Planprogram for. Kulturminneplan. Austevoll kommune. Kolerakyrkjegarden på Kalve. Foto: Kristin Magnussen

Transkript

1 Planprogram for Kulturminneplan Austevoll kommune Kolerakyrkjegarden på Kalve. Foto: Kristin Magnussen Kulturminne - ei kjelde til kunnskap, oppleving og identitet

2 Innhald 1 Innleiing og målsetting s.2 2 Rammer og premiss for planarbeidet s Lovheimel om planarbeid s Krav om planprogram s Krav om konsekvensutreiing s Begrepsavklaring, problemstilling og formål med planarbeidet s Sentrale tema s.5 3 Føringar for planarbeidet s Nasjonale føringar s Regionale føringar s Kommunale føringar s.8 4 Planprosess medverknad, organisering, framdrift s Organisering s Medverknad s Framdrift s.10 5 Aktuelle utreiingstema s.11 Hufthamartunet. Foto: Hordaland fylkeskommune v/ann Steindal 1

3 1 Innleiing og målsetting Austevoll kommune har ein rik kulturarv som ein kan vera stolte av. Dei mange kulturminna er med på å gje øysamfunnet Austevoll eit unikt særpreg, og austevollingen identitet. Kvifor treng Austevoll kommune ein kulturminneplan? Kulturminne og kulturmiljø er ein del av grunnlaget for å forstå oss sjølve og samfunnet. Kunnskapen om desse gjer heimstaden vår særskild for den einskilde, og unik i ein større samanheng. Å ta vare på alle spor etter menneske si verksemd er umogleg. Ein lyt difor gjera eit utval. Det som vert vektlagt som verneverdig, bør samla gje eit representativt bilete av menneske sitt liv og virke. Det er viktig at kulturminna vert sett på som ein ressurs for vår tid og som ein ressurs vi forvaltar på vegne av framtida. Ein må gjere val ut frå kva vi i vår tid vurderer som viktig å ta vare på. Når eit kulturminne er borte, kan ein aldri få det att. Det er opp til kommunen å avgjere kva som er viktige kulturminne når det gjeld lokal verdi. Utover det kan kulturminne også ha regional eller nasjonal verdi. I nokre tilfelle kan kulturminneverdiane også vere på eit internasjonalt nivå. Vern, forvaltning, bruk og verdiskaping er sentrale element i kulturminneplanen. Kulturminneplanen skal gje betre oversikt over kulturminna i kommunen. Verneverdi skal og vurderast i planen. Ut frå dette vert det utarbeidd ein forvaltningsplan og ein handlingsplan for lokale kulturminne. Det skal i kulturminneplanen sjåast nærare på potensiale for samarbeid mellom offentleg sektor, næringsliv og frivillige lag/organisasjonar, med sikte på meirverdi for austevollingen og tilreisande. Både i form av auka kunnskap kring kulturminne, trivsel og verdiskaping. Planen gjeld heile Austevoll kommune. Austevoll kommune har fått kr i tilskot frå Hordaland fylkeskommune til dette arbeidet. Tilskottet kan nyttast til kurs, reiser, lokale samarbeidsmøtar og løn til kulturminnekonsulent. Gravhaug frå bronsealder ved Selbjørn bru. Foto: Kristin Magnussen. 2

