Sakskart til møte i Administrasjonsutvalget

Transkript

1 Møteinnkalling Sakskart til møte i Administrasjonsutvalget Møtested: Schweigaardsgt. 4, Galleriet Møterom: Fylkestingssalen Møtedato: Tid: 09:00 1

2 Saksliste Saksnr Tittel Saker til behandling 1/17 Status overtallighet /17 Vurdering av effekten på å forskyve skoledagen i den videregående skole til fordel for kollektivtransport og fremkommelighet 3/17 Russefeiring og eksamen i Akershus 4/17 Føring av vikarløse timer i videregående skoler i Akershus fylkeskommune 5/17 Lokale retningslinjer for overholdelse av «Fraværsgrensen» i de videregående skolene i Akershus fylkeskommune 6/17 Bedre samarbeid mellom rådgiverne i grunnskolen og videregående skole med fokus på fagutdanning 7/17 Fet tannklinikk avvikling ved utløp av leiekontrakt 2

3 Saksfremlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato 11/16 Hovedarbeidsmiljøutvalget /17 Administrasjonsutvalget Status overtallighet 2016 Innstilling Saken tas til orientering. Saksprotokoll i Hovedarbeidsmiljøutvalget Utvalgets behandling: På spørsmål fra Akademikerne om det var mange saker hvor virksomheten ikke ønsket å miste sin «beste lærer», svarte Kjølholdt at det ikke var mange. I noen tilfeller velger virksomhetene å ha en ekstra ansatt for en periode og trekker overtalligheten. Fagforbundet spurte om det kom til å bli en økning i antall overtallige neste år. Kjølholdt svarte at det var det vanskelig å svare på, men at det kan bli en mulig økning på medier og kommunikasjon på grunn av endringen til et studiespesialiserende utdanningsprogram. Utvalgets vedtak: Saken tas til orientering. 3

4 Sammendrag Det er meldt inn 67 overtallige i Det er en økning på ca. 40% i forhold til i fjor. Det er funnet løsninger for de fleste overtallige, men det har også i år vært noen oppsigelser. Saksutredning Det er pr. 7. november meldt inn 67 overtallige i Det er en markant økning i forhold til i 2015 og Den vanligste årsaken til overtallighet er reduksjon av opplæringstilbudet. Det medfører at det først og fremst er lærere som blir rammet, men også assistenter og kantineansatte er rammet av overtallighet. Det utdanningsprogrammet som utpeker seg med flest overtallige er medier og kommunikasjon. Medier og kommunikasjon er endret fra et yrkesfag til et studiespesialiserende utdanningsprogram, noe som innebærer flere elever i klassene. I tillegg er elevenes søkermønster endret og færre velger medier og kommunikasjon enn tidligere. Mange lærere innen dette fagområdet har fått og får videreutdanning gjennom «Kompetanse for kvalitet». Uten dette fokuset på videreutdanning hadde antallet overtallige lærere innen medier og kommunikasjon vært enda høyere. I tillegg har HR også gitt noe støtte til videreutdanning utenom ordningen «Kompetanse for kvalitet». Det er fortsatt noe overtallighet innen formgivingsfag og bygg- og anleggsfag. Her har man imidlertid funnet løsninger, hvorav de fleste er funnet på den skolen som i utgangspunktet meldte overtallighet. Det har også vært fire overtallige innen TIP (Teknikk og industriell produksjon), men overtallige er koblet til ledige stillinger ved andre skoler. Reduksjonen innen noen studietilbud har også ført til overtallighet for lærere på andre fagområder. Eksempelvis har en fått overtallighet innen fellesfag på grunn av nedleggelse/endringer i studietilbud. Seks personer sagt opp på bakgrunn av overtallighet i Fire av disse er knyttet til medier og kommunikasjon. Det er noen saker som er vanskelige. Det dreier seg f.eks. om saker der skolen må velge mellom å melde to personer overtallig i deltidsstilling eller en person i hel stilling. På den ene side slås det i retningslinjene fast at «Arbeidsgiver skal bestrebe at overtallighet meldes i hele stillinger framfor at flere arbeidstakere meldes overtallige i deler av sine stillinger». En av årsakene til at en har denne formuleringen er at det er lettere å finne alternativt arbeid i full stilling ved en annen virksomhet, dersom man ikke er bundet til en timeplan ved en annen skole. På den andre side vil konsekvensen av en oppsigelse av hel stilling kunne være større enn å miste del av stilling. Av og til kommer en opp i situasjoner der kvalifikasjoner blir et tema. Det kan f.eks. skyldes formelle kvalifikasjoner hvor en skole ønsker en lærer med master/hovedfag og en overtallig kun har 60 studiepoeng. Enkelte ganger blir personlig egnethet et tema. Det kan skyldes at en skole ikke ønsker å miste sin «beste lærer», som er den som er overtallig i henhold til retningslinjene. Det kan også skyldes at en person som er overtallig ikke har de personlige egenskaper som ønskes i en stilling. I slike tilfeller blir minimumskompetanse et tema. Selv om det for enkelte er vanskelig å forholde seg til melding om overtallighet, er inntrykket at det for mange er ventet. Flere av de som har blitt sagt opp i år, har ikke bare blitt informert av skolen i god tid, men har sett utviklingstrekk over tid. For å informere og redusere usikkerhet 4

5 blir det arrangert et felles informasjonsmøte med overtallige der tillitsvalgte også er til stede. I tillegg får de overtallige et informasjonsbrev. I informasjonsbrevet står også telefonnummeret til to kontaktpersoner i HR. Både tillitsvalgte og HR bruker mye tid på overtallige, både for å finne løsninger og for å berolige overtallige. Selv om det har ordnet seg for de fleste etter hvert, har det for noen vært vanskelig å håndtere usikkerheten. Fylkesrådmannens anbefalinger Fylkesrådmannen anbefaler at saken tas til orientering. Saksbehandler: Astrid Næss Kjølholdt Oslo, Tron Bamrud fylkesrådmann 5

6 Saksframlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato 11/17 Fylkesting Fylkesutvalg /17 Hovedutvalg for samferdsel /17 Administrasjonsutvalget /17 Hovedutvalg for utdanning og kompetanse Yrkesopplæringsnemnda /17 Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne Vurdering av effekten på å forskyve skoledagen i den videregående skole til fordel for kollektivtransport og fremkommelighet Forslag til vedtak Fylkestinget anbefaler ikke å forskyve skoledagen vesentlig, da det ut fra utredningen viser at en forskyving av skoledagen i den videregående skole i Akershus har liten effekt på kollektivtransporten og framkommelighet. 3. Fylkestinget anbefaler at transportører og de videregående skolene har en god dialog om mindre forskyvninger, slik at forståelsen for god ressursutnyttelse av kollektivtrafikken blir et felles mål. Om saken Ved behandling av økonomiplan i fylkestingets møte 14. desember 2015 ble følgende verbalvedtak fattet: Skal vi lykkes enda bedre med kollektivsatsingen må vi også forsøke å spre rushtiden jevnere ut over døgnet, for å sikre fremkommelighet og tilgjengelighet. Administrasjonen bes utrede om det finnes mulighet for å endre starttidspunkter ved våre videregående skoler, med mål om at bussene skal kunne brukes til ordinære avganger før de benyttes til skoleskyss, og for å bidra til mindre trafikk og kø om morgenen. Det er en forutsetning at skoledagen ikke forskyves vesentlig og at de ansatte opplever at skoledagen fortsatt henger sammen på en tilfredsstillende måte. 6

