MØTEINNKALLING. Utval for tekniske saker og næring

Transkript

1 Hå kommune MØTEINNKALLING Utval for tekniske saker og næring Møtestad: Hå rådhus Dato: Tidspunkt: Kl 09:00 Eventuelt forfall må meldast til telefon / / Vararepresentantar får eiga innkalling (pr.telefon, sms eller e-post) dersom dei skal møte. SAKLISTE Sak nr. 181/10 Sakstittel Godkjenning av møteprotokoll 182/10 Forvaltning av rådyrjakt 183/10 Kommuneplan Forslag til parkeringsnorm mm. 184/10 Plan Reguleringssak - Reguleringsplan for Varhaug kyrkje 185/10 Rekneskapsavslutning 2010 for anlegg løyvd av Utval for tekniske saker og næring, Formannskapet og Kommunestyret 186/10 Budsjett Overføring av unytta midlar til 2011 Tekniske saker og næring 187/10 Budsjett Gebyr for kart og oppmåling 188/10 Budsjett Gebyr for tømming av slamavskiljarar 189/10 Budsjett Feie- og tilsynsavgift 190/10 Budsjett Bygningsgebyr m.m. 191/10 Budsjett Vassavgift 192/10 Budsjett Kloakkavgift 193/10 Budsjett Renovasjonsavgift 194/10 Budsjett Gebyr jordprøvar, gjødslingsplanlegging og grøfting mm 195/10 Økonomiplan , budsjett - og forskotsvedtak /10 26/989/0/3 - Klagesak - Klage på tillatelse til oppføring av vindeltrapp, Kvimarka 39 A, Nærbø. 197/10 115/1 - Byggesak - Etablering av steinbrudd for uttak av løstein, prøvedrift 198/10 37/6 - Byggesak - Søknad om oppføring av garasje. Indrebøvegen /10 76/141 - Byggesak - Dispensasjon for oppføring av tilbygg bolig. Endret søknad. Grønholsvegen 18.

2 200/10 1/22 - Byggesak - Søknad om byggjeløyve for garasje, Rimestad 170, Nærbø. 201/10 113/3 - Bruksendring - Søknad om bruksendring til bustadformål, Haugseng, Frank Tore Aniksdal. 202/10 16/17 - Delingssak - Søknad om dispensasjon frå kommuneplanen for frådeling av tomt for hønsehus på Nesheim 203/10 Referatsaker Varhaug, Tor Henrik Søiland leiar i utval for tekniske saker og næring Side 2 av2

3 Hå kommune Saksnummer 181/10 Saksbehandlar: Sak - journalpost: Utval Utval for tekniske saker og næring Ingvild Varhaug 10/ /22288 Godkjenning av møteprotokoll Vedlagt følgjer møteprotokoll frå møte Vedlegg: 1 Møteprotokoll frå møte Vedtaksdato

4 Hå kommune MØTEPROTOKOLL Utval for tekniske saker og næring Møtestad: Hå rådhus Dato: Tidspunkt: Kl. 09: Medlemmer: A - Aage Haver (Nestleiar) Frp - Paul Skretting (Medlem) H - Heidi Karin Sandve Ege (Medlem) KrF - Njål Stokka (Medlem) Nl - Grete Hove Vikedal (Medlem) Nl - Trond Knutsen (Medlem) Sp - Kari Nord-Varhaug (Medlem) Varamedlemmer: KrF - Magnus G. Vold (Varamedlem) Nl - Kurt Ove Høyland (Varamedlem) Frå administrasjonen møtte: Kommunalsjef Rolf Einar Ree, barn og unges representant og sekretær Forfall: Nl - Tor Henrik Søiland (Utvalsleiar) KrF - Aud Margrete Mehus (Medlem) Av 9 medlemmer møtte: 7. Totalt frammøtte: 9 Innkalling: Sakliste: Merknader: Behandla saker: Godkjent Godkjent Kari Nord-Varhaug etterlyste nytt plankart i sak 170/10 167/10-180/10 Underskrifter:

5 Saksliste Sak nr. 167/10 Sakstittel Godkjenning av møteprotokoll 168/10 Forskrift om open brenning og brenning av avfall i småomner 169/10 Delegering av myndigheit - delegeringsreglementet forurensningsloven 170/10 Plan Reguleringssak - Reguleringsplan for område ved Varhaug skule 171/10 Plan Reguleringssak - Områdereguleringsplan for Skinansfjellet vindkraftverk 172/10 Plan Reguleringsplan for industriområde Stokkelandsmarka nord - Klage på kommunestyrets vedtak i k.sak 29/ /10 Plan Reguleringssak - Reguleringsplan for Vatnamotholmane 174/10 26/98 - Byggesak - Tilbygg til bustad, Nærbøgata 20A, Nærbø. 175/10 76/378 - Byggesak - Oppføring av uteplass med tak på gnr. 76, bnr Helmikhølen 25. Odd Magne Egeland 176/10 77/290 - Byggesak - Søknad om byggjeløyve for tilbygg bustad/garasje, Krokvegen 17, Vigrestad. 177/10 15/4 - Klagesak - Klage over delegert vedtak om tilbaketrekking av vedtak om løyve til nydyrking på Vigre 178/10 42/149 - Klagesak - Oppføring av reiskapsbu - Toppavegen 6, Varhaug - Olav Einarvoll 179/10 20/133 - Klagesak - Ny garasje med overbygd uteplass på gnr. 20, bnr Parkvegen 51. Geir Ueland 180/10 121/7- Søknad om omdisponering av jordbruksareal til skogsmark

6 167/10: Godkjenning av møteprotokoll Utval for tekniske saker og næring Møtebehandling: Samrøystes vedtak. UTN-167/10 Vedtak: Møteprotokoll frå møte blei godkjent. 168/10: Forskrift om open brenning og brenning av avfall i småomner Rådmannen si innstilling: Forslag til ny forskrift om open brenning og brenning av avfall i småomnar vert godkjent Utval for tekniske saker og næring Møtebehandling: Heidi K. S. Ege fremja følgjande forslag: 2: Skal ikkje gjelde for brannvesenet øvelse av kondemnerte hus samt generelle slukkeøvelser. Brannsjefen kan gi tillatelse i særskilte høve. Hagebrenning brenning av hageavfall tillates utenfor tettbygde strøk. Hagebrenning innenfor tettbygde strøk skal varsles. Njål Stokka fremja følgjande forslag: Tillegg til 5 Unntak frå forbodet: Nytt punkt: f) Trevirke som ikkje inneheld miljøskadelege stoff, på bål mindre enn 1 m3. Trond Knutsen fremja følgjande forslag: Forslag til tillegg: 2 Virkeområde Brannvesenets øvelsesbrenning av kondemnerte hus, samt kontrollerte slukningsøvelser, omfattes ikkje av denne forskriften. Brannsjefen gir tillatelse. 5 Unntak frå forbodet: Nytt punkt: f) Bråtebrenning og brenning av hageavfall utenfor tettbygde strøk, etter tillatelse fra brannvesen. Aage Haver fremja følgjande forslag: Saka blir sendt tilbake til administrasjonen for vurdering av forslaga som blei fremja i møtet. Aage Haver sitt forslag blei samrøystes vedtatt. UTN-168/10 Vedtak: Saka blir sendt tilbake til administrasjonen for vurdering av forslaga som blei fremja i møtet.

