NORGES STØRSTE UAVHENGIGE POLITIMAGASIN

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "NORGES STØRSTE UAVHENGIGE POLITIMAGASIN"

Transkript

1 NORGES STØRSTE UAVHENGIGE POLITIMAGASIN Politiforum NR AUGUST 2003 LØSSALG KR. 35,

2

3 LEDER Tittel LES OM: 4 Norsk politi har fått fotfeste i Europa 6 Kripos frykter økt aktivitet fra «Øst-mafiaen» etter EU-utvidelsen 8 Forsterket innsats mot «Balkan-mafiaen» 9 Forbundslederen mener 10 ViC-prosjektet nedlagt 12 Satte ledelse på dagsorden 14 Skoleavslutning PHS Oslo og Bodø 16 Alltid bekledd! 18 Idealister med livet som innsats 20 Portrettet: «Ragnar Augland» 25 Innlegg og debatt 29 Siste nytt fra PF 30 Månedens lokallagsleder 31 Med blanke messingen 32 Problemområder i SEFO-saker 34 Vår skjeve verden 35 Bokanmeldelse: «Politrapport» NB! Politiforum nr 6/7 03 Vi skylder modellen til forsidebildet + bilde s. 14, å gjøre leserne oppmerksomme på at bildene om prostitusjon var arrangerte. POLITIFORUM UTGIS AV POLITIETS FELLESFORBUND ANSVARLIG REDAKTØR Ole Martin Mortvedt Mobil: ANNONSEKONSULENT Anne-Mette Lutro Telefon Mobil: Telefax BID: aml007 ÅRSABONNEMENT FOR POLITIFORUM KR. 350, Ring vår annonsekonsulent for bestilling Redaksjon: Storgt. 32, 0184 Oslo Telefon Telefax Frister for innlevering av stoff til nr Stoffet bør være på diskett eller mail og må være redaksjonen i hende innen: Alt vedrørende adresseforandringer sendes direkte til redaksjonen Layout, sats og trykk: Merkur-Trykk AS Stanseveien 9, Oslo Telefon Telefax ISSN: Red. avsluttet: Ettertrykk kun tillatt mot kildeangivelse 94. ÅRGANG FORSIDE:???????? Foto: Eivind Røhne,

4 NORSK POLITI har fått fotfeste i Europa FOTO: OLE MARTIN MORTVEDT I større og større grad er kriminalitet i Norge påvirket av kriminalitet med opprinnelse utenfor landegrensene. Derfor er det viktig at norsk politi deltar på den internasjonale arena. Europol har invitert Norge til å delta i sitt viktige arbeid. AV: OLE MARTIN MORTVEDT IHaag, bak de tykke veggene som tidligere gav beskyttelse til tyske Gestapo finner vi Europol. Omfattende sikkerhetstiltak med betjent stålport, mekaniske kjørehindre og screening av alle besøkende, gjør det tydelig at de tar trusselen fra kriminelle miljøer alvorlig. For trusselen fra motstanderen er reell. Hovedkvarteret for EU`s øverste politiorgan bekjemper i hovedsak organisert kriminalitet hvor store beløp er involvert. Tapspotensialet er tilsvarende stort om politiet klarer å avdekke kriminaliteten, og politiet må ta høyde for at de som er involvert i denne type kriminalitet er villig til å "beskytte" sin virksomhet. Men det er ikke "gestapo" metoder som preger Europol`s arbeidsmetode. Nitidig informasjonshenting, utveksling og analyser er det som preger arbeidet Norge bygger kontakter Europol blir en stadig mer viktig arena for bekjempelse av internasjonal organisert kriminalitet. Inntil i fjor var norsk Åpne grenser større muligheter Fri flyt av varer og tjenester medfører nye muligheter for de kriminelle. Det betyr at politiet må gis muligheter til å lett samarbeide på tvers av landegrensene, slik at det ikke bare er de kriminelle som tjener på enkle grensepasseringer. Med EU`s utvidelse med 10 nye medlemsland neste år, vil det stille krav til et politisamarbeid med opp til 20 forskjellige språk og lovpoliti avhengig av bilaterale avtaler med de enkelte land, samt samarbeidet med Interpol for å kunne arbeide på tvers av landegrensene. I fjor var tiden kommet til å delta i det europeiske samarbeidet. Godt diplomatisk arbeid i kombinasjon med stor velvilje fra EU landene gav norsk politi en plass i Europol hovedkvarteret. Til å bygge opp sambandskontoret valgte Politidirektoratet å trekke veksler på politimannen Stein Arnesen for å bygge stengsler mot organisert kriminalitet. Lang erfaring fra Kripos innen narkotikabekjempelse og menneskesmugling i kombinasjon med et treårig opphold som sambandsmann i Koblenz, gjorde Arnesen kvalifisert for jobben. At han er særlig egnet for jobben skjønner du når du har møtt han. En topp profesjonell tilnærming til jobben sammen med humør og en befriende lite formell holdning gjør han godt egnet for å bygge relasjoner til andre nasjoner. Kjapp hjelp på tvers av grensene Det er effektivt å sitte i et landskap med 20 andre nasjoner når vi skal ha gjort noe på tvers av landegrensene, og alle har "Vi ser det gang på gang, Norge er en del av det som skjer i Europa, sier Norges politisambandsmann i Europol Stein Arnesen. samme mål nemlig å få satt de "store gutta" i fengsel. Jeg erfarer at ting går virkelig kjapt når det haster, sier Stein Arnesen. Han støttes av Harald Felgenhauer ved Juridisk seksjon hos Europol. Ikke undervurder betydningen av personlig bekjentskap innen det internasjonale samarbeid. Europol gir en unik plattform for dette ved siden av det formelle samarbeidet, og vi skal være et serviceorgan for EU`s medlemsland, sier han. Norge, som Europols første partnerland utenfor EU får nå mulighet til å delta i dette viktige samarbeidet. Salg av kvinner På litt over ett år har Stein Arnesen vært involvert i en lang rekke eksempler på alvorlig kriminalitet. Menneskesmugling og salg av kvinner er en av sakene. Det gir inntrykk å høre om de ukrainske kvinnene som via annonser hos reisebyråene ble lokket til jobber med turister og underholdning. Underholdningen bestod av å være prostituerte på nattklubber, hvor de med trusler og bruk av fysisk vold ble holdt innesperret i systemet i opptil et halvt år med lovnad om å slippe ut når utgiftene forbundet med deres reise og opphold ble betalt. Når halvåret var gått, ble de regelrett solgt til rumenske halliker som tvang de til gateprostitusjon. Under alvorlige trusler mot deres liv ble de ulykkelige kvinnene holdt i produksjon. Funn av parterte kvinnelik i Italia bekreftet at det ikke var tomme trusler disse kvinnene levde og lever under. Og dette er ikke bare et problem utenfor Norge. Avsløringer denne våren viser med all tydelighet at kriminalitet med menneskesmugling og tvangsprostitusjon også har kommet til Norge. Det er all mulig grunn til å følge med og gjøre seg tanker om hva som rører seg bak begrepet menneskesmugling. Selv med denne kunnskapen gjør norske myndigheter det lovlig å drive prostitusjon. 4 POLITIFORUM

5 Europol bidrar med: Hjelper til med å utveksle data mellom et og flere land Bistår med analyser på operativt som strategisk nivå Bistår med ekspertise og teknisk støtte for etterforskning Det eneste sted som kan overvåke det kriminelle bildet og strømninger over hele Europa Se for mer informasjon givninger. Det gir særlige politimessige utfordringer, sier Manfred Seitner til Politiforum. Det er intet annet organ enn Europol som er egnet til å skape et samarbeid med disse utfordringene. Det gjør et dypt inntrykk å se bilder av barn som bare er blitt borte. Hvor er de, hva har skjedd? Spørsmålene er mange fra fortvilte foreldre. Fra Jusitispalasset i Brüssel. Kampen mot internasjonale pedofile nett er noe av det Europol arbeider med. Alle avskygninger Stein Arnesen vært involvert i en lang rekke forskjellige bistandsoppgaver i forbindelse med kriminalitet på vei til Norge. Det har vært menneskesmugling, salg av prostituerte, selvmordsbombere, falske kredittkort, barne pornografi og kontrollerte narkotikaleveranser. På årsbasis har han vært involvert i mellom saker, men saksmengden er stigende. Bruk oss, er oppfordringen fra Arnesen. Via Desken på Kripos, står jeg til disposisjon 24 timer i døgnet. Har norsk politi forespørsler rettet mot EU land, går jeg rett til kontaktmannen for de landene det gjelder. Vi får mye gratis på denne måten, for det viser seg at det som kan være lett å få til i ett land, er vanskelig å få til i et annet. Men med direkte kontakt løser vi det meste sier en engasjert Stein Arnesen. POLITIFORUM

6 KRIPOS frykter økt aktivi «Øst-mafiaen» etter EU-utv Kriminelle fra Estland og Litauen er blant de mest aktive i den nye "øst-mafiaen" som opererer i Norge. De er involvert i en lang rekke kriminelle handlinger, og de samarbeider tett med andre norske kriminelle miljøer. KRIPOS frykter at denne aktiviteten vil øke når EU utvides med 10 nye medlemsland neste år, inkludert de baltiske land. EU-utvidelsen vil samtidig gjøre det vanskeligere å stenge kriminelle ute fra Norge etter utvisningsvedtak og uttransportering. ra 2001 til 2002 økte tallet på arrester- litauere med 100 prosent, og tallene -Fte fra første halvår i år viser en fortsatt bratt kurve oppover. I fjor ble 182 litauere arrestert i Norge, og de står bak mange hundre straffbare forhold knyttet til bl.a. grov vinningskriminalitet, smugling av store mengder amfetamin og Rohypnol, smugling av luksusbiler og hallikvirksomhet, sier Bjørn Gade som er politiførstebetjent ved Interpolavsnittet, KRIPOS og knyttet til Baltic Sea Task Force on Organized Crime. Et stort flertall av de arresterte personene har kriminelle rulleblad fra sine hjemland. Vi har flere ganger opplevd at de kjøper seg nye pass og ID-papirer i sine hjemland etter utvisning fra Norge før de returnerer hit med bil gjennom Sverige. Med EU-utvidelsen neste år blir det enda lettere for dem å bevege seg raskt over store områder, mener Gade. Stort nettverk De litauiske kriminelle organisasjonene har et stort internasjonalt nettverk. Deler av organisasjonene er plassert i utlandet. De er hierarkisk oppbygd med svært definerte roller, og de har egne narkotikalaboratorier i Litauen og Nederland, forklarer han. Mange av de litauiske kriminelle kommer fra kriminelt belastede byer som Vilnius, Kaunas og Klaipeda. Den vanskelig øknonomiske situasjonen i Litauen har ført til en rask økning i tallet på organiserte kriminelle grupper de siste 3 4 årene, og tallet på narkotikamisbrukere og narkotikaforbrytelser i landet har økt kraftig i perioden, legger han til. Big business Produksjon, smugling og salg av narkotika er "big business" for litauerne. I fjor ble det beslaglagt 209 kilo amfetamin, fordelt på beslag i Norge, langs svenskegrensen og i Sverige med henblikk på salg i Norge. I tillegg kom 23 kilo metamfetamin, fordelt på 619 beslag, og rohypnol-tabletter, fordelt på beslag, viser tall fra narkotikastatistikken for Dette er bare en brøkdel av den mengden amfetamin som disse kriminelle nettverkene har transportert inn i Norge, maksimalt 5 10 prosent, men trolig mindre. Det viser alvoret i situasjonen, sier Gade. Vi har arrestert flere kurerer, og det finnes verdifull etterretningsinformasjon om mottakere og bakmenn. Flere av disse er pågrepet. kryss og tvers over landegrensene, og det er penger og profitt som styrer virksomheten, sier politioverbetjent Bård Henriksen ved KRIPOS som er knyttet til PTS, Politiets- og Tollvesenets samordningskontoret, med ansvar for narkotika. I praksis betyr dette at det er vanskeligere å skaffe seg oversikt og slå ned på de kriminelle nettverkene. Det krever rett og slett mer ressurser, og vi har ikke sett tegn til nye ressurser med tanke på EU-utvidelsen neste år, forteller han. På etterskudd Vi er allerede på etterskudd i forhold til mafiaen på Balkan som fortsatt blant annet styrer en stor del av heroinmarkedet i Europa, inkludert Norge. Vi har på langt nær de ressurser som trengs for å bekjempe denne kriminaliteten effektivt, selv om vi stadig har gjennombrudd i viktige saker, understreker Henriksen som har lang erfaring med narkotrafikken med utspring i kriminelle miljøer på Balkan, ikke minst etniske albanere. Ifølge KRIPOS ble det i fjor beslaglagt 59,1 kilo heroin i Norge, og fortjenesten på salg av heroin i Norge beløper seg anslagsvis til millioner kroner, fordelt på flere salgsledd. De etniske albanerne er i tillegg aktive innenfor ulike typer kriminalitet, bl.a vinningskriminalitet, bedragerier, dokument- Sexhandelen østfra øker eksplosivt, og en stor del av profitten investeres i annen kriminell virksomhet av grenseoverskridende karakter. 6 POLITIFORUM Mer komplisert Utviklingen viser klart at den organiserte kriminaliteten er blitt mer sammensatt og komplisert de siste årene. De kriminelle gruppene konkurrerer og samarbeider på Den organiserte kriminaliteten er blitt mer sammensatt og komplisert. Derfor trengs det større ressurser for å bekjempe den effektivt, sier politioverbetjent Bård Henriksen i KRIPOS (i midten), her sammen med politioverbetjent Knut Bråttvik (t.v.) og politiførstebetjent Bjørn Gade, som begge jobber for KRIPOS og Interpol.

