Planstrategi for Gol kommune

Transkript

1 Planstrategi for Gol kommune Gol kommune

2 Planstrategi Gol kommune 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning Planstrategiens innhold Oversikt over plansystemet og plantypene Kommuneplan Planer knyttet til kommuneplanens samfunnsdel Planer knyttet til kommuneplanens arealdel Overordnede føringer Nasjonale føringer Regionale føringer Kommunereform Utviklingstrekk Planressurser Hovedspørsmålet skal kommuneplanen revideres? Samfunnsdelen Arealdelen Prosess og medvirkning Vurdering av planbehov prioritering av planressurser Kommuneplanens samfunnsdel Arealplan og arealdelplan Kommunedelplaner Oversikt over eksisterende planer og behov for revisjon...19 Side 1 av 19

3 Planstrategi Gol kommune 2 1 Innledning Gjennom vedtaket av den kommunale planstrategien skal det nye kommunestyret ta stilling til om kommuneplanen helt eller delvis skal revideres. Planstrategien er også et egnet verktøy for å vurdere kommunens plansystem, planressurser og samlede planbehov i kommunestyreperioden knyttet til kommunedelplaner, tema- og sektor(fag)planer. Kommunal planstrategi er et hjelpemiddel for kommunen til å fastlegge det videre planarbeidet. Planstrategien skal sette fokus på de planoppgaver kommunen bør starte opp eller videreføre for å legge til rette for en positiv utvikling i kommunen. Reglene om kommunal planstrategi er forankret i Plan- og bygningsloven 10.1: «Kommunestyret skal minst én gang i hver valgperiode, og senest innen ett år etter konstituering, utarbeide og vedta en kommunal planstrategi. Planstrategien bør omfatte en drøfting av kommunens strategiske valg knyttet til samfunnsutvikling, herunder langsiktig arealbruk, miljøutfordringer, sektorenes virksomhet og en vurdering av kommunens planbehov i valgperioden.» 2 Planstrategiens innhold Figur 1. Hovedtrekkene ved en kommunal planstrategi. Kilde: Veileder, Kommunal planstrategi, MD Side 2 av 19

4 Planstrategi Gol kommune 3 3 Oversikt over plansystemet og plantypene Figur 2. Det kommunale plansystemet er oppdelt i planer som hører under kommuneplanens samfunnsdel og arealdel. 3.1 Kommuneplan Kommuneplanen er kommunens overordnede styringsdokument som skal gi rammer for utviklingen av kommunen. Kommuneplanen vil derfor være styrende for annet planarbeid i kommunen. Kommuneplanen består av en samfunnsdel og en arealdel. Kommuneplanens samfunnsdel skal ta stilling til de langsiktige utfordringer, mål og strategier for utviklingen av kommunen som samfunn og kommunen som organisasjon. Samfunnsdelen samordner planleggingen innenfor sektorer. Den skal gi retningslinjer for hvordan kommunens mål og strategier skal gjennomføres. Kommuneplanens samfunnsdel Side 3 av 19

