YM-plan. Ytre miljøplan. Alternativ

Transkript

1 YM-plan Ytre miljøplan Prosjekt/kontrakt nr: Fv. 42 Bjørkås, Sirdal kommune. Alternativ

2 UTARBEIDELSE OG GODKJENNING AV YM-PLAN Prosjekt/kontrakt: Fv. 42 Bjørkås, Sirdal kommune. Alternativ 1 Utarbeidet av: Annette Askland, Multiconsult Dato: 10. oktober 2013 Godkjent av: Signatur: DISTRIBUSJON OG AJOURFØRING AV YM-PLAN Byggherren har ansvar for ajourføring, komplettering og distribusjon av YM-plan. Alle parter involvert i prosjektet/kontrakten har plikt til å melde fra om forhold som ikke er i overensstemmelse med planen, eller som bør behandles og innlemmes i planen. Distribusjonsliste Navn Tormod Engedal Firma/kontor/seksjon mv SVV, prosjektleder Ajourføring Dato Beskrivelse av endring Utarbeidet av: Godkjent av: YM-plan: Fv. 42 Bjørkås, Sirdal. Alternativ 1 Side 2 av 13

3 INNHOLDSFORTEGNELSE Utarbeidelse og godkjenning av YM-plan...2 Distribusjon og ajourføring av YM-plan...2 Innholdsfortegnelse Prosjektet/kontrakten Beskrivelse av prosjektet/kontrakten Prosjektets/kontraktens miljømål Forankring av YM-plan Andre systemer for ivaretagelse av miljø Miljøfaglige kvalitetskrav Risikovurdering Tiltak Støy Vibrasjoner Luftforurensning Forurensning av jord og vann Landskapsbildet Nærmiljø og friluftsliv Naturmiljø Kulturmiljø Energiforbruk Materialvalg og avfallshåndtering Avviksbehandling...13 YM-plan: Fv. 42 Bjørkås, Sirdal. Alternativ 1 Side 3 av 13

4 1 PROSJEKTET/KONTRAKTEN 1.1 Beskrivelse av prosjektet/kontrakten Prosjektet omfatter utarbeidelse av reguleringsplan for rassikring på fv. 42 ved Bjørkås i Sirdal kommune. Alternativet innebærer ny tunnel med påhugg like nord for Bjørkåstunnelens nordre munning, og søndre påhugg ca. 800 meter sør for dagens tunnelmunning. Tunnellengden er ca meter. Tunnelen skal dimensjoneres etter tunnelklasse T9,5. Gammel tunnel skal stenges etter at ny tunnel er tatt i bruk. 1.2 Prosjektets/kontraktens miljømål Det er ikke utarbeidet egne spesifikke miljømål for prosjektet, men det er angitt miljøfaglige målsetninger for aktuelle fagtema i kapittel Forankring av YM-plan YM-planen er forankret i relevante lover og forskrifter, bl.a. forurensningsloven med tilhørende forskrifter. YM-planen skal være et vedlegg til reguleringsplanen. Den må oppdateres i prosjekteringsfasen. 1.4 Andre systemer for ivaretagelse av miljø Kvalitetsplanen og SHA-planen for byggefasen er andre systemer som sikrer ivaretagelse av miljøet. 2 MILJØFAGLIGE KVALITETSKRAV Miljøfaglige målsetninger for aktuelle fagtema er gitt i kapittel 4. 3 RISIKOVURDERING På grunn av prosjektets relativt begrensede omfang er det ikke gjennomført en tradisjonell risikovurdering for miljøpåvirkning. Mulige miljøeffekter er identifisert og det er gjort en vurdering av behovet for tiltak. YM-plan: Fv. 42 Bjørkås, Sirdal. Alternativ 1 Side 4 av 13

