Endret tillatelse for Wergeland Halsvik - tillatelse for utslipp av PFAS

Transkript

1 Wergeland Halsvik Gulafjordvegen DALSØYRA Trondheim, Deres ref.: Mindor Kvamme Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2016/10 Saksbehandler: Kristin Møller Gabrielsen Endret tillatelse for Wergeland Halsvik - tillatelse for utslipp av PFAS Miljødirektoratet gir Wergeland Halsvik AS tillatelse til utslipp av sum per - og polyfluorerte forbindelser (PFAS) til vann etter forurensningsloven på visse vilkår. Vi har satt utslippsgrenser på 4 µg/l og 75 g per år fra det kjemisk - biologiske renseanlegget og 2 µg/l og 200 g per år fra rensing av røykgass (vasketårn). Bedriften får en midlertidig utslippsgrensen på 300 g per år i 18 måneder. Vi presiserer at vi senere kan skjerpe inn grensene med hjemmel i forurensningsloven 18. Endret tillatelse med vilkår følger vedlagt. Behandlingen av søknaden er plassert under gebyrsats 6, jf. forurensningsforskriften Bedriften skal betale et gebyr på kr , - jf Vedtaket, herunder vedtaket om plassering i gebyrklasse, kan påklages Klima - og miljødepartementet innen tre uker. Vi viser til - Tillatelse av 3. desember Søknad om endring av tillatelse av 15. mai 2015 med oppdatering av 4. mai Øvrig korrespondanse i saken Miljødirektoratet gir med dette tillatelse på visse vilkår. Oppdatert tillatelsesdokument med tilhørende vilkår følger vedlagt dette brev. Vedtaket er truffet med hjemmel i forurensningsloven 11 og 16 og endret i medhold av 18. Miljødirektoratet har ved avgjørelsen og fastsettingen av vilkårene lagt vekt på de forurensningsmessige ulemper de omsøkte endringene, sammenholdt med de fordeler og ulemper som tiltaket for øvrig vil medføre. Ved fastsettingen av vilkårene har Miljødi rektoratet lagt til grunn hva som kan oppnås med beste tilgjengelige teknikker. I forbindelse med endringene har vi også inkludert i tillatelsen krav som tidligere fulgte av separate pålegg samt foretatt presiseringer og justeringer i ordlyden i tråd med s lik vi stiller kravene i dag. Postadresse: Postboks 5672, Sluppen, 7485 Trondheim Telefon: 03400/ Faks: E - post: post@miljodir.no Internett: Organisasjonsnummer: Besøksadresser: Brattørkaia 15, 7010 Trondheim Grensesvingen 7, 0661 Oslo Besøksadresser Statens naturoppsyns lokalkontorer: Se 1

2 Sakens bakgrunn Om per - og polyfluorerte forbindelser (PFAS) Miljødirektoratet har fått informasjon som tilsier at noen behandlingsanlegg for farlig avfall har hatt utslipp av per - og polyfluorerte forbindelser (PFAS) til vann i lengre tid. PFAS er organiske forbindelser der ett eller flere hydrogenatomer er erstatt et med fluor. Felles for disse stoffene er at de ikke brytes ned i miljøet, og selv ved lave konsentrasjoner kan de oppkonsentreres til høye, toksiske nivåer i individer og næringskjeder. Studier har vist at noen av stoffene kan gi reproduksjonsskadelige e ffekter og kan være kreftfremkallende, men k unnskapen om de ulike stoffenes bruksområder, helse - og miljøskadelige effekter og mengde er varierende, og for mange av forbindelsene er kunnskapen begrenset. Det pågår kontinuerlig arbeid for å øke kunnskapen o m disse stoffene. Det er rimelig å anta at utslippene som har pågått fra behandlingsanleggene har vært lave, og at det ikke har vært utslipp av større mengder på kort tid. Siden stoffene ikke brytes ned i naturen, vil det totale utslippet like fullt være av miljømessig betydning. Miljødirektoratet ønsker derfor å regulere utslippet av PFAS - forbindelser. Flere behandlingsanlegg for farlig avfall har nå søkt om tillatelse til utslipp av PFAS som følge av at det er påvist PFAS i deres utslipp. De perfluorert e forbindelsene PFOS, PFOA og flere langkjedete perfluorerte karboksylsyrer er oppført på Miljødirektoratets prioritetsliste, det vil si at de er på listen over stoffer med mål om å redusere eller stanse utslippene til miljøet innen Miljødirektoratet har valgt å fokusere på de PFAS - forbindelsene som er satt på eller brytes ned til stoffer satt på denne prioritetslisten, og andre PFAS - forbindelser som er mye brukt og som av den grunn står på kandidatlisten til REACH ( Registration, Evaluation, Authorisa tion and Restriction of Chemicals). Dette er totalt 15 forbindelser, som Miljødirektoratet regulerer som sum PFAS. På gr u nnlag av påvist PFAS i mottatt avfall, avløpsvann og slam søkte Wergeland Halsvik AS 15. mai 2015 Miljødirektoratet om tillatelse til utslipp av PFAS fra sitt behandlingsanlegg. Saksfremstilling og begrunnelse Generelt om bedriften og søknaden Wergeland Halsvik AS er et mottaks - og behandlingsanlegg for oljeholdig avfall fra boreoperasjoner offshore i Sløvåg, Gulen kommune i Sogn og Fj ordane. Bedriften har tillatelse fra Miljødirektoratet til innsamling, mottak og mellomlagring av farlig avfall. I tillegg har de tillatelse til deponering av flygeaske og bunnaske fra eget forbrenningsanlegg. Wergeland Halsvik AS har tillatelse til å beha ndle tonn oljeboringsavfall (slop og borekaks fra offshorevirksomhet) og tonn hydrokarbon -/kjemikalieholdig vann per år. 2