7 Ruter AS ble bedt om å vurdere effekten av å forskyve skoledagen med inntil én time, med spørsmål om det vil bedre framkommeligheten for biler og kollektivtransport, og om tiltaket gi en bedre kapasitetsutnyttelse av transportmidlene. Det er også vurdert hvilket mulighetsrom skolene har til å komprimere og/eller forskyve skoledagen. Vurdering av effekt for bil- og kollektivtransporten Skolekjøringen er i stadig endring og Ruter AS gjør regelmessige tilpasninger i forhold til etterspørselen. Skoletrafikken som er vurdert i denne saken er de transportene som kjøres med store busser, enten det er ordinære linjer eller skolelinjer. Jo mer tettbebygd det er, jo større er ofte andelen skoleelever som tar ordinære linjer. Det er også slik at hele tilbudet med stor buss henger sammen. Samme buss kan brukes til både ordinære linjer, skolelinjer og betjene flere skoler fra grunnskole til videregående skole. Derfor vil en endring kunne påvirke andre deler av tilbudet. I analysen av konsekvenser for kollektivtransporten er blant annet følgende spørsmål vurdert: Påvirkes framkommelighet og tilgjengelighet for kollektivtrafikken av at videregående skoler i Akershus starter senere? Hvor mange busser kan man klare å redusere rushtidstrafikken med? Hvilke konsekvenser for samordnet grunnskoleskyss og faste togtider vil forskjøvet skolestart gi? Hva er de økonomiske konsekvensene? Basert på en faglig analyse og vurderinger har Ruter AS anbefalt følgende: Mulig avlastning av veinettet? Tellinger på veinettet viser at rushtiden for biltrafikken er lang, og at én time flytting derfor ikke er nok for å oppnå noen effekt på framkommeligheten. Hvis man skal gjøre noe med biltrafikken vil det være viktig å satse på økt kollektivtrafikktilbud sammen med restriksjoner på biltrafikken. Mulig effektivisering av kollektivtrafikken? Antall busser og kapasitetsutnyttelsen i vognparken endres med 1 times forskyvning av skolestart og skoleslutt. Det viser seg at vognbruken går noe ned i morgenrushet, men at denne gevinsten spises opp av økt vognbehov i ettermiddagsrushet. Dette samsvarer med tidligere vurderinger Ruter AS har gjort. Effektivisering av kollektivtrafikken oppnås derfor ikke. Ruter AS framhever at mindre justeringer på skolenes start- og sluttid med 5 15 minutter kan være effektfullt. God transportøkonomi oppnås ved at de forskjellige skolenes tider «taktes», slik at bussene kan betjene flere skoler. Ruter AS informerer også at et nytt ruteplansystem er under utvikling. Dette kan bidra til å effektivisere vognbruk og antall busskilometer. Det er i dag et godt samarbeid med skolene, og det er viktig også i framtiden å ha en gjensidig forståelse for både skolene og transportørenes behov. 7

8 Vurdering av konsekvensene for de videregående skolene Fylkesrådmannen har vurdert om skoledagens lengde kan komprimeres, og om det finnes begrensninger for at skolestarten kan forskyves. Kan skoledagens lengde komprimeres noe i forhold til i dag? Skoledagens ytre ramme bestemmes ut fra årstimetallet på det enkelte utdanningsprogram og den enkelte elevs rettighet til fag- og timefordeling nedfelt i tilbudsstrukturen i Kunnskapsløftet. Skoledagens rammer må også tilpasses lærernes arbeidstidsavtale, og eventuelle leieforhold av andre opplæringsarenaer. En skoletimeplan skal ivareta alle elevenes undervisning i alle fag med lærer. Alle elever har minimum 35 undervisningstimer a 45 minutter, med unntak av elevene på studiespesialisering som har gjennomsnittlig minimum 30 undervisningstimer hvert trinn over tre skoleår. Det er en rekke pedagogiske prioriteringer som påvirker en skoletimeplan, herunder om og hvordan opplæring i fag periodiseres eller legges parallelt, skolens tilbud av valgfrie og obligatoriske programfag og fremmedspråk, samt tilgjengelig lærere, spesialrom og kroppsøvingsarenaer. Når disse forholdene tas med i vurderingen er den absolutte minimums-tidsrammen i en skoletimeplan, som skal tilfredsstille kravet om minste årstimetall i fag fordelt til alle elevene, på minimum 40 undervisningsenheter, som da utgjør 6 klokketimer til undervisning per dag. Da er ikke pauser iberegnet. De fleste skolene får 1 til 2 undervisningsenheter per uke som ikke tillegges undervisning i fag, men som da benyttes til læringsfremmende elevaktiviteter i samarbeid med lærer eller kontaktlærer, eller til identifiserte behov via pedagogiske eller sosialpedagogiske begrunnede tiltak som den enkelte skole fastsetter, som f. eks læringsverksteder, leksehjelp, kontaktlærers time, elevrådsarbeid, skolerevy, tilbud om fysisk aktivitet, osv. Skolenes bruk av pauser og pauselengder mellom undervisningsøktene er ulik, men vurderingen legger til grunn hva som oppfattes som pedagogisk forsvarlig, samt praktisk mulig. Skal skolene unngå å «miste» opplæringstid ved forflytninger i skolen, toalettbesøk og påkrevd forberedelse til undervisningen, anbefales det at det minimum avsettes 10 minutter mellom hver dobbelte undervisningsenhet. Det vurderes videre at den pausen som faller omtrent midt på dagen må være minimum minutter for å gi rom for lunsj. Dette gir et minimum på 50 minutter til pauser i en skoledag. Oppsummert er minimum den ytre rammen for en skoletimeplan på 6 timer og 50 minutter, med unntak av skoler med tidkrevende tilbud som musikk, dans og drama. Disse skolene må benytte mer tid. En gjennomgang av skolenes tidsramme for skoledagen viser at de aller fleste benytter omtrent 7 timer til hver skoledag (vedlegg 1 - oversikt over de videregående skolenes start- og sluttidspunkter). Fylkesrådmannen konkluderer med denne utredningen at skolenes tid til undervisning i en skoletidsplan ikke kan komprimeres eller reduseres ut over det som er dagens ramme. Kan skolestarten forskyves? Fylkesrådmannen vektlegger i denne utredningen å peke på aktuelle begrensninger som må utredes videre ved den enkelte skole, dersom skolestarten vurderes forskjøvet. Sentralt gitt eksamen har et fast lovbestemt starttidspunkt hele eksamensperioden for alle skoler over hele landet. Starttidspunktet er kl. 09:00 alle eksamensdager, og kan ikke fravikes. 8