5 Planstrategi Gol kommune 4 skal ha en handlingsdel som angir hvordan planen skal følges opp i de neste fire årene. Kravet om handlingsdel ivaretas av handlingsprogrammet og årsbudsjettet som rulleres årlig. Kommuneplanens arealdel skal vise sammenhengen mellom framtidig samfunnsutvikling og arealbruk. Arealdelen fastsetter den framtidige arealbruken i kommunen og er styrende for videre planarbeid som skjer i kommunedelplaner, områdeplaner(områderegulering) og reguleringsplaner(detaljregulering). Kommuneplanens arealdel gjennomføres gjennom arealdisponeringer og utbyggingsprosjekter. I noen sammenhenger vil gjennomføringen være avhengig av at det gis kommunale bevilgninger i kommunens handlingsprogram og årsbudsjett. 3.2 Planer knyttet til kommuneplanens samfunnsdel Det vil være behov for å klargjøre kommunens mål og strategier innenfor viktige områder. Planene må ta utgangspunkt i de overordnede målene som ligger i kommuneplanen. Planleggingen innenfor et tema eller sektor kan enten skje som en kommunedelplan eller som en ordinær tema- eller sektorplan. Kommunedelplaner og sektor-/temaplaner Det må gjøres en vurdering av om arbeidet med en tema- eller sektorplan skal ha status som en kommunedelplan. En kommunedelplan setter krav til en omfattende planprosess hvor det må utarbeides et eget planprogram for planarbeidet. En ordinær sektor- / temaplan kan ha en enklere prosess. Det er kravene til deltakelse som avgjør om det er hensiktsmessig å organisere planarbeidet som kommunedelplan eller ikke. En kommunedelplan setter større krav til formell medvirkning, blant annet fra andre offentlige instanser. På en annen side vil en kommunedelplan være mer tids- og ressurskrevende. Handlingsplaner, prosjektplaner og utredninger. I kommunen er det behov for også andre typer planer. Fra statlig hold settes det krav til at kommunene skal utarbeide handlingsplaner på ulike områder. Krav om handlingsplaner er knyttet til gjennomføring av statlige satsinger og er ofte en betingelse for at kommunen kan få økonomiske tilskudd. Kommunen har også selv behov for å utarbeide ulike type planer knyttet til avgrensede tjenester og prosjekter. Det vil også være behov for å foreta utredninger av viktige problemstillinger. En utredning kan i neste omgang være grunnlag for et videre planarbeid. 3.3 Planer knyttet til kommuneplanens arealdel Kommunen skal ha en arealplan for hele kommunen som viser sammenhengen mellom framtidig samfunnsutvikling og arealbruk. Planen skal angi hovedtrekkene i arealdisponeringen og rammer og betingelser for hvilke nye tiltak og ny arealbruk som kan Side 4 av 19

6 Planstrategi Gol kommune 5 settes i verk, samt hvilke viktige hensyn som må ivaretas ved disponeringene av arealene. Kommuneplanens arealdel skal omfatte plankart, bestemmelser og planbeskrivelse hvor det fremgår hvordan nasjonale mål og retningslinjer, og overordnede planer for arealbruk, er ivaretatt (Pbl. 11-5). Kommunedelplaner (arealplaner) Det kan utarbeides slike arealplaner for deler av kommunens områder. Til delplanene stilles det samme krav til omfang og prosess som for den samlede kommuneplanen. I Gol er det en kommunedelplan for Gol tettsted den eneste kommunedelplan knyttet til arealdelen av kommuneplanen. Områdeplaner(områderegulering) Områdeplaner brukes av kommunen der det er krav om slik plan i kommuneplanens arealdel, eller kommunen finner at det er behov for å gi mer detaljerte områdevise avklaringer av arealbruken (Pbl) Områdereguleringer er offentlige planer, men kan utarbeides av private i samarbeid med kommunen. Det er kommunen (les: administrasjonen) som avgjør når planen har et innhold som gjør den egnet til politisk behandling. Reguleringsplaner Reguleringsplan er et arealplankart med tilhørende bestemmelser som angir bruk, vern og utforming av arealer og fysiske omgivelser. Kommunestyret skal sørge for at det blir utarbeidet reguleringsplan for de områder i kommunen hvor dette følger av loven eller av kommuneplanens arealdel, samt der det ellers er behov for å sikre forsvarlig planavklaring og gjennomføring av bygge- og anleggstiltak, flerbruk og vern i forhold til berørte private eller offentlige interesser. (Pbl 12-1) Reguleringsplanene blir stort sett utformet i privat regi det er en løpende kommunal saksbehandling av private planforslag. Majoriteten av planene i Gol kommune er knyttet til fritidsbebyggelse. 4 Overordnede føringer 4.1 Nasjonale føringer De nasjonale forventingene samler mål, oppgaver og interesser regjeringen forventer at fylkeskommunene og kommunene legger særlig vekt på i planleggingen i årene som kommer. Kommunen har ansvar for å finne helhetlige løsninger, der både lokale forhold og lokalpolitiske interesser og hensyn ivaretas, sammen med nasjonale og viktige regionale interesser. De nasjonale forventningene vil være retningsgivende, men ikke bestemmende, ved utarbeiding av regionale og kommunale planer. De skal bidra til at planleggingen blir målrettet og ikke mer omfattende enn nødvendig. Side 5 av 19