4 2 Rammer og premiss for planarbeidet 2.1 Lovheimel om planarbeid Ein kommunedelplan for kulturminne er ein tematisk kommunedelplan. Planen kan gjennomførast med dei krav som ein set til kommunedelplan etter Plan- og bygningsloven kapittel 11. Kommunedelplanen skal grunngje kommunen sine langsiktige mål, vise kva utfordringar ein står overfor og gjere greie for strategiar for ynskt utvikling av kulturminnearbeidet i kommunen. Gjennomføring av planarbeidet som kommunedelplan sikrar på den måten : Eit utvida grunnlag for medverknad Ei større grad av forankring politisk og administrativt Offentleg merksemd rundt planarbeidet Gjera det mogleg å sjå arbeidet med kulturminne som ein del av kommunen sitt totale samfunnsutviklingsarbeid 2.2 Krav om planprogram I følgje Plan- og bygningsloven (2008) 4-1 første ledd, er det krav til utarbeiding av planprogram for kommunedelplanar som kan ha vesentleg verknad for miljø og samfunn. Som ledd i varsling av planoppstart skal det utarbeidast eit planprogram som grunnlag for planarbeidet. Føremålet med planprogrammet er å klargjere målet med planarbeidet, vise problemstillingar, utgreiingsbehov og korleis arbeidet er tenkt organisert og gjennomført. Vidare skal planprogrammet styrke tidleg medverknad og gode planprosessar. Med bruk av planprogram vert prosessen føreseieleg og effektiv for alle partar. Planprogrammet skal på offentleg høyring, og det endelege planprogrammet vert vedteke av Kommunestyret. 2.3 Krav om konsekvensutgreiing Planen omfattast ikkje av Forskrift om konsekvensutgreiing (KU), jf Begrepsavklaring, problemstilling og føremål med planarbeidet Kulturminne kan definerast som alle spor etter menneskeleg verksemd i vårt fysiske miljø, herunder lokalitetar knytt til historiske hendingar og/eller tru eller tradisjon, jf. kulturminneloven (kml) 2. Kulturlandskap kan i brei forstand definerast som det menneskeomforma eller det menneskepåvirka landskap i motsetning til det upåvirka naturlandskap. 3

5 Kulturminnelova skil mellom automatisk freda kulturminne og nyare tids kulturminne som er vedtaksfreda, i tillegg er materielle kulturminne og immaterielle kulturminne. Materielle kulturminne er faste og lause kulturminne der det anten er snakk om automatisk freding eller vedtaksfreding. Samlege gjenstandar frå tida før reformasjonen (1537) er automatisk freda. Vidare er alle erklærte ståande byggverk oppførte mellom 1537 og 1649, skipsfunn og samiske kulturminne eldre enn 100 år, rekna som automatisk freda. Faste kulturminne er minne som er stadbunden og funne i sin opphavlege kontekst. Dette kan vere bygningar, buplassar, gravhaugar eller vegar. Døme på faste kulturminne i Austevoll er lokale bustadar og arkitektur, handelsstadar, sjøbruksmiljø, tekniske og industrielle kulturminne, krigsminne, kyrkjebygg, skule og organisasjonsbygg, samferdsle, gardsanlegg og utmarksverkssemd. Lause kulturminne er minne som ikkje er funne i si opphavlege kontekst, som kan flyttast på og som tilfeldig vert oppdaga ved funn eller ved utgravingar. Døme på lause kulturminne er mynt frå før 1650, ting (våpen, smykke, inventar m.v.) frå oldtida eller middelalder. Andre lause kulturminne kan vere private eller offentlege samlingar av kulturhistoriske gjenstandar. Det kan vere ulike båt- og fartøytypar, reiskap frå fiskeri og havbruk, eller fotomateriale, skriftleg materiale og kunstgjenstandar av lokalhistorisk verdi. Immaterielle kulturminne er minne som kan fortelje oss om til dømes tru, tradisjon, handverk, song, musikk og dans. Immaterielle kulturminne eldre enn 1537 er automatisk freda. I tillegg til dei lovfesta kulturminnene finst SEFRAK-registeret (Sekretariatet For Registrering Av faste Kulturminne i Noreg). Registeret er landsdekkande og viser eldre bygg i Noreg, oppført før talet. Det at ein bygning står lista i SEFRAK gir den ikkje automatisk vern, men indikerar at den kan vere av kulturhistorisk verdi. Kommunen har meldeplikt til overordna myndigheit når det vert søkt om vesentlege endringar eller om løyve til å rive bygningar eller anlegg oppført før Dette vert styrt av kulturminnelova 25. Om det skal tillatast endringar eller rivning av bygg eller anlegg oppført i perioden avgjerast av kommunal myndigheit. I Austevoll vart det gjort eit SEFRAK-arbeid på Selbjørn i Det vart den gongen registrert om lag 280 objekt. Når det gjeld automatisk freda kulturminne frå tida før 1537 er 138 fornminne registrert i Austevoll ( 4 Samson sine murar på Stolmen. Foto: Lena Eikeland Kutschera

