Energibruk i bygg - rammer, krav og muligheter. En serie med faktahefter fra Norsk Teknologi Hefte nr 8

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Energibruk i bygg - rammer, krav og muligheter. En serie med faktahefter fra Norsk Teknologi Hefte nr 8"

Transkript

1 Energibruk i bygg - rammer, krav og muligheter En serie med faktahefter fra Norsk Teknologi Hefte nr 8 Januar 2013

2 Forord Bygninger står for nær 40 % av energibruken i Norge. En rekke offentlige utredninger viser imidlertid at norske bygg, og spesielt yrkesbygg, bruker langt mer energi enn nødvendig. Elektrobransjen har kunnskap om hvordan man kan kartlegge og analysere energibruken for å finne lønnsomme tiltak for energisparing, i samarbeid med kundene. Elektrobransjen tilbyr en rekke produkter og tjenester som sikrer mer effektiv energibruk i bygg, samtidig som god lønnsomhet kan ivaretas for eiere og brukere. Tekniske løsninger må i tillegg være avstemt med gjeldende lover og forskrifter. For å sikre gode og energienergieffektive tekniske løsninger i fremtidens bygg, er det viktig at tekniske entreprenører og leverandører involveres i hele byggefasen fra analyse og planlegging til prosjektering, gjennomføring og drift/vedlikehold. Formål Oppmerksomheten om energibruk i bygg har økt kraftig de siste årene. Det har sammenheng med globale og nasjonale energi- og miljømessige utfordringer, samt økt fokus på klimaforandringer knyttet til utslipp av klimagasser. For å møte disse utfordringene har myndighetene innført en rekke krav og virkemidler som har konsekvenser for valg av energiløsninger i bygg. Dette faktaheftet tar utgangspunkt i bygningers rolle i et overordnet energi- og klimamessig perspektiv. Heftet vil gi en oversikt over viktige rammebetingelser som påvirker valg av energiløsninger i bygg, nå og i fremtiden, samt hvilke kommersielle barrierer og muligheter som oppstår i kjølvannet av disse. Målgruppe Faktaheftet henvender seg til en rekke interessenter i byggebransjen, det være seg byggherrer, entreprenører, rådgivere, arkitekter, og beslutningstakere. Sentrale og lokale myndigheter og politikere er også målgruppe for heftet. Målet er å gi en samlet oversikt over hva som påvirker valg av energiløsninger i bygg, nå og i fremtiden, samt hvordan man velger energienergieffektive og lønnsomme tekniske løsninger. Dette faktaheftet er en revisjon av faktaheftet «Energibruk i bygg rammer, krav og muligheter» som ble publisert av Norsk Teknologi i De tekniske entreprenørene representerer også en viktig målgruppe for heftet. Heftet er ment å gi informasjon om hvordan en kan tilnærme seg byggherrer og kunder for å påvirke at gode tekniske løsninger velges, og at disse er i tråd med gjeldende politiske og markedsmessige rammer. Energiforbruket i verden er i sterk vekst, og det vil bli stadig vanskeligere å dekke etterspørselen etter energi. Samtidig står vi overfor en utfordring i forhold til å redusere de globale klimagassutslippene, som i følge FNs klimapanel må reduseres med % innen Et av de viktigste bidragene for å møte disse problemstillingene er å fokusere på effektiv energibruk, også innen bygningssektoren. I Norge står drift av bygninger samlet for om lag 34 % av det totale energiforbruket. Ettersom Norge historisk sett har hatt god tilgang på rimelig vannkraft, dekkes mesteparten av forbruket i form av elektrisitet. Sammendrag Energikrav til bygg reguleres av teknisk forskrift til plan- og bygningsloven. Forskriften stiller krav til redusert energibruk i bygg, samt at det skal tilrettelegges for bruk av alternativer til elektrisitet og/eller fossile brensler til varmeformål. For boliger gjelder ikke kravet til alternativ energiforsyning hvis det medfører privat- eller bedriftsøkonomiske merkostnader over byggets levetid. De nye energikravene gjelder for alle nybygg og ved søknadspliktige rehabiliteringer. I 2010 og 2011 ble det publisert standarder for passivhus for boliger og yrkesbygg. Standardene definerer kriterier for passivhus. Den viktigste egenskapen til passiv- og lavenergihus er ekstremt lavt energibehov, samtidig som man imøtekommer krav til inneklima og komfort. Myndighetene har signalisert at energikrav i teknisk forskrift vil nærme seg passivhusnivå innen I 2010 ble det innført en obligatorisk ordning for energimerking av bygg, samt en ordning for energivurdering av kjelanlegg som bruker fossilt brensel og for ventilasjon-/kjøleanlegg. Ordningene har til hensikt å synliggjøre byggets og de tekniske anleggenes energimessige yteevne, slik at aktører som eier bygg eller orienter seg i eiendomsmarkedet skal kunne inkludere energi i sitt beslutningsunderlag. Ordningene vil medføre økt etterspørsel etter produkter og tjenester som er med på å redusere bygningers energiforbruk, samt øke etterspørselen etter oppgradering og vedlikehold av eksisterende tekniske anlegg. Samfunnets fokus på energi og miljø, energimerkeordningen og økte energipriser vil bidra til økt energibevissthet og etterspørsel etter løsninger for høyere energiutnyttelse i bygg. I kjølvannet av dette skapes store kommersielle muligheter innen energieffektivisering, både i eksisterende og nye bygg. Ofte kan det også være aktuelt å søke om offentlig støtte til energisparetiltak. Det er viktig å fokusere på økonomisk besparelse og synliggjøre de totale kostnadene i et livsløpsperspektiv, og ikke ensidig fokusere på investeringskostnadene. Økonomisk sparepotensial kan beregnes og visualiseres med ulike regneark og beregningsverktøy. 2 Faktahefte nr 8

3 Figur 1: Historisk og forventet utvikling i verdens energibruk Kilde: IEA, 2012 Energi og klima Utviklingen i energiforbruk Verdens energiforbruk har vokst med 1,8 % årlig i perioden 1980 til Om lag 80 % av forbruket dekkes av energi som er produsert med fossile brensler. Dersom veksten i energiforbruket fortsetter i samme takt, vil forbruket fordobles i 2048 og tredobles i Det internasjonale energibyrået IEA forventer at energiforbruket vil øke med ca. 40 % frem mot Andelen fossile brensler vil trolig reduseres til 75 % i denne perioden, men det innebærer likevel en økning på nesten 30 % fra dagens nivå. Å dekke det fremtidige energiforbruket vil kreve enorme investeringer, og det vil også kunne føre til en kamp om tilgjengelige energiressurser. Samtidig som verden står overfor en stor utfordring med å skaffe tilveie tilstrekkelig mengder energi, har FNs klimapanel forsterket sitt budskap om at menneskeskapte klimagassutslipp forårsaker global oppvarming. For å bremse utviklingen til et bærekraftig nivå, definert som maksimalt + 2 grader global temperaturøkning, har FNs klimapanel beregnet at verdens samlede klimagassutslipp må kuttes med % frem mot Store deler av de menneskeskapte klimautslippene er knyttet til produksjon og bruk av fossil energi. Frem mot 2050 vil det bli vanskelig å dekke det økende behovet for energi og samtidig Klimautslipp» FNs klimapanel er en internasjonal institusjon som har som formål å sammenstille eksisterende kunnskap om eventuelle endringer i jordens klima. I sin fjerde hovedrapport fra 2007 konkluderer klimapanelet med at menneskeskapte klimagassutslipp, med 90 % sannsynlighet, forårsaker store deler av den globale temperaturøkningen siden midten av 1900-tallet.» Menneskeskapte CO2-utslipp utgjør kun omlag 4-5 prosent av de årlige klimagassutslippene til atmosfæren. Ettersom dette akkumuleres over tid, utgjør menneskeskapte klimagassutslipp ca. 30 prosent av innholdet i atmosfæren. Dersom verden ikke lykkes med drastiske reduksjoner i klimagassutslipp, forventer klimapanelet at gjennomsnittemperaturen på jorden vil øke med mellom 1,4 og 5,9 grader innen Den femte hovedrapporten fra FNs klimapanel vil bli publisert i 2014.» Sektorer som forårsaker de største menneskeskapte klimautslipp er transportsektoren med ca. 14 prosent, elektrisitet og varmeproduksjon med ca. 25 prosent og landbruk med ca. 13,5 prosent. Totalt utgjør produksjon og forbruk av energi over 60 prosent av klimagassutslippene. Bygging og drift av bygninger står for om lag 15,5 prosent. Faktahefte nr 8 3

4 Sagt om energi Effektivisering Dr. Fatih Birol er IEAs sjefsøkonom, og han er ansvarlig for den årlige publikasjonen «World Energy Outlook». Birol har i mange år vært en talsmann for energieffektivisering, der han til stadighet viser til de enorme økonomiske, forsyningsmessige og klimamessige gevinster som energieffektivisering kan utløse. Han er kjent for å være en frittalende person, og et utvalg av hans mange sitater er gjengitt under. «««Every $1 spent on more efficient electrical equipment and appliances would result in savings of $2.20 that would otherwise need to be invested in power plants and networks. The cleanest power plant is the one you don t need to build.» Uttalelse ved publisering av World Energy Outlook I London, 2006 If China imposed western-level efficiency standards for air conditioners and refrigerators, China would save electricity on a yearly basis from 2015 which is equivalent to building the Three Gorges dam (=85 TWh).» Uttalelse på FNs klimamøte på Bali, 2007 We are perfectly on track for a global temperature increase of 6 degrees Celsius, which is devastating news. What we find is that if we can push this energy efficiency button, closing the door on the 2 degrees can be pushed back by five precious years.» Uttalelse på et energiseminar I Brüssel, Figur 2: Utviklingen i primærenergiforbruket i EU. Kilde: EEA/ADAPT redusere de menneskeskapte klimautslippene. Grunnen til det er at fossil energi uansett vil være hovedkilde til verdens energiproduksjon i perioden. Det er viktig å understreke at det ikke er mangel på energi generelt som er utfordringen. Det finnes mer enn nok vind, vann, sol, biomasse og kjernekraft til å dekke fremtidens behov ettersom de fossile ressursene gradvis brukes opp. Utfordringen er å bygge ut alternativer til fossil energi raskt nok og til en konkurransedyktig pris. Energieffektivisering er nødvendig Det viktigste bidraget for å løse den globale energiutfordringen vil være å utnytte potensialet som ligger i energieffektivisering. Redusert bruk av energi bidrar også til redusert bruk av fossil energi, som igjen fører til reduserte klimautslipp. EU er den fremste regionen i verden når det gjelder å imøtekomme de globale energi- og klimautfordringene. En hovedpilar i EUs klima- og energipolitikk er å oppnå 20 % energisparing fra økt energieffektivitet i perioden , i forhold til det en normal utvikling av energibruket skulle tilsi. En viktig årsak til at energieffektivisering er et prioritert satsningsområde i EU, er at de kan vise til gode historiske resultater. Figur 2 viser utviklingen i primærenergiforbruket i EU i perioden Spart energi (negawatt), som utrykkes gjennom redusert energiintensitet i vare- og tjenesteproduksjonen, har vært det viktigste bidraget til den europeiske energibalansen i denne perioden. Energieffektivisering har gitt et viktig bidrag til at samlet energiforbruk kun har økt fra TWh til TWh de siste 20 årene. Hadde EU ikke redusert energiintensiteten i vare- og tjenesteproduksjonen, kunne energiforbruket ha vært TWh i Faktahefte nr 8

5 Figur 3: Fordeling av energivarer i bygg i Bygningers betydning i et energi- og klimaperspektiv Energibruk i bygg I Europa står bygninger for om lag 40 % av den totale energibruken, mens andelen er noe lavere i Norge på grunn av høyt energibruk i industrien. I 2010 brukte norske husholdninger 51 TWh, mens forbruk i tjenesteytende næring utgjorde 34 TWh. Nasjonalt forbruk av energi var på 249 TWh, som innebærer at energibruk i bygg i husholdninger og tjenesteytende sektor tilsvarte 34 % av det det totale nasjonale energiforbruket. Figur 3 gir en oversikt over fordelingen av ulike energivarer i husholdninger og næringsbygg. Sammenlignet med andre europeiske land har Norge en høy andel elektrisitet i energibruken. Andelen elektrisitet i bygningers energibruk varierer mellom 70 % - 80 % fra år til år, som i hovedsak skyldes vår rike tilgang på vannkraft. Det høye elektrisitetsforbruket må imidlertid ikke forveksles med et høyt energiforbruk. Tvert i mot bruker norske husholdninger mindre energi per oppvarmet m² enn Sverige og Finland. Energieffektivisering i bygg Det er et økende fokus på energibruk i bygg både i Norge og i Europa. I 2012 vedtok EU et eget energieffektiviseringsdirektiv som har til hensikt å utløse 20 % energibesparelse. Dette innebærer at EU skal redusere sin energibruk med TWh frem mot Det er tre forhold som ligger til grunn for den europeiske satsningen på energieffektivisering. For det første har EU identifisert et stort økonomisk potensial. Dersom energieffektivisering realiseres, vil det bidra til økt europeisk verdiskapning. For det andre er EU bekymret for sin fremtidige forsyningssikkerhet. EU importerer ca. 40 % av all energien de forbruker i et normalår. Til sammenligning eksporterer Norge om lag % av energien vi produserer, i hovedsak i form av olje og gass. For det tredje har EU et stort potensial for reduserte klimagassutslipp ved å redusere energibruk i bygg. I EU står bygningssektoren for 36 % av totale utslipp. Overført til Norge vil et mål om 20 % energieffektivisering utgjøre om lag 10 TWh for husholdninger og 7 TWh for yrkesbygg, totalt 17 TWh. Store deler av disse besparelsene vil det være privatøkonomisk lønnsomt å realisere allerede i dag. Både fra et energi- og klimaperspektiv kan det argumenteres for at den beste energien er den som ikke brukes og at det er et behov for bedre offentlige støtteordninger. I så tilfelle vil det privatøkonomiske potensialet øke ytterligere. Norge har ikke like stor politisk motivasjon for å satse på energieffektivisering som resten av Europa. Vi har små bekymringer knyttet til forsyningssikkerhet, og energibruk i bygninger forårsaker kun 3 % av de totale klimagassutslippene. Potensialet for verdiskapning er imidlertid minst like høyt i Norge som EU, men det har ikke vært tilstrekkelig for at norske myndigheter har skjerpet sin satsning. Kilde: SSB Til tross for at vi i Norge har opplevd en sterk vekst i både økonomien og folketallet, har samlet energibruk i bygg likevel flatet ut de siste 10 årene. En viktig årsak til dette er økte energipriser som gjør energieffektiviseringstiltak mer lønnsomme. Videre er det en rekke regulatoriske rammebetingelser som bidrar til at energiforbruket holdes i sjakk. Dette er energikrav i byggeforskriftene som gjør at vi får stadig bedre energistandard på bygningsmassen, økodesignkrav til produkters energiytelse (som blant annet omfatter en rekke elektriske apparater og belysningskilder), energimerking av bygg, samt ulike offentlige støtteordninger fra Husbanken og Enova. Faktahefte nr 8 5