7 Planstrategi Gol kommune 6 Figur 3 Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging I Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging (vedtatt i kongelig resolusjon 12. juni 2015) kommer det frem tre hovedpunkter: Gode og effektive planprosesser: a) Planforslag og beslutninger baseres på et godt og oppdatert kunnskapsgrunnlag. Nasjonale og viktige regionale interesser ivaretas. Tidlig medvirkning og involvering av allmennheten, berørte myndigheter, parter og interesseorganisasjoner sikres. b) Kommunene bruker regionalt planforum aktivt. c) Mulighetene som ligger i plan og bygningsloven for prioriteringer og forenklinger tas i bruk. Overordnede planer oppdateres, flere plannivåer enn nødvendig unngås, det sørges for hensiktsmessig detaljering og mulighetene for parallell plan og byggesaksbehandling tas i bruk. d) Kommunene sikrer effektiv behandling av private planforslag, og bidrar til god plankvalitet ved å gi tidlige, tydelige og relevante krav til utredninger og dokumentasjon. e) Det sikres enkel tilgang til digitale plandata gjennom bruk av digitalt planregister. Verktøy for digital plandialog og plan og byggesaksbehandling tas i bruk. Bærekraftig areal- og samfunnsutvikling: Dette omhandler kommunens sentrale rolle som a) Gjennom planlegging og lokalisering av næringsvirksomhet, boliger, infrastruktur og tjenester, legges vekt på reduksjon av klimagassutslippene, energiomlegging og energieffektivisering. Det tas hensyn til klimaendringer og risiko og sårbarhet i samfunns og arealplanlegging og byggesaksbehandling. b) Viktige verdier av naturmangfold og landskap, friluftsliv, kulturminner og kulturmiljø identifiseres og ivaretas i kommunale planer. c) Det settes av tilstrekkelige arealer for næringsutvikling som ivaretar næringslivets behov, og som er lokalisert ut fra hensynet til samordnet bolig, areal og transportplanlegging. d) Gjennom planleggingen sikres viktige jordbruksområder, næringsutvikling og samfunnsliv og tilgjengelighet til gode mineralforekomster. Samtidig må miljøhensyn Side 6 av 19

8 Planstrategi Gol kommune 7 og andre samfunnsinteresser avveies. Det legges til rette for ny og grønne næringer i tilknytning til jord og skogbruk. Attraktive og klimavennlige by- og tettstedsområder: a) Regionalt utbyggingsmønster, senterstruktur og hovedtrekkene i transportsystemet fastsettes, herunder knutepunkter for kollektivtrafikken. Gjennom planleggingen trekkes langsiktige grenser mellom by og tettstedsområder og store sammenhengende landbruks, natur og friluftsområder. Vedtatte planer legges til grunn for egne vedtak. b) Kommunal planlegging legger til rette for tilstrekkelig og variert boligbygging, lokalisert ut fra hensynet til samordnet bolig, areal og transportplanlegging. c) Kommunene sikrer høy arealutnyttelse rundt kollektivknutepunkt, tilrettelegger for økt bruk av sykkel og gange i dagliglivet, og sikrer sammenhengende gang og sykkelforbindelser av høy kvalitet. Potensialet for fortetting og transformasjon utnyttes før nye utbyggingsområder tas i bruk. d) Kommunene har en aktiv og helhetlig sentrumspolitikk for å skape et godt og levende bymiljø og tilrettelegger for etablering av boliger, arbeidsplasser, handel, service og sosiale møteplasser i sentrum. e) Kommunene sikrer trygge og helsefremmende bo og oppvekstmiljøer, frie for skadelig støy og luftforurensning. f) Kommunene tar vare på naturverdiene og legger til rette for fysisk aktivitet og trivsel for hele befolkningen ved å sikre sammenhengende grønne strukturer, åpne vannveier og nær tilgang til områder for lek, idrett, rekreasjon og nærfriluftsliv. g) Kommunene legger prinsippene om tilgjengelighet og universell utforming til grunn i planlegging av omgivelser og bebyggelse. 4.2 Regionale føringer Regional planstrategi for Buskerud Regional plan for næringsutvikling og verdiskaping Areal- og transportplan for Buskerudbyen Regional delplan for reiselivet "Først mot fremtiden" Regional plan for universell utforming - Buskerud mot 2025 Regional plan for Hardangervidda Regional plan for Nordfjella Fylkesdelplan for handel, service og senterstruktur i Buskerud Fylkesdelplan for avkjørsler og byggegrenser langs riksvegnettet i Buskerud Del I Fylkesdelplan for avkjørsler og byggegrenser langs riksvegnettet i Buskerud Del II Regional plan for kunnskapssamfunnet Regional plan for vannforvaltning i vannregion Vest-Viken (rullering) Regional plan for vannforvaltning i vannregion Glomma (rullering) Regional plan for vassforvaltning i vassregion Sogn og Fjordane Side 7 av 19

