Tiggingens mange ansikter

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Tiggingens mange ansikter"

Transkript

1 T Tema Tekst: Torunn Dillan Pedersen Foto: Hans Fredrik Asbjørnsen Tiggingens mange ansikter Tigging er lov i Norge, med mindre det er organisert virksomhet. Dette kan være vanskelig å dokumentere. Står vi overfor individuelle trengende, eller er det, som det regjerings oppnevnte KOM- prosjektet antyder, at tiggermiljøene i Norge også skjuler menneskehandel? 8 NORSK POLITI NORSK POLITI

2 Delt i synet på tigging I politiet rundt om i landet ser det ut til at inntrykket hovedsakelig er at tigging blant utlendinger er organisert, men at det ikke dreier seg om menneskehandel, slik den defineres i loven. Det synet deles ikke av KOM-prosjektet. Løsgjengerloven I mai 1900 ble lov nr. 5 om løsgjengeri, betleri (tigging) og drukkenskap innført. Gjennom årene er loven blitt endret flere ganger, i takt med utviklingen av samfunnet. Blant annet ble beruselse på offentlig sted avkriminalisert i I 2003 fremmet SVs stortingsrepresentant Inga Marte Thorkildsen et forslag om at forbudet mot tigging skulle oppheves, fordi de fleste tiggerne var rusavhengige, og alternativene var prostitusjon og kriminalitet. Forslaget ble positivt mottatt. I 2005 ber Regjeringen ved justisminister Odd Einar Dørum om at stortinget gjør vedtak om å oppheve hele løsgjengerloven. Den 21. desember 2005 ble hele løsgjengerloven avskaffet, mens 11, som omhandler tigging, ble opphevet 1. juli Straffeloven kapittel 35, Forseelser mod den almindelige Orden og Fred, 350 ble samtidig utvidet til å omfatte «den som i selvforskyldt rus forulemper eller volder fare for andre». 31. mars 2006 ble det vedtatt å utvide straffeloven 224, slik at det å forlede eller utnytte noen til tigging er straffbart. Dette rammer eventuelle bakmenn for organisert tigging. oslo: Tiggerdebatten har, ikke uventet, rast i sommer. Selv om det i mange år har vært rusavhengige tiggere i gatebildet, har innslaget av spesielt rumenske sigøynere skapt bølger. Hvem er de, og er de her av fri vilje? Spiller de skuespill, eller er de utnyttet i en sårbar situasjon av kyniske bakmenn? De i politiet som ikke oppfatter at tiggermiljøene skjuler menneskehandel, får støtte fra forsker Ada Engebrigtsen, som kjenner sigøynerne, deres folk og historie. Heller ikke Kirkens Bymisjon har gjennom rapporten «Rett i koppen», som er basert på samtaler med utenlandske tiggere i hovedstaden, funnet grunn til å tro at det er snakk om menneskehandel. Hvem har rett? Samtidig mener KOM-prosjektet, som er en del av regjeringens handlingsplan mot menneskehandel, at politiet må høyne fokus på mulig menneskehandel innenfor tigging, og ikke bare konsentrere innsatsen rundt prostitusjon. Samarbeidspartner IOM, som arbeider for å sende ofre for menneskehandel tilbake til en trygg hverdag i hjemlandet, forteller om fortvilte mennesker som har stor gjeld etter å ha betalt for å komme til Norge. Flere politikere, deriblant Erling Lae og Odd Einar Dørum, er overbevist om at tigging blant sigøynere i Oslo kan være knyttet til organisert kriminalitet. De legger andres observasjoner og egne inntrykk til grunn. Er det mulig å si hva som er riktig, eller er tiggerlandskapet en gråsone der loven ikke strekker til? Europeisk perspektiv Snart tre år er gått siden løsgjengerloven ble fjernet i desember Paragraf 11 som forbød tigging, ble opphevet 1. juli i Fra den dagen ble tigging lovlig aktivitet i Norge. Kort tid etter kom de første tiggere med sigøynerbakgrunn, hovedsakelig fra Romania og Bulgaria. Fra januar 2007 ble de EU-borgere da unionen utvidet grensene mot øst. Ingen av disse landene er deltakere i Schengen-samarbeidet, men borgere fra alle EU-land som har gyldig pass, kan komme til Norge på turistvisum for tre måneder. Turister har ikke arbeidstillatelse i Norge, men tigging faller ikke inn under kategorien lønnet arbeid eller økonomisk virksomhet. Derfor kan utlendinger tigge fritt i Norge i tre måneder. Dette faller mange tungt for brystet. Omstreifere, fanter, landstrykere og lediggjengere/ørkesløse ble løsgjengerne omtalt som da løsgjengerloven ble innført for over hundre år siden. I juni i år svarte seks av ti i Oslo at tigging bør forbys, ifølge en undersøkelse som ble gjennomført av Respons. Storbyundersøkelsen, som ble utført av Sentio Norsk Statistikk for Aftenposten, viser at drøye 80 prosent mener at tigging og prostitusjon er et problem for Oslo. To viktige grep Selv om mange etterlyser lovhjemler for å håndtere tiggerproblematikken, etterlot ikke løsgjengerloven et lovtomt rom. Spesielt to viktige grep ble gjort. Straffelovens 350 ble utvidet slik at det finnes hjemmel til å pågripe eller bortvise tiggere med aggressiv eller pågående adferd. Det endrer ikke det faktum at selve tiggingen, så lenge den som tigger ikke plager andre, er tillatt. Det som tidligere ble anmeldt som brudd på løsgjengerloven, anmeldes nå som brudd mot den alminnelige orden og fred. Statistikk viser at straffeloven har fanget opp anmeldelsene fra løsgjengerloven. Likevel etterlyser byrådet i Oslo egne politivedtekter for byen. I mars 2006 ble det også vedtatt å utvide straffelovens 224, slik at det å forlede eller utnytte noen til tigging er straffbart. Dette rammer eventuelle bakmenn for organisert tigging. Foreløpig er ingen saker med mistanke om menneskehandel knyttet til tigging, blitt ført i rettsapparatet, men fire barn som har tigget på gatene er blitt returnert til hjemlandet etter mistanke om menneskehandel. Et politiproblem? Det er lett å fokusere på tigging som et ordensproblem, men for den rusavhengige er kanskje tiggingen i første rekke et resultat av et sosial- og helseproblem. Seksjonssjef Erling Børstad i Politidirektoratet, som er ansvarlig for analyse og forebygging, etterlyser en helhetlig plan hvis aktiviteten overfor tiggerne skal øke. Politiet kan flytte folk fra ett sted til et annet, men hvem tar over der? Odd Einar Dørum mener at politiet i praksis er et døgnåpent sosialkontor. Kirkens Bymisjon ser at de som hjelper og de som trenger hjelp, ofte ikke når hverandre. Hva med andre land? I vårt naboland Danmark er ikke tigging lovlig, men utvidelsen av EU har gitt flere tiggere. Dermed kan det være naturlig å spørre om et lovforbud i seg selv er effektivt. Et annet eksempel på det er at gateprostitusjonen i Stockholm nå igjen øker i forhold til hva den var før forbudet kom, ifølge svenske medier. I Sverige er tigging tillatt, og antallet tiggere har økt med utvidelsen av EU. Svensk politi har i tillegg opplysninger som tyder på at det forekommer menneskehandel knyttet til mindreårige og tigging. Det er dog ikke mye informasjon, kanskje fordi politi, andre myndigheter og organisasjoner har variert kunnskap på området, heter det i Rikskriminalpolisens rapport om menneskehandel for seksuelle og andre formål (2007:6). Det kan også skyldes at menneskehandel i forbindelse med tigging er et relativt nytt fenomen. Kanskje er det derfor motstanden i Norge er så stor. Vi er ikke vant til å se så mange tiggere og vil helst fjerne dem for å slippe ubehaget. Men er det mulig å være annerledeslandet og samtidig være en del av verden? Se også kronikk side NORSK POLITI NORSK POLITI