5 4 TILTAK 4.1 Støy Planlagt tunnel ligger så langt fra bebyggelse at det ikke er nødvendig med støytiltak i driftsfasen. Avstand til nærmeste bygning er omkring 410 meter (fra søndre tunnelpåhugg). I anleggsfasen vil sprengsteinstransport passere den lille bygda Haugom. Sirdal kommune har i brev av 1. juli 2013 forutsatt at «Retningslinjer for behandling av støy i arealplanlegging, T- 1442/2012» følges i anleggsperioden. Anleggsarbeidene skal gjennomføres på en måte som ikke er til uakseptabel sjenanse for naboer og berørte. Retningslinjene i T-1442/2012 skal følges. 4.2 Vibrasjoner Vibrasjoner vil først og fremst komme fra sprengningsarbeider i tunnelen, men de kan også komme fra annet anleggsarbeid. Avstanden er over 200 meter fra tunnelen til nærmeste bygning (hytte på Bjørkeneset), og det er ingen fare for at sprengningsarbeider i tunnelen skal medføre skade på bygninger. Riggområdet på Bjørkeneset skal kunne sprenges flatt og planeres ved behov. Det er kun noen få titalls metere mellom hytta og riggområdet, og vibrasjoner kan bli et problem dersom sprengning blir aktuelt. Tunneldriving vil påvirke grunnvannsstrømninger. Det kan dermed medføre at borebrønner blir negativt påvirket. Det er et kommunalt vannverk ved Øksendal (med et fåtall abonnenter), og i grunnvannsdatabasen Granada ( er det registrert to fjellbrønner i Øksendal og tre fjellbrønner ved Haugom. Avstanden til ny tunnel er flere hundre meter, og tunneldriving vil ikke medføre fare for påvirkning av disse. Vibrasjoner som følge av sprengning på riggområdet skal ikke medføre skader på hytta på Bjørkeneset. Dersom riggområdet på Bjørkeneset skal sprenges flatt og planeres, skal det gjøres nødvendige tiltak for å unngå at vibrasjoner fra sprengningen medfører skader på hytta.

6 4.3 Luftforurensning Det er normalt ikke problemer med utslipp til luft som følge av anleggsarbeider av denne typen. Unntaket kan være lokale støvplager som følge av anleggsarbeidene. Trafikkmengden er så lav at den ikke vil gi problemer med luftkvaliteten i driftsfasen. Det er derfor ikke vurdert behov for å utføre beregninger. Anleggsarbeidene skal ikke medføre støvplager. Ved behov skal det settes i gang tiltak for å holde eventuelle lokale støvproblemer nede på et akseptabelt nivå. 4.4 Forurensning av jord og vann Utfordringer jord: Vegbygging og tunneldriving medfører alltid en viss fare for forurensning. Uhell med maskiner kan gi utslipp av drivstoff og olje. Riggområde der det drives vask og vedlikehold av maskiner og sanitæravløp representerer også en fare for forurensning. Det er planlagt riggområde på Bjørkeneset. I Miljødirektoratets database for lokaliteter med forurenset grunn ( er det ikke registrert grunnforurensningslokaliteter i eller i nærheten av tiltaksområdet per 18. juni Bergarten i området består av øyegneis og granitt. Det er ikke kjent at disse inneholder sulfider som vil føre til sur avrenning. Utfordringer vann: Bekker: Det fosser en bekk ned fjellsiden ved nordre tunnelportal, men bekken vil ikke komme i konflikt med ny tunnelportal. Bekken renner ut i Sirdalsvatnet. Søndre tunnelportal kommer i konflikt med en bekk som fosser ned fjellsiden til Sirdalsvatnet. Bekkene har så stort fall at det ikke lever fisk i dem. Sirdalsvatnet: Vi kjenner ikke til at Sirdalsvatnet brukes som drikkevann. Sirdalsvatnet er en del av Siravassdraget. Vannet er ca. 19,5 km 2, med maksimaldybde på 165 meter. Sirdalsvatnet er langt og smalt, og er regulert med to meter (47,5 49,5 moh.). Elva Sira renner inn i nordenden av vannet der også kommunesenteret Tonstad ligger. I sørenden av vannet forbinder en ca. 4 km lang kanalisert elvestrekning Sirdalsvatn med Lundevann. Lundevann munner ut i sjøen ved Åna-Sira. YM-plan: Fv. 42 Bjørkås, Sirdal. Alternativ 1 Side 6 av 13

