Tiggingens mange ansikter

Transkript

1 T Tema Tekst: Torunn Dillan Pedersen Foto: Hans Fredrik Asbjørnsen Tiggingens mange ansikter Tigging er lov i Norge, med mindre det er organisert virksomhet. Dette kan være vanskelig å dokumentere. Står vi overfor individuelle trengende, eller er det, som det regjerings oppnevnte KOM- prosjektet antyder, at tiggermiljøene i Norge også skjuler menneskehandel? 8 NORSK POLITI NORSK POLITI

2 Delt i synet på tigging I politiet rundt om i landet ser det ut til at inntrykket hovedsakelig er at tigging blant utlendinger er organisert, men at det ikke dreier seg om menneskehandel, slik den defineres i loven. Det synet deles ikke av KOM-prosjektet. Løsgjengerloven I mai 1900 ble lov nr. 5 om løsgjengeri, betleri (tigging) og drukkenskap innført. Gjennom årene er loven blitt endret flere ganger, i takt med utviklingen av samfunnet. Blant annet ble beruselse på offentlig sted avkriminalisert i I 2003 fremmet SVs stortingsrepresentant Inga Marte Thorkildsen et forslag om at forbudet mot tigging skulle oppheves, fordi de fleste tiggerne var rusavhengige, og alternativene var prostitusjon og kriminalitet. Forslaget ble positivt mottatt. I 2005 ber Regjeringen ved justisminister Odd Einar Dørum om at stortinget gjør vedtak om å oppheve hele løsgjengerloven. Den 21. desember 2005 ble hele løsgjengerloven avskaffet, mens 11, som omhandler tigging, ble opphevet 1. juli Straffeloven kapittel 35, Forseelser mod den almindelige Orden og Fred, 350 ble samtidig utvidet til å omfatte «den som i selvforskyldt rus forulemper eller volder fare for andre». 31. mars 2006 ble det vedtatt å utvide straffeloven 224, slik at det å forlede eller utnytte noen til tigging er straffbart. Dette rammer eventuelle bakmenn for organisert tigging. oslo: Tiggerdebatten har, ikke uventet, rast i sommer. Selv om det i mange år har vært rusavhengige tiggere i gatebildet, har innslaget av spesielt rumenske sigøynere skapt bølger. Hvem er de, og er de her av fri vilje? Spiller de skuespill, eller er de utnyttet i en sårbar situasjon av kyniske bakmenn? De i politiet som ikke oppfatter at tiggermiljøene skjuler menneskehandel, får støtte fra forsker Ada Engebrigtsen, som kjenner sigøynerne, deres folk og historie. Heller ikke Kirkens Bymisjon har gjennom rapporten «Rett i koppen», som er basert på samtaler med utenlandske tiggere i hovedstaden, funnet grunn til å tro at det er snakk om menneskehandel. Hvem har rett? Samtidig mener KOM-prosjektet, som er en del av regjeringens handlingsplan mot menneskehandel, at politiet må høyne fokus på mulig menneskehandel innenfor tigging, og ikke bare konsentrere innsatsen rundt prostitusjon. Samarbeidspartner IOM, som arbeider for å sende ofre for menneskehandel tilbake til en trygg hverdag i hjemlandet, forteller om fortvilte mennesker som har stor gjeld etter å ha betalt for å komme til Norge. Flere politikere, deriblant Erling Lae og Odd Einar Dørum, er overbevist om at tigging blant sigøynere i Oslo kan være knyttet til organisert kriminalitet. De legger andres observasjoner og egne inntrykk til grunn. Er det mulig å si hva som er riktig, eller er tiggerlandskapet en gråsone der loven ikke strekker til? Europeisk perspektiv Snart tre år er gått siden løsgjengerloven ble fjernet i desember Paragraf 11 som forbød tigging, ble opphevet 1. juli i Fra den dagen ble tigging lovlig aktivitet i Norge. Kort tid etter kom de første tiggere med sigøynerbakgrunn, hovedsakelig fra Romania og Bulgaria. Fra januar 2007 ble de EU-borgere da unionen utvidet grensene mot øst. Ingen av disse landene er deltakere i Schengen-samarbeidet, men borgere fra alle EU-land som har gyldig pass, kan komme til Norge på turistvisum for tre måneder. Turister har ikke arbeidstillatelse i Norge, men tigging faller ikke inn under kategorien lønnet arbeid eller økonomisk virksomhet. Derfor kan utlendinger tigge fritt i Norge i tre måneder. Dette faller mange tungt for brystet. Omstreifere, fanter, landstrykere og lediggjengere/ørkesløse ble løsgjengerne omtalt som da løsgjengerloven ble innført for over hundre år siden. I juni i år svarte seks av ti i Oslo at tigging bør forbys, ifølge en undersøkelse som ble gjennomført av Respons. Storbyundersøkelsen, som