9 Planstrategi Gol kommune 8 Regionale planer under utarbeidelse/ rullering: Regional areal- og transportplan Regional plan for kulturminnevern 4.3 Kommunereform Det er i 2016 gjennomført et utredningsarbeid og en mulighetsstudie i forhold til en mulig kommunesammenslåing mellom Nes og Gol. Arbeidet ledet fram til en overordnet intensjonsavtale med prinsipp for sammenslåing som ble signert av et utvidet formannskap i de to kommunene den Den fremforhandlede intensjonsavtalen omhandlet følgende tema: Kommunenavn Visjon Hovedmål Politisk organisering og lokaldemokrati Lokalisering og administrativ organisering Tjenestetilbud Kommuneøkonomi Samfunn- og næringsutvikling Kommuneplan Interkommunalt samarbeid Kommunen som arbeidsgiver Prosessen sikret innbyggermedvirkning i spørsmålet om kommunesammenslåing gjennom folkeavstemning i Nes og innbyggerundersøkelse i Gol. I Gol er hovedkonklusjonen at det er dele meninger om en kommunesammenslåing, mens i Nes var det et flertall i mot. De respektive kommunestyrene behandlet sak om kommunereform den Gol kommune fattet positivt vedtak om sammenslåing med Nes, mens Nes vedtok å fortsette som egen kommune. Side 8 av 19

10 Planstrategi Gol kommune 9 5 Utviklingstrekk Kommunen skal gjennom planstrategien vurdere planbehovet og dermed behovet for å endre retning og mål for kommunen som samfunn og/eller organisasjon. Som underlag til å vurdere dette er det innhentet noe fersk statistikk og foretatt noen sammenstillinger som et bakgrunnsteppe og beslutningsgrunnlag. Statistikkene er utvalgt fordi de hver især sier noe om befol kningen og utviklingstrekkene i Gol. Med bakgrunn i disse faktaopplysninger er tankegangen at det skal bli lettere for de folkevalgte å ta stilling til hvilke utfordringer Gol har fremover og hvilke områder som en politisk vil prioritere. Gol kommune har n ylig gjennom sin samfunnsdel og arealdel av kommuneplanen gått detaljert inn på de forskjellige områder som bosetting, næringsliv, arealforvaltning, kommunesektorenes virksomhet m.m. I planstrategien vil analysen av utviklingstrekkene derfor begrense seg t il de innhentede opplysninger og en kort analyse av hvert enkelt diagram. Figur 4. Prognosen fra SSB tilsier fortsatt befolkningsvekst på Gol og kommunen vil etter prognosen nærme seg 5000 innbyggere frem mot Den gjennomsnittlige vekst pr. år er ca. 0,5 %, hvilket tilsvarer ca. 25 personer. Den spådde befolkningsvekst er lavere enn landsgjennomsnittet, men større enn de fleste distriktskommuner hvor det typisk er befolkningsnedgang. Side 9 av 19

11 Planstrategi Gol kommune 10 Figur 5. Tallene fremover bygger på prognose for befolkningsutviklingen. Det forventes et barneantall omtrent som i dag i de forskjellige årsklassene fremover. Det vil derfor være et stabilt grunnlag for opprettholdelse av dagens nivå på barnehage - og skolesekt or. Figur 6. De store årgangene født rett etter 2. verdenskrig er i ferd med å gå inn i pensjonsalderen. En ser også at en større andel av befolkningen lever lengere enn tidligere. Side 10 av 19

12 Planstrategi Gol kommune 11 Figur 7. Diagrammet viser at det er en del innfly tting i aldersgruppen 36 til 64 år. Den gruppen som flytter ut e r hovedsakelig gruppen mellom 16 og 25 år. Utflytting blir først registrert når det flyttes adresse i folkeregisteret og de fleste studenter inngår derfor ikke som «utflyttere» i diagrammet. Figur 8. I perioden frem til 2013, med noe variasjon i perioden , hadde Gol flere som gikk inn i yrkesaktive aldersklasser enn ut av yrkesaktive aldersklasser. Frem til 1997 hadde Gol også en større andel i yrkesaktive aldersk lasser enn landsgjennomsnittet, fra 1997 har Gol ligget under landsgjennomsnittet, med et lite unntak i Side 11 av 19