7 I forbindelse med planer om nytt renseanlegg gjennomførte AMBIO miljørådgivning en resipientundersøkelse i Siravassdraget i 2003, jf. AMBIO miljørådgivning-rapport av januar 2003: «Resipientundersøkelse i Siravassdraget, Sirdal kommune». Rapporten konkluderer bl.a. med at: Sirdalsvatnet har god vannkvalitet, også i den nordre delen. Konsentrasjonene av nitrogen og fosfor er lave. Videre er vannet sterkt preget av forsuring, noe som har en oligotrofierende effekt gjennom at næringsstoffer blir vanskelig tilgjengelige (de felles eller vaskes ut). En mindre-moderat økning av nitrogen og fosfor vil dermed ikke ha negative effekt for organismesamfunnene i Sirdalsvatnet. I 2007 utredet SWECO Grøner AS effektene for fisk og vannkvalitet i forbindelse med Sira- Kvina Kraftslskap AS planer om utvidelse av Tonstad kraftverk, jf. SWECO Grøner ASrapport av : «Tilleggsinstallasjon i Tonstad kraftverk med mulighet for pumping Konsekvenser for fisk og vannkvalitet». Relevante opplysninger/konklusjoner om Sirdalsvatnet i rapporten er bl.a.: (Strandsonen er liten da vannet er brådypt over store deler. Vannet er næringsfattig og med få produktive gruntområder. Det er gjennomført en rekke fiskebiologiske undersøkelser i Sirdalsvatnet og Sira. Kjente fiskearter er aure, røye, bekkerøye og ål. Sirdalsvatnet ligger i et område som er hard rammet av forsuring, men det har hele tiden vært en stedegen bestand av aure og røye i vannet. Sira-Kvina kraftselskap har siden 1968 blitt pålagt å sette ut aure i Sirdalsvatn. Sirdalsvatnet er karakterisert som en ekstrem næringsfattig (oligotrof) innsjø og har i utgangspunktet høy resipientkapasitet. Vannkvaliteten i Sirdalsvatnet og Holmstølvanet var svært homogen fra 0-20 m og svært like i de to vannene da målingene ble foretatt i Begge vannene er ultraoligotrofe, med ph under 6, lav konduktivitet, lavt kalsiuminnhold og forholdsvis høyt innhold av aluminium. På nettstedet Vann-Nett Saksbehandler ( går det (per 25. juni 2013) frem at Sirdalsvatnet er en stor, svært kalkfattig og klar innsjø. Den økologiske tilstanden er svært dårlig. Tilstanden er satt med bakgrunn i at ål er utdødd i Sirdalsvatnet. Den kjemiske tilstanden er udefinert. Det er vurdert at nye tiltak er nødvendige for å oppnå god miljøtilstand. Utslipp av vann fra tunnel: Vann fra tunneldriving har høyt partikkelinnhold, er ofte sterkt basisk og kan ha høyt innhold av nitrogen. Et slikt utslippsvann kan skade resipienten. Tynne og skarpe partikler (slik som etter boring og sprenging) har en struktur som kan være mer skadelig for fisk enn naturlig avrundede partikler. I driftsfasen vil utslippet av forurensning være størst ved tunnelvask, men også overvann fra kjørebanen kan innehold en rekke forskjellige forurensninger. YM-plan: Fv. 42 Bjørkås, Sirdal. Alternativ 1 Side 7 av 13

