YM-plan. Ytre miljøplan. Parsell: Rv. 83 Kanebogen kryssområde, delprosjekt S1. Prosjekt/kontrakt nr.:

Transkript

1 YM-plan Ytre miljøplan Prosjekt/kontrakt nr.: Parsell: Rv. 83 Kanebogen kryssområde, delprosjekt S1

2 Versjon UTARBEIDELSE OG GODKJENNING AV YM-PLAN Prosjekt/kontrakt: 1. versjon utarbeidet av: 2. versjon: Dato: Godkjent av: Ny versjon: Parsell: Rv. 83 Kanebogen kryssområde, delprosjekt S1 Øyvind Moberg Larsen SVV / Asplan Viak as v/anne Lise Sæther Siw Schultz Gabrielsen Arnt Børge Jensen Ole Sollid Hans Arne Haugland Signatur: DISTRIBUSJON OG AJOURFØRING AV YM-PLAN Byggherren har ansvar for ajourføring, komplettering og distribusjon av YM-plan. Alle parter involvert i prosjektet/kontrakten har plikt til å melde fra om forhold som ikke er i overensstemmelse med planen, eller som bør behandles og innlemmes i planen. Distribusjonsliste Navn Hans-Arne Haugland Olav Frantzen Ole Sollid Arnt Børge Jensen Siw Schultz Gabrielsen Firma/kontor/seksjon mv SVV SVV SVV Byggeleder SVV HMS-rådgiver SVV Kontroll- ingeniør SVV Entreprenør Ajourføring Dato Beskrivelse av endring Utarbeidet av: Godkjent av: Ny versjon Siw Schultz Gabrielsen Arnt Børge Jensen Ole Sollid YM-plan: Kanebogen Byskillet (S1). Prosjektnummer Side 2 av 15

3 INNHOLDSFORTEGNELSE Utarbeidelse og godkjenning av YM-plan...2 Distribusjon og ajourføring av YM-plan...2 Innholdsfortegnelse Prosjektet/kontrakten Beskrivelse av prosjektet/kontrakten Prosjektets/kontraktens miljømål Forankring av YM-plan Organisering Byggherre Prosjekterende Entrepriser Samarbeidspartnere Organisasjonskart Miljøfaglige kvalitetskrav vurdering TILTAK Midlertidige løsninger og tiltak for entreprisen Materialvalg og avfallshåndtering Krav og restriksjoner for entreprisearbeidet Kontroll av miljømessig kvalitet: Overlevering Tids- og framdriftsplan Forhold på anleggsområdet/kontraktsområdet Hendelsesberedskap og varslingsplan Avviksbehandling Dokumentasjon Begreper/definisjoner...14 YM-plan: Kanebogen Byskillet (S1). Prosjektnummer Side 3 av 15

4 1 PROSJEKTET/KONTRAKTEN 1.1 Beskrivelse av prosjektet/kontrakten Prosjektet rv. 83 Kanebogen Byskillet skal bedre framkommeligheten på vegene, samtidig som det legges til rette for et sammenhengende system for myke trafikanter, med trygge og attraktive krysningspunkter. Prosjektet omfatter tiltak på innfartsåren til Harstad, mellom Kanebogen og vegkryss rv.83/storgt. (Byskillet) en vegstrekning på ca. 2,7 km. Prosjektet er delt opp i flere delprosjekter. - S1-1 Rundkjøring Kanebogen - S1-2 Påkjøringsrampe for biltrafikk fra Mercurveien til rv S1-3 Rundkjøring Harstadbotn - S1-4 Betonglokk «Lokket» rv S1-5 Rundkjøring Rema - S1-6 Rundkjøring i vegkryss Margrete Jørgensens vei - S1-7 Ny vegkryssløsning med Storgata (Byskillet) Figur 1 Oversikt dagens situasjon, formingsveileder DENNE YM-PLAN DEKKER Parsell: Rv. 83 Kanebogen kryssområde, delprosjekt S1 Kort informasjon om kontrakten: Rv. 83 Kanebogen kryssområde, delprosjekt S1 Kontrakten omfatter bygging av bl.a.; kjøreveg, rundkjøring, sykkelveg med fortau, gs-veg, gs-kulvert, landskapsarbeider, VA-anlegg og veglysanlegg. Midlertidig omkjøringsvei. Arbeidet omfatter også omlegging av eksisterende vann- og avløpsledninger og EL-kabler på deler av strekningen. I tillegg etablering av nytt overvannssystem med gatesluker, sandfangkummer og transportledning for overvann. 1.2 Prosjektets/kontraktens miljømål Jamfør Nasjonal transportplan , er transportpolitiske hovedmålet på miljø å «begrense klimagassutslipp, redusere miljøskadelige virkninger av transport, samt bidra til å oppfylle nasjonale mål og Norges internasjonale forpliktelser på helse- og miljøområdet.» Intensjonene med vegpakken er å oppnå: Tilstrekkelig kapasitet på hovedvegsystemet, bedre sentrumsmiljøet og utviklingsmulighetene i sentrum av Harstad, samt bedre vilkårene for kollektivtransport, gående og syklende. YM-plan: Kanebogen Byskillet (S1). Prosjektnummer Side 4 av 15

