Plugg-Inn motto: Plugg-Inn

Transkript

1 Intensjon og overordnet grep Intensjonen er å fylle hele konkurranseområdet med opplevelser og aktiviteter. Det skal være opplevelser for alle, med alle typer bakgrunn og på tvers av generasjonene. Vi ønsker å utnytte de mange kvalitetene i stedets natur, omgivelser og de nye funksjonene til fulle. Og vi ønsker å tilrettelegge for synergieffekter mellom dem slik at stedet oppfordrer til aktivitet, fusjon, innovasjon og kreativitet. Vi opplever situasjonen og konkurranseprogrammet som komplekst. For å besvare konkurransens mange utfordringer har vi forsøkt å strippe problemstillinger ned til det essensielle, og lett oss frem til noen enkle grep. Det viktigste grepet i forslaget er et nytt horisontalt element som spenner over en stor del av konkurranseområdet. Dette elementet gir rom for en rekke ulike muligheter, opplevelser og aktiviteter. Elementet plugger seg på eksisterende bygg, og inn i og på dette elementet plugger vi på nye bygg, landskapselementer, og forbindelser til omgivelsene. I sin enkleste form er elementet et dekke, med to ramper til gateplan og fire elementer som penetrerer taket og på ulike måter kobler over- og undersiden sammen. Det finnes ingen baksider, - alle sider aktiveres. Opplevelsesarena Opplevelsesarenaen ligger på oversiden av dette elementet, og defineres av siloen og sjøkanten mot vest, kulturskolen og landskapet mot øst, Kilden mot nord og kanalen mot sør. Kunstmuseet, kulturskolen og Kilden plugges på hver sine måter til, og tar del i det nye elementet. På denne måten skaper man en aktivitetsflate som strekker seg ut til områdets grenser og forbi. Det danner rom for «livet mellom husene». Opplevelsesarenaen kobler landskapet, sjøen, byrommet og alle kulturfunksjonene sammen. Med de vertikale plugg-inn som penetrerer elementet forbindes inne og ute visuelt og fysisk, og terskelen for å gå inn i kunstmuseet senkes. Her møter kunstmuseum, kulturskolen og Kilden det offentlige rommet. Kultur, lek og moro i bred forstand kan finne sted, - en arena delt mellom folk, bygg og institusjoner. Det gir muligheter for innovasjon og eksperimentering, og skape nye relasjoner og kontaktflater mellom besøkende og institusjonene. Det gir rom for en annen type kunst enn det som finnes fra før. Opplevelsesarenaen kommer til å bli en destinasjon i seg selv. Dette urbane uterommet aktiviseres av funksjonene i omkringliggende kulturbygg, men den danner i tillegg et rom for viktige komplementerende (ute)aktiviteter som er med på å urbanisere området. Dette kan for eksempel være skulpturpark, grønne områder, utekafé, scene for musikk, lekearealer, arealer for en festival, osv. Vi ser for oss at Kulturskolen kobles til Opplevelsesarenaen med en broforbindelse over Sjølystveien. Opplevelsesarenaen kan dermed brukes som verkstedsområde for kulturskolen og som en utvidet skolegård. Dessuten gir det muligheter for sambruk av arealer både i kunstmuseet og i Kilden. Det er også mulig å etablere en broforbindelse til Kilden. Den kulturhistoriske kranen foran siloen bevares, og kan brukes til montering av banner for aktuelle utstillinger. Sjøkanten rustes opp med nytt belegg, gatebelysning, benker og annet gatemøblement. Camilla Colletts plass Vi foreslår at bygningsmassen sør for kunstmuseet og kulturskolen benyttes til kommersielle formål med publikumsrettet funksjoner i 1. etasjen, eksempelvis butikk eller caféer. Området sør for kulturskolen kan evt. benyttes som del av kulturskolen eller være avsatt til område for senere utvidelse. Regulering Detajlreguleringsplanen for Silokaia angir områder for sentrumsformål, bevaring og torg-områder. Bevaringen av siloer, tårn og lagerbygg tas på alvor i dette konkurranseforslaget. Dessuten følges høydene