9 Eksamen forutsettes at eksamenskandidaten eller privatisten er tilstede i eksamenslokalet minimum 30 minutter før eksamen starter. Denne begrensningen innebærer at alle dager med sentralt gitt eksamen er starttidspunktet senest 08:30, men det kan vurderes om starttidspunktet disse dagene eventuelt kan avvike fra resten av skoleåret. Det innebærer at skoleskyss i denne perioden må tilpasses denne forutsetningen. Lærernes arbeidstidsbestemmelser krever en lærers tilstedeværelse per uke på 29,6 timer. I denne tiden er det en andel som er undervisning nedfelt i en timeplan. Enhver forskyvning av elevenes undervisningstid påvirker lærernes obligatoriske tid til møter. Normalt har den enkelte lærer 225 minutter bundet møtetid per uke, hvor skolene kan planlegge noe innenfor ytre ramme, men svært mange skoler har møtetid for lærerne utenfor timeplanens ytre ramme. Hensynet til ansatte i skolen må derfor ses nærmere på, dersom starttidspunkt forskyves. En forskyving av skoledagen vil påvirke alle tilsatte i skolen og vil kreve en gjennomgang av arbeidstids-bestemmelser for merkantilt-, kantine- og kontormedarbeidere. Det må også vurderes i hvilken grad dette endrer fylkesadministrasjonens kjernetid, som i stor grad server skolene. Skolene har normalt leieavtaler til enkelte opplæringsarenaer som f. eks idretts- og kroppsøvingsarenaer. Leieavtalene kan gi en begrensning på sluttidspunkt på skoledagen, fordi disse anleggene leies ut om ettermiddagen. De enkelte skolenes leieavtaler må derfor gjennomgås dersom skoledagens start- og sluttidspunkt forskyves. Vurderinger Basert på ovenstående innspill og vurderinger vil fylkesrådmannen anbefale at det i et samferdselsperspektiv ikke iverksettes tiltak for å forskyve skoledagen. Det er imidlertid grunn til å framheve behovet for en god dialog mellom transportører og skoler slik at effektivisering og god ressursutnyttelse av kollektivtrafikken blir et felles mål. Mindre justeringer av skolestart/skoleslutt på 5 15 minutter, bør derfor kunne iverksettes når dette vurderes som hensiktsmessig. Oslo, Saksbehandler: Olav Tunold Tron Bamrud fylkesrådmann Vedlegg 1 Skolenes start- og sluttider 9

10 De videregående skolenes start- og slutttidspunkter skoleåret 2016/17 Region Skole Start Slutt Ant timer Ant. 45 min Ikke undervisning Ås 08:25 15:25 07: Drømtorp 08:10 15:15 07: FOLLO ASKER OG BÆRUM ROMERIKE Frogn 08:00 16:00 08: Nesodden 08:00 15:05 07: Roald Amundsen 08:15 15:40 07: Ski 08:00 15:25 07: Vestby 08:10 15:30 07: Asker 08:15 15:35 07: Bleiker 08:10 15:55 07: Dønski 08:20 16:00 07: Eikeli 08:15 16:00 07: Nadderud 08:15 15:50 07: Nesbru 08:30 16:10 07: Rosenvilde 08:00 16:00 08: Rud 08:10 16:05 07: Sandvika 08:30 16:00 07: Stabekk 08:25 15:30 07: Valler 08:20 15:20 07: Bjertnes 08:10 15:10 07: Bjørkelangen 08:45 15:35 06: Eidsvoll 08:25 15:25 07: Hvam 08:30 15:30 07: Jessheim 08:40 15:50 07: Kjelle Lillestrøm 08:10 15:30 07: Lørenskog 08:25 15:55 07: Mailand 08:15 15:30 07: Nannenstad 08:45 15:45 07: Nes 08:10 14:55 06: Rælingen 08:45 15:55 07: Skedsmo 08:20 15:40 07: Strømmen 08:30 16:00 07: Sørumsand 08:50 16:00 07: Tabellen viser de videregående skolenes start- og slutttidspunkter i skoleåret 2016/17 Videre fremkommer det antall timer i skoletidsrammen, antallet undervisningsenheter a 45 minutter, og hvor mange økter per uke det ikke er fast planlagt undervisning (midttimer) 10

11 Saksfremlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato 10/17 Fylkesting /17 Hovedutvalg for utdanning og kompetanse /17 Administrasjonsutvalget Russefeiring og eksamen i Akershus Innstilling Fylkesrådmannen ved deltakelse av fylkesdirektøren for videregående opplæring følger opp fylkestingets verbalvedtak om eksamener i god tid før 17. mai i arbeidsgruppen som er nedsatt av Kunnskapsdepartementet. Sammendrag I behandling av Økonomiplan vedtok fylkestinget ønske om at det arbeides for at russefeiringen kan skje etter avsluttende eksamener. Fylkesdirektøren sitter i en arbeidsgruppe, nedsatt av Kunnskapsdepartementet, som skal se helhetlig på organisering av videregående opplæring. I dette bildet vil også elevenes minstekrav til årstimetall i fag, og begrensninger gitt av lærernes arbeidstidsavtale spille inn. Saksutredning Bakgrunn og saksopplysninger I behandling av Økonomiplan den ble følgende verbalforslag vedtatt: - Russefeiring etter avsluttende eksamen. AFK ber fylkesrådmannen arbeide overfor departementet og relevante instanser for at russefeiringen kan skje etter avsluttende eksamener. Det bør derfor vurderes om eksamener kan avholdes i god tid før 17. mai, eventuelt slik at skoleåret avsluttes tidligere i avgangsåret. Fylkesdirektøren er invitert av Kunnskapsdepartementet til å sitte i en arbeidsgruppe som skal utrede ulike modeller for organisering av skoleåret i videregående opplæring. Arbeidsgruppen skal se på hele den videregående opplæringen, men med fokus på det avsluttende skoleåret. Minsteårstimetall i fag skal opprettholdes, og eksamensordningene skal bestå. Derimot kan tidspunkt for gjennomføring av eksamen vurderes som en del av utredningen. Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratet er tydelige på at russefeiring er en privat aktivitet som ikke har noe med skolen å gjøre. Det er utenfor fylkeskommunens mandat å 11

