Planprogram kommuneplanens samfunnsdel Samarbeid formar framtida

Transkript

1 Planprogram kommuneplanens samfunnsdel Samarbeid formar framtida Lagt ut til offentleg ettersyn xxxxxxx

2 1. Innleiing 1.1. Korfor kommuneplan - samfunnsdel Alle kommunar skal ha kommuneplan. Dette fylgjer av plan- og bygningslova kap. 11. Kommuneplanens samfunnsdel er kommunens verktøy for heilskapleg planlegging, både med omsyn til kommunesamfunnet og kommunen som organisasjon. Kommuneplanen skal ivareta både kommunale, regionale og nasjonale mål. Den skal ta utgangspunkt i kommunens planstrategi og bygge på retningsliner og pålegg frå regionale og statlege styresmakter. Kommuneplanen skal ha ein handlingsdel (handlingsprogram) som skal reviderast årleg. Gjeldande kommuneplan blei vedtatt av kommunestyret 16. juni 2009, med tittelen: «På veg mot eit berekraftig samfunn» 1.2. Kva er kommuneplan samfunnsdel Kommuneplanens samfunnsdel skal ta stilling til langsiktige utfordringar, mål og strategiar for Golsamfunnet som heilskap og kommunen som organisasjon. Samfunnsdelen skal vere grunnlag for sektorane sine planar. Den skal angi korleis kommunen sine mål skal nås og dei strategiar som skal bli nytta, internt i kommunen og ved medverking frå andre offentlege organ og private. Kommunens samfunnsdel skal leggast til grunn for kommunens egen verksemd, og for statlege og regionale styremakter si verksemd i kommunane. Kommuneplanens handlingsdel skal gi grunnlag for prioritering av ressursar, og konkretiserar tiltak innafor kommunens økonomiske rammer. Målet med kommuneplanprosessen: - Utarbeide visjon, mål og strategiar for Golsamfunnet fram mot Utarbeide ein kommuneplan som er et overordna politisk og administrativt verktøy, og som skal fungere som eit heilskapleg og solid fundament for den langsiktige og berekraftige samfunnsutviklinga i Gol Rammeverk for kommuneplanens samfunnsdel For å fremje ei berekraftig utvikling utarbeidar regjeringa kvart fjerde år nasjonale forventningar til regional og kommunal planlegging, sist vedteke ved kgl.res. 12. juni Dei nasjonale forventningane skal leggjast til grunn for arbeidet til kommunestyra med regionale og kommunale planstrategiar og planar. Dei nasjonale forventningane skal også leggjast til grunn for korleis dei statlege styresmaktene skal ta del i planlegginga. Oppfølging frå alle partar vil bidra til betre samanheng mellom nasjonal, regional og kommunal planlegging, og gjere planlegginga meir føreseieleg og målretta. Dei nasjonale forventningane samlar mål, oppgåver og interesser som regjeringa forventar at kommunane legg særleg vekt på i planlegginga i åra som kjem. Forventningsdokumentet er retningsgivande for regional og kommunal planlegging. Kommunane har ansvar for å finne heilskaplege løysingar, der ein har både lokale forhold og lokalpolitiske interesser og omsyn i tankane saman med nasjonale og viktige regionale interesser. Forventningsdokumentet er ikkje uttømmande for alle oppgåver og omsyn som kommunane skal sørgje for gjennom planlegginga etter plan- og bygningslova. Ein må derfor sjå dokumentet i samanheng med det regelverket og den rettleiinga som gjeld. Gjeldande nasjonale forventningar er: Gode og effektive planprosessar 1. Enklare regelverk og betre samarbeid Målretta planlegging Auka bruk av IKT i planleggingabærekraftig areal- og samfunnsutvikling 4. Eit klimavennleg og sikkert samfunn Aktiv forvaltning av natur- og kulturminneverdiarframtidsretta næringsutvikling, innovasjon og kompetanseattraktive og klimavennlege by- og tettstadsområde

