Reguleringsplan for Kampestadlia sør Kongsberg kommune FORSLAG TIL PLANPROGRAM

Transkript

1 Reguleringsplan for Kampestadlia sør Kongsberg kommune Rustand Holm Eiendom AS Juni 2012

2 Forord Rustand Holm Eiendom AS ønsker å utvikle sine eiendommer på Kampestad sør til en kombinasjon av konsentrert og frittliggende boligbebyggelse. Forslaget er ikke ihht føringer i gjeldende kommuneplan. Det pågår nå parallelt med arbeidet for denne detaljreguleringsplanen, en rullering av kommuneplanen som skal ferdigstilles i Eiendommen er i gjeldende reguleringsplan regulert til LNF-område hvor friluftsliv er dominerende. Utvikling av eiendommen krever at området omreguleres til boligformål med tilhørende infrastruktur og grønnstruktur. I forbindelse med forslag til reguleringsplan gjøres plan- og bygningslovens regler om konsekvensutrening gjeldende. Dette regelverket er nedfelt i plan- og bygningslovens kap. 14 Konsekvensutredninger med tilhørende Forskrift om konsekvensutredninger, begge med ikrafttreden den Tiltaket er utredningspliktig i henhold til forskrift om konsekvensutredninger. Det skal derfor fastsettes et planprogram som redegjør for hvilke problemstillinger planarbeidet er ment å omfatte, og hvordan planprosessen skal gjennomføres. Programmet skal beskrive tiltaket og hvilke utredninger som anses nødvendige for å gi et godt beslutningsgrunnlag. Forskriften krever også at planprogrammet skal beskrive opplegg for medvirkning og informasjon, særlig i forhold til grupper og interesser som antas å bli særlig berørt. Det er forslagstiller, som i dette tilfellet er Rustand Holm Eiendom AS, som har ansvaret for å utarbeide et forslag til planprogram. Kongsberg kommune, som er ansvarlig myndighet etter forskriften, fastsetter programmet. Rustand Holm Eiendom AS legger derfor nå frem et forslag til planprogram til behandling i Kongsberg kommune. Side 2 av 36

3 INNHOLD 1.1 Bakgrunn Krav om konsekvensutredning Planprosess Tidligere planer Planområdet Tiltaket Rikspolitiske bestemmelser eller retningslinjer Buskerud fylkesplan og Regional Planstrategi for Kommuneplan og andre kommunale dokumenter Metode Rammer og føringer Dagens situasjon, 0-alternativet Tiltaket Relevante og realistiske alternative områder for boligutvikling Boligforsyning Kulturminner og kulturmiljø Trafikk Energi og klima (miljø) Nærmiljø Friluftsliv Landskapsbilde Naturmiljø og biologisk mangfold Naturressurser Samfunnssikkerhet Barn og unge Økonomiske konsekvenser for kommunen Informasjon og medvirkning Risiko- og sårbarhetsanalyse Referanser...36 Side 3 av 36

4 1. Innledning 1.1 Bakgrunn Kongsberg kommune er en kommune i sterk vekst, og har i dag ca innbyggere. 2% årlig gjennomsnittelig vekst i befolkningen legges til grunn for dimensjonering av infrastruktur i den kommende planperioden , med et overordnet mål på innbyggere på lengre sikt. Bakgrunnen for Kongsbergs ønske om befolkningsvekst er kommunens internasjonale næringslivsbehov for stabil tilgang på høyt kvalifisert arbeidskraft, og sikring av et stabilt og godt tilbud på offentlige tjenester. Rekruttering av kompetent arbeidskraft er en utfordring for Kongsberg. Attraktivitet består av en helhetlig pakke knyttet til boog arbeidssituasjonen. Rustand Holm Eiendom AS eier eiendommen, gbnr. 8300/1 på Kampestad, ca. 2.0 km fra Kongsberg sentrum. Det foreligger allerede planer om utbygging på Kampestad i en nylig vedtatt reguleringsplan, Kampestad boligområde, vedtatt 26.6 mål. Tomten det her dreier seg om, ligger som en utvidelse av denne planen. 1.2 Krav om konsekvensutredning Tiltaket er vurdert ihht plan- og bygningslovens kapittel 4 Generelle utredningskrav 4-1 Planprogram og 4-2 Planbeskrivelse og konsekvensutredning, med tilhørende forskrift. Utredningsplikten er vurdert i forhold til forskriftens 3: Planer og tiltak som skal vurderes etter forskriften 4. Følgende planer og tiltak skal behandles etter forskriften dersom de faller inn under ett eller flere av kriteriene i 4. Tiltaket faller inn under pkt b) reguleringsplaner for som inneholder tiltak nevnt i vedlegg, II. I vedlegg II, pkt 2 står: Detaljregulering av hytte- og boligområder der planen avviker fra kommuneplan eller områdeplan. Tiltaket faller også inn under 3 pkt. d: Detaljreguleringer som innebærer endringer av kommuneplan eller områderegulering. Utredning ihht 3,pkt b, skal kun utredes dersom dette ikke er gjort på et overordnet nivå. Planområdet er i gjeldende kommuneplan avsatt til LNF-område hvor friluftsliv er dominerende. I ny plan ønsker man å legge til rette for boliger, frittliggende og konsentrert småhusbebyggelse innenfor planområdet. Dette tiltaket anses ikke å være i samsvar med overordnete planer (kommuneplanen). Det er ingen gjeldende reguleringsplan for området. Reguleringen/tiltaket utløser altså krav til konsekvensutredning etter forskriftens 3. Side 4 av 36

5 1.3 Planprosess Saksgangen for en reguleringsplan med konsekvensutredning er beskrevet i plan- og bygningsloven, forskrift om konsekvensutredninger og tilhørende veiledningsmateriale. Først skal det utarbeides et forslag til planprogram for tiltaket. Planprogrammet beskriver tiltaket, antatte problemstillinger som vil bli belyst og hvilke utredninger som er nødvendige. Programmet spesifiserer videre prosess for planarbeidet og beskriver opplegg for medvirkning og informasjon. Forslag til planprogram er gjenstand for offentlig høring, med høringsfrist satt til seks uker (+ tillegg for ferie). Det lages en sammenstilling av alle høringsuttalelser og programmet revideres eventuelt på grunnlag av uttalelsene før det fastsettes av Kongsberg kommune som ansvarlig myndighet. Samtidig med at planprogrammet sendes ut på høring, varsles også oppstart av reguleringsplanarbeidet. Det vil være nødvendig å utarbeide en kartlegging av kulturminner som vil legge føringer for mulig utnyttelse innenfor planområdet. Avgrensning vist på kart vedlagt varsel om oppstartsarbeider viser intensjonen ved planoppstart, men denne kan justeres som følge av konklusjon gitt i ovennevnte analyse. Reguleringsplan med konsekvensutredning utarbeides så med basis i Kongsbergs kommunes krav til reguleringsplaner og fastsatt planprogram. Reguleringsplanen legges ut til offentlig ettersyn med seks ukers høringsfrist. Kommunen sammenstiller innkomne merknader og lager en saksframstilling for politisk behandling. Kommunen som planmyndighet fastsetter om og på hvilke vilkår tiltaket kan gjennomføres. Konsekvensutredningsplikten må være oppfylt før reguleringsplanene kan vedtas. Halvorsen & Reine AS vil være rådgiver for både planprogrammet og detaljreguleringsplanen. Side 5 av 36