ble utført av Sentio Norsk Statistikk for Aftenposten, viser at drøye 80 prosent mener at tigging og prostitusjon er et problem for Oslo. To viktige grep Selv om mange etterlyser lovhjemler for å håndtere tiggerproblematikken, etterlot ikke løsgjengerloven et lovtomt rom. Spesielt to viktige grep ble gjort. Straffelovens 350 ble utvidet slik at det finnes hjemmel til å pågripe eller bortvise tiggere med aggressiv eller pågående adferd. Det endrer ikke det faktum at selve tiggingen, så lenge den som tigger ikke plager andre, er tillatt. Det som tidligere ble anmeldt som brudd på løsgjengerloven, anmeldes nå som brudd mot den alminnelige orden og fred. Statistikk viser at straffeloven har fanget opp anmeldelsene fra løsgjengerloven. Likevel etterlyser byrådet i Oslo egne politivedtekter for byen. I mars 2006 ble det også vedtatt å utvide straffelovens 224, slik at det å forlede eller utnytte noen til tigging er straffbart. Dette rammer eventuelle bakmenn for organisert tigging. Foreløpig er ingen saker med mistanke om menneskehandel knyttet til tigging, blitt ført i rettsapparatet, men fire barn som har tigget på gatene er blitt returnert til hjemlandet etter mistanke om menneskehandel. Et politiproblem? Det er lett å fokusere på tigging som et ordensproblem, men for den rusavhengige er kanskje tiggingen i første rekke et resultat av et sosial- og helseproblem. Seksjonssjef Erling Børstad i Politidirektoratet, som er ansvarlig for analyse og forebygging, etterlyser en helhetlig plan hvis aktiviteten overfor tiggerne skal øke. Politiet kan flytte folk fra ett sted til et annet, men hvem tar over der? Odd Einar Dørum mener at politiet i praksis er et døgnåpent sosialkontor. Kirkens Bymisjon ser at de som hjelper og de som trenger hjelp, ofte ikke når hverandre. Hva med andre land? I vårt naboland Danmark er ikke tigging lovlig, men utvidelsen av EU har gitt flere tiggere. Dermed kan det være naturlig å spørre om et lovforbud i seg selv er effektivt. Et annet eksempel på det er at gateprostitusjonen i Stockholm nå igjen øker i forhold til hva den var før forbudet kom, ifølge svenske medier. I Sverige er tigging tillatt, og antallet tiggere har økt med utvidelsen av EU. Svensk politi har i tillegg opplysninger som tyder på at det forekommer menneskehandel knyttet til mindreårige og tigging. Det er dog ikke mye informasjon, kanskje fordi politi, andre myndigheter og organisasjoner har variert kunnskap på området, heter det i Rikskriminalpolisens rapport om menneskehandel for seksuelle og andre formål (2007:6). Det kan også skyldes at menneskehandel i forbindelse med tigging er et relativt nytt fenomen. Kanskje er det derfor motstanden i Norge er så stor. Vi er ikke vant til å se så mange tiggere og vil helst fjerne dem for å slippe ubehaget. Men er det mulig å være annerledeslandet og samtidig være en del av verden? Se også kronikk side NORSK POLITI NORSK POLITI

3 Naivt å tro at det ikke er menneskehandel Det er avdekket menneskehandel i tiggermiljøer i andre europeiske land, hvor mindre årige er involvert, sier Birgitte Ellefsen som er leder for KOM-prosjektet. oslo: Norge har forpliktelser i forhold til internasjonale konvensjoner. Også ifølge straffeloven er menneskehandel forbudt. Vi har rett og slett ikke lov til å snu ryggen til at folk ikke får basale rettigheter oppfylt, sier seniorrådgiver Birgitte Ellefsen. Hun leder Koordineringsenheten for ofre for menneskehandel (KOM), som koordinerer arbeidet med bistand og beskyttelse til ofre for menneskehandel på landsbasis. Prosjektet er et ledd i regjeringens handlingsplan mot menneskehandel, og inkluderer alle ansvarlige direktorater og etater. KOM er en arena for arbeidsfordeling mellom etatene. Vi avdekker behov for bistand, og det skal ikke være mulig å havne mellom to stoler fordi ingen har ansvaret, understreker hun. Må utvide horisonten Det tar tid, men arbeidet går fremover, mener Ellefsen. I 2005 hadde vi bare én sak på menneskehandel i Norge, vi måtte tenke oss scenarier fordi vi ikke visste hvem ofrene var. Nå etterforsker politiet flere saker om menneskehandel, men stort sett innen utnytting i prostitusjon. Nå må vi utvide horisonten. I dag er det ingen i politiet som jobber intensivt