8 Unngå utslipp at forurensede stoffer til vann og grunn. Utslipp av partikler (tynne og spisse) skal ikke medføre negativ påvirkning av Sirdalsvatnet. Utslippsvann fra tunneldrivingen kan samles opp å gjenbrukes (det er ikke tilgang på offentlig vann i området) eller renses for partikler, olje (og evt. justere ph) før vannet ledes ut i Sirdalsvatnet. Det må gjøres en miljøvurdering av utslippet når løsning er valgt. Det må søkes Fylkesmannen i Vest-Agder om tillatelse til utslipp av tunnelvann fra anleggsfasen (og eventuelt fra driftsfasen). Krav til innlekkasje er 20 liter/minutt per 100 meter veg. Endelig krav til innlekkasje avklares i forbindelse med prosjekteringen. I driftsfasen skal lekkasjevann i tunnelen ledes i eget løp til Sirdalsvatnet. I driftsfasen skal overflatevann i tunnelen samles opp i eget overvannssystem som ledes til sandfang og oljeutskiller før utslipp i Sirdalsvatnet (mengden overflatevann i tunnelen vil være lav). I driftsfasen skal vaskevann i tillegg til sandfang og oljeutskiller ledes til et eget såpevannsmagasin med minimum to ukers oppholdstid. Bekk/vannsig som fosser ned fjellsiden må ledes utenfor søndre tunnelpåhugg. I forkant må det kartlegges og måles inn nøyaktig hvor bekk/vannsig renner. Entreprenør skal utarbeide en beredskapsplan for forurensning. Utstyr for å absorbere oljesøl og -spill, samt oljelenser for vassdraget, skal være tilgjengelig og benyttes ved behov. Det skal gjøres nødvendige tiltak for å unngå søl og skitt på offentlig veg. Alle kummer/sandfang/magasin skal tømmes og rengjøres ved behov. Normalt foretas dette i forbindelse med tunnelvask, og sanden/slammet skal leveres godkjent mottak. I oljeutskilleren skal det visuelt sjekkes om det er skilt ut olje. Dersom det er tilfelle, tømmes den for olje som behandles som farlig avfall. Statens vegvesen YM-plan: Fv. 42 Bjørkås, Sirdal. Alternativ 1 Side 8 av 13

9 4.5 Landskapsbildet Det er forholdsvis begrensede utfordringer knyttet til landskapsbildet. Det skal tilstrebes å få estetisk gode løsninger. Begrense negativ innvirkning av landskapsbildet på Bjørkeneset. Området skal være ryddet etter endt anleggsperiode. Tunnelportaler skal være i betong med vingemurer i naturstein. Muren skal tilpasses terrenget slik at det blir en god estetisk løsning. Topp fjellskjæring skal avrundes og tilpasses omgivelsene. Det skal utarbeides en landskapsplan for riggområdet på Bjørkeneset. Ved ferdigstillelse av arbeidene skal rigg/lagerplass så vel som anlegget være ferdig ryddet. 4.6 Nærmiljø og friluftsliv Det er lite gang- og sykkeltrafikk på strekningen i dag. Ny tunnel vil bli prosjektert uten gang- /sykkelveg eller fortau. Tunnelen skal likevel kunne benyttes av gående og syklende. Det aktuelle området stiger bratt opp fra Sirdalsvatnet, og mesteparten av området er svært lite tilgjengelig for friluftsliv. På Bjørkeneset er det en hytte (utenfor planområdet). Etter at ny tunnel tas i bruk skal gammel tunnel stenges, og da vil hytta miste sin eksisterende adkomst. Hytta vil få ny adkomst via gammel vei på utsiden av fjellet. Tunnelen skal kunne benyttes av gående og syklende. Gammel tunnel skal ikke kunne brukes etter at ny tunnel er tatt i bruk. Tunnelen skal prosjekteres slik at den kan benyttes av gående og syklende. Tunnelportaler skal mures igjen. 4.7 Naturmiljø Nye tunnelportaler er planlagt i et område med bratt terreng fra Sirdalsvatnet. Det er planlagt riggområde på Bjørkeneset i et område hvor det i dag vokser skog. I kommunedelplanen er tunneltraseen avsatt til LNF-område. Bjørkeneset er avsatt til LNFområde med spredt fritidsbebyggelse. YM-plan: Fv. 42 Bjørkås, Sirdal. Alternativ 1 Side 9 av 13