7 tet fra idelsen Politiet bør ta bilsmugling og bilkriminalitet på alvor, sier politioverbetjent Knut Bråttvik ved KRIPOS som er knyttet til Interpols bilgruppe. Dyre biler som Mercedes, BMW og Audi A 6, som her på bildet, er ettertraktet smuglervare over hele Europa, også i Norge. forfalskninger, hvitvasking, prostitusjon og menneskehandel. Flere av de kriminelle, etniske albanerne har bakgrunn fra politiet eller forsvaret i sine hjemland, og flere av dem har forsøkt å få kontakt med norske politifolk for å "fiske" opplysninger, advarer Henriksen. Bilsmugling i vekst Organisert bilkriminalitet, som omfatter eksport og import av stjålne kjøretøyer, er et område i kolossal vekst i Europa. Det omfatter også Norge, men norsk politi er stort sett uforberedt på denne type kriminalitet, sier politioverbetjent Knut Bråttvik ved KRIPOS som er knyttet til Interpols bilgruppe. Hans viktigste oppgave er bevisstgjøre norske politifolk og tollmyndigheter om organisert bilkriminalitet og hvordan problemet kan håndteres. Aksjonen på grenseovergangen ved Storskog øst for Kirkenes i fjor førte til at 25 personer ble pågrepet, de fleste av dem fra Baltikum og Øst-Europa, og at 14 biler i luksusklassen ble stanset på vei til Russland. Men dette er etter alt å dømme bare toppen av isfjellet, mener Bråttvik. Seks milliarder euro Det er mange stjålne luksusbiler og andre kjøretøyer som aldri kommer til rette i Norge, og vi er sikre på at en god del av dem Umettelig sex-marked? Handelen med kvinner fra Øst til Vest-Europa har eksplodert de siste årene, og tyske myndigheter frykter at situasjonen forverres når 10 nye øststater blir medlem av EU neste år. I dag utnyttes minst en halv million "øst-prostituerte" av kyniske og brutale bakmenn fra "øst-mafiaen" og deres medløpere i vest. Fortjenesten på kvinnesalg og prostitusjon østfra har økt med 400 prosent de siste 10 årene og utgjør i dag anslagsvis 13 milliarder dollar på årsbasis, dvs. rundt 90 milliarder kroner, ifølge tall fra Europarådet. Mye av pengene investeres i narkotikahandel, våpenhandel, bilsmugling, passforfalskninger etc. og utgjør dermed et "komplett og konspirativt handelssystem av grenseoverskridende karakter", skriver det tyske ukemagasinet Der Spiegel i en større reportasje om sex-handelen østfra. Jo mer vi kontrollerer av denne virksomheten, desto mer avslører vi, konstaterer innenriksministeren i Nordrhein Westfalen, Fritz Behrens, i en kommentar til bladet. Behrens og mange av hans kolleger frykter en ny bølge av "sex-arbeidskraft" når EU utvides med bl.a. de baltiske land neste år. Både fattigdom, arbeidsledighet og lengselen mot "vest" gjør mange av ungjentene i Øst-Europa og Russland til et lett bytte for menneskesmuglere og halliker. Ifølge den tyske hjelpeorganisasjonen Hydra er det minst prostituerte i Tyskland. De selger sine tjenester for seks milliarder euro i året, rundt 50 milliarder kroner, og det aller meste av profitten havner i lommene til kriminelle bakmenn og halliker. Om lag halvparten av de prostituerte i Tyskland kommer fra utlandet, mange av dem fra Øst-Europa, trolig rundt 70 prosent. Unge jenter fra Hvite-Russland topper lista med 14,2 prosent, deretter følger Ukraina med 13 prosent, Litauen med 12,1 prosent, Polen med 8,5 prosent og Russland med 7,4 prosent, viser oversikten i der Spiegel. I Norge er det rundt 700 utenlandske prostituerte ifølge en KRIPOS-rapport, og tallet på unge jenter fra øst øker. forsvinner ut av landet. Vi har for eksempel sett at flere litauere stjeler biler i bygde- Norge for å frakte tyvgods hjem til Litauen. Noen av dem er i den senere tid blitt pågrepet i Norge og Sverige med tyvgods i bilene, fortsetter han. Denne utviklingen bekreftes også av tallene fra kontinentet, der bilsmuglingen har antatt store dimensjoner. Ifølge Interpol utgjør bilsmuglingen i Europa svimlende seks milliarder euro, dvs. rundt 50 milliarder kroner, fordelt på rundt kjøretøyer som fraktes østover og sørover. Det betyr at den organiserte bilkriminaliteten nærmer seg narkotika i omsetning, presiserer han. Ta bilkrim på alvor Politiet i Norge etterforsker bare unntaksvis biltyverier, og stjålne biler fanges sjelden opp i forbindelse med kontroller. Vi oppfordrer politiet til å ta bilkriminaliteten på alvor. Foreløpig er det bare ett politidistrikt i Norge som har grepet fatt i dette, men vi håper og tror at flere distrikter kommer på banen i nær framtid, sier Bråttvik til slutt. -bodil POLITIFORUM

8 Forsterket innsats mot «Balkan-mafiaen» Vi forsterker politisamarbeidet med en rekke land for å møte kriminaliteten "lengst ute", sier Iver Frigaard i Politidirektoratet (POD) etter et politifaglig seminar i Beograd, der flere politiledere fra norsk og serbisk side deltok. Frigaard innrømmer at dette er en "forsinket" innsats i forhold til kriminelle bander og nettverk som er godt organisert på det internasjonale plan. Men seminaret i Beograd blir betegnet som meget vellykket og vil trolig bidra til en mer effektiv bekjempelse av organisert kriminalitet i Norge med utspring på Balkan. Serbisk politi skal etter planen bistå norsk politi direkte i Norge, og det første oppfølgingsmøtet er avtalt i høst. Både POD, KRIPOS og Oslo Politidistrikt skal kunne følge opp etter behov. AV: ODDVAR LIND erbisk politi har omfattende kunn- om kriminelle nettverk på -Sskaper Balkan og gjennomførte i begynnelsen av mai en storoffensiv mot den serbiske mafiaen. Det skjedde etter drapet på Serbias statsminister Zoran Djindjic, da det ble erklært unntakstilstand, og offensiven ga serbisk politi et løft i opinionen, forteller Frigaard som er leder for internasjonal avdeling i POD med bl.a. 11 års erfaring fra Interpol i Lyon. Rohypnol-liga avslørt En hyperaktiv Rohypnol-liga med en rekke kurerer og bakmenn fra Litauen er avslørt. Dermed er pilleflommen til Norge stanset, skriver Aftenposten. Minst ti millioner tabletter er smuglet via Russland til Norge og Sverige. Rophynol-ligaen ble avslørt etter et effektivt internasjonalt samarbeid, der også den sveitsiske legemiddelprodusenten Roche var med. I tillegg spilte en litauisk politimann plassert hos KRIPOS i Oslo en viktig rolle. De litauiske bakmennene blir beskrevet som "multikriminelle", og minst 10 av dem er arrestert i Litauen. I tillegg er en rekke kurerer arrestert, samt en del kriminelle samarbeidspartnere i Norge, får Politiforum opplyst hos KRIPOS. FOTO: ODDVAR LIND Bygger snøskjermer Vi ønsker å bygge "snøskjermer" mot internasjonal kriminalitet og har innledet et politisamarbeid med bl.a. Tsjekkia, Slovakia, Romania, Ungarn, Latvia og Litauen i tillegg til Serbia. Via Utenriksdeparetementet finansierer vi en modernisering av kommunikasjonssystemer i Aserbajdsjan, Armenia, Georgia og Moldova. Tyrkia har også ytret ønske om nærmere kontakt, og Norge gir bistand til teknisk utstyr i flere av samarbeidslandene, understreker han. Spørsmålet er hva disse "snøskjermene" vil bety når EU får 10 nye medlemsland fra Øst-Europa og Baltikum med til sammen 100 millioner innbyggere neste år. Vest-Europa er attraktivt for kriminelle bander og "asylshoppere" østfra, og som medlem av Schengen har Norge bortsett fra enkelte lufthavner en svekket eller ikke-eksisterende kontroll på grensen til andre Schengen-land, som for eksempel Sverige som mange kriminelle bruker som innfallsport til Norge. I den operative delen av politiet frykter man en klar forverring av situasjonen, hvis ikke ressursene til politiet økes kraftig. Det gjelder ikke minst Oslo-politiet som allerede er på felgen økonomisk. Også tolletaten klager over knappe ressurser og nedskjæringer. Nye utfordringer Det er ingen tvil om at vi får nye utfordringer når EU-utvidelsen kommer, sier Frigaard som i likhet med mange andre offentlige tjenestemenn unngår ordet "problemer" i denne sammenheng. Disse utfordringene skal vi møte gjennom økt internasjonalt samarbeid og trolig flere "grensenære" kontroller, slik Schengen-samarbeidet legger opp til. Vi har også en etablert en ny utkikkspost knyttet til Europol i Haag, der en norsk sambandsoffiser skal følge denne utviklingen nøye, presiserer han. Profesjonelle folk Seminaret i Beograd var meget vellykket. Vi møtte profesjonelle politifolk med lang erfaring. Mange av dem ble ansatt under Titos regime, og Norges gode forhold til Serbia virker positivt i denne sammenheng. Vi har derfor tro på at dette samarbeidet vil gi resultater, fortsetter han. Fra norsk side deltok bl.a. Iver Stensrud fra etterretningen i Oslo, Espen Aas som er sjef for narkotikaseksjonen og Frank Arne Sandsund som er sjef for utenlandsavdelingen i Kripos, samt Sverre Monsen i POD. Men problemfritt blir samarbeidet neppe. Serbisk politi har teknisk utstyr som må betegnes som utrangert. Norge skal derfor yte bl.a. teknisk bistand til politiet i Novi Sad, den nest største byen i Serbia. Vi tror det er riktig å konsentrere hjelpen til et avgrenset område for å oppnå best mulig resultater, sier Frigaard til slutt. Det er ingen tvil om at vi får nye utfordringer når EU-utvidelsen kommer, sier Frigaard, leder for internasjonal avdeling i Politidirektoratet. 8 POLITIFORUM

9 FORBUNDSLEDEREN MENER Tittel ARNE JOHANNESSEN POLITIFORUM

10 VIC prosjektet nedlagt AV OLE MARTIN MORTVEDT Nå skal Oslos verstinger fotfølges 224 verstinger er på tre år anmeldt ganger. Nå etablerer Oslo-politiet VIC-gruppen: «Very Important Criminals" skal få "spesielt god service». Aftenposten,?.?.03. Lovbrytere skal dømmes på dagen Politiet både i Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger etablerer nå spesialenheter som får lovbryterne dømt raskere. Aftenposten,?.? POLITIFORUM