6 Figur 4: Fordeling av energivarer i bygg i Kilde: SSB Manglende norske ambisjoner om energieffektivisering av bygg En politisk satsing på energieffektivisering kan begrunnes ut fra en rekke samfunnsmessige fordeler. En satsing på energieffektivisering i bygg har bred støtte og promoteres av en rekke aktører som inkluderer politikere, næringsliv, miljø- og intresseorganisasjoner samt private husholdninger. Samtidig er det nasjonale potensialet for energieffektivisering i bygg utredet gjentatte ganger i regi av en rekke utvalg og offentlige organer, bl.a. Lavenergiutvalget, Arnstad-utvalget, Enova, Klimakur og Energirådet. Det foreligger få argumenter eller motforestillinger mot et nasjonalt løft for energieffektivisering. Dessverre har Norge likevel ikke lykkes i å prioritere energieffektivisering på den energipolitiske dagsordenen. Faktisk er Norge et av ytterst få land i Europa som ikke har et nasjonalt mål og handlingsplan for energieffektivisering. Figur 4 gir en oversikt over hvordan Norge gjennom en rekke offentlige dokumenter unnlater å lande på en konkret målsetning knyttet til energieffektivisering i bygg. Dette har ført til at offentlige rammer og virkemidler for energibruk i bygg fremstår som tilfeldige, ukoordinerte og lite målorienterte. Den manglende historiske energipolitiske satsningen på energieffektivisering har imidlertid resultert i en betydelig mulighet for dagens markedsaktører. Muligheten ligger i at dagens økonomiske og kommersielle potensial for energieffektivisering er enormt. De aktører som kommer rundt øvrige kompetansemessige og organisatoriske barrierer i markedet for energieffektivisering vil kunne sikre seg en høy verdiskapning slik situasjonen er i dag. Kraftprisen incentivet til energieffektivisering I Norge er bruken av elektrisitet utbredt. Det betyr at kraftprisen i stor grad bestemmer det økonomiske incentivet til energisparing/- effektivisering og ønsket om omlegging til alternative energibærere. Historisk sett har kraftprisene i Norge vært lave. I tillegg har den utstrakte bruken av elektrisitet sørget for effektiv utnyttelse av kraftnettet slik at enhetskostnaden for distribusjon også har vært lav. Totalt sett har dette gitt små incentiver til å effektivisere energibruken her til lands i perioden før årtusenskiftet. Den siste tiårsperioden har imidlertid økte energipriser ført til at energieffektivisering er mer lønnsomt enn tidligere. Økningen i strømpriser skyldes i hovedsak at Norge har gått fra å være i en situasjon med stor overkapasitet i kraftforsyningen til å være mer i balanse mellom tilbud og etterspørsel i et normalår. Mens gjennomsnittlig sluttbrukerpris på strøm (husholdninger) i perioden lå i området øre per kwh, har den det siste tiåret ligget på ca øre/kwh. Dette innebærer at energieffektivisering er om lag 30 % mer lønnsomt i dag enn på 90-tallet. Variasjoner i temperatur og nedbør kan føre til store endringer med ekstreme utslag i strømprisene fra år til år. Forbrukere som er bekymret for varierende kraftpriser kan inngå langsiktige kraftkontrakter (1-3 år) og dermed sikre seg en stabil og fast pris. Forbrukere som er bekymret for en skyhøy pris på kraft i fremtiden, kan imidlertid være beroliget av at forventet langsiktig pris på ny fornybar kraft fra for eksempel vindkraft ikke overstiger 60 øre/ kwh. I tillegg kommer naturligvis nettleie og offentlige avgifter, men kraftprisen setter på mange måter taket på hvor dyr strømmen kan bli i fremtiden. 6 Faktahefte nr 8

7 Energikrav i teknisk forskrift Bakgrunn og mål med energikrav i byggeforskriftene Dagens energikrav i teknisk forskrift til plan- og bygningsloven (TEK10) stiller en rekke kriterier til bygningers energiytelse. Disse kriteriene må imøtekommes av alle nybygg og søknadspliktige totalrehabiliteringer. Selve kravene kan deles opp i tre kategorier:» Krav til energieffektivitet» Krav til energiforsyning» Krav til tilrettelegging for bruk av fjernvarme Krav til energieffektivitet Krav til energieffektivitet i TEK er i realiteten et krav til maksimalt netto energibehov (samlet energibehov) i nye bygg og ved søknadspliktig totalrehabilitering. Ved beregning av netto energibehov tar man ikke hensyn til hva slags energibærere som benyttes eller hvor energieffektivt oppvarmingssystemet er. Figur 5 gir en illustrasjon over ulike systemgrenser i bygg, og netto energibehov er representert ved punkt 4 i figuren. Punkt 6 i figuren er en indikator på beregnet levert energi. Ved beregning av levert energi tar man hensyn til energitap i byggets varmesystem og man trekker i fra egenprodusert energi (f.eks. fra solfangere, varmepumper eller solceller). Punkt 7 angir systemgrensen primærenergi. Primærenergi angir hvor mange kwh som går med til å dekke energibehovet hvis vi i tillegg tar hensyn til virkningsgrader i hele kjeden fra energiproduksjon og distribusjon til bygget. Ved oppfyllelse av krav til energieffektivitet i TEK er det altså systemgrensen netto energibehov som er relevant. Kravet kan oppnås ved å ta i bruk en av to alternative modeller, enten tiltaksmodellen eller rammekravsmodellen. I tillegg må en rekke minstekrav oppfylles, uavhengig av valg av modell. Figur 5: Systemgrenser for energibehov i bygg. Kilde: Standard Norge. Prosjektrapport 1/2006 Faktahefte nr 8 7

8 Transmisjonsvarmetap Infiltrasjons- og ventilasjonsvarmetap Øvrige tiltak Samlet glass-, vindus- og dørareal: maksimalt 20 % av bygningens oppvarmede bruksareal (BRA). Minimum U-verdier: Yttervegg: 0,18 W/m2 K Tak: 0,13 W/m2 K Gulv: 0,15 W/m2 K Glass/vinduer/dører: 1,2 W/m2 K som gjennomsnittsverdi inkludert karm/ramme. Normalisert kuldebroverdi skal ikke overstige 0,03 W/m2 K for småhus og 0,06 W/m2 K for øvrige bygg (m2 angis i oppvarmet BRA). Tabell 1: Energitiltak i TEK10 Lufttetthet: Maksimalt 1,5 luftvekslinger pr. time ved 50 Pa trykkforskjell. For småhus gjelder 2,5 luftvekslinger pr. time ved 50 Pa trykkforskjell. 70 % årsmidlere temperatur-virkningsgrad for varmegjenvinner i ventilasjonsanlegg i boliger og i arealer der varmegjenvinning medfører risiko for spredning av forurensing/smitte. 80 % årsmidlere temperatur-virkningsgrad for varmegjenvinner i øvrige bygg. Spesifikk vifteeffekt i ventilasjonsanlegg (SFP-faktor) skal være maksimalt 2 kw/m3 s i yrkesbygg og 2,5 kw/m3 s i boliger. Automatisk utvendig solskjermingsutstyr eller andre tiltak for å oppfylle krav til termisk komfort uten bruk av lokalkjøling. Natt- og helgesenking av innetemperatur til 19 C for de bygningstyper der det kan skilles mellom natt, dag og helgedrift. Idrettsbygg skal ha natt- og helgesenking av innetemperatur til 17 C. Kilde: DiBK Tiltaksmodellen Tiltaksmodellen er enkel metode som ikke krever kjennskap til hvordan man utfører beregninger av bygningers energibruk. I realiteten er dette en liste med tiltak, og hvis alle tiltakene gjennomføres vil kravet til energieffektivitet være oppfylt. Tiltakene deles i følgende kategorier: Transmisjonsvarmetap, Infiltrasjons- og ventilasjonsvarmetap, og øvrige tiltak. Tabell 1 gir en oversikt over tiltakene i hver kategori. Rammekravsmodellen Rammekravsmodellen har ikke krav til enkelttiltak. Modellen fungerer slik at man ved prosjektering av bygget foretar en beregning av netto energibehov. Beregningen av netto energibehov gjøres ved bruk av en norsk standard, NS Standarden angir bl.a. beregningsmetode, bruksavhengige data til energiberegningen og klimadata. Klimadataene benyttes til å beregne varmebehovet i bygget og tar utgangspunkt i Oslo-klima. Grunnen til dette er at energikravene skal ha samme ambisjonsnivå over hele landet. Osloklimaet utgjør et godt landsgjennomsnitt. For å oppfylle kravet til energieffektivitet, må bygget være innenfor en fast energiramme som er oppgitt i årlig netto energibehov per m² oppvarmet bruksareal. Man skiller mellom 13 ulike bygningskategorier. I tabell 2 gis en oversikt over rammekravet til de ulike bygningskategoriene. Kategorien småhus har et rammekrav som er en funksjon av oppvarmet bruksareal. Dette gjøres for å lette kravet til mindre bygg ettersom disse vil ha relativt større ytterareal (og dermed større varmetap i forhold til oppvarmet bruksareal). Tallene som er angitt i parentes indikerer rammekrav for bygningskategorier der det er fare for spredning av forurensning/smitte i ventilasjonssystemet, noe som gjør at man kan benytte teknologi som unngår dette problemet, men som igjen har lavere virkningsgrad. Minstekrav I tillegg til å imøtekomme krav i enten tiltaksmodellen eller rammekravsmodellen må bygninger oppfylle en rekke minstekrav for å komme helt i mål med å oppfylle krav til energieffektivitet i TEK10. Minstekravene er som følger: Bygningskategori Rammekrav (kwh/m² per år) Småhus /oppvarmet BRA Boligblokker 115 Barnehager 140 Kontorbygg 150 Skolebygg 120 Universitets- og høyskolebygg 160 Sykehus 300 (335) Sykehjem 215 (250) Hoteller 220 Idrettsbygg 170 Forretningsbygg 210 Kulturbygg 165 Lett industri, verksteder 175 (190) Tabell 2: Rammekrav for netto energibehov i TEK10 Kilde: DiBK» Minstekrav til U-verdier: Yttervegg: 0,22 W/m² K Tak: 0,18 W/m² K Vindu/dør: 1,6 W/m² K Gulv: 0,18 W/m² K» Lufttetthet: 3,0 oms ved 50 Pa trykkforskjell» Rør, utstyr og kanaler knyttet til bygningsvarme- og distribusjonssystem skal isoleres.» I yrkesbygg skal U-verdi for vindu/dør multiplisert med andel vindus- og dørareal av bygningens oppvarmede BRA være mindre enn 0,24» Total solfaktor for glass/vindu skal være mindre enn 0,15 på solbelastet fasade, med mindre det kan dokumenteres at bygningen ikke har kjølebehov. 8 Faktahefte nr 8

