Sakskart til møte i Hovedutvalg for utdanning og kompetanse

Transkript

1 Møteinnkalling Sakskart til møte i Hovedutvalg for utdanning og kompetanse Møtested: Schweigaardsgt. 4, Galleriet Møterom: Fylkestingssalen Møtedato: Tid: 15:00 1

2 Saksliste Saksnr Tittel Saker til behandling 1/17 Lokale retningslinjer for overholdelse av «Fraværsgrensen» i de videregående skolene i Akershus fylkeskommune 2/17 Føring av vikarløse timer i videregående skoler i Akershus fylkeskommune 3/17 Russefeiring og eksamen i Akershus 4/17 Oppfølging av oversendelsesforslag etter fylkestingets behandling av elev- og lærlingombudets årsmelding forsterket oppfølging av lærlinger 5/17 Vurdering av effekten på å forskyve skoledagen i den videregående skole til fordel for kollektivtransport og fremkommelighet 6/17 Akershusstatistikk nr , Inntak til videregående skole og formidling til læreplass - skoleåret /17 Bedre samarbeid mellom rådgiverne i grunnskolen og videregående skole med fokus på fagutdanning 8/17 Oppstart av arbeid med Regional plan for kompetanse Orienteringsnotater 1/17 Klagebehandling av karakterer skoleåret Referatsaker 1/17 Referater fra fylkeselevrådet Innledningsvis vil det være en orientering om kullansvar. 2

3 Saksframlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato Fylkesting /17 Hovedutvalg for utdanning og kompetanse Lokale retningslinjer for overholdelse av «Fraværsgrensen» i de videregående skolene i Akershus fylkeskommune Forslag til vedtak Fylkestinget ber administrasjonen utarbeide lokale retningslinjer for overholdelse av fraværsgrensen i de videregående skolene i Akershus fylkeskommune. Dette vedtaket erstatter vedtaket i fylkestingssak 13/16 om at administrasjonen skal utarbeide lokale forskrifter for overholdelse av fraværsgrensen. Om saken Fylkestinget vedtok at administrasjonen skal utarbeide lokale forskrifter for overholdelse av fraværsgrensen, med mål om å sørge for lik håndhevelse av lov, forskrift, rundskriv og reglement i de videregående skolene i Akershus, og samtidig søke å finne gode løsninger på praktiske utfordringer i forbindelse med innføringen av fraværsgrensen. Fylkesrådmannen har utarbeidet lokale retningslinjer og redegjort for arbeidet sammen med de videregående skolene både i høringsarbeidet og i forberedelsen til skoleåret 2016/17, for å tilstrebe en likest mulig håndhevelse og praktisering av fraværsgrensen. Fraværsgrensen har etter at den ble innført 1. august 2016 vært gjenstand for gjentatte gjennomganger og avklaringer på problemstillinger på f. eks. på rektorsamlinger høsten Fylkesdirektøren har via de regionale ledersamlingene oppfordret skolene til å samarbeide og dele mellom seg beslutninger knyttet til anvendelse av regelverket, samt fortløpende besvart henvendelser fra skolene eller fra regionsamlingene, og deretter rutinemessig videreformidlet svarene til alle skolene i fylket. Avklaringer av regelverket har derfor blitt alle skolenes kunnskap når skolene skal praktisere «fraværsgrensen». Vurderinger Fylkesrådmannen henvendte seg til Fylkesmannen i Oslo og Akershus for å få en vurdering av om fylkesadministrasjonen har hjemmel til å utarbeide en lokal forskrift. I svaret bekrefter Fylkesmannen at fylkeskommunen ikke har anledning til å lage en forskrift når det ikke er 3

4 hjemmel i opplæringsloven, med henvisning til forvaltningsloven 38. Forvaltningslovens 38 stiller visse formkrav til en forskrift, og forskriften skal inneholde en uttrykkelig henvisning til den eller de bestemmelser som gir forvaltningsorganet hjemmel til å utferdige forskriften, og vise til det forvaltningsorganet som har gitt forskriften. Administrasjonen har derfor utarbeidet lokale retningslinjer for overholdelse av fraværsgrensen og for å tilstrebe en likest mulig håndtering av denne bestemmelsen på alle fylkets videregående skoler. De lokale retningslinjene kan allikevel ikke oppfattes som uttømmende med tanke på alle situasjoner eller hendelser som kan aktualisere regeltolkninger innenfor fraværsgrensen. Kort om fraværsgrensen Regjeringen har gjennom forskrift 3-3 innført en ny fraværsgrense i videregående opplæring, som innebærer at elever som har mer enn ti prosent udokumentert fravær i enkeltfag, ikke vil få karakter i faget. Intensjonen og formålet med fraværsgrensen er å øke elevenes tilstedeværelse i undervisningen, å motivere elevene til jevn innsats og å forhindre skulk. Det er også viktig å fastslå at tilstedeværelse i opplæringen er en av mange viktige forutsetninger for at elevene skal lære og lykkes i å bestå videregående opplæring med best mulig resultat. Hvis en elev har mer enn 10 prosent udokumentert fravær i et fag, vil han eller hun som hovedregel ikke ha rett til å få halvårsvurdering med karakter eller standpunktkarakter i faget, og læreren kan heller ikke sette slike karakterer. Eleven må legge fram relevant dokumentasjon for å få fravær unntatt fra fraværsgrensen. Hvis eleven har mellom 10 og 15 prosent udokumentert fravær og fraværsårsaken gjør det klart urimelig at eleven ikke skal kunne få karakter, kan rektor bestemme at han eller hun likevel får karakter. Fraværsgrensen gjelder timefravær i enkeltfag, ikke elevenes totale fravær. Eleven skal få et varsel om han eller hun står i fare for å ikke få karakter på grunn av fravær. Praktisering og overholdelse av fraværsgrensen Utdanningsdirektoratet gjennomførte en bred høring om innføring av «fraværsgrense» før endringen ble vedtatt, og gjennom denne høringen fikk Utdanningsdirektoratet innspill på aktuelle praktiske utfordringer med innføring av fraværsgrensen. Utdanningsdirektoratet har derfor på grunnlag av alle innspill fra fylkeskommuner og fylkesmenn som ble gitt i høringen, utarbeidet svært detaljerte retningslinjer om håndtering av ny fraværsgrense i rundskriv Udir I forberedelsene til ny fraværsgrense ble fylkeskommunens forsvarlige system for føring av fravær og rutiner for fraværsregistrering og oppfølging revidert. De nye retningslinjene førte til at lærerne skal registrere fravær innen utgangen av samme dag, slik at fraværsføringen for den enkelte elev til enhver tid er oppdatert. Samtidig ble rutinen for innhenting av dokumentasjon og varsling ved fare for overtrådt fraværsgrense, gjennomgått og revidert. Endringene i det forsvarlige systemet ble kommunisert og gjennomgått for skolene med mål om å legge til rette for en lik og rettferdig praksis i skolene. Alle de videregående skolene fikk en felles presentasjon av fraværsgrensen, som grunnlag for gjennomgang på den enkelte skole, slik at lærerne har en så lik forståelse som mulig. (vedlegg 1: Fylkeskommunens kvalitetssikringssystem for føring av fravær og karakterer, vedlegg 2: Presentasjon av fraværsgrensen). Akershus fylkeskommune deltok også i møter med utdanningsetaten i Oslo kommune for å diskutere aktuelle problemstillinger, og forsøke å finne felles praksis innenfor håndtering av fraværsregelen, før den skulle iverksettes skoleåret 2016/17. 4