12 regulere menneskers fritidsaktiviteter, herunder festing. Som skoleeier kan fylkeskommunen mene noe om organisering av opplæringen og aktiviteter i regi av skolen. Når det gjelder tidspunkt for russefeiring er den ikke avgrenset i tid, men noe som tar del i hele det videregående opplæringsløpet. De videregående skolene er i kontinuerlig dialog med elevene for å begrense de uheldige virkningene dette kan ha på opplæringens formål. Problemstillinger og alternativer Arbeidsgruppen som skal se på organisering av videregående opplæring har i sitt mandat føringer på at timetall og eksamensordning skal opprettholdes. Det vil kunne by på utfordringer å flytte eksamen til et tidligere tidspunkt nettopp med tanke på at opplæring i det enkelte fag bør komme i forkant av en vurdering i faget i form av en eksamen. Arbeidsgruppen har sett at en utfordringen organiseringsmodellen må løse er opp mot kravet til minsteårstimetall i fag. Årstimetallet kan forskyves, men det er utfordrende blant annet med tanke på: 1. Lærernes arbeidstidsavtale, og lærernes jevne arbeidsbelastning 2. Fleksibiliteten i videregående opplæring 3. Eksamen på tvers av trinn 4. Forskuttering Det vil være vanskelig å kun endre på eksamens tidspunkt for Vg3, da det videregående opplæringsløpet må sees under ett. Spesielt på studieforberedende utdanningsprogram hvor fag kan velges på tvers av trinn. Som følge av vedtak i fylkestinget søkte fylkesrådmann i 2013 om forsøk for Akershus fylkeskommune med eksamen før 17.mai. I et foreløpig svar fra Utdanningsdirektoratet fremkom det at svar ville foreligge innen 1.september Etter purring, og ønske om realitetsbehandling, fra fylkesrådmann foreligger endelig svar på Utdanningsdirektoratet hvor det står: Vi viser til at Kunnskapsministeren har besluttet å nedsette en gruppe som skal vurdere mulige organiseringer av skoleåret i videregående opplæring i lys av utfordringer knyttet til undervisningstid, eksamen og eksamensforberedelser, særlig i det avsluttende undervisningsåret. Utdanningsdirektoratet har fått i oppdrag å etablere et sekretariat for gruppen. I gruppens mandat heter det bl.a.: «Gruppen skal utrede ulike modeller for organisering av skoleåret i videregående opplæring. Utredningen skal omfatte hele videregående opplæring, med vektlegging av det avsluttende skoleåret. Ingen av modellene kan gi elevene færre antall timer til opplæring totalt enn det minstetimetallet foreskriver. Dagens eksamensordningen skal videreføres, men tidspunkt for gjennomføring av eksamen kan vurderes som en del av utredningen.» På denne bakgrunn anser ikke Utdanningsdirektoratet det som hensiktsmessig å godkjenne forsøk med alternativt tidspunkt for eksamen for avgangselever. Vi ber Akershus fylkeskommune avvente gruppens arbeid. Gruppen det vises til der tilsvarende den fylkesdirektøren deltar i på vegne av fylkeskommunen. Første utkast til forslag fra gruppen er forventet klart juni Fylkesrådmannens anbefalinger 12

13 Av departement og direktorat er russetiden definert som en privat feiring, og hva den enkelte bedriver på sin fritid er utenfor fylkeskommunen sitt mandat. Med tanke på læringsutbytte og fullføringsgrad innen videregående opplæring ser vi at russetiden kan være utfordrende for enkelte elever, og imøteser tiltak som kan motvirke de negative effektene på opplæringen. Slik det vurderes er det formålstjenlig å avvente arbeidet til gruppen nedsatt av Kunnskapsdepartementet, og se hvilke forslag som fremkommer der. Fylkesdirektøren deltar i gruppen på vegne av fylkeskommunen og tar med signalene fra politisk ledelse inn i arbeidet. Oslo, 5. januar 2017 Tron Bamrud Fylkesrådmann Saksbehandler: Beate Børja 13

14 Saksframlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato 9/17 Fylkesting /17 Hovedutvalg for utdanning og kompetanse /17 Administrasjonsutvalget Vikarløse timer i videregående skoler i Akershus fylkeskommune Forslag til vedtak Fylkesrådmannen fortsetter å følge opp skolenes bruk av vikarløse timer gjennom regiondirektørenes jevnlige og tette dialoger med skolene. Om saken Fylkesrådmannen har gjennomført en registrering av vikarløse timer over en 5-ukers periode høsten Kartleggingen av vikarløse timer viser at de utgjør 0,1 % av det samlede beregnede undervisningstimetallet i samme periode. I de videregående skolene har eleven en lovfestet rett til å få oppfylt et minste årstimetall i fag. Fylkesrådmannen mener at kartleggingen av antallet vikarløse timer med bruk av den vedtatte definisjonen er med på å sikre at elevene får oppfylt minste årstimetall i alle fag. Kartleggingen gjør det også lettere å følge opp skolene gjennom regiondirektørenes tette dialoger med skolene. Fylkesrådmannen mener at omfanget er så lite at det ikke går på bekostning av elevenes rett til minste årstimetall i fag, en tendens som er lik med foregående kartlegginger i tilsvarende perioder. Vurderinger Fylkesrådmannen har gjennomført tilsvarende registrering av vikarløse timer tre ganger tidligere, hver høst i skoleårene 2013, 2014 og Registreringen høsten 2013 ble foretatt uten noen felles definisjon av vikarløse timer. Fra høsten 2014 har fylkesrådmannen benyttet nedenstående definisjon som identifikator for hva en vikarløs time er, som er behandlet Hovedutvalg for utdanning og kompetanse i sak 12/14, , og fylkestinget vedtok denne definisjonen i sak 43/14, En vikarløs time er en undervisningstime der en kvalifisert faglærer ikke er til stede hele timen med følgende modifikasjoner: Dersom elevene har prøver kan en ufaglært voksen person sitte vakt. Dette er ikke en vikarløs time. Hvis faglærer og ledelse er enige om at elevene kan sitte alene og arbeide med et faglig opplegg for timen, som er planlagt i god tid, vil det ikke være å anse som en vikarløs time. Klasser kan slås sammen i et auditorium dersom undervisningsopplegget er egnet for 14

