Klæbu kommune. Nye Tanem barnehage

Transkript

1 Klæbu kommune Nye Tanem barnehage Del 1.1 FORENKLET KRAVSPESIFIKASJON/ FUNKSJONSBESKRIVELE Versjon

2 1. INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNHOLDSFORTEGNELSE GENERELT ENTREPRISEFORM STYRINGSDOKUMENTER PROSESS PROSJEKTERING BYGGING / UTFØRELSE OPPLÆRING SERVICE I GARANTITIDEN GENERELLE KRAV TIL TOTALENTREPRISEN: FORMALIA SOM SKAL TILFREDSSTILLES ROMPROGRAM TEKNISK LEVERANSEBESKRIVELSE GENERELT FUNKSJONSKRAV / DESIGNKRITERIER Miljøkrav inneklima Universell utforming Sikkerhet Lyd og akustikk Ventilasjon Elkraft anlegg Lys Avfallshåndtering innendørs, Miljøstasjoner KRAV TIL BYGNINGSDELER Generelt Grunn og fundamenter Bæresystemer Yttervegger Innervegger Dekker Yttertak Overbygde uteområder Fast innredning Trapper / ramper KRAV TIL ROM MED INNREDNINGER Inngangspartier Garderober Toaletter Håndvask for barn (funksjon, ikke nødvendigvis eget rom) Stellerom Hvilerom /lekerom Rom for barns lek og opphold Kjøkken Kjølerom Side 2 av 29

3 Matlager Møterom Personalrom (spise/pauserom) Kontorarbeidsplasser Renholdssentral (ca. 10m2) Tekniske rom Lager Tele- og datarom UTENDØRSANLEGG Generelt RELEVANTE LOVER OG FORSKRIFTER Relevante lover og forskrifter Andre referanser Side 3 av 29

4 2. GENERELT Denne beskrivelse sammen med de øvrige dokumenter i tilbudsunderlaget gjelder som premissgiver for målpriskonkurransen med løsningsforslag. 2.1 Entrepriseform Totalentreprise, organiseres med kontrahering basert på totalentreprisekontrakt iht. NS8407 for gjennomføring (detaljprosjektering og bygging). Prosjektgjennomføring skjer i følgende faser: - Fase 1: Kontrahering totalentreprise utviklingskontrakt basert på innkomne tilbud med løsningsforslag. - Fase 2: Utvikling av prosjektet frem til forprosjektnivå og kontraktsinngåelse NS Fase 3: Detaljprosjektering, bygging og overtakelse. 2.2 Styringsdokumenter Denne kravspesifikasjon/funksjonsbeskrivelse er premissgivende med hensyn til innhold i leveransen. Eventuelle avvik i innhold (endringer) kan avtales mellom partene da enten ved revisjon av dokumentet eller ved at endringer føres på egen liste. Alternativt at dokumentet erstattes i sin helhet ved avslutning av fase 2 med en omforent teknisk beskrivelse som inngår i kontrakten. 2.3 Prosess Byggherre og brukere skal delta og involveres i utviklingsfasen (fase 2) gjennom god gjensidig kommunikasjon, deltakelse i møter og innsyn. Målsettingen i utviklingsfasen er et tett og konstruktivt samarbeid mellom partene som skal resultere i omforente tegninger/beskrivelser slik at totalentreprenøren kan bygge og overlevere prosjektet i samsvar med byggherrens behov og forventninger. Fase 3 gjennomføres som ordinær totalentreprise basert på NS Prosjektering Totalentreprenør(TE) har alt prosjekteringsansvar av bygg og utomhus. 2.5 Bygging / utførelse Totalentreprenør(TE) har alt gjennomføringsansvar herunder koordinering av byggherreleveranser. Inkludert i utførelsen og før overgang til garantitiden skal entreprenøren i sitt tilbud medta 3 mnd. prøvetid av bygget med sine tekniske anlegg. Prøvetiden regnes fra overtakelse. 2.6 Opplæring Nødvendig opplæring av driftspersonell og brukere skal inngå. Lettfattelige driftsinstrukser skal utarbeides. 2.7 Service i garantitiden I reklamasjonstiden skal entreprenøren utføre kontroll på anlegget, kontrollere at instruksen blir fulgt og foreta nødvendige etterjusteringer. To ganger i første år (sommer og vinterforhold), samt en gang i hvert av de påfølgende 2 år, skal entreprenøren foreta kontroll av anlegget og sende rapport til byggherren. Denne rapport skal inneholde alle opplysninger om anleggets drift, eventuelle feil eller mangler som er på anlegget og de rettelser som måtte være foretatt. Ved avvik må årsak finnes og utbedres. Side 4 av 29

5 3. GENERELLE KRAV TIL TOTALENTREPRISEN: 3.1 Formalia som skal tilfredsstilles - Utførelse og gjennomføring blir etter ny Plan- og bygningslov (PBL 09) og teknisk forskrift (TEK 10) o Totalentreprenørens ansvar i forhold til søknadsprosess: Ansvarlig søker fra og med rammesøknad (evt forhåndskonferanse) Ansvarlig prosjekterende/kontrollerende alle fag Innhente ferdigattest (evt midlertidig brukstillatelse først) Byggherre har rett til å nekte overtakelse dersom det ikke foreligger midlertidig brukstillatelse. - Berørte lover og forskrifter, herunder Arbeidsmiljølov og byggherreforskrift skal tilfredsstilles o Byggherreforskriften, totalentreprenør skal ha følgende ansvar: SHA-koordinator for prosjektering og utførelse med sin SHA/HMS-organisasjon (ikke i linje). (Byggherreombud er prosjektleder SHA og utarbeider byggherrens SHA-plan) o I tillegg nevnes ansvaret som hovedvernebedrift (Arbeidsmiljøloven) - Norske kommuners sentralforbund, Normal reglement for sanitæranlegg. - Byggebransjens våtromnorm. - VVS-bransjens varmenorm - FEL/NEK Lyskultur; Luxtabell og planleggingskriterier for innendørs belysningsanlegg. Side 5 av 29