angitt i reguleringsplanen, og siktelinjene fra Odderøya mot sjøen respekteres. Formålsgrensene følges med noen mindre justeringer av grensene ved kulturskolen - felt f_1b og Sjølystveien felt - o_v1. I forslaget er det valgt å ikke ha høyere utnyttelse enn angitt i reguleringsplanen. Adkomst og trafikkløsning Området skal være åpent og innbydende fra alle retninger, og det legges opp til å unngå «baksider». Kilden lager ien Sjølystve Det dannes et offentlig rom på oversiden av elementet («Opplevelsesarenaen») og et større areal for utstillinger på undersiden. I møtet med den eksisterende siloen åpnes arealer på bakkeplan mot sjøen, og det binder kunstmuseet sammen med kulturskolen, som plasseres i utkanten av konkurranseområdet. Besøkende kan nyte en innvendig kunstvandring, temporær utendørs skulpturinstallasjon, delta i en «event», eller drikke en kopp kaffe i solen. Elementet blir en kontaktflate mellom folk, kultur og natur. Og siloen forblir landemerket. vil gå fra Wergelandsparken, gjennom Fiskebrygga og forbi Kilden. Bystrukturen brytes noe ned omkring konkurranseområdet, og vi mener at konkurranseforslaget må være med på å urbanisere området og å vitalisere viktige forbindelser langs sjøkanten og Sjølystveien. Det bør bidra til å binde sammen Kanalbyen og sentrum, så vel som landskapet og sjøen. Kilden verksted Overordnet situasjonsplan 1:5000 Kilden teater- og konserthus Det er to hovedretninger for å tilnærme seg området langs sjøkanten eller langs Sjølystveien. Som gående og syklende er begge forbindelsene viktige. Sjøsiden er attraktiv om sommeren, mens den mot terrenget er mer beskyttet for vind og vær og blir kanskje å foretrekke om vinteren. Det er kort gangavstand fra Kristiansand sentrum, togstasjonen og bussholdeplasser. Forslaget danner gode forhold for gående og syklende over området med aktive fasader, belysning og gatemøbler. Det etableres sykkelparkering under tak for både kunstmuseet og kulturskolen. Gang- og sykkelstien fortsetter sørover til kanalbyen. Lagmannsholmen Kilden P-hus Levering, taxi, buss og HCP Behov for parkering av biler løses for området med P-huset bak Kilden. På kunstmuseets nordside, mot Kilden, plasseres UU-parkeringsplasser med trinnfri adkomst til både museum og kulturskole. Her plasseres også holdeplass langs Sjølystveien for levering til og fra kunstmuseet og kulturskolen, samt vareinngang for kunstmuseet i tårnbyggets første etasje, ved vareheisen. Vareheisen fører direkte til magasinområdene i siloens 2. og 3. etasje. O Forbindelse til eksisterende trappeforløp Gående og syklende langs kaikanten Bussparkering Gående, syklende og biler på Sjølystveien HC-P BBevegelsesmønster Forholdet til omgivelsene Varelevering Konkurranseområdet ligger på Odderøya. Mot nord ligger sentrum, naturområdet mot øst brukes til rekreasjon, sjøen ligger på vestsiden og mot sør kommer Kanalbyen. Kunstmuseet blir en naturlig endedestinasjon i den planlagte kulturaksen som Bro til Kilden Kilden Teater Musikk Museum Utstillinger Undervisning Omvisning Events Kafe Sykkelsti Kulturskolen Kunst Dans Musikk Teater Kulturskole Utsiktshage + 39,5 Skulpturhage Kanaltorg + 9,1 BMøteplass Nybygg SKMU/ Opplevelsesarena Bro Museum ,5 + 40,7 Butikk/ kontor Siktlinje Torg Siktlinje Vind N Sol Oversiktsperspektiv sett fra sør BKontekstforhold Situasjonsplan 1:500 10m Kanalbyen Butikk/ kontor