11 UHO - Folkestads Hjørne POLITIFORUM

12 FIRE I ETATEN Hvorfor er det riktig av Politiets Fellesforbund som fagforening å sette ledelse på dagsorden? Renate Melby, leder for Fellesoperativ enhet, Hedmark politidistrikt Jeg tror at ledere på forskjellige nivåer trenger en utvikling. Vi på ledelsesnivå har ikke vært flinke nok til å følge opp de endringene som har skjedd i samfunnet rundt oss. I tillegg har kravene fra medarbeiderne øket det stiller økte krav også til oss ledere. Vi er som politiledere avhengig av å delegere oppgaver til våre medarbeidere uten at vi gir slipp på det helhetlige ansvaret. Det handler om å stole på, samtidig som vi gir utfordringer. Vi må snu problemstillinger til å bli utfordringer. Jan Svensson, lensmann Stange lensmannskontor Mye av fagforeningsarbeidet i Politiets Fellesforbund har vært preget av et syn sett fra grasrota. Hvis PF skal satse på å bli fagforeningen for også politilederne, er det naturlig å også ta opp tema som berører lederne. For lederne handler medlemskap i en fagforening ikke bare om lønnsspørsmålet. Å danne et faglig forum for ledere hvor lederspørsmål kan diskuteres blir for PF å være en fagforening i et videre perspektiv. Satte ledelse p Alle mener noe om sjefen og om måten ledelsen utøves på. På alle nivåer. Men hva mener lederne selv om det å lede. Politiets Fellesforbund Hedmark satte dagsorden rett før sommerferien. Hvordan ser lederne på ledelse? TEKST OG FOTO: OLE MARTIN MORTVEDT politiledere hadde latt seg friste av invi- PF Hedmark hadde sendt ut. 80tasjonen Nesten alle nivåer innen norsk politiledelse var til stede, helt fra assisterende politidirektør Knut Smedsrud til laveste ledernivå i politidistriktene. Alle var der bortsett fra politimestrene. Politimestrene fra Gudbrandsdal, Vestoppland, Romerike og Hamar hadde viktigere ting fore. Mest synd var det på de som ikke møtte. For det var glitrende foredrag innen tema ledelse som deltagerne på tvers av organisasjonsgrensene fikk ta del i. Arrangør og lokallagsleder Tom Johnsen satte ord på det de fleste innen politiet nå registrerer, å lede i medvind er noe helt annet enn å lede i motvind. Med forandringens vinder som nå blåser over norsk politi, er det ikke fritt for at det innimellom også kan bli litt motvind. At politirollen er i endring er ikke lenger bare en slitt frase, politiet er midt oppe i endringen. Dette stiller store krav til lederne, og de ansatte som skal ledes. Det er en balansegang mellom det å ta hensyn til at beslutninger må tas, og det å ta hensyn til medbestemmelsen, var Tom Johnsens åpningsord. Ta kommunikasjon alvorlig PF leder Arne Johannessen kom raskt inn på behovet politiledere har for å kommunisere, både innad og utad. Og han stilte spørsmål ved i hvilken grad politiledere i dag engasjerer seg i forhold til å kommunisere med lokalmiljøet som politiet er en viktig del av. Politiet bør være en premissleverandør inn mot samfunnet, og bør ha meninger i saker som vedrører kriminaliteten. Når kommunene legger ned ungdomsklubber, og når skjenke- og alkoholpolitikken drøftes bør ikke politiet mene noe om dette, spurte Johannessen retorisk. Tippedirektør Reidar Nordby jr. viste til at det også for Norsk Tipping var viktig å ha en god kommunikasjon ut mot samfunnet. Vi må ha en ansvarlighet ut i samfunnet, hvis ikke ville vi bli hardt angrepet. Vi er avhengig av å bygge en profil, en bevissthet ute hos folk, sa Nordby. Er dette aktuelt også for politiet? Svaret fra de Politiforum snakket med var krystallklart. Politiet må bli bedre på å forklare hvorfor, og bestrebe seg på en mer åpen dialog ut mot lokalsamfunnet. Assisterende politidirektør Knut Smedsrud viste til lærebøkene, hvor teoretikeren Henry Mintzberg hadde dokumentert av ledere bruker rundt 80 prosent av tiden på muntlig og skriftlig kommunikasjon. Da blir det åpenbart at ledere bør ha en bevisst holdning og strategi både på kommunikasjon innad i organisasjonen og ut mot samfunnet. Professor Liv Finstad fra Universitetet i Oslo støttet oppfordringen med å henvise til at det er politiets ansvar å skape et varig og slitesterkt produkt i sine relasjoner til omgivelsene. Lederrollen Ledelse er utøvelse av handlinger gjennom andre mennesker for å nå et mål. I det ligger et ansvar for de menneskelige relasjonene i organisasjonen. Vi ønsker å utvikle vårt lederteam preget av mangfold fordi det handler om at vårt mangfold må forstår samfunnet rundt, sa tippedirektøren til en lydhør forsamling. Han fortalte at Norsk Tipping hadde som policy å oppfordre sine ansatte til å påta seg oppgaver i lag og foreninger ute i samfunnet ut fra begrunnelsen av at det beriker den enkeltes hverdag, og med det også bedriftens hverdag. Det hele handler om å at bedriften er bevisst på sin rolle i samfunnet. Vi vil ha et omdømme som er solid og ordentlig. Det er avgjørende viktig at folk kan stole på oss, fortsatte Nordby. Må alle ledere sitte med virksomhets- Vi må se samhandling med ansattes organisasjoner som en ressurs og ikke en belastning, sa en engasjert Reidar Nordby til de fremmøtte politilederne. Han er administrerende direktør i Norsk Tipping. 12 POLITIFORUM

13 å dagsorden planlegging, budsjettarbeid og TTA (Turnus, Tjenestelister og Arbeidstid), spurte Arne Johannessen, og kastet seg inn i omorganiseringens fase to med å stille spørsmål ved om ikke administrasjonen i større grad kunne sentraliseres mer i politidistriktene. Hans inntrykk var at mange ledere ble for låst fast til kontorstolen når de ikke var på reise. For mange ledere fikk for liten tid til å gå inn å gripe tak i sentrale deler av lederrollen som å motivere, informere og lytte til behov innen kompetanseutvikling. Han utfordret lederne til i større grad å tenke neste skritt og være i forkant av utviklingen. Ledere bør ikke spre mismot. Lederen kan like eller ikke like endringer, men det er en leders klare ansvar å ikke spre mismotet. Jeg kan som leder ikke ta ut alle frustrasjoner ut mot mine ansatte, sa professor Liv Finstad fra Universitetet i Oslo og lanserte begrepet "Strategisk ærlighet". Reidar Nordby, du legger frem gode resultater, og kan vise til et rekordlavt sykefravær. Enkelte kan hevde at det ikke er rart med de ressursene Norsk Tipping rår over. Er det slik at man er avhengig av en rik ressurstilgang for å lykkes med sitt lederskap? Overhodet ikke. Vi har riktignok våre tiltak som i utgangspunktet kan se ut som kostnader. Men vårt ansvar er å tilrettelegge slik at våre ansatte trives og gleder seg til å komme på jobben. Med et korttids sykefravær på 1,6 prosent finansierer vi i realiteten de personalmessige tiltakene. Vi har rett og slett ikke råd «Vi kan ikke gi noen sikker oppskrift på hvordan man vil lykkes som leder. Men vi kan gi en sikker oppskrift på hvordan man vil mislykkes som leder den består i å forsøke å tekkes alle.» Assisterende politidirektør Knut Smedsrud som siterte teoretikerne Sims jr. og Lorenzi til å la være. En god personalpolitikk oppfatter vi ikke som noen økonomisk belastning. Og dessuten det koster ikke noe og forsøke å være blid og hyggelig gjør det vel? Når du rekrutterer nye medarbeidere, uttaler du at du kort og godt vil ha de beste? Arrangør og lokallagsleder i PF Hedmark Tom Johnsen til venstre i samtale med lensmann Jan Svensson og forbundsleder Arne Johannessen. Til høyre seminarets utmerkede konfransier Ivar Solum som oppfordret de fremmøtte lederne til å bruke mer humor i jobben. Le mer, det skaper et godt arbeidsmiljø, sa han. Politiforum hevder at mange politiledere ser på rekruttering som en utgiftspost hvor man helst kun bruker gratisannonser i Norsk lysingsblad, og den viktigste kvalifikasjonen er at kandidaten kan begynne raskt? Det er åpenbart hvorfor jeg er på jakt etter den beste. Jeg er satt til å gjøre en jobb, da vil jeg ha de beste med meg, da når jeg lettere målet. Tidsaspektet er helt uviktig, bare vi får den beste. I salen var det stor tilfredshet å spore over at assisterende politidirektør Knut Smedsrud hadde funnet tid til å delta på PF`s lederseminar i en ellers travel hverdag. Det var et sterkt signal fra Politidirektoratet om betydningen av å rette oppmerksomhet mot tema ledelse også ute i politidistriktene. Tom Johnsen, hva er din kommentar til at politimestrene ikke fant tid til å møte og være med å utveksle synspunkter på god ledelse? Det er skuffende. I god tid før seminaret inviterte vi politimestrene i de fire nærmeste politidistrikt til å være med, men ingen av de syntes at tema ledelse var viktig nok til å rydde dagen. Jeg respekterer dette, men forstår samtidig ikke deres prioritering. Her hadde politidistriktets øverste ledelse anledning til å komme sammen med de øvrige lederne i politidistriktet, og det var en god anledning til å synliggjøre politimesterens syn på ledelse, og hva som er god ledelse. For øvrig er jeg gledelig overrasket over responsen og engasjementet fra de øvrige lederne i berørte politidistrikt. For meg er den store deltagelsen på vårt seminar en dokumentasjon på at tema ledelse er et savn. Det burde politidistriktene legge merke til. Politimester Svein Opsahl i Hedmark PD, har du noen kommentar til Tom Johnsens skuffelse over manglende politimesterdeltagelse? Jeg har ingen kommentar, bortsett fra at jeg selv prioriterte annet arbeid i forbindelse med omorganiseringen denne dagen. FIRE I ETATEN Hvorfor er det riktig av Politiets Fellesforbund som fagforening å sette ledelse på dagsorden? Finn Fjellbu, politistasjonssjef Kongsvinger politistasjon Det er viktig for lederen å ha et faglig fora hvor det kan foregå erfaringsutveksling på eget ledernivå. For en fagforening er det viktig å skreddersy tilbud i forhold til behovet. Kjennskap til avtaleverk, og særlig hovedtariffavtalens innhold og fortolkninger vil være særlig viktig å kunne, nå som det er innført lokale lønnsforhandlinger. På slike fagområder er Politiets Fellesforbund kjent for å være særlig kunnskapsrik, det vil være kompetanse som PF naturlig burde tilby sine ledere som også er medlemmer. Da vil både tillitsmenn og arbeidsgiversiden ha oppdatert kunnskap som gjør at vi ikke snakker forbi hverandre. Erik Berge, lensmann Lunner lensmannskontor Kompetansepåfyll er utrolig viktig. Derfor setter jeg stor pris på at PF har tatt initiativet til å arrangere dette lederseminaret. Seminaret har satt ledelse og lederrollen i politiet på dagsordnen gjennom meget interessante foredragsholdere og en frisk paneldebatt. Jeg oppdaget også etter hvert at dette også var et forsøk fra PF's side å samle alle politiledere i samme organisasjon, men allikevel lykke til videre. POLITIFORUM

