Høyringsinnspel til Fylkesplan

Transkript

1 Høyringsinnspel til Fylkesplan Oktober 2016

2 FYLKESPLAN FOR MØRE OG ROMSDAL Actis, Møre og Romsdal har på styremøte drøfta utkast til fylkesplan og vil komme med følgjande synspunkt: 1.Actis, Møre og Romsdal har hatt høve til å følgje den regionale planlegginga og utviklingsarbeidet i fylket over mange år, og har vore spesielt opptatt av det som har med kultur, folkehelse og ruspolitikk å gjere. I dette arbeidet har Actis prøvd å delta aktivt og konstruktivt, og vil gje ros til fylkeskommunen for systematisk og godt arbeid i samspel med svært mange relevante aktørar. Derfor er også Actis engsteleg for kva som vil skje i folkehelsearbeidet og med dei etablerte nettverka dersom det no skal skje store endringar i regioninndelinga. 2. Actis, Møre og Romsdal har sett på oppbygginga av fylkesplanen for fylket og har ingen merknader til dei 3 prioriterte utviklingstrendane Integrering, Omstilling og Attraktive bu- og arbeidsmarknadsregionar. Ut frå vårt perspektiv vil vi likevel knytte nokre merknader til dei: a) Integrering: Vi er samd i at i ei tid med sterk tilflytting til landet av folk frå andre land og kulturar, er det viktig å understreke at integrering betyr læring, utvikling og toleranse begge vegar, både for dei som alt bur her, og for dei som kjem. Det betyr m.a. at nordmenn må lære seg respekt for at ikkje alle religionar og kulturar har så liberale rusmiddelvaner som dei vi den siste generasjone har etablert i Noreg - og det må ikkje vere slik at for å bli ein «god nordmann», må ein drikke alkohol. b) Omstilling: Det er viktig at omstillling blir balansert mot behovet for tradisjon, stabilitet, og historie. Den raske omstillingstakten i samfunnet gjer det ekstra viktig også å ta vare på røter og erfaringar. Det ser vi m.a. i situasjonen for frivillige organisasjonar, der mange som vi eigentleg ønsker å ta med oss vidare, er blitt meir avhengig av positiv tilrettelegging frå fellesskapet. Det gjeld t.d. situasjonen for museums- og historielag, helse- og sanitetslag, organisasjonar opptatt av rus- og edruskapsproblem, og ungdoms- og livssynsorganisasjonar. c) Attraktive bu- og arbeidsmarknadsregionar: Actis ser sjølvsagt betydninga av bu- og arbeidsmarknadsregionane. Men vi vil understreke at etter kvart som barne- og ungdomstida, fritida og pensjonisttilveret utgjer ein stadig større del av menneskelivet, er det uheldig om all kommunikasjon og all infrastruktur einsidig er knytt til arbeid og sysselsetting. Vi ser det som svært uheldig når t.d. alle offentlege transporttilbod er kopla saman med skole- og arbeidsåret. I tillegg registrerer vi for tida ei svært sterkt sentralisering både av arbeidsplassar og tenestetilbod, noko som gjer det stadig vanskelegare for dei som bur og gjerne ønsker å bu utover i landdistrikta. Den sterke sentraliseringa har sjølvsagt også gjort det vanskelegare for mange frivillige organisasjonar å halde oppe aktiviteten sin. Samtidig må det peikast på at sentraliseringa av arbeidsplassar og tenester ofte også har negative konsekvensar når det gjeld klima og miljø, med m.a. større behov for transport og mobilitet. Gjennomgåande perspektiv Actis, M&R støttar opp under dei nasjonalt prioriterte gjennomgåande samfunnsomsyna Klima og miljø, Barn og unge, og Likestilling og inkludering og viser elles det som er sagt ovanfor. For Actis, Møre og Romsdal Eivind Hasle (fylkesleiar)

3 Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkeshuset 6404 MOLDE Dato: Vår ref: 16/ Deres ref: Uttalelse høring av fylkesplan for Møre og Romsdal Leiv Erikssons vei 39 Postboks 3021 Lade N-7441 Trondheim TELEFON E-POST mail@dirmin.no WEB GIRO SWIFT DNBANOKK IBAN NO ORG.NR. NO SVALBARDKONTOR TELEFON Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard (DMF) viser til ovennevnte sak, datert 5. oktober DMF er statens sentrale fagmyndighet ved forvaltning og utnytting av mineralske ressurser, og har et særlig ansvar for at mineralressurser blir tatt hensyn til i plansaker. Viktige føringer for mineralressurser i planarbeidet I Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging vedtatt ved kongelig resolusjon 12. juni 2015, heter det at Norge har store mineralressurser som det moderne samfunnet har behov for og utvinning kan gi grunnlag for verdiskaping. Den regionale og kommunale arealplanleggingen er viktig for å sikre tilgjengelighet til gode mineralforekomster i fremtiden, og for å ivareta andre miljø- og samfunnshensyn. Regjeringens forventninger til regional og kommunal planlegging: Fylkeskommunene og kommunene sikrer tilgjengelighet til gode mineralforekomster for mulig utvinning, avveid mot miljøhensyn og andre samfunnsinteresser. Behovet for og tilgangen på byggeråstoffer ses i en regional sammenheng. Saken Møre og Romsdal fylkeskommune ber om innspill til høringsutgaven av Fylkesplan for Møre og Romsdal Fylkesplanen er en plan på overordnet nivå som skal gi fylkeskommunen, kommunale og regionale styresmakter, næringsliv, institusjoner og organisasjoner i fylket et prioriterings- og beslutningsgrunnlag. Planen skal også bidra til godt samarbeid og samhandling i fylket. Det er tre overordna prioriterte områder i fylkesplanen. Dette er kultur, kompetanse og verdiskapning og samferdsel. Innsatsområdene som er aktuelle for DMF å gi uttalelse til er: - Kompetanse og verdiskapning: byregioner og tettsteder, næringsliv og bærekraftig bruk av naturressursene. - Samferdsel: transportsystemet Uttalelse til saken Med utbygging og vekst i bygge- og anleggsvirksomhet i regionen vil det oppstå økt etterspørsel etter byggeråstoffene pukk, grus og sand. For å minske transportbelastning som følge av dette bør fylkeskommunen prioritere råstoffuttak i nærhet til vekstområder. En bevisst planlegging av hvor uttak skal prioriteres er viktig

4 for å redusere utslipp av klimagasser fra transport og redusere unødig slitasje på vegsystemet. Næringsmessig sett så kan også utvinning av mineralske ressurser sikre flere lokale og regionale arbeidsplasser, i både primær og sekundærnæringer. DMF savner en presisering av hva bærekraftig bruk av naturressursene vil bety for bruk av mineralressursene i regionen. I Møre og Romsdal finnes det både nasjonalt og regionalt viktige grus- og pukkforekomster og fylket bør utarbeide en plan for hvordan disse på best mulig måte kan utnyttes. Oversikt over registrerte forekomster kan finnes hos Norges geologiske undersøkelse sitt grus-/pukkregister og mineralressursdatabasen. Vennlig hilsen Marte Kristoffersen seksjonsleder Vegar Christoffersen Walsø rådgiver Dokumentet er elektronisk signert og har derfor ikke håndskrevne signaturer. Saksbehandler: Vegar Christoffersen Walsø Mottakere: Møre og Romsdal fylkeskommune Kopi til: Fylkeshuset 6404 MOLDE 2

5 Møre og Romsdal fylkeskommune Molde Fylkeshuset 6404 Molde E-post: Fylkesplanen Høyring Korleis er dine/dykkar interesse/fagfelt teken i vare? Kollektivtrafikken må byggast ut, og som det står, er det ein nøkkel til eit samfunn med lågare klimautslepp. Det er det viktigaste området å satse på dersom vi skal nå Stortinget sitt vedtak om reduksjon av utslepp med 20 % innan For våre medlem er kollektivtilbodet eit Alfa og Omega for å kunne reise. Funksjonshemma er ikkje nemnt under Samferdsel i planen. Det bør kome fram at det er eit sentralt område for FFO at Universell utforming har høg prioritet. Det er viktig, det som er nemnt under Miljøutfordringar. Samferdsel og transport er veldig viktig for fylket vårt, og er på same tid det området som vil auke miljøutfordringane. Derfor bør all kvalitativ betring av samferdsletilbodet vere i tråd med klimamåla. Berre då gir det positive miljøkonsekvensar, jf. alternativa om fornybar energi. Er du/de einig i val av overordna prioriteringar? Vi syner til Regional planstrategi for Møre og Romsdal som overordna planstrategi for Fylkesplanen. Fleire område er omtalt her og ikkje i Fylkesplanen. Fylkesplanen er derfor ikkje heilskapleg på grunn av at han er overlappa av Regional planstrategi. Det er uheldig, og vi ønsker at det visast spesielt til område som er utelatt i Fylkesplanen, eks Folkehelse og Universell utforming. Viktig å vere klar over når den skal delast med folket. Det er ei god organisering og inndeling av planen ved å bruke overordna prioriteringar, gjennomgåande perspektiv og innsatsområde. Det blir eit nettverk som må følgjast opp på alle felt. Det hadde vore tenleg at planen sa noko om korleis samarbeide med nabofylka i sør og nord for å få til overordna prioriteringar. Under omstilling står: «Både næringsliv og offentleg sektor skal omstillast til lågutsleppsamfunnet» Det er altfor lite konkret, og ikkje med ei setning er retninga for omstilling nemnd. Er du/de einig i val av innsatsområde og hovudmål? Folkehelse finn vi under Kultur. Utfordringar blir stadfesta, men også her må planen ta neste steget, elles blir målsettingane for generelle. God fysisk og psykisk helse bør prioriterast høgare som eit eige innsatsområde, fordi folkehelse er ei forutsetning for alt liv og virke. Telefon: Adresse: Storgata, 6413 Molde Internett: E-postadresse: ffom@mimer.no

6 Under Urbanisering og attraktivitet finn vi «..må vi bygge attraktive byar og tettstader». Det er ikkje nemnt at vi har behov for tiltak som gjer det attraktivt å bo i distrikta. Slik det no er utforma, vil Fylkesplanen vere med på å forsterke tendensen av urbaniseringa av Norge. Vi må få med korleis og kva som skal til for å oppretthalde liv og virke i distrikta. Under kompetanse og verdiskaping har vi veldig ambisiøse hovudmål. Er særs viktig for fylket vårt for ein må syte for att kompetanse og ung arbeidskraft blir verande i fylket. Det vil styrke busettingsmønsteret og saman med helsesatsing vil det vere ei motvekt til eldrebølgen som kjem. Er du/de einig i val av gjennomgåande perspektiv? Fylkesplanen må vise veg over korleis nye virkemiddel og fornybar energi skal styre utviklinga for å få ned utsleppa. Utsleppa skal reduserast med 10 % innan 2020 i følge planen. Det held ikkje om vi skal oppnå Stortinget si målsetting om 20 % innan I Attraktive bu- og marknadsregionar finst mange av spørsmåla som Fylkestinget skal ta stilling til under Regionreformen seinare i haust. Også her må ein ta stilling til korleis av drivarvekstfilosofien kan gå i hop med klima og miljøpolitikk. Det er i hovudsak tema som er motsetningsfylte. Under Klima og miljø står: «Økonomisk vekst er ein av dei viktigaste drivarane for arealog energibruk». Dette må settast inn i ei klima- og miljøramme, dvs. Konkretisering. Endra forbruksmønster er nemnt, førebygging av naturfarer er også nemnt, men den totale ressurssituasjonen er ikkje omtalt. Under Likestilling og inkludering blir det peika på problemområde, men ein peikar ikkje oppå løysingsmodellar for å få ei meir rettferdig kjønnsdeling av arbeidsmarknaden, av lønn, av aldersfordeling, av busetting i distriktet osb. Det blir peika på problema, ikkje på løysingar. Har du/de andre innspel til innhald, prosess eller gjennomføring? For mange av hovudmåla er for runde og derfor vanskeleg å vere ueinige i. Når formuleringa blir slik at alle kan slutte seg til den, er ho ikkje presist nok uttrykt. Er viktig å hugse at Fylkesplanen skal vere ein folkeplan som den einskilde kan kjenne seg igjen i og seie: Dette er også min plan. Jon Aasen sa at universell utforming blir ei overordna prioritering. Likevel må dette kome fram i planen. Det er jo tre planarbeid å forhalde seg til, og derfor ikkje lett å sjå kva som høyrer til kor. Derfor må ein i planane som heading syne til kor hen ein finn temaet, kanskje som ei ordliste. Internasjonalisering og integrering er ikkje tema i høyringsutkastet. Det kan derfor sjå ut som det ikkje er eit samband utafor fylkesgrensen. Vi er gode internt, men dårlege eksternt. Dette bør kome fram som eige avsnitt, kanskje også under urbanisering. Fylkeskommunen har og eit ansvar for dei eldre, og at dei legg til rette for ein fullverdig alderdom. I dag tek dei ikkje ansvar for dette, og også dette pregar Høyringsutkastet. Vennlig hilsen FFO Møre og Romsdal Ingrid Løset(sign) Fylkesleder Telefon: Adresse: Storgata, 6413 Molde Internett: E-postadresse: ffom@mimer.no

7 Møre og Romsdal fylkeskommune Saksbehandler: Ole Einar Jakobsen Fylkeshuset Telefon: Seksjon: Forvaltningsseksjonen i region Midt 6404 MOLDE Vår referanse: 16/10147 Att: Ingunn Bekken Sjåholm Deres referanse: 49637/2016/121 Vår dato: Deres dato: MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE - FYLKESPLAN FOR MØRE OG ROMSDAL UTTALELSE TIL HØRING AV FORSLAG TIL FYLKESPLAN Vi viser til oversendelse datert med forslag til Fylkesplan for Møre og Romsdal, og invitasjon til høring. Vi viser også til vårt svar på høring av regional planstrategi datert I høringsrunden ønsker fylkeskommunen avklaring på flere konkrete spørsmål spesielt omtalt i høringsbrevet. Vi vil i hovedsak begrense våre kommentarer til det som angår utvikling av marin næring og planlegging for marin sektor. Fylkesplanen for Møre og Romsdal har tre overordnede prioriteringer, tre innsatsområder og tre gjennomgående perspektiv. Hovedmålene blir konkretisert med resultatmål og tiltak i de ulike handlingsprogrammene til innsatsområdene, som blir rullert årlig. Det vil også bli utviklet et sett med forenkla måleindikatorer for å måle graden av realisering ved planperiodens slutt. Dette tror vi er en god og pragmatisk løsning. Vi vurderer det også slik at en ny fylkesplan i stor grad må gjenspeile og være gjenkjennbar i den regionale planstrategien. Som nevnt i vårt brev datert vurderer vi det som spesielt viktig at det legges til rette for en lønnsom og bærekraftig utvikling innen fiskeri- og havbruksnæringen. Vi oppfatter derfor fylkestingets visjon for Møre og Romsdal som svært positiv. "Møre og Romsdal - der bølger gir vekst" har klar historisk og regional relevans og gjenkjennbarhet, og gir samtidig blant annet positive assosiasjoner til regionen og en stadig utvikling og omstilling. Fiskeri- og havbruksnæringen er en av de største bidragsyterne til at Møre og Romsdal fylke er et av landets største eksportfylker. Fylket er det desidert største sjømatfylket i landet, og står for over 23 prosent av norsk fiskeeksport. Fylket har rundt 20 prosent av alle heltidsfiskere i landet, og tar imot cirka 25 prosent av all landet fangst i Norge. Generelt har flåte og industri større bredde enn i noe annet Postadresse: Postboks 185 Sentrum 5804 BERGEN Besøksadresse: Telefon: Telefaks: Organisasjonsnr: E-postadresse: postmottak@fiskeridir.no Internett:

8 fylke. At fylket allerede tar imot rundt 25 prosent av all landet fangst i Norge legger grunnlag for en unik mulighet til å utvikle lønnsom bearbeiding av fryst hvitfisk i en kompetanse- og teknologibasert fiskeindustri med markedsstyrt produksjon. Dette kan bidra til økt verdiskaping både for fiskeri- og havbruksnæringen med tanke på videreforedling. Utfordringer Etter vår vurdering bør fylkesplanen ha et klart hovedmål for marin næring, og klare resultatmål og tiltak i "Handlingsprogram kompetanse og verdiskaping", som bidrar til å opprettholde og videreutvikle fylkets sentrale posisjon innenfor både sjømatproduksjon, biomarin sektor og generell marin kompetanse. Ut fra dagens situasjon vil det være viktig å skape gode allianser knyttet til fiskeri- og havbruk og nærings- og utdanningspolitikk. En av de største globale utfordringene er en betydelig befolkningsøkning. Dette medfører at det i 2050 er behov for å doble verdens matproduksjon. I dag kommer under fem prosent av matforbruket fra havet. En fremtidig økning i produksjonen av mat fra havet vil først og fremst måtte komme fra en fortsatt vekst innenfor akvakultur. Grensen for hvor mye det er mulig å høste fra villfiskressursene er sannsynligvis nådd, og det globale uttaket har vært rundt 80 millioner tonn i mange år. Et potensial for økt produksjon ligger også i nye arter i oppdrett, algeproduksjon, med mer. Med en av verdens lengste kystlinjer og sterke marine tradisjoner vil Norge spille en nøkkelrolle i denne utviklingen. Regjeringen har innsett behovet for en nasjonal havstrategi, og denne forventes klar i Behovet for gode rammebetingelser og offensive kystregioner er stort. Møre og Romsdal fylke er snart et av de få viktige fylkene med marin næring som ikke har en egen marin strategiplan. Det er også flere fylker som posisjonerer seg sterkt for å kunne ta del i en økende verdiskaping innen marin sektor. Men Møre og Romsdal har fortsatt status som landets største sjømatfylke. Fylket er også nasjonalt og globalt ledende på produksjon innen biomarin sektor og Omega-3 oljer. Det har også en ledende komplett havbruksklynge som er strukturert til å ta tak i nye utfordringer, som skaper betydelige ringvirkninger med tanke på sysselsetting og verdiskaping i annet næringsliv, og som ligger på topp nasjonalt i videreforedlingsprosent. Havfiskeflåten er nasjonalt ledende og marin ingrediensindustri er i fremste rekke. I dette ligger betydelige utviklingsmuligheter, men ikke minst utfordringer for å ivareta og styrke denne posisjonen. I nasjonal sammenheng har Møre og Romsdal svært gode marine og maritime tradisjoner, og har alltid vært god på innovasjon og teknologi. Utvikling og bruk av 2

9 ny teknologi, fartøy og utforsking av nye fiskeområder, arter og produkter har alltid hatt høy prioritet blant næringsutøverne. Dette er i hovedsak basert på erfaringsbasert kunnskap. I dette ligger det etter hvert en betydelig kunnskapsutfordring for næringslivet innenfor marin sektor. I fremtiden vil det være et betydelig større behov for mer formell og forskningsbasert kunnskap. En betydelig større andel av råstoffet i havet og det som kan dyrkes der kan utnyttes i sjømatproduksjon og biomarin sektor, og i nye produkt som kan bidra til økt verdiskaping og høyteknologiarbeidsplasser. I mange år har Ålesund hatt tittelen Norges fiskerihovedstad. Møre og Romsdal har også kunne titulere seg som Norges fiskerifylke. Men dette er ikke en statisk varig posisjon, og den har blitt betydelig svekket de siste årene. Flere store selskap innen fiske og havbruk har flyttet fra Ålesund til Bergen. En slik videre utvikling bør stoppes og snus. Det må i større grad jobbes aktivt for en positiv utvikling i fiskeri- og havbruksnæringen. Rammebetingelsene er svært viktige. Forutsigbarhet og tilrettelegging kreves, og tilstrekkelig areal, kompetanse og infrastruktur er viktige forutsetninger for økt vekst og for å sikre bedrifter og arbeidsplasser. Møre og Romsdal fylke har gode forutsetninger og bør ha ambisjoner om å styrke stillingen som et tyngdepunkt innen marine- og maritime næringer, både nasjonalt og globalt. Dette fremgår også i stor grad av en meget god "Forsknings- og innovasjonsstrategi " for Møre og Romsdal. Her fastslås det at en tydelig satsing på havrommet er spesielt viktig fordi det er her vi har våre største konkurransefortrinn. Det er identifisert fire dominerende næringer som har gode forutsetninger for vekst og utvikling. Det er marin næring, maritim næring, møbel og petroleum. Som det sies i strategien har regionen naturgitte fortrinn i havrommet og næringer med tilknytning til havet vil i sterk grad bidra til den regionale verdiskapingen. Det er forventet stor vekst innenfor marin næring i årene som kommer. For havbruksnæringen er potensialet formidabelt når det gjelder økt produksjon og eksport. Ifølge OECD kan havbaserte næringer doble sitt bidrag til den globale økonomien frem mot 2030 fordi det forventes sterk global vekst i både oppdrettsnæringen, fiskeforedling, skipsbygging og offshore energi. Det vil være et behov for å koordinere næringene og fokusere på rammebetingelsene. Her handler det om å gå et løp sammen og legge en tydelig strategi for de neste tiårene, med et sterkt fokus på samhandling og arealtilgang. "Forsknings- og innovasjonsstrategi " er etter vår vurdering et godt og viktig skritt i riktig retning. 3

10 I dette arbeidet starter man i dag ikke på null. Flere av fylkets havnæringer er allerede godt utviklet, og ulike klynger er etablert. Det gir et utmerket utgangspunkt til å utvikle og styrke havklyngen i fylket. Nå bør den i større grad synliggjøres, ivaretas og struktureres. Det bør tilrettelegges for og bygges videre på det som allerede eksisterer, og blant annet bidra til videre utvikling, innovasjon, kapitaltilgang, kommersialisering og kompetanseoverføring. Møteplasser hvor de ulike aktørene møtes for å utløse samhandlingseffekter, ikke bare mellom de ulike havnæringene, men også på tvers av sektorer er og vil være et viktig virkemiddel. Arealtilgang er svært viktig for fiskeri- og havbruksnæringen. Med tanke på de siste årenes utvikling innen havbruksnæringen er arealtilgangen spesielt viktig, og derfor kreves det etter vår vurdering klare mål for arealforvaltningen i fylket, samt regionale strategier og konkrete retningslinjer for planlegging og enkeltsaksbehandling. Etter vår vurdering er det behov for et bedre styringsverktøy, tilpasset dagens situasjon og krav. Som vi tidligere har foreslått kan en marin strategiplan være starten på et skritt i riktig retning. Denne kan også bidra til for eksempel å legge grunnlag for en ny fylkesdelplan for strand- og kystsonen, eventuelt synliggjøre behov for å innføre arealpolitiske retningslinjer. Et bidrag i denne sammenheng kan være å fastsette retningslinjer for arealbruk i fylkesplanens handlingsprogram som kan ivareta nasjonale og/eller regionale føringer, interesser og hensyn. Vi finner det fortsatt bekymringsfullt at Møre og Romsdal fortsatt har landets høyeste gjennomsnittsalder på kommunale planer for sjøområdene, samt har flest kommuner som ikke har vedtatt plan for sine sjøområder. Dette bør kunne danne grunnlag for en måleindikator som for eksempel sier at Alle kommuner i Møre og Romsdal skal ha helhetlige og oppdaterte kommuneplaner for hele kommunens areal. Graden av realisering ved planperiodens slutt på dette området vil være enkel å fastsette. Både fiskeri- og havbruksnæringen har utviklet sterke næringskjeder som sikrer et relativt tett samspill mellom næring, forvaltning og forskningsmiljø. Disse næringene har også tradisjoner for aktivt bruk av forskningsbasert kunnskap. Av felles forsknings- og utviklingsmessige utfordringer kan nevnes: Kunnskapsområder som biologisk forståelse, matvaresikkerhet og bioteknologi vil på flere områder være det samme. Dette gjelder også bearbeiding, foredling, teknologi, IKT, distribusjon og marked som er knyttet direkte til verdikjeden Sikre arealer til nåværende og fremtidig matproduksjon i konkurranse med annen arealbruk. Dette må ivaretas gjennom lokal og regional planlegging og forvaltning, være bærekraftig og ivaretas sammen med hensynet til biologisk mangfold og kultur- og opplevelsesverdier Økt foredlingsgrad og sterkere produktmessig differensiering 4

11 Merkevareutvikling og markedsføring Spesialisert markedsrettet produksjon Bygge opp en kompetanse- og teknologibasert fiskeindustri basert på høykvalitets råstoff Innspill Ut fra vårt ansvarsområde og i et regionalt og nasjonalt perspektiv har vi følgende innspill: Vi vurderer fiskeri- og havbruksnæringen som en så viktig og sentral bidragsyter til verdiskapingen i Møre og Romsdal at resultatmål 8 og måleindikatorene for fiskeri og oppdrett i Fylkesplan for Møre og Romsdal med fordel bør videreføres i en noe tilsvarende form til ny fylkesplan, og tilpasses de fire dominerende næringene i regionen. Det er viktig å få målene for dette konkretisert i "Handlingsprogram kompetanse og verdiskaping", og at det er gode og klare måleindikatorer for å synliggjøre effekten og graden av måloppnåelse på området. Generelt er det svært viktig at handlingsprogrammene som skal følge planen inneholder klare strategier for hvordan resultatmålene skal oppnås. Vi ser positivt på tiltak som kan styrke innovasjon og verdiskapning i fiskeri- og havbruksnæringen. Fokuset på å få større verdier ut av hver fisk som produseres, og/eller passerer gjennom fylket må opprettholdes. Det er derfor viktig å se hele verdikjeden for sjømatproduksjon under ett. Sentrale element i dette arbeidet er å styrke samhandlingen mellom råvareprodusenter, foredlingsindustri, forskning og utdanningsinstitusjoner. Generelt må det innenfor matproduksjon være en prioritert oppgave å ta ut en større del av verdiskapingen regionalt. Gode måleindikatorer for dette vil blant annet gjenspeile i hvilken grad det er tilrettelagt for økt innovasjon og forskning, sterkere posisjonering i markedet, og styrkning av kompetansemiljøene og infrastrukturen, og hva effekten av disse tiltakene har vært. For sjøbasert matvareproduksjon kan samarbeid med reiseliv og kultur gjennom kombinasjoner og/eller utvikling av randsoner medvirke til flere muligheter for å styrke verdiskapingen og øke innovasjonsaktiviteten. En av de største utfordringer og samtidig en viktig forutsetning for å realisere potensialet for vekst innen havbruk er at kommunene gjør en god og næringstilpasset arealplanlegging, som samtidig ivaretar de nødvendige hensyn til miljø, naturressurser og samfunn. Planlegging av sjøarealene i kommunene er av avgjørende betydning for å få til gode tilpasninger mellom ulike virksomheter i kystsonen, for eksempel fiskeri, havbruk og turisme/reiseliv. Plansituasjonen i sjøområdene i Møre og Romsdal er blitt betydelig bedre de siste årene, men det er fortsatt potensiale for forbedring. Dette gjelder særlig for Sunnmøre. Det er 5

12 fortsatt mange gamle arealplaner for sjøområdene som ikke er tilpasset dagens kunnskap og behov. Regionale planbestemmelser knyttet til retningslinjer for arealbruk i en regional plan for kystsonen kan bidra sterkt til å ivareta nasjonale og/eller regionale hensyn og interesser. Det vil bidra til næringsorienterte tiltak i kystsonen, og bedre den generelle plansituasjonen i kommunene. En regional arealpolitikk som gir klare retningslinjer for bevaring og videreutvikling av lokale og regionale fiskerier, for bevaring av marint biologisk mangfold, og som samtidig ivaretar nasjonale føringer for utvikling og vekst i akvakulturnæringen er et sentralt verktøy for å utnytte potensialet i både havrommet og i marin næring spesielt. Til fylkesplan bør det settes klare resultatmål for verdiskaping som bidrar til reelle vekstmuligheter spesielt for akvakulturnæringen. Mulighetene innenfor dyrking av alger, blant annet tangalginat til bruk innen farmasøytisk industri, og fangstbasert akvakultur bør vurderes og tas med når areal til akvakultur avsettes i arealplanene. Rammevilkårene må tilrettelegges og være forutsigbare, spesielt med tanke på arealtilgang. Dersom det skal være muligheter for en større økning av akvakulturproduksjonen i fylket, må det avsettes mer areal til akvakulturformål. Det må derfor utformes en lett etterprøvbar og klar måleindikator for å ivareta dette. Arealplanlegging i sjøområder som avgrenses av kommunegrenser kan være svært krevende. Interkommunale planprosesser kan være en god løsning, og bør fortsatt gis spesiell oppmerksomhet og støtte fra både fylkeskommune, fylkesmann og sektormyndigheter. Erfaringene fra Nordmøre og Romsdal har så langt vært gode. Det er svært positivt at det er laget en forsknings- og innovasjonsstrategi som kan være retningsgivende for hva som skal prioriteres for å utløse utviklingspotensialet fremover. At den er sett i sammenheng med den nasjonale kunnskapsog næringspolitikken er en betydelig styrke. For å møte utfordringene næringslivet og fylket står ovenfor bør strategien absolutt danne grunnlag for videre arbeid. Kystkultur er et viktig bidrag for å skape lokal tilhørighet, identitetsfølelse og videreformidle kunnskap. Fiskeri og utnyttelse av kystområdene har vært svært viktig for bosettingen og verdiskapingen i fylket. Fra fjern fortid til nær fortid (for eksempel de store sildefiskeriene, klippfiskindustrien, båtbyggertradisjoner, banklinefiske, sel- og hvalfangst m.m.), via bygninger, bruksgjenstander og kulturlandskap til erfaringsbasert kunnskap om høsting av marine ressurser (kunnskap om båter, redskap, fiskeplasser, ferdigheter knyttet til fangst og bearbeiding av fisk m.m.). Aktiviteter som bygger på kystkultur er viktige å bygge opp under og utnytte også i forbindelse med turisme og reiselivsvirksomhet. 6

13 Flere av de nevnte utfordringene krever både økonomiske virkemidler og tyngre politisk grep, prioriteringer og oppfølging. Men i arbeidet med utvikling av marin næring må vi tenke globalt og internasjonalt og handle regionalt. Svar på spørsmål det ønskes avklaring på i høringsrunden Fiskeridirektoratet region Midts vurdering er at våre interesser er relativt greit ivaretatt i planen. Vi hadde selvfølgelig ønsket at marin næringsutvikling hadde fått større og klarere omtale og fokus under innsatsområde "Kompetanse og Verdiskaping". Men vi har tillit til at dette vil komme klarere frem i "Handlingsprogram kompetanse og verdiskaping", og i dertil konkretiserte tiltak og resultatmål med tilhørende måleindikatorer. Valget av overordnede prioriteringer er i tråd med både nasjonale og regionale føringer og rammer, samt at disse er viktige utviklingstrender og områder med store utfordringer for samfunnet Møre og Romsdal. Aktuelle samarbeidsprosjekt i fylket innenfor de tre overordnede prioriterte områdene integrering, omstilling og attraktive bo- og arbeidsmarkedsregioner vil ut fra vårt ståsted spesielt være innen omstilling. Her kan for eksempel økt omstillingsevne i næringslivet innenfor offshoreteknologi i forhold til havbruksteknologi være et alternativ til samarbeidsprosjekt (generelt teknologi- og kunnskapsutvikling på tvers av næringer). Likeså et økt fokus på biomarin næring sett i sammenheng med blant annet tilgjengelig råstoff fra fiskeri- og havbruksnæringen og fra eventuell regional dyrking av alger, prosjekt for å vurdere økt automatisering, produktutvikling og effektiv logistikk innen regionens sjømatindustri, mulighetene for satsing på høykvalitets- og nisjeprodukter til direkte konsum, samt behov og muligheter for nyetableringer av aktører innen nedstrømsaktiviteter for marin næring. Prosjekt for å styrke nytenking og entreprenørskap, innenfor for eksempel økt utnyttelse og foredlingsgrad av marine produkter (en større grad av en kompetanse- og teknologibasert fiskeindustri basert på høykvalitets råstoff), merkevareutvikling, markedsføring, produktmessig differensiering, spesielisert markedsrettet produksjon og bioteknologi er også svært aktuelle. Fiskeridirektoratet region Midt kan generelt si seg enige i valget av de tre konkrete innsatsområdene med hovedmål. Vi viser i den forbindelse til vårt brev datert med uttalelse til høring av forslag til regional planstrategi for Møre og Romsdal , og innspill gitt der. De tre valgte gjennomgående perspektivene i ny fylkesplan er nasjonalt prioriterte samfunnshensyn som fylkeskommunen, kommunene og statsetatene 7

14 skal vurdere i alle planer og tiltak. Vi støtter de valg som er gjort, og spesielt klima- og miljøperspektivet. Vi har ikke andre spesielle innspill til innhold, prosess eller gjennomføring. Vår vurdering er at prosessen og gjennomføringen er gjort på en svært god måte. Oppsummering Vi har tidligere påpekt at fiskeri- og havbruksnæringen med tilknyttede virksomheter er en av bærebjelkene både i kystsamfunnene og i flere av de større sentrene i fylket. Fylkesplanen uttrykker klart at de naturgitte fortrinnene til Møre og Romsdal i hovedsak er knyttet til nærheten til havet og de ressursene som fins og skapes der. Marin næring er også vurdert som en av de fire dominerende næringene i fylket, basert på at næringen har mange tilsatte i fylket relativt til landsgjennomsnittet og har høy eksportverdi. Av den grunn er næringen vurdert til å ha gode forutsetninger for vekst og utvikling. Næringen bør derfor etter vår vurdering ha en fremtredende plass i en fremtidsrettet fylkesplan for Møre og Romsdal, spesielt under innsatsområde "Kompetanse og Verdiskaping". For Fiskeridirektoratet står mål om bærekraft, miljø og verdiskapning sentralt og er hovedpilarer i utøvelsen av vår virksomhet. På en rekke områder ligger Møre og Romsdal i front ikke bare nasjonalt, men også internasjonalt. Hovedutfordringen fremover vil være å tilrettelegge for å styrke, videreutvikle og beholde Møre og Romsdal som landets ledende fiskeri- og sjømatfylke. I dette arbeidet er det viktig at myndighetenes innretning og bruk av virkemidler (økonomiske og juridiske) koordineres og sees i sammenheng ved utvikling av næringen. Selv om de fleste virkemidler (juridiske/økonomiske) innen marin sektor er generelle og nasjonale i sin karakter, er det mulig å påvirke rammene i forhold til utvikling av marin næring og kysten i Møre og Romsdal. På flere områder krever imidlertid dette betydelig regional - og næringspolitisk oppfølging. Fiskeridirektoratet region Midt forutsetter at tiltak og mål for marin næring blir nærmere konkretisert og beskrevet i "Handlingsprogram kompetanse og verdiskaping". 8

15 Med hilsen Kristin Skarbøvik seksjonssjef Ole Einar Jakobsen seniorrådgiver Brevet er godkjent elektronisk og sendes uten underskrift Mottakerliste: Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkeshuset 6404 MOLDE Kopi til: Fiskeri og Havbruksnæringens Postboks OSLO Landsforening Majorstuen Fylkesmannen i Møre og Romsdal Fylkeshuset 6404 MOLDE Kystverket Midt-Norge Postboks ÅLESUND Møre og Romsdal Fiskarlag Postboks 936 Sentrum 6001 ÅLESUND Møre og Romsdal fylkeskommune Regional- og næringsavdelinga 6404 MOLDE 9

16 Innspel gitt av Eldrerådet i møte 11. mai Dei fleste eldre har det bra særleg dei som bur nær tilgang til kollektivtransport - TimeEksressen (FRAMekspress) er eit veldig bra tilbod som eldre er glade for - Den nye eldrepolitikken der målet er at flest mogleg skal bo heime så lenge som råd kva vil det ha for verkander på behovet for transport? - Bra at den som vil kan få bu lenge heime men ein fare at nokon blir buande for lenge heime nokon blir einsame og uaktiviserte - Utviklinga i landbruket færre bur i bygdene, tilbodet for dei som bur der blir redusert inkludert samferdselstilbodet og kulturtilbodet - Sentralisering av tannklinikkane ikkje bra for dei eldre i bygdene - TT-ordninga er bra men behovet er aukande og summen bør hevast - Traséen til Timeekspressen (FRAMekspress) må vurderast når nytt sykehus blir bygd på Hjelset - Støttar at fylkesplanen skal avgrensast til dei områda der fylkeskommunen har høve til å påverke - Inviter dei kommunale eldreråda til høyring av fylkesplanen på to regionale møte - Ta tak i utfordringa med aukande del eldre i befolkninga nokon kommunar kan vente ei kraftig auke planlegginga må starte no. - Under målet om folkehelse må det komme inn tiltak om aktivitet for eldre - Under målet om utdanningssystemet må det inn eit tiltak om rekruttering av helse- og omsorgspersonell, samt at kommunane må bli betre til å tilby lærlingplassar i dette faget

