DEL 2 BILAG C Supplerende spesielle og generelle dokumenter

Transkript

1 Trondheim eiendom Kattem skole Nye lærerarbeidsplasser DEL 2 BILAG C Supplerende spesielle og generelle dokumenter

2 INNHOLD Bilag C Supplerende spesielle og generelle dokumenter C1. Tegninger C2. PA_01101 C3. KS_00001 C4. KS_40001 C5. KS_40002 Fil: O:\01 - PROSJ I DRIFT\Kattem skole \Tilbud\Konkuransegrunnlag\E 4000\Del 2 Bilag C - innholdsfortegnelse.docx Side 2 av 2

3 TEGNINGS- OG DISTRIBUSJONSLISTE TEGNINGER SENDT TIL: Oppdragsgiver: TRONDHEIM KOMMUNE Dato: Liste nr.: Prosjektnavn: KATTEM SKOLE Målestokk Opprinnelig dato Revisjon Revisjonsdato Entreprenører Sum kopier Prosjektnr.: Internt prosj.nr.: Tegning nr. Tittel tegning Antall dokumenter til hver mottaker 5 5 E2.210 PLAN 2 LYSANLEGG 1: B E2.220 PLAN 2 ELKRAFTANLEGG 1: B E2.230 PLAN 2 TELETEKNISK ANLEGG 1: B Beskrivelse EL 1 1 Tegnings- og distribusjonsliste Forsendelse (P=Post, B=Bud) 1 1

4

5

6

7 PROSJEKTERINGSANVISNING SKOLEBYGG NR PA Lagret som: Dato godkjent: Revisjon: Trondheim eiendom PA Kvalitetssystem Godkjent av: Utført av: Side: H. Bendiksen 1 av 31 INNHOLD side 0 ORIENTERING Generelt Prosjektorganisasjon Ansvar for innkjøp av inventar og utstyr FUNKSJONSKRAV / DESIGNKRITERIER Generelt Miljøkrav inneklima Tilretteleggelse for funksjonshemmede Tiltak mot innbrudd og hærverk Sambruk / utleiefunksjoner / sonedeling Sikkerhet Branntekniske løsninger Lyd og akustikk KRAV TIL BYGNINGSDELER Generelt Bæresystemer Yttervegger Innervegger Dekker Yttertak Fast innredning Trapper / ramper UTENDØRS ANLEGG Sikring av naturverdier Terrengutforming Leke- og oppholds-arealer Trafikkarealer Vegetasjon Utvendige vvs- og el-anlegg KRAV TIL ROM MED INNREDNINGER Inngangspartier Elevgarderober Elevtoaletter Undervisningsarealer Rom med spesielle behov for tele/data/av-teknikk Personale Rengjøringsrom Tekniske rom Datarom Rom for driftspersonale...31

8 PROSJEKTERINGSANVISNING SKOLEBYGG Side: 2 av 31 Rev.: ORIENTERING 0.1 Generelt Anvisningen tar for seg krav til utforming og bygningsmessige løsninger, samt problemstillinger som må vurderes ved prosjektering av skolebygg. Dokumentet er utarbeidet med tanke på nybygg, men er også relevant ved påbygg / ombygging og rehabilitering av eksisterende skolebygninger. Anvisningen benytter begrep som Bestiller - Rådmannen v/ kommunaldirektør for Oppvekst og utdanning Byggherre - Trondheim kommune v/ Trondheim eiendom Brukere - Skolens ledelse, ansatte og elever Byggeprogram - Dokument som inneholder rom- og funksjonsprogram, fremdriftsplan og overslag over investeringer for en byggesak Denne anvisningen er en del av Trondheim eiendoms kvalitetssystem, og listen under viser de ulike dokumentene som er relevante ifm skolebygg. PA00001 Prosjekteringsanvisning Generell Del PA01101 Prosjekteringsanvisning Skolebygg KS00001 Kravspesifikasjon Inneklima KS00002 Kravspesifikasjon Drifts- og vedlikeholdsinstruks KS30001 Kravspesifikasjon VVS-tekniske anlegg KS40001 Kravspesifikasjon Elektro KS40002 Kravspesifikasjon Tele/Data KS40003 Kravspesifikasjon Datarom KS50001 Kravspesifikasjon Prosjektering av automatiseringsanlegg KS50002 Kravspesifikasjon Utførelse av automatiseringsanlegg KS50003 Kravspesifikasjon Overlevering av automatiseringsanlegg De prosjekterende skal tidligst mulig i prosessen avklare alle rammebetingelser for prosjekteringen, og det skal være tverrfaglig forståelse for alle krav som følger av byggeprogram, ytelsesbeskrivelser og gjeldende prosjekteringsanvisninger og kravspesifikasjoner. 0.2 Prosjektorganisasjon En byggesak innledes på følgende måte: 1. Bestiller gjennomfører en utredningsfase hvor elevtallsutvikling, tilstandsrapport, krav fra tilsynsmyndigheter m.m. bestemmer prioriteringen mellom de ulike skoler. 2. Arbeid med rom- og funksjonsprogram for hver skole utføres i en plangruppe hvor det legges vekt på bred deltakelse fra brukere / ansatte. Prognoser for elevtallsutvikling, behov for nybygg, tilbygg og/eller eventuell ombygging / rehabilitering av eksisterende bygninger vurderes. Kommunens gjeldende arealnormer legges til grunn for dimensjonering av arealene. 3. Som oppsummering av plangruppearbeidet utarbeides byggeprogram som behandles politisk i Trondheim kommune.

9 PROSJEKTERINGSANVISNING SKOLEBYGG Side: 3 av 31 Rev.: Når byggeprogram er politisk vedtatt, sender Bestiller en bestilling til Trondheim eiendom. 5. Etter bestilling har Trondheim eiendom ansvar for å gjennomføre byggesaken i samsvar med byggeprogrammets rammebetingelser og gjeldende regelverk. 0.3 Ansvar for innkjøp av inventar og utstyr Bestiller har ansvar for budsjett og innkjøp innen følgende kategorier - skole- og kontormøbler - garderobeinnredninger og lagerreoler - tavler og kartoppheng - gardiner og planter - telefonsentral og apparater - datautstyr til administrasjon, lærerarbeidsplasser og elever - hvitevarer som komfyrer, stekeovner og platetopper, kjøleskap, fryseskap, vaskemaskiner og oppvaskmaskiner - maskiner og utstyr for KUH (Kunst og Håndverk); spesielt for tresløyd - skilting - dispensere, papirkurver m.m. for sanitær-rom - renholdsmaskiner og renholdsutstyr - tørkeskap for klær (SFO) - nedfelte matter i inngangspartier Faste innredninger, møblering og utstyr skal medtas på arkitektens tegninger. Det er spesielt viktig å få vist alt utstyr som er avhengig av veggtilknytning og det skal derfor utarbeides en møbleringsplan. Det skal ved tverrfaglig kontroll sikres at det er samsvar mellom innredninger og bygningsmessige løsninger / tekniske installasjoner.