9 gjennomføre en beregning av minst to alternative varmeløsninger. Omfordeling av tiltak Begge modellene åpner for omfordeling av tiltak (også kalt teknisk bytte). Det vil si at man kan lempe på energiytelsen på ett tiltak hvis man kompenserer for energitapet på et annet tiltak. Hvis man foretar et teknisk bytte, må man uansett dokumentere at energieffektiviteten opprettholdes gjennom bruk av NS 3031, og man kan ikke omfordele bort fra minstekravene. Dersom man har benyttet seg av tiltaksmodellen, kan man for bolig kun omfordele bort fra tiltak knyttet til transmisjonsvarmetap. I øvrige bygg kan man omfordele bort fra tiltak knyttet til både transmisjonsvarmetap og Infiltrasjons- og ventilasjonsvarmetap. Dersom man benyttet rammekravsmodellen, står man fritt til å omfordele alle typer tiltak, uavhengig av tiltakskategoriene beskrevet i tabell 1. Krav til energiforsyning Krav til energiforsyning er gitt i forskriftens Ifølge denne er det ikke tillatt å tilrettelegge for bruk av fossilt brensel som hovedoppvarmingskilde (grunnlast). Videre stilles det krav om at det i bygg under 500 m² BRA skal tilrettelegges for at minimum 40 % av totalt netto varmebehov kan dekkes av alternativer til direktevirkende elektrisitet og fossilt brensel. I bygg over 500 m² BRA skal minimum 60 % av varmebehovet dekkes av alternativer. Netto varmebehov består av varme til å dekke varmetap gjennom bygningskropp, oppvarming av ventilasjonsluft og oppvarming av tappevann. Med begrepet direktevirkende elektrisitet menes bruk av elkjel/ elkolbe, varmekabler, og alle typer av elektriske ovner. Aksepterte alternative løsninger er bruk av varmepumpe, pelletskamin, vedovn, biokjel, biogass, bioolje eller fjernvarme. Forskriften åpner for at utbygger i enkelte tilfeller kan få unntak fra kravet om å tilrettelegge for bruk av alternativer til direktevirkende elektrisitet. I yrkesbygg får man kun unntak dersom naturforhold gjør det praktisk umulig å tilfredsstille kravet. I boligbygninger er det i tillegg mulighet til å få unntak dersom samlet netto varmebehov for hele bygningen er under kwh per år eller dersom kravet medfører merkostnader over bygningens livsløp. Boliger som får unntak fra kavet må ha skorstein og lukket ildsted for bruk av biobrensel, med mindre boligen er under 50 m² eller at den tilfredsstiller passivhusnivå. I praksis vil det kun være småhus under 170 m² som vil kunne oppnå et årlig samlet netto varmebehov under kwh og dermed oppnå et automatisk unntak fra energiforsyningsskravet. For øvrige boliger vil det være nødvendig å gjennomføre en nåverdiberegning for å dokumentere at alternative varmeløsninger gir merkostnader over boligens livsløp. For å få unntak fra kravet må man Veiledningen til teknisk forskrift angir en beregningsmetodikk for å sammenligne lønnsomhet i alternative varmeløsninger. Dette er en forenklet nåverdiberegning. Nåverdiberegningen måler dagens verdi av differansen i investeringskostnader og energikostnader ved ulike oppvarmingsløsninger i løpet av 50 år. For å føre fremtidige inn- og utbetalinger tilbake til nåtidspunktet må man benytte en diskonteringsrente. Veiledningen angir at man skal benytte en diskonteringsrente på 4 %. Alle tekniske installasjoner settes til å ha levetid på 20 år, med mindre annen levetid kan dokumenteres. Norsk Teknologi har utviklet en kalkulator som sammenligner lønnsomheten i ulike varmesystemer, basert på beregningsmetodikken i TEK10. Kalkulatoren er web-basert og er tilgjengelig på Norsk Teknologis nettsider. Krav til tilrettelegging for bruk av fjernvarme Teknisk forskrift stiller også krav om at det i områder med vedtatt tilknytningsplikt til fjernvarme må installeres vannbåren varme slik at fjernvarmen kan benyttes. I så tilfelle er det ingen mulighet for å unngå kravet om energiforsyning ved å vise til lavt varmebehov eller negativ lønnsomhet i varmesystemet. Bygningen med tilknytningsplikt må være utstyrt slik at all oppvarming, ventilasjonsvarme og varmtvann kan dekkes med fjernvarme. Unntak fra krav om tilrettelegging for fjernvarme kan kun oppnås ved å søke kommunen om dispensasjon fra tilknytningsplikten. Slike søknader skal i hovedsak ha en miljømessig begrunnelse der man f.eks. kan vise til at valgt energiløsning slipper ut mindre klimagasser eller er mer energieffektiv. Kommunen har imidlertid full råderett over tilknytningsplikten, og viljen til å akseptere søknader om dispensasjon vil variere fra sted til sted. Kriterier og rutiner for behandlingen av søknader vil variere fra kommune til kommune, og utøvelsen av skjønn er ofte førende for utfallet av en søknadsbehandling. Ved eventuelt avslag på søknad om dispensasjon er det fylkesmannen som er klageinstans. Erfaringer fra konkrete byggeprosjekter i Norge tilsier at kommunene generelt er lite villige til å gi dispensasjon. Eksempel på søknad om unntak fra tilknytnings-plikt til fjernvarme: Tou Park i Stavanger Tou Park er et boligprosjekt i Stavanger. Prosjektet består av 180 leiligheter, fordelt på 6 byggetrinn. Utbygger hadde allerede i en tidligfase sterke miljøambisjoner, og boligene ble derfor prosjektert med passivutforming. Tou Park ligger imidlertid innenfor konsesjonsområde for fjernvarme i Stavanger, der det også foreligger tilknytningsplikt. Utbygger fant ut at det ikke var kostnadsmessig forsvarlig både å legge til rette for bruk av fjernvarme og oppnå en energiytelse som tilfredsstiller passivhusnivå. Det ble derfor søkt om unntak fra tilknytningsplikten. Søknaden om unntak fra tilknytningsplikten ble ikke godkjent av kommunen. Utbygger ble nødt til å gå bort fra målet om passivutforming. Boligene ble bygget etter lavenergistandard. I Stavanger er det gass som er hovedenergikilden for produksjon av fjernvarme. Kilde: Alliance arkitekter Faktahefte nr 8 9

10 Hva installatøren må huske på Energikrav i TEK10 skaper både muligheter og utfordringer for installatører av tekniske installasjoner. Mulighetene ligger først og fremst i salg av nye produkter og løsninger. Skjerpede krav til solavskjerming vil kunne skape økt omsetning til de aktører som kan tilby dette. Det stilles også krav om mulighet for natt- og helgesenkning av innetemperatur, som potensielt kan øke etterspørselen etter automatiske temperaturstyringssystemer. Utfordringene relaterer seg først fremst til skjerpede krav til utførelse, særlig når det kommer til å sikre byggets tetthet. Et sentralt moment er å avklare hvor dampsperren er plassert i yttervegg, slik at denne ikke unødig perforeres ved montering av skjulte installasjoner. Et særlig utsatt område er installasjoner i tak mot loft (f.eks. downlights). Videre bør installatør ta sikte på å minimere antall perforeringer av både damp- og vindsperre, som krever god planlegging i forkant. Ved perforering må det tas i bruk gode tette løsninger, som det finnes flere gode produkter på markedet for installatøren. En huskeliste for prosjektering og utførelse i tette bygg er satt opp i tekstboksen under. Huskeliste for prosjektering og utførelse i tette bygg» Prosjekteringen skal avklare behov for gjennomføringer i yttervegg og etasjeskiller og beskrive hvordan disse skal tettes. Gjennomføringer skal prosjekteres og være en del av arbeidsunderlaget for utførelsen.» Avklar plassering av dampsperre. Plassering av dampsperren skal fremgå av prosjekterings- og arbeidsunderlaget. Det er to hovedprinsipper for plassering av dampsperren i yttervegg: Inntrukket 5 cm for å gi plass til framføringsveier og innfelt materiell (el, rør etc) rett bak innvendig kledning» Dampsperren i vegg eller himling må ikke perforeres med mindre det er prosjektert.» Downlightkasse skal ikke perforere dampsperren med mindre det er anvist egnede produkter og løsninger.» Det er nødvendig å avklare kundens ønsker tidlig. Legg flest mulig installasjonspunkter til innervegg.» Rør og kanaler som går gjennom klimaskjermen skal tettes både mot utvendig vindsperre bak ytterkledning og mot innvendig dampsperre. Bruk egnet materiell og montert etter leverandørenes anvisninger.» For trekkerør som går gjennom klimaskjermen skal det også tettes innvendig mellom rør og kabel/ledninger. Det gjelder også rør og kabler i tavle(r). Tomme rør tettes også. Ikke bruk silikon som tettemiddel i røret da røret skal kunne brukes igjen. Silikon og silikondamp har isolerende egenskaper og påvirker elektronikk/ elektrisk utstyr.» Trykkprøving gjennomføres for å påvise at bygningen er tilstrekkelig tett etter at rør og føringer er montert. Det anbefales at første gangs trykkprøving foretas etter at vindsperren og de tekniske installasjonene i veggen er montert, men før veggen er lukket. Tetthet måles normalt på nytt ved overlevering. Kilde: Norsk Teknologi Til slutt er det viktig å være kjent med kravet til energiforsyning. TEK10 begrenser adgangen til installasjon av elektriske varmeløsninger, særlig i yrkesbygg. Det er imidlertid viktig at installatøren har oversikt over unntaksbestemmelsene for boligbygg og gjør seg kjent med å gjennomføre lønnsomhetsberegninger i henhold til forskriftens veileder. Lavenergibygninger og passivhus I 1996 ble Passivhus-instituttet i Tyskland grunnlagt. Instituttet utformet konsept og standard for passivhus, der selve begrepet reflekterte et fokus på å minimere energiforbruket i bygg gjennom passive tiltak på bygningskroppen. I dag inkluderer passivhuskriterier også krav til aktive komponenter som roterende varmegjenvinnere og lysstyringssystemer. Den viktigste egenskapen til passiv- og lavenergihus er imidlertid ekstremt lavt energiforbruk, samtidig som man imøtekommer krav til inneklima og komfort. Begrepene lavenergibygninger og passivhus har vært benyttet i Norge i nesten 10 år, men det var ikke før i 2010 at vi fikk den første standarden for passivhus og lavenergibygninger for boliger. For yrkesbygg ble en tilsvarende standard lansert i De norske standardene er tilpasset norsk klima og byggeskikk. Det var flere årsaker til at de norske standardardene for passiv- og lavenergihus ble utformet. For det første var det mange aktører som oppførte bygg som de omtalte som passivhus. Det var altså et markedsmessig behov for å etablere felles og entydige kriterier for begrepsbruken. Videre ble det etablert offentlige støtteordninger for energieffektive bygg. Dermed ble det et ytterligere behov for entydige kriterier som Enova kunne ta utgangspunkt i ved fordeling av støttemidler. I 2012 publiserte Regjeringen klimameldingen der det ble varslet at tekniske byggeforskrifter skal nærme seg passivhusnivå i Ved å tilegne seg erfaringer fra bygg bygget etter strengere energiytelseskriterier enn dagens forskrifter, har myndighetene mulighet til å vurdere konsekvenser av strengere krav innen disse implementeres i byggeforskriftene. Fotograf John Petter Reinertsen 10 Faktahefte nr 8

11 Oppvarmet BRA under 100 m² Oppvarmet BRA fra 100 m² til 250 m² Oppvarmet BRA over 250 m² Passivhus 0,60 W/m²K 0,55 W/m²K 0,50 W/m²K Lavenergibygning klasse 1 0,80 W/m²K 0,75 W/m²K 0,65 W/m²K Lavenergibygning klasse 1 1,05 W/m²K 0,95 W/m²K 0,80 W/m²K Tabell 3: Krav til varmetapstall i NS3700 Kilde: Standard Norge Varmetapstall Bygningers varmetapstall gir et normalisert uttrykk for konstruksjonens evne til å holde på varme. Det er med andre ord en indikator på hvor mye varme som trenger gjennom bygningens tak, vegger, vinduer, dører, gulv, samt overgangen mellom ulike bygningselementer. Totalt varmetapstall beregnes ved å summere varmetap tilknyttet transmisjon, ventilasjon og infiltrasjon, for deretter å fordele summen på antall m² bruksareal (BRA). Boligbygninger skal i henhold til NS3700 ha et varmetapstall som angitt i tabell 3. Figur 6: Standarder for passivhus og lavenergibygninger. Kilde: Standard Norge Kriterier for passivhus og lavenergibygninger Kriterier for passivhus og lavenergibygninger er beskrevet i Standarden NS3700 som gjelder for boligbygninger og NS3701 som gjelder for yrkesbygninger. For en typisk yrkesbygning over 1000 m2 er kravene i NS3701 typisk 0,4 W/m2K for passivbygg og 0,5 W/m2K for lavenergibygg, med unntak av kategoriene idrettsbygg og lett industribygning som har noe høyere varmetapstall. Figur 7 viser et termografisk bilde av et passivhus (i forgrunnen) sammenlignet med et konvensjonelt bygg i bakgrunnen. Bildet er en god illustrasjon på hvor lavt varmetapet kan være i passivhus. Kriteriene for å bygge en laveenergibygning eller passivhus er i hovedsak basert på samme metodikk som rammekravsmodellen i TEK10, der man tar utgangpunkt i beregningsmetodikken i NS3031. Boligstandarden opererer med tre ytelsesnivåer. Disse er passivhus og lavenergihus klasse 1 og lavenergihus klasse 2. Yrkesbygningsstandarden nøyer seg imidlertid med to ytelsesnivåer, passivhus og lavenergibygning. Kriteriene i standardene kan deles i 4 hovedelementer:» Krav til varmetapstall» Energiramme for oppvarming og kjøling» Krav til energiforsyning» Minstekrav til bygningsdeler, komponenter, systemer og lekkasjetall Figur 7: Varmetap i passivhus og konvensjonelt bygg i bakgrunnen Kilde: Passivhaus Institut Ettersom bygninger som oppføres etter standardene også må imøtekomme krav i tekniske bygningsforskrifter, skal luftkvalitet og temperaturgrenser tilsvare krav i konvensjonelle bygg. Faktahefte nr 8 11