3 Behandlingsmåter og sluttprodukter Mot tatt avfall lagres i tanker etter avfallets sammensetning. Kaks og slamfasen fra slopvannet blir tatt ut av tankene med grab og matet direkte inn i forbrenningsanlegget. Oljen separeres fra vannfasen over tid, og lagres på egne tanker før det også går inn i forbrenningsprosessen. Det hydrokarbon - /kjemikalieholdige vannet blir behandlet i kjemisk - biologisk renseanlegg før utslipp til sjø. Forbrenning Kaks, slam fra slopvann og olje blir brent i henhold til avfallsforskriften i et forbrenningsanlegg med fluidize bed - teknologi. I forbrenningsprosessen har alle gasser etter siste innblåsing av luft en temperatur på minst 85O C med en oppholdstid på 2 sekunder. Ca. 40 % av avfallet som forbrennes ender som askefraksjon (bunn- og flygeaske). Asken fra forbrenningen deponeres i eg et deponi. Sigevann fra deponiet går til resipient og blir mengdemålt og analysert 2 ganger per år. Det går ca. 67 m 3 sigevann per år ut fra deponiet. Røykgassen fra forbrenningen renses i henhold til krav i avfall sforskriftens kapittel 10. Vann fra rensi ng av røykgass slippes ut i resipient og utgjør ca. 50 m 3 / time og ca. 840 m 3 per døgn. Med utgangspunkt i oppgitte driftstimer på anlegget på 8448 timer per år tilsvarer dette et utslipp på m 3 per år fra rensing av røykgass. Vannet fra røykgassrens ingen går ikke gjennom noen rensetrinn før utslipp til resipient. Rensing av oljeholdig vann Hy drokarbon - /kjemikalieholdig vann tas ut fra lagertank og går til k jemisk felling i renseanlegget. Tungmetaller, olje og partikler felles ut før vannet føres vi dere til biologisk behandling, mens slammet går til forbrenning. Etter biologisk behandling inneholder vannet ca. 4 % bioslam som fjernes før vannet går videre til utslipp til sjø. Wergeland Halsvik har tillatelse til utslipp av m 3 per år. Ved en va nnmengde på ca m 3 vil det produseres ca m 3 bioslam per år. En tredjedel av dette (400 m 3 ) går til forbrenning, mens det resterende returneres til det biolo giske renseanlegget som næring. Kartlegging av PFAS i avfall og utslipp til resipient Bedriften opplyser i sin søknad om at de har gjort flere kartlegging er av innhold av PFAS og funnet at det er PFAS i de ulike avfallsstrømmene som går gjennom anlegget. I kartleggingen gjennomført i 2013 fant Wergeland Halsvik AS at det var PFAS i avfalle t som går til forbrenning (kaks, slam fra slop og olje) og i det hydrokarbon -/kjemikalieholdige vannet som går til kjemisk og biologisk behandling. Ifølge bedriftens var det mottak av slopvann som bidro med størst innhold av PFAS, og renset vann fra det kjemisk - biologiske renseanlegget var dermed ansett som kilden som bidro med mest PFAS til resipient. Det var også PFAS i slammet som oppstår ved kjemi sk - biologisk behandling. Det ble i tillegg funnet PFAS i asken som blir dannet ved forbrenningen, og dette skyldes ifølge bedriften forbrenning av slamfasen av slopvannet og forbrenning av slam fra kjemisk - biologisk rensing. For utslipp til resipient inne holdt følgende fraksjone r PFAS: - Sigevann fra askedeponi - Vann fra vasketårn for rensing av røykgass fra forbrenning - Renset vann fra kjemisk - biologisk behandling av hydrokarbon - /kjemikalieholdig vann 3

4 Totalt sett beregnet bedriften i at de hadde et årli g utslipp på 366 g PFAS fra alle utslippskilder. I og gjennomførte Wergeland Halsvik AS nye analyser av PFAS i avfallsfraksjoner og i strømmer ut fra behandlingsanlegget, og disse ble oversendt til Miljødirektoratet i oktober og i mai etter at søknaden hadde vært ute til offentlig høring. Disse analyseresultatene viser noe lavere verdier av PFAS i alle avfalls - og sluttprodukter enn analysene fra Det bemerkes at kvantifiseringsgrensene var 1 0 ganger høyere for analysene utført i enn for de utført i Resultatene fra de seneste analysene utført i 2016 viste at det er PFAS i hydrokarbon - /kjemikalieholdig vann som går inn til kjemisk - biologisk rensing og i renset avløpsvann som går til resipient etter rensing. Mengdene av PFAS etter kjemisk - biologisk rensing er noe redusert, men bedriften har anslått at konsentrasjonen i utslippsvannet er 0.72 µg/l og at årlig utslipp fra det kjemiske - biologisk renseanlegget er på 23 g. Analysene fra 2016 viste også at det er PFAS i slam so m går til forbrenning (0.05 µg/kg i kjemisk slam og 0.72 µg/kg i bioslam) og i asken etter forbrenning (25.6 µg/kg). I vann fra rensing av røykgass etter forbrenning var det målt 0.72 µg/l PFAS, og beregnet årlig mengde PFAS fra vasketårnet er ifølge bed riften 302 g. Det høye årlige utslippet skyldes de store vannmengdene som går ut fra røykgassrensingen. I sigevannet fra askedeponiet var det målt lave konsentrasjoner av PFAS (0.78 µg/l), og beregnet årlig mengde PFAS fra askedeponiet er ifølge bedriften 0.05 g. Bedriften har beregnet at årlig mengde til resipient fra alle utslippskilder var 325 g PFAS og 23 g PFOS/PFOA. Bedriften har også analysert PFAS i vannprøver fra resipienten i 2013 og i Disse viste konsentrasjoner av PFAS i størrelsesor den µg/l. De beregnede utslippsverdiene fra bedriften kan sees i tabell 1. Tabell 1: Beregnede utslippsverdier fra alle kilder ved Wergeland Halsvik AS: Komponent Kilde Målt Beregnet å rsmengde k onsentrasjon 3 Sum PFAS 1) Renset vann fra kjemisk - biologisk renseanlegg 0.72 µg/l 23 g Sum PFAS 1) Vann fra vasketårn for 0.72 µg/l 302 g rensing av røykgass Sum PFAS 1) Sigevann 0.78 µg/l 0.05 Sum PFAS 1) Alle utslippskilder 2) g 1 Sum PFAS: PFOS, PFOA, 8:2 FTOH, 6:2 FTS, C9 - C14 PFCA (PFNA, PFDA, PFUnDA, PFDoDA, PFTrDA, PFTDA), PFHxS, N - EtFOSA, N - Me FOSA, N - EtFOSE og N - Me FOSE. 2 Alt vann til resipient fra alle utslippskilder (vasketårn for rensing av røykgass, kjemisk - biologisk ren seanlegg og sigevann fra deponi). 3 Tall hentet fra siste analyseresultater fra 2016 i revidert søknad av 4. mai

5 De beregnede verdiene benyttet i søknaden er basert på 50 % av deteksjonsgrensene der forbindelsene ikke ble detektert over kvantifiser ingsgrensen pluss målt verdi for å beregne innhold av PFAS fra de ulike kildene. Hvis man kun ser på analyseresultat som har verdier over kvantifiseringsgrensene hadde utslipp fra kjemisk - biologisk renseanlegg og vasketårn, bioslam og aske ikke kvantifiser bart innhold av PFAS. Usikkerheten for disse resultatene anses å være for høy på grunn av varierende og høye kvantifiseringsgrenser fra laboratoriet. Bedriften opplyser om at de vil vurdere renseteknologi som kan redusere PFAS. Omsøkte grenseverdier Ba sert på analysene beregnet bedriften at de hadde et årlig utslipp av sum PFAS til resipient på 366 g totalt i Bedriften søkte derfor opprinnelig om en utslippsgrense på 400 g sum PFAS per år. Basert på de to analysene fra 2015 og 2016 søker de nå om utslipp på totalt 325 g PFAS, hvorav 23 g er PFOS/PFOA. Konsekvensutredning Etter forskrift om konsekvensutredning for planer etter plan - og bygningsloven, vedlegg I pkt. 3., skal anlegg for sluttbehandling av farlig avfall ved forbrenning, kjemisk behan dling eller deponering alltid konsekvensutredes ved nye tiltak. Endringer i eksisterende tiltak som faller inn under forskrift om konsekvensutredninger for planer etter plan - og bygningsloven vedlegg I, skal konsekvensutredes dersom endringen kan få vesent lige virkninger for miljø og samfunn, jf. vedlegg I nr. 24, jf. vedlegg III. I søknaden om utslipp av PFAS fra Wergeland Halsvik AS er det ikke snakk om et nytt utslipp som følge av ny aktivitet. Saken dreier seg om en regulering av forbindelser som er oppdaget i avfallet som behandles, og som derfor kan følge med i utslippet fra anlegget. Miljødirektoratet mener derfor at det ikke er snakk om en endring av et tiltak i forskriftens forstand, og at saken derfor ikke utløser noe krav om konsekvensutredning. Resipientforhold Wergeland Halsvik AS har utslippspunktene fra forbrenningsanlegget, vannrenseanlegget og deponiet på nordsiden av Fensfjorden, i vika Sløvågen. Sløvågen er en egen vannforekomst ( C Sløvåg), men har gode utskiftningsforhold til Fensfjorden (vannforekomst C Fensfjorden). Tillatelsen stiller krav om at utslippsledningene skal føres minst 30 m fra land og til 30 m dyp i Fensfjorden. Fensfjorden er også resipient for utslipp fra kommunale renseanlegg, og i tillegg er det flere industribedrifter på sørsiden av fjorden, blant annet anlegg for behandling av farlig avfall med utslipp av PFAS (blant annet SAR Treatment Mongstad og TWMA). Fensfjorden er en dyp vestlandsfjord uten terskel. Topografien utenfor anlegget og d eponiområdet viser at det er bratt. Nær strandlinjen er det dybder på 100 m og lenger sør for deponiområdet er det dybder på 500 m. Det er antatt at fjorden har gode strøm - og utskiftningsforhold i fjordbassenget. V annforskriften har som mål at vannforekomster skal oppnå minst god økologisk og kjemisk tilstand. 5