10 PROSJEKTERINGSANVISNING SKOLEBYGG Side: 4 av 31 Rev.: FUNKSJONSKRAV / DESIGNKRITERIER 1.1 Generelt Utover å løse programkravene skal det ved utforming av bygninger og utomhusanlegg legges vekt på - fleksibilitet (fleksible bygninger som lett kan tilpasses nye og fremtidige organisasjonsformer, undervisningsopplegg og arbeidsmåter) - estetisk tilpassing til omgivelsene, samtidig som bygget bør signalisere sin funksjon - positiv utnyttelse av stedlige kvaliteter klima og naturressurser - funksjonelle løsninger som bidrar til optimalt inneklima og enkelt renhold - miljøriktige materialer og løsninger som bidrar til lave energi- og vedlikeholdskostnader - tilretteleggelse for ulike typer funksjonshemminger - reduksjon av fare for skader på personer - reduksjon av muligheter for innbrudd / hærverk - tilretteleggelse for bruk av deler av lokalene etter skoletid (utleie, Grendahus ) - best mulige arbeidsforhold for personalet 1.2 Miljøkrav inneklima Optimalt inneklima og dermed god totaløkonomi forutsetter gjennomføring og tilrettelegging av miljørenhold i skolebygg. Detter stiller krav til bevisste valg av både planløsning, komponenter og materialer, renholdsmetoder og tekniske anlegg for varme og luft. Ved så vel nybygg som ombygging skal byggearbeidene alltid gjennomføres i samsvar med prinsippene for RENT TØRT BYGG, se Generell del (PA00001) og Kravspesifikasjon Inneklima (KS00001) Planløsning Planløsningen skal ta hensyn til at innvendige undervisningsarealer og trafikkarealer i skoler skal være rene, dvs. i prinsipp skal elever, personale og besøkende kunne bevege seg innendørs uten utendørs fottøy. Støv og skitt utenfra skal legges igjen i inngangspartiene. Kravet må tas hensyn til ved organisering av byggets funksjoner, valg av trafikkløsninger og lokalisering / utforming av inngangspartier Materialer, overflater og renhold Kravene i forbindelse med materialer, overflater og renhold er: - Bygningskomponenter, installasjoner og innredning skal ikke fungere som støvsamlere: o alle himlinger skal være lukket o installasjoner i tak bør være innebygd eventuelle åpne kanaler og armaturer skal ha form/overflate som samler minimalt med støv og som lett kan rengjøres o innvendige overflater i mur/betong skal støvbindes, også over lukket himling - Det skal velges materialer og overflatebehandlinger som ikke medfører forurensing i form av frigjorte partikler, dvs lave emisjonstall skal kunne dokumenteres. - Det skal ikke benyttes giftige materialer. - Overflatestrukturer bør av hensyn til enkelt renhold være smussavvisende og ha følgende egenskaper: o god slitasje- og kjemikaliemotstand o lav porøsitet og middels glans o lavt behov for pleiemidler - Flater med strenge hygieniske krav må kunne rengjøres, f.eks. bruk av hygienehimling i kjøkken.

11 PROSJEKTERINGSANVISNING SKOLEBYGG Side: 5 av 31 Rev.: Tilretteleggelse for funksjonshemmede Et nøkkelbegrep for planlegging av de fysiske omgivelsene er universell utforming. Løsninger utført etter dette prinsippet vil bedre situasjonen for mennesker som tidvis eller permanent har fysiske eller psykiske begrensninger, uten at dette vil medføre ulemper for personer uten funksjonshemminger. Så langt det er mulig skal det unngås spesielle løsninger for ulike brukergrupper. Hvert skolebygg som planlegges skal gjennomgås av kommunens ergoterapitjeneste for å sikre best mulige løsninger for funksjonshemmede. I løpet av prosjekteringsfasen vil en representant fra ergoterapitjenesten ha en gjennomgang med prosjekteringsgruppen. Trondheim kommune har utarbeidet en tilgjengelighetsmal som gir kravspesifikasjoner til bruk ved nybygg og større ombygginger. Denne vedlegges prosjekteringsunderlaget Rullestolbrukere - alle innganger på bakkeplan skal kunne benyttes av rullestolbrukere - minst en av inngangene skal ha dørautomatikk / døråpner - alle innganger skal forberedes for elektrisk lås/sluttstykke, karmoverføring og lignende på grunn av eventuell dørautomatikk (se preaksepterte dør-løsninger i vedlegg) - alle undervisningsarealer skal være tilgjengelige - undervisningsareal eller spesialrom på flere plan medfører krav om heis - RWC skal være tilgjengelig på alle plan, samt lett å nå fra ute-lekeplass - kjøkkenløsninger etc. skal kunne benyttes av rullestolbrukere ( min. 1 stk motorisert hev-/senkbar arbeidsplass) - brannklassifiserte dører / porter utstyres med holdemagnet hvis dørfunksjonen ikke ellers krever lukking. - branndører skal vurderes og eventuelt forberedes for elektrisk lås/sluttstykke, karmoverføring og lignende på grunn av eventuell dørautomatikk (se preaksepterte løsninger i vedlegg) - uteområdet må vurderes spesielt Hørselshemmede Teleslyngeanlegg skal monteres på minst ett baseareal samt grupperom for hvert årstrinn, i musikkrom, i kroppsøvingsrom og i samlingsrom. Omfanget må vurderes i forhold til den aktuelle planløsning Teleslyngeanlegg fungerer best når lytteavstanden er 1-1,5 meter. Slynga skal fortrinnsvis monteres i gulv, evt i horisontal takflate og helst i ytterkant av rommet slik at den som benytter anlegget er innenfor slynga. Teleslynge legges i vanlig trekkrør og det benyttes enkel kabel type TPF 0,75 mm 2. Det benyttes 3-pins XLR-plugg som tilslutningskontakt. Ved spørsmål om teleslyngeanlegg : Møller kompetansesenter Svaksynte Prosjektløsninger hvor trafikkarealer, møteplasser og steder har sterk karakter gir både arkitektonisk kvalitet og gjør det lettere for alle å orientere seg i bygget. Ut over dette har ulike deler av skoleanlegget ofte lik utforming, og bevisste valg av materialer, farger, tekstur og belysning kan være til stor hjelp for elever/voksne med orienteringshemming. Bevisste variasjoner i overflater og farger bør være konsekvent gjennomført.

