mobilisering av de personlige skogeierne

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "mobilisering av de personlige skogeierne"

Transkript

1 Kubikk er et magsin fra SB SKOG, Nygård&Mælum og Broberg Skogs til skogeiere i våre skogstrøk. SB SKOG, Nygård&Mælum og Broberg Skogs forvalter, drifter og skjøtter skog for alle typer skogeiere i alle skogstrøk i sør-og midt-norge samt Värmland Utgiver: SB SKOG Redaktør: Torkel Vindegg Redaksjonen: Ida Halvorsen, Jan -Sverre Syvertsen, Vibeke Marnburg, Hilde Bringsli og Merete Brekke Skara Design, layout og tekst: Itera Gazette AS Forsidefoto: Morten Prom/ Getty Images Trykk og distribusjon: RK Grafisk Opplag: Redaksjonen ble avsluttet desember SB SKOG Fredensvoldvegen 2 Postboks Elverum Telefon: E-post: MILJØMERKET Trykksak Kubikk ET magasin fra SB SKOG 2 10 SB SKOG, NYGÅRD&MÆLUM OG BROBERG SKOGs AVVIRKER OG OMSETTER NESTEN EN MILLION KUBIKKMETER TØMMER. VI HAR FLERÅRIGE AVTALER MED SKOGSENTRE- PRENØRER. DETTE SIKRER EFFEKTIV OG MODERNE SKOGSDRIFT MED HØY KAPASITET. Vi HAR SKOGFORVALTNING OG VIRKESFORYNING SOM KJERNEVIRKSOMHET, OG TILBYR ALLE TJENESTER SOM HAR MED SKOGEN DIN Å GJØRE. HOGST TYNNING TØMMERKJØP SKOGKULTUR SKOGFORVALTNING VEILEDNING tema mobilisering av de personlige skogeierne side 4 7 nyhet det store skogoppkjøpet Side 10 PORTRETTET Westye Egeberg side 16 19

2 tema klima og miljø leder frode hjorth Foto: Istockphoto.com innhold 2 10 SIDE 2: ØSTRE KJØLSTAD GÅRD / SIDE 3: SKOGSVERDIER / SIDE4-7: VERDIFULLE SMÅSKOGEIERE / SIDE 8: STOLT SKOGEIER / SIDE 10: AKTUELT / SIDE 11: NYTT FRA SB SKOG / SIDE 12-15: EIDSIVA ANLEGG / SIDE 16-19: MØT STYREFORMANN I SB SKOG WESTYE EGEBERG / SIDE 20-21: KVINNENE I GRAVBERGSKOGEN / SIDE 22: SALG AV TØMMER / SIDE 23: SKOGSPETITEN sterkt truet juletrepynt 18 Huldrestry (Usnea longissima) er hovedsakelig utbredt på Østlandet. Det er antatt at bestanden av huldrestry i Norge utgjør mer enn 50 % av den totale Europeiske bestanden. Huldrestry har gått sterkt tilbake i løpet av de siste 50 år, og mye tyder på at tilbakegangen har akselerert de siste årene. Arten har dårlig spredningsevne, og krever gammel og ikke for tett skog med gran eller edellauvtrær. Kilde: Norsk rødliste 2010 Topp tre Artsmangfoldet i skogen Nesten halvparten av artene på rødlista lever i skog. Det er egentlig ikke overraskende når mer enn halvparten av alle arter lever i skog. Naturvernforbundet plasserer imidlertid det meste av ansvaret for at arter havner på rødlista på skogbruket, og mener mangedobling av skogvernet og FSC-sertifisering med strenge miljøkrav er nødvendig for å redde artsmangfoldet. Det er opplagt sammenheng mellom biologisk mangfold i skog og hvordan skogbruk drives. Ivaretakelse av biologisk mangfold var derfor en altoverskyggende premiss da skogbruk og skogindustri, miljø- og friluftsorganisasjoner, fagbevegelse og forbrukerinteresser fastsatte Levende Skogstandardene i 1998 og sto samlet bak en revisjon av standarden i I dag drives hele det norske skogbruket etter denne nivåstandarden. Samtidig vet vi at betydelige deler av skogarealet ikke drives, at andelen død ved, grove og gamle trær øker og at det hogges langt mindre skog enn det tilveksten gir rom for. Vi tror derfor at vilkårene for det biologiske mangfoldet er langt bedre enn tidligere. Dette er likevel ikke nok for miljøsiden, som har trukket seg fra samarbeidet om Levende Skog. De ønsker heller at skogbruket adopterer sertifiseringssystemet FSC, dog med langt strengere standard enn det skognæringen og miljøbevegelsen i våre naboland har blitt enige om. FSC framstår for oss som et mer byråkratisk og omfattende sertifiseringssystem, uten at vi tror det gir vesentlige miljøgevinster slik det for eksempel praktiseres i Sverige. Skogindustri og forbrukere etterspør nå FSC-sertifisert tømmer. Derfor vil SB SKOG likevel tilby skogeiere FSCsertifisering i løpet av 2011, ikke fordi vi tror dette vil gi mer mangfold, men fordi kundene ønsker det. Frode Hjorth, adm. dir. i SB SKOG B e t maga sin fr a sb skog e t maga sin fr a SB SKOG 1

3 skogen min Ragna Kirkeby kronikk skogsverdier Norge en virkesbod Norska skogsägare ruvar på en fantastisk resurs med en strålande framtid. Med ökad användning av trä för husbyggnation och enorm sågverksutbyggnad i Sydsverige ökar efterfrågan på sågtimmer. Samtidigt står Europa inför en brist på uppemot 200 milj m 3 bioenergi. Den måste komma från den Skandinaviska skogen. tekst Johan Freij Jägmästare och Affärschef för Skog & Lantbruk i Danske Bank En skogsglad dame tekst og foto Hilde Bringsli Hvordan ble skogen din? Jeg er odelsjente og overtok gården med tilhørende skog fra mine foreldre i Farfar og pappa var flinke til å holde skogen i orden. Det ønsker også jeg, men jeg føler stadig at jeg skulle gjort mer. Målet på sikt er å gjøre mer i skogen selv, blant annet ungskogpleie, men akkurat nå strekker ikke tiden til. Hva slags forhold har du til skogen? Jeg har alltid hatt et godt forhold til den, både som barn og voksen. Jeg liker å gå i skogen, og har jeg tid tar jeg gjerne en tur på dagtid. Hva slags forhold har familien til skogen? Vi er alle glad i skogen. I helgene prøver vi å komme oss ut alle sammen. Vi har laget en hyggelig bålplass som vi gjerne går til. Her griller vi, leker og koser oss. De to eldste guttene har også begynte å hjelpe til med litt skogsarbeid, og har blant annet prøvd seg med ryddesag. Ellers drar hele familien i skogen og henter juletre. Hvem er sannsynlig arvtaker når du en gang gir deg? Vi håper jo at en av guttene vil overta. Det mest sannsynlige er at det blir eldstemann. Han er foreløpig den ivrigste av dem, og planlegger å søke naturbruklinja når han skal over på videregående neste år. Hva bruker dere skogen til? Vi selger tømmeret til SB SKOG. Tørrgran og energivirke går til flisproduksjon på gården. Vi har nettopp bygd et flisfyringsanlegg. Med det varmer vi opp de 2000 kvm av låven som leies ut, sju boenheter, samt kornanlegget på gården hvor vi tørker drøyt 1000 tonn korn i året. Hva er ditt beste minne fra skogen? Jeg har ingen helt spesielle opplevelser som skiller seg ut, men snarere mange gode minner fra hyggelige familieturer med nistepakke og kos på fjellknauser. På vinteren gikk vi på ski i skogen. Når du er i skogen hva klarer du deg ikke uten? Hvis jeg er på tur alene har jeg ofte ikke med meg noe. Når jeg går sammen med familien tar vi gjerne med oss kakao og pølser som vi griller over bålet. Hva er ditt forhold til SB SKOG? Vi synes vi har fått veldig god oppfølging. Forholdet er godt! Gjør du noe på gården som ikke er knyttet til selve gårds- eller skogsdriften? Etter inspirasjon fra farfar og senere mor, har jeg to bikuber. Disse produserer ca. 75 kilo honning. Ettersom produksjonen ikke er så stor, blir det kun honning til eget bruk og som gave til venner og bekjente. Ragna Kirkeby (41 år) Gift med Håkon Huseby. Sammen har de fire sønner i alderen 6-15 år. Eier ca. 840 dekar skog på Østre Kjølstad i Ås kommune Bor på gården Østre Kjølstad Hovedtreslaget er gran SB SKOG sin rolle: Det siste året har vi brukt SB SKOG til avvirkning, tynning og ungskogpleie. Til våren skal de plante for oss. Jag sitter på en stubbe och ser ut över det norska skogslandskapet. Skog, skog och åter skog, så långt ögat kan se. Som svensk är jag van att se kalhyggen som gör bilden mer mosaikartad, men med den låga avverkningsnivå på ca. 50 prosent av tillväxten känns det som om jag blickar ut över en stor grön evighet av biomassa. Detta har gjort att södra Norge i dag är en Europas virkesbodar, framförallt på skurtömmer. En resurs som kommer att vara allt mer värdefull i framtiden, och min tro är att vi bara är i början av denna utveckling. De kritiske skogsägarna frågar sig säkert hur jag kan säga så när världens skogsindustri brottas med stora problem. Jo visserligen ser framtiden för tryckpappersindustrin allt annat än ljus ut. Med internet, läsplattor och kopieringsmaskiner som skriver ut på bägge sidor kommer Europa säkert att gå samma väg som USA där tryckpappersanvändningen gått ned med hela 50 prosent de senaste 20 åren och nu ligger på en nivå under Europa. Men bortsett från detta ser efterfrågan på skogsprodukter mycket ljus ut. Om vi börjar med skurtömmer som ändå står för ca prosentav skogsägarens netto så talar allt för en kraftigt ökad efterfrågan. Trä är egentligen varje byggmästares dröm. Relativt alternativ som stål, aluminium och betong är trä billigt, lätt, energieffektivt, vackert och CO 2 neutralt. Både norska och svenska sågverk har gått för fullt det senaste året samtidigt som byggandet i Europa gått ner till rekordlåga nivåer som en effekt av finanskrisen. Detta tack vare en stark RoT- sektor, en stark hemmamarknad och en kraftigt ökad efterfrågan på trä i Nordafrika. Tänkt då hur efterfrågan på virke kommer att stiga när Europa börjar bygga igen? Efter Gudrun-katastrofen har Sydsvenska sågverk rekordinvesterat i ökad sågverkskapacitet. Som exempel bygger nu Trä är egentligen varje byggmästares dröm. Relativt alternativ som stål, aluminium och betong är trä billigt, lätt, energieffektivt, vackert och CO 2 neutralt. Skogbolagen Holmen (Norrköping) och SÖDRA (Värö) var sitt megasågverk med en kapacitet på ca m 3 s trelast vardera. Bara dessa två sågverk ökar behovet av skurtömmer med över 2 milj m 3. Enligt bankens beräkningar står Sydsverige inför ett skurtömmerunderskott på ofattbara 5 6 miljoner m 3 per år. Ett underskott lika stort som alla Norska sågverks behov av skurtömmer. Detta underskott kommer att spilla över på den norska timmermarknaden. Var så säker! Men det är inte bara grovt virke som kommer att efterfrågas. I Europa har EU-ländernas regeringar lagt fram ett mål om att år 2020 skall 20 prosent av energianvändningen komma från ickefossila källor. Detta innebär en enorm omställning under de närmaste tio åren där kol- och oljekraftverk kommer att tvingas öka användningen av bioenergi. Enligt beräkningar från konsultföretagen Pöyry och McKinsey kommer Europa att stå inför ett biomassaunderskott på formidabla 200 milj m 3. Det är nästan tre gånger hela årsavverkningen i Sverige och hela 25 gånger den i Norge. Likaväl som att pelletsbåtarna från USA kommer segla mot Europeiska hamnar så har Norge alla möjligheter att bygga upp en flis- och pelletsindustri. Därför är det på hög tid för alla norska skogsägare att värdera upp sin skog och inse att skogen är ett guldägg man sitter och ruvar på. Utnyttja den möjligheten! Noen ordforklaringer: Virkesbod = en ressurs Kalhyggen = hogstflater RoT- sektor = restaurering og tilbygg 2 e t maga sin fr a sb skog e t maga sin fr a SB SKOG 3