6 Økologisk tilstand vurderes etter parametre som sier noe om sammensetningen og virkemåten til økosystemet, og deles inn i fem tilstandsklasser ( svært god, god, moderat, då rlig og svært dårlig). Bedriften har i 2015 gjennomført overvåking i vannforekomsten i henhold til vannforskriften etter pålegg fra Miljødirektoratet. Overvåkingen ble utført i samarbeid med andre bedrifter med utslipp til Fensfjorden. Ifølge overvåkingen gjennomført i 2015 er økologisk tilstand for begge vannforekomstene satt til «god», basert på bløtbunnsfauna. Kjemisk tilstand deles kun inn i god eller ikke god tilstand, og vurderes etter konsentrasjonene av de 45 prioriterte miljøgiftene i vannforskrif tens vedlegg VIII. Det totale vurderingen av økologisk og kjemisk tilstand gjøres ut i fra den dårligste enkeltvurderingen. For å oppnå god kjemisk tilstand i vann må konsentrasjonen av de prioriterte miljøgiftene i resipienten ikke være høyere enn de utarb eidede grenseverdiene for hvert enkelt stoff i vann eller biota. Disse grenseverdiene kalles miljøkvalitetsstandarder og omtales ofte som EQS - verdier 1. Overvåkingen fra 2015 viste at Fensfjorden og Sløvågen oppnår «ikke god» kjemisk tilstand, på grunn av for høye nivåer av TBT og enkelte PAH - forbindelser som indeno(1,2,3 - cd)pyrene og benzo(g,h,i)perylene i sediment. Av PFAS - forbindelser er det kun ett stoff, PFOS, som står på listen over prioriterte og prioriterte farlige stoffer i vannforskriften. Friste n for å nå miljømålet om kjemisk god tilstand for PFOS er innen 22. desember 2027, jf. v annforskriftens 8. Resipientundersøkelsen viste at det ble detektert PFOS, PFOSA, PFTrA og PFunA i albuesnegl i Fensfjorden og Sløvågen, hvor PFOS var den dominerende PFAS - forbindelsen. Konsentrasjonene av PFOS var høyest på stasjonen som lå nært askedeponiet til Wergeland Halsvik AS. Både konsentrasjonen av PFOS og sum PFAS var under EQS - verdi for PFOS i biota. I henhold til tilbakemeldingen fra vannovervåkingen fra M iljødirektoratet skal Wergeland Halsvik gjennomføre overvåking i resipienten hvert 3. år i biota og hvert 6. år i sedimenter. Andre forhold Ifølge databasene Naturbase og Vannmiljø er det flere viktig naturområder i eller tilknyttet Fensfjorden. På sørs iden av Fensfjorden, i Lindås kommune, er det et naturreservat for sjøfugl (Håvarden og Klubben). Det er også flere andre naturreservat for sjøfugl, både lenger ut i fjorden ca km i vestgående retning (Låge Islendingen og området Kuøyni, Skagøyni, Te istholmen og Teisholmskjeret), og ca km fra Sløvågen lenger inn i Fensfjorden (Herøy; Dyrøysundskjeret; Raunøy, Langøy, Skardholmen, Storholmen og Høgholmen naturreservat; Grøningane og Ådnøy). På Håvarden og lenger utover langs fjorden på sørssid en (Austrheim) er det større tareskogforekomster, klassifisert som regionalt viktige (verdi B). Det er også et registrert et regionalt viktig rasteområde for vade -, måke og alkefugler langs Håvarden Aust, samt flere viktige raste -, beite eller yngleområder for blant annet andefugler, terner, storskarv og teist i området Geitarøyna, Raunholmen og Pittholman. Indre deler av Fensfjorden er også viktige yngleområder for gråhegre. I tillegg er Fensfjorden gyteområde for torsk. Ved Knarreviki på sørsiden av fjord en er det låssettingsplass for fisk. Ifølge informasjon fra Lindås kommune er det et registrert bløtbunnsområde og mulig gyteområde for kveite ved Langøy, som ligger ca. 4-5 km lenger innover i fjorden. 1 EQS: miljøkvalitetsstandarder (environmental quality standards) 6

7 Forhåndsvarsling og uttalelser Saken ble lagt ut t il offentlig høring i Gulen kommune og kunngjort i Norsk Lysningsblad og lokalavisene Nordhordaland og Firda samt på Miljødirektoratets hjemmeside. Sakens parter og andre enn sakens parter mottok direkte varsel. Miljødirektoratet mottok høringsuttalelser fra Fiskeridirektoratet, Mattilsynet region Sør og Vest avdeling, Sogn og Fjordane Fiskarlag og Havforskningsinstituttet. Miljødirektoratet har tatt informasjonen og innspillene som er gitt i disse uttalelsene til vurdering. Høringsuttalelsene er oppsumme rt under. Fiskeridirektoratet mener det er særlig viktig at det blir tatt tilstrekkelig hensyn til viktige marine ressursområder som for eksempel gytefelt. De marine leve - og oppvekstområdene må tas med når det vurderes hvilke krav man skal stille til overvåking av området og tiltak fo r å hindre forurensning. Fiskeridirektoratet påpeker at PFAS - forbindelser er persistente i miljøet og kan blant annet virke forstyrrende på reproduksjon og annen utvikling. De henviser også til at bruken av PFOS og PFOA har blitt strengt regulert av Miljød irektoratet, hvor blant annet PFOS har blitt forbudt å bruke i en rekke produkter. Fiskeridirektoratet sier at Fensfjorden ifølge Vann - Nett har liten vanngjennomstrømning og at den kjemiske tilstanden ikke er god grunnet organiske forbindelser. Videre oppl yser de om at Fensfjorden er et ressursområde for fiskeri, med gytefelt for torsk og annen fisk samt lokaliteter for oppdrett. Med bakgrunn i dette fraråder de at det blir gitt tillatelse til utslipp av PFAS i Fensfjorden. Dersom det blir gitt tillatelse b er Fiskeridirektoratet om at Wergeland Halsvik AS blir pålagt å vurdere en annen renseteknologi for å redusere utslippet til lavest mulig nivå. De mener også at bedriften må bli pålagt et analyseprogram for å holde kontroll med målingene. Mattilsynet, re gion Sør og Vest, avdeling Bergen og omland uttaler at Mattilsynet skal arbeide for et samfunn der maten er trygg. PFAS er miljøgifter som akkumuleres i organismene i næringskjeden. Ut ifra et «føre var - prinsipp» må utslipp av miljøgifter som ikke brytes n ed i naturen holdes på et minimum for at disse ikke skal havne i næringskjeden og maten vår. Mattilsynet er i dette tilfellet særlig bekymret for akkumulering av disse miljøgiftene i stedbunden fisk som kvitlange, blålange, brosme og annen fisk som lever u tslippspunktet til bedriften i Fensfjorden i Sløvåg. Stor fisk som er noen år gammel er de som er mest utsatt, og disse burde vært undersøkt som en indikator på dagens nivå av miljøgifter og eventuell akkumulering i næringskjeden. Ifølge Mattilsynet er Mil jødirektoratet ansvarlig for å vurdere risiko for at utslipp som det omsøkte kan gi akkumulering i næringskjeden, og dette må gjøres ved å etablere et måleprogram i forkant av utslipp, slik at det er mulig å fange opp om akkumulering er i ferd med å skje. Videre er det i Mattilsynets mening at det må være Miljødirektoratets ansvar å kreve slike måleprogram og følge med utslipp til miljøet og opprette nødvendige soner med restriksjoner. Sogn og Fjordane Fiskarlag uttaler at de er prinsipielt mot utslipp ti l sjø. De mener Wergeland Halsvik AS må finne deponi eller metoder for destruksjon av PFAS ettersom PFAS er svært lite nedbrytbart og skadelig for miljøet. Sogn og Fjordane Fiskarlag går derfor imot at det blir gitt tillatelse til utslipp til sjø eller luf t for PFAS uten at de kan dokumentere forsvarlig destruksjon som ikke gir skadelige effekter for miljøet. 7