5 1.3 Forankring av YM-plan Statens vegvesen krever at det skal utarbeides YM-plan for alle prosjekter/kontrakter, uavhengig av størrelse. Hensikten med å ha en spesifikk YM-plan for hvert prosjekt/kontrakt er å sikre at Statens vegvesen som byggherre tar et klart og komplett ansvar for å klarlegge og håndtere miljøutfordringer i prosjektene/kontraktene, samt at alt arbeid i regi av Statens vegvesen skal gjennomføres på en måte som er forsvarlig med hensyn til ytre miljøpåvirkning. Planer for håndtering av ytre miljøforhold vil være under utvikling i det enkelte prosjekt/kontrakt og gjennom alle fasene fra prosjektering til bygging, drift og vedlikehold. YM-planen skal være et levende dokument som følger utviklingen i prosjektene/kontraktene. Entreprenøren er ansvarlig for å etablere prosedyrer og gjennomføre tiltak for å ivareta de ytre miljøkravene som er gitt i denne YM-plan. Alle kostnadsbærende tiltak skal entreprenør innarbeide i prosessene (se D1 kap). YM-planen følges opp og oppdateres under gjennomføringen av prosjektet/kontrakten. Entreprenørenes svar på YM-planen skal innarbeides i ny versjon som byggherre utarbeider etter at kontrakter er inngått. 1.4 Andre systemer for ivaretagelse av miljø Det utarbeides rigg- og marksikringsplan (X301- X302 tegninger) for prosjektet. Disse planene skal sikre at det under bygging av anlegget tas tilstrekkelig hensyn til omgivelsene, samt at entreprenøren tar hensyn til miljø og omgivelser under byggingen. Entreprenøren kan bøtelegges, ved mislighold, i henhold til rigg- og marksikringsplan. Til grunn for arbeidet med YM-planen ligger foruten norske lover og forskrifter, også Statens vegvesen håndbøker og retningslinjer (eks. NA-rundskriv). YM-planen er en del av prosjektets kvalitetsplan. Følgende tema inngår ikke i ytre miljø: Forhold for gående og syklende Universell utforming Naturressurser: Næringslivstema Klimaendringer og klimatilpasning 2 ORGANISERING 2.1 Byggherre Prosjekteier: Prosjektleder: Prosjekteringsleder Delprosjektleder: Planleggingsleder: Byggeleder: Kontrollingeniør: HMS-rådgiver: Stein Johnny Johansen Hans-Arne Haugland Øyvind Moberg Larsen Olav Frantzen Wibeke Knudsen Arnt Børge Jensen NN Siw Schultz Gabrielsen YM-plan: Kanebogen Byskillet (S1). Prosjektnummer Side 5 av 15