14 234 nye kolleger Etter tre år fylt av svette, moro og lange timer på lesesalen. Konflikthåndtering, skytetrening og utrykningskjøring. I juni var de klare. Klare til en høytidelig avslutning på Politihøgskolen i Bodø og Oslo, og start på en karriere i politiet. Det er nye politikolleger det handler om. TEKST OG FOTO: OLE MARTIN MORTVEDT Mange ting har forandret seg på Politihøgskolen til det bedre. Så også avslutningen. Politifolk fra uteksaminert fra gamle Politiskolen kjenner seg ikke igjen. Før var det avslutning med muntlig eksamen, ut en og en fra eksamensrommet. Deretter var det bare å sette seg i bilen, og kjøre til beordret tjenestested. Nå er rammen for avslutningen en flott oppstilling på skolegården med den gamle gardekaserna som ramme etterfulgt av en høytidelig overrekkelse av vitnemål i Oslo rådhus. Gutta stilte med årets politimote på håret kort, kort kort, mens jentene hadde knyttet håret i en stram hestehale. Bestemannspriser i idrett Under oppstillingen i skolegården benyttet formann i Norsk Politiidrettsforbund, Ivar Buksepressen var knivskarp, og skoene skinte om kapp med sola. Det gikk rykter om at en sentralt plassert elev hadde glemt uniformsskoene, men ved hjelp av en febrilsk hastemelding på mobiltelefon og velvillige foreldre ble skoene med på oppstillingen. Thoresen anledningen til å dele ut premie til beste idrettskvinne og mann. Han la vekt på politiidretten som en kilde til å danne sosiale og uformelle nettverk på siden av jobben, samt viktigheten av å fortsatt holde på den gode formen etter at de hadde begynt å jobbe. Premien til beste kvinne gikk til Kristine Bjerknes som fikk idrettskarakteren 1,8 på grunn av denne resultatrekken: 3000 meter på tiden 12.34, 82,5 kilo i benkpress og utrolige 47 kroppshevinger i bom samt 2,31 meter i stille lengde. For øvrig har hun 11 ganger vunnet norgesmesterskap i roing, og har trolig uoffisiell norgesrekord med 7.38 på 2000 meter. Har du trent spesifikt med til hensikt å vinne premien som beste idrettskvinne? Nei, det har vært roingen som har vært hovedsatsingen. Kristine innrømmer likevel at hun har hatt bestemannspremien litt i bakhodet, og det har vært inspirerende å trene med tanke på også dette. Hun fremhever rotreningen som et godt grunnlag for hennes allsidighet. Når dette leses, er hun på plass i et vikariat ved Nedre Eiker lensmannskontor. Hvis tjenesten tillater det, vil jeg fortsatt satse på roingen, sier hun til Politiforum. Peder Disen stakk av med seieren og poengsummen 1,4 flere tideler foran nestemann på lista. Han oppnådde på 3000 meter, 115 kilo i benkpress, 25 kroppshevinger i bom og 2,91 i stille lengde. Jeg satte meg tidlig et mål om å klare karakteren 1,4 i idrettsfaget, sier han. Med allsidighet fra fotball, basketball, fjellklatring og squash har han lagt grunnlaget for bestemannspremien med målrettet trening. Flere av studentene Politiforum snakket med etter prisutdelingen uttrykte undring over at det ikke er innført noen form for fysiske krav til operative politifolk. Idrettsmerke burde ha vært en minimumskrav se bare på forsvaret som krever en gjennomført 3000 meter for befalet, var omkvedet Men en ting kan neste års avgangselever gjøre bedre. Nasjonalsangen. I skolegården ble andre vers nesten pinlig lavt sunget. Sermonimester Per Ketil Risem har allerede løsningen. Han kommer til å stille krav til at feltløpet må inneholde krav om feilfri fremføring av de to første versene i nasjonalsangen! Vi bare spør: Hvem sier at politiutdanningen ikke er allsidig? I Oslos storstue I rådhuset ventet en høytidelig overrekkelse av vitnemål, samt hilsninger fra justisminister Dørum og Oslo`s ordfører Per- Ditlev Simonsen og andre notabiliteter innen politisektoren. Ordfører Simonsen kunne ikke unnlate å komme inn på Oslo by`s spesielle rolle, og bad tilstedeværende justisminister sørge for at utgifter til ambassadevakthold og særlige utgifter i forbindelse med tilfeldige terrortrusler måtte holdes borte fra det ordinære budsjettet til Oslo Politidistrikt. Byens egen sikkerhet kan ikke være avhengig av tilfeldige svingninger i det internasjonale terrorbildet, sa en engasjert ordfører som tydelig hadde satt seg godt inn i Oslo politidistrikts konkurspregede økonomi. Han beklaget ved samme anledning også det faktum at ansettelsesstoppen ved Oslo PD medførte at ingen av årets studenter hadde fått begynne i hans by. Dere har samfunnets tillit Justisminister Odd Einar Dørum gratulerte studentene, samtidig som han synliggjorde hvilke store krav og hvilke forventninger som møter de nyutdannede politifolkene. Vi er kommet i en situasjon hvor flere ønsker forklaringer fra politiet, og hvor politiets arbeid utsettes for en veldig oppmerksomhet fra samfunnet. Kriminalitetsbildet blir stadig mer komplekst, og dere må kunne gå inn i situasjoner fra å sitte med å trøste 2 åringen på fanget fordi at ingen andre i samfunnet står klar, til å gå inn i å etterforske de groveste seksualforbrytelser, sa Dørum og synliggjorde ty- 14 POLITIFORUM

15 Tre ekstra stolte elever. Beste elev Lene Espedalen bæres på gullstol av Kristine Bjerknes og Peder Disen som vant Norges Politiidrett pris for beste idretts-kvinne og -mann. delig hans tillit til at de nye politifolkene kunne klare jobben. Multikompetent politimann Nå er dere uteksaminert og godkjente for å være generalister, eller mulitikompetente politifolk, og i siste instans, en garantist for å ivareta samfunnets interesser. Dere må kunne gå inn i konfliktfylte situasjoner forbundet med fare. Det stiller store krav til besluttsomhet og handlekraft. Samtidig vil de fleste av dere oppleve kontakt med et menneske i dets siste øyeblikk i denne verden. Da handler jobben om å være et ekte medmenneske, sa Politihøgskolens sjef, Ragnar Augland. Samfunnet etterspør dere som kan gå inn i situasjoner og tenke der andres tanker har låst seg, sa skolesjefen som selv opplevde å få en hyllest av studentrådsleder Rune Skjold for måten skolen nå ble drevet på. Beste elev Med en høytidelig overrekkelse av prisen på podiet, sørget skolesjef Ragnar Auland for at Lene Espedalen kom i søkelyset som beste elev. Det er hvert år en egen spenning knyttet til hvem det er, og ingenting er kjent før kåringen leses opp i rådhuset. En gjennomsnittskarakter på 2,23 var det som skulle til får å dra seieren i land. Espedalen bedyrer at hun ikke har lest med dette for øyet, faktisk så har karakterene falt litt på slutten av studiet. Men det var likevel tilstrekkelig til at hun fikk Politihøgskolens reisestipend til The police staff college i Bramshill, England. Verdig sermoni også i Bodø AV: JAN ERIK HAUGLAND Politihøgskolens avdeling i Bodø uteksaminerte 46 nyutdannede polititjenestemenn for avgangskullet i Den høytidelige avgangsseremonien fant sted i Bodø kulturhus, hvor kullets familie og venner også møtte. Distriktsmusikerne fra Bodø spilte fengende korpsmusikk da kullet marsjerte inn og stilte opp. Det var et flott syn! Politioverbetjent Johnny Steinbakk hadde laget en fotomontasje som viste studentenes opplevelser i Bodø, akkompagnert av vakre toner fra distriktsmusikerne. I talene fokuserte representantene for PHS styret, PHS ledelsen og politi- Frysninger på ryggen Mange tilstedeværende fikk frysninger på ryggen da 2. års student Erling Melbye kom oppover midtgangen stolt spillende "Highland Cathedral" på sin sekkepipe. Han trakterte instrumentet på en måte som må gjøre skottene misunnelige. Politistudentene i rådhussalen lyttet andektig, mens Oslo politiorkester på en fortryllende måte fylte inn. Ingen var i tvil om at politimusikken fremdeles holder et høyt nivå. Nevnes bør også norsk politis etter hvert kjente 1. sanger Kristin Worpvik som mellom talene bidro med en blid og lystig lokk. De kulturelle innslagene var særlig vellykket til å binde i sammen de forskjellige lykkeønskningene til studentene. direktoratet, på de spesielle utfordringene ved politiyrket og at den enkelte selv kunne velge å håndtere disse åpent, og med en positiv tilnærming. I talene ble det også påpekt at politiutdanningen lå langt framme hva gjaldt kvalitet og at den enkelte hadde grunn til å være stolt av sine valg. Den formelle og verdige innledningen ble etter hvert myket opp av avdelingsstabens selvkomponerte sang til kullet. Den skapte mye latter, men også noe vemod. For Bodø kullene får nok en tettere binding til hverandre, og staben enn ved større enheter. Politiforum gratulerer og ønsker lykke til i karrieren! POLITIFORUM

16 ALLTID BEKLEDD! men Politiet blir avkledd av klesdesigner AV: SINDRE STORVOLL Folk kjenner politiet på uniformene. Politiet tilkjennegir seg selv i uniform for å være synlig i terrenget. Folk bygger identitet gjennom sine klær. Politiet har haugevis med klær, men følger politiet moten? i bærer uniform for å være synlig i -Vterrenget. Det har en forebyggende effekt slik at publikum kan se hvem som er politi og vite hvem man skal henvende seg til når man trenger hjelp, forteller politiadvokat Egil Jørgen Brekke i trafikkavdelingen. Brekke er den i Oslopolitiet som angivelig har mest kunnskap om politiets uniformering. Jeg synes den er med på å styrke samholdet. Uniformen er med på å viske vekk sosiale skiller og virker samlende, sier student på Politihøgskolen i Oslo, Tor Magnus Høen. Mange antrekk Den uniformen de fleste kjenner er den såkalte "Tjensteantrekk 2" eller T2 som det kalles innad i politiet. T2 består utførlig av sorte sko eller marsjstøvler, sorte eller blå strømper, sorte bukser og skinnjakke med sjakkrefleks, en lyseblå uniformskjorte, et mørkeblått strikkslips (siden 1953) og en cap på hodet. Det er ikke mye slingringsmonn i bruken av antrekket. Nei, reglementet er veldig strikt, og det er ikke lov å bruke ulike merker. Kun slipsnål er etter fritt valg, sier Brekke og anmerker at regelbrudd er instruksbrudd og kan straffes etter straffeloven. Ved høytidsanledninger som 17. mai og for de kontoransatte er det en variant av tjenesteantrekk 1 som benyttes; finstasen. Men i tillegg til fem varianter av tjenesteantrekk (), er det en rekke spesielle uniformer for enhver smak. Men det er tjenesten som avgjør hvilke plagg som er fornuftig å benytte. Politiet har detaljerte antrekk for båt, felten, galla, hundeførere, motorsykkel og tre ulike plagg for politi til hest, rytterne. Videre finnes snøscooterantrekk, sykkelantrekk, UEH (utrykningsenhet)-antrekk og til og med graviditetsantrekk. Er politiuniformene moteriktige? Nei, det er de ikke, slås fast av klesdesigner Mona Larsen i Emelle-design. Har vel aldri tenkt på det egentlig, men for politiet er det ikke noe poeng, svarer Brekke. Siste kolleksjon ble utforma av designeren Kjersti Nicolaysen som vektlaga tradisjon. Hovedmålet var å lage publikumsorienterte uniformer som inngir trygghet sa hun den gang. Plaggene måtte også være praktiske, komfortable og sikker mot vær, vind, brann og så videre. Se dere i speilet, fordi jeg synes dere begynner å henge etter for folk flest, kritiserer designer Larsen. Hun mener Politiet er gammeldagse og trenger et eget, nytt formspråk. De har ikke tatt hensyn til at klærne skal være både for kvinner og menn. Uniformer bør gjennomgås minst hvert tiende år på grunn av utviklinga, synes Larsen. Politiet bør bli mindre autoritære for å nå de unge, og bryte med det sorte for å komme nærmere folket. Fargerik fortid På 1700-tallet, mens Norge lå under Danmark, var politiuniformene gule og røde. Forsvaret var på den tiden kamuflert i tilsvarende farger, og for å nyansere seg fra det militære skiftet man til grått. Det skal ikke være et for militært utseende fordi man ønsker et politi som gir et sivilt inntrykk og vil ikke bli sammenlignet med totalitære regimer, sier Brekke. Gråfargen var ikke fengende, og etter en tiårsperiode var antrekket sort og mørkeblått. Den gang var det ikke så stor valgmulighet, påpeker Brekke, men poengterer at hovedårsaken lå i at våre nye uni- onsledere, Sverige, allerede opererte med de mørke fargene. I 1935 gikk politiet fra å være kommunalt til å være statlig, slik at uniformene ble like over hele landet. Før den tid var det også ulik bekledning mellom politidistrikt og lensmannsetaten. Med unntak av Kongens livvakter gjelder de samme kleskodene og distinksjonene for alle tjenestemenn. Det etablerte fargekartet vi kjenner i dag, fikk sine siste strøk i på 1930-tallet. Det var også en nordisk overenskomst at politiet i de nordiske landene skulle være så like som mulig. Det er en rett og slett fordelaktig når avstandene stadig blir mindre, grensene mer åpne og folk ønsker å kjenne politiet igjen. Men de sorte, blå og gule draktene skulle oppleve nok en europeisk fargeklatt. Under okkupasjonen mellom 1942 og 1945, var norske politiuniformer grønne (!). Det var et ønske fra okkupasjonsmakta å ha en uniformering mer lik den tyske. Men de forsvant igjen over natta. Etter 7. mai 1945 var det kun fanger man kunne se i grønne politiuniformer, sier Brekke som forklarer at i dag er selv tyskerne i ferd med å legge om til den blå-sorte normen. Siden krigens dager har det kun vært en større endring. Den kom på vårparten i 1992 med en ny T2 uniform i sammenheng med OL på Lillehammer. Frem til 1987 hadde kvinner og menn ulike uniformer, men T2 er nå helt lik bortsett fra kneppinga. Og at menn ikke kan gå i skjørt. Full makt i uniformen Politiet står i en særstilling til å uttøve ordensmakt gjennom autoriteten og makten de får med vervet og uniformen. Har man på seg uniformen stikker man seg ut, og man bør opptre på en måte som uttrykker autoritet, tror Brekke som mener det er et større problem at der er flere tafatte enn maktsyke politifolk. Ikledd uniformen, oppfattes politiet mer som representant for etaten man tilhører, mer enn enkeltpersoner. Uniform fjerner noe av ens egen identitet på godt og ondt. I noen sammenhenger blir det personlige preget borte men det er noe man må vurdere før man velger et slikt yrke, understreker Brekke. 16 POLITIFORUM