8 Havforskningsinstituttet påpeker at PFAS - forbindelser står på den nasjonale prioriteringslista med mål om å stanse utslipp av prioriterte miljøgifte r innen For å være i stand til å nå dette målet er det viktig å stille krav til bruk og substitusjon der det er mulig. I tillegg er det viktig å dokumentere at beste tilgjengelige teknologi blir brukt i renseprosessen for å stanse eller redusere utsl ippene til et minimum. Videre uttaler de av ved utslipp av miljøgifter bør en overvåke nivå og mulige effekter i mil jøet, og siden disse stoffene kan bioakkumuler es bør overvåkingen innebære flere trofiske nivå, inkludert fisk. Bedriftens svar på høringsuttalelsene Wergeland Halsvik AS understreker at forbindelsene de søker om tillatelse til utslipp av ikke er noe de tilfører behandlingsprosessen, men noe som kommer inn sammen med avfallet som skal behandles. Bedriften ser fram til at stoffene fase s ut. Wergeland Halsvik AS vil også påpeke at de har i dag et måleprogram for utslippsparameter i henhold til tillatelsen, og nye utslippsparameter vil bli lagt inn i og fulgt opp i dette måleprogrammet. Miljødirektoratets vurdering og begrunnelse for f astsatte vilkår Når forurensningsmyndighetene avgjør om tillatelse skal gis og fastsetter vilkår, skal det legges vekt på de forurensningsmessige ulemper ved tiltaket sammenholdt med de fordeler og ulemper tiltaket for øvrig medfører, jf. forurensningslove n 11. Ved endring av tillatelsen jf. forurensningsloven 18 skal de fordeler forurenseren eller andre får av at vilkår blir lempet på eller opphevet være vesentlig større enn de skader eller ulemper det vil føre til for miljøet. Vurdering av utslipp av PFAS til vann Den største kilden til PFAS er farlig avfall som kommer fra offshoreindustrien og behandles ved bedrifter på land som tar imot denne type avfall, slik som Wergeland Halsvik AS. Når Miljødirektoratet vurderer utslipp av PFAS til resipient, må vi vurdere bedriftens faktiske utslipp og samlet belastning på resipienten, samtidig som vi vurderer dette mot resipientforhold og krav etter vannforskriften og mulige effekter på naturmangfoldet etter naturmangfoldloven, gitt tilgjengelig kunnskap. Bed riftens utslipp av PFAS til vann Ifølge bedriften tilsier de seneste målingene av PFAS gjennom anlegget fra 2016 at årlige utslipp til resipient vil være 325 g PFAS per år. For å komme fram til disse verdiene har bedriften brukt 50 % av kvantifiseringsgren sen for de forbindelsene som ikke ble detektert over kvantifiseringsgrensen. Dette gjaldt for flere av forbindelsene som det ble analysert for, og kun et fåtall PFAS - forbindelser ble detektert over kvantifiseringsgrensene. Dette gir en relativt stor usikke rhet vedrørende det faktiske utslippet av PFAS, men for å kunne konkludere med at en undersøkt fraksjon ikke inneholder undersøkte PFAS bør deteksjonsgrense på maksimalt 10 ng/l benyttes. 8

9 Det er også utslipp av PFAS til Fensfjorden fra flere andre indust ribedrifter på sørsiden i Lindås kommune. Utslipp av PFAS fra kommunale renseanlegg vil også kunne bidra til samlet belastning av PFAS i resipienten 2. Rensing av PFAS og beste tilgjengelige teknologi Wergeland Halsvik AS har forbrenning av slam og kaks, og kjemisk - biologisk rensing av hydrokarbon - /kjemikalieholdige vann. Siden PFAS er lite nedbrytbare forbindelser er det utfordrende å finne egnet behandlingsmåte for å rense PFAS i vann. De eksisterende rensetrinnene i kjemisk - biologiske behandlingsanlegg for farlig avfall er ikke nødvendigvis egnet for å bryte ned eller fjerne PFAS. Studier har vist at PFAS fordeler seg mellom slam - og vannfasen i rensetrinnene. Fordelingen av PFAS mellom slam og vann i renseanlegget vil kunne variere mellom de ulike forbindelsene. Per i dag eksisterer det hovedsakelig to rensemetoder for PFAS i vann. Disse er bruk av adsorpsjon (for eksempel aktivt karbon som adsorbent) eller bruk av filter (for eksempel omvendt osmose ). Miljødirektoratet kjenner til at det har blitt installert kullfiltre og omvendt osmose ved behandlingsanlegg for farlig avfall i Norge. Bruk av filter har vist seg å fjerne mer enn 90 % av PFAS - forbindelser, og Miljødirektoratet anser teknologi som oppn år tilsvarende dette rensenivået for PFAS som beste tilgjengelige teknologi (BAT). Havforskningsinstituttet sier i sin høringsuttalelse at det må stilles krav om BAT, mens Fiskeridirektoratet uttaler at bedriften må vurdere en annen renseteknologi om de får tillatelse til utslipp. Påvirkning på resipient og naturmangfold ved utslipp av PFAS til vann Vannforskriften har som mål at alle vannforekomster skal ha minst god økologisk og kjemisk ti lstand. Ifølge sist gjennomførte resipientundersøkelse 3 har Fensfjorden og Sløvågen «god» økologisk tilstand og «ikke god» kjemisk tilstand. I vannforskriftens 4-6 står det at vannforekomsten skal beskyttes mot forringelse, og forbedres med mål om å opp nå god økologisk tilstand og god kjemisk tilstand. Det betyr at dersom utslippet av PFAS skulle føre til at vannforekomsten Fensfjorden endrer tilstandsklasse i negativ retning, vil det foreligge en forringelse. Miljømålene skal nås, og forringelse er ikke tillatt med mindre vilkårene for å gjøre unntak er oppfylt, jf. vannforskriften 12. Av PFAS - forbindelser er det kun ett stoff, PFOS, som er omfattet av vannforskriften med tilhørende EQS - verdier for vann og biota. Fristen for å nå miljømålet om kjemisk god tilstand for PFOS er innen 22. desember 2027, jf. vannforskriftens 8. Havforskningsinstituttet og Mattilsynet bemerket at bedriften bør overvåke nivåer og effekter av miljøgifter som slippes ut i fjorden, og Miljødirektoratet deler dette synet. Matilsynet mener i tillegg at dette også bør inkludere mulig biomagnifisering av PFAS i næringskjeden. Bedriften har i 2015 gjennomført overvåking i vannforekomsten i henhold til vannforskriften etter pålegg fra Miljødirektoratet i brev av 28. mai Bed riften skal fortsette overvåkingen i resipienten, med blant annet undersøkelser av PFOS i biota hvert 3. år. Graden av biomagnifisering av PFAS i næringsnettet i Fensjorden har imidlertid ikke blitt undersøkt så vidt Miljødirektoratet kjenner til, og er fo reløpig ikke en del av det videre overvåkingsprogrammet. Langtidseffekter av miljøgifter 2 Forekomster av utvalgte organiske mikroforurensninger og sølv fra avløpsrenseanlegg i Norge. TA / Resipientundersøkelse i Fensfjorden og Sløvågen Rådgivende Biologer AS. 9