12 Energiramme for oppvarming og kjøling Oppvarmingsbehovet i bygg består av oppvarming (romoppvarming og ventilasjonsvarme) og tappevann. NS3700 og NS3701 har krav til maksimale energirammer for oppvarming. Her avviker kravene i standardene fra krav i tekniske bygningsforskrifter ved at energibehovet skal beregnes etter lokale klimadata for bygningens geografiske plassering. Energirammen er avhengig av bygningens størrelse og lokal årsmiddeltemperatur. Det innebærer at et lite bygg i et kaldt klima tillates å ha et høyere energiforbruk per m2 enn et stort bygg i et varmere klima. For yrkesbygg som oppfyller kriterier til passivhus, plassert i et klima hvor årsmiddeltemperaturen er høyere enn 6,3 C vil krav til oppvarming variere fra 20 til 25 kwh/m2 år, avhengig av bygningens størrelse. For boliger over 250 m2 skal behov for oppvarming begrenses til 15 kwh/m2 år. Passiv- og lavenergihus skal utformes slik at behovet for kjøling minimeres. Mulighetene for konvensjonell mekanisk kjøling er derfor svært begrenset. For boliger tillates kun passiv frikjøling ved hjelp av ventilasjonsanlegget. Dette lar seg vanskelig gjennomføre for yrkesbygninger, men maksimalt netto energibehov avsatt til kjøling vil uansett være meget lavt. For yrkesbygninger i klima hvor dimensjonerende utetemperatur på sommerstid er under 20 C tillates ikke mekanisk kjøling i det hele tatt. Figur 8 illustrerer forskjellen i netto energibehov i et kontorbygg og en bolig med henholdsvis dagens forskriftskrav(tek10) og passivhusstandard. Som figuren viser er det i hovedsak energi til oppvarming og kjøling som reduseres ved å bygge etter passivhusstandardene. Energiforsyning Energiforsyningen til boligbygninger skal oppfylle krav i TEK10. I de tilfeller hvor man har fått fritak fra forsyningskrav i TEK10, krever standarden at levert energi fra elektrisitet, olje og gass skal være mindre enn totalt netto energibehov fratrukket 50 % netto energibehov for tappevann. Med andre ord skal en energimengde tilsvarende halvparten av tappevannsforbruket stamme fra alternative kilder enn olje, gas og elektrisitet. En naturlig varmeløsning for boliger bygget etter passivhusstandarden vil være elektrisk romoppvarming, sammen med en tappevannsbereder tilknyttet solfangere eller varmepumpe. Yrkesbygninger har ingen ytterligere krav til energiforsyning utover de krav som er gjeldende i tekniske forskrifter. Minstekrav Standardenes minstekrav omfatter U-verdier på konstruksjonens bygningsdeler, lekkasjetall og kuldebroverdier, virkningsgrad i varmegjenvinner og SFP-faktor for ventilasjonsanlegget. Minstekravene i seg selv er ikke spesielt strenge, og disse vil ikke alene ivareta krav til varmetapstall og netto oppvarmingsbehov. Formålet er kun å sikre en viss standard på enkeltdeler av bygget. For yrkesbygg er det også satt et minimumskrav til lysstyringssystemer. Bygget skal ha installert dynamisk dagslys- og konstantlysstyring hvor minst 60 % av installert effekt skal være underlagt systemet. I tillegg skal bygget utstyres med dynamisk behovsstyring ved tilstedeværelse, hvor bygningen skal ha minst én sone per rom. I større rom er kravet satt til én sone per 30 m 2. Belysningskrav i yrkesbygninger For yrkesbygg stilles det både krav til gjennomsnittlig effektfaktor per m2 og energiforbruk uttrykt ved LENI (Lighting Energy Numeric Indicator) som oppgis i kwh/m2. LENI er definert slik at parasittlaster, energi som ikke bidrar direkte til lysavgivelse, også blir medberegnet. Eksempler på parasittlaster kan være trafoer, styringssystemer, forkoblinger og sensorer. Figur 8: Eksempel på fordeling av netto energibehov i et typisk kontorbygg og bolig. Kilde: KRD 12 Faktahefte nr 8

13 Energimerking av bygg og energivurdering av teknisk anlegg Energimerkeordningen og energivurdering av tekniske anlegg ble etablert i Norge 1. januar 2010 som følge av krav i EUs bygningsenergidirektiv. Ordningene reguleres av energimerkeforskriften som er hjemlet i Energiloven. Det er fagdirektoratet i NVE som er ansvarlig for utstedelse av forskrift og forvaltning av ordningene. Til tross for at både energimerking av bygninger og energivurdering av tekniske anlegg reguleres av samme forskrift er dette to helt separate ordninger. Energimerkeordningen Siden 1. juli 2010 har det i henhold til energimerkeforskriften vært krav om utstedelse av energiattest ved oppføring, salg eller utleie av bygninger. Kravet omfatter også alle eksisterende yrkesbygg over 1000 m2. Formålet med ordningen er å sikre informasjon til markedet om bygningers energitilstand, øke interessen for energieffektivisering, samt bidra til at energitilstand vektlegges ved salgs- og leieforhold. Energiattesten har 10 års gyldighet fra den er utstedt. Eksempler på ulike energimerker: Enebolig i henhold til TEK10 med elektrisk oppvarming og en frittstående vedovn: Enebolig i henhold til TEK10 med biokjel til oppvarming: Enebolig i henhold til TEK10 med varmepumpe til oppvarming: C D B NVEs erfaringer med ordningen viser at den har vært en større suksess for boliger enn for yrkesbygninger. Ved inngangen til desember 2012 var det utstedt energiattest for over boliger. For yrkesbygg var det registrert ca attester, som bare utgjør om lag 1,7 % av bygningsmassen. Energiattesten inneholder i hovedsak fire sentrale elementer:» Energimerket» Målt energi» Tiltaksliste» Sammendrag Figur 9: Energiattestens utforming. Kilde: NVE Energimerket Energimerket skal gi en samlet illustrasjon på bygningens energiytelse. Merket er todelt med en energikarakter basert på en bokstav og en oppvarmingskarakter basert på en farge. Energikarakteren reflekterer bygningens energieffektivitet, mens fargekoden reflekterer hvor høy andel av oppvarmingsbehovet som kan dekkes av alternativer til fossile brensler og elektrisitet. Beregning av energikarakter skjer i henhold til beregningsstandardarden NS3031. I motsetning til TEK10, hvor kravet er tuftet på netto energibehov, baseres energikarakteren i energimerket på levert energi (se figur 5). Selve karakteren gis ut fra en skala fra A til G, hvor A er beste karakter. Karakter C vil typisk tilsvare forskriftskravene til bygningens energieffektivitet i TEK 10. Ettersom energikarakteren baseres på systemgrensen levert energi vil den også være avhengig av virkningsgraden i varmesystemet. Beregningene er for øvrig normalisert med hensyn på brukerrelatert energibruk og klima, slik at den utelukkende gjenspeiler byggets tilstand og ikke brukerens vaner eller byggets geografiske plassering. Oppvarmingskarakteren angis med fargekode. Fargekoden er delt inn i fem nivåer, fra rød til oransje, gul, lysegrønn og grønn. Grønn er beste karakter og tildeles kun boliger som benytter høy andel bioenergi. Rød karakter tildeles bygg som utelukkende benytter fossile brensler og elektrisitet til varmeformål. Det er ingen sammenheng mellom bokstavkarakter og fargekode. Et bygg med høyt energibehov og tilhørende dårlig energikarakter (bokstav), kan likevel oppnå god oppvarmingskarakter (fargekode) dersom oppvarmingsbehovet blir dekket av bioenergi. Byggets varmesystem vil imidlertid påvirke både energikarakter (som følge av virkningsgraden) og oppvarmingskarakter (som følge av valg av energibærer). Faktahefte nr 8 13

14 Målt energi Energiattest for yrkesbygg skal inneholde informasjon om målt energibruk. Dette kravet gjelder ikke for boliger. NVE oppfordrer imidlertid også boligeiere å oppgi historisk målt energiforbruk dersom de sitter på opplysninger om dette. Tiltaksliste Energiattesten skal også inneholde en liste over energieffektiviserende tiltak som kan bedre energiytelsen eller redusere energibruken. Tiltakene behøver ikke nødvendigvis å resultere i et bedre energimerke. Tiltakene kan være av bygningsmessig karakter, direkte tilknyttet tekniske anlegg eller forslag til tiltak som kan påvirke brukernes adferd. Hvordan gjennomføre energimerking For å tilrettelegge for enkel energimerking har NVE utviklet det web-baserte Energimerkesystemet (EMS) som er tilgjengelig via ID-Porten/AltInn og hvor man autentiseres via Min ID, Buypass eller Commfides. All informasjon om ordningen, samt innlogging til EMS, finnes på som også driftes av NVE. Spørsmål vedrørende bruk av EMS eller ordningen generelt skal imidlertid rettes til Enovas svartjeneste. Krav til kompetanse Energimerking av eksisterende fritidsbygg og boliger kan utføres av eier, uten krav til kompetanse. Etter innlogging via ID-porten får man to valg, enkel eller detaljert registrering. Enkel registering krever kun opplysninger om bygningstype, bruksareal, oppvarmingsmåte og byggeår. Detaljert registrering benyttes når det er gjort tiltak etter at bygget ble reist. Det kan være tiltak som nye vinduer, etterisolering, varmepumpe o.l. Det er viktig å benytte seg av detaljert registrering hvis det er gjort energibesparende tiltak i bygget, slik at man belønnes med en bedre energiattest. Energimerking av nye boliger og yrkesbygg over 1000 m2 må utføres av ekspert. For yrkesbygg over 1000 m² kreves minimum ingeniørkompetanse på bachelornivå, samt to år med relevant praksis. For nye boligbygg kreves opplæring og praksis tilsvarende krav som for godkjenning av ansvarlig prosjekterende i byggesaker. Eier av bygget er ansvarlig for at det utstedes en energiattest i henhold til forskriften. Energivurdering av tekniske anlegg I likhet med energimerkeordningen etablerte NVE i 2010 en ordning med krav om regelmessig kontroll og energivurdering av tekniske anlegg. Energivurderingen gjelder både for boliger og yrkesbygg. Ordningen omfatter kjeler som benytter fossilt brensel og kjøle-/ ventilasjonsanlegg. I tillegg er det krav om at varmeanlegg med kjel som benytter fossilt brensel og som er eldre enn 15 år skal gjennom en engangsvurdering. Engangsvurderingen omfatter både energisentralen og varmedistribusjonssystemet. Hensikten med inspeksjonsordningen å stimulere til riktig dimensjonering av anleggene, samt energieffektivitet ved drift og vedlikehold. NVE har utformet egne skjema for energivurdering av tekniske anlegg. Plikten til energivurdering er oppfylt når et utfylt skjema, eller tilsvarende dokumentasjon, er lastet opp i NVEs energimerkesystem og er tilgjengelig hos anleggseier. Type anlegg Effektgrense og regelmessighet Krav til rapportering Kjelanlegg (kjelanlegg som varmes opp med fossilt brensel) Klimaanlegg (kjøleanlegg, ventilasjonsanlegg og kombinasjoner av disse) Engangs energivurdering av varmeanlegg der kjelen basert på fossilt brensel er eldre enn 15 år Tabell 4: Innhold i ordning for energivurdering av tekniske anlegg Hvert fjerde år for anlegg med nominell effekt høyere enn 20 kw, hvert andre år for kjel med nominell effekt høyere enn 100 kw. Hvert fjerde år for anlegg med samlet nominell effekt høyere enn 12 kw eller som samlet betjener et oppvarmet bruksareal over 500 m2 Innen ett år etter at kjelen er 15 år gammel. Kun anlegg med nominell effekt høyere enn 20 kw Rapport skal registreres i energimerkesystemet. Rapporten skal inneholde forslag til tiltak som eier bør vurdere. Rapport skal registreres i energimerkesystemet. Rapporten skal inneholde forslag til tiltak som eier bør vurdere. Rapport skal registreres i energimerkesystemet. Rapporten skal inneholde forslag til tiltak som eier bør vurdere. Kilde: NVE 14 Faktahefte nr 8

15 Fotograf John Petter Reinertsen Spørsmålet om et anlegg er gjenstand for krav om energivurdering er i hovedsak avhengig av anleggets effekt. Tabell 4 gir en oversikt over hvilke anlegg som skal energivurderes, krav til regelmessighet og krav til rapportering. Det stilles spesifikke kompetansekrav til kontrollør av anleggene, gitt av Energimerkeforskriften. Bygningseier er fri til å velge mellom eget personell som innehar denne kompetansen eller uavhengig ekspertise. Krav til kompetanse varierer med type anlegg, men i hovedsak er det tilstrekkelig med godkjent toårig teknisk fagskole i relevante fag. Energimerking og markedsmuligheter Det lave antallet yrkesbygg som ved utgangen av 2012 var registrert med energiattest i EMS viser at ordningen til nå ikke har fått stor oppslutning i bedriftsmarkedet. Det samme gjelder for ordningen med energivurdering av tekniske anlegg. NVE har varslet at tilsyn av yrkesbygg vil trappes opp i løpet av 2013, som kan bidra til økt motivasjon for energimerking og energivurdering blant eiere av disse. For boliger vurderes betydningen av energiattester å være noe høyere enn for yrkesbygg. I følge en forbrukerundersøkelse, utført på oppdrag av NVE, vurderer norske forbrukere god energiattest som viktigere enn høy standard på kjøkken og bad. Etter hvert som den markedsmessige oppslutningen rundt ordningene øker kan vi forvente at aktørene i eiendomsmarkedet i stadig større grad vil etterspørre bygningsmessige og tekniske kvaliteter som bidrar til redusert energibruk og lave energiutgifter. Energimerkeordningen vil således bidra til å endre et ensidig fokus på investeringskostnader til et bredere beslutningsgrunnlag, hvor en ser på totale kostnader i et livssyklusperspektiv. Dette vil kunne utløse store kommersielle muligheter for salg av energieffektiviserende produkter og tjenester. Tiltakslisten i energiattesten skal beskrive konkrete tiltak og produkter for økt energieffektivitet. Tiltakene bærer preg av en viss standardisering, der enkelte tiltak går igjen på en stor andel av energiattestene, særlig innen boligsektoren. Blant disse er forslag om temperaturstyring. Bedrifter som er i stand til å levere løsninger oppført på tiltakslisten vil i fremtiden trolig oppleve en markant økning i etterspørselen etter produkter og tjenester som bidrar til energieffektivisering. Det er verdt å merke seg at dersom oppslutningen rundt ordningene øker, vil det også oppstå et behov for et stort antall energirådgivere som kan gjennomføre selve energimerkingen og energivurderingen. Særlig gjelder dette for yrkesbygg der det stilles konkrete kompetansekrav. De tekniske entreprenørene er naturlige leverandører av energimerking, energivurderinger og tilhørende produkter og tjenester for lønnsom energieffektivisering. Faktahefte nr 8 15