17 Vår dato /3329/SVDI/421.2 Saksbehandlar, innvalstelefon Dykkar dato Dykkar ref. Samordnar Sveinung Dimmen, Vår ref. Møre og Romsdal fylkeskommune Postboks MOLDE Møre og Romsdal fylkeskommune. Fylkesplan svar til høyring. Generelt Fylkesutvalet i Møre og Romsdal har i møte gjort vedtak om å legge forslag til Fylkesplan ut til høyring. I Regional planstrategi for Møre og Romsdal har fylkestinget prioritert å ha ein overordna strategisk plan for den regionale samfunnsutviklinga. Fylkesplanarbeidet har vore lagt opp som ein open og brei planprosess med medverknad frå ei rekke ulike samfunnsaktørar. Fylkesmannen har deltatt i samband med dette, og kome med innspel under vegs. Vi viser elles til tidlegare merknader i vårt høyringsbrev i samband med Regional planstrategi. Dette er merknader som i stor grad også vil gi viktige rammer og føringar for arbeidet med Fylkesplanen. Fylkeskommunen har i sitt oversendingsbrev av peika på at høyringspartane i sine uttalar m.a. tar stilling til følgjande spørsmål: Korleis er dine/dykkar interesser/fagfelt teke i vare? Er du einig i val av overordna prioriteringar? Kva kan vere aktuelle samarbeidsprosjekt i fylket på desse områda? Er du einig i val av hovudmål på dei tre innsatsområda? Er du eining i val av gjennomgåande perspektiv? Er oppbygginga av planen forståeleg? Ha du andre innspel til innhald, prosess eller gjennomføring? Struktur og innhald Utkast til Fylkesplan er innhaldsmessig strukturert rundt tre overordna perspektiv, tre innsatsområde og tre gjennomgåande perspektiv. Dokumentet har ei logisk, oversiktleg og ryddig oppbygging, delt inn i åtte hovudkapittel. I slutten av kvart hovudkapittel er det vist til utfyllande kjelder til kunnskap gjennom aktuelle referansar og lenker. Kapittel 1 peikar på viktige regionale og nasjonale utviklingstrekk og utfordringar som bakteppe for arbeidet med fylkesplanen. Endring og omstilling knytt til ulike samfunnsområde vil sette sitt preg på regionalt plan- og utviklingsarbeid i åra framover. Fylkesmannen i Møre og Romsdal Postboks 2520, 6404 MOLDE fmmrpos ak@fylkesmannen.no Organisasjonsnr:

18 side 2 av 6 Arbeidet med regionreforma vil her kunne resultere i både nye regionale oppgåver og nye geografiske inndelingar frå Kapittel 2 rettar søkelyset mot rammer og retningslinjer for planarbeidet. Dette omfattar m.a. koplingar til regional planstrategi, referansar til kunnskapsgrunnlag og planprosess, samt presentasjon av ei prinsippskisse med illustrasjon av samanhengen mellom overordna prioriteringar, gjennomgåande perspektiv og utvalde innsatsområde. I følgje Regional planstrategi skal regional delplan for folkehelse vidareførast. Delplanen gir føringar for det samla arbeidet med folkehelse, og tema blir i så måte ivaretatt i det regionale plansystemet. I arbeidet med handlingsprogram for Regional delplan for folkehelse deltar Fylkesmannen både med tema og oppfølging av handlingsprogrammet. Kapittel 3 gjer nærare greie for dei overordna prioriteringane i planen: Integrering Omstilling Attraktive bu- og arbeidsmarknadsregionar For kvart av dei tre prioriteringsområda er det formulert forslag til aktuelle utfordringar og oppgåver som utgangspunkt for samarbeid mellom fylkeskommunen og andre regionale aktørar. Fylkesmannen vil også her vere ein naturleg samarbeidspart. Kapittel 4 gjer nærare greie for tre gjennomgåande perspektiv knytt til Klima og miljø Barn og unge Likestilling og inkludering Dei gjennomgåande perspektiva har som mål å styrke viktige nasjonale samfunnsomsyn med vekt på heilskaplege og tverrfaglege tilnærmingar. Referanse til både Nasjonale forventningar til regional og kommunal planlegging og til Regional planstrategi blir her understreka. Kapittel 4 7 omfattar ein nærare presentasjon og drøfting av hovudinnsatsområda i planen: Kultur Kompetanse og verdiskaping Samferdsel Til kvart av dei tre hovudinnsatsområda er det formulert 5 7 hovudmål. Desse hovudmåla skal følgjast opp og konkretiserast gjennom handlingsprogram for kvart innsatsområde. Det er lagt opp til ei årleg rullering av desse. Kapittel 8 inneheld ein omtale av vidare gjennomføring og oppfølging av fylkesplanen gjennom ulike partnarskap- og samarbeidnettverk mellom fylkeskommunen og andre samfunnsaktørar. Dette vil m.a. kunne omfatte oppgåver i samband med vidare arbeid med handlingsprogram knytt til dei ulike hovudinnsatsområda i planen, samt vidare oppfølging knytt til evaluering og revisjon av overordna prioriteringar og gjennomgåande perspektiv.

19 side 3 av 6 Merknader knytt til aktuelle tema og innsatsområde I forhold til arbeidet med regional planlegging har Fylkesmannen ei viktig rolle både som sektorpolitisk organ for å ivareta den enkelte fagsektor sine interesser i planarbeidet, og som samordningsinstans for samordning av statens interesser for å ivareta heilskaplege vurderingar på tvers av sektorar. Ei viktig oppgåve for Fylkesmannen er å sjå til at nasjonale forventningar blir ivaretatt i prioritering av tema. Det vil også vere aktuelt for Fylkesmannen å delta i fylkeskommunen sitt arbeid med etablering av arenaer for vidare oppfølging av fylkesplanarbeidet. Dette omfattar m.a. oppfølging knytt til handlingsprogram for kvart av dei tre hovudinnsatsområda i planen, men er også aktuelt i arbeidet med revisjon av fylkesplanen, regionale delplanar, eller andre planrelaterte oppgåver. Fylkesmanen vil her gjennom si samordnarrolle også kunne medverke til at statlege etatar følgjer opp sitt gjennomføringsansvar i forhold til regionale og kommunale planar med tilhøyrande handlingsprogram. Vi viser her m.a. til forsøksordninga med statleg samordning av motsegn knytt til kommunale planar. Med referanse til kapittelinndelinga i planstrategidokumentet har Fylkesmannen følgjande merknader knytt til våre ansvarsområde: Vedk kap. 3 Overordna prioriteringar Vi har prøvd å sjå dei overordna prioriteringane i samanheng med dei tre innsatsområda. Innan prioriteringsområda Omstilling og Attraktive bu- og arbeidsmarknadsregionar finn vi desse igjen i omtalen og i hovudmåla knytt til desse. Når det gjeld prioriteringsområde Integrering er dette ikkje på tilsvarande vis tatt med i nærare omtale og hovudmål. Det vil vere naturleg å omtale/ ha mål som inkluderer integrering både i innsatsområda Kultur og Kompetanse og verdiskaping. Innsatsområda har hovudmål som skal følgjast opp og konkretiserast gjennom handlingsprogram for kvart innsatsområde. Slik det no er framstilt kan det sjå ut som integrering skal vere på sida av innsatsområda og ikkje tenkt inkludert i handlingsprogrammet. Vedk. kap. 4 Gjennomgåande perspektiv Klima og miljø Fylkeskommunen sitt arbeid med klima og miljø blir mellom anna følgt opp gjennom handlingsprogrammet til Regional delplan for klima og energi. I samband med dette arbeidet er det nedsett ei tverrfagleg arbeidsgruppe som følgjer opp iverksetjing av handlingsprogrammet, der også representantar frå fylkesmannen deltek. Vi ynskjer å halde fram med å vere ein støttespelar i dette arbeidet, og ser fram til vidare samarbeid. Vi ser det som eit godt grep at klima og miljø er teke inn som eit av tre gjennomgåande perspektiv i fylkesplanen, då dette løftar spørsmålet opp på eit meir overordna nivå. Dette legg til rette for at klima og miljø ikkje blir avgrensa til å vere eit snevert sektoransvar, men at heile organisasjonen si verksemd blir sett i lys av verknader på klima og miljø. Fylkeskommunen har mange roller, til dømes i form av myndigheit, rådgivar og samordnar overfor kommunane, tenesteytar, eigedomsforvaltar og kjøpar av varer og tenester. Dette

20 side 4 av 6 gir eit stort mogelegheitsrom for å kunne styre samfunnsutviklinga i «grøn» retning. Samstundes kan det oppstå målkonfliktar, der ein må vege ulike samfunnsomsyn opp mot kvarandre. Her bør innverknad på klima og miljø vektleggjast i vurderinga. Til dømes kan dette gjelde avgjerder om lokalisering av vidaregåande skular eller andre besøksintensive institusjonar som vil kunne generere transportbehov. For rettleiing innan kommunalt miljø- og klimaarbeid viser vi til nettstaden Miljøkommune.no. På nettstaden er det mellom anna informasjon om den nye statlege støtteordninga Klimasats, der kommunar og fylkeskommunar kan søke om midlar til klimatiltak. Barn og unge Fylkeskommunen har valt å føre vidare Barn og unge som eitt av tre gjennomgåande perspektiv. Denne prioriteringa støtter Fylkesmannen. Fylkesmannen har satsinga Betre oppvekst og i samband med den har fylkeskommunen og Fylkesmannen skrive under ein samarbeidsavtale knytt til barn og unge sine oppvekstvilkår. Avtalen definerer felles ønske om å arbeid med tiltak knytt til folkehelse, gjennomføring i vidaregåande skole, medverknad, og barn og unge i planarbeid. Utkast til Fylkesplan viser til kunnskapsgrunnlaget utarbeidd for Regional planstrategi Der blir det gjort greie for utviklingstrekk på 15 samfunnsområde. Fylkeskommunen har saman med Fylkesmannen i 2016 gitt ut rapporten BarneByks om barn og unges oppvekstvilkår i Møre og Romsdal. Saman med andre undersøkingar gir den eit enda betre kunnskapsgrunnlag om oppvekstvilkåra for barn og unge. Rapporten må også leggast til grunn for det vidare arbeidet med gjennomgåande perspektivet på barn og unge. Fleire av samfunnsomsyna i dei gjennomgåande perspektiva har eigne lover. Eigne særlover kan føre til at ein ikkje i tilstrekkeleg grad gjer heilskaplege vurderingar. Som eksempel på dette trekker Fylkesplanen fram folkehelseutfordringar. Dette stiller krav om breie tverrfaglege og tverrsektorielle løysingar. FNs barnekonvensjon har som mål å sjå heilskapleg på rettane til barn. Den fremmar samhandling til barnets beste og står over særlovene. Gjennom Barnekonvensjonen har vi forplikta oss til å bruke denne som rettsgrunnlag for alle handlingar som vedkjem barn. Den må også leggast til grunn for fylkesplanen. Vedk. kap. 6 Innsatsområde Kompetanse og verdiskaping Møre og Romsdal er eit stort landbruksfylke, særleg innanfor mjølk- og storfekjøttproduksjon. Dei siste åra har avverkinga av skog auka sterkt og her ligg det eit stort verdiskapingspotensiale i å foredle meir av tømmeret regionalt. Vedk. kap. 7 Innsatsområde samferdsel Det er ei nasjonal målsetjing å redusere bilbruken og få meir av trafikken over på kollektiv og sykkel/gange. Fylkeskommunen er ein viktig regional aktør med ansvar for kollektivtransport og ferjetrafikk, og som premissgivar for samordna areal- og transportplanlegging. Vi har ei forventning om at fylkeskommunen tek ei leiarrolle i dette arbeidet, der det vil vere spesielt viktig å ha eit godt samspel med kommunane.

21 side 5 av 6 Vedk. kap. 8 Gjennomføring av fylkesplanen Fylkesmannen vil vere ein viktig medspelar i plan- og utviklingsarbeid på regionalt nivå, både som sektormyndigheit og som samordningsinstans. På fleire innsatsområda som er omtalt i utkastet til Fylkesplan vil Fylkesmannen ha eit viktig sektoransvar. Fylkesmannen har deltatt under vegs i planprosessen, og vil også vidare i arbeidet med handlingsprogramdelen, samt i ulike typar regionale plan- og utviklingsprosjekt elles, vere ein naturleg samarbeidspart. Oppsummering Utkast til Fylkesplan gir ein ryddig og oversiktleg gjennomgang og drøfting av viktige regionale utviklingstrekk og utfordringar. Fylkesplanen er tett kopla til Regional planstrategi for Møre og Romsdal , vedtatt av fylkestinget i april Gjennom dette planarbeidet har Møre og Romsdal fylkeskommune lagt eit godt grunnlag for ein debatt rundt viktige prioriteringar og strategiske vegval. Fylkeskommunen som planstyresmakt og regional utviklingsaktør vil vere ein viktig pådrivar for å utnytte regionale og lokale fortrinn til regional utvikling ut frå overordna og langsiktige vurderingar og prioriteringar. Dette vil også inngå som ei viktig plattform for vidare planarbeid både på regionalt og kommunalt nivå. Fylkesmannen konkluderer med at: Planforslaget omfattar ein grundig og systematisk gjennomgang av status og utviklingstrekk knytt til regional planlegging og utvikling, og der regionale mål og tiltak på ulike samfunnsområde blir vurdert og nærare presentert i lys av tre overordna prioriteringar, tre gjennomgåande perspektiv og tre innsatsområde. Dette sikrar planen og planarbeidet ei solid tverrfagleg forankring, godt tilpassa nasjonale føringar. Fylkesmannen støttar val av overordna prioriteringar, hovudmål og gjennomgåande perspektiv. Det er lagt opp til ein open planprosess med brei deltaking frå ulike aktørar og interessegrupper. Fylkesmannen sine interesser er elles jamt over godt ivaretatt i planutkastet. I det vidare arbeidet med fylkesplanen, regionale delplanar og andre planrelaterte oppgåver er det viktig å bygge vidare på dette samarbeidet. Eit viktig vilkår for at regional planlegging skal skape initiativ og utvikling vil vere at aktørar som har ansvaret for gjennomføringa, deltek i utviklinga av og har eigarskap til strategiane og handlingsplanane. Tett samarbeid og samhandling med kommunar, regionale statlege organ, institusjonar og organisasjonar vil her vere ein viktig føresetnad for å sjå utviklingtrekk og utfordringar i fylket på tvers av kommunegrenser, forvaltningsnivå og sektorar. Arbeidet med det pågåande regionog kommunereformarbeidet står her sentralt. Natur, miljøvern, friluftsliv, folkehelse, oppvekst og utdanning, landbruk og jordvern, er eksempel på temaområde som med utgangspunkt i Fylkesmannen sine ansvarsområde vil kunne følgjast vidare opp gjennom ulike typar samarbeidstiltak.

22 side 6 av 6 Med helsing Rigmor Brøste (e.f.) As. Fylkesmann Sveinung Dimmen Samordnar Dokumentet er elektronisk godkjent og har ingen signatur. Kopi: Kystverket Midt-Norge Postboks ÅLESUND NVE Region Vest Postboks FØRDE Mattilsynet Postboks BRUMUNDDAL Direktoratet for mineralforvaltning postboks TRONDHEIM Fiskeridirektoratet regin Møre og Romsdal Postboks BERGEN Statens vegvesen region Midt postboks MOLDE

23 RÅDMANN Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkeshuset 6404 MOLDE ArkivsakID-nr Saksbehandlar: Dato 11/438-8 Per Langnes Melding om vedtak: Fylkesplan for Møre og Romsdal Uttale frå Haram kommune Haram kommune har gjort følgjande vedtak: Formannskapet - sak 105/16: Haram formannskap viser til høyringsdokumentet knytt til Fylkesplan og vil gi følgjande uttale: 1. Haram kommune meiner at dei overordna prioriteringane, innsatsområda og dei gjennomgåande perspektiva er relevante i forhold til dei utfordringane fylket står overfor i åra som kjem. 2. Framlegget til Fylkesplan har ei god oppbygging, og det er lett å få oversikt over prioriteringar, avgrensingar og hovudmål. 3. Haram kommune ber om at følgjande punkt vert tatt omsyn til og innarbeidd i planen: Ålesundregionen må inn i ordninga med belønningsordninga/bymiljøavtaler, og dette må inn som eitt av hovudmåla i innsatsområdet for samferdsel. Auka grad av digitalisering vil vere eit viktig tema for ma. å sikre effektive planprosesser og gjennom det kunne legge til rette for den bustad- og næringsutviklinga ein til ei kvar tid ynskjer. Dette kan til dømes leggast inn som tema/samarbeidsprosjekt under omstilling i dei overordna prioriteringane. Dersom du ynskjer fleire opplysningar i saka, kan du ta kontakt med underteikna. Med helsing Per Langnes Leiar Stab/støtte Interntlf Dokumentet er elektronisk godkjent og har ingen signatur.

24 HAREID KOMMUNE Rådmann SAKSFRAMLEGG Saksnr. 2016/972 Løpenr. 7143/2016 Klassering 140 Sakshandsamar: Silja Øvrelid, Plan, utvikling, byggesak og geodata Utvalsaksnr Utval Møtedato Formannskapet Kommunestyret FYLKESPLAN HØYRINGSSVAR FRÅ HAREID KOMMUNE / 2016/972 Tilråding frå rådmannen: Hareid formannskap sender følgjande høyringssvar til fylkeskommunen gjeldande forslag til Fylkesplan : 1. Hareid kommune sine interesser/fagfelt er tekne godt i vare. 2. Hareid kommune er einige i val av overordna prioriteringar. Det er ønskjeleg for Hareid kommune å samarbeide med ulike aktørar innanfor temaet vidareutvikling og utviding av heilskaplege regionar gjennom samordna areal- og transportplanlegging, og temaet legge til rette for auka omstillingsevne i næringslivet. 3. Hareid kommune er einige i val av innsatsområde og hovudmål. 4. Hareid kommune er einige i val av gjennomgåande perspektiv. Det hadde vore ønskjeleg om samfunnstryggleik og beredskap også hadde vore omtala, trass i at dette ikkje ligg under fylkeskommunen sitt ansvarsområde. 5. Hareid kommune rosar fylkeskommunen for arbeidet rundt Fylkesplanen, og er glade for satsingane, der mange av dei vil vere gunstige for Hareid kommune. Saksutgreiinga følgjer med vedtaket som høyringssvar. Utskrift til: sakshandsamar for ekspedering

25 Vedlegg: Nr. Namn 1 Fylkesplan invitasjon til høyring Forslag til Fylkesplan for Møre og Romsdal Planomtale Samandrag av saka: I brev, datert , vart det motteke ein invitasjon til høyring frå Møre og Romsdal fylkeskommune, gjeldande Fylkesplan Fylkeskommunen ønskjer ei avklaring på ulike spørsmål (vedlegg 1) frå ulike mynder, organisasjonar med meir for å få ei betre formeining om kva vi og dei tenkjer om utkastet til fylkesplan. Saksopplysningar: I Regional planstrategi for Møre og Romsdal har fylkestinget prioritert å ha ein overordna regional plan, Fylkesplan for Møre og Romsdal Dette gir høve til å sjå utviklinga på ulike sektorar, forvaltningsnivå og kommunar under eitt, og bringe saman aktørar frå ei rekke ulike samfunnsområde. Planen har som mål å gi blant anna fylkeskommunen, kommunale og regionale styresmakter, næringsliv med fleire i fylket eit prioriterings- og avgjerdsgrunnlag. Gjennom fylkesplanen har fylkeskommunen ansvar for å blant anna gi strategisk retning til samfunnsutviklinga i Møre og Romsdal og samordne verkemiddel og innsats. Fylkesplan for Møre og Romsdal har tre overordna prioriteringar, tre innsatsområde og tre gjennomgåande perspektiv. Dei tre overordna prioriteringane, integrering, omstilling og attraktive bu- og arbeidsmarknadregionar, er områder der fylkeskommunen saman med kommunane og andre regionale aktørar er utfordra til å ta nye grep for å gjere fylket meir attraktivt å bu i, drive næring i og besøke. Dei gjennomgåande perspektiva, klima og miljø, born og unge og likestilling og inkludering, er viktige samfunnsomsyn som fylkeskommunen og kommunane og staten skal vurdere i alle planar og tiltak. Dei gjennomgåande perspektiva skal takast omsyn til på alle innsatsområde i fylkesplanen, og i handlingsprogramma for iverksetjing av desse. Dei tre innsatsområda er kultur, kompetanse og verdiskaping og samferdsel. Dette er dei områda der fylkeskommunen har størst kompetanse og verkemidlar til å påverke den regionale utviklinga. Kvart innsatsområde har 5-7 hovudmål. (Vedlegg 2). Undervegs i høyringsprosessen vert det halde to opne høyringsmøte om revideringa av fylkesplanen. For Sunnmøre skal møtet haldast 8. september kl på Scandic Parken hotell i Ålesund. Det vil vere gunstig at kommunen stiller med minst ein, men fortrinnsvis fleire, representantar. Særleg representantar frå eldreråd, ungdomsråd og råd for menneske med nedsett funksjonsevne er ønskjeleg. Som tidlegare nemnt spør Fylkeskommunen nokre avklarande spørsmål i høyringsbrevet som dei ynskjer svar på, desse er: 1. Korleis er dine/dykkar interesser/fagfelt teke i vare? 2. Er du/de einige i val av overordna prioriteringar? Kva kan vere aktuelle samarbeidsprosjekt i fylket på desse områda? 3. Er du/de einig i val av innsatsområde og hovudmål? 4. Er du/de einig i val av gjennomgåande perspektiv? 5. Har du/de andre innspel til innhald, prosess eller gjennomføring? Det er ønskjeleg at det vert gjort ei administrativ vurdering, men også at dei folkevalde får høve til å ytre sine ønskjer å tankar. Det vil difor verte prøvd svara på spørsmåla basert på eit fagleg grunnlag i saksframlegget i form av eit vedtak, men dette vert eit vedtak som Formannskapet og Kommunestyret har stort spelerom til å gjere sitt eiget. Utvalssak nr: Side: 2 av 4

26 Spørsmål 1: Som kommune femnar ein om mange ulike fagfelt og interesser. Til tider kan det vere krevjande å kome fram til og prioritere løysingar som tek i vare summen av desse. Alle dei fagfelt og interesser som Fylkesplanen femnar om er også fagfelt og interesser kommunen må ta stilling til og tenkje på. Hareid kommune sine interesser er i høg grad tatt i vare, og Fylkesplanen vil truleg verte ei nyttig føring i tida framover for kommunen. Spørsmål 2: Dei overordna prioriteringane, integrering, omstilling og attraktive bu- og arbeidsmarknadsregionar, er i høg grad utviklingstrendar også Hareid kommune er godt kjende med. Hareid kommune har ei noko høg grad av flyktningar og asylsøkarar, men også gode ressursar innanfor feltet. Likevel vil det vere nyttig for Hareid dersom fylkeskommunen tek ei rolle som regional utviklingsaktør i dette arbeidet. Ny kunnskap og nye erfaringar vil kome godt med og vil kunne vere med på å nytte dei ressursane Hareid kommune har meir effektivt. Når det gjeld den overordna prioriteringa omstilling er dette ei særs aktuell prioritering for Hareid kommune. Hareid har den siste tida mista mange lokale arbeidsplassar, og truleg forsvinn det fleire etter kvart også. Nedlegginga av fabrikken til Ekornes fjerna ikkje berre arbeidsplassar frå kommunen, men også eit heilt fagfelt. Det er klart at noko må gjerast for å betre tilhøva, og det er urimeleg å tenkje at næringslivet må ordne dette på eigen hand, her må også kommunen bidra. I samarbeid med fylkeskommunen og næringslivet er det fornuftig å tenkje at ein kan finne gode løysingar på ulike problemstillingar. Når det gjeld det overordna perspektivet attraktive bu- og arbeidsmarknadsregionar delar administrasjonen i Hareid kommune fylkeskommunen sine konklusjonar. Likevel er det eit tankekors i den bu- og arbeidsmarknadsregionen Hareid høyrer til, at kommunane rundt veks i høg grad, medan Hareid kommune i midten berre veks i noko grad. Meir fokus på nettopp denne prioriteringa kan truleg vere med på å skape same veksten i Hareid som i nabokommunane, men, det vil kunne vere viktig å sjå dei to overordna prioriteringane omstilling og attraktive bu- og arbeidsmarknadsregionar meir i samanheng. Tema som er veldig relevant for Hareid kommune å samarbeide om i dag er i sær korleis vi kan vidareutvikle og utvide heilskaplege regionar gjennom samordna areal- og transportplanlegging, særleg i desse kommunereform-tider. Også det som går på å legge til rette for auka omstillingsevne i næringslivet vil vere nyttig ikkje berre for Hareid isolert sett, men også andre kommunar i den maritime klynga. Desse to tema er også knytt saman i høg grad, og det kunne difor vore nyttig å samarbeida om desse to ulike tema innanfor dei to ulike prioriteringane sett i samanheng. Spørsmål 3: Dei tre innsatsområda kultur, kompetanse og verdiskaping og samferdsel femnar stort. Kultur har i alle tide stått sterkt i Hareid kommune, og det er vanskeleg å sjå føre seg eit Hareid med eit lite kulturtilbod. Tilbodet er vidt, og attraktivt. Alt i frå kor til kunst og idrett er godt representert, og alt skapar frivillig arbeid og engasjement. Dette er viktige verdiar for Hareid kommune, som ein i all forvaltning prøvar å ta i vare. Det er difor godt å sjå at også fylkeskommunen verdsett kultur og har eit ønskje om å fortsetje å utvikle dei tilboda vi har samstundes som å ville legge til rette for nye. Trass i at Hareid kommune er ei relativt lita kommune er kompetanse og verdiskaping viktige faktorar. Næringslivet i kommunen er variert med både lokale, regionale og internasjonale aktørar. Det er ønskjeleg frå kommunen si side å leggje til rette for eksisterande næringsliv samstundes som vi er på tilbodssida utviklingsmesseg for å skape fleire arbeidsplassar. Ein viktig faktor for å få til dette er attraktivitet. Kompetente arbeidstakarar er ikkje alltid like enkelt å få tak i, og kommunen må gjere det attraktivt for kompetent arbeidskraft å ville busetje seg her eller i regionen. Det er også ei kjennsgjerning at Hareid kommune ligg på ei øy utan fastlandsforbindelse nordover. Dette er med på å skape utfordringar for både næringslivet men også befolkninga generelt. Fokus på samferdsel er difor ein nøkkelfaktor for at Hareid kommune skal verte ei meir attraktiv kommune i regionen men også i heile Utvalssak nr: Side: 3 av 4

27 fylket. Som eit knytepunkt mellom Ålesundregionen og Søre-regionen har Hareid mykje å vinne på utvikling av alt i frå kollektivtrafikk til ferjetrafikk og trafikktrygging. Men det er viktig at dette skjer i samarbeid med nabokommunar og næringsliv for å best mogleg skape gode resultat. Alle dei tre innsatsområda er viktige satsingsområder også for Hareid. Hovudmåla femnar breitt, og gjennomføring av desse vil vere gunstige for Hareids-samfunnet. Spørsmål 4: Dei gjennomgåande perspektiva klima og miljø, born og unge og likestilling og inkludering er alle perspektiv som også Hareid kommune nyttar i alt arbeid. Som fylkeskommunen også poengterer, er desse perspektiva nasjonalt prioriterte samfunnsomsyn som fylkeskommunen, kommunane og statsetatane skal vurdere i alle planar og tiltak. Det er difor eit naturleg val at det er nettopp desse som er gjennomgåande. Sjølv om samfunnstryggleik og beredskap ikkje ligg til fylkeskommunen sitt ansvarsområde, kunne det likevel vore nemnt. Dette er eit perspektiv som kommunane må ta med seg i alt planarbeid sitt i samanheng med andre perspektiv, det kunne truleg difor vore nyttig for fylkeskommunen å gjort det same. 1 Spørsmål 5: Fylkesplanen er ein god og oversiktleg plan, som femnar breitt, men som er enkel å forstå. Den har mange viktige satsingar for fylket, regionen og også Hareid kommune. Vurdering og konklusjon: Administrasjonen rosar fylkeskommunen for ein godt utarbeidd Fylkesplan som tek stilling til mange av dei utfordringane kommunane i fylket i dag slit med. Å skulle løyse problem åleine er ikkje alltid like enkelt, det vil difor vere viktig for Hareid kommune å ha samarbeidspartnarar slik fylkeskommunen legg opp til. Særleg det som gjeld næringsliv, omstilling og attraktivitet er viktige faktorar som kommunen arbeidar med dagleg. Det er også nyttig for kommunen å få ytre sine tankar rundt dei vurderingar som er gjort, men det er viktig at ikkje berre administrasjonen kjem med sine vurderingar. Rådmannen inviterer difor formannskapet og kommunestyret til å gjere dei endringar i vedtaket som dei ynskjer, og rår samstundes til at den faglige vurderinga ikkje vert sett til sides. Folkehelse konsekvensar: Ingen kjende. Miljøkonsekvensar: Ingen kjende. Økonomiske konsekvensar: Ingen kjende. Beredskapsmessige konsekvensar: Ingen kjende. Hareid, Ragnhild Velsvik Berge rådmann Silja Øvrelid Planleggar Utvalssak nr: Side: 4 av 4

28 HAREID KOMMUNE Plan, utvikling, byggesak og geodata MELDING OM VEDTAK frå møte i kommunestyre Saksnr Løpenr. Klassering Avd / sakshandsamar Dato 2016/ / PUA/ SILOVR PS 76/16 Fylkesplan Høyringssvar frå Hareid kommune Kommunestyret si handsaming: Endre til Hareid kommunestyre Røysting: Samrøystes Vedtak: Hareid kommunestyre sender følgjande høyringssvar til fylkeskommunen gjeldande forslag til Fylkesplan : 1. Hareid kommune sine interesser/fagfelt er tekne godt i vare. 2. Hareid kommune er einige i val av overordna prioriteringar. Det er ønskjeleg for Hareid kommune å samarbeide med ulike aktørar innanfor temaet vidareutvikling og utviding av heilskaplege regionar gjennom samordna areal- og transportplanlegging, og temaet legge til rette for auka omstillingsevne i næringslivet. 3. Hareid kommune er einige i val av innsatsområde og hovudmål. 4. Hareid kommune er einige i val av gjennomgåande perspektiv. Det hadde vore ønskjeleg om samfunnstryggleik og beredskap også hadde vore omtala, trass i at dette ikkje ligg under fylkeskommunen sitt ansvarsområde. 5. Hareid kommune rosar fylkeskommunen for arbeidet rundt Fylkesplanen, og er glade for satsingane, der mange av dei vil vere gunstige for Hareid kommune. Saksutgreiinga følgjer med vedtaket som høyringssvar. Hareid, Rett utskrift: Anne-Karete Mork Utvalsekretær Utskrift sendt: sakshandsamar for ekspedering Postadresse: postmottak@hareid.kommune.no Org. nr: Rådhusplassen 5 Bankgiro: HAREID

29 Utviklingsavdelinga SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: OMR Arkivsaknr: 2016/946 Arkiv: Utvalsaksnr Utval Møtedato Formannskapet UTTALE TIL FYLKESPLAN Tilråding: 1. Møre og Romsdal fylkeskommune bør starte arbeid med regional delplan for samordna areal- og trafikkplanlegging for ytre Søre Sunnmøre. Herøy kommune meinar dette vil vere med å vidareutvikle og regionen gjennom betre kommunikasjonar mellom kommunar med store pendlingsstraumar. 2. Utdanningstilbodet i vidaregåande skule må vere tilpassa behovet i næringslivet og offentleg sektor i regionen. Ein desentralisert skulestruktur er viktig å ivareta for å sikre nærleik til næringane som etterspør utdanningane, og er samstundes med på å bygge opp om attraktive bu- og arbeidsmarknadsregionar. 3. Møre og Romsdal fylkeskommune må arbeide for at kommunane som i dag er ein del av RDA-ordninga får behalde denne så lenge EU har godkjent den, fram til Ordninga gir gode moglegheiter for kommunane å bygge attraktive lokalsamfunn som skaper attraktive bu- og arbeidsmarknadsregionar. 4. Møre og Romsdal fylkeskommune må legge til rette for dei dei kommunane som gjer eigne grep for å satse på nytenking og entreprenørskap. Herøy kommune satsar i år på Fosnavåg nyskapingspark, men ynskjer ei tettare kopling til fylkeskommunen si gründersatsing for å tilby aktuelle og attraktive kurs til dei som treng det. 5. Møre og Romsdal fylkeskommune må satse på innovasjon og teknologi i den vidaregåande skulen og bygge opp tilbod rundt og ilag med dei aktørane som har kompetanse på ny teknologi som Fosnavåg Ocean Academy. Ei slik lokal satsing i fylket vil bygge opp under innsatsområde kompetanse og verdiskaping i regionen. 6. Ved større vegprosjekt må staten/fylket ta på alvor attraktivitet og samordning for å gjere arbeidsmarknadsregionane meir logiske og samordna i praksis. Særutskrift: Møre og Romsdal fylkeskommune

30 Vedlegg 1 Høyringsutkast til Fylkesplan for Møre og Romsdal Saksopplysningar: Utdrag frå planomtalen: Mål for planen I Regional planstrategi for Møre og Romsdal har fylkestinget prioritert å ha ein overordna regional plan, Fylkesplan for Møre og Romsdal Dette gir høve til å sjå utviklinga på ulike sektorar, forvaltningsnivå og kommunar under eitt, og bringe samen aktørar frå ei rekke ulike samfunnsområde. Planen skal gi fylkeskommunen, kommunale og regionale styresmakter, næringsliv, institusjonar og organisasjonar i fylket eit prioriterings- og avgjerdsgrunnlag. Planen skal også medverke til godt samarbeid og samhandling i fylket. Fylkeskommunen har gjennom fylkesplanen ansvar for å: Gi strategisk retning til samfunnsutviklinga i Møre og Romsdal Mobilisere og støtte dei regionale aktørane i kommunar, regional stat, næringsliv, organisasjonar, FoU-miljø, kulturliv og lokalsamfunn Samordne verkemiddel og innsats Møre og Romsdal fylkeskommune ønskjer å vere ein tydeleg regional medspelar og lagleiar når det trengst. Følgjande prinsipp skal liggje til grunn for planarbeidet (U-27/16): Høg grad av medverknad Høg grad av konsensus Detaljgraden skal vere tenleg Planens innhald Side 3 av 5

31 Fylkesplan for Møre og Romsdal har tre overordna prioriteringar, tre innsatsområde og tre gjennomgåande perspektiv. Dei tre overordna prioriteringane er områder der fylkeskommunen saman med kommunane og andre regionale aktørar er utfordra til å ta nye grep for å gjere fylket meir attraktivt å bu i, drive næring i og besøke. Kva som blir dei konkrete samarbeidsprosjekta vil bli avgjort saman med aktuelle samarbeidspartnarar i løpet av planperioden. I utkast til fylkesplan er løfta fram tema som kan vere aktuelle. Dei gjennomgåande perspektiva er viktige samfunnsomsyn som fylkeskommunen og kommunane og staten skal vurdere i alle planar og tiltak. Dei gjennomgåande perspektiva skal takast omsyn til på alle innsatsområda i fylkesplanen, og i handlingsprogramma for iverksetting av desse. Innsatsområda er dei områda der fylkeskommunen har størst kompetanse og verkemidlar til å påverke den regionale utviklinga. Til kvar av dei tre innsatsområda er det formulert 5-7 hovudmål. Desse strekker seg 8-12 år fram i tid. Innanfor dei ulike innsatsområda, er følgande prioritert: Kultur frivillige lag og organisasjonar, kunst- og kulturformidling, folkehelse, kulturarven og bibliotek Kompetanse og verdiskaping byregionar og tettstadar, lokalsamfunn, næringsliv, utdanningssystem, gjennomføring av vidaregåande opplæring og berekraftig bruk av naturressursane Samferdsel kollektivtransport, transportsystemet, fylkesvegferjesambanda, omstilling til lågutsleppssamfunnet, gang- og sykkelvegnettet og trafikktrygging Planens verknad Fylkesplan for Møre og Romsdal er utarbeidd i samsvar med plan- og bygningslova sine føresegner og er ein retningsgjevande plan utan juridisk bindande arealkart og føresegner. Fylkesplan er ein overordna plan som i seg sjølv ikkje gir direkte verknad, utover at den legg føringar for tilskotsforvaltinga i fylket og for fylkeskommunen si handtering av kommunale planar på høyring. Vurdering og konklusjon: Fylkesplanen er ein overordna regional plan med føringar for prioriteringar og avgjersler for vesentlege område i samfunnsutviklinga i Møre og Romsdal. Rådmannen har kome med framlegg til seks satsingsområde som bør fremjast for fylkeskommunen som vil vere viktige for både kommunen som lokalsamfunn og regionen sett under eitt. Fosnavåg, Olaus-Jon Kopperstad Rådmann Sakshandsamar: Ole Magne Rotevatn Jarl Martin Møller Avd.leiar Side 4 av 5

32 Fylkesplan for Møre og Romsdal Høyringsfråsegn frå Høgskulen i Volda Høyringsfråsegna frå Høgskulen i Volda er organisert i samsvar med dei fem spørsmåla fylkeskommunen ønskjer å få avklara i høyringsrunden 1. Korleis er dykkar interesser/fagfelt teke i vare? Høgskulane i Møre og Romsdal si rolle som regional aktør må kome tydelegare fram i Fylkesplanen for Møre og Romsdal. Mykje av verdiskapinga i fylket skjer i samarbeid mellom private og offentleg institusjonar, og dette samarbeidet kan utviklast vidare for å gjere fylket meir konkurransedyktig når det gjeld både næringsliv, attraktivitet og velferd. Høgskulane spelar ei svært viktig rolle mellom anna når det gjeld kompetanse, arbeidsplassar, busetnad og likestilling. Høgskulane gjev bachelor-, master- og doktorutdanningar som bidreg med arbeidskraft både i offentleg og privat næringsliv i regionen. Høgskulane har omfattande tilbod om kurs, etter- og vidareutdanningar og spelar ei viktig rolle for livslang læring og kompetanseheving. FoU-aktiviteten ved høgskulane er i mange tilfelle retta mot kommunar og næringsliv i Møre og Romsdal, og vert i somme tilfelle også gjennomført som samarbeidsprosjekt med kommunar og næringsliv. I tillegg til at høgskulane utdannar folk til arbeidslivet i fylket, er høgskulane viktige arbeidsplassar, ikkje minst for kvinner i regionen. Under Innsatsområde Kompetanse og verdiskaping, og punktet om fleksibel utdanning bør det difor vere eit underpunkt om høgare utdanning i Møre og Romsdal, der momenta som er nemnde ovanfor bør med. Når det gjeld Høgskulen i Volda spesielt, vil vi nemne at vi har kompetanse både når det gjeld tema knytte til dei overordna prioriteringane, innsatsområda og dei gjennomgåande perspektiva i fylkesplanen, og særleg med tanke på barn og unge og likestilling. Høgskulen i Volda kan bidra med kompetanse innanfor dei fleste av dei samarbeidstema som er nemnde i dei punkta som er knytte til dei overordna prioriteringane, som til dømes folkehelse, entreprenørskap, friviljug sektor, barnehage, skule, språk, språkopplæring, sosial ulikskap, mobilitet og flytting, regional utvikling, vegsamband og kva dei har å seie for samfunnsutviklinga, innovasjon, samfunnsutvikling m.m. Det bør kome tydelegare fram i fylkesplanen for Møre og Romsdal at Høgskulen i Volda er ein ressurs i fylket med tanke på å auke kunnskap og kompetanse på desse tema. Det kan skje i form både av samarbeid om FoU-aktivitet og samarbeid om utdanning- og kursverksemd. 2. Er de einige i val av overordna prioriteringar? Kva kan vere aktuelle samarbeidsprosjektet i fylket på desse områda? Høgskulen i Volda har ingen kommentarar til dei overordna prioriteringane. Når det gjeld eventuelle samarbeidsprosjekt, er det mange tema som kan vere aktuelle. Til dømes kan integrering gjennom tidleg innsats vere eit aktuelt tema. Det kan handle om korleis barnehage, skule og friviljug sektor kan arbeide overfor og i lag med barn og unge for å bidra til handlingskapasitet, noko som er viktig folkehelsearbeid. Stikkord i eit slik prosjekt kan vere medverknad, språk/språkopplæring, planlegging.