6 Følgende fremdriftsplan gjelder for detaljert reguleringsplan: Milepæl Dato/tidsrom Varsel av igangsatt reguleringsarbeid og Juni 2012 framlegging av forslag til planprogram Høring av planprogram/periode for Juni/Aug 2012 (seks ukers høringsfrist) innspill/uttalelser av varselet. Fastsettelse av planprogram, behandling i Okt 2012 UMU Igangsetting av utredningsarbeider for KU Juli-Oktober 2012 og endelig avgrensning av område for detaljregulering. Innsendelse av reg.plan med KU Nov/Des 2012 Førstegangsbehandling av reg.plan med Jan 2013 KU Offentlig ettersyn av reg.plan med KU Feb/Mars 3013 Sluttbehandling i UMU og KS av reg.plan Mai 2013 med KU Byggestart Juli Tidligere planer Området er i gjeldende kommuneplan for Kongsberg kommune , vedtatt , avsatt til LNF-område hvor friluftsliv er dominerende. Det pågår nå en rullering av kommuneplanen. Denne ferdigstilles september Det er nylig vedtatt en omfattende reguleringsplan for Kampestad boligområde. Dette planforslaget er en utvidelse av nylig vedtatt reguleringsplan. Det vil søkes å tilrettelegge for samme formål, utnyttelsesgrader, høyder og andre føringer som ligger i planen for Kampestad boligområde. Side 6 av 36

7 2 Beskrivelse av tiltaket 2.1 Planområdet Planområdet omfatter eiendommen, gbnr. 8300/1 samt del av eiendommene gbnr. 8298/1, 8305/1 og 8299/1. Tilsammen er da planområdet på omlag m2. Planavgresningen grenser til ny plan for Kampestad boligområde i nord og i vest og til LNF-områder i øst og sør. I vest grenser tomtene i tillegg til Tollumløkka. Eiendommene eies av: Gbnr. 8300/1: Rustand Holm Eiendom AS Gbnr. 8298/1: Kjell T.L Kjennerud Gbnr. 8305/1: Astrid Loftsgård Gbnr. 8299/1: - Planavgresningen: Området er på omlag 26.6 mål. Side 7 av 36

8 Hovedadkomsten til planområdet vil foregå via en tilknytning til Vo07 i ny reguleringsplan (Kampestad boligområde). Denne adkomsten ligger til rette for en videreføring sydover. Denne veien skal opparbeides som en offentlig vei med tilhørende Gang- og sykkelvei, ihht. bestemmelsene i ny plan for Kampestad. Det planlegges en hovedatkomst opp i det planlagte boligfeltet, vei Vo03 i ny plan. Denne veien knyttes til Frogs vei. I Kampestadplanen reguleres det inn en buss-snuplass langs Vo03. Det er ellers busstopp i Frogsvei ved Kompetansesenteret. Det ønskes å legge til rette for en kombinasjon av frittliggende og konsentrert boligbebyggelse med ca tomter i varierende størrelser fra ca m2. Avgrensningen vil kunne justeres i løpet av planprosessen, da endelig avgrensning vil avhenge av kartleggingen av kulturminner samt topografi. 2.2 Tiltaket Rustand Holm Eiendom AS ønsker å utvikle sine eiendommer på Raumyr til en kombinasjon av konsentrert og frittliggende boligbebyggelse med tilhørende grøntarealer, lekeplasser og infrastruktur. Forslaget er ikke ihht føringer i gjeldende kommuneplan. I kommuneplanen sies det at man ønsker en gjennomsnittelig befolkningsvekst på 2% frem til år Forslagstillers overordnede mål er å få vedtatt en detaljert reguleringsplan som svarer på behovet for utvikling av nye boliger. Dette som følge av kommunens ønskede befolkningsvekst. Dette området er valgt da det ligger i et allerede etablert boligområde, nær friluftsområder, sentralt i forhold til servicefunksjoner og sentrum, god orientering i forhold til solforhold og utbyggingen kan knyttes opp til planlagt infrastruktur. Side 8 av 36

9 3 Forhold til gjeldende planer og retningslinjer Nedenstående er en oversikt over planer og retningslinjer som regnes som aktuelle og premissgivende for tiltaket. Tiltakets forhold til disse skal synliggjøres i konsekvensutredningen, og omtales særskilt under de temaene der dette er aktuelt. 3.1 Rikspolitiske bestemmelser eller retningslinjer Rikspolitiske retningslinjer (RPR) for samordnet areal- og transportplanlegging Retningslinjene tar sikte på å: Redegjøre for nasjonale mål av betydning for areal- og transportplanlegging. Klargjøre viktige prinsipper for hva som bør vektlegges i planleggingen. Peke på samarbeidsbehov og ansvar for gjennomføringen Arealbruk og transportsystem skal utvikles slik at de fremmer samfunnsøkonomisk effektiv ressursutnyttelse og effektiv trafikkavvikling. Det skal legges til rette for redusert utslipp av klimagasser. Arealplanleggingen skal bidra til å redusere klimaendringers trussel mot liv, helse og materielle verdier, samt samfunnsviktige funksjoner og infrastruktur. Fortetting og arealøkonomisering, knutepunktsutvikling og senterutvikling i forbindelse med videre utbygging (bolig og næring) understrekes som særlig viktig relatert til transportplanlegging, blant annet for å kunne begrense transportbehovet. Det skal legges til grunn et langsiktig bærekraftig perspektiv i planleggingen, samt gode regionale helhetsløsninger på tvers av kommunegrensene Utkast til Rikspolitiske retningslinjer (RPR) for barn og unges interesser (ikke vedtatt) Retningslinjene tar sikte på at barn og unges interesser blir ivaretatt i planleggingen av det fysiske miljø. På kommunenivå innebærer dette at barn og unge blir delaktige i planprosesser og får mulighet til å uttale seg. Arealer og anlegg skal sikres mot forurensning, støy, trafikkfare og annen helsefare. I nærmiljøet skal det tilrettelegges store nok egnede arealer for lek og utfoldelse. Kommunene henstilles om å vurdere konsekvenser for barn og unge og innarbeide mål for styrking av oppvekstvilkår i kommuneplanarbeidet. Eventuelle interessekonflikter som følge av fortetting og arealøkonomisering må komme barn og unge til gode. Det skal ved en omdisponering av eksisterende fellesarealer og friområder, sikres gode erstatningsarealer Rikspolitiske retningslinjer (RPR) for universell utforming Retningslinjene skal legges til grunn for all planlegging etter plan- og bygningsloven. Retningslinjene bør brukes i øvrig forvaltningsvirksomhet innenfor de rammene sektorlovene gir. Formålet med disse rikspolitiske retningslinjene er å: a) Sikre at planlegging på alle forvaltningsnivåer bidrar til en utvikling mot et stadig mer universelt utformet samfunn. b) Klargjøre det offentliges ansvar for at universell utforming blir ivaretatt i planleggingen av byggeområder, utearealer og transportinfrastruktur. c) Stimulere til planlegging som gir god tilgjengelighet og Side 9 av 36