12 PROSJEKTERINGSANVISNING SKOLEBYGG Side: 6 av 31 Rev.: 2.0 Ulike materialer gir ulik utstråling, og blinde og svaksynte behøver nødvendigvis ikke å ta på overflater for å kunne orientere seg. Seende ser lett et rom i perspektiv, mens svaksynte har vanskelig med romfølelsen fordi alt blir en grøt. Momenter som skal vurderes og ivaretas: - variasjoner i gulvflatenes farger relatert til ulike romtyper - kontrastfarger ved gulv / tak for bedre perspektivfølelse (listverk) - bevisst forskjell på høyre og venstre i gangsoner - ekstra markering av trappeneser - ekstra markering av andre hinder - håndløpere på vegg som støtte - kontrastfarge på bl.a. dørblad vs vegg, dørvrider vs dør og håndløper vs vegg Undervisningsrom og trafikkareal skal ha både indirekte og direkte belysning. Krav til lysstyrke Trapper, gangareal : Heisrom: Undervis:ningsareal 300 lux 300 lux 500 lux RWC-rom / Stellerom Det skal være et RWC-rom per årstrinn. Sentralt i bygningsmassen skal det være ett større RWC-rom som skal ha størrelse og utforming som gjør at det også avsettes plass til stellebenk for eventuell fremtidig bruk. Behov for vegghengt håndholdt dusj må vurderes. 1.4 Tiltak mot innbrudd og hærverk I samsvar med programkravene får nyere skolebygg ofte sammensatt form med flere overdekkede innganger, og det legges vekt på å skape differensierte uteområder med skjermede uteplasser og lune kroker. Samtidig som dette er positivt i forhold til skolens uteaktiviteter er ukontrollert og uønsket opphold og hærverk etter skoletid blitt et stort problem. Her nevnes : - skade på utemøbler, lekeutstyr og planter - tagging, ruteknusing og annet hærverk på bygninger - ferdsel på tak med hærverk; eksempelvis skader på takbelegg og taksluk, tilstopping av innvendige nedløp m.m. - brukte sprøytespisser etc. etterlates av narkomane Ved planlegging av bygninger og uteområder må det derfor legges vekt på kontroll og innsyn til inngangspartier og skjermede uterom slik at uønsket aktivitet ikke foregår usjenert i forhold til naboer og forbipasserende. Ut over dette må det i bygning og utomhusanlegg benyttes løsninger, komponenter og materialer som i minst mulig grad inspirerer til skadeverk; se også kap. 2 Krav til bygningsdeler.

13 PROSJEKTERINGSANVISNING SKOLEBYGG Side: 7 av 31 Rev.: Bygningsmessige tiltak Følgende vurderes: - Fasader, vinduer, dører/system lås, inngangspartier, områder/rom med spesielle sikringsbehov, plassbehov for sikringsutstyr i tekniske rom/sjakter. - Ved planlegging må arealene organiseres slik at bygget fysisk kan sonedeles, dvs. at publikum ikke får tilgang til hele bygget ved utleie på kveldstid. - Inventar / utstyr som musikkanlegg, musikkinstrumenter, PC-er eller eventuelt annet attraktivt utstyr som representerer store verdier skal ikke eksponeres mot fasader hvor innbrudd kan foregå usjenert. - Det skal etableres nøkkelsafe for brannvesenet tilknyttet brannalarmanlegget for oppbevaring av hovednøkkel. - Utenfra skal ytterdører normalt bare kunne åpnes med hovednøkkel. - Ytterdører skal forberedes for elektrisk lås/sluttstykke, karmoverføring og lignende på grunn av eventuell dørautomatikk (se preaksepterte dør-løsninger i vedlegg). - Brannklassifiserte dører skal vurderes og eventuelt foreberedes for elektrisk lås/sluttstykke, karmoverføring og lignende på grunn av eventuell dørautomatikk og adgangskontroll (se preaksepterte dør-løsninger i vedlegg). - Vinduer som er tilgjengelige utenfra skal være innbruddsikre. - Åpningsvinduer skal være innadslående - Åpningsvinduer fom 2. etasje må sikres spesielt mot uønsket åpning Elektroniske tiltak Vurdere følgende elektroniske tiltak og anslå omfang på de tiltak som velges : - Innbruddsalarm, skal etableres omfang vurderes o Aktuelle områder som skal dekkes er inngangspartier og trafikkarealer o Rom på bakkenivå som inneholder musikkanlegg, musikkinstrumenter, flere PC-er eller eventuelt annet attraktivt utstyr - Adgangskontroll, skal etableres omfang vurderes o All adkomst for personale og leietakere skal skje via innganger med kortleser. Kortleser skal være tilknyttet PC-styrt adgangskontrollanlegg. Personalets nøkler skal kun betjene innvendige låser og eventuelt uteboder. o Rom som inneholder musikkanlegg, musikkinstrumenter, flere PC-er eller andre store verdier, og som skal benyttes til utleie, skal sikres ved hjelp av kortleser. - Integrering og grensesnitt for sikringsanlegg vurderes ut fra operative og tekniske betraktninger. Det presiseres her at brannalarm skal rutes direkte til vaktselskap og ikke til brannvesen. Trondheim kommune har inngått rammeavtale med firmaer vedrørende levering av elektronisk sikring og vakthold. Elektronisk tiltak skal knyttes opp mot ett av disse. Det skal utarbeides en integrert leveranse for - Brannalarm - Innbruddsalarm - Adgangskontroll anlegg - Låser og beslag 1.5 Sambruk / utleiefunksjoner / sonedeling En rekke av skolenes rom er aktuelle for utleie / sambruk; eksempelvis - kroppsøvingsrom

14 PROSJEKTERINGSANVISNING SKOLEBYGG Side: 8 av 31 Rev.: samlingsrom, kantine / personalrom - musikkrom og andre spesialrom Ved planlegging må arealene organiseres slik at bygget fysisk kan sonedeles, dvs. at publikum ikke får tilgang til hele bygget ved utleie på kveldstid. Prinsippene for renhold av bygget må også fungere i forhold til utleie, og planlegging må omfatte vurdering av driftstid for varme, ventilasjon og lys. Ved utleie skal all adkomst til bygget skje via ytterdør med kortleser. Denne døren skal også være tilrettelagt for rullestolbrukere. Kortleser skal også vurderes benyttet til andre rom internt i utleie-arealene. 1.6 Sikkerhet Sikkerhet mot personskader må ivaretas i prosjektet. Nedenstående punkter kan tjene som sjekkliste for en del tema som må vurderes - sklisikkerhet på gulv - kollisjonsfare i inngangspartier og trafikkarealer - utstikkende detaljer, eksempelvis søyler og fremspring i gym. sal - bruk av herdet glass i inngangspartier og i trafikkarealer - vinduer med barnesikker åpningsfunksjon - vaskerenner med avrundet hjørne i forkant eller beskyttelse - forbruksvann i tappesteder skal ha temperaturer som ikke overstiger maksimal overflatetemperatur på varmeovner skal være under rom med rengjøringsmidler skal være avlåst - stikk-kontakter opp til 1 meter over gulvnivå skal utføres barnesikre - høyde på rekkverk og avstand mellom spiler - klatring på fasader, rekkverk mm - brannklassifiserte porter med brems - snøfangere - trafikksikker adkomst til skolen - kollisjonsfare i forbindelse med aking - oversikt og kontroll i forhold til mobbing - belyste uteområder inn mot elev- og personalinnganger 1.7 Branntekniske løsninger Skolebygg sorterer innunder betegnelsen Særskilt brannobjekt. Planlegging og prosjektering utføres på basis av gjeldende Plan- og Bygningslov med tilhørende siste utgaver av forskrifter som TEK : Forskrift om krav til byggverk og produkter til byggverk REN : Veiledning til TEK FOBTOT : Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn I skolebygg skal det legges vekt på enkle branntekniske løsninger med klare skiller og lettfattelige rømningsveier. Løsninger som forutsetter sprinkleranlegg og utstrakt bruk av brannklassifisert glass bør unngås.