7 169/10: Delegering av myndigheit - delegeringsreglementet forurensningsloven Utval for tekniske saker og næring Møtebehandling: Rådmannen si innstilling blei samrøystes vedtatt. UTN-169/10 Tilråding: Hå kommunestyre delegerer følgjande oppgåve til rådmannen: Gje tvangsmulkt ved forhold i strid med forurensningsloven, jamfør 73 Setje i verk umiddelbar gjennomføring av tiltak etter forurensningsloven 74 Vedta bruk av annen manns eigedom for å motverka forureining og avfallsproblem og vedta vederlag til den som har gitt bistand etter forurensningsloven 75 Krevje refusjon for utgifter i samband med tiltak mot forureining og avfallsproblem etter foruresningsloven /10: Plan Reguleringssak - Reguleringsplan for område ved Varhaug skule Rådmannens innstilling: Utvalg for tekniske saker og næring vedtar i medhold av plan- og bygningsloven 12-10, å legge revidert forslag til reguleringsplan for område ved Varhaug skule, plan nr. 1107, med tilhørende bestemmelser, ut til offentlig ettersyn Utval for tekniske saker og næring Møtebehandling: Paul Skretting fremja følgjande forslag: 1. Saka blir utsatt. 2. Utvalg for tekniske saker og næring ber rådmannen vurdere en detaljert utgreiing av å legge 504 i kulvert under jernbanen med tilhørende vegløsninger i området. 3. Utvalget ber også rådmannen vurdere eventuell rundkjøring i kryss 504 Kyrkjevegen. 4. Utvalget ber også om utgreiing av forlengelse av ny jernbaneundergang til å gå under Ånestadvegen. Paul Skretting sitt forslag blei samrøystes vedtatt. Magnus G. Vold fremja følgjande forslag: Trekløveren barnehage legges inn i planen som offentlig område. Det blei ikkje røysta over Magnus G. Vold sitt forslag. UTN-170/10 Vedtak: 1. Saka blir utsatt. 2. Utvalg for tekniske saker og næring ber rådmannen vurdere en detaljert utgreiing av å legge 504 i kulvert under jernbanen med tilhørende vegløsninger i området. 3. Utvalget ber også rådmannen vurdere eventuell rundkjøring i kryss 504 Kyrkjevegen. 4. Utvalget ber også om utgreiing av forlengelse av ny jernbaneundergang til å gå under Ånestadvegen.

8 171/10: Plan Reguleringssak - Områdereguleringsplan for Skinansfjellet vindkraftverk Utval for tekniske saker og næring Møtebehandling: Rådmannen si innstilling blei samrøystes vedtatt. UTN-171/10 Vedtak: 1. Utvalg for tekniske saker og næring godkjenner i medhold av plan- og bygningsloven 12-2 at Norsk Vind Energi AS utarbeider områdeplan for Skinansfjellet vindkraftverk. 2. Utvalget legger til grunn at Norsk Vind Energi AS selv dekker kostnadene ved utarbeiding av reguleringsplanen og at planarbeidet skjer i nært samarbeid med Hå kommune. 172/10: Plan Reguleringsplan for industriområde Stokkelandsmarka nord - Klage på kommunestyrets vedtak i k.sak 29/ Utval for tekniske saker og næring Møtebehandling: Rådmannen si innstilling blei vedtatt med 8 mot 1 røyst, Heidi K. S. Ege. UTN-172/10 Vedtak: Utvalg for tekniske saker og næring tar ikke klage datert fra Arnfinn Ødegård på vedtak i Hå kommunestyre, sak 29/10 til følge. Utvalget kan ikke se at det i klagen er kommet inn nye momenter som ikke er vurdert tidligere i planprosessen. 173/10: Plan Reguleringssak - Reguleringsplan for Vatnamotholmane Utval for tekniske saker og næring Møtebehandling: Rådmannen si innstilling blei samrøystes vedtatt. UTN-173/10 Vedtak: I medhold av plan- og bygningsloven 27-2 (lov fram til ), godkjennes reguleringsplan for Vatnamotholmane, plan nr. 1081, med tilhørende bestemmelser revidert , med følgende tillegg i reguleringsbestemmelsene punkt 9: Områdene avsatt til bevaring må inngjerdes i anleggsperioden for å hindre skader. De digitale filene må rettes opp før planen er gyldig. 174/10: 26/98 - Byggesak - Tilbygg til bustad, Nærbøgata 20A, Nærbø.

9 Utval for tekniske saker og næring Møtebehandling: Utvalet var på synfaring. Rådmannen si innstilling blei samrøystes vedtatt. UTN-174/10 Vedtak: Utval for tekniske saker og næring godkjenner søknad datert , om rammeløyve for oppføring av 2 tilbygg til eksisterande bustad på gnr. 26, bnr. 98, Nærbøgata 20 A, og gir i medhald av plan og bygningslova 19-2, dispensasjon frå 29-4 og reguleringsføresegnene til plan 996 2a for oppføring av 2 tilbygg plassert 2,8 og 3,5 m frå nabogrense og for oppføring av det eine tilbygget i 2 etasjar. Utvalet meiner at omsøkt plassering av tilbygga kan forsvarast ettersom det er eit hjørne som bryt avstandsføresegnene på det eine tilbygget, det andre tilbygget er i ein etasje. I tillegg ser det ikkje ut til å ha vesentlege ulemper for nabo eller omkringliggjande bebyggelse. 175/10: 76/378 - Byggesak - Oppføring av uteplass med tak på gnr. 76, bnr Helmikhølen 25. Odd Magne Egeland Utval for tekniske saker og næring Møtebehandling: Utvalet var på synfaring. Paul Skretting fremja følgjande forslag: Utval for tekniske saker og næring dispenserer fra avstandsbestemmelsene i pbl 70-2 og frå retningslinjer for fortetting og godkjenner oppføring av uteplass med tak på gnr.76 bnr.378, Helmikhølen 25. Ved alternativ røysting mellom rådmannen si innstilling og Paul Skretting sitt forslag, blei rådmannen si innstilling vedtatt med 7 mot 2 røyster, Paul Skretting og Heidi K. S. Ege. UTN-175/10 Vedtak: Utval for tekniske saker godkjenner ikkje melding om tiltak mottatt for oppføring av uteplass med tak på gnr. 76, bnr. 378, Helmikhølen 25. Tiltaket vil føre til overskriding av tillatt areal for garasje/uthus jf 2 e i reguleringsplan for Vigrestad sør, og er i konflikt med avstandsreglane i plan- og bygningslova /10: 77/290 - Byggesak - Søknad om byggjeløyve for tilbygg bustad/garasje, Krokvegen 17, Vigrestad Utval for tekniske saker og næring Møtebehandling: Utvalet var på synfaring. Paul Skretting fremja følgjande forslag:

10 Utval for tekniske saker og næring dispenserer fra avstand til nabogrense, jf pbl 29-4, for tilbygg garasje og tilbygg bustad og godkjenner søknad om rammeløyve datert på gnr.77 bnr.290, Krokvegen 17, Vigrestad. Ved alternativ røysting mellom rådmannen si innstilling og Paul Skretting sitt forslag, blei rådmannen si innstilling vedtatt med 6 mot 3 røyster, Paul Skretting, Heidi K. S. Ege og Magnus G. Vold. UTN-176/10 Vedtak: Utval for tekniske saker og næring godkjenner ikkje søknad om rammeløyve datert , om tilbygg til eksisterande bustad og garasje på gnr 77 bnr 290, Krokvegen 17, Vigrestad. Utvalet kan ikkje sjå at det ligg føre særskilte grunnar for å gje dispensasjon frå avstand til nabogrense, jf plan- og bygningslova 29-4, for tilbygg garasje og tilbygg bustad. Utvalet meinar at det ikkje føreligg grunnar til å fråvika retningslinjene for garasjestorleik, jf sak 66/10 i utval for tekniske saker og næring. I tillegg bryt tilbygget til bustaden avstandsføresegnene med 3 m og er uheldig for kvalitet, lys- og luft i bustadfelt. Utvalet legg til grunn at retningslinjene for avstandsføresegnene, jf plan- og bygningslova 29-4 er til for å ivareta desse forholda. Utvalet godkjenner søknad datert om rammeløyve for oppføring av tilbygg mot sør, takoverbygg mot vest og ny 2 etasje. 177/10: 15/4 - Klagesak - Klage over delegert vedtak om tilbaketrekking av vedtak om løyve til nydyrking på Vigre Rådmannen si innstilling: 1. Utval for tekniske saker og næring tek klagen datert frå Frank Kvia delvis til fylgje, jf grunngjevinga i rådmannen sine merknader. 2. Utval for tekniske saker og næring opprettheld vedtaket om tilbaketrekking av løyvet til dyrking av 20 dekar beite på gnr. 15, bnr. 4 i Hå, jf grunngjevinga i rådmannen sine merknader. 3. Utval for tekniske saker og næring fråfell kravet om tilbakeføring og fjerning av den delen av jordbruksvegen som ligg langs det feltet som er omdisponert frå beite til overflatedyrka jord. 4. Utval for tekniske saker og næring fråfell kravet om tilbakeføring av dei steingardane som er fjerna i samband med dyrkinga, under føresetnad av at det vert lødd ein ny skiftegard i grensa med gnr. 16, bnr. 5 i Hå. 5. Frist for å reparere skadane og tilbakeføring av arealet vert sett til 31. desember Hå kommune må få melding når skadane er reparert og arealet er tilbakeført. 7. Det vert synt til vedlagte kart som syner arealet der skadane skal reparerast og det arealet som skal tilbakeførast Utval for tekniske saker og næring Møtebehandling: Njål Stokka fremja følgjande forslag: 1. Utval for tekniske saker og næring tek klagen datert frå Frank Kvia delvis til fylgje. 2. Utval for tekniske saker og næring godkjenner dyrking av 20 dekar beite på gnr. 15, bnr. 4 i Hå, under føresetnad av at skadane i samband med den ulovlege dyrkinga av 25,5 dekar beite og myr vert reparert og arealet vert tilbakeført slik det var før dyrkinga tok til.

11 3. Utval for tekniske saker og næring går av praktiske grunnar inn for at feltet på 20 dekar kan dyrkast samstundes med at skadane, med unnatak av dei ulovleg opna grøftene, vert reparert og arealet vert tilbakeført slik det var før dyrkinga tok til. 4. Pålegget om reparasjon av skadane inneber mellom anna at grøfter må lukkast. Vegen saman med vegunderlaget (steinane) må fjernast. Grustaket må jamnast til. Terrenget må slettast og jamnast. Arbeidet må utførast på ein skånsam måte slik at urørt areal eller areal som ikkje treng tilbakeføring, ikkje blir jamna eller sletta. Dette for å unngå at urørt areal vert øydelagd og at ytterlegare biologiske verdiar går tapt. 5. Fristen for tilbakeføring og reparasjon av skadane vert sett til 1. september Fristen for å fullføre dyrkinga vert sett til 1. november Utval for tekniske saker og næring krev at dei grøftene som er opna i samband med den ulovlege dyrkinga, må tilbakeførast innan 31. desember Utval for tekniske saker og næring fråfell kravet om tilbakeføring og fjerning av den delen av jordbruksvegen som ligg langs det feltet som er omdisponert frå beite til overflatedyrka jord. 8. Utval for tekniske saker og næring fråfell kravet om tilbakeføring av dei steingardane som er fjerna i samband med dyrkinga, under føresetnad av at det vert lødd ein ny skiftegard i grensa med gnr. 16, bnr. 5 i Hå. 9. Hå kommune må få melding når skadane er reparert og arealet er tilbakeført. 10. Hå kommune må få melding når nydyrkingsarbeidet er ferdig. 11. Det vert synt til vedlagte kart som syner arealet der skadane skal reparerast og det arealet som skal tilbakeførast. Ved alternativ røysting mellom rådmannen si innstilling og Njål Stokka sitt forslag, blei Njål Stokka sitt forslag vedtatt med 9 mot 0 røyster. UTN-177/10 Vedtak: 1. Utval for tekniske saker og næring tek klagen datert frå Frank Kvia delvis til fylgje. 2. Utval for tekniske saker og næring godkjenner dyrking av 20 dekar beite på gnr. 15, bnr. 4 i Hå, under føresetnad av at skadane i samband med den ulovlege dyrkinga av 25,5 dekar beite og myr vert reparert og arealet vert tilbakeført slik det var før dyrkinga tok til. 3. Utval for tekniske saker og næring går av praktiske grunnar inn for at feltet på 20 dekar kan dyrkast samstundes med at skadane, med unnatak av dei ulovleg opna grøftene, vert reparert og arealet vert tilbakeført slik det var før dyrkinga tok til. 4. Pålegget om reparasjon av skadane inneber mellom anna at grøfter må lukkast. Vegen saman med vegunderlaget (steinane) må fjernast. Grustaket må jamnast til. Terrenget må slettast og jamnast. Arbeidet må utførast på ein skånsam måte slik at urørt areal eller areal som ikkje treng tilbakeføring, ikkje blir jamna eller sletta. Dette for å unngå at urørt areal vert øydelagd og at ytterlegare biologiske verdiar går tapt. 5. Fristen for tilbakeføring og reparasjon av skadane vert sett til 1. september Fristen for å fullføre dyrkinga vert sett til 1. november Utval for tekniske saker og næring krev at dei grøftene som er opna i samband med den ulovlege dyrkinga, må tilbakeførast innan 31. desember Utval for tekniske saker og næring fråfell kravet om tilbakeføring og fjerning av den delen av jordbruksvegen som ligg langs det feltet som er omdisponert frå beite til overflatedyrka jord. 8. Utval for tekniske saker og næring fråfell kravet om tilbakeføring av dei steingardane som er fjerna i samband med dyrkinga, under føresetnad av at det vert lødd ein ny skiftegard i grensa med gnr. 16, bnr. 5 i Hå. 9. Hå kommune må få melding når skadane er reparert og arealet er tilbakeført. 10. Hå kommune må få melding når nydyrkingsarbeidet er ferdig. 11. Det vert synt til vedlagte kart som syner arealet der skadane skal reparerast og det arealet som skal tilbakeførast. 178/10: 42/149 - Klagesak - Oppføring av reiskapsbu - Toppavegen 6, Varhaug - Olav Einarvoll