5 Fylkesdirektør for videregående opplæring har jevnlig besvart henvendelser om praktisering av fraværsgrensen fra skoleledere, foresatte, organisasjoner(idrett og kultur), helseinstitusjoner, kommunal legeforeninger, etc., hvor målet var å etablere en omforent lik praktisering. Alle svar og vurderinger har selvsagt utgangspunkt i regelverket, men den viktigste føringen er å ta skolens mandat og fraværsgrensens intensjon på alvor, slik at elevenes primære prioritering er å møte opp og delta aktivt i opplæringen, slik første ledd i forskrift 3-3 forutsetter at elevene gjør. Det er vektlagt at alle elevene har krav på og skal delta aktivt i alle undervisningstimer i alle fag på alle trinn i skoleårets 190 skoledager, og at tilstedeværelse på skolen skal være elevenes primære valg mens de er elever. Det er særlig innenfor to områder forskriften er blitt gjenstand for mange spørsmål og avklaringer om fylkeskommunens praksis. Det første området knyttes til at «noe fravær ikke er fravær», og spørsmålet om hvordan skolene skal forstå tilrettelegging for «på forhånd avtalt eget studiearbeid». Det andre området gjelder elevens rett til at «noe fravær kan unntas», og spesielt defineringen av hvor grensen går i «representasjon i arrangement på nasjonalt eller internasjonalt nivå». Fylkesdirektøren har sammen med skolene vurdert framlagt dokumentasjon fra elever, foresatte og organisasjoner innenfor disse to områdene med mål om å tilstrebe en omforent praksis mellom skolene når beslutningen fattes om fravær unntas fraværsgrensen eller ikke. Denne samhandlingen har gitt en del felles presiseringer som foreligger som kommentarer til de lokale retningslinjene og er et tiltak for å tilstrebe likest mulig praksis. Akershus fylkeskommune har mottatt en rekke henvendelser fra lag og organisasjoner, som Norges håndballforbund, Young Ambassadors, KFUK, NTNU, Trafikkskolers Landsforbund, mm. hvor organisasjonen tidligere har kunnet beslaglegge mye av elevens undervisningstid. I flere tilfeller påpekes det ikke en ulik praksis internt mellom fylkeskommunens videregående skoler, men en ulik praktisering av regelverket mellom fylkeskommunene. Akershus fylkeskommune har henvendt seg til fylkesmannen med forespørsel om mulig endring av utdanningsdirektoratets tolkning knyttet til privatisteksamen som utløser fravær for elever. Henvendelsen er tilsendt Kunnskapsdepartementet, og det er meldt at ingen endringer vil gjøres før neste skoleår. Saksbehandler: Johnny Holm Oslo, Tron Bamrud fylkesrådmann Vedlegg 1 Lokale retningslinjer for «Fraværsgrense» i de videregående skolene i Akershus fylkeskommune 2 Presentasjon av fraværsgrensen til de videregående skolene 3 Revidert rutine for føring av fravær og karakterer skolestart 2016/2017 5

6 Lokale retningslinjer for «Fraværsgrense» i de videregående skolene i Akershus Fraværsgrensen (forskrift 3-3 tredje ledd) I videregående skole skal eleven ikke få halvårsvurdering med karakter eller standpunktkarakter ved fravær i mer enn 10 prosent av timene i faget. Eleven kan likevel få vurdering med karakter dersom det er dokumentert at fravær i mer enn 10 prosent av timene i faget skyldes slike grunner som er nevnt i 3-47 femte ledd bokstav a til f og åttende ledd. Dersom årsaka til fraværet gjør det klart urimelig at fraværsgrensa på 10 prosent skal gjelde, kan en elev som har inntil 15 prosent udokumentert fravær i et fag, også få vurdering med karakter. Avgjørelsen ligger hos rektor. Læreren må uansett ha tilstrekkelig grunnlag for å gi halvårsvurdering med karakter eller standpunktkarakter, jf. tredje ledd. Formålet med fraværsgrensen Hensikten med fraværsgrensen er å øke elevenes tilstedeværelse i undervisningen, å motivere elevene til jevn innsats, og å forhindre skulk. Dette formålet er førende for utformingen av retningslinjene. Virkeområde Fraværsgrensen gjelder for alle elever i videregående skole, men ikke for lærlinger, lærekandidater, voksne eller for de som tar Vg3 alternativ fagopplæring i skole. Henvisninger til opplæringslov med forskrift Bestemmelsen om fraværsgrense er tatt inn i forskrift til opplæringsloven 3-3 siste ledd, og bestemmelsen om unntak fra fraværsgrensen i forskrift til opplæringsloven Utdanningsdirektoratet har presisert og gitt føringer i Rundskriv Udir «Fraværsgrense». 6

7 Fylkeskommunens lokale retningslinjer for fraværsgrense Formålet Skolene skal holde fast ved formålet som er økt tilstedeværelse i undervisningen og redusert skulking. Alt fravær skal registreres og skal i utgangspunktet telle med i fraværsgrensen Manglende tilstedeværelse i undervisningen skal registreres og alt udokumentert fravær skal alltid føres på vitnemål, og teller inn på fraværsgrensen. Hvis en elev har mer enn 10 prosent udokumentert fravær i timene i et fag, vil han eller hun som hovedregel ikke ha rett til å få halvårsvurdering med karakter eller standpunktkarakter i faget, og læreren kan heller ikke sette slike karakterer. Oppfølging og informasjon Skolene skal informere elever og foresatte. Skolen skal ha rutiner for tett oppfølging av elevers fravær og handle tidlig i god tid før eleven overskrider fraværsgrensen. Krav til rutiner for oppfølging på skolene Faglærer fører fravær senest samme dag Kontaktlærer sjekker registrert fravær senest hver uke og vurderer om fraværet skal unntas fraværsgrensen jf. forskrift 3-47 femte ledd bokstav a til f og åttende ledd Skolen må selv sørge for en rutine som fortløpende håndterer elevenes dokumentasjon av fravær, jf. rutiner for føring av fravær i de videregående skolene i Akershus Grunnlaget for fraværsføringen Fraværsberegningen skal foretas med utgangspunkt i det fastsatte, planlagte årstimetallet i faget. For halvårsvurdering med karakter regnes fraværet opp mot timetallet i faget det halvåret. For standpunktkarakter regnes fraværet opp mot timetallet i faget det året det settes standpunktkarakter. I gjennomgående fag hvor det gis halvårsvurdering med karakter både første og andre halvår, regnes fraværet for andre halvår opp mot det totale timetallet i faget det året. Fravær i disse fagene skal måles opp mot timetallet hvert enkelt skoleår, ikke alle timene i faget over to eller tre år. Én time er en klokketime. Det føres fravær for oppmøte mer enn femten minutter etter at opplæringen har startet( - 5 ordensreglement AFK). Skolen må ha rutiner for god planlegging av undervisningen som er grunnlaget for fraværsføring. Fagdager, skoleturer mv. skal avklares på forhånd for hvilke fag fravær vil telle inn på, og fordelingen mellom fagene. Ekstraopplæring, for eksempel intensivopplæring eller leksehjelp, kompenserer ikke for fravær dvs. det spiller ikke inn på fraværsprosenten. 7

