DRAMMEN KOMMUNE MØTEPROTOKOLL BYSTYREKOMITE OPPVEKST OG UTDANNING

Transkript

1 DRAMMEN KOMMUNE MØTEPROTOKOLL BYSTYREKOMITE OPPVEKST OG UTDANNING Møtedato: Fra saksnr.: 8/08 Fra/til kl :15 Til saksnr.: 10/08 Møtested: Møterom Zik Zaken i 4. etasje rådhuset Utvalgets medlemmer: Dag Fjeld Edvardsen- H, Elisabeth Lindberg-H, Mustafa Unsal-H, Hatice Elmacioglu- H, Arif Erkøk-AP, Haydar Øzbal-AP, Lola Awoyemi-AP, Britt Homstvedt-FRP, Ulf Erik Knudsen-FRP, Jan Inge Aas Eidem-DB (nestleder), Sadi Emeci-SV Forfall var meldt fra flg. medlemmer: Følgende varamedlemmer møtte: Mustafa Unsal-H Jan Inge Aas Eidem-DB Ulf Erik Knudsen-FrP Lola Awoyemi-AP Jannike Torsen-H Knut Anders Berg-V Jon Helgheim-FrP Kari Dahl Nilsen-AP Fra administrasjonen møtte: Merknad: Utdanningsdirektør Tore Isaksen Møtesekretær Håkon A. Solberg Dag Fjeld Edvardsen Komitèleder

2 Orientering om programfag til valg og om Papirbredden karrieresenter ved Marion Prytz Drammen kommune og Unni Høsøien Papirbredden karrieresenter. Orienteringen vedlegges protokollen. Tema barnevernet i Drammen kommune ved Utdanningsdirektør Tore Isaksen. Orienteringen vedlegges protokollen. Spørretime til saker som ikke står på dagsorden Ingen Høringshalvtimen parter til sak på dagsorden Ingen Eldrerådet, rådet for funksjonshemmede og ungdomsrådet maks 10 min. til saker på dagsorden Ingen Side 2 av 17

3 SAK NR. 8/08 PROTOKOLL FRA MØTE I BYSTYREKOMITÉ OPPVEKST OG UTDANNING Administrasjonens innstilling: Protokoll fra møte i Bystyrekomité oppvekst og utdanning godkjennes. Behandling: Kari Dahl Nilsen (AP) bemerket at følgende spørsmål fra AP i forrige møte ikke ble protokollert: Hva er status vedrørende alternativ kompetanse i skolen? Hvordan arbeides det med å få flere med ulik kompetanse inn i skolen? (Lærere skal være lærere). Utdanningsdirekøren besvarte spørsmålet. Jon Helgheim-FrP bemerket at følgende spørsmål i fra FrP i forrige møte ikke ble protokollert: Fritt skolevalg: hvorfor får noen avslag? Hvilke skoler gjelder det? Utdanningsdirektøren kommer tilbake til et svar i april-møtet. Protokollen ble enstemmig godkjent med de endringene. SAK NR. 9/08 HØRING OM RAMMER FOR LÆREPLANARBEID I PROGRAMFAGTIL VALG PÅ UNGDOMSTRINNET Side 3 av 17