6 4. ROMPROGRAM Vedlagte romprogram (vedlegg 2.2) er utarbeidet for dette prosjektet og er retningsgivende for det behovet den nye barnehagen skal dekke. Byggherre ønsker at tilbyderne skal komme med løsningsforslag på grunnlag av dette. Med romprogrammet som basis står det tilbyder fritt til å foreslå løsninger, tomteutnyttelse, form på bygget og lokalisering av bygg i samspill med uteområdet. Det er likevel naturlig å antyde noen av kommunen foretrukne løsninger: I evalueringen vil det bli vektlagt fleksible løsninger. Det ønskes primært et bygningsanlegg som gjennom et baseutgangspunkt i stor grad er tilpasningsfleksibel mhp drift i mindre grupper. Det ønskes et løsningsforslag som i utgangspunktet gir en barnehage for 36 småbarn og 36 storbarn. Antall inngangssoner kan om mulig reduseres, dvs med felles inngang til flere grovgarderober. Dimensjonerende tall på ansatte er 16 årsverk fordelt på 20 ansatte. All bebyggelse må plasseres innenfor byggegrensene som fremgår av reguleringskartet, men pga solforholdene og naboene foretrekkes selve barnehagebygningen plassert mot den nordøstlige delen. Solrike uteplasser skjermet for vær og vind i nærheten ytterdørene foretrekkes. Det vektlegges en sammensatt bygningskropp med mulighet for skjermede uteplasser og lune kroker, men som samtidig ivaretar behovet for kontroll og oversikt. Den utvendige «østsiden» av barnehagen ønskes primært ikke benyttet som lekeareal, men kan benyttes som utvendige soveplasser. Visuell kontakt oppholdsarealene inne og det nærmeste utelekearealet foretrekkes. Logisk organisering av personalinngang, gjerne kombinert med varelevering, slik at denne fremstår som tydelig og funksjonell i bruk. Kjøkkenfunksjon ønskes løst med et sentralt plassert kjøkken og ingen egne installasjoner ute på «avdelingene». Kjøkkenet skal tilfredsstille Mattilsynets krav for matlaging i barnehager. Minikjøkken medtas i personalrom. Styrekontor/administrative rom foretrekkes sentralt plassert. Barnehagens parkeringsplass bør legges på den smaleste delen, nærmest Brannåsvegen. Jfr illustrasjon vedlegg 2.4 Nedenstående punkter skal ivaretas i målprisen. Eksisterende kommunale vann- og avløpsledninger er i vedlegg 2.5. I tilbudet skal det inngå alle utvendige ledningsarbeider til og med tilkobling til de kommunale ledningene. Tilkobling i Brannåsvegen. Inklusive reetablering etter gravearbeidene. Foreløpig plan mhp strømforsyning er angitt i vedlegg 2.6. I tilbudet skal det inngå graving og legging av kabler levert av TrønderEnergi Nett fra eksisterende nettstasjon og frem til barnehagen. Inklusive reetablering av grøftetrase. 230V legges til grunn i tilbudsfasen. Fargeplaner og rombehandlingsskjema vil bli bearbeidet i utviklingsfasen (fase 2) sammen med byggherre og brukere. Totalentreprenørens arkitekt skal bistå i dette arbeidet og komme med forslag. I tilbudsprisen må det medregnes et bredt utvalg av farger, både på dører, listverk, gulv og vegger. Utomhusanlegg jfr pkt 5.4 nedenfor. Barnehagen skal tilbys i henhold til kravene for energiklasse B, men med opsjon for henholdsvis passivhus energiklasse B og passivhus energiklasse A. Side 6 av 29

7 5. TEKNISK LEVERANSEBESKRIVELSE 5.0 Generelt Denne beskrivelse tar for seg krav til utforming og bygningsmessige løsninger, samt problemstillinger som må vurderes ved prosjektering og bygging av barnehagebygg generelt. I tillegg er det beskrevet spesifikke løsninger som Klæbu kommune ønsker skal bli ivaretatt. Det forutsettes derfor at dette legges til grunn i utarbeidelsen av tilbud, senere forprosjekt og til slutt bygging og drift. Alle avvik skal godkjennes av byggherren. Byggherre/Brukere vil selv sørge for følgende leveranser: barnehage- og kontormøbler gardiner og inneplanter telefonsentral og apparater data-, kopi- og AV-utstyr hvitevarer som ikke integreres i kjøkkeninnredning, som vaskemaskiner, tørketromler, etc skilting eventuelle tørkeskap for klær Valgt entreprenør skal legge til rette for og bistå i forbindelse med slike leveranser. Gjelder først og fremst grensesnittene, men også adkomst, tilgang, etc i forbindelse med levering/montering. Totalentreprenørens arkitekt skal bistå med utarbeidelse av møbleringsplaner der faste innredninger, møblering og utstyr fremgår. Det er spesielt viktig å få vist alt utstyr som er avhengig av veggtilknytning og andre grensesnitt mot totalentreprenørens leveranse (strøm, vann/avløp, ventilasjon, etc). Det skal ved tverrfaglig kontroll sikres at det er samsvar mellom innredninger og bygningsmessige løsninger / tekniske installasjoner. 5.1 FUNKSJONSKRAV / DESIGNKRITERIER Miljøkrav inneklima Optimalt inneklima og dermed god totaløkonomi forutsetter gjennomføring av og tilrettelegging for miljørenhold i barnehager. Dette stiller krav om bevisste valg av både planløsning, komponenter og materialer, renholdsmetoder og tekniske anlegg for varme og luft. Moderne rengjøringsmetoder innebærer blant annet stor grad av tørt renhold og minimal bruk av kjemikalier. Byggearbeidene skal alltid gjennomføres i samsvar med prinsippene for RENT TØRT BYGG Planløsning Bruk av kjøling er ikke relevant for barnehager, og det må ved utarbeidelse av planer ivaretas tilstrekkelig skjerming og unngå soleksponerte flater som kan medføre behov for dette Materialer, overflater og renhold Kravene i forbindelse med materialer, overflater og renhold er: Bygningskomponenter, installasjoner og innredning skal ikke fungere som støvsamlere: o alle himlinger skal være lukket o installasjoner i tak bør være innebygd eventuelle åpne kanaler og armaturer skal ha form/overflate som samler minimalt med støv og som lett kan rengjøres o innvendige overflater i mur/betong skal støvbindes, også over lukket himling Det skal velges materialer og overflatebehandlinger som ikke medfører forurensing i form av frigjorte partikler, det vil si lave emisjonstall. Side 7 av 29