10 brukbarhet for alle, og som samtidig tilfredsstiller andre samfunnsmessige mål. d) Legge særlig vekt på å ivareta hensynet til personer med nedsatt funksjonsevne. e) Styrke fylkeskommunens og fylkesmannens muligheter for innspill og medvirkning Klima og energiplanlegging Kommunene, herunder fylkeskommunene, skal gjennom planlegging og øvrig myndighets- og virksomhetsutøvelse stimulere og bidra til reduksjon av klimagassutslipp, samt økt miljøvennlig energiomlegging. Som det fremgår av St.meld. nr. 34 ( ) Norsk klimapolitikk og i planretningslinje for Klimaog energiplanlegging, fastsatt , har kommunene ulike roller og besitter virkemidler i sektorer som er ansvarlige for store klimagassutslipp i Norge. Kommunene er både politiske og kommersielle aktører, tjenesteytere, myndighetsutøvere, innkjøpere, eiendomsbesittere og har ansvar for planlegging og tilrettelegging for gode levesteder for befolkningen. Kommunene kan derfor bidra til å redusere Norges utslipp av klimagasser og til å gjennomføre energieffektivisering og omlegging til miljøvennlige energiformer. Formålet med disse statlige planretningslinjene er å: a. sikre at kommunene går foran i arbeidet med å redusere klimagassutslipp. b. sikre mer effektiv energibruk og miljøvennlig energiomlegging i kommunene. c. sikre at kommunene bruker et bredt spekter av sine roller og virkemidler i arbeidet med å redusere klimagassutslipp T-1442 Retningslinje for behandling av støy i arealplanleggingen. Denne retningslinjen skal legges til grunn ved arealplanlegging og behandling av enkeltsaker etter plan- og bygningsloven i kommunene og i berørte statlige etater. Den gjelder både ved planlegging av ny støyende virksomhet og for arealbruk i støysoner rundt eksisterende virksomhet Naturmangfoldloven Lovens formål er at naturen med dens biologiske, landskapsmessige og geologiske mangfold og økologiske prosesser tas vare på ved bærekraftig bruk og vern, også slik at den gir grunnlag for menneskenes virksomhet, kultur, helse og trivsel Den europeiske landskapskonvensjonen Formålet med den europeiske landskapskonvensjonen er å verne, forvalte og planlegge landskap og organisere samarbeid på disse områdene. Den handler om verdifulle landskap, ordinære landskap og om landskap som kan trenge reparasjon. Konvensjonen tar ikke sikte på å hindre endringer, men å påvirke endringene i en retning som folk ønsker. Konvensjonen legger særlig vekt på landskapet der folk bor og arbeider, og der barn vokser opp. De fleste forholdene som er nevnt i landskapskonvensjonen, er ivaretatt og innarbeidet i norske Side 10 av 36

11 planleggingsverktøy, veiledere og retningslinjer, og dette er spesielt viktig å fokusere på i planleggingen. 3.2 Buskerud fylkesplan og Regional Planstrategi for Buskerud. Buskerud Fylkesplan og Regional Planstrategi for Buskerud , vedtatt er strategiske dokumenter som trekker opp de langsiktige utviklingsmål og strategier. Visjonen i fylkesplanen er et ønske om en utvikling i Buskerud som skal være bærekraftig og innovativ for å fremme næringsutvikling og bolyst. I fylkesplanen oppgis det noen overordnede grep som skal legges til grunn for Buskeruds utvikling: 1. Buskerud legger til grunn en flerkjernet byutvikling på Østlandet. Dette betyr en politikk hvor man vil fortsette å utvikle sterke sentra i Buskerud som i samarbeid med Oslo-området og BTV-området kan gi grunnlag for en mer balansert utvikling i bosetting og lokalisering av næringsliv på Østlandet. 2. For Buskerud betyr dette en særlig satsning på bysamfunnene Drammen, Kongsberg og Hønefoss. Disse utvikles som likeverdige nasjonale sentra med utgangspunkt i byenes særlige fortrinn og utviklingsmuligheter. 3. Et sentralt virkemiddel for videre utvikling av Buskerud som en innovativ og attraktiv region er økt fokus på verdiskaping, kompetanseutvikling, innovasjon samt forsknings og utviklingsarbeid. 4. Tilrettelegging for kollektivtrafikk. 3.3 Kommuneplan og andre kommunale dokumenter Kommuneplanens samfunnsdel : Overordnet målsetting for Kongsberg kommune: Vi skaper verdier i samspillet mellom teknologi, natur og kultur. Vårt verdigrunnlag er stolthet, åpenhet, nyskaping og raushet. Vi skal være pådriver for og ivaretaker av: kultur, historie og identitet kunnskap, nyskaping og teknologi herunder dyrking av det skapende menneske. Bærekraftig utvikling Mangfold, raushet og mestring. Kongsberg kommune med innbyggere (i dag ca ) er en ambisjon som skal være førende for samfunnsutviklingen og ressursbruken i kommunen. 2% årlig vekst i befolkningen legges til grunn for dimensjonering av infrastruktur i planperioden. Kongsberg kommune har 3 satsningsområder: Natur, miljø og bærekraftig utvikling Næringsutvikling, vekst og attraktivitet Kommunale tjenester/livskvalitet og levekår med vekt på barn og unges oppvekstmiljø. Side 11 av 36