12 Utval for tekniske saker og næring Møtebehandling: Utvalet var på synfaring. Paul Skretting fremja følgjande forslag: Utval for tekniske saker og næring tek klage frå Olav Einarvoll mottatt til følgje og godkjenner oppføring av hagebu som omsøkt på inntil 26 m2. Ved alternativ røysting mellom rådmannen si innstilling og Paul Skretting sitt forslag, blei rådmannen si innstilling vedtatt med 6 mot 3 røyster, Paul Skretting, Heidi K. S. Ege og Magnus G. Vold. UTN-178/10 Vedtak: Utval for tekniske saker og næring tek ikkje klage frå Olav Einarvoll mottatt til følgje. Utvalet kan ikkje sjå at det i klagen føreligger nye opplysningar som ikkje var kjent då vedtak datert i sak 287/10 blei fatta. 179/10: 20/133 - Klagesak - Ny garasje med overbygd uteplass på gnr. 20, bnr Parkvegen 51. Geir Ueland Rådmannen si innstilling: Utval for tekniske saker og næring tek ikkje klage frå Geir Ueland mottatt på vedtaket i delegasjonssak 272/10 til følgje. Utvalet kan ikkje sjå at det i klage føreligg opplysningar som ikkje alt var kjent då vedtak i sak 272/10 blei fatta Utval for tekniske saker og næring Møtebehandling: Utvalet var på synfaring. Paul Skretting fremja følgjande forslag: Utval for tekniske saker og næring tek klage frå Geir Ueland mottatt til følgje og godkjenner riving av eksisterande garasje og oppføring av ny garasje samt omsøkt overbygd uteplass på inntil 20 m2 på gnr.20 bnr.133, Parkvegen 51, Nærbø. Ved alternativ røysting mellom rådmannen si innstilling og Paul Skretting sitt forslag, blei Paul Skretting sitt forslag vedtatt med 6 mot 3 røyster, Aage Haver, Kari Nord-Varhaug og Magnus G. Vold. UTN-179/10 Vedtak: Utval for tekniske saker og næring tek klage frå Geir Ueland mottatt til følgje og godkjenner riving av eksisterande garasje og oppføring av ny garasje samt omsøkt overbygd uteplass på inntil 20 m2 på gnr.20 bnr.133, Parkvegen 51, Nærbø. 180/10: 121/7- Søknad om omdisponering av jordbruksareal til skogsmark Utval for tekniske saker og næring Møtebehandling: Rådmannen si innstilling blei samrøystes vedtatt.

13 UTN-180/10 Vedtak: Utval for tekniske saker og næring gir etter jordlova 9 løyve til omdisponering av 16 dekar fulldyrka jord og 14 dekar beite på gnr. 121, bnr. 7 i Hå, slik at det kan nyttast til skogsproduksjon, jf. grunngjevinga i rådmannen sine merknader.

14 Spørsmål/eventuelt: Paul Skretting ba om sak til neste møte ang felling av rådyr. Paul Skretting stilte spørsmål om detaljplan for del av Vigrestad sentrum. Kommunalsjefen svara status steinbukk i Prestakrysset. Kommunalsjefen svara Heidi K. S. Ege stilte spørsmål om eigedom i Gjersheivegen. Kommunalsjefen svara Kari Nord-Varhaug stilte spørsmål om prioriteringsliste på sykkelstiar i kommunen. Kommunalsjefen svara status byggeskikkpris. Kommunalsjefen svara Aage Haver stilte spørsmål om utbygging av sykkelsti i Kråhagen. Kommunalsjefen svara. Side 11 av 11

15 Hå kommune Saksnummer 182/10 Saksbehandlar: Sak - journalpost: Utval Utval for tekniske saker og næring Vedtaksdato Olav Magne Tonstad 10/ /22226 Forvaltning av rådyrjakt Rådmannen si innstilling: Saken tas til orientering. Bakgrunn for saka: Utval for tekniske saker og næring har bedt om en orientering om forvaltning av rådyrjakta i kommunen. Rådyrjakta er regulert av forskrift om forvaltning av hjortevilt og bever. Til denne forskriften har direktoratet for naturforvaltning gitt ut et rundskriv av juli 2002, som forklarer hvordan de enkelte paragrafer skal praktiseres. Etter endring av viltloven 30.juni 2000 ble ansvar og virkemidler overført fra fylkesmannen til kommunene. Særlig gjelder dette forvaltning av hjortevilt og bever. Dette gjør at kommunen har fått større ansvar og handlingsrom til å tilpasse forvaltningen til lokale forhold, mens fylkesmannens rolle er å være rettsikkerhetsinstans. Sistnevnte rolle eller ansvarsområde er nylig overtatt av fylkeskommunen. I Hå kommune er det i de siste årene blitt gitt fellingsløyve til rundt 220 dyr, og av disse er det felt rundt 30%. Fellingsstatistikken de siste årene er: 2009: Løyve Felte dyr: Fellingsprosent: 224 rådyr 64 rådyr 28,5 % 2008: Løyve Felte dyr: Fellingsprosent: 224 rådyr 62 rådyr 27,6 % 2007: Løyve Felte dyr: Fellingsprosent: 219 rådyr 70 rådyr 32 %

16 2006: Løyve Felte dyr: Fellingsprosent: 220 rådyr 90 rådyr 41 % 2005: Løyve Felte dyr: Fellingsprosent: 224 rådyr 58 rådyr 26 % 2004: Løyve Felte dyr: Fellingsprosent: 217 rådyr 51 rådyr 24 % Fastsettelse av minsteareal og fellingskvoter ( 5 ) Minstearealet for felling av rådyr i Hå kommune er godkjent rådyrvald på minst 500 daa tellende areal som må være sammenhengende. Minstearealet er det samme i nabokommunene Time og Klepp. Kommunene har ikke anledning til å gi fellingsløyve dersom minstearealet ikke er oppfylt. Tellende areal er areal som naturlig brukes av arten. Gårdsplasser, industriområder, bebyggelse, hyttefelt og lignende skal ikke regnes som tellende areal. Kommunen har myndighet til selv å fastsette minsteareal for rådyrvald. Ved endring av minstearealet fastsettes en endringsforskrift som kunngjøres og sendes Norsk Lovtidende. Fristen for fastsettelse er 1. mai hvert år. Det kan fastsettes ulike minsteareal for ulike deler av en kommune, men dette bør skje etter klare grenser og det bør være gode grunner for dette. Fravik fra minstearealet ( 6 ) Kommunen kan fravike minstearealet med inntil 50 %. Dette gjøres med enkeltvedtak for det enkelte vald, og for et begrenset tidsrom. Slike vedtak skal være begrunnet med ulikheter i viltartens levevilkår i kommunen, bestandens størrelse og utvikling, den skade viltet volder eller andre ekstraordinære forhold. Vedtak skal begrunnes, og de kan påklages. I Jærkommunene kjenner vi ikke til at 50 % regelen har vært i bruk de siste 10 årene. Kommunene mottar få klager på rådyrskader eller at bestanden er for stor. En fellingsprosent på rundt 30 % tyder heller ikke på at det er for mange dyr. Aktiv bruk av 50 % regelen vil føre til noe merarbeid i forbindelse med administrering av ordningen. Det kan føre til misnøye blant jegere, ved at de ikke føler seg likebehandlet, dersom vald av samme størrelse får forskjellige kvoter. Kvotefri jakt på rådyr 7 Kommunen kan etter søknad gi tillatelse til kvotefri jakt på rådyr i vald som er større enn 10 ganger minstearealet, det vil si minst dekar. I Hå kommune har vi ingen vald med kvotefri jakt. Vi kjenner heller ikke til søknader om dette i de andre Jærkommunene. Rådyrvald Jakt på rådyr kan bare foregå innenfor godkjente vald. Det er et eget søknadsskjema for vald, og fristen for å søke er 15. mai. De fleste vald i kommunen består av flere eiere som har gått sammen om en søknad som har gitt grunnlag for ett eller flere dyr.