10 som bioakkumulering og biomagnifisering er imidlertid tatt hensyn til ved utarbeidelse av miljøkvalitetsstandardene (EQS- verdiene) som benyttes i vannforskriften. De t er utarbeidet to EQS - verdier for PFOS i saltvann med tanke på å si noe om hva som er skadelige nivåer. Konsentrasjoner under 7.2 µg/ L vil ikke medføre noen akutt skade på miljøet (MAC- EQS 4 ), mens konsentrasjoner under µg/ L skal ikke medføre langt idsvirkninger som bioakkumulering og videre opphopning i næringskjeden (AA- EQS 5 ). EQS - verdien for PFOS i biota er satt til 9 µg/ kg våtvekt og sier noe om påvirkning på akvatisk miljø. Inntil grenseverdier utarbeides og vedtas for andre PFAS - forbindelser br ukes EQS - verdiene for PFOS som en indikasjon på hvilke nivåer av disse forbindelsene som antas å ikke ha en miljømessig betydning. Det ble ikke detektert PFAS - forbindelser over kvantifiseringsgrensene i vannprøvene som Wergeland Halsvik AS selv har tatt i resipienten i 2013 og i Ved bruk av verdier som var 50 % av kvantifiseringsgrensene ble det beregnet at konsentrasjonen av PFAS i resipienten var mellom µg/l og at konsentrasjonen av PFOS/PFOA var µg/l. Det vil si at konsentra sjonen av sum PFAS og PFOS/FPOA i Fensfjorden var under MAC - EQS, og kan derfor ikke sies å føre til akutte toksiske effekter. Ved beregnet konsentrasjon ved bruk av verdier som var 50 % av kvantifiseringsgrensene var ikke konsentrasjonen av sum PFAS og PFOS/PFOA i resipienten under AA - EQS. PFAS har imidlertid vannavvisende egenskaper, og vil trolig kunne befinne seg i sedimenter eller bli tatt opp i biota. EQS - verdien for biota er derfor den foretrukne EQS - verdien å bruke for PFOS gitt forbindelsens bio akkumulerende egenskaper. Overvåkingen gjennomført i 2015 viste at både konsentrasjoner av PFOS og sum PFAS var under EQS - verdien i albuesnegl. Det var imidlertid høyere nivå av PFAS ved stasjonene nærmest askedeponiet til Wergeland Halsvik sammenlignet me d de øvrige stasjonene hvor PFAS i biota ble undersøkt. Utslipp av PFAS i Fensfjorden kan likevel ikke sies å bidra til at miljømålet om god kjemisk tilstand ikke nås, og prinsippene i vannforskriften er derfor ikke til hinder for å gi tillatelse til utsli pp av PFAS på visse vilkår. Naturmangfoldloven krever at beslutninger skal være begrunnet ut fra hensynet til naturmangfoldet der dette er relevant. Beslutningen skal så langt det er rimelig være basert på vitenskapelig kunnskap, jf. 8. PFAS kan som ne vnt tidligere bioakkumuleres i organismer, noe som vil resultere i høyere nivå i organismer over tid. PFAS kan også biomagnifiseres oppover i næringskjeden, noe som resulterer i økte konsentrasjoner av PFAS i de høyere trofiske nivåene. Når det gjelder eff ekter av PFAS, har studier vist at flere av disse stoffene har potensial for å påvirke vekst og korrekt utvikling på tidlige livsstadier samt være reproduksjonsskadelige og kreftfremkallende. Nivåene som har vist dette i laboratoriestudier er for øvrig rel ativt høye sammenlignet med EQS - verdiene som er utarbeidet for PFOS. I Fensfjorden er det flere naturreservat og regionalt viktige raste -, beite - og/eller yngleområder for sjøfugl, i tillegg til flere store tareskogforekomster. Fensfjorden er også gyteom råde for torsk og mulig andre fiskearter. Ingen av disse er i umiddelbart nærhet til utslippet fra Wergeland Halsvik og kan ikke sies å bli direkte berørt. Utslippspunktene til Wergeland Halsvik er på 30 meters dyp. Fensfjorden er karakterisert som en åpe n og dyp fjord uten en definert terskel i fjordmunningen 4 MAC - EQS: maksimalt tillatte konsentrasjon (maximal admissible concentration ) 5 AA - E QS: årlig gjennomsnitt (annual average) 10