16 Økonomiske aspekter knyttet til investering i energibesparende tiltak Kapitalkostnader vs. driftsutgifter For å synliggjøre lønnsomheten i energibesparende tiltak er det viktig å avveie forholdet mellom investerings-/ kapitalkostnader og driftsutgifter. Dersom man ønsker å oppnå lavest mulig totalkostnad over byggets levetid, vil det være rasjonelt å optimalisere forholdet mellom investeringer i gode bygningsmessige og tekniske kvaliteter og reduserte drift- og vedlikeholdsutgifter. Historisk sett har det ofte vært manglende fokus på å minimere drift- og vedlikeholdskostnader under prosjektering og oppføring av bygg. Den økonomiske tidshorisonten har vært for kort. Det er imidlertid forskjeller i markedet, ofte avhengig av hvilket utgangspunkt byggherren har. Dersom byggherren skal benytte bygget selv, er motivasjonen som regel til stede for å se på investeringstiltak som kan redusere byggets løpende drifts- og vedlikeholdskostnader. Dersom byggherren utelukkende bygger for videresalg eller utleie, er det dessverre ofte kun kortsiktig fokus på byggekostnader. Kostnader knyttet til drift og vedlikehold må dekkes av fremtidige eiere og leietakere, og utbyggerne har få incentiver for å tilrettelegge for at byggets totale kostnader over hele levetiden skal reduseres. I dag ser vi imidlertid at eiendomsmarkedet oftere etterspør gode langsiktige løsninger. Flere utbyggere markedsfører nå sine bygg med bakgrunn i dette, for eksempel med lavenergi- og passivutforming. Videre har krav til gjennomføring av analyser av livssykluskostnader blitt skjerpet i veiledninger til lov om offentlige anskaffelser. Også energimerkeordningen synliggjør merverdien ved å prioritere gode energimessige kvaliteter med en langsiktig tidshorisont. For å vurdere økonomien i alternative løsninger i et livsløpsperspektiv kan man beregne nåverdien av ulike investeringsvalg. Alle fremtidige kostnader til forvaltning, drift og vedlikehold regnes om til dagens kroneverdi ved hjelp av en diskonteringsrente. Nåverdi av fremtidige kostnader legges sammen med investeringskostnadene og i sum utgjør dette livssykluskostnaden. En annen metode er å beregne årskostnader for ulike investeringsvalg. Det gjøres ved å fordele investeringskostnadene over levetiden ved hjelp av en diskonteringsrente, for så å legge til årlige FDV-kostnader. De to ulike beregningsprinsippene er illustrert i figur 10. Verktøy for økonomiske analyser En økonomisk vurdering av ulike energiløsninger i bygg gjennomføres ofte ved bruk av vanlige regneark eller kalkulatorer. Videre er det utviklet en rekke elektroniske verktøy som har til hensikt å synliggjøre økonomiske konsekvenser av energitiltak tilpasset ulike formål. Figur 10: Nåverdi/årskostnad - illustrasjon av prinsipper Kilde: Teknologiskolen Kravet til energiforsyning i TEK10 åpner for unntak for boliger der man kan dokumentere merkostnader ved å tilrettelegge for alternativer til elektrisitet. I den forbindelse har Norsk Teknologi utviklet en kalkulator som sammenligner lønnsomheten i ulike energiforsyningssystemer basert på en nåverdiberegning. Beregningsmetodikken i denne web-baserte kalkulatoren er hentet fra veilederen til TEK10, og er gratis tilgjengelig på Nelfo og Elløftet har også utviklet en rekke verktøy for å beregne lønnsomhet og livssykluskostnader ved ulike energiløsninger i boliger og yrkesbygg. Disse verktøyene er tilgjengelig for medlemmer av Interessegruppen for Energieffektivisering som er et samarbeid mellom NELFO og Elektroforeningen. Verktøyene kan lastes ned fra Eløftets hjemmesider og inkluderer blant annet en kalkulator for beregning av lønnsomhet i belysningsanlegg, oppvarmingskalkulator, samt en kalkulator for å beregne nåverdi av ulike energieffektiviseringstiltak. Støtteordninger Det er mulig å søke offentlig støtte til enkelte tiltak som øker energiutnyttelsen i bygg. Aktuelle støtteordninger forvaltes av Enova, Husbanken og regionale Enøk-fond. Mange energieffektiviseringstiltak i bygg er lønnsomme. En sentral barriere mot å oppnå offentlig støtte til investeringer i energieffektiviserende tiltak kan derfor være at man ikke oppfyller kravet om at støtten skal være utløsende. Det er derfor viktig å undersøke vilkårene før søknader utformes. 16 Faktahefte nr 8

17 Enova Statsforetaket Enova ble etablert i 2002 og har etablert ulike støtteprogram rettet mot energibruk i bolig, bygg og anlegg. Målgruppen for ordningene er de som tar beslutninger og gjør investeringer i større byggeprosjekt hvor det settes energimål. Rådgivere, arkitekter, entreprenører, produsenter og vareleverandører er aktører som kan være støtteberettiget. I tillegg er det etablert en egen støtteordning for husholdninger. De ulike ordningene som forvaltes av Enova er:» Støtte til eksisterende bygg og anlegg» støtte til utredning av passivhus» Støtte til passivhus og lavenergibygg» Tilskudd til husholdninger Enovas program for støtte til eksisterende bygg og anlegg innebærer investeringsstøtte til fysiske tiltak som enten reduserer energibruken eller konverterer elektrisk og fossil varmeforsyning til lokal energisentral med varmeproduksjon basert på fornybare energikilder. Programmet åpner opp for søknader for enkeltbygninger/enkeltanlegg og søknader for større porteføljer av bygninger og anlegg. De som kan søke om støtte er registrerte foretak og offentlige virksomheter i form av byggeiere, anleggseiere, leietagere i næringsbygg samt boligsameier/ borettslag. Kriterier for å motta støtte til eksisterende bygg er at tiltaket må gi en årlig besparelse på over kwh, samtidig som at reduksjonen i energibruken minimum må være 10 %. Støtten må være utløsende for at prosjektet gjennomføres, og søknader rangeres etter kostnadseffektivitet. For 2011 var støttenivået i gjennomsnitt 65 øre/kwh årlig energisparing. Enovas støtte til utredning av passivhus skal bidra til å fremskaffe et beslutningsgrunnlag om hvorvidt det for nybygg eller rehabiliteringer er hensiktsmessig å oppfylle kriteriene i passivhus-standardene. Enova gir tilskudd på opp til 50 % av godkjente kostnader knyttet til utredningen og utarbeidelse av sluttrapporten, begrenset oppad til kr Ved bygging av passivhus eller lavenergibygg kan man også søke om støtte fra Enova. Enova gir støtte på opptil 60 % av prosjektets merkostnader, oppad begrenset til gitte satser for ulike ambisjonsnivå og bygningskategorier. Ved oppføring av passivhus varierer satsene fra 350 kr/m² for nye yrkesbygg til 700 kr/m² ved rehabilitering av eksisterende boliger. Tilskuddsordningen for husholdninger innebærer for tiden støtte til anskaffelse av varmestyringssystem, solfangeranlegg, varmepumper (med unntak av luft-luft varmepumper), pelletskamin og pelletskjel. Enova gir en støtte tilsvarende 20 % av dokumenterte kostnader, oppad begrenset til kr for varmestyringssystem og pelletskamin og kr for de øvrige teknologiene. Husbanken Byggherrer som har til hensikt å realisere lavenergiprosjekter kan søke lån og tilskudd fra Husbanken. Husbankens grunnlån til Faktahefte nr 8 17

18 denne type formål har et meget gunstig rentenivå sammenlignet med andre finansieringsordninger. En betingelse for å få lån er at prosjektene må evalueres i samarbeid med forskningsinstitusjoner og/eller relevante faginstanser. Husbanken forvalter også en ordning med kompetansetilskudd for bærekraftig bolig- og byggkvalitet. Tilskudd gis til ulike former for kunnskapsutvikling, støtte til forsøksprosjekter og formidling av informasjon om energibruk og miljø- og klimavennlige løsninger i boliger og bygg. Tilskuddet skal bidra til flere miljøvennlige og universelt utformede boliger, bygg og uteområder, og til å heve kompetansen om bærekraftige kvaliteter. Søknad om kompetansetilskudd må sendes til Husbanken som vil prioritere blant annet prosjekter som bidrar til økt omfang av ambisiøs energioppgradering av eksisterende bebyggelse, samt økt kunnskap om klimagassutslipp og energibehov. Husbanken gir også støtte til prosjekter som bidrar til samarbeid mellom aktører som kommuner, bransjeaktører, kompetansemiljøer, undervisningsaktører, interesse- og brukerorganisasjoner. Borettslag, sameier og lignende kan også søke Husbanken om tilskudd til tilstandsvurdering. Tiltakene skal fremme tilgjengelighet og miljø i egen boligmasse. Tilstandsvurderingen skal kunne gi et underlag for å gjennomføre miljøtiltak, særlig energireduserende tiltak, samt miljøvennlige drifts- og vedlikeholdstiltak. Tilstandsvurderingen skal også kunne brukes som underlag for å vurdere andre tiltak for å bedre tilgjengelighet og brukbarhet for alle typer brukere. Det økonomiske potensialet for energieffektivisering i bygg er betydelig og kan derfor utnyttes kommersielt. Viktige produkter og løsninger i dette markedet vil være:» Energioppfølgningssystemer og energiledelse (Norsk Standard NS-EN ISO 50001:2011)» Tids- og behovsstyring av varme, kjøling, ventilasjon og belysning» Sentral driftskontroll (med integrasjon av tekniske installasjoner som sikrer optimal drift og samkjøring)» Tidsstyring» Bevegelsessensorer» CO2-følere» Frekvensomformere» Gassindikatorer» Vindussensorer» Solavskjerming» Systemer for varme, kjøling og ventilasjon» Maksimalvokter (redusert effektforbruk i topplasttimene vil gi besparelser på nettleien)» Energieffektiv belysning Regionale Enøk-fond I enkelte kommuner kan man søke støtte til energitiltak i bygg fra kommunale eller fylkeskommunale enøk-fond. Investeringsstøtten ligger gjerne i området % av kostnadene. Søknader behandles som regel fortløpende på individuell basis, men kriteriene varierer fra fond til fond, og må undersøkes i hvert enkelt tilfelle. Oslo kommune forvalter et Energi- og Klimafond der søkere kan få opptil 20 % støtte til en rekke energieffektiviseringstiltak, herunder isoleringstiltak, varmepumper, styringssystemer og varmegjenvinnere. Kommersielle muligheter innen effektiv energiforvaltning Nye energikrav i TEK10, passivhus og energimerking av bygg sikrer på ingen måte en effektiv drift og optimal bruk av energi i bygninger. For å oppnå dette må det suppleres med tiltak som vil sikre energieffektiv drift av tekniske installasjonene etter at bygget er oppført. Miljøverndepartementets miljøkriterier for nye offentlige bygg fra april 2008 var starten på en sterkere oppmerksomhet rundt effektiv energiforvaltning der man blant annet ga anbefalinger om at offentlige bygg skal installeres med styringssystemer og sentral driftskontroll, nettopp for å sikre best mulig energieffektivitet. Økte energipriser og generelt fokus på energi- og klimaspørsmål i samfunnet vil trolig bidra til at denne utviklingen fortsetter. 18 Faktahefte nr 8

19 Referanser: iea. World Energy Outlook. (2012) standard Norge. NS 3031:2007 Beregning av bygningers energiytelse - Metode og data (2007) standard Norge. NS 3700:2010 Kriterier for passivhus og lavenergihus Boligbygninger (2010) standard Norge. NS 3701:2011 Kriterier for passivhus og lavenergibygninger Yrkesbygninger (2011) european Environment Agency. Energy statistics. (2012) ssb. Energiregnskapet. Energibruk, etter næring (2012) ipcc. Fourth Assessment Report: Climate Change (2007) nve. KRD. Meld. St. 28 ( ) Gode bygg for eit betre samfunn (2012) norsk Teknologi. Faktahefte nr. 8: Energibruk i bygg rammer, krav og muligheter (2008) enova. Finansiering Næringsliv Husbanken. Miljø og energi Direktorat for byggkvalitet - Veiledning om tekniske krav til byggverk (2012) standard Norge. Prosjektrapport 1/2006 Forprosjekt - Kartlegging av metodikk og data for energiberegninger etter Norsk Standard (2006) Faktahefte nr 8 19