17 Det er ikke nødvendig å søke godkjenning hvert år. Når et vald er godkjent, gjelder det fra år til år så lenge det ikke er forandringer som gir grunnlag for ny behandling. Bestandsstørrelse Det er ikke foretatt noen systematisk telling av rådyrbestanden på Jæren. Dyrene flytter på seg og fyller opp ledige territorier. De beveger seg over kommunegrensene, slik at en må se bestanden over et større geografisk område enn en kommune. Rådyret er avhengig av trær og busker for å skjule seg. I deler av Hå kommune er det lite trær, noe som ikke er gunstig for rådyrbestanden. Mens i andre deler av kommune med skog kan det være større bestander. Derfor kan det i enkelte områder samle seg en del rådyr, noe som gjør at bestanden virker stor. Bestanden vil også variere fra år til år. Vurdering: Når vi ser kommunen under ett er det ikke noe som tyder på at bestanden er for stor. Dersom det var for mye dyr, burde avskytingen vært høyere enn ca. 30 % av fellingskvoten. Rådmannen mottar heller ikke mange tilbakemeldinger om skader forårsaket av rådyr, eller andre ønsker om at rådyrbestanden bør reduseres i Hå kommune. Rådmannen mottar få tilbakemeldinger om at det er for mange dyr. Det er også svært sjelden det kommer inn søknader om skadefelling. Så lenge fellingsprosenten er noenlunde stabil, tolker rådmannen det som rådyrbestanden ikke er for stor. Men rådmannen er positiv til å innføre tiltak for å øke beskatningen der dette er forsvarlig og innenfor gjeldende regelverk.

18 Hå kommune Saksnummer 010/10 183/10 Saksbehandlar: Sak - journalpost: Utval Kommuneplanutvalet Kommuneplanutvalet Utval for tekniske saker og næring Vedtaksdato Rolf Einar Ree 10/715-10/6246 Kommuneplan Forslag til parkeringsnorm mm. Rådmannen si innstilling: 1. Følgjande element skal leggjast til grunn for parkeringspolitikken i Hå kommune og innpassast i forslag til kommuneplan for perioden : Ein parkeringsnorm med parkeringskrav etter ei tredelt soneinndeling. Sone 1 (sentrumssona) blir skilta som eiga parkeringssone. Det blir oppretta ei eiga frikjøpsordning for sone 1 etter reglane i plan- og byggesakslova Saka vert sendt utval for tekniske saker og næring til uttale før vidare behandling i kommuneplanutvalet. Kommuneplanutvalet ber utval for tekniske saker og næring vurdere om det bør innførast maksimalgrenser for opparbeiding av private parkeringsplassar Kommuneplanutvalet Møtebehandling: Terje Mjåtveit fremja følgjande forslag: Saka vert utsett og blir behandla i utval for tekniske saker og næring, før behandling i kommuneplanutvalet. Terje Mjåtveit sitt forslag blei samrøystes vedtatt. KPU-010/10 Vedtak: Saka vert utsett og blir behandla i utval for tekniske saker og næring, før behandling i kommuneplanutvalet. BAKGRUNN FOR SAKA: Den vesentlege omlegginga av utbyggingspolitikken som har skjedd dei siste åra med stor vekt på høg arealutnytting, gjer det nødvendig å ta opp parkeringspolitikken til ei samla drøfting. Ved planlegging av konsentrerte bustadfelt er ofte parkeringsbehovet ein av dei viktigaste faktorane som avgrensar utnyttingsgraden. Endå meir problematisk er parkeringsbehovet for fortettingsprosjekt der resultatet lett blir uønska parkering i tilgrensande gater.

19 Situasjonen i dag er at kommunen ikkje har ein felles norm for krav til parkeringsdekking. Rett nok har enkelte reguleringsplanar slike reglar. Desse er likevel ulike og til dels forelda. Det er derfor heilt klart eit behov for å utforma eit eige regelverk for den kommuneale parkeringspolitikken m.a. for å få eit felles og gjennomdrøfta regelverk for heile kommunen. Ein av konklusjonane i rapporten Fortetting Nærbø, Varhaug, Vigrestad, som vart lagt fram for og drøfta i kommuneplanutvalet forrige haust, var då også at det var behov for ein eigen felles parkeringsnorm. Eit viktig tema i parkeringsdiskusjonen er også korleis ein kan oppnå den mest effektive utnytting av parkeringsplassane. Når parkeringsareala etter kvart opptar vesentlege delar av uteareala, er det og viktig å utnytte desse areala mest mogeleg effektivt. I den samanhang vil det også vere aktuelt å vurdere om for delar av kommunen skal innførast ei ordning der tiltakshavarar kan kjøpe seg fri kravet om bygging av eigne parkeringsplassar mot at kommunen bygger offentlege parkeringsanlegg som kan gis ei meir effektiv utnytting. VURDERING: Generelt Eit vesentleg moment i det regionale planarbeidet dei siste åra har vore å legge til rette for eit utbyggingsmønster der ein aukande del av transportbehovet kan dekkast gjennom kollektive transporttilbod, først og fremst Jærbanen. Dette er vidareført i kommuneplanen der alle tettstadane med utbyggingspotensiale ligg langs jernbanen og der avstanden til dei 5 jernbanestasjonane er styrande for krav til effektiv arealutnytting. Målsetjinga om redusert CO2-utslepp, effektiv arealutnytting og eit generelt ønskje om forbetra by- og bumiljø peikar alle for redusert bilhald og bilbruk. Mange verkemiddel må nyttast for å nå desse måla. Eit verkemiddel kan vil vere parkeringspolitikken. T.d. har enkelte kommunar valt å setje krav til maksimalt tal på parkeringsplassar ei verksemd har høve å opparbeide for å tvinge tilsette/kundar å nytte alternative transportløysingar. Skal slike tiltak fungere er det heilt avgjerande at det ikkje finst alternative parkeringsalternativ i rimeleg nærleik. T.d. vil for få parkeringsplassar i fortettingsprosjekt føre til uønska gateparkering i tilgrensande område. Soneinndeling - parkeringsnorm Omfanget av bilhald og bilbruk må sjåast i samanhang med tilgangen på kollektive transporttilbod. For Hå vil dette i dag og dei næraste åra framover, seie det kollektivtilbodet som blir tilrettelagt på Jærbanen. Attraktiviteten og bruken av dette tilbodet er igjen m.a. avhengig av avstanden til dei fem jernbanestasjonane. Det medfører at behovet for å bruke bil i stor grad vil auke med avstanden til jernbanestasjonane. Som eit motsvar til dette er det vanleg å inndele tettstaden i ulike soner med ulikt krav til parkering. Eit godt kollektivtilbod reduserer behovet for å eige og nytte privatbil. Då kan også kravet til parkering reduserast noko der det er eit godt kollektivtilbod. Det er vanleg å dele tettstadane (kommunen) inn i (minst) to parkeringssoner: Ei sone for sentrum og ei sone for resten som i hovudsak gjeld bustadområda. I utgreiinga om fortetting som vart behandla av kommuneplanutvalet i 2009, er det gjort framlegg om å opprette tre soner. Inndelinga blir då slik at sone 1 i all hovudsak omfattar det som framstår som sentrum i tettstaden, dvs dei areala kor næringsverksemdene dominerer og skal etablerast. Sone 2 vil vere dei sentrumsnære bustadområda, som ligg inntil sentrumssona og som har ein rimeleg gangavstand både til sentrum og til jernbanestasjonen. Sone 3 blir ytre delane av tettstaden. Maksimumskrav mot minimumskrav til parkering. Fram til nå har det vore vanleg å utforme krav til parkering som eit minimumskrav. Det vil seie at det i tilknyting til planarbeid og byggesaksbehandling har vore stilt eit minimumskrav til den parkeringa som skal tilretteleggast. Dersom utbyggjar ønska å tilrettelegga for eit