2 Plugg-inn i historisk perspektiv Den eksisterende siloen består av tre hovedelementer: 30 sylindriske celler, tårnet og lagerbygningen. Opp gjennom tidene har siloen blitt utvidet til å være det den er i dag, man har tilført, plugget inn, nye arealer siden 1935 for å møte behov. Som en fortsettelse av siloens historikk foreslår vi derfor å plugge inn et nytt volum for å møte dagens behov til kunstmuseet. Et volum som underordner seg siloens karakter, og som i sin tur plugges på funksjoner, elementer og forbindelser. Vi imøtekommer nye programmatiske behov, ved å skape et bygg med optimale utstillingslokaler, uten å komme i konflikt med det eksisterende anleggets karakter. På denne måten knyttes eksisterende og nytt sammen i et historisk perspektiv av det vi velger å kalle plugg-inn-elementer, og hvor form follows function. Siloens hovedformer som er valgt beholdt Tilbygg Vi opplever det eksisterende bygget som flott monumentalt og skulpturelt -, som noe å ta vare på. Vi mener at dets massivitet passer bra til funksjonen som kunstmuseum og som endedestinasjon i kulturaksen. Tilbygget blir det balanserende elementet som inviterer inn og tilgjengeliggjør institusjonen. Det blir et viktig kulturbygg i byen og bør ha en tilstedeværelse som svarer til rollen, samtidig som dagens museum også bør strebe mot å være et lavterksel tilbud for alle. Nybygg til museet med opplevelsesarena på taket kobles på silo Tilbygget plugges på østsiden av eksisterende silobygg. Det én-etasjes horisontale volumet komplementerer det eksisterende på mange måter, og det konkurrerer ikke med de høyreiste sylindrene. Tilbygget inneholder utstillingsareal på bakkeplan, av en annen karakter enn siloens rom. Taket, Opplevelsesarenaen, blir liggende i le bak siloene, og vil være et mer beskyttet uterom som alternativ til kaia. Kulturskolen forbindes med opplevelsesarenaen og museet Som en del av det store bildet med sjøen, landskapet, og Kilden - har den eksisterende siloen en skala som hører hjemme. Samtidig kan siloens østside bli en viktig del av Opplevelsesarenaen, blant annet ved projisering av film eller montering av kunst, og derfor også aktivt integreres i uterommet. Natur og hav forbindes med opplevelsesarenaen ved hjelp av passasjer, ramper og utsikt Utviklingsmuligheter og trinnvis utbygging Tilbygget tenkes som et fleksibelt element som funksjoner kan plugges inn i og på. Det kan være permanente funksjoner slik som utvidelse av kunstmuseet, kulturskolen og et fremtidig hotell. Eller temporære funksjoner som en vandrende skulpturutstilling, en vannlek-installasjon, en gigantisk sandkasse, eller hva man måtte finne på. Takets bærekonstruksjon vil være et rammeverk oppdelt i et grid, hvor gridet tilbyr tette felt, åpninger, glassfelt, fysiske forbindelser, osv. Tekniske føringer og forsyninger integreres i gridet slik at man kan kobler seg til vann, strøm og luft hvor som helst - under og over elementet. Tilbygget blir som et lerret for kreativ adapsjon over tid. Konseptet gir høy grad av fleksibilitet også når det gjelder trinnvis utbygging. Første trinn kan omfatte kunstmuseum inkludert Opplevelsesarena. Da har man alle vesentlige infrastrukturelle elementer på plass som andre funksjoner kan plugges på. Kulturskolen kan plugges inn som trinn 2. Et hotell kan plugges inn som trinn 3. Konseptet er i så måte robust og kan tåle endringer. Illustrasjon fra Lagmannsholmen Arealet tiltenkt kulturskolen kan også benyttes til hotell, kontorbygg/varehandel, eller en annen kulturinstitusjon. Utvidelsesmuligheter for museet Kunstmuseet har utvidelsesmuligheter oppå og over deler av Opplevelsesarenaen, fortrinnsvis på nordsiden, slik at utsikt og solforhold forblir uendret. Dette kan løses innenfor konseptet med plugg-inn. Type plugg-inn: Kanalbyen og Kilden forbindes med opplevelsesarenaen og danner rammene for rekreasjon og kulturliv Lav og høy Åpen og lukket Lett og tung Horisontal og vertikal bevegelse Aktivitetsflate Spiseplass Opplevelsesarenaen som samlingspunkt Tilbygget, med Opplevelsesarenaen på taket, vil bli et samlende element for hele området. Opplevelsesarenaen ligger i hjertet av