med menneskehandel når det gjelder tvangsarbeid og tigging, sier hun, og mener det er naturlig å starte med mindreårige ofre. Mens det i voksnes tilfelle kan være tvil om de er blitt utnyttet og er utsatt for menneskehandel, kan vi ikke overse at mindreårige tigger på gata uten å få sine rettigheter til omsorg, skole og fritid ivaretatt. Barnevernsloven gjelder for alle barn, uavhengig av om barnet bare er på et kortere besøk i Norge eller på gjennomreise. Flere barn som tigger, er blitt hentet fra gata og fulgt til barnevernsvakta. Utfordringen er at barnevernet ikke har et sentralt register i Norge. Derfor er det spesielt viktig at politiet undersøker identitet og registrerer sakene med fingeravtrykk og indicia slik at det er mulig å følge dem som flytter på seg, sier Ellefsen. Ekstremt sårbare Tvang er ikke et kriterium for å avgjøre om et barn er utsatt for menneskehandel. Det betyr at voksne som organiserer og får utbytte fra barns tigging, er medskyldige i menneskehandel også foreldre eller andre slektninger. Etter det Ellefsen kjenner til, er det ingen saker under etterforskning på dette området i Norge akkurat nå. Dermed er det ikke sagt at problemet ikke eksisterer. Vi vet at det er avdekket menneskehandel i tiggermiljøer i Italia, hvor mindreårige rom-barn er involvert. Vi har også rapporter om flere dommer om menneskehandel der rom-jenter i Bulgaria er gjort gravide for illegal adopsjon. Dessuten viser en rekke undersøkelser i utlandet at barn som lever på gata, er ekstremt utsatt for utnytting på flere områder, seksuelt og kriminelt, sier hun og påpeker at norske myndigheter ennå bare har løftet på en flik av problemstillingen. Fire barn i år KOM-prosjektet samarbeider med IOM, International Organisation for Migration, i Oslo. IOM Oslo driver et program for frivillig retur og reetablering i hjemlandet for ofre for menneskehandel. Prosjektet startet 1. januar 2007, og er også en del av regjeringens handlingsplan mot menneskehandel. I 2007 bisto IOM Oslo tre ofre med retur til hjemlandet. Én av disse sakene gjaldt en mindreårig som var utnyttet i prostitusjon i Norge. Med økende kunnskap har flere former for utnytting i menneskehandel fått fokus, og hittil i 2008 er til sammen fire barn returnert til hjemlandet med IOM. Vi samarbeider med IOM i hjemlandet som gjør en barnevernsfaglig vurdering av situasjonen i barnets hjem. Er ikke forholdene gode nok, plasseres barnet på institusjon. Ellers følges det opp i minst seks måneder for å minske sjansene for retrafficking, sier leder av IOMs returprogram for ofre for menneskehandel, Guri Iochev. Hun savner et mer nyansert bilde av hvordan tiggerne i Norge lever. Vi får historier om at folk betaler for reise og får løfter om bosted når de kommer til Norge. I stedet blir de dumpet på gata og må betale for å bli tildelt et sted hvor de kan tigge. Selv om de kom frivillig, er det ikke tvil om at mange er i en svært vanskelig situasjon, påpeker hun. KOM-prosjektet KOM, Koordineringsenheten for ofre for menneskehandel, er et prosjekt for landsdekkende koordinering av arbeidet med bistand og beskyttelse til ofre for menneskehandel. Prosjektet er et ledd i regjeringens handlingsplan mot menneskehandel (2006 til 2009). Prosjektgruppen består av representanter fra alle ansvarlige direktorater og etater, Politi, Påtale, UDI, IMDI, AVDir, Helsedirektoratet, Bufdir. Informasjonsmateriell om identifisering av ofre for menneskehandel, om utnyttelse av barn, utnyttelse i tvangsarbeid, tigging, og prostitusjon, kan bestilles hos prosjektet. Prosjektleder besvarer spørsmål og veileder per telefon: / Menneskehandel Menneskehandel forekommer når en person ved hjelp av vold, trusler, misbruk av sårbar situasjon eller annen utilbørlig atferd utnytter en person til prostitusjon eller andre seksuelle formål, tvangsarbeid og tvangstjenester, herunder tigging, krigstjeneste i fremmed land eller fjerning av vedkommendes organer, med det formål å oppnå økonomisk vinning eller andre fordeler. Den som begår en slik handling mot en person som er under 18 år, straffes uavhengig av om vold, trusler, misbruk av sårbar situasjon eller annen utilbørlig atferd er anvendt. Kilde: Straffeloven 224 Birgitte Ellefsen er leder av KOM-prosjektet (Koordineringsenheten for ofre for menneskehandel). 12 NORSK POLITI NORSK POLITI