4 tema verdifulle småskogeiere tema verdifulle småskogeiere Tilbake til Foto: Harri Tahvanainen / Getty Images Store skogsarealer eies av personlige skogeiere, ofte med svak tilknytning til skogen. De fleste jobber til daglig i helt andre yrker, langt vekk fra skogen de eier. Disse må mobiliseres hvis ikke vil store skogsverdier råtne på rot. 4 e t maga sin fr a SB SKOG e t maga sin fr a SB SKOG 5

5 tema verdifulle småskogeiere tema verdifulle småskogeiere Hvis vi ikke klarer å bringe de personlige skogeierne og skogbruket sammen igjen, spøker det både for politiske mål om økt avvirkning og bedre utnyttelse av norsk skog. Verdiene kommer til å fortsette å råtne på rot, mener Gro Follo. tekst jan-sverre syvertsen Det positive med den fragmenterte eiendomsstrukturen og dermed de mange skogeierne, er at skogeierne har forskjellige ønsker med skogen sin, og at de samlet kan jobbe for å nå en rekke ulike mål innen skogbruket blant annet økt avvirkning. For å realisere dette potensialet er imidlertid politikerne nødt til å ta i bruk virkemiddelapparatet, lover og regler på en helt annen måte enn i dag. I motsetning til det mange tror og hevder så snart disse problemstillingene blir diskutert er det ikke tømmerprisen som er problemet, og markedet som er løsningen. Dette handler om mennesker de aller fleste av dem uten særlig inntekt fra skogen i det hele tatt og første skritt på veien er å komme i dialog med flere av de over personlige skogeierne som i dag kontrollerer en stor del av den norske skogen. Utfordringer på begge sider Gro Follo er ikke økonom, men samfunnsviter. Med antropologi og pedagogikk som faglig ballast har hun de siste årene nærmet seg norsk skogbruk med et litt annet forskerperspektiv enn det som er vanlig. Og nye innfallsvinkler gir ofte ny, annerledes og verdifull kunnskap. Problemet, eller utfordringen, vi snakket om, kan beskrives på mange måter, avhengig av hvem du er, og hva interessene dine i skogen handler om. SB SKOGs innfallsvinkel vil for eksempel være at de ønsker mer skog de kan hogge, og da fortrinnsvis store nok områder til at det lønner seg å kjøre inn med hogstmaskiner og utstyr. Men uansett koker utfordringen ned til den fragmenterte eiendomsstrukturen i den norske skogen. Store deler av arealet er eiet av de mange personlige skogeierne, ofte med liten eller ingen inntekt fra skogen og med svak tilknytning til det de eier. De er frisører, sykepleiere og lærere med lite av sin identitet knyttet til at de faktisk også eier eiendom med det som ofte kalles grønt gull. Dette er nok årsaken til at mange skogbruksaktører opplever og hevder at norske skogeiere er i ferd med å bevege seg vekk fra skogbruket. Men min forskningsbaserte påstand er at denne bevegelsen er gjensidig. Jeg sier at skogbruket og en foto Istockphoto del av skogeierne, om enn ikke alle, beveger seg vekk fra hverandre. Når vi innser det, samtidig som vi forstår årsakene til prosessen, eller bevegelsen, kan vi begynne å gjøre noe med selve problemet. Mange grunner til dagens situasjon Årsakene er like komplekse som problemet, og det er disse Gro Follo har dannet seg en oppfatning av gjennom sin forskning. I dag er det mulig å være skogeier uten å drive noen som helst form for skogbruksaktivitet. Det går ikke an for jorddyrkere (bønder) eller fiskere. Hvis antallet bønder eller fiskere går ned, kan næringen kompensere det ved at jord forpaktes bort eller at rettigheter overføres. Noe tilsvarende er ikke gjort mulig for skogen. Det er et problem. En annen grunn til at skogbruket og skogeierne skiller lag, er nedgangen i antall jorddyrkende skogeiere eller bønder, som vi vanligvis kaller dem. Jeg er nemlig overbevist om at en bonde med skog har et mer aktivt forhold til skogen sin, enn en skogeier som jobber på en skole eller et sykehus. Og mens statistikken viser at det i 1979 var 62 prosent av skogeiendommene som hadde jordbruksareal i drift, så var det bare 31 prosent som drev skogbruk i kombinasjon med jordbruk i Hvis vi graver mer i tallene, finner vi enda en utfordring knyttet til problemstillingen vår: Inntektene fra skogbruket utgjør i dag bare en minimal del av de personlige skogeiernes totale inntekt. Av de rundt vi snakker om, var det i 2007 bare av dem som hadde en positiv næringsinntekt fra skogbruk og snittinntekten fra skogbruket var av en gjennomsnittlig total bruttoinntekt på kroner. De resterende skogeierne hadde ikke positiv næringsinntekt fra skogen sin i det hele tatt. Noe av årsaken til utviklingen skyldes sannsynligvis også profesjonaliseringen og teknologifiseringen i skogen. Stadig færre av dem som eier skog, gjør det praktiske skogsarbeidet selv. Allerede i 2003 ble 85 prosent av volumet hogd med hogstmaskin. Den ble neppe ført av skogeier selv, til det er maskinen for dyr og krever for mye kompetanse for å kjøre. Dermed svekkes det praktiske forholdet til skogen enda mer og kompetansen knyttet til skogbruk blir ytterligere svekket. Jo mindre kompetanse du har, jo vanskeligere blir det å engasjere deg personlig i arealet du eier. Når jeg snakker om kompetanse, er det litt viktig å få frem at jeg ikke bare tenker på de ferdighetene som trengs for å felle trær eller plante nytt i et område. Undersøkelsen Den nye skogeieren, gjennomført i Trøndelag i 2005, viser mangel på kunnskap om blant annet tømmerpris og verdier knyttet til eget areal, skogfond, muligheten for å benytte et driftsselskap til avvirkningen og offentlige tilskuddsordninger. Virkemidlene virker dårlig Myndighetene har en rekke virkemidler rettet mot skogbruket, blant annet skogbruksloven. Problemet er at loven og øvrige virkemidler treffer store grupperinger av personlige skogeiere dårlig. Et godt eksempel er loven i seg selv. Det eneste kravet til aktivitet som er tatt med i dens regulering av skogbruket, er kravet om å forynge etter hogst. Hogger du ikke, trenger du heller ikke å sørge for eksempelvis I dag er det mulig å være skogeier uten å drive noen form for skogdrift, det er et problem. planting. Spissformulert, jo mindre du gjør og helst absolutt ingenting jo færre krav blir stilt til deg. Det er oppskriften på en ond sirkel. Og skogfondsordningen som virkemiddel, vel, det er ikke godt treff der heller. Skogfond innebærer i korte trekk at ved hogst for salg må skogeier sette av en andel av tømmerverdien på en skogfondskonto. Når pengene anvendes til for eksempel planting og bygging av skogsbilveier, blir de brukte midlene svært gunstig beskattet. Men for at dette skal ha noen mening for en personlig skogeier, bør det helst stå litt penger på kontoen. Da må de første hogge, og det ser de kan hende ikke noen grunn for. Men for å bruke ordningen må skogeierne også vite om den og der svikter det fordi veiledningsapparatet som kunne ha oppsøkt dem, er bygd ned. Et annet virkemiddel for å skape aktivitet i skogen er tilskudd. For at dette skal virke på personlige skogeiere, må de vite om ordningen og igjen er informasjon og kunnskap et problem. Det samme gjelder for skogregistrering og skogbruksplanlegging. Og virkemidlet informasjon og opplæring, det tror jeg treffer de som allerede er i skogbruksfolden, og ikke de som er offer for splitten mellom skogbruket og skogeierne. Gro Follo, samfunnsviter ved Norsk senter for bygdeforskning Skap muligheter Når skogbruket og skogeiere glir fra hverandre, og virkemidlene enten ikke er relevante eller synlige for målgruppen, da nytter det lite å klage på engasjementet til personlige skogeiere. Myndighetene og andre skogbruksaktører er selvfølgelig nødt til å se på hvordan de jobber vis-à-vis store grupperinger av skogeiere, og kanskje først og fremst finne måter å komme i kontakt med dem på. Her trengs det flere folk, mer målrettet og differensiert kommunikasjon, utvikling av tiltak som treffer og motiverer til aktivitet, mer proaktiv og støttende handlinger. Så må man også finne botemidlene for vanskene de mange små skogeiendommene gir. Det være seg eksempelvis å legge til rette for eiendomsoverbyggende samarbeid for skogeierne eller å endre reguleringene som hindrer salg av skog og derigjennom få mer skog på færre personlige skogeieres hender. Skal man klare å nå de politiske målene man har satt seg, enten det dreier seg om klima, bevaring av biologisk mangfold eller avvirkning og verdiskaping, er man med andre ord nødt til å mobilisere de personlige skogeierne. Og det finnes gode eksempler hvor man forsøker det. Her kan jeg nevne Kystskogbruket der fylkene fra Rogaland opp til Finnmark er med, og Hedmark og Opplands Innlands -satsing. Disse prosjektene rommer modeller som kan benyttes i nasjonale satsinger, avslutter forsker Gro Follo ved Bygdeforskning i Trondheim. 6 e t maga sin fr a SB SKOG e t maga sin fr a SB SKOG 7

6 tema verdifulle småskogeiere tema verdifulle småskogeiere Vi skogeiere forvalter fornybare verdier og viktige arbeidsplasser. Det er jeg stolt av, og det burde alle andre også være, erklærer Siv Berg (46), kjærlig ansvarlig for 700 mål gardsskog på Austmarka i Kongsvinger. tekst Svein Johansen foto Lukerstuen Å drive skog og kjøre skogsmaskiner ligger ikke mer til rette for menn enn kvinner, mener Siv Berg. Skog som vokser og fornyer seg slutter aldri å fascinere Siv Berg, oppsitter på Aaserud gård med 700 mål god bonitet sør i Hedmark. Å gå i sin egen skog er en helt spesiell følelse, fastslår hun. Siv er skogproff, utdannet skogingeniør fra Brandbu med yrkeshistorie i næringa fra 15-årsalderen, og jobb i skogbruket i hele sitt yrkesaktive liv. Jeg begynte i Glommen i 1989 og har vært innom både drift og forvaltning, forteller Siv. Nå leder hun Eidskog kommuneskoger på mål og med en årlig avvirkning på kubikk. Nyplanta skogeier Men som skogeier er Berg ganske fersk. Vi kjøpte småbruket Aaserud med tilhørende skog i Jeg har odel til en teig hjemme på Lundersæter også, men den er det mor som driver fordi hun syns det gir henne så mye. Det gjør Aaserudskogen ekstra attraktiv for Siv og familien. Teigen ligger helt inntil gården, så vi kan bare gå rett ut i den, og det gjør vi ofte for å plante, for å jakte, for å gå på tur og for å se på tilveksten, forteller hun. Og barna er med. Både på arbeid og turer. Vi vil gi dem et nært og godt forhold til skogen og så et frø som ligger der når det er deres tur til å ta over, sier Siv. Skogeiere av alle fasonger Berg har opplevd skogbruket fra begge sider av bordet, både som eier og forvalter. Skogeierne kommer i alle fasonger, og jeg opplever dem som interesserte og motiverte. Fra tida som skogbruksleder vet jeg at de tar i mot råd og setter i gang aktiviteter de får anbefalt. Derfor har både det offentlige og private rådgivingsapparatet en viktig jobb i å følge med og følge opp, sier Siv, og legger til: Spesielt er det viktig å ta vare på nykommerne. Skogbruket kan bli flinkere til å møte de unge når de overtar. Da er de som regel uerfarne, formbare og veldig åpne for hjelp. Her ligger det et potensial for å videreføre motivasjon og interesse. Det å drive skog og kjøre skogsmaskiner ligger ikke mer til rette for menn enn kvinner. Skogbruket trenger det mangfoldet som kvinnelige verdier vil tilføre. Flere damer Det er bare å innrømme det skogbruket er grundig mannsdominert. Det var naturlig den gangen skogen krevde rå muskelkraft. Nå er det gammeldags, slår Siv i bordet. Å drive skog og kjøre skogsmaskiner ligger ikke mer til rette for menn enn kvinner. Skogbruket trenger det mangfoldet som kvinnelige verdier vil tilføre. Derfor må vi oppmuntre kvinnelige skogeiere, for det er en jobb de har alle forutsetninger for å mestre som kvinner. Men det hjelper ikke om de kommer inn bare for å ta over tradisjonelle mannlige holdninger. Tenk proft For en liten skogeier er teigen bankbok på rot. De hogger når de trenger penger, og lar det i hvert fall være når tømmerprisen er dårlig. Det kan være greit nok, men ingen blir rikere av gammel skog. Aktiv drift øker tilveksten og dermed inntekten, men har du ikke nok til en litt større drift hvert år, bør du samle opp, råder Berg. Hun slår fast at tida for manuell avvirkning og tynning er over. Sett det bort til maskiner. Det er det eneste fornuftige fordi det er rimelig og fordi det utnytter virket bedre. Siv Berg framstår, ikke overraskende, som en proff og næringsorientert skogbruker. Det betyr ikke at hun syns skogeierne, store som små, skal være blåruss på skogtur. Har du et holt du liker ekstra godt, skal du ikke føle deg forpliktet til å hogge. Det er lov å være glad i skogen sin ut fra mer enn økonomiske betraktninger. Opplevelser har også en verdi og er en del av den ressursen vi forvalter, avslutter skogeier Siv Berg på Austmarka. 8 e t maga sin fr a sb skog e t maga sin fr a sb skog 9