11 mot vest, ifølge rapporten til Rådgivende biologer fra Det vil si at det kan forventes gode strøm - og utski ftingsforhold utenfor Sløvåg og i fjordbassenget generelt hele året. Det er derfor ant att at fjorden har gode strøm - og utskiftningsforhold i fjordbassenget. Dette medfører at utslipp som drenerer til resipienten raskt og effektivt spres, fortynnes og borttransporteres fra utslippstedene. Liten akkumulering av miljøgifter generelt i sedimen ter rundt utslippene og videre utover i resipienten, samt liten akkumulering av PFOS og PFAS i biota, som vist i overvåkingen gjennomført i 2015, støtter dette. Miljødirektoratet mener vi har den kunnskapen som er tilgjengelig om PFAS og om naturmangfolde t i denne resipienten, og vurderer derfor at kunnskapsgrunnlaget er oppfylt, jf. forurensningsloven 12, naturmangfoldloven 8 og forvaltningsloven 17. Utslipp av PFAS fra behandlingsanlegg for farlig avfall er noe som man kan anta at har pågått i leng re tid, uten at negative effekter knyttet til dette har blitt påvist i resipienten. Tiltaket påvirker ikke naturmangfold i nevneverdig grad, jf. naturmangfoldloven 8. Det er derfor ikke funnet at det er nødvendig å foreta vurderinger av naturmangfoldlove n 9 til 12. Bedriften skal fortsette overvåkingen i vannforekomsten, med blant annet undersøkelser av PFOS i biota hvert 3. år. Miljødirektoratets vann beslutning vedrørende utslipp av PFAS til På grunn av de helse - og miljøskadelige effektene av PF AS er det et nasjonalt mål om at utslipp av PFAS - forbindelser på prioritetslista skal kontinuerlig reduseres med hensikt om stans av utslipp i Miljødirektoratet arbeider mot dette på ulike nivå, som blant annet inkluderer kartlegging av kilder til PF AS, regulering av utslipp og bruk av PFAS i produkter samt internasjonalt arbeid for klassifisering og regulering av enkeltforbindelser gjennom EU. Samtidig forskes det både i Norge og utlandet for å øke kunnskapen om disse stoffene. Fortsatt viser undersø kelser at mye farlig avfall, spesielt fra offshore - industri, inneholder PFAS. Det er viktig at avfall fra offshoreindustrien tas hånd om på en forsvarlig måte. Det er mye avfallsvann av denne typen som fraktes til land i Norge fra offshorevirksomhet, og de t er per dags dato ikke noen gode behandlingsalternativ offshore. Alternativet til å gi tillatelse til utslipp av PFAS er dermed å stenge ned anleggene, noe vi ikke mener er et reelt alternativ da de er essensielle for en forsvarlig håndtering av farlig av fall i Norge. Etter å ha vurdert utslippsmengder fra Wergeland Halsvik AS og resipientforhold anser Miljødirektoratet at utslipp av strengt regulerte mengder av PFAS til vann sammen med krav om overvåking av disse stoffene vil være den miljømessige beste l øsningen for behandling av disse stoffene. Alternativ behandling vil være oppsamling og termisk destruering av store mengder vann, noe som ikke vil være miljømessig effektivt. Miljødirektoratet gir derfor Wergeland Halsvik AS tillatelse til utslipp av PFAS. Miljødirektoratet er klar over at sammensetningen av utslippskomponenter i utslipp fra behandlingsanlegg for farlig avfall vil være mindre forutsigbart enn andre industriprosesser som medfører utslipp til vann. Det gjør at det er svært viktig å jevnlig kartlegge utslipp av miljøgifter i denne bransjen. Man kan derfor påregne at nye miljøgifter som ikke tidligere har vært prioriterte og som det derfor ikke har vært fokus på kan være til stede i utslippet. Miljødirektoratet vil derfor presisere at vi ikke gir tillatelse til utslipp av PFAS som følge av ny aktivitet ved Wergeland Halsvik AS, men regulerer stoffer som finnes i avfallet som behandles og derfor følger med i utslippet. Miljødirektoratet vurderer det derfor dithen at vannforskriftens 12 ikke ko mmer til anvendelse. 11

12 Ved å regulere disse utslippene blir miljøbelastningen mest sannsynlig i praksis mindre enn den har vært tidligere, og dette er i samsvar med vannforskriftens 7, som sier at det skal gjennomføres nødvendige tiltak med sikte på stans i utslippene av prioriterte farlige stoffer til vann. Ved å regulere disse utslippene blir derfor miljøbelastningen mest sannsynlig i praksis mindre enn den har vært tidligere. Vurderingsgrunnlaget for g renseverdiene for sum PFAS i tillatelsen er resultater fra resipientundersøkelsen gjennomført i 2015 og bedriftens utslipp. V i mener at med den strenge grensen vi setter, vil det ikke være fare for vesentlig skade på naturmangfoldet. Dersom framtidig overvåking viser at vannforekomsten forringes av disse stoffene vil Miljødirektoratet endre tillatelsen og sette strengere utslippsgrenser. Vi presiserer at Miljødirektoratet på et senere tidspunkt også kan endre grensene når vi har mer informasjon om utslippene dersom det viser seg at stoffene utgjør en større fare for miljøet, eller at det utvikles bedre renseteknologi som kan redusere utslippene, jf. forurensningsloven 18. Grenseverdier for PFAS Så langt det lar seg gjøre ut ifra resipientforhold, ønsker Miljødirektoratet å gi noenlunde like vilkå r til bedrifter i samme bransje, slik at vi gir like konkurransemessige vilkår og forutsigbare betingelser. PFAS er en stor gruppe forbindelser, og for enkelte av forbindelsene finnes det lite informasjon om miljøeffekter. Miljødirektoratet ønsker derfor å regulere utslippet av PFAS som en sum av flere komponenter, og har valgt å fokusere på 15 komponenter: PFOS, PFOA, 8:2 FTOH, 6:2 FTS, C9 - C14 PFCA (PFNA, PFDA, PFUnDA, PFDoDA, PFTrDA, PFTDA), PFHxS, N - EtFOSA, N - Me FOSA, N - EtFOSE og N - Me FOSE. Disse stoffen e står enten på Miljødirektoratets prioriteringsliste, brytes ned til stoffer på prioriteringslisten eller står på kandidatlisten i REACH. Bedriften har rapportert lave konsentrasjoner av PFAS fra det kjemisk - biologiske renseanlegget. Usikkerheten knyttet til analyser og varierende deteksjonsgrenser Vi har satt en konsentrasjonsgrense på 4 µg /L sum PFAS midlet over et døgn fra det kjemisk - biologiske renseanlegget, og dette er basert på hva som regnes som oppnåelig med dagens renseteknologi og tilsvarende hva andre bedrifter i samme bransje har fått som utslippsgrense. Wergeland Halsvik har rapportert utslipp fra renseanlegget som tilsier at de klarer overholde konsentrasjonsgrensen uten å installere rensetiltak for PFAS. Vi minner om at bedriften har plik t til å redusere forurensning så langt som mulig, jf. tillatelsen pkt Dette gjelder selv om utslippene holdes innenfor fastsatte utslippsgrenser. Døgnmiddelverdien er i praksis en maksimal grense for døgnene med høyest utslipp i løpet av året, mens årlig grense settes for å sikre et lavt utslipp over tid. Årlig grense sum PFAS fra det kjemiske - biologiske renseanlegget settes derfor til 75 g per år, og er basert på de rapporterte utslippene fra bedriften og en vannmengde på m 3. En eventuell reduksjon av vannmengde ut skal medføre en til svarende reduksjon i utslippene. Når det gjelder utslippsgrenser fra rensing av røykgass har vi tatt utgangspunkt i analyseresultatene presentert i søknaden. Fra rensing av røykgass er det lave k onsentrasjoner, men store vannmengder. Dette gir et beregnet årlige utslipp av sum PFAS på 302 g. Når det gjelder utslipp fra vasketårn for rensing av røykgass er det viktig å regulere konsentrasjonen av PFAS, fordi en relativt liten økning i 12