3 Naivt å tro at det ikke er menneskehandel Det er avdekket menneskehandel i tiggermiljøer i andre europeiske land, hvor mindre årige er involvert, sier Birgitte Ellefsen som er leder for KOM-prosjektet. oslo: Norge har forpliktelser i forhold til internasjonale konvensjoner. Også ifølge straffeloven er menneskehandel forbudt. Vi har rett og slett ikke lov til å snu ryggen til at folk ikke får basale rettigheter oppfylt, sier seniorrådgiver Birgitte Ellefsen. Hun leder Koordineringsenheten for ofre for menneskehandel (KOM), som koordinerer arbeidet med bistand og beskyttelse til ofre for menneskehandel på landsbasis. Prosjektet er et ledd i regjeringens handlingsplan mot menneskehandel, og inkluderer alle ansvarlige direktorater og etater. KOM er en arena for arbeidsfordeling mellom etatene. Vi avdekker behov for bistand, og det skal ikke være mulig å havne mellom to stoler fordi ingen har ansvaret, understreker hun. Må utvide horisonten Det tar tid, men arbeidet går fremover, mener Ellefsen. I 2005 hadde vi bare én sak på menneskehandel i Norge, vi måtte tenke oss scenarier fordi vi ikke visste hvem ofrene var. Nå etterforsker politiet flere saker om menneskehandel, men stort sett innen utnytting i prostitusjon. Nå må vi utvide horisonten. I dag er det ingen i politiet som jobber intensivt med menneskehandel når det gjelder tvangsarbeid og tigging, sier hun, og mener det er naturlig å starte med mindreårige ofre. Mens det i voksnes tilfelle kan være tvil om de er blitt utnyttet og er utsatt for menneskehandel, kan vi ikke overse at mindreårige tigger på gata uten å få sine rettigheter til omsorg, skole og fritid ivaretatt. Barnevernsloven gjelder for alle barn, uavhengig av om barnet bare er på et kortere besøk i Norge eller på gjennomreise. Flere barn som tigger, er blitt hentet fra gata og fulgt til barnevernsvakta. Utfordringen er at barnevernet ikke har et sentralt register i Norge. Derfor er det spesielt viktig at politiet undersøker identitet og registrerer sakene med fingeravtrykk og indicia slik at det er mulig å følge dem som flytter på seg, sier Ellefsen. Ekstremt sårbare Tvang er ikke et kriterium for å avgjøre om et barn er utsatt for menneskehandel. Det betyr at voksne som organiserer og får utbytte fra barns tigging, er medskyldige i menneskehandel også foreldre eller andre slektninger. Etter det Ellefsen kjenner til, er det ingen saker under etterforskning på dette området i Norge akkurat nå. Dermed er det ikke sagt at problemet ikke eksisterer. Vi vet at det er avdekket menneskehandel i tiggermiljøer i Italia, hvor mindreårige rom-barn er involvert. Vi har også rapporter om flere dommer om menneskehandel der rom-jenter i Bulgaria er gjort gravide for illegal adopsjon. Dessuten viser en rekke undersøkelser i utlandet at barn som lever på gata, er ekstremt utsatt for utnytting på flere områder, seksuelt og kriminelt, sier hun og påpeker at norske myndigheter ennå bare har løftet på en flik av problemstillingen. Fire barn i år KOM-prosjektet samarbeider med IOM, International Organisation for Migration, i Oslo. IOM Oslo driver et program for frivillig retur og reetablering i hjemlandet for ofre for menneskehandel. Prosjektet startet 1. januar 2007, og er også en del av regjeringens handlingsplan mot menneskehandel. I 2007 bisto IOM Oslo tre ofre med retur til hjemlandet. Én av disse sakene gjaldt en mindreårig som var utnyttet i prostitusjon i Norge. Med økende kunnskap har flere former for utnytting i menneskehandel fått fokus, og hittil i 2008 er til sammen fire barn returnert til hjemlandet med IOM. Vi samarbeider med IOM i hjemlandet som gjør en barnevernsfaglig vurdering av situasjonen i barnets hjem. Er ikke forholdene gode nok, plasseres barnet på institusjon. Ellers følges det opp i minst seks måneder for å minske sjansene for retrafficking, sier leder av IOMs returprogram for ofre for menneskehandel, Guri Iochev. Hun savner et mer nyansert bilde av hvordan tiggerne i Norge lever. Vi får historier om at folk betaler for reise og får løfter om bosted når de kommer til Norge. I stedet blir de dumpet på gata og må betale for å bli tildelt et sted hvor de kan tigge. Selv om de kom frivillig, er det ikke tvil om at mange er i en svært vanskelig situasjon, påpeker hun. KOM-prosjektet KOM, Koordineringsenheten for ofre for menneskehandel, er et prosjekt for landsdekkende koordinering av arbeidet med bistand og beskyttelse til ofre for menneskehandel. Prosjektet er et ledd i regjeringens handlingsplan mot menneskehandel (2006 til 2009). Prosjektgruppen består av representanter fra alle ansvarlige direktorater og etater, Politi, Påtale, UDI, IMDI, AVDir, Helsedirektoratet, Bufdir. Informasjonsmateriell om identifisering av ofre for menneskehandel, om utnyttelse av barn, utnyttelse i tvangsarbeid, tigging, og prostitusjon, kan bestilles hos prosjektet. Prosjektleder besvarer spørsmål og veileder per telefon: / Menneskehandel Menneskehandel forekommer når en person ved hjelp av vold, trusler, misbruk av sårbar situasjon eller annen utilbørlig atferd utnytter en person til prostitusjon eller andre seksuelle formål, tvangsarbeid og tvangstjenester, herunder tigging, krigstjeneste i fremmed land eller fjerning av vedkommendes organer, med det formål å oppnå økonomisk vinning eller andre fordeler. Den som begår en slik handling mot en person som er under 18 år, straffes uavhengig av om vold, trusler, misbruk av sårbar situasjon eller annen utilbørlig atferd er anvendt. Kilde: Straffeloven 224 Birgitte Ellefsen er leder av KOM-prosjektet (Koordineringsenheten for ofre for menneskehandel). 12 NORSK POLITI NORSK POLITI

4 tigging Ikke ofre for trafficking Om tiggervirksomheten er organisert, kommer an på hva man mener, sier sosial antropolog og forsker Ada Engebrigtsen. oslo: Det er en stor emigrasjon av sigøynere fra Romania, og få har egne biler eller penger til flyreise. Det har nok utviklet seg en viss infrastruktur hvor noen tjener på å transportere sigøynere og andre migranter med buss eller lastebil. Veldig ofte reiser en hel slekt, familie eller gruppe sammen. Det er vanlig at slektninger samler sammen penger for å sende folk av gårde, og at de deler overskuddet når folk kommer tilbake, forteller Engebrigtsen, som er forsker ved NOVA, Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring. Blant hennes kompetanseområder finner vi sigøynere, internasjonal migrasjon og mobilitet. Hun avviser at sigøynerne er utsatt for menneskehandel. Disse menneskene lar seg ikke trafficke. Jeg kan selvfølgelig ikke utelukke at det kan forekomme, men det er ikke bildet. Det ville forbause meg veldig hvis sigøynere kommer hit mot sin vilje. Og realistisk sett, hvilket overskudd er det å hente? Og hvem skulle det være som sies å vokte tiggerne fra fete Mercedeser? Når myndighetene kaller det trafficking, er det snarere en måte å legitimere utvisning på, sier hun. Men selvfølgelig må denne virksomheten organiseres som alle andre, og tiggerne fordeler sannsynligvis områder mellom seg. Nomader Noen mener at sigøynerne vil slutte å komme hvis vi ikke lenger gir penger. Kanskje kommer de likevel, sier hun. Sigøynerne har en lang historie som nomader. Å reise er både en mulighet til å forbedre livssituasjonen og verdifullt i seg selv, forteller hun, og beskriver en mulig utvikling. Tigging kan være det første nivået av næringsvirksomhet. Når de kjenner samfunnene bedre etter hvert, etablerer de sannsynligvis en annen form for næringsvirksomhet. Men så lenge de ikke har arbeidstillatelse i Norge, er det som tiggere vi ser dem. Dessuten kan de ikke noe som er etterspurt i Norge, og de kan heller ikke språket, utdyper forskeren, som blant annet har hentet kunnskap fra feltarbeid i Transylvania og utallige samtaler med sigøynere gjennom mange år. Ingen skam å tigge Mens mange i Norge mener at det er uverdig å tigge, ser ikke sigøynerne det på samme måte. Selv om de alltid blir dårlig mottatt, ser de på seg selv som moralske, og de avviser vår vurdering av dem. Slik har de et kulturelt vern, og den skammen vi knytter til tiggingen blir ikke en del av deres selvbilde. Den ytterste skam for dem er å være så fattige at de ikke kan opprettholde verdigheten. For dem betyr det å ha nok mat til familien, et anstendig hjem, vakre klær og å være gavmild, å kunne holde gjestebud. Det er å være et respektabelt menneske etter deres normer. I Romania er det svært få muligheter for dem, og da er tigging i Europa én vei å gå for å tjene penger og opprettholde verdigheten, forteller Engebrigtsen. Hun legger til at tigging har en annen status innen den katolske og ortodokse kirke, og at dette gjelder i Romania hvor de fleste tiggerne som reiser til Norge, kommer fra. Det er en religiøs plikt å gi til tiggere, som en form for avlat. Dermed er de fattige med på å hjelpe de mer velstående til paradis. Fattige EU-borgere Sigøynerne er ikke en enhetlig gruppe. De har ingen politisk ledelse, og lever i ulike former for nettverksstruktur hvor de forholder seg til familien, slekten og sin lokale gruppe. Det er et brokete sosialt bilde, som ikke Ada Engebrigtsen, sosialantropolog og forsker ved NOVA. ligner på et statssamfunn, sier Engebrigtsen. Samtidig er de EU-borgere på lik linje med alle andre innbyggere i EU-land. Romania er et av de fattigste landene i EU, og sigøynerne er blant de fattigste innbyggerne i Romania. Sigøynerne kommer til Norge og andre land for å tjene penger, og for å se om det gir muligheter til et bedre liv. De kan trenge penger til en operasjon og til medisiner, eller de trenger penger til å bygge hus, kjøpe ei ku eller en komfyr, sier hun og tegner et europeisk bilde. EU er et integrasjonsprosjekt. Det innebærer at folk flytter på seg og skal leve med fremmede da oppstår det uro. Tiggerne finnes over hele Europa, det er ikke et norsk fenomen. Å argumentere med at turistene ikke skal se det, blir søkt. De ser det samme i hjemlandet, understreker hun. Vil ikke høre Engebrigtsen ønsker å forske på tiggerfenomenet blant sigøynerne, men det er vanskelig å finne finansiering til slik forskning. Hun blir heller ikke nedringt av verken politi eller andre instanser med spørsmål om hun kan bidra til å forstå sigøyner-problematikken. Hun opplever at budskapet ikke når fram, selv om hun har skrevet artikler om sigøynerne og er blitt intervjuet mange ganger. Erling Lae og co. vil ikke høre når jeg og andre sier at det ikke ligger organisert kriminalitet bak. Jeg synes også det er helt utrolig at politiske dyr som Lie, Gerhardsen, Bøler og Lae ikke ser det europeiske perspektivet, men kun tar nasjonale hensyn. Jeg mener det er utrolig banalt at de ikke har større vyer enn å fjerne det de ikke liker, avslutter hun. 14 NORSK POLITI NORSK POLITI