8 Hvis eleven er borte på grunn av en rettighet de har etter opplæringsloven, er dette ikke fravær. Dette gjelder: rådgiving på skolen møte med PP-tjenesten organisert studiearbeid som er avtalt med faglærer i forkant elevrådsarbeid o.l. som er godkjent av skolen avtalt samtale med rektor eller andre ansatte Eleven skal heller ikke få fravær dersom planlagte undervisningstimer faller bort grunnet uforutsette hendelser i skolen. Dersom fravær fra opplæringen skyldes forhold som åpenbart ligger utenfor elevens kontroll, f. eks forsinkelse eller stans i kollektivtrafikken, kan rektor avgjøre at det ikke skal føres som fravær. Kommentar til kulepunkt 3: Det er rektor som på forhånd avgjør avtale om organisert studiearbeid, med følgende føringer: kan kun avtales for en kortere periode kan ikke legges på samme fag, eller tidspunkt gjennom et skoleår er ikke ment å brukes til at eleven reiser på ferie eller treninger med lekser og innleveringer Fylkesdirektøren presiserer at alle elevene har krav på undervisning av faglærere i alle fag på alle trinn. Ved manglende tilstedeværelse får ikke eleven dette. Dette innebærer at skolen ikke skal innvilge «organisert studiearbeid» eller «fravær som ikke er fravær» når elever gjentagende eller isolert søker om å delta på idrettskonkurranser/treninger, korpssamlinger, lederprogram i KFUM/KFUK, eller lignende. Dette skal registreres som fravær. Noe fravær unntas fraværsgrensen Noe fravær kan unntas og eleven kan likevel få halvårvurdering med karakter og standpunktkarakter jf. forskrift 3-47 femte ledd bokstav a til f og åttende ledd, hvis eleven dokumenterer at fraværet skyldes: helse- og velferdsgrunner politisk arbeid hjelpearbeid lovpålagt oppmøte representasjon i arrangement på nasjonalt eller internasjonalt nivå, f.eks. idrett eller kultur fravær på inntil to dager til religiøse høytider utenom Den norske kirke Kommentarer til kulepunkt 1: helse- og velferdsgrunner Sykdom regnes som dokumentert fravær. Dette gjelder både fysisk eller psykiske helsegrunner, kronisk sykdom eller funksjonshemming. Fraværet kan bli unntatt fra fraværsgrensen fra første time. 8

9 Fravær på grunn av legetime, tannlegetime, time hos BUP, avtale med skolehelsetjeneste e.l. er også fravær av helsegrunner, som kan dokumenteres og unntas fra fraværsgrensen. Velferdspermisjoner kan gis ved begravelse, dødsfall, bryllup, sykdom i nær familie og omfatter også omsorgsoppgaver for f. eks egne barn. Når det gjelder antall dager som kan innvilges i forbindelse med f. eks begravelse er det delegert ansvar til skolens rektor å utvise skjønn, og det er rimelig at tid som går med til å reise til og fra innvilges som en del av velferdspermisjonen. Avtaler med skolehelsetjenesten som dokumenteres skal unntas fra fraværsgrensen, også når elevene må oppsøke helsestasjon for ungdom som fysisk ligger utenfor skolen område. Kommentarer til kulepunkt 2: politisk arbeid og 3: hjelpearbeid Fravær av politiske grunner skal dokumenteres av en politisk organisasjon og hjelpearbeid av en hjelpeorganisasjon. Kommentarer til kulepunkt 4: lovpålagt oppmøte Lovpålagt oppmøte er f. eks sesjon, og dette kan dokumenteres med bekreftelse på oppmøte fra Forsvaret. Kommentarer til femte kulepunkt: «representasjon i arrangement på nasjonalt/internasjonalt nivå» Det handler om å representere Norge internasjonalt eller delta i forberedelsen til å representere Norge internasjonalt (f. eks landslagssamling). Det presiseres at eleven må være kvalifisert til representasjon på nasjonalt nivå, for at fraværet skal bli unntatt fraværsgrensen. Kommentar til sjette kulepunkt: Religiøs høytid Gyldig dokumentasjon er en erklæring eller bekreftelse fra trossamfunnet. Dokumentasjon Det er rektor som avgjør om den fremlagte dokumentasjonen er egnet, eller om det er behov for annen type dokumentasjon. Dokumentasjon av helsegrunner må i utgangspunktet dokumenteres med legeerklæring eller dokumentasjon fra annen sakkyndig som f. eks fysioterapeut, tannlege eller psykolog(herunder BUP). En foresatt som også er lege kan ikke utstede dokumentasjon til eget barn. Har eleven dokumentert en kronisk sykdom eller dokumentasjon som viser at eleven er under utredning eller oppfølging for udiagnostisert sykdom, kan eleven benytte egenerklæring ut over denne dokumentasjonen. Det er rektor som avgjør om fremlagt dokumentasjon gir eleven anledning til å benytte egenerklæring for videre fravær fra opplæringen. Dokumentasjon av velferdspermisjon krever egenerklæring fra foreldre/myndige. Gyldig dokumentasjon for verv, hjelpearbeid eller representasjon på nasjonalt/internasjonalt nivå er en erklæring eller bekreftelse fra en organisasjon, for eksempel politiske organisasjoner, hjelpeorganisasjoner eller idrettsorganisasjoner. 9