13 Planstrategi Gol kommune 12 Figur 9. Gol har flere arbeidsplasser enn til egne inn byggere. Innpendlingen er ca personer og utpendlingen ca. 600 personer. Antallet som pendler til Gol har gått litt opp de seneste år i takt med økningen i antall arbeidsplasser siden Figur 10. Utvikling en har gått mot flere tilsatte i offentlig sektor og bygge - og anleggsvirks omhet. Betydelig nedgang i detaljhandel og svak nedgang i primærnæringene. Rådgivende tjenesteyting øker, mens finansiell og forretningsmessig tjenesteyting går noe ned. Side 12 av 19

14 Planstrategi Gol kommune 1 3 Figur 11. Bygg - og anlegg, detaljhandel samt hotell - og restaurant har mange arbeidsplasser i Gol. Til sammen understreker det hvor viktig Gol er som handelssenter og at «fritidsbeboeren» har store ringvirkninger for lokalsamfunnet. Offentlig forvaltning og tjenesteytin g er ikke spesielt høg i forhold til sammenlignbare kommuner. Andel innbyggere over 16år med universitetsutdanning Gol 20,00 % 18,00 % 16,00 % 14,00 % 12,00 % 10,00 % 8,00 % 6,00 % 4,00 % 2,00 % Universitets- og høgskolenivå lang Begge kjønn Gol Universitets- og høgskolenivå lang Begge kjønn Hele landet Universitets- og høgskolenivå kort Begge kjønn Gol Universitets- og høgskolenivå kort Begge kjønn Hele landet 0,00 % Figur 12. Utdannelsesnivået i Gol er generelt lavere enn landsgjennomsnittet. Det var bare 2 % av befolkningen som hadde lange utdannelser (master eller lengre) i 1980, men denne andelen har steget siden 2007 og er i 2015 på nærmere 4 %. Andelen med kort og mellomlang høgskole /universitets utdanning er steget fra 8 % i til 14 % i dag. Tabellen indikerer at det er begrenset med arbeidsplasser i Gol som krever lange u tdannelser sammenlignet med hele landet. Side 13 av 19

15 Planstrategi Gol kommune Boligmengde fordelt på boligtype Gol 2000 Bygning for bofellesskap og annen bygningstype 1500 Tomannsbolig, rekkehus, boligblokk 1000 Enebolig Figur 13. Antall boliger i Gol stiger jevnt og stigningen er størst innen rekkehus. Innen denne kategorien er tomannsboliger og flermannsboliger. Det er også en økning i bofellesskap. 16,00 % Innvandreres andel av samlet befolkning Gol 14,00 % 12,00 % 10,00 % 8,00 % 6,00 % 4,00 % 2,00 % 0,00 % Hele landet Gol Figur 14. Personer som er innvandret til Norge fra andre land utgjør ca. 14 % av befolkningen i Gol i Det er mer enn landsgjennomsnittet. Innvandring utgjør en betydelig del av innflyttingen til Gol og er årsaken til mesteparten av befolkningsveksten. Side 14 av 19