4 Administrasjonens innstilling: Drammen kommune viser til Utdanningsdirektoratets høringsbrev datert med forslag til rammer for læreplanarbeid i programfag til valg på ungdomstrinnet. I overskriften brukes formuleringen rammer for læreplanarbeid. Høringsforslaget må leses som en læreplan, og skiller seg således ikke fra andre læreplaner i LK06 hvor det må gjøres tilpasninger. Departementet har tidligere lagt opp til en fri tolkning av faget, basert på lokale forutsetninger og nasjonale retningslinjer. Dette har vært utgangspunktet for arbeidet i Drammensregionen der det er lagt ned mye arbeid for å finne lokale løsninger og til å utarbeide en lokal læreplan i utprøvingsperioden. Det vil være uheldig dersom en ny nasjonal plan gjør at dette arbeidet må forkastes. Drammen kommunes kommentarer til de andre punktene: * Vurderingsformen PTV bør sidestilles med andre fag i Kunnskapsløftet. Med klare kompetansemål bør det være fullt mulig å gi vurdering etter grad av måloppnåelse. Vi anbefaler at det gis vurdering med karakter. * Regulering av 25 prosent av timene Kommunen støtter forslag om anledning til regulering av timebruken. * Navnet på faget Navnet indikerer at elevene skal velge mellom programfagene. Det er ikke i samsvar med hovedmålene som bl. a. sier at elevene skal få kunnskaper om de ulike utdanningsprogrammene. Dersom elevenes forutsetninger for å gjøre et godt utdannings- og yrkesvalg skal styrkes, vil det være for snevert med fokus bare på programfagene i den videregående skole. Navnet synes å være vanskelig å forstå og sier lite om hva faget egentlig er. Drammen kommunes forslag til navn er Karrierevalg. Dette navnet ligger nærmere hovedmålene med faget. * Grunnleggende ferdigheter Drammen kommune støtter beskrivelsen av de grunnleggende ferdigheter som synes å være i godt samsvar med beskrivelsen av de samme ferdigheter i resten av Kunnskapsløftet. * Muligheten til å la hele faget inngå i ordningen med å ta fag på videregående nivå Etter Drammen kommunes syn samsvarer ikke denne ordningen med intensjonen for faget, slik det er beskrevet i LK06. Målet er å gi elevene bedre forutsetninger for utdannings- og yrkesvalg, bl. a. ved at elevene skal bli bedre kjent med innholdet i utdanningsprogrammene. Kommunen har erfart at valgkompetanse er en forutsetning for å gjøre gode utdanningsvalg. Frafallet og omvalg i den videregående skolen er altfor høyt. En reduksjon her vil ha positive konsekvenser og redusere kostnadene både for elevene og skolene. Dersom timeressursene til PTV brukes til å la elever ta fag i den videregående skolen, vil deres fagkompetanse styrkes ikke deres valgkompetanse. * Tidsbruk i faget Høringsnotatet angir en prosentvis fordeling av hovedområdene. Fordelingen gir lite rom for lokale løsninger og blir styrende for metodene. Bindingene kan også bli vanskelige å imøtekomme for skoler som som har begrenset tilgang på videregående skoler i sitt distrikt. Side 4 av 17

5 Annet * Karriereplanlegging Å gjøre et godt utdanningsvalg er en kompetanse i seg selv. I Drammensregionens læreplan for PTV er dette knyttet til utarbeidelse av en karriereplan med fokus på elevenes egen prosess. Høringsutkastet synes å mangle en forbindelse til karriereveiledning. * Strukturen i faget Et av hovedområdene i høringsutkastet er Utprøving av minst to valgte utdanningsprogram. Drammen kommune mener dette bør endres til Videregående opplæring. Å prøve ut to utdanningsprogram er et tiltak for å nå målene om økt kjennskap til utdanningsprogrammene og styrket kompetanse i forhold til mulighetene som gis i den videregående skole. Et tiltak (metode) skal ikke være et hovedområde. Videre mener Drammen kommune at temaet arbeidsliv er nedtonet og nærmest usynlig i planen. Entreprenørskap bør være med som et arbeidsområde i PTV ikke minst av hensyn til lokale forutsetninger. Entreprenørskap er et godt egnet tiltak i arbeidet opp mot utdanningsprogrammene og i yrkesorienteringen. Behandling: Arif Erkøk-AP fremmet følgende forslag: Drammen Arbeiderparti ønsker vurdering uten karakterer. Knut Anders Berg-V fremmet følgende forslag: I høringen er ordet entrepenørskap brukt. Venstre ønsker at dette supleres med ordet Gründervirksomhet. Votering: Forslaget til Arif Erkøk fikk 4 stemmer (3AP, 1 SV) mot 7 stemmer (4H, 2 FrP, 1 V) som ble avgitt for administrasjonens innstilling. Forslaget til Knut Anders Berg ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Drammen kommune viser til Utdanningsdirektoratets høringsbrev datert med forslag til rammer for læreplanarbeid i programfag til valg på ungdomstrinnet. Side 5 av 17