4 tigging Ikke ofre for trafficking Om tiggervirksomheten er organisert, kommer an på hva man mener, sier sosial antropolog og forsker Ada Engebrigtsen. oslo: Det er en stor emigrasjon av sigøynere fra Romania, og få har egne biler eller penger til flyreise. Det har nok utviklet seg en viss infrastruktur hvor noen tjener på å transportere sigøynere og andre migranter med buss eller lastebil. Veldig ofte reiser en hel slekt, familie eller gruppe sammen. Det er vanlig at slektninger samler sammen penger for å sende folk av gårde, og at de deler overskuddet når folk kommer tilbake, forteller Engebrigtsen, som er forsker ved NOVA, Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring. Blant hennes kompetanseområder finner vi sigøynere, internasjonal migrasjon og mobilitet. Hun avviser at sigøynerne er utsatt for menneskehandel. Disse menneskene lar seg ikke trafficke. Jeg kan selvfølgelig ikke utelukke at det kan forekomme, men det er ikke bildet. Det ville forbause meg veldig hvis sigøynere kommer hit mot sin vilje. Og realistisk sett, hvilket overskudd er det å hente? Og hvem skulle det være som sies å vokte tiggerne fra fete Mercedeser? Når myndighetene kaller det trafficking, er det snarere en måte å legitimere utvisning på, sier hun. Men selvfølgelig må denne virksomheten organiseres som alle andre, og tiggerne fordeler sannsynligvis områder mellom seg. Nomader Noen mener at sigøynerne vil slutte å komme hvis vi ikke lenger gir penger. Kanskje kommer de likevel, sier hun. Sigøynerne har en lang historie som nomader. Å reise er både en mulighet til å forbedre livssituasjonen og verdifullt i seg selv, forteller hun, og beskriver en mulig utvikling. Tigging kan være det første nivået av næringsvirksomhet. Når de kjenner samfunnene bedre etter hvert, etablerer de sannsynligvis en annen form for næringsvirksomhet. Men så lenge de ikke har arbeidstillatelse i Norge, er det som tiggere vi ser dem. Dessuten kan de ikke noe som er etterspurt i Norge, og de kan heller ikke språket, utdyper forskeren, som blant annet har hentet kunnskap fra feltarbeid i Transylvania og utallige samtaler med sigøynere gjennom mange år. Ingen skam å tigge Mens mange i Norge mener at det er uverdig å tigge, ser ikke sigøynerne det på samme måte. Selv om de alltid blir dårlig mottatt, ser de på seg selv som moralske, og de avviser vår vurdering av dem. Slik har de et kulturelt vern, og den skammen vi knytter til tiggingen blir ikke en del av deres selvbilde. Den ytterste skam for dem er å være så fattige at de ikke kan opprettholde verdigheten. For dem betyr det å ha nok mat til familien, et anstendig hjem, vakre klær og å være gavmild, å kunne holde gjestebud. Det er å være et respektabelt menneske etter deres normer. I Romania er det svært få muligheter for dem, og da er tigging i Europa én vei å gå for å tjene penger og opprettholde verdigheten, forteller Engebrigtsen. Hun legger til at tigging har en annen status innen den katolske og ortodokse kirke, og at dette gjelder i Romania hvor de fleste tiggerne som reiser til Norge, kommer fra. Det er en religiøs plikt å gi til tiggere, som en form for avlat. Dermed er de fattige med på å hjelpe de mer velstående til paradis. Fattige EU-borgere Sigøynerne er ikke en enhetlig gruppe. De har ingen politisk ledelse, og lever i ulike former for nettverksstruktur hvor de forholder seg til familien, slekten og sin lokale gruppe. Det er et brokete sosialt bilde, som ikke Ada Engebrigtsen, sosialantropolog og forsker ved NOVA. ligner på et statssamfunn, sier Engebrigtsen. Samtidig er de EU-borgere på lik linje med alle andre innbyggere i EU-land. Romania er et av de fattigste landene i EU, og sigøynerne er blant de fattigste innbyggerne i Romania. Sigøynerne kommer til Norge og andre land for å tjene penger, og for å se om det gir muligheter til et bedre liv. De kan trenge penger til en operasjon og til medisiner, eller de trenger penger til å bygge hus, kjøpe ei ku eller en komfyr, sier hun og tegner et europeisk bilde. EU er et integrasjonsprosjekt. Det innebærer at folk flytter på seg og skal leve med fremmede da oppstår det uro. Tiggerne finnes over