5 Vil ha mer politi i gatene Når politiet viser seg, blir det orden i rekkene, sier tidligere justisminister Odd Einar Dørum. Nå ønsker han en sak som berører den organiserte tiggingen. oslo: Politiaksjonen mot det nigerianske prostitusjonsmiljøet i Oslo i juni, hvor et titalls personer ble siktet for menneskehandel, viser at det nytter. Et tilsvarende case knyttet til tiggingens organiserte bakland, vil ha en viktig effekt, sier Dørum. Hans egne observasjoner og tilbakemelding fra andre har overbevist ham om at strømmen av tiggere fra blant annet Romania, og metodene de bruker, handler om mer enn familietradisjoner eller kollektiv bussturer. Det er klart at det krever mye å ta bakmennene, men det er viktig å vise at det ikke er et lovtomt rom, understreker han. Øyeblikkelig effekt Dørum har klokkertro på at flere politifolk i gatene har effekt. Han viser til en lignende debatt om tigging for to år siden. Da politiet begynte å vise seg systematisk på Karl Johan, så vi effekten øyeblikkelig, enten det var selgere, meningsmålere eller tiggere det var snakk om, sier han og mener ikke at gatene skal teppebombes av uniformert politi. Han er heller ikke tilhenger av å nekte tiggerne å være på steder som Karl Johan, men politiet må være synlig. Som oftest er ikke politiet der, jeg klapper når jeg møter dem på gata, sier han. Loven måtte bort Som en av forkjemperne for at Løsgjengerloven skulle avskaffes, mener Dørum fortsatt at det var riktig at loven forsvant. Det skal ikke være straffbart å være fattig eller å måtte tigge, sier han, og viser som en sammenligning til at gateprostitusjonen i Stockholm er oppe i 70 prosent av hva den var før forbudet kom. Forslaget om å fjerne løsgjengerloven fikk bred støtte på Stortinget, og har det fortsatt med noen få unntak. Samtidig måtte vi sørge for andre virkemidler for å kunne slå ned på ordensproblematikken, og å kriminalisere den organiserte aktiviteten. Vedtektene for Oslo ble verken godkjent av direktoratet eller departementet, men ordensdelen av dette løses langt på vei hvis politiet er synlig i det offentlige rom, sier han og påpeker at lovendringen ville ha kommet uansett, med utvidelsen av EU og en full Schengen-utvidelse. Globaliseringen gir oss rettigheter og skaper mobilitet som også åpner dører for andre, inkludert den organiserte kriminaliteten, sier han. Må ta flere grep Dørum understreker at tigging er en sammensatt problemstilling. Det er klart at tigging kan være et ordensproblem. Men det er først og fremst et sosialpolitisk problem i tillegg til at det handler om organisert kriminalitet og minoritetsproblematikk. Vi må følge alle retningene på forskjellige måter, påpeker han og etterlyser møteplasser som virkelig fungerer. Samarbeidet mellom politi, brannvesen og ambulansetjeneste er sømløst når noe alvorlig hender. Dette burde flere trekke lærdom av, understreker han. Politiet i New York har en tøff nulltoleranse-politikk. På Manhattan ser man bortimot ingen tiggere. Men de er i Philadelfia, ikke langt unna. Det er kun en forflytning fra A til B. Du kan ikke avskaffe noe som har sosiale røtter og som hviler i samfunnets organisering ved å gjøre ett grep, fastslår han. Odd Einar Dørum, stortings representant og tidligere justisminister Mangler bevis I juli ble en rumener pågrepet mistenkt for å ha tvunget en mindreårig til å selge roser og tigge i Oslos gater. Snart henlegges saken av mangel på bevis. Den 15 år gamle rumenske jenta ble fulgt til barnevernsvakta av Uteseksjonen i Oslo, som er bekymret for at det er stadig flere mindreårige utenlandske som tigger, selger roser eller stjeler. I avhør fortalte hun at hun reiste med faren sin, og at broren satt i fengsel i Oslo. Hun var fortvilet, gråt, og ville ikke være i Norge mer, opplyser politiadvokat Knut Jostein Sætnan. Etter hvert kom en mann og spurte etter jenta. Han fortalte samme historie, som også ble bekreftet av jentas bror som satt i fengsel. Den rumenske ambassaden kunne ikke bevise at de ikke var i slekt. Og så lenge det er snakk om et slikt nært slektskap som i denne saken, er det ikke å anse som menneskehandel, sier Sætnan. Han bekrefter at saken er i ferd med å bli henlagt som straffesak, og at politiet ikke har bevis mot mannen. Barnevernet tok over, og jenta ble sendt hjem til Romania med assistanse fra IOM, et program for frivillig retur og reetab lering i hjemlandet. Når vitner ikke vil fortelle, og politiet ikke finner beviser, kan det fortsatt være langt frem til en fellende dom som omfatter menneskehandel og tigging. Denne saken er en av de første som kobler tigging og menneskehandel, sier politiførstebetjent Harald Bøhler. Han leder STOP-prosjektet som springer ut av regjeringens handlingsplan mot menneskehandel. Det er naturlig at Oslo politidistrikt har økt innsatsen mot menneskehandel og hallikvirksomhet. Vi har ikke begynt å se aktivt på tiggermiljøet ennå, men vi mener det er et potensial for menneskehandel også der. 16 NORSK POLITI NORSK POLITI

6 tigging Kan ikke bruke mye tid Tigging er lovlig og medfører ingen aktivitet fra oss i utgangspunktet, sier stasjonssjef Bjørn Åge Hansen ved Sentrum politistasjon i Oslo. oslo: Politiet mottar mange klager på tiggerne, enten på stasjonen eller ute på patrulje i Oslos gater. Utfordringen er at sigøynerne har tilført tiggingen en ny dimensjon. De oppsøker folk aktivt og har en mer aggressiv væremåte enn folk er vant til fra før. Tiggerne kommer for tett innpå folk, og det medfører ubehag, sier han og mener samtidig det er et paradoks at folk klager mest på det som er lovlig. Bøter og bortvisning Er tiggerne aggressive, kan de bortvises med hjemmel i straffelovens paragraf 350. Det er forbudt å sjikanere folk på gata. Vi bortviser en del folk, men gjør ingen formelle bortvisningsvedtak. I sommer har vi også bøtelagt en håndfull personer for aggressiv atferd. Bøtene ligger på rundt kroner, sier han, men han er i tvil om de kan gjøre opp for seg. Senest i august gikk politiet til aksjon mot et tyvetalls rumenere som i flere netter hadde søkt tilhold på Youngstorget i Oslo. En 12-åring ble overlevert til barnevernsvakta, og gruppen fikk beskjed om å flytte seg. De sov på gulvet og gjorde sine toalettbesøk der det passet. Sentrum politistasjon fikk oversatt et skriv til rumensk der det ble varslet om at vi ønsket å gjøre en kontroll. Vi ba om ID-papirer, og de fikk også beskjed om at det ikke er lov til å campe der. Politivedtektene og politilovens paragraf 14 om forsøpling ble brukt som grunnlag for å vise dem bort. Vi kommer forsatt til å følge denne linjen, fastslår Hansen. Generelt opplever ikke Hansen at situasjonen er endret i sommer sammenlignet med tidligere. Han er enig med Odd Einar Dørum og andre som sier at jo mer politi i gatene, desto mindre ordensforstyrrelser. Det er en korrekt analyse. Samtidig må vi forholde oss til de ressursene vi har. I Oslo skal vi ivareta statsbesøk, kongefamilien, demonstrasjoner, etterforskning og fremstilling på tinghuset, for å nevne noe. Da er ikke tigging det vi kan bruke mest tid på, sier han. Han har ikke tro på at tiggingen er organisert kriminalitet. Jeg vil heller kalle det styrt virksomhet. Vi snakker nok om store familiegrupper som opererer sammen, ikke mafiabander, sier han. Stasjonssjefen kommer med følgende oppfordring: Ikke gi penger. Kjøp heller =Oslo, eller gi et beløp til Frelsesarmeen eller til Kirkens Bymisjon. Jo færre som gir, desto mindre blir markedet, konkluderer han. Har ikke mottatt klager Pågår til alle tider Ikke prioritert område Vi snakker nok om store familiegrupper som opererer sammen, ikke mafiabander, sier stasjonssjef Bjørn Åge Hansen ved Sentrum politistasjon i Oslo. Foto: Unni Grøndal Hva er omfanget av tiggingen? Tigging er et relativt nytt fenomen i Tromsø. Sist vinter kom sigøynere til byen, og har vært her til og fra siden. Hva er de største utfordringene? Noen spiller trekkspill uten å kunne det. Det har Truls Fyhn, politimester i Troms politidistrikt vært til sjenanse for borgere og næringsliv, og vi har mottatt atskillige klager på dette. Hva gjør dere for å håndtere tiggerne? Det finnes hjemler i byvedtektene som gjør det mulig å bortvise musikantene. Tiggerne er ikke plagsomme eller aggressive, tvert imot har de vært ganske ydmyke i sin tilnærming. Politiet har ikke mottatt noen klager på dem. Er virksomheten organisert? Det er lett å registrere en samhørighet mellom gruppene, men vi tror det faller utenfor definisjonen av organisert kriminalitet. Hva er omfanget av tiggingen? Omfanget av rumenske tiggere er relativt stort, primært i Trondheim, men de er også på festivaler andre steder. Det tok seg opp mot jul i 2006, og pågår nå også hele vinterhalvåret. Nils Kristian Moe, politi mester i Sør- Trøndelag politidistr. Hva er de største utfordringene? Omfanget og framgangsmåten/aggressiv tigging, samt mange klager fra publikum i gata og næringsdrivende. Hva gjør dere for å håndtere tiggerne? Sentrum politistasjon startet et kartleggingsprosjekt i februar 2007 med oppsøkende virksomhet, synlighet, sporadiske kontroller og nødvendige operative tiltak ved klager og kritikkverdige observasjoner. Vi følger med, men det er begrenset hvor mye ressurser vi bruker på det, siden tigging ikke er straffbart. Er virksomheten organisert? Vi har foreløpig ikke mistanke om menneskehandel. Virksomheten synes å være organisert, de kjenner hverandre, fordeler steder, bor og transporteres sammen m.m. Hva er omfanget av tiggingen? Det synes å være en økning av antall tiggere, selv om det går litt i bølgedaler. De er hovedsakelig aktive i Stavanger, men dukker også opp i Sandnes og Egersund. Tiggerne er hovedsakelig fra Øst-Europa. Geir Gudmundsen, politimester i Rogaland politidistrikt Hva er de største utfordringene? Den største utfordringen er å få publikum og politikere til å forstå at tigging i seg selv ikke er straffbart. Det har vært en del diskusjoner i mediene knyttet til hvordan øst-europeiske tiggere bør håndteres. Hva gjør dere for å håndtere tiggerne? Tigging er ikke et prioritert område. Så lenge tiggerne ikke opptrer pågående eller truende, får de tigge i fred for oss. Er virksomheten organisert? Vi mistenker at noen er en del av et organisert miljø. Men vi har ikke grunnlag for å påstå at det er omfattet av lovverket mot menneskehandel. 18 NORSK POLITI NORSK POLITI