33 3. Er de einige i val av innsatsområde og hovudmål? Høgskulen i Volda har ikkje kommentarar til innsatsområde og hovudmål. 4. Er de einige i val av gjennomgåande perspektiv? Kan hende burde utdanning og kompetanse vore eitt av dei gjennomgåande perspektiva i planen. 5. Ha de andre innspel til innhald, prosess eller gjennomføring? Høgskulen i Volda meiner det er nødvendig å gjere utdanning og kompetanse, og dermed høgskulane i Møre og Romsdal, meir synleg i fylkesplanen. Med vennleg helsing på vegner av Høgskulen i Volda Odd Ragnar Hunnes Dekan Avdeling for samfunnsfag og historie / Høgskulen i Volda

34 Møre og Romsdal fylkeskommune Julsundvegen MOLDE Postadresse: Postboks 4350 NO Hamar postmottak@ jernbaneverket.no Sentralbord: Org. Nr.: MVA Henvendelse til: Marte Nordhus Dato: Tlf.: Saksref.: Faks: Deres ref.: 49637/2016 E-post: Marte.Nordhus@jbv.no Vedlegg: Bankgiro: IBAN-NR. N SWIFT: DNBANOKK Jernbaneverkets uttalelse -Fylkesplan , Møre og Romsdal fylkeskommune jernbaneverket.no Det vises til Møre og Romsdal Fylkeskommunes brev datert , der fylkeskommunen inviterer til høring av fylkesplan for Møre og Romsdal For Jernbaneverket er det viktig at jernbanens interesser blir ivaretatt ved utvikling av nye planer og strategier. For Møre og Romsdal gjelder dette Raumabanen. Jernbaneverket ser det som viktig og positivt at kollektivtrafikk er nevnt blant fylkeskommunen sine hovedmål og innsatsområder. I tillegg til kollektivtrafikk, så kjøres det også gods på Raumabanen. For Jernbaneverket er det viktig at det opprettholdes kollektiv- og godstransport med den frekvens som er mulig på Raumabanen, og at dette sees i sammenheng med det øvrige transportsystemet i regionen. Jernbaneverket anser det også som viktig å se utviklingen av transportsystemet i nær sammenheng med øvrig arealplanlegging i regionen. Fylkeskommunen viser til kultur og kulturarv som et innsatsområde og en drivkraft for regional utvikling. Jernbaneverket jobber mot å videreutvikle Raumabanen også som turistbane, blant annet for å ivareta de kulturhistoriske perspektivene som følger med banen som er omtalt som en av Norges vakreste jernbanestrekninger. Vårt mål er at Raumabanen skal bestå som en av Norges vakreste jernbanestrekninger, og at den skal være et godt tilbud for både persontrafikk og godstrafikk i fremtiden. Jernbaneverket ønsker Møre og Romsdal fylkeskommune lykke til i det videre planarbeidet. Med hilsen Anne Skolmli regional direktør Strategi og samfunn nord og midt Marte Nordhus planlegger Dokumentet er godkjent elektronisk Side 1 av 1

35 MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE REGIONAL OG NÆRINGSAVDELING c/o Fylkeshuset Julsundvegen MOLDE Deres ref. Vår ref. Saksbehandler Dato 2016/ Odd-Arild Bugge Fylkesplan for Møre og Romsdal høringsuttale fra Kristiansund kommune Formannskapet nedsatte i møtet 23/8 en egen politisk arbeidsgruppe for å utarbeide forslag til høringsuttalelse. Arbeidsgruppa har hatt to møter. I tillegg deltok flere representanter fra kommunen på fylkeskommunens høringsmøte om fylkesplana 9/9. Arbeidsgruppas forslag høringsuttalelse ble behandlet i formannskapet 27/9 2016, der det ble vedtatt slik uttale: Kristiansund er regionsenter for Nordmøre, og ønsker å forsterke og videreutvikle denne rollen i dialog med nabokommuner, næringsliv og andre myndigheter. Møre og Romsdal fylkeskommune er her en særlig viktig aktør og samarbeidspart for Kristiansund, både som tjenesteleverandør til innbyggere og næringsliv, og som samarbeidspartner i utviklingsarbeid. Kristiansund kommune finner forslaget til fylkesplan relevant, tydelig og anvendelig som styringsgrunnlag. Vi kan slutte oss til de tre overordnede prioriteringene, og forstår det slik at vi blir invitert til å delta i politikkutformingen innenfor disse som en av flere samarbeidsparter. Vi vil også slutte oss til prinsippet med gjennomgående perspektiver, og de tema som disse er ment å omfavne. De tre innsatsområdene gjenspeiler fylkeskommunens primære ansvarsområder som tjenesteyter og samfunnsutvikler. Valget av disse virker rimelig, og vi kan ikke se viktige mangler her. Samfunnsutvikling Postadresse Besøksadresse Telefon Bank Postboks 178, 6501 Kristiansund Kristiansund Servicekontor E-post Langveien 19 Telefaks Org.nr postmottak@kristiansund.kommune.no NO

36 Kristiansund kommunes prioriteringer Som utgangspunkt for denne uttalelsen har kommunen tatt for seg gjeldende samfunnsdel til kommuneplanen, og drøftet fylkesplanforslaget ut fra det. Kristiansund kommune vil peke på følgende sentrale problemstillinger som fylkesplanen bør håndtere: Nedgang i sysselsetting og verdiskaping innenfor petroleumssektoren er særlig utfordrende for Kristiansund og Nordmøre. Her mener vi fylkeskommunen bør gjøre særlige regionale prioriteringer innenfor sitt handlingsområde for å stimulere til kompetansebygging, omstilling og innovasjon. Her kan vi konkret peke på; Utdanningstilbudet må utvides for å møte det framtidige næringslivets behov, både på fagskole- og høyskolenivå. Nye og eksisterende næringer innenfor havrommet må stimuleres gjennom kompetansebygging og kapitaltilførsel. Fylkeskommunen må forsterke arbeidet med å trekke statlige arbeidsplasser til fylket, og særlig til Nordmøre som i dag har forholdsvis færre slike arbeidsplasser. I byggingen av «attraktive byer og regioner» vil Kristiansund kommune understreke den store nytten av utviklingsprogrammet «Byen som regional motor». Kompetansebygging, nettverksdanning og gunstig medfinansiering gir god effekt. Fylkeskommunens rolle som vegeier og kollektivtrafikkselskap, og slik viktig byutviklingsaktør, kan med fordel tydeliggjøres. Det er ikke helt enkelt å se sammenhengen mellom svært ambisiøse kollektivmål og dagens nivå på drifts- og investeringsmidler til kollektivtrafikken. Kulturpolitikken bør styrkes generelt slik at fylket kan få tak i større andel av statlige kulturmidler, og til Nordmøre spesielt der kulturnæringer og reiseliv kan kompensere noe av bortfallet av arbeidsplasser og bedrifter. Om plandokumentet Leseligheten av dokumentet Planforslaget har en styrke i sin kortfattethet. Det er overkommelig å lese gjennom dokumentet, og forstå det som står her. Imidlertid er det tungt å gripe hovedstrukturen, og vi må bla fram og tilbake for å holde tråden. Leseligheten kan forbedres om de overordnede prioriteringene skilles fra resten på en tydeligere måte, også visuelt i illustrasjonen. Om vi har forstått intensjonene riktig bør det eksplisitt uttales at det ikke er en hierarkisk eller annen direkte sammenheng mellom prioriteringene og innsatsområdene. Det første er «utenriks», det andre «innenriks», eller? Likedan vil det lette leseligheten om det som står om bruk av de gjennomgående perspektivene (kapittel 8 om gjennomføring) kommer tidligere i dokumentet. Eventuelt at dette kan illustreres underveis slik at anvendelsen av perspektivene følger med når leseren går gjennom innsatsområdene. Vi savner begrepet «folkehelse» blant de gjennomgående perspektivene, henvisningen til innsatsområde kultur er ikke så lett å forstå når hensynet skal sikres i all planlegging. En siste innvending til leseligheten er at de de ulike hovedmålene under hvert innsatsområde til en viss grad løfter tema og satsinger opp igjen til nivå med de overordnede prioriteringer. Det hadde vært lettere å følge logikken og gjennomføringskraften om hovedmålene hadde vært spissere og mer konkrete på det som fylkeskommunen kan og vil gjennomføre i (stort sett) egen regi. Overskriften på Side 2 av 4

37 hovedmålsettene bør være konsistent, og nummereringen kan forlede noen til å tro at målene er listet opp i prioritert rekkefølge. Kommentarer til målformuleringer; 5. Kultur - Tydeliggjøre biblioteket som en digital ressurs 6. Kompetanse og verdiskaping - Konkretisere (videreføre) målsetting om etablering av egen høyskolecampus i Kristiansund. - Møre og Romsdal skal være et foregangsfylke innen bærekraftig reiseliv. - Begrepet «gjennomføring» i mål til videregåendeopplæring må presiseres eller omskrives 7. Samferdsel - Nye mål under samferdsel: o Alle byer og større tettsteder skal ha et attraktivt hovedveinett for sykkel som minimerer konflikt mellom ulike trafikkgrupper. o Egne sykkelveier for transportsykling o Infrastruktur for ladestasjoner elbil, biodrivstoff og hydrogen, landstrøm i havner - Endret målformulering under samferdsel: o Transportsektoren skal omstillast mot eit samfunn med nullutslepp og overgang til fornybar energi. (siste ledd strykes) - Kollektivtilbudet kan ikke begrenses til å tilpasses kundegrunnlaget (i dag), dersom det høye ambisjonsnivået for andel kollektivreisende skal nås - Tallfesting av mål for antall drepte og skadde er uheldig slik det er formulert Innspill til nye momenter og presiseringer til teksten ellers; s.5-6 Omstilling, forslag til nye strekpunkt; - Hvordan sikre nødvendig omstilling og fordeling av vekst og utvikling i de områdene av fylket som sterkest er berørt av nedgang i oljesektoren? - Hvordan ivareta interesser knyttet til sjøområdene? - Hva betyr fremtidig havnestruktur for videre vekst? - Innen hvilke næringsområder har Møre og Romsdal forutsetninger til å ta en ledende posisjon i nullutslippssamfunnet? s. 6 Attraktive bu- og arbeidsmarkedsregionar - - Korleis sikrar vi ei by- og tettstadsutvikling som minimerer transportbehov og arealbruk? s.11, Urbanisering og attraktivitet; tillegg andre avsnitt: Gjennom kartlegging av behov og identifisering av nødvendige tiltak arbeide for at unge kvinner med høyere utdanning ønsker å bosette seg her. s. 13 Innsatsområde Samferdsel Side 3 av 4

38 Det savnes omtale av havn og sjøarealer, og det savnes en omtale av IKTinfrastruktur/fiber. s. 13 Transportsystem på veg: Det må bygges ut infrastruktur for ladestasjoner elbil, biodrivstoff, hydrogen på flere områder og vegstrekninger i fylket, for eksempel langs viktige turistveier som Atlanterhavsveien. Det må planlegges traseer for transportsykling inn til byene og tettbygde strøk. Dokumentet er elektronisk godkjent og har ingen signatur Med hilsen Odd-Arild Bugge Byplansjef Side 4 av 4

39 Møre og Romsdal fylkeskommune e-post: Høringsinnspill til fylkesplan i Møre og Romsdal fylkeskommune Det vises til fremlagte forslag til fylkesplan ( ) for Møre og Romsdal fylkeskommune, som Kristiansund og Nordmøre Næringsforum (KNN) med dette overleverer sitt høringsinnspill til. Generelt Fylkesplanen er hjemlet i regional planstrategi Selv om planen skal være et overordnet plandokument for Møre og Romsdal fylkeskommune den kommende fireårsperioden, savner KNN tydeligere målformuleringer og problembeskrivelser. Uklare mål og få konkrete problembeskrivelser kan lett bidra til vilkårlighet når det kommer til gode løsningsforslag på de ulike områdene fylkesplanen skal dekke. Siden det i løpet av planperioden vil gjennomføres en regionreform og kommunereform, med mulig endret oppgavefordeling mellom stat, region/fylke og kommune, anbefaler KNN at dette tydeliggjøres i det endelige fremlegget. Attraktive bo- og arbeidsmarkedsregioner I fremlegget pekes det på at det er et mål for Møre og Romsdal fylkeskommune å legge til rette for attraktive bo- og arbeidsmarkedsregioner. Dette er en målsetning KNN stiller seg bak. Det er imidlertid verdt å ta med at utviklingen i Møre og Romsdal langt fra er enhetlig når det kommer til befolkningsutvikling, sysselsetting og andre indikatorer for attraktive bo og arbeidsmarkedsregioner. I perioden hadde Møre og Romsdal en sterk, positiv befolkningsutvikling på 11,1 pst., som riktignok var langt lavere enn veksten for hele Norge (24,6 pst.). Nå man imidlertid ser på de ulike deler av Møre og Romsdal, er forskjellene enorme: Sunnmøre hadde en befolkningsøkning på 18,4 pst., mens Romsdal hadde en vekst på 9,6 pst. For Nordmøres del var befolkningsutviklingen i samme periode negativ: 1,6 pst. befolkningsnedgang for hele Nordmøre og dersom en utelater regionsenteret Kristiansund, var det en befolkningsnedgang på Nordmøre tilsvarende 8,2 pst. Også tidligere fylkesplaner har hatt som målsetning å skape attraktive bo- og arbeidsmarkedsregioner i hele fylket, men som befolkningsutviklingen de siste 20 årene viser, så har man ikke lyktes å tilrettelegge for dette når det kommer til Nordmøre. KNN mener dette er forhold og forutsetninger som det er viktig at en fylkesplan for Møre og Romsdal er med å adressere, og at det er påkrevet med særskilte tiltak for å snu utviklingen på Nordmøre, særlig med tanke på avfolkingskommuner. Kristiansund og Nordmøre Næringsforum, Tlf.: Postboks 161, 6501 Kristiansund. Org. nr

40 Det er mange faktorer som bidrar til å skape levedyktige lokalsamfunn, med næringsliv som skaper verdier og sørger for at folk skal ha trygge og gode jobber å gå til. Av de viktigste er samferdsel. For å styrke Nordmøre som bo- og arbeidsmarkedsregion er det derfor viktig å utvikle samferdselsnettet, både på Nordmøre, mellom Nordmøre og resten av Møre og Romsdal, og mellom Nordmøre og nabokommunene i Sør-Trøndelag. Ferjeprosjektet mellom Aure og Hitra er et viktig samferdselsprosjekt hvor fylkeskommunen spiller en nøkkelrolle, både som eier av fylkesveinettet og på den måten ansvarlig for ferjetilskuddsmidlene, men også overfor sentrale myndigheter og fylkeskommunen i Sør- Trøndelag. Dette må tydeliggjøres som en prioritering for Møre og Romsdal fylkeskommune i den kommende fylkesplanen. KNN ber også om at fylkeskommunen i sterkere grad tar på seg en rolle i arbeidet med en bypakke for Kristiansund, som lenge har vært preget av stillstand og som i transportetatenes innspill til ny rotering av nasjonal transportplan var utelatt i omtalen av nye bypakkemidler. Statlige og fylkeskommunale arbeidsplasser Av byene i Møre og Romsdal er Kristiansund den byen med færrest statlige arbeidsplasser. Slike kompetansearbeidsplasser er viktige for å tiltrekke seg personer med høyere utdanning, og for å opprettholde bosettingen. Unge, nyutdannede må ha noe å flytte tilbake til. Arbeidsplasser i privat sektor skapes. Arbeidsplasser i offentlig sektor vedtas. Flere vedtak må komme Nordmøre til del. Dette er med å skape rammer også for privat verdiskaping. En økt oppmerksomhet rundt lokalisering av offentlige arbeidsplasser til Nordmøre, og en generell opprioritering av Nordmøre, er et viktig premiss for at Møre og Romsdal fylkeskommune skal oppnå målsetningen om en balansert utvikling med gode boog arbeidsregioner i hele fylket. KNN ber derfor om at fylkesplanen også omtaler lokalisering av statlige og fylkeskommunale arbeidsplasser. Fylket kan gjøre noe selv, og fylket kan påtale at statlige etater som for eksempel Innovasjon Norge, ikke har eget kontor med permanent bemanning på Nordmøre. Høyere utdanning Kristiansund skiller seg fra de øvrige byene i fylket ved ikke å ha en egen høgskole eller avdeling av et universitet. Dette har helt klart påvirkning på utdanningsnivået i Kristiansund og på Nordmøre for øvrig, som er langt lavere enn i hhv. Molde/Romsdal og Ålesund/Sunnmøre. Dette er en helt sentral problemstilling som Møre og Romsdal fylkeskommune gjennom fylkesplanen må bidra til å sette søkelys på og finne en løsning for. KNN ber om at fylkeskommunen bidrar til at driften av høgskolesenter blir varig finansiert over statsbudsjettet, og at det legges opp til et høyere utdanningstilbud i Kristiansund gjennom Høgskolesenteret som imøtekommer regionens behov for et kraftig løft på dette området. Kristiansund og Nordmøre Næringsforum, Tlf.: Postboks 161, 6501 Kristiansund. Org. nr

41 Vekst og verdiskaping på Nordmøre Nordmøre har store muligheter for å bli en motor for vekst og verdiskapning i Møre og Romsdal. Kystsamfunnene gir gode kår for å knytte ulike transportformer sammen. Nordmøres tilknytning til viktige ressurser havbruk, olje og gass, mineraler og mye annet gir rom for både verdiskapning, sysselsetting og bosetting. Men det forutsetter også at regionen prioriteres. KNN mener det må være et resultatmål i fylkesplanen at Møre og Romsdal skal beholde sin posisjon som det fremste sjømatfylket i verdens ledende sjømatnasjon. Videre er det viktig at det legges til rette for mer næringsaktivitet. Det viktigste bidraget for en slik positiv utvikling er at fylket kan bidra til å sikre areal som kan sørge for en videre bærekraftig vekst. KNN peker på fylkeskommunens ansvar for tildeling av nye lokaliteter og utvidelse av eksisterende, og ber om at dette omtales i fylkesplanen. KNN mener fylkesplanen må synliggjøre potensialet som ligger i utvikle clustre for næringsutvikling og verdiskaping, og hva fylkeskommunen kan spille for rolle i å utvikle og forsterke disse. Nordmøre har et potensial for å være en hub for marin næringsutvikling og for helseinnovasjon. På Tjeldbergodden ligger i dag et av landets viktigste kompetansemiljøer for industriell bruk av norsk naturgass. Gjennom metanolfabrikken skapes store verdier i industriproduksjon av en vare med stor etterspørsel på verdensmarkedet. Anlegget har store arealer som er klare for ytterligere industrialisering, både økt metanolproduksjon, innenfor havbruk, samt til ny produksjon av hydrogen og bioprotein. På alle disse områdene kan fylkeskommunen spille en mer aktiv og tydelig rolle i sin bestrebelse for å skape gode bo- og arbeidsmarkedsregioner. KNN mener derfor dette må tas inn i fylkesplanen. Kristiansund 30.september 2016 Med hilsen Kristiansund og Nordmøre Næringsforum Finn Backer daglig leder Kristiansund og Nordmøre Næringsforum, Tlf.: Postboks 161, 6501 Kristiansund. Org. nr

42 Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkeshuset 6404 Molde VEDR. FYLKESPLAN FOR MØRE OG ROMSDAL INNSPILL Kjørsvikbugen, 30. september 2016 Vi viser til Møre og Romsdal fylkeskommune sitt forslag til fylkesplan for som er ute på høring, og tillater oss å komme med våre innspill i den forbindelse. Vi støtter oppbyggingen av fylkesplanen, som foreslår tre overordnede prioriteringer, tre innsatsområder og tre gjennomgående perspektiv. Det henvises ved disse prioriteringene til at fylkeskommunen som regional utviklingsaktør, er utfordret til å ta nye grep for å gjøre fylket mer attraktivt å bo i, drive næring i og besøke. Med de overordnede prioriteringene som utgangspunkt mener vi et nytt fergesamband mellom Aure kommune og Hitra kommune passer godt inn til det beste for befolkningen og næringslivet i Møre og Romsdal. Attraktive bo- og arbeidsmarkedsregioner. I perioden hadde Møre og Romsdal en positiv befolkningsutvikling på 11,1 %, selv om den var lavere enn veksten for hele Norge (24,6 %). Hvis man ser på regionene internt i fylket, er det store forskjeller. Sunnmøre hadde en vekst på 18,4 %, mens Romsdal hadde en positiv utvikling på 9,6 %. På Nordmøre har det imidlertid vært en nedgang på 1,6 %, og nedgangen har vært særlig stor i distriktskommunene. Dette er svært bekymringsfulle tall for Nordmøre sin del, og fylkesplanen må derfor gjenspeile dette, i tillegg til å synliggjøre konkrete satsingsområder som skal bidra til å snu den negative utviklingen på Nordmøre. Som det også pekes på i fylkesplanen, forholder verken innbyggere eller næringsliv seg til kommunerog fylkesgrenser i hverdagen. Fylkeskommunen må derfor i sitt arbeid for å utvikle helhetlige og attraktive bo- og arbeidsmarkedsregioner på Nordmøre, også se dette i forhold til nabokommuner i Trøndelag som nordmørskommuner naturlig hører til, både næringslivsmessig og kulturelt. Spesielt gjelder dette innenfor næringsområdene marine ressurser, energi og reiseliv. Fortsatt vekst innen havbruk og oppdrett av alle slag, gjennom ny teknologi og nye muligheter, og vekst i de servicenæringene som betjener oppdrettsnæringen, vil være av de største vekstimpulsene ved kysten i årene framover. Innsatsområde samferdsel Som det beskrives i fylkesplanen, er utviklingen av det totale samferdselstilbudet en nøkkel for å utvide, og styrke bo- og arbeidsmarkedsregionene.

43 For Nordmøre sin del, vil en ny fergeforbindelse Aure-Hitra, binde sammen to adskilte bo- og arbeidsmarkedsregioner til en felles kystregion. Det vil skape en ny, stor bo- og arbeidsmarkedsregion med et helt annet potensial og tyngde for å tiltrekke seg mennesker, kompetanse og kapital. Det vil redusere transporttiden for næringslivet med 60 minutter og 120 kjørte kilometer. Det vil legge til rette for en kunnskapsklynge mellom øyregionen og kommunene lengst nord på Nordmøre. Strekning er ferdigutredet og reguleringsplan foreligger i begge de berørte kommunene. Utdrag fra Samspleis sitt strateginotat Fremtidig samferdsel på Nordmøre: «Nytt foreslått ferjesamband mellom Laksåvika på Hitra og Kjørsvikbugen i Aure. Det foreligger godkjente reguleringsplaner for sambandet. Nær en fjerdedel av norsk oppdrettslaks slaktes på Frøya og Hitra, og virksomheten er avhengig av tilgang på et større bo- og arbeidsmarked. Sambandet kan forventes å gi betydelige synergieffekter på Nordmøre.» «Infrastruktur bør samtidig støtte opp under og muliggjøre den store satsningen på havbruk, oppdrett og tilknyttede servicenæringer. Ny teknologi og nye muligheter kan gi svært store vekstimpulser i kystregionen, men vil være avhengig av god infrastruktur.» Innbyggertall Aure: Hemne: Smøla: Totalt: Hitra: Frøya: Totalt: Ny bo- og arbeidsmarkedsregion (inkl. deler av Snillfjord) med ferge Aure-Hitra: Totalt Ferge Aure-Hitra vil være et fylkeskommunalt samband, i og med at det binder sammen FV680 i Møre og Romsdal og FV713 i Trøndelag. Fylkeskommunen har derfor en nøkkelrolle i å være en tydelig pådriver både regionalt og nasjonalt for at ferge Aure-Hitra blir en realitet. Vi ber om at endelig fylkesplan for Møre og Romsdal inkluderer våre innspill, i tillegg til at fylkeskommunens påfølgende handlingsprogram for tiltaksområdet samferdsel, har ferge Aure-Hitra som et prioritert samferdselsprosjekt. Med vennlig hilsen Midt-Norsk Fergeallianse AS Ingunn Golmen Ole L. Haugen Karin Torset styreleder nestleder forretningsfører ordfører Aure kommune ordfører Hitra kommune Minofas

44 Molde kommune Rådmannen Plan- og utviklingsavdelingen Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkeshuset 6404 Molde Melding om vedtak FSK 134/16 Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 49637/2016/ /2269 Eirik Heggemsnes, Fylkesplan Høringsuttale Molde kommune Viser til brev av 30. juni Molde formannskap behandlet sak 134/16 «Fylkesplan Høringsuttale Molde kommune» i møte 27. september Formannskapet gjorde følgende enstemmige vedtak: «Molde formannskap slutter seg til overordnede prioriteringer, innsatsområde og gjennomgående perspektiv i forslag til fylkesplan Formannskapet mener likevel at fylkesplanen i liten grad vektlegger arbeidet med å etablere nye kommuner i planperioden. Molde formannskap vil spesielt peke på behovet for omstilling og kompetanseutvikling for å sikre verdiskapinga. Et konkurransedyktig næringsliv er svært viktig for fylket. Videre er gode løsninger for gang- og sykkelveger og satsing på kollektivtrafikk viktige ved realisering av store samferdselsprosjekt.» Saksprotokoll med saksframlegg er lagt ved. Med hilsen Eirik Heggemsnes Kommunalsjef Vennligst oppgi «vår ref.» eller saksbehandler ved all henvendelse i denne saken Dokumentet er elektronisk godkjent Kontoradresse Postadresse: Telefon: Telefaks: Org.nr: Rådhuset Rådhusplassen

45 Molde kommune Rådmannen Arkiv: 120 Saksmappe: 2016/ Saksbehandler: Eirik Heggemsnes Dato: Saksframlegg Fylkesplan Høringsuttale Molde kommune Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 134/16 Molde formannskap Saksprotokoll i Molde formannskap Vedtak Molde formannskap slutter seg til overordnede prioriteringer, innsatsområde og gjennomgående perspektiv i forslag til fylkesplan Formannskapet mener likevel at fylkesplanen i liten grad vektlegger arbeidet med å etablere nye kommuner i planperioden. Molde formannskap vil spesielt peke på behovet for omstilling og kompetanseutvikling for å sikre verdiskapinga. Et konkurransedyktig næringsliv er svært viktig for fylket. Videre er gode løsninger for gang- og sykkelveger og satsing på kollektivtrafikk viktige ved realisering av store samferdselsprosjekt. Behandling Rådmannens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. Rådmannens forslag til vedtak: Molde formannskap slutter seg til overordnede prioriteringer, innsatsområde og gjennomgående perspektiv i forslag til fylkesplan Formannskapet mener likevel at fylkesplanen i liten grad vektlegger arbeidet med å etablere nye kommuner i planperioden. Molde formannskap vil spesielt peke på behovet for omstilling og kompetanseutvikling for å sikre verdiskapinga. Et konkurransedyktig næringsliv er svært viktig for fylket. Videre er gode løsninger for gang- og sykkelveger og satsing på kollektivtrafikk viktige ved realisering av store samferdselsprosjekt. Saksopplysninger Fylkesutvalget i Møre og Romsdal vedtok 27. juni å legge forslag til Fylkesplan for Møre og Romsdal til høring. Høringsfrist er 1. oktober Kontoradresse Postadresse: Telefon: Telefaks: Org.nr: Rådhuset Rådhusplassen

46 Fylkesplanen har 3 overordna prioriteringer, tre innsatsområde og tre gjennomgående perspektiv. Disse er fremstilt slik i en figur i plandokumentet. De tre overordnede prioriteringene er områder der fylkeskommunen sammen med kommunene og de regionale aktørene er utfordret til å ta nye grep for å gjøre fylket mer attraktivt å bu i, drive næring i og besøke. Innsatsområda er områdene der fylkeskommunen har størst kompetanse og virkemidler til å påvirke den regionale utviklingen. De gjennomgående perspektivene er viktige samfunnsomsyn som fylkeskommunen og kommunene og staten skal vurdere i alle planer og tiltak. De gjennomgående perspektivene skal tas hensyn til på alle innsatsområdene i fylkesplanen og i handlingsprogrammene for iverksetting av disse. I vedlagte høringsbrev ber fylkeskommunen om tilbakemelding på 5 konkrete spørsmål. Molde kommune vil legge disse spørsmåla til grunn i sin uttale. Når det gjelder overordnede prioriteringer så virker disse relevante fra kommunen si side. Fylkesplanen skal realiseres i ei tid med bygging av nye kommuner. Utfordringene for kommunene i den sammenheng er tatt lite hensyn til i planforslaget. Det blir ei utfordring å arbeide med regionale areal- og transportplaner samtidig med etablering av nye kommuner. Fylkeskommunen har allerede prosjektet «Byen som regionale motor» som det er planer om å videreføre. Mange av kommunene deltar også sammen med de tre største bykommunene i Byregionprogrammet i regi av Kommunal og moderniseringsdepartementet. Molde kommune mener at disse prosjekta sammen med etablering av nye kommuner vil kreve det aller meste av ressursene i kommende fylkesplanperiode. Norge er avhengig av et godt og konkurransedyktig næringsliv. Møre og Romsdal er det viktigste eksportfylket og i så måte spesielt viktig. Behovet for omstilling er stort noe utviklinga det siste året har vist. Molde kommune støtter fullt ut samarbeidstiltakene som skisseres i dokumentet. Skal Møre og Romsdal opprettholde sin status innen næringslivet og sikre bosetting og utvikling i folketall, er kanskje dette det aller viktigste området å prioritere. Omstillingsarbeidet er helt nødvendig for å redusere tallet på arbeidsledige i fylket. Molde Kontoradresse Postadresse: Telefon: Telefaks: Org.nr: Rådhuset Rådhusplassen

47 kommune vil også støtte opp om arbeidet med kompetanseutvikling og verdiskaping. Det er ei riktig prioritering. Det tredje området gjelder integrering. Dette er et viktig område for kommunene. Molde kommune har i sitt forslag til planstrategi en helhetlig plan for bosetting og integrering av flyktninger. Kommunen ser fram til et tett samarbeid om hvordan fylkeskommunen har tenkt å legge opp arbeidet innenfor dette området. Kommunene har i dag andre område med store utfordringer, spesielt hvordan legge til rette for helse- og omsorgstilbud med et stadig økende tall eldre. I arbeidet med omstilling må en legge vekt på innovasjonsarbeid innen næringslivet som bidrar til å skape smarte løsninger slik at den enkelte kan bo hjemme så lenge som mulig. Her ser Molde kommune også fram til samarbeid med fylkeskommunen. Kultur er trukket fram som et av innsatsområdene. Molde kommune støtter fullt ut dette. I utvikling av en attraktiv region, er etablering av gode og mangfoldige kulturtilbud spesielt viktig. Samferdsel er et område der det er nødvendig med god og koordinert planlegging mellom kommunene og fylkeskommunen. De store samferdselsløsningene forutsetter satsting på gang- og sykkelveger og til økt bruk av kollektivtransport. Fylkeskommunen er sentral innenfor disse områdene og skal felles målsetninger nås, må områdene prioriteres. Nasjonal Transportplan som skal vedtas i 2017 må her gi solide løft. Det er skissert tre gjennomgående perspektiv i planen. Det er lett å slutte seg til disse områdene. Molde kommune har utarbeidd en egen plan for barn og unge som nå er på høring. Konsekvensene for barn og unge blir klarlagt i alle relevante saker og skal tas hensyn til. Prioriteringene i fylkesplanen viser forskjellen i ansvarsområda. Kommunene står overfor store utfordringer som naturlig ikke er omtalt i fylkesplanen. Kommunen kan imidlertid løse flere av sine utfordringer i samarbeid med fylkeskommunen. Molde kommune vil her spesielt trekke fram samferdsel, kultur og utvikling av et konkurransedyktig næringsliv. Fylkeskommunen driver et systematisk arbeid med å utvikle gode regioner. Dette arbeidet må prioriteres videre. Arne Sverre Dahl Vedlegg 1 Fylkesplan - invitasjon til høring 2 Høyringsutkast til Fylkesplan for Møre og Romsdal Kontoradresse Postadresse: Telefon: Telefaks: Org.nr: Rådhuset Rådhusplassen