6 I overskriften brukes formuleringen rammer for læreplanarbeid. Høringsforslaget må leses som en læreplan, og skiller seg således ikke fra andre læreplaner i LK06 hvor det må gjøres tilpasninger. Departementet har tidligere lagt opp til en fri tolkning av faget, basert på lokale forutsetninger og nasjonale retningslinjer. Dette har vært utgangspunktet for arbeidet i Drammensregionen der det er lagt ned mye arbeid for å finne lokale løsninger og til å utarbeide en lokal læreplan i utprøvingsperioden. Det vil være uheldig dersom en ny nasjonal plan gjør at dette arbeidet må forkastes. Drammen kommunes kommentarer til de andre punktene: * Vurderingsformen PTV bør sidestilles med andre fag i Kunnskapsløftet. Med klare kompetansemål bør det være fullt mulig å gi vurdering etter grad av måloppnåelse. Vi anbefaler at det gis vurdering med karakter. * Regulering av 25 prosent av timene Kommunen støtter forslag om anledning til regulering av timebruken. * Navnet på faget Navnet indikerer at elevene skal velge mellom programfagene. Det er ikke i samsvar med hovedmålene som bl. a. sier at elevene skal få kunnskaper om de ulike utdanningsprogrammene. Dersom elevenes forutsetninger for å gjøre et godt utdannings- og yrkesvalg skal styrkes, vil det være for snevert med fokus bare på programfagene i den videregående skole. Navnet synes å være vanskelig å forstå og sier lite om hva faget egentlig er. Drammen kommunes forslag til navn er Karrierevalg. Dette navnet ligger nærmere hovedmålene med faget. * Grunnleggende ferdigheter Drammen kommune støtter beskrivelsen av de grunnleggende ferdigheter som synes å være i godt samsvar med beskrivelsen av de samme ferdigheter i resten av Kunnskapsløftet. * Muligheten til å la hele faget inngå i ordningen med å ta fag på videregående nivå Etter Drammen kommunes syn samsvarer ikke denne ordningen med intensjonen for faget, slik det er beskrevet i LK06. Målet er å gi elevene bedre forutsetninger for utdannings- og yrkesvalg, bl. a. ved at elevene skal bli bedre kjent med innholdet i utdanningsprogrammene. Kommunen har erfart at valgkompetanse er en forutsetning for å gjøre gode utdanningsvalg. Frafallet og omvalg i den videregående skolen er altfor høyt. En reduksjon her vil ha positive konsekvenser og redusere kostnadene både for elevene og skolene. Dersom timeressursene til PTV brukes til å la elever ta fag i den videregående skolen, vil deres fagkompetanse styrkes ikke deres valgkompetanse. * Tidsbruk i faget Høringsnotatet angir en prosentvis fordeling av hovedområdene. Fordelingen gir lite rom for lokale løsninger og blir styrende for metodene. Bindingene kan også bli vanskelige å imøtekomme for skoler som som har begrenset tilgang på videregående skoler i sitt distrikt. Annet * Karriereplanlegging Side 6 av 17