15 det, uten at dette er en vikarløs time. Alle andre timer der faglærer er fraværende, skal regnes som en vikarløs time. Registreringen høsten 2014 og 2015 ble utført med bruk av ovennevnte definisjon, og kartleggingen av vikarløse timer viste at dette utgjorde en svært liten andel av det totale omfanget av undervisningstimer som ble gitt i registreringsperioden (0,1 %). Tabellen under viser en oversikt over det antallet vikarløse timer skolene har registrert og er vist i antall timer, angitt i prosent i forhold til det antallet timer skolen avholder i angitte tidsperiode og tilsvarende antall vikarløse timer registrert i Vikarløse timer Antall Prosent Antall Prosent Asker videregående skole 0,0 14 0,4 Bjertnes videregående skole Bjørkelangen videregående skole 29 0,7 Bleiker videregående skole 10 0,2 Drømtorp videregående skole 6 0,1 Dønski videregående skole 43 1,4 Eidsvoll videregående skole Eikeli videregående skole Frogn videregående skole Holmen Hvam videregående skole 2 0,0 4 0,1 Jessheim videregående skole 2 0,0 7 0,1 Kjelle videregående skole 2 0,2 Lillestrøm videregående skole 57 1,0 48 0,9 Lørenskog videregående skole Mailand videregående skole Nadderud videregående skole 2 0,1 2 0,1 Nannestad videregående skole 7 0,1 Nes videregående skole 5 0,1 Nesbru videregående skole 3 0,1 13 0,2 Nesodden videregående skole 10 0,2 Roald Amundsen videregående skole 94 3,2 2 0,1 Rosenvilde videregående skole 16 0,3 Rud videregående skole 1 0,0 Rælingen videregående skole 3 0,1 Sandvika videregående skole 7 0,1 Skedsmo videregående skole Ski videregående skole 2 0,0 9 0,2 Stabekk videregående skole 3 0,1 Strømmen videregående skole Sørumsand videregående skole Valler videregående skole 6 0,2 14 0,5 Vestby videregående skole Ås videregående skole 9 0,1 17 0,2 Total fylket 246 0, ,1 Tabellen viser antall vikarløse timer registrert i tidsrommet uke 44 til uke 49 i 2016 og 2015 per skole. 15

16 Fylkesrådmannen registrerer at det totale antallet vikarløse timer registrert på skolene er stabilt på 0,1 % av det totale antallet undervisningstimer som gjennomføres i samme tidsrom. Når antallet vikarløse timer angis for den enkelte skole, er det variasjon mellom inntil 3,2 % vikarløse timer til skoler som ikke har noen registrerte vikarløse timer i angitte periode. Ved hovedutvalgets behandling av forrige sak 2. februar 2016, ble det kommentert til saken at det var ønskelig å få oversikten presentert inndelt i utdanningsprogram. Utdanningsprogram Antall % Studiespesialisering 155 0,3 International Baccalaureat(IB) 1 0,1 Elektrofag 7 0,1 Helse- og sosialfag 2 0,0 Idrettsfag 2 0,0 Musikk, dans og drama 17 0,4 Medier og kommunikasjon 10 0,1 Naturbruk 4 0,1 Spesialundervisning i egne grupper *40 Tabellen viser antall vikarløse timer per utdanningsprogram for tidsrommet 31. oktober til og med 2. desember *Dønski har mange elever med særskilte behov som her er dekket av at elevassistent er tilstede. Tabellen viser fordelingen av vikarløse timer per utdanningsprogram. Fylkesrådmannen registrerer at de aller fleste registrerte undervisningstimene tilhører fag på utdanningsprogrammet studiespesialisering, og i liten grad fag innenfor yrkesfaglige utdanningsprogram. De utdanningsprogrammene som ikke fremkommer i oversikten har ingen registrerte vikarløse undervisningstimer. Fylkesrådmannen registrerer at antallet vikarløse timer høsten 2016 utgjør 0,1 % av det totale beregnede undervisningstimetallet. Fylkesrådmannen fortsetter å følge opp skolenes bruk av vikarløse timer gjennom regiondirektørenes jevnlige og tette dialog med skolene. Saksbehandler: Stine Holum Oslo, 4. januar 2017 Tron Bamrud fylkesrådmann Vedlegg 1 Årshjul skoleoppfølging 16

17 Årshjul skoleoppfølging 17

18 Saksframlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato 7/17 Fylkesting /17 Hovedutvalg for utdanning og kompetanse /17 Administrasjonsutvalget Lokale retningslinjer for overholdelse av «Fraværsgrensen» i de videregående skolene i Akershus fylkeskommune Forslag til vedtak Fylkestinget ber administrasjonen utarbeide lokale retningslinjer for overholdelse av fraværsgrensen i de videregående skolene i Akershus fylkeskommune. Dette vedtaket erstatter vedtaket i fylkestingssak 13/16 om at administrasjonen skal utarbeide lokale forskrifter for overholdelse av fraværsgrensen. Om saken Fylkestinget vedtok at administrasjonen skal utarbeide lokale forskrifter for overholdelse av fraværsgrensen, med mål om å sørge for lik håndhevelse av lov, forskrift, rundskriv og reglement i de videregående skolene i Akershus, og samtidig søke å finne gode løsninger på praktiske utfordringer i forbindelse med innføringen av fraværsgrensen. Fylkesrådmannen har utarbeidet lokale retningslinjer og redegjort for arbeidet sammen med de videregående skolene både i høringsarbeidet og i forberedelsen til skoleåret 2016/17, for å tilstrebe en likest mulig håndhevelse og praktisering av fraværsgrensen. Fraværsgrensen har etter at den ble innført 1. august 2016 vært gjenstand for gjentatte gjennomganger og avklaringer på problemstillinger på f. eks. på rektorsamlinger høsten Fylkesdirektøren har via de regionale ledersamlingene oppfordret skolene til å samarbeide og dele mellom seg beslutninger knyttet til anvendelse av regelverket, samt fortløpende besvart henvendelser fra skolene eller fra regionsamlingene, og deretter rutinemessig videreformidlet svarene til alle skolene i fylket. Avklaringer av regelverket har derfor blitt alle skolenes kunnskap når skolene skal praktisere «fraværsgrensen». Vurderinger Fylkesrådmannen henvendte seg til Fylkesmannen i Oslo og Akershus for å få en vurdering av om fylkesadministrasjonen har hjemmel til å utarbeide en lokal forskrift. I svaret bekrefter 18