17 Tjenesteantrekk 1 Mona Larsen: Bør justeres. Både skjorten og jakken. Buksen ser grei ut. De bør se litt på hattene sine. T1 sommer; Jeg synes ikke den lyse skjorten fungere godt til dame. Grei til herre, kunne også vært justert. Snippene bør også ses på. Tor Magnus Høen: Synes den er grei. I begynnelsen virket den vel stiv og vel stiv til vår bruk Etter hvert har vi sett den opp i mot T2 og sett at begge har en viktig funksjon; arbeidsantrekk v kontorrettet. T1-sommer: Virker veldig behagelig. Tjeneste-antrekk 1 T1 sommer Tjeneste-antrekk 2 Tjenesteantrekk 2 sorte sko eller marsjstøvler, sorte eller blå strømper, sorte bukser og skinnjakke med sjakkrefleks, en lyseblå uniformskjorte, et mørkeblått strikkslips (siden 1953) og en cap på hodet. Tor Magnus Høen: Den liker jeg best i og med at jeg har bakgrunnni forsvart. Veldig behagelig stoff. God passform; liker store bukser. Veldig godt stoff, veldig myk. Mona Larsen: Hva skal jeg si? Det er litt sånn veldig avhengig av hvem som bærer de, de kan ta seg godt ut, men veldig ofte blir de veldig macho-uttrykk. På kvinner synes jeg ikke det fungerer; de har fått herrejakken! Buksene ser ok ut. Felt-antrekk Båt-antrekk Galla-antrekk Feltantrekk Mona Larsen: Har sin funksjon; veldig militant både brukervennlig med kvalitet og funksjon. Kunne vært justert (= basen gjerne kunne blitt tatt vare på, men endringer kunne vært gjort). Buet ned bak? Kraven kunne fungert bedre til vintervær? Ermet kunnet ha annen løsning. Tor Magnus Høen: Minner mye om den gamle heimevernsuniformen. Veldig praktisk, og ikke redd for å brukes til det den er ment for (krabbing i søle, busker og kratt) Båtantrekk Mona Larsen: Totalt misforstått. Sammensatt av flere ulike stiler og uttrykk. Tor Magnus Høen: Jeg vet ikke om jeg tør å kommentere det. Ærlig talt synes jeg det er et latterlig antrekk. Men klart, man skal man først gjøre det, må man gjøre det på politiviset. Jeg tror de kunne gjort en mye bedre jobb. Skoene er jo helt malplassert. Gallaantrekk Mona Larsen: Tungt, unett spesielt kvinneuniformen Størrelsene ikke passende. Inklusiv skotøyet. Tor Magnus Høen: Særdeles pen. Det ble nevnt at det er mulig å leie den uniformen i forbindelse med bryllup eller lignende. Det appellerte faktisk litt til Hundefører MC Rytter meg. Jeg går ut i fra at det er litt sånn likestilling inn i bildet her, men jeg synes de skulle gjort det litt foreskjellig. Virker litt maskulin, med knapper i v-form. Hundeførerantrekk Mona Larsen: En kjeledress. Det ser jo ut som den er funksjonell. Tor Magnus Høen: Det er den alle drømmer om. En kjeledress som kan brukes til alt. Den er veldig behagelig og kan brukes til alt. Masse lommer, det er viktig. MC-antrekk Mona Larsen: Denne kan de også se på. Det funksjonelle er til stede i forhold til beskyttelse, men det kunne med trygghet vært gjort på en litt annen måte. Tor Magnus Høen: Virker helt greit. Det skal jo være det beste da. Ser veldig anvendelig og komfortabelt ut. Rytterantrekk høytid Mona Larsen: Jakken lik T1. Den ser jeg klart at de bør begrense antall elementer på. De overlapper hverandre litt. Tor Magnus Høen: Huff. Jeg er målløs. Jeg vet ikke om de på rytteravdelinga synes det er toppers, eller om det kun er en designer som har lappa sammen forskjellige deler. Jeg håper virkelig de har tatt hensyn til brukervennligheten. POLITIFORUM

18 Idealister med livet som TEKST OG FOTO: OLAV ANDRÉ MANUM Det koster å være reservepoliti i Alexandra. Tre av korpsets medlemmer er drept, en går rundt med en kule i brystet. Lederen har mistet tre jobber på grunn av sitt engasjement for å gjøre townshippet tryggere. Det koster økonomisk også: Reservepolitifolkene må selv dekke alle utgifter i kampen mot kriminaliteten. innsats Bulldog Rathokolo Men innsatsen bærer frukt. Townshippet er en øy av fattigdom og elendighet i styrtrike Johannesburg. Her bor mellom og en million mennesker på et areale som ikke dekker stort mer enn 2 kvadratkiliometer. Alexandra er blitt langt tryggere etter at Bulldog Rathokolo og kompanjongene begynte sin virksomhet i 1997, forklarer Inspektør Mokoeng ved politistasjonen i townshippet. Mokoeng er føringsoffiser for Rathokolos gruppe. Han understreker at reservistene ikke utgjør noen ulovlig borgerverngruppe, men private borgere som organiserer seg og ledes av politiet. Mokoeng skal blant annet sørge for at reservistene opererer innenfor sørafrikansk lov. Necklacing Ikke alle gjør det. Kriminalitet er et stort problem i svarte bydeler. Folk er fattige og frastjeles det lille de har uten at politiet har ressurser til å gripe inn. Det fører til en grusom form for selvjustis: "Necklacing." En plageånd, tyv eller ransmann blir fakket av sinte og fortvilte borgere. De gir politiet ti minutter til å pågripe mannen. Kommer ikke ordensmakten i løpet av tidsfristen trer de på ham et bildekk fylt av bensin og tenner på. I løpet av en uke rapporterte avisene i Johannes- Slumområde i Alexandra. Her kan både gods og mennesker forsvinner for aldri og dukke opp igjen. Biler slaktes og selges som deler. Men for de fleste av beboerne handler det om å skaffe seg et ærlig utkomme. Ikke enkelt i et land der arbeidsledigheten er på over 40 prosent og i townshippene 60 prosent. burg om åtte tilfeller av slik selvjustis. Reservepolitikorpset i Alexandra er også et forsøk på å forebygge denne typen forbrytelser. 400 skytevåpen Siden gruppen, som i dag består av cirka 50 personer, ble opprettet i 1997, har medlemmene beslaglagt 400 ulovlige skytevåpen og bidratt til å få en rekke forbrytere dømt. Det er en av grunnene til at Bulldog Rathokolo har mistet tre jobber. Når du arresterer noen må du møte i retten som vitne, sier Rathokolo. Det skaper stort fravær på jobben og tre arbeidsgivere har sagt meg opp. Rathokolo er elektriker, men selv med yrkesutdanning kan det være vanskelig å få jobb. Rathokolos folk hører til i lokalmiljøet. De er kjent og respektert av beboerne og får tilgang til områder og miljøer hvor den vanlige ordensmakten ikke uten videre slipper til. Det er noe av årsaken til deres suksess. Til tross for innsatsen er Alexandra ikke fri for kriminalitet. Reservistene rykker fremdeles ut mer enn 20 ganger per helg og like mange ganger i løpet av uka. Væpnede bilkapringer For virkelig å understreke poenget tar Rathokolo oss med til Vasco da Gama Road, en av grenseveiene inn til Alexandra. Veien har det største antallet væpnete bilkapringer i Johannesburg. Her har myndighetene bygget en mur på langs midt i veien, så langt townshippet strekker seg. Vasco da Gama grenser inn til et slumområde. Skurene lener seg mot hverandre. Om det finnes gater eller stier, er de ikke synlige. Får kaprerne bilen inn i dette området, slaktes den raskt og profesjonelt og selges som deler, forklarer Bulldog Rathokolo. Utenfor en av townshippets mange kirker får vi anledning til å se reservepolitimannen i aksjon. En kone står på kirketunet og gråter. Bortenfor står hennes berusede ektemann. Han har banket kona i all offentlighet. Rathokolo går resolutt ut av bilen og arresterer mannen. Etter noen formanende ord får koneplageren gå. Han har fått beskjed om å innfinne seg på politisatsjonen i morgen klokken ti, forklarer Rathokolo. Gjør han ikke det, henter vi ham. Han må lære seg til at ekteskapelige krangler hører privatlivet til. Dessuten må vi få han til å forstå at vold ikke er akseptabelt, uansett om det skjer hjemme eller på gata. 18 POLITIFORUM

19 gjeringen bygger, står ti mennesker klare til å overta skuret de forlater. I Alexandra slipper de unna med lav husleie om de i det hele tatt betaler. Strømregning og vannavgift bryr de færreste seg om. Rathokolo innser at Alexandra vil være der i overskuelig fremdid. De må gjøre det beste ut av situasjonen. Afrikanerne har tradisjon for å gjøre en felles innsats for nærmiljøet, og kampen mot kriminaliteten er intet unntak. Faktisk betaler de for å skape trygghet rundt seg. Folkene mine er arbeidsledige, sier Rathokolo, men vi må dekke alle utgifter vi har i jobben som reservepolitifolk. Denne kvinnen forsørger seg og sine barn med sinlille fruktkiosk. Hun er glad både politiet og reservistene gjør townshippet tryggere. Det gjør henne mindre ransutsatt og gir folk mer penger å handle for. Kvinnemishandling det største problemet Vi har fått bukt med den verste gatekriminaliteten i Alexandra på de seks årene reservepolitikorpset har vært i virksomhet, sier Rathokolo stolt. Kvinnemishandling i hjemmet er det største voldsproblemet vi har i Alexandra i dag, forklarer han videre. Alexandra er et forbløffende sted. Førsteinntrykket speiler fattigdom og nød. Slum, sult og elendighet. Skurene står tett i tett. Bølgeblikkvegger og bølgeblikk tak. Skurene er iskalde om vinteren, nådeløst hete om sommeren. Kloakksystemet har brutt sammen og myndighetene har satt opp utedoer i et forsøk på å bedre forholdene. Et sted kjemper vi oss gjennom et smug hvor rekken av stinkende dasser står 30 centimeter fra boligveggene. Jorda er gjennomtrukket av ekskrementer. Den sure smaken av brekninger kjennes i munnen i det vi går forbi. Townshippet må bli et sted hvor det er trygt for våre barn å vokse opp og godt for koner og ektemenn å bo, sier han fast. Stolt historie også Til tross for de elendige forholdene som preger townshippet, har Alexandra stor symbolsk verdi for den svarte befolkningen i Sør Afrika. Townshippet fra 1912 er det eldste i landet. Dette var et av de få stedene svarte hadde lov til å eie både husene og tomtene de sto på under apartheid. Nelson Mandela sa om townshippet at han alltid hadde et hjem i Alexandra. Landets førstedame, Mrs Mbeki, er født og oppvokst her. Beboerne er stolte av townshippet sitt. De ønsker å gjøre det til et godt sted å bo. Og som Rathokolo sier det: Hvor skulle de dra hen? De har ikke råd til å flytte. Og har noen råd til å ta i bruk husene re- Nettverk bygget på mobiltelefoni Det dreier seg om betaling for bruk av mobiltelefon og bil. Våpen har reservistene ikke. Politireservistene er med i et nettverk på over mennesker over hele Sør Afrika. Alle ønsker å gjøre en innsats i kampen mot kriminalitet. De er organisert i grupper og kommuniserer med hverandre via sms eller Internett. Dersom noen ser eller utsettes for en forbrytelse sendes en sms til alle i den lokale gruppen, samt til nærmeste politistasjon. Folkene kan dermed rykke ut i løpet av sekunder. Meldingene går samtidig til lederne i naboområdene slik at de kan mobilisere sine folk. Systemet er effektivt og bidrar til å bedre forholdene for alle som lever i Sør Afrika. Vi lykkes, sier Rathokolo stolt, gatekriminaliteten og voldskriminaliteten er dramatisk redusert og gatene er langt tryggere å ferdes i. Problemet er penger. Vi får ikke et øre i støtte fra myndighetene og vi leter etter sponsorer som kan hjelpe oss med å betale telefonreginger og kjøpe inn utstyr til de av våre medlemmer som ikke har råd til å skaffe seg slikt selv. Arvegods fra apartheid En million mennesker på to kvadratkilometer. 60 prosent av dem er arbeidsledige. Det må gi elendighet, fattigdom og kriminalitet. Infrastrukturen av kloakk, strøm, veinett er bygget for mennesker. Alexandra er en arv fra apartheid, da svarte bare hadde lov til å bo i bestemte områder og kun skulle fungere som billig arbeidskraft. Ofte har beoerne her ikke noen annen utvei enn å ty til kriminalitet, forklarer Rathokolo. Tyveri og bilkapringer kan være den eneste muligheten de har til å skaffe seg mat, eller få en smak av velstanden de ser rundt seg i det hvite Sør Afrika. Kriminaliteten rammer oss alle, sier han som forklaring på hvorfor han ønsker å gjøre en innsats som reservepolitimann: Et gatebilde fra Alexandra. Det er gatefest, derfor har de satt opp et telt midt i gata. Takene på skurene er belagt med steiner, fulle vannkanner og all slags søppel for å holde dem på plass. Blir vinden for kraftig er hjemmet ditt fort uten tak. POLITIFORUM