7 Etterlyser kjøreregler Jeg tror jeg må være den eneste byrådsleder eller borgermester som ikke har kommunalt politi, sier Erling Lae, som føler seg maktesløs i forhold til tiggingen i Oslo. Erling Lae, byrådsleder i Oslo oslo: Byrådslederen mener at det ikke er mye han kan gjøre når tigging er tillatt, og Oslo ikke har lokale politivedtekter som gjør det mulig for politiet å bortvise tiggere, prostituerte og gateselgere når de oppleves som et ordensproblem, enten fordi de er mange eller har en pågående måte å opptre på. Det burde være mulig for politiet å kunne si: Dette kan du ikke gjøre i akkurat denne gaten, sier Lae. Han har likevel ikke gitt opp. Jeg har skrevet til justisminister Storberget igjen. Statsadvokaten er jo enig med oss i at vi trenger lokale politivedtekter. Vi har bedt politiet om å patruljere på Karl Johan, vi skal søke mer kunnskap om hvordan det reageres andre steder, og vi skal fortsette debatten. Ikke for å skape et fiendebilde, men for å oppfordre folk til ikke å gi penger til tiggerne, slik at de ikke er med på å opprettholde problemet. Debatten sporet av Byrådslederen har vært sentral i sommerens debatt om tigging, som han mener sporet av. Jeg forsøkte å vise en annen dimensjon enn bare for eller imot, men ingen ville følge opp det, konstaterer han. Han sikter til spørsmålet om verdighet. Var ikke tigging det første vi skulle gjøre overflødig da vi begynte å bygge opp velferdsordningene, slik at ikke noen skulle være prisgitt andres tilfeldige velvilje? Nå har vi fått ydmykingen tilbake, ytret Lae i mediene. Det er blitt tolket slik at han vil rense gaten for tiggere, men Lae forsvarer faktisk at løsgjengerloven ble fjernet. Det var en arv fra en annen tid. Om noen velger å sitte med en kopp uten å forstyrre eller skape utrygghet, kan vi ikke forby det. Men når noe som kan være et problem, legaliseres, må vi ha kjøreregler. Vi kan ikke risikere at svake grupper presses vekk. Vil skjerme Karl Johan Lae skal ivareta fellesskapets interesser som ombud for byens innbyggere, og samtidig være sosialpolitiker og sosialt engasjert. Han mener at lakmus-testen for om en gate er trygg, er at bestemor kan gå der med barnebarna. Hadde det vært best med et tiggerforbud på sentrale steder som nettopp Karl Johan? Ja, mener Lae. Jeg synes det må være forskjell på gater. Bare se på Oxford Street, Unter den Linden eller Strøget, der tigging er forbudt. Pipen hadde fått en annen lyd hvis mange tiggere hadde vært samlet foran Stortinget, sier byrådslederen, som også gjerne vil vise turistene en by man kan være stolt av. Hva gikk galt? Norge er verdensmestre på fragmentert styring, hvor stat, kommune, bydeler og private aktører deler på ansvaret. Det gjør det lett å havne mellom to stoler, mener Lae. Jeg vet om ledige plasser på væresteder for rusavhengige. Jeg skulle ønske at vi fikk et lovverk som hindrer folk i å gå til grunne. En mild form for tvang. Men det skulle også vært ulovlig å snu ryggen til, sier han, og legger til at det er en vanskelig balansegang. Når det gjelder de utenlandske tiggerne, tror han det er lite vi kan gjøre, bortsett fra å koble inn barnevernet når barn er involvert. Problemet ligger egenlig i hjemlandet, sier han. Går lei 6 av 10 i Oslo mener at tigging må forbys ifølge en undersøkelse Respons gjorde for Aftenposten i juni. Og kanskje ligger løsningen hos folket selv, mener byrådslederen. Jeg merker at folk går lei. I Budapest var tiggerproblemet voldsomt. Nå er det nesten borte. Tiggerne har dratt videre, fordi folk ikke gir mer. Det er markedsmekanismen i sin brutalitet, sier Lae. Han tror også dette kan gi mindre offensive tiggere, fordi de vil bli mer opptatte av å vekke sympati. Tigging som fenomen er uetisk, og jeg oppfordrer folk til ikke å gi. Men det er lov til å snakke med tiggerne. Det handler om respekt, sier han. Ikke egne politi vedtekter for Oslo Vi kan ikke bruke politiet mot alt som er ubehagelig, sier statssekretær Terje Moland Pedersen i Justisdepartementet. oslo: Gjennom sommerens tiggerdebatt har justisministeren flere ganger sagt at tigging ikke blir et prioritert område for politiet. Departementet avviser også egne politivedtekter for Oslo, som kan åpne for å forby tigging i hovedstaden. Stortinget vedtok å gjøre tigging lovlig i Da Solberg, Aspaker, Oktay Dahl og Holmberg fremmet forslag i mai i fjor om å gi politiet hjemmelsgrunnlag for å gripe inn overfor blant annet organisert tigging, valgte Stortinget å avvise forslaget. Vi har allerede lover som gir politiet mulighet til å gripe inn overfor pågående og aggressive tiggere, og til å stoppe menneskehandel om dette er et slikt problem, sier statssekretær Terje Moland Pedersen. Avvist av POD Statssekretæren minner om at Politidirektoratet ikke godkjente forslaget til egne politivedtekter for Oslo vedrørende tigging. Det ville vært vanskelig om Politidirektoratet skulle hatt en annen mening enn stortingsflertallet, sier Moland Pedersen, og viser igjen til Stortingets behandling av disse spørsmålene i mai i fjor. Han understreker samtidig at det ikke har vært aktuelt for departementet å endre vedtaket som POD har gjort. Først og fremst mener han at det er ubehaget ved tiggingen som plager oss, og at vi ikke kan sette inn politiet overfor alt som er ubekvemt. I noen av de valgene vi tar, kreves det at vi står på det prinsipielle når det stormer som verst. Dette er en slik sak, sier han og mener i tillegg at Erling Lae henvender seg til feil sted. Jeg ser at han har en vanskelig oppgave i forhold til å finne en løsning i Oslo. Men det er altså ikke forbudt å tigge, og det har Stortinget bestemt, fastslår han. 20 NORSK POLITI NORSK POLITI

Modul 1: Hva er menneskehandel?

Modul 1: Hva er menneskehandel? Modul 1: Hva er menneskehandel? Denne modulen skal bidra til å gi kursdeltakerne en forståelse av begrepet menneskehandel som på engelsk blir referert til som «human trafficking» eller «trafficking in

Detaljer

Informasjon til deg som identifiseres som mulig offer for menneskehandel

Informasjon til deg som identifiseres som mulig offer for menneskehandel Informasjon til deg som identifiseres som mulig offer for menneskehandel 1 2 Hva er menneskehandel? Hvert år blir hundretusener av mennesker ofre for menneskehandel. I løpet av de siste årene har flere

Detaljer

Hvem får disse pengene? Politi nr.3 // sept./okt. 2008. «Jeg tror folk flest har godt av litt mer klemming.» Norsk

Hvem får disse pengene? Politi nr.3 // sept./okt. 2008. «Jeg tror folk flest har godt av litt mer klemming.» Norsk Norsk Politi nr.3 // sept./okt. 2008 Jan Egil Presthus, Spesialenheten: Politiets maktbruk hvem setter stan d arden? To år etter skuddene på Aker Brygge: Kunnskap stopper gjengene Bemanning: Slik vil vi

Detaljer

Barn uten fast opphold i landet i Oslo sentrum

Barn uten fast opphold i landet i Oslo sentrum Barn uten fast opphold i landet i Oslo sentrum Menneskehandel Sentrum Tiltaksgruppen myndighetsutøvende klientarbeid rundt utenlandske barn knyttet til kriminalitet i sentrum. Deltakere: Bydelene Gamle