8 Det skal ikke benyttes teppegulv. Det skal ikke benyttes giftige materialer, og de skal heller ikke avgi utslipp til natur ved sanering. Overflatestrukturer skal av hensyn til enkelt renhold være smussavvisende og ha følgende egenskaper: o god slitasje- og kjemikaliemotstand o lav porøsitet og middels glans o lavt behov for pleiemidler Flater med strenge hygieniske krav må kunne rengjøres, f.eks. bruk av hygienehimling i kjøkken Energieffektivisering I første omgang skal det tilbys løsninger som gjør at man oppfyller gjeldende lover og forskrifter i fm energibruk. Dernest skal det, gjennom å gis opsjonspriser, vurderes å implementere løsninger som reduserer energibruken ytterligere gjennom årskostnadsbetraktninger. Gulvvarme installeres som komfort tiltak, men skal ikke være hovedvarmekilde Universell utforming Et nøkkelbegrep for planlegging av de fysiske omgivelsene er universell utforming. Løsninger utført etter dette prinsippet vil bedre situasjonen for mennesker som tidvis eller permanent har fysiske eller psykiske begrensninger, uten at dette vil medføre ulemper for personer uten funksjonshemminger. Utforming ut fra prinsipp om universell utforming vil gjøre omgivelsene mer funksjonelle også for brukere som ikke er funksjonshemmet. Så langt det er mulig skal det unngås spesielle løsninger for ulike brukergrupper, men det skal være lett å etterinstallere nødvendige hjelpemidler. Generelt gjelder kravene i lover og forskrifter (TEK 10), men det henvises generelt til Trondheim kommunes veileder Universell utforming publikumsbygg. Opplistingen nedenfor er ment som supplement til dette Fremkommelighet ved bruk av rullestol alle innganger på bakkeplan skal kunne benyttes av rullestolbrukere minst en av inngangene skal ha dørautomatikk / døråpner alle innganger skal forberedes for elektrisk lås/sluttstykke, karmoverføring og lignende på grunn av eventuell dørautomatikk alle leke- og oppholdsareal skal være tilgjengelige, dette innebærer bl.a. terskelfrie innerdører dersom terskler ikke kan unngås skal terskel være avfaset for å unngå enveiskjørte dørstokker dører skal ikke overstige 2 kg drakraft. Ved større drakraft monteres elektrisk dørautomatikk alternativt frisving dører. barnehage med oppholdsareal på flere plan medfører krav om heis (løfteplattform) i fm nybygg RWC skal være tilgjengelig på alle plan, samt lett å nå fra ute - lekeplass brannklassifiserte dører / porter utstyres med holdemagnet hvis dørfunksjonen ikke ellers krever lukking. branndører skal vurderes og eventuelt forberedes for elektrisk lås/sluttstykke, karmoverføring og lignende på grunn av eventuell dørautomatikk uteområdet må vurderes spesielt Lyd I større felles rom i barnehage skal det være teleslynge. Teleslyngen skal kunne kobles til et mikrofon- og høyttaleranlegg Nedsatt syn Prosjektløsninger hvor trafikkareal, møteplasser og steder har sterk karakter gir både arkitektonisk kvalitet og gjør det lettere for alle å orientere seg i bygget. Ut over dette har ulike deler av barnehagen ofte Side 8 av 29

9 lik utforming, og bevisste valg av materialer, farger, tekstur og belysning kan være til stor hjelp for både barn og voksne med nedsatt orientering. Bevisste variasjoner i overflater og farger bør være konsekvent gjennomført. Ulike materialer gir ulik utstråling, og blinde og svaksynte behøver nødvendigvis ikke å ta på overflater for å kunne orientere seg. Seende ser lett et rom i perspektiv, mens svaksynte har vanskelig med romfølelsen fordi alt blir en grøt. Momenter som skal vurderes og ivaretas: inventar i tydelig fargeforskjell til omgivelsene søyler i kontrast til bakgrunn variasjoner i gulvflatenes farger relatert til ulike romtyper kontrastfarger ved gulv / vegg for bedre perspektivfølelse lyse tak med hensyn til belysning i rom ekstra markering av trappeneser markering av nivåforskjeller dørblad vs vegg, dørvrider vs dørblad, håndløper vs vegg, lysbrytere vs vegg, tydelig lyshetsgradforskjell (minimum 40 %) skilting, gjerne piktogrammer, i hht standardiserte maler Barnas oppholdsrom og trafikkareal skal ha både indirekte og direkte belysning, og mulighet for dimming av lys i ulike soner RWC-rom / Stellerom Alle barnehager skal ha toalett som er tilpasset personer med rullestol (voksne og barn) (RWC). For krav til rommets utforming, se kapittel Sikkerhet I forbindelse med planlegging og bygging av barnehager skal sikkerhet ivaretas på flere områder. Dette inkluderer tiltak for å unngå personskade i forbindelse med daglig drift, tiltak for å forhindre innbrudd og hærverk samt tiltak i forbindelse med brannsikkerhet Sikkerhet mot personskader Ulykker er barns største helseproblem. Det er derfor viktig at ulykkesforebyggende tiltak ivaretas allerede i planfasen for de enkelte prosjekt. Nedenstående punkter kan tjene som sjekkliste for en del tema som må vurderes: kollisjonsfare i inngangspartier og trafikkareal trafikksikker adkomst til barnehagen kollisjonsfare i forbindelse med aking avstengingsmulighet av rom hvor det kan oppbevares giftige materialer utstikkende detaljer, eksempelvis søyler og fremspring, dersom de ikke kan unngås vurderes skjerming eller kontrastfarge vinduer med barnesikker åpningsfunksjon klatring på fasader, rekkverk med mer unngå horisontale spiler i rekkverk, maksimum 10 cm mellom vertikale spiler høyde på rekkverk sklisikkerhet på gulv bruk av herdet glass i inngangspartier, i trafikkareal og i alle felt som er lavere enn 90cm høyde. store glassflater skal merkes i to høyder: 160cm og 90 cm (hvitfarge gir god kontrast) bruk av splintsikret og laminert speil på vegger vaskerenner med avrundet hjørne i forkant eller beskyttelse Side 9 av 29

10 forbruksvann i tappesteder tilgjengelig for barn skal ikke ha temperaturer som overstiger 38⁰ (gjelder også kjøkken og stellebenk) forbruksvann i andre tappesteder skal ikke ha temperaturer som overstiger 55⁰ maksimal overflatetemperatur på varmeovner skal ikke overstige 60⁰ snøfangere trappegrind Sikkerhet mot innbrudd og hærverk Nye barnehager gis en ofte sammensatt form med flere overdekkede innganger, og det legges vekt på å skape differensierte uteområder med skjermede uteplasser og lune kroker. Samtidig som dette er positivt i forhold til barnehagens uteaktiviteter kan ukontrollert og uønsket opphold og hærverk etter stengetid bli et stort problem. Ved planlegging av bygninger og uteområder må det derfor legges vekt på kontroll og innsyn til inngangspartier og skjermede uterom slik at uønsket aktivitet ikke foregår usjenert i forhold til naboer og forbipasserende. Ut over dette må det i bygning og utomhusanlegg benyttes løsninger, komponenter og materialer som i minst mulig grad inspirerer til skadeverk; se også kap. 5.2 Krav til bygningsdeler. Bygningsmessige tiltak: Ytterdører skal normalt bare kunne låses utenfra med hovednøkkel Vinduer som er tilgjengelige utenfra skal være innbruddsikre Opplyste uteområder på kveldstid Elektroniske tiltak: Barnehagen skal leveres med innbruddsalarm (romdeteksjon) og adgangskontroll (ytterdører). Låssystemet ønskes kortbasert. Klæbu kommune har valgt Stanley SPG som system og programvare for adgangskontroll- og innbruddsalarmanlegg i sine barnehagebygg. Levert system skal kommunisere med dette. Kontaktperson hos Stanley for tekniske spørsmål: Geir Gerhardsen Det påpekes at dette må koordineres mot ytterdører som skal ha automatisk døråpning og at brannalarmanlegget må kommunisere med adgangskontrollanlegget ved behov for rømning Sikkerhet mot brann Barnehager skal brannprosjekteres i henhold til gjeldende TEK 10. Barnehager skal brannteknisk prosjekteres av brannteknisk rådgiver med godkjenning i høyeste tiltaksklasse. I barnehager skal det legges vekt på enkle branntekniske løsninger med klare skiller og godkjente og lettfattelige rømningsveger. Løsninger som forutsetter sprinkleranlegg og utstrakt bruk av brannklassifisert glass bør unngås Lyd og akustikk Krav til lydisolering, lydabsorberende materialer, akustikk, etc. fremgår av gjeldende TEK 10 og er generelt angitt i NS Generelt gjelder klasse B i nevnte standard; men krav iht. klasse A kan også komme til anvendelse i spesielle rom eller soner, som større fellesrom o.l. Etterklangstiden skal generelt ikke overstige 0,5 sekunder. For å oppnå dette må planløsning og overflater velges med omhu. Det skal dokumenteres ved hjelp av akustiske beregninger at disse kravene overholdes. Ved bruk av harde overflater som f.eks. glass må det eventuelt kompenseres vha lyddemping. Utforming av rom har også mye å si for de akustiske forholdene og det skal unngås rom med lenge/breddeforhold 1:1 og 2:1 da disse er svært uheldige med hensyn til lang etterklangstid. Side 10 av 29