15 PROSJEKTERINGSANVISNING SKOLEBYGG Side: 9 av 31 Rev.: Lyd og akustikk Krav til lydisolering, lydabsorberende materialer, akustikk, etc. fremgår av TEK / REN og er generelt angitt i NS Generelt gjelder klasse C i nevnte standard; men krav iht. klasse A og klasse B kan også komme til anvendelse i spesielle rom eller soner. Etterklangstiden bør generelt ikke overstige 0,5 sekunder. For å oppnå dette må planløsning og overflater velges med omhu. Utforming av rom har også mye å si for de akustiske forholdene og det skal unngås rom med lenge/breddeforhold 1:1 og 2:1 da disse er svært uheldige. Materialbruk mht. lyd-/ akustiske problem må spesielt vurderes der hvor krav til holdbare materialer mht. slitasje / skader / hærverk (samt renholdsvennlighet) er fremtredende, bl.a. bruk av vaskbare himlinger vs. akustiske krav.

16 PROSJEKTERINGSANVISNING SKOLEBYGG Side: 10 av 31 Rev.: KRAV TIL BYGNINGSDELER 2.1 Generelt Det skal generelt benyttes anerkjente og gjennomprøvde konstruksjoner, komponenter og materialer med lavest mulig vedlikeholdsbehov. Antall produkter, farger etc. bør i størst mulig grad være begrenset. Holdbarhet / bestandighet mot påførte skader som følge av spesiell slitasje, hærverk, vandalisme etc. må vurderes spesielt i rom og/eller i soner som kan være spesielt utsatt. Dette gjelder både innvendig og utvendig. 2.2 Bæresystemer Valg av bæresystem skal fattes ut fra en teknisk/økonomisk vurdering. Vurderingen skal omfatte alternative konstruksjonsmaterialer hvor også hensyn til fremdriftskrav i byggeprosjektet, samt sikkerhet, helse og arbeidsmiljø skal telle med ved valget. Det skal anvendes en konstruksjonsmodul som er teknisk og økonomisk rasjonell. En 3M-modul bør normalt vurderes i nybygg. Søyleplassering og andre bærende elementer skal ses i sammenheng med størst mulig fleksibilitet i bygget. Med unntak av nødvendig vindavstivning og vegger som utgjør brannskiller skal innvendige, bærende vegger søkes unngått. 2.3 Yttervegger Fasader Fasadematerialer og -konstruksjoner skal være vedlikeholdsvennlige og motstandsdyktige mot ytre påvirkning. Det bør benyttes gjennomprøvde og mest mulig preaksepterte konstruksjoner og detaljløsninger. Ut over vanlig ytre påvirkning blir skolefasader ofte utsatt for: - ballspill - klatring - tilgrising med jord, sand etc. - bevisst hærverk, tagging etc. Spesielt går dette ut over detaljer som solavskjerming, nedløpsrør, lysarmaturer, beslag etc. Ved bevisst planløsning av bygning og utomhusanlegg kan eksempelvis ballspill lokaliseres til bestemte deler av fasadene. Ut over dette må det velges løsninger som ikke oppfordrer til klatring eller skadeverk. Ytterveggers vindtetting og diffusjonssperre må vies oppmerksomhet. Tettesjikt må klemmes med lekter mot spikerslag og stendere rundt alle skjøter, gjennomføringer og ender. Eventuelle skjulte installasjoner må ikke bryte diffusjonssperren. Alle fuger, tilslutninger m.v. i yttervegger utføres med totrinns tetting, ref byggdetaljblad Fugemasse skal ikke eksponeres for sol og regn, ref byggdetaljblad

17 PROSJEKTERINGSANVISNING SKOLEBYGG Side: 11 av 31 Rev.: 2.0 Veggers konstruksjon, samt tilslutning til søyler, dekker m.m. skal utformes slik at kuldebroer unngås. Det skal beskrives beslag som er korrosjonsbestandige og har gode utforminger/løsninger. Feste av beslag må være nøye planlagt. Det vises til NBI-blad A Panelte vegger behandles med oljebasert maling. Type malingssystem og tilhørende vedlikeholdsintervall skal vurderes Vinduer Store gulvarealer og dype rom i skolebygninger gir stort behov for dagslys som tradisjonelt er løst med store glassflater. Dette kan imidlertid medføre så vel overoppheting som ubehagelig kaldras med påfølgende behov for solavskjerming og andre kompenserende tiltak. Valg av vindusløsninger skal derfor baseres på en total vurdering av inneklimatiske forhold i samarbeid med VVS-rådgiver. Ved valg av vindustyper og tilhørende detaljer må det tas hensyn til - rengjøring og vedlikehold - innbrudd- og vandalsikkerhet - sikker lufting / barnesikring - eventuell solavskjerming Rengjøring av vinduer må kunne utføres på en rasjonell og sikker måte, og alle vinduer over bakkeplan må kunne rengjøres fra innsiden, altså uten krav om rullestillas og/eller kranbil. Åpningsvinduer skal være innadslående. Karm og rammer skal beskrives i vedlikeholdsfrie materialer, fortrinnsvis aluminium eller som trevindu med utvendig aluminium. Vinduer skal kun kunne åpnes i luftestilling av brukere. For full åpning skal det være nødvendig med vaktmesternøkkel. Detaljer ved tetting, lufting og sålbenkløsninger skal vies stor oppmerksomhet. Lukkemekanismer, beslag etc. skal være vandalsikre. Dersom overlys, skråstilte vinduer eller gulv-til-tak vinduer foreslås, må dette spesielt begrunnes pga. de driftstekniske problemer slike vinduer kan medføre Solavskjerming Generelt kan det sies at utvendig montert solavskjerming er svært utsatt for skader, og det bør derfor søkes løsninger for utsyn / innslipp av dagslys som gjør solavskjerming overflødig. Reflekterende glass foretrekkes. Dersom mekanisk solavskjerming er absolutt nødvendig, må denne være driftssikker og ha enkel betjening. Fortrinnsvis skal det benyttes utvendige persienner med stive lameller og stormsikre styreskinner. Valg av manuell / automatisk betjening må avklares i det enkelte tilfelle. Bruk av utvendige persienner som kan nås fra bakkeplanet skal unngås av hensyn til fare for skader / hærverk.