48 ! DEN NORSKE KYRKJA Møre bispedømeråd Møre biskop Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkeshuset, 6404 Molde Høyringsuttale til Fylkesplan I juni sende Møre og Romsdal fylkeskommune ut Forslag til Fylkesplan for Møre og Romsdal til høyring. Møre bispedømeråd er høyringspart. Bispedømerådet behandla høyringsdokumentet i sitt møte Møre bispedømeråd og Møre biskop gir slikt felles høyringssvar: Som eit overordna perspektiv legg Møre bispedømeråd til grunn at det breie og omfattande arbeidsfeltet som det kyrkjelege arbeidet i bispedømet representerer, gjennomgåande er tenkt inn i formuleringane i Fylkesplanen, både under Overordna prioriteringar, Innsatsområde og Gjennomgåande perspektiv. Overordna prioriteringar Møre bispedømeråd finn at det er formulert sentrale og aktuelle Overordna Prioriteringar: Gjennom Integrering rettar den overordna prioriteringa søkjelyset mot eit dagsaktuelt tema som har i seg så vel globale som lokale perspektiv. Likeverd, inkludering og openheit er område som kyrkja gjennom sitt oppdrag er forplikta på. Kyrkja i Møre er ein aktiv samarbeidspart for å gjere innvandring til ein ressurs, styrkje integreringa og motverke sosiale ulikskapar. Gjennom haldningsarbeid, tiltak og arrangement er kyrkja ein regional aktør i integreringsarbeidet. I seg sjølv er større mangfald ein rikdom for bispedømet, og innvandringa representerer verdfulle bidrag for det regionale samfunnet. Gjennom Omstilling er grøne perspektiv tenkt inn i fylkesplanen. Gjennom forvaltartanken er kyrkja ein medspelar og pådrivar i miljøarbeidet. Kyrkja i Møre vil vere med på omstillinga til lågutsleppssamfunnet og vil vere ein truverdig partnar i det grøne skiftet. Gjennom Attraktive bu- og arbeidsmarknadsregionar peikar fylkesplanen på verdien av integrerte og heilskaplege regionar. Både som arbeidsgjevar og som sentral regional aktør er kyrkja i Møre oppteken av tilrettelegging i høve til så vel arbeidsplassar som styrkt tilbod til dei mange brukargruppene våre. Kyrkja er ein regional aktør, men

49 ikkje minst ein lokal aktør, som det er knytt viktige oppgåver og forventningar til. Heilskaplege, robuste regionar vil også tene dei oppgåvene kyrkjeleg tilsette skal løyse lokalt i sokna og dei kyrkjelege fellesområda. Ut frå dette foreslår vi at kyrkja i Møre bør vere konkret nemnt saman med øvrige samfunnsaktørar i avsnittet under pkt. 3 som omtalar «..samarbeide tett med andre samfunnsaktørar..» Innsatsområde Møre bispedømeråd finn at fylkesplanen har valt viktige Innsatsområde og peikar på sentrale Gjennomgåande perspektiv. Møre bispedømeråd ser til liks med fylkesplanen innsatsområdet Kultur som ein berebjelke for lokal identitet, trivsel og utvikling. I visjonsdokumentet sitt seier Møre bispedømeråd at trus- og kulturarven er eit verkemiddel til å sanse og erfare Guds nærvær gjennom eit mangfald av språk og uttrykk. Kultur gir rom for det skapande mennesket. Kyrkja i Møre ser på seg sjølv også som ein kulturaktør, som kan gi viktige bidrag innan område som kulturarv, tekstar, musikk, drama, bildekunst osv. Dette ser ein også gjennom at kyrkjestader lokalt ofte er utgangspunkt for både konsertar, spel og andre samkome. Som del av den globale kyrkja tenkjer Møre bispedømeråd at kultur i sin natur grensesprengjande, og lokale kulturuttrykk må vere open for framande uttrykksformer og tankegods, slik at ein lokalt kan bli rikare av impulsar frå andre miljø og kulturar. Møre bispedømeråd meiner det er viktig at innsatsområdet Kompetanse og Verdiskaping femner dimensjonane verdiforankring og immaterielle verdiar. Grunnleggande verdiforankring hos den enkelte og i samfunnet utløyser kompetanse og materiell verdiskaping. Knytt til Kompetanse og Verdiskaping representerer Kyrkja i Møre kompetansearbeidsplassar, som er sentrale i eit kvart lokalsamfunn. Utdanningsinstitusjonar i fylket, som Høgskulen i Volda, tilbyr utdanningsløp til kyrkjelege stillingar. Det er viktig at fylkesplanen også tenkjer slike utdanningar og stillingar inn i bygging av lokal og regional kompetanse, attraktivitet og nyskaping. I høve til lokal attraktivitet representerer kyrkjene og kyrkjelydssentera lokale kraftsenter, der kyrkjeliv, kompetanse og kultur er dreiepunkta. Eit godt døme på dette er Ulsteinvik, der det er teikna ei spennande ny kyrkje som skal byggjast rett ved den gamle kyrkja, og der desse til saman vil utgjere eit kyrkjeleg kraftsentrum i kommunen. I mange byar og tettstader har kyrkja denne rolla og dette er viktig å anerkjenne også i fylkesplan.

50 Gjennomgåande perspektiv Barn og unge For Møre bispedømeråd er Barn og Unge eit sentralt perspektiv. Fylkesplanen sin omtale av gode levekår, utviklingsmogelegheiter og trygge oppvekstmiljø er verdiar vi sluttar oss til. Samstundes er det viktig å vere klår på at desse verdiane også omfattar trusformidling, eit naturleg trusliv og eit trygt åndeleg fellesskap. For kyrkja i Møre er det sentralt at omsorg for heile mennesket omfattar både ånd, sjel og lekam. Det høge talet på døypte og konfirmerte i Møre tyder på at dette er eit perspektiv folk flest deler. Det kyrkjelege arbeidet mellom barn- og unge i Møre er breitt, og handlar om både aktivisering og førebygging. Det startar med dåpen, og deretter følgjer babysong, Mi Kyrkjebok til fireåringar, Tårnagentar, Lys Våken, Konfirmanttida og arbeid mellom ungdom etter konfirmasjonen og i vidaregåande skule. Møre bispedøme si særlege satsing på UNG2U16 er eit døme på det siste. Det kyrkjelege diakonale arbeidet femner også om tiltak som Kirkens SOS og Blå Kors. I arbeidet mellom barn- og unge vil kyrkja samarbeide med alle gode krefter; skulehelsetenesta, idretten, kulturlivet osv. Det er viktig at fylkesplanen sine perspektiv på gode levekår for barn og unge også tek opp i seg den dimensjonen kristen tru og kyrkjeliv representerer i folk sine liv. Likestilling og inkludering Møre bispedømeråd meiner Likestilling og inkludering er eit svært viktig punkt i fylkesplanen. Planen peikar på at eldre, funksjonshemma, innvandrarar og sårbare grupper er underrepresenterte på ei rekkje samfunnsarenaer, og at det er viktig å oppnå likeverdige vilkår for menneske med nedsett funksjonsevne. Det er i det heile viktig å vere merksam på ulikestilling i ei kvar form, slik at manglar bli retta opp. Møre bispedømeråd sluttar seg til fylkesplanen si vurdering av at alle menneske uansett livsvilkår representerer ressursar som er til nytte i samfunnet. Oppfølging og tilrettelegging for alle grupper er eit oppdrag som kyrkja deler. I ei tid der einsemd, psykiske lidingar og framandgjering rammar mange unge og gamle er kyrkja sitt diakonale oppdrag viktigare enn nokon gong. Mange leitar etter meining. Her har kyrkja sine diakonar ei nøkkelrolle i samarbeid med anna helsepersonell i den framtidige helsetenesta. I Møre bispedømeråd sitt visjonsdokument heiter det at det diakonale arbeidet skal medverke til å skape møteplassar med låg terskel til fellesskap og sjelesorg, verne om skaparverket og kjempe for rettferd og menneskeverd. Kyrkja sine tilsette og frivillige møter menneske i mange ulike samanhengar og i ulike aldrar; barne- og ungdomsarbeid, diakonalt arbeid, andaktar i eldre- og sjukeheimar osv. Kyrkjelege aktørar blir dermed viktige i satsinga på leggje til rette for gode aktivitets- og kulturtilbod for utsette grupper. Det er viktig at fylkesplanen inkluderer dette kyrkjelege engasjementet.

51 Møre bispedømeråd vil også vere ein progressiv partnar i likestillingsarbeidet gjennom si målretta satsing på å rekruttere fleire kvinnelege prestar til teneste i Møre bispedøme. Eit eige nettverk mellom kvinneprestane i Møre arbeider målretta med denne målsettinga. Like eins er det viktig for Møre bispedømeråd at kyrkjene i Møre så langt det er råd blir tilpassa universell utforming, slik at utsette grupper, som t.d. funksjonshemma, blir inkluderte i gudstenestene og får same tilgang til kyrkjene som andre. Klima og miljø I eit forvaltarperspektiv blir miljø- og klimautfordringane eit oppdrag også for kyrkja i Møre. Vi er ein del av verda og skaparverket, og vi ser korleis miljøforureinga og klimaendringane truar menneske og leveområde. Dette er ikkje likegyldig for kyrkja, og vi må gjere tiltak som sikrar ei berekraftig framtid. Også for kyrkja i Møre handlar dette om endra forbruksmønster for den einskilde og miljøtiltak lokalt og regionalt. Møre bispedømeråd har i fleire år hatt ei satsing på grøne kyrkjelydar, støtta opp av ei ressursgruppe for skaparverk og berekraft. Målsettinga med satsinga er å bevisstgjere kyrkjelydane på vern av skaparverket, redusert forbruk og kamp for rettferd og å oppmode kyrkjelydane til å utarbeide eigne miljøplanar. Dette skal munne ut i eit forpliktande samarbeid mellom bispedømeråd og kyrkjelege fellesråd om grønare profil lokalt. I dag er det 8 grøne kyrkjelydar i Møre, og målet er at det skal vere 20 ved utgangen av Eitt konkret satsingsområde er redusert energibruk i kyrkjebygg. Møre bispedømeråd er ein partnar i den regionale miljøsatsinga, og er budd på å inngå i eit samarbeid med andre aktørar i fylket. Vidare behandling av planen Møre bispedømeråd håper dette høyringssvaret klårgjer det omfattande kyrkjelege nærværet i fylket, og korleis den kyrkjelege aktiviteten er relevant også for fylkesplanen. Møre bispedømeråd er budd på å vere ein medspelar når fylkesplanen skal følgjast opp og bli konkretisert gjennom handlingsprogram for kvart innsatsområde.

52 Møre og Romsdal idrettskrets Idrettsvegen Molde MRIK@idrettsforbundet.no Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkeshuset 6404 Molde Molde Innspill til Forslag til Fylkesplan for Møre og Romsdal Møre og Romsdal idrettskrets har følgende høringsinnspill til Fylkesplan for Møre og Romsdal Gjennomgående perspektiv I gjeldende fylkesplan ligger det følgende gjennomgående perspektiv: - Barn og unge - Universell utforming - Folkehelse - Likestilling og inkludering - Internasjonalisering - Miljø og klima I forslag til ny plan er dette kuttet ned til tre gjennomgående perspektiv: - Barn og unge - Likestilling og inkludering - Klima og miljø Dette er begrunnet med at man ikke kan ha for mange gjennomgående perspektiv i den nye planen. Dette er forståelig, men Møre og Romsdal idrettskrets mener det vil være negativt å fjerne folkehelse som et gjennomgående perspektiv. I folkehelseloven står det følgende under fylkeskommunen sitt ansvar: Kapittel 4. Fylkeskommunens ansvar 20.Fylkeskommunens ansvar for folkehelsearbeid Fylkeskommunen skal fremme folkehelse innen de oppgaver og med de virkemidler som fylkeskommunen er tillagt. Dette skal skje gjennom regional utvikling og planlegging, forvaltning og tjenesteyting og tiltak som kan møte fylkets folkehelseutfordringer, jf. 21 annet ledd. Fylkeskommunen skal understøtte folkehelsearbeidet i kommunene, blant annet ved å gjøre tilgjengelig opplysninger i henhold til 21, jf. 5 første ledd bokstav a. Fylkeskommunen skal være pådriver for og samordne folkehelsearbeidet i fylket, for eksempel gjennom partnerskap. Når det her står at fylkeskommunen skal fremme folkehelse innen de oppgaver og med de virkemidler som fylkeskommunen er tillagt så mener vi at fylkesplanen er det viktigste virkemiddelet fylkeskommunen har. Gjennom å fjerne dette som

53 Møre og Romsdal idrettskrets Idrettsvegen Molde MRIK@idrettsforbundet.no gjennomgående perspektiv vil man også sende negative signaler til kommunene og organisasjoner som fylkeskommunen har partnerskapsavtaler med. Å ha folkehelse med som gjennomgående perspektiv er også viktig for å få folkehelse inn i alle sektorer, uavhengig av om det ligger en delplan folkehelse der. 6. Innsatsområde Kompetanse og Verdiskaping En viktig del for mange ungdommer som er i videregåendeskole alder er fritiden, og for noen av de er satsing på idrett en viktig del av dette. Det å jobbe mot å få en mal for å fullføre videregående skole samtidig som en satser inn mot idrett er viktig for å beholde disse ungdommene i fylket gjennom videregående løpet, og for å få flere gjennom videregående løpet. Det er i dag flere som reiser ut for å gjennomføre videregåendeskole sammen med satsing på idrett, og flere som velger private alternativer (bl.annet NTG og Akademiet). Gjennom å jobbe mot å få til et helhetlig løp for den offentlige videregående skolen i Møre og Romsdal vil det være mer forutsigbart for denne gruppen slik at de kan gjennomføre videregående opplæring samtidig som kan satse på idretten sin. Vi mener derfor at det under punktet kompetanse og verdiskaping også burde vært tatt med et avsnitt i forhold til samhandling med frivillige organisasjoner, her Møre og Romsdal idrettskrets/olympiatoppen, for å få et fleksibelt utdanningssystem og bedre gjennomføring. Det offentlige utdanningssystemet bør og kobles opp mot høyskolesystemet i fylket når disse tilbudene skal utvikles. 7. Innsatsområde Samferdsel I juni ble Fritidserklæringen signert, denne bygger på FNs konvensjon om barnets rettigheter, herunder artikkel 31: Partene anerkjenner barnets rett til hvile og fritid og til å delta i lek og fritidsaktiviteter som passer for barnets alder og til fritt å delta i kulturliv og kunstnerisk virksomhet. Partene skal respektere og fremme barnets rett til fullt ut å delta i det kulturelle og kunstneriske liv og skal oppmuntre tilgangen til egnede og like muligheter for kulturelle, kunstneriske, rekreasjons- og fritidsaktiviteter. For å realisere dette må alle barn, uavhengig av foreldrenes sosiale og økonomiske situasjon, ha mulighet til å delta jevnlig i minst én organisert fritidsaktivitet sammen med andre. I Møre og Romsdal er man ofte avhengig av transport for å kunne komme seg på fritidsaktiviteter, enten det er foreldre som kjører eller man sitter på med andre. Utfordringen er når det ikke er noen der til å kjøre, og det ikke er midler til å bruke offentlige transport. Dette vil være en begrensning for å kunne delta på en fritidsaktivitet. Kjøring med en og en i hver bil vil også være en miljøbelastning og øke tettheten av biler på veinettet. Under punkt 1. i hovedmål i forslag til fylkesplan så ligger det at kollektivandelen skal økes. Gjennom å styrke kollektivtilbudet og å tilby barn og ungdom som skal på fritidsaktiviteter gratis kollektivtransport vil man

54 Møre og Romsdal idrettskrets Idrettsvegen Molde MRIK@idrettsforbundet.no øke kollektivandelen og det vil ha en positiv effekt både på miljøet og på transportulykker ved at det blir færre biler. Roar Lervik /sign organisasjonssjef Siri Ask Fredriksen /sign plan- og utviklingsleder

55

56 Møre og Romsdal fylkeskommune 30. september 2016 Forslag til fylkesplan for Møre og Romsdal innsatsområde kultur Norges Husflidslag har med stor interesse lese forslag til fylkesplan for Møre og Romsdal for perioden , innsatsområde kultur. Fylket har mange ambisjonar på kulturområdet og er ein viktig samarbeidspartnar og premissleggar, ikkje minst med omsyn til rammetilhøva for dei mange organisasjonane som har si verksemd i fylket. Vi har stor sans for at de meiner det er viktig at alle generasjonar deltek, at de ser nytte av ein solid kulturell grunnmur og ynskjer å ta vare på dei særtrekka som finst i Møre og Romsdal. Norges Husflidslag er ein kultur- og interesseorganisasjon som er ein leiande aktør innan kulturvern, handlingsboren kunnskap og næringshusflid. Vi har studietimar i husflid kvart år og er medlem av Studieforbundet kultur og tradisjon. Vi har ei eiga satsing på barn og unge kalla Ung Husflid. Norges Husflidslag har nærare einskildmedlemmer i 357 lokallag, 36 husflidsbutikkar og 140 handverkarar som medlemmer. 19 av våre tilsette fagkonsulentar har arbeidsplassen sin ute i fylka. I Møre og Romsdal har vi ein fagkonsulent som har stillingstittel husflidskonsulent, med tilhaldsstad Ålesund. Dei frivillige laga er samla under Møre og Romsdal Husflidslag, og det er eit særs tett samarbeid mellom den tilsette konsulenten og fylkeslag, både fagleg og organisatorisk. Norges Husflidslag er ein av tre organisasjonar i Norge som er akkreditert som NGO (ikkje-statleg organisasjon) i UNESCO innafor feltet immateriell kulturarv. Verdiskaping og næring, bunad og tekstilarv «Kulturområdet skal vere ei drivkraft for å gjere store og små lokalsamfunn i Møre og Romsdal attraktive for innbyggarar og tilreisande», heiter det i framlegg til ny fylkesplan. Vi ynskjer å utdjupe kor dette potensialet ligg innanfor våre fag, og særskilt husflidslagas rolle her. Det er ein nær samanheng mellom verdiskaping og kunnskap, kulturarv og fornying. Her legg husflidslaga ned eit stort arbeid, og saman med det profesjonelle fagapparatet til Norges Husflidslag har fylkeskommunen eit potensial som ikkje er godt nok utvikla. Ull Norges Husflidslag har ei satsing kalla raudlista, som involverer alle laga i fylket. Laga blir oppmoda til å finne ein teknikk som er i ferd med å forsvinne, og så sette i gang tiltak for at fleire skal lære denne og slik halde kunnskap i hevd over generasjonar. Dette er heilt i tråd med UNESCOs konvensjon om immateriell kulturarv, der det er dei lokale som skal ta initiativ til å halde kulturarv i hevd. Vi meiner fylket er i ei særstilling her, då ein framleis har eit levande og livskraftig kulturnæringsliv innan det tekstile feltet, t.d. innan ull og garn på Rauma Ullvarefabrikk. Garn produsert av norsk ull frå norske sauer er også eit sentralt kultur- og næringsområde som Norges Husflidslag arbeider med. Husflidskonsulenten var heilt sentral i prosjektet og nytta sine kontaktar og kunnskap innan sauenæringa, hos handverkarar innan saueklipping, spinning, strikking osv. Det er behov for meir kunnskap om ull og meir samordna innsats for å utvikle denne næringa også i Møre og Romsdal, som alt har ein viktig aktør i fylket med Rauma ullvarefabrikk. Bunad og mangfald Bunad er òg ein viktig del av kulturarven og kulturnæringa i fylket. Husflidsbutikkane og systovene deira har saman med ei rekkje heimeproduserande handverksutøvarar ein stor omsetnad innan bunad og NORGES HUSFLIDSLAG Øvre Slottsgate 2B 0157 Oslo T F post@husflid.no NO MVA Kontonummer

57 produkt som høyrer til desse. Alle desse aktørane er kulturnæringar som har utspring i ein lokal kulturarv. Samspelet mellom denne næringa og alle dei frivillige aktørane på feltet, dvs. dei lokale husflidslaga, er avgjerande for å ha det naudsynte kundegrunnlaget næringa treng for å halde fram med kvalitetsproduksjon. Dette handlar både om å drive eit kontinuerleg arbeid med å vidareføre og utvikle handverkskompetanse, og å bevisstgjere det generelle publikum//kundane om produktet dei kjøper. Det er eit særs stort mangfald av bunader i fylket, og dette rike mangfaldet skaper stadig auka interesse for å kjøpe eigen bunad, ein bunad til, mannsbunad, bunad til barn, ulikt tilbehør, og så vidare. Marknaden er stor både blant innbyggjarar i fylket, men òg i resten av landet hos folk som har slekt i fylket. Bunad produsert i Norge har fått stadig fleire konkurrentar frå aktørar som ikkje har som mål å ta vare på den rike immaterielle kulturarven som denne tradisjonen inneber. Norges Husflidslag arbeider difor no ekstra mykje med bevisstgjering av kundar og publikum. Samstundes er det eit problem å rekruttere dyktige handverkarar som kan levere høg kvalitet raskt i ein stadig meir krevjande marknad. Nettopp mangfaldet er avgjerande for at folk flest vil halde fram med å investere i noko som er produsert av høgt kvalifiserte handverkarar. Utan dette vil det etter kvart bli så uinteressant å kjøpe bunad, at vern av tradisjonen blir vanskeleg. Kulturminnervern og museum handlingsboren kunnskap Kulturminnevern handlar òg om å ta vare på den handlingsborne kunnskapen. Dei mange kurs- og formidlingstiltaka lokale lag gjennomfører kvart år er her heilt avgjerande. Også levande formidling på musea i fylket skaper interesse og forståing for historia og for samtida. Særleg formidling til barn på desse arenaene er vellykka når barna sjølv får prøve teknikkar under god rettleiing. Norges Husflidslag har lang erfaring med slikt arbeid og veit at vi når fram til dei unge på dette viset. Ikkje minst speler dei lokale husflidslaga viktige roller her og har gjort det i mange år. Dette arbeidet må synast i fylket sine plandokument. Det gir påskjønning og energi til dei mange frivillige og til dei faglege tilsette som brenn for faga sine. Lokale til kulturverksemd Til slutt ynskjer vi å nemne det store behovet for lokale til kulturverksemd, og da særleg verkesemd som krev verkstadfasilitetar. Særleg i pressområde i byane er det blitt eit problem. Når skular ikkje lengre har spesialrom for dette blir det stadig vanskelegare å finne plassar å utøve tradisjonshandverk. Husflidskonsulenten i Møre og Romsdal får tilskot til deler av stillinga gjennom Møre og Romsdal Husflidslag som er inne på fast kulturtilskot til og med Vi vonar denne ordningar vil fortsette utover tilskotsperioden slik at både husflidslaga og husflidskonsulenten kan fortsette å styrke og stimulere husflidsarbeidet i fylket. Vi ser fram til eit samarbeid med fylkeskommunen om utviklinga av kulturlivet i fylket! Beste helsing Norges Husflidslag Marit Jacobsen Randi Hole Adm. direktør Husflidskonsulent i Møre og Romsdal marit@husflid.no moreogromsdal@husflid.no NORGES HUSFLIDSLAG Øvre Slottsgate 2B 0157 Oslo T F post@husflid.no NO MVA Kontonummer

58 Til Møre og Romsdal fylkeskommune v/ fylkesplansjefen,- Uttale vedk. høyringsdokument til Fylkesplan for Møre og Romsdal Norges Musikkorps Forbund (NMF), region Nordvest, har følgjande synspunkt / innspel vedk. høyringsdokumentet til ny fylkesplan: 1. Under Folkehelse og fysisk aktivitet, side 9 (første linje, andre avsnitt), står det: «Idrett og friluftsliv er viktig for mange av innbyggarane sin livskvalitet». NMF Nordvest meiner at all kulturutøving og kulturformidling, herunder også aktiviteten i alle frivillige organisasjonar, er viktig for livskvaliteten for mange av innbyggarane i Møre og Romsdal. Forslag: «Møre og Romsdal har eit variert kulturliv, og svært mange nyttar dei kultur- og fritidstilboda som er tilgjengelig. Kulturopplevingar og deltaking i det frivillige kulturliv er for mange viktige bidrag til auka livskvalitet. Kulturpendlinga er stor..» 2. Under Hovudmål kultur Forslag til justering av hovudmål 1: «Frivillige lag og organisasjonar skal skape mangfald og engasjement gjennom meiningsfylte fritidsaktivitetar i lokalsamfunnet.» 3. NMF Nordvest meiner at gode lokalar for øving og opptreden er så viktig at det bør vere eit eige hovudmål for perioden. Fylkesplanen tar også dette opp under avsnittet som gjeld kulturformidling, jf. side 9. Vårt forslag til eit hovudmål nr. 6 er: «Gode og formålstenlege lokale for kulturutøving og kulturformidling er av avgjerande verdi for både dei frivillige og profesjonelle kulturaktørane. Kommunane i Møre og Romsdal må gjere formålstenlege lokale tilgjengeleg for alle aktuelle kulturaktørar / brukarar, og kvalitetssikre standarden som m.a. gjeld akustikk og andre forhold knytt til helse og sikkerheit.» Molde, Nils-Gunnar Solli regionstyreleiar Ingrid Sofie Nygaard dagleg leiar

59 Møre og Romsdal fylkeskommune Surnadal, Fylkeshuset 6404 Molde Nors Kulturskoleråd v/styreleiar Torbjørn Larsen Skatvegen Surnadal Høringssvar fylkesplan. Vi finn planutkastet som eit godt og viktig dokument. Vårt fagfelt, opplæring, kunst og kulturformidling, er vektlagt og synleggjort. Rollen som lokalt ressurssenter kunne kanskje vore tydelegare. Jfr pkt 5 om bibliotek. Som det står i Rammeplan for kulturskolar «Mangfald og Fordjupning»: «Noreg ratifiserte SN sin barnekonvensjon den 8. januar 1991, og i 2003 vart barnekonvensjonen med tilleggsprotokollar tekne direkte inn i norsk lov gjennom menneskerettslovene 2-4. Barn sine rettar til kunst og kultur er nedfelte i 30 og 31 i barnekonvensjonen: Artikkel 30 I land der det finst etniske, religiøse eller språklege minoritetar eller personar som tilhøyrer ei urbefolkning, skal eit barn som tilhøyrer ein slik minoritet eller urbefolkninga, ikkje bli nekta retten til, saman med andre medlemmer av si gruppe, å leve i pakt med kulturen sin, til å utøve sin eigen religion eller til å bruke sitt eige språk. Artikkel Partane anerkjenner barnet sin rett til kvile og fritid og til å delta i leik og fritidsaktivitetar som passar for barnet sin alder og til fritt å delta i kulturliv og kunstnarisk verksemd. 2. Partane skal respektere og fremje barnet sin rett til fullt ut å delta i det kulturelle og kunstnariske livet og skal oppmuntre tilgangen til eigna og like moglegheiter for kulturelle, kunstnariske, rekreasjonsog fritidsaktivitetar. Noreg samtykte den til ratifikasjon av UNESCO sin konvensjon om vern av den immaterielle kulturarven. Immateriell kulturarv kjem blant anna til uttrykk gjennom muntlege tradisjonar 7 og uttrykk, utøvande kunst, sosiale skikkar, ritual og høgtidsfestar, kunnskap og praksis som gjeld naturen og tradisjonelt handverk.

60 Kulturskulen kan gi verdifulle bidrag til dette arbeidet. Møter med kulturarv visar elevane kva slags historisk og kulturell samanheng dei står i. Kulturarven som fortid; med produkt, tradisjonar og tankesett, som notid; gjennom elevane sine referansar og skapande uttrykk her og no, og som framtid; der elevane skal bruke det lærte i ei hittil ukjent verd.» Derfor foreslår vi eit nytt punkt 6. der kulturskolane sin rolle som lokalt ressurssenter blir ivareteke. Prioriteringane og innsatsområda er i tråd med dei strømmingane som er i samfunnet. Desse finn vi gode og hensiktsmessige. Vi set pris på fokuset på innsatsområde kultur i denne plana. I daglege møte både gjennom profesjonell, institusjonell og frivillig kulturformidling ser vi kva det har å seie for bulyst, tilbakeflytting, turisme og identitetskaping. Vårt fylke er kjent som eit aktivt og kvalitativt godt fylke når det gjeld kunst og kultur. Dette blir stimulert gjennom denne plana. Og tiltak i handlingsprogrammet for kultur og budsjettet til kultur må stå i stil med dette slik at vi får befesta den gode aktiviteten som er i fylket. Samarbeid kultur og dei andre område er viktig. Gode samarbeidsformer der det med blir felles vekst der det enkelte område får bidra med sin kompetanse kan gi gode verknader. Torbjørn Larsen, Styreleiar Norsk Kulturskoleråd MR

61 NTNU i Ålesund Vår dato Deres dato av 2 Vår referanse 2016/19751/LIVMO Deres referanse 49637/2016/121 Møre og Romsdal Fylkeskommune Fylkeshuset 6404 MOLDE Høringsinnspill til Fylkesplan for Møre og Romsdal Høringsuttalse til Fylkesplan for Møre og Romsdal Forslag til fylkesplan tar i innledningen utgangspunkt i de utfordringer som stilles til regionen i framtida; Det grønne skiftet, teknologiendring, urbanisering, eldrebølge og innvandringsutfordringer er løftet fram. Dette er utfordringer som er vesentlige og relevante i forhold til samfunnsutviklingen i Møre og Romsdal. Dette utgangspunktet innebærer et tydelig endringsbehov, men også mulighetspotensiale i forhold til tidligere prioriteringer i Fylkesplanen og en mulighet for å spisse virkemiddel og satsingsområder tydeligere enn i tidligere planer. Statlige føringer og et politisk ønske om større og mer robuste enheter på alle nivå, styrking av kompetanse og handlingsevne skulle tilsi det samme. Som svar på de utfordringene som Møre og Romsdal står overfor bør dette gjenspeile seg i det videre planarbeidet i form av en mer målretta plan og klarere prioriteringer. Planforslaget i sin helhet gir, slik det foreligger, gode oversikter over alt som bør vektlegges de neste fire årene, men gir uklare og lite konkrete prioriteringer av mål og middel. Dette gjelder også i forhold til Fylkesplanen sin rolle i forhold til koordinering, samordning og effektivisering av offentlig virkemiddelbruk på en rekke områder. Vi vil her peke på de mulighetene for rasjonalisering og desentralisering av kompetanse og aktiviteter som digitalisering kan bidra til. Her bør man i større grad se på mulige samarbeidsparter som f.eks. universitet og høgskolemiljø og også lokalt næringsliv. Det foregår en rekke enkeltstående og gode prosjekter innen digitalisering og bruk av ny teknologi i regionen. Dette gjelder både i privat og offentlig sektor, og innenfor mange tjenesteområder. Fylkesplanen er et viktig redskap for koordinering og samordning av disse aktivitetene. Postadresse Org.nr Besøksadresse Telefon Saksbehandler Postboks 1517 E-post: Larsgårdsvegen Liv Møller-Christensen 6025 ÅLESUND postmottak@alesund.ntnu.no Tlf: All korrespondanse som inngår i saksbehandling skal adresseres til saksbehandlende enhet ved NTNU og ikke direkte til enkeltpersoner. Ved henvendelse vennligst oppgi referanse.

62 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Vår dato av 2 Vår referanse 2016/19751/LIVMO For NTNU og Campus Ålesunds utvikling i de nærmeste åra er innsatsområdene Kompetanse og verdiskaping og Samferdsel spesielt viktige. For Universitetet er det viktig at de ambisjoner som ligger i bypakken og Ålesund kommunes mål om å øke andelen kollektivtransport innen det regionale bo- og arbeidsmarkedet får en rask løsning. Føringer som er gitt for belønningsordninger for kollektivsatsing og mindre bilbruk i større byområder fra sentrale myndigheter gjør det nødvendig at fylket faglig og politisk gir klare signaler om prioritering av Ålesundregionen. Dette er det eneste aktuelle området som har potensiale for å oppnå en slik status i Møre og Romsdal, og det er midler som Møre og Romsdal sannsynligvis går glipp av uten en slik prioritering fra regionalt nivå. NTNUs rolle som leverandør av høyt utdannet arbeidskraft, som kunnskapsnav og utviklingspartner for regionens arbeids- og næringsliv og som attraktiv arbeidsplass i seg selv betyr mye for hele fylket. Utviklingen vi har hatt de senere årene både i søkertall og rekrutteringsmønster til utdanningene vi tilbyr viser at vi får en stadig viktigere rolle med å tiltrekke unge talenter og kompetent arbeidskraft til Møre og Romsdal. Tilgjengelighet og utviklingsmuligheter for Campus Ålesund blir dermed stadig viktigere for å skaffe viktig kompetanse til regionen - som i neste omgang bosetter seg og styrker det regionale arbeids- og næringslivet. Tilgang på kompetanse er avgjørende for framtidig verdiskaping, og dermed for å sikre et bærekraftig økonomisk grunnlag for offentlig tjenesteproduksjon - være seg i den enkelte kommune eller for fylket som helhet. Det vil også styrke det økonomiske grunnlaget for iverksetting av mange av de andre satsingsområdene i Fylkesplanen. NTNU har i sitt utkast til kvalitetsprogram for Campusutvikling høye ambisjoner både i forhold til miljøvennlig teknologi, ressursvennlig og effektiv arealbruk og kollektivsatsing framfor private transportløsninger. Dette gjelder selvsagt også Campus Ålesund som lokasjon. I påbegynt Områdeplan for knutepunkt Campus er disse ambisjonene allerede vedtatt i planprogrammet av Ålesund bystyre. Uten regional støtte, prioritering og gjennomføringskraft har gode mål og vedtak liten verdi. I FoI-strategien (Forskningorientert og Innovativt næringsliv) i Møre og Romsdal er viktige mål for satsing innen de områder som gjelder NTNU og høgskolene allerede konkretisert. Det er viktig at fylket støtter opp om de forskjellige satsingsområdene, og bidrar til nettverksbygging, både imellom NTNU og de to høgskolene, og i forhold til næringsliv og offentlig sektor i hele Møre og Romsdal. Fylket kan i tillegg bidra med regionbygging, god infrastruktur og legge til rette for gode utdanning og oppvekstvilkår som sikrer framtidig rekruttering til de tre institusjonens utdanning- og forskningsmiljø og til regionens arbeids- og næringsliv. Med hilsen Marianne Synnes Viserektor Norges teknisk- naturvitenskapelige universitet (NTNU)

63 Fra: Systad Sendt: :23:30 Til: Møre og Romsdal Tittel: Ingen innspel til fylkesplan Møre og Romsdal Eg syner til Dykkar brev som gjeld høyring av Fylkesplan for Møre og Romsdal. NVE har ingen innspel til planen. Med helsing Terje Systad Overingeniør Avdeling: Skred- og vassdragsavdelinga Seksjon: Arealplan, Region vest Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) Telefon: E-post: tes@nve.no Web:

64 Møre og Romsdal fylkeskommune (Uttalelsen sendes kun elektronisk.) Ålesund, 21. september 2016 Uttalelse til Fylkesplan Næringsforeningen - Ålesundregionen vil gi ros til Møre og Romsdal fylkeskommune for å utarbeide en fylkesplan som er leservennlig, oversiktlig og strukturert. Vi har selvsagt forståelse for at et slikt plandokument ikke kan inneholde alt og ta hensyn til alt, og at dokumentet derfor av noen kanskje kan oppleves som mangelfullt. Vi registrerer at det er flere henvisninger til vedlegg og andre relevante dokumenter, og dette er vel beste måten for de som ønsker å gå litt mer i dybden. Næringsforeningen er også klar over at fylkesplanen viser retning, men at det er i det daglige arbeidet at selve jobben blir gjort. Næringsforeningen savner dog sterkere fokus på 5 områder som vi finner veldig sentrale for årene som kommer: 1. Jakten på kompetent arbeidskraft. Norge blir aldri et lavkostland og skal vårt næringsliv være konkurransedyktig i et globalt marked så må vi være innovative og ligge et hestehode foran. Rett praktisk og teoretisk kompetanse blir avgjørende. Og hele samfunnet også fylkeskommunen må bidra til at vi har mål og tiltak som støtter opp om å sikre konkurransekraft. Vi må ha gode tiltak rettet mot ungdom som skal utdanne seg, og dette punktet retter seg også mot kvinner. Å gjøre Møre og Romsdal attraktive for ungdom og kvinner vil være et viktig fortrinn i arbeidet om fortsatt være attraktiv, endog verdensledende på visse områder. 2. Strategi mot sterk sentralisering. Det er betimelig å spørre om ikke fylkesplanen burde problematisert og redegjort for Møre og Romsdal sin strategi for å håndtere den stadig sterkere sentraliseringen i landsdelsregionene Oslo, Bergen og Trondheim. Møre og Romsdal bør i langt sterkere grad sette seg i en posisjon hvor vi selv bestemmer over våre egne interesser, og vår egen hverdag. Og i den sammenheng bør vi i langt sterkere grad være bevisst på hvordan vi organiserer vårt eget fylke med tanke på lokaliseringen av viktige funksjoner. Det er ikke likegyldig hvor i fylket ting blir lokalisert. Næringsforeningen ser at det er mange interesser å ta hensyn til, men det bør likevel være slik at man tør ta en debatt om overordnede strategier for lokalisering av sentrale funksjoner, i stedet for å ta en debatt/krangel hver gang det dukker opp en enkeltsak. Næringsforeningen ser at dette er en svært vanskelig sak, men samtidig er det en svært viktig sak.