10 Andre forhold Bortvisning Bortvisning er fravær, timer eller dager, men «unntas fagfravær». Privatisteksamen Hvis privatisteksamen inngår i det ordinære fagvalget ditt, for eksempel at du tar fremmedspråk som privatist fordi skolen ikke tilbyr undervisning i dette språket, regnes ikke dette som fravær. Hvis du har privatisteksamen i et fag som ikke inngår i det ordinære fagvalget ditt, for eksempel at du vil forbedre karakteren i et fag, vil dette regnes som fravær. Trafikkopplæring Trafikkopplæring, uansett form eller innhold, er fravær og unntas ikke fra fraværsgrensen. Varsel (jf. forskrift 3-7) Skolen skal sikre at det sendes skriftlig varsel til elev og foresatt (elev under 18 år) uten ugrunnet opphold dersom det er tvil om eleven kan få halvårsvurdering med karakter eller standpunktkarakter i ett fag. Skolen må varsle en gang for hvert fag. Det betyr at selv om eleven har fått et varsel før jul i forbindelse med halvårsvurderingen i faget, gjelder ikke dette varslet for standpunktkarakteren. Dersom eleven har oversteget fraværsgrensen før varsel er sendt Regelverket er ikke endret på dette punktet, varsel skal gis uten ugrunnet opphold, og skal gi eleven mulighet for å vise forbedring. Skolen må sørge for at varsel gis uten ugrunnet opphold i det videre, selv om fraværsprosent er oversteget. I de tilfellene fraværet fortsatt øker, vil eleven kunne miste retten til halvårs- og standpunktvurdering med karakter. Det følger således av forskrift, er varsel ikke gitt etter bestemmelsen, skal eleven ha halvårs- og standpunktvurdering med karakter. Om eleven når fraværsgrensen Skolens oppfølgingsansvar er sentral, også når en elev har overskredet 10 prosentgrensen, og skolen må gi eleven informasjon og veiledning, samt være tydelige når det gjelder konsekvenser. Eleven har fortsatt rett til opplæring og elevstatus i faget, og rett til underveisvurdering uten karakter - selv om eleven ikke kan få halvårsvurdering med karakter og /eller standpunktkarakter. Skolenes primære mål må være at eleven fortsatt deltar aktivt i opplæringen, og fortsetter i faget hele skoleåret. Men skolen må også overholde sin veiledningsplikt ovenfor eleven. Konsekvensen av fraværsgrensen kan være at de med fullført opplæring kan ha mistet retten til standpunktvurdering med karakter, og følgelig blir faget ikke bestått. Det innebærer at eleven må melde seg som privatist i faget etter at opplæringen er fullført. Men en elev som vil melde seg opp som privatist i faget samme år, kan ikke samtidig være elev i faget. Eleven kan derfor ut fra egne vurderinger søke deltidsstatus i fag, hvor rektor skal behandle søknaden. Det følger av forskrift at rektor skal vurdere at tap av retten til å få halvårs- og standpunktvurdering med karakter, som en tungtveiende grunn for å innvilge søknad om deltidsstatus. Vedtak om ikke å gi standpunktkarakter i et fag er et enkeltvedtak, som rektor har ansvar for å fatte (jf. forskrift 3-18). Det ikke gjelder halvårsvurderingen. Enkeltvedtaket bør ikke fattes før eleven 10

11 har fått anledning til å fremlegge aktuell dokumentasjon. Det innebærer at dette endelige vedtaket om vurdering med eller uten karakter skal fattes ved standpunktvurderingen. Det er klagerett på vedtak om ikke å sette standpunktkarakter(jf. forskrift 5-1). Skjønn opp til 15 prosent I spesielle tilfeller kan rektor bestemme at en elev som har gått over grensen på 10 prosent, og ikke har tilstrekkelig dokumentasjon, likevel skal kunne få halvårsvurdering med karakter eller standpunktkarakter. Årsaken til fraværet må gjøre det klart urimelig at eleven ikke får karakter, og det udokumenterte fraværet i faget kan ikke være høyere enn 15 prosent. Dette er en snever unntaksbestemmelse som gjør det mulig å ivareta elever som befinner seg i en vanskelig livssituasjon. Unntaket kan hjelpe elever med særlige utfordringer å fullføre og få vurdering selv om de har mer enn 10 prosent fravær. Rektor må foreta en konkret vurdering av elevens situasjon og hvorfor han eller hun ikke har møtt opp i timene. Det er altså årsaken til fraværet som er avgjørende for om rektor kan bruke dette unntaket. Hvilken karakter eleven ligger an til å få, eller hvilke konsekvenser det vil få for eleven å miste karakteren i faget, er ikke relevant for vurderingen. Dette unntaket kommer i tillegg til unntaket for dokumentert fravær. Det betyr at vurderingen ikke påvirkes av hvor mye dokumentert fravær, for eksempel sykdomsfravær, eleven har. En elev kan med andre ord ha et høyere fravær enn 15 prosent samlet sett, men det udokumenterte fraværet må ikke overstige 15 prosent. Læreren må i alle tilfeller ha tilstrekkelig vurderingsgrunnlag for å sette karakter. Fag- og skolebytte underveis i skoleåret Skoleeier kan gi elevene adgang til å bytte fag eller skole underveis i opplæringsåret. Ved skolebytte eller fagbytte, skal eleven starte på null hva gjelder fravær i det nye faget, og i slike tilfeller skal ikke det opprinnelige faget telle inn på fraværsgrensen i det nye faget. Det innebærer at ved fag- eller skolebytte vil elevens totalfravær (dager og timer) videreføres, men fraværet fordeles ikke på de enkelte fagene. 11

12 Avdeling for videregående opplæring Fraværsgrense i fag fra 1. august

13 Formålet Økt tilstedeværelse i undervisningen og dermed økt læring Redusere skulk 13

14 Fraværsgrense i fag Elever som har mer enn 10 prosent udokumentert fravær i et fag vil som hovedregel ikke få karakter i faget. Eleven må legge frem relevant dokumentasjon for å få fravær unntatt fra fraværsgrensen. Rektor vil kunne bruke skjønn slik at elever i spesielle tilfeller kan ha inntil 15 prosent udokumentert fravær og likevel få karakter. Dette er en snever unntaksbestemmelse for elever i en vanskelig livssituasjon. Forskrift til opplæringsloven 3-3 siste ledd Rundskriv Fraværsgrense Udir

15 Informasjon og oppfølging Skolen skal følge opp fravær tett oppfølging av elever, og følge med på elevenes fravær IKO-modellen Sørge for nødvendig rådgivning (jf. forskriften 22-1) Handle tidlig en god stund før eleven overskrider fraværsgrensen 15

16 Skolene må informere elever og foresatte at fraværsgrensen kan føre til manglende halvårsvurdering med karakter eller standpunktkarakter i faget hvilke unntak som gjelder og hva som godtas av dokumentasjon hvilke rutiner som skolen har for levering og behandling av dokumentasjon knyttet til denne bestemmelsen retten til forhåndsvarsel og klage fortsatt rett til underveisvurdering konsekvensene av å ikke få karakter hva som regnes som fravær i en time, og hva som regnes som forsentkomming hvilket fag elevene har i hvilke timer (også tverrfaglige timer, fagdager e.l.) hvor mange timer de skal ha i faget før halvårsvurdering med karakter og standpunktkarakter settes, både sett opp mot fag- og timefordelingen og lengden på undervisningstimene 16