20 Norsk Teknologi er en landsforening i NHO Norsk Teknologi har ca 1700 medlemsbedrifter med ca ansatte og har en samlet omsetning på ca 40 milliarder kroner. Bransjeforeningene i Norsk Teknologi er: HLF, Heisleverandørenes landsforening organiserer bedrifter som arbeider med montasje, service og vedlikehold av heiser, rulletrapper og rullefortau. Medlemmene omsetter for ca 1,1 milliarder kroner og har ca 950 ansatte. INTEGRA, foreningen for tekniske systemintegratorer, organiserer integrasjonsmiljøene innen bygg, industri, skip, offshore og samferdsel. Integra ble etablert i 2005 og har 91 medlemsbedrifter som omsetter for ca 1,8 milliard kroner og har ansatte. NELFO er bransjeforeningen for EL og IT Bedriftene. De medlemsbedriftene omsetter for ca 32 milliarder kroner og har ca ansatte. NELFO har 27 lokalforeninger som dekker hele landet. Lokalforeningene bistår medlemmene med råd, veiledning, kompetanse, bransjeinformasjon, medlemsmøter, kurs og seminarer og nettverksbygging. VKE Foreningen for Ventilasjon, Kulde og Energi. VKE er en nyetablert, landsdekkende og ledende bransjeorganisasjon for ventilasjons-, kulde- og varmepumpebransjen. Foreningen organiserer for tiden 85 medlemsbedrifter med samlet 2850 ansatte og 6,5 milliarder i årlig omsetning. integra Norsk Teknologi Fridtjof Nansens vei 17, 0369 Oslo Pb 7175 Majorstuen, 0307 Oslo T: F: Norsk Teknologi en landsforening i NHO

Sammenlikning mellom gjeldende energikrav og forslag til nye energikrav. TEK10 Forslag nye energikrav 2015. 14-1. Generelle krav om energi

Sammenlikning mellom gjeldende energikrav og forslag til nye energikrav. TEK10 Forslag nye energikrav 2015. 14-1. Generelle krav om energi Sammenlikning mellom gjeldende energikrav og forslag til nye energikrav TEK10 Forslag nye energikrav 2015 Kapittel 14 Energi Kapittel 14 Energi 14-1. Generelle krav om energi (1) Byggverk skal prosjekteres

Detaljer

Norske energikrav i lov, forskrift og standard. FBA-seminar, 16.april 2009 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting

Norske energikrav i lov, forskrift og standard. FBA-seminar, 16.april 2009 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Norske energikrav i lov, forskrift og standard FBA-seminar, 16.april 2009 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Norske energikrav Nye energikrav i teknisk forskrift Skjerpede krav til netto energibehov i bygg

Detaljer

Energibruk i bygg - rammer, krav og muligheter. En serie med faktahefter fra Norsk Teknologi Hefte nr 8

Energibruk i bygg - rammer, krav og muligheter. En serie med faktahefter fra Norsk Teknologi Hefte nr 8 Energibruk i bygg - rammer, krav og muligheter En serie med faktahefter fra Norsk Teknologi Hefte nr 8 Forord Bygninger står for nær 40 % av energibruken i Norge. En rekke offentlige utredninger viser

Detaljer

Rammebetingelsene som kan skape nye markedsmuligheter

Rammebetingelsene som kan skape nye markedsmuligheter Rammebetingelsene som kan skape nye markedsmuligheter Energieffektivisering realitetene, mulighetene og truslene Energi Norge, 26.august 2010 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Rammebetingelsene som kan

Detaljer

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Nye energikrav STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Hovedpunkter nye energikrav i TEK 07 Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i alle nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse av

Detaljer

. men vannkraft er da miljøvennlig? STARTPAKKE KRAFTPRODUKSJON I NORGE OG ENERGIFORSKRIFTENE

. men vannkraft er da miljøvennlig? STARTPAKKE KRAFTPRODUKSJON I NORGE OG ENERGIFORSKRIFTENE . men vannkraft er da miljøvennlig? I et mildere år produserer Norge 121 Twh elektrisitet (99% vannkraft) siste 15 årene variert mellom 143TWh (2000) og 105 TWh (1996). Norge produserer nesten 100% av

Detaljer

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Nye energikrav STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Hovedpunkter nye energikrav i TEK 07 Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i alle nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse av

Detaljer

Energimerking av bygg Hva, hvorfor og hvordan?

Energimerking av bygg Hva, hvorfor og hvordan? Energimerking av bygg Hva, hvorfor og hvordan? Målene for ordningen Sette energi på dagsorden i: Markedet for boliger og bygninger Planleggingen av nybygg Stimulere til gjennomføring av tiltak Bedre informasjon

Detaljer

Forskrift om endring i forskrift om tekniske krav til byggverk (byggteknisk forskrift)

Forskrift om endring i forskrift om tekniske krav til byggverk (byggteknisk forskrift) Forskrift om endring i forskrift om tekniske krav til byggverk (byggteknisk forskrift) Hjemmel: Fastsatt av Kommunal- og moderniseringsdepartementet 12.11.2015 med hjemmel i lov 27. juni 2008 nr. 71 om

Detaljer

Krav &l energiforsyning i TEK FJERNVARMEDAGENE 2010. Brita Dagestad, Statens bygningstekniske etat. Info pbl 2010

Krav &l energiforsyning i TEK FJERNVARMEDAGENE 2010. Brita Dagestad, Statens bygningstekniske etat. Info pbl 2010 Krav &l energiforsyning i TEK FJERNVARMEDAGENE Brita Dagestad, Statens bygningstekniske etat PBL PLAN (MD) BYGNING (KRD) SAK TEK SEKTOR ANSVAR Byggsektoren står for 40% av energibruken i samfunnet og bør

Detaljer

Drift 2012-6.novemver 2012 Energimerking og energivurdering av tekniske anlegg

Drift 2012-6.novemver 2012 Energimerking og energivurdering av tekniske anlegg Drift 2012-6.novemver 2012 Energimerking og energivurdering av tekniske anlegg Målene for energimerkeordningen Sette energi på dagsorden i markedet for boliger og bygninger og i planleggingen av nybygg

Detaljer

Sak 15/1311 høring nye energikrav til bygg

Sak 15/1311 høring nye energikrav til bygg Sak 15/1311 høring nye energikrav til bygg TEK10 Forslag nye energikrav 2015 Høringskommentar til foreslåtte nye energikrav 2015 fra Mesterhus Norge v/ teknisk sjef Elisabeth Bjaanes Kapittel 14 Energi

Detaljer

14-7. Energiforsyning

14-7. Energiforsyning 14-7. Energiforsyning Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 09.10.2015 14-7. Energiforsyning (1) Det er ikke tillatt å installere oljekjel for fossilt brensel til grunnlast. (2) Bygning over 500

Detaljer

Konsekvenser av nye energiregler Hva betyr egentlig de foreslåtte nye energikravene? Inger Andresen, Professor NTNU

Konsekvenser av nye energiregler Hva betyr egentlig de foreslåtte nye energikravene? Inger Andresen, Professor NTNU Konsekvenser av nye energiregler Hva betyr egentlig de foreslåtte nye energikravene? Inger Andresen, Professor NTNU Hoved endringer fra TEK'10 1. Hovedkrav: Beregnet netto energibehov, reduksjon: Boliger

Detaljer

Energimerking av yrkesbygg og energivurdering av tekniske anlegg

Energimerking av yrkesbygg og energivurdering av tekniske anlegg Energimerking av yrkesbygg og energivurdering av tekniske anlegg www.energimerking.no Revidert mai 2013 Hva er formålet med energimerking? Hensikten med energimerking er å øke bevisstheten om energibruk

Detaljer

Norconsult har utført foreløpige energiberegninger for Persveien 28 og 26 for å:

Norconsult har utført foreløpige energiberegninger for Persveien 28 og 26 for å: Til: Fra: Oslo Byggeadministrasjon AS v/egil Naumann Norconsult AS v/filip Adrian Sørensen Dato: 2012-11-06 Persveien 26 og 28 - Energiberegninger Bakgrunn Norconsult har utført foreløpige energiberegninger

Detaljer

Nettariffer og kommunal energiplanlegging etter TEK 2007 (Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven)

Nettariffer og kommunal energiplanlegging etter TEK 2007 (Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven) Nettariffer og kommunal energiplanlegging etter TEK 2007 (Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven) Arne Festervoll, ADAPT Consulting AS EBL Tariffer i distribusjonsnettet 14. mai 2008 Bakgrunnen for

Detaljer

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Nye energikrav STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Brukerundersøkelse 2007: Tabell 4.1: Hvor lett/vanskelig finner næringen det å dokumentere oppfyllelse av ulike krav i teknisk

Detaljer

Energikrav i ny Plan og bygningslov TEK2010

Energikrav i ny Plan og bygningslov TEK2010 TEKNA/NITO-kurs tirsdag 11. mai kl. 10.05 10.50 Energikrav i ny Plan og bygningslov TEK Thor Endre Lexow, Statens Bygningstekniske etat ENERGIBRUK store utslipp mange miljøpåvirkninger utarming av essensielle

Detaljer

Miljø og klima endrer fokus fra bygningen og brukerne til bygningen i global sammenheng

Miljø og klima endrer fokus fra bygningen og brukerne til bygningen i global sammenheng Energiriktige bygninger - i dag og i morgen Krav i lov og forskrift Gustav Pillg ram Larsen Byggesak Rådgivning Undervisning Advokat Erling Erstad 1 Energiriktige bygninger Miljø og klima endrer fokus

Detaljer

Ny TEK og EU s direktiv om bygningers energiytelse. Bransjenes utfordring for å imøtekomme de nye krav i Varme-delen

Ny TEK og EU s direktiv om bygningers energiytelse. Bransjenes utfordring for å imøtekomme de nye krav i Varme-delen Ny TEK og EU s direktiv om bygningers energiytelse. Bransjenes utfordring for å imøtekomme de nye krav i Varme-delen 5. Oktober 2007 Leif Amdahl Generalsekretær Norsk VVS Energi- og Miljøteknisk Forening

Detaljer

Birger Bergesen, NVE. Energimerking og energivurdering

Birger Bergesen, NVE. Energimerking og energivurdering Birger Bergesen, NVE Energimerking og energivurdering Energimerking Informasjon som virkemiddel Selger Kjøper Energimerking Informasjon som virkemiddel Selger Kjøper Fra direktiv til ordning i norsk virkelighet

Detaljer

Hva er et Lavenergi- og Passivhus?

Hva er et Lavenergi- og Passivhus? Hva er et Lavenergi- og Passivhus? Niels Lassen Rådgiver energi og bygningsfysikk Multiconsult AS 12.01.2010 Innføring om Passivhus Innføring om Lavenergihus prns 3700 og dokumentasjon Noen eksempler på

Detaljer

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Energieffektivitet og energiforsyning STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Hovedpunkter nye energikrav i TEK 07 Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov

Detaljer

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Nye energikrav - energitiltak og energirammer STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Hovedpunkter i TEK 07 Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i alle nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse

Detaljer

Norges vassdragsog energidirektorat

Norges vassdragsog energidirektorat Norges vassdragsog energidirektorat Hvem kan utføre den lovpålagte energimerkingen av kommunale bygg? Knut E. Bøhagen Senioringeniør Seksjon for energbruk Disposisjon Energimerkeordningen for bygninger

Detaljer

Konsekvenser av ny TEK 15 dvs. endringer i TEK 10 kap.14

Konsekvenser av ny TEK 15 dvs. endringer i TEK 10 kap.14 Konsekvenser av ny TEK 15 dvs. endringer i TEK 10 kap.14 Seniorrådgiver Monica Berner, Enova Ikrafttredelse og overgangsperioder Kun kapittel14 -Energimed veileder som errevidert. Høring våren 2015 Trådteikraft1.

Detaljer

Energimerking av bygninger

Energimerking av bygninger Energimerking av bygninger 1 Bakgrunn for energimerkeordningen EU s Bygningsenergidirektiv, Energy Performance of Buildings Directive, EPBD Mål Redusere primærenergibehovet i byggsektoren Redusere CO 2

Detaljer

Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme. - problembeskrivelse og løsningsforslag

Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme. - problembeskrivelse og løsningsforslag Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme - problembeskrivelse og løsningsforslag 19.oktober2012 Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme problembeskrivelse og løsningsforslag Innhold Forord...