10 Sirdal kommune har i e-post av 27. juni 2013 opplyst at planområdet ikke er i konflikt med hubrolokaliteter som kommunen har kartlagt. Det er gjort søk i Miljødirektoratet sin naturdatabase ( Her er det vist en rik edellauvskog som strekker seg over Bjøråstunnelens nordre tunnelportal over et areal på 177 dekar. Naturtypen har verdi svært viktig (A). Et yngleområde for spettefugler (666 dekar) er registrert i lia øst for fv. 42 fra omtrent Bjørkåstunnelens søndre tunnelpåhugg og nord til Valevikodden. Dette er gitt den høyeste verdien, svært viktig (A). Naturbasen har avgrenset vinterbeiteområde for elg med lokal verdi (C). Dette strekker seg over et meget stort område på begge sider av Sirdalsvatn. Et vinterbeiteområde for rådyr (1 449 dekar) med samme verdi ligger øst for fv. 42 mellom Eikeli og Bjørkås. Hele tiltaket ligger innenfor beiteområdet for elg. Nordre tunnelpåhugg kommer også i direkte berøring med edellauvskogen. Ved nordre tunnelpåhugg strekker midlertidig anleggsområde seg omkring 3 meter øst for eksisterende traktorvei, og omkring 35 meter syd for tunnelpåhugget. Totalt berører midlertidige anleggsområde omkring 5 dekar av edellauvskogen. Det antas imidlertid at en vesentlig del av inngrepet i edellauvskogen vil være i «yngre» skog. Traktorveien ble etablert i 1987 i forbindelse med at Bjørkåstunnelen ble bygd, og det antas derfor at skogen vest for traktorveien er vokst opp etter Midlertidig anleggsområde berører også så vidt randsonen av yngelområdet for spettefugl, over et areal på omkring 230 m 2. Det registrerte beiteområdet for rådyr berøres ikke. For å unngå unødvendig negativ påvirkning av hekkeperioden til fugl, bør avvirkningen av skog ikke skje i den perioden fuglene etablerer reir og legger egg (april til mai). Det er gjort søk i artsdatabanken ( Per 18. juni 2013 er det ikke registrert rødlistearter i planområdet, men bergirisk er registrert like øst for planområdet. Bergirisk har status som nær truet (NT). Det er ikke registrert fremmede arter i planområdet, med det er registrert flere fremmede arter i nærheten av bygda Haughom. Hagelupin, blåhegg og gravmyrt er arter som er registrert med svært høy risiko. Det er ingen registreringer av prioriterte naturtyper eller rødlistearter i naturbasen eller artskart i det planlagte riggområdet på Bjørkeneset. Det er imidlertid markert som et beiteområde for elg. Området er en liten kolle med vanlig blåbærskog (A4a blåbærutforming jf. Fremstad 1997). Her dominerer blåbær i feltsjiktet, mens trevegetasjonen er dominert av bjørk (til dels storvokste) og furu, og mange mindre graner og noe rogn. Området har ikke kvaliteter som gjør det naturlig å definere det som en naturtype. Skogsområdet er også relativt lite, siden det er avgrenset av vei i øst og Sirdalvatnet i vest. Riggområdet skal kunne sprenges flatt og planeres ved behov til kote 73 i sør og til kote 72 i nord. Totalt areal for riggområdet er omkring 5,5 dekar. Det er en vanlig vegetasjonstype som det finnes mye av som går tapt i forbindelse med riggområdet, og konsekvensen er begrenset. Inngrepet i det registrerte beiteområde for elg er så lite at det ikke vil ha betydning for arten. YM-plan: Fv. 42 Bjørkås, Sirdal. Alternativ 1 Side 10 av 13