65 I en tidligere fylkesplan ble det redegjort for en strategi om å gjøre/forsterke Ålesund som landsdelssenter for Nordvestlandet. Denne strategien har man i fylkesplanen gått bort fra og nå snakker man om "de tre største byene i Møre og Romsdal." Vi mener Møre og Romsdal taper på å ikke støtte opp om den rollen Ålesund kan ha for store deler av fylket. Å forankre strategier som sikrer at byene og bygdene trekker i samme retning vil være ytterst viktig. Et sterkt samhold vil kunne kompensere for manglende befolkningsgrunnlag, og manglende regional tyngde som bl.a. Bergen og Trondheim. 3. Globalisering. En fylkesplan må i enda sterkere grad søke å legge til rette for at Møre og Romsdal blir tettere knyttet opp mot omverdenen, og samtidig legge til rette for at vi som opererer på hjemmebane bidrar til at fylket og de enkelte regionene blir gode vertskap for den delen av verden som kommer til oss, det være seg mennesker, bedrifter og kapital. Selv om store deler av Møre og Romsdal har lang tradisjon i det å handle og være i kontakt med utlandet, så er det alt som tyder på at Møre og Romsdal i fremtiden vil bli mer og mer integrert i verden for øvrig, og samtidig langt mer avhengig av hva som skjer rundt oss. 4. Statlige arbeidsplasser. Møre og Romsdal fylkeskommune bør bidra til at vi får en omforent strategi for hvordan vi skal håndtere "jakten på statlige arbeidsplasser". Vi bør bli mer strukturert og mer synlig, og samtidig bør vi enes om en strategi som ikke sliter og river i oss hver gang temaet om nedlegging eller nyetablering av statlige arbeidsplasser står på dagsorden. En slik strategi bør også være bevisst på utvikling/utvidelse av antall ansatte i allerede etablere statsetater. 5. Fergefri E39. Realisering av fergefri E39 vil bety svært mye for Møre og Romsdal. Som representant for næringslivet på Sunnmøre vil Næringsforeningen understreke viktigheten av å få realisert særlig fjordkryssingene Hafast og Møreaksen. Skal man lykkes med en strategi om å få realisert Møreaksen, Hafast og deretter Halsafjordsambandet så er det viktig at fylket står samlet. I tillegg er det viktig at en slik enhetlig strategi får sterk grobunn både i administrasjonen og blant fylkespolitikerne, slik at fylket fremstår som klar og tydelig i sin prioritering. Fergefri E39 vil måtte kreve enighet over fogderigrensene i mange år fremover uavhengig av politisk ledelse i Møre og Romsdal fylkeskommune. Fylkeskommunen sin aktive deltakelse og støtte til fjordkryssingsselskapene vil også fortsatt være viktig i årene fremover. Mvh. Kjell Sandli Adm. dir. (Sign.)

66 Møre og Romsdal fylkeskommune e-post: Høring; Fylkesplan for Møre og Romsdal fylkeskommune Det vises til fremlagte forslag til fylkesplan ( ) for Møre og Romsdal fylkeskommune, som ORKide- Nordmøre regionråd (ORKide) vil gi sitt høringsinnspill til. ORKide mener at forslaget som er på høring gir et godt bilde av de utfordringene fylket står foran. Selv om planen skal være et overordnet plandokument for Møre og Romsdal fylkeskommune den kommende fireårsperioden, kunne den vært enda tydeligere på målformuleringer og problembeskrivelser. Vi står midt oppi arbeidet med kommunereform og regionreform, og kan stå foran en endret oppgavefordeling mellom stat, region/fylke og kommune. I den anledning burde fylkeskommunen hatt mer fokus på hvordan de vil bidra til å utvikle hele fylket, og utfylle rollen som en tydeligere medspiller. De overordna prioriteringene for perioden Integrering Omstilling Attraktive bu og arbeidsmarkedsregioner gir et riktig bilde av mulighetsbilde regionen møter fremover, i midlertid gjenspeiles ikke disse overordna prioriteringene ikke i innsatsområdene. Det er viktig at fylket i sine strategier tenker tverrfaglig og på tvers av avdelinger slik at gode tiltak innenfor disse prioriteringene ikke faller mellom. Integrering De viktigste elementene for å ivareta integreringen er nevnt i forslaget. I tillegg så vil vi nevne to tema som kan være aktuelle for samarbeid: Kunnskaps- og erfaringsoverføring mellom kommunene Mange kommuner har lang erfaring; noen er helt ferske. Alt ligger til rette for at man kan lage et program for erfaringsoverføring mellom kommunen. Samarbeid næringsliv-kommune Det har vært flere prosjekt som har sett på integrering hvor det har vært et samarbeid mellom kommune, offentlig forvaltning og næringsliv. Her er det fortsatt et ubrukt potensiale som fylket burde sett nærmere på. Omstilling I tillegg til det som står i forslaget bør man ta med fraflyttingskommuner, de står også foran omstilling. Hvilke tiltak tenker fylkeskommunene inn mot disse kommune?

67 Attraktive bo- og arbeidsmarkedsregioner Her pekes det i fremlegget på at det er et mål for Møre og Romsdal fylkeskommune å legge til rette for attraktive bo- og arbeidsmarkedsregioner. En må ha med seg utviklingsbildet i Møre og Romsdal, og det er ikke enhetlig når det kommer til befolkningsutvikling, sysselsetting og andre indikatorer for attraktive bo og arbeidsmarkedsregioner. Dette er ikke en ny prioritering for fylkeskommunen, men ser man befolkningsutviklingen på Nordmøre gjennom de siste 20 årene så kan man ikke si at man har lyktes med dette satsingsområdet for hele fylket. Derfor er det viktig for ORKide at fylkesplanen er med og legger til rette for tiltak som kan være med å snu den utviklingen Nordmøre har hatt de siste årene. Det er mange faktorer som bidrar til å skape levedyktige lokalsamfunn. For Nordmøre som boog arbeidsmarkedsregion er det viktigste tiltaket å utvikle samferdselsnettet, mellom kommunene på Nordmøre, mellom Nordmøre og resten av Møre og Romsdal, og mellom Nordmøre og nabokommunene i Sør-Trøndelag. Innsatsområde Kultur Integrering er en overordna prioritering for planen. Kultur er en viktig del av integreringsprosessen, vi savner derfor dette nevnt i innsatsområdet. Innsatsområde Kompetanse og verdiskapning Høyere utdanning Nordmøre kommer dårligst ut når man ser på utdanningsnivået i fylket, og noe av årsaken til dette skyldes at Nordmøre og Kristiansund som regionsenter ikke har egen høgskole eller avdeling fra et universitet i fylket. Det må legges opp til et høyere utdanningstilbud i Kristiansund som imøtekommer regionens behov for kompetanse. Dette er en problemstilling som fylkeskommunen må gjennom fylkesplanen bidra til å finne en løsning på og det vil bidra til å svare ut hovedmål 1, 3 og 4. Verdiskapning Fylkesplanen må synliggjøre potensialet som ligger i å utvikle cluster for næringsutvikling og verdiskapning i fylket. Statlige og fylkeskommunale arbeidsplasser Viktige kompetansearbeidsplasser for å tiltrekke seg personer med høyere utdanning, og et viktig tiltak for å få en balansert utvikling med gode bo- og arbeidsmarkdsregioner i hele fylket. Fylkesplanen burde hatt som mål at man har fått en balanse i tildelingen av disse arbeidsplassene i fylket. ORKide ber derfor at fylkesplanen får et eget punkt som ser på økt oppmerksomhet rundt lokalisering av offentlige arbeidsplasser til Møre og Romsdal, og Nordmøre spesielt siden det er en skjevfordeling i dag er et satsingsområde som burde fått en tydelig plass i fylkesplanen.

68 Innsatsområde Samferdsel Transportsystem på veg og Fergetrafikken er egne innsatsområdet, men skal man klare å skape større bo og arbeidsmarkedsregioner så må man ha større fokus og prioritet på fergeavløsningsprosjekt. Dette burde kommet mye tydeligere frem i planen slik ORKide ser det. Fylkeskommunen burde også hatt eget fokus og prioriteringsområdet på arbeidet med Bypakkene, om man har en målsetting om å styrke regionsentrene. Kristiansund 30.september 2016 Med vennlig hilsen ORKide-Nordmøre Regionråd Ola Rognskog leder

69 RAUMA KOMMUNE SAKSPAPIR Styre, utvalg, komite m.m. Møtedato Saksnr Formannskapet /2016 Saksbehandler Oddbjørn Vassli Arkiv: K1-120, K3 - &13 Objekt: Arkivsaknr 16/1917 Uttale til utkast til Fylkesplan for Møre og Romsdal FORMANNSKAPET FS - 108/2016 VEDTAK: 1. Rauma formannskap har gått gjennom utkastet til fylkesplan for Dokumentet reiser viktige problemstillingar, men kunne med fordel vore meir spissa mot utfordringa knytta til omstilling og innovasjon i næringsliv og offentleg sektor i perioden fram til Formannskapet vil vidare peike på at strukturen som plana har valt med overordna prioriteringar, gjennomgåande perspektiv og innsatsområde gjer dokumentet og innhaldet vanskeleg tilgjengeleg. 2. Som konkrete innspel til den endelege planen, vil Rauma kommune spele inn: a. Velje omstilling og innovasjon som fylkets store og overordna utfordringar fram mot 2020 b. Lage ein strategi for korleis Møre og Romsdal kan utnytte reiselivet som vekstnæring c. Samle utfordringane integrering, likestilling, inkludering og folkehelse i fellesomgrepet Utanforskap for å målrette innsatsen betre d. Utvikling av robuste bu- og arbeidsmarknader bla. gjennom gode samferdselsløysingar e. Tilrettelegge for at «småbyane» kan utviklast og få ei sentral rolle i å skape vekst og attraktivitet Votering: Innstilling vedtas enstemmig. Rådmannens innstilling: 1. Rauma formannskap har gått gjennom utkastet til fylkesplan for

70 Dokumentet reiser viktige problemstillingar, men kunne med fordel vore meir spissa mot utfordringa knytta til omstilling og innovasjon i næringsliv og offentleg sektor i perioden fram til Formannskapet vil vidare peike på at strukturen som plana har valt med overordna prioriteringar, gjennomgåande perspektiv og innsatsområde gjer dokumentet og innhaldet vanskeleg tilgjengeleg. 2. Som konkrete innspel til den endelege planen, vil Rauma kommune spele inn: a. Velje omstilling og innovasjon som fylkets store og overordna utfordringar fram mot 2020 b. Lage ein strategi for korleis Møre og Romsdal kan utnytte reiselivet som vekstnæring c. Samle utfordringane integrering, likestilling, inkludering og folkehelse i fellesomgrepet Utanforskap for å målrette innsatsen betre d. Utvikling av robuste bu- og arbeidsmarknader bla. gjennom gode samferdselsløysingar e. Tilrettelegge for at «småbyane» kan utviklast og få ei sentral rolle i å skape vekst og attraktivitet Saksopplysninger: På line med kommunane lagar fylkeskommunen også planstrategi og vurderer rullering av fylkesplanen i kvar valperiode. Rauma formannskap vedtok i sak 07/2016 slik uttale til forslag til regional planstrategi: 1. Rauma kommune vil særlig peike på tre hovudutfordringar som den regionale planstrategien i større grad bør ta opp i seg for neste 4-årsperiode: a. Planstrategien må i langt sterkare grad rette fokus mot korleis Møre og Romsdal blir berørt av at Norge som nasjon no går frå særstilling som oljenasjon til omstilling mot ei meir usikker framtid som utfordrar både nærings- og samfunnsliv i fylket vårt b. Planstrategien må drøfte og legge til rette for nye og mindre instrumentelle samhandlingsformer mellom kommunane og fylkeskommunen i utvikling av fylket vårt c. Revisjon av fylkesplanen må gjere tydelige prioriteringar til fordel for fylkeskommunens rolle som aktiv regional utviklingsaktør i ein situasjon der fylkeskommunen må redusere drifts- og investeringsnivået sitt a. Planstrategien må i langt sterkare grad rette fokus mot korleis Møre og Romsdal blir berørt av at Norge som nasjon no går frå særstilling som oljenasjon til omstilling mot ei meir usikker framtid som utfordrar både nærings- og samfunnsliv i fylket vårt b. Planstrategien må drøfte og legge til rette for nye og mindre instrumentelle samhandlingsformer mellom kommunane og fylkeskommunen i utvikling av fylket vårt c. Revisjon av fylkesplanen må gjere tydelige prioriteringar til fordel for fylkeskommunens rolle som aktiv regional utviklingsaktør i ein situasjon der fylkeskommunen må redusere drifts- og investeringsnivået sitt No ligg utkastet til Fylkesplan for Møre og Romsdal ute til høyring slik fylkesutvalet godkjente høyringsdokumentet før ferien. Det er naturleg at Rauma kommune gir uttale i ei slik sak som gjeld det overordna strategiske styringsdokumentet for fylket vårt. Siktemålet er at fylkesplanen skal vedtakast i fylkestinget i desembermøtet i år.

71 Hovudinnhald Utkastet til fylkesplan er kortfatta (berre 15 sider), svært overordna og lite konkret og forpliktande. For oppfølginga av planen blir det vist til eigne handlingsprogram for kvart innsatsområde. Summarisk kan planen oppsummerast slik: Område Forslag Begrunnelse Visjon Møre og Romsdal der bølger gir vekst Dei naturgitte fortrinna til Møre og Romsdal er i hovudsak knytt til nærleiken til havet og dei ressursane som finst der. Møre og Romsdal har god tradisjon for å ta imot og gjere seg nytte av nye bølger som slår innover oss Overordna prioriteringar (viktige utfordringar som vil prege planperioden) Integrering Omstilling Attraktive bu- og arbeids-marknadsregionar Integrering er særleg knytt til arbeidsinnvandring og flyktningar Omstilling omfattar både utfordringar i næringslivet og store offentlige reformer Attraktive bu- og arbeidsmarknader kjenner vi igjen frå bla. kommunereformen Gjennomgåande perspektiv (omsyn som skal takast vare på i alle saker) Innsatsområde (område der fylkeskommunen har et særlig ansvar) Klima og miljø Barn og unge Likestilling og inkludering Kultur Kompetanse og verdiskaping Samferdsel Alle desse tre perspektiva blir vidareført frå gjeldande fylkesplan. Klima og miljø blir i tillegg følgt opp i eigen delplan Kultur som drivkraft for regional utvikling Kompetanse som nøkkelen til konkurransekraft, innovasjon og verdiskaping Samferdsel som nøkkel til vekst og robuste regionar Problemstillingar sett med Rauma-augo Fylkesplanen er naturlegvis ein plan for heile fylket samla. Og det er ikkje slik at alt som er viktig og riktig for Rauma er godt for Møre og Romsdal. Det er heller ikkje slik at alt som er viktig og riktig for fylket vårt er godt for Rauma. Ressursane er avgrensa og ei satsing på eit område gjer at det blir mindre igjen til innsats på andre område. Av særlege ting som det kan vere aktuelt å sjå på med Rauma-augo, er: a. Visjonen referer til ulike endringsbølger som samfunnet alltid har stått ovanfor, men også til havet som viktigaste naturgitte fortrinn for Møre og Romsdal. Som ein fjordog innlandskommune er det lett å føle seg utanfor ein slik definisjon. På den andre

72 sida veit vi at også næringslivet i Rauma er nær knytta til oljerelaterte leveransar og aquakultur. b. At omstilling er den overordna utfordringa i planperioden, er det liten tvil om. Og særlig innafor den næringsmessige omstillinga har fylkeskommunen som regional utviklingsaktør ei særlig og avgjerande rolle. Men om integrering er ei utfordring av same dimensjon for fylkeskommunen, er det grunn til å reise tvil om. Men kommunane står midt i denne utfordringa med begge beina c. Attraktive bu- og arbeidsmarknadsregionar er en viktig strategi for å sikre vekst og attraktivitet, og samtidig ein mest muleg desentralisert busettingsstruktur. Det er nå klart at kommunereformen ikkje gir dei regionkommunane som bla. fylkesplansjefen har misjonert for. Korleis kan da fylkeskommunen bidra til å realisere bu og arbeidsmarknadsregionar som inneheld om lag dei same kommunane som i dag? d. Klima og energi er opplagt eit felles gjennomgåande perspektiv for alle aktørane i fylket, og får i tillegg sin eigen delplan. Men kvifor er ikkje folkehelse eit tilsvarande gjennomgåande perspektiv sidan dette området også får sin delplan og fylkeskommunen er tillagt eit eige ansvar etter folkehelselova? e. Barn/unge og likestilling/inkludering har vore og er foreslått å halde fram som gjennomgåande perspektiv i planen. I år har KS på vegne av heile kommunesektoren satt temaet «utanforskap» opp som ei av dei aller største utfordringane for sektoren. Ein opplever at «utanforskap» meir presist rettar merksemda mot dei få prosentane i vårt samfunn som i alle samanhengar ikkje tek del i velferden anten det er utdanning, jobb, kultur, folkehelse osv. Kanskje fylkesplanen burde samle områda barn/unge, likestilling og integrering med eit auka fokus på utanforskap i Møre og Romsdal for å bli meir trygg på å nå fram til mennesker som verkeleg treng bistand til å ta del i velstand og fellesskap her i fylket f. Riktig peikar fylkesplanen på byane Ålesund, Molde og Kristiansund si viktige motorar i den regionale utviklinga og attraktiviten i fylket. Men også andre regionsenter som Fosnavåg, Ulsteinvik, Ørsta/Volda, Åndalsnes og Sunndal/Surnadal spelar ei viktig rolle i denne samanheng. Det er ønskeleg at også desse «småbyane» blir utvikla som ein viktig del av samfunnsstrukturen i fylket og får ta del i bla. den kunnskapen som dei tre «storbyane» utviklar i sitt byutviklingsprogram g. Rauma bør utfordre fylket si rolle innafor innafor reiselivet. Denne næringa er den 3. største vekstnæringa på verdensbasis no. Vi opplever ein sommar med svært sterk vekst i reiselivet i Norge særleg frå den utanlandske marknaden. Fylket manglar ein strategi for å møte og utnytte «bølga» som slår inn over oss frå det verdsomspennande reiselivet. h. Prioriteringa av attraktive bu- og arbeidsmarknadsregionar heng nært saman med nye og gode samferdselsløysingar. Planen legg til grunn at «ferjeavløysing kan vurderast for alle fjordkryssingar, då fastlandsamband både er samfunnsnyttige og skapar vekst og utvikling i samfunnet generelt». Rauma bør signalisere auka forventningar til fylkeskommunen om å bygge robuste bu- og arbeidsmarknader gjennom nye fjordkryssingar a la Langfjordforbindelsen i. Det er grunn til å understreke at målsettinga om at «Gang- og sykkelvegnettet skal byggjast ut som eit verkemiddel for å betre framkome, trafikksikring, folkehelse og klima» må følgast opp med auka økonomiske ressursar frå fylkeskommunen. I dag er fylkeskommunen ei sinke i dette arbeidet. Vurderingar

73 Sjølv i ein blandingsøkonomi er det viktig å legge til grunn at berre ein del av samfunnsutviklinga lar seg styre politisk og spesielt på regionalt og lokalt nivå. Samfunnsplanlegging på dette nivået må derfor være både strategisk og pragmatisk med fokus på det vi kan få gjort noe med. Jo fleire som har den same oppfatninga av utfordringane og mulegheitene, jo lettare er det å få til ting. I denne konteksten kunne fylkesplanen for Møre og Romsdal vore enda meir tydeleg og strategisk. Det er rådmannens syn at fylkesplanen har for lite fokus på omstilling i næringslivet, kompetansebygging, utvikling av robuste bu- og arbeidsmarknadsregionar, det grøne skiftet samt bygging av strategiske alliansar både innan i fylket og utad. Regionreformen blir ikkje berørt. Strukturen med overordna prioriteringar, gjennomgåande perspektiv og innsatsområder er teknokratisk og vanskeleg å forstå for folk flest. Fylkesplanen er fortsatt mest ein plan for fylkeskommunen sine ansvarsområde, og vil heller ikkje denne gongen vere samlande og mobiliserande nok som felles strategi for alle aktørar i både offentleg og privat sektor. Fylkesplanen for er mest en revisjon av gjeldande plan både i form og innhald. Samtidig bør aldri planen vere i vegen for gode løysingar. I tråd med utfordringane knytta til omstilling og innovasjon, vil stadig fleire løysingar måtte utviklast i dialog mellom aktørane enn gjennom tradisjonelle planprosessar med tilhøyrande dokument. Konklusjon Rauma sender inn innspel til utkastet til fylkesplan for på følgjande område jfr. innstillinga: Omstilling og innovasjon som overordna utfordringar Reiseliv som vekstnæring Utanforskap Robuste bu- og arbeidsmarknader gjennom gode samferdselsløysingar Småbyane treng sitt eige byutviklingsprogram Vedlegg: Høyringsutkast til Fylkesplan for Møre og Romsdal Fylkesplan - invitasjon til høring

74 Møre og Romsdal fylkeskommune Postboks MOLDE Vår ref.: Arkivkode: Deres ref.: Dato: 16/1760-3/SID K MELDING OM VEDTAK Fylkesplan for Møre og Romsdal høyringsfråsegn Formannskapet har vedteke følgjande fråsegn: Rindal kommune vil peike på det unaturlege i at planen ikkje ser ut over grensene til det noverande fylket, no som fylkesinndelinga er oppe til vurdering. Ein rår til at det i sluttspurten blir teke inn eit avsnitt som drøftar tilhøvet til grannefylka på ulike samfunnsområde og om det er grunnlag for at Møre og Romsdal kan halde fram som eige fylke. I saksutgreiinga er m.a. dette teke inn: Rådmannen finn det likevel påfallande at fylkeskommunen midt oppe i prosessen med ein fylkes-/regionreform ikkje med eitt ord omtaler tilhøvet til grannefylka eller drøftar om det verkeleg er grunnlag for at Møre og Romsdal kan halde fram som eige fylke. Planen er truleg slik fordi fylkespolitikarane har gjort eit aktivt val om å late som ingenting. Da Rindal kommune i 2015 reviderte samfunnsdelen i sin kommuneplan, var drøfting av framtidig regiontilhørigheit tvert om eit hovudtema. Det var naturleg når den store kommunereformen stod for døra. På dei tre innsatsområda i planen er det mange sambandsliner ut av fylket. Innan samferdsel gjeld dette både båt, fly, veg, buss og tog. Innan kompetanse og verdiskaping har det nyleg vore fusjonar for høgskular og universitet. På kulturområdet vil det også vere behov for samarbeid over fylkesgrenser for å sikre gode tilbod, særleg når det gjeld tilbod på profesjonelt nivå. Med helsing RINDAL KOMMUNE Besøksadresse: Rindalsvegen 17, 6657 Rindal Bankkonto nr: E-post: post@rindal.kommune.no Org nr: MVA Kontakt telefon:

75 Sivert Dombu Plan- og utviklingssjef Dokumentet er elektronisk godkjent og har ingen signatur

76 havbruk midt Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkeshuset Trondheim 28. september Molde Vår referanse: ARENA Høring utkast Fylkesplan for Møre og Romsdal Viser til publisering på fylkeskommunens nettsider, datert 29. juni Sjømat Norge havbruk midt representerer store deler av havbruksnæringen i Midt-Norge (begge trøndelagsfylkene og M&R). Produksjonen foregår i kystnære strøk i hele regionen, og i Møre og Romsdal er slakterivirksomheten i stor grad konsentrert til Sunnmøre (Fosnavåg - Marine Harvest), mens mye av fisken som blir produsert på Nordmøre slaktes på Hitra og Frøya. Settefiskproduksjonene foregår i ferskvann (landbasert) og finnes i kystnære strøk i hele fylket. Produktet går i all hovedsak til eksport, og blir fraktet ut av regionen på bil. All informasjon/utredning/forskning underbygger at produksjonen er energieffektiv og etterlater i denne sammenheng små fotavtrykk. Når det gjelder det foreliggende forslag til Fylkesplan for Møre og Romsdal oppfatter vi den som en overordnet plan hvor en har som ambisjon å «stake ut kursen» for utviklinga i fylket de nesta fire år. Dette gjøres med utgangspunkt i «Overordna prioriteringer», «Gjennomgående perspektiv» og «Innsatsområder». Mer målrettet strategi og oppfølging ligger i andre dokumenter som bygger opp under Fylkesplanen. I 2015 ble det slaktet tonn laks og tonn regnbueørret i Møre og Romsdal (dette er godt over halvparten av produksjonen av rødt og hvitt kjøtt totalt i Norge, i volum), til en eksportverdi på henholdsvis 7 milliarder og 300 millioner. Regjeringen har en ambisjon om vekst i næringen, samtidig har det vært (og er) en stor vekst innen teknologi- og service knyttet opp mot næringen. Også nedgangen innen olje/gass har medført en ytterligere interesse for næringen. Vi savner et noe mer fokus på det potensiale for utvikling havbruksnæringen har i forslaget til Fylkesplan. Vi er klar over at noe av dette finnes i Regional Planstrategi ( ) og Forskningsorientert og innovativt næringsliv i M&R ( ). Det at fylkeskommunens strategier, mål og tiltaksplaner for en næring og omtale av næringen finnes i flere dokumenter kan synes lite oversiktlig. Vi kunne tenkt oss et mer overordnet fokus, strategier og målsettinger også synliggjort i en fylkesplan. Og/eller at det utarbeides en «Marin strategi Møre og Romsdal) For å kunne utnytte det potensialet som ligger i matproduksjon i den blå åker er næringen avhengig av tilgang på arealer av tilfredsstillende kvalitet. Dette er omtalt i Regional Strategiplan og fylkeskommunen har et klart ansvar i denne sammenheng. Det ligger i næringens natur at en må planlegge driften/produksjonen på tvers av kommunegrenser. Å få en mer helhetlig arealplanlegging «uavhengig» av kommunegrenser er en forutsetning for næringens videre vekst. Gitt dette, og sett i en totalsammenheng vil næringen kunne danne et godt grunnlag for fylkesplanens overordna prioriteringer og være et operativt redskap i fylkeskommunens gjennomgående perspektiver. Dette gjenspeiles ikke i innsatsområdene (selv om det som sagt er nevnt i diverse andre planer/strategier).

77 2 Næringene i fylket er kjent som omstillingsdyktige, innovative og kunnskapsrike, havbruk er intet unntak i denne sammenheng. En satsing på å utnytte potensialet som finnes vil blant annet ha stor innvirkning på framtidig satsing innen logistikk/transport (land og sjø), en videre oppbygging/utvikling av teknologi-/service-sektoren, forskning og utvikling/entreprenørskap og undervisning, bo- og arbeidsmarkedsregioner, herunder også integrering behov for arbeidskraft. Vi vil også nevne at selv om havbruksnæringen er energieffektiv matproduksjon hvor klimafottrykket ikke er særlig stort, så er det deler av verdikjeden som har potensiale for å bidra til et samlet lavutslippssamfunn. Teknologisk utvikling vil også kunne bidra betydelig i denne sammenheng. (Rapport: Carbon footprint and energy use of Norwegian seafood products, SINTEF 2009). Uavhengig av de prosesser som samfunnsmessig foregår så mener vi at det hadde vært en styrke hvis en også løftet fram regionsperspektivet i en slik fylkesplan. Aksen Ålesund-Molde-Kristiansund-Trondheim innen kompetanse, forskning, innovasjon og utvikling (Sunndalsøra/Nofima bør også nevnes), bo- og arbeidsregioner som ikke stopper ved nåværende administrative fylkesgrenser og f.eks. havbruksnæringen (eller de marine næringer) sett i et mer regionalt perspektiv. Mvh Knut A. Hjelt regionsjef Sjømat Norge havbruk midt -

78 Møre og Romsdal fylkeskommune Surnadal, Fylkeshuset 6404 Molde Stangvikfestivalen v/torbjørn Larsen Skatvegen Surnadal Høringssvar fylkesplan. Vi finn planutkastet som eit godt og viktig dokument. Vårt fagfelt, kunst og kulturformidling, er vektlagt og synleggjort. Prioriteringane og innsatsområda er i tråd med dei strømmingane som er i samfunnet. Desse finn vi gode og hensiktsmessige. Vi set pris på fokuset på innsatsområde kultur i denne plana. I daglege møte både gjennom profesjonell, institusjonell og frivillig kulturformidling ser vi kva det har å seie for bulyst, tilbakeflytting, turisme og identitetskaping. Vårt fylke er kjent som eit aktivt og kvalitativt godt fylke når det gjeld kunst og kultur. Dette blir stimulert gjennom denne plana. Og tiltak i handlingsprogrammet for kultur og budsjettet til kultur må stå i stil med dette slik at vi får befesta den gode aktiviteten som er i fylket. Samarbeid kultur og dei andre område er viktig. Gode samarbeidsformer der det blir felles vekst der det enkelte område får bidra med sin kompetanse kan gi gode verknader. Plana er kortfatta og forståeleg og vil vere eit godt arbeidsdokument. Torbjørn Larsen,

79 Stiftinga Geirangerfjorden Verdsarv Norsk Fjordsenter Gjørvahaugane GEIRANGER Møre og Romsdal Fylkeskommune Fylkeshuset Julsundvegen MOLDE Høyringsuttale Fylkesplan Stiftinga Geirangerfjorden Verdsarv ynskjer å komme med nokre kommentarar til «Forslag til Fylkesplan for Møre og Romsdal », og vi tek utgangspunkt i spørsmåla de ynskjer svar på i høyringsrunden. Innleiingsvis vil vi streke under at vi diverre ikkje har hatt kapasitet til å setje oss inn i alle andre planar og styringsdokument som det vert vist til i høyringsdokumentet, og det kan difor vere at nokre av forholda vi peikar på, vert godt ivaretekne gjennom desse. Når det gjeld dei overordna prioriteringane, følgjer vi i stor grad resonnementet i utkastet. Men sett frå vår synsstad og interessene for verdsarven, skulle vi ynskje det òg var eit større fokus på ivaretaking av busetjing og attraktivitet i utkantane. Ivaretaking av verdsarven Vestnorsk Fjordlandskap er vårt fremste oppdrag. Området er skrive inn på UNESCOs prestisjetunge liste for «vern av verdas kultur og naturarv» med grunnlag i naturkvalitetane. Men samstundes vert det i Unescovedtaket peika på at kulturlandskapet, med dei nedlagde fjordgardane og sæterstølane, «aukar den samla verdien av området». Attgroing av kulturlandskapet er ein av dei største trugslane mot verdsarven. Dette er ikkje berre ein trugsel mot at vi kan miste verdsarvstatusen for mange eit prestisjetap. Viktigare er det at vi som nasjon i så tilfelle ikkje vil ivareta dei forpliktigar vi har tatt på oss gjennom ratifiseringa av verdsarvkonvensjonen, og i verste tilfelle kan eit naturområde av universell verdi gå tapt. Vi tillet oss å minne om dei forpliktingar både stat, fylke og kommunar tok på seg då vi mottok statusen. Poenget i denne samanhengen er at utan busetjing i verdsarvområdet, vil det bli svært vanskeleg å ivareta kulturlandskapet på ein god måte. Slik vi oppfattar høyringsutkastet, vil fokuset i komande periode hovudsakeleg liggje på å auke attraktiviteten til byane og dei større arbeidsmarknadsregionane. I så måte stettar ikkje dette våre interesser, og sjølv om vi både forstår og er samde i at det er naudsynt å omstille seg etter trendane og endringane i samfunnet, meiner vi òg at utkantar og tynt folkesette område må ivaretakast. Særleg gjeld dette verdsarvområdet vårt, det einaste i Noreg på verdsarvlista med grunnlag i naturarven! Dette bringer oss over til innsatsområda. Vi er ikkje usamde i at kultur er eit viktig, men vi etterlyser naturverdiane, og meiner desse kunne vore kopla på innafor innsatsområdet kultur. Igjen: Møre og

80 Romsdal (saman med to andre vestlandsfylke) sit på Noregs einaste naturområde på Unescos verdsarvliste. Desse verdiane er umåteleg store, og prestisjemessig er vi i ein heilt annan divisjon enn fylke som t.d. «berre» kan skilte med nasjonalparkar og andre verneområde. Møre og Romsdal kan skilte med både eineståande verdsarv og i tillegg fleire nasjonalparkar og særprega verneområde. Spekteret av naturkvalitetar og naturtypar i fylket er svært breitt, og desse naturområda har stor verdi både for folkehelsa (som er nemnt under kultur) og som satsingsområde innanfor t.d. helse, rekreasjon og reiseliv. Ut frå vårt syn burde natur og kultur stått som eit samla innsatsområde, for i mange høve er felta tett kopla til kvarandre, og dei kan styrke kvarandre. Innafor innsatsområdet «Kompetanse og verdiskaping» saknar vi satsing på dei synergiar verdsarven kan gje, både knytt til forsking og kompetanseutvikling, men òg knytt til reiselivsutvikling. Når det gjeld innsatsområdet kultur, vil vi avsluttingvis knyte ein kommentar til det fyrste hovudmålet kultur : Dersom ein skal lukkast med at «frivillige lag og organiasjonar skal skape mangfald og engasjement i lokalsamfunna», er det òg viktig å få på plass ein strategi for korleis ein skal lukkast med dette. Slik vi ser det i dei små utkantsamfunna, er det stor slitasje på eldsjelene. Vi har inntrykk at at folk i større grad enn før «shoppar» kultur- og naturopplevingar, framfor å bidra på dugnad i eigne lokalsamfunn for å skape slike kvalitetar/opplevingar. Særleg i utkantane kan dette bli ei utfordring i framtida. Stiftinga Geirangerfjorden Verdsarv vil elles rose fylkeskommunen for vala av gjennomgåande perspektiv. Satsinga på klima og miljø meiner vi er svært viktig og rett. Dette perspektivet grip òg sterkt inn i ivaretakingstanken for verdsarven, og miljøutfordringar vert vurdert som ei av dei viktigaste utfordringane for området, særleg for bygda Geiranger. Kanskje kunne det vore endå tydlegare formulert den viktige rolla fylket har som tilretteleggar og pådrivar for utvikling av miljøvenleg teknologi, og den posisjonen fylket kan ta for å prøve ut berekraftige, framtidige teknologiløysingar, og vere tidleg ute med å ta slike løysingar i bruk? Likeeins er vi samde i at born og unge i endå større grad må involverast når avgjersler for framtida skal takast, men òg at omsynet til desse gruppene må gripe inn i alle delar av samfunnsplanlegginga. Fleire andre punkt i planen kunne vi òg kommentert, men sidan dette i hovudsak vert å samtykke i framlegga og utdjupe dei, har vi valt å fokusere på felt der vi ynskjer justeringar/tilføyingar. Geiranger 1. oktober 2016 Merete Løvoll Rønneberg Formidlingsleiar Stiftinga Geirangerfjorden Verdsarv