7 aktuelt Statskog kjøpte Borregaard Skoger og SB SKOG ny tt fra SB SKOG Nye innkjøpere Et godt kjøp til beste for samfunnet Statskog kjøpte Borregaard Skoger fordi det var industrielt riktig. Når de kom til meg ble beslutningen tatt på et rent forretningsmessig grunnlag, der verdier og fremtidig potensial ble vurdert. En av disse verdiene var selvfølgelig SB SKOG. tekst jan-sverre syvertsen foto Torbjørn Tandberg Foto: Hilde Bringsli Martin Skaare er ansatt som tømmerkjøper og driftssjef med markedsområde Glåmdalen. Martin driver egen skogeiendom, produserer kjøtt og har egen gårdssag. Han er utdannet skogingeniør fra Høyskolen i Hedmark, og holder til på SB SKOGs Kirkenær-kontor. Det forteller landbruksminister Lars Peder Brekk til Kubikk, i et intervju på statsrådens kontor noen uker etter det største kjøpet av skog i Norge på over 100 år. Det er riktig at Statskog også representerer et virkemiddel for å få gjennomført politiske beslutninger til beste for Norge. Den beste måten å gjøre dette på, er å drive sunn forretning. Og jeg skal være en god eier, stille krav til drift, forvaltning og avkastning, men ikke blande meg inn i den daglige virksomheten, slår landbruksministeren fast. Statskog før og etter Lars Peder Brekk forteller at Statskog var tidlig ute med å signalisere at de var interessert i områdene og selskapene som Orkla la ut for salg tidlig i Statskog eier i utgangspunktet rundt 20 prosent av norsk grunneiendom, men mye er utmark og fjell. Borregaard Skoger hadde områder som passet godt sammen med den porteføljen Statskog allerede forvaltet, og det var utgangspunktet for en prosess der verdier ble evaluert, muligheter kartlagt og potensial beskrevet. Da jeg fikk saken på mitt bord mot slutten av prosessen, var det liten tvil om at et oppkjøp ville være en sunn forretningsmessig beslutning. Samtidig er det liten tvil om at vi får et Statskog før og etter kjøpet av Borregaard Skoger. De kommer til å selge en del av sine eksisterende eiendommer, noe som igjen kan skape muligheter for private aktører eller kommuner, og skal ta tak i mulighetene knyttet til de nye skogområdene. Jeg er sikker på at Statskog kommer til å forvalte skogen i et langsiktig og bærekraftig perspektiv, slik også Borregaard har gjort, sier Brekk. En del av verdiene På spørsmål om SB SKOG og fremtiden gjør statsråden det statsråden må; han sier relativt lite. Det er ingen tvil om at SB SKOG var en av de verdiene, i dette tilfellet omfattende kompetanse og en dyktig organisasjon, som ble regnet med i kjøpesummen. Dette handler ikke om å få noe med på kjøpet, men om å betale for en selvstendig verdi. Og Statskog vet jo godt hva de har kjøpt, all den tid de allerede eier 50 prosent av selskapet. Det er styret og administrasjonen i Statskog som tar beslutninger knyttet til strategi og videre drift. Jeg kommer til å stille krav om avkastning, bærekraft og kvalitet, men den daglige driften kan jeg ikke blande meg opp i, understreker Brekk. Betyr lite for skogprisen generelt Et annet spørsmål som har fått oppmerksomhet i forbindelse med kjøpet, er prisen. 1,7 milliarder betalte Statskog for de tre AS-ene som utgjør Borregaard Skoger. Flere har kommentert at dette er høyt både i forhold til hva skogarealer vanligvis går for, men også i forhold til det opprinnelige prisanslaget på 1,1 milliarder. Først og fremst er jeg veldig trygg på at prisen Statskog SF betalte, var en riktig markedspris. Orkla var raskt ute og bekreftet at salget skjedde etter en bred prosess med stor konkurranse og det høyeste budet vant. Selve summen kom frem i en prosess som delvis reflekterer markedet, delvis forteller om et veldrevet og verdifullt selskap. Når Statskog la inn det høyeste budet, har nok det også noe å gjøre med den industrielle logikken i at nettopp Statskog SF kjøper selskapene. Her ligger det store synergiverdier som venter på å bli realisert, sier Brekk. Han advarer imidlertid mot å spekulere i om prisnivået knyttet til dette kjøpet varsler et nytt nivå for salg av skog som er konsesjonsbelagt. Vi kjøpte tre AS-er og den forrige regjeringen vedtok at denne eierformen ikke krever konsesjon. Vi var ikke enige i den beslutningen, men forholder oss selvfølgelig til de reglene som gjelder. Og noe mer kan du ikke legge i det, smiler Brekk. Tre ting på én gang Samtidig er landbruksministeren kjapp til å understreke at det også er politiske vurderinger involvert når staten bruker 1,7 milliarder av skattebetalernes penger. Det stiller store krav til avkastning. Samtidig får Statskog SF med dette større mulighet for å tilrettelegge for jakt og fiske overfor allmennheten. I stortingsmeldingen om landbruket og klimautfordringene ble det vist til de positive effektene av å øke avvirkningen i forhold til i dag. Det har vi nå større mulighet til å påvirke, sier Brekk og legger til: Og så har vi sikret store mengder av det mange mener er det grønne gullet, en av de fornybare ressursene som skal ta over etter fossilt brennstoff. Når du slår alt dette sammen, sitter du igjen med et godt kjøp, avslutter landbruksminister Lars Peder Brekk. Juletrær til Stortinget Tradisjonen tro har SB SKOG levert årets juletre til vandrehallen på Stortinget. Nytt av året er at vi også har levert juletre til Eidsvolls plass. Treet er en 80 år gammel gran (picea abies), på opprinnelig 25 meter. Vi har bare brukt den øvre delen av granen, ca 10 meter, forteller Roger Rypås i SB SKOG, og legger til: I mer enn 30 år har Stortinget fått juletre fra Gaustadskogen, like ved Sognsvann i Oslo. At stortingsfolket setter pris på trærne er det ingen tvil om. Vi får høre at vi alltid leverer vakre trær, som seg jo hør og bør for skogens folk, avrunder Rypås. Lars-Ola Svennebye er bosatt i Skogbygda i Nes og har lang erfaring fra skogbruket både som skogsarbeider, maskinfører og selvstendig næringsdrivende. I tillegg driver han eget jordbruk og gårdssag. Lars-Ola er nå ansatt i SB SKOG som tømmerkjøper og driftssjef med primært markedsområde Nord-Odal, Sør- Odal og Nes. Han har kontorplass på Skarnes. Vi søker: Tømmerkjøper/driftssjef i Sør-Trøndelag og i Elverum, Østerdal- og Trysilregionen Vi vokser i markedet og ønsker å etablere oss i Sør-Trøndelag og styrke laget i Hedmark. Hovedoppgaver vil være: Kjøp av tømmer og salg av skogtjenester Gjennomføring av skogsdrifter og skogkultur Kontakt og oppfølging av skogeiere og entreprenører Oppfølging av tømmerlogistikken Les mer om stillingene på Kontaktpersoner Trond Svanøe-Hafstad, tlf , sbskog.no og John Olav Sundli, tlf , Søknadfrist: snarest 10 e t maga sin fr a sb SB skog SKOG e t maga sin fr a SB SKOG 11

8 trevarme eidsiva anlegg i kongsvinger trevarme eidsiva anlegg i kongsvinger Det brenner godt i ovnen på Kongsvinger. Den røde forbrenningsovnen er hjertet, eller magen, i anlegget. Her brennes 20 tonn flis i døgnet, som varmer opp vann som igjen varmer opp en rekke bygg i Kongsvinger. Foruten sykehuset, som er den største enkeltkunden, varmer vannet også opp blant annet én videregående skole, svømmehallen, rådhuset, Kongshallen og Kongssenteret. foto og tekst tomas moss Mange rør og 12 e t maga sin fr a SB SKOG e t maga sin fr a SB SKOG 13

9 trevarme eidsiva anlegg trevarme eidsiva anlegg Kulden er en god ting for den som vil varme seg. Blaise Pascal Eidsivas biovarmeanlegg på Kongsvinger. I kuldeperioder holder det ikke med bare treflis. Da startes ovnene i anlegget ved siden av, som produserer varme av olje og strøm. 02. Biovarmeanlegget til Eidsiva i Kongsvinger gjør seg klar for å ta imot en ny ladning treflis. 03. Det kreves mye flis for å drive et biovarmeanlegg. Rikard Hagen fra Bjørns Transport leverer 96 kubikk, ca. 20 tonn, 5-6 ganger i uka. 04. Biovarmeanlegget produserer 2 megawatt i timen. Det blir fort varmt når man åpner en av de små lukene for å sjekke at alt er i orden. 05. Det varme vannet fra biovarmeanlegget varmer opp Konsvinger sykehus. Så kommer vannet tilbake og sendes videre ut til andre kunder i området. 06. Ove Heimnes fra Eidsiva ved Glomma tegner og forklarer. I bakgrunnen jobbes det med å legge rør som skal frakte varmt vann under den iskalde elva. Det er stor etterspørsel etter den miljøvennlige og billige biovarmen, og anlegget ved sykehuset greier ikke å dekke behovet. Derfor bygger Eidsiva et nytt anlegg på den andre siden av byen, som skal kobles på det samme nettet. 07. før de store, isolerte rørene forsvinner ut i elva graves de ned under en idrettsplass. Fordi det er så viktig å unngå lekkasjer, blir hvert koblingspunkt røntget på stedet. 14 e t maga sin fr a SB SKOG e t maga sin fr a SB SKOG 15