18 PROSJEKTERINGSANVISNING SKOLEBYGG Side: 12 av 31 Rev.: Inngangsparti og ytterdører Se også kap. 4.1 Inngangspartier. Glass i inngangspartier skal være herdet. Karm og dørblad skal beskrives ferdig overflatebehandlet med aluminium profiler levert med - mekanisk låskasse med norsk returfjær for dørvrider - hengsler - manuelle og automatiske skåter - utfresing og forsterkning i henhold til utstyr beskrevet på beslagliste - trekkrør med trekkbar trekktråd skal etableres Det må spesielt tas hensyn til - at gangfløy og skåtefløy har nødvendig bredde og plass for montering av beslag, det vil si skåtefløy minimum 4M - gangfløy skal ha tilstrekklig bredde for rullestolbrukere, dvs 10M - nødvendig forsterkning av vegg over dør slik at dørautomatikk kan monteres - nødvendig plass til å montere dørpumpe/døråpner - nødvendig plass for kortlesere / åpnere / lukkere etc. - at karm/anslag er avstivet slik at det gir stabil lukking av dør slik at elektrisk lås/sluttstykke kan monteres og fungere problemfritt - at det velges håndtak / beslag som ikke oppfordrer barn til å henge på døra Skallsikring Det er utarbeidet preaksepterte løsninger for to-fløyet ytterdør som er rømningsdør og / eller en del av skallsikringen, se vedlegg til prosjektanvisningen. Der annet ikke er beskrevet skal preaksepterte løsninger benyttes. Preakseptert løsning for en-fløyet dør tilsvarer beskrivelsen for gangfløy i preakseptert løsning for to-fløyet dør med tillegg av innbruddsalarm-detektor og eventuell nøkkelboks og låsbar funksjonsvelger. Dører i ytterskall skal monteres iht. til NS 3157 ; dvs. det skal være minst 4 festepunkter i hvert sidekarmtre karm skal avstives mot vegg i høyde med sluttstykke lysåpning mellom karm og dørblad skal ikke overstige 2 mm hengsler og beslag skal ikke kunne demonteres fra utsiden når døren er låst Låser og beslag Beskrivelse av låser og beslag skal ta hensyn til brann og rømningsdører, dører med adgangskontroll, sikring og dørautomatikk i tillegg til øvrige dører. Ved detaljprosjektering: Ved totalentrepriser: Det skal utarbeides en nøytral funksjonsbeskrivelse som viser hvilket beslag som skal etableres på hver enkelt dør. Det skal utarbeides en nøytral funksjonsbeskrivelse (beslagpakker) for dører som krever spesielle tiltak. Låsplan må settes opp i samarbeid med Brukerne. Retningslinjer utformes av Byggherre. Låsesystem skal etableres etter følgende mal :

19 PROSJEKTERINGSANVISNING SKOLEBYGG Side: 13 av 31 Rev.: 2.0 Nivå A - Produsent produserer systemet første gang - Etterlevering av nøkler og sylindere foretas av lokal lisens leverandør Nivå B - Lokal lisens leverandør produserer systemet første gang og foretar all etterlevering Dører i ytterskallet skal fortrinnsvis etableres med FG-godkjent låseenhet, dvs. låskasse, sluttstykke og rundsylinder. Elektriske sluttstykker eller motorlås behøver ikke å være FG-godkjent. Se forøvrig preaksepterte løsninger. Enheter skal ikke ha deler som er demonterbare fra utsiden. Dørlukker og automatikk Dørlukkere skal ha justeringsmulighet for lukkekraft og hastighet, samt mulighet for innstilling av endeslag. Dørlukkere og dørautomatikk skal fortrinnsvis etableres med dørpumpe. Dører med dørautomatikk skal ha 230 V AC fremlagt. 2.4 Innervegger Skillevegger / innvendige overflater Ikke-bærende vegger utføres prinsipielt som lettvegger med ikke brennbar platekledning. Ved eventuell bruk av systemvegger må tilslutningsdetaljene vies stor oppmerksomhet. Frie ender samt alle ytterhjørner skal ha hjørnebeskyttelse. I spesielle rom og soner som for eksempel trafikksoner, garderober, m.m., vil vegger kunne få hard medfart. Lettvegger med stålstendere og ett lags robust gips viser seg ofte å bli for svake. Påkjenningen og faren for at skader oppstår på bygningsdeler / -komponenter og utstyr, øker med stigende alder på elevene. Det stilles således strengere krav til styrke på vegger og bestandighet på innvendige overflater for en ungdomsskole enn for en barneskole. Maling direkte på gipsplatekledning er i de fleste tilfeller en for dårlig utførelse. Som underlag for maling på platekledde vegger skal det derfor benyttes lavstruktur glassfibervev, og i trafikksoner, garderober, etc. må kledning med trepanel, plastlaminat e.l. vurderes. Det må velges konstruksjoner og materialer som tåler oppheng og flytting av innredning, tavler, kartoppheng m.m.. For montering av vaskerenner, garderober etc. må nødvendig forsterking medtas. Behov for forsterkninger / spikerslag / kubbing må koordineres med møbleringsplan. På store veggflater skal det fortrinnsvis ikke monteres teknisk utstyr for å unngå konflikt mellom tekniske organer og innredning. Nødvendig forsterkning av vegg over aktuelle dører medtas slik at dørautomatikk kan monteres. Av hensyn til renhold bør veggoverflater være glatte, slitesterke og motstandsdyktige mot vanlige renholdsmidler. Glatte tapeter og malte flater er generelt lettest å holde rene. Som maling beskrives alkydmaling med lavest mulig løsemiddelinnhold, eller akrylmaling. Det er viktig at malingen blir påført og får herde i henhold til leverandørens anvisninger. Vanlige lateksmalinger tilfredsstiller ikke kravene til slitestyrke og skal derfor kun benyttes i himlinger eller som støvbinding.

20 PROSJEKTERINGSANVISNING SKOLEBYGG Side: 14 av 31 Rev.: 2.0 Murvegger (slammet) er et eksempel på overflater som nesten er umulige å rengjøre. Bruk av innvendig glass, børstet stål og andre metalloverflater må også vurderes i forhold til renhold. Dette er eksempler på overflater som krever hyppig rengjøring og vedlikehold, ofte med løsemiddelholdige kjemikalier. Alle innvendige overflater i mur eller betong skal støvbindes, også over lukket himling Innvendige dører - Standard utførelse dørblad : Massiv dør med høytrykkslaminat overflate - Karm og dørblad skal beskrives ferdig overflatebehandlet levert med mekanisk låskasse med norsk returfjær for dørvrider hengsler manuelle og automatiske skåter utfresing og forsterkning i henhold til utstyr beskrevet på beslagliste trekkrør med trekkbar trekktråd skal etableres i dører som er en del av sikringen - Antall dør-varianter begrenses - Dører skal generelt ikke ha mindre bredde enn 9M - Dører skal generelt være terskelfrie såfremt dette ikke er i strid med brann- og/eller lydkrav dører med skåter skal ha skåtefeste i gulv (samt i dørkarm OK dør) - Dører etableres med langskilt for dørvrider - Utsatte dører i trafikkarealer utføres med sparkeplate - Alle dører som kan skade vegger eller annen innredning skal ha dørstoppere, som plasseres slik at de ikke skader døra eller kommer i veien for maskinelt renhold - Branndører / porter utstyres med holdemagnet på vegg hvis dørfunksjonen ikke ellers krever lukking - tunge porter på magnetholdere må ha lukkefunksjon med brems - Alle dører skal ha i rømningsveg skal ha slagretning i rømningsretning Det må spesielt tas hensyn til - at gangfløy og skåtefløy har nødvendig bredde og plass for montering av beslag, det vil si skåtefløy minimum 4M - at karm/anslag er avstivet slik at det gir stabil lukking av dør slik at elektrisk lås/sluttstykke kan monteres og fungere problemfritt Dører med sikring Det er utarbeidet preaksepterte løsninger for to-fløyet innvendig dør som er rømningsdør og eller en del av skolens sikringsanlegg, se vedlegg til prosjektanvisningen. Der annet ikke er beskrevet skal preaksepterte løsninger benyttes. Preakseptert løsning for en-fløyet dør tilsvarer beskrivelsen for gangfløy i preakseptert løsning for to-fløyet dør med tillegg av eventuell nødboks. Dører som er en del av skolens sikringsanlegg skal monteres iht. til NS 3157; dvs. - karm skal avstives mot vegg i høyde med sluttstykke - lysåpning mellom karm og dørblad skal ikke overstige 2 mm - hengsler og beslag skal ikke kunne demonteres fra utsiden når døren er låst Låser og beslag