11 Det er krav til luftlydisolasjon mellom rom og/eller soner der ulik type aktivitet kan forekomme. Utførelse av etasjeskillere og trapperom skal vies oppmerksomhet med tanke på trinnlyd. Det må også være fokus på barnas oppholdssteder. Dette innebærer bruk av lyddempende materiale der barna oppholder seg og trinnlyddempende materiale i trapper. Materialbruk mht. lyd-/ akustiske problem må spesielt vurderes der hvor krav til holdbare materialer mht. slitasje / skader / hærverk (samt renholdsvennlighet) er fremtredende, bl.a. bruk av vaskbare himlinger vs. akustiske krav. Når det gjelder uteområdene må eventuell støyskjerming fra nærliggende støykilder vurderes Ventilasjon Barnehagen utstyres med mekanisk ventilasjon hvor tilført friskluft og avtrekt bruksluft er i balanse. Friskluften tilføres rommene etter omrøringsprinsippet. Det skal derfor ikke benyttes fortrengningsventilasjon i barnehager. Det skal legges opp til et lett tilgjengelig ur for tidsinnstilling, som kan styre forlenget driftstid når lokalene skal benyttes utenom regulær åpningstid. Uret plasseres ved personalinngang. Krav til luftbehandlingsanlegg i fm særskilte rom/funksjoner: Avtrekk fra evt tørkeskap skal føres direkte ut i friluft og utstyres med egen avtrekksvifte. Grovgarderober, toalettrom og stellerom + renholdsrom er spesielt belastet med lukt o.l. og skal ha undertrykk i forhold til omkringliggende rom. Valg av kjøkkenavtrekk/hetter må vurderes spesielt i forhold til omfanget av matlagingen Ventilasjonsanlegg/SD-anlegg: Det settes krav til sentral oppkobling til kommunens SD-anlegg samt mulighet for lokal styring. Anlegget må støtte kommunikasjon over BACnet tcp og ønskes levert ferdig oppkoblet mot Trend 963 SD-anlegg Elkraft anlegg Belysning Det skal være generelt god belysning i lokalene. Leke- og oppholdsareal skal i tillegg ha mulighet til lysdemping, enten hele eller deler av arealet. I forbindelse med pedagogisk dokumentasjon eller spesielle aktiviteter skal det tilrettelegges for ekstra belysning av ulike veggareal eller soner der konsentrasjonsarbeid skal foregå. Disse avklares gjennom forprosjektet/møbleringsplaner. Stikk Det skal generelt være tilstrekkelig antall stikk på de ulike rom for de funksjoner rommet skal ha. Rengjøringsutstyr leveres normalt med 8m ledning, og det må etableres stikk slik at disse kan benyttes uten bruk av skjøteledning (det er viktig at inngangspartier ikke blir uteglemt ifm dette). Plassering av stikk hovedsakelig 1.0 meter over gulv og ikke nærmere hjørner enn 50cm. Stikkontakter og annen teknisk utrustning på veggene skal vises på plantegninger og godkjennes av byggherren. Disse skal plasseres slik at det ikke ødelegger (opptar) hele veggflaten og hindrer møblering. Supplerende stikk for byggherreleveranser og behov klarlagt gjennom møbleringsplaner avklares i detalj i forprosjektfasen. Tele/data Hver PC-arbeidsplass skal ha 3 doble stikk. Lokalt kabelspredenett for IT-bruk termineres normalt med ett dobbeltstikk (data og telefon) og må inkludere trådløse basestasjoner. Plassering av datapunkt osv. defineres i forprosjektet. Side 11 av 29

12 Utendørsanlegg Utstyr som benyttes utendørs må være av hærverkssikker type. Belysningsutstyr og eventuelt annet utstyr bør om mulig plasseres på vegger, tak eller på solide master i umiddelbar nærhet av bygningen. Det skal være belysning og dobbel stikkontakt i utvendige boder. Ringeklokke skal monteres ved personalinngang. Uteareal og gangvei fra parkeringsplass skal opplyses slik at det er mulig å holde oversikt over barna og stolpene skal være tilbaketrukket fra gangvei Lys Dagslysfaktor skal planlegges i henhold til TEK. Rom skal være utstyrt med mulighet for både indirekte og direkte belysning. Dette gir den beste belysning både over store flater og i forhold til kontraster. Indirekte belysning kan være dagslys eller via armatur som kaster lyset opp i tak og indirekte ut i rommet. Belysning fra armaturer gir direkte belysning. For lysstyrke i ulike rom og soner henvises det til anbefalinger fra Norsk lyskultur. Energivennlige lyskilder vektlegges. Antall type lyskilder skal av driftsmessige årsaker begrenses Avfallshåndtering innendørs, Miljøstasjoner Inne i barnehagen skal det settes av plass til etablering av miljøstasjoner som består av 3 beholdere plassert ved siden av hverandre (restavfall, plast og papir). Totalt antall miljøstasjoner i en barnehage skal være begrenset. Miljøstasjonene skal plasseres der avfallet oppstår dvs. i kjøkken/spiseområdet, i felles gangareal utenfor kontor og møterom og i felles hobby/aktivitetsrom på hver avdeling/base. 5.2 KRAV TIL BYGNINGSDELER Generelt Det skal generelt benyttes anerkjente og gjennomprøvde konstruksjoner, komponenter og materialer med lavest mulig vedlikeholdsbehov. Antall produkter, farger etc. bør i størst mulig grad være begrenset. Holdbarhet / bestandighet mot påførte skader som følge av spesiell slitasje, hærverk, vandalisme etc. må vurderes spesielt i rom og soner som kan være spesielt utsatt. Dette gjelder både innvendig og utvendig. Det har i den senere tid blitt vanlig med ulike former for prefabrikasjon av barnehager, det være seg enten i form av rommoduler eller prefabrikkerte veggelementer. Slike system vil kunne være med å redusere gjennomføringstiden på prosjekter, og vil derfor være aktuelle her Grunn og fundamenter Det skal ikke etableres kryperom i barnehager. Fundamentering utføres fortrinnsvis som grunn ringmur og gulv på grunn. Radonbeskyttelse i hht TEK skal ivaretas. Side 12 av 29