hele Europa, det er ikke et norsk fenomen. Å argumentere med at turistene ikke skal se det, blir søkt. De ser det samme i hjemlandet, understreker hun. Vil ikke høre Engebrigtsen ønsker å forske på tiggerfenomenet blant sigøynerne, men det er vanskelig å finne finansiering til slik forskning. Hun blir heller ikke nedringt av verken politi eller andre instanser med spørsmål om hun kan bidra til å forstå sigøyner-problematikken. Hun opplever at budskapet ikke når fram, selv om hun har skrevet artikler om sigøynerne og er blitt intervjuet mange ganger. Erling Lae og co. vil ikke høre når jeg og andre sier at det ikke ligger organisert kriminalitet bak. Jeg synes også det er helt utrolig at politiske dyr som Lie, Gerhardsen, Bøler og Lae ikke ser det europeiske perspektivet, men kun tar nasjonale hensyn. Jeg mener det er utrolig banalt at de ikke har større vyer enn å fjerne det de ikke liker, avslutter hun. 14 NORSK POLITI NORSK POLITI

5 Vil ha mer politi i gatene Når politiet viser seg, blir det orden i rekkene, sier tidligere justisminister Odd Einar Dørum. Nå ønsker han en sak som berører den organiserte tiggingen. oslo: Politiaksjonen mot det nigerianske prostitusjonsmiljøet i Oslo i juni, hvor et titalls personer ble siktet for menneskehandel, viser at det nytter. Et tilsvarende case knyttet til tiggingens organiserte bakland, vil ha en viktig effekt, sier Dørum. Hans egne observasjoner og tilbakemelding fra andre har overbevist ham om at strømmen av tiggere fra blant annet Romania, og metodene de bruker, handler om mer enn familietradisjoner eller kollektiv bussturer. Det er klart at det krever mye å ta bakmennene, men det er viktig å vise at det ikke er et lovtomt rom, understreker han. Øyeblikkelig effekt Dørum har klokkertro på at flere politifolk i gatene har effekt. Han viser til en lignende debatt om tigging for to år siden. Da politiet begynte å vise seg systematisk på Karl Johan, så vi effekten øyeblikkelig, enten det var selgere, meningsmålere eller tiggere det var snakk om, sier han og mener ikke at gatene skal teppebombes av uniformert politi. Han er heller ikke tilhenger av å nekte tiggerne å være på steder som Karl Johan, men politiet må være synlig. Som oftest er ikke politiet der, jeg klapper når jeg møter dem på gata, sier han. Loven måtte bort Som en av forkjemperne for at Løsgjengerloven skulle avskaffes, mener Dørum fortsatt at det var riktig at loven forsvant. Det skal ikke være straffbart å være fattig eller å måtte tigge, sier han, og viser som en sammenligning til at gateprostitusjonen i Stockholm er oppe i 70 prosent av hva den var før forbudet kom. Forslaget om å fjerne løsgjengerloven fikk bred støtte på Stortinget, og har det fortsatt med noen få unntak. Samtidig måtte vi sørge for andre virkemidler for å kunne slå ned på ordensproblematikken, og å kriminalisere den organiserte aktiviteten. Vedtektene for Oslo ble verken godkjent av direktoratet eller departementet, men ordensdelen av dette løses langt på vei hvis politiet er synlig i det offentlige rom, sier han og påpeker at lovendringen ville ha kommet uansett, med utvidelsen av EU og en full Schengen-utvidelse. Globaliseringen gir oss rettigheter og skaper mobilitet som også åpner dører for andre, inkludert den organiserte kriminaliteten, sier han. Må ta flere grep Dørum understreker at tigging er en sammensatt problemstilling. Det er klart at tigging kan være et ordensproblem. Men det er først og fremst et sosialpolitisk problem i tillegg til at det handler om organisert kriminalitet og minoritetsproblematikk. Vi må følge alle retningene på forskjellige måter, påpeker han og etterlyser møteplasser som virkelig fungerer. Samarbeidet mellom politi, brannvesen og ambulansetjeneste er sømløst når noe alvorlig hender. Dette burde flere trekke lærdom av, understreker han. Politiet i New York har en tøff nulltoleranse-politikk. På Manhattan ser man bortimot ingen tiggere. Men de er i Philadelfia, ikke langt unna. Det er kun en forflytning fra A til B. Du kan ikke avskaffe noe som har sosiale røtter og som hviler i samfunnets organisering ved å gjøre ett grep, fastslår han. Odd Einar Dørum, stortings representant og tidligere justisminister Mangler bevis I juli ble en