området med direkte tilgang til alle hovedfunksjoner: kunstmuseet, kulturskolen og Kilden. Det etableres gode visuelle og fysiske forbindelser mellom omkringliggende bygg via Opplevelsesarenaen - med dører og glassfelt til kunstmuseets 2. etasje og til kulturskolens sirkulasjonsareal i 2. etasje. Alternativt også forbindelse til Kilden via en bro. Med åpen forbindelse mellom kunstmuseets foaje som ligger vendt mot sjøkanten og Opplevelsesarenaen, knyttes sjøkanten og det nye urbane uterommet sammen. Rampene på nord- og sydsiden av tilbygget er også viktige elementer som gjør Opplevelsesarenaen til en forlengelse av gateplan. Leserom Scene Lysinntak Hotell Pluggins kobles på nybyggg, i en kvadratisk gridstruktur som står i konstrast til siloens sirkulære former Nordfasade 1:500

3 Illustrasjon fra Sjølystveien

4 Hotell Takterrasse Restaurant Kulturskole Kilden Skulpturhage Administrasjon Magasin Møteplass Åpen scene Bro til Kilden Br o til Kulturskole h=4,5m Inngang / kafe Foaje / info SKMU utstilling Hage Kjeller Snitt 1: etasje 1: etasje Kulturskole 1: etasje Kulturskole 1:200

5 Museumsløsning Konkurranseprogrammet er for et museum med to samlinger. SKMU og Tangen samlingen har hver sine kvaliteter og hver sine behov. Det er både fordeler og utfordringer med å samlokalisere disse. Vi ønsker at fokuset i museumsbygget skal være på kunsten, med rom som gir plass til kunstverkene uten å stjele oppmerksomheten. De arkitektoniske kvalitetene ligger i bevegelsen mellom rommene, samt i etableringen av noen «opplevelsespunkter» som restaurant på taket og «meditasjonsrommene» inne i Tangen-samlingen og i SKMU s samling. Foaje legges i førsteetasje av silo og eksisterende lagerbygning. Dette åpner for god forbindelse til sjøkanten og Opplevelsesarenaen, og en aktivisering av omgivelsene. Det gir gode adkomstforhold for de som kommer langs sjøkanten, fra Kilden og Sjølystveien. Eksisterende portåpninger i eksisterende lagerbygg benyttes som vinduer for å skape god visuelle kontakt mellom inne og ute. Foajeen og vinduene er med på å signalisere at bygget har fått en ny og mer offentlig funksjon. Med etableringen av det nye foajeen blir både lagerbygningen og sylindrene tilpasset nye forhold. Silostrukturen er synlig, og noen av sylindrene kuttes for å skape selve rommet, mens andre fortsatt står grunnstøtt og opprettholder rominndelinger. Foajeen inneholder både resepsjon, kafé, museumsbutikk, garderobe og vrimleareal. I tillegg til foaje, inneholder 1. etasje kafé, auditorium og areal for vandreutstillinger. Kaféen serverer drikker og småretter, gjerne med en økologisk vri. Siden stedet tilbyr ulike opplevelser, må gjerne kaféen være nytenkende og kreativ. Auditorium og areal for vandreutstilling kan leies ut, både sammen og hver for seg. Dette legger til rette for sambruk, noe som er viktig i et miljøperspektiv. Forholdet til siloens verneverdi Kontakt med sjøen har alltid vært viktig for Kristiansand. Dette gir både bygningens og dens plassering ved sjøfronten en betydning. Siloen ble oppført for å sikre en effektiv og rasjonell mølledrift. Skip med importert korn la til kai her for lossing, og siloen ble benyttet til lagring av kornet midlertidig, slik at man slapp å losse direkte opp i ventende kjøretøy for transport til mølleanlegget på Grim. Vi mener at det beste vern er fortsatt bruk. Vi er opptatt av at bygg skal «leve», og at man samtidig tar vare på kvaliteter fra dets levetid fra 1935 til idag. Vi ønsker ikke å stille klokken tilbake og reversere aldringsprosessen, men å utvikle og foredle både eksisterende og nye kvaliteter. Fasaden mot sjøen ønsker vi å beholde hovedsakelig uendret, og etter byantikvarens anbefaling fjernes eksisterende tilbygg mot nord og bygget på taket av