81 Stranda kommune Rådmannen Saksbehandlar: Einar Lied Klikk her for å skrive inn tekst.melding om vedtak Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkeshuset, Postboks MOLDE Vår ref.: Dykkar ref.: Arkiv: Dato: K3 - & Høyringsuttale til forslag til Fylkesplan for Møre og Romsdal Vi viser til Dykkar brev datert Det er gjort følgjande vedtak i saka: FORMANNSKAPET 087/16 Stranda kommune slik uttale til forslag til Fylkesplan: Stranda kommune sluttar seg til overordna prioriteringar og gjennomgåande perspektiv. Når det gjeld innsatsområda vil kommunen presisere: Kultur: Punktet om kulturarven tek på mange måtar i vare fokuset ein bør ha på verdsarvområdet i Stranda kommune og Norddal kommune. Dette er viktig ikkje berre regionalt, men nasjonalt og internasjonalt. Her må ein ha fokus på samarbeid, ta i vare dei viktige elementa i området, men også å utvikle området. Folkehelse kan også femne om arbeidet med tilrettelegging av tur- og sykkelstiar i terrenget og ved skianlegga. Område med skianlegg som kan nyttast også sommaren er viktig for berekraftig utvikling. Kompetanse og verdiskaping: Stranda kommune vil peike på dei viktige og sentrale posisjonane som dei vidaregåande skulane har i sine respektive kommunar, slik også på Stranda. Dei vidaregåande skulane er viktig for å sikre gode utdanningstilbod for ungdommen, og både lokale og sentrale styresmakter må gjennom samarbeid med næringsliv og andre aktørar legg til rette for gode karriereval for våre lokale ungdommar. Alle næringsmiddelaktørane med tilhald i Stranda kommune gjer kommunen på mange Postadresse: Øyna STRANDA Besøksadresse: Øynasenteret E-post post@stranda.kommune.no Telefon Organisasjonsnr

82 måtar til eit regionalt tyngdepunkt som må takast vare på og utviklast. Samferdsel: I punkt om transportsystemet er det mykje som er viktig for regionen. Når reguleringsplan for rassikring mellom Indreeide og Korsmyra no er vedteken, må ein syte for at finansieringa snarast kjem på plass. Elles må nemnast heilårsveg austover frå Geiranger, tunnel mellom Hole og Engeset/Storfjordsambandet, utbetring av fylkesveg gjennom Hornindal, utbetring av fylkesveg mellom Hellesylt og grensa til Hornindal. Når nye kaier er på plass på strekninga mellom Liabygda og Stranda må ny og tilpassa ferje snarast på plass. Avslutningsvis vil Stranda kommune peike på beredskapsarbeidet knytt til Åknes/Tafjord. Det er viktig at det gode beredskapsarbeidet som er gjort i fellesskap mellom involverte kommunar vert vidareført og sikra med gode rammevilkår også i framtida. Med vennleg helsing Stranda kommune Einar Lied Kommunalsjef plan og utvikling Dette brevet er godkjent elektronisk i Stranda kommune og har derfor ikkje signatur. Mottakar: Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkeshuset, Postboks MOLDE

83 STRANDA KOMMUNE SAKSPAPIR SAKSGANG Styre, råd, utval Møte dato Saknr FORMANNSKAPET /16 Saksansvarleg: Rådmann Åse Elin Hole Saksbehandlar: Einar Lied Arkiv: K3 - &13 Arkivsaknr 14/223 Høyringsuttale til forslag til Fylkesplan for Møre og Romsdal Rådmannen si tilråding: Stranda kommune slik uttale til forslag til Fylkesplan: Stranda kommune sluttar seg til overordna prioriteringar og gjennomgåande perspektiv. Når det gjeld innsatsområda vil kommunen presisere: Kultur: Punktet om kulturarven tek på mange måtar i vare fokuset ein bør ha på verdsarvområdet i Stranda kommune og Norddal kommune. Dette er viktig ikkje berre regionalt, men nasjonalt og internasjonalt. Her må ein ha fokus på samarbeid, ta i vare dei viktige elementa i området, men også å utvikle området. Folkehelse kan også femne om arbeidet med tilrettelegging av tur- og sykkelstiar i terrenget og ved skianlegga. Område med skianlegg som kan nyttast også sommaren er viktig for berekraftig utvikling. Kompetanse og verdiskaping: Stranda kommune vil peike på dei viktige og sentrale posisjonane som dei vidaregåande skulane har i sine respektive kommunar, slik også på Stranda. Dei vidaregåande skulane er viktig for å sikre gode utdanningstilbod for ungdommen, og både lokale og sentrale styresmakter må gjennom samarbeid med næringsliv og andre aktørar legg til rette for gode karriereval for våre lokale ungdommar. Alle næringsmiddelaktørane med tilhald i Stranda kommune gjer kommunen på mange måtar til eit regionalt tyngdepunkt som må takast vare på og utviklast. Samferdsel: I punkt om transportsystemet er det mykje som er viktig for regionen. Når reguleringsplan for

84 rassikring mellom Indreeide og Korsmyra no er vedteken, må ein syte for at finansieringa snarast kjem på plass. Elles må nemnast heilårsveg austover frå Geiranger, tunnel mellom Hole og Engeset, utbetring av fylkesveg gjennom Hornindal, utbetring av fylkesveg mellom Hellesylt og grensa til Hornindal. Når nye kaier er på plass på strekninga mellom Liabygda og Stranda må ny og tilpassa ferje snarast på plass. Avslutningsvis vil Stranda kommune peike på beredskapsarbeidet knytt til Åknes/Tafjord. Det er viktig at det gode beredskapsarbeidet som er gjort i fellesskap mellom involverte kommunar vert vidareført og sikra med gode rammevilkår også i framtida FORMANNSKAPET Møtebehandling: Vedtak samrøystes FOR- 087/16 Vedtak: Stranda kommune slik uttale til forslag til Fylkesplan: Stranda kommune sluttar seg til overordna prioriteringar og gjennomgåande perspektiv. Når det gjeld innsatsområda vil kommunen presisere: Kultur: Punktet om kulturarven tek på mange måtar i vare fokuset ein bør ha på verdsarvområdet i Stranda kommune og Norddal kommune. Dette er viktig ikkje berre regionalt, men nasjonalt og internasjonalt. Her må ein ha fokus på samarbeid, ta i vare dei viktige elementa i området, men også å utvikle området. Folkehelse kan også femne om arbeidet med tilrettelegging av tur- og sykkelstiar i terrenget og ved skianlegga. Område med skianlegg som kan nyttast også sommaren er viktig for berekraftig utvikling. Kompetanse og verdiskaping: Stranda kommune vil peike på dei viktige og sentrale posisjonane som dei vidaregåande skulane har i sine respektive kommunar, slik også på Stranda. Dei vidaregåande skulane er viktig for å sikre gode utdanningstilbod for ungdommen, og både lokale og sentrale styresmakter må gjennom samarbeid med næringsliv og andre aktørar legg til rette for gode karriereval for våre lokale ungdommar.

85 Alle næringsmiddelaktørane med tilhald i Stranda kommune gjer kommunen på mange måtar til eit regionalt tyngdepunkt som må takast vare på og utviklast. Samferdsel: I punkt om transportsystemet er det mykje som er viktig for regionen. Når reguleringsplan for rassikring mellom Indreeide og Korsmyra no er vedteken, må ein syte for at finansieringa snarast kjem på plass. Elles må nemnast heilårsveg austover frå Geiranger, tunnel mellom Hole og Engeset/Storfjordsambandet, utbetring av fylkesveg gjennom Hornindal, utbetring av fylkesveg mellom Hellesylt og grensa til Hornindal. Når nye kaier er på plass på strekninga mellom Liabygda og Stranda må ny og tilpassa ferje snarast på plass. Avslutningsvis vil Stranda kommune peike på beredskapsarbeidet knytt til Åknes/Tafjord. Det er viktig at det gode beredskapsarbeidet som er gjort i fellesskap mellom involverte kommunar vert vidareført og sikra med gode rammevilkår også i framtida. SAKSUTGREIING Bakgrunn for saka I brev av inviterer fylkeskommunen til å kome med høyringsuttale til forslag til Fylkesplan for Møre og Romsdal Høyringsfristen er 01. oktober Saksopplysningar Regional planstrategi har erstatta fylkesplanen som det overordna styringsdokumentet på regionalt nivå. I planstrategi har fylkestinget likevel prioritert å ha ein slik overordna regional plan. Planen skal gi fylkeskommune, kommunale og regionale styresmakter, næringsliv, institusjonar og organisasjonar i fylket eit prioriterings- og avgjerdsgrunnlag. I planen er definert 3 overordna prioriteringar: Integrering, omstilling, attraktive bu- og arbeidsmarknadsregionar. Vidare er det definert 3 gjennomgåande perspektiv: Barn- og unge, likestilling og inkludering, klima og miljø. Dei 3 områda fylkeskommunen har størst kompetanse og verkemiddel er definert som innsatsområde. Innanfor dei ulike innsatsområda er følgjande prioritert: Kultur: frivillige lag og organisasjonar, kunst- og kulturformidling, folkehelse, kulturarven og bibliotek. Kompetanse og verdiskaping: byregionar og tettstader, lokalsamfunn, næringsliv, utdanningssystem, gjennomføring av vidaregåande opplæring og berekraftig bruk av naturressursane. Samferdsel: kollektivtransport, transportsystem, fylkesvegferjesambanda, omstilling til lågutsleppssamfunnet, gang- og sykkelvegnettet og trafikktrygging. Spørsmål fylket ynskjer avklaring på i høyringsrunden: Korleis er dykkar interesser/fagfelt teke i vare? Er de einig i val av overordna prioriteringar? Kva kan vere aktuelle samarbeidsprosjekt i fylket på desse områda? Er de einige i val av innsatsområde og hovudmål?

86 Er de einig i val av gjennomgåande perspektiv? Har de andre innspel til innhald, prosess eller gjennomføring? Stranda kommune deltok også på høyringsmøte i Ålesund 08. september. Vurdering Ein slik plan må i utgangspunktet vere generell for å femne heile fylket. Prioriteringane gjenspeglar dette og inkluderer på den måten det dei fleste kan vere samde om. Stranda kommune kan også slutte seg til overordna prioriteringar og gjennomgåande perspektiv. For Stranda kan det vere tenleg å utdjupe meir kva som kan vere viktigast for kommunen innan innsatsområda og eventuelt forslå andre prioriteringar innan innsatsområda. Kultur: Punktet om kulturarven tek på mange måtar i vare fokuset ein bør ha på verdsarvområdet i Stranda kommune og Norddal kommune. Dette er viktig ikkje berre regionalt, men nasjonalt og internasjonalt. Her må ein ha fokus på samarbeid, ta i vare dei viktige elementa i området, men også å utvikle området. Folkehelse kan også femne om arbeidet med tilrettelegging av tur- og sykkelstiar i terrenget og ved skianlegga. Område med skianlegg som kan nyttast også sommaren er viktig for berekraftig utvikling. Kompetanse og verdiskaping: Stranda kommune vil peike på dei viktige og sentrale posisjonane som dei vidaregåande skulane har i sine respektive kommunar, slik også på Stranda. Dei vidaregåande skulane er viktig for å sikre gode utdanningstilbod for ungdommen, og både lokale og sentrale styresmakter må gjennom samarbeid med næringsliv og andre aktørar legg til rette for gode karriereval for våre lokale ungdommar. Alle næringsmiddelaktørane med tilhald i Stranda kommune gjer kommunen på mange måtar til eit regionalt tyngdepunkt som må takast vare på og utviklast. Samferdsel: I punkt om transportsystemet er det mykje som er viktig for regionen. Når reguleringsplan for rassikring mellom Indreeide og Korsmyra no er vedteken, må ein syte for at finansieringa snarast kjem på plass. Elles må nemnast heilårsveg austover frå Geiranger, tunnel mellom Hole og Engeset, utbetring av fylkesveg gjennom Hornindal, utbetring av fylkesveg mellom Hellesylt og grensa til Hornindal. Når nye kaier er på plass på strekninga mellom Liabygda og Stranda må ny og tilpassa ferje snarast på plass. Avslutningsvis vil Stranda kommune peike på beredskapsarbeidet knytt til Åknes/Tafjord. Det er viktig at det gode beredskapsarbeidet som er gjort i fellesskap mellom involverte kommunar vert vidareført og sikra med gode rammevilkår også i framtida. Vedlegg: Dok.dato: Vedlegg: Dok.ID Fylkesplan - invitasjon til høring.pdf Høyringsutkast til Fylkesplan for Møre og Romsdal pdf Fylkesplan (Regional plan) Aktuelle lover, forskrifter, avtaler m.m. *

87 Høyringsuttale frå Stiftinga Sunnmøre Museum vedk. Fylkesplan for Møre og Romsdal SSM synest at Fylkeskommunen med målsetningane i planen tek opp dei viktige utfordringane fylket står framfor no, og at tiltaka som er nemnde verkar relevante for å nå målsetningane. SSM stør valet av tre innsatsområde 1. kultur, 2. kompetanse og verdiskaping og 3. samferdsel. Vi meiner at vårt fagfelt er godt ivareteke gjennom det som er trekt fram, særskilt i kulturdelen. Vi er heilt samde i vurderinga av at kulturaktivitet- og opplevingar er ein berebjelke for lokal identitet, trivsel og utvikling. For musea er det viktig med stabile rammevilkår for at vi skal kunne spele den viktige samfunnsrolla som planen skisserer. Ein må ha økonomisk spelerom både til å ta vare på dei institusjonane og fagfelta ein allereie har, og også gjevast mulegheiter til å fange opp nye fagfelt og område som nye generasjonar kulturbrukarar etterspør. Musea må og setjast i stand til å følgje opp den raske utviklinga innan digitale verkty både når det gjeld administrasjon, forvaltning og formidling. Vi ser positivt på signala frå fylkeskommunen om å sjå dei ulike samfunnsområda i samanheng. Kulturlivet er viktig både i eit folkehelse- og i eit utviklings- og næringsperspektiv. Vi ser fram til at fylket sin kulturaktørar vert trekte med i utviklinga av fylkeskommunen sine strategiar på dei ulike samfunnsfelta. Ein attraktiv bu-region er avhengig av eit godt distribuert og deltakarorientert kulturliv. For Stiftinga Sunmøre Museum Ivar Gunnar Braaten direktør

88 b-d7b8»49b0-9a acbd4ad9 2 Surnadal kommune Rådmannen MØRE OG ROMSDAL FYLKESKUMMUNE A' s;«:r"{ 1% Box " Møre og Romsdal fylkeskommune L Fylkeshuset UKT MOLDE. ~'<~:0::P U AM «are S W Avde W. Stanser f» Dvkkar ref: Vår ref Saksbehandlar Dato 49637/2016/ / Råg Ranes Fylkesplan høyringsuttale Surnadal kommune vil gi følgjande uttale: Sumadal kommune meiner at fylkeskommunen i fylkesplanen må drøfte regionreforma og samarbeid med våre nabofylke. Sumadal kommune er elles einige i overordna prioriteringar, gjennomgåande perspektiv og innsatsområde. Sumadal kommune foreslår følgjande endringar under innsatsområde Kompetanse og verdiskaping: l innleiinga under dette innsatsområdet meiner vi at det bør stå noko om at det er viktig også å utvikle dei tettstadene som fell utanfor dei tre største byane sine bu- og arbeidsmarknadsregionar. Nytt forslag til pkt 4 under hovudmål: 4. Møre og Romsdal skal ha eit utdanningssystem som sikrar eit lokalt skoletilbod som er tilpassa næringslivet sine behov på kort og lang sikt. Med helsing Lilly Gunn Nyheim ordførar Knut Haugen rådmann Dokumentet er elektronisk godkjent og har ingen signatur. Adresse: Bårdshaugvegen 6650 Sumadal l E-post: post@sumadal.kommune.no wvwv.surr1adal.kommune.no Telefon Telefaks Ol Bank Org.nr

89 Statens vegvesen Møre og Romsdal fylkeskommune Postboks MOLDE Behandlande eining: Sakshandsamar/telefon: Vår referanse: Dykkar referanse: Vår dato: Region midt Jan-Kristian Janson / / Innspel til utkast til fylkesplan for Møre og Romsdal Viser til e-post frå Johnny Loen av samt planforum Innsatsområde og strategiar Statens vegvesen synast at oppbygginga av fylkesplanen med overordna prioriteringar, gjennomgåande perspektiv og innsatsområde og ikkje minst illustrasjonen av forholda mellom desse er ei interessant vinkling. Vi vil da spesielt peike på den overordna prioriteringa som er knytt til attraktive bu- og arbeidsmarknadsregionar. Dette kan ein også kjenne igjen i regional delplan for attraktive byar og tettstader som er vedtatt tidlegare. Her har fylkeskommunen også framheva funksjonelle arbeids-, bu- og serviceregionar (ABSregionar) samtidig som ein peikar på attraktive og robuste kommunesenter som m.a. skal vere konsentrerte, trygge og lett tilgjengelege med kollektivtransport, sykkel og gange. Dei same elementa er også nemnd i punkta om byane som regional motor og samordna bustad-, areal- og transportplanlegging. Dette kjem også fram i Retningslinjer for lokalisering av handel og tenester i Møre og Romsdal; spesielt i høve pkt. 6, 10 og 11. I planomtale og konsekvensutgreiing knytt til regional delplan for attraktive byar og tettstader har ein lista opp konsekvensane av retningslinene for dei 6 gjennomgåande perspektiva. Her er sykkel og gange eit element for fleire perspektiv og Statens vegvesen vil spesielt trekke fram Folkehelse. Dersom ein satsar på sykkel og gange vil ein også få effektar i høve folkehelse i tillegg til trafikktryggleik, og såleis vil ei slik satsing gje dobbel effekt. Vi har i brev av uttalt oss til den regionale planstrategien og stadfesta at vi er spesielt nøgd med dei momenta som omhandlar samferdsel og areal og naturressursar. Det vi da tenkte på var strategi for gåande og syklande samt regionale delplanar for samordna bustad-, areal- og transportplanlegging. Statens vegvesen registrerer no at sistnemnde vert vidareført men er overraska over at fylkeskommunen tonar ned satsinga på gåande og syklande. Vi er uroa over at strategien for gåande og syklande ikkje vert presisert i hovudmåla under innsatsområde Samferdsel. Statens vegvesen Region midt har nylig vedtatt Regional sykkelstrategi med tiltaksplan (sjå vedlegg). Vi meiner dette er eit viktig Postadresse Telefon: Kontoradresse Fakturaadresse Statens vegvesen Vestre Olsvikveg 13 Statens vegvesen Region midt firmapost-midt@vegvesen.no 6019 ÅLESUND Landsdekkende regnskap Postboks MOLDE Org.nr: Vadsø

90 2 dokument som stadfestar at det er behov for å satse på løysingar for dei mjuke trafikantane. Dersom den overordna prioriteringa om attraktive bu- og arbeidsmarknadsregionar skal gå som ein raud tråd via gjennomgåande perspektiv og manifesterast i innsatsområde Samferdsel så må ein satse på løysingar for gåande og syklande. Når ein samtidig kan få helsemessige positive effektar så er vi ikkje i tvil om at dette er ei riktig satsing. Statens vegvesen ber derfor om at fylkesplanen vert omarbeidd slik at strategiar for gåande og syklande vert presisert i hovudmåla under innsatsområde Samferdsel. Reform og samarbeid Statens vegvesen er av den oppfatning at ei eventuell kommunereform vil få konsekvensar for innsatsområde Samferdsel og spesielt i dei tilfelle enkelte kommunar slår seg saman med kommunar utanfor dagens fylkesgrense. Vi meiner derfor at fylkesplanen må sjå på korleis ein kan vidareutvikle samarbeidet med nabofylka når det gjeld samferdsel. Dette gjeld særleg aust- og sørover. Plan- og trafikkseksjonen Med helsing Lisbeth Smørholm seksjonsleder Janson Jan-Kristian Dokumentet er godkjent elektronisk og har difor ingen handskrivne signaturar. Vedlegg: 1 Kopi Fylkesmannen i Møre og Romsdal, Postboks 2520, 6404 MOLDE

91 Region midt Regional sykkelstrategi med tiltaksplan Statens vegvesen Region midt Knut Opeide

92 II Foto: Knut Opeide

93 Forord Tilrettelegging for økt bruk av sykkel som framkomstmiddel er et sentralt mål i Nasjonal transportplan (NTP) og har lagt grunnlag for Nasjonal sykkelstrategi Formålet med rulleringen av sykkelstrategien er en enda bedre tilrettelegging for sykling som transportform og å bidra til at flere sykler. Ledermøtet i Region midt (RLM) vedtok i februar 2015 å starte arbeidet med en regional sykkelstrategi og ga føringer for organiseringen av arbeidet. Den regionale sykkelstrategien skal bygge på den vedtatte nasjonale sykkelstrategien og tydeliggjøre hvordan Region midt skal nå målene i Nasjonal sykkelstrategi. De siste ti årene har det vært en gradvis endring i hvordan samfunnet og vi som etat ser på sykling som transportform. Sykling er blitt mer vanlig, og stadig flere blir opptatt av sykling. Både politikere, planleggere, media og folk flest har meninger om sykling som transportform. Sykling er aktuelt for alle slags mennesker; barn og unge, eldre, innvandrere, de med funksjonshemninger. Målet med regional sykkelstrategi er å legge til rette for og bidra til at flere sykler. For å nå målsetningene om mer sykling som strategien viser til, er det nødvendig at flere velger sykkel på sine daglige reiser hele året. Vi må forsterke og videreutvikle de positive trendene som gjør at flere velger sykling i det daglige ved å tilby en sykkelinfrastruktur som føles trygg og attraktiv for alle typer syklister. Hensikten med en regional sykkelstrategi er å øke vår bevissthet om hvordan alle i Statens vegvesen Region midt kan bidra til at det blir mer attraktivt å sykle for alle. Tiltaksplanen skal gi føringer for hvordan vi skal bidra til å nå målene. Rapporten er utarbeidet av en arbeidsgruppe ledet av regional sykkelkoordinator Tore Kvaal, Ressursavdelingen. Ellers har arbeidsgruppen bestått av Torunn Hopen og Bjørn Thomas Melhus (Vegavdeling Møre og Romsdal), Beate Gamst Sjåland (Vegavdeling Sør- Trøndelag), June Stubmo (Vegavdeling Nord-Trøndelag) og Lars Erik Sira (Kommunikasjonsstaben). Det legges opp til at sykkelstrategien skal oppdateres regelmessig og følge rulleringen av NTP. Statens vegvesen, Region midt April 2016 Ole Syltebø Avdelingsdirektør for Veg- og transportavdelingen III

94 Innhold 1 Bakgrunn og formål Hvor står vi i dag? Status for sykkeltrafikk Status for trafikksikkerhet Status for sykkelvegnett Hvilke utfordringer har vi? Hva skal til for å nå målene? Styrke kompetanse, organisering og intern tilrettelegging Planlegge og bygge framtidsrettede løsninger for sykling hele året Bruke kommunikasjonsressurser på å fremme sykling som et naturlig transportvalg Tilrettelegge for at flere barn og unge sykler Tiltaksplan Organisering, intern tilrettelegging og kompetanse Planlegge og bygge framtidsrettede løsninger for sykling hele året Kommunikasjon og informasjon om sykling Barn og unge Referanser IV

95 Sammendrag Målsetting Hovedformålet med dette dokumentet er å beskrive hvordan Statens vegvesen Region midt skal arbeide med sykling i perioden for å bidra til å nå målet i nasjonal sykkelstrategi. Hovedmålet i den nasjonale sykkelstrategien er at sykkeltrafikken i Norge utgjør 8% av alle reiser innen Hvor står vi i dag? Viktige hovedpunkter som viser status for sykling i Region midt: Sykkelandelen er omtrent 5%, som landsgjennomsnittet. Det er stor variasjon i sykkelandel i byene, med Trondheim på øverste landsnivå med 9% De mindre byene har lav sykkelandel, men arealbruken tilsier et stort potensiale for økt sykling Det har vært gradvis reduksjon av antall politirapporterte ulykker med drepte og hardt skadde de siste 15 år Over halvparten av de politirapporterte ulykkene med syklister involvert skjer i kryss eller avkjørsler Det er vedtatt plan med hovednett for sykkel i 12 byer og tettsteder Det er satt i gang arbeid for å få oversikt over status og behov for sykkeltiltak lagt inn i den nasjonale vegdatabanken (NVDB) Hvilke utfordringer har vi? Hovedutfordringen er å få flere til å velge sykkel som transportmiddel. Konkrete delutfordringer er: Gjøre det attraktivt for flere å sykle langs helhetlige og sammenhengende ruter hele året Få flere til å sykle i byer og tettsteder, særlig de små og mellomstore Bygge attraktive sykkelanlegg etter framtidens behov Heve kompetanse om - og statusen til - sykling internt i hele Statens vegvesen Region midt Kommunisere (internt og eksternt) sykling som et naturlig valg Gi et attraktivt tilbud for syklister der det i dag er lange omveger på grunn tunneler som er forbudt eller utrygge for syklister Samarbeide mer og bedre med eksterne aktører om tilrettelegging for mer sykling V

96 Hva skal til for å nå målene? Med utgangspunkt i kjent kunnskap og innspill i arbeidet med sykkelstrategien, utpeker følgende strategiske grep seg: Styrke kompetanse, organisering og intern tilrettelegging Planlegge og bygge fremtidsrettede løsninger som legger til rette for sykling hele året Bruke kommunikasjonsressurser på å fremme sykling som et naturlig transportvalg Tilrettelegge for at flere barn og unge sykler Tiltaksplanen (kapittel 5) Beskriver konkrete tiltak for å følge opp de strategiske grepene. Foto: Knut Opeide VI

97 1 Bakgrunn og formål Sykling er en transportform som gir positive helseeffekter, mindre belastning på vegnettet og bedre bymiljø og klima. Sykling er et sentralt bidrag for mer aktiv og miljøvennlig transport. Samfunnsøkonomisk er det svært lønnsomt at flere velger sykkel i stedet for bil. Helseeffekten av sykling er satt til 26 kr/km (Statens vegvesen 1 ) Statens vegvesen har et samlet ansvar for å følge opp nasjonale oppgaver for hele vegtransportsystemet. Miljøvennlige og aktive transportformer som kollektivtransport, sykling og gåing må ses i sammenheng for å bidra til bedre helse, miljø og transportløsninger. I den sammenhengen skal vi fremme sykkel som transportform, gjøre sykkelen mer attraktiv i spesielt byer og tettsteder, samt bedre framkommeligheten og sikkerheten. Statens vegvesen skal legge til rette for at barn og unge kan gå eller sykle til skolen. Statens vegvesen skal også ta initiativ til, påvirke og tilrettelegge for at andre sentrale aktører er med på å jobbe mot nasjonale mål innen fagområdet sykkeltransport. Den nasjonale sykkelstrategien er grunnlagsdokument for Nasjonal transportplan (NTP ) og har Sats på sykkel som hovedbudskap. Den nasjonale sykkelstrategien sier at det skal være naturlig å velge aktiv transport i form av sykling og gåing framfor bil til jobb, skole, butikken, fritidsaktiviteter og andre reiseformål. Hovedmålet i Nasjonal sykkelstrategi er: Sykkeltrafikken i Norge utgjør 8% av alle reiser innen Delmålene er: Fremme sykkel som transportform Sykkeltrafikken i byer og tettsteder er minst doblet Bedre framkommelighet og trafikksikkerhet for syklister 80 prosent av barn og unge går eller sykler til skolen Nasjonal sykkelstrategi deler inn virkemidlene for å nå målene i tre innsatsområder: Samarbeid og organisering Kommunikasjon og mobilitetspåvirkning Fysisk tilrettelegging Klimameldingen og NTP har videre et Nullvekstmål for storbyene: Regjeringen har som mål at veksten i persontrafikk i storbyområdene skal tas med kollektivtransport, sykkel og gange. 1 Verdi hentet fra brukerveiledning til EFFEKT 6.6 GS-modulen (februar 2015). 1

98 Regionledermøtet (RLM) har vedtatt at det skal utarbeides en regional sykkelstrategi for å tydeliggjøre hvordan Statens vegvesen Region midt skal arbeide for å følge opp målsetninger og føringer i Nasjonal sykkelstrategi. Strategien omfatter også en tiltaksplan som konkretiserer tiltak som fremmer sykling. Sykkelstrategien vil på den måten være en støtte i forbindelse med konkrete spørsmål og prinsipielle avgjørelser som angår sykling. Formålet med sykkelstrategien er å bidra til at flere sykler. Strategien beskriver hvordan Statens vegvesen Region midt skal arbeide med sykling for å bidra til å nå hovedmålet i Nasjonal sykkelstrategi om dobling av sykkelandelen gjennom å: beskrive hvordan regionen skal arbeide med sykling gi veiledning for det interne sykkelarbeidet fremme felles forståelse av sentrale utfordringer og målsetninger forenkle samarbeidet i etaten fremme samarbeid med kommuner, fylkeskommuner og andre aktører fremheve de mest aktuelle sykkeltiltakene fungere som motivator for sykkelarbeidet De aller fleste arbeidsområdene til Statens vegvesen har direkte eller indirekte betydning for hvor godt vi tilrettelegger for sykling. Det gjøres mye bra arbeid på flere områder for å tilrettelegge for at flere skal velge sykkel. Likevel er vi ikke alltid like bevisst på hvordan våre beslutninger påvirker mulighetene for å velge sykkel som transportmiddel. Vi trenger en strategi som kan brukes av flere enn de som planlegger og bygger de særskilte sykkelvegprosjektene. Hvordan kan alle bidra til at flere velger å sykle? Foto: Knut Opeide 2

99 2 Hvor står vi i dag? Region midt har om lag 15 små og mellomstore byer, og Trondheim som et større byområde. Rundt halvparten av regionens innbyggere er bosatt i byer og tettsteder med mer enn innbyggere. Ser vi bort fra størrelsen på tettstedene er det over 70 % som bor i byer og tettsteder (SSB, 2. kvartal 2015). Arealbruken i byer og tettsteder er avgjørende for valg av transportform. De fleste byene i Region midt har korte avstander mellom boligområder, sentrum og arbeidsplasser. Sånn sett er de egnet for mer sykling. Manglende og dårlig sykkelvegnett og god tilrettelegging for å kjøre bil gjør at miljøvennlig transport som sykling likevel ikke framstår som det naturlige valget. De fleste byene og tettstedene er også for små til å ha et effektivt kollektivtilbud. Trondheim er regionens storby, hvor tilrettelegging for sykling er en vesentlig del av Miljøpakken for transport. Trondheim har gjennom Miljøpakken sin egen sykkelstrategi med visjonen: Trondheim skal være Norges beste sykkelby. Målene i sykkelstrategien for Trondheim er flere syklister, tryggere å sykle og enklere å sykle. 2.1 Status for sykkeltrafikk Den nasjonale reisevaneundersøkelsen fra 2013/14 (RVU 2013/14) viser at sykkelandelen i Region midt er om lag 5 %, det samme som nasjonalt nivå. Nasjonalt er hver reise med sykkel på gjennomsnittlig 5 km. Reisemiddelfordeling (RVU 2013/14) Nasjonalt Region midt Til fots Sykkel Kollektivt Bilpassasjer Bilfører MC/annet Figur 1 Sammenstilling av reisemiddelfordelingen nasjonalt og for Region midt. 3

100 For Trondheim, Molde, Ålesund og Kristiansund ble det gjort tilleggsutvalg som innebærer at flere ble intervjuet i undersøkelsen. Resultatet fra disse byene er derfor sikrere. Figur 2 viser reisemiddelfordelingen i disse byene. 1% 1% 1% 1% 42% 60% 57% 59% Annet Bilfører 8% 12% 9% 28% 9% 10% 10% 6% 5% 6% 3% 4% 3% 22% 22% 21% Bilpassasjer Kollektiv Sykkel Til fots T R O N D H E I M K R I S T I A N S U N D M O L D E Å L E S U N D Figur 2 Reisemiddelfordeling i noen byer i Region midt (TØI, RVU 2013/14) I tillegg til nasjonale og lokale reisevaneundersøkelser har vi faste tellepunkter i og rundt byene. Pr. mars 2016 er det etablert 23 faste sykkeltellepunkt i regionen; Ålesund (2), Molde (3), Kristiansund (1), Trondheim (13), Stjørdal (1), Levanger/Verdal (1) og Steinkjer (2). Tellepunktene er best egnet til å følge utviklingen på sykkeltrafikken lokalt. For å vite sammenhenger om blant annet reisevalg og reiselengde, gir reisevaneundersøkelser bedre svar. 2.2 Status for trafikksikkerhet Det er viktig å være klar over skillet mellom den subjektive opplevelsen av trygghet og den objektive parameteren sikkerhet. Det foreligger ingen undersøkelser i regionen om syklistenes opplevelse av trygghet eller utrygghet. Som en del av grunnlaget for å beskrive den objektive sikkerheten har vi politirapporterte ulykker med syklister involvert. Ser vi på utviklingen av registrerte hardt skadde og drepte syklister i regionen, har antallet gått gradvis ned siden år Figur 3 viser utviklingen som glidende gjennomsnitt i perioden

101 Drepte og hardt skadde syklister i Region midt Figur 3 Drepte og hardt skadde syklister i Region midt. Glidende gjennomsnitt. For de politirapporterte ulykkene med syklister involvert er vi kjent med at det er en underrapportering, særlig når det gjelder lettere skader og eneulykker. [Trafikksikkerhetshåndboken, TØI] Over halvparten av de politirapporterte ulykkene med syklister involvert skjer i kryss eller avkjørsler. 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% Annet Vegstrekninger utenfor kryss/avkjørsler Avkjørsel Rundkjøring Kryss Figur 4 Politirapporterte sykkelulykker i Region midt , fordelt på stedsforhold (kryss eller strekning) og alvorlighetsgrad. 5

102 2.3 Status for sykkelvegnett Det er satt i gang arbeid med å registrere sykkelruter i nasjonal vegdatabank (NVDB). Dette gjelder både sykkelruter langs riksveg og nasjonale sykkelruter. I byer og tettsteder med mer enn innbyggere er det fokus på å få til sammenhengende sykkelvegnett. Følgende byer og tettsteder i regionen har pr. mars 2016 vedtatt plan med hovednett for sykkel: Molde Ålesund Kristiansund Ørsta/Volda (felles plan) Åndalsnes og Isfjorden (Rauma kommune) Trondheim Orkanger/Fannrem Stjørdal Steinkjer Levanger og Verdal (felles plan) De byene og tettstedene med mer enn innbyggere som enda ikke har utarbeidet plan for hovednett for sykkel er: Ulsteinvik Melhus Malvik Namsos De nasjonale sykkelrutene i Norge er knyttet til sykkelturisme. Rutene går langs alle typer veger og har varierende standard. Det er satt i gang et opplegg i regi av Vegdirektoratet for å gå igjennom status for de nasjonale sykkelrutene. De nasjonale sykkelrutene skal også registreres i NVDB. 6