17 Fraværsgrensen og vurdering Skolens oppfølgingsansvar er sentralt, også når en elev har overskredet fraværsgrensen; informasjon, veiledning og tydelighet når det gjelder konsekvenser. I henhold til forskriften 3-7 skal det varsles dersom eleven står i fare for å ikke få halvårsvurdering med karakter eller standpunktkarakter i faget. Eleven har fortsatt elevstatus i faget, og dermed rett til opplæring og underveisvurdering uten karakter på lik linje med alle andre elever selv om eleven ikke kan få halvårsvurdering med karakter/standpunktkarakter. En elev som vil melde seg opp som privatist i et fag, kan ikke være elev i faget samtidig. 17

18 Hva omfattes av fraværsgrensen? Alt fravær skal telle med Rundskrivet sier noe om hva som ikke er å regne som fravær (f.eks. rådgivning på skolen, møte med PPT mv.) Noe fravær kan unntas samme fraværsgrunner som i forskriften 3-47 femte ledd bokstav a til f og åttende ledd Fravær som skyldes forhold som ligger utenfor elevens kontroll, f.eks. stans eller forsinkelser i kollektivtrafikken rektor kan avgjøre om det likevel ikke skal føres fravær Ved oppmøte mer enn 15 minutter etter at opplæringen har startet føres fravær for denne enkelttimen (Fylkeskommunens ordensreglement 5 pkt. 2). 18

19 Grunnlag for fraværsberegning Én time er en klokketime. Fagdager, skoleturer mv. avklare på forhånd hvilke fag fravær vil telle inn på, og fordelingen mellom fagene. Ta utgangspunkt i fastsatte, planlagte årstimetall i faget. Opplæring utover minstetallet i et fag fastsettes i en lokal fag- og timefordeling. Er da utgangspunkt for fraværsberegningen. Ekstraopplæring kompenserer ikke for fravær dvs. det spiller ikke inn på fraværsprosenten. Viktig med god planlegging lokalt læreplanarbeid 19

20 Endringer i fylkeskommunens rutiner Presisering i rutinen for føring av fravær: Faglærer registrere fravær samme dag Kontaktlærer kontrollere elevenes fravær ukentlig Rutine for dokumentasjon må etableres Skolen skal ha en rutine for fortløpende innhenting og behandling av dokumentasjon 20

21 Til de videregående skolene v/rektor Rutiner for føring av karakterer og fravær ved de videregående skolene Det følger av opplæringsloven at fylkeskommunene skal ha et forsvarlig system for vurdering av om kravene i opplæringsloven og forskriftene blir oppfylt. Fylkesdirektøren har i arbeidet med forsvarlig system gjennomgått og oppdatert rutinene for føring av karakterer og fravær i karakteroppgjørene. Nedenfor beskrives disse rutinene samt fylkesdirektørens vurdering av forsvarlig system for føring av karakterer og fravær knyttet til elevdokumentasjon. Rutinene er utarbeidet i tråd med kravene i forskrift til opplæringsloven 3-39 «Forsvarlig system for føring av karakterer og fravær». Det vises til aktuelle bestemmelser i forskrift til opplæringsloven i rutinene. Skoleeiers vurdering av forsvarlig system for føring av karakterer og fravær innebærer at: Skolen ved rektor skal sikre at alle kontaktlærere og faglærere er godt informert om regelverket for føring av karakterer og fravær Skolen skal ha nedfelte rutiner for karakterføring og fraværsføring, som er kjent og overholdes av fag-/kontaktlærere ved skolen Skolen skal ha rutiner som sikrer at feil eller mangler ved rutinene i karakteroppgjør iht. opplæringsloven med forskrift blir avdekket Skolen sikrer at det settes inn nødvendige tiltak dersom det avdekkes at ulike forhold knyttet til karakter- og fraværsføring ikke er i tråd med kravene i opplæringsloven med forskrift Rutiner ved karakteroppgjør (både halvårsvurdering og standpunktvurdering) Karakterer i fag Faglærer fører karakterer inn i systemet (Skolearena). Karakterene er fastsatt når de er ført inn og frist for føring er utløpt (jf. forskriften 3-39 andre ledd) Skolen skal sette en føringsfrist for hver faggruppe (samlet eller individuelt per trinn), også i henhold til forskriften Ved denne fristens utløp skal skoleadministrative system (Sats) låses for karakterføring for aktuell(e) faggruppe(r) Eleven og foreldrene (der elevene er under 18 år) skal varsles, skriftlig og uten ugrunnet opphold, dersom det er tvil om en elev kan få halvårsvurdering med karakter eller standpunktkarakter i ett eller flere fag fordi det ikke er grunnlag for fastsetting av karakter (jf. forskriften 3-7) eller når eleven står i fare for ikke å få halvårsvurdering med karakter eller standpunktkarakter ved fravær i mer enn 10 % av timene i faget (jf. forskriften 3-3 siste ledd). Skolen kan sende e-post til eleven og foreldrene om at varsel er sendt Faglærer kontrollerer og signerer bekreftelse på at korrekt karakter er satt på en karakterliste per faggruppe Dersom det oppdages en føringsfeil i systemet, kan denne rettes av rektor. Rettingen skal da attesteres av rektor og aktuell faglærer. Det presiseres at dette kun vil gjelde dersom det åpenbart er feil ved føringen, og ikke dersom det er en feil i lærerens vurdering av grunnlaget for vurderingen (jf. forskriften 3-39 tredje ledd) 21