16 Planstrategi Gol kommune 15 6 Planressurser Planarbeid er et nødvendig og viktig grunnlag for å skape rammebetingelser for vekst og oppnåelse av de målene for lokalsamfunnet som kommunestyret har vedtatt i kommuneplanens samfunnsdel. Gjennomføring av planprosesser krever kompetanse og er ressurskrevende. Status for kommunens planressurser er at kommuneplanleggerstillingen er vakant og at det er en vanskelig rekrutteringssituasjon. Leder for utbyggingsavdelingen står for behandling av private reguleringsplaner og har ansvar for utarbeidelse av offentlige reguleringsplaner. Det blir innleid fagkompetanse i henhold til rammeavtale. Med begrensede ressurser i kommunen blir det ekstra viktig å prioritere de viktigste planoppgaver. Dette for å kunne gjennomføre planprosessene på relativ kort tid slik at en utnytter den entusiasme som ofte er i starten av en planprosess. Lange planprosesser hvor «luften har gått ut av ballongen» bør unngås. De begrensede ressurser knyttet til planlegging i kommunen er en viktig rammebetingelse for valgene knyttet til hvor mange planer som bør utarbeides og revideres i planperioden. 7 Hovedspørsmålet skal kommuneplanen revideres? Det viktigste spørsmål i planstrategien er om kommuneplanen skal revideres i kommunestyreperioden Kommuneplanen består som nevnt av en samfunnsdel og en arealdel. Samfunnsdelen skal avklare overordnet målsetting og visjon for kommunen og målene skal utkrystallisere seg i konkret arealbruk i kommuneplanens arealdel. Kommunen kan velge å revidere hele eller deler av kommuneplanens samfunnsdel og/eller arealdelen. Alternativt kan kommunen velge å videreføre og følge opp eksisterende kommuneplan. I veilederen angående kommunal planstrategi fra miljøverndepartementet står det følgende: «5.1.3 Nylig vedtatt kommuneplan Noen kommuner vil ha nylig vedtatt kommuneplan (samfunnsdel, arealdel eller begge deler) når det nye kommunestyret konstitueres. Det faglige arbeidet vil da begrense seg til å klarlegge om det er nye utviklingstrekk og utfordringer kommunen må forholde seg til, ut over det som ligger til grunn for gjeldende plan. Normalt vil det da i planstrategien inviteres til at gjeldende kommuneplan videreføres.» 7.1 Samfunnsdelen Kommuneplanens samfunnsdel ble vedtatt Hovedvisjonen og målene i kommuneplanen er implementert i kommunens økonomiplan med årsbudsjett. Visjonen i kommuneplanen er «samarbeid former fremtiden». Det er formulert en overordnet målsetting for kommunen og dernest er det satt opp en rekke mål fordelt på temaene: Side 15 av 19

17 Planstrategi Gol kommune Bo- og levekår 2. Natur og kultur 3. Læring og kunnskapsutvikling 4. Folkehelse 5. Næring og samferdsel 6. Regionsenter. Kommuneplanens samfunnsdel for Gol er meget omfattende og meget detaljert på noen punkt. Tendensen innen planfaget er at det er slutt med å lage disse lange dokumentene og at kommuneplaner i stedet er relativt korte dokument med tydelig budskap. Samfunnsdelen til kommuneplanen i Oslo er for eksempel bare 27 sider mens samfunnsdelen i Gol er på 60 sider. Prosessen og utarbeidelsen av en kommuneplan er et omfattende arbeid. Det er startet et arbeid med å gjøre samfunnsdelen kortere og mer spissformulert. Arbeidet forventes ferdigstilt i løpet av Arealdelen Arealdelen av kommuneplanen ble vedtatt i det siste kommunestyremøte i forrige valgperiode. Arealdelen ble til etter en omfattende prosess med tilfredsstillelse av alle de dokumentasjonskrav som stilles til en arealplan i dag. En betydelig del av jobben var gjennomgang og vurdering av innspill og utarbeidelse av konsekvensutredninger. 8 Prosess og medvirkning I følge 10-1 i plan og bygningsloven skal kommunen innhente synspunkter fra statlige og regionale myndigheter samt nabokommuner. I forhold til innbyggerne i kommunen kan kommunen selv velge i hvilken grad der skal legges opp til medvirkning. Det er krav til medvirkning i forbindelse med utarbeidelse av kommuneplaner som vedtas etter plan- og bygningsloven og denne medvirkningen vurderes som viktigere enn en bred medvirkning knyttet til vedtak av planstrategien. Forslag til planstrategi vil være offentlig på kommunens hjemmeside i 30 dager før kommunestyrets behandling i henhold til lovens krav, utover dette er det ikke lagt opp til lokal medvirkning. Side 16 av 19