12 3.4.2 Kommuneplanens arealdel : I kommuneplanens arealdel er planområdet avsatt til LNF-områder hvor friluftsliv er dominerende. LNF-område med hvor friluftsliv er dominerende: Nye frittliggende bygninger tillates ikke bortsett fra bygninger i stedbunden næring og på eksisterende boligeiendommer. Tilbygg til fritidsbebyggelse tillates kun i nødvendig grad for å heve sanitærstandard med biologisk toalett. Innlegging av vann og opparbeidelse av kjørevei er ikke tillatt. Det tillates ikke tiltak med vesentlige terrenginngrep. Utsnitt fra gjeldende kommuneplan. (kilde: Kongsberg kommune) Kommunedelplan kulturanleggsplan for Kongsberg kommune : Formålet med kulturanleggsplanen er å tilrettelegge og styre utvikling og utnyttelse av områder og anlegg for fysisk aktivitet og kulturbygg. Planen skal være et styringsredskap for øvrig kommunal planlegging. Gjennom kulturanleggsplanens føringer setter kommunen prioritetsrekkefølge på aktuelle søknader om kommunale-, fylkeskommunale og statlige tilskudd til fysisk aktivitet og kulturbygg. Kulturanleggsplanen gir videre avklaringer i forhold til oppgave-, ansvars- og rollefordeling internt i Kongsberg kommune og mellom kommunen, lag og organisasjoner når det gjelder planlegging, bygging, drift og saksbehandling knyttet til etablering, drift og videreutvikling av kulturanlegg. Sikring av eksisterende og framtidige arealer til idretts-, friluftsliv- og øvrige kulturformål forutsettes å skje gjennom kommuneplanens arealdel, kommunedelplaner og reguleringsplaner/bebyggelsesplaner. Denne planen erstatter Kulturanleggsplan , vedtatt av Kongsberg kommunestyre Side 12 av 36

13 I kulturanleggsplanen for Kongsberg kommune, står følgende målsettinger: Det skal videreutvikles gode nærmiljøer med inkluderende og tilrettelagte møteplasser hvor alle befolkningsgruppene kan delta. Skoler/barnehager/kulturarenaer skal være flerfunksjonelle arenaer som brukes av alle. Befolkningen i Kongsberg skal være fysisk aktiv. Barn skal være aktive i skolen og i fritiden. Kommunen vil stimulere til og bidra med ressurser til å utvikle trygge nærmiljøer med universell utforming tilrettelagt for fysisk og kulturell aktivitet. Tverretatlig samarbeid og samarbeid med frivillige lag og foreninger skal sikre effektiv ressursutnytting (flerbruk). Samarbeid med private og næringslivet skal etableres der det er hensiktsmessig. Gode leke- og oppholdsarealer for barn skal vektlegges. For alle boligområder skal det avsettes tilstrekkelig areal hvor barn kan utfolde seg og skape sitt eget lekemiljø. Dette forutsetter bl.a. at arealene er store nok og egner seg for lek og opphold, gir muligheter for ulike typer lek på ulike årstider og kan brukes av ulike aldersgrupper, og gir muligheter for samhandling mellom barn, unge og voksne. Bymarka skal legge til rette for fritidsbruk, idrett, landbruk, opplevelses-, formidlings- og kunnskapsaktiviteter basert på ressursene i bymarka. Planen skal ivareta disse målsetningene, ved å legge til rette for leke-og oppholdsarealer for barn og unge. Videre i kulturanleggsplanen for Kongsberg er en nasjonal strategi for barn og unges miljø og helse: Formålet med strategien er å løfte frem og synliggjøre de miljø- og helseutfordringer som betyr mest for barn og unge i Norge. Alle barn og unge skal ha de samme rettigheter og muligheter til utvikling uavhengig av foreldres økonomi, kultur, språklig eller religiøs tilknytning, utdanning og geografisk tilhørighet. I likhet med voksne, er barn og unge mindre fysisk aktive i dagliglivet enn tidligere. De har endrede kostvaner, og en økende andel er overvektige. Tilgjengelighet til grøntområder og lekearealer reduseres, særlig i byene. Det blir stadig mer biltrafikk, noe som blant annet påvirker mulighetene til å gå og sykle til/fra skole og forøvrig ferdes trygt i nærmiljøet. Kvaliteter i det fysiske miljøet påvirker fysisk aktivitet. Kort avstand og god tilgjengelighet til natur og rekreasjonsområder betyr mye for folks utøvelse av fysisk aktivitet og friluftsliv. Bolignære grøntområder og lekeplasser er viktig for at barn og unge skal kunne utfolde seg trygt. For barn og unge er nærmiljøet den viktigste arenaen for fysisk aktivitet. Dersom et grøntområde ligger mer enn 500 meter fra boligen, synker bruken med 56 %. Hverdagsparken bør derfor ligge maksimalt 300 meter unna i gangavstand eller 7-8 minutter i tid. Nærhet til naturområder har også betydning for barnehagen og skolen som leke- og læringsarena. Det blir i det videre planarbeidet, viktig å legge til rette for grønne korridorer og attraktive friområder i nærmiljøet. Side 13 av 36

14 3.4.4 Trafikksikkerhetsplan , Kongsberg kommune Hovedhensikten med en trafikksikkerhetsplan er å øke og samordne kommunens innsats i trafikksikkerhetsarbeidet, for således å redusere antall ulykker og utrygghetsfølelsen, spesielt hos myke trafikanter. Det er et krav om at en kommunal Trafikksikkerhetsplan skal foreligge for å få tildelt fylkeskommunale midler fra posten Trafikksikkerhetstiltak (Aksjon skoleveg). Dette kravet ble innført i 2001 og Kongsberg kommune utarbeidet da, i likhet med de fleste andre kommuner i landet, sin første trafikksikkerhetsplan ( ). Planen skulle i utgangspunktet revideres etter 4 år men dette har ikke vært gjort. Denne trafikksikkerhetsplanen er ny og gjelder for neste fireårsperiode, Kongsberg kommune har et bra utbygget gang- og sykkelvei nett i Kongsberg og Hvittingfoss sentrum, men det er begrenset i mer landlige områder. Sykkelbyen Kongsberg arbeider for å få et sammenhengende sykkelnett i Kongsberg sentrum. Videre står det i trafikksikkerhetsplanen om Sykkelbyen Kongsberg: Kongsberg ble utnevnt som sykkelby i Buskerud i 2006 ( )og ble etter første fireårsperiode utvidet i fire nye år ( ). Dette er et samarbeidprosjekt mellom Statens vegvesen, Buskerud Fylkeskommune og Kongsberg kommune. Sykkelbyen Kongsberg arbeider etter vedtatt sykkelplan (2006) og omfatter både fysiske tiltak og holdningsskapende arbeid. I de 5 årene som har gått er det bygd 2 km med sykkelfelter, 6,3 km gang/sykkelvei, 5 kryss er utbedret, samt gang/sykkelbru over Numedalslågen Bølgen - er bygd. Rundt 700 sykkelparkeringsplasser er etablert i byrommet, samt ved skoler og flere er under etablering. Prosjektet driver også med holdningsskapende arbeid og kampanjer ( Sykle til skolen/aktiv på skolevei, Sykle til jobben). Visjon: Kongsberg skal være et lokalsamfunn der ingen blir drept eller hardt skadet i trafikken Miljøplan for Kongsberg Med miljø mener vi i denne sammenhengen ytre omgivelseskvaliteter som omfatter blant annet økologi, helse, trivsel og kulturmiljø. Planen omfatter dermed ikke indre kvaliteter som arbeidsmiljø, sosialt miljø eller læringsmiljø. Fokus på energibruk forankres i planarbeid og reguleringsplaner - energiutredning og avklaring av mulighet for bruk av ny fornybar energi kreves i alle nye utbyggingsprosjekter. Etablering av nær/fjernvarmeanlegg i kommunen i løpet av Side 14 av 36