rumener pågrepet mistenkt for å ha tvunget en mindreårig til å selge roser og tigge i Oslos gater. Snart henlegges saken av mangel på bevis. Den 15 år gamle rumenske jenta ble fulgt til barnevernsvakta av Uteseksjonen i Oslo, som er bekymret for at det er stadig flere mindreårige utenlandske som tigger, selger roser eller stjeler. I avhør fortalte hun at hun reiste med faren sin, og at broren satt i fengsel i Oslo. Hun var fortvilet, gråt, og ville ikke være i Norge mer, opplyser politiadvokat Knut Jostein Sætnan. Etter hvert kom en mann og spurte etter jenta. Han fortalte samme historie, som også ble bekreftet av jentas bror som satt i fengsel. Den rumenske ambassaden kunne ikke bevise at de ikke var i slekt. Og så lenge det er snakk om et slikt nært slektskap som i denne saken, er det ikke å anse som menneskehandel, sier Sætnan. Han bekrefter at saken er i ferd med å bli henlagt som straffesak, og at politiet ikke har bevis mot mannen. Barnevernet tok over, og jenta ble sendt hjem til Romania med assistanse fra IOM, et program for frivillig retur og reetab lering i hjemlandet. Når vitner ikke vil fortelle, og politiet ikke finner beviser, kan det fortsatt være langt frem til en fellende dom som omfatter menneskehandel og tigging. Denne saken er en av de første som kobler tigging og menneskehandel, sier politiførstebetjent Harald Bøhler. Han leder STOP-prosjektet som springer ut av regjeringens handlingsplan mot menneskehandel. Det er naturlig at Oslo politidistrikt har økt innsatsen mot menneskehandel og hallikvirksomhet. Vi har ikke begynt å se aktivt på tiggermiljøet ennå, men vi mener det er et potensial for menneskehandel også der. 16 NORSK POLITI NORSK POLITI

6 tigging Kan ikke bruke mye tid Tigging er lovlig og medfører ingen aktivitet fra oss i utgangspunktet, sier stasjonssjef Bjørn Åge Hansen ved Sentrum politistasjon i Oslo. oslo: Politiet mottar mange klager på tiggerne, enten på stasjonen eller ute på patrulje i Oslos gater. Utfordringen er at sigøynerne har tilført tiggingen en ny dimensjon. De oppsøker folk aktivt og har en mer aggressiv væremåte enn folk er vant til fra før. Tiggerne kommer for tett innpå folk, og det medfører ubehag, sier han og mener samtidig det er et paradoks at folk klager mest på det som er lovlig. Bøter og bortvisning Er tiggerne aggressive, kan de bortvises med hjemmel i straffelovens paragraf 350. Det er forbudt å sjikanere folk på gata. Vi bortviser en del folk, men gjør ingen formelle bortvisningsvedtak. I sommer har vi også bøtelagt en håndfull personer for aggressiv atferd. Bøtene ligger på rundt kroner, sier han, men han er i tvil om de kan gjøre opp for seg. Senest i august gikk politiet til aksjon mot et tyvetalls rumenere som i flere netter hadde søkt tilhold på Youngstorget i Oslo. En 12-åring ble overlevert til barnevernsvakta, og gruppen fikk beskjed om å flytte seg. De sov på gulvet og gjorde sine toalettbesøk der det passet. Sentrum politistasjon fikk oversatt et skriv til rumensk der det ble varslet om at vi ønsket å gjøre en kontroll. Vi ba om ID-papirer, og de fikk også beskjed om at det ikke er lov til å campe der. Politivedtektene og politilovens paragraf 14 om forsøpling ble brukt som grunnlag for å vise dem bort. Vi kommer forsatt til å følge denne linjen, fastslår Hansen. Generelt opplever ikke Hansen at situasjonen er endret i sommer sammenlignet med tidligere. Han er enig med Odd Einar Dørum og andre som sier at jo mer politi i gatene, desto mindre ordensforstyrrelser. Det er en korrekt analyse. Samtidig må vi forholde oss til de ressursene vi har. I Oslo skal vi ivareta statsbesøk, kongefamilien, demonstrasjoner, etterforskning og fremstilling på tinghuset, for å nevne noe. Da er ikke tigging det vi kan bruke mest tid på, sier han. Han har ikke tro på at tiggingen er organisert kriminalitet. Jeg vil heller kalle det styrt virksomhet. Vi snakker nok om store familiegrupper som opererer sammen, ikke mafiabander, sier han. Stasjonssjefen kommer med følgende oppfordring: Ikke gi penger. Kjøp heller =Oslo, eller gi et beløp til Frelsesarmeen eller til Kirkens Bymisjon. Jo færre som gir, desto mindre blir markedet, konkluderer han. Har ikke mottatt klager Pågår til alle tider Ikke prioritert