20 PORTRETTET Ragnar Augland TEKST OG FOTO: OLE MARTIN MORTVEDT 20 POLITIFORUM

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen.

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen. 30 LØFT FRAM PRAKTISK POLITIARBEID SYSTEMATISER ERFARINGSLÆRINGEN VERN OM DEN GODE DIALOGEN VERDSETT ENGASJEMENT OG FØLELSER FORSKERENS FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye

Detaljer

Kriminalitetsutviklingen i Russland og Baltikum

Kriminalitetsutviklingen i Russland og Baltikum Kriminalitetsutviklingen i Russland og Baltikum Generelle utgangspunkt Russisk kriminalitet i Norge? De Baltiske land som et kriminalitetsproblem Betydningen av EU-utvidelsen Internasjonalt politisamarbeid

Detaljer

KAMPEN MOT KAMPFIKSING

KAMPEN MOT KAMPFIKSING KAMPEN MOT KAMPFIKSING En kamp du må avgjøre alene 1 n DETTE HEFTET er utgitt av Norges Fotballforbund. Sammen med heftet hører en presentasjon i Power Point-format som fritt kan lastes ned på fotball.no/

Detaljer

Januar 2016. Handlingsprogram og strategisk program

Januar 2016. Handlingsprogram og strategisk program Januar 2016 Handlingsprogram og strategisk program 1 2 Innhold Innledning... 4 Visjon... 4 Forbundets virksomhet... 5 PF som organisasjon... 6 Langsiktig plan for perioden 2016-2018... 6 Hovedsatsningsområde:

Detaljer

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern.

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern. Blant dagens ledere finnes det nikkedukker og «jattere» som ikke tør si hva de egentlig mener. Disse er direkte skadelige for bedriftene og burde ikke vært ledere. Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen

Detaljer

Ellen Vahr. Drømmekraft. En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer. Gyldendal

Ellen Vahr. Drømmekraft. En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer. Gyldendal Ellen Vahr Drømmekraft En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer Gyldendal Til Thea Marie og Kristen Innledning Trust in dreams, for in them is hidden the gate to eternity. Profeten Kahlil

Detaljer

Organisert kriminalitet i Norge

Organisert kriminalitet i Norge Organisert kriminalitet i Norge Trender og utfordringer Sikkerhetskonferansen 2013 Hans Jørgen Bauck Seksjon for strategisk analyse Taktisk etterforskningsavdeling Agenda Kripos rolle Makrotrender Utvikling

Detaljer

SMB magasinet. en attraktiv. arbeidsplass. Ny avtale - Enkel og effektiv levering. Gode resultater - år etter år

SMB magasinet. en attraktiv. arbeidsplass. Ny avtale - Enkel og effektiv levering. Gode resultater - år etter år FORNØYD MEDLEM: «Opplevde å spare både tid og penger da vi ble medlem» side 3 SMB magasinet Nr. 2. 2014, Årgang 10 ISSN 1890-6079 B MB Medlemsblad ASB magasinet or SMB Tjenester for SMB Tjenester AS Nr.

Detaljer

Politidirektoratet har sendt prosjektutredningen «Medarbeiderplattform i politiet» på intern høring i politietaten.

Politidirektoratet har sendt prosjektutredningen «Medarbeiderplattform i politiet» på intern høring i politietaten. Politidirektoratet Postboks 8051 Dep 0031 Oslo NORWEGIAN POLICE UNIVERSITY COLLEGE Deres referanse: Vår referanse: Sted, Dato Oslo, 13.03.2014 HØRINGSUTTALELSE VEDR "MEDARBEIDERPLATTFORM I POLITIET» Politidirektoratet

Detaljer

MØTEINNKALLING. FORMANNSKAPET Møtedato/sted: Torsdag 10.02.2011 Formannskapssalen, Rakkestad kulturhus kl: 17.00

MØTEINNKALLING. FORMANNSKAPET Møtedato/sted: Torsdag 10.02.2011 Formannskapssalen, Rakkestad kulturhus kl: 17.00 RAKKESTAD KOMMUNE FORMANNSKAPET MØTEINNKALLING FORMANNSKAPET Møtedato/sted: Torsdag 10.02.2011 Formannskapssalen, Rakkestad kulturhus kl: 17.00 SAKLISTE: Godkjenning av protokoll 10/11 FOREBYGGING AV MC

Detaljer

Sør-Øst politidistrikt. Kriminalitet i en migrasjonstid

Sør-Øst politidistrikt. Kriminalitet i en migrasjonstid Sør-Øst politidistrikt Kriminalitet i en migrasjonstid Et politi i endring. Sør-Øst PD Organisatorisk forankring i Vestfold VPM Felles Kriminalenhet Felles Kriminalseksjon Kriminalteknikk Etterretning-og

Detaljer

Kriseberedskap og fryktkultur i Romerike politidistrikt. Alexander Gjermundshaug, Elin Svendsen og Karoline Carlsen Romerikes Blad

Kriseberedskap og fryktkultur i Romerike politidistrikt. Alexander Gjermundshaug, Elin Svendsen og Karoline Carlsen Romerikes Blad Kriseberedskap og fryktkultur i Romerike politidistrikt Alexander Gjermundshaug, Elin Svendsen og Karoline Carlsen Romerikes Blad 22. juli-rapporten Avslørte store svakheter i politiet Flere politidistrikt

Detaljer

UNG i Europa EUs program for ikke-formell læring

UNG i Europa EUs program for ikke-formell læring UNG i Europa EUs program for ikke-formell læring Hva kan DU bruke UNG i Europa til? 11.05.2006 1 Målsettinger for UNG i Europa Mobilitet og aktiv deltagelse for ALL UNGDOM. Ikke-formell læring gir verdifull

Detaljer

Kriminalitet i bygg- og anleggsbransjen

Kriminalitet i bygg- og anleggsbransjen Kriminalitet i bygg- og anleggsbransjen Situasjonsbeskrivelse 2014 BDO 11.juni 2014 Situasjonsbeskrivelse 2014 Bakgrunn og metode Definisjon og fakta Kriminalitetsbildet - nåsituasjon Kriminalitetsbildet

Detaljer

Sommeravslutning på fjorden i herlig sommervær!

Sommeravslutning på fjorden i herlig sommervær! Juni 2014 Sommeravslutning på fjorden i herlig sommervær! Foto: Siri R. Grønskar God sommer! Sommerferien står for døren og vi har lagt bak oss en sesong med mange flotte musikalske opplevelser. Høsten

Detaljer

Kvinner til topps i norsk landbruk

Kvinner til topps i norsk landbruk Kvinner til topps i norsk landbruk Innlegg på kvinnekonferansen Kvinnebønder og bondekvinner - Kathrine Kleveland 11.03.13 Takk for invitasjonen til en spennende dag rundt et viktig tema! Først vil jeg

Detaljer

Kommunikasjonspolitikk for politi- og lensmannsetaten

Kommunikasjonspolitikk for politi- og lensmannsetaten Kommunikasjonspolitikk for politi- og lensmannsetaten Prinsipper for politiets kommunikasjon Tydelig: Det skal være tydelig for innbyggerne hva politiet mener og hvem i politiet det er som kommuniserer.

Detaljer

Teambuilding er lett og enkelt! SD Lynn Åsnes Kick off 5. januar 2013

Teambuilding er lett og enkelt! SD Lynn Åsnes Kick off 5. januar 2013 Teambuilding er lett og enkelt! SD Lynn Åsnes Kick off 5. januar 2013 Når, hvor, hvem og hvordan Når: Begynn å tenke teambuilding med en gang; det er ikke bare for erfarne konsulenter. Det er ikke nødvendig

Detaljer

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER Brenner broer, bryter opp, satser alt på et kort Satser alt på et kort. Lang reise ut igjen. Vil jeg komme hjem? Vil jeg komme hjem igjen? Melodi: Anders Eckeborn & Simon

Detaljer

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1 Strategier 2010-2015 StrategieR 2010 2015 1 En spennende reise... Med Skatteetatens nye strategier har vi lagt ut på en spennende reise. Vi har store ambisjoner om at Skatteetaten i løpet av strategiperioden

Detaljer

Erfaringer fra Danmark. Veien videre for Trondheim og regionen. Foto: Carl-Erik Eriksson

Erfaringer fra Danmark. Veien videre for Trondheim og regionen. Foto: Carl-Erik Eriksson Erfaringer fra Danmark. Veien videre for Trondheim og regionen. Foto: Carl-Erik Eriksson Sentrale tema fra København. Orientering fra NEC v/ Kim Kliver. Fra 1980 ( HA etablering ) geriljakrig som etter

Detaljer

Strategisk plan 2012 2016. kunnskap for et tryggere samfunn

Strategisk plan 2012 2016. kunnskap for et tryggere samfunn Strategisk plan 2012 2016 kunnskap for et tryggere samfunn FOTO: Scanpix FORORD side 3 Forord Strategisk plan 2012-2016 er Politihøgskolens overordnede, styrende dokument som gir retning og angir ambisjonsnivået

Detaljer

Lederskap eller tjenerskap?

Lederskap eller tjenerskap? Lederskap eller tjenerskap? Rektor og professor Handelshøyskolen BI Foredrag på SMB dagen 29. september 2011 Lederrollen Ledelse er å bidra til virksomhetens mål gjennom medarbeidere Tilrettelegge: Motivere,

Detaljer

- kommunikasjonsstrategi for barnevernet 2008 2011

- kommunikasjonsstrategi for barnevernet 2008 2011 Et åpent barnevern - kommunikasjonsstrategi for barnevernet 2008 2011 Innhold 1. Innledning 1 2. Nå-situasjon 2 3. Mål for kommunikasjon om barnevernet 3 4. Ambisjoner, utfordringer og løsninger 3 1. Alle

Detaljer

STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring

STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring UTVIKLINGSMÅL 2012-2015 Forpliktende og regelmessig samarbeid om den enkelte elevs faglige og personlige utvikling gjennom hele opplæringsløpet bygd på systematisk

Detaljer

Steinkjer. kommune. Arbeidsgiverpolitikk

Steinkjer. kommune. Arbeidsgiverpolitikk 2012 En mangfoldig arbeidsplass Arbeidsgiverpolitisk dokument for Steinkjer kommune 2 Arbeidsgiverpolitikk i Steinkjer kommune Arbeidsgiverpolitikk er summen av de holdninger vi har, de handlinger vi utfører

Detaljer

Ferd. Sporty: Katharina Andresen liker å trene, har gjort det godt i både fotball og sprangridning og valgte sommerjobb hos Anton Sport.

Ferd. Sporty: Katharina Andresen liker å trene, har gjort det godt i både fotball og sprangridning og valgte sommerjobb hos Anton Sport. Sporty: Katharina Andresen liker å trene, har gjort det godt i både fotball og sprangridning og valgte sommerjobb hos Anton Sport. Jeg opplever at jeg har et ansvar. Jeg har en oppgave, og jeg må bidra.