Detaljer

Menneskehandel i Norge

Menneskehandel i Norge Menneskehandel i Norge Tove IR. Eriksen Koordineringsenheten for Ofre for Menneskehandel Disposisjon: Koordineringsenheten for Ofre for Menneskehandel (KOM) Hva er menneskehandel? (Juridisk rammeverk)

Detaljer

Oslo kommune Bydel Gamle Oslo Bydelsadministrasjonen

Oslo kommune Bydel Gamle Oslo Bydelsadministrasjonen Oslo kommune Bydel Gamle Oslo Bydelsadministrasjonen Bydelsutvalget BU-sak 100/2014 OKN-sak 42/2014 Dato: 21.07.2014 Deres ref: Vår ref (saksnr): Saksbeh: Berit Tønder Utvik, 23431123 Arkivkode: 2014/1059

Detaljer

Ofrenes rettigheter. Europarådets konvensjon om tiltak mot menneskehandel

Ofrenes rettigheter. Europarådets konvensjon om tiltak mot menneskehandel Ofrenes rettigheter Europarådets konvensjon om tiltak mot menneskehandel Menneskehandel er et brudd på menneske-rettighetene og en inngripen i livet til utallige mennesker i og utenfor Europa. Stadig flere

Detaljer

Til deg som har fått innvilget refleksjonsperiode

Til deg som har fått innvilget refleksjonsperiode Til deg som har fått innvilget refleksjonsperiode 2 Du kan be din advokat eller andre som du har tillit til, om å forklare deg innholdet i dette skrivet. Hva er refleksjonsperiode? Du har fått innvilget

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

Min vei gjennom fagfeltet

Min vei gjennom fagfeltet Min vei gjennom fagfeltet Jeg har blitt bedt om å si noe om min vei gjennom forskningsfeltet på dette forskningsseminaret om voldtekt og forskningsmetoder. Jeg skal gjøre det ved å vise hvordan mine forskningstemaer

Detaljer

Juridisk bistand i saker om menneskehandel

Juridisk bistand i saker om menneskehandel Juridisk bistand i saker om menneskehandel Bistandsadvokatens rolle Advokat Ann-Cathrin Marcussen Advokatfellesskapet Rognlien & Djønne m fl Fornærmede - Begrepet " Fornærmede innehaver av en slik interesse

Detaljer

Tilreisende fattige fra Romania på gatene i Oslo, Stockholm og København. Anne Britt Djuve, Jon Horgen Friberg og Guri Tyldum

Tilreisende fattige fra Romania på gatene i Oslo, Stockholm og København. Anne Britt Djuve, Jon Horgen Friberg og Guri Tyldum Tilreisende fattige fra Romania på gatene i Oslo, Stockholm og København Anne Britt Djuve, Jon Horgen Friberg og Guri Tyldum Er de egentlig fattige? Er det mulig å tjene penger på tigging? Går pengene

Detaljer

INGEN VET HVA SOM FOREGÅR I MITT HUS, BARE JEG KJENNER MIN SMERTE (sitat fra Mazocruzkvinne fra Puno, Peru)

INGEN VET HVA SOM FOREGÅR I MITT HUS, BARE JEG KJENNER MIN SMERTE (sitat fra Mazocruzkvinne fra Puno, Peru) Juridiske rettigheter og hjelp til deg som er blitt utsatt for kriminelle handlinger i Norge. Har du blitt utsatt for kriminelle handlinger i form av fysisk og/eller psykisk vold, seksuelle overgrep, tvangsekteskap,

Detaljer

Representantforslag 116 S

Representantforslag 116 S Representantforslag 116 S (2014 2015) fra stortingsrepresentantene Trine Skei Grande, Ola Elvestuen og Abid Q. Raja Dokument 8:116 S (2014 2015) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Trine Skei

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Formannskapet tar saken til orientering og godkjenner foreslått framdriftsplan.

SAKSFREMLEGG. Formannskapet tar saken til orientering og godkjenner foreslått framdriftsplan. SAKSFREMLEGG Saksnr.: 13/4310-1 Arkiv: X31 &00 Sakbeh.: Grethe Hansen Sakstittel: POLITIVEDTEKTER - ENDRING Planlagt behandling: Formannskapet Administrasjonens innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen

Detaljer

INGEN VET HVA SOM FOREGÅR I MITT HUS, BARE JEG KJENNER MIN SMERTE (sitat fra Mazocruzkvinne fra Puno, Peru)

INGEN VET HVA SOM FOREGÅR I MITT HUS, BARE JEG KJENNER MIN SMERTE (sitat fra Mazocruzkvinne fra Puno, Peru) Laget av Ultimatum Design Juridiske rettigheter og hjelp til deg som er blitt utsatt for kriminelle handlinger i Norge. Har du blitt utsatt for kriminelle handlinger i form av fysisk og/eller psykisk vold,

Detaljer

Protokoll til konvensjon om tvangsarbeid (konvensjon 29)

Protokoll til konvensjon om tvangsarbeid (konvensjon 29) Protokoll til konvensjon om tvangsarbeid (konvensjon 29) Den internasjonale arbeidsorganisasjonens generalkonferanse, som er kalt sammen av styret i Det internasjonale arbeidsbyrået og har trådt sammen

Detaljer

OSLO POLICE DISTRICT STOP. Spesialgruppe mot trafficking. Oslo politidistrikt. Police Superintendent Harald Bøhler

OSLO POLICE DISTRICT STOP. Spesialgruppe mot trafficking. Oslo politidistrikt. Police Superintendent Harald Bøhler STOP Spesialgruppe mot trafficking Oslo politidistrikt STOP-prosjektet: Seksjon for organisert kriminalitet, Oslo politidistrikt 14 tjenestemenn (leder, 5 etterforskere, 7 operative) Fire hovedstrategier:

Detaljer

Menneskehandel og sosial dumping

Menneskehandel og sosial dumping Menneskehandel og sosial dumping Julie Platou Kvammen Organisert kriminalitet seksjon Tove IR. Eriksen KOM prosjektet Politidirektoratet Hovedfokus de polisiære spørsmål knyttet opp mot menneskehandel

Detaljer

Fakultetsoppgave praktikum i statsforfatningsrett

Fakultetsoppgave praktikum i statsforfatningsrett Fakultetsoppgave praktikum i statsforfatningsrett Innlevering og gjennomgang: Se semestersiden Våren og sommeren 2006 arrangerte norske og svenske nynazister felles demonstrasjoner i flere byer i Sverige.

Detaljer

Landsforeningen for oppsøkende sosialt ungdomsarbeid

Landsforeningen for oppsøkende sosialt ungdomsarbeid Oslo, 08.11.10 BARN OG UNGE UTEN TILKNYTNING TIL NORGE, SOM OPPHOLDER SEG I OSLO SENTRUM (LOSU) 1 er interesseorganisasjonen til de kommunale oppsøkende ungdomstjenestene i Norge. Disse benevnes ofte som

Detaljer

Informasjon til asylsøkere i Norge

Informasjon til asylsøkere i Norge Informasjon til asylsøkere i Norge Denne brosjyren er laget av Norsk Organisasjon for Asylsøkere (NOAS). NOAS er en ikke-statlig menneskerettighetsorganisasjon som gir informasjon og juridisk bistand til

Detaljer

Identifisering og oppfølgning av ofre for menneskehandel

Identifisering og oppfølgning av ofre for menneskehandel Faglig veileder En faglig veileder redegjør for relevante rettskilder knyttet til et avgrenset rettslig tema der hovedfokus er hvordan disse rettskildene blir anvendt i UNEs praksis. En faglig veileder

Detaljer

BARNEOMBUDET. Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 15/01154-1 Anders Cameron 17. september 2015

BARNEOMBUDET. Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 15/01154-1 Anders Cameron 17. september 2015 BARNEOMBUDET Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (BLD) Postboks 8036 Dep 0030 OSLO E-post: postmottak@bld.dep.no Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 15/01154-1 Anders Cameron 17. september

Detaljer

Karl Evang-seminaret 2006

Karl Evang-seminaret 2006 Karl Evang-seminaret 2006 Hvorfor er det så viktig å starte med forebyggende og tverrfaglig arbeid allerede mens barnet er i mors liv? Vi må tørre å bry oss-barnas fremtid et felles ansvar Oslo Kongressenter

Detaljer

Spørsmål og svar om papirløse

Spørsmål og svar om papirløse Norsk Organisasjon for Asylsøkere Spørsmål og svar om papirløse Hva menes med at en person er papirløs? Med papirløs menes en person som oppholder seg i Norge uten papirer som viser lovlig opphold, med

Detaljer

Kristina Ohlsson. Mios blues. Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen

Kristina Ohlsson. Mios blues. Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen Kristina Ohlsson Mios blues Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen «Det gjør vondt å lese Lotus blues. Jeg mener, jeg husker jo så fordømt godt hvordan det var. Lucy eksperimenterte med solkremer

Detaljer

FLYKTNINGTJENESTEN FOR GRAN OG LUNNER KOMMUNE

FLYKTNINGTJENESTEN FOR GRAN OG LUNNER KOMMUNE FLYKTNINGTJENESTEN FOR GRAN OG LUNNER KOMMUNE UDI v/sverre Fiskaa Postboks 8108 Dep. 0032 Dep. Deres ref. Vår ref. Dato 12/887-1 15.05.2012 IWA - SVAR PÅ HENVENDELSE OM PROFORMAEKTESKAP, IDJUKS OG FLERE

Detaljer

Ombudets uttalelse. Sakens bakgrunn 12 15.03.2013. 26. september 2012 oppsøkte A NAV-kontoret på Stovner.