siloene. Eksisterende åpninger i lagerbygningen benyttes som vinduer og dører for kunstmuseet, mens det etableres nye vinduer i siloene for utstillingsarealene og restauranten. Nye vinduer er utformet som slisser for å bygge videre på det eksisterende formspråket. Vi ønsker å benytte temporære elementer for å synliggjøre at at bygget har fått en ny funksjon. Dette omfatter bannere som henges fra krana på kaia, og fremvisning av bilder med lys på fasaden på kvelden. Tilbygget er et tydelig horisontalt element og vil dermed ikke konkurrerer med den eksisterende siloen sitt vertikale formspråk. Dette bidrar til en klar lesing av byggets historie. Det er stor grad av åpenhet mellom siloens to første etasjer. 2. etasje inneholder verksted for barn, og omvisnings- og undervisningsrom. Det er direkte forbindelse mellom 2. etasje og Opplevelsesarenaen, noe som også binder verkstedet og Opplevelsesarenaen sammen. Det er med på aktivisere både innvendige og utvendige arealer, og det knytter kulturskolen sammen med museet. Sambruk mellom institusjonene oppmuntres også her. Sørlandets Kunstmuseum plasseres i tilbygget. Med sitt store horisontale areal er tilbygget meget fleksibelt, med muligheter for både å åpne opp eller dele av rom, og med friheten til å skape alle de romløsninger og romforbindelser man skulle ønske seg. Noen arealer har romhøyde på 4 meter mens andre har 6 meters høyde. Store glassfl ater mot omgivelsene gir god visuell kontakt mellom inne og ute. Fasadene kan dekkes til eller åpnes opp, etter behov og ønske. Tangen-samlingen lokaliseres i etasjene over inngangspartiet i siloen. Sylindervegger og vegger i i siloen kuttes for skape et spekter av rom tilpasset størrelsen og kunsten som Tangen-samlingen består av. Det etableres nye dekker med ulike romhøyder. Noen steder fjernes alle innvendige vegger for å danne store rom, andre steder beholdes veggene til mindre rom, eller deler av sylinderen blir værende som romskiller. I disse rommene er det også viktig siloens identitet er gjenkjennbar for besøkende, samtidig som nye kvaliteter og muligheter dannes. Tangen-samlingen disponerer takterrassen over det eksisterende lagerbygning. Her er kan man ta en «pustepause» og nyte utsikten og solen, men det legges også tilrette for temporære utstillinger med gode tilknytningsmuligheter til innvendige utstillingsarealer. Administrasjonen for kunstmuseet er plassert øverst i eksisterende lagerbygning. Her fi nnes kontorlokaler, møterom, magasiner og konservatorverksted. Samlokalisering av disse funksjonene vil kunne skape en synergieffekt. Restaurant og cocktailbar plasseres i øverste etasje i siloen med tilgang til takterrasse. Restauranten vil ha fantastisk gode solforhold og fl ott utsikt over sjøen, naturen og byen. Kunst- og varelevering foregår på nordsiden av bygget. Her er det areal for utpakking, magasinarbeid og lagring. Herfra kan kunsten transporteres med vareheis til de ulike utstillingsarealene og magasiner i siloene. Det er direkte forbindelse fra lager til SKMU sine utstillingsarealer. Vi foreslår en kjeller med forbindelse til etasjene over med vareheis og trapp i det eksisterende heistårnet. I kjeller kan for eksempel lager for transportkasser, fjernarkiv og tekniske rom plasseres. Materialer og overfl ater Det er siloen som legger hovedføringer for materialvalgene. I den eksisterende bygningen vil betongen være synlig mange steder. Nye materialer vil stort sett være harde, men felter i tre og stoff vil myke opp og gi gode akustiske forhold. Materialene inne har lyse og nøytrale overfl ater. Eksempelvis kan det være terrazzogulv i 1. etasje, mens gulv i siloens utstillingsarealer kan være eik. Vegger vil være hvitmalt betong. Himlinger vil integrere akustikk, belysning og alle