Strategisk næringsplan for SIS-kommunane Flora, Førde, Gaular, Jølster og Naustdal. Planprogram; Regional Næringsplan ( )

Transkript

1 Strategisk næringsplan for SIS-kommunane Flora, Førde, Gaular, Jølster og Naustdal Innleiing/bakgrunn. Planprogram; Regional Næringsplan ( ) For regionen Sunnfjord har det gjennom det etablerte Samarbeidsforum i SIS vorte utarbeida Felles planstrategi for Sunnfjord. Hovudrapport for dette arbeidet var levert i januar Rapporten er delt opp med logisk temafordeling slik at det er også laga eige kapittel om mellom anna Næringsutvikling, verdiskaping og kompetanse. Basert på dei drøftingar som har vorte gjort i samband med ovanfor nemnde dokument er det frå mange partar lagt til grunn at ei logisk vidareføring av arbeidet med utfyllande planer. Dette dokumentet tek derfor for seg grunnlaget for å starte eit arbeid med strategisk plan for næring gjeldande for alle dei kommunane som er nemnt ovanfor. Arbeidet vert heimla i plan- og bygningslova kapittel 8, og skal mellom anna bygge på relevante innspel i regjeringa sine Nasjonale forventningar til regional og kommunal planlegging og andre relevante regionale planer. Føremål: Den regionale strategiske næringsplana skal vere eit kort dokument som syner tydeleg kva for utfordringar vi står framfor i arbeidet med næringsutvikling. Plana skal også ta inn over seg den tette koplinga som finns mot lokal- og regional samfunnsbygging. Plana skal fokusere på å utvikle tydlege strategiske mål som er relevante for SIS- kommunane og ha ekstra fokus på å utnytte våre lokale fortrinn. Dette betyr at den strategiske plana vil gje føringar for det næringsretta støttesystemet slik dette er omtala/drøfta i Regionalt utviklingsprogram. Plana skal også dekke inn fylkeskommunen sitt plankrav og liknande opp mot bruk av kommunale næringsfond. Plana vil gjennom programmet også legge forventningar inn mot enkeltkommunar når det gjeld styringslojalitet for fagfeltet som styrer økonomiske verkemiddel til lokal næringsutvikling. FF og SNU v/ J.S Side 1

2 Innhald: Det blir lagt til grunn at plana skal som minimum innehalde: Samling av tekst under tema; Overordna mål for næringsutvikling i Sogn og Fjordane. Analyse av dei mest sentrale utfordringar for næringsutvikling i Sunnfjord (SIS - kommunane). Strategiopplisting for næringsutvikling i planperioden Roller og arbeidsmetodar for offentlege aktørar og deira samarbeid med privat næringsliv og enkeltpersonar. Erfaring frå og viktige resultat av næringsutviklingsinnsats dei siste åra. Kopling mot pågåande prosessar som er relevante. Plandokumentet skal vere kjenneteikna av at det er gjort klare strategiske val og at desse vala er relevante for dei særskild prioriterte område i SIS- regionen og relevante i planperioden. Plana legg til grunn at desse spesielle utpeika og prioriterte tiltaksområda vil få tilført ekstra midlar. Vidare at dei også får ekstra merksemd frå kommunar, fylkeskommunen og andre samarbeidspartar. På grunn av at ei slik strategisk plan ikkje skal vere utfyllande i alle ledd vil vi understreke at også områder som ikkje er omtala i plana, men som er viktige for regionen og fylket, ikkje blir utestengde sjølv om dei vil mangle drahjelp av denne plana. Plandokumentet skal ha som hovudmål å oppnå ei tilstrekkeleg grad av felles strategisk målsetting slik at den enkelte næringsaktør er trygg på dei planlagde hovudtrekk blir oppfølgde for omtala sektorar. Dette kan bety at det blir meir avklara både kva vi som region vil satse ekstra på og at dette kan gje trygg grobotn for enkeltnæringar si satsing på kompetanseutvikling, samarbeid og klyngesatsing. Regionaliserte planer av denne typen legg også opp til at det er positiv krysseffekt mellom offentleg og privat næringsutvikling basert på at ein reduserer sprik i forventningane, samt at det er forbetra kommunisert strategisk målsetting for regionen. I plan- og bygningslova legg ein til grunn at det skal gjerast greie for kva for alternativ som vart vurdert. For å unngå ei endelaus planoppgåve er det viktig at ein aksepterer at det må leggast rasjonelle føresetnader inn i omfanget slik at prosjektgruppa kan arbeide med både utforming av alternativa, samt konkludere innanfor ei avgrensa ressursramme. Vi legg til grunn nokre slike rettesnorer for arbeidet nemnt nedanfor; - Skal svare på viktige utfordringar for å skape næringsutvikling og vekst i regionen. FF og SNU v/ J.S Side 2