22 Karakterer i orden og atferd Karakterer i orden og atferd fastsettes i et møte der alle elevenes lærere er tilstede (jf. forskriften 3-19) Eleven og foreldrene (der elevene er under 18 år) skal varsles, skriftlig og uten ugrunnet opphold, dersom det er fare for nedsatt orden- og/eller atferdskarakter. Dette gjelder både halvårs- og standpunktvurdering (jf. forskriften 3-7). Skolen kan sende e-post til eleven og foreldrene om at varsel er sendt Standpunktkarakterer i orden og i atferd skal fastsettes etter at opplæringen er avsluttet (jf. forskriften 3-19) Begrunnelse for nedsatt orden/atferd kvalitetssikres av rektor og bekjentgjøres for eleven. Begrunnelsen for nedsatt orden og /eller kan legges inn i systemet (Jf. punkt 5 i nederste avsnitt) Rutiner for fraværsføring Føring av fravær Faglærer skal registrere fravær for alle undervisningstimer samme dag som undervisningen blir avholdt. Kontaktlærer skal ukentlig kontrollere elevens fravær og vurdere om fraværet skal omgjøres til dagsfravær Skolen skal ha en fortløpende rutine for innhenting og behandling av dokumentasjon for å vurdere om eleven likevel kan få vurdering med karakter, når fraværet overstiger mer enn 10 % i fag (jf. forskriften 3-3 siste ledd og Udir ) Eleven kan kreve at årsaken til fraværet blir ført på et vedlegg til vitnemål eller kompetansebevis. Eleven kan søke om fratrekk av inntil 10 skoledager (jf. forskriften 3-47). Det forutsetter at eleven legger frem dokumentasjon om dette. Skolen må sørge for at denne dokumentasjonen ivaretas I de tilfellene elevens søknad om fratrekk av fravær ikke innvilges skal skolen fatte et enkeltvedtak etter forvaltningsloven Skolen skal i det skoleadministrative systemet (Sats) låse for fraværsføring før dokumentasjonen ferdigstilles Skolen skal sørge for at følgende dokumentasjon arkiveres 1. Faggruppeliste hvor lærer bekrefter og signerer satte karakterer med eventuelle endringer 2. Skriftlig varsel om fare for «ikke vurderingsgrunnlag» (IV) i fag med halvårsvurdering og standpunkt, og eventuell e-post med informasjon om at varsel er sendt elev/foreldre. 3. Dokumentasjon ved vurdering om eleven allikevel skal få vurdering med karakter ved fravær i mer enn 10 (eventuelt 15) prosent av timene i fag (jf. forskriften 3-3 siste ledd ). 4. Varsel for nedsatt karakter i orden og/eller i atferd (halvårsvurdering og standpunkt). 5. Protokoll fra møtet hvor skolen fastsetter karakterer i orden og i atferd med begrunnelsen for den nedsatte karakteren i orden og/eller i atferd 6. Dokumentasjon for fratrekk av fravær etter forskriften 3-47, og ev. enkeltvedtak når søknad ikke innvilges. 22

23 Saksframlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato Fylkesting /17 Hovedutvalg for utdanning og kompetanse Vikarløse timer i videregående skoler i Akershus fylkeskommune Forslag til vedtak Fylkesrådmannen fortsetter å følge opp skolenes bruk av vikarløse timer gjennom regiondirektørenes jevnlige og tette dialoger med skolene. Om saken Fylkesrådmannen har gjennomført en registrering av vikarløse timer over en 5-ukers periode høsten Kartleggingen av vikarløse timer viser at de utgjør 0,1 % av det samlede beregnede undervisningstimetallet i samme periode. I de videregående skolene har eleven en lovfestet rett til å få oppfylt et minste årstimetall i fag. Fylkesrådmannen mener at kartleggingen av antallet vikarløse timer med bruk av den vedtatte definisjonen er med på å sikre at elevene får oppfylt minste årstimetall i alle fag. Kartleggingen gjør det også lettere å følge opp skolene gjennom regiondirektørenes tette dialoger med skolene. Fylkesrådmannen mener at omfanget er så lite at det ikke går på bekostning av elevenes rett til minste årstimetall i fag, en tendens som er lik med foregående kartlegginger i tilsvarende perioder. Vurderinger Fylkesrådmannen har gjennomført tilsvarende registrering av vikarløse timer tre ganger tidligere, hver høst i skoleårene 2013, 2014 og Registreringen høsten 2013 ble foretatt uten noen felles definisjon av vikarløse timer. Fra høsten 2014 har fylkesrådmannen benyttet nedenstående definisjon som identifikator for hva en vikarløs time er, som er behandlet Hovedutvalg for utdanning og kompetanse i sak 12/14, , og fylkestinget vedtok denne definisjonen i sak 43/14, En vikarløs time er en undervisningstime der en kvalifisert faglærer ikke er til stede hele timen med følgende modifikasjoner: Dersom elevene har prøver kan en ufaglært voksen person sitte vakt. Dette er ikke en vikarløs time. Hvis faglærer og ledelse er enige om at elevene kan sitte alene og arbeide med et faglig opplegg for timen, som er planlagt i god tid, vil det ikke være å anse som en vikarløs time. 23

24 Klasser kan slås sammen i et auditorium dersom undervisningsopplegget er egnet for det, uten at dette er en vikarløs time. Alle andre timer der faglærer er fraværende, skal regnes som en vikarløs time. Registreringen høsten 2014 og 2015 ble utført med bruk av ovennevnte definisjon, og kartleggingen av vikarløse timer viste at dette utgjorde en svært liten andel av det totale omfanget av undervisningstimer som ble gitt i registreringsperioden (0,1 %). Tabellen under viser en oversikt over det antallet vikarløse timer skolene har registrert og er vist i antall timer, angitt i prosent i forhold til det antallet timer skolen avholder i angitte tidsperiode og tilsvarende antall vikarløse timer registrert i Vikarløse timer Antall Prosent Antall Prosent Asker videregående skole 0,0 14 0,4 Bjertnes videregående skole Bjørkelangen videregående skole 29 0,7 Bleiker videregående skole 10 0,2 Drømtorp videregående skole 6 0,1 Dønski videregående skole 43 1,4 Eidsvoll videregående skole Eikeli videregående skole Frogn videregående skole Holmen Hvam videregående skole 2 0,0 4 0,1 Jessheim videregående skole 2 0,0 7 0,1 Kjelle videregående skole 2 0,2 Lillestrøm videregående skole 57 1,0 48 0,9 Lørenskog videregående skole Mailand videregående skole Nadderud videregående skole 2 0,1 2 0,1 Nannestad videregående skole 7 0,1 Nes videregående skole 5 0,1 Nesbru videregående skole 3 0,1 13 0,2 Nesodden videregående skole 10 0,2 Roald Amundsen videregående skole 94 3,2 2 0,1 Rosenvilde videregående skole 16 0,3 Rud videregående skole 1 0,0 Rælingen videregående skole 3 0,1 Sandvika videregående skole 7 0,1 Skedsmo videregående skole Ski videregående skole 2 0,0 9 0,2 Stabekk videregående skole 3 0,1 Strømmen videregående skole Sørumsand videregående skole Valler videregående skole 6 0,2 14 0,5 Vestby videregående skole Ås videregående skole 9 0,1 17 0,2 Total fylket 246 0, ,1 Tabellen viser antall vikarløse timer registrert i tidsrommet uke 44 til uke 49 i 2016 og 2015 per skole. 24