10 tema klima og miljø portrettet Westye Egeberg Nesten 15 år etter at Westye Egeberg var med på å ta initiativ til etableringen av SB SKOG, har han gjennom store deler av 2010 bistått i salget av det unike miljøet han har vært med på å bygge opp. Spesielt av hensyn til de ansatte har det vært viktig for meg å tilrettelegge og å synliggjøre den unike kompetansen i organisasjonene gjennom salgsprosessen. I dag er jeg overbevist om at SB SKOG kommer til å bestå i en eller annen form. tekst Jan-Sverre Syvertsen foto tomas moss Det som gjorde det lettere å ta beslutningen var tanken på de ansatte i selskapet jeg leder og i SB SKOG. De utgjør unike kompetansemiljøer i skogsammenheng i Norge, og er satt sammen av mennesker som det gir meg mye å jobbe sammen med. Og det er like greit å få det unna, først som sist. Selv om bestillingen fra redaksjonen var et portrett av SB Skogs styreformann, er det ingen vei utenom det prosjektet som har opptatt denne mannen fra morgen til kveld i over ti måneder, og som faktisk er det største skogsalget siden dansketiden i Norge: Orklas salg av Borregaard Skoger, der SB SKOG er et av selskapene som får ny eier. Satt pris på Da salgsprosessen ble avsluttet og Statskog satt igjen som eier av tre virksomheter og enorme skogområder, var det kanskje prisen som var det mest overraskende for de fleste andre enn Westye Egeberg selv. For ham er prissettingen og betalingsvilligheten indirekte en anerkjennelse av den verdiskapningen han selv og de ansatte i Borregaard Skoger og SB SKOG har fått til sammen de siste årene. Det er jo egentlig første gang et så stort areal er solgt uten at konsesjonsloven har lagt føringer på prissetting. Når man kjøper et AS, er det markedsprisen som gjelder, og i dette tilfellet ble den atskillig høyere enn den ville ha blitt i en konsesjonsbelagt transaksjon. Med en gang markedet får fungere som det skal, blir prisen mer riktig, og viser at verdiene vi sitter på, er større en de som er bokført, mener Egeberg. Men prisen forteller en ting til om Borregaard Skoger. Jeg er overbevist om at prisen bekrefter vår forretningsstrategi, der vi har hatt fokus på god forvaltning av skogen, av veiene og av eiendomsmassen. Statistikk viser at vi ligger godt over gjennomsnittet på dette området, og jeg håper Statskog både ser dette og ønsker å ta med seg vår kompetanse i den videre utviklingen av verdiene. En god del av den viktige skogkompetansen og erfaringen finnes i SB SKOG. Det vet de, siden de allerede var med på eiersiden før de kjøpte Borregaard Skoger fra Orkla. Usynlig verdiskapning En stor utfordring for alle som eier skog i dag, er selve eiendomsstrukturen. Den er ofte veldig fragmentert og preget av at salg av skog er underlagt strenge lovkrav. Resultatet er at såkalte makeskifter blir vanskelig og tidkrevende og at arealet du eier, blir usammenhengende og dyrt i drift hvis du ikke lykkes i å slå sammen teiger. Dette har vi brukt mye tid på i Borregaard Skoger siden jeg tok over som skogsjef. Et godt eksempel er arbeidet i Stor-Elvdal i 2004, der vi lykkes med å samle mål, spredt ut over 36 teiger på hver sin side av Glomma, til to velarronderte enheter på henholdsvis og mål. Tilsvarende var et av de siste store prosjektene vi gjennomførte, makeskiftene knyttet til Regionfelt Østlandet. Det var det største i Norges historie, og vi holdt på i åtte år før vi hadde et godt nok resultat. Men da kunne vi også sette sluttstrek i mai i år i forvissning om at vi hadde tilført selskapet store verdier. Denne type arbeid kommer imidlertid kun til synes som kostnader i våre bøker, mens det i realiteten skjer en betydelig verdiskapning. Et annet område der jeg føler at vi virkelig har lyktes, er i forvaltningen av utmarksressursene. Vi har folk med høy kompetanse på utmarksforvaltning. Når det kommer til skogkultur, veivedlikehold og vedlikehold av bygningsmassen, har vi nok brukt mer ressurser på dette enn det en gjennomsnittlig skogeier gjør. Samtidig er det hevet over tvil at dette er med på å si- Westye Egeberg Administrerende direktør i Borregaard Skoger og styreformann i SB SKOG Sivilstatus: Gift med Pernille som er varaordfører i Kongsvinger. Tre sønner og tre barnebarn Bosted: Skinnarbøl, rett utenfor Kongsvinger Fritidsinteresser: Ivrig jeger. Ble i sin tid sendt på pensjonatskole fordi han alltid gikk på jakt i stedet for å gjøre lekser. Om Egeberg: Real, ryddig, målbevisst og utålmodig. 16 e t maga sin fr a SB SKOG e t maga sin fr a SB SKOG 17

11 portrettet Westye Egeberg portrettet Westye Egeberg kre verdier og økte inntekter for fremtiden noe salgsprisen på 1,7 milliarder er med på å bekrefte. Et umake par Til slutt trekker Westye Egeberg frem SB SKOG, der det er skapt betydelige verdier siden starten i Og det skinner tydelig igjennom at mannen er stolt når han snakker om det unike kompetansemiljøet og menneskene som har sitt hovedkontor sammen med Borregaard Skoger på Elverum. Bakgrunnen for etableringen var nettopp behovet for spisskompetanse, kombinert med det faktum at volumet i Borregaard Skoger var for lite til å forsvare å ha denne kunnskapen i huset. Vi bestemte oss for å gå på partnerjakt. Ganske raskt ble det klart at Statskog hadde skoger som overlappet våre og at de var i en tilsvarende situasjon med behov for kompetanse, men ikke hadde et tilstrekkelig volum. Resultatet ble en høyst uortodoks modell, der vi etablerte et felles driftsselskap. Spenningen var selvfølgelig knyttet til hvorvidt det var mulig å smelte sammen to i utgangspunktet så forskjellige kulturer, den ene drevet av politikere og den andre drevet av markedet. At det har gått så bra som det har, skyldes at vi har en dyktig administrerende direktør som har jobbet i begge organisasjoner. Frode Hjorth har vært viktig for oppbyggingen og den positive utviklingen, sammen med et sterkt team av fagfolk som i dag utgjør SB SKOG. Og jeg må innrømme at dette er en suksess som jeg er litt stolt av. Da blir det selvfølgelig ekstra viktig for meg at disse verdiene som er skapt i selskapet, der jeg har vært styreformann de siste åtte årene, blir tatt vare på, også i prosessen etter salget. Det føler jeg meg trygg på at Statskog vil bidra til. Uansett er jeg overbevist om at den kompetansen som er samlet og utviklet siden 1997, vil leve videre i en eller annen form. Det vil være sunt for markedet, som trenger en konkurrent til Skogsamvirket med sine 80 prosent av tømmeromsetningen. SB SKOG - og konkurrenten Nortømmer - er rett og slett viktig for konkurransen i Norge, og det er selvsagt også Statskog klar over, oppsummerer en engasjert Westye Egeberg. Når folk spør hva jeg har lyst til å gjøre etterpå er det umiddelbare svaret at jeg ikke vet. Men uansett hva det blir, så skal det bli mye mindre av det. Samtidig er det liten tvil om at direktøren og styreformannen er engasjert og har sterke meninger om salget. Han vil det beste for organisasjonen og han er oppdratt til å tenke langsiktig om skog og eiendomsutvikling. Jeg kan ikke legge skjul på at jeg er uenig i timingen til Orkla i forbindelse med dette salget, begynner han, før han tar en pause og kanskje vurderer hvor ærlig han har lov til å være, selv med en vennligsinnet journalist. De er selvfølgeig i sin fulle rett til å selge når de vil og det er heller ikke vanskelig å se at det kan være logisk for dem å investere sin kapital i industriutvikling som passer bedre med deres overordnede strategi. Men timingen er feil med hensyn til å selge skog i Norge. Generelt er det et verdistigningspotensial i norsk skog som ikke er synliggjort, fordi vi fortsatt har konsesjonslov og prisregulering. I Sverige ble konsesjonsloven avskaffet i 1987, og prisene på skog har firedoblet seg siden den gang. I dette konkrete tilfellet er det imidlertid aksjer og ikke skog som selges. Det er ikke konsesjonsplikt og prisregulering på salg av aksjer, så i prinsippet ligger det til rette for å få frem den reelle markedsprisen. Stolt av menneskene Da jeg bestemte meg for å si ja til å delta i salgsprosessen, fortsetter Egeberg, - var det ikke fordi jeg var overbevist om at dette var det rette, verken for Borregaard Skoger eller Orkla. Det som gjorde det lettere å ta beslutningen, var rett og slett tanken på de ansatte i selskapet jeg leder og i SB SKOG. De utgjør unike kompetansemiljøer i skogsammenheng i Norge, og består av mennesker som det gir meg mye å jobbe sammen med. Ved å delta i prosessen har jeg tenkt at jeg kanskje kan bidra til at kjøperen adopterer noen av de samme verdiene og det langsiktige perspektivet som jeg mener er rotfestet i de to organisasjonene - og som dessverre ikke er tilstede i like stor grad i Orkla i dag som før. Jeg er fortsatt fokusert på å kommunisere det som er viktig for oss, til Statskog. Jeg er imidlertid bekymret for avkastningskravet på sju prosent som den nye eieren skal forholde seg til. Det må nødvendigvis bli et motsetningsforhold mellom et så høyt krav til løpende direkteavkastning og bærekraftig forvaltning av skog, som tross alt bare vokser med to til tre prosent i året. Dette harmonerer ikke med de historiske tradisjonene i skogbruksbransjen. Det er også liten tvil om at salgsprosessen i seg selv har kostet; for de ansatte som har levd i uvisshet, og ikke minst for Westye Egeberg som har tilbrakt 2010 i en sammenhengende strøm av møter, telefoner, bilturer, e-poster og sene kvelder. Og den beste illustrasjonen på hvordan jobben har spist seg inn på den tiden som i utgangspunktet skulle være privat, er den første e-post-utvekslingen med Egeberg da vi ba om et intervju. «Sitter med PC-en, på elgjakt, i skinnet fra parafinlampen. Det skal aldri skje igjen!» Uansett er jeg overbevist om at den kompetansen som er samlet og utviklet siden 1997, vil leve videre i en eller annen form. Kanskje ikke akkurat et rop om hjelp, men helt klart en noe frustrert melding fra en mørk tømmerkoie midt ute i tjukkeste skogen. - Det var nesten litt absurd, men samtidig den eneste måten jeg kunne få med meg noen dager på jakt, midt i denne prosessen. Og det er kanskje bare prosjekter med en definert slutt som bør få lov til å overta livet ditt på den måten dette salget har gjort for min del. Når folk spør hva jeg har lyst til å gjøre etterpå - det er tross alt et faktum at jeg etter hvert kan stå uten jobb - er det umiddelbare svaret at jeg ikke vet. Men uansett hva det blir, så skal det bli mye mindre av det. Hva som skjer etter at Orkla har undertegnet salgspapirene med Statskog er uvisst, men det er likevel ingen grunn til å bekymre seg for SB Skogs styreformann. Han har klart seg fint lenge, og slik kommer det alltid til å være. Skinnarbøl er noe av forklaringen. Et hjem og en jobb Når en person skal portretteres, er det alltid fint å gjennomføre samtalen og å ta bilder på et sted der intervjuobjektet føler seg hjemme. Og for å gjøre god research i forkant tok undertegnede en kjapp telefon til redaksjonen i Kubikk med et nennsomt formulert spørsmål om Westye Egebergs private hjem. Den foregikk omtrent sånn: «Du Torkel, når vi skal intervjue Egeberg så hadde det vært fint å gjøre det på et sted som speiler tema, med skog og jorder og høstfarger og sånn. Det er litt ok for fotografen også.» «Ja?» «Så da lurte jeg på hvordan han bor; er det i leilighet på Kongsvinger, eller har han et ok hus utenfor sentrum der vi kan ta bilder, hvis du skjønner?» Jeg vet ikke hvor lenge Torkel lo, men det var et hjertelig utbrudd som munnet ut i «Besøk ham hjemme du, det går nok helt fint». Det gjorde det. Westye Egeberg inviterte til Skinnarbøl utenfor Kongsvinger og tok imot i et imponerende, rosa våningshus, bygd som en rektangulær firkant med et stort tun i midten, med tilhørende skog på mål. Og etter en drøy time over 01. Hunder, jakt og ski er viktig for Westye Egeberg. 02. Et bevis på at denne mannen faktisk kan sitte stille! Men kanskje planlegges fremtiden etter skogsalget? 03. Westye Egeberg koser seg med det eldste barnebarnet Oscar. kjøkkenbordet, med peisen sprakende i bakgrunnen og skogsjefen, styreformannen og gårdeieren fremoverlent ved kjøkkenbordet, er det fotografering som står for tur. Westye Egeberg tar oss med på en liten tur rundt huset, en tur innom det selvtegnede hjemmekontoret og et besøk nede ved elven og det lille kraftverket fra begynnelsen av 1900-tallet, der maskinene er laget på Myrens Verksted i Oslo. Her kunne det vært spennende å bygge en moderne utgave av det som nå egentlig er et velfungerende museum. Og skogene trenger absolutt mer ettersyn enn det jeg har hatt tid til de siste årene. Dessuten kan jeg jo alltids føre regnskapene selv igjen og drive jordbruket i egen regi. Og vips har Westye Egeberg laget stillingsinstruksen til det som kan blir en ny 150 prosent stilling han må bare stå løpet ut sammen med Borregaard Skoger og SB SKOG først. 18 e t maga sin fr a SB SKOG e t maga sin fr a SB SKOG 19