103 3 Hvilke utfordringer har vi? Hovedutfordringen er å få flere til å velge sykkel som transportmiddel. For å få flere til å sykle mer må det bygges sammenhengende sykkelanlegg der alle kan ferdes trygt. For å endre transportmiddelbruken er samordnet areal- og transportplanlegging og restriktive tiltak mot biltrafikken nødvendige premisser. Dette behandles ikke inngående i sykkelstrategien. Men det er viktig å ha med seg at dette har avgjørende betydning for reisemiddelvalg. På deler av vegnettet utenfor byene er det en utfordring med manglende framkommelighet for syklister. Dette gjelder særlig tunneler som enten er stengt for syklister eller oppleves som svært utrygge å sykle gjennom. Denne problematikken oppstår særlig i turistsesongen. Sykkelturisme øker i omfang, og i Region midt er denne utfordringen klart størst i Møre og Romsdal. Forskrift om anlegg av offentlig veg - 3 Vegnormaler peker på at sykkeltrafikken skal ivaretas både i planlegging og utbygging: Ved planlegging og utbygging av vegnettet skal det fastlegges hvordan gang- og sykkeltrafikken skal avvikles. Dette innebærer blant annet at vi tidlig i planleggingen må avklare hvordan vi skal ivareta og legge til rette for infrastruktur for sykkel i bygging av store prosjekter. I arbeidet med sykkelstrategien ble det arrangert et idéseminar. Innspillene derfra kan oppsummeres i følgende utfordringer: Gjøre det attraktivt for flere å sykle langs helhetlige og sammenhengende ruter hele året Få flere til å sykle i byer og tettsteder, særlig de små og mellomstore Bygge attraktive sykkelanlegg etter framtidens behov Heve kompetanse om - og statusen til - sykling internt i hele Statens vegvesen Region midt Kommunisere (internt og eksternt) sykling som et naturlig valg Gi et attraktivt tilbud for syklister der det i dag er lange omveger på grunn tunneler som er forbudt eller utrygge for syklister Samarbeide mer og bedre med eksterne aktører om tilrettelegging for mer sykling 7

104 Syklistenes landsforening (SLF) gjennomførte i 2012 brukerundersøkelsen «Syklist i egen by» blant sine medlemmer i de tre største byene i regionen; Molde, Ålesund og Trondheim. Trondheim skiller seg ut som storby med vesentlig høyere sykkelandel. Men det er liten forskjell i hva syklistene ønsket seg av forbedringer. De tiltakene som primært ble etterlyst var: Sammenhengende hovednett Flere sykkelfelt Bedre drift og vedlikehold, særlig vinterdrift Foto: Knut Opeide 8

105 4 Hva skal til for å nå målene? Det er gode muligheter for å få mange flere til å velge sykkel på sine daglige reiser. Det er på korte og mellomlange turer i og nær byer og tettsteder sykkelen først og fremst kan erstatte dagens bilturer. Sykkelsatsingen gjennom Miljøpakken i Trondheim viser at samvirke av mange ulike tiltak gir resultater. Dette er en inspirasjon for de andre byene og tettstedene i Region midt. Selv om Trondheim er i en særklasse i vår region når det gjelder størrelse (folketall), er det flere forhold også i de andre byene som ligger til grunn for å velge sykkelsom transportmiddel: Sentrumsnære boligområder i de fleste byene og tettstedene. Mange har kort veg til arbeid, skole, butikker, service og fritidsaktiviteter. Store flate områder nær sentrum; Eksempelvis Verdal, Stjørdal og Sunndalsøra. El-sykkel gjør det attraktivt å velge sykkel på lengre reiser enn det som har vært lagt til grunn for sykling tidligere. El-sykkelen framstår som et alternativ til bilen, ikke kun som et alternativ til vanlig sykkel. Tilrettelegging for sykling er viktig både for å bidra til at de som sykler fortsetter å sykle, og gjerne sykler mer. Men aller viktigst er det å få flere til å velge sykkel i stedet for bil på korte reiser. Sykling må bli attraktivt og et naturlig valg. Gode og attraktive sykkelanlegg kjennetegnes ved at de innbyr til trygghet, framkommelighet, sikkerhet og opplevelse. Alle fagområdene i Statens vegvesen har i større eller mindre grad mulighet til å bidra til mer sykling, direkte eller indirekte. Det mest direkte og åpenbare er fysisk tilrettelegging. Indirekte tiltak kan være å spre kunnskap og samarbeide med andre aktører for å få økt oppmerksomhet om sykling. Det viktigste bidraget for å få flere til å velge sykkel som transportmiddel er å sørge for at flere tiltak virker sammen. Hvert eneste tiltak hjelper. Derfor er det nødvendig at alle ledd i hele organisasjonen bidrar. Med utgangspunkt i kjent kunnskap og innspill i arbeidet med sykkelstrategien, utpeker følgende strategiske grep seg: Styrke kompetanse, organisering og intern tilrettelegging Planlegge og bygge fremtidsrettede løsninger som legger til rette for sykling hele året Bruke kommunikasjonsressurser på å fremme sykling som et naturlig transportvalg Tilrettelegge for at flere barn og unge sykler Tiltaksplanen (kapittel 5) viser konkrete tiltak under hvert strategisk grep. 9

106 4.1 Styrke kompetanse, organisering og intern tilrettelegging Organisering av arbeidet med sykkel omfatter alle avdelinger i Statens vegvesen Region midt. Bedre internt samarbeid er avgjørende. Opprettelse av et internt sykkelforum er et av grepene. Vi må også styrke samarbeidet med kommuner og fylkeskommuner for å få en felles forståelse og innsats på området. Kompetanse blant alle relevante aktører internt i SVV sikres gjennom kursing, erfaringsutveksling og samarbeid i sykkelrelevante prosjekter. Det er viktig at sykkelkompetansen øker i alle ledd i organisasjonen. Sykling må være et naturlig og selvfølgelig tema, på lik linje med for eksempel trafikksikkerhet, hos alle som jobber i Statens vegvesen. Særlig gjelder dette bestillere, planleggere og byggeledere. Kompetanseheving i samarbeid med kommuner og fylkeskommuner må videreutvikles. Her er Sykkelbynettverket en egnet arena. Sykkelinfrastruktur må aldri «komme i tillegg» eller undervurderes i organisasjonen og i prosjekter, uansett størrelse på prosjekter/tiltak. Dette for å sikre gjennomgående god kvalitet på valg av type anlegg og få forståelse for arealbehovet til sykkelinfrastruktur. Intern tilrettelegging omfatter tiltak for å gjøre det lettere å velge sykkel både for ansatte og besøkende ved våre kontorsteder og rigglokaliteter. Restriktive bilparkeringstiltak bidrar også til mer sykling. For å tydeliggjøre vårt sektoransvar er det avgjørende at vi «feier for egen dør». Med en offensiv holdning til tilrettelegging på egen arbeidsplass vil vi styrke vårt omdømme som pådriver overfor andre aktører for å tilrettelegge for mer sykling. 10 Foto: Knut Opeide

107 4.2 Planlegge og bygge framtidsrettede løsninger for sykling hele året Oppmerksomheten om sykling har økt de seneste årene, både som transportform og som fag. Norge er en ung sykkelnasjon sammenlignet med eksempelvis Danmark og Nederland. Økt fokus på sykkel som transportform og tilrettelegging av infrastruktur for sykkel, samt den økende andelen syklister har medført at etterspørselen etter stadig flere og nye typer sykkelanlegg øker. Folk reiser mer enn før og tar med seg inntrykk fra andre land. Der ser de andre typer infrastruktur for sykkel og ikke minst en helt annen sykkelkultur. Det er i byer og tettsteder potensialet for å få markerte endringer av reisevaner er størst. Det kan være relativt enkelt å legge godt til rette for gode sykkelanlegg i spredt bebygde områder. Derimot kan det være utfordrende å legge godt til rette i byer og tettsteder der kampen om arealene alltid er sterk. Gode planer forutsetter at vi tenker helhetlig og fremtidsrettet. Enkle tiltak kan ofte gjøre stor forskjell, og det er viktig å være åpen for alternative løsninger i tidlig fase. Dialog med kommuner og fylkeskommuner og medvirkning på tidlig tidspunkt er avgjørende i dette arbeidet. Den tradisjonelle gang- og sykkelvegen er på vikende front i byene våre. Økningen av syklister og ønsket om stadig å øke antallet syklister, medfører at det stilles krav til hvilken kvalitet som tilbys på sykkelanleggene. Syklister etterspør stadig mer sykkelanlegg som er separat fra kjørevegen og separat fra gående. Det er også behov for bredere sykkeltraséer for å ivareta et høyere antall syklister og stadig flere typer sykler, som for eksempel el-sykler og cargosykler (varesykler). Nye typer anlegg for sykkel og kampen om arealene til infrastruktur har aktualisert behovet for god drift og godt vedlikehold. Forutsetningen for god drift og godt vedlikehold er at vi bygger anlegg vi kan drifte og vedlikeholde like godt året rundt. Selv med ambisiøse utbyggingsplaner er det avgjørende å holde eksisterende anlegg i god stand og åpen hele året. Vintersyklingen øker, og bedre vinterdrift på sykkelvegene er en forutsetning for at den skal øke. Et jevnt asfaltdekke, riktig og tydelig oppmerking, belysning, god strøing og brøyting er faktorer som vil være med på å øke sykkelandelen. Det heter seg at «vi får den sykkelkulturen vi bygger for» og «legg til rette for sykling, så vil syklistene komme». Dette er utsagn som det er godt hold i, og det er derfor svært viktig at vi viser vilje til stadig fornying og fleksibilitet i valg av løsninger. Vi må gi fortrinn til de som velger sykkel som transportform. Det kan innebære at syklistene gis korteste reisevei. 4.3 Bruke kommunikasjonsressurser på å fremme sykling som et naturlig transportvalg Kommunikasjon og kampanjer, kombinert med utbygging av sykkelvegnettet, er et effektivt virkemiddel for å få flere til å sykle. 11

108 Icek Ajzens teori om planlagt handling er den mest anerkjente teorien for å forklare folks valg av handlinger. Den vil derfor ligge i bunnen for vår satsing på å få flere til å velge sykkel. Ajzen mener folk velger sine handlinger ut fra tre momenter: Egne oppfatninger og holdninger Opplevd sosialt press Egen mestringsevne hvorvidt en ser seg i stand til å utføre handlingen Vi kan bruke kommunikasjon til å påvirke folks oppfatninger og holdninger. Det kan vi gjøre ved å spre kunnskap om gevinstene ved sykling. Til en viss grad kan vi også bruke informasjon for å påvirke opplevd sosialt press. Vi kan formidle trender, livsstil, resultater av undersøkelser og vi kan forsøke å ta livet av negative myter om sykling. Det siste momentet, som går på hvorvidt en ser seg i stand til å utføre handlingen, dreier seg mye om tilrettelegging, om fysiske anlegg og sammenhengende sykkelvegnett. Her kan vi bidra med kommunikasjon for å markedsføre anlegg som står ferdig. I tillegg kan vi bidra til god oppmerking, skilting og informasjonsmateriell om sykling og sykkelruter. Det handler om å formidle at sykling er enkelt og alminnelig og å oppmuntre og motivere folk som er usikre på om de klarer å begynne å sykle. Dette viser at vi kan bruke kommunikasjon i alle de tre momentene som påvirker folks valg. Kommunikasjonsmål eksternt Formidle individuelle og samfunnsmessige gevinster ved sykling Være pådriver for og inspirere til økt sykling Etablere arenaer for toveiskommunikasjon med aktuelle målgrupper Kommunikasjonsmål internt Bidra til å øke statusen ved å jobbe med sykkel Bidra til god dialog og kunnskapsdeling mellom de som jobber med sykling i Statens vegvesen 4.4 Tilrettelegge for at flere barn og unge sykler Barn og ungdom er fremtidens trafikanter, og gode vaner må læres tidlig. Det er mange naturlige milepæler i livet; lære å krabbe, lære å stå, lære å gå og lære å sykle, for å nevne noen. Vi hører ofte det sies at «det er som å sykle». Har du først lært å sykle glemmer du det aldri. Å lære å sykle er en merkedag - å mestre et kjøretøy, det å være en trafikant blant alle andre trafikanter. Videre i livet utvikles horisonten til å lære å kjøre for eksempel moped/motorsykkel og bil. 12

109 Sykling for barn og unge er vanligvis knyttet til skoleveg (ref. VD - Sykle til skolen). Men barn og unges aktiviteter på fritida medfører mange korte turer som gjerne kan foretas med sykkel. Tilrettelegging til målpunkter for fritidsaktiviteter er derfor også viktig for å få flere barn og unge til å sykle. For å lykkes med god tilrettelegging for at barn skal sykle, må vi kjenne barns atferdsmønster og involvere dem i planprosessen. Det er først og fremst foreldrene som har ansvaret som formidlere av holdninger og vaner. Dersom foreldrene går foran som gode rollemodeller, vil et godt grunnlag legges for en framtidig god trafikant. Det er derfor viktig at også Statens vegvesen er sin rolle bevisst som tilrettelegger for at barn og unge skal ha trygge sykkelanlegg, som igjen gir bedre muligheter for at flere velger å sykle og gå til skole og fritidsaktiviteter. Statens vegvesen har også mulighet til å påvirke holdninger og trafikantadferd gjennom kampanjer, og gjennom aktiv dialog med kommuner og fylkeskommuner. Det er viktig for Statens vegvesen å fremheve vårt sektoransvar og understreke muligheten for å være en støttespiller for kommuner og fylkeskommuner i arbeidet med å sikre skoleveier og få flere barn til å sykle og gå til skolen. Kunnskapsdepartementet fastsatte 20. august 2015 endringer i forskrift til opplæringsloven Endringen består i at det nå er foreldrene som avgjør om elevene får sykle på skoleveien eller ikke. Endringen er trådt i kraft, og det er ikke fastsatt andre endringer i Paragraf 12-1 første ledd bokstav d lyder nå slik: «I ordensreglementet for skolen kan det takast inn føresegner som nærmare regulerer trafikktryggleik og andre førebyggjande tiltak. Foreldra avgjer om barna får sykle til skolen eller ikkje.» Sammen med kommuner og fylkeskommuner har Statens vegvesen et stort ansvar for å legge til rette sikre og attraktive skoleveger. Foto: Knut Opeide 13

110 5 Tiltaksplan I denne tiltaksplanen beskriver vi hva som vektlegges. Tiltakene er basert på målsetningene i Nasjonal sykkelstrategi og de strategiske grepene som er beskrevet i kapittel Organisering, intern tilrettelegging og kompetanse Tiltak Ansvar Frist Etablere regionalt sykkelforum hvor alle avdelinger deltar. VT/TMF v/regional sykkelkoordinator Etablere sikker sykkelparkering under tak, garderobefasiliteter for ansatte og sykkelparkering for gjester ved alle faste kontorbygg. HR- og administrasjonsavdelingen Etablere sikker mobil sykkelparkering under tak ved rigglokaliteter. HR- og administrasjonsavdelingen Etablere ordning med el-sykler til tjenestebruk ved alle faste kontorbygg. HR- og administrasjonsavdelingen Videreutvikle sykkelkompetansen hos bestillere, planleggere og byggeledere gjennom kursing og prosjekterfaring. Respektive avdelinger/seksjoner Løpende 14

111 5.2 Planlegge og bygge framtidsrettede løsninger for sykling hele året Tiltak Ansvar Frist Sykkeldata Skaffe oversikt over sykkelanlegg (sammenhengende ruter) langs riks- og fylkesvegnettet. Vegavdelingene Framskaffe data om sykkeltrafikk og vegnett og legge det i NVDB. Vegavdelingene, VT/Geodataseksjonen Planlegge og etablere nye sykkeltellepunkter i henhold til handlingsplan for trafikkdata. Vegavdelingene, VT/TMF Gjennomføre samfunnsøkonomiske beregninger ved planlegging av sykkelinfrastruktur. Planbestillere og Ressursavdelingen 2016, Løpende Byer og tettsteder Ta initiativ overfor kommuner og fylkeskommuner for å revitalisere arbeidet med sykkelbyer Være pådriver for å tilrettelegge sammenhengende hovednett for sykkel i byer og tettsteder >5.000 innbyggere. VT/TMF v/sykkelkoordinator, Vegavdelingene v/sykkelkontaktene VT/TMF v/sykkelkoordinator, Vegavdelingene v/sykkelkontaktene , løpende Prøve ut nye løsninger for sykkelinfrastruktur med gode erfaringer fra andre land gjennom pilotprosjekter. TV/TMF og Vegavdelingene Løpende Planlegge og bygge framtidsrettede løsninger som separerer trafikantgruppene gående, syklende og bilister i byene og gir direkte raske ruter for syklister. Planbestillere og Ressursavdelingen Løpende 15

112 5.2.9 Gjennomføre reisevaneundersøkelser (RVU) i alle byene Bruke Sykkelbynettverket som aktiv samarbeidsarena mellom Statens vegvesen, fylkeskommuner og kommuner. Strategiseksjonen TMF v/sykkelkoordinator, Vegavdelingene v/sykkelkontaktene 2018, løpende Løpende Planlegging Utarbeide rutevise planer for sykkel. Avklaring og formidling av retningslinjer for gjennomgående sykkeltilbud og nasjonale sykkelruter. Strategiseksjonen, ressursavdelingen Løpende Opparbeide og oppdatere planreserve. Aktuelle reguleringsplaner eldre enn fem år gjennomgås for å sikre at de er faglig oppdatert og ivaretar syklistenes framkommelighet og sikkerhet. Vegavdelingene, Ressursavdelingen 2018, løpende Sørge for at fysiske løsninger og prinsipper følges opp gjennom overordnede planer og ikke kun gjennom små enkeltprosjekt Avklare løsning for syklister ved bygging av nye tunneler. Planbestiller, planprosjektleder, prosjektleder Planbestiller, planprosjektleder, prosjektleder 2019 Løpende Sørge for at helhetlige løsninger og god kvalitet på sykkelanlegg blir ivaretatt fra start i alle prosjekt, særlig i store vegprosjekt. Planbestiller, planprosjektleder, prosjektleder 2016, løpende Under anleggsfase skal de samme reglene om arbeidsvarsling (fremkommelighet, sikkerhet) og ferdigstillelse på gang - og sykkelanlegg følges opp som på kjøreveg. Vegavdelingene Prosjektavdelingen Løpende 16

113 Drift og vedlikehold Gjennomføre sykkelveginspeksjoner og utarbeide planer for utbedring. Vegavdelingene Løpende Gjøre kjent, innarbeide og følge opp de nye driftsstandardene for vinterdrift fra Håndbok R610 Standard for drift og vedlikehold. Vegavdelingene Løpende Gjennomføre stikkprøvekontroll på sykkel for å kontrollere om vinterdriften tilfredsstiller krav til brøyting, rydding, strøing, nok plass til snøopplag, god nok sikt i kryss, avkjørsler og gangfelt Etablere og følge opp prioriteringsliste for asfaltprogram på gang- og sykkelanlegg. Vegavdelingene Prosjektavdelingen (Asfalt- og vegoppmerkingsseksjonen) og vegavdelingene. Løpende 2016, løpende Påse at krav til drift- og vedlikehold for sykkel ivaretas ved inngåelse eller revidering av driftskontrakter. Vegavdelingene Løpende Tydeliggjøre rutiner for innmelding av vedlikeholdsbehov internt for å sikre gjennomføring og tilbakemelding om utført tiltak Vegavdelingene, vegseksjonen Bidra til bedre tilrettelegging for sykkel (arealbruk, restriksjoner for biltrafikk og fysiske tiltak, inkl. sykkelparkering) i forvaltningssaker og gjennom kontakt med kommunene. Vegavdelingene Løpende Informasjon og holdningsarbeid om tilrettelegging for sykkel for driftsansvarlige og entreprenører. Vegavdelingene, vegseksjonen 2017, løpende 17

114 Sykkelturisme og Nasjonale sykkelruter Kartlegging av trafikksikkerhets- og framkommelighetsproblemer for godkjenning av nasjonale sykkelruter i regionen. TMF v/sykkelkoordinator, Vegavdelingene v/sykkelkontaktene Skilte nasjonale sykkelruter. Vegavdelingene Kartlegge eksisterende tunneler i forhold til trafikksikkerhet og framkommelighet for syklister, standard og klasse på tunnel etter kravene, evt. alternative muligheter for syklister (gamle veger, buss mm?). Foreslå tiltak med prioritet. Innspill i budsjett/ntp ved rulleringer. Vegavdelingene Kartlegge treningsruter for syklister og trafikksikkerhets- og skilttiltak, i samarbeid med lokale sykkelklubber. Vegavdelingene Løpende 18

115 5.3 Kommunikasjon og informasjon om sykling Tiltak Ansvar Tidsfrist Innarbeide sykkeltiltak i avdelingene og seksjonenes kommunikasjonsplaner Delta og bidra i kampanjer rettet mot sykkeltransport; Interne kampanjer og i samarbeid med eksterne aktører Bistå etater og bedrifter faglig om tilrettelegging for syklister (ekstern motivasjon) Alle avdelinger og seksjoner med bistand fra Kommunikasjonsstaben Kampanjenettverket med bistand fra vegavdelingene og kommunikasjonsstaben Vegavdelingene med bistand fra Kommunikasjonsstaben 2016, løpende Løpende Løpende 5.4 Barn og unge Tiltak Ansvar Frist Delta i kampanjer i samarbeid med andre aktører, som kommuner og Trygg Trafikk Kampanjenettverk i samarbeid med sykkelkontaktene og sykkelkoordinator Løpende Involvere barn og unge i planprosessen i egnede prosjekter Planprosjektleder, prosjektleder Løpende Jobbe fram gode prosjekt som bidrar til at flere sykler eller går til skolen. Planbestiller Løpende Kartlegge skoleveg langs riks- og fylkesveg. Foreslå utbedringer med tanke på trafikksikkerhet og framkommelighet. Vegavdelingene og VT/Geodata. Samarbeid med kommunene

116 6 Referanser Nasjonal sykkelstrategi Sats på sykkel (Vegdirektoratet VD-rapport nr 7, februar 2012) Nasjonalt sykkelregnskap 2014 (Vegdirektoratet, februar 2016) Trondheims sykkelstrategi (Miljøpakken, september 2014, rev. mars 2016) Syklist i egen by 2012 (Syklistenes landsforening, oktober 2013) Helse og Transport (Statens vegvesen Region øst, april 2014) 20

117 Foto: Knut Opeide 1

118 Statens vegvesen Region midt Postboks MOLDE Tlf: ( ) vegvesen.no Trygt fram sammen

119 Statens vegvesen Møre og Romsdal fylkeskommune Postboks MOLDE Behandlande eining: Sakshandsamar/telefon: Vår referanse: Dykkar referanse: Vår dato: Region midt Jan-Kristian Janson / / / Tilbakemelding på høyring av fylkesplan Viser til dykkar brev av Statens vegvesen registrerar at våre innspel av i det vesentlege er innarbeidd i planforslaget og har ikkje ytterlegare merknader. Plan- og trafikkseksjonen Med helsing Lisbeth Smørholm seksjonsleder Janson Jan-Kristian Dokumentet er godkjent elektronisk og har difor ingen handskrivne signaturar. Kopi Fylkesmannen i Møre og Romsdal, Postboks 2520, 6404 MOLDE Postadresse Telefon: Kontoradresse Faktur aadresse Statens vegvesen Vestr e Olsvikveg 13 Statens vegvesen Region midt fir mapost-midt@vegvesen.no 6019 ÅLESUND Landsdekkende regnskap Postboks MOLDE Or g.nr: Vadsø

120 MØHE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE Årsaksnqrc Juel ikk' nr. SYKKYLVEN Fellestenestene _ L OKT 2016 Møre og Romsdal fylkeskommune Ar ><.Kode P EU Postboks 2500 MV-wfle S ' ' 6404 MOLDE Avdefin Sakene" «3 Att.: Ingunn Bekken Sjåholm Dykkar dato: Vår dato: Saksbeh.: Aino Aakerøy Dykkar ref.: Vår ref.: 2016/ /2016 Telefon: Klassering: 020 Svar på høyring - Fylkesplan for Møre og Romsdal Saksprotokoll frá møtet i Eldrerådet Eldrerådet drøfta saka og ga samrøystes slik uttale: Eldrerådet /Sykkylven støttar Fylkeseldrerådet og trekk fram betyd/nga av gode ofient/ege transportz //boa, samt akt/'v/tes- og kulturti/bod. Med helsing 'fl /l \\Afi 1U'Aa'kemy' utvalssekretaer for Sykkylven eldreråd Kopi til: May-Helen Molvær Grimstad Rådmannen Elisabeth A. Opsvik Fellestenestene Postadresse: Telefon: Bankgiro: Besøksadresse: Rådhuset, Kyrkjevegen Telefaks: Bankgiro skatt: E-postadresse: postmottak@sykkyiven.kommune.no Org.nr.: NO MVA

121 Tingvoll kommune c Økokommunen Radmannen bedre løsninger for mennesker og miljø r..._._._. _...., U.. rvlsmi v _ LL2l.21Lo.\, Møre og Romsdal fylkeskommune l, i, var (man Fylkeshuset 3 ti Åiílfí 6404 MO1de _f M5" AM.._, i 1 _» _._... Paa Melding om vedtak Deres ref: Vår ref Saksbehandler Dato 2016/ Siw Hafskjær Fylkesplan for Møre og Romsdal Høyringsuttale frå Tingvoll kommune Vedlagt følger sakspapirer med vedtak i saken. Behandling i Formannskapet Det ble stemt over rådmannens innstilling, som ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Formannskapet i Tingvoll vedtek følgjande høyringsuttale til Fylkesplan Tingvoll kommune meiner at planen er oversiktleg, forståeleg og treff dei viktigaste utfordringane fylket vårt står overfor. Vi opplever det også som positivt at fylkeskommunen synleggjer si regionale rolle, «... både ein tydleg medspelar og lagleiar når del trengst. >>Med det har vi auka forventningar til at fylkeskommunen vil verta tydlegare som eit felles talerør for Møre og Romsdal sine interesser overfor staten, at ein involverer seg tydleg i dei statlege reforrnprosessane som kan prega vårt fylke, og også får ei tydlegare samlande stemme innad i Møre og Romsdal. Ein legitim politisk aktør, med ei samlande og heilskapsorientert rolle. Tingvoll kommune vil koma med følgjande innspel til endringar eller tydleggjering i planen: I ei tid med både kommunereforrn og regionreform meiner vi at fylkesplanen burde innleiingsvis tatt opp problemstillinga om korleis fylkeskommunen vil bidra til å utvikle hiilgfylket og både byggja på dei ulike regionane sine fortrinn, men også fremja ei balansert utvikling mellom Sunnmøre, Romsdal og Nordmøre. Tingvoll kommune Rådmannen, 6630 Tingvoll Telefon Telefaks E-post: postmottak@tingvoll.kommune.no

122 Når det gjeld illustrasjonen om overordna prioriteringar, innsatsområde og gjennomgåande perspektiv meiner vi at de kan vurdere å ta ut <<likestilling og inkludering» som ein gjennomgåande strategi, og oppretthalda «integering» som ei overodna perioritering. Ein kan i tilfelle utvida integeringsbegrepet noko og fanga opp likestillingsdimensj onen der. Tematisk liknar desse, og det forenklar planen. Om integering og voksenrett. Vi meiner at dei viktigaste elementa for å fremja integering er nevnt i planen, men vil peika på følgjande: Det er nokre kommunar i fylket som har lang erfaring med både asylmottak og busetting av flyktningar. Andre har lang erfaring med arbeidsinnvandring. Det er viktig å synleggj era og nytta denne kunnskapen i vidare arbeid, og gjerne kjøre nye utviklingsprosjekt i desse kommunane eks. voksenrett til vidare åande o lærin. I tillegg har vi ein befolkning av innvandrarar som bur i fylket som ein bør synleggj era dialog med som ei kj elde til kunnskap og forbedring av verkemiddel i integeringsarbeidet. lntegering er ein to-vegs prosess mellom det etablerte samfunnet og den som kjem ny. Ingen blir uforandra. I den forbindelse vil vi peika på at vi bør løfte temaet med demokrati - folkestyre, deltaking, menneskerettar og arbeid mot hat og intoleranse. Om omstilling Under dette avsnittets første kulepunkt bør ein også ta med auka omstillingsevne i offentleg sektor. Om attraktive bu- og arbeidsmarknadsregionar. Vi er svært nøgd med at det overordna perspektivet går på bu- og arbeidsmarknadsregionane, og ikkje berre byutvikling. Bu- og arbeidsmarknadsregionar fangar opp dynamikken mellom by og omland, og korleis ein som sum styrkar regionen. Frå ein distriktskommune sitt perspektiv meiner vi det er viktig at den urbansieringa/ sentraliseringa som foregår deskriptivt, ikkje vert gjort normativ i planarbeidet. Vi må sjølv definere kva samfunnsutvikling vil ønskjer, og vil leggja til rette for. Difor må ein revurdere formuleringa i strekpkt to <<. _.. forsterke vekstimpulsane som ligg i urbanisering/ sentralisering.» Om klima- og miljø. Økokommunen Tingvoll synest det er svært viktig at klima- og miljø er trekt fram i fylkesplanen, sjølv om temaet har ein regional delplan. Klima og miljø vil vera ein av dei sterkaste drivkreftene våre for endring framover Jfr også intemasj onale avtalar. Vi meiner at kapittelet må løfte fram dei viktigaste måla frå Paris-avtalen, og den siste EU avtalen som forpliktar Norge til reduksjon i klimagassutslepp. Kapittelet bør også synleggj era forsknings- og kompetansemiljø i Møre og Romsdal. Eit viktig område som fylkeskommunen og kommunane må jobbe med framover og som vi har stor påverknad på, bør også synleggjerast: Ener ieffektiviserin i offentle e b o krav i offentle e innk`ø /anskaffelser - i tillegg til transport som er omtalt. Innsatsområda. Vi meiner at dei tre innsatsområda er OK skildra, og vert følgd opp med eigne program for iverksetting. Innsatsområde kompetanse og verdiskaping Høgskole og forskningsmiljøa i Møre og Romsdal bør synleggjerast. Side 2 av 2

123 Under avsnittet urbanisering og attraktivitet bør ein også nemne fylkeskommunens tenester i setningen «_... Utviklar av fylkeskommunale eigedommar og tenester..>> Innsatsområde samferdsel Vi forventar omtale i planen av ferjefri E39, sjølv om dette er nasjonalt vegnett, og vi undrar oss noko på forrnuleringa under hovudmål pkt 5 <<Ferjeavløysing kan vurderast på alle fjordkryssingar... >> Kva betyr dette i høve til prioriteringar og kostnadar? Med hilsen i it i i, uker («xx Siw Hafskjær Møtesekretær Dokumentet er elektronisk godkjent og har ingen signatur. Side 3 av 3

124 ULSTEIN KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Cecilie Roppen Arkivsak: 2015/1890 Løpenr.: 11509/2016 Utvalsaksnr. Utval Møtedato Ulstein formannskap Saka gjeld: FYLKESPLAN FOR MØRE OG ROMSDAL HØYRINGSFRÅSEGN Tilråding frå Rådmannen: Ulstein kommune slutter seg til hovudmåla i fylkesplanen for Møre og Romsdal Ut frå hovudmåla i fylkesplanen med satsing på kultur, næringsutvikling, og utvikling av attraktive tettstader har Ulstein kommune felles mål med fylket og fleire moglege samarbeidsprosjekt. Ulstein kommune ber fylket være klar og konkret i å sette resultatmål og innarbeide tiltak i dei tre handlingsprogramma. I den situasjonen næringslivet er inne i ber vi om det spesielt vert prioritert arbeid inn mot målsettinga om å ha eit «internasjonalt konkurransedyktig næringsliv» Innfor punktet «Møre og Romsdal skal ha attraktive by regionar og tettstader» vil Ulstein kommune peike på behovet for til føring av midlar til tettstadsutvikling og peike på at Ulsteinvik er det naturlege senteret for søre Sunnmøre ut frå vekst, plassering og arbeidsplassdekning.

125 SAKSFRAMLEGG Saksfakta: Vedlegg: 1. Invitasjon til høyring 2. Høyringsutkast Fylkesplan for Møre og Romsdal Samandrag av saka: Fylkesutvalet i Møre og Romsdal vedtok å leggje forslag til Fylkesplan for Møre og Romsdal ut på høyring. Planen skal gi fylkeskommunen, kommunale og regionale styresmakter, næringsliv, institusjonar og organisasjonar i fylket eit prioriterings- og avgjerslegrunnlag. Planen skal også medverke til godt samarbeid og samhandling i fylket. Høyringsfristen er sett til Vurderingar og konklusjon: Fylkesplanen er ein overordna regional plan med føringar for prioriteringar og avgjersler for vesentlege område i samfunnsutviklinga i Møre og Romsdal. Fylkesplan for Møre og Romsdal har tre overordna prioriteringar, tre innsatsområde og tre gjennomgåande perspektiv. Dei tre overordna prioriteringane er områder der fylkeskommunen saman med kommunane og andre regionale aktørar er utfordra til å ta nye grep for å gjere fylket meir attraktivt å bu i, drive næring i og besøke. Innsatsområda er dei områda der fylkeskommunen har størst kompetanse og verkemidlar til å påverke den regionale utviklinga. Til kvart av innsatsområda er det formulert 5-7 hovudmål. Desse har ein tidshorisont på 8-12 år fram i tid. Dei gjennomgåande perspektiva er viktige samfunnsomsyn som fylkeskommunen og kommunane og staten skal vurdere i alle planar og tiltak. Dei gjennomgåande perspektiva skal takast omsyn til på alle innsatsområda i fylkesplanen, og i handlingsprogramma for iverksetting av desse. Figuren under viser dei ni ulike områda:

126 SAKSFRAMLEGG I kapittel 6 om innsatsområdet som tek for seg kompetanse og verdiskaping er det beskrive at stadig fleire bur i by og at denne urbaniseringstrenden også gjeld for Møre og Romsdal der det er dei største byane og tettstadane som veks i folketal. Dei tre største byane Ålesund, Molde og Kristiansund har ein særskilt viktig regional rolle i sin region når det gjeld busetting, arbeidsplassar, kultur- og fritidsaktivitet, handel, samferdsel og utdanning. Ulstein kommune har dei siste åra hatt ei enorm utvikling. Det har vore kraftig vekst i folketalet. Ulstein er ei av kommunane med høgast vekst i fylket og høgare enn landssnittet. Prognosane for dei neste 10 åra syner framleis sterk vekst i folketalet. Ulstein har eit stort overskot av arbeidsplassar i forhold til sysselsette som bur i eiga kommune, med den tiande høgste arbeidsplassdekninga i landet. I perioden auka sysselsettinga i Ulstein med 50 %, og i lag med Ålesund, Molde og Kristiansund stod vi for om lag 70 % av den samla sysselsettingsveksten i fylket. Dette skapar også vekst for kommunane rundt Ulstein. I rapporten Utviklingstrendar i Møre og Romsdal er det beskrive at Ulstein, i lag med dei tre største byane i Møre og Romsdal, blir sett på som eit handelstyngdepunkt i fylket. Urbaniseringstrenden er i stor grad på plass i Ulstein. Ulstein kommune har arbeidd for å utvikle ein tett og attraktiv by og vil halde fram med dette vidare. I innbyggjarundersøkinga kjem det fram at mange er nøgde med arbeidet som er lagt ned med Sjøgata og området rundt. Til trass for færre innbyggjarar enn dei tre største byane i fylket vårt, meiner vi Ulsteinvik bør sidestillast med Ålesund, Molde og Kristiansund. Ettersom Ulstein også har spelt ei særskilt viktig regional rolle i sin region når det gjeld busetting, arbeidsplassar, kultur- og fritidsaktivitet, handel, samferdsel og utdanning. Ulsteinvik bør difor sjåast på som bysenter for Søre Sunnmøre. Her er også kraftige koplingar mot næringslivet eit maritimt næringsliv som harmonerer godt med fylkestinget sin visjon «Der bølger gir vekst». Bysenteret i Ulsteinvik og Ulstein kommune kan være med på utviklinga av dei hovudmåla som er sett i fylkesplanen. Vi har eit svært høgt aktivitetsnivå innafor frivillige lag og organisasjonar og vi har infrastruktur til å vidareutvikle dette. Vi har brei kunst og kulturformidling frå mange arenaer, også frå Sjøborg kulturhus og kino med besøkande i Vi har svært god skår på folkehelsebarometeret og vi arbeider systematisk med utvikle nye låg terskel tilbod. Vi utviklar eit nytt bibliotek i Arena Ulstein i samarbeid med fylkesbiblioteket og høgskulen i Volda. Det skal utviklast ein regional læringsarena for teknologi. Vi arbeider for å utvikle eit attraktivt bysenter og eit levande lokalsamfunn i samarbeid med fylket, lokalt næringsliv og andre lokale aktørar. Vi er vertskap for viktige verksemder innafor den maritime klynga og vi arbeider aktivt for å legge til rette for vidare utvikling. Vi bygger fjernvarmeanlegg basert på fjordvarme som ein del av kommunen si klimasatsing. Vi har fokus på utvikling av samferdsel i eit lokalt og regionalt perspektiv.