13 konsentrasjon av PFAS i vannet vil gi store totale utslipp på grunn av at det går store vannmengder herfra til resipienten. Vi setter derfor en konsentrasjonsgrense på 2 µg /L sum PFAS i vann fra vasketårn for rensing av røykgass. Årlig grense for sum PFAS fra vann fra vasketårn for rensing av røykgass settes til 200 g. M iljødirektoratet gir 18 måneders midlertidig tillatelse til utslipp av 300 g sum PFAS per år med tanke på at bedriften skal utrede og gjennomføre tiltak for å redusere utslippene til 200 g per år. Vi pre siserer at utslippsgrensene her er satt med utgangspunkt i utslipp av PFAS til vann fra rensing av røykgass fra forbrenning av farlig avfall med innhold av PFAS. Ved vesentlige endri n ger ved driften, som får betydning for utslipp av PFAS og andre komponent er, skal bedriften søke om en endring av tillatelsen, selv om utslippene ligger innenfor de fastsatte grensene, jf. tillatelsen pkt Wergeland Halsvik AS har i dag ingen spesifikk rensemetode for PFAS. Bedriften opplyser i sin søknad at rensemetoder er under vurdering. Om det viser seg nødvendig med installering av rensetrinn for å imøtekomme utslippsgrensene må dette rensetrinnet være i henhold til BAT, og rensegraden må dokumenteres. Ved installering av rensetrinn forventer vi at bedriften utarbeid er rutiner for vedlikehold og kontroll av renseanlegget slik at rensegraden opprettholdes. Sigevannet er beregnet å bidra med utslipp av 0.05 g sum PFAS per år, og konsentrasjonen av sum PFAS i sigevannet fra deponi er lave. Bedriften har i sin tillatelse krav om at det skal defineres grenser for nivå av tungmetaller og andre relevante komponenter som ikke skal overskrides i sigevannet, jf. tillatelsen pkt Sigevann fra deponiene kan ikke ledes til utslipp til Fensfjorden på 20 m dyp dersom dette inne holder forurensning over definerte grenser. Dette skal dokumenteres i internkontrollen. Dersom disse grenseverdiene overskrides må det iverksettes tiltak med rensing av sigevannet. Bedriften skal definere grenser som ikke skal overskrides for PFAS i sigeva nnet, jf. tillatelsen pkt Miljødirektoratet minner om at PFAS skal inngå i bedriftens utslippskontroll, måleprogram og årlig egenkontrollrapportering, jf. tillatelsens pkt , 4.8 og 13. Utslipp fra alle kilder skal rapporteres separat og samlet. Utslippsgrensene kan sees i tabell 2. PFAS ikke inkludert i sum PFAS PFAS - forbindelser som ikke er inkludert i sum PFAS, men som bedriften kan ha utslipp av, reguleres ikke med egne grenseverdie r. Vi minner om at utslipp av komponenter som omfattes av rapporteringsplikten, jf. tillatelsen pkt. 13.1, skal inngå i bedriftens måleprogram. Det kan i framtiden bli aktuelt å sette en spesifikk grense for flere komponenter hvis mer kunnskap om stoffene og utslippet tilsier det. Miljødirektoratet minner om at Wergeland Halsvik AS har et ansvar for å begrense utslippene av miljøskadelige stoffer så mye som mulig. Rapportering av utslipp av sum PFAS og enkeltforbindelser av PFAS Analyseresultater under deteksjonsgrensene for komponenter som det er sannsynlig å finne i bedriftenes utslipp, herunder har regelmessig vært detektert ved tidligere analyser og er forventet å være til stede i utslippet, skal angis som en verdi lik halve d eteksjonsgrensen. I andre tilfeller, herunder at forbindelser uten unntak ikke detekteres over deteksjonsverdi, oppgis verdien som null, 13

14 jf. veileder til egenkontrollrapportering M1 1 2, vedlegg 1 : Forventninger til industriens utslippskontroll. Utslipp fr a alle kilder skal rapporteres separat og samlet. Vi minner for øvrig at for å kunne konkludere med at en undersøkt fraksjon ikke inneholder undersøkte PFAS bør deteksjonsgrense på maksimalt 1 0 ng/l benyttes. Tabell 2: Fastsatte u tslippsgrenser for utsl ipp av PFAS til vann. Utslippskomponent Kilde Utslippsgrenser Gjelder fra Sum PFAS 1) Kjemisk - biologisk renseanlegg Sum PFAS 1) Rensing av røykgass (vasketårn) Konsentrasjon (døgnmiddel) Maksimalt årlig utslipp (kalenderår) 4 µg/l 75 g d.d. 2 µg/l 3 00 g d.d. Sum PFAS 1) Rensing av røykgass 2 µg/l 200 g 19. juli 2018 (vasketårn) 1 Gjelder forbindelsene PFOS, PFOA, 8:2 FTOH, 6:2 FTS, PFNA (C9- PFCA), PFDA (10- PFCA), PFUnA (11- PFCA), PFDoA (12- PFCA), PFTrA (13- PFCA), PFTeA (14- PFCA), PFHxS, N - EtFOSA, N - Me FOSA, N - EtFOSE og N - Me FOSE PFAS i slam Siden r enseanlegget til Wergeland Halsvik AS per dags dato ikke har noen spesifikke rensetrinn for PFAS, som for eksempel kullfilte r, er det grunn til å tro at slammet fra renseanlegget kan inneholde PFAS. Slammet fra biologisk rensetrinn går delvis til forbrenning (1 /3) og delvis tilbake inn i anlegg som næring (2/3). Slam fra kjemisk felling går utelukkende til forbrenning. Hvis slammet ikke skulle gå til forbrenning, minner Miljødirektoratet om at Wergeland Halsvik AS er ansvarlig for å ha kontroll på hvorvidt konsentrasjonene av PFAS eller andre komponenter skulle tilsi at slammet må klassifiseres som farlig avfall og at det håndteres deretter. Mottakskontroll Miljødirektoratet påpeker at Wergeland Halsvik AS er ansvarlig for å gjennomføre tilstrekkelig mottakskontroll av avfallet de mottar til behandling for å sikre at avfallet får riktig behandling med h ensyn til innhold av miljøgifter. Wergeland Halsvik AS forbrenner farlig avfall i henhold til avfallsforskriften, kapittel 1 0. Miljødirektoratet minner om vedlegg IX, pkt. 1, andre ledd, hvor det står at for forbrenningsanlegg som forbrenner farlig avfall og/eller smittefarlig avfall som inneholder mer enn 1 % halogenerte organiske forbindelser, uttrykt som klor (Cl), skal temperaturen økes til minst grader C i minst 2 sekunder. Bedriften er selv ansvarlig for å ha oversikt over prosentandel halogener. 1 4

15 PFAS fra askedeponiet Resultatene fra vannovervåkingen som ble gjennomført i Fensfjorden og Sløvågen i 2015 viste at nivåene av de fleste PFAS - forbindelsene var under deteksjons grensene i albuesnegl, med unntak av PFOSA og PFOS som ble detektert på alle stasjonene. PFOS er et prioritert stoff med egen EQS i vannforskriften. De målte nivåene var under denne EQS - verdien. Selv om det var lave PFAS - verdier, skilte stasjonen utenfor a skedeponiet til Wergeland Halsvik AS seg ut med høyere verdier av PFAS i albuesnegl enn de andre stasjonene. Bedriften har rapportert om PFAS i utslipp fra askedeponiet. Bedriften skal fortsette å måle og rapportere utslipp av PFAS i sigevannet som en del av sin utslippskontroll, jf. tillatelsen pkt og 4.8. Målingene skal være representative for utslippet av PFAS fra askedeponiet. Bedriften skal også definere grenseverdier for PFAS i sigevannet, jf. tillatelsen pkt. 4.6 og Annet Vannutskiftn ing i Fensfjorden Fiskeridirektoratet kommenterer i sin høringsuttalelse til at det er dårlig vannutskiftning i Fensfjorden. Resipientundersøkelsen fra 2015 har ikke spesifikt undersøkt strømnings - og spredningsforhold, men har konkludert med at det er god e strøm - og vannutskiftningsforhold i fjorden. Når det gjelder eventuell ny kartlegging av strøm - og spredningsforhold i Fensfjorden mener vi dette bør gjøres i samarbeid med alle aktørene som har utslipp til Fensfjorden. Vi vil derfor vurdere dette nærmere i det videre arbeidet med vannforskriften. Andre krav som er tatt inn i tillatelsen Vannovervåking Tillatelsens pkt. 14 om vannovervåking har blitt oppdatert med intervall for overvåking. Kravteksten har blitt noe forenklet ved at beskrivelsen av hvilke elementer det skal overvåkes på har blitt fjernet. Overvåkingen skal belyse bedriftens pågående eller tidligere utslipp, og følge vannforskriftens bestemmelser, slik at denne teksten blir overflødig. Teksten har blitt forenklet uten at det innebærer noen nye forpliktelser for bedriften. Krav til rensing av olje etter oljeavskiller Miljødirektoratet har som praksis i dag å sette krav til rensing av olje i oljeutskiller til anlegg som har dette. Kravet har blitt tatt inn i tillatelsesdokumentet. Opp datert og e ndret krav for finansiell garanti Tillatelsen pkt Finansiell sikkerhet for håndtering av farlig avfall har blitt endret til slik vi stiller kravet i dag. 15