6 Fagstøtte: 2.2 Prosjekterende Interne ressurser Enhet Oppdrag Kontaktperson Ressurs Veg Øyvind Monsen «Landskap/ universell Erik Haagensen utforming «Elektro Tom Eriksen Eksterne ressurser Firma Oppdrag Kontaktperson Asplan Viak as Veg, landskap, VA, anleggselektro Anne-Lise Sæther Aas Jakobsen as Konstruksjon Åsmund Sveen EFLA Elektro, belysning Kristinn Hauksson 2.3 Entrepriser Firma Entreprise Kontaktperson Parsell: Rv. 83 Kanebogen kryssområde, delprosjekt S1 2.4 Samarbeidspartnere Samarbeidspartner Samarbeidsforhold Kontaktperson Harstad kommune Godkjenning av planer som naturlig hører til under dem. Troms fylkeskommune Godkjenning av planer som naturlig hører til under dem. Harstad kommune Drift og utbygging, VA Drift John Ivar Haugland Hålogaland kraft(hlk) Kraftselskap Telenor Telelinjer Canal digital Telelinjer Statkraft Fjernvarme Øvrige infrastruktureiere YM-plan: Kanebogen Byskillet (S1). Prosjektnummer Side 6 av 15

7 2.5 Organisasjonskart 3 MILJØFAGLIGE KVALITETSKRAV 3.1 Foruten lover og forskrifter som regulerer forhold innenfor miljøområdet, gjelder følgende krav i prosjektet: Anleggsaktiviteten er konsentrert nær opp til boliger og en barneskole ligger ca. 200 meter unna. Hovedfokus må her rettes mot støy i anleggsperioden. Retningslinjer for begrensning av støy fra bygg og anleggsvirksomhet (T1442) er førende. Området ved Shell blir undersøkt for forurensninger Svar på prøvene foreligger ca Ved eventuelle forurensningsfunn vil disse bli lagt i grunnlaget. Rigg- og marksikringsplan lages for å sikre naturverdier mot inngrep i byggefasen. 3.2 Det settes krav til rystelser i forbindelse med sprengningsarbeider ihht NS 8141 Entreprenøren må påregne at det vil være strenge krav til rystelse på enkelte områder. Entreprenøren må ta spesielt ta hensyn til dette i prosessene i D1 kapitelet. YM-plan: Kanebogen Byskillet (S1). Prosjektnummer Side 7 av 15

8 4 VURDERING Miljøfaglig tema: Hovedproblemstilling(er) for temaet: Hovedproblemstilling(er) for utbyggingsprosjekt: Støy Støy kan gi søvnforstyrrelser og andre helseplager og vurderes i forhold til støyfølsom bebyggelse ved/langs veganlegget, samt støy i rekreasjonsområder. Støyfølsom bebyggelse er definert i Støyretningslinje T-1442 Støy kan gi søvnforstyrrelser og andre helseplager og vurderes i forhold til støyfølsom bebyggelse ved/langs veganlegget, samt støy i rekreasjonsområder. Vegelement Forhold som har betydning for miljøtemaet Grunnlag for kvalitetskrav Miljøfaglige kvalitetskrav for prosjektet fastlagt på grunnlag av reguleringsplanen Begrunnelse for kvalitetskrav Støy Døgnvariasjon T-1442 tidspunkt Varsling av naboer Godkjente fravik Miljøfaglig tema: Hovedproblemstilling(er) for temaet: Hovedproblemstilling(er) for utbyggingsprosjekt: Vibrasjoner Vibrasjoner kan gi søvnforstyrrelser og andre helseplager. Vibrasjoner i anleggsfasen (sprenginger) kan gi setningsskader på bygg. Vegelement Forhold som har betydning for miljøtemaet Grunnlag for kvalitetskrav Miljøfaglige kvalitetskrav for prosjektet fastlagt på grunnlag av reguleringsplanen Begrunnelse for kvalitetskrav Grøfter Sprengning Skal følge fastsatte krav til rystelser God kommunikasjon med naboer Undergang/kulvert Sprengning Skal følge fastsatte krav til rystelser God kommunikasjon med naboer Fjellskjæringer Sprengning Skal følge fastsatte krav til rystelser God kommunikasjon med naboer Godkjente fravik Miljøfaglig tema: Hovedproblemstilling(er) for temaet: Landskapsbilde/bybilde Hovedproblemstillingen er å integrere et veganlegg i et allerede bebygd landskap på en måte som gjør at landskapet bevarer sitt særpreg og funksjonalitet samtidig som veganlegget uttrykker sin spesielle karakter. Hovedproblemstilling(er) for utbyggingsprosjekt: Landform/terrengform. Nærhet til bebyggelse, skala og veganlegget som barriere i landskapet. Vegetasjon Funksjonelle og godt integrerte sidearealer Vegelement Vegens lokalisering i landskapet Forhold som har betydning for miljøtemaet Grunnlag for kvalitetskrav Miljøfaglige kvalitetskrav for prosjektet fastlagt på grunnlag av reguleringsplanen Begrunnelse for kvalitetskrav Lokalisering Utforming av sidearealer skal tilpasses slik at de avdemper virkninger av økt vegareal og endringer i profilhøyder på kryss og vegløsning. Vegetasjon: Eksisterende Type vegetasjon Store, eksisterende trær som ikke kommer i direkte konflikt med tiltaket skal tas vare på ih.h.t rigg- og marksikringsplaner. Godkjente fravik YM-plan: Kanebogen Byskillet (S1). Prosjektnummer Side 8 av 15