Ombudets uttalelse. Sakens bakgrunn 12 15.03.2013. 26. september 2012 oppsøkte A NAV-kontoret på Stovner. Vår ref.: Dato: 12 15.03.2013 Ombudets uttalelse Sakens bakgrunn 26. september 2012 oppsøkte A NAV-kontoret på Stovner. A skulle snakke med en veileder om sin arbeidssituasjon, og hun ønsket veiledning

Detaljer

Oslo kommune - Byrådsavdelingene Rådhuset 0037 OSLO Deres referanse Vår referanse Dato 201200959 2012/09036-2 003 18.12.2012 Høring - Endring i politivedtekt for Oslo kommune Jeg viser til forslag om endring

Detaljer

SaLTo-modellen Tverrfaglig rus og kriminalitetsforebyggende arbeid

SaLTo-modellen Tverrfaglig rus og kriminalitetsforebyggende arbeid SaLTo-modellen Tverrfaglig rus og kriminalitetsforebyggende arbeid Oslo, 2012 Av Trine Hjelde, SaLTo-koordinator, Oslo sentrum Visjon og Målgruppe Visjon: Oslo skal være en trygg by med trygge skoler

Detaljer

Bortvisning av romfolk fullmakt og likebehandling. INTERPELLASJON TIL BYSTYRETS MØTE 13/9

Bortvisning av romfolk fullmakt og likebehandling. INTERPELLASJON TIL BYSTYRETS MØTE 13/9 Bortvisning av romfolk fullmakt og likebehandling. INTERPELLASJON TIL BYSTYRETS MØTE 13/9 Det vises til mine spørsmål datert 31/7-2012 rettet til ordfører og rådmannn angående beslutningen om å vise bort

Detaljer

HØRING - REVIDERING AV POLITIVEDTEKTER - Saksframlegg

HØRING - REVIDERING AV POLITIVEDTEKTER - Saksframlegg HØRING - REVIDERING AV POLITIVEDTEKTER - Saksframlegg Forskrift om politivedtekter sendes ut på høring til høringsinstanser på vedlagt liste. Vedtatt i kommunestyret 24.6.13. Høringsfristen er 9.august

Detaljer

Barnevern: Thorkildsen gir biologiske foreldre mindre makt

Barnevern: Thorkildsen gir biologiske foreldre mindre makt Barnevern: Thorkildsen gir biologiske foreldre mindre makt 6. april 2013. Regjeringens nye plan for barnevernet blir tatt godt imot av Landsforeningen for barnevernsbarn. Barneminister Inga Marte Thorkildsen

Detaljer

Spørsmål og svar om papirløse

Spørsmål og svar om papirløse Norsk Organisasjon for Asylsøkere Spørsmål og svar om papirløse Hva menes med at en person er papirløs? Med papirløs menes en person som oppholder seg i Norge uten papirer som viser lovlig opphold, med

Detaljer

ARBEIDET MOT KJØNNSLEMLESTELSE I NORGE

ARBEIDET MOT KJØNNSLEMLESTELSE I NORGE ARBEIDET MOT KJØNNSLEMLESTELSE I NORGE Februar 2015 Foredragsholder: Janne Waagbø Seniorrådgiver Kompetanseteamet mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet KOMPETANSETEAMET

Detaljer

Seksuelle overgrep mot barn

Seksuelle overgrep mot barn 1 Seksuelle overgrep mot barn Av Elin Svendsen og Alexander Gjermundshaug Romerikes Blad 2 Journalister: Elin Svendsen: elsv@rb.no, telefon 91 73 47 15 Alexander Gjermundshaug: algj@rb.no, 95 15 83 68

Detaljer

Den europeiske samfunnsundersøkelsen

Den europeiske samfunnsundersøkelsen V1 IO-nummer: Underlagt taushetsplikt Den europeiske samfunnsundersøkelsen Du har allerede blitt intervjuet om noen av temaene her, men skjemaet stiller også spørsmål om noen helt nye emner. Vi håper du

Detaljer

Praktisering av ny bestemmelse om avvergelsesplikt i lov om forbud mot kjønnslemlestelse

Praktisering av ny bestemmelse om avvergelsesplikt i lov om forbud mot kjønnslemlestelse Veileder IS-1193 Praktisering av ny bestemmelse om avvergelsesplikt i lov om forbud mot kjønnslemlestelse av 15. desember 1995 nr. 74 Heftets tittel: Praktisering av ny bestemmelse om avvergelsesplikt

Detaljer

RETNINGSLINJER for. Natteravnene i Grødem

RETNINGSLINJER for. Natteravnene i Grødem Natteravnene i xxx Side 1 av 9 Retningslinjer RETNINGSLINJER for Natteravnene i Grødem November 2008 Natteravnene i xxx Side 2 av 9 Retningslinjer Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse...2 INNLEDNING...3

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-01204-A, (sak nr. 2015/510), straffesak, anke over dom, (advokat Øystein Storrvik) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-01204-A, (sak nr. 2015/510), straffesak, anke over dom, (advokat Øystein Storrvik) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 8. juni 2015 avsa Høyesterett dom i HR-2015-01204-A, (sak nr. 2015/510), straffesak, anke over dom, Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Erik Førde) mot A (advokat Øystein

Detaljer

Barn har rett til å være trygge på nettet

Barn har rett til å være trygge på nettet Barn har rett til å være trygge på nettet Redd Barna Verdens største barnerettighetsorganisasjon Barnekonvensjonen 1996 startet vi vårt arbeid med tipslinje om spredning av overgrepsmateriale på Internett

Detaljer

Juridisk rådgivning for kvinner JURK

Juridisk rådgivning for kvinner JURK Juridisk rådgivning for kvinner JURK Justis og politidepartementet Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Oslo 04.10.07 HØRING FORSLAG OM KRIMINALISERING AV SEXKJØP Juridisk rådgivning for kvinner, JURK, viser til

Detaljer

HVOR GÅR GRENSA? En brosjyre om festrelatert voldtekt

HVOR GÅR GRENSA? En brosjyre om festrelatert voldtekt HVOR GÅR GRENSA? En brosjyre om festrelatert voldtekt VOLDTEKT PÅ FEST SKJER VANLIGVIS MELLOM JEVNALDRENDE UNGDOM SOM KJENNER HVERANDRE FRA FØR, OG DET ER SOM REGEL ALKOHOL ELLER ANDRE RUSMIDLER INVOLVERT.

Detaljer

Innledning... side 2 Veiledning for den som har informasjon... side 3 Hovedpunkter... side 3. Utfyllende kommentarer... side 7

Innledning... side 2 Veiledning for den som har informasjon... side 3 Hovedpunkter... side 3. Utfyllende kommentarer... side 7 Lokal beredskapsplan for Oslo Bispedømme for varsling og håndtering av overgrepssaker ved mistanke eller anklage mot arbeidstaker om seksuelle overgrep. Utarbeidet av: Oslo bispedømmeråd, Oslo kirkelige

Detaljer

Velkommen til kurs om seksuelle overgrep mot barn og unge

Velkommen til kurs om seksuelle overgrep mot barn og unge Velkommen til kurs om seksuelle overgrep mot barn og unge Ved Margrete Wiede Aasland Spesialist i sexologisk rådgivning og daglig leder ved Institutt for klinisk sexologi og terapi -Oslo Omfang Tvang til

Detaljer

Lokal forskrift for ordensreglement for SFO i Nedre Eiker kommune Vedtatt i hovedutvalg for Oppvekst & kultur 17.juni 2015

Lokal forskrift for ordensreglement for SFO i Nedre Eiker kommune Vedtatt i hovedutvalg for Oppvekst & kultur 17.juni 2015 Lokal forskrift for ordensreglement for SFO i Nedre Eiker kommune Vedtatt i hovedutvalg for Oppvekst & kultur 17.juni 2015 HJEMMEL SFO er ikke en del av skoletida og omfattes derfor ikke av opplæringsloven

Detaljer

Vlada med mamma i fengsel

Vlada med mamma i fengsel Vlada med mamma i fengsel Vlada Carlig f 14.03 2000, er også en av pasientene på tuberkulose sykehuset som Maria besøker jevnlig. Etter klovn underholdningen på avdelingen julen 2012 kommer Vlada bort

Detaljer

SIDE 1 AV 5 ARBEIDSDIREKTORATET NEKTER IMPRESARIOVIRKSOMHET :

SIDE 1 AV 5 ARBEIDSDIREKTORATET NEKTER IMPRESARIOVIRKSOMHET : SIDE 1 AV 5 ARBEIDSDIREKTORATET NEKTER IMPRESARIOVIRKSOMHET : Undertegnede har i ca 12 år arbeidet med lydinstallasjoner for restauranter og hoteller. For ca 10 år siden begynte jeg å levere diskotekanlegg

Detaljer

For barnas beste, må DU tørre å tenke det verste! Stine Sofies Stiftelse

For barnas beste, må DU tørre å tenke det verste! Stine Sofies Stiftelse For barnas beste, må DU tørre å tenke det verste! Stine Sofies Stiftelse NB! Sterke bilder - en barndom Forebygge Formidle kunnskap for å heve kompetansen. uten vold - Avdekke Med overføring av kompetanse

Detaljer

Forslag til endringer i politiloven 14 - adgang for kommuner til å forby tigging på offentlig sted

Forslag til endringer i politiloven 14 - adgang for kommuner til å forby tigging på offentlig sted Justis og beredskapsdepartementet v/jan Austad Pb 8005 Dep 0030 OSLO Vår ref.: Deres ref.: Dato: 14/569-2- TK 14.04.2014 Forslag til endringer i politiloven 14 - adgang for kommuner til å forby tigging