13 5.2.3 Bæresystemer Valg av bæresystem skal fattes ut fra en teknisk/økonomisk vurdering. Vurderingen skal omfatte alternative konstruksjonsmaterialer hvor også hensyn til fremdriftskrav i byggeprosjektet, samt sikkerhet, helse og arbeidsmiljø skal telle med ved valget. Søyleplassering og andre bærende elementer skal ses i sammenheng med størst mulig fleksibilitet i bygget. Med unntak av nødvendig vindavstivning og vegger som utgjør brannskiller skal innvendige, bærende vegger søkes unngått. Søyleplassering i kommunikasjonsveier bør unngås Yttervegger Fasader Fasadematerialer og -konstruksjoner skal være vedlikeholdsvennlige og motstandsdyktige mot ytre påvirkning. Det bør benyttes gjennomprøvde og mest mulig preaksepterte konstruksjoner og detaljløsninger. Ut over vanlig ytre påvirkning kan fasader på barnehage bli utsatt for bevisst hærverk, tagging etc. Spesielt går dette ut over detaljer som solavskjerming, nedløpsrør, lysarmaturer, beslag etc. Ytterveggers vindtetting og diffusjonssperre må vies oppmerksomhet. Tettesjikt må klemmes med lekter mot spikerslag og stendere rundt alle skjøter, gjennomføringer og ender. Skjulte installasjoner må ikke bryte diffusjonssperren, dette ivaretas ved innvendig utlekting og isolasjonslag. Alle fuger, tilslutninger m.v. i yttervegger utføres med totrinns tetting, ref byggdetaljblad Fugemasse skal ikke eksponeres for sol og regn, ref byggdetaljblad Veggers konstruksjon, samt tilslutning til søyler, dekker m.m. skal utformes slik at kuldebroer unngås. Det skal medtas beslag som er korrosjonsbestandige og har gode utforminger/løsninger. Feste av beslag må være nøye planlagt. Det vises til NBI-blad A Det tas hensyn til fall fra yttervegg Vinduer I barnehager skal glassfelt i yttervegg ikke gå ned til gulv, og minimum brystningshøyde skal være 40 cm for å kunne plassere varmekilder ved gulv. Store glassflater kan medføre så vel overoppheting som ubehagelig kaldras med påfølgende behov for solavskjerming og andre kompenserende tiltak. Valg av vindusløsninger skal derfor baseres på en total vurdering av inneklimatiske forhold. Utvendig montert solavskjerming er svært utsatt for skader, og det bør derfor søkes løsninger for utsyn / innslipp av dagslys som gjør solavskjerming overflødig. Bruk av solreflekterende glass eventuelt kombinert med mekanisk skjerming mot øst, sør og vest. Ved valg av vindustyper og tilhørende detaljer må det tas hensyn til: rengjøring og vedlikehold innbrudd- og vandalsikkerhet sikker lufting / barnesikring eventuell solavskjerming inne- utekontakt for barn Rengjøring av vinduer må kunne utføres på en rasjonell og sikker måte, og alle vinduer over bakkeplan må kunne rengjøres fra innsiden, altså uten krav om rullestillas og/eller kranbil. Karm og rammer skal utføres i vedlikeholdsfrie materialer, fortrinnsvis som trevindu med utvendig aluminium, og aluminiumskledningen skal utføres etter prinsippet om to-trinns tetting, ref NBI Side 13 av 29

14 Detaljer ved tetting, lufting og sålbenkløsninger skal vies stor oppmerksomhet og i tillegg til overnevnte henvises det til NBI Lukkemekanismer, beslag etc. skal være vandalsikre Solavskjerming Barnehagen bør ha takutstikk som også bidrar til solavskjerming. Ytterligere solskjerming tas ved mekanisk solskjerming både i 1.etasje og i en eventuell 2.etasje. Mekanisk solavskjerming skal primært være av type screen. Den skal være driftssikker og ha overstyrbar automatisk betjening med værstasjon Inngangsparti og ytterdører Se også kapittel Inngangspartier. Ytterdør eller sidefelt skal ha glass. Glass i inngangspartier skal være herdet i min 90 cm over bakken og merket i kontrast med hvit markør eller losholt i tydelig lyshetsgradsforskjell fra glassflate som oppleves mørk. Ytterdør må kunne åpnes av barn, settes fast i åpen posisjon, ha klemsikring og kunne påmonteres automatisk døråpner. Karm og dørblad skal leveres ferdig overflatebehandlet levert med hengsler utfresing og forsterkning i henhold til påkrevet utstyr trekkrør med trekkbar trekktråd skal etableres der dette er aktuelt tydelig lyshetsgradforskjell til veggfarge (minimum 40 %) Det må spesielt tas hensyn til at gangfløy og skåtefløy har nødvendig bredde og plass for montering av beslag, det vil si skåtefløy minimum 4M slagretning av dør skal være i rømningsretning gangfløy skal ha tilstrekkelig bredde for rullestolbrukere, dvs. 10M rullestoltilpasset terskel, dvs. terskelfri eller avfaset med høyde maks 2,5cm nødvendig forsterkning av vegg over dør slik at dørautomatikk kan monteres nødvendig plass til å montere dørpumpe/døråpner nødvendig plass for kortlesere / åpnere / lukkere etc., dvs. minimum 25 cm til side for dørkarm at karm/anslag er avstivet slik at det gir stabil lukking av dør slik at elektrisk lås/sluttstykke kan monteres og fungere problemfritt, utføres med doble stendere på hver side av lysåpning at det velges håndtak / beslag som ikke oppfordrer barn til og å henge på døra det må avsettes nok plass til side for dørslaget for betjening av dør for person som bruker rullestol (se veileder for universell utforming) nedfelt skraperist foran ytterdør horisontalt parti foran ytterdør som skal ha nødvendig plass til rullestol med snusirkel når døren er utadslående Ytterdører skal utføres med sparkeplate. Alle ytterdører skal ha takoverbygg. Skallsikring det skal være minst 4 festepunkter i hvert sidekarmtre karm skal avstives mot vegg i høyde med sluttstykke lysåpning mellom karm og dørblad skal ikke overstige 2 mm hengsler og beslag skal ikke kunne demonteres fra utsiden når døren er låst Låser og beslag Låsplan må settes opp i samarbeid med brukerne. Retningslinjer utformes av byggherre. Side 14 av 29