12 historie kvinnene i Gravbergskogen historie kvinnene i Gravbergskogen Offisielt hadde skogsarbeiderne i Gravbergskogen bruket som bibeskjeftigelse i mellomkrigstiden, men det var en undervurdering. I virkeligheten var bruket hovedbeskjeftigelsen til familien, med skogarbeiderkona som sentral driver Blant mange oppgaver var kvinnene på Gravberget gård med på onnearbeidet, selv om det ikke hørte til hovedoppgavene. Det gjorde derimot ansvaret for husholdningen, pass av barn, alt husarbeid på bruket, inklusive slakting, samt skogsarbeid som vedsanking, fôrsanking og matauke. Foto: Familien Martinius Sandbæk/ Norsk Skogbruksmuseum. 02. To «vaskepiger» som utfører ett av mange arbeidslag på gården. Foto: Familien Ole Kortgaard. Skogsarbeiderfamiliens levestandard var rett og slett avhengig av bruket og ei dugandes kjerring, som var betegnelsen på arbeidsomme, nøysomme og friske husmødre på den tiden. Kvinnelig overhode Rollemønsteret på Finnskogen generelt og Gravberget spesielt, var forskjellig fra forholdene i skogsbygdene ellers i Norge, der skillet mellom mannsarbeid og kvinnearbeid som regel var skarpt. I tråd med finsk tradisjon utviklet kvinnene på Finnskogen sterke personligheter. Familiene hadde som regel et kvinnelig overhode. På Finnskogen hørte heller ikke hesten kun til i mannens verden. På brukene ble hesten både kjørt og stelt av kvinner. Det fortelles om strie hester, som kun lot seg lystre av matmora. På Olastuen fantes det visstnok til og med en mannevond okse, livsfarlig for folk flest, men som ble spak som et lam da den hvithårede Eli, høvdingen på skogvokterbruket, kom med pisken. Om Oline, matriarken i Flisberget, er det blitt fortalt at ingen rynket på nesen da hun tok seg en dram. I skoggrender ellers var det en skam for kvinner å drikke med kara. En vandrehistorie fra nyere tid i Gravberget forteller om en kone som etter en krangel tok sin ektefelle i hodet og ræva og kastet ham ut. Deretter låste hun ytterdøra. Historien forteller videre at mannen, som en oppreisning for nedverdigelsen, hentet motorsagen og saget ut en ny dør i stueveggen. Han våget imidlertid ikke å gå inn igjen. Kvinnesamfunn I store deler av året var brukene og grendene i Gravbergskogen rene kvinnesamfunn. Husmødrene dro de tyngste lassene. De hadde ansvaret for husholdningen og alt husarbeid på bruket, bortsett fra onnearbeid. Mange slaktet både sauer og kalver, og barna hjalp til. Kvinnene hadde også arbeid i skogen. Vedsanking, fôrsanking og matauke hørte med til deres gjøremål. Både gutter og jenter hadde sine første skogsopplevelser med sine mødre. og da de kom i 7-8 års alderen, begynte de så smått å være med på skogsarbeid. Vanligvis hadde jentene også ansvaret for pass og stell av yngre søsken, og etter hvert måtte de være med på hus- og fjøsarbeid. Enkelte ganger måtte de også delta i skogsarbeidet, hvis oppgavene krevde to personer og det ikke var gutter i familien. Et vanlig arbeid for jentene i skogen var å være med faren i saga, noe som innebar å dra i bogsag eller stokksag sammen med ham. Etter konfirmasjonen måtte jenter som ikke hadde arbeidsfunksjon i husholdningen, ut av hjemmet. Hvis det fantes flere jenter i familien, skjøv den nykonfirmerte den eldre søsteren ut. Den yngste ble derfor ofte boende hjemme lenge, ofte for godt. Hvis det fantes flere jenter i familien, skjøv den nykomfirmerte den eldre søsteren ut. Den yngste ble derfor gjerne boende hjemme lenge, ofte for godt. Guttene ble vanligvis boende hjemme til etter konfirmasjonen, men mange ble boende også etter at de hadde giftet seg. De unge kjernefamiliene ble en del av storfamilien, og den styrte husmora. Det var som regel den eldste gifte kvinnen, eller enken etter brukeren. Hun styrte også økonomien og disponerte pengene som karene i storfamilien tjente på skogsarbeid. Husmora laget maten. Småjentene slapp som regel ikke til da hun var redd de skulle sløse med råvarene. 02. Aktive barn Mannen trengte heller ikke bekymre seg for barnepass. Kvinnen tok seg av barna. Da guttene vokste til, fikk de ansvaret for veden, Tekst og bilder er hentet fra Paul Tage Halbergs «I skogens favn, Gravbergskogen, Borregaard skoger i 100 år, » (Elverum 2002). Teksten er gjengitt og bearbeidet av: Hilde Bringsli med tillatelse fra forfatteren. 20 e t maga sin fr a sb skog e t maga sin fr a sb skog 21

13 kunnsk apens tre salg av tømmer skogspetiten Trond Wormstrand Trond Wormstrand er skribent og rådgiver i Framtiden i våre hender Lys i tåka Salg av tømmer kan være komplisert. Vi vil derfor gi en kort redegjørelse slik at du som skogeier er sikker på at det du gjør er riktig og at du får mest mulig igjen for tømmeret i skogen din. tekst Jon Gultvedt Det finnes flere former for salg av tømmer. Det vanligste er at man selger tømmeret til en avtalt pris per kubikkmeter, basert på måling og kvalitetsvurdering på mottaksstedet. Dersom skogeier ikke hogger selv, er det vanlig at det avtales pris for hogst av tømmeret gjennom en kontrakt. Ved salg av tømmer til en aktør som SB SKOG kjøpes tømmeret av skogeier for videresalg til industrien. Det vil si at på det tidspunktet du som skogeier selger tømmeret er det bestemt hvilken industribedrift tømmeret skal til. Hver industrikjøper har sine egne krav til kvalitet, lengde og diameter. Det er derfor viktig at kjøper er kjent før drift. Ulike industrikjøpere av samme sortiment kan gi ulik verdi på tømmeret. Våre innkjøpere hjelper deg til å velge den kombinasjonen av kjøpere som gir størst verdi for din skog. Dimensjon, kvalitet og pris Normalt fastsettes dimensjon og kvalitet for virket ved måling av Norsk Virkesmåling (NVM). Tømmeret måles på mottaksstedet hvor tømmeret skal brukes, eller ved terminal for omlastning til jernbane eller båt. Norsk Virkesmåling er en partsnøytral aktør. Styret er sammensatt av selgere og kjøpere av virke. SB SKOG er representert i styret. For pris brukes begreper som fast pris, sams pris og basispris. Med fast menes pris per m3 per sortiment uavhengig av dimensjon. Sams pris er det samme som fast pris. Dersom samme pris gjelder for flere sortimenter kalles det også ofte for sams pris. Basispris referer til en spesiell dimensjon i en matrise for pris som varierer med dimensjon og lengde. En slik matrise kalles ofte prismatrise eller dimensjonsprisliste. For å sikre at trelasten blir til riktige lengder avhengig av hva det skal brukes til, er det ulik pris for ulike lengder og dimensjoner av sagtømmeret. For å kommunisere pris i en slik dimensjonsprisliste refereres det normalt til en såkalt basispris. Dette er normalt en dimensjon med 490 cm lang stokk som er 20 cm i topp. For alle sortimenter er det viktig å ha fokus på øvre og nedre grense for diameter og lengde. Dette er spesielt viktig for skurtømmer. Det hjelper lite med en god pris på skurtømmer, dersom minste toppmål for eksempel er 16 centimeter. Dersom skurtømmeret selges til en fast pris er det ekstra viktig å avtale minste dimensjon og lengde. For skogeieren er det også viktig at så mye som mulig av det som er skurtømmer leveres som skurtømmer. Det hjelper lite med god skurtømmerpris hvis mye av dette tømmeret levers som massevirke. Kappes etter pris For at skogeieren skal få best mulig utnyttelse av tømmeret og få størst mulig verdi ut av skogen, er det viktig at tømmeret kappes etter de priser som er avtalt. Hogstmaskinen har databasert utstyr for optimal utnyttelse av tømmeret (aptering). Hogstmaskinen skal for hver enkelt drift gis informasjon om minste og største lengde og diameter, samt riktig prismatrise. Denne informasjonen er i en fil av type.apt. Apt-fil ligger til grunn for føreren av hogstmaskinen sin kapping av tømmeret. I aggregatet (felle- og kappehodet) sitter det et lengdemålehjul samt diametermålere. Maskinen foreslår de kappstedene som gir størst verdi for hele treet. Datamaskinen i hogstmaskinen husker de siste trærne den hogde. Ut i fra den første dimensjonen maskinen registrerer lager den en prognose for treet den kvister opp. Prognosen blir kontinuerlig korrigert for hver 10. centimeter maskinen opparbeider. For hver nye prognose presenterer den for maskinføreren en anbefaling om optimalt kappsted. For skogeier er det derfor viktig at det er riktig.apt-fil i maskinen. Maskinføreren må til enhver tid vurdere hvilke kvalitet den stokken som kappes vil gi. Dersom føreren ser at den holder kvalitet til skurtømmer vil maskinens anbefaling bli benyttet. Dersom føreren ser for eksempel en gankvist eller føyre vil maskinen overstyres av maskinføreren og det lages et såkalt tvangskapp. Det vil si at kappstedet velges som følge av virkesegenskaper eller virkesfeil og ikke dimensjon. I SB SKOG er dette sikret ved at hver enkelt maskinfører og driftsleder har kompetanse på apteringsfiler, prislister og tømmerkvaliteter. SB SKOG sitt kvalitetssikringssystem ISO 9001 beskriver rutiner for oppfølging og kontroll. Dersom det avtales basispris i avtalen skal en dimensjonsprisliste følge avtalen. Denne dimensjonsprislista skal være lik den prislista som ligger i maskinen i.apt-filen. Dersom det avtales fastpris for skurtømmeret er det like viktig, som ved basispris, at det ligger riktig pris i apt-fila. Dersom prisen i maskinen legges lavt for de minste skurtømmerstokkene vil maskinene kappe dette som massevirke. For alle sortimenter det viktig at det også ligger inne riktig øvre og nedre grense for dimensjon og lengde. Dobbel kontroll For å sikre at den som opererer lassbæreren vet hva slags tømmer som er kappet fargemerkes tvilsstokker. Føreren av hogstmaskinen kan overse feil. Derfor vil den som opererer lassbæreren (fremkjøringen) alltid ha en dobbelt kontroll med kvaliteten. Dersom det oppdages stokker av feil kvaliteten blir disse omsortert. Skogeieren kan få rapport av driftslederen over hvor mye tømmer som er produsert av de ulike sortimenter. Innmålingen av NVM vil alltid avvike noe fra produksjonen som følge av lassbærersjåførens kontroll. Det som ved NVN sin måling og kvalitetsfastsettelse ikke holder mål som sagtømmer blir utlegg og det som ikke holder mål som massevirke blir vrak. For utlegg blir prisen noe lavere enn massevirke, mens vrak ikke godtgjøres. Dersom andelen vrak og utlegg er for lav er maskinkjørerne for nøye og det vil være mye av massevirket som holder kvalitet som skurtømmer. SB SKOG anbefaler en andel utlegg mellom to og fire prosent og en andel vrak på under to prosent. J eg liker tåka jeg, sier Tor, med ryggen mot en fuktig tørrgran. Prospektkorthimmel er ikke noe for meg. Da heller denne grauten. Den forsterker stemningen her i gammelskogen. Tor og jeg står i gummistøvler ved bredden av et lite tjern. Vi har begge fotoapparat hengende rundt halsen. Min turvenn har fått seg et nytt, lite ett. Han legger ikke skjul på at det har Leica-optikk. Selv har jeg med min gamle, litt mer plasskrevende speilrefleks. Vi pleier å høre fuglekvitter, småbølgeskvulp og sus i granbaret her ved tjernet. Ikke i dag. Her er det så stille som det bare kan være ved et skogstjern gjemt bak en bergvegg en vindløs dag i november. En krokete bjørk slipper sine siste blader. De virrer ned og legger seg gule på vannets speilbilde av nakne trær. Vi er hjemme her, Tor og jeg. Lyset gir landskapet liv, sier Tor. Hva hadde skogen vært uten dis og damp og tåke og frostrøyk? Rundt oss veksler tåka i tetthet og skaper hele tiden nyheter for synet. Vi varmer frosne fotofingre rundt hvert vårt kaffekrus. Tor byr på sjokoladekake fra matboksen. Han forteller at han gjerne overeksponerer og stiller kameraet inn på høy kontrast når han tar bilder i tåke. Tåka tetner. Tjernet er smalt som et mislykket spydkast. Likevel skimter vi bare så vidt grantrærne på den andre siden. En usynlig fugl skriker krrykk krrykk krrykk. En svartspett, sier Tor. Snølyset er min favoritt, sier jeg. Sol over tindrende snø på ettervinteren ruser meg. Det syder i kroppen min når myr og mark ligger lyse og lykkelige foran skituppene. Ingen har malt skogens vinterlys som Kåre Tveter. Bildene hans har gitt meg et skarpere blikk, sier min venn fra knestående posisjon, mens han fokuserer på noe brunt siv i strandkanten. Tor forteller at han har en bok som gjengir en samtale mellom kunstmaler Kåre Tveter og poet og tømmerhugger Hans Børli. Han tror jeg kan bruke noe av det i Kubikk-artikkelen min. I skumringen trasker vi hjemover med kalde sjokoladekakefingre. Bregner og bærlyng dasker mot støvlene. Rå lukt driver mot nesene. Vi blir enige om hva som må være en god avslutning på dagen: Å fyre opp i peisen og stelle i stand en aldri så liten rød sprut fra pappvinkranen. PS. Dagen etter fikk jeg en e-post fra Tor med noen linjer fra boka han nevnte. Tveter spør Børli: Men vinterlyset da, Hans, vinterlyset har du sans for? Neiggu om je har! Je er så gæern på vinteren at je er itte i stand tel å se noe som helst godt i`n. Itte en gang lyset ser je. Du vet, hele denne digre kroppen min er ødelagt i vinterskogen. 22 e t maga sin fr a sb skog e t maga sin fr a SB SKOG 23