3 - Skal støtte opp kring sektorar som SIS-kommunane og Sogn og Fjordane er, eller kan bli, gode på. - Offentlege myndigheiter har ei sentral rolle i gjennomføringa. - Basere seg på kritiske vurderingar av eksisterande strategiar. - Vidareføre gode eksisterande strategiar, samt peike ut nye. - Syte for at det langsiktige fokus blir ivareteke fordi strategisk næringsutvikling skjer over lange horisontar som ikkje er avgrensa av planperiodar. Strategisk satsing bygger gjerne på 10 års perspektiv for å oppnå effekt. -Sogn og Fjordane Fylkeskommune har i sitt framlegg til planstrategi opna for regional planar for geografisk avgrensa område. Det må avklarast om Strategisk Næringsplan for Sunnfjord skal ha slik status. -Kva for tema som til slutt blir i plana vil bli utvikla gjennom prosess i planarbeidet. Vi finn likevel grunn til å informere om at vi no ser for oss at tema som dekker landbruk, industri, maritim, energi, handel, tenesteyting, reise/oppleving og helseinnovasjon og andre naturlege områder alle blir drøfta. Denne føresetnaden er likevel avgrensa ved at ein gjennom prosessutviklinga kan finne at sektorar kan bli flytta ut av denne plana basert på slike prosessvurderingar. Vidare legg vi til grunn at det blir lagt til rette for at den regionale plana også opnar opp for ei eiga tilleggs- side som skal dekke enkeltkommunane sine spesielle strategimål ut over dei regionalt fokusert i plana. Vi vil likevel minne om at det er viktig at desse lokale strategiane ikkje strir mot regionale, og at dei ikkje blir for omfattande. Som underlag for arbeidet blir det synt til dokumentet Felles planstrategi for Sunnfjord samt Telemarksforsking si Attraktivitetsanalyse for Sunnfjord som blir oppdatert med ny utgåve ved årsskiftet 2012/13 Planprogram og prosess skal vidare søke effekt av pågåande forskingsarbeid i regionen. Det regionale forskingsfondet er då eit virkemiddel for regional utvikling. Vi forventar derfor at vi kan oppnå eit betre resultat dersom arbeidet med den strategiske næringsplana også kan bygge på kartlegging og analyser som vert dekka i "Bestilling til Regionalt forskingsfond Vestlandet". Vi vil tidleg i planprosessen sjå om det kan vere synergieffektar av anna tilsvarande arbeid som skjer i regionen. Prosess/deltaking: Det er føresett at ein klarer å oppnå ei prosess som har rimeleg balanse mellom behovet for kort prosesstid og ei tilstrekkeleg brei deltaking for å få forankring. FF og SNU v/ J.S Side 3