15 Dører i ytterskallet skal fortrinnsvis etableres med FG-godkjent låseenhet, dvs. låskasse, sluttstykke og rundsylinder. Elektriske sluttstykker eller motorlås behøver ikke å være FG-godkjent. Enheter skal ikke ha deler som er demonterbare fra utsiden. Dørlukker og automatikk Dørlukkere skal ha justeringsmulighet for lukkekraft og hastighet, samt mulighet for innstilling av endeslag. Dørlukkere og dørautomatikk skal fortrinnsvis etableres med dørpumpe. Dører med dørautomatikk skal ha 230 V AC fremlagt samt forsterkning over dør for feste av dørautomatikk. Innvendige branndører med dørpumpe skal være av typen frisving Innervegger Skillevegger / innvendige overflater Kledningsplater med fenolinnhold skal ikke benyttes i barnehagens oppholdsrom. Ved bruk av gipsplater skal disse være av type robust. Det må velges konstruksjoner og materialer som tåler oppheng og flytting av innredning m.m. For montering av vaskerenner, garderober etc. må nødvendig forsterking medtas. Det skal generelt legges inn ekstra spikerslag i 1,8 meters høyde i alle vegger. Behov for ytterligere forsterkninger/spikerslag må koordineres med møbleringsplan. På store veggflater skal det fortrinnsvis ikke monteres teknisk utstyr for å unngå konflikt mellom tekniske innretninger (følere, detektorer etc.) og innredning. Nødvendig forsterkning av vegg over aktuelle dører medtas slik at dørautomatikk kan monteres. Det skal ikke males direkte på gips (malerstrie skal benyttes) Av hensyn til renhold bør veggflater være glatte, slitesterke og motstandsdyktige mot vanlige renholdsmidler. Glatte tapeter og malte flater er generelt lettest å holde rene. Som maling beskrives alkydmaling med lavest mulig løsemiddelinnhold, eller akrylmaling. Det er viktig at malingen blir påført og får herde i henhold til leverandørens anvisninger. Vanlige lateksmalinger tilfredsstiller ikke kravene til slitestyrke og skal derfor kun benyttes i himlinger eller som støvbinding. Enkelte av de innvendige veggene i barnehagen vil avsettes til dokumentasjon av pedagogisk arbeid. Overflater på disse veggene skal være tilrettelagt for dette. Murvegger (slammet) er et eksempel på overflater som nesten er umulige å rengjøre, og skal derfor unngås. Bruk av innvendig glass, børstet stål og andre metalloverflater må også vurderes i forhold til renhold. Dette er eksempler på overflater som krever hyppig rengjøring og vedlikehold, ofte med løsemiddelholdige kjemikalier. Børstet stål skal brukes i minst mulig utstrekning. Alle innvendige overflater i mur eller betong skal støvbindes, også over lukket himling. Det skal være lyshetsgradforskjell i farger på gulv og vegg, alternativt gulvlist i kontrastfarge Innvendige dører Klemsikring monteres på alle dører der barn har tilgang inkludert skyvedører. Det er dårlige erfaringer med små foldedører med tanke på kvalitet og vedlikehold, mens skyvedører ofte vil være funksjonelle i en barnehage. Disse skal primært gå inn i vegg. Skyvedører av denne typen skal ha en avstandsknott (ikke for fleksibel) i karm som hindrer full lukking samt utstyres med stormkrok for sikring av dør i åpen posisjon. Standard utførelse dørblad: Massiv dør med høytrykkslaminat overflate Alle dører skal ha slagretning som samsvarer med rømningsretning Karm og dørblad skal leveres ferdig overflatebehandlet med: Side 15 av 29

16 o hengsler o manuelle og automatiske skåter o utfresing og forsterkning i henhold til påkrevet utstyr Antall dør-varianter begrenses Dører skal generelt ikke ha mindre bredde enn 9M. Ved skyvedører minimum 10M pga bøylehåndtak. Dører skal generelt være terskelfrie såfremt dette ikke er i strid med lydkrav. Branndører utføres terskelfrie. Dører med skåter skal ha skåtefeste i gulv samt i dørkarm OK dør Dører etableres med langskilt for dørvrider Alle dører inn til rom som medtas i netto Leke- og Oppholdsareal skal ha glassfelt. Alle dører som kan skade vegger eller annen innredning skal ha dørstoppere, som plasseres slik at de ikke skader døra eller kommer i veien for maskinelt renhold Branndører utstyres med holdemagnet på vegg hvis dørfunksjonen ikke ellers krever lukking Markering eller fast losholt på dører med heldekkende glassfelt Det må spesielt tas hensyn til at gangfløy og skåtefløy har nødvendig bredde og plass for montering av beslag, det vil si skåtefløy minimum 4M at karm/anslag er avstivet slik at det gir stabil lukking av dør slik at elektrisk lås/sluttstykke kan monteres og fungere problemfritt Låser og beslag Låsplan må settes opp i samarbeid med brukerne. Retningslinjer utformes av byggherre. Behov for låsing vurderes. Dørlukker og automatikk Som for ytterdører; se kapittel Dekker Gulvkonstruksjon Ved planlegging av fremdrift må det tas hensyn til at betonggulv som skal ha belegg får tilstrekkelig uttørringstid. Fuktigheten i betonggulvet skal dokumenteres før legging av gulvbelegg. Avrettingsmasser skal være lavemitterende (sementbaserte). Gulvvarme skal brukes på følgende steder inngangspartier og garderober leke- og oppholdsareal Leke- og oppholdsareal skal kun ha gulvvarme for å oppnå komfortvarme. Maksimal overflatetemperatur på gulv med gulvvarme for å oppnå komfortvarme er 27⁰. Det skal primært benyttes vannbåren varme i gulvet. I rom som krever sluk skal gulv generelt ha fall på min. 1: Gulvbelegg Antall farger og typer gulvbelegg bør tilpasses til bruken. Bruk av farger / kontraster gjøres bevisst slik at svaksynte lettere kan orientere seg i bygget. Det skal være lyshetsgradforskjell i farge mellom gulv og vegg. Bruk av lyse smusskamuflerende farger er å foretrekke, eksempelvis beige, grå, salt & pepper mens hvite bør unngås. Blanke overflater bør unngås på grunn av stor blending ved belysning mot gulv. Det skal være trinnlyddempende materiale i eventuelle trapper og ellers der det er behov. Side 16 av 29