9 5.0 TILTAK 5.1 Midlertidige løsninger og tiltak for entreprisen Støy Retningslinjer for begrensning av støy fra bygg og anleggsvirksomhet (T1442): Dagtid: Kveld: Natt: Søndager/ helligdager Nattarbeid skal normalt ikke forekomme. Om det i helt spesielle tilfeller skal forekomme avvik fra dette må det være helt spesielle behov/ grunner og arbeidet må være kortvarig. Egne retningslinjer for arealplanlegging angir grenseverdier for støy med hensyn til: Type støy (f.eks. pulserende) Type bygning (hus, sykehus, skole osv.) Tid på døgnet Nærhet til bygning Ved overskridelser av retningslinjer må entreprenøren søke dispensasjon fra ansvarlig myndighet. Dette skal byggherre ha varsel om i god tid. Dersom søknad innvilges av ansvarlig myndighet skal naboer, eventuelt andre berørte, varsles. Varslet skal inneholde: Hva skal skje? Hvorfor er dette nødvendig? Hvor lang tid vil det vare? Når på dagen? Hvor? Stedsangivelse Hvem kan kontaktes for spørsmål? Vibrasjoner Bygningsregistrering der dette synes nødvendig skal gjennomføres og dokumenteres før sprengnings-/ anleggsarbeid starter Grenseverdier for rystelser blir satt ih.h.t anbefalinger i NS Luftforurensninger Luftforurensninger fra anleggsarbeider skal ikke gi overskridelser av grenseverdier for boligområder. Det skal i prosjekteringen avklares hvordan anleggsarbeidene kan gjennomføres på en best mulig måte slik at støvplager minimeres. Entreprenøren skal utarbeide en plan for å redusere støvplager til et minimum Forurensning av jord og vann Rutine for behandling av forurensede masser. Overvann fra veg og konstruksjoner skal ledes inn på kommunalt overvannsnett. Eget tiltak før vannet føres inn på det kommunale anlegget. YM-plan: Kanebogen Byskillet (S1). Prosjektnummer Side 9 av 15