6 2.5 Sentrale tema Kulturminne er ein ikkje-fornybar ressurs. Dei er autentiske og ein kopi vil aldri kunne erstatte originalen. Kulturminna og kulturmiljøa som finst her i dag, er resultat av gjennomtenkte val som er teken, men kan òg vera tilfeldig. Minna og miljøa må sjåast på som uerstattelege kjelder til kunnskap og oppleving som saman bidreg til å definera samfunnet vårt : dei er med på å fortelje noko om fortida, notida og framtida i Austevoll. Dei kan også bidra til å auka trivsel og kunnskap hos austevollingen samstundes som det kan vera identitetsdefinerande for menneska her. Når ein arbeider med kulturminne kjem ein til problemstillingar knytt til kva som skal takast vare på og kvifor. Ei fagleg vurdering ut frå visse verdiar og kriterium kan fortelje oss noko om det verneverdige til eit eventuelt kulturminne. Riksantikvaren har fastsett tre overordna verdiar som skal nyttast for å seie om noko er verneverdig: kunnskapsverdi bruksverdi opplevingsverdi Vidare har Riksantikvaren laga eit sett med elleve kriterium som nyttast for å gjennomføre ei systematisk vekting og verdisetting: variasjon/homogenitet pedagogisk verdi skjønnheit/kunstnarisk verdi bruksverdi miljøverdi historisk kjeldeverdi aldersverdi autentisitet representativt/noko som førekjem sjeldan identitetsverdi symbolverdi Verneverdiane vil variere frå objekt til objekt og etter kor mange av kriteria som er relevante. Dette bør ein drøfte og finne lokale løysingar på i kulturminneplanarbeidet. Det vil vere urealistisk og lite føremålstenleg å ta vare på alle kulturminna. Derfor må ein aktivt gå inn for å dokumentere, analysere og gjere eit utval av kva kulturminne som skal utgjere eit representativt utval i Austevoll. Når ein har gjort eit utval vil det i framtida vere enklare å planlegge langsiktig og føreseieleg. Dette må sjåast i samanheng med at kommunen opplever press på sine areal. Kommunen er underlagt rikspolitiske og regionale retningslinjer for planlegging i strandsona. Dette medfører at ein står overfor eit stadig tilbakevendande tema: korleis verne om kommunen sine naturverdiar, kulturminneverdiar og rekreasjonsverdiar, og samtidig leggje til rette for utvikling? 5 Austevoll kommune har i samarbeid med frivillige lag utarbeida kulturminnetavler som står i tilknytning til ulike turløyper i kommunen. Foto: Regina N. Vestrheim

7 Mål med kulturminneplanen Hovudmålet med kommunedelplan for kulturminne er å styrke kulturminnevernet i Austevoll. Dette kan gjerast ved å utarbeide ein plan som: Gjev oversikt over kulturminna i kommunen. Set opp ei prioritert liste over utval kulturminne, kulturmiljø og kulturlandskap. Presenterer ein handlingsplan for å sikre kommunal forvaltning av kulturminna, kulturmiljøa og kulturlandskapa. Delmål for arbeidet med kulturminneplanen i Austevoll er: 1. Å utarbeide kunnskapsgrunnlag om kulturminne, kulturmiljø og kulturlandskap til bruk i annan kommunal planlegging. 2. Å identifisere effektive tiltak for å redusere tap av kulturminne. 3. Å sikre ei betre og meir heilskapleg kulturminneforvaltning i Austevoll. 4. Å etablere eit godt verktøy som kan forenkle og effektivisere kommunen sitt arbeid i plan- og byggjesakar som vedkjem kulturminneinteresser. 5. Bidra til formidling av- og bevisstgjering av Austevoll sine kulturminneverdiar 6. Omfatte forvaltning og bevaringstiltak, samt skjøtsel og tilretteleggjing 7. Skape grunnlag for løpande kartlegging og registrering av kulturminne og kulturmiljø i Austevoll. 8. Ta vare på kulturminna og kulturmiljø som er særskild for Austevoll. På og finn ein registrerte kulturminne i Austevoll. Her er kulturminnekart henta frå 6