15 3.4.6 Kommuneplanstrategi , vedtatt 9.mai Planstrategien skal svare på hvordan Kongsberg kommune kan arbeide for å sikre vekst og utvikling i Kongsberg kommune i tråd med målsetningene i kommuneplan, samt beslutte hvilke planoppgaver kommunen skal prioritere i kommunestyreperioden. Planstrategien er et politisk grunnlag for kommunens prioriteringer og for kommunens samhandling med statlige, regionale og private aktører. Planstrategien viser utredningsbehov og hvilke planoppgaver kommunestyret prioriterer i perioden Viktige utviklingsstrategier og tilgjengelige ressurser ligger til grunn for prioriteringen. Kongsberg ønsker å fremstå som en kommune hvor nåværende innbyggere og kommende generasjoner er sikret helsefremmende og godt miljø. Kongsberg ønsker å fremstå som attraktiv ved å være nyskapende og fremtidsretta, preget av kunnskap, teknologi, kultur og opplevelser. Kongsberg ønsker å være et samfunn som inkluderer alle, fremmer gode oppvekstvilkår for barn og unge og legger til rette for samfunnsaktive innbyggere som skaper sin egen fremtid ved å engasjere seg Buskerudbysamarbeidet fortsatt i prosess ( ) Det er første gang at kommunene i dette området samarbeider om areal- og transportutviklingen på tvers av kommunegrensene. Det at fylkeskommunen og de fire statsetatene også inngår i samarbeidet om planen, innebærer at alle offentlig etater med ansvar for areal og transport vil stå bak planforslaget når det er ferdigstilt. Buskerudbysamarbeidet er etablert for å sikre god samordning av areal- og transportpolitikk i vår felles bolig-, service- og arbeidsmarkedsregion. Nå sitter alle partnere med delansvar for areal- og transportpolitikken i byområdet rundt samme bord. Dette er kommunene Lier, Drammen, Nedre Eiker, Øvre Eiker, Kongsberg og Buskerud fylkeskommune, Statens vegvesen, Jernbaneverket, Kystverket og Fylkesmannen i Buskerud. Samarbeidet forutsetter at beslutninger skal være kunnskaps-forankret og basert på bred konsensus. Dersom stat, fylkeskommune og kommuner samordner sine virkemidler skapes bedre forutsetninger for en bærekraftig og konkurranse-kraftig utvikling til glede for innbyggere og næringsliv. Hvordan man legger til rette for å bo, arbeide og bruke fritiden, har stor betydning for menneskers opplevelse av det gode liv. Gjennom god planlegging kan man skape trivelige og velfungerende byer, tettsteder og bygder, og slik at behovet for å reise reduseres mest mulig, og at det blir mulig å reise miljøvennlig. Det er forventet sterk befolkningsvekst i årene som kommer og det er derfor spesielt viktig nå, at felles strategier for utvikling av arealer og transportsystem fastlegges. Da kan vi bidra til å redusere klimagassutslipp, få et effektivt transportsystem, få attraktive byer, tettsteder og bygder, og et langsiktig og bærekraftig utbyggingsmønster som bevarer grønne arealer. Side 15 av 36

16 I planprosessen har det vært lagt til rette for innspill og medvirkning fra ungdom, næringsliv og interesseorganisasjoner. Det er et mål at planen ikke bare skal ivareta mange viktige hensyn for innbyggere og næringsliv i årene som kommer, men også at planen skal vekke begeistring og virke samlende om en ønsket samfunnsutvikling som flest mulig er tjent med - ikke minst våre etterfølgende generasjoner. Planen legges nå ut til høring i perioden juni-september Det er intensjonen å vedta planen endelig ved utgangen av Gjeldende reguleringsplaner Det er ingen gjeldende reguleringsplaner for området. Det er nylig vedtatt en reguleringsplan som grenser til tomten, Kampestad boligområde, som denne planene knytter seg til. I denne planen er hovedformålet boligbebyggelse - med føringer gitt i bestemmelser som følger: 1 Planens formål; Reguleringsplanen skal legge til rette for etablering av boligbebyggelse som frittliggende og konsentrert småhusbebyggelse med tilhørende infrastruktur, lekearealer og grøntområder. Utsnitt av gjeldende og påbegynte reguleringsplaner. (kilde: Kongsberg kommune) Skravert område i nord og øst, viser ny plan Kampestad boligområde. Området det nå planlegges for er markert med en sort ring. Side 16 av 36

17 4 Dagens situasjon, antatte problemstillinger og metode 4.1 Metode Konsekvenser av tiltaket er todelt. Anleggsfasen kan ha kortvarige konsekvenser knyttet til anleggsaktiviteter (transport, fremkommelighet, støy). Til permanent situasjon er det knyttet konsekvenser til varige terrenginngrep, trafikkavvikling og endret bruk av området. Det er lagt opp til å utrede følgende tema: Relevante og realistiske alternative områder for boligutvikling, pkt. 4.5 o skolestruktur Boligforsyning pkt. 4.6 Kulturminner og kulturmiljø pkt 4.7 Trafikk, pkt 4.8 o Konsekvenser for samordnet areal- og transportplanlegging. Energi og klima, pkt 4.9 Nærmiljø, pkt 4.10 o Støy o Luftforurensning o Forurensning, o Radon o Annen teknisk infrastruktur Friluftsliv, pkt 4.11 Landskapsbilde, pkt 4.12 Naturmiljø og biologisk mangfold, pkt 4.13 Naturressurser, pkt 4.14 Samfunnssikkerhet, pkt 4.15 Barn og unge, pkt Økonomiske konsekvenser for kommunen, pkt Konsekvenser for hvert enkelt utredningstema skal vurderes opp mot dagens bruk av området, dette er kalt 0-alternativet. Det skal videre listes opp positive og negative (+/-) konsekvenser i forhold til 0-alternativet i en skjematisk fremstilling, som skal synliggjøre hvor stor konfliktgrad tiltaket utgjør i forhold til de ulike temaene. Konsekvensutredningen skal inneholde en sammenstilling av konsekvenser av tiltaket sammenliknet med 0-alternativet. Avbøtende tiltak skal beskrives for samtlige tema der det er aktuelt. Behov for undersøkelser med sikte på å overvåke og klargjøre faktiske virkninger av tiltaket skal beskrives. Side 17 av 36