127 SAKSFRAMLEGG Vi har dermed eit svært godt grunnlag for å være med i det vidare arbeidet med å realiser deler planen, og meiner at fylket klarar må peike på Ulsteinvik rolle rolle som regionsenter på søre Sunnmøre Verner Larsen rådmann Dokumentet er elektronisk godkjent og har ingen signatur.

128 Samrøystes vedtak i Ungdomspanelet Ungdomspanelet tek saka til orientering, og har følgjande innspel til det vidare arbeidet med Fylkesplan for Møre og Romsdal : «Ungdomspanelet i Møre og Romsdal har eit positivt syn på mange satsingsområde i fylkesplana. Ein ser mellom anna eit godt tilbod innan kultur, til dømes bygdekino, kulturrabatt for ungdom og kultursekken. I tillegg til kultur, opplev ungdomspanelet ei god utvikling innan samferdsel. Her kan ein trekkje fram periodebilett for ungdom og FRAM ekspress som gunstige ordningar. Ungdomspanelet meiner også at fylkeskommunen har lagt godt til rette for medverknad for barn og unge. Ein ser likevel forbetringspotensiale innan enkelte sektorar. To område som er viktig for ungdom er rådgivartenesta i vidaregåande skole og ei heilskapleg satsing på psykisk helse i skulen. UP ønskjer fleire seg også eit meir variert tilbod innan høgare utdanning. Satsinga i Ålesund med NTNU er eit skritt i riktig retning, og er noko fylkeskommunen burde fortsette å leggje til rette for. Saman med satsinga på boligmarknad, lærlingeplassar og eit meir variert arbeidsmarknad, vil dette gjere Møre og Romsdal meir attraktivt å busette seg i. Ungdomspanelet ser det som hensiktsmessig at det gjennomgåande perspektivet i fylkesplanen må ha fokus på å hindre fråflytting. Det er viktig å påpeike at ein skal gjere fylket attraktivt å busetje seg i, samt kome tilbake til etter endt utdanning.»

129 VANYLVEN KOMMUNE Servicetorget -a mom? in:.f2;1:.as;:,~ti_ 1.~~;_4;;. f:i_tl2:=ti - f, f l , Møre og Romsdal fylkeskommune l '- Fylkeshuset A.._.... _-..,.,,.. v; 6404 MOLDE :r i -~~~-~- - ~; -~ - j. ;. _ Mi j Saksnr Løpenr/A rkív Dykkar ref. A vd/saksansvarleg Data 2016/ /2016/ 120 SER/NYGANE MELDING OM VEDTAK Høyring - forslag til Fylkesplan Fonnannskapet handsama i møte den sak 167/2016. Følgjande vedtak vart fatta: Vanylven kommune har fylgjande innspel: - Møre og Romsdal fylkeskommune må ta styringa i hovudmålet om ferjeavløysing på fjordkryssingar og ta eigarskap til prosjekt som er planlagde og realiserbare. Rovdefjordsambandet sin posisjon har eit potensiale som pilotprosjekt for ny teknologi både byggemessig og produksjonsmessig. - Eit trafikksikkert transportsystem er svært viktig. der etterslep på vedlikehald av vegnettet og utbygging av G/S-vegar vil sikre trygg ferdsel langs vegane. - For å auke kollektivandelen må andre løysingar og strukturar vurderast for å kunne nyttegjere seg av slikt tilbod i distrikta. Fylkeskryssande kollektivtransport må få høg prioritering, og det er eit ynskje frå Vanylven kommune om gjennomgåande bussrute til sjukehuset i Ålesund. - Det er positivt at ein nyttar Kultur som vidt omgrep knytt til næringsutvikling, folkehelse og kulturarv. Vanylven kommune vonar med dette at fylkeskommunen vil legge til rette for ei framtidsretta og berekrafti g forvaltning av ein balansegang mellom utnytting av reiselivspotensialet og ivaretaking av kulturlandskapet der landbruk står sentralt. Saksutgreiinga ligg ved til orientering. Rett utskrift: Vanylven kommune -J /. / Kåre KvangaråiirelslflfiflA Konsulent Postadresse: postmottak!! vanylvenkommunentw http: www_vanylvcn.kommuncno Radhusel Telefon: Telefaks: Orgnr Bankgiro: 6143 FISKA 7()()3()() l5l

130 Side 2 av 2 VANYLVEN KOMMUNE SAKS FRAMLEGG Saksnr: Arkiv: Avd/Saksansv: 2016/632 RÅD/NYGANE Utvalsaksnr Utval Møtedato 166/2016 Formannskapet Høyring - forslag til Fylkesplan Tilråding: Vanylven kommune har fylgjande innspel: - For å auke kollektivandelen må andre løysingar og strukturar vurderast for å kunne nyttegjere seg av slikt tilbod i distrikta. - Eit trafikksikkert transportsystem er svært viktig, der etterslep på vedlikehald av vegnettet og utbygging av G/ S-vegar vil sikre trygg ferdsel langs vegane. - Møre og Romsdal fylkeskommune må ta styringa i hovudmålet om ferjeavløysing på fjordkryssingar og ta eigarskap til prosjekt som er planlagde og realiserbare. Rovdefjordsambandet sin posisjon har eit potensiale som pilotprosjekt for ny teknologi både byggemessig og produksjonsmessig. - Det er positivt at ein nyttar Kultur som vidt omgrep knytt til næringsutvikling, folkehelse og kulturarv. Vanylven kommune vonar med dette at fylkeskommunen vil legge til rette for ei framtidsretta og berekraftig forvaltning av ein balansegang mellom utnytting av reiselivspotensialet og ivaretaking av kulturlandskapet der landbruk står sentralt.

131 Side 3 av 3 Vedlegg l Høyringsutkast til Fylkesplan for Møre og Romsdal Samandrag av saka: Fylkesutvalet i Møre og Romsdal vedtok 27. juni 2016 å legge forslag til Fylkesplan for Møre og Romsdal til høyring. Planen skal gi fylkeskommunen, kommunale og regionale styresmakter, næringsliv, institusjonar og organisasjonar i fylket eit prioriterings- og avgjerslegiunnlag. Planen skal også medverke til godt samarbeid og samhandling i fylket. Høyringsfristen er 1. oktober Saksopplysningar: Utdrag frå planomtalen: Mål for planen I Regional planstrategi for Møre og Romsdal har fylkestinget prioritert å ha ein overordna regional plan, Fylkesplan for Møre og Romsdal Dette gir høve til å sjå utviklinga på ulike sektorar, forvaltningsnivå og kommunar under eitt, og bringe samen aktørar frå ei rekke ulike samfunnsområde. Planen skal gi fylkeskommunen, kommunale og regionale styresmakter, næringsliv, institusjonar og organisasjonar i fylket eit prioriterings- og avgjerdsgnlnnlag. Planen skal også medverke til godt samarbeid og samhandling i fylket. Fylkeskommunen har gjennom fylkesplanen ansvar for å: 0 Gi strategisk retning til samfunnsutviklinga i Møre og Romsdal 0 Mobilisere og støtte dei regionale aktørane - i kommunar, regional stat, næringsliv, organisasjonar, FoU-miljø, kulturliv og lokalsamfunn 0 Samordne verkemiddel og innsats Møre og Romsdal fylkeskommune ønskjer å vere ein tydeleg regional medspelar - og lagleiar når det trengst. Følgjande prinsipp skal liggje til grunn for planarbeidet (U-27/16): 0 Høg grad av medverknad I Høg grad av konsensus 0 Detalj graden skal vere tenleg Planen sitt innhald.,-:s-«: «~-e, Fylkesplan for Møre og i' f* - - f - - ` = i «:f _ Romsdal har tre, lntcgrcrlné ' Omsuumg attraktive bu og overordna prioriteringar, tre i J "" *" "' " ' "" " innsatsområde og tre,,, _, gjennomgåande perspektiv. ~ ~t~ i' ~ 'iv Dei tre overordna prioriteringane er områder der fylkeskommunen saman med kommunane og andre regionale x

132 Side 4 av 4 aktørar er utfordra til å ta nye grep for å gjere fylket meir attraktivt å bu i, drive næring i og besøke. Kva som blir dei konkrete samarbeidsprosj ekta vil bli avgjort saman med aktuelle Samarbeidspartnarar i løpet av planperioden. I utkast til fylkesplan er løfta fram tema som kan vere aktuelle. Dei gjennomgåande perspektiva er viktige samfunnsomsyn som fylkeskommunen - og kommunane og staten skal vurdere i alle planar og tiltak. Dei gjennomgåande perspektiva skal takast omsyn til på alle innsatsområda i fylkesplanen, og i handlingsprogramma for iverksetting av desse. Innsatsområda er dei områda der fylkeskommunen har størst kompetanse og verkemidlar til å påverke den regionale utviklinga. Til kvar av dei tre innsatsområda er det formulert 5-7 hovudmål. Desse strekker seg 8-12 år fram i tid. Innanfor dei ulike innsatsområda, er følgande prioritert: 0 Kultur - frivillige lag og organisasjonar, kunst- og kulturformidling, folkehelse, kulturarven og bibliotek ø Kompetanse og verdiskaping - byregionar og tettstadar, lokalsamfunn, næringsliv, utdanningssystem, gjennomføring av vidaregåande opplæring og berekraftig bruk av naturressursane 0 Samferdsel - kollektivtransport, transportsystemet, fylkesvegferjesambanda, omstilling til lågutsleppssamfunnet, gang- og sykkelvegnettet og trafikktrygging Planens verknad Fylkesplan for Møre og Romsdal er utarbeidd i samsvar med plan- og bygningslova sine føresegner og er ein retningsgjevande plan utan juridisk bindande arealkart og føresegner. Planen er prioritert i Regional planstrategi (RPS). Fylkesplan er ein overordna plan som i seg sjølv ikkje gir direkte verknad, utover at den legg føringar for tilskotsforvaltinga i fylket og for fylkeskommunen si handtering av kommunale planar på høyring. Vurdering og konklusjon: Fylkesplanen er ein overordna regional plan med føringar for prioriteringar og avgj ersler for vesentlege område i samfunnsutviklinga i Møre og Romsdal. Forslaget som er lagt fram er eit kortfatta og oversikteleg dokument. Vanylven sine utfordringar som eigen bu- og arbeidsmarknad i ein stadig meir dynamisk region som vi til dels slit med å vere ein del av vert i liten grad nyansert i eit slikt overordna dokument som fylkesplanen er. Attraktive tettstadar i distrikta er avhengig av eit høve til lokal tilrettelegging for lokale utviklingskrefter. Ei generalisering av slike prosessar vil gjere realisering av prosjekt vanskeleg. Vanylven kommune ynskjer eit større samhandlingsrom slik at ein i fellesskap kan arbeide for levande lokalsamfunn der lokalt forankra næringsliv og gode bu- og oppvekstmiljø kan ha utviklingsrom i takt med eigne lokale føresetnadar.

133 Side 5 av 5 Det er positivt at Samferdsel består som eige innsatsområde, og hovudmåla fell godt saman med sakene som er sentrale for oss. Ein vil likevel understreke at dersom kollektivandel skal aukast må det vurderast andre løysingar og strukturar for å kunne nyttegj ere seg av slikt tilbod i distrikta. Det føreligg eit stort etterslep på vedlikehald av vegnettet, noko som hindrar eit traflkksikkert transportsystem for alle trafikkantar, og dette aukar også behovet for utbygging av G/ S-vegar som vil sikre trygg ferdsel langs vegane. Det er svært viktig at fylkeskommunen konkret tek styringa i hovudmål om vurdering av ferj eavløysing på alle fjordkryssingar og gjer ei vurdering av kva prosjekt som er gryteklart og kan realiserast innan planperioden. Vanylven kommune vil minne om Rovdefjordsambandet sin posisjon og potensiale som pilotprosjekt for ny teknologi både byggemessig og produksjonsmessig. Sett i samband med innsatsområde for Kompetanse og Verdiskaping gir dette lokale næringar moglegheiter for innovasjon og utvikling for å kunne møte framtida med fleire bein å stå på. Vanylven kommune ser det som positivt at ein nyttar Kultur som vidt omgrep knytt til næringsutvikling, folkehelse og kulturarv. Vanylven kommune vonar med dette at fylkeskommunen vil legge til rette for ei framtidsretta og berekraftig forvaltning av ein balansegang mellom utnytting av reiselivspotensialet og ivaretaking av kulturlandskapet der landbruk står sentralt. Fiskå, Andreas Chr. Nørve Ane Malene Søvik Nygård rådmann rådgjevar Handsaming: Framlegg frå Ottar Jan Løvoll: Ta med i kulepunkt 1 (kollektivandelen): Fylkeskryssande kollektivtransport må få høg prioritering. Punkt 3 blir punkt l Rovdefjordsambandet. Votering: Det vart først votert over framlegget om å endre rekkefylgj a på punkt 3 og l. 5 røyster for å endre rekkefylgja. 2 røyster mot å endre rekkefylgja. Framlegget vart deretter samrøystes vedteke med slikt tillegg i punkt 3: Fylkeskryssande kollektivtransport må få høg prioritering, og det er eit ynskje frå Vanylven kommune om gj ennomgåande bussrute til sjukehuset i Ålesund.

134 Side 6 av 6 VEDTAK: Vanylven kommune har fylgjande innspel: Møre og Romsdal fylkeskommune må ta styringa i hovudmålet om ferjeavløysing på fjordkryssingar og ta eigarskap til prosjekt som er planlagde og realiserbare. Rovdefjordsambandet sin posisjon har eit potensiale som pilotprosjekt for ny teknologi både byggemessig og produksjonsmessig. Eit trafikksikkert transportsystem er svært viktig, der etterslep på vedlikehald av vegnettet og utbygging av G/S-vegar vil sikre trygg ferdsel langs vegane. For å auke kollektivandelen må andre løysingar og strukturar vurderast for å kunne nyttegjere seg av slikt tilbod i distrikta. Fylkeskryssande kollektivtransport må få høg prioritering, og det er eit ynskje frå Vanylven kommune om gjennomgåande bussrute til sjukehuset i Ålesund. Det er positivt at ein nyttar Kultur som vidt omgrep knytt til næringsutvikling, folkehelse og kulturarv. Vanylven kommune vonar med dette at fylkeskommunen vil legge til rette for ei framtidsretta og berekrafti g forvaltning av ein balansegang mellom utnytting av reiselivspotensialet og ivaretaking av kulturlandskapet der landbruk står sentralt.

135

136

137 VOLDA KOMMUNE Servicekontoret MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE Fylkeshuset 6404 MOLDE Arkivsak nr. Løpenr. Arkivkode Avd/Sakshandsamar Dato 2016/ / SVK/ SONHAV MELDING OM POLITISK VEDTAK - FYLKESPLAN FOR MØRE OG ROMSDAL UTTALE TIL HØYRINGSUTKAST Vi melder med dette frå at formannskapet den , hadde føre ovannemnde som sak PS 156/16, der det vart gjort slikt vedtak: Volda formannskap ber om at Ørsta/Volda si sentrale rolle på Søre Sunnmøre vert teke med i Fylkesplan for Møre og Romsdal og omtala på lik line med Kristiansund, Molde og Ålesund sine roller. Under Innsatsområde Kompetanse og verdiskaping, ser vi at det vert peika på at dei tre største byane Ålesund, Molde og Kristiansund har ei særskilt viktig regional rolle i sin region når det gjeld busetting, arbeidsplassar, kultur- og fritidsaktivitet, handel, samferdsel og utdanning. Ørsta og Volda har ei viktig rolle på Søre Sunnmøre. Kommunane, med Volda sjukehus, Ørsta Volda lufthamn, Statens lånekasse og Høgskulen i Volda med tilhøyrande aktivitet må også nemnast i planen. På grunn av dei store kommunikasjonsendringane i regionen dei siste åra er Volda og Ørsta i realiteten det fjerde regionale bysenteret i fylket og med eit omland på over innbyggarar. I dei to tettstadane bur over , kommunane har snart innbyggarar og i tillegg over 2000 studentar. Ørsta og Volda har felles arbeidsmarknad. Kommunane har i løpet av 1. halvår 2016 hatt rundt 100 nyetableringar. Volda kommune vil også trekkje fram at Ørsta og Volda utgjer 11% av folketalsauken i Møre og Romsdal 1. halvår i Kommunestyra i Volda og Hornindal har vedteke samanslåing. Ørsta og Volda har ei sentral rolle på Søre Sunnmøre og i delar av Nordfjord. Ørsta/Volda har viktige regionfunksjonar, og andre statlege etatar. Nyleg framlagt statistikk viser at Ørsta/Volda er attraktive i høve til busetjing og arbeidsmarknad. Dette bør kome tydeleg fram i Fylkesplan for Møre og Romsdal Sakutgreiinga følgjer vedlagt. Volda kommune, servicekontoret Sonja Håvik konsulent Kopi til: Berit Sandvik Skeide Dokumentet er elektronisk godkjent og har ingen signatur. Postadresse: postmottak@volda.kommune.no Stormyra 2 Telefon: Telefaks: Org. nr: Bankgiro: 6100 Volda

138 SAKSDOKUMENT Sakshandsamar: Berit Sandvik Skeide Arkivsak nr.: 2016/1139 Arkivkode: 121 Utvalsaksnr Utval Møtedato 156/16 Formannskapet FYLKESPLAN FOR MØRE OG ROMSDAL UTTALE TIL HØYRINGSUTKAST Handsaming: Planleggar Berit Sandvik Skeide orienterte om saka. Formannskapet drøfta saka og var samde om at ordføraren og rådmannen får fullmakt til å tilføye innspela frå formannskapet i fråsegna. Røysting (9 røysteføre): Tilrådinga frå administrasjonen vart samrøystes vedteken. Vedtak i formannskapet : Volda formannskap ber om at Ørsta/Volda si sentrale rolle på Søre Sunnmøre vert teke med i Fylkesplan for Møre og Romsdal og omtala på lik line med Kristiansund, Molde og Ålesund sine roller. Administrasjonen si tilråding: Volda formannskap ber om at Ørsta/Volda si sentrale rolle på Søre Sunnmøre vert teke med i Fylkesplan for Møre og Romsdal og omtala på lik line med Kristiansund, Molde og Ålesund sine roller. Vedleggsliste: 1. Forslag til Fylkesdelplan for Møre og Romsdal Planomtale. Fylkesdelplan for Møre og Romsdal Saksopplysningar: Bakgrunn Fylkesutvalet vedtok i møte 27. juni å leggje forslag til Fylkesplan for Møre og Romsdal ut på høyring. Frist for å kome med uttale er sett til 1. oktober Om fylkesplanen Vår ref.: 2016/1139 Side 3 av 6

139 I Regional planstrategi for Møre og Romsdal har fylkestinget prioritert å ha ein overordna regional, Fylkesplan for Møre og Romsdal Mål for planen Fylket ønskjer å sjå utviklinga på dei ulike sektorar, forvaltningsnivå og kommunar under eitt, og bringe saman aktørar frå ei rekke ulike samfunnsområde. Planen skal gi fylkeskommunen, kommunale og regionale styremakter, næringsliv, institusjonar og organisasjonar i fylket eit prioriterings- og avgjerdsgrunnlag. Planen skal medverke til godt samarbeid og samhandling i fylket. Planen sitt innhald: Fylkesplanen for Møre og Romsdal har tre overordna prioriteringar, tre innsatsområde og tre gjennomgåande perspektiv. Integrering Omstilling Attraktive bu- og arbeidsmarknadsregionar er område der fylkeskommunen saman med kommunane og andre regionale aktørar er utfordra til å ta nye grep for å gjere fylket meir attraktivt å bu i, drive næring i og besøke. Barn og unge Likestilling og inkludering Klima og miljø er viktige samfunnsomsyn som fylkeskommunen og kommunane og staten skal vurdere i alle planar og tiltak. Det skal takast omsyn til dei gjennomgåande perspektiva på alle innsatsområda i fylkesplanen, og i handlingsprogramma for iverksetting. Kultur Kompetanse og verdiskaping Samferdsel er område der fylkeskommunen har størst kompetanse og verkemiddel til å påverke den regionale utviklinga. Til kvar av dei tre innsatsområda er det formulert 5-7 hovudmål. Desse strekkjer seg 8-12 år fram i tid. Innan dei ulike innsatsområda er følgjande prioritert: Vår ref.: 2016/1139 Side 4 av 6

140 Kultur - frivillige lag og organisasjonar, kunst- og kulturformidling, folkehelse, kulturarven og bibliotek. Kompetanse og verdiskaping byregionar og tettstadar, lokalsamfunn, næringsliv, utdanningssystem, gjennomføring av vidaregåande opplæring og berekraftig bruk av naturressursane. Samferdsel kollektivtransport, transportsystemet, fylkesvegferjesambanda, omstilling til lågutsleppssamfunnet, gang- og sykkelvegnettet og trafikktrygging. Gjennomføring av planen Fylkesplan for Møre og Romsdal skal følgjast opp og konkretiserast gjennom handlingsprogram for kvar innsatsområde. Handslingsprogramma skal rullerast årleg. Handlingsprogramma skal sikre god samanheng mellom plan, verkemiddel og gjennomføring. Handlingsprogramma skal utarbeidast i partnarskap mellom fylkeskommunen, Fylkesmannen og statlege etatar på regionalt nivå, kommunar, næringsliv, forskings- og utdanningsinstitusjonar, kulturliv og andre partar. Dei gjennomgåande perspektiva skal følgjast opp i handlingsprogramma ved at det for kvart tiltak skal markerast kva gjennomgåande perspektiv som må takast omsyn til. Handbok for arbeidet med dei gjennomgåande perspektiva vil bli oppdatert. I samband med revidering av planen er det nedsett interne tverrfaglege arbeidsgrupper for likestilling/integrering og barn og unge. Det vil også bli utarbeidd eit forenkla sett med måleindikatorar, slik at ein kan vurdere i kva grad ein har oppnådd måla. Vurdering: Fylkesplan for Møre og Romsdal , er ein overordna regional plan som femner heile fylket. Fylket er stort frå sør til nord, og kommunane har ulike utfordringar. Volda kommune tykkjer inndelinga i overordna prioriteringar, gjennomgåande perspektiv og innsatsområde er oversiktleg og grei. Som samfunnsutviklar kjenner vi oss igjen i dei overordna prioriteringane integrering omstilling attraktive bu- og arbeidsmarknadsregionar. Ved første augekast sakna vi folkehelse som overordna prioritering. Men etter å ha fått kjennskap til at regional delplan for folkehelse (frå 2013) skal vidareførast, har vi forståing for at temaet er godt ivareteke. Klima og miljø, barn og unge, likestilling og inkludering vert vurdert i arbeidet med kommunale planar og tiltak i dag. Volda kommune seier seg eining i at det er viktig at desse momenta får auka fokus i åra framover. Innsatsområda Kultur Kompetanse og verdiskaping Samferdsel er viktige område, som kommunen også har fokus på. Under Innsatsområde Kompetanse og verdiskaping, ser vi at det vert peika på at dei tre største byane Ålesund, Molde og Kristiansund har ei særskilt viktig regional rolle i sin region når det gjeld busetting, arbeidsplassar, kultur- og fritidsaktivitet, handel, samferdsel og utdanning. Vår ref.: 2016/1139 Side 5 av 6

141 Ørsta og Volda har ei viktig rolle på Søre Sunnmøre. Kommunane, med Volda sjukehus, Ørsta Volda lufthamn, Statens lånekasse og Høgskulen i Volda med tilhøyrande aktivitet må også nemnast i planen. Ørsta og Volda har felles arbeidsmarknad. Kommunane har i løpet av 1. halvår hatt rundt 100 nyetableringar. Volda kommune vil også trekkje fram at Ørsta og Volda utgjer 11% av folketalsauken i Møre og Romsdal 1. halvår i Kommunestyra i Volda og Hornindal har vedteke samanslåing. Konklusjon: Ørsta og Volda har ei sentral rolle på Søre Sunnmøre og i delar av Nordfjord. Ørsta/Volda har viktige regionfunksjonar, og andre statlege etatar. Nyleg framlagt statistikk viser at Ørsta/Volda er attraktive i høve til busetjing og arbeidsmarknad. Dette bør kome tydeleg fram i Fylkesplan for Møre og Romsdal Rune Sjurgard Rådmann Jørgen Vestgarden utviklingssjef Utskrift av endeleg vedtak: Møre og Romsdal fylkeskommune, Fylkeshuset, 6404 Molde. Vår ref.: 2016/1139 Side 6 av 6

142 Felles høyringsfråsegn til fylkesplan for Møre og Romsdal Frå Ørsta eldreråd, sak PS 23/16 Frå råd for likestilling av funksjonshemma, sak PS 25/16 Generelt til planen Råda meiner det er mange gode forslag til tiltak i planen, men har nokre forslag til endring/supplering som kom fram i fellesmøte : I forordet 2. avsnitt vert fleire venta bølger nemnde, også eldrebølga og innvandringsbølga. Slik nemning vert negativt oppfatta og er diskriminerande. Avsnittet må omskrivast Vi må ha meir kompetanse om universell utforming og diskriminering, og arbeide for at universell utforming kjem inn i pensum i alle utdanningar, særskilt bør lærarar kunne prisippa for å formidle dette til elevane. Målstrategien for universell utforming må tydeleggjerast. Forslag til endring/tillegg av nokre punkt i planen: Omstilling, s 6, - tillegg til 3. siste strekpunkt,,og korleis sikre eksisterande arbeidsplassar, td lokalentreprise gjennom offentlege anbod? -nytt strekpunkt: Kan renovasjonen utbyggast lokalt med nye tiltak, og kan vi brenne avfall sjølve og nytte energien, og hindre lange køyredistansar?,, Barn og unge, s 8, 1.avsnitt. Tillegg: Barnehage og SFO må sjåast i samanheng og det må setjast krav til innhald som står i forhold også til kvalifisert personell Kultur, side 9, Bibliotek, tillegg: Mange bibliotek er gamle og lite tidsmessige. Det må avsettast midlar som stimulerer kommunene til opprusting også til møteplass. 1. avsnitt: Stimulere til å fjerne køar til musikkskule og kulturskule, til å gjere den økonomiske lista lågast mogleg, og til å senke leiga for idrettsanlegg og kulturhus Hovudmål s 6, pkt 6 tillegg,..også for hushaldningsavfallet

143 Møre og Romsdal fylkeskommune e-post: Saksnr Løpenr. Arkiv Saksansvarleg Dato 2016/ / BARDSETH Melding om vedtak i Ørsta formannskap , sak 106/16 HØYRINGSFRÅSEGN. FYLKESPLAN FOR MØRE OG ROMSDAL Saksprotokoll i Ørsta formannskap VEDTAK: 1. Ørsta i lag med Volda har i praksis rolle som senter på søre Sunnmøre og delar av Nordfjord, og er det einaste området utanfor dei tre byane i fylket med alle regionfunksjonane samt ei rekkje andre statlege etatar. Dette gjer Ørsta/Volda til senter i ein attraktiv bu-og arbeidsmarknadsregion, noko som bør kome fram i fylkesplanen. Samtidig gir det sentrum ein del av utfordringane som også byane har (samferdsel, gjennomgangstrafikk, kollektivsamanbinding, parkerings, sentrumsutforming). Fylkesplanen bør vere tydeleg på at fylkeskommunen prioriterer å styrke denne posisjonen, samtidig som ein på regionalt plan ser utfordringane til aktive bygdebyar. 2. Utdanningstilbodet i vidaregåande skule må vere tilpassa næringslivet i Ørsta og regionen. Denne samanhengen er viktig å ivareta og vidareutvikle. Vesentlege delar av offentleg og privat næringsliv er avhengig av tilboda frå yrkesfagleg vidareutdanning. Ein desentralisert skulestruktur er viktig for å sikre nærleik til næringane som etterspør utdanningane, og er samstundes med på å bygge opp om attraktive bu- og arbeidsmarknadsregionar. 3. Innsatsområdet Kompetanse og verdiskaping trekk fram dei marine og maritime næringane som sentrale for verdiskapinga i Møre og Romsdal. Her saknar vi eit breiare fokus som inkluderer landbruksnæringa, både jordbruk og skogbruk. Landbruket er vesentleg for næringsmiddelindustrien i heile fylket, for drift av kulturlandskapet og for reiselivet. Det kan vere store synergieffektar å hente i samspelet mellom landbruk, havbruk og reiseliv. Vidare vil det vere viktig å behalde og styrke vidaregåande opplæring innafor fagfelta i grøn sektor. politisk sekretariat Postadresse: Dalevegen 6, 6153 Ørsta E-post: postmottak@orsta.kommune.no Telefon: Org. nr: Bankgiro:

144 4. Hamner og sjøtransport som del av samferdslefeltet bør løftast fram i planen. Ferjene si rolle innanfor beredskap bør også omtalast. 5. Ved større vegprosjekt må staten/fylket ta på alvor attraktivitet og samordning for å gjere arbeidsmarknadsregionane meir logiske og samordna i praksis. 6. Det er behov for heilskapleg satsing på psykisk helse i barnehage, skule og fritidsaktivitetar, noko m.a. Ungdata 2013 og 2016 viser. Vi etterlyser at planen tek inn over seg denne store samfunnsutfordringa. Folkehelse bør løftast fram som gjennomgåande perspektiv, i tråd med målsetting om at det skal vere folkehelse i alt vi gjer. Handsaminga (9 r.f.) Rådmannen si tilråding vart vedteken med 9 mot 0 røyster Rett utskrift Inger Johanne E. Løeng Konsulent Dokumentet er elektronisk godkjent og har ingen signatur. Kopi til: KS Møre og Romsdal Volda kommune Ulstein kommune Hareid kommune Herøy kommune Sande kommune Vanylven kommune

145 ØRSTA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Gro Anita Bårdseth Arkivsak: 2016/1486 Løpenr.: 11660/2016 Utvalsaksnr. Utval Møtedato 106/16 Ørsta formannskap Saka gjeld: HØYRINGSFRÅSEGN. FYLKESPLAN FOR MØRE OG ROMSDAL TILRÅDING TIL VEDTAK: 1. Ørsta i lag med Volda har i praksis rolle som senter på søre Sunnmøre og delar av Nordfjord, og er det einaste området utanfor dei tre byane i fylket med alle regionfunksjonane samt ei rekkje andre statlege etatar. Dette gjer Ørsta/Volda til senter i ein attraktiv bu-og arbeidsmarknadsregion, noko som bør kome fram i fylkesplanen. Samtidig gir det sentrum ein del av utfordringane som også byane har (samferdsel, gjennomgangstrafikk, kollektivsamanbinding, parkerings, sentrumsutforming). Fylkesplanen bør vere tydeleg på at fylkeskommunen prioriterer å styrke denne posisjonen, samtidig som ein på regionalt plan ser utfordringane til aktive bygdebyar. 2. Utdanningstilbodet i vidaregåande skule må vere tilpassa næringslivet i Ørsta og regionen. Denne samanhengen er viktig å ivareta og vidareutvikle. Vesentlege delar av offentleg og privat næringsliv er avhengig av tilboda frå yrkesfagleg vidareutdanning. Ein desentralisert skulestruktur er viktig for å sikre nærleik til næringane som etterspør utdanningane, og er samstundes med på å bygge opp om attraktive bu- og arbeidsmarknadsregionar. 3. Innsatsområdet Kompetanse og verdiskaping trekk fram dei marine og maritime næringane som sentrale for verdiskapinga i Møre og Romsdal. Her saknar vi eit breiare fokus som inkluderer landbruksnæringa, både jordbruk og skogbruk. Landbruket er vesentleg for næringsmiddelindustrien i heile fylket, for drift av kulturlandskapet og for reiselivet. Det kan vere store synergieffektar å hente i samspelet mellom landbruk, havbruk og reiseliv. Vidare vil det vere viktig å behalde og styrke vidaregåande opplæring innafor fagfelta i grøn sektor. 4. Hamner og sjøtransport som del av samferdslefeltet bør løftast fram i planen. Ferjene si rolle innanfor beredskap bør også omtalast. 5. Ved større vegprosjekt må staten/fylket ta på alvor attraktivitet og samordning for å gjere arbeidsmarknadsregionane meir logiske og samordna i praksis. 6. Det er behov for heilskapleg satsing på psykisk helse i barnehage, skule og fritidsaktivitetar, noko m.a. Ungdata 2013 og 2016 viser. Vi etterlyser at planen tek inn over seg denne store

146 samfunnsutfordringa. Folkehelse bør løftast fram som gjennomgåande perspektiv, i tråd med målsetting om at det skal vere folkehelse i alt vi gjer.

147 Saksvedlegg: Invitasjon til høyring Høyringsutkast. Fylkesplan for Møre og Romsdal Uprenta saksvedlegg: Innspel frå Ørsta eldreråd PS 23/16 innspel frå råd for likestilling av funksjonshemma PS 25/16 Innspel landbruksnemnda PS 37/16 Innspel levekårsutvalet PS 53/16 Innspel samfunnsutvalet PS 71/16 Innspel frå administrasjonen Innspela i sin heilskap er gitt att i saka. Samandrag av saka: Fylkesutvalet i Møre og Romsdal vedtok 27. juni 2016 å legge forslag til Fylkesplan for Møre og Romsdal til høyring. Planen skal gi fylkeskommunen, kommunale og regionale styresmakter, næringsliv, institusjonar og organisasjonar i fylket eit prioriterings- og avgjerslegrunnlag. Planen skal også medverke til godt samarbeid og samhandling i fylket. Høyringsfristen er 1. oktober I Ørsta kommune er høyringsutkastet lagt fram som sak for alle dei politiske råda med høve til å levere innspel. Administrativt er det gjennomført ein intern høyringsrunde med «eigarane» av satsingsområda planen løfter fram, og planutkastet er drøfta i leiarforum. Innspel frå råda og administrasjonen kjem fram av denne saka, og er samordna i framlegg til fråsegn. Saksopplysningar: Utdrag frå planomtalen: Mål for planen I Regional planstrategi for Møre og Romsdal har fylkestinget prioritert å ha ein overordna regional plan, Fylkesplan for Møre og Romsdal Dette gir høve til å sjå utviklinga på ulike sektorar, forvaltningsnivå og kommunar under eitt, og bringe samen aktørar frå ei rekke ulike samfunnsområde. Planen skal gi fylkeskommunen, kommunale og regionale styresmakter, næringsliv, institusjonar og organisasjonar i fylket eit prioriterings- og avgjerdsgrunnlag. Planen skal også medverke til godt samarbeid og samhandling i fylket. Fylkeskommunen har gjennom fylkesplanen ansvar for å: Gi strategisk retning til samfunnsutviklinga i Møre og Romsdal Mobilisere og støtte dei regionale aktørane i kommunar, regional stat, næringsliv, organisasjonar, FoU-miljø, kulturliv og lokalsamfunn Samordne verkemiddel og innsats Møre og Romsdal fylkeskommune ønskjer å vere ein tydeleg regional medspelar og lagleiar når det trengst. Følgjande prinsipp skal liggje til grunn for planarbeidet (U-27/16): Høg grad av medverknad

148 Høg grad av konsensus Detaljgraden skal vere tenleg Planens innhald Fylkesplan for Møre og Romsdal har tre overordna prioriteringar, tre innsatsområde og tre gjennomgåande perspektiv. Dei tre overordna prioriteringane er områder der fylkeskommunen saman med kommunane og andre regionale aktørar er utfordra til å ta nye grep for å gjere fylket meir attraktivt å bu i, drive næring i og besøke. Kva som blir dei konkrete samarbeidsprosjekta vil bli avgjort saman med aktuelle samarbeidspartnarar i løpet av planperioden. I utkast til fylkesplan er løfta fram tema som kan vere aktuelle. Dei gjennomgåande perspektiva er viktige samfunnsomsyn som fylkeskommunen og kommunane og staten skal vurdere i alle planar og tiltak. Dei gjennomgåande perspektiva skal takast omsyn til på alle innsatsområda i fylkesplanen, og i handlingsprogramma for iverksetting av desse. Innsatsområda er dei områda der fylkeskommunen har størst kompetanse og verkemidlar til å påverke den regionale utviklinga. Til kvar av dei tre innsatsområda er det formulert 5-7 hovudmål. Desse strekker seg 8-12 år fram i tid. Innanfor dei ulike innsatsområda, er følgande prioritert: Kultur frivillige lag og organisasjonar, kunst- og kulturformidling, folkehelse, kulturarven og bibliotek