Andelseier. - sammen er vi sterke

Andelseier. - sammen er vi sterke Andelseier - sammen er vi sterke Viken Skog SA er Norges største skogeiersamvirke med ca. 10 000 andelseiere på Østlandet. Disse representerer 10,5 millioner dekar skog, og bidrar med en femtedel av den

Detaljer

Skog og Klimastrategi Buskerud. 24. august 2012

Skog og Klimastrategi Buskerud. 24. august 2012 Skog og Klimastrategi Buskerud Viken Skog SA Stig O. Sorthe 24. august 2012 Viken Skog SA i korte trekk Skogeierandelslag eid av 11.500 skogeiere i Viken området (5 fylker) vel 4.000 i Buskerud Rundt 85%

Detaljer

Norsk skogbruks store utfordring Vårsamling for skogbruket i Oppland og Hedmark 4. april 2013

Norsk skogbruks store utfordring Vårsamling for skogbruket i Oppland og Hedmark 4. april 2013 Norsk skogbruks store utfordring Vårsamling for skogbruket i Oppland og Hedmark 4. april 2013 Ragnhild Borchgrevink, Administrerende direktør i Viken Skog SA Utfordringer 2012 Nedleggelse av treforedlingsindustri

Detaljer

Klimautfordringen har gjort betydningen. Skogeiersam virket består av

Klimautfordringen har gjort betydningen. Skogeiersam virket består av Skogen i Norge er viktig både nasjonaløkonomisk og for distriktene. Næringens samlede produksjonsverdi er omtrent 40 milliarder kroner, og næringen er med på å skape levende bygder over hele landet. Det

Detaljer

NBNB! Frist for søknad om tilskudd: 1. november.

NBNB! Frist for søknad om tilskudd: 1. november. SKOGBRUK. SKOGFOND Søknad om utbetaling av skogfond må fremmes innen utgangen året etter at investeringen er foretatt. Det er viktig at all nødvendig dokumentasjon/informasjon følger med søknaden. Det

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser.

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser. Preken 4. S etter påske 26. april 2015 Kapellan Elisabeth Lund Gratisuka har blitt en festuke her på Fjellhamar, og vi er veldig glad for alle som har bidratt og alle som har kommet innom. Alt er gratis.

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Saksbehandler: Anette Ludahl Arkiv: V60 &18 Arkivsaksnr.: 12/956 SØKNAD OM KONSESJON PÅ STALSBERG G/NR 89/3 I ØYER KOMMUNE

Saksbehandler: Anette Ludahl Arkiv: V60 &18 Arkivsaksnr.: 12/956 SØKNAD OM KONSESJON PÅ STALSBERG G/NR 89/3 I ØYER KOMMUNE Saksbehandler: Anette Ludahl Arkiv: V60 &18 Arkivsaksnr.: 12/956 SØKNAD OM KONSESJON PÅ STALSBERG G/NR 89/3 I ØYER KOMMUNE... Sett inn saksutredningen under denne linja Vedlegg: Kart over eiendommen M1:5000

Detaljer

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ TENK SOM EN MILLIO ONÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Hva kjennetegner millionærer, og hva skiller dem fra andre mennesker? Har millionærer et medfødt talent for tall og penger? Er millionærer

Detaljer

Virkesanalyse for Hedmark og Oppland

Virkesanalyse for Hedmark og Oppland Virkesanalyse for Hedmark og Oppland Utredning under arbeidet med ny skogstrategi for Hedmark og Oppland Kjetil Løge April 2012 1 Virkesanalyse bakgrunn og formål Bakgrunn. Hedmark og Oppland er landets

Detaljer

Oppsummering fra regionmøter 4-13 Januar 2016

Oppsummering fra regionmøter 4-13 Januar 2016 Oppsummering fra regionmøter 4-13 Januar 2016 Dette er en oppsummering av regionmøtene og hvor de strategisk hovedområdene er vist. Tiltak og handlingsplaner er ikke med, slik de var i møtene. Profil og

Detaljer

Gjerdrum kommune TILTAKSSTRATEGI FOR NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET I GJERDRUM KOMMUNE. Vedtatt i Kommunestyret «DATO» (Foto: Lars Sandberg)

Gjerdrum kommune TILTAKSSTRATEGI FOR NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET I GJERDRUM KOMMUNE. Vedtatt i Kommunestyret «DATO» (Foto: Lars Sandberg) Gjerdrum kommune TILTAKSSTRATEGI FOR NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET I GJERDRUM KOMMUNE Vedtatt i Kommunestyret «DATO» 2014 2017 (Foto: Lars Sandberg) Innhold 1. BAKGRUNN... 3 2. UTFORDRINGER I SKOGBRUKET...

Detaljer

Innføringskurs i skogbruk er først

Innføringskurs i skogbruk er først kurskatalog Innføring i skogbruk Innføringskurs i skogbruk er først og fremst for de som ikke har formell kompetanse innen skogbruk fra før og for de som ikke har full kjennskap til Glommens virksomhet.

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

Skogeiersamvirkets framtid

Skogeiersamvirkets framtid KOLA Viken samling Skogeiersamvirkets framtid Tønsberg, 4.november 2014 Olav Breivik Styreleder Viken Skog SA Kort om Viken Skog SA Norges største skogsamvirke 10 200 andelseiere i fem fylker Mer enn hvert

Detaljer

Skogkvelder oktober november 2010. Område Skog Rammer for budsjett 2011

Skogkvelder oktober november 2010. Område Skog Rammer for budsjett 2011 Skogkvelder oktober november 2010 Område Skog Rammer for budsjett 2011 1 Budsjett 2011 Styrende for Område Skog Økt lønnsomhet i andelseiernes skogbruk Optimalisere valg av aktivitet, tømmerverdi og kostnader

Detaljer

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett»

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I dag skal vi tale over emnet «Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I tillegg skal vi tale om hvordan du kan ta imot ditt mirakel. Siden vi er i oppstarten av en nytt «menighetsår»

Detaljer

TILBUD PÅ SKOGBRUKSPLANER I SKAUN

TILBUD PÅ SKOGBRUKSPLANER I SKAUN Trondheim 22.12.2014 TILBUD PÅ SKOGBRUKSPLANER I SKAUN Miljøregistrering i Skog (MiS) ble utført i Skaun kommune i 2000/2001 i forbindelse med utarbeiding av skogbruksplaner fra 1998. For å fortsatt være

Detaljer

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER.

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. MANUSET LIGGER UTE PÅ NSKI SINE HJEMMESIDER, MEN KAN OGSÅ FÅES KJØPT PÅ ADLIBRIS.COM Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet. Hun kjenner knapt Rose

Detaljer

Til statsråden Utredning av privatisering av Statskog SFs skogvirksomhet. Utredning fra styret i Statskog SF Oslo, 2. mars 2015

Til statsråden Utredning av privatisering av Statskog SFs skogvirksomhet. Utredning fra styret i Statskog SF Oslo, 2. mars 2015 Til statsråden Utredning av privatisering av Statskog SFs skogvirksomhet Utredning fra styret i Statskog SF Oslo, 2. mars 2015 Arbeidsprosessen Statskog har brukt både interne og eksterne ressurser i arbeidet

Detaljer

Bestillingsfrist 8. desember.

Bestillingsfrist 8. desember. Trondheim 28.10.2014 TILBUD PÅ SKOGBRUKSPLANER I TINGVOLL Du er en av flere skogeiere i kommunen som mangler skogbruksplan med Miljøregistrering i Skog (MiS). Etter 1. januar 2016 vil du ikke lenger kunne

Detaljer

MIN SKAL I BARNEHAGEN

MIN SKAL I BARNEHAGEN MIN SKAL I BARNEHAGEN Bilde 1: Hei! Jeg heter Min. Jeg akkurat fylt fire år. Forrige uke hadde jeg bursdag! Jeg bor i Nord-Korea. Har du hørt om det landet før? Der bor jeg sammen med mamma, pappa, storebroren

Detaljer

SKOGEN I STATSKOG. Langsiktig strategi for bærekraftig forvaltning og fornyelse av skogressursene

SKOGEN I STATSKOG. Langsiktig strategi for bærekraftig forvaltning og fornyelse av skogressursene SKOGEN I STATSKOG Langsiktig strategi for bærekraftig forvaltning og fornyelse av skogressursene Dette er Statskog VISJON Statskog skal ivareta og utvikle alle verdier på fellesskapets grunn HOVEDMÅL Norges

Detaljer

Skogbruk og klimapolitikk

Skogbruk og klimapolitikk Skogbruk og klimapolitikk 1 Rammebetingelser: (kjapt resymert fra st.meld 9: Landbruksmeldingen fra 2009): legge til rette for økt bruk av tre legge til rette for økt bruk av skogråstoff til bioenergi

Detaljer

Askeladden som kappåt med trollet

Askeladden som kappåt med trollet Askeladden som kappåt med trollet fra boka Eventyr fra 17 land Navnet ditt:... Askeladden som kappåt med trollet Det var en gang en bonde som hadde tre sønner. Han var gammel og fattig, men sønnene hans

Detaljer

MULTICONSULTS VERDIER

MULTICONSULTS VERDIER MULTICONSULTS VERDIER Kjære medarbeider Verden rundt oss forandrer seg stadig. En dynamisk verden vil også påvirke oss i MULTICONSULT, og vi kan ikke isolere oss fra det som skjer i omverdenen. Vi blir

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

Cornelias Hus ligger i Jomfrugata, i Trondheim sentrum. cornelias hus.indd 22 08-07-09 14:05:10

Cornelias Hus ligger i Jomfrugata, i Trondheim sentrum. cornelias hus.indd 22 08-07-09 14:05:10 Cornelias Hus ligger i Jomfrugata, i Trondheim sentrum. cornelias hus.indd 22 08-07-09 14:05:10 Butikkbesøk: Cornelias Hus Kremmerånden råder i Cornelias Hus Du må være kremmer for å drive butikk. Det

Detaljer

Om aviser Kjære Simon!