19 Fylkesmannen at fylkeskommunen ikke har anledning til å lage en forskrift når det ikke er hjemmel i opplæringsloven, med henvisning til forvaltningsloven 38. Forvaltningslovens 38 stiller visse formkrav til en forskrift, og forskriften skal inneholde en uttrykkelig henvisning til den eller de bestemmelser som gir forvaltningsorganet hjemmel til å utferdige forskriften, og vise til det forvaltningsorganet som har gitt forskriften. Administrasjonen har derfor utarbeidet lokale retningslinjer for overholdelse av fraværsgrensen og for å tilstrebe en likest mulig håndtering av denne bestemmelsen på alle fylkets videregående skoler. De lokale retningslinjene kan allikevel ikke oppfattes som uttømmende med tanke på alle situasjoner eller hendelser som kan aktualisere regeltolkninger innenfor fraværsgrensen. Kort om fraværsgrensen Regjeringen har gjennom forskrift 3-3 innført en ny fraværsgrense i videregående opplæring, som innebærer at elever som har mer enn ti prosent udokumentert fravær i enkeltfag, ikke vil få karakter i faget. Intensjonen og formålet med fraværsgrensen er å øke elevenes tilstedeværelse i undervisningen, å motivere elevene til jevn innsats og å forhindre skulk. Det er også viktig å fastslå at tilstedeværelse i opplæringen er en av mange viktige forutsetninger for at elevene skal lære og lykkes i å bestå videregående opplæring med best mulig resultat. Hvis en elev har mer enn 10 prosent udokumentert fravær i et fag, vil han eller hun som hovedregel ikke ha rett til å få halvårsvurdering med karakter eller standpunktkarakter i faget, og læreren kan heller ikke sette slike karakterer. Eleven må legge fram relevant dokumentasjon for å få fravær unntatt fra fraværsgrensen. Hvis eleven har mellom 10 og 15 prosent udokumentert fravær og fraværsårsaken gjør det klart urimelig at eleven ikke skal kunne få karakter, kan rektor bestemme at han eller hun likevel får karakter. Fraværsgrensen gjelder timefravær i enkeltfag, ikke elevenes totale fravær. Eleven skal få et varsel om han eller hun står i fare for å ikke få karakter på grunn av fravær. Praktisering og overholdelse av fraværsgrensen Utdanningsdirektoratet gjennomførte en bred høring om innføring av «fraværsgrense» før endringen ble vedtatt, og gjennom denne høringen fikk Utdanningsdirektoratet innspill på aktuelle praktiske utfordringer med innføring av fraværsgrensen. Utdanningsdirektoratet har derfor på grunnlag av alle innspill fra fylkeskommuner og fylkesmenn som ble gitt i høringen, utarbeidet svært detaljerte retningslinjer om håndtering av ny fraværsgrense i rundskriv Udir I forberedelsene til ny fraværsgrense ble fylkeskommunens forsvarlige system for føring av fravær og rutiner for fraværsregistrering og oppfølging revidert. De nye retningslinjene førte til at lærerne skal registrere fravær innen utgangen av samme dag, slik at fraværsføringen for den enkelte elev til enhver tid er oppdatert. Samtidig ble rutinen for innhenting av dokumentasjon og varsling ved fare for overtrådt fraværsgrense, gjennomgått og revidert. Endringene i det forsvarlige systemet ble kommunisert og gjennomgått for skolene med mål om å legge til rette for en lik og rettferdig praksis i skolene. Alle de videregående skolene fikk en felles presentasjon av fraværsgrensen, som grunnlag for gjennomgang på den enkelte skole, slik at lærerne har en så lik forståelse som mulig. (vedlegg 1: Fylkeskommunens kvalitetssikringssystem for føring av fravær og karakterer, vedlegg 2: Presentasjon av fraværsgrensen). Akershus fylkeskommune deltok også i møter med utdanningsetaten i Oslo kommune for å diskutere aktuelle problemstillinger, og forsøke å finne felles praksis innenfor håndtering av 19

20 fraværsregelen, før den skulle iverksettes skoleåret 2016/17. Fylkesdirektør for videregående opplæring har jevnlig besvart henvendelser om praktisering av fraværsgrensen fra skoleledere, foresatte, organisasjoner(idrett og kultur), helseinstitusjoner, kommunal legeforeninger, etc., hvor målet var å etablere en omforent lik praktisering. Alle svar og vurderinger har selvsagt utgangspunkt i regelverket, men den viktigste føringen er å ta skolens mandat og fraværsgrensens intensjon på alvor, slik at elevenes primære prioritering er å møte opp og delta aktivt i opplæringen, slik første ledd i forskrift 3-3 forutsetter at elevene gjør. Det er vektlagt at alle elevene har krav på og skal delta aktivt i alle undervisningstimer i alle fag på alle trinn i skoleårets 190 skoledager, og at tilstedeværelse på skolen skal være elevenes primære valg mens de er elever. Det er særlig innenfor to områder forskriften er blitt gjenstand for mange spørsmål og avklaringer om fylkeskommunens praksis. Det første området knyttes til at «noe fravær ikke er fravær», og spørsmålet om hvordan skolene skal forstå tilrettelegging for «på forhånd avtalt eget studiearbeid». Det andre området gjelder elevens rett til at «noe fravær kan unntas», og spesielt defineringen av hvor grensen går i «representasjon i arrangement på nasjonalt eller internasjonalt nivå». Fylkesdirektøren har sammen med skolene vurdert framlagt dokumentasjon fra elever, foresatte og organisasjoner innenfor disse to områdene med mål om å tilstrebe en omforent praksis mellom skolene når beslutningen fattes om fravær unntas fraværsgrensen eller ikke. Denne samhandlingen har gitt en del felles presiseringer som foreligger som kommentarer til de lokale retningslinjene og er et tiltak for å tilstrebe likest mulig praksis. Akershus fylkeskommune har mottatt en rekke henvendelser fra lag og organisasjoner, som Norges håndballforbund, Young Ambassadors, KFUK, NTNU, Trafikkskolers Landsforbund, mm. hvor organisasjonen tidligere har kunnet beslaglegge mye av elevens undervisningstid. I flere tilfeller påpekes det ikke en ulik praksis internt mellom fylkeskommunens videregående skoler, men en ulik praktisering av regelverket mellom fylkeskommunene. Akershus fylkeskommune har henvendt seg til fylkesmannen med forespørsel om mulig endring av utdanningsdirektoratets tolkning knyttet til privatisteksamen som utløser fravær for elever. Henvendelsen er tilsendt Kunnskapsdepartementet, og det er meldt at ingen endringer vil gjøres før neste skoleår. Saksbehandler: Johnny Holm Oslo, Tron Bamrud fylkesrådmann Vedlegg 1 Lokale retningslinjer for «Fraværsgrense» i de videregående skolene i Akershus fylkeskommune 2 Presentasjon av fraværsgrensen til de videregående skolene 3 Revidert rutine for føring av fravær og karakterer skolestart 2016/

21 Lokale retningslinjer for «Fraværsgrense» i de videregående skolene i Akershus Fraværsgrensen (forskrift 3-3 tredje ledd) I videregående skole skal eleven ikke få halvårsvurdering med karakter eller standpunktkarakter ved fravær i mer enn 10 prosent av timene i faget. Eleven kan likevel få vurdering med karakter dersom det er dokumentert at fravær i mer enn 10 prosent av timene i faget skyldes slike grunner som er nevnt i 3-47 femte ledd bokstav a til f og åttende ledd. Dersom årsaka til fraværet gjør det klart urimelig at fraværsgrensa på 10 prosent skal gjelde, kan en elev som har inntil 15 prosent udokumentert fravær i et fag, også få vurdering med karakter. Avgjørelsen ligger hos rektor. Læreren må uansett ha tilstrekkelig grunnlag for å gi halvårsvurdering med karakter eller standpunktkarakter, jf. tredje ledd. Formålet med fraværsgrensen Hensikten med fraværsgrensen er å øke elevenes tilstedeværelse i undervisningen, å motivere elevene til jevn innsats, og å forhindre skulk. Dette formålet er førende for utformingen av retningslinjene. Virkeområde Fraværsgrensen gjelder for alle elever i videregående skole, men ikke for lærlinger, lærekandidater, voksne eller for de som tar Vg3 alternativ fagopplæring i skole. Henvisninger til opplæringslov med forskrift Bestemmelsen om fraværsgrense er tatt inn i forskrift til opplæringsloven 3-3 siste ledd, og bestemmelsen om unntak fra fraværsgrensen i forskrift til opplæringsloven Utdanningsdirektoratet har presisert og gitt føringer i Rundskriv Udir «Fraværsgrense». 21