21 PROSJEKTERINGSANVISNING SKOLEBYGG Side: 15 av 31 Rev.: 2.0 Beskrivelse av låser og beslag skal ta hensyn til brann og rømningsdører, dører med adgangskontroll, sikring og dørautomatikk i tillegg til øvrige dører. Ved detaljprosjektering : Det skal utarbeides en nøytral funksjonsbeskrivelse som viser hvilket beslag som skal etableres på hver enkelt dør. Ved totalentrepriser : Det skal utarbeides en nøytral funksjonsbeskrivelse (beslagpakker) for dører som krever spesielle tiltak. Låsplan må settes opp i samarbeid med brukerne. Retningslinjer utformes av Byggherre. Behov for låsing vurderes ( eks. grupperom innenfor fellesrom bør ikke kunne låses ) Låsesystem skal etableres på samme sikkerhetsnivå som for ytterdører. Dørlukker og automatikk Som for ytterdører ; se kap Dekker Gulvkonstruksjon Ved planlegging av fremdrift må det tas hensyn til at betonggulv som skal ha belegg får tilstrekkelig uttørringstid. Eventuelt nødvendig bruk av byggtørkere / avfuktingsaggregat medtas i beskrivelse. Avrettingsmasser skal være lavemitterende (sementbaserte). Gulvvarme skal brukes på følgende steder - inngangspartier og garderober - WC-rom - gymnastikkgarderober og dusjanlegg Gulvvarme skal vurderes brukt på følgende steder: - områder som benyttes som lekeareal ifm skolefritidsordning (SFO) - spesialrom for funksjonshemmede Områder som benyttes til SFO skal kun ha golvvarme for å oppnå komfortvarme, dvs at dette kun er aktuelt i arealer som er gulv på grunn. I rom som krever sluk skal golv generelt ha fall min. 1: Gulvbelegg Antall farger og typer gulvbelegg bør begrenses. Bruk av farger / kontraster gjøres bevisst slik at svaksynte lettere kan orientere seg i bygget. Bruk av lyse farger er å foretrekke. Blanke overflater bør unngås på grunn av stor blending ved belysning mot gulv. For alle gulvbelegg gjelder at type og produkt skal godkjennes av Byggherre. Følgende overflater beskrives som standard :

22 PROSJEKTERINGSANVISNING SKOLEBYGG Undervisningsarealer og trafikkarealer Side: 16 av 31 Rev.: 2.0 I undervisningsarealer og trafikkarealer benyttes vinylbelegg med PUR-overflate, eventuelt kan banebelegg av naturgummi vurderes benyttet (ikke i våtrom). Type tilpasses det aktuelle bruksområde. Skjøter skal være sveiset og limes med gulv-lim med lavt innhold av løsemidler. Fotlister skal settes med silikon fugemasse mot belegg. Emisjon og kjemikalieresistans skal dokumenteres, og i FDV-dokumentasjonen skal det inngå renholds- og vedlikeholdsanvisninger utgitt av leverandøren. Belegget skal avgi mindre enn 75 µg/m²/h av flyktige organiske forbindelser etter 26 uker, målt ulimt. Av hensyn til hørselshemmede barn skal banebelegg generelt ha baksidebelegg for å dempe trinnlyd. Linoleum kan bare benyttes etter godkjenning fra Byggherre. Toaletter Keramiske fliser med syrefaste fuger på toalett. Renholdsvennlighet og sklisikring er viktig! Fugemassen skal vurderes spesielt for å unngå at urin trekker ned i fuger og fører til problem mht. lukt. Dusjrom og garderobe ifm kroppsøving Disse rommene skal utføres etter Våtromsnormen. Renholdsvennlighet og sklisikring er viktig! Keramiske fliser på gulv. Både garderober og dusjrom skal utføres med sluk i gulv og godt fall til sluk. Dusjrom skal ha tørr-sone for håndkle-oppheng. Det er viktig å påse at vann ikke får renne inn på nevnte tørr-sone. Flisenes absorpsjonsevne må vurderes og for dusjrom skal det brukes flis i gruppe AI, AIIa, BI eller BIIa. Andre våtrom Disse rommene skal utføres etter Våtromsnormen. Det kan vurderes bruk av f.eks. 2 mm homogen vinylbane. Overgang mellom gulv og vegg må vies særskilt oppmerksomhet og skal være utformet slik at fuktighet ikke kan trenge inn. Områder hvor rommet som sådan ikke er definert som våtrom, men hvor det allikevel kan forekomme større vannmengder på golvet, så som f. eks. under kjøkkenbenker og ifm vaskemaskiner skal også overgangen mellom gulv og vegg vies særskilt oppmerksomhet. Dette kan ivaretas av oppbrettet vinylbelegg eller plastlist. Inngangspartier og tilstøtende arealer med stor belastning Naturstein, keramiske eller tørrpressede fliser. NB! Det skal ikke benyttes linoleum i og innenfor inngangspartier. På grunn av vannsøl ( smeltevann fra snø m.m.) i garderobene må gulvene ha en tett overgang mot vegg i form av sokkelflis ( med maks høyde 100 mm hvis det benyttes gulvmonterte benker). Det vises også til NBI-blad A og A

23 PROSJEKTERINGSANVISNING SKOLEBYGG Side: 17 av 31 Rev.: 2.0 I flis-utsparinger i gulv for nedfelling av gulvmatter skal det tettes med elastisk fugemasse langs fliskant for å hindre vann i å trenge inn under flisene Himlinger Himlinger skal ha tette overflater og må kunne rengjøres. Oppheng og innfesting skal være dimensjonert for egenvekt og luftsug, samt tilleggslaster fra tekniske installasjoner. Primært er det himlinger som benyttes for å ivareta lyddemping i areal. Dempingseffekten av valgt løsning skal dokumenteres av lydteknisk rådgiver, ref 1.8. Mineralullplater skal være kant- og bakside-forseglet, også flater som skjæres på plassen. Alle betongflater over nedforede himlinger skal være rengjort og malt for å binde støv. 2.6 Yttertak Prosjektering av tak skal vies spesiell oppmerksomhet. I tillegg til å løse normale fysiske krav må det legges vekt på å finne løsninger som ikke inviterer til klatring og uønsket trafikk / hærverk på takene. Renner, nedløp og taksluk er i så henseende særlig utsatte detaljer. Ved valg av konstruksjonsløsninger må fare for innbygging av vannansamlinger fra nedbør i byggetiden vurderes. Fortrinnsvis skal takene prosjekteres som skråtak med utvendig nedløp og som luftet, kaldt tak. Ved skrå himling skal det være min. 7,5 cm luftespalte over isolasjonen, og utlufting i møne. Ref Byggforsk s Håndbok 50 Fukt i bygninger. Ved lange takflater skal luftespalten være større. Behov for snøfangere skal vurderes. Bemerk at disse også fanger baller og andre gjenstander. Innfesting av snøfangere tilpasses forventet last på taket. Flate tak skal tekkes med takbelegg med gode egenskaper mht. mekanisk styrke og slitasje. Takbelegg skal være mest mulig vedlikeholdsfritt. Det skal benyttes 2-lags tekking av asfalt takbelegg med stamme av polyester og/eller glassfiber. Skjøter sveises, og takbelegg festes mekanisk til underlaget. Flate tak skal ha jevnt fall til sluk på min. 1:40. Bl.a. ved slukplassering må det tas nøye hensyn til deformasjoner i bæresystemet. All isolasjon i takkonstruksjoner skal være ubrennbar. Taksluk og tilhørende rister skal være i hærverksikker utførelse i metall. 2.7 Fast innredning All innredning og møblering skal medtas på arkitektens tegninger, og det skal ved tverrfaglig kontroll sikres at det er samsvar mellom innredning / møbleringsplan og bygningsmessige