tekniske installasjoner. Også i tilbygget vil gulvet være terrazzo og eik, mens fasadene vil være i glass. Dekket over tilbygget er et viktig element. Det tenkes utført med bærekonstruksjon i stål, med et gridsystem som relaterer til noe av skalaen i eksisterende silo, bare med kvadratisk struktur og ikke sylindrisk. Dette elementet er både strukturen som alt plugges inn i, det er taket over utstillingsarealene til SKMU og gulvet i Opplevelsesarenaen. Kulturskolen Kulturskolen planlegges på motsatt side av Sjølystveien. Plasseringen er valgt for å spre aktiviteten ut over hele områdets bredde, og ikke skape en bakside tilsvarende Kildens verkstedsbygg. Skolens bygningsmasse er tenkt som et fleksibelt konsept med et grunt volum, hvor eventuell volumøkning utover dagens programmerte areal skjer ved å utvide bygget med bokser på fasaden. Kulturskolen er planlagt med administrasjon i 1. etasje ved inngang. Dette gir personalet oversikt, og aktiviserer fasadelivet mot Sjølystveien. 2. etasje er planlagt med verkstedsfunksjoner, og er forbundet med Opplevelsesarenaen med en bro. Det er lagt opp til at Opplevelsesarenaen kan fungere som en utvidet skolegård og utendørs verkstedsområde for Kulturskolen. 3. etasjen inneholder konsertsaler og dansesal. Alternativ kan man forestille seg sambruk med Kilden angående konsertsaler. 4. og 5. etasje inneholder rom til musikk og teater. Det kan etableres takterrasse på deler av bygget. Skolen kan også planlegges med mulighet for utgang til fjellet på baksiden, en mulighet som absolutt bør studeres i neste fase. Sekundære funksjoner må plasseres i kjelleretasje, noe som må utredes i forhold til flomrisiko. En annen mulighet er å utvide kulturskolen mot sør. Illustrasjon av foaje mot nybygget Prinsipper for mulige for utstillingskonsepter

6 Beskrivelse av miljøambisjoner Klimatiske forhold er viktige i et museumsbygg. Inneklimaet skal være stabilt både med hensyn til temperatur og luftfuktighet. Arkitekturen benyttes for å skape et godt inneklima. Dette omfatter synlig termisk masse i form av betongflater. Det er lite vindusareal inne i utstillingsarealene kun slisser for å slippe inn litt lys og gi noe utsikt. Dermed unngås mye av problemstillingen med solvarme. Resterende behov for klimatisering og ventilasjon tas mekanisk med energieffektive installasjoner. Eksisterende silo etterisoleres på utsiden og overflaten ligner på dagens. Store vindusarealer i tilbygget kan bygges med solavskjerming på utsiden og «black out»-blinds på innsiden for å gi høy grad av fleksibilitet. Tilbygget oppføres med høyisolerte konstruksjoner. Det skal utredes om muligheter for å ventilere noen arealer med hybridventilasjon, for eksempel foajeen, kaféen og restauranten. Det tenkes plugget inn energisentral med sjø-tilvann varmepumpe for alle funksjoner på området. Systemgrensen kan evt. utvides og ses i sammenheng med Kilden, Kanalbyen, osv. Kulturskolen oppføres i massivtre og kan evt. kles med tre. Bygget oppføres til null-energistandard og med hybridventilasjon. Det utredes om mulighet for energiforsyning med solcellepaneler. Historier fra fremtiden Andreas (42) bor i Kristiansand: «For å være helt ærlig så kommer vi oss sjelden inn i kunstmuseet. Barna elsker å leke og utforske opp på opplevelsesarenaen og vi voksne tar en kopp kaffe og nyter utsikten over sjøen. Det er ofte arrangementer ute på opplevelsesarenaen som man kan bli med på: drama workshop organisert av Kilden, teltbygging organisert av kulturskolen, eller foredrag organisert SKMU. Noen ganger stikker jeg innom butikken i museet for å kjøpe en bok eller to». Silje (30) bor i Kristiansand: «Jeg bare elsker Tangensamlingen, jeg kan bruke mange timer der med tegneblokk. Jeg liker å vandre gjennom de ulike rommene og se kunsten fra nye vinkler. Etterpå skifter jeg på toalettet og jogger over Odderøya». 