7 Å gjøre et godt utdanningsvalg er en kompetanse i seg selv. I Drammensregionens læreplan for PTV er dette knyttet til utarbeidelse av en karriereplan med fokus på elevenes egen prosess. Høringsutkastet synes å mangle en forbindelse til karriereveiledning. * Strukturen i faget Et av hovedområdene i høringsutkastet er Utprøving av minst to valgte utdanningsprogram. Drammen kommune mener dette bør endres til Videregående opplæring. Å prøve ut to utdanningsprogram er et tiltak for å nå målene om økt kjennskap til utdanningsprogrammene og styrket kompetanse i forhold til mulighetene som gis i den videregående skole. Et tiltak (metode) skal ikke være et hovedområde. Videre mener Drammen kommune at temaet arbeidsliv er nedtonet og nærmest usynlig i planen. Entrepenørskap/gründervirksomhet bør være med som et arbeidsområde i PTV ikke minst av hensyn til lokale forutsetninger. Entreprenørskap/gründervirksomhet er et godt egnet tiltak i arbeidet opp mot utdanningsprogrammene og i yrkesorienteringen. SAK NR. 10/08 TILBAKEMELDINGER (SVAR PÅ SPØRSMÅL OG FORESPØRSLER) OG INFORMASJON TIL BYSTYREKOMITÈ OPPVEKST OG UTDANNING Behandling: Statusrapport for språkkompetanse og oppfølging av minoritetsspråklige skolebarn. Saken tas til orientering Statlige tilskuddsmidler integrering, mangfold og fattigdom. Arif Erkøk-AP fremmet følgende: Arbeiderpartiet ønsker en sak som tar for seg hvordan vi som folkevalgt organ kan måle resultatene av dagens praksis fra statlige finansierte prosjekter. Dagens praksis evalueres. Side 7 av 17

8 Knut Anders Berg-V fremmet følgende: Flertallspartiene ønsker en helhetlig vurdering av alle midler, kommunale og statlige knyttet til integrering og fattigdom. I tillegg ønsker flertallspartiene å poengtere åpenbare feil i inntektsfordelingssytemet som bør tilgodese mer statlige midler til Drammen for tiltak angående integrering og bekjempelse av fattigdom. Dette vil også medføre mindre unødvendig tidsbruk for saksbehandlerne i kommunen knyttet til søknader. Innspillet til notatet fra Arif Erkøk-AP falt med 4 stemmer (3AP, 1 SV) mot 7 stemmer (4H, 3 FrP, 1 V) som ble avgitt for innspillet fra Knut Anders Berg-V. PROSJEKT HELDAGSSKOLE 6. TRINN 2007/2008 Arif Erkøk-AP fremmet følgende: Forsøkprosjekt heldagsskole ved Brandengen skole Drammen Arbeiderparti har fått mange positive tilbakemeldinger om forsøksprosjektet med heldagsskole ved Brandengen skole på 6. trinn. Prosjektet tar sikte på å gi elevene muligheten til å gjøre leksene i skoletiden. Elevene får bedre tid og får all hjelp til lekser fra en lærer. SINTEF forsker Trond Buland har stor tro på at prosjektet i Brandengen skole kan lykkes i å gi elevene økt læringsutbytte, og bidrar til å jevne ut sosiale ulikheter. Buland sier det å gjøre leksehjelpen til en integrert del av skolehverdagen, unngår skolen å stigmatisere de som trenger hjelpen mest. Det får også de beste til å bli. Forslag: Drammen kommune sender en søknad til Kunnskapsdepartementet der man begrunner resultatene av forsøksprosjektet med heldagsskole på 6. trinn ved Brandengen skole og søker om støtte til å gjennomføre heldagsskole på fra høsten Komiteen får presentert status og fremdrift av prosjektet. Ved votering falt forslaget med 4 stemmer for (3AP, 1 SV) og 7 stemmer mot (4H, 2 FrP, 1 V). Haydar Øzbal-AP fremmet følgende: Hjem-skolesamarbeid: Side 8 av 17

9 En viktig del av hjem-skolesamarbeidet er at foreldrene får tilstrekkelig informasjon om barnas faglige og sosiale utvikling. Dette skjer i dag gjennom foreldrekonferanser, og vi vet at måten foreldresamtalene gjennomføres og praktiseres forskjellig fra skole til skole. Arbeiderpartiet ønsker en sak som tar for seg mulighetene for å innføre skriftlig vurdering av elevene på barne-og mellomtrinnet i Drammensskolen. - Vurderingen bør/skal si noe om måloppnåelse i basisfagene norsk, engelsk og matte, samt barnets leseferdigheter og dets sosiale utvikling. - Foreldrene bør få minimum to skriftlige tilbakemeldinger i løpet av skoleåret (høst- og vårtermin). - Dette skal ikke erstatte foreldrekonferansen og utviklingssamtalen (elevsamtalen), men komme i tillegg. Votering: Forslaget ble enstemmig vedtatt. Forslaget sendes oversendes Rådmannen for å bli utredet i forbindelse med tiltaksplanen for grunnskolen. Side 9 av 17