24 PROSJEKTERINGSANVISNING SKOLEBYGG Side: 18 av 31 Rev.: 2.0 løsninger / tekniske installasjoner. Plassering i høyde må vurderes (servanter, vaskerenner, benker, m.m.) og avtales med Byggherre ut fra hvilke årstrinn som fortrinnsvis kommer til å benytte seg av disse. For å lette renholdet skal reoler og skap ha tett sokkel mot golv, mens for eksempel garderobe benker skal være vegghengte. Eksperimentbenker/kjøkkenløsninger i årstrinnenes fellesarealer utformes med vask og komfyr. Det skal monteres avtrekkshetter over alle komfyrer. Kjøkkenløsninger må ha solid utførelse med høytrykkslaminat i dører og skuffe-fronter og evt. bøk kantlister. Det skal benyttes innbyggingsløsninger for komfyrer. Benkbeslag bør være heldekkende. Benkeplater skal være i høytrykkslaminat med avrundet forkant. Mellom kjøkkenbenk og overskap, bak vaskerenner, servanter, vasker etc. skal veggfelt være dekket med flis fra henholdsvis kjøkkenbenk og golv og opp til 50 cm over nevnte utstyr - samt min. 30 cm ut til hver side. Tett overgang mot vegg for å forhindre vannsøl. Vaskerenner skal i tillegg ha tett overgang mot vegg for å hindre vannsøl og skal være utført med avrundet hjørne i forkant eller forsynt med beskyttelse for å unngå personskade ved sammenstøt. Generelt for alle rom med benkeplater / overskap: Under alle overskap skal det være lyslister. Elstikk monteres på vegg under overskap 1,0 meter over golv. Vær spesielt oppmerksom på fargevalg ifm kjøkkeninnredning, dvs fargeforskjeller mellom skapdører og bøylehåndtak, skapdører og vegg, benkeplate og vegg osv. Det skal hensyntas nødvendig feste for gardinskinner. 2.8 Trapper / ramper Med henvisning til både tilgjengelighetsmalen og med tanke på renhold skal innvendige trapper utføres med tette opptrinn. Innvendige trapper og ramper skal også utføres med sidevanger (vaskekant). Både trapper og ramper skal utformes med tilstrekkelig markeringer i kontrastfarge av henholdsvis trappeneser og overganger mellom skrått og horisontalt nivå for synshemmede. Rekkverk skal utformes med så få horisontale flater som mulig, og festene skal være på utsiden av trappeløpet. Rekkverk langs trappeløp og ramper og ved repos skal ha høyde minimum 110 cm, og alle horisontale og vertikale åpninger bør være <10cm. Håndløpere skal monteres i både 90 og 70 cm s høyde, på begge sider. Disse bør gå 30 cm forbi trappeløp oppe og nede. Utføres av runde profiler med diameter ca 45mm. Håndløpere skal utformes slik at fingrene skal kunne følge håndløperen uten å treffe skarpe kanter eller innfestinger til rekkverk, og den må avsluttes slik at man ikke kan hekte seg fast.

25 PROSJEKTERINGSANVISNING SKOLEBYGG Side: 19 av 31 Rev.: UTENDØRS ANLEGG Utvendige anlegg skal planlegges av landskapsarkitekt i samarbeide med Byggherre og Brukere. Det må generelt legges vekt på løsninger som fører til lite og enkelt vedlikehold og lave driftskostnader gjennom alle årstider. Stedlige kvaliteter bør utnyttes positivt, og registrering bør omfatte jordbunnsforhold, evt. som del av geoteknisk undersøkelse terrengformer og detaljer klimatiske forhold (også vinterforhold) eksisterende vegetasjon. Utomhusplanen skal omfatte løsning for trafikksikker henting og bringing av barn, og det må legges vekt på sikkerhet i forhold til parkering (korttids og langtids), servicetrafikk, snørydding, etc. Korttidsparkering i forbindelse med henting og bringing av barn må ivaretas slik at rygging med bil unngås, og det bør fortrinnsvis utformes løsninger som tilrettelegger for envegskjørt gjennomfart med mulighet for lukeparkering langs fortau/gangveg. Langtidsparkering (for personalet) bør legges til sted som ikke er sterkt belastet med gangtrafikk og/eller henting/bringing av barn. Utendørs arealer skal tilrettelegges for bevegelseshemmede. Planen skal omfatte løsning for oppbevaring og henting av avfall. Utendørs plasserte containere som er låsbare skal benyttes. Avfall fra skoler skal kildesorteres i tre fraksjoner. Krav fra forsikringsselskap sier at containere skal plasseres minst 10m fra veggliv. Byggherre / Brukere må i hvert tilfelle være delaktig i planleggingen sammen med Renholdsverket for å finne det opplegg som den enkelte skole blir best tjent med. Plassering av avfallscontainere må vurderes ut fra hensyn til skjerming, tilgjengelighet for renholdere og vaktmester og tilgjengelighet for Renholdsverket. 3.1 Sikring av naturverdier Tiltak for beskyttelse av naturverdier skal beskrives, herunder midlertidig og varig beskyttelse av enkelttrær, tregrupper og bunnvegetasjon fysisk avgrensing av graveområder og riggområder bøtelegging for skader som påføres sikrede verdier 3.2 Terrengutforming Spesielle stedlige terrengformer skal utnyttes ved planlegging av uteområdene stikkord kan være sklier, akemuligheter, amfier og utendørs romdannelser. Det skal også legges vekt på fornuftig bruk av vekstjord, gravemasser mv. Terrengutforming må ikke medføre vanskelig vedlikehold av vegetasjon; her nevnes stigning maks 1:2,5 for skråninger som skal klippes stigning maks 1:1,5 for skråninger som skal beplantes