Detaljer

Prisstigningsrapport nr. 8-2009

Prisstigningsrapport nr. 8-2009 OPAKs Prisstigningsrapport Prisstigningsrapport nr. 8-2009 ENERGIMERKING AV BYGNINGER - NY FORSKRIFT FRA 01.01.2010 side 2/5 Forskrift om energieffektivitet i bygninger er nå på høring med frist 1. oktober,

Detaljer

NYE ENERGIKRAV I TEK HØRINGSMØTE 17.03.15. Norsk Eiendom/ Grønn Byggallianse

NYE ENERGIKRAV I TEK HØRINGSMØTE 17.03.15. Norsk Eiendom/ Grønn Byggallianse NYE ENERGIKRAV I TEK HØRINGSMØTE 17.03.15 Norsk Eiendom/ Grønn Byggallianse Program Gjennomgang av høringsnotatet v/ Katharina Bramslev Benstrekk/pause Innspill til høringsnotatet fra - Katharina Bramslev,

Detaljer

Myndighetskrav til energiløsninger (og muligheter for økt energieffektivitet)

Myndighetskrav til energiløsninger (og muligheter for økt energieffektivitet) Myndighetskrav til energiløsninger (og muligheter for økt energieffektivitet) Skoleanleggskonferansen 2011 Fysisk læringsmiljø Espen Løken, PhD og siv.ing. energi og miljø 21.09.2011 EUs bygningsenergidirektiv

Detaljer

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Nye energikrav Gunnar Grini STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT BAKGRUNN Soria Moria-erklæringen Kyotoforpliktelsene Svakheter i dagens krav Ønske om forenkling EU-direktiv

Detaljer

Varmetapsbudsjett. Energiytelse Beskrivelse Verdi Krav

Varmetapsbudsjett. Energiytelse Beskrivelse Verdi Krav -14 OPPDRAG Nye Frogner Sykehjem RIV OPPDRAGSNUMMER 832924/832925 OPPDRAGSLEDER Ove Thanke OPPRETTET AV Marthe Bihli DATO S-35 Strateginotat passivhus Vedlagt passivhusberegning. Dette som et resultat

Detaljer

Forhåndskonferansen med Energi som tema

Forhåndskonferansen med Energi som tema Forhåndskonferansen med Energi som tema 1 Hvem skal spørre om hva? Hva skal kommunen informere om? Hva skal kommunen spørre om? Kommunen skal føre referatet, og det skal være ferdig i møtet? NYTT? Hva

Detaljer

TEK Energikrav og tilsyn. Senioringeniør Hilde Sæle Statens bygningstekniske etat

TEK Energikrav og tilsyn. Senioringeniør Hilde Sæle Statens bygningstekniske etat TEK Energikrav og tilsyn Senioringeniør Hilde Sæle Statens bygningstekniske etat DISPOSISJON Om BE Bakgrunn for energiregler Energikrav - Energieffektivitet - Energiforsyning - Minstekrav - Fremtidige

Detaljer

Vurderinger av kostnader og lønnsomhet knyttet til forslag til nye energikrav

Vurderinger av kostnader og lønnsomhet knyttet til forslag til nye energikrav Vurderinger av kostnader og lønnsomhet knyttet til forslag til nye energikrav For å vurdere konsekvenser av nye energikrav er det gjort beregninger både for kostnader og nytte ved forslaget. Ut fra dette

Detaljer

Olav K. Isachsen. Energimerking for yrkesbygg NVEs energidager 15.10.2009

Olav K. Isachsen. Energimerking for yrkesbygg NVEs energidager 15.10.2009 Olav K. Isachsen Energimerking for yrkesbygg NVEs energidager 15.10.2009 I hereby declare.. Energimerking for yrkesbygg er i gang - men fortsatt noen forbehold.. Fra direktiv til norsk ordning Direktiv

Detaljer

Hvordan ivaretas fjernvarmen i tekniske byggeforskrifter

Hvordan ivaretas fjernvarmen i tekniske byggeforskrifter Hvordan ivaretas fjernvarmen i tekniske byggeforskrifter 22.09.09 STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT LOVVERK: ENERGIBRUK store utslipp bidrar til klimaffekter, forsuring,overgjødsling, lokale forurensningsproblemer

Detaljer

Energimerking og fjernvarme. av siv.ing. Vidar Havellen Seksjon for energi og infrastruktur, Norconsult AS

Energimerking og fjernvarme. av siv.ing. Vidar Havellen Seksjon for energi og infrastruktur, Norconsult AS Energimerking og fjernvarme av siv.ing. Vidar Havellen Seksjon for energi og infrastruktur, Norconsult AS 1 Energimerking Myndighetene ønsker at energimerket skal bli viktig ifm kjøp/salg av boliger og

Detaljer

NYE ENERGIREGLER I TEK 10: HVA BLIR UTFORDRINGEN FOR PROSJEKTERENDE

NYE ENERGIREGLER I TEK 10: HVA BLIR UTFORDRINGEN FOR PROSJEKTERENDE NYE ENERGIREGLER I TEK 10: HVA BLIR UTFORDRINGEN FOR PROSJEKTERENDE NYE ENERGIREGLER Gjelder fra 01.01.2016 Overgangsperiode på 1 år til 01.01.2017 Gjelder for hele Norge; fra Kirkenes til Kristiansand!

Detaljer

Energimerking av yrkesbygg og energivurdering av tekniske anlegg

Energimerking av yrkesbygg og energivurdering av tekniske anlegg Energimerking av yrkesbygg og energivurdering av tekniske anlegg www.energimerking.no Hva er formålet med energimerking? Hensikten med energimerking er å øke bevisst heten om energibruk og valg av energi

Detaljer

BINGEPLASS INNHOLD. 1 Innledning. 1.1 Bakgrunn. 1 Innledning 1 1.1 Bakgrunn 1 1.2 Energiutredning Kongsberg kommune 2

BINGEPLASS INNHOLD. 1 Innledning. 1.1 Bakgrunn. 1 Innledning 1 1.1 Bakgrunn 1 1.2 Energiutredning Kongsberg kommune 2 BINGEPLASS UTVIKLING AS, STATSSKOG SF, KONGSBERG TRANSPORT AS OG ANS GOMSRUDVEIEN BINGEPLASS ADRESSE COWI AS Kongens Gate 12 3611 Kongsberg TLF +47 02694 WWW cowi.no OVERORDNET ENERGIUTREDNING INNHOLD

Detaljer

14-2. Krav til energieffektivitet

14-2. Krav til energieffektivitet 14-2. Krav til energieffektivitet Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 05.02.2016 14-2. Krav til energieffektivitet (1) Totalt netto energibehov for bygningen skal ikke overstige energirammene

Detaljer

Godt Inneklima Lavt energiforbruk SIMULERINGSEKSEMPLER.

Godt Inneklima Lavt energiforbruk SIMULERINGSEKSEMPLER. Godt Inneklima Lavt energiforbruk SIMULERINGSEKSEMPLER. Siv.ing Arve Bjørnli MAJ 203 SIDE Grunnlag fra forskrifter: TEK 0 og kravene til bygninger: Kapittel 4. Energi I. Innledende bestemmelser om energi

Detaljer

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: Ikke oppgitt. Det er ikke oppgitt hvor mye energi som er brukt i bygningen.

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: Ikke oppgitt. Det er ikke oppgitt hvor mye energi som er brukt i bygningen. Adresse Blindernveien 31 Postnr 0371 Sted Oslo Leilighetsnr. Gnr. 044 Bnr. 0254 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. Bolignr. BL16 Preklinisk Odontologi Merkenr. A2011-104318 Dato 22.06.2011 Eier Innmeldt av

Detaljer

Passivhusstandarden NS 3701

Passivhusstandarden NS 3701 Thor E. Lexow, 11. september 2012 Passivhusstandarden NS 3701 - INNHOLDET I STANDARDEN - HVORDAN DEN SKILLER SEG FRA TEK10 - HVORDAN SKAL STANDARDEN BRUKES Norsk Standard for passivhus yrkesbygninger Omfatter

Detaljer

NOTAT. 1. Bakgrunn. 2. Sammendrag. 3. Energikrav i TEK10. Energiberegning Fagerborggata 16

NOTAT. 1. Bakgrunn. 2. Sammendrag. 3. Energikrav i TEK10. Energiberegning Fagerborggata 16 NOTAT Oppdrag 1350002287 Kunde Peab AS Notat nr. H-not-001 Dato 2014/03/19 Til Fra Kopi Kåre I. Martinsen / Peab AS Margrete Wik Bårdsen / Rambøll Norge AS Kristofer Akre Aarnes / Rambøll Norge AS Energiberegning

Detaljer

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: Ikke oppgitt

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: Ikke oppgitt Adresse Nymoens Torg 11 Postnr 3611 Sted Kongsberg Leilighetsnr. Gnr. 7816 Bnr. 01 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. Bolignr. Merkenr. A2011-96072 Dato 27.05.2011 Eier Innmeldt av GK NORGE AS GK Norge as

Detaljer

Notat Dato 16. desember, 2012

Notat Dato 16. desember, 2012 Notat Dato 16. desember, 2012 Til NOVAP Fra ADAPT Consulting Kopi til Emne Varmepumpens markedspotensial i forbindelse teknisk forskrift Innhold Sammendrag 2 1. Bakgrunn 3 2. Krav til energiforsyning i

Detaljer

bygningen er lite energieffektiv. En bygning bygget etter byggeforskriftene vedtatt i 2010 vil normalt få C.

bygningen er lite energieffektiv. En bygning bygget etter byggeforskriftene vedtatt i 2010 vil normalt få C. Adresse Plogfabrikkvegen 10 Postnr 4353 Sted KLEPP STASJON Leilighetsnr. Gnr. 8 Bnr. 319 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. 300371840 Bolignr. Merkenr. A2014-400568 Dato 10.01.2014 Eier Innmeldt av KVERNELAND

Detaljer

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: Ikke oppgitt

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: Ikke oppgitt Adresse Næringshagen Tolga Postnr 2540 Sted Tolga Leilighetsnr. Gnr. 39 Bnr. 3 Seksjonsnr. 1ET Festenr. Bygn. nr. 7418809 Bolignr. Merkenr. A2010-13962 Dato 05.08.2010 Ansvarlig Utført av NØK ENERGI EIENDOM

Detaljer

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: 2 438 655 kwh pr. år

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: 2 438 655 kwh pr. år Adresse Strandgata 15 Postnr 2815 Sted Gjøvik Leilighetsnr. Gnr. 62 Bnr. 1071 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. Bolignr. Merkenr. A2011-96144 Dato 27.05.2011 Eier Innmeldt av GK NORGE AS GK Norge as v/ Bjørn

Detaljer

bygningen er lite energieffektiv. En bygning bygget etter byggeforskriftene vedtatt i 2010 vil normalt få C.

bygningen er lite energieffektiv. En bygning bygget etter byggeforskriftene vedtatt i 2010 vil normalt få C. Adresse Plogfabrikkvegen 12 Postnr 4353 Sted KLEPP STASJON Leilighetsnr. Gnr. 8 Bnr. 315 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. 300317112 Bolignr. Merkenr. A2013-389467 Dato 18.11.2013 Eier Innmeldt av SALTE EIENDOMSINVEST

Detaljer

NS 3701: Norsk Standard for passivhus yrkesbygninger

NS 3701: Norsk Standard for passivhus yrkesbygninger Thor E. Lexow, 25. oktober 2012 NS 3701: Norsk Standard for passivhus yrkesbygninger - FORMÅLET MED STANDARDEN - BAKGRUNSSIMULERINGER OG ANALYSER - SAMMENLIGNING MED TEK10 - HVORDAN BRUKE STANDARDEN? Hvem

Detaljer

EU- energidirektivet setter spor i norske bygg

EU- energidirektivet setter spor i norske bygg EU- energidirektivet setter spor i norske bygg Hvilke tiltak må gjøres og hva koster det? Ny TEKN2007- energikravene er gjeldene fra 01.08.2009. Mange medlemmer har allerede startet. Hva krever det og

Detaljer

SIMIEN Evaluering passivhus

SIMIEN Evaluering passivhus Evaluering mot NS 3701 Varmetapsramme Energiytelse Minstekrav Luftmengder ventilasjon Samlet evaluering Resultater av evalueringen Bygningen tilfredstiller kravet for varmetapstall Bygningen tilfredsstiller

Detaljer

Det ble avdekket forhold i strid med tillatelser, gjeldende forskrifter plan- og bygningsloven.

Det ble <ikke> avdekket forhold i strid med tillatelser, gjeldende forskrifter <og / eller> plan- og bygningsloven. Tilsyn med prosjektering for oppfyllelse av energikrav Rapport etter tilsyn med . Foretaket har ansvarsrett

Detaljer

PASSIVHUS OG ENERGIKLASSE A

PASSIVHUS OG ENERGIKLASSE A KOMMUNALTEKNISKE FAGDAGER PASSIVHUS OG ENERGIKLASSE A Roy Vraalsen 03.06.2014 Temaer passivhus Begreper Systemgrenser TEK 10 myndighetskrav Utfordringer SD-anlegg bestykning Leietaker / bruker Energibruk

Detaljer

Rapport. Bakgrunn. Metode og utstyr. Forutsetninger. Skanska Teknikk. - Miljøavdelingen

Rapport. Bakgrunn. Metode og utstyr. Forutsetninger. Skanska Teknikk. - Miljøavdelingen Skanska Teknikk - Miljøavdelingen 1/12 Rapport Prosjekt : Veitvet Skole og Flerbrukshall Tema: Energistrategi Rådgiver, Miljøriktig Bygging Niels Lassen Kontrollert av: Henning Fjeldheim Prosjektkontakt

Detaljer

SIMIEN Evaluering passivhus

SIMIEN Evaluering passivhus Evaluering mot NS 3701 Varmetapsramme Energiytelse Minstekrav Luftmengder ventilasjon Samlet evaluering Resultater av evalueringen Bygningen tilfredstiller kravet for varmetapstall Bygningen tilfredsstiller

Detaljer

Utnyttelse av termisk masse til klimatisering av bygninger

Utnyttelse av termisk masse til klimatisering av bygninger Utnyttelse av termisk masse til klimatisering av bygninger Tommy Kleiven, 28.11.2007 Kunsthaus Bregenz, Arkitekt P. Zumthor Innhold Hvorfor utnytte termisk masse til klimatisering? Prinsipp og forutsetninger

Detaljer

5. Sjekklister for bruk i tilsynsarbeidet

5. Sjekklister for bruk i tilsynsarbeidet 5. Sjekklister for bruk i tilsynsarbeidet Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 19.12.2015 5. Sjekklister for bruk i tilsynsarbeidet Nedenfor følger sjekklister for tilsyn med oppfyllelse av krav

Detaljer

Energikrav i TEK. Konsekvenser og utfordringer. Olav Ø. Berge, Direktør STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT

Energikrav i TEK. Konsekvenser og utfordringer. Olav Ø. Berge, Direktør STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Energikrav i TEK Konsekvenser og utfordringer Olav Ø. Berge, Direktør STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Hovedpunkter nye energikrav i TEK Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov

Detaljer

Energimerket angir boligens energistandard. Energimerket består av en energikarakter og en oppvarmingskarakter,

Energimerket angir boligens energistandard. Energimerket består av en energikarakter og en oppvarmingskarakter, Adresse Georg Frølichs vei, leil. 213 Postnr 1482 Sted Nittedal Leilighetsnr. Gnr. 13 Bnr. 205 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. Bolignr. Merkenr. A2012-212263 Dato 25.05.2012 Eier Innmeldt av NCC UTVIKLING

Detaljer

Frokostseminar - Energimerking Dette bør du vite som gårdeier

Frokostseminar - Energimerking Dette bør du vite som gårdeier Frokostseminar - Energimerking Dette bør du vite som gårdeier Agenda 1. Lovverket rundt energimerking 2. Ressursbehov for gårdeier ved merking 3. Kostnader for gjennomføring 4. Merverdi og nyttefunksjon

Detaljer

Moltemyrmodellen - 70 talls-hus mot passivhusstandard. Av Audun Hammerseth, Jo Hylje Rasmussen, Kristian Matre og Bjørn Linde Pedersen

Moltemyrmodellen - 70 talls-hus mot passivhusstandard. Av Audun Hammerseth, Jo Hylje Rasmussen, Kristian Matre og Bjørn Linde Pedersen Moltemyrmodellen - 70 talls-hus mot passivhusstandard Av Audun Hammerseth, Jo Hylje Rasmussen, Kristian Matre og Bjørn Linde Pedersen Vår oppgave: - Fra 70-talls hus mot passivhus standard Utføre tilstandsanalyse

Detaljer

Kan nye byggforskrifter avlyse kraftkrisen?