4 Strategisamling: Det vert arrangert strategisamling(ar) der det er lagt til grunn eit føremål om å vurdere utfordringar, skissere mål, samt å kunne peike på strategiske val (vegval). Deltakarar blir endeleg klart i prosessen, men vi ser for oss at næringsorganisasjonar og liknande i kommunane blir involvert, samt at eit utval av andre private bedrifter også får invitasjon. Ut over dette er det sjølvsagt at representasjonar frå kommunane blir med og at organisasjonen SIS er part. Det må avklarst om ein må avvikle fleire slike samlingar, men vi trur det er viktig at vi har fellesmøte som dekker alle kommunane (SIS) som hovudløysing slik at vi unngår fragmentert fokus. For å sikre at privat næringsliv i kommunane både veit om prosess og kan delta i innleiande fase er det tenkt å invitere til orienteringsmøte om utkastet til planprosess på ei tid som gjer at ein kan gje faktiske innspel til denne høyringa. Fram Flora og Sunnfjord Næringsutvikling arrangerer. Arbeidsmøte: Etter strategisamlinga(ne) er det føresett at vi avviklar fleire relativt korte arbeidsmøte med føremål å få innspel og drøfting av dei einskilde fagfelt sine strategiar. Vi ser her for oss at fagfolk og næringsfolk blir sentrale innleiarar for å sikre at ein har relevans i drøftingar. Igjen skal det leggast vekt på korte, klare og konsise formuleringar både for mål og strategisk val mot mål. Behov for utgreiing: I denne plana er det lagt til grunn at ein ikkje har behov for større spesielle utgreiingsarbeid for denne prosessen, eller for underliggande næringsfelt som blir behandla. Vi legg til grunn at prosjektet vil makte arbeidet innanfor dei rammer som er tildelt. Organisasjon: Prosjekteigar; Kommunane i SIS ( styrt av den til eikvar tid valde leiar derfrå) Prosessansvarleg; Rådmann i ein av SIS kommunane (bli utpeika) Styringsgruppe; Ordførarane frå kvar av dei fem SIS kommunane. Prosjektgruppe; Rådmennene i dei fem SIS kommunane. Ressursgruppe(r); Utpeika representant frå kvar kommune+ fylkeskommunen+ tema/fagbasert eller områdebaserte representantar+ representantar frå Fram Flora og Sunnfjord Næringsutvikling. Prosjekteleiing/organisering; Fram Flora og Sunnfjord Næringsutvikling, samt eventuelle leigde ressursar for å dekke kompetansebehov for planarbeidet hos dei to organisasjonane. FF og SNU v/ J.S Side 4

5 Informasjon og kommunikasjon; For å sikre korrekt informasjon og prosesskontroll er det etablert eige ansvarsområde for dette gjennom direktestyre frå ein av rådmennene som tek prosesskommunikasjon som ansvar. Det blir avklara seinare korleis ein skal oppnå effektiv og rasjonell kommunikasjon i prosjektet, men dette ser ein på som mindre problematisk fordi det stort sett er å avklare tekniske løysingar. Kommunane sine heimesider blir viktige portar for å halde breiare grupper informert. Resursbruk/finansiering: Ein har lagt til grunn ei bruttofinansiering med ein samla kostnad på kroner for arbeidet. Finansieringa er delt opp med ein føresetnad om å kunne nytte tilskot på kroner , samt at eigeninnsatsane frå kommunalt knytte organisasjonar har ein verdi på kroner Fordelinga mellom Fram Flora og Sunnfjord Næringsutvikling er fordelt etter kommunetal, som betyr at Flora dekker eit grunnlag på 20% og at dei resterande 80% fell på SNU. Det er gjeve løyving til generelt kjøp av utgreiingsteneste i prosjektarbeidet. Prosjekteigar har ansvar for tilrettelegging av finansieringsspørsmåla. Tidplan: Oktober 2012; Planprogram blir handsama av SIS og den enkelte kommune. Nov. 2012; Informasjonsmøte ( Strategisamling 1- privat) for privat næringsliv i alle kommunane om planlagt utkast til planprosessdokument og høyringsutkast. Des. 2012; Høyring av planprogram- (6 veker)- ferdig medio des Jan. 2013; Strategisamling 1 ( kommunal samling) Feb. 2013; Vedtak av planprogram i den enkelte kommune (frist medio feb) Mars 2013; Strategisamling 2 (Etter behov basert på prosessvurdering) + konsolidering i SIS/kommune+ prosessavklaring/sikring April 2013; Arbeidsseminar (fleire) med fokus på sektordelt strategi og enkeltkommunar sine spesielle saker. Juni 2013; Utkast til strategiplan ( 1. utkast)+ drøfting i fora bestemt gjennom prosessplan for å sikre kvalitetsfokus. Sept 2013; Oppdatert utkast (2. utkast) + drøfting og justering i samsvar med prosessplan. FF og SNU v/ J.S Side 5

6 Oktober 2013; Framlegg til strategisk næringsplan SIS-regionen blir sendt ut på høyring (frist 6 veker)+ justering og oppdatering av høyringsinnspel+ kvalitetssikring mot styringsgruppe etc. Nov/des 2013; Ferdigstilling av plandokument- Prosjektslutt. Desember 2013: Plan blir overført til prosjekteigar for vidare handsaming og vedtaksprosess. ( Målsetting om vedtak i alle kommunar i løpet av desember 2013) FF og SNU v/ J.S Side 6