18 4.2 Rammer og føringer Tiltakets forhold til overordnede rammer og føringer (lovverk, rikspolitiske retningslinjer, regionale og kommunale planer) skal beskrives. For hvert av temaene hvor dette er naturlig gjøres det vurderinger, utredninger knyttet til: barn- og unges interesser helse universell utforming/tilgjengelighet estetikk og byggeskikk risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) Kulturminner Influensområdet ut over planens begrensning skal i utredningen defineres for hvert deltema. 4.3 Dagens situasjon, 0-alternativet Planområdet er på omlag 26.6 mål, og ligger i lia øst for Tollumløkka, i Vålahagan. Dette er et populært boligområde sentralt på Kampestad. Tomten ligger i en vestvendt skråning med gode solforhold, nærhet til marka og ca. 1.0 km fra Raumyr barneskole med tilhørende idrettsplass og ca. 2.0 km fra Kongsberg sentrum med nærmeste dagligvarebutikk. Det foreligger planer i kommuneplanen om en utvidet barneskolekapasitet i Raumyr krets. Det er ingen eksisterende bygninger innenfor planen. Tomtene har vært en del av byens løkkelandskap hvor enkelte åkerlapper tidligere har vært dyrket opp, men består i dag av mye furuskog. Sør på området går det sti fra boligområdene opp til marka. Det er store arealer som har utbyggingspotensiale innenfor planområdet, og det blir viktig å tilpasse bebyggelsen best mulig til kulturminnene som finnes på tomten: løkkene, fegatene og steingjerdene. Berggrunnen består av kalkstein/leirskifer og løsmassene av bart fjell, stedvis tynt dekke. Det er ikke registrert fare for kvikkleire eller radon. Planområdet er i dag avsatt til LNF-område hvor friluftsliv er dominerende. Det er ikke rom for utbygging i gjeldende plan. Det er ikke tidligere utarbeidet noen reguleringsplan for området, og kommuneplanen er nå under rullering. Prosessen med detaljreguleringsplanen vil pågå parallelt med rulleringen av kommuneplanen, og i tett samarbeid med kommunen. 0-alternativet (dagens bruk av området) er derfor et ubebygd skogsområde med kulturminner i form av løkkelandskaper med steinmurer, fegater ol. Side 18 av 36

19 4.4 Tiltaket Tiltaket skal beskrives og illustreres. Byggegrenser, høyder, utnyttelsesgrad, parkeringsareal, offentlig tilgjengelige stier, veier og utearealer skal vises. Energiforsyning til anlegget skal også beskrives. Det må redegjøres for hvordan kulturminnene innarbeides og ivaretas i planen. Programmet legger opp til en kombinasjon av konsentrert og frittliggende boliger med tilhørende grønstruktur, lekeplass og infrastruktur. Planområdet er en del av løkkelandskapet rundt byen. Det ønskes å legge til rette for ca tomter i varierende størrelser fra ca m2. Tetthet, høyder, veiføringer ol vil inneha omtrent samme forhold som planen Kampestad boligområde, og flere av bestemmelsene knyttet til utbyggingen vil benyttes også i denne planen. Nylig vedtatt plan for Kampestad boligområde. Området det nå planlegges for grenser til planen i sør. Side 19 av 36

20 4.5 Relevante og realistiske alternative områder for boligutvikling Dagens situasjon Planområdet er på omlag 26.6 mål, og ligger i lia øst for Tollumløkka, i Vålahagan. Dette er et populært boligområde sentralt på Kampestad. Tomten ligger i en vestvendt skråning med gode solforhold, nærhet til marka og ca.1.0 km fra Raumyr barneskole med tilhørende idrettsplass og ca. 2.0 km fra Kongsberg sentrum med nærmeste dagligvarebutikk. Det foreligger planer i kommuneplanen om en utvidet barneskolekapasitet i Raumyr krets. Det er ingen eksisterende bygninger innenfor planen. Tomtene har vært en del av byens løkkelandskap hvor enkelte åkerlapper tidligere har vært dyrket opp, men består i dag av mye furuskog. Sør på området går det sti fra boligområdene opp til marka Antatte problemstillinger Planområdet er i dag avsatt til LNF-område hvor friluftsliv er dominerende. Det er ikke rom for utbygging i gjeldende plan. En utbygging av området vil medføre bruk av arealer avsatt til LNF-område Utredningstemaer Det skal redegjøres for ulike alternative områder for boligutvikling, inkludert områder som allerede er avsatt til formålet i gjeldende kommuneplan. Det skal redegjøres for i hvilken grad valgt området egner seg til boligutbygging, og hvilke konfliktnivå som oppstår. Spesielt skal det redegjøres for skolestrukturen Nærmilljøet med fokus på skolekapasitet, barnehagekapasitet samt avstander til andre servicefunksjoner må beskrives. 4.6 Boligforsyning Dagens situasjon Kongsberg kommune har et mål på 2% årlig befolkningsvekst og tilsammen innbyggere. Kongsberg kommune har god befolkningsvekst og ønsker en enda større innflytting til kommunen. En stor økning i befolkningsveksten krever en tilsvarende økning av boligtilbudet Antatte problemstillinger En utbygging av området vil medføre bruk av arealer avsatt til LNF-område Utredningstemaer Det skal redegjøres for hvor mange boenheter, type boliger og prissegment. Det skal videre redegjøres for gjennomføring og fremdrift av utbyggingen. Side 20 av 36

21 4.7 Kulturminner og kulturmiljø Dagens situasjon Det er foretatt en kartlegging av planområdet Lyckstrukturen i Kampestad, Kongsberg kommune 2011 utført av Bäckaby Landskap. Denne rapporten konkluderer med at det finnes en rekke kulturminner innenfor planavgrensningen. I hovedsak består dette av rester etter gruvearbeiderfamilienes virksomhet på1600- og 1700-tallet. Det finnes flere godt bevarte steingjerder, rydningsrøyser og noen tufter innenfor området. De kulturhistoriske sporene er en viktig del av landskapsbildet. Løkkene på Kongsberg er av nasjonal verdi fordi de er bevart som fysiske strukturer gjennom steingjerder. For vanlige folk er løkkelandskapet synlig ved steingjerder og fegater, som i stor grad fortsatt benyttes til stier. I arbeidet med kartleggingen fant man at løkkene også inneholder spor etter dyrking, i hovedsak sannsynligvis brukt av de kvinnene som var gift med gruvearbeiderne, samt fjøs for et par kuer om vinteren. Konkret består sporene av rydningsrøyser og grunnmurer (fundament) samt spor etter dyrking i form av terrassekanter og steingjerder. Løkkene 19, 20 og 21 ligger innenfor planavgrensningen (se figur under), og inneholder rydningsrøyser av ulike størrelser. Særlig løkke nr. 20, er rik på fossil dyrkbar jord. Området inneholder også en godt bevart landgrunn og fundament til rester av et lite skur. Løkkene følger her en liten dal. Rapporten konkluderer med at (utdrag): Steingjerdene og restene etter disse utgjør selve rammen for løkkestrukturen. Det er derfor viktig at disse i så stor grad som mulig bevares. Det er bedre å bevare en hel løkke, enn deler av flere ulike løkker. Det bør også prioriteres å bevare helhetlige miljøer enn spredde enkeltfunn. 20, 21 og 22, 23 er de viktigste løkkene innenfor planavgrensningen. 22 og 23 representerer en terrengtype, den lille dalgangen, som skal ha vært svært attraktiv for løkkelandskap. Disse har samtidig et kulturhistorisk rester med en sammensatt karakter. Spesielt gjelder dette løkke nr. 20. Også løkkene 6, 13, 16, 19, 24, 25 og 26 inneholder individuelle rester som er interessante. Side 21 av 36