18 Planstrategi Gol kommune 17 9 Vurdering av planbehov prioritering av planressurser 9.1 Kommuneplanens samfunnsdel Jfr. Punkt 7 anbefales det at kommunestyret setter i gang revisjon av kommuneplanens samfunnsdel og arealdel. Arbeidet med revidering av kommuneplanens samfunnsdel er startet og forventes ferdigstilt i Arealplan og arealdelplan Det anbefales at kommunestyret i denne valgperioden prioriterer revidering av kommunedelplan for Gol tettstad med fokus på følgende planoppgaver: Hallingmo Nye Gol skule åpnet høsten 2016 og prosjekt for flerbrukshall vil bli stå ferdig høsten Hallingmo-prosjektet vil være positivt for hele befolkningen, men er spesielt viktig for barn/unge og dermed familier hvor foreldrene er i den yrkesaktive alder. For å sikre en fornuftig bruk av resterende deler av Hallingmo, ser en behovet for en masterplan for området. Næringsareal Kommunen har en viktig rolle som tilrettelegger for næringslivet gjennom til en hver tid å ha tilgjengelige næringsarealer til forskjellig type næringsvirksomhet. Det anbefales at kommunen fortsatt tilrettelegger for næringsarealer i Gol, slik at areal ikke er en begrensende faktor for nytt næringsliv. Tilrettelegging kan foregå både ved å tilrettelegge for fortetting av eksisterende næringsområder og nye arealer. Boligareal Kommunen står ikke selv som utbygger av boligområder, men har en viktig rolle ved å sikre at det er tilgjengelige boligtomter i kommunen. Kommunen kan sørge for dette gjennom avsetting av tilstrekkelige arealer i kommuneplanen og/eller gjennom regulering. Det må tilrettelegges for bosetting ved at det til enhver tid er 3-4 områder med tilgjengelige tomter nær sentrum for å sikre et variert tilbud i forhold til størrelse, pris og beliggenhet. Oppstart for revidering av kommunedelplan for Gol tettstad bør skje i Revidering av kommuneplanens arealdel (resten av kommunen) anbefales revidert etter at kommunedelplanen er ferdigstilt. Ressurssituasjonen tilsier at arealdelen realistisk sett vil få oppstart mot slutten av valgperioden. Side 17 av 19

19 Planstrategi Gol kommune Kommunedelplaner Trafikksikkerhetsplan for Gol anbefales vedtatt i løpet av En revidert plan bør særlig vurdere trafikksikkerheten i områdene rundt nye Gol skule og Hallingmo. Arbeidet med en nye helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) for hele kommunen er startet i 2016 og bør ferdigstilles innen nyttår. Kommunens overordnede beredskapsplan er også gjenstand for revisjon. I likhet med ROS-analysen bør denne ferdigstilles i Videre anbefales det årlig rullering av både ROS-analyse og beredskapsplan, og at en slik rullering gjøres i sammenheng med vedtak av årsbudsjett og økonomiplan. Arbeidet med revidering av plan for helse- og omsorgstjenesten ferdigstilles i Side 18 av 19

20 Planstrategi Gol kommune Oversikt over eksisterende planer og behov for revisjon Plan/dokument Vedtatt Revisjon Kommuneplanen Samfunnsdel , sak K 035/09 Startet 2016 Arealdel , sak K 38/11 Revideres i perioden Økonomiplan med årsbudsjett Senhøst hvert år. Årlig Kommunedelplaner Kommunedelplanen for Gol tettstad , sak K 049/06 Oppstart Avfallsplan for Hallingdal , sak K 059/16 Folkehelseplan Utarbeides i perioden Handlingsplan for landbruket Ikke denne periode Kulturplan Revideres i perioden Plan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet i Revideres i perioden Gol kommune Kulturminneplan Arbeid igangsettes i løpet av perioden Rusmiddelpolitisk handlingsplan for Gol Revideres i perioden kommune Trafikksikkerhetsplan Revisjon 2016 Plan for Helse og omsorgstenesten Beitebruksplan Næringsplan Skogbruksplan Revidering pågår Ikke denne perioden Ikke denne perioden Ikke denne perioden Kommunedelplan for avløp , sak K 60/02 Rullering i perioden Kommunedelplan for vatn , sak K 40/03 Rullering i perioden Sektorplaner og temaplaner Bustadsosial handlingsplan, Hallingdal Utarbeidet i 2006 Revideres i perioden Den kulturelle skulesekken, rev Energi- og klimaplan for Hallingdal og Datert Ikke denne perioden Valdres Plan for psykisk helsearbeid , sak K 9/07 Revideres i perioden Plan for helhetlig rehabilitering i Gol Rullering i perioden kommune Plan for sorg- og kriseberedskap i Gol , rev Ikke denne perioden kommune Veg- og trafikkanalyse Gol tettstad Utredning i perioden Energi- og klimaplan for Gol kommune 2012 Under behandling Startet Beredskapsplan Vedtatt , sist Revideres årlig revidert K-sak 56/06 ROS-analyse Revisjon 2016 Revideres årlig Masterplan Hallingmo Startet 2016 I tillegg kommer alle vedtatte reguleringsplaner og bebyggelsesplaner i henhold til planarkivet for Gol kommune. Side 19 av 19