Kan nye byggforskrifter avlyse kraftkrisen? Kan nye byggforskrifter avlyse kraftkrisen? Potensial for energieffektivisering og energiomlegging for norske bygninger Bjorn.J.Wachenfeldt@sintef.no Igor.Sartori@ntnu.no Bakgrunn Bygningssektoren står

Detaljer

Hva kommer rundt neste sving?

Hva kommer rundt neste sving? Fagmøte torsdag 29.04.10 Hva kommer rundt neste sving? Petter L. Nøstdal Markeds- og FoU-ansvarlig Veidekke Entreprenør AS Distrikt Oslo Regjeringens/Stortingets mål TEK 10 gjelder fra 01.07.10 Energi

Detaljer

Hovedpunkter nye energikrav i TEK

Hovedpunkter nye energikrav i TEK Hovedpunkter nye energikrav i TEK Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse av kravsnivå i forskriften Cirka halvparten, minimum 40 %, av energibehovet til romoppvarming

Detaljer

M U L T I C O N S U L T

M U L T I C O N S U L T 1. Generelt Sandnes kommune har bedt om få en vurdering av planen opp mot energikrav i kommunens Handlingsplan for energi og klima 2. Energikrav for prosjektet 2.1 Handlingsplan for energi og klima i Sandnes

Detaljer

Få et forsprang med energimerking. Konferanse om energimerking 9. mars 2010 Seksjonssjef Birger Bergesen Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE)

Få et forsprang med energimerking. Konferanse om energimerking 9. mars 2010 Seksjonssjef Birger Bergesen Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) Få et forsprang med energimerking Konferanse om energimerking 9. mars 2010 Seksjonssjef Birger Bergesen Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) Alle kan energimerke nå 1. januar 2010: Ordningen trådte

Detaljer

Energimerket angir boligens energistandard. Energimerket består av en energikarakter og en oppvarmingskarakter,

Energimerket angir boligens energistandard. Energimerket består av en energikarakter og en oppvarmingskarakter, Adresse Anne Evenstads vei 86 B Postnr 2480 Sted KOPPANG Leilighetsnr. Gnr. 9 Bnr. 53 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. 300484433 Bolignr. Merkenr. A2015-621321 Dato 07.12.2015 Eier Innmeldt av STATSBYGG

Detaljer

Nye energikrav hva innebærer dette av endringer?

Nye energikrav hva innebærer dette av endringer? Nye energikrav hva innebærer dette av endringer? Trine Dyrstad Pettersen Norsk kommunalteknisk forening, Sandnes 29. mars 2007 1 Innhold i foredraget Innledning helhetlige vurderinger passiv energidesign

Detaljer

Ny teknisk energiforskrift for bygg

Ny teknisk energiforskrift for bygg Ny teknisk energiforskrift for bygg TEK 15 1 Energi & klimagassutslipp Sammenheng mellom energibruk og utslipp Bygg generer utslipp under: utvinning og prosessering av materialer transport bygging drift

Detaljer

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: Ikke oppgitt

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: Ikke oppgitt Adresse Dyrmyrgata 43b Postnr 3611 Sted Kongsberg Leilighetsnr. Gnr. 7980 Bnr. 1 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. Bolignr. Merkenr. A2010-29862 Dato 21.09.2010 Ansvarlig Utført av KS INDUSTRITUNET GK Norge

Detaljer

Energimerket angir boligens energistandard. Energimerket består av en energikarakter og en oppvarmingskarakter,

Energimerket angir boligens energistandard. Energimerket består av en energikarakter og en oppvarmingskarakter, Adresse Radarveien 27 Postnr 1152 Sted OSLO Leilighetsnr. Gnr. 159 Bnr. 158 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. 80386702 Bolignr. Merkenr. A2013-334784 Dato 07.06.2013 Eier Innmeldt av Knausen Borettslag Evotek

Detaljer

Forretnings ide: Total tekniske entrepriser i en kontrakt via integrasjon elektro, rør og ventilasjon.

Forretnings ide: Total tekniske entrepriser i en kontrakt via integrasjon elektro, rør og ventilasjon. Forretnings ide: Total tekniske entrepriser i en kontrakt via integrasjon elektro, rør og ventilasjon. TEVAS 2011 Ansatte: 7 ansatte per i dag Sivilingeniør og ingeniører Adm. personell Fagområder: Sanitæranlegg

Detaljer

I høringsnotatet fra DIBK er det foreslått følgende energirammer for tre byggkategorier:

I høringsnotatet fra DIBK er det foreslått følgende energirammer for tre byggkategorier: Til: NOVAP Fra: Norconsult AS v/vidar Havellen Dato/Rev: 2015-05-06 Vurdering av TEK15 mht levert energi 1 BAKGRUNN Norconsult AS har på oppdrag for Norsk Varmepumpeforening (NOVAP) beregnet levert energi

Detaljer

Nye energikrav til yrkesbygg Dokumentasjon iht. NS3031 Beregningsverktøy SIMIEN

Nye energikrav til yrkesbygg Dokumentasjon iht. NS3031 Beregningsverktøy SIMIEN Nye energikrav til yrkesbygg Dokumentasjon iht. NS3031 Beregningsverktøy SIMIEN 16.april 2009, Nito, Oslo Catherine Grini SINTEF Byggforsk 1 NS 3031 - Forord Standardens kompleksitet og omfang tilsier

Detaljer

bygningen er lite energieffektiv. En bygning bygget etter byggeforskriftene vedtatt i 2007 vil normalt få C.

bygningen er lite energieffektiv. En bygning bygget etter byggeforskriftene vedtatt i 2007 vil normalt få C. Adresse Industriveien 25 Postnr 2020 Sted SKEDSMOKORSET Leilighetsnr. Gnr. 37 Bnr. 419 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. 6863817 Bolignr. Merkenr. A2013-310836 Dato 09.04.2013 Eier Innmeldt av Galleberg Eiendom

Detaljer

Energibruk i bygg rammer, krav og muligheter. En serie med faktahefter fra Norsk Teknologi Hefte nr 8

Energibruk i bygg rammer, krav og muligheter. En serie med faktahefter fra Norsk Teknologi Hefte nr 8 Energibruk i bygg rammer, krav og muligheter En serie med faktahefter fra Norsk Teknologi Hefte nr 8 Forord Bygninger står for nær 40% av energibruken i Norge. Erfaringer og statistikk viser at norske

Detaljer

NOTAT: ENERGIBEREGNING IHT. TEK 10 OG ENERGIMERKE FOR EKSISTERENDE LMS-BYGNING I SANDEFJORD

NOTAT: ENERGIBEREGNING IHT. TEK 10 OG ENERGIMERKE FOR EKSISTERENDE LMS-BYGNING I SANDEFJORD NOTAT: ENERGIBEREGNING IHT. TEK 10 OG ENERGIMERKE FOR EKSISTERENDE LMS-BYGNING I SANDEFJORD Forutsetninger - Bygningskategori: Sykehjem - Energiforsyning: Fjernvarme(dekker 100 % av all oppvarming) og

Detaljer

Energikrav til bygninger i et internasjonalt klima- og miljøperspektiv. TEKNA & NTNU, 7. januar, Kursdagene 2009. Krav og muligheter i regelverket

Energikrav til bygninger i et internasjonalt klima- og miljøperspektiv. TEKNA & NTNU, 7. januar, Kursdagene 2009. Krav og muligheter i regelverket Energikrav til bygninger i et internasjonalt klima- og miljøperspektiv TEKNA & NTNU, 7. januar, Kursdagene 2009 Krav og muligheter i regelverket Forskningsleder Marit Thyholt SINTEF Byggforsk SINTEF Byggforsk

Detaljer

Energi og miljø - Elektrobransjen tilbake i førersetet

Energi og miljø - Elektrobransjen tilbake i førersetet Energi og miljø - Elektrobransjen tilbake i førersetet Jørgen Festervoll ADAPT Consulting Drammen, 25. september 2012 Utgangspunktet for El-Core Økt verdiskapning i de elektrotekniske virksomhetene i Drammensregionen

Detaljer

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: 952 062 kwh pr. år

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: 952 062 kwh pr. år Adresse Geitmyrsveien 69 Postnr 0455 Sted Oslo Leilighetsnr. Gnr. 220 Bnr. 0046 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. Bolignr. Merkenr. A2011-96796 Dato 30.05.2011 Eier Innmeldt av UNIVERSITETET I OSLO Reinertsen

Detaljer

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: Ikke oppgitt

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: Ikke oppgitt Adresse Beddingen 10 Postnr 7014 Sted Trondheim Leilighetsnr. Gnr. 410 Bnr. 658 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. Bolignr. Merkenr. A2010-36991 Dato 12.10.2010 Ansvarlig Utført av ABERDEEN SKIPSBYGGET AS

Detaljer

Høringsforslag om nye energikrav i bygg - TEK 15

Høringsforslag om nye energikrav i bygg - TEK 15 Høringsforslag om nye energikrav i bygg - TEK 15 Innspill fra VVS-Foreningen NORSK VVS Energi- og Miljøteknisk Forening - - - - - - - - - - - - NOTAT Norconsult AS Vestfjordgaten 4, NO-1338 Sandvika

Detaljer

NOTAT 1. KRAV TIL ENERGIFORSYNING I PBL OG TEK10

NOTAT 1. KRAV TIL ENERGIFORSYNING I PBL OG TEK10 NOTAT Til: Medlemmer i Boligprodusentenes Forening Fra: Lars Myhre, lars.myhre@boligprodusentene.no Dato: 12.03.2012 (revidert 30.10.2014) Sak: KRAV TIL ENERGIFORSYNING I TEK10 1. KRAV TIL ENERGIFORSYNING

Detaljer

Mai 2010. Energimerking og ENØK i kommunale bygg

Mai 2010. Energimerking og ENØK i kommunale bygg Mai 2010 Energimerking og ENØK i kommunale bygg Hvorfor engasjerer Energiråd Innlandet seg i energimerking? Mål om energireduksjon og omlegging av energikilder i kommunale energi- og klimaplaner Kartlegging

Detaljer

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: 6 057 528 kwh pr. år

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: 6 057 528 kwh pr. år Adresse Molkte Moes vei 39 Postnr 0851 Sted Oslo Leilighetsnr. Gnr. 044 Bnr. 0085 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. Bolignr. BL27 Georg Sverdrups Hus Merkenr. A2011-104590 Dato 23.06.2011 Eier Innmeldt av

Detaljer

1.1 Energiutredning Kongsberg kommune

1.1 Energiutredning Kongsberg kommune PK HUS AS SETRA OVERORDNET ENERGIUTREDNING ADRESSE COWI AS Kongens Gate 12 3611 Kongsberg TLF +47 02694 WWW cowi.no INNHOLD 1 Bakgrunn 1 1.1 Energiutredning Kongsberg kommune 1 2 Energibehov 2 2.1 Lavenergihus

Detaljer

Energimerking av bygninger og energivurdering av tekniske anlegg - Status for de nye nasjonale ordningene

Energimerking av bygninger og energivurdering av tekniske anlegg - Status for de nye nasjonale ordningene Energimerking av bygninger og energivurdering av tekniske anlegg - Status for de nye nasjonale ordningene Olav K. Isachsen NVE Fortsatt mye uavklart - men vi ser konturene av hvordan de nye ordningene

Detaljer

NS 3031 kap. 7 & 8 / NS-EN 15603

NS 3031 kap. 7 & 8 / NS-EN 15603 NS 3031 kap. 7 & 8 / NS-EN 15603 Niels Lassen Rådgiver energi og bygningsfysikk Multiconsult AS Kurs: Nye energikrav til yrkesbygg 14.05.2008 Disposisjon Energiytelse og energisystemet for bygninger NS

Detaljer

Kursdagene 2010 Sesjon 1, Klima, Energi og Miljø Nye krav tekniske installasjoner og energiforsyning

Kursdagene 2010 Sesjon 1, Klima, Energi og Miljø Nye krav tekniske installasjoner og energiforsyning Kursdagene 2010 Sesjon 1, Klima, Energi og Miljø Nye krav tekniske installasjoner og energiforsyning Hvordan påvirker de bransjen? Hallstein Ødegård, Oras as Nye krav tekniske installasjoner og energiforsyning

Detaljer

Hva er et Lavenergi- og Passivhus?

Hva er et Lavenergi- og Passivhus? Hva er et Lavenergi- og Passivhus? Niels Lassen Rådgiver energi og bygningsfysikk Multiconsult AS 12.02.2010 Innføring om Passivhus Innføring om Lavenergihus prns 3700 og dokumentasjon Noen eksempler på

Detaljer