11 Begrense inngrep i edellauvskogen og yngelområdet for spettefugler. Begrense negativ påvirkning i hekkeperioden for fugl. Begrense negativ innvirkning på naturmiljøet på Bjørkeneset. Fremmede arter skal ikke spres ut av planområdet. Inngrep i edellauvskogen og yngleområdet for spettefugler ved nordre tunnelpåhugg skal minimeres til det absolutt nødvendige. Det kan være aktuelt å sette opp markeringsgjerder for å unngå unødig inngrep under anleggsarbeidene. Avvirking av skog ved nordre tunnelpåhugg skal ikke skje i april og mai. Riggområdet på Bjørkeneset skal så langt som mulig tilbakeføres til naturlig tilstand etter at anleggsarbeidene er ferdige. I forkant av anleggsarbeidene skal det kartlegges for fremmede arter i følgende områder hvor det skal fjernes masser: riggområdet på Bjørkeneset ved nordre tunnelportal (i all hovedsak grøftemasser) ved sørlige tunnelportal (i all hovedsak grøftemasser) Kartleggingen skal gjennomføres av fagperson. Dersom det registreres fremmede arter skal det lages en plan for hvordan vegetasjonen og massene håndteres, slik at fremmede arter ikke spres ut av planområdet. og anbudsgrunnlag 4.8 Kulturmiljø Det er ikke registrert kulturminner i eller rett i nærheten av planområdet per 18. juni 2013, jf. Riksantikvarens database Askeladden ( Anleggsarbeidet skal ikke medføre ødeleggelse av kulturminner. Ved funn eller mistanke om funn av kulturminner skal arbeidet stanses og byggherre og fylkeskommune varsles umiddelbart. YM-plan: Fv. 42 Bjørkås, Sirdal. Alternativ 1 Side 11 av 13

12 4.9 Energiforbruk Det er i ens interesse å begrense energiforbruket siden økt forbruk medfører økte kostnader. Det ansees derfor ikke nødvendig å iverksette spesielle tiltak for anleggsfasen. Velge løsninger som begrenser energibruken. Ventilasjon og belysning skal være iht. ENØK-delen av Moderne vegtunneler og HB 021 Vegtunneler. Belysningen må også tilpasses slik at gående og syklende kan benytte tunnelen. Prosjekterende 4.10 Materialvalg og avfallshåndtering Avfallsproduksjonen i anleggsperioden omfatter restprodukter fra ens virksomhet. Mål Tiltak - anleggsfasen Videre oppfølging i Avfall fra anleggsarbeidet skal gjenvinnes så langt det er mulig. Sluttbehandling av avfall skal ikke være til skade for miljøet og omgivelsene. Forsøpling skal unngås. Entreprenør skal utarbeide avfallsplan som er bindende for virksomheten. Planen skal identifisere typer og mengder avfall og skissere håndterings- og behandlingsmetoder. Entreprenør skal utarbeide miljøsaneringsplan dersom bygg/konstruksjoner skal rives. Avfall skal sorteres så langt det er mulig tilpasset lokale ordninger og muligheter. Det skal tilstrebes å gjenbruke eller gjenvinne avfallet. Alt avfall som ikke gjenbrukes i veganlegget skal leveres godkjent mottak. Farlig avfall skal håndteres i tråd med gjeldende forskrift. Asfalt skal fjernes fra gammel veigrunn i dagen. Plast-/stålfibre fra sprøytebetong og skyteledninger (Nonelslanger) skal håndteres slik at de ikke havner i miljøet. YM-plan: Fv. 42 Bjørkås, Sirdal. Alternativ 1 Side 12 av 13

13 5 AVVIKSBEHANDLING Avvik i forhold til krav i YM-plan og kontrakt samt uønskede ytre miljøhendelser skal rapporteres skriftlig til byggeleder og behandles på byggemøter. Entreprenøren skal sørge for at informasjon og erfaringsoverføring fra avviksbehandlingen kommer fram til alle som arbeider på prosjektet/kontrakten. Flytskjemaet til høyre viser prosessen for avviksbehandling. Strakstiltak: Midlertidig tiltak: Endelige tiltak: Tiltak som gjennomføres umiddelbart etter hendelse for å fjerne et avdekket avvik (hjelpe, sikre skadested, begrense skadeomfang, mm) Tiltak som gjennomføres i nær tid etter hendelse, men før full analyse av hendelse er foretatt, for å muliggjøre videre arbeid på stedet og hindre tilsvarende hendelser (opprydding, reparasjoner, informasjon, mm) Endelige tiltak som gjennomføres på grunnlag av analyse av hendelsen (analyse av data) for å fjerne avvik (eventuelt sikre kontroll med produkt med avvik), samt bidra til kontinuerlig forbedring (korrigerende tiltak og forebyggende tiltak, dvs endre prosess og metode, endre system for å ivareta ytre miljø, informasjon, mm) YM-plan: Fv. 42 Bjørkås, Sirdal. Alternativ 1 Side 13 av 13