10 I umiddelbar nærhet av maskiner skal det finnes utstyr med absorpsjonsmiddel eller lign., slik at søl som oljelekkasjer og lignende kan samles opp umiddelbart. Det skal utarbeides en plan for å fjerne forurensning av veibane (jord og grus-rester innpå offentlig vei) Landskapsbilde/bybilde Egen formingsveileder som i hovedtrekk ivaretar disse tiltak/momenter er utarbeidet. Midlertidige anleggsområder skal revegeteres med stedlige masser Kulturmiljø / - minner Kommer det fram gjenstander eller andre spor etter tidligere menneskelig aktivitet under gravearbeid i byggefasen må arbeidet stanses og melding sendes Sametinget og Troms fylkeskommune, kulturetaten. Det skal prosjekteres egne rutiner dersom kulturminner avdekkes under anleggsarbeidene Materialvalg og avfallshåndtering Det skal utarbeides avfallsplan for anleggsarbeidene. 5.2 Krav og restriksjoner for entreprisearbeidet Sammen med krav som stilles i SHA-plan skal det gjøres grundige risikoanalyser før igangsetting av tiltak som berører viktig infrastruktur. Rigg- og marksikringsplanen er retningsgivende for hvilke arealer innafor regulert område som ikke skal røres. Vise respekt og forståelse for lokale aktiviteter. Aktiv informasjon til tredjepart om kommende aktiviteter Unngå nattarbeid så langt som mulig. Nattarbeid kun etter gitte dispensasjoner (Kommunen) Tiltak for støvbinding skal kunne være operativt innen 2 timer. 5.3 Kontroll av miljømessig kvalitet: YM- planen er et punkt i bygge-møtene Eventuelle avvik skal rapporteres uten unødig opphold og behandles i henhold til beskrivende prosedyre i kapittel 8 i YM-plan 5.4 Overlevering Forhold som har innvirkning på ytre miljø skal fremgå av sluttdokumentasjon. 6 TIDS- OG FRAMDRIFTSPLAN Viser til kontrakt YM-plan: Kanebogen Byskillet (S1). Prosjektnummer Side 10 av 15

11 7 FORHOLD PÅ ANLEGGSOMRÅDET/KONTRAKTSOMRÅDET 7.1 Hendelsesberedskap og varslingsplan Varslingsplan SHA legges til grunn I tillegg skal det foreligge telefonliste med nummer til o Forurensningsmyndighet (Harstad kommune) o Politi o Brann o AMK- sentralen YM-plan: Kanebogen Byskillet (S1). Prosjektnummer Side 11 av 15

12 8 AVVIKSBEHANDLING Avvik i forhold til krav i YM-plan og kontrakt samt uønskede ytre miljøhendelser skal rapporteres skriftlig til byggeleder og behandles på byggemøter. Entreprenøren skal sørge for at informasjon og erfaringsoverføring fra avviksbehandlingen kommer fram til alle som arbeider på prosjektet/kontrakten. Flytskjemaet til høyre viser prosessen for avviksbehandling. Strakstiltak: Midlertidig tiltak: Endelige tiltak: Tiltak som gjennomføres umiddelbart etter hendelse for å fjerne et avdekket avvik (hjelpe, sikre skadested, begrense skadeomfang, mm) Tiltak som gjennomføres i nær tid etter hendelse, men før full analyse av hendelse er foretatt, for å muliggjøre videre arbeid på stedet og hindre tilsvarende hendelser (opprydding, reparasjoner, informasjon, mm) Endelige tiltak som gjennomføres på grunnlag av analyse av hendelsen (analyse av data) for å fjerne avvik (eventuelt sikre kontroll med produkt med avvik), samt bidra til kontinuerlig forbedring (korrigerende tiltak og forebyggende tiltak, dvs. endre prosess og metode, endre system for å ivareta ytre miljø, informasjon, mm) YM-plan: Kanebogen Byskillet (S1). Prosjektnummer Side 12 av 15

13 9 DOKUMENTASJON Plan for dokumentasjon knyttet til YM skal inngå i prosjektets kvalitetsplan. All dokumentasjon i forhold til YM skal arkiveres på eroom. Egen sti/link vil komme. YM-plan: Kanebogen Byskillet (S1). Prosjektnummer Side 13 av 15