8 3 Føringer for planarbeidet 3.1 Nasjonale føringer I Stortingsmelding nr. 16 ( ), Leve med kulturminna, vert det gjort greie for regjeringa si satsing innan kulturminnepolitikk fram mot Hovudmålet er å stoppe forfall og tap av verdifulle kulturminne og kulturmiljø. For å nå dette målet er kommunane i større grad nøydd til å ta omsyn til dei kulturminneverdiane som finst i dei enkelte kommunane, særleg ved arealplanlegging. Stortingsmelding nr. 35 ( ), Framtid med fotfeste, vidarefører mykje av det som står skrive i Stortingsmelding nr. 16. Målet i stortingsmelding nr. 35 er at kulturminnepolitikken skal forvalte dei kulturhistoriske verdiane på lang sikt som eit kulturelt og miljømessig ressursgrunnlag for morgondagens samfunn (jf. s. 5-6). Nasjonale mål for kulturminne og kulturmiljø er mellom anna:: - Det årlege tapet av verneverdige kulturminne og kulturmiljø skal ikkje overstige 0,5 prosent innan år For automatisk freda arkeologiske kulturminne skal det årlege tapet ikkje overstige 0,5 prosent innan Freda bygningar, anlegg og fartøy skal ha ordinær vedlikehaldsnivå innan Planlegging i kommunar, fylke og regionar skal medverke til å hindre uønska nedbygging av matjord og ivareta viktige kulturminne. Følgjande lover er styrande for kulturminne: - LOV nr 50: Lov om kulturminne (kulturminneloven) - LOV nr 89: Lov om offentlege styresmakters ansvar for kulturverksemd (kulturlova) - LOV nr 71: Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) 3.2 Regionale føringer I Regional Kulturplan for Hordaland Premiss kultur framhevast kulturminne som eit særs viktig tema: Det er viktig at kulturminne vert tekne omsyn til i lokale prosessar, og alle kommunar har ansvar for å utvikla eigen politikk på feltet. Kunnskapsløftet er eit nasjonalt prosjekt som har som mål å styrkje den lokale kunnskapen om kulturminne. Klima- og miljødepartementet si målsetting er at 90 prosent av kommunane innan 2018 skal ha oversikt og planar for eigne kulturminne. I tråd med dei statlege måla, jf Nasjonale forventningar til regional og kommunal planlegging, T-1497, vil dette gje kommunane betre høve til å drive kulturminnevern tilpassa lokale forhold, og som er heimla plan- og bygningslova. I tråd med dette har Hordaland fylkeskommune etablert eiga 7

9 satsing, prosjektet Kulturminneplanar i kommunane og skal i samråd med kommunane utvikle lokalt handlingsrom på feltet. Målet er at alle kommunar i fylket skal ha ein kulturminneplan innan utgangen av kulturplan 3.3 Lokale føringer I Austevoll kommune manglar ein lokale føringar og planar for handtering av kulturminne. For at ein ikkje skal gløyma historia til Austevoll og austevollingen gjennom tidene så ser me at det er behov for å systematisk registrere kulturminne som viser ulike deler av historia og folk sitt virke her ute i øyriket. Austevoll kommune er i rask endring og det er derfor viktig at ein tek seg tid til å sjå seg tilbake, registrere og får ein plan for å ta vare på kulturminne som står i fare for å gå tapt. Ein god og oversiktleg kulturminneplan for Austevoll vil vere ein stor ressurs i det å arbeide med forståinga av vår eigen historie, forvalting og formidling av lokalhistorisk kunnskap til framtidas generasjonar. 4 Planprosess organisering, medverknad og framdrift 4.1 Organisering Oppdragsgivar/bestillar: Austevoll kommune. Arbeidet vert organisert i følgjande struktur: Styringsgruppe (Austevoll kommune) Kulturminneplanen utarbeidast av ei prosjektgruppe leia av prosjektmedarbeidar/kulturminnekonsulent Referansegruppe (lag, organisasjonar, frivillige) Arbeidet med kulturminneplan startar med utarbeiing av forslag til planprogram. Deretter varsel om oppstart og høyring av planprogrammet. I denne fasen kan interesserte partar sende inn merknad til foreslått planprogram. Frist for innsending av merknad er 26. november Merknadar sendast elektronisk til postmottak@austevoll.kommune.no, eller til Austevoll Kommune Kommunehuset 5392 Storebø 8