Detaljer

seksuell trakassering og overgrep

seksuell trakassering og overgrep FFOs retningslinjer i saker om seksuell trakassering og overgrep Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon FFOs retningslinjer mot seksuell trakassering FFO skal være en organisasjon der seksuell trakassering

Detaljer

NFSS Årskonferanse 25.03.10

NFSS Årskonferanse 25.03.10 NFSS Årskonferanse 25.03.10 I drift 2008: Barnehuset Bergen Barnehuset Hamar I drift 2009: Barnehuset Kristiansand Barnehuset Trondheim Barnehuset Tromsø Barnehuset Oslo 2010 (høst) Barnehuset Stavanger

Detaljer

Ot.prp. nr. 42 (2007 2008) Om lov om endringer i straffeprosessloven (DNA-etterforskningsregister)

Ot.prp. nr. 42 (2007 2008) Om lov om endringer i straffeprosessloven (DNA-etterforskningsregister) Ot.prp. nr. 42 (2007 2008) Om lov om endringer i straffeprosessloven (DNA-etterforskningsregister) Tilråding fra Justis- og politidepartementet av 14. mars 2008, godkjent i statsråd samme dag. (Regjeringen

Detaljer

HELGELAND POLITIDISTRIKT. Gå inn i din tid! Pob. Reidun Breirem Familievoldskoordinator ENHET/AVDELING

HELGELAND POLITIDISTRIKT. Gå inn i din tid! Pob. Reidun Breirem Familievoldskoordinator ENHET/AVDELING Gå inn i din tid! Pob. Reidun Breirem Familievoldskoordinator Presentasjon av meg Ferdig utdannet i 1981 Arbeidet i Oslo og Vestoppland Kom til Helgeland i 1993 Begynte på etterforskningsavdelingen i 1994

Detaljer

Fafo-seminar 17. juni 2105

Fafo-seminar 17. juni 2105 Fafo-seminar 17. juni 2105 Kommentar til rapporten When poverty meets affluence. Migrants from Romania on the streets of the Scandinavian capitals ved Hilde Kirkebøen, prosjektleder «Rom for fattig tilreisende»

Detaljer

Innstramminger i utlendingsloven

Innstramminger i utlendingsloven Innstramminger i utlendingsloven Publisert 07. april 2016 Dette er en kort oppsummering av de viktigste forslagene til endring i utlendingsloven som er lagt frem for Stortinget 5. april 2016. Endringene

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Preken 17. Februar 2013 1. søndag i fastetiden Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Så kom Jesus sammen med disiplene til et sted som heter Getsemane,

Detaljer

Høring - Forslag til endring i politiloven 14

Høring - Forslag til endring i politiloven 14 Justis- og beredskapsdepartementet Postboks 8005 Dep 0030 OSLO Deres ref: 13/5833 Vår ref: 14/1391-4/EGJ 02.04.2014 Høring - Forslag til endring i politiloven 14 Vi viser til departementets høringsbrev

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen.

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen. 30 LØFT FRAM PRAKTISK POLITIARBEID SYSTEMATISER ERFARINGSLÆRINGEN VERN OM DEN GODE DIALOGEN VERDSETT ENGASJEMENT OG FØLELSER FORSKERENS FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye

Detaljer

Høring - kriminalisering av kjøp av seksuelle tjenester, og endring av strpl 216 b til å omfatte saker om grooming

Høring - kriminalisering av kjøp av seksuelle tjenester, og endring av strpl 216 b til å omfatte saker om grooming Det kongelige justis- og politidepartement Postboks 8005 Dep 0030 OSLO Deres referanse Vår referanse Dato 200703007 2007/01699-5 008 10.10.2007 Høring - kriminalisering av kjøp av seksuelle tjenester,

Detaljer

Generalsekretær Ola Ødegaard, Stiftelsen Rettferd for taperne

Generalsekretær Ola Ødegaard, Stiftelsen Rettferd for taperne Generalsekretær Ola Ødegaard, Stiftelsen Rettferd for taperne Rettighetsdokumentasjon sett fra brukernes side, Bodø onsdag 24 mars 2010. De kommunale arkivinstitusjonene har startet et prosjekt for å bedre

Detaljer

KRÅD og kriminalitetsforebygging. Politirådsseminar 2. og 9. september 2014

KRÅD og kriminalitetsforebygging. Politirådsseminar 2. og 9. september 2014 KRÅD og kriminalitetsforebygging Politirådsseminar 2. og 9. september 2014 Takk for invitasjonen til denne konferansen. Anledningen til å møte nærmere 200 ordførere og politisjefer er viktig for KRÅD.

Detaljer

Organisert kriminalitet i Norge

Organisert kriminalitet i Norge Organisert kriminalitet i Norge Trender og utfordringer Sikkerhetskonferansen 2013 Hans Jørgen Bauck Seksjon for strategisk analyse Taktisk etterforskningsavdeling Agenda Kripos rolle Makrotrender Utvikling

Detaljer

Representantforslag 91 S

Representantforslag 91 S Representantforslag 91 S (2014 2015) fra stortingsrepresentantene Kjell Ingolf Ropstad, Olaug V. Bollestad, Line Henriette Hjemdal, Geir Jørgen Bekkevold og Rigmor Andersen Eide Dokument 8:91 S (2014 2015)

Detaljer

Er det lurt. å omskjære døtrene sine? www.nkvts.no Informasjonsbrosjyre til foreldre som vurderer å kjønnslemleste sine døtre på norsk.

Er det lurt. å omskjære døtrene sine? www.nkvts.no Informasjonsbrosjyre til foreldre som vurderer å kjønnslemleste sine døtre på norsk. Er det lurt å omskjære døtrene sine? www.nkvts.no Informasjonsbrosjyre til foreldre som vurderer å kjønnslemleste sine døtre på norsk. Denne brosjyren er utviklet av Nasjonalt kunnskapssenter om vold og

Detaljer

Innhold. Forskrift om ordensreglement for elever i grunnskolen i Stjørdal kommune, Nord- Trøndelag. Innledning

Innhold. Forskrift om ordensreglement for elever i grunnskolen i Stjørdal kommune, Nord- Trøndelag. Innledning Innhold Forskrift om ordensreglement for elever i grunnskolen i Stjørdal kommune, Nord- Trøndelag I Innledning 1. Hjemmel 2. Formål 3 Virkeområde II Regler og sanksjoner 4 Generell oppførsel 5 Sanksjoner

Detaljer

Voldtekt. 8000-16000 årlig i Norge Ca 1000 anmeldes til politiet 20% av anmeldte saker ender med dom Det vil si at ca 2% av overgriperne får dom

Voldtekt. 8000-16000 årlig i Norge Ca 1000 anmeldes til politiet 20% av anmeldte saker ender med dom Det vil si at ca 2% av overgriperne får dom Seksualisert vold Voldtekt 8000-16000 årlig i Norge Ca 1000 anmeldes til politiet 20% av anmeldte saker ender med dom Det vil si at ca 2% av overgriperne får dom Opplevelse av skam og skyld kan hindre

Detaljer

Hiv og straffeloven i de nordiske land

Hiv og straffeloven i de nordiske land &A Hiv og straffeloven i de nordiske land Hiv og straffeloven i de nordiske land I en rekke land verden over blir straffeloven anvendt mot hivpositive som har overført eller utsatt andre for en smitterisiko.

Detaljer

Barn med foreldre i fengsel 1

Barn med foreldre i fengsel 1 Barn med foreldre i fengsel 1 Av barnevernpedagog Kjersti Holden og kriminolog Anne Berit Sandvik Når mor eller far begår lovbrudd og fengsles kan det få store konsekvenser for barna. Hvordan kan barnas

Detaljer

Det er de få kundene som kjøper sex og ikke det store flertallet i samfunnet som påfører kvinnene disse skadene.

Det er de få kundene som kjøper sex og ikke det store flertallet i samfunnet som påfører kvinnene disse skadene. KORT KAMPANJEN 1 2 Kampanjen mot sexkjøp og menneskehandel er en av flere aktiviteter som skal gjennomføres i forbindelse med Året for like muligheter. Hovedmålsettingen er å fremme like muligheter for

Detaljer

Barn og unge - sosiale medier

Barn og unge - sosiale medier Barn og unge - sosiale medier Pb. Anne Katrin Storsveen, OPD SEKSJON/ENHET 12.03.2014 Side 2 Den gang da 12.03.2014 Side 3 12.03.2014 Side 4 SoMe hva er det? Nettsteder der innholdet er laget av dem som

Detaljer

Foredragsholder: Janne Waagbø Seniorrådgiver Kompetanseteamet mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet

Foredragsholder: Janne Waagbø Seniorrådgiver Kompetanseteamet mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet KOMPETANSETEAMET MOT TVANGSEKTESKAP OG KJØNNSLEMLESTELSE Foredragsholder: Janne Waagbø Seniorrådgiver Kompetanseteamet mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet Kompetanseteamet

Detaljer

«Tiggermesteren» Organiserte tiggernettverk innlosjert hos hushai med kommunal leieavtale

«Tiggermesteren» Organiserte tiggernettverk innlosjert hos hushai med kommunal leieavtale Metoderapport «Tiggermesteren» Organiserte tiggernettverk innlosjert hos hushai med kommunal leieavtale 1. Innsendere: Nilas Johnsen (journalist og reportasjeleder for serien), Tri D. Nguyen, Nina Johnsrud,

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Er det lurt. å omskjære døtrene sine? www.nkvts.no

Er det lurt. å omskjære døtrene sine? www.nkvts.no Er det lurt å omskjære døtrene sine? www.nkvts.no Hvordan motstå press Det kan være tøft å bryte med en skikk man har lært er nødvendig. Hvis noen presser på for at du skal omskjære datteren din, kan det

Detaljer

Midlands-fadder. Skap en bedre verden et barn av gangen. Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? Bli sponsor. Organisasjonen.