Detaljer

Organiserte kriminelle grupper En trussel mot næringslivet?

Organiserte kriminelle grupper En trussel mot næringslivet? Kontrollnr:. 011 NCIS Norway National Criminal Investigation Service Organiserte kriminelle grupper En trussel mot næringslivet? NSR Sikkerhetskonferansen 20.september 2011 Atle Roll-Matthiesen atle.roll@politiet.no

Detaljer

Nordisk samarbeid. Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige

Nordisk samarbeid. Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige Nordisk samarbeid Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige Nordisk samarbeid. Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge,

Detaljer

Personalpolitiske retningslinjer

Personalpolitiske retningslinjer Personalpolitiske retningslinjer Vedtatt av fylkestinget juni 2004 Personalpolitiske retningslinjer. Nord-Trøndelag fylkeskommunes verdigrunnlag: Nord-Trøndelag fylkeskommune er styrt av en folkevalgt

Detaljer

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser.

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser. Preken 4. S etter påske 26. april 2015 Kapellan Elisabeth Lund Gratisuka har blitt en festuke her på Fjellhamar, og vi er veldig glad for alle som har bidratt og alle som har kommet innom. Alt er gratis.

Detaljer

KRÅD og kriminalitetsforebygging. Politirådsseminar 2. og 9. september 2014

KRÅD og kriminalitetsforebygging. Politirådsseminar 2. og 9. september 2014 KRÅD og kriminalitetsforebygging Politirådsseminar 2. og 9. september 2014 Takk for invitasjonen til denne konferansen. Anledningen til å møte nærmere 200 ordførere og politisjefer er viktig for KRÅD.

Detaljer

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA THE PRIDE av Alexi Kaye Campbell Scene for mann og kvinne Manus ligger på NSKI sine sider. 1958 I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag.

Detaljer

Vlada med mamma i fengsel

Vlada med mamma i fengsel Vlada med mamma i fengsel Vlada Carlig f 14.03 2000, er også en av pasientene på tuberkulose sykehuset som Maria besøker jevnlig. Etter klovn underholdningen på avdelingen julen 2012 kommer Vlada bort

Detaljer

erpolitikk Arbeidsgiv

erpolitikk Arbeidsgiv Arbeidsgiverpolitikk En freskere kommune Kompetanse Medbestemmelse Likestilling og mangfold Ledelse Omdømme Livsfaser Lønn Rekruttere og beholde Arbeidsgiverpolitikk mot 2015 God arbeidsgiverpolitikk skal

Detaljer

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet 2 3 Innhold Innledning 4 Samfunnsoppdraget 6 Felles visjon og verdigrunnlag 8 Medarbeiderprinsipper 14 Ledelsesprinsipper 16 Etikk og samfunnsansvar 18 4

Detaljer

ET ØYEBLIKKSINTERVJU MED OLE HENRIK KONGSVIK, DAGLIG LEDER OG GRÜNDER I OK FOTO. - Intervjuet (og [amatør]fotografert) av Ole Mads Sirks Vevle.

ET ØYEBLIKKSINTERVJU MED OLE HENRIK KONGSVIK, DAGLIG LEDER OG GRÜNDER I OK FOTO. - Intervjuet (og [amatør]fotografert) av Ole Mads Sirks Vevle. ET ØYEBLIKKSINTERVJU MED OLE HENRIK KONGSVIK, DAGLIG LEDER OG GRÜNDER I OK FOTO. - Intervjuet (og [amatør]fotografert) av Ole Mads Sirks Vevle. OM NAVNET «OK FOTO».., OK Foto. - Stemmer det. Husker du

Detaljer

OSLO POLICE DISTRICT STOP. Spesialgruppe mot trafficking. Oslo politidistrikt. Police Superintendent Harald Bøhler

OSLO POLICE DISTRICT STOP. Spesialgruppe mot trafficking. Oslo politidistrikt. Police Superintendent Harald Bøhler STOP Spesialgruppe mot trafficking Oslo politidistrikt STOP-prosjektet: Seksjon for organisert kriminalitet, Oslo politidistrikt 14 tjenestemenn (leder, 5 etterforskere, 7 operative) Fire hovedstrategier:

Detaljer

Trusselvurdering mobile vinningskriminelle 2012

Trusselvurdering mobile vinningskriminelle 2012 Trusselvurdering mobile vinningskriminelle 2012 Innhold Oppsummering 3 Innledning 4 Økt mobilitet i Europa økt legal og illegal innvandring til Norge 4 Begrepet mobile vinningskriminelle 5 Vurdering 5

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan Individuell plan - for et bedre liv Individuell plan 1 Ta godt vare på dagen, la den gjøre deg glad og positiv. Se på resten av ditt liv, lev med musikk og sang. Ta godt vare på dagen, la den tenke på

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan - for et bedre liv 1 Til deg! Dette heftet er ment å være en hjelp til deg som ønsker en individuell plan. Her får du informasjon om hva en individuell plan er, og hva du kan få hjelp og støtte til. Til

Detaljer

HR-STRATEGI FOR FORSVARSSEKTOREN

HR-STRATEGI FOR FORSVARSSEKTOREN HR-STRATEGI FOR FORSVARSSEKTOREN Vårt samfunnsoppdrag Eksempler Forsvarssektoren har ansvar for å skape sikkerhet for staten, befolkningen og samfunnet. Endringer i våre sikkerhetspolitiske omgivelser

Detaljer

Det er de få kundene som kjøper sex og ikke det store flertallet i samfunnet som påfører kvinnene disse skadene.

Det er de få kundene som kjøper sex og ikke det store flertallet i samfunnet som påfører kvinnene disse skadene. KORT KAMPANJEN 1 2 Kampanjen mot sexkjøp og menneskehandel er en av flere aktiviteter som skal gjennomføres i forbindelse med Året for like muligheter. Hovedmålsettingen er å fremme like muligheter for

Detaljer

Aktiviteter til tema Hiv og aids

Aktiviteter til tema Hiv og aids Aktiviteter til tema Hiv og aids Aktivitetene er hentet fra heftet Positiv, stempling, seksualitet, hiv&aids. Tveito, Hessellund (red.), Verbum Forlag 2005. Aktivitet 1: Nummerverdi Denne aktiviteten skal

Detaljer

GROnett seminar 6. Desember 2010: Ledelse på godt og vondt - min lederhverdag

GROnett seminar 6. Desember 2010: Ledelse på godt og vondt - min lederhverdag GROnett seminar 6. Desember 2010: Ledelse på godt og vondt - min lederhverdag Sted: Rica Nidelven Hotel. 75 medlemmer var påmeldt! Innspill etter Marit Collin`s innlegg: 1. Lede gjennom andre, mer av det

Detaljer

Arbeidslivskonferanse 4. april 2014 Økonomisk kriminalitet i arbeidslivet

Arbeidslivskonferanse 4. april 2014 Økonomisk kriminalitet i arbeidslivet Arbeidslivskonferanse 4. april 2014 Økonomisk kriminalitet i arbeidslivet Jan-Egil Kristiansen, Skattekrimsjef Skatt øst Arbeidslivskonferanse 4.4.2014/jek 1 Konsekvenser av svart økonomi Reduserte skatteinntekter

Detaljer

Fellesskap, kultur og konkurransekraft

Fellesskap, kultur og konkurransekraft Fellesskap, kultur og konkurransekraft ENGASJERT VI SKAL: tenke offensivt; se muligheter og ikke begrensninger utfordre hverandre og samarbeide med hverandre ta initiativ til forbedringer og nye kundemuligheter

Detaljer

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO:

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: 14 dagers Actionhefte Start i dag! En kickstart for det du ønsker å endre i ditt liv! Gratulerer! Bare ved å åpne dette

Detaljer

Er det arbeid til alle i Norden?

Er det arbeid til alle i Norden? Er det arbeid til alle i Norden? I Europa er Norden den regionen som har høyest sysselsetting, både blant menn og kvinner, viser tall for 2010. Finland, som har den laveste sysselsettingen i Norden, har

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Utfordringer og muligheter. Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling GJØVIK KOMMUNE

GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Utfordringer og muligheter. Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling GJØVIK KOMMUNE GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling Utfordringer og muligheter GJØVIK KOMMUNE Både folkevalgte og ansatte i Gjøvik kommune er del av et unikt oppdrag.

Detaljer

EUROPARÅDET MENNESKERETTIGHETENES FORSVARER EN OPPSUMMERING

EUROPARÅDET MENNESKERETTIGHETENES FORSVARER EN OPPSUMMERING EUROPARÅDET MENNESKERETTIGHETENES FORSVARER EN OPPSUMMERING Land som ikke er medlem av Europarådet (Hviterussland) MEDLEMSLAND HOVEDKONTOR OG ANDRE KONTORER BUDSJETT Albania, Andorra, Armenia, Aserbajdsjan,

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

En enkel innføring i croquet. Hagecroquet («Garden Croquet»)

En enkel innføring i croquet. Hagecroquet («Garden Croquet») En enkel innføring i croquet Croquet kan spilles på forskjellige måter. Det spilles turneringer på internasjonalt nivå, både individuelt og lag, men det vanligste er å spille croquet som et hyggelig sosialt

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Kataloghaier/fakturafabrikker og norske domener

Kataloghaier/fakturafabrikker og norske domener Kataloghaier/fakturafabrikker og norske domener Registrarseminar 17. mars 2015 Thor Martin Abell Bjerke, sikkerhetsrådgiver Tlf. 2254 1794. Mail: t.m.bjerke@virke.no Hovedorganisasjonen Virke Virke er

Detaljer

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone Tor Fretheim Kjære Miss Nina Simone FAMILIEN De trodde det ikke. De klarte ikke å forstå at det var sant. Ingen hadde noen gang kunnet tenke seg at noe slikt skulle skje. Sånt hender andre steder. Det

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

Forebygge og forhindre æresrelatert vold i skolen

Forebygge og forhindre æresrelatert vold i skolen Forebygge og forhindre æresrelatert vold i skolen Lill Tollerud Minoritetsrådgiver Forebyggingsseksjonen Integrerings- og mangfoldsdirektoratet 1 Sara 13 år 2 Saras familie kom fra et land med en kollektivistisk

Detaljer

Mer politikraft. Justisminister Knut Storberget Gardermoen 16. juni 2011

Mer politikraft. Justisminister Knut Storberget Gardermoen 16. juni 2011 Mer politikraft Justisminister Knut Storberget Gardermoen 16. juni 2011 2 Dagdrømmer fra pappaperm! Politiet leverer De nyutdannede begynner i en etat som leverer Nye tall fra SSB viser blant annet en

Detaljer

Ungdomskriminalitet i Norge på 1990-tallet 1

Ungdomskriminalitet i Norge på 1990-tallet 1 Nye tall om ungdom Ungdomskriminalitet i Norge på 1990-tallet 1 Sturla Falck U ngdomskriminalitet har stadig vært framme i media. Bildet som skapes kan gi myter om ungdommen. Tall fra kriminalstatistikken

Detaljer

Til alle ledere på MBUs leirer

Til alle ledere på MBUs leirer Til alle ledere på MBUs leirer Takk for at du har sagt ja til å være leder på leir! MBUs visjon er å skape fellesskap hvor barn og unge blir kjent med Jesus og vokser i tro. I dette arbeidet er leirvirksomheten

Detaljer

Kultur og ledelse konkrete tiltak

Kultur og ledelse konkrete tiltak Kultur og ledelse konkrete tiltak Nr. Hva står det nå s. Hva bør det stå 1 «Politiet skal være en aktiv og kreativ etat der ledelse preger alle fra topp til bunn» og «Det vil måtte arbeides med å videreutvikle

Detaljer

Kommunikasjonspolitikk for Hamar kommune 2011 2014

Kommunikasjonspolitikk for Hamar kommune 2011 2014 Kommunikasjonspolitikk for Hamar kommune 2011 2014 Utarbeidet av Servicekontoret 2010/2011 Orienteringssak i formannskapet 30.03.2011 Innhold 1. Innledning...3 Målgrupper... 4 2. Mål for kommunikasjonspolitikken...5

Detaljer

Bakgrunn. Møller Ryen A/S. Noe måtte gjøres. Bakgrunn for OU. Firmaet ble etablert i 1966 Norges største Volkswagen - Audi forhandler

Bakgrunn. Møller Ryen A/S. Noe måtte gjøres. Bakgrunn for OU. Firmaet ble etablert i 1966 Norges største Volkswagen - Audi forhandler Bakgrunn Møller Ryen A/S Firmaet ble etablert i 1966 Norges største Volkswagen - Audi forhandler Omsetning i 1992: 220 mill. 100 tilsatte. Omsetning i 1998: 500 mill. 120 tilsatte. Bakgrunn for OU Ved

Detaljer

Aamodt Kompetanse. www.uvaner.no. Motstand del 2. Hvordan forholde seg til motstand.