22 Kart fra rapporten Lyckstrukturen i Kampestad, Kongsberg kommune 2011 Side 22 av 36

23 4.7.2 Antatte problemstilling Det er ønskelig å i vareta kulturminnene i best mulig grad, og tilpasse plankartet/utbygging i forhold til de kulturminnene som finnes. Det vil derfor legges stor vekt på å lage grønnkorridorer, lekeplasser ol der hvor løkkene finnes. Enkelte steingjerder kan muligens innarbeides som eiendomsgrenser ol. Kulturminnene skal Side 23 av 36

24 være en viktig del av det nye boligområdet, som man ønsker skal fremstå med mye grønt. Flere av løkkene kan, dersom man behandler dem varsomt i planarbeidet, bli bedre tilgjengelig for allmennheten enn hva de er i dag Utredningstemaer Det er foretatt en grundig kartlegging av kulturminnene av Bäckaby Landskap i tett samarbeid med Fylkeskommunen og COWI. Kartleggingen omfatter hele planområdet for ny plan, Kampestad boligområde samt området det nå planlegges for. Digitalt kart over disse funnene/registreringene skal innarbeides i plankartet, slik at dette skal bli mest mulig eksakt. Konsekvensutredningen skal inneholde en beskrivelse av hvilke kulturminner som er ivaretatt, samt på hvilken måte disse er innarbeidet i planen. Tiltakets betydning for beboerne i området samt på hvilken måte kulturminnene blir tilgjengelige, skal synliggjøres. 4.8 Trafikk Dagens situasjon Planområdet er i dag ubebygd, og det er heller ingen trafikk. Henviser igjen til nylig vedtatt reguleringsplan for Kampestad boligområde, hvor det skal etableres infrastruktur som denne planen enkelt kan knytte seg til Antatte problemstillinger En utbygging av området vil medføre en del trafikk avhengig av hvor mange boenheter som bygges, samt hvilken type boliger som utvikles Utredningstemaer Det må utarbeides en transportanalyse som vurderer foreslått virksomhet opp mot Retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging. I denne analysen må tiltaket vurderes opp mot regional og nasjonal arealpolitikk, i tillegg til lokale forhold. Transportanalysen skal beskrive endringen i trafikksituasjonen for det lokale vegnettet. I tillegg må det dokumenteres og vurderes de endringene som den nye arealbruken kan få på det overordnete vegnettet i området. Tiltakets betydning for beboerne i området skal beskrives både i anleggsperioden og ved permanent situasjon. Dette må utredes spesielt med tanke på trafikksikkerhet, trafikkavvikling og trafikkstøy herunder støyplager i forhold til barn og unge. Side 24 av 36

25 Tiltakets betydning for trafikksikkerheten og sikker skolevei skal beskrives. Konsekvensutredningen skal inneholde forslag til avbøtende tiltak på eksisterende vegnett for å øke trafikksikkerheten og lette trafikkavviklingen. Ihht. areal-og transportplanen for Buskerudbyområdet , vil det være viktig å planlegge slik at behovet for å reise reduseres mest mulig, og at det blir mulig å reise miljøvennlig. Konsekvensutredningen skal redegjøre for hvordan areal- og transportplanen for Buskerudbyområde er ivaretatt i planarbeidet. Ihht. Kongsberg kommunes planstrategi ( ), er energiforbruket i Kongsberg fortsatt stigende, og Kongsberg har en lav andel av reisende med kollektivtrafikk. Konsekvensutredningen skal belyse hvordan området kan betjenes med buss, samt hvordan planen tilrettelegger for gående og syklende. Avstand til kollektivtilbud skal belyses 4.9 Energi og klima (miljø) Dagens situasjon Planområdet ligger ikke innenfor noe konsesjonsområde for fjernvarme Antatte problemstillinger En utbygging av området på ca mål, vil kunne få følger for etablert og planlagt energiforsyning til Kampestad-området. Det vil måtte vurderes å øke kapasiteten i forhold til planlagt kapasitet for Kampestad. Samtidig vil det, som en følge av ny plan- og bygningslov, være nødvendig å utrede alternative former for energikilder. Etablering av ny bygningsmasse samt økt trafikk vil kunne medføre en økning av klimagasser Utredningstemaer Tiltakets konsekvenser for eksisterende og planlagt vann- og avløpsnett må utredes, sammen med forventet behov for energibruk, og muligheter for etablering av anlegg for alternative energikilder. Utslipp av klimagasser skal utredes, spesielt ut fra forventet trafikk og transportarbeid, men også ut i fra valg av bygningsmaterialer etc. Side 25 av 36

26 4.10 Nærmiljø Dagens situasjon Planområde, Kampestad/Raumyr, er et boligområde nordøst for Kongsberg sentrum. Deler av området er regulert til boligformål og Offentlig skole samt industri/lager. Tomten det nå reguleres for er ikke tidligere regulert. Tomten grenser til nylig vedtatt plan for Kampestad boligområde i nord og i vest og LNF-områder i sør og i øst. Støy: Området er ikke støyutsatt i dag Luftforurensning: Området er ikke spesielt belastet hva gjelder luftforurensning Forurensning: Det er ingen aktivitet og derfor ingen lokal forurensning innenfor planområdet. Annen teknisk infrastruktur: Det er ikke etablert vann- og avløpsanlegg i dag Antatte problemstillinger Økt trafikk kan føre til økt belastning på nærmiljøet i forhold til støy og luftforurensning. Foreslått virksomhet vil i seg selv ikke være forurensende. Belastning i forhold til energi og miljø utredes som eget tema. Belastning på annen teknisk infrastruktur, da særskilt vann og avløpsledninger samt løsninger angående overflateavrenning må vurderes Utredningstemaer Støy: Det må vurderes hvor stor støybelastningen blir på omkringliggende boligområder og nærturområder som følge av økt trafikk. Luftforurensning: Det må vurderes om tiltaket vil føre til økt luftforurensning for nærmiljøet. Forurensning: Det må vurderes om foreslåtte virksomheter vil kunne føre til en økt forurensning i forhold til dagens situasjon. Radon: Eventuell radonforekomst i planområdet må identifiseres, og tiltak mot radon må vurderes. Annen teknisk infrastruktur: Økt belastning som følge av tiltaket på vann- og avløpsnettet må utredes. Side 26 av 36