Midlands-fadder. Skap en bedre verden et barn av gangen. Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? Bli sponsor. Organisasjonen. M I D L A N D S C H I L D R E N H O P E P R O J E C T Midlands-fadder Skap en bedre verden et barn av gangen Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? - 100% av ditt donerte beløp vil gå direkte

Detaljer

Plan for å sikre elevene et godt psykososialt miljø i askerskolen

Plan for å sikre elevene et godt psykososialt miljø i askerskolen Plan for å sikre elevene et godt psykososialt miljø i askerskolen Foto: Bård Gudim Innhold: 1 Formål side 3 2 Innledning side 3 3 Forebygging og holdningsskapende arbeid side 4 4 Avdekking side 5 5 Håndtering

Detaljer

FORSKRIFT OM ORDENSREGLEMENT FOR ELEVER I GRUNNSKOLEN I OPPDAL KOMMUNE

FORSKRIFT OM ORDENSREGLEMENT FOR ELEVER I GRUNNSKOLEN I OPPDAL KOMMUNE 2008 Oppdal kommune Fagansvarlig oppvekst PP-tjenesten FORSKRIFT OM ORDENSREGLEMENT FOR ELEVER I GRUNNSKOLEN I OPPDAL KOMMUNE 1. Hjemmel Kommunestyret i Oppdal har i møte 23.04.08, med hjemmel i lov av

Detaljer

Oslo kommune Bydel Østensjø Bydelsadministrasjonen. Møteinnkalling 1/13

Oslo kommune Bydel Østensjø Bydelsadministrasjonen. Møteinnkalling 1/13 Oslo kommune Bydel Østensjø Bydelsadministrasjonen Møteinnkalling 1/13 Møte: Omsorgskomite Møtested: Bydelsadministrasjonen Olaf Helsetsvei 6, 0694 Møtetid: Mandag 11. februar 2013 kl. 18.00 Sekretariat:

Detaljer

Politisk plattform for Landsforeningen for barnevernsbarn

Politisk plattform for Landsforeningen for barnevernsbarn Politisk plattform for Landsforeningen for barnevernsbarn April 2013 Dette er Lfb s sin politiske plattform. Lfb arbeider kontinuerlig med den og vil kunne føye til flere punkter etter hvert og eventuelt

Detaljer

Kompetansesenter rus - Oslo Velferdsetaten

Kompetansesenter rus - Oslo Velferdsetaten 1 Asylmottak - Beboere i mottak fordelt på aldergruppe januar 2012 Alder Antall 0 5 år 1 918 6-10 år 909 11 17 år 971 Voksen 12 034 Totalt 15 832 2 Asylmottak beboere fordelt på status første halvdel 2011

Detaljer

Nettvett. hvordan unngå mobbing på nett. www.utdanningsforbundet.no

Nettvett. hvordan unngå mobbing på nett. www.utdanningsforbundet.no Nettvett hvordan unngå mobbing på nett www.utdanningsforbundet.no 1 Om nettvett Internett har åpnet for store muligheter for informasjonsinnhenting og kommuni k asjonsutveksling. Men nettet har også gjort

Detaljer

KAMPEN MOT KAMPFIKSING

KAMPEN MOT KAMPFIKSING KAMPEN MOT KAMPFIKSING En kamp du må avgjøre alene 1 n DETTE HEFTET er utgitt av Norges Fotballforbund. Sammen med heftet hører en presentasjon i Power Point-format som fritt kan lastes ned på fotball.no/

Detaljer

Vold i nære relasjoner Hva gjør vi?

Vold i nære relasjoner Hva gjør vi? Skjervøy kommune Vedlegg til plan mot vold i nære relasjoner Revidert april 2013 Vold i nære relasjoner Hva gjør vi? Veiledende rutiner for samarbeid mellom aktuelle instanser ved mistanke om og ved avdekking

Detaljer

Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv?

Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv? Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv? Om du kan ha kjæreste? Om du skal gifte deg? Når du skal gifte deg? Hvem du skal gifte deg med? Sara, 18 år Sara har en kjæreste som foreldrene

Detaljer

Arbeidstilsynet. Nye virkemidler Tiltak og erfaringer. Berit Bøe Ørnulf Halmrast

Arbeidstilsynet. Nye virkemidler Tiltak og erfaringer. Berit Bøe Ørnulf Halmrast Nye virkemidler Tiltak og erfaringer Berit Bøe Ørnulf Halmrast Regional organisering Direktoratet i Trondheim Kommunikasjon Dokumentasjon og analyse Organisasjon Direktør Lov og regelverk Styring og samordning

Detaljer

Vedlegg til klage på brudd på KOMMs etiske retningslinjer

Vedlegg til klage på brudd på KOMMs etiske retningslinjer Vedlegg til klage på brudd på KOMMs etiske retningslinjer Geelmuyden Kiese legger herved ved følgende vedlegg til klagen mot KOMM-medlemmet First House, datert 19. juni, for brudd på KOMMs etiske retningslinjer.

Detaljer

Kompetanseteam mot tvangsekteskap

Kompetanseteam mot tvangsekteskap Kompetanseteam mot tvangsekteskap - Årsrapport 2007 - Innledning Kompetanseteamet mot tvangsekteskap ble etablert i november 2004 i Utlendingsdirektoratet (UDI). Teamet består i dag som et samarbeid mellom

Detaljer

Mala Naveen. Den globale baby. Det norske surrogatieventyret i India

Mala Naveen. Den globale baby. Det norske surrogatieventyret i India Mala Naveen Den globale baby Det norske surrogatieventyret i India Om forfatteren: MALA NAVEEN er kommentator i Aftenposten. I 2010 debuterte hun med romanen Desiland og ble nominert til Årets debutant

Detaljer

Høringssuttalelse til forslag om endringer i utlendingsloven (Innstramminger II)

Høringssuttalelse til forslag om endringer i utlendingsloven (Innstramminger II) Justis og beredskapsdepatementet Vår dato: Deres dato: Vår referanse: Deres referanse: 09022016 Høringssuttalelse til forslag om endringer i utlendingsloven (Innstramminger II) NHO Service organiserer

Detaljer

Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme?

Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme? Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme? Om ungdommer kan ha kjæreste? Om de skal gifte seg? Når de skal gifte seg? Hvem de skal gifte seg med? Familien Sabil Maryams foreldre hører

Detaljer

Nonverbal kommunikasjon

Nonverbal kommunikasjon Sette grenser Å sette grenser for seg selv og respektere andres, er viktig for ikke å bli krenket eller krenke andre. Grensene dine kan sammenlignes med en dør. Hvor åpen den er, kan variere i forhold

Detaljer

Sak 9/2015 Klage fra Vino AS over krav om fjerning av ekstra produktemballasje

Sak 9/2015 Klage fra Vino AS over krav om fjerning av ekstra produktemballasje Sammendrag: Saken gjaldt klage over Vinmonopolets nektelse av å selge produkter med cellofanemballasje og sløyfe. Vinmonopolets beslutning var begrunnet med at Helsedirektoratet hadde uttalt at denne typen

Detaljer

SaLTo-rutiner. oppfølging av personer som kan bli rekruttert til, eller som har deltatt i, konflikter eller kamphandlinger i privat regi i utlandet

SaLTo-rutiner. oppfølging av personer som kan bli rekruttert til, eller som har deltatt i, konflikter eller kamphandlinger i privat regi i utlandet Oslo kommune SaLTo-rutiner oppfølging av personer som kan bli rekruttert til, eller som har deltatt i, konflikter eller kamphandlinger i privat regi i utlandet SaLTo kontaktforum for forebygging av voldelig

Detaljer

Vold og overgrep i nære relasjoner s Samarbeid mellom barneverntjenesten og politiet. Utfordringer og muligheter. Anders Henriksen. 15.

Vold og overgrep i nære relasjoner s Samarbeid mellom barneverntjenesten og politiet. Utfordringer og muligheter. Anders Henriksen. 15. Vold og overgrep i nære relasjoner s Samarbeid mellom barneverntjenesten og politiet Utfordringer og muligheter Anders Henriksen 15. Oktober 2015 Fylkesmennenes barnevernssamling Side 2 Fagdirektorat og

Detaljer

Nr. Vår ref Dato GI-01/2016 14/8150-UMV 14.01.2016

Nr. Vår ref Dato GI-01/2016 14/8150-UMV 14.01.2016 Rundskriv Utlendingsdirektoratet, Utlendingsnemnda, Politidirektoratet Nr. Vår ref Dato GI-01/2016 14/8150-UMV 14.01.2016 GI-01/2016 Instruks om tolking av utlendingsloven 37 og 63 når flyktningen har

Detaljer

Departementet vil endre barneloven - Aftenposten. Barneminister Inga Marte Thorkildsen (SV) vil endre barneloven for å styrke barns rettssikkerhet.

Departementet vil endre barneloven - Aftenposten. Barneminister Inga Marte Thorkildsen (SV) vil endre barneloven for å styrke barns rettssikkerhet. Utskrift er sponset av InkClub Departementet vil endre barneloven Barneminister Inga Marte Thorkildsen (SV) vil endre barneloven for å styrke barns rettssikkerhet. Olga Stokke, Stein Erik Kirkebøen Publisert:

Detaljer