20 høgare tal på parkeringsplassar, har det vore kurant. Parkeringskravet har også normalt vore sett så høgt at det i all hovudsak har dekka det behovet for parkeringsplassar vedkomande verksemd skapar. Ei viss reduksjon i krav til parkering kan kombinerast med tilrettelegging av offentleg tilgjengelege parkeringsanlegg. Slike anlegg vil kunne fungere som buffer ved maksimalbelastingar av private anlegg, men må ofte også kombinerast med restriksjonar på gateparkeringa der det er ønskjeleg ikkje å ha, eventuelt avgrensa, slik parkering. I løpet av dei siste åra har enkelte større byar, m.a. i eit forsøk på å avgrensa bilbruken i bysentrum, prøvt å innføre eit maksimalgrense for kor mange parkeringsplassar som blir tillatt opparbeida. Dersom dette skjer i eit område med god kollektivdekking, kan denne framgangsmåten vere ein effektiv måte å redusere privatbilkøyringa i lokalområdet. For at løysinga skal fungera etter føremålet, er det heilt avgjerande at det ikkje finst parkeringsalternativ. Dette medfører at det må innførast parkeringsrestriksjonar for td gateparkering i området, og dersom gangavstanden ikkje er stor, også i tilgrensande område, td sentrumsnære bustadområde. I ny regionalplan (tidl fylkesdelplan for langsiktig byutvikling på Jæren) vil det truleg bli fremma krav om at det også, i alle høve for delar av regionen, skal fastsetjast maksimalkrav til parkering. Etter vår vurdering må to viktige føresetnadar føreliggja om det slike maksimalkrav skal ha meining. Først og fremst må det vere etablert eit godt kollektivtransporttilbod i området. Dersom det ikkje føreligg tilfredsstillande kollektivtilbod, vil parkeringsrestriksjonar bare framstå som ulempe for innbyggjarane. Sjølv om jærbanen i dag går gjennom alle tettstadene i kommunen, kan ein vanskeleg seie at kollektivdekkinga frå dei omkringliggjande områda er god. Busstilbodet frå områda omkring er så godt som heilt fråverande. Som påpeika tidlegare er det i tillegg vanskeleg å få tilfredsstillande effekt av slikt maksimalkrav utan at det også blir innført parkeringsrestriksjonar mot gateparkering i tilgrensande område. Offentlege parkeringsanlegg/frikjøpsordning. Bygging av offentlege parkeringsanlegg kan effektivisera parkeringsløysinga, spesielt i eit sentrumsområde, og med det også spara kor mykje grunnareal som må avsetjast til parkering. Særleg i eit sentrum er det mange typar verksemder med parkeringsbehov til noko ulike tider, kan slike fellesanlegg gi ein effektiviseringsgevinst. Spørsmålet blir korleis utgiftene til anlegg og drift av eit slik anlegg skal dekkast. Kostnadane til bygging av eit anlegg i fleire etasjar kan variere mykje, men kan fort kome opp i ein kostnad på kroner per parkeringsplass. I prinsippet kan det tenkast tre ulike finansieringsmåtar: Kommunen kan ta alle kostnadane og la anlegget vere opent for ålmenn bruk. Det kan tas ei avgift for faktisk bruk, p-avgift. Anlegget kan finansierast gjennom ei frikjøpsordning. Alle løysingane må, om dei skal ha effekt i høve målsetjinga om å redusera på talet på parkeringsplassar, kombinerast med ulike former for parkeringsrestriksjonar. Mest omfattande må nok desse vere i løysingar der det vert tatt ei parkeringsavgift for bruken. Ei frikjøpsordning kan delvis løysa den avvisingseffekten ei avgiftsløysing har. Gjennom ei frikjøpsordning kjøper den enkelte utbyggar seg fri kravet om opparbeiding av parkeringsplassar ved å betale ein fastlagt sum til kommunen. For dei innbetalte midlane kan kommunen bygge offentlege parkeringsanlegg opne for alle. Eit av grunnlaga for ei slik løysing er at frikjøpssummen er lågare enn kostnadane den enkelte ville hatt for å bygge

21 tilsvarande parkeringsplassar. Og fordi slike fellesløysingar gir meir effektiv utnytting av anlegget, kan kommunen bygge færre plassar for å dekke det same behovet. Sjølv om det med ei slik ordning ikkje bør vere eit krav om bygging av eit visst tal parkeringsplassar, er det likevel viktig at det blir bygd eit tilbod av felles parkeringsanlegg. Resultatet blir elles fort uønska gateparkering. Med dei relativt korte avstandane ein har i tettstadene i kommunen, kan mangel på parkeringsplassar i sentrum resultere i uønska framandparkering i tilgrensande bustadområde. Med bakgrunn i same vurderinga bør ei frikjøpsordning i første omgang avgrensast til sone 1, dvs sentrumssona. Det er her avstanden til kollektivtilbodet er kortast og tomteutnyttinga er høgast. Det er også her kombinasjonen av ulike typar verksemder og bustader gjer at ein kan få størst effekt av ein sambruk av parkeringsanlegg. Dei ytre områda er i stor grad dominert av bustadar, dvs ein brukskategori med mindre effekt av sambruksløysingar, og med lågare arealutnytting. Færre utbyggingsprosjekt vil nytte ordninga og det er vanskeleg å realisere felles parkeringsløysingar. Korttids-/langtidsparkering Ei vanleg utfordring i sentrumssonene i byar og tettstader er å finne ei god løysing for kundeparkering (korttidsparkering) i konkurranse med arbeidsparkering (langtidsparkering/dagsparkering). Det har vist seg mange stader at dei som arbeidar i sentrum køyrer på arbeid og opptek parkeringsplassar heile dagen. Dei okkuperer på den måten parkeringsplassar som kunne ha vore nytta av kundar. Den beste og enklaste måten å regulere dette på er ved å innføre tidsavgrensa parkering, eventuelt kombinert med avgiftsparkering. Slik avgiftsparkering er ei velprøvd og velfungerande løysing for å få bukt med at arbeidstakarane i sentrum opptek kundeparkeringsplassane. Eit eventuelt overskot frå slik avgiftsparkering kan i neste omgang nyttast til bygging av offentlege parkeringsanlegg i sentrum. Ein relativt enkel metode for å regulera gateparkering i eit område er å innføre soneparkering, dvs skilte eit avgrensa område som eiga parkeringssone med felles reglar for parkering. I ei slik sone blir det normalt å tillate parkering bare på oppmerka plassar og å fastsetje ei maksimaltid for parkering, for eksempel 2 til 4 timar. Ved å fastsetja ei kortare lovleg parkeringstid enn normalarbeidstida kan ein hindre at parkeringsplassane i sentrum blir okkuperte av dei som arbeidar i området og slik frigjorde til kundeparkering. Arealbehov Arealbehovet for ein parkeringsplass varierer til vanleg mellom 20 og 30 m2. I praksis er det i dei fleste tilfelle vanskeleg å kome ned mot 20 m2 når ein skal rekne med tilkomst og manøvreringsareal. Det er derfor vanleg å legge 25 m2 til grunn for arealbehovsvurderingar for parkeringsareal. Tilrettelegging av parkeringsplassar er slik svært arealkrevjande. Eit parkeringsbehov på to garasjeplassar og to oppstillingsplassar med snuplass på eigen grunn krev etter det like mykje grunnareal som ein einebustad på 100 m2. Tilsvarande vil ei fire etasjar blokk med husvære på 100 m2 bare ha plass til 1 bil per husvære i kjellaren. Bil nr 2 og gjesteparkering må dekkast ved markparkering. Det vil seie at sjølv med ei løysing med parkering i kjellar vil det vere eit stort behov for parkeringsareal på markplan. Det har i fleire saker kor det er fremma byggeprosjekt med høg utnytting, dvs mange bustadar per dekar, vore planlagt parkeringsløysingar der store delar av utearealet er nytta til parkering. Dette gir i dei fleste tilfella lite heldige løysingar med dårleg bumiljø. Det bør derfor setjast eit krav til kor stor del av tomta utanom det bebygde arealet som kan nyttast til parkering. Ei mogeleg maksimalgrense kan vere at ikkje meir enn 50 % av den ubebygde del av tomta kan nyttast til parkering. Nødvendig parkeringsbehov må då dekkast ved bygging av eige parkeringsanlegg i ein eller fleire etasjar, eller ved frikjøp dersom dette blir innført.