10 Merk innspel med saksnummer 14/163 Kulturminneplan Alle innspel til planprogrammet vil bli vurdert, og eventuelle justeringar i planprogrammet vil bli innarbeidd før planprogrammet vert fastsett av Kommunestyret. Oppstart av planarbeid, høyring av planforslag og kunngjering av planvedtak vert varsla både i lokalavisa, på kommunen si heimeside og på kommunen si Facebook-side. I tillegg vil annan viktig informasjon bli publisertpå kommunen sine nettsider. Etter ein fase med analysar, undersøkingar, medverknad og samråd med relevante offentlege instansar skal det utarbeidast eit planforslag. Dette skal i all hovudsak innehalde ein tematisk del, ein handlingsdel og kart. Planforslaget vert deretter sendt på høyring og lagt ut til offentleg ettersyn. Innspel vert vurdert og planforslaget bearbeidd. Dersom bearbeidinga fører til vesentlege endringar i planforslaget må det leggast ut til nytt offentleg ettersyn. Kommunestyret vedtek den endelege kulturminneplanen. Det vert fremma forslag om at planen skal gjelde for perioden , med revidering kvart 4. år. 4.2 Medverknad I Plan- og bygningslovens 5-1 Medverknad, heiter det: Enhver som fremmer planforslag, skal legge til rette for medvirkning. Kommunen skal påse at dette er oppfylt i planprosesser som utføres av andre offentlige organer eller private. Kommunen har et særlig ansvar for å sikre aktiv medvirkning fra grupper som krever spesiell tilrettelegging, herunder barn og unge. Grupper og interesser som ikke er i stand til å delta direkte, skal sikres gode muligheter for medvirkning på annen måte. Planprosessen legg opp til at det skal vere høve til medverknad der det skal vera mogeleg for alle interesserte partar å kome med innspel, både før, under og etter at plandokumentet vert lagt ut til offentleg ettersyn. Forslag til planprogram vert sendt på høyring til samlege på kommunen si oversikt over høyringsinstansar. Vidare blir det annonsert i lokalavisa Marsteinen, og det vert lagt ut på kommunen si heimeside. Oppstart vert òg annonsert via sosiale medier/facebook, der vi ser at vi når mange. 9