27 4.11 Friluftsliv Dagens situasjon Øst for Numedalslågen ligger et stort skogsområde med mange gode fiskevann. Det er et par merkede turstier innenfor planområdet, som følger juvet sør på tomten. Stien strekker seg østover, og knyttes sammen med flere stier Det er ikke etablert gang- eller sykkelveier Antatte problemstillinger En økt utnyttelse vil føre til nedbygging av området. Sikring av gangforbindelser på tvers av planområdet, og over i naturomgivelsene bør opprettholdes. Økt trafikk vil føre til økt behov for å sikre gode gang- og sykkelforbindelser til skole og barnehager samt til attraktive friluftsområder nært planområdet. Økt fokus på folkehelse, viser at god tilgjengelighet til friområder samt tilrettelegging for gode gang- og sykkelveier er avgjørende for at folk skal benytte seg av tilbudene Utredningstemaer Viktige turstier, gang- og sykkelforbindelser må registreres og synliggjøres i KU. Dersom noen av disse berøres negativt av planforslaget, må avbøtende tiltak beskrives. Det må også gjøres registreringer av barn og unges bruk av området i dag, da spesielt med tanke på uorganisert lek. Innfallsporter til omkringliggende friluftsområder må defineres, og det må dokumenteres hvordan dette ivaretas videre i forslag til plan. Konsekvenser for nærturområder må utredes. Det er videre viktig å sikre gode grønnkorridorer i nærområdet. Disse må ha gode kvaliteter i seg selv, slik at bla. barnefamilier kan komme seg på tur uten å gå langt. Side 27 av 36

28 4.12 Landskapsbilde Dagens situasjon Tomten er i dag ubebygd, og landskapet preges av den skogkledde åsen. Området er relativt kupert, og stiger med ca. 40 meter innenfor planavgrensningen. Arealene ligger høyt og hele området er vestvendt med gode solforhold. Det er god utsikt mot Skrimfjellene, Kongsberg sentrum og opp mot Ble. Terrenget er småkupert med mye fjell i dagen. Grunnen er registrert som skog med middels til høy bonitet. Det er furu og lyngvegetasjon som er dominerende. Det er ingen klassifiserte bekker eller vann innenfor planområdet. Kampestad består forøvrig av mye boligbebyggelse, statsarkivet, Kongsberg Næringsforening og Høyskolen i Buskerud. Side 28 av 36

29 Tollumløkka Boligområde som grenser til planen i vest. Tomten sett fra syd (Olavas vei) Antatte problemstillinger Innenfor avgrensningen planlegges en utbygging på omlag 18 boligtomter. En utvikling av området vil gå på bekostning av grønne arealer. Det må påregnes noe arrondering for å etablere adkomstvei og annen teknisk infrastruktur Utredningstemaer Den visuelle virkningen av nye bygninger og terrenginngrep i området visualiseres og beskrives både i fjernvirkning (FV88) og nærvirkning. Grøntarealer som søkes opprettholdt må synliggjøres og reguleres i plan. Bruken av det som vil bli den ubebygde delen av tomta må reguleres. Det må fokuseres på i ivareta viktige landskapsmessige og estetiske forhold i det videre planarbeidet. Den europeiske landskapskonvensjonen legges til grunn. Side 29 av 36

30 4.13 Naturmiljø og biologisk mangfold Dagens situasjon Planområdet består i hovedsak av barskog, i hovedsak furu og lyngvegetasjon. I henhold til registreringer foretatt av direktoratet for naturforvaltning ( er det ikke notert funn av verneverdig natur, arter, kulturlandskap eller friluftsområder. Det er heller ikke registrert sikrete arealer for friluftsliv. Det er registrert en art som LC = livskraftig, innenfor eiendommen 8300/1. Dette er en såkalt Monotropa hypopitys, vaniljerot, habitat: furuskog-mose. Side 30 av 36

31 Side 31 av 36

32 Antatte problemstillinger Det er ikke gjort funn av sårbare arter på rødlista, med unntak av Vaniljerot som er registrert i kategorien LC Utredningstemaer Det må foretas en landskapsanalyse med registrering av landskap, bekkedrag, eksisterende stier, eksisterende vegetasjon og enkelttrær og mulig nøkkelbiotoper i området. Landskapsanalysen skal bidra til at de mest verdifulle naturområdene innenfor planen ivaretas, samt at viktige trekk i landskapet bevares. Det skal spesielt legges vekt på å bevare gjennomgående stier. Tilretteleggelse for friluftsaktivitet inn i marka skal beholdes ved planlegging av nye boligfelt Naturressurser Dagens situasjon Planområdet består i dag av skog med lav til middels bonitet. Løsmassene består av bart fjell med stedvis tynt dekke. Det er ikke registrert andre naturressurser, elvenett el. innenfor planavgrensningen Antatte problemstillinger Arealet er ikke forutsatt å beholdes som videre skogbruk. En økt utnyttelse vil berøre skogsarealene. Det er kun skog med i hovedsak lav bonitet som berøres. Planen skal også legge til rette for å bevare mye grønt Utredningstemaer Kvaliteten i skogen/boniteten må omtales og vurderes, samtidig som det bør redegjøres for om det er arealer som bør bevares Samfunnssikkerhet Dagens situasjon Området er ubebygd, og har ingen forurensende virksomheter. Området er verken registrert som flomutsatt eller utsatt for skred, og det er ikke registrert kvikkleire i nærområdet. Tomten er ikke registrert som radonutsatt. Side 32 av 36

33 Kilde: NGU Antatte problemstillinger Grunnforholdene sett ut i fra NGU sine registreringer, er godt egnet til utbygging, uten registrert fare for radon, ras, skred eller kvikkleire. Området er ikke flomutsatt, da det ligger vesentlig høyere enn Lågen Utredningstemaer Tiltak angående radon må beskrives. Geotekniske undersøkelser i forhold til ras og sikkerhet og eventuelles problemer knyttet opp mot dette må omtales og synliggjøres i KU Barn og unge Dagens situasjon Området er i dag ubebygd. Det er et par merkede turstier innenfor planområdet som følger juvet sør på tomten. Det er ikke etablert gang- eller sykkelveier innenfor området. Vest for planområdet ligger Tollumløkka boligområde Antatte problemstillinger En økt utnyttelse vil føre til nedbygging av området. Sikring av gangforbindelser/stikkveier på tvers av området og over i naturomgivelsene bør opprettholdes. Økt trafikk vil føre til økt behov for å sikre gode gang- og sykkelforbindelser til skole og barnehager. Ved utbygging av boliger må det også sikres tilstrekkelig med lekeareal for både små barn og eldre barn. Side 33 av 36