17 Alle gulvbelegg skal vokses. Alle vinylbelegg skal etterbehandles før barnehagen settes i drift. Belegg m. pur skal ikke etterbehandles, kun vanlig byggrenhold (ubehandlet de første 1-2 år). For alle gulvbelegg gjelder at type og produkt skal godkjennes av byggherre. Det skal leveres vedlikeholdsinstruks for gulvet med FDV-dokumentasjonen. Denne skal ta utgangspunkt i voksbehandling, og at det ikke skal være nødvendig å benytte kjemikalier. Følgende overflater beskrives som standard: Leke- og oppholdsareal og trafikkareal Herunder ligger også rom som kjøkken, fingarderobe, toalett og administrative rom. Det skal benyttes vinylbelegg. Sklisikring skal ivaretas. Type tilpasses det aktuelle bruksområde. Skjøter skal være sveiset og limes med gulvlim med lavt innhold av løsemidler. Fotlister skal settes med silikon fugemasse mot belegg. Emisjon og kjemikalieresistans skal dokumenteres, og i FDV-dokumentasjonen skal det inngå renholds- og vedlikeholdsanvisninger utgitt av leverandøren. Belegget skal avgi mindre enn 75 µg/m²/h av flyktige organiske forbindelser etter 26 uker, målt ulimt. Av hensyn til hørselshemmede barn (trinnlyd) samt for å redusere konsekvensen ved fall skal banebelegg generelt ha baksidebelegg. Linoleum kan bare benyttes etter godkjenning fra byggherre. Våtrom Herunder ligger renholdsrom, stellerom og dusjrom i forbindelse med personalgarderobe. Disse rommene skal utføres etter Våtromsnormen. Det kan benyttes naturstein, keramiske eller tørrpressede fliser, eller det kan vurderes bruk av f.eks. 2 mm homogen vinylbane. Det skal ikke under noen omstendighet benyttes linoleum i disse områdene. Overgang mellom gulv og vegg må vies særskilt oppmerksomhet og skal være utformet slik at fuktighet ikke kan trenge inn. Områder hvor rommet som sådan ikke er definert som våtrom, men hvor det allikevel kan forekomme større vannmengder på golvet, så som f. eks. under kjøkkenbenker og i fm vaskemaskiner skal også overgangen mellom gulv og vegg vies særskilt oppmerksomhet. Dette kan ivaretas av oppbrettet vinylbelegg eller plastlist Himlinger Av driftshensyn ønsker kommunen at innvendig himlingshøyde ikke overstiger 2,7 meter. Himlinger skal ha tette overflater og må kunne rengjøres. Oppheng og innfesting skal være dimensjonert for egenvekt og luftsug, samt tilleggslaster fra tekniske installasjoner. Primært er det himlinger som benyttes for å ivareta lyddemping i areal. Dempingseffekten av valgt løsning skal dokumenteres av lydteknisk rådgiver, ref Mineralullplater skal være kant- og bakside- forseglet, også flater som skjæres på plassen. Alle betongflater over nedforede himlinger skal være rengjort og malt for å binde støv Yttertak Prosjektering av tak skal vies spesiell oppmerksomhet. I tillegg til å løse normale fysiske krav må det legges vekt på å finne løsninger som ikke inviterer til klatring og uønsket trafikk / hærverk på takene. Renner, nedløp og taksluk er i så henseende særlig utsatte detaljer. Ved valg av konstruksjonsløsninger må fare for innbygging av vannansamlinger fra nedbør i byggetiden vurderes. Fortrinnsvis bør takene utføres som skråtak med utvendig nedløp og som luftet, kaldt tak. Side 17 av 29

18 Ved skrå himling skal det være min. 7,5 cm luftespalte over isolasjonen, og utlufting i møne. Ref Byggforsk sin Håndbok 50 Fukt i bygninger. Ved lange takflater (>4 m) skal luftespalten være større. Snøfangere skal monteres over inngangspartier og terrasser, og tillegglaster for dette må tas med i dimensjoneringen. Eventuelt flate tak skal tekkes med takbelegg med gode egenskaper mht. mekanisk styrke og slitasje. Takbelegg skal være mest mulig vedlikeholdsfritt og det kreves en gangbar utførelse. Det skal benyttes 2-lags tekking av asfalt takbelegg med stamme av polyester og/eller glassfiber. Skjøter sveises, og takbelegg festes mekanisk til underlaget. Flate tak skal ha jevnt fall til sluk på min. 1:40. Bl.a. ved slukplassering må det tas nøye hensyn til deformasjoner i bæresystemet. All isolasjon i takkonstruksjoner skal være ubrennbar. Taksluk og tilhørende rister skal være i hærverkssikker utførelse i metall Overbygde uteområder Uteområder langs yttervegg mot sør og vest bør ha transparent overdekning eventuelt takutspring for å gi skjermede områder her. Dersom dette taket primært skal benyttes til soving må type tak vurderes i forhold til soloppvarming. Eksponert stål må pulverbehandles for å unngå risiko for barna i fm frost Fast innredning Plassering i høyde må vurderes (servanter, vaskerenner, benker, m.m.) i forhold til tiltenkt bruk. Gjennomgås i forprosjektfasen. For og lette renholdet skal faste reoler og skap ha tett sokkel mot gulv, mens for eksempel garderobebenker skal være vegghengte. Bak vaskerenner, servanter, vasker etc. skal veggfelt være dekket med vanntett materiale / flis / speil fra gulv og opp til 50 cm over nevnte utstyr - samt min. 30 cm ut til hver side. Tette overganger mot vegg for å forhindre vannsøl. Vaskerenner skal være utført med avrundet hjørne i forkant for å unngå personskade ved sammenstøt. Det skal hensyntas nødvendig feste for gardinskinner Trapper / ramper Både med henvisning til Universell utforming publikumsbygg og med tanke på renhold skal eventuelle innvendige trapper utføres med tette opptrinn. Innvendige trapper og ramper skal utføres med 10 cm sidevanger (sparkekant). Ramper skal ha hvilerepos for hver 60 cm stigning og sklisikkert dekke. Både trapper og ramper skal utformes med tilstrekkelig markeringer i kontrastfarge for synshemmede av henholdsvis trappeneser og overganger mellom skrått og horisontalt nivå. Rekkverk skal utformes med så få horisontale flater som mulig med tanke på renhold, og innfesting skal være på utsiden av trappeløpet. Horisontale elementer som muliggjør klatring skal unngås. Rekkverk skal løpe langs begge sider av trappeløp og ramper og videre fortløpende på repos skal ha høyde minimum 110 cm, og alle horisontale og vertikale åpninger skal være maks. 10 cm. Håndløpere skal monteres i både 90 og 50 cm høyde, på begge sider og ha tydelig fargeforskjell (minimum 40 % lyshetsgrad) mellom håndløper og vegg. Disse bør gå 30 cm forbi trappeløp oppe og nede og bøyes av. Utføres av runde profiler med diameter ca 45 mm. Håndløpere skal utformes slik at fingrene skal kunne følge håndløperen uten å treffe skarpe kanter eller innfestinger til rekkverk, og den må avsluttes slik at man ikke kan hekte seg fast. Side 18 av 29