3 7. Samordna bustad -, area l - og transportplanlegging Eit framtidsretta og miljøvennleg transportsystem Le vande by - og tettstadssenter Helse og trivsel Formannskapet i Gol behandle forslag til planstrategi den 25. august forslaget er lagt ut til offentleg ettersyn. Fylkestinget i Buskerud vedtok regional planstrateg i for Buskerud 6. desember Hensikta med planprogram Planprogram er fyrste steg i arbeidet med kommuneplan. Planprogrammet skal klargjera føremålet med planarbeidet og avklara rammer og premiss for den vidare prosessen. Planprogrammet skal og sei e noko om medverknad. 2. Utfordringar og moglegheiter for Golsamfunnet 2.1. Utviklingstrekk Gol formannskap har behandla og lag t Planstrategien ut til offentleg ettersyn. I planstrategien er det anbefalt at kommun en mellom anna prioriterer arbeidet med revidering av kommuneplanen sam funnsdel. Frå planstrategien er det henta inn ein del statistikk og samanstillingar, for å belyse utviklingstrekka i Gol, med omsyn til befolkn i ngsutvikling og næring sliv. Figur 1. Prognosen fra SSB tilsier fortsatt befolkningsvekst på Gol og kommunen vil etter prognosen nærme seg 5000 innbyggere frem mot Den gjennomsnittlige vekst pr. år er ca. 0,5 %, hvilket tilsvarer ca. 25 personer. Den spådde befo lkningsvekst er lavere enn landsgjennomsnittet, men større enn de fleste distriktskommuner hvor det typisk er befolkningsnedgang.

4 Figur 2. Tallene fremover bygger på prognose for befolkningsutviklingen. Det forventes et barneantall omtrent som i dag i de forskjellige årsklassene fremover. Det vil derfor være et stabilt grunnlag for opprettholdelse av dagens nivå på barnehage - og skolesektor. Figur 3. De store årgangene født rett etter 2. verdenskrig er i ferd med å gå inn i pensjonsalderen. En ser også at en større andel av befolkningen lever lengere enn tidligere.

5 Figur 4. Diagrammet vis er at det er en del innflytting i aldersgruppen 36 til 64 år. Den gruppen som flytter ut er hovedsakelig gruppen mellom 16 og 25 år. Utflytting blir først registrert når det flyttes adresse i folkeregisteret og de fleste studenter inngår derfor ikke som «u tflyttere» i diagrammet. Figur 5. I perioden frem til 2013, med noe variasjon i perioden , hadde Gol flere som gikk inn i yrkesaktive aldersklasser enn ut av yrkesaktive aldersklasser. Frem til 1997 hadde Gol også en større andel i yrkesaktive aldersklasser enn landsgjennomsnittet, fra 1997 har Gol ligget under landsgjennomsnittet, med et lite unntak i 2010.

6 Figur 6. Gol har flere arbeidsplasser enn til egne innbyggere. Innpendlingen er ca personer og utpendlingen ca. 600 personer. Antallet som pendler til Gol har gått litt opp de seneste år i takt med økningen i antall arbeidsplasser siden Figur 7. Utviklingen har gått mot flere tilsatte i offentlig sekt or og bygge - og anleggsvirksomhet. Betydelig nedgang i detaljhandel og svak nedgang i primærnæringene. Rådgivende tjenesteyting øker, mens finansiell og forretningsmessig tjenesteyting går noe ned.

7 Figur 8. Bygg - og anlegg, detaljhandel samt hotell - og restaurant har mange arbeidsplasser i Gol. Til sammen understreker det hvor viktig Gol er som handelssenter og at «fritidsbeboeren» har store ringvirkninger for lokalsamfunnet. Offentlig forvaltning og tjene steyting er ikke spesielt høg i forhold til sammenlignbare kommuner. Andel innbyggere over 16år med universitetsutdanning Gol 20,00 % 18,00 % 16,00 % 14,00 % 12,00 % 10,00 % 8,00 % 6,00 % 4,00 % 2,00 % Universitets- og høgskolenivå lang Begge kjønn Gol Universitets- og høgskolenivå lang Begge kjønn Hele landet Universitets- og høgskolenivå kort Begge kjønn Gol Universitets- og høgskolenivå kort Begge kjønn Hele landet 0,00 % Figur 9. Utdannelsesnivået i Gol er generelt lavere enn landsgjennomsnittet. Det var bare 2 % av befolkningen som hadde lange utdannelser (master eller lengre) i 1980, men denne andelen har steget siden 2007 og er i 2015 på nærmere 4 %. Andelen med kort og mellomlang høgskole/universitetsutdanning er steget fra 8 % i 1990 til 14 % i dag. Tabellen indikerer at det er begrenset med arbeidsplasser i Gol som krever l ange utdannelser sammenlignet med hele landet.