22

23 UTKAST TIL PARKERINGSNORM (PLBL 11-9 nr 5): Føreliggjande norm skal leggjast til grunn for tilrettelegging av parkeringsplassar ved utarbeiding av reguleringsplassar og ved behandling av byggjesaker for nybygg, ombygging og bruksendring. Kommunen er inndelt i 3 soner med ulikt krav til parkering. Soneinndelinga er vist i kommuneplanen. Følgjande krav gjeld: Bruk Sone 1 Sentrum Indiv Felles Sone 2 Sone 3 Indiv Felles Indiv Felles 0,5 1,0 2,0 2,0 1,0 1,5 Bustad - Bustad - Bustad < 70 m2 - Bustad => 70 m2 100 m2 Stk Stk 1,0 2,0 1,5 2,0 Industri/næring - Industri - Lager, engros 100 m2 100 m2 1,0 1,0 1,5 1,5 1,5 1,5 100 m2 100 m2 1,0 1,0 1,5 1,5 1,5 1,75 Offentleg/ålmennyttig - Skule - Barnehage - Forsamlingslokale 100 m2 100 m2 100 m2 1,0 1,0 20,0 1,0 1,0 20,0 1,0 1,0 20,0 - Omsorgsbustader stk 1,0 Idrettsanlegg - Idrettshall - Fotballbane 100 m2 Min 10,0 30,0 Kontor/forretning - Kontor - Detaljhandel - (Møbel, kvitevarer ) 1,0 0,5 1,0 10,0 30,0 0,5 1,0 0,5 10,0 30,0 1. Bruksareal utrekna i samsvar med Norsk Standard NS 3940, bruksareal, skal leggast til grunn for utrekning av parkeringsbehov. Areal til støttefunksjonar, slik som lagerareal, tilhøyrande kontorfunksjonar, personalrom med meir, skal reknast med. 2. I sone 1 skal parkeringsareala primært tilretteleggast som offentleg/felles parkering. Dersom dette ikkje lar seg gjennomføre, skal parkeringa løysast på eigen grunn. Private avtalar om løysing av parkeringsbehov vil normalt ikkje bli godkjent.

24 3. I sone 2 og 3 skal det for bustadprosjekt med 5 bueiningar eller fleire alltid tilretteleggast felles parkeringsplass for minst 0,5 pplass per eining % av parkeringsplassane, min 1 p-plass, skal utformast som HC-plass. Dette kravet gjeld ikkje for individuell parkering for bustadar. 5. Ein parkeringsplass skal minimum vere på 5,0 x 2,5 m. Ein HC-parkeringsplass skal vere på min 6,0 x 4,5 m. Langsgåande HC-parkering skal vere på min 6,0 x 3.8 m. 6. For kvar garasjeplass/carport skal det framfor garasje/carport vere plass for oppstilling av ein bil på 5,0 x 4,5 m. 7. Der det vert tilrettelagt for parkering, skal vere snuplass for bil på eigen grunn. For offentleg/privat parkeringsplass skal det også tilretteleggast snuplass. 8. Det skal avsetjast tilstrekkeleg areal til nødvendig varelevering på eigen grunn. 9. For skular, barnehagar o.l. skal det avsetjast tilstrekkeleg areal på eigen grunn og visast tilfredsstillande løysing for tilrettelegging av trafikksikker levering og henting av barn og andre brukarar. 10. Det er bare tillatt med ein atkomst (ut-/innkøyring) frå offentleg veg til ein eigedom/eit utbyggingsfelt. Breidda på avkøyringa skal vere maksimalt 5,0 meter. 11. Sykkelparkering. Det skal tilretteleggast min 2 parkeringsplassar for sykkel per 100 m2 BRA bustadareal. For detaljhandel, skular, idrettsanlegg og andre tilsvarande publikumsretta verksemder skal det vere min 5 parkeringsplassar for sykkel per 100 m2 BRA bygningsareal. Sykkelparkeringa skal plasserast nær hovudinngangen. UTKAST TIL FRIKJØPSORDNING (PLBL 28-7) Hå kommune kan samtykke i at det i staden for biloppstillingsplassar på eigen grunn eller på felles areal blir innbetalt eit beløp per manglande plass til kommunen for bygging av offentlege parkeringsanlegg. Kommunestyret fastlegg kva satsar som til ei kvar tid skal gjelda. Innbetaling til frikjøpsordninga gir ingen eksklusiv rett til å reservere eller nytte bestemte parkeringsplassar. Kommunen er heller ikkje pliktig å opparbeide same tal parkeringsplassar som det er innbetalt frikjøpssum for. Frikjøpsbeløpet per manglande parkeringsplass skal fastleggjast av Hå kommunestyre. Frikjøpsbeløpet kan høveleg fastleggjast til kr ,-. OPPSUMMERING/KONKLUSJON Med bakgrunn i gjennomgangen ovafor vil rådmannen tilrå at følgjande element blir lagt til grunn for parkeringspolitikken i Hå kommune og innpassa i forslag til kommuneplan for perioden : Det vert utforma ein parkeringsnorm med parkeringskrav etter ei tredelt soneinndeling. Sone 1 (sentrumssona) blir skilta som eiga parkeringssone. Det blir oppretta ei eiga frikjøpsordning for sone 1 etter reglane i plan- og byggesakslova 28-7.