10 Orientering fra Papirbredden karrrieresenter: Papirbredden Karrieresenter Et unikt kompetanse- og utviklingsmiljø for karriereveiledning Knutepunkt for karriereveiledere i Drammensregionen Et sted hvor partene skal samarbeide på tvers av nivå Fokus på livslang læring Samarbeidspartnerne: Buskerud fylkeskommune Drammen kommune NHO Buskerud NAV Buskerud HiBu BI Drammen SiBu Karriereveiledere Kompetansetorg Programfag til valg Kontaktlærerne Tospråklige lærere Karriereplaner Vurdering Skoletest.no Foreldrekurs Foreldremøter Drammen kommune Kunnskapsløftet Side 10 av 17

11 NHO Buskerud Næringslivets dag NHO Opplæringskontorene Bedriftsbesøk Ungt entreprenørskap Skole næringsliv Realfag Teknologi og design Kurs for ungdomsskolen PROGRAMFAG TIL VALG - PTV Kunnskapsløftet (K-06) Forsøk i PTV lage lokale læreplaner Obligatorisk fra høsten timer fordelt over 3 år Drammensregionens kunnskapsløft LÆREPLAN I PROGRAMFAG TIL VALG Faget skal styrke elevens valgkompetanse slik at de blir i stand til å gjøre bevisste og gode yrkes- og utdanningsvalg ( Hindre frafall i vgo) Side 11 av 17

12 Hovedområder Karriereplanlegging Videregående opplæring Entreprenørskap Arbeidsliv Karriereplanlegging Bli kjent med seg selv Lage egen karriereplan Skaffe informasjon om utdanning, yrker og arbeidsmarked Reflektere rundt utdanningsvalg, kjønnsroller, sosial-og kulturell bakgrunn og tradisjoner Videregående opplæring Forklare oppbyggingen av de 12 utdanningsprogrammene og forklare veien til yrkes- og studiekompetanse Reflektere over eget utdanningsvalg på grunnlag av egne evner og forutsetninger Utprøving av minst ett utdanningsprogram Side 12 av 17

13 Entreprenørskap Gjennomføre en kreativ ide-prosess, utforme enkle forretningsideer, vurdere realiteten av disse og sette dem ut i praksis Entreprenørskap er et tverrfaglig emne innen innovasjon Arbeidsliv Kjennskap til lokalt og nasjonalt arbeidsliv Skaffe seg arbeidslivskunnskap Reflektere over det å være arbeidstaker - plikter og rettigheter - holdninger og etikk Kjennetegn ved endringssamfunnet Programfag til valg bygger på de grunnleggende ferdighetene Lese, regne, uttrykke seg muntlig og skriftlig og bruke digitale verktøy Side 13 av 17

14 Lokal læreplan 1. utkast Felles plan for Drammensskolen Lik tidsbruk Karrieremapper Vurdering HØRING frist Orientering om Barnevernet i Drammen: Komiteen for oppvekst og utdanning om barnevernet Presentasjon av tjenesteproduksjonen Antall barn som barnevernet i Drammen arbeider med Kjerneoppgavene i barnevernet Barnevernets daglige utfordringer Forvaltingsmessige utfordringer Kompleksiteten i livene til barna og deres familier Barnevernets legitimitet i forhold til vår koordinerende rolle Faglige utfordringer Fagutvikling i barnevernet 2008 en presentasjon 5 identifiserte utfordringer Hvordan dette vil utfordre forventningene til barnevernet Presentasjon av tjenesteproduksjonen Ved utgangen av februar arbeider vi med 526 barn. 2 meldinger er til avklaring 46 barn venter på undersøkelser 50 barn er under undersøkelse 17 barn venter på tiltak 331 barn er i hjelpetiltak hvorav 33 er plassert frivillig utenfor hjemmet 80 barn er under omsorg av Drammen kommune 42 barn er plassert i Drammen av andre kommuner og vi er tilsynskommune 2 er plassert på akuttparagrafer Side 14 av 17