område Vi snakker nok om store familiegrupper som opererer sammen, ikke mafiabander, sier stasjonssjef Bjørn Åge Hansen ved Sentrum politistasjon i Oslo. Foto: Unni Grøndal Hva er omfanget av tiggingen? Tigging er et relativt nytt fenomen i Tromsø. Sist vinter kom sigøynere til byen, og har vært her til og fra siden. Hva er de største utfordringene? Noen spiller trekkspill uten å kunne det. Det har Truls Fyhn, politimester i Troms politidistrikt vært til sjenanse for borgere og næringsliv, og vi har mottatt atskillige klager på dette. Hva gjør dere for å håndtere tiggerne? Det finnes hjemler i byvedtektene som gjør det mulig å bortvise musikantene. Tiggerne er ikke plagsomme eller aggressive, tvert imot har de vært ganske ydmyke i sin tilnærming. Politiet har ikke mottatt noen klager på dem. Er virksomheten organisert? Det er lett å registrere en samhørighet mellom gruppene, men vi tror det faller utenfor definisjonen av organisert kriminalitet. Hva er omfanget av tiggingen? Omfanget av rumenske tiggere er relativt stort, primært i Trondheim, men de er også på festivaler andre steder. Det tok seg opp mot jul i 2006, og pågår nå også hele vinterhalvåret. Nils Kristian Moe, politi mester i Sør- Trøndelag politidistr. Hva er de største utfordringene? Omfanget og framgangsmåten/aggressiv tigging, samt mange klager fra publikum i gata og næringsdrivende. Hva gjør dere for å håndtere tiggerne? Sentrum politistasjon startet et kartleggingsprosjekt i februar 2007 med oppsøkende virksomhet, synlighet, sporadiske kontroller og nødvendige operative tiltak ved klager og kritikkverdige observasjoner. Vi følger med, men det er begrenset hvor mye ressurser vi bruker på det, siden tigging ikke er straffbart. Er virksomheten organisert? Vi har foreløpig ikke mistanke om menneskehandel. Virksomheten synes å være organisert, de kjenner hverandre, fordeler steder, bor og transporteres sammen m.m. Hva er omfanget av tiggingen? Det synes å være en økning av antall tiggere, selv om det går litt i bølgedaler. De er hovedsakelig aktive i Stavanger, men dukker også opp i Sandnes og Egersund. Tiggerne er hovedsakelig fra Øst-Europa. Geir Gudmundsen, politimester i Rogaland politidistrikt Hva er de største utfordringene? Den største utfordringen er å få publikum og politikere til å forstå at tigging i seg selv ikke er straffbart. Det har vært en del diskusjoner i mediene knyttet til hvordan øst-europeiske tiggere bør håndteres. Hva gjør dere for å håndtere tiggerne? Tigging er ikke et prioritert område. Så lenge tiggerne ikke opptrer pågående eller truende, får de tigge i fred for oss. Er virksomheten organisert? Vi mistenker at noen er en del av et organisert miljø. Men vi har ikke grunnlag for å påstå at det er omfattet av lovverket mot menneskehandel. 18 NORSK POLITI NORSK POLITI

7 Etterlyser kjøreregler Jeg tror jeg må være den eneste byrådsleder eller borgermester som ikke har kommunalt politi, sier Erling Lae, som føler seg maktesløs i forhold til tiggingen i Oslo. Erling Lae, byrådsleder i Oslo oslo: Byrådslederen mener at det ikke er mye han kan gjøre når tigging er tillatt, og Oslo ikke har lokale politivedtekter som gjør det mulig for politiet å bortvise tiggere, prostituerte og gateselgere når de oppleves som et ordensproblem, enten fordi de er mange eller har en pågående måte å opptre på. Det burde være mulig for politiet å kunne si: Dette kan du ikke gjøre i akkurat denne gaten, sier Lae. Han har likevel ikke gitt opp. Jeg har skrevet til justisminister Storberget igjen. Statsadvokaten er jo enig med oss i at vi trenger lokale politivedtekter. Vi har bedt politiet om å patruljere på Karl Johan, vi skal søke mer kunnskap om hvordan det reageres andre steder, og vi skal fortsette debatten. Ikke for å skape et fiendebilde, men for å oppfordre folk til ikke å gi penger til tiggerne, slik at de ikke er med på å opprettholde problemet. Debatten sporet av Byrådslederen har vært sentral i sommerens debatt om tigging, som han mener sporet av. Jeg forsøkte å vise en annen dimensjon enn bare for eller imot, men ingen ville følge opp det, konstaterer han. Han sikter til spørsmålet om verdighet. Var ikke tigging det første vi skulle gjøre overflødig da vi begynte å bygge opp