25 Spørsmålet om innføring av maksimalkrav for tilrettelegging av parkeringsplassar bør vurderast nærare i den vidare planprosessen. Innføring av slike maksimalkrav må vurderast i lys av kollektivtransporttilbodet, behovet for parkeringsrestriksjonar mm. Det er utval for tekniske saker og næring av dei politiske organa som har ansvar for og erfaring frå praktiseringa av parkeringskrava i samband med utarbeiding av reguleringsplanar, behandling av byggesaker, godkjenning av skiltplanar mm. Rådmannen vil derfor gjere framlegg om at saka nå vert sendt utval for tekniske saker og næring til uttale før vidare behandling i kommuneplanutvalet.

26 Hå kommune Saksnummer 184/10 Saksbehandlar: Sak - journalpost: Utval Utval for tekniske saker og næring Vedtaksdato Wibecke Natås 09/472-10/22012 Plan Reguleringssak - Reguleringsplan for Varhaug kyrkje Rådmannens innstilling: Utvalg for tekniske saker vedtar i medhold av plan- og bygningsloven 12-10, å legge forslag til reguleringsplan for Varhaug kyrkje, plan nr. 1109, alternativ A og B, med tilhørende bestemmelser, ut til offentlig ettersyn. Bakgrunn for saka: Dagens trafikksituasjon ved Varhaug kyrkje er preget av at kirkens parkeringsareal er plassert på motsatt side av fv. 144 Kyrkjevegen i forhold til kirkebygget og gravplassen. Det skjer derfor kryssing av fylkesvegen ved arrangementer i kirken og ved ærender på gravplassen. I tillegg parkeres det kjøretøy langs fylkesvegen siden dagens parkeringskapasitet er for knapp. Det er derfor satt av et areal nord for eksisterende gravplass for ny parkeringsplass, med avkjørsel fra fv. 145 Toppalandsvegen. Dagens parkeringsareal avvikles og får ny bruk. Et forslag til reguleringsplan (Alt A) ble behandlet av utvalg for tekniske saker og næring (sak 036/09), hvor saken ble utsatt, og (sak 050/09), hvor det ble fattet følgende vedtak: Utval for tekniske saker og næring ber rådmannen utarbeide eit utkast til reguleringsplan som bygger på makebyteavtale, godkjent av formannskapet den (sak 74/06), mellom Hå kommune og grunneigar til gnr.57 bnr.10. Rådmannen har nå med bakgrunn i dette vedtaket utarbeidet et nytt planforslag, alternativ B. Vurdering: Planmessige forhold: Reguleringsplanen dekker et område på ca 53 daa og er i tråd med kommuneplanen. Ny parkeringsplass gir rom for mulig fremtidig utvidelse i en vifteform, som tar utgangspunkt i ny avkjørsel fra fv. 145 Toppalandsvegen. Det vil altså ikke være nødvendig å endre adkomst, selv om man ønsker å øke parkeringskapasiteten. I planarbeidet er det lagt vekt på å tilføye grøntsoner av tre årsaker. For det første gir trær og beplantning et mykere preg, spesielt for et parkeringsareal. For det andre vil dette kunne danne et bakgrunnsteppe for de aktiviteter som foregår i kirkebygget slik som dåp, konfirmasjon og bryllup. For det tredje vil denne floraen gi beskyttelse mot vær og vind. Det

27 ligger derfor strukturmessige grøntsoner på parkeringsplassen, som så ender i en liten park. I området foran kirken dannes det også en tydelig akse fra kirken mot et nytt parkområde som en kirkebakke. Vegtrafikk: Ny parkeringsplass får adkomst fra fv. 145 Toppalandsvegen. Denne vegen har mindre trafikk enn fv. 144 Kyrkjevegen, hvor dagens hovedavkjørsel ligger, og får tilstrekkelige siktforhold. Denne adkomsten deles med tilstøtende landbrukseiendommer. Trafikkområdet framfor kirkebygget reguleres til gatetun, for i større grad å gjøre det tryggere for brukere av kirke/gravplass, og for å gjøre bilister oppmerksom på at det kan forekomme ferdsel i dette området når det er større arrangementer i kirken. Dagens parkeringsareal endrer bruk til bussholdeplass og park. Ny bussholdeplass er spesielt viktig i forhold til at skolebuss fra to kretser kan vende her. I tillegg kan busser parkere her etter behov. Andre forhold: Det er i planarbeidet tatt hensyn til eksisterende fe-undergang, uavhengig av dagens bruksfrekvens. Det er også regulert en krøttersti mellom vegareal og parkeringsplass. Konklusjon: Rådmannen tilrår at reguleringsplanen legges ut til offentlig ettersyn. Vedlegg: 1 Plankart alt-a 2 Reguleringsbestemmelser 3 Planbeskrivelse 4 Plankart alt-b 5 Illustrasjonstegning alternativ A1 6 Illustrasjonstegning alternativ A2 7 Brev fra Statens vegvesen Brev fra Fylkesrådmannen

28 7,2 57/12 FV 145, , 1 3+ ODLAND FV 57/29 6 BUS 57/24 7+ t Por erin g r sse spla UN ET T A G /10 k P ar P- r sse i bu min PARK S 145 FV PARK g fo r dy 57/17 Drif tsve rt Po , t Por UG + 5 7, + 3 F V A RH VA KE K IR S HU RE BÅ 3 r Por t Por t /26 57/27 GRAV- OG URNELUND 57/ t P or 0 20 Meter Målestokk 1:1000 Friområde Park PLAN NR VARHAUG KYRKJE, ALTERNATIV A 050/09 Saksnr. OMRÅDEREGULERING FOR Sign. WINA WINA Tunnelåpning PUNKTSYMBOLER Frisikt HENSYNSONER (PBL 12-6) SIKRINGSONE Dato Landbruk-, natur- og friluftsformål samt reindrift (LNFR) LNFR OMRÅDER (PBL 12-5, nr 5) Kommunestyrets vedtak: 2. gangs behandling i utvalg for tekniske saker og næring Offentlig ettersyn fra xx.xx.2009 til xx.xx gangs behandling i utvalg for tekniske saker og næring Kunngjøring oppstart av planarbeidet Saksbehandling ifølge plan- og bygningsloven (Plbl) 10 Plangrense Eiendomsgrense som skal oppheves Bebyggelse som forutsettes fjernet Regulert senterlinje Frisiktlinje Regulert kjørefelt Regulert parkeringsfelt Regulert fotgjengerfelt Tunnel Måle- og avstandslinje Grense for arealformål Grense for bestemmelseområde Grense for sikringsoner LINJESYMBOLER Veg Kjøreveg Gatetun Gang-/sykkelveg Gangveg/gangareal Annen veggrunn - tekniske anlegg Kollektivholdeplass Parkeringsplasser - Generalisert SAMFERDSELSANLEGG OG TEKNISK INFRASTRUKTUR (PBL 12-5, nr 2) GRØNNSTRUKTUR (PBL 12-5, nr 3) PBL 12 REGULERINGSPLAN TEGNFORKLARING Kirke/annen religionsutøvelse Grav-og urnelund Nødvendige bygg og anlegg for grav- og urnelund BEBYGGELSE OG ANLEGG (PBL 12-5, nr 1)