Om aviser Kjære Simon! t Om aviser Kjære Simon! Aftenposten Morgen - 15.11.2008 - Side: 18 - Seksjon: Simon - Del: 2 Mannen min og jeg sitter hver morgen med avisene og drøfter det som er oppe i tiden. Jeg har i mange år ment

Detaljer

Foto: Åsmund Langeland. Landbruket i Stange

Foto: Åsmund Langeland. Landbruket i Stange Foto: Åsmund Langeland leby e Nøk argreth Foto: M Landbruket i Stange Landbruket i Stange Langs Mjøsas bredder, midt i et av landets viktigste landbruksområder, finner du Stange. Av kommunens 20 000 innbyggere

Detaljer

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1 Kultur og samfunn å leve sammen Del 1 1 1 2 Kapittel 1 Du og de andre Jenta på bildet ser seg selv i et speil. Hva tror du hun tenker når hun ser seg i speilet? Ser hun den samme personen som vennene hennes

Detaljer

Informasjon til alle delegasjonene

Informasjon til alle delegasjonene Informasjon til alle delegasjonene Dere har reist til hovedstaden i Den demokratiske republikk Kongo, Kinshasa, for å delta i forhandlinger om vern av Epulu regnskogen i Orientalprovinsen. De siste årene

Detaljer

Skogbruk-miljøvern. På 1970-tallet først og fremst konflikt i forhold til friluftslivet Skogsveger Flatehogst

Skogbruk-miljøvern. På 1970-tallet først og fremst konflikt i forhold til friluftslivet Skogsveger Flatehogst Skogbruk-miljøvern På 1970-tallet først og fremst konflikt i forhold til friluftslivet Skogsveger Flatehogst Fra 1980-tallet økende grad konflikt i forhold til naturvernorganisasjonene Barskogvern Skogsdrift

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

Statskog SF som aktør i regional utvikling VEFSNAKONFERANSEN I MOSJØEN 3. 4. MARS 2016

Statskog SF som aktør i regional utvikling VEFSNAKONFERANSEN I MOSJØEN 3. 4. MARS 2016 Statskog SF som aktør i regional utvikling VEFSNAKONFERANSEN I MOSJØEN 3. 4. MARS 2016 STATSKOG SF 2 Statsgrunn utenom Statsallmenning Statsallmenning Borregårdseiendommene Statskog er Norges største grunneier

Detaljer

Norsk skogpolitikk 21

Norsk skogpolitikk 21 Norsk skogpolitikk 21 Skogen i Norge Det er lang tradisjon for bruk av skogressursene i Norge. Skogen har gjennom historien gitt virke til bl.a. bygninger, båter og energi. Gjennom de siste 500 år har

Detaljer

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask Atle Næss I Grunnlovens hus En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai Illustrert av Lene Ask To gutter og en kongekrone VED VINDUET I DEN SVENSKE KONGENS slott sto en gutt på nesten

Detaljer

Sertifisering av skog

Sertifisering av skog Skogeiere som vil selge tømmer forplikter seg til å følge Norsk PEFC skogstandard. Alle de større kjøperne av tømmer i Norge krever i dag sertifisering. Ringerike, Buskerud. Foto: John Y. Larsson, Det

Detaljer

Meningen med livet. Mitt logiske bidrag til det jeg kaller meningen med livet starter med følgende påstand:

Meningen med livet. Mitt logiske bidrag til det jeg kaller meningen med livet starter med følgende påstand: Meningen med livet Aristoteles mener at lykken er det høyeste og mest endelige formål for menneskelig virksomhet. Å realisere sitt iboende potensial som menneske er en viktig faktor for å kunne bli lykkelig

Detaljer

LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn

LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn Pressemelding mars LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn I den årlige europeiske referansestudien LoveGeist, gjennomført

Detaljer

AVDELING SKREVET AV GODKJENT AV UTGAVE NR SIST REVIDERT

AVDELING SKREVET AV GODKJENT AV UTGAVE NR SIST REVIDERT HÅNDBOK Miljøhåndbok AVDELING SKREVET AV GODKJENT AV UTGAVE NR SIST REVIDERT Sentralt Ingmar Eggen Helge Urstrømmen 2.4 2014-02-26 INNHOLD 1. PRESENTASJON AV BEDRIFTEN 2. ANSVAR 3. GLOMMEN SKOG SIN MILJØPLATTFORM

Detaljer

"OPPDALPROSJEKTET" 2006-2009.

OPPDALPROSJEKTET 2006-2009. "OPPDALPROSJEKTET" 2006-2009. - Ett prosjekt for økt avvirkning og verdiskaping i skogen i Oppdal. 1 Prosjektrapport mai 09. 1. Innledning. 1.1 Bakgrunn. Den 4.03.05 ble det arrangert et møte med representanter

Detaljer

Midlands-fadder. Skap en bedre verden et barn av gangen. Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? Bli sponsor. Organisasjonen.

Midlands-fadder. Skap en bedre verden et barn av gangen. Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? Bli sponsor. Organisasjonen. M I D L A N D S C H I L D R E N H O P E P R O J E C T Midlands-fadder Skap en bedre verden et barn av gangen Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? - 100% av ditt donerte beløp vil gå direkte

Detaljer

Høringssvar til forslag om opphevinga av konsesjonsloven og boplikt

Høringssvar til forslag om opphevinga av konsesjonsloven og boplikt ÅMLI KOMMUNE SAKSUTGREIING Utv.saksnr: Møtedato: Utval: 14/189 18.12.2014 Kommunestyret Arkivref: 2014/1099-2 Saksbeh.: Ida Karlstrøm, Jordbruksrådgjevar Avdeling: Plan- og næringsavdelinga Dir.tlf.: 37185252

Detaljer

ENERGIPOTENSIALET FRA SKOGEN I NORGE

ENERGIPOTENSIALET FRA SKOGEN I NORGE Oppdragsrapport fra Skog og landskap 09/2009 ENERGIPOTENSIALET FRA SKOGEN I NORGE Simen Gjølsjø og Kåre Hobbelstad Oppdragsrapport fra Skog og landskap 09/2009 ENERGIPOTENSIALET FRA SKOGEN I NORGE Simen

Detaljer

Fakta. byggenæringen

Fakta. byggenæringen Fakta om byggenæringen viktig for samfunnet fordelt på bransjene Utleie av maskiner og utstyr Arkitekter Eiendom - service Norges nest største fastlandsnæring og Norges største distriktsnæring. Vi gjør

Detaljer

Innspill fra skogsentreprenørene til stortingsmelding om skognæringen

Innspill fra skogsentreprenørene til stortingsmelding om skognæringen Landbruksdepartementet Sylvi Listhaug, Landbruks- og matminister Sendes pr. e-post: postmottak@lmd.dep.no. Dato: 18.08.2015 Deres ref: Vår ref: Felles/2/22/222-2/LMD Innspill fra skogsentreprenørene til

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

Hva har vi lært av historia og hvordan når vi skogeierne. Merete Larsmon Fylkesmannen i Sogn og Fjordane

Hva har vi lært av historia og hvordan når vi skogeierne. Merete Larsmon Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Hva har vi lært av historia og hvordan når vi skogeierne Merete Larsmon Fylkesmannen i Sogn og Fjordane H i s t o r i a Målene Resultater Lærdom Anbefalinger for 60 000 skogeiere Anbefalinger for politikere

Detaljer

Verdivurdering skogeiendom

Verdivurdering skogeiendom Verdivurdering skogeiendom Holtålen kommuneskog Holtålen kommune, Sør-Trøndelag 1 På oppdrag for Holtålen kommune v/rådmann har undertegnede foretatt verdivurdering av skog- og utmarksressursene på eiendommen

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

Tiger i hagen. Fortellinger

Tiger i hagen. Fortellinger ARI BEHN Tiger i hagen Fortellinger Til Nina Ryland, bokhandler i Oslo To godstog møtes Du har ikke noe hjerte Hun bærer det i kofferten Hva er det som sies? Hva er det som ikke sies? Hun tar av seg jakken

Detaljer

TILBUD PÅ SKOGBRUKSPLANER OG RESSURSOVERSIKTER I NAMSOS

TILBUD PÅ SKOGBRUKSPLANER OG RESSURSOVERSIKTER I NAMSOS Navn Adresse Postnr Sted Trondheim 10.12.2014 TILBUD PÅ SKOGBRUKSPLANER OG RESSURSOVERSIKTER I NAMSOS Du er en av flere skogeiere i kommunen som mangler skogbruksplan med Miljøregistrering i Skog (MiS).

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

Vil du arbeide med SKOGEN?

Vil du arbeide med SKOGEN? Vil du arbeide med SKOGEN? D i n f r a m t i d i s ko g e n Dette er en brosjyre om å arbeide med skog og natur. Den vil fortelle deg noe om hva du kan bli og hvordan du kan bli det. Den forteller deg

Detaljer

Vår effektivitet, kapasitet og arbeidsglede skaper verdier

Vår effektivitet, kapasitet og arbeidsglede skaper verdier Vår effektivitet, kapasitet og arbeidsglede skaper verdier Målrettet utvikling Et godt ordtak sier at veien blir til mens du går. I mange sammenhenger kan dette være rett. Men, ofte er det vel slik at

Detaljer

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Den barmhjertig samaritan har igrunnen fått en slags kjendisstatus. Det er iallfall veldig mange som har hørt om ham.

Detaljer

BEREGNING AV SKOGENS KLIMABIDRAG RÆLINGEN KOMMUNE

BEREGNING AV SKOGENS KLIMABIDRAG RÆLINGEN KOMMUNE RÆLINGEN KOMMUNE BEREGNING AV SKOGENS KLIMABIDRAG RÆLINGEN KOMMUNE INNLEDNING Dette dokumentet inneholder en beregning av skogen i Rælingen sin evne til å binde CO2. Beregningene er gjort av skogbrukssjef

Detaljer

Mulighetene for å reise skogeierkapital

Mulighetene for å reise skogeierkapital Mulighetene for å reise skogeierkapital Gudbrand Kvaal NORGES SKOGEIERFORBUND 27. mai 2014 Hvorfor skal skogeiere risikere penger i foredlingen Det er foredling som skaper markedet - uten et markedet har

Detaljer

SAMISK BARNEOPPDRAGELSE Derfor blir samiske barn mer selvstendige

SAMISK BARNEOPPDRAGELSE Derfor blir samiske barn mer selvstendige SAMISK BARNEOPPDRAGELSE Derfor blir samiske barn mer selvstendige Foreldre og barn 13.04.2011 Oppdatert: 28.04.2011 http://www.klikk.no/foreldre/foreldreogbarn/article664480.ece Hege Fosser Pedersen BRUKER

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Preken 26. april 2009 I Fjellhamar kirke. 2.s e påske og samtalegudstjeneste for konfirmanter Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Jeg er den gode gjeteren.

Detaljer

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof.

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. PROOF av David Auburn Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. Forhistorie: Cathrine og Line er søstre, svært ulike av natur. Deres far,

Detaljer

Praktisk skogbruk med miljøforståelse som valgfag Slik kan praktisk skogbruk med miljøforståelse bli et tilbud innen valgfag på ungdomstrinnet

Praktisk skogbruk med miljøforståelse som valgfag Slik kan praktisk skogbruk med miljøforståelse bli et tilbud innen valgfag på ungdomstrinnet Praktisk skogbruk med miljøforståelse som valgfag Slik kan praktisk skogbruk med miljøforståelse bli et tilbud innen valgfag på ungdomstrinnet Praktisk skogbruk med miljøforståelse som valgfag Slik kan

Detaljer

Eventyr og fabler Æsops fabler

Eventyr og fabler Æsops fabler Side 1 av 6 En far, en sønn og et esel Tekst: Eventyret er hentet fra samlingen «Storken og reven. 20 dyrefabler av Æsop» gjenfortalt av Søren Christensen, Aschehoug, Oslo 1985. Illustrasjoner: Clipart.com

Detaljer

Du er klok som en bok, Line!