Aamodt Kompetanse. www.uvaner.no. Motstand del 2. Hvordan forholde seg til motstand. Aamodt Kompetanse www.uvaner.no Motstand del 2. Hvordan forholde seg til motstand. Forebygge motstand Håndtere motstand. Forebygge motstand. Styre korreksjons refleksen (tåle å høre ting du ikke liker).

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

Norges Bilsportforbund. Fair Race. Veivisere for: Utøvere Foreldre Funksjonærer Jury Supportere

Norges Bilsportforbund. Fair Race. Veivisere for: Utøvere Foreldre Funksjonærer Jury Supportere Norges Bilsportforbund Veivisere for: Utøvere Foreldre Funksjonærer Jury Supportere er mye mer enn svarte flagg. handler om hvordan vi oppfører oss mot hverandre. Jeg viser respekt for funksjonærer, løpsledelse

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

Antall besvarelser Gutt 50,0 % 65 Jente 50,0 % 65. Antall besvarelser Ungdomsskole 67,7 % 88 Videregående 32,3 % 42

Antall besvarelser Gutt 50,0 % 65 Jente 50,0 % 65. Antall besvarelser Ungdomsskole 67,7 % 88 Videregående 32,3 % 42 Ungdata Fusa Dato 30.05.2012 15:45 Er du gutt eller jente? Gutt 50,0 % 65 Jente 50,0 % 65 Går du på Ungdomsskole 67,7 % 88 Videregående 32,3 % 42 Trives du på skolen Trives godt 96,1 % 123 Trives dårlig

Detaljer

MASKERADER BARNA S. Du Store Alpakka AS NR. 4. Basisplagg Vintage På Kistefos museet Romantisk og søtt

MASKERADER BARNA S. Du Store Alpakka AS NR. 4. Basisplagg Vintage På Kistefos museet Romantisk og søtt NR. 4 BARNA S MASKERADER Basisplagg Vintage På Kistefos museet Romantisk og søtt DESIGN NR. 1 Maren i lekkert rosa sett med lue, skjerf og vanter strikket i Mirasol og Faerytale. Alt pyntet med perler.

Detaljer

- skal fagbevegelsen bry seg? Menns vold mot kvinner. Av Tove Smaadahl. Krisesentersekretariatet 2005 1

- skal fagbevegelsen bry seg? Menns vold mot kvinner. Av Tove Smaadahl. Krisesentersekretariatet 2005 1 Menns vold mot kvinner - skal fagbevegelsen bry seg? Av Tove Smaadahl Krisesentersekretariatet 2005 1 Livsmuligheter er de muligheter eller livsvilkår som det enkelte individ får til utvikling og utfoldelse.

Detaljer

LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn

LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn Pressemelding mars LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn I den årlige europeiske referansestudien LoveGeist, gjennomført

Detaljer

Leder: En person som er formelt valgt eller tilsatt som leder og som har arbeidsgiveransvar.

Leder: En person som er formelt valgt eller tilsatt som leder og som har arbeidsgiveransvar. Vår ref. 03/20362-3707/09 Konflikthåndtering Retningslinjer Meløy Kommune: 1. FORMÅL Retningslinjene viser saksgang i konfliktsaker i Meløy kommune, samt ansvar, oppgaver og koordinering mellom ulike instanser

Detaljer

RÅD FOR KOMMUNIKASJON I KLUBB

RÅD FOR KOMMUNIKASJON I KLUBB RÅD FOR KOMMUNIKASJON I KLUBB Trenere og ledere bruker mye tid på å kommunisere i sin klubbhverdag. Informasjon, beskjeder, møteinnkallinger, endring av kamptider listen er lang og krevende. Kommunikasjonsformer

Detaljer

KUNNSKAPSSTYRT POLITILEDELSE

KUNNSKAPSSTYRT POLITILEDELSE KUNNSKAPSSTYRT POLITILEDELSE - FRA ORD TIL HANDLING Av Øystein Holt Politistasjonssjef i Tønsberg Jeg henviser til første del av innlegget i forrige nummer av Politilederen (Nr 1 februar 29, sidene 12-13.)

Detaljer

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med?

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? Helse sjekk SINN Bli god Å SNAKKE Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? med TEKST OG FOTO: TORGEIR W. SKANCKE På bordet er

Detaljer

Etiske retningslinjer for Herøy kommune. -Å pen og redelig-

Etiske retningslinjer for Herøy kommune. -Å pen og redelig- Etiske retningslinjer for Herøy kommune. -Å pen og redelig- Innhold 1. Generelt... 2 1.1. Ansvar... 2 1.2. Hensynet til innbyggerne... 2 1.3. Hensynet til kommunens omdømme... 2 1.4. Hensynet til kolleger

Detaljer

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live.

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED - basert på en sann historie I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED handler om

Detaljer

Nordisk spørreskjema om sikkerhetsklima på arbeidsplassen

Nordisk spørreskjema om sikkerhetsklima på arbeidsplassen NOSACQ-50- Norway Nordisk spørreskjema om sikkerhetsklima på arbeidsplassen Hensikten med dette spørreskjemaet er å få ditt syn på sikkerheten på denne arbeidsplassen. Svarene dine vil bli behandlet elektronisk

Detaljer

Undersøkelse om klimatoppmøtet

Undersøkelse om klimatoppmøtet Undersøkelse om klimatoppmøtet Tilbake til Velg resultat Antall svarpersoner: 46 5. Ja/nei-spørsmål Prosentsats Synes du forberedelsesdagen var vellykket? Ja 43,5% Nei 45,7% Ikke besvart 10,9% 6. Ja/nei-spørsmål

Detaljer

Vår effektivitet, kapasitet og arbeidsglede skaper verdier

Vår effektivitet, kapasitet og arbeidsglede skaper verdier Vår effektivitet, kapasitet og arbeidsglede skaper verdier Målrettet utvikling Et godt ordtak sier at veien blir til mens du går. I mange sammenhenger kan dette være rett. Men, ofte er det vel slik at

Detaljer

Kommunikasjonsstrategi 2015-2018. 1. Innledning 2. Mål, visjon og verdier 3. Kommunikasjonsmål 4. Roller og ansvar 5. Forankring

Kommunikasjonsstrategi 2015-2018. 1. Innledning 2. Mål, visjon og verdier 3. Kommunikasjonsmål 4. Roller og ansvar 5. Forankring Kommunikasjonsstrategi 2015-2018 1. Innledning 2. Mål, visjon og verdier 3. Kommunikasjonsmål 4. Roller og ansvar 5. Forankring 1. Innledning Hver eneste dag kommuniserer Rogaland fylkeskommune med virksomheter,

Detaljer

20. Skadeforbyggende arbeid et felles ansvar

20. Skadeforbyggende arbeid et felles ansvar 20. Skadeforbyggende arbeid et felles ansvar Av skade blir man klok men ikke rik. Per Vetaas Vesta Forsikring AS per.vetaas@vesta.no Endringene i næringslivet går raskere og risikobildet blir stadig mer

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, JANUAR 2013. Hei alle sammen! Da ønsker vi alle barn og foreldre velkommen til et nytt år på avdeling Sølje. Det er rart med det, men alltid etter en ferie ser vi forandringer

Detaljer

Sosiale medier. Et verktøy for oppfølgning av frivillige?

Sosiale medier. Et verktøy for oppfølgning av frivillige? Sosiale medier. Et verktøy for oppfølgning av frivillige? Sosiale medier er en voksende kommunikasjonsform på internett hvor grunnlaget for kommunikasjon hviler på brukerne av de ulike nettsamfunnene.

Detaljer

Nordisk spørreskjema om sikkerhetsklima på arbeidsplassen

Nordisk spørreskjema om sikkerhetsklima på arbeidsplassen NOSACQ-NO-08 Nordisk spørreskjema om sikkerhetsklima på arbeidsplassen Hensikten med dette spørreskjemaet er å få ditt syn på sikkerheten på denne arbeidsplassen. Svarene dine vil bli behandlet elektronisk

Detaljer

Hver barnehage må ha en styrer

Hver barnehage må ha en styrer Hver barnehage må ha en styrer Alle barnehager trenger en styrer som er til stede, og følger opp det pedagogiske arbeidet, foreldrekontakten, personalansvaret og det administrative. Styreren er helt sentral

Detaljer

Et studieopplegg til Kulde av Lars Norèn.

Et studieopplegg til Kulde av Lars Norèn. Et studieopplegg til Kulde av Lars Norèn. Utarbeidet av lektor Øyvind Eide. Noen forslag til enkle spill i klasserommet Noen spørsmål/arbeidsoppgaver i forbindelse med stykket Gode teatergjenger Dette

Detaljer

Sjømannskirkens ARBEID

Sjømannskirkens ARBEID Med hjertet på rett sted Nr.1 2013 ARBEID videre! I fjor mottok vi 2-3 henvendelser hver uke på vår Beredskapstelefon + 47 951 19 181 2 Når nordmenn rammes i utlandet Takket være din og andre giveres gode

Detaljer

KUNNSKAPSSTYRT POLITILEDELSE

KUNNSKAPSSTYRT POLITILEDELSE KUNNSKAPSSTYRT POLITILEDELSE - FRA ORD TIL HANDLING Av Øystein Holt Politistasjonssjef i Tønsberg Jeg henviser til første del i Politilederen (Nr 1 februar 2009, sidene 12-13.) og andre del av innlegget

Detaljer

Forsvarssjefens tale under Forsvarets Kvinnekonferanse 11.mai 2012 på Norges idrettshøgskole

Forsvarssjefens tale under Forsvarets Kvinnekonferanse 11.mai 2012 på Norges idrettshøgskole Tale på kvinnekonferansen 11 mai 2012 Først av alt, takk for invitasjonen til å komme hit og tale til Kvinnekonferansen. Temaet Kvinner i Forsvaret er høyaktuelt i disse tider, og ikke bare fordi vi har

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

Kvinner møter kvinner

Kvinner møter kvinner 1 Kvinner møter kvinner I noen land er det vanlig at kvinner "skravler" i bussen med andre, helt ukjente kvinner, på veien hjem. I noen land er det vanlig å prate med en hjemløs kvinne på gata, en som

Detaljer

UKEBLADET UKE 44 2015

UKEBLADET UKE 44 2015 UKEBLADET UKE 44 2015 Ny spalte i Ukebladet: «Ped lederns hjørne», ved vår pedagogiske leder, Inge Vindorum Inge vil hver uke skrive litt om hva som skjer på skolen, sett fra et pedagogisk perspektiv.

Detaljer

Operasjonssentralen på Twitter

Operasjonssentralen på Twitter Operasjonssentralen på Twitter Tore Solberg Operasjonsleder Oslo politidistrikt OSLO POLICE DISTRICT Hvorfor Twitter? Politidirektoratet 11.mars 2011 Rundskriv : Bruk av sosiale medier i politi- og lensmannsetaten

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

PF Studentenes spørreundersøkelse

PF Studentenes spørreundersøkelse 2013 PF Studentenes spørreundersøkelse Undersøkelse foretatt blant politistudenter på Politihøgskolen Oslo, Bodø, Stavern og Kongsvinger i perioden 7-17.nov. 2013 Deltakere: 520 studenter har besvart 2013

Detaljer

Vi trener for din sikkerhet

Vi trener for din sikkerhet Viktig informasjon 6000 NATO-soldater skal trene under øvelse Noble Ledger fra 15. til 24. september Vi trener for din sikkerhet Internasjonalt samarbeid og øvelser forbereder Forsvaret på å løse oppdrag

Detaljer

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Den barmhjertig samaritan har igrunnen fått en slags kjendisstatus. Det er iallfall veldig mange som har hørt om ham.

Detaljer

Praksisrapport for praksisstudier i utlandet

Praksisrapport for praksisstudier i utlandet Praksisrapport for praksisstudier i utlandet I tillegg til studiekrav skal studenter som har praksis i utlandet skrive en praksisrapport. Denne skal inneholde følgende momenter: 1. Innledning Student:

Detaljer