16 Tillatelsen pkt Finansiell sikkerhetsstillelse og kostnadsdekning for deponi A og B ble e ndret i vedtak av 17. november Kravet har blitt tatt inn i tillatelsesdokumentet. Presisering av krav til kompetanse Miljødirektoratet har presisert kravstillingen til kompetanse for behandlingsanlegg for farlig avfall, jf. tillatelsen pkt Miljødirektoratet stiller alltid krav til kompetanse til behandlingsanlegg for farlig avfall. D et finnes ulike nivåer for hva som kreves av kompetanse, og disse er basert på ris ikoen som driften av behandlingsanlegget innebærer. Miljødirektoratet har nå på bakgrunn av tilbakemelding fra industrien gjort en presisering av kravstillingen. Kravet er formulert i tråd med Miljødirektoratets framtidige praksis for anlegg innenfor samme bransje, og andre anlegg for behandling av farlig avfall vil også få punkt 2.8 Krav til kompetanse oppdatert fortløpende. Kompetansekravet strekker seg fra kun krav til opplæring og kompetanse for vurdering av miljørisiko, til kompetanse på masternivå fr a universitet eller høyskole. Det vil fortsatt bli gjort en særskilt vurdering av hvilket kompetansenivå som er nødvendig for den enkelte virksomhet. Vi har i forbindelse med presiseringen av kravet gjort en ny vurdering av hvilket kompetansenivå vi stille r krav til hos Wergeland Halsvik. Det laveste kravet stilles hovedsakelig til anlegg som har en ren mekanisk bearbeiding av avfallet uten utslipp til ytre miljø. Krav om kompetanse på høyskole/universitetsnivå er hovedsakelig stilt til anlegg som har tilla telse til behandling med kjemiske/biologiske prosesser eller ved forbrenning. Miljødirektoratets vurdering er at Wergeland Halsvik skal ha krav om det høyeste kompetansenivået, kompetanse på masternivå fra universitet/høyskole, grunnet at bedriften har båd e mekanisk, kjemisk og biologisk behandling av farlig avfall, forbrenningsanlegg for farlig avfall og eget deponi. Kravet har blitt tatt inn i tillatelsesdokumentet. Endret krav for støykartlegging Vi har endret krav i tillatelsen punkt 9 Støy. Vi stiller nå krav om at b edriftene skal utarbeide to støysonekart for egen virksomhet, som viser støynivåer i omgivelsene som følge av støykilder ved virksomheten. I tillegg til et støysonekart utarbeidet etter T som skal oversendes kommunen skal bedriftene ut arbeidet et støysonekart som viser støynivåer i omgivelsen, vurdert opp mot støygrensene i tillatelsen. Dette skal sendes til forurensningsmyndighetene. Bakgrunn for endret krav er at støysonekart jf. T ikke er tilfredsstillende for å kontrollere at b edriften overholder støygrensene i tillatelsen. Kravet har blitt tatt inn i tillatelsesdokumentet. Konklusjon og vedtak Miljødirektoratet endrer tillatelsen til Wergeland Halsvik AS og gir tillatelse til utslipp av 4 µg/l (døgnmiddel) og 75 g per år fra det kjemiske - biologiske renseanlegget og 2 µg/l (døgnmiddel) 200 g per år fra vasketårn for rensing av røykgass. Vi gir midlertidig tillatelse til utslipp av 300 g sum PFAS fra vasket årn for rensing av røykgass i 18 måneder. Tillatelsen gis på bakgrunn a v funn av disse stoffene i avfallet som behandles. 16

17 Tillatelsen er gitt for å kontrollere og begrense utslipp av PFAS. Grenseverdiene er til en viss grad fastsatt på bakgrunn av bedriftens søknad, men også vurdert opp mot prinsippet om bruk av beste tilgjengelige teknikker og miljøtilstanden i resipienten. Ved fastsettelsen av de krav som fremkommer av tillatelsen, mener vi at utslippene fra bedriften gir en akseptabel miljømessig belastning på resipienten. Miljødirektoratet er klar over at det foreløpig kun eksisterer et begrenset kunnskapsgrunnlag for å vurdere utslipp av PFAS til vann. Miljødirektoratet mener at med den strenge grensen vi setter, vil det ikke være fare for vesentlig skade på naturmangfoldet. Dersom framtidig overvåking viser at vannforekomsten forringes av disse stoffene vil Miljødirekto ratet endre tillatelsen og sette strengere utslippsgrenser. Miljødirektoratet kan også på et senere tidspunkt endre grensene når vi har mer informasjon om utslippene dersom det viser seg at stoffene utgjør en større fare for miljøet, eller at det utvikles bedre renseteknologi som k a n redusere utslippene, jf. forurensningsloven 18. I forbindelse med endringen av tillatelsen har vi også oppdatert andre krav slik at disse er i tråd me d slik vi stiller kravene i dag, og tatt inn endrede krav til kompetanse og støy. Vedtak Pkt. 5.1 Utslippsbegrensninger Bedriften har fått tillatelse til utslipp til vann, med medfølgende utslippsbegrensn inger: Utslippskomponent Kilde Utslippsgrenser Gjelder fra Sum PFAS 1) Kjemisk - biologisk renseanlegg Sum PFAS 1) Rensing av røykgass (vasketårn) Sum PFAS 1) Rensing av røykgass (vasketårn) Konsentrasjon (døgnmiddel) Maksimalt årlig utslipp (kalenderår) 4 µg/l 75 g d.d. 2 µg/l 3 00 g d.d. 2 µg/l 2 00 g 1 9. juli Gjelder forbindelsene PFOS, PFOA, 8:2 FTOH, 6:2 FTS, PFNA (C9 - PFCA), PFDA (10 - PFCA), PFUnA (11 - PFCA), PFDoA (12 - PFCA), PFTrA (13 - PFCA), PFTeA (14 - PFCA), PFHxS, N - EtFOSA, N - Me FOSA, N - EtFOSE og N - Me FOSE Vedtaket om tillatelse til utslipp av PFAS er truf fet med hjemmel i f orurensningsloven 1 1 og 1 8. I forbindelse med endringen av tillatelsen har vi også oppdatert andre krav slik at disse er i tråd med slik vi stiller kravene i dag. Vi har tatt inn endrede krav til kompetanse og støy. Endringene er hjemlet i forurensningsloven 1 8. Vilkår er hjemlet i forurensningsloven