Du er klok som en bok, Line! Du er klok som en bok, Line! Denne boken handler om hvor vanskelig det kan være å ha oppmerksomhets svikt og problemer med å konsentrere seg. Man kan ha vansker med oppmerk somhet og konsentrasjon på

Detaljer

Stormskader griper om seg, hvordan forholde seg til risikoen?

Stormskader griper om seg, hvordan forholde seg til risikoen? Stormskader griper om seg, hvordan forholde seg til risikoen? Skogforum på Honne 1. November 2012 Kjetil Løge Skogbrand Forsikring Det enkle svaret tegn forsikring! SKOGBRAND FYLLER 100 ÅR I 2012! Selskapet

Detaljer

Fra 4 til 1 %, og opp igjen?

Fra 4 til 1 %, og opp igjen? Fra 4 til 1 %, og opp igjen? Skog og tre skognæringens framtid 5. juni 213 av Rolf Røtnes 1.6.213 Skognæringenes andel av BNP for Fastlands-Norge, unntatt offentlig forvaltning. Prosent. 197-212 5 4,5

Detaljer

Kvinner møter kvinner

Kvinner møter kvinner 1 Kvinner møter kvinner I noen land er det vanlig at kvinner "skravler" i bussen med andre, helt ukjente kvinner, på veien hjem. I noen land er det vanlig å prate med en hjemløs kvinne på gata, en som

Detaljer

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser. Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg Boligeiere fra prosjektet Leie til eie Innledning Hensikt: Leie til eie er et prosjektarbeid som startet sommeren 2011. Målet har vært at flere skal kunne eie sin

Detaljer

Psykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon

Psykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon Tre kvalitetstemaer og en undersøkelse Psykologisk kontrakt felles kontrakt/arbeidsallianse og metakommunikasjon som redskap Empati Mestringsfokus 9 konkrete anbefalinger basert på gruppevurderinger av

Detaljer

TØMMERSALG for dummies

TØMMERSALG for dummies TØMMERSALG for dummies Heftet er en enkel innføring og starthjelp i salg av tømmer og hva du som skogeier må være obs på gjennom prosessen. Målgruppa er først og fremst skogeiere som har liten kjennskap

Detaljer

Velkommen til andelseiermøte

Velkommen til andelseiermøte Velkommen til andelseiermøte SAKLISTE Sak 1: Sak 2: Sak 3: Sak 4: Sak 5: Sak 6: Sak 7: Sak 8: Sak 9: Valg av møteleder. Valg av 2 andelseiere til å underskrive protokollen. Godkjenning av møteinnkalling

Detaljer

Ellen Vahr. Drømmekraft. En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer. Gyldendal

Ellen Vahr. Drømmekraft. En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer. Gyldendal Ellen Vahr Drømmekraft En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer Gyldendal Til Thea Marie og Kristen Innledning Trust in dreams, for in them is hidden the gate to eternity. Profeten Kahlil

Detaljer

Skogpolitiske utfordringer. Skognæringa Kyst, Stavanger/Sola, 11. jan 2011 Avd.dir Ivar Ekanger, LMD

Skogpolitiske utfordringer. Skognæringa Kyst, Stavanger/Sola, 11. jan 2011 Avd.dir Ivar Ekanger, LMD Skogpolitiske utfordringer Skognæringa Kyst, Stavanger/Sola, 11. jan 2011 Avd.dir Ivar Ekanger, LMD Skogpolitiske dokumenter mange St. meld. nr. 18 (1984-85) NOU 1989 : 10 Flersidig skogbruk St. meld nr.

Detaljer

Geir Gulliksen Historie om et ekteskap. Roman

Geir Gulliksen Historie om et ekteskap. Roman Geir Gulliksen Historie om et ekteskap Roman Om forfatteren: Geir Gulliksen er forfatter og forlegger. Han har skrevet dikt, skuespill, essays og barnebøker. Blant de seneste bøkene hans er de kritikerroste

Detaljer

Generasjonsskifte Hva og hvorfor. Ansvar Rammebetingelser Valg

Generasjonsskifte Hva og hvorfor. Ansvar Rammebetingelser Valg Generasjonsskifte Hva og hvorfor Ansvar Rammebetingelser Valg Forvaltningsansvar Ungdom er det eneste som er verdt å eie (O. Wilde) Eier du mer enn ti ting eier tingene deg (indisk ordtak) Eier du noe,

Detaljer

Rapport, Skogbrukskurs Støren ungdomsskole. Skoleåret 2011/2012

Rapport, Skogbrukskurs Støren ungdomsskole. Skoleåret 2011/2012 Rapport, Skogbrukskurs Støren ungdomsskole Skoleåret 2011/2012 Om kurset Gjennom samarbeidsprosjektet LENSA har Midtre Gauldal kommune i samarbeid med Midtre Gauldal skogeierlag, Støren ungdomsskole og

Detaljer

Transport og miljø. Erling Holden, Kristin Linnerud og Holger Schlaupitz

Transport og miljø. Erling Holden, Kristin Linnerud og Holger Schlaupitz Transport og miljø Erling Holden, Kristin Linnerud og Holger Schlaupitz Å reise har vært viktig for menneskene helt siden de forlot Afrika for vel en million år siden. De har reist fra fattigdom eller

Detaljer

Månadens hane Santo. Gunn Hedvig H.Rønning Spikdalsvegen 247 2387 Brumunddal Norway

Månadens hane Santo. Gunn Hedvig H.Rønning Spikdalsvegen 247 2387 Brumunddal Norway Månadens hane Santo Født 14.04.06 Mor Leika Far Fridamors A-Balder Helse HD A Prcd-pra bärare Slektskapsverdi 72. Inga avkommor. Meriter CERT Eier Gunn Hedvig H.Rønning Spikdalsvegen 247 2387 Brumunddal

Detaljer

Undersøkelse om familiepraksis og likestilling i innvandrede familier for Fafo

Undersøkelse om familiepraksis og likestilling i innvandrede familier for Fafo Undersøkelse om familiepraksis og likestilling i innvandrede familier for Fafo 1 1 Hva er din sivilstatus? Er du... Gift / registrert partner...............................................................................................

Detaljer

8 temaer for godt samspill

8 temaer for godt samspill Program for foreldreveiledning BUF00023 8 temaer for godt samspill Samtalehefte for foreldre og andre voksne program for foreldreveiledning Dette heftet inngår i en serie av materiell i forbindelse med

Detaljer

Velg å være ÆRLIG. Forstå at jeg ikke er Gud R I G J O R T VALG 1. Sannhetens valg. Bønn til sannhetens valg

Velg å være ÆRLIG. Forstå at jeg ikke er Gud R I G J O R T VALG 1. Sannhetens valg. Bønn til sannhetens valg VALG 1 Forstå at jeg ikke er Gud R I G J O R T Jeg innrømmer at jeg er maktesløs og ute av stand til å kontrollere min tilbøyelighet til å gjøre gale ting, og at livet mitt ikke lar seg håndtere. Velg

Detaljer

Vlada med mamma i fengsel

Vlada med mamma i fengsel Vlada med mamma i fengsel Vlada Carlig f 14.03 2000, er også en av pasientene på tuberkulose sykehuset som Maria besøker jevnlig. Etter klovn underholdningen på avdelingen julen 2012 kommer Vlada bort

Detaljer

Martins pappa har fotlenke

Martins pappa har fotlenke Martins pappa har fotlenke Hei! Jeg heter Martin. Jeg bor sammen med mamma, pappa og lillesøsteren min. Jeg er glad i å spille fotball. Når jeg blir stor skal jeg bli proffspiller i Italia. Tv-spill er

Detaljer

Tilbud om skogbruksplaner i Roan og Osen

Tilbud om skogbruksplaner i Roan og Osen Tilbud om skogbruksplaner i Roan og Osen Skogbruksplanen gir deg oversikt over skogens ressurser. Den er ditt beste verktøy til en aktiv utnyttelse av eiendommen din! Hva er en skogbruksplan? Skogbruksplanen

Detaljer

FEM REGLER FOR TIDSBRUK

FEM REGLER FOR TIDSBRUK FEM REGLER FOR TIDSBRUK http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Mange av oss syns at tiden ikke strekker til. Med det mener vi at vi har et ønske om å få gjort mer enn det vi faktisk får gjort. I

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

MARIE Det er Marie. CECILIE. (OFF) Hei, det er Cecilie... Jeg vil bare si at Stine er hos meg. MARIE

MARIE Det er Marie. CECILIE. (OFF) Hei, det er Cecilie... Jeg vil bare si at Stine er hos meg. MARIE ELSKER DEG FOR EVIG Anders Thomas Jensen & Susanne Bier FORHISTORIE: Marie og Niels er gift med to barn. Med sin datter i bilen har Marie ved et uhell kjørt på en mann, Joachim, som er blitt lam. Joachim

Detaljer

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof.

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. PROOF Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. Forhistorie: Cathrine og Line er søstre, svært ulike av natur. Deres far, Robert har gått

Detaljer

En eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad

En eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad En eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad MAIL: ole_johannes123@hotmail.com TLF: 90695609 INT. SOVEROM EVEN MORGEN Even sitter å gråter. Han har mye på tankene sine. Han har mye å tenke

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

ET ØYEBLIKKSINTERVJU MED OLE HENRIK KONGSVIK, DAGLIG LEDER OG GRÜNDER I OK FOTO. - Intervjuet (og [amatør]fotografert) av Ole Mads Sirks Vevle.

ET ØYEBLIKKSINTERVJU MED OLE HENRIK KONGSVIK, DAGLIG LEDER OG GRÜNDER I OK FOTO. - Intervjuet (og [amatør]fotografert) av Ole Mads Sirks Vevle. ET ØYEBLIKKSINTERVJU MED OLE HENRIK KONGSVIK, DAGLIG LEDER OG GRÜNDER I OK FOTO. - Intervjuet (og [amatør]fotografert) av Ole Mads Sirks Vevle. OM NAVNET «OK FOTO».., OK Foto. - Stemmer det. Husker du

Detaljer

R A P P O R T. Axxept. Befolkningsundersøkelse om energimerking av boliger i Norge

R A P P O R T. Axxept. Befolkningsundersøkelse om energimerking av boliger i Norge Sentio Research Trondheim AS Verftsgata 4 7014 Trondheim Org.nr. 979 956 061 MVA R A P P O R T Dato: 09.06.2011 Axxept Befolkningsundersøkelse om energimerking av boliger i Norge INNLEDNING Undersøkelsen

Detaljer

Glenn Ringtved Dreamteam 9

Glenn Ringtved Dreamteam 9 Glenn Ringtved Dreamteam 9 Venner for alltid Oversatt av Christina Revold Forfatteromtale: Glenn Ringtved er dansk og har skrevet mer enn 30 bøker for barn og unge. For Mot nye mål den første boken i Dreamteam-serien

Detaljer

Hvem er Den Hellige Ånd?

Hvem er Den Hellige Ånd? Hvem er Den Hellige Ånd? Preken Stavanger Baptistmenighet Tekst: Johannes 14, 16-20 Dato: 28. mai 2006 Antall ord: 1814 16 Og jeg vil be Far, og han skal gi dere en annen talsmann, som skal være hos dere

Detaljer

Hedres for godt fjøsstell

Hedres for godt fjøsstell Hedres for godt fjøsstell Avløserne Jens Georg Hegland, Else Marie Karlsen og Karl Tveiten har blitt tildelt Medaljen for lang og tro tjeneste av Det Kongelige Selskap for Norges Vel. Medaljene overrekkes

Detaljer

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne Hedringsstund På den siste samlingen med 4 mødre og 6 barn som har opplevd vold, skulle alle hedre hverandre. Her er noe av det som ble sagt. Samlingen ble noe av det sterkeste terapeutene hadde opplevd.

Detaljer

Anja og Gro Hammerseng-Edin. Anja + Gro = Mio. Kunsten å få barn

Anja og Gro Hammerseng-Edin. Anja + Gro = Mio. Kunsten å få barn Anja og Gro Hammerseng-Edin Anja + Gro = Mio Kunsten å få barn Innhold Innledning Den fødte medmor Storken En oppklarende samtale Små skritt Høytid Alt jeg ville Andre forsøk Sannhetens øyeblikk Hjerteslag

Detaljer