15 Kjerneoppgavene i barnevernet lovbestemt jfr barnevernslovens bestemmelser Avklare meldinger innen en uke Akuttvurderinger: vurderinger av situasjoner opp mot lovens bestemmelser og iverksetting av midlertidige og foreløpige vedtak. Barnevernsleders kompetanse til å fatte vedtak utredningsplikt godkjenning av fylkesnemndas leder innen 48 timer. 1-2 vurderinger pr uke. Undersøkelser: utredning av atferdsvansker, omsorgssvikt og mishandling Nemnds og rettsbehandlinger gjennomsnittelig 1 pr uke Kjerneoppgavene i barnevernet fortsatt. Iverksetting og oppfølging av hjelpetiltak: å utvikle tiltak som hjelper foreldrene til å endre ødeleggende mønstre i familien framfor tiltak som kun kortvarig demper symptomene Plassere barn og unge utenfor hjemmet: fosterhjem som varig tiltak, nedbygging av institusjonsomsorg. Håndtering av mange parter, hjelpere, etater og interessenter Følge opp barna som Drammen kommune har omsorg for. Følge ungdommer over i voksen tilværelse Klage saker Barnevernets daglige utfordringer forvaltning: Oppgave og ansvarsfordeling mellom kommuner og statlig barnevernsmyndighet Mangler i tiltaksapparatet i det statlige barnevernet Manglende behandlingstilbud for de barna og deres familier som har det vanskeligst Endringer i betalingsordninger velter flere utgifter på kommunene Samlede barnevernet (stat + kommune) oppleves ikke enhetlig og sterkt for de som trenger det mest Side 15 av 17

16 Daglige utfordringer kompleksiteten i livene til barna og deres familier Kjennetegn ved våre familier: Familier som ikke er trygge omsorgsbaser for barn Samstemte foreldre kontra barn som lider under foreldrenes krigføring Foreldre med alvorlige psykiske lidelser Rusmiddelmisbruk hos foreldre Alvorlige fysiske og seksuelle krenkelser Atferdsvansker hos barn og unge Skjønnspørsmål om hvordan omsorgssvikt risiko faktorer ved mangel på kjærlighet, nærhet og støtte fra foreldre kan skade barnas utvikling Tidlig intervensjon anvende forskning for å kunne se risikofaktorer og se hvordan de kan påvirke barnas liv. Barnevernets legitimitet Barnevernet har en lovpålagt koordinerende rolle som skal sørge for at barna får ivaretatt sine rettigheter og behov for hjelp hos andre instanser Dette fordrer at barnevernet har en anerkjent høy kompetanse, at tilgjengeligheten oppleves som god og at omdømme er godt Hvordan skal barnevernet komme dit? Høy kompetanse? Situasjon: mange gode fagfolk en flott sammensetning av erfaring og nyutdannede. Utfordringen er å få utnyttet og få de gode kreftene til å dra i samme retning God tilgjengelighet? Situasjon: dårlige tilbakemeldinger, høyt arbeidspress og høy turnover, barna er lenger i barnevernet enn saksbehandlere Godt omdømme? Situasjon: enkeltsaker får stor oppmerksom og tar fokus vekk fra de gode eksemplene Vellykkede tiltak i barnevernet handler ikke primært om foreldre, saksbehandlere, media og de mange interessenter er tilfredse men at barna får det bedre. Hvordan kan vi formidle dette? Side 16 av 17

17 Fagutvikling i barnevernet i 2008 en kort presentasjon Vi har identifisert 5 utviklingsområder som vi skal jobbe med denne våren: 1. Hvilke barn skal Drammen barnevern konsentrere innsatsen mot? 2. Hvordan skal vi jobbe med undersøkelsene i barnevernet? 3. Hvordan skal vi jobbe med matching, plassering og oppfølging av fosterbarn? 4. Hvilken profil skal vi ha på våre hjelpetiltak? 5. Hvordan skal vi organisere arbeidet, kommunisere og samhandle internt i organisasjonen? Side 17 av 17