8 2500 Boligmengde fordelt på boligtype Gol 2000 Bygning for bofellesskap og annen bygningstype 1500 Tomannsbolig, rekkehus, boligblokk 1000 Enebolig Figur 10. Antall boliger i Gol stiger jevnt og stigningen er størst innen rekkehus. Innen denne kategorien er tomannsboliger og flermannsboliger. Det er også en økning i bofellesskap. 16,00 % Innvandreres andel av samlet befolkning Gol 14,00 % 12,00 % 10,00 % 8,00 % 6,00 % 4,00 % 2,00 % 0,00 % Hele landet Gol Figur 11. Personer som er innvandret til Norge fra andre land utgjør ca. 14 % av befolkningen i Gol i Det er mer enn landsgjennomsnittet. Innvandring utgjør en betydelig del av innflyttingen til Gol og er årsaken til mesteparten av befolkningsveksten.

9 2.2. Fokusområder Fokusområdene bygger på det kunnskapsgrunnlaget som er redegjort for i planstrategien. Desse temaene vil bli nærare gjennomgått i kommuneplanen: - Overordna mål og visjon - Folkehelse - Demografiske utfordringar - Oppvekst - Helse, omsorg og sosiale tenester - Attraktivitet og omdømme - Transport, kommunikasjon og infrastruktur - Miljø og berekraftig utvikling - Tettsted (og byutvikling?) - Verdiskaping og næringsliv - Regional og nasjonal posisjonering - Kommunen som organisasjon - Frivillig sektor - Samfunnssikkerhet og beredskap 3. Forholdet til kommuneplanens arealdel Samfunnsdelen bør omfatte ei drøfting av kommunens val knytta til langsiktig arealbruk og miljøutfordringar. Kommuneplanens samfunnsdel bør danne grunnlag for arealdelen. I planstrategien er det anbefalt å prioritere revidering av kommunedelplan for Gol tettstad, med fokus på Hallingmo-området, næringsareal og bustadareal. 4. Organisering og framdrift 4.1. Organisering Oppdragsgjevar : Styringsgruppe: Planansvarleg: Prosjektgruppe: Gol kommunestyre Kommuneplanutvalet Rådmannen Rådmann og kommunalsjefar Interne referansegrupper: Eksterne referansegrupper: Avdelingar i Gol kommune, tillitsvalde, Gol ungdomsråd, barnas talsperson i plansaker, RÅFU, (UKL, UNN?) Fylkesmannen, Fylkeskommunen, lag og foreiningar, brukar- og interesseorganisasjonar, næringslivet, frivillige organisasjonar

10 4.2. Framdrift planprogram og samfunnsdel - Oppstart og kunngjering av planprogram: - Høyring planprogram: 23. sept 23. okt. - Endeleg vedtatt planprogram: 22. nov. - Arbeid i styringsgruppe og prosjektgruppe (kom.sjefar og rådmann): des vår Politisk arbeidsdag overordna mål: - Høyring / offentleg ettersyn: mai juni Endeleg vedtak samfunnsdel: juni Medverking og informasjon 5.1. Medverking og informasjon Planprosessen skal syte for at det blir debatt om aktuelle utfordringar. Alle parter skal bli sikra god dialog og reell medverknad i dei ulike fasane i prosessen. Igangsetting av planarbeidet blir varsla i Hallingdølen, og lagt ut på kommunen si heimeside og facebookside. Etter høyringa vil innspel bli vurdert før det blir lagt fram revidert planprogram for politisk behandling og endeleg vedtak. I dei ulike fasane blir det lagt opp til slik medverknad: - Høyring - Aktiv bruk av heimeside og facebookside - Åpent politisk møte 5.2. Innspel Har du innspel, kommentarar eller synspunkt kan du sende det til gol.postmottak@gol.kommune.no, merka kommuneplanens samfunnsdel. Har du spørsmål kan du rette dei til rådmann Hege Mørk; hege.mork@gol.kommune.no