22 Fylkeskommunens lokale retningslinjer for fraværsgrense Formålet Skolene skal holde fast ved formålet som er økt tilstedeværelse i undervisningen og redusert skulking. Alt fravær skal registreres og skal i utgangspunktet telle med i fraværsgrensen Manglende tilstedeværelse i undervisningen skal registreres og alt udokumentert fravær skal alltid føres på vitnemål, og teller inn på fraværsgrensen. Hvis en elev har mer enn 10 prosent udokumentert fravær i timene i et fag, vil han eller hun som hovedregel ikke ha rett til å få halvårsvurdering med karakter eller standpunktkarakter i faget, og læreren kan heller ikke sette slike karakterer. Oppfølging og informasjon Skolene skal informere elever og foresatte. Skolen skal ha rutiner for tett oppfølging av elevers fravær og handle tidlig i god tid før eleven overskrider fraværsgrensen. Krav til rutiner for oppfølging på skolene Faglærer fører fravær senest samme dag Kontaktlærer sjekker registrert fravær senest hver uke og vurderer om fraværet skal unntas fraværsgrensen jf. forskrift 3-47 femte ledd bokstav a til f og åttende ledd Skolen må selv sørge for en rutine som fortløpende håndterer elevenes dokumentasjon av fravær, jf. rutiner for føring av fravær i de videregående skolene i Akershus Grunnlaget for fraværsføringen Fraværsberegningen skal foretas med utgangspunkt i det fastsatte, planlagte årstimetallet i faget. For halvårsvurdering med karakter regnes fraværet opp mot timetallet i faget det halvåret. For standpunktkarakter regnes fraværet opp mot timetallet i faget det året det settes standpunktkarakter. I gjennomgående fag hvor det gis halvårsvurdering med karakter både første og andre halvår, regnes fraværet for andre halvår opp mot det totale timetallet i faget det året. Fravær i disse fagene skal måles opp mot timetallet hvert enkelt skoleår, ikke alle timene i faget over to eller tre år. Én time er en klokketime. Det føres fravær for oppmøte mer enn femten minutter etter at opplæringen har startet( - 5 ordensreglement AFK). Skolen må ha rutiner for god planlegging av undervisningen som er grunnlaget for fraværsføring. Fagdager, skoleturer mv. skal avklares på forhånd for hvilke fag fravær vil telle inn på, og fordelingen mellom fagene. Ekstraopplæring, for eksempel intensivopplæring eller leksehjelp, kompenserer ikke for fravær dvs. det spiller ikke inn på fraværsprosenten. 22

23 Hvis eleven er borte på grunn av en rettighet de har etter opplæringsloven, er dette ikke fravær. Dette gjelder: rådgiving på skolen møte med PP-tjenesten organisert studiearbeid som er avtalt med faglærer i forkant elevrådsarbeid o.l. som er godkjent av skolen avtalt samtale med rektor eller andre ansatte Eleven skal heller ikke få fravær dersom planlagte undervisningstimer faller bort grunnet uforutsette hendelser i skolen. Dersom fravær fra opplæringen skyldes forhold som åpenbart ligger utenfor elevens kontroll, f. eks forsinkelse eller stans i kollektivtrafikken, kan rektor avgjøre at det ikke skal føres som fravær. Kommentar til kulepunkt 3: Det er rektor som på forhånd avgjør avtale om organisert studiearbeid, med følgende føringer: kan kun avtales for en kortere periode kan ikke legges på samme fag, eller tidspunkt gjennom et skoleår er ikke ment å brukes til at eleven reiser på ferie eller treninger med lekser og innleveringer Fylkesdirektøren presiserer at alle elevene har krav på undervisning av faglærere i alle fag på alle trinn. Ved manglende tilstedeværelse får ikke eleven dette. Dette innebærer at skolen ikke skal innvilge «organisert studiearbeid» eller «fravær som ikke er fravær» når elever gjentagende eller isolert søker om å delta på idrettskonkurranser/treninger, korpssamlinger, lederprogram i KFUM/KFUK, eller lignende. Dette skal registreres som fravær. Noe fravær unntas fraværsgrensen Noe fravær kan unntas og eleven kan likevel få halvårvurdering med karakter og standpunktkarakter jf. forskrift 3-47 femte ledd bokstav a til f og åttende ledd, hvis eleven dokumenterer at fraværet skyldes: helse- og velferdsgrunner politisk arbeid hjelpearbeid lovpålagt oppmøte representasjon i arrangement på nasjonalt eller internasjonalt nivå, f.eks. idrett eller kultur fravær på inntil to dager til religiøse høytider utenom Den norske kirke Kommentarer til kulepunkt 1: helse- og velferdsgrunner Sykdom regnes som dokumentert fravær. Dette gjelder både fysisk eller psykiske helsegrunner, kronisk sykdom eller funksjonshemming. Fraværet kan bli unntatt fra fraværsgrensen fra første time. 23

24 Fravær på grunn av legetime, tannlegetime, time hos BUP, avtale med skolehelsetjeneste e.l. er også fravær av helsegrunner, som kan dokumenteres og unntas fra fraværsgrensen. Velferdspermisjoner kan gis ved begravelse, dødsfall, bryllup, sykdom i nær familie og omfatter også omsorgsoppgaver for f. eks egne barn. Når det gjelder antall dager som kan innvilges i forbindelse med f. eks begravelse er det delegert ansvar til skolens rektor å utvise skjønn, og det er rimelig at tid som går med til å reise til og fra innvilges som en del av velferdspermisjonen. Avtaler med skolehelsetjenesten som dokumenteres skal unntas fra fraværsgrensen, også når elevene må oppsøke helsestasjon for ungdom som fysisk ligger utenfor skolen område. Kommentarer til kulepunkt 2: politisk arbeid og 3: hjelpearbeid Fravær av politiske grunner skal dokumenteres av en politisk organisasjon og hjelpearbeid av en hjelpeorganisasjon. Kommentarer til kulepunkt 4: lovpålagt oppmøte Lovpålagt oppmøte er f. eks sesjon, og dette kan dokumenteres med bekreftelse på oppmøte fra Forsvaret. Kommentarer til femte kulepunkt: «representasjon i arrangement på nasjonalt/internasjonalt nivå» Det handler om å representere Norge internasjonalt eller delta i forberedelsen til å representere Norge internasjonalt (f. eks landslagssamling). Det presiseres at eleven må være kvalifisert til representasjon på nasjonalt nivå, for at fraværet skal bli unntatt fraværsgrensen. Kommentar til sjette kulepunkt: Religiøs høytid Gyldig dokumentasjon er en erklæring eller bekreftelse fra trossamfunnet. Dokumentasjon Det er rektor som avgjør om den fremlagte dokumentasjonen er egnet, eller om det er behov for annen type dokumentasjon. Dokumentasjon av helsegrunner må i utgangspunktet dokumenteres med legeerklæring eller dokumentasjon fra annen sakkyndig som f. eks fysioterapeut, tannlege eller psykolog(herunder BUP). En foresatt som også er lege kan ikke utstede dokumentasjon til eget barn. Har eleven dokumentert en kronisk sykdom eller dokumentasjon som viser at eleven er under utredning eller oppfølging for udiagnostisert sykdom, kan eleven benytte egenerklæring ut over denne dokumentasjonen. Det er rektor som avgjør om fremlagt dokumentasjon gir eleven anledning til å benytte egenerklæring for videre fravær fra opplæringen. Dokumentasjon av velferdspermisjon krever egenerklæring fra foreldre/myndige. Gyldig dokumentasjon for verv, hjelpearbeid eller representasjon på nasjonalt/internasjonalt nivå er en erklæring eller bekreftelse fra en organisasjon, for eksempel politiske organisasjoner, hjelpeorganisasjoner eller idrettsorganisasjoner. 24