velferdsordningene, slik at ikke noen skulle være prisgitt andres tilfeldige velvilje? Nå har vi fått ydmykingen tilbake, ytret Lae i mediene. Det er blitt tolket slik at han vil rense gaten for tiggere, men Lae forsvarer faktisk at løsgjengerloven ble fjernet. Det var en arv fra en annen tid. Om noen velger å sitte med en kopp uten å forstyrre eller skape utrygghet, kan vi ikke forby det. Men når noe som kan være et problem, legaliseres, må vi ha kjøreregler. Vi kan ikke risikere at svake grupper presses vekk. Vil skjerme Karl Johan Lae skal ivareta fellesskapets interesser som ombud for byens innbyggere, og samtidig være sosialpolitiker og sosialt engasjert. Han mener at lakmus-testen for om en gate er trygg, er at bestemor kan gå der med barnebarna. Hadde det vært best med et tiggerforbud på sentrale steder som nettopp Karl Johan? Ja, mener Lae. Jeg synes det må være forskjell på gater. Bare se på Oxford Street, Unter den Linden eller Strøget, der tigging er forbudt. Pipen hadde fått en annen lyd hvis mange tiggere hadde vært samlet foran Stortinget, sier byrådslederen, som også gjerne vil vise turistene en by man kan være stolt av. Hva gikk galt? Norge er verdensmestre på fragmentert styring, hvor stat, kommune, bydeler og private aktører deler på ansvaret. Det gjør det lett å havne mellom to stoler, mener Lae. Jeg vet om ledige plasser på væresteder for rusavhengige. Jeg skulle ønske at vi fikk et lovverk som hindrer folk i å gå til grunne. En mild form for tvang. Men det skulle også vært ulovlig å snu ryggen til, sier han, og legger til at det er en vanskelig balansegang. Når det gjelder de utenlandske tiggerne, tror han det er lite vi kan gjøre, bortsett fra å koble inn barnevernet når barn er involvert. Problemet ligger egenlig i hjemlandet, sier han. Går lei 6 av 10 i Oslo mener at tigging må forbys ifølge en undersøkelse Respons gjorde for Aftenposten i juni. Og kanskje ligger løsningen hos folket selv, mener byrådslederen. Jeg merker at folk går lei. I Budapest var tiggerproblemet voldsomt. Nå er det nesten borte. Tiggerne har dratt videre, fordi folk ikke gir mer. Det er markedsmekanismen i sin brutalitet, sier Lae. Han tror også dette kan gi mindre offensive tiggere, fordi de vil bli mer opptatte av å vekke sympati. Tigging som fenomen er uetisk, og jeg oppfordrer folk til ikke å gi. Men det er lov til å snakke med tiggerne. Det handler om respekt, sier han. Ikke egne politi vedtekter for Oslo Vi kan ikke bruke politiet mot alt som er ubehagelig, sier statssekretær Terje Moland Pedersen i Justisdepartementet. oslo: Gjennom sommerens tiggerdebatt har justisministeren flere ganger sagt at tigging ikke blir et prioritert område for politiet. Departementet avviser også egne politivedtekter for Oslo, som kan åpne for å forby tigging i hovedstaden. Stortinget vedtok å gjøre tigging lovlig i Da Solberg, Aspaker, Oktay Dahl og Holmberg fremmet forslag i mai i fjor om å gi politiet hjemmelsgrunnlag for å gripe inn overfor blant annet organisert tigging, valgte Stortinget å avvise forslaget. Vi har allerede lover som gir politiet mulighet til å gripe inn overfor pågående og aggressive tiggere, og til å stoppe menneskehandel om dette er et slikt problem, sier statssekretær Terje Moland Pedersen. Avvist av POD Statssekretæren minner om at Politidirektoratet ikke godkjente forslaget til egne politivedtekter for Oslo vedrørende tigging. Det ville vært vanskelig om Politidirektoratet skulle hatt en annen mening enn stortingsflertallet, sier Moland Pedersen, og viser igjen til Stortingets behandling av disse spørsmålene i mai i fjor. Han understreker samtidig at det ikke har vært aktuelt for departementet å endre vedtaket som POD har gjort. Først og fremst mener han at det er ubehaget ved tiggingen som plager oss, og at vi ikke kan sette inn politiet overfor alt som er ubekvemt. I noen av de valgene vi tar, kreves det at vi står på det prinsipielle når det stormer som verst. Dette er en slik sak, sier han og mener i tillegg at Erling Lae henvender seg til feil sted. Jeg ser at han har en vanskelig oppgave i forhold til å finne en løsning i Oslo. Men det er altså ikke forbudt å tigge, og det har Stortinget bestemt, fastslår han. 20 NORSK POLITI NORSK POLITI