2. etasje 1:200 Magnus (69) bor i Mandal: «Sørlandskunstmuseum har alltid noe spennende på gang. Jeg liker spesielt de store installasjonen som de av-og-til har i det store rommet. Det er fint å være omringet av kunst og se ut gjennom de store glassfasadene mot sør. Etter museumsbesøket går jeg og min kone og spiser i restauranten på taket. Der er det så flott utsikt, men jeg synes kr. 35,- er mye penger for en kopp kaffe». Takterrasse Restaurant Urg (1067) romvesen fra planeten Kloff7: «Vi studerer jordboere. Vi kom til planeten for noe år siden. Nå vil vi lære om jordboeres fortid og forstå dette dere kaller «kunst». Vi er her i dag for å studere kunsten dere kaller «Tangen». Franziska (24) fra Barcelona: «I am here with a group on inter-rail. I don t know how we got to be here, we came with boat from Denmark and were just walking around. It s just a really cool place cause there so much going on and you can sit up on the roof and drink a beer and there is this guy playing this music electronica, you know. Yesterday we were here in the evening. Then there were lights, and they were projecting images on the big wall, and you could see down into this gallery space and all the art inside». Jenny (9) fra Drammen: Det er alltid skikkelig kulle ting opp på taket. Jeg liker å leke i den store sandkassen med sand i mange forskjellige farger, og vannfontene som liksom lager vegger av vann. Man kan se ned på folk som går rundt i galleriet under! I dag ble jeg tvunget av mamma og pappa til å gå inn i museet, og så tenkte jeg tenkte at det skulle være bare SÅ kjedelig, men faktisk så var det var kjempe gøy med en lang tunnel som man kunne gå gjennom hvor de var helt mørkt, og en skikkelig lang sklie, og skulpturer man kunne klatre på. Nå har lyst å begynne på kulturskolen og bli kunstner!». NT temporær utstilling Magasin / administrasjon Magasin Undervisning omvisning Event area Butikk / auditorium Foaje Kafe Service Publikum Service Rømningsvei Diagrammene viser utstillingsrom i eksisterende siloer. Siloene skaper naturlige nisjer med utsikt mot havet og plassering av kunst. En silo er åpen fra gulv til tak, hvor man ved hjelp av repòs kan oppleve siloens vertikale rom og lysinnfall. På noen etasjer har vi valgt å slå sammen enkelte siloer for å skape luftigere rom hvor kunsten er hovedfokus, og utsikt og apsisene er sekundære elementer. Publikum Prinsippsnitt og plan som viser fordeling av funksjonene i silobygget og kommunikasjonen. 3. etasje 4. etasje og 7. etasje(prinsipp) 8. etasje

7 Vedlegg 13 Arealberegning Vennligst bruk dette skjemaet ved arealberegning. Pleace use this schedule for area calculation SKMU and Tangen-samlingen Kulturskolen / Cultural school BRA m 2 BRA m 2 1. etasje Ground floor etasje Ground floor etasje 1st floor etasje 1st floor etasje 2nd floor etasje 2nd floor etasje 3rd floor etasje 3rd floor etasje 4th floor etasje 4th floor etasje 5th floor etasje 5th floor 7. etasje 6 th floor etasje 6 th floor 8. etasje 622 utvid ved behov expand if needed Sum Sum Kjelleretasjer Basements 800 Kjelleretasjer Basements 600 Butikk/kafe/næring sør for museet og kulturskolen BRA m 2 1. etasje Ground floor etasje 1st floor etasje 2nd floor etasje 3rd floor etasje 4th floor 6. etasje 5th floor 7. etasje 6 th floor utvid ved behov expand if needed Sum Kjelleretasjer Basements Totalareal Bruksareal BRA Bruksareal er det arealet av planet som ligger innenfor omsluttende vegger. (inkludert innvendige vegger, sjakter og trapperom etc). Gross internal area BRA is the area which lies within the outer walls measured to internal face of external wall. (including interior walls, shafts, staircases etc.).