25 Andre forhold Bortvisning Bortvisning er fravær, timer eller dager, men «unntas fagfravær». Privatisteksamen Hvis privatisteksamen inngår i det ordinære fagvalget ditt, for eksempel at du tar fremmedspråk som privatist fordi skolen ikke tilbyr undervisning i dette språket, regnes ikke dette som fravær. Hvis du har privatisteksamen i et fag som ikke inngår i det ordinære fagvalget ditt, for eksempel at du vil forbedre karakteren i et fag, vil dette regnes som fravær. Trafikkopplæring Trafikkopplæring, uansett form eller innhold, er fravær og unntas ikke fra fraværsgrensen. Varsel (jf. forskrift 3-7) Skolen skal sikre at det sendes skriftlig varsel til elev og foresatt (elev under 18 år) uten ugrunnet opphold dersom det er tvil om eleven kan få halvårsvurdering med karakter eller standpunktkarakter i ett fag. Skolen må varsle en gang for hvert fag. Det betyr at selv om eleven har fått et varsel før jul i forbindelse med halvårsvurderingen i faget, gjelder ikke dette varslet for standpunktkarakteren. Dersom eleven har oversteget fraværsgrensen før varsel er sendt Regelverket er ikke endret på dette punktet, varsel skal gis uten ugrunnet opphold, og skal gi eleven mulighet for å vise forbedring. Skolen må sørge for at varsel gis uten ugrunnet opphold i det videre, selv om fraværsprosent er oversteget. I de tilfellene fraværet fortsatt øker, vil eleven kunne miste retten til halvårs- og standpunktvurdering med karakter. Det følger således av forskrift, er varsel ikke gitt etter bestemmelsen, skal eleven ha halvårs- og standpunktvurdering med karakter. Om eleven når fraværsgrensen Skolens oppfølgingsansvar er sentral, også når en elev har overskredet 10 prosentgrensen, og skolen må gi eleven informasjon og veiledning, samt være tydelige når det gjelder konsekvenser. Eleven har fortsatt rett til opplæring og elevstatus i faget, og rett til underveisvurdering uten karakter - selv om eleven ikke kan få halvårsvurdering med karakter og /eller standpunktkarakter. Skolenes primære mål må være at eleven fortsatt deltar aktivt i opplæringen, og fortsetter i faget hele skoleåret. Men skolen må også overholde sin veiledningsplikt ovenfor eleven. Konsekvensen av fraværsgrensen kan være at de med fullført opplæring kan ha mistet retten til standpunktvurdering med karakter, og følgelig blir faget ikke bestått. Det innebærer at eleven må melde seg som privatist i faget etter at opplæringen er fullført. Men en elev som vil melde seg opp som privatist i faget samme år, kan ikke samtidig være elev i faget. Eleven kan derfor ut fra egne vurderinger søke deltidsstatus i fag, hvor rektor skal behandle søknaden. Det følger av forskrift at rektor skal vurdere at tap av retten til å få halvårs- og standpunktvurdering med karakter, som en tungtveiende grunn for å innvilge søknad om deltidsstatus. Vedtak om ikke å gi standpunktkarakter i et fag er et enkeltvedtak, som rektor har ansvar for å fatte (jf. forskrift 3-18). Det ikke gjelder halvårsvurderingen. Enkeltvedtaket bør ikke fattes før eleven 25

26 har fått anledning til å fremlegge aktuell dokumentasjon. Det innebærer at dette endelige vedtaket om vurdering med eller uten karakter skal fattes ved standpunktvurderingen. Det er klagerett på vedtak om ikke å sette standpunktkarakter(jf. forskrift 5-1). Skjønn opp til 15 prosent I spesielle tilfeller kan rektor bestemme at en elev som har gått over grensen på 10 prosent, og ikke har tilstrekkelig dokumentasjon, likevel skal kunne få halvårsvurdering med karakter eller standpunktkarakter. Årsaken til fraværet må gjøre det klart urimelig at eleven ikke får karakter, og det udokumenterte fraværet i faget kan ikke være høyere enn 15 prosent. Dette er en snever unntaksbestemmelse som gjør det mulig å ivareta elever som befinner seg i en vanskelig livssituasjon. Unntaket kan hjelpe elever med særlige utfordringer å fullføre og få vurdering selv om de har mer enn 10 prosent fravær. Rektor må foreta en konkret vurdering av elevens situasjon og hvorfor han eller hun ikke har møtt opp i timene. Det er altså årsaken til fraværet som er avgjørende for om rektor kan bruke dette unntaket. Hvilken karakter eleven ligger an til å få, eller hvilke konsekvenser det vil få for eleven å miste karakteren i faget, er ikke relevant for vurderingen. Dette unntaket kommer i tillegg til unntaket for dokumentert fravær. Det betyr at vurderingen ikke påvirkes av hvor mye dokumentert fravær, for eksempel sykdomsfravær, eleven har. En elev kan med andre ord ha et høyere fravær enn 15 prosent samlet sett, men det udokumenterte fraværet må ikke overstige 15 prosent. Læreren må i alle tilfeller ha tilstrekkelig vurderingsgrunnlag for å sette karakter. Fag- og skolebytte underveis i skoleåret Skoleeier kan gi elevene adgang til å bytte fag eller skole underveis i opplæringsåret. Ved skolebytte eller fagbytte, skal eleven starte på null hva gjelder fravær i det nye faget, og i slike tilfeller skal ikke det opprinnelige faget telle inn på fraværsgrensen i det nye faget. Det innebærer at ved fag- eller skolebytte vil elevens totalfravær (dager og timer) videreføres, men fraværet fordeles ikke på de enkelte fagene. 26