11 4.3 Framdrift Framdriftsplan pr. september Denne vil utviklast utover i prosjektperioden. Det vil parallelt arbeidast både med kulturminneplanen, med registrering av kulturminne og anna. Arbeid Tid Ope møte om arbeid med kulturminneplan i 15. juni 2015 Austevoll (Austevoll folkebibliotek) Engasjere August 2015 prosjektmedarbeidar/kulturminnekonsulent Prosjektstart (prosjektperiode 15/ til 15. august /6-2016) Etablere styringsgruppe og prosjektgruppe August 2015 Statusrapport til Hordaland fylkeskommune og 1. september 2015 Riksantikvaren Etablere framdriftsplan September 2015 Etablere planprogram September 2015 Møte i prosjektgruppa 17. september 2015 Deltaking på kurs i kulturminnedatabasar og kart 25. september 2015 Politisk handsaming i Austevoll kommunestyre: 12. oktober gongshandaming av planprogram Varsel om oppstart og offentleg høyring av 15. oktober 2015 planprogram (merknadsfrist: 6 veker) Etablere referansegruppe Oktober 2015 Ope informasjons- og diskusjonsmøte 22. oktober 2015 Statusmøte styringsgruppe/prosjektgruppe 10. november 2015 Merknadsfrist på oppstart og offentleg høyring 26. november 2015 Bearbeide planprogram etter høyring November/desember 2016 Rapportering til Hordaland fylkeskommune 1. desember 2015 Politisk handsaming i Austevoll kommunestyre: 14. desember 2015 Fastsetting av planprogram Statusmøte styringsgruppe/prosjektgruppe 10. februar 2015 Utkast til kulturminneplan Februar 2016 Statusmøte styringsgruppe/prosjektgruppe 10. mars 2015 Politisk handsaming i Austevoll kommunestyre: Mars gongshandsaming av kulturminneplan Offentleg høyring av kulturminneplan (6 veker Mars 2016 frist) Merknadsfrist på offentleg høyring av April/mai 2016 kulturminneplan Bearbeide kulturminneplan etter høyring Mai 2016 Politisk handsaming i Austevoll kommunestyre: Juni 2016 Vedta kulturminneplan Prosjektslutt (prosjektperiode 15/ til 15. juni /6-2016) 10

12 5 Aktuelle utreiingstema i kulturminneplanarbeidet Kapittel 1. Planen Formål Bakgrunn Oppbygging Forhold til andre planar i kommunen Planprosess og avgrensing Kapittel 2. Målsettinger Utfordringar Mål Strategiar Verkemiddel Kapittel 3. Kulturminnevernet Begrepsforklaring Overordna lovverk og ansvarsdeling Nasjonale føringar Regionale føringar Lokale føringar Kriteriar for verneverdi Kven gjer kva i kulturminnervernet i Austevoll? Kunnskap om kulturminne/tidlegare registereringar i Austevoll Kapittel 4. Austevollsamfunnet i utvikling Forhistorie, historisk tid, samtid og framtid med kulturminne Kapittel 5. Kulturminnedel (objektoversyn, kartfesting mm) Fornminne/Automatisk freda kulturminne o Spor etter vår eldste historie Nyare tids kulturminne o Faste kulturminne frå etterreformatorisk og nyare tid Kyrkjer, kyrkjebygg og gravplassar Kulturmiljø i kystkulturen sitt kulturlandskap (Handelsstader, tettstader, sjøhusmiljø) Kulturmiljø i landbruket sitt kulturlandskap (Gardsanlegg, utmarksverksemd) Samferdsle Næring, tekniske/ industrielle kulturminne og vassdrag Samfunnsinstitusjonar (offentlige bygg, organisasjonsliv og skulebygg) Forsvar og krigsminne 11

13 Ferie og fritid Bustadar og arkitektur (historisk utvikling innan lokal arkitektur) Parkar og hagar Lause kulturminne Private og offentlege samlingar av kulturhistoriske gjenstandar Båt og fartøy Reiskap frå fiskeri og anna verksemd Foto og skriftleg materiale Kunst Immaterielle kulturminne Handverk Tradisjon og segner Song, musikk og dans Kapittel 6. Utval av prioriterte objekt Prioriterte kulturminne Prioriterte kulturmiljø Prioriterte kulturlandskap Prioriterte verneverdige bygg og anlegg Kapittel 7. Kulturminne og lokal samfunnsplanlegging føringar Kapittel 8. Kulturminne og kulturmiljø som grunnlag for lokal kunnskapsutvikling og pedagogisk formidling Kapittel 9.Kulturminne og kulturmiljø som grunnlag for lokalsamfunnsutvikling, næringsutvikling og turisme Kapittel 10. Formidling, skjøtsel, informasjon og tilrettelegging Kapittel 11. Kulturminnerettleiing og støtteordningar Kapittel 12. Kjelder og litteraturliste 12