25 Fylkesrådmannen registrerer at det totale antallet vikarløse timer registrert på skolene er stabilt på 0,1 % av det totale antallet undervisningstimer som gjennomføres i samme tidsrom. Når antallet vikarløse timer angis for den enkelte skole, er det variasjon mellom inntil 3,2 % vikarløse timer til skoler som ikke har noen registrerte vikarløse timer i angitte periode. Ved hovedutvalgets behandling av forrige sak 2. februar 2016, ble det kommentert til saken at det var ønskelig å få oversikten presentert inndelt i utdanningsprogram. Utdanningsprogram Antall % Studiespesialisering 155 0,3 International Baccalaureat(IB) 1 0,1 Elektrofag 7 0,1 Helse- og sosialfag 2 0,0 Idrettsfag 2 0,0 Musikk, dans og drama 17 0,4 Medier og kommunikasjon 10 0,1 Naturbruk 4 0,1 Spesialundervisning i egne grupper *40 Tabellen viser antall vikarløse timer per utdanningsprogram for tidsrommet 31. oktober til og med 2. desember *Dønski har mange elever med særskilte behov som her er dekket av at elevassistent er tilstede. Tabellen viser fordelingen av vikarløse timer per utdanningsprogram. Fylkesrådmannen registrerer at de aller fleste registrerte undervisningstimene tilhører fag på utdanningsprogrammet studiespesialisering, og i liten grad fag innenfor yrkesfaglige utdanningsprogram. De utdanningsprogrammene som ikke fremkommer i oversikten har ingen registrerte vikarløse undervisningstimer. Fylkesrådmannen registrerer at antallet vikarløse timer høsten 2016 utgjør 0,1 % av det totale beregnede undervisningstimetallet. Fylkesrådmannen fortsetter å følge opp skolenes bruk av vikarløse timer gjennom regiondirektørenes jevnlige og tette dialog med skolene. Saksbehandler: Stine Holum Oslo, 4. januar 2017 Tron Bamrud fylkesrådmann Vedlegg 1 Årshjul skoleoppfølging 25

26 Årshjul skoleoppfølging 26

27 Saksfremlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato Fylkesting /17 Hovedutvalg for utdanning og kompetanse Russefeiring og eksamen i Akershus Innstilling Fylkesrådmannen ved deltakelse av fylkesdirektøren for videregående opplæring følger opp fylkestingets verbalvedtak om eksamener i god tid før 17. mai i arbeidsgruppen som er nedsatt av Kunnskapsdepartementet. Sammendrag I behandling av Økonomiplan vedtok fylkestinget ønske om at det arbeides for at russefeiringen kan skje etter avsluttende eksamener. Fylkesdirektøren sitter i en arbeidsgruppe, nedsatt av Kunnskapsdepartementet, som skal se helhetlig på organisering av videregående opplæring. I dette bildet vil også elevenes minstekrav til årstimetall i fag, og begrensninger gitt av lærernes arbeidstidsavtale spille inn. Saksutredning Bakgrunn og saksopplysninger I behandling av Økonomiplan den ble følgende verbalforslag vedtatt: - Russefeiring etter avsluttende eksamen. AFK ber fylkesrådmannen arbeide overfor departementet og relevante instanser for at russefeiringen kan skje etter avsluttende eksamener. Det bør derfor vurderes om eksamener kan avholdes i god tid før 17. mai, eventuelt slik at skoleåret avsluttes tidligere i avgangsåret. Fylkesdirektøren er invitert av Kunnskapsdepartementet til å sitte i en arbeidsgruppe som skal utrede ulike modeller for organisering av skoleåret i videregående opplæring. Arbeidsgruppen skal se på hele den videregående opplæringen, men med fokus på det avsluttende skoleåret. Minsteårstimetall i fag skal opprettholdes, og eksamensordningene skal bestå. Derimot kan tidspunkt for gjennomføring av eksamen vurderes som en del av utredningen. Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratet er tydelige på at russefeiring er en privat aktivitet som ikke har noe med skolen å gjøre. Det er utenfor fylkeskommunens mandat å 27

28 regulere menneskers fritidsaktiviteter, herunder festing. Som skoleeier kan fylkeskommunen mene noe om organisering av opplæringen og aktiviteter i regi av skolen. Når det gjelder tidspunkt for russefeiring er den ikke avgrenset i tid, men noe som tar del i hele det videregående opplæringsløpet. De videregående skolene er i kontinuerlig dialog med elevene for å begrense de uheldige virkningene dette kan ha på opplæringens formål. Problemstillinger og alternativer Arbeidsgruppen som skal se på organisering av videregående opplæring har i sitt mandat føringer på at timetall og eksamensordning skal opprettholdes. Det vil kunne by på utfordringer å flytte eksamen til et tidligere tidspunkt nettopp med tanke på at opplæring i det enkelte fag bør komme i forkant av en vurdering i faget i form av en eksamen. Arbeidsgruppen har sett at en utfordringen organiseringsmodellen må løse er opp mot kravet til minsteårstimetall i fag. Årstimetallet kan forskyves, men det er utfordrende blant annet med tanke på: 1. Lærernes arbeidstidsavtale, og lærernes jevne arbeidsbelastning 2. Fleksibiliteten i videregående opplæring 3. Eksamen på tvers av trinn 4. Forskuttering Det vil være vanskelig å kun endre på eksamens tidspunkt for Vg3, da det videregående opplæringsløpet må sees under ett. Spesielt på studieforberedende utdanningsprogram hvor fag kan velges på tvers av trinn. Som følge av vedtak i fylkestinget søkte fylkesrådmann i 2013 om forsøk for Akershus fylkeskommune med eksamen før 17.mai. I et foreløpig svar fra Utdanningsdirektoratet fremkom det at svar ville foreligge innen 1.september Etter purring, og ønske om realitetsbehandling, fra fylkesrådmann foreligger endelig svar på Utdanningsdirektoratet hvor det står: Vi viser til at Kunnskapsministeren har besluttet å nedsette en gruppe som skal vurdere mulige organiseringer av skoleåret i videregående opplæring i lys av utfordringer knyttet til undervisningstid, eksamen og eksamensforberedelser, særlig i det avsluttende undervisningsåret. Utdanningsdirektoratet har fått i oppdrag å etablere et sekretariat for gruppen. I gruppens mandat heter det bl.a.: «Gruppen skal utrede ulike modeller for organisering av skoleåret i videregående opplæring. Utredningen skal omfatte hele videregående opplæring, med vektlegging av det avsluttende skoleåret. Ingen av modellene kan gi elevene færre antall timer til opplæring totalt enn det minstetimetallet foreskriver. Dagens eksamensordningen skal videreføres, men tidspunkt for gjennomføring av eksamen kan vurderes som en del av utredningen.» På denne bakgrunn anser ikke Utdanningsdirektoratet det som hensiktsmessig å godkjenne forsøk med alternativt tidspunkt for eksamen for avgangselever. Vi ber Akershus fylkeskommune avvente gruppens arbeid. Gruppen det vises til der tilsvarende den fylkesdirektøren deltar i på vegne av fylkeskommunen. Første utkast til forslag fra gruppen er forventet klart juni Fylkesrådmannens anbefalinger 28