26 PROSJEKTERINGSANVISNING SKOLEBYGG Side: 20 av 31 Rev.: Leke- og oppholds-arealer Uteområdene skal gi rom for ulike aktiviteter både til lek og læring, og aktiviteter / tilbud må være avpasset de aktuelle aldersgrupper for de aktuelle områder. Det skal tilrettelegges for så vel sommeraktiviteter som for vinteraktiviteter. God belysning på alle leke- og oppholdsarealer er påkrevet. Alle skoler utrustes med utstyr av god kvalitet som er lite vedlikeholdskrevende; her nevnes - utendørs sittebenker (evt. bord) - sykkelstativ - avfallsbeholdere (ikke vegghengte pga fare for ildspåsettelse) - flaggstang Omfang sykkelstativ settes ofte til 50% av elevmengden på ungdomsskoletrinnet, mens det på barneskoletrinnet settes til 1/7 av elevmengden (7. klassingene). Omfang for det aktuelle prosjektet avgjøres gjennom brukermedvirkning. Det må settes av tilstrekkelig areal til fri lek, ballspill, etc. Lekeplasser må ha tilstrekkelig antall sandfangsluk. Erfaring viser at sløyfing av sandfang er en dårlig måte å spare penger på. Mellom innganger og sandkasser/lekeapparater må det være god avstand og fast dekke slik at sand og støv ikke transporteres inn i bygningene. Planlegging av lekearealer og valg av apparater / utstyr skal være i samsvar med Forskrift om sikkerhet ved lekeplassutstyr. Ut over dette må det også tas hensyn til spesielle forhold vinterstid som: - aking uten fare for kollisjoner - farlige vannansamlinger Det bør også etableres bod eller lignende for lagring av uteleker i forbindelse med SFO. Det bør vurderes å etablere en utendørs redskapsbod. 3.4 Trafikkarealer Trafikkarealer skal som hovedregel ha faste dekker som asfalt, betongbelegg eller kombinasjoner av disse, gjerne differensierte dekker for kjøre- og gangarealer. Det skal legges særlig vekt på enkelt renhold og vedlikehold. Belegg nær innganger skal tåle høytrykksspyling. Ved utforming av trafikkarealene skal estetiske sider tillegges stor vekt. God belysning på alle trafikkarealer er påkrevet.

27 PROSJEKTERINGSANVISNING SKOLEBYGG Side: 21 av 31 Rev.: Vegetasjon Stedlig vegetasjon skal bevares der dette er mulig. Flytting av trær, tregrupper og annen vegetasjon kan også være en mulighet. Ved bruk av ny vegetasjon skal det legges vekt på rasjonelt vedlikehold, hardførhet og bruk av planter med lokalt opphav. Giftig / allergifremkallende vegetasjon skal unngås. Pollenrike stauder og tresorter (bjørk, or, hassel og hegg) bør unngås på utelekeområdet. Tresorter som anbefales er asal, rogn og bartrær. Beskrivelse skal omfatte midlertidig beskyttelse av vegetasjon i etableringsfasen. 3.6 Utvendige vvs- og el-anlegg Se egne anvisninger.

28 PROSJEKTERINGSANVISNING SKOLEBYGG Side: 22 av 31 Rev.: KRAV TIL ROM MED INNREDNINGER 4.1 Inngangspartier Alle inngangspartier skal utformes på en slik måte at tilsmussing inn- og utvendig unngås. Dører og sidefelt med glass må ikke representere fare for kollisjoner, og glass i inngangspartier skal være herdet. Utenfor ytterdør skal det være - Fast dekke og overbygg - Drenert fotskraperrist i inngangens bredde og med lengde 1,5 2,0 meter i gangretningen. Risten må være enkel å ta opp og rengjøre. - Uttak for spyling ( elevinnganger, andre hovedinnganger ) Vindfang / grovgarderobe skal ha skrapematte / børstematte, nedfelt i flisgulv, og med tilstrekkelig lengde til at man tvinges til å ta 4-5 skritt på den. Selve matten leveres av byggherre. Ved adkomst direkte til elevgarderobe skal det anordnes tilsvarende mattefelt. Ved planlegging av innganger / garderober må det i tillegg også vurderes - eventuell spesialløsning for funksjonshemmede ( for eksempel låsbar parkeringsplass for Permobil) - noe ekstra plass for utstyr, gjenglemt tøy, rullestol etc. - garderobeplass med tørkemulighet for klær/sko til personalet ( SFO / 1 2 trinn ) (tørkeskap med separat avtrekk ut til det fri) 4.2 Elevgarderober Generelt gjelder at der det er tegnet inn garderobeplasser kan det ikke beregnes plass for tekniske innretninger som nedløp, radiatorer, inspeksjonsluker, brannskap, følere osv. Renholdsvennlige løsninger skal etterstrebes. Hvert årstrinn skal ha separate elevgarderober, med maksimalt plass til 90 elever. I tillegg skal småskoletrinnet ha grovgarderobe, denne kan eventuelt være en utvidelse av vindfang. Garderober i forbindelse med kroppsøving er behandlet i kapittel Grovgarderobe Her skal det være oppheng for støvlebøyler og knaggrekker for utedresser. Dette er utstyr som monteres på veggen og disse må derfor være slik at det er lett å skru opp denne type innredning. - Plassbehov: knaggrekke; min 10 cm per elev veggplass for støvlebøyler tørkeskap; 1 stk per 20 elever. Dimensjon 60x60x210 cm. Overflater vegg: Overflaten må være lett å rengjøre Flis skal benyttes

29 PROSJEKTERINGSANVISNING SKOLEBYGG Side: 23 av 31 Rev.: VVS: Det er egen vifte i skapene og utlufting skjer fra en 100mm stuss i topp av skapet. Fra tørkeskap skal det monteres kanaler ut i friluft. Dette skal IKKE kjøres inn på ventilasjonsanlegget - Elektro: Hvert tørkeskap bruker 2000W og må være koblet på egen kurs Tørrgarderobe årstrinn Her innredes det vanligvis med veggmonterte garderobebenker og hyller, men frittstående garderobeenheter kan også benyttes. - Plassbehov: (underkant av 1m 2 per elev) 30 cm veggplass per elev, evt tilsvarende i frittstående plasser Standard dybde 45 cm Tørrgarderobe årstrinn Her innredes det med låsbare skap, enten langs vegg eller frittstående. Disse står på gulvet og det er derfor ikke behov for å ta hensyn til innfesting til vegg - Plassbehov: (underkant av 1m 2 per elev) Skapplass30x45x160 cm (bxdxh) per elev 4.3 Elevtoaletter Det skal være atskilte toalett for elever og personalet, og atskilte for gutt / jente. Elevtoaletter plasseres i tilknytning til garderobe; 1 til 2 stk. nær ytterdør. Utføres som lukkede rom (ikke spanskvegger) med servant på hvert rom. Det beregnes ett toalett pr. 20 elever i tillegg til at det plasseres toaletter der det ellers er naturlig i skoleanlegget. Noen av disse toalettene må etableres som HC-toaletter som kan være felles for gutt / jente. Det skal være et HC-toalett per årstrinn. Se kap Alle toalettrom innredes med - veggmontert klosett med normal størrelse, også for de minste - toalett plasseres rett fram for døråpning - urinal montert i lav høyde (kun gutter) - stor standard servant, monteringshøyde 80cm - speil innfelt i veggflis - lyslist over speil - dispensere for såpe og papir, avfallskurver Toalettvegger kles med keramisk flis. Overgang servant vegg skal fuges for å hindre vannsøl. Spesielle krav til RWC-rom: - Veggmontert HC-toalett som skal ha utenforliggende sisterne (fungerer som ryggstøtte) nedfellbare armstøtter som er festet til toalettskål toalettpapir-holder som henger på armstøtte - Vegger forberedt for fremtidig vegghengt stellebord, 80cm dyp 120 cm lang - Skjermet opplys over stellebord