14 10 BEGREPER/DEFINISJONER Begrep Definisjon Referanse Miljø Omgivelsene for en organisasjons NS-EN ISO 14001:2004 virksomhet, inklusive luft, vann, jord, naturressurser, planteliv, dyreliv, mennesker og deres innbyrdes forbindelse Miljøaspekt Den av en organisasjons aktiviteter eller NS-EN ISO 14001:2004 produkter eller tjenester som kan innvirke på miljøet Miljøegenskap Målbart resultat av et prosjekts miljøpåvirkning NS 3644:2009 Miljømål Overordnet mål i samsvar med miljøpolitikken som en organisasjon har pålagt seg selv å oppnå MERKNAD: Miljømålet kan gjelde egen virksomhet eller et prosjekt. NS-EN ISO 14001:2004 Miljøoppfølgingsplan Miljøpolitikk Miljøprogram Miljøpåvirkning Plan som fastsetter hvordan prosjekter skal følge opp miljøprogrammets miljømål i prosjektets ulike faser MERKNAD: Miljøoppfølgingsplanen omhandler temaer som organiseringen av miljøoppfølgingen hos prosjekteier og hvilke handlinger, prosedyrer, løsninger og tiltak som til sammen skal gi måloppnåelse. Overordnede intensjoner og retningslinjer for en organisasjon i forhold til miljøprestasjon som på forhånd er uttrykt av toppledelsen MERKNAD: Miljøpolitikk danner rammen for handling og fastsettelse av miljømål og miljødelmål. Program som er utformet på et strategisk, overordnet nivå og som fastsetter miljømål for et bygg-, anleggs- eller eiendomsprosjekt Enhver endring i miljøet, enten den er ugunstig eller fordelaktig, som helt eller delvis skyldes en organisasjons miljøaspekter NS 3644:2009 NS-EN ISO 14001:2004 NS 3644:2009 NS-EN ISO 14001:2004 Miljøtema Tema som under-inndeler begrepet miljø NS 3644:2009 Prosjekt Alt som er et resultat av bygge- og anleggsvirksomhet MERKNAD: Termen dekker både bygg og anlegg. Den refererer til hele byggverket, innbefattet bærende og ikke-bærende deler samt geotekniske arbeider mm. NS 3644:2009 Risiko Risikoanalyse Kombinasjon av sannsynligheten for en hendelse og konsekvensen av den. MERKNAD: Risiko kan uttrykkes med ord (kvalitativt) eller være tallfestet (kvantitativt). Systematisk framgangsmåte for å beskrive eller beregne risiko. Risikoanalysen utføres ved kartlegging av uønskede hendelser samt konsekvenser av og årsaker til disse. MERKNAD: Risikoanalyse er første del av risikovurdering. NS 5815 NS 5814 YM-plan: Kanebogen Byskillet (S1). Prosjektnummer Side 14 av 15

15 Risikoevaluering Risikoreduserende tiltak Risikovurdering Tiltak Uønsket hendelse Ytre miljøplan (YM-plan) Prosess for å sammenligne estimert risiko med gitte akseptkriterier for å bestemme risikoens betydning. MERKNAD: Risikoevaluering kan brukes som en hjelp til å foreta en beslutning om å akseptere eller hvordan man håndterer en risiko. Tiltak med sikte på å redusere konsekvensen av og/eller sannsynligheten for en uønsket hendelse. Samlet prosess som består av risikoanalyse og risikoevaluering. Utførelsesmetode, utforming eller design med formål å innfri miljømål nedfelt i et prosjekts miljøprogram Hendelse som kan føre til eller kunne ha ført til personskade, arbeidsbetinget sykdom, skade på/tap av eiendom eller skade på miljøet. MERKNAD: Omfatter også skade på og ulempe for tredjepart. Inkluderer ulykke, farlig forhold, farlig handling og tilløpshendelser (nestenulykker). Del av prosjektets kvalitetsplan. Plan utarbeidet for å sikre at føringer og krav for det ytre miljøet blir innarbeidet i konkurransegrunnlag samt ivaretatt under gjennomføringen av prosjektet. NS 5815 NS 5815 NS 5815 NS 3644:2009 NS 5815 SVV håndbok R760 YM-plan: Kanebogen Byskillet (S1). Prosjektnummer Side 15 av 15