19 5.3 KRAV TIL ROM MED INNREDNINGER Inngangspartier Alle inngangspartier skal utformes på en slik måte at tilsmussing innvendig unngås. Dører og sidefelt med glass må ikke representere fare for kollisjoner, og glass i inngangspartier skal være herdet. Glassflatene skal markeres på begge sider (hvit). Inngangspartiet skal være terskelfritt. I nærheten av inngangspartiet skal det utendørs etableres en spyleplass og spylepunkt med temperert vann. Plattingen skal ikke være sammenfallende med fotskraperist foran ytterdør. Utenfor ytterdør skal det være fast dekke og overbygg. Overbygget skal inkludere eventuelle utvendige trapper. Drenert fotskraperist i inngangens bredde og med lengde 1,5 2,0 meter i gangretningen. Risten skal være enkel å ta opp og rengjøre og ha minimum maskestørrelse > kornstørrelse på grus i uteområder (ca.12-16mm). Sandfang eller føring til sandfang under tram, rimelig utførelse med asfaltert trau. Vindfang / grovgarderobe skal ha skrapematte / børstematte med tilstrekkelig lengde til at man ledes til å ta 4-5 skritt på den. Selve matten leveres av byggherre. Sonestørrelse avklares i utviklingsfasen Garderober Generelt gjelder at der det er garderobeplasser, kan det ikke beregnes plass for tekniske innretninger som nedløp, inspeksjonsluker, brannskap, følere osv. Renholdsvennlige løsninger skal etterstrebes. Av- og påkledningsbenker er viktige arbeidsredskaper for personalet, og det skal settes av plass til disse i både grov- og fingarderobe. Direkte tilgang til WC fra grovgarderobe. Det må settes av plass til ansattes støvler og varmedresser etc. i barnas grovgarderobe. Mellom grov- og fingarderober går skillet mellom sko- og sokkesone. Rommene må utformes og innredes slik at det ikke blir hengende klær i veien ved rømning Grovgarderobe Overflater: o Overflaten må være lett å rengjøre, fargevalg er viktig o Våtromsvinyl og andre vannfaste veggplater egner seg godt som overflate på vegger. o Flis på gulv med sokkelflis. o Akustisk demping i himling Vegg: o Alle vegger skal ha 15mm kryssfiner bak gipsplater i hele veggenes høyde o Vindu som gir dagslys og inn-/utsikt VVS: o Gulvvarme Elektro: o Stikk for støvsuger for rengjøring av mattesystem o Stikk for lading av el-rullestol Fingarderobe Overflater o Vinyl på gulv o Akustisk dempende himling Side 19 av 29

20 Vegg: o VVS o Elektro o Alle vegger skal ha spikerslag tilpasset innredning Gulvvarme Stikk for støvsuging Personalgarderober Det skal bygges separate garderober for herrer og damer. Et toalett per 15 ansatt, krav om minst 2 personaltoalett for å ha særskilt toalett for menn og kvinner. Et toalett skal ha forrom med håndvask. Minst et toalett skal utføres som RWC. Toalettrom utstyres som beskrevet i I tillegg utstyres rommet med elektrisk stikk i høyde 1,0 meter over gulv. Det etableres et dusjrom i forbindelse med hver garderobe. Rommet utføres i henhold til Våtromsnormen. Primært flis på vegger og gulv. I forbindelse med garderobe skal det avsettes plass til låsbare skap for personalet, hvert skap på 40x40 cm. Det beregnes 20 skap. Dør til personalgarderobe utstyres med lås Toaletter Det skal være atskilte toalett for barn og personalet. Alle toalettrom innredes med veggmontert klosett med innebygd sisterne, høyde små barn 35cm, store barn voksen høyde (ikke RWC, se nedenfor). Forskriftskravene om vannsikring for innebyggingssisterne skal ivaretas. - toalett plasseres fortrinnsvis rett fram for døråpning - stor standard servant som monteres med overkant 80cm over gulv (hvis toalett i barnehøyde overkant 55 cm over gulv) - speil over servant (innfelt ved bruk av flis), uk 5cm over vask, ok 200 cm over ferdig gulv for voksne, 170cm over ferdig gulv for barn - lyslist over speil - dispensere for såpe og papir, veggmonterte avfallskurver (trådkurver) og veggmontert toalettbørste. Leverandør/type avklares med byggherre. Monteringshøyde for dispensere; 20 cm over overkant servant Det skal være silikonfuge i alle overganger mellom vegg og utstyr. Toalettrom utføres uten sluk i gulv. På gulv benyttes vinyl med 10 cm oppbrett. Alle overflater på toalettrom skal være hygieniske. Rør og kanalføringer skal fortrinnsvis være skjulte med tanke på renhold. Alle toaletter skal ha servant i umiddelbar nærhet For barn Barna skal ha lett tilgang til toalett via grovgarderobe eller eventuelt direkte utenfra. Utføres som lukkede rom (ikke spanskvegger) med terskelløs dør. Termostatstyrt blandebatteri, maks 38⁰C (forutsetter blanding på stedet). Barna skal ha tilgang til både barneklosett og standard klosett. Samsvar mellom monteringshøyde på servant og toalett, lave servanter monteres med overkant 55 cm over gulv For personalet Ett WC per 15 ansatte, men minimum 2, dvs. et herretoalett og et dametoalett. Et av toalettene skal ha forrom m. vask. Det etableres toalett i forbindelse med personalgarderober. Dersom disse ligger på et annet plan enn der personalet utfører arbeidsoppgaver skal det vurderes å etablere flere, primært i nærheten av småbarn. Side 20 av 29

21 På personaltoalett er det fra Mattilsynet krav om berøringsfrie armaturer på håndvaskpunkt. Berøringsfrie armaturer skal ha fotocelle og være tilkoblet nettspenning Det vises for øvrig til Forskrift om arbeidsplasser, 40 Toalett For rullestolbrukere Dette toalettet er for rullestolbrukere og utstyres med veggmontert HC-toalett som skal ha: - utenpåliggende sisterne - nedfellbare armstøtter som er festet til toalettskål - toalettpapirholder som henger på armstøtte - høyde toalettsete 50 cm over gulv Servant utstyres med berøringsfri armatur (fotocelle tilkoblet nettspenning) Vannlås/avløp på servant trekkes inn til vegg Speil monteres helt ned til servant, både for sittende og stående brukere. Ekstra bøyle-håndtak på innsiden av dør Håndvask for barn (funksjon, ikke nødvendigvis eget rom) Innredes med rustfri vaskerenne med avrundede hjørner og oppkant/bakplate eller porselensvasker, h=55cm over gulv. Overflater vegg: o Speil på vegg over hele vaskerennas lengde o Vegger skal ha vaskbar overflate som høytrykkslaminat / flis / speil VVS: o Avløp fra renne til ø75 sluk i gulv o Vask skal ha skoldingsvern, og temp. skal ikke være høyere enn +38⁰C Stellerom Utføres som våtrom. Stellerom skal ha høytsittende vindu i vegg eller dør inn mot barnehagen (ikke over stellebenk). Det er ønskelig å legge inn et toalett i stellerom, og dette skal plasseres avskjermet. Stellerom for småbarn skal ha stellebord l = 100cm x 2 + vask 60 cm bredde, hev/senk. Dybde stellebord skal være 80cm. Trapper for barna skal kunne plasseres fast i hver ende av stellebordet. Trappen har bredde 40 cm. Stellerom for store barn skal ha stellebenk l =120cm, hev/senk + vask 60 cm bredde. Trapp for barna med fast plass i enden av stellebordet. Det skal settes av plass i rommet til et stort, høyt bleie- og utstyrskap. Overflater vegg: o Alle overflater skal være hygieniske, min. laminatplate over stellebenk. Vegg: o Høytsittende vindu i vegg eller dør min. uk vindu 150mm. VVS: o Veggbatteri m/hånddusj (med AV / PÅ- knapp), trykkstyrt/termostat (maks.temp. 38⁰C) o stellebenk med kum og armatur o Stor standard servant med handsfree armatur (fotocelle med nettilkobling) og (maks.temp. 38⁰C) o Toalett o Sluk o Rom skal ventileres og stå i undertrykk i forhold til omkringliggende rom o Rør og kanaler bør være skjult for å være rengjøringsvennlig Side 21 av 29