29 Av departement og direktorat er russetiden definert som en privat feiring, og hva den enkelte bedriver på sin fritid er utenfor fylkeskommunen sitt mandat. Med tanke på læringsutbytte og fullføringsgrad innen videregående opplæring ser vi at russetiden kan være utfordrende for enkelte elever, og imøteser tiltak som kan motvirke de negative effektene på opplæringen. Slik det vurderes er det formålstjenlig å avvente arbeidet til gruppen nedsatt av Kunnskapsdepartementet, og se hvilke forslag som fremkommer der. Fylkesdirektøren deltar i gruppen på vegne av fylkeskommunen og tar med signalene fra politisk ledelse inn i arbeidet. Oslo, 5. januar 2017 Tron Bamrud Fylkesrådmann Saksbehandler: Beate Børja Vedlegg: Utrykte vedlegg: 29

30 Saksfremlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato Fylkesting /17 Hovedutvalg for utdanning og kompetanse Yrkesopplæringsnemnda Oppfølging av oversendelsesforslag etter fylkestingets behandling av elev- og lærlingombudets årsmelding forsterket oppfølging av lærlinger Forslag til vedtak Oppfølgingen av lærlinger og lærekandidater forsterkes gjennom å: ta i bruk digitale verktøy som gjør at det blir enklere for lærlinger og lærekandidater å kontakte fylkeskommunen ved behov avsette ressurser til arbeid med å få flere bedrifter til å bli medlem i opplæringskontorer og intensivere oppfølgingen av de bedriftene som velger å stå utenfor styrke instruktøropplæringen ved å tilby flere bransjetilpassede kurs og innføre e-læringsmoduler avsette ressurser til arbeid med å øke svarprosenten i lærling- og lærebedriftsundersøkelsen flytte forvaltningsoppgaver innen fagopplæringsfeltet fra veiledningssentrene til fylkesadministrasjonen, slik at det blir frigitt ressurser til oppfølgingen av lærlinger og lærekandidater regionalt utvide prosjektet med lærlingkoordinatorer til ytterligere fem skoler Om saken Bakgrunn Saken omhandler oppfølging av oversendelsesforslaget vedtatt i fylkestinget i sak 11/15 etter behandling av Årsmelding fra elev- og lærlingombudet for 2014: Alle lærlinger får besøk av avdeling for videregående opplæring innen de første 6 mnd. i læretiden. I møtet vedtok fylkesutvalget i sak 50/15 Oversendte forslag fra fylkestinget 9. februar 2015 følgende oppfølging av FT-vedtaket: 1. Oversendelsesforslaget om at alle lærlinger skal få besøk av avdeling for videregående opplæring innen de første 6. mnd. i læretiden følges opp ved at det legges fram en sak der man ser på hvordan en ytterligere forsterket oppfølging av lærlinger kan innføres. Saken vil ses i sammenheng med evalueringen av veiledningssentrene og fremmes etter at denne er gjennomført. 30

31 Sak om evaluering av veiledningssentrene ble lagt fram for fylkestinget I FT-sak 83/16 Oppfølging av anbefalinger i elev- og lærlingombudets årsmelding 2015 punkt 1 ble det varslet en ny sak om ytterligere forsterket oppfølging av lærlinger. Med utgangspunkt i opplæringsloven redegjøres det i den foreliggende saken for hvordan oppfølgingen av lærlinger skjer i dag, hvordan den er organisert og hvem som har ansvaret. Det foretas videre et skille mellom oppfølging og opplæring. Saken viser også til funn i Fafoundersøkelsen Oppfølging av lærlinger i Akershus (Rolf K. Andersen og Silje Andresen, Faforapport 2016:31), der hensikten var å kartlegge kvaliteten på oppfølgingen av lærlinger i Akershus og gi fylkeskommunen anledning til å vurdere om det er behov for et mer målrettet kvalitetsutviklingsarbeid. Yrkesopplæringsnemnda ble orientert om funnene i Fafoundersøkelsen i sitt møte 5. desember Elev- og lærlingombudets årsmeldinger henvendelser fra lærlinger I sin årsmelding for 2014 sier elev- og lærlingombudet at antallet henvendelser fra lærlinger øker, at dette viser at man må fortsette arbeidet med å sikre lærlingene sine rettigheter og at fylkeskommunen må øke sin innsats ovenfor lærlingene. På bakgrunn av dette kom elev- og lærlingombudet med følgende anbefaling: 4. Alle lærlinger skal under sine første seks måneder som lærling besøkes av fylkeskommunen. Besøkene skal ha fokus på lærlingenes situasjon og gi dem rom for å snakke åpent om lærestedet, uten frykt for at det kommer bedriften til kjenne. Ombudets anbefaling ble fulgt opp i fylkestingets vedtak i saken og i fylkesutvalgets behandling av oversendelsesforslaget, slik det er sitert innledningsvis. Basert på tallene i årsmeldingene er det vanskelig å vurdere hvorvidt økningen i antallet henvendelser i 2014 skyldes forhold i bedriftene, slik elev- og lærlingombudet oppgir, eller om det skyldes økt kontakt/antall møter med lærlinger og økt kjennskap til elev- og lærlingombudet blant lærlingene. Sammenliknet med 2013, ser det ut til at ombudet har hatt flere møter/samlinger med lærlinger i 2014 (pkt. 5.6 i årsmeldingene 2013 og 2014). I 2015 har andelen henvendelser fra lærlinger økt noe, men andelen som ombudet omtaler som «saker» har gått ned. Politiske saker knyttet til opplæringen i bedrift og oppfølging av læreforhold De seinere år har det blitt fremmet en rekke politiske saker som omhandler opplæringsforholdene i bedrift, tilbud om kurs og veiledning til lærebedriftene, retningslinjer for godkjenning av lærebedrifter, bedriftenes plikter og fylkeskommunens oppfølging og kvalitetssikring av opplæringen i bedrift. Mange av disse sakene har referanser til elev- og lærlingombudets årsmeldinger og til det ombudet omtaler som kritikkverdige forhold i lærebedrifter. I to politiske saker som ble fremmet for HU-UTD og FT i 2010 ble det vedtatt at fylkeskommunen skulle gi tilbud om veiledning og relevante kurs til alle lærebedrifter og at det må vurderes å frata bedrifter godkjenningen ved systematiske og gjentatte brudd på loven med forskrifter. Det ble også orientert om HMS, samarbeidet med Arbeidstilsynet og fylkeskommunens rutiner for oppfølging ved brudd eller mistanke om brudd på lover og retningslinjer, samt hvilken informasjon som blir gitt til lærling og lærebedrift ved inngåelse av lærekontrakt. I tillegg ble det gitt ytterligere informasjon om fylkeskommunens kursing, veiledning og kompetanseheving av lærebedrifter. I begge sakene var det referanse til kritikk fremmet av elev- og lærlingombudet og til ombudets anbefaling om blant annet hyppigere bedriftsbesøk og obligatoriske kurs for instruktører. I flere politiske saker har det også blitt orientert om omorganiseringer på fagopplæringsfeltet i fylkesadministrasjonen og regionalt, blant annet integreringen av tidligere «Fagopplæringen» i 31