Utbyggingsenheten. Prosjekteringsanvisning barnehager

Transkript

1 Utbyggingsenheten Prosjekteringsanvisning barnehager PA rev

2 Side: 2 av 32 Rev.: 6, INNHOLD side 0 ORIENTERING Generelt Ansvar for innkjøp av inventar og utstyr FUNKSJONSKRAV / DESIGNKRITERIER Miljøkrav inneklima Universell utforming Sikkerhet Lyd og akustikk Ventilasjon Elkraft anlegg Lys Avfallshåndtering innendørs, Miljøstasjoner KRAV TIL BYGNINGSDELER Generelt Grunn og fundamenter Bæresystemer Yttervegger Innervegger Dekker Yttertak Overbygde uteområder Fast innredning Trapper / ramper KRAV TIL ROM MED INNREDNINGER Inngangspartier Garderober Toaletter Håndvask for barn (funksjon, ikke nødvendigvis eget rom) Stellerom Hvilerom /lekerom Rom for barns lek og opphold Kjøkken Kjølerom/kjølehjørne Matlager Møterom Personalrom (spise/pauserom) Kontorarbeidsplasser Renholdssentral liten (ca. 8m 2 ) Tekniske rom Materiallager Papirlager Tele- og datarom Vognoppstilling / soveskur UTENDØRSANLEGG Generelt Sikring av naturverdier Terrengutforming Vegetasjon Leke- og oppholdsareal Trafikkareal Gjerder og porter Avfallshåndtering Uteboder Varemottak RELEVANTE LOVER OG FORSKRIFTER Relevante lover og forskrifter Andre referanser... 32

3 Side: 3 av 32 0 ORIENTERING 0.1 Generelt Denne prosjekteringsanvisningen tar for seg krav til utforming og bygningsmessige løsninger, samt problemstillinger som må vurderes ved prosjektering av barnehagebygg generelt. Den skal legges til grunn for barnehager som bygges i kommunens regi. Dokumentet er utarbeidet med tanke på nybygg, men er også relevant ved påbygg, ombygging og rehabilitering av eksisterende barnehager selv om ytelseskravene i disse tilfellene må tilpasses det bygningsmessige utgangspunktet. Den standardisering som er foretatt i anvisningen, skal sikre fysiske kvaliteter i barnehagen, og bevirke en raskere, mer økonomisk og framfor alt kvalitativt tryggere planleggingsprosess. Aktuelle avvik og endringer vurderes med denne ytelsesbeskrivelsen som referanse. Anvisningen benytter begrep som Bestiller - Rådmannen v/ kommunaldirektør for oppvekst og utdanning Byggherre - Trondheim kommune v/ Trondheim eiendom Personale - Barnehagens ledelse, ansatte Barn - barn med plass i barnehagen Byggeprogram - Dokument som inneholder rom- og funksjonsprogram, fremdriftsplan og overslag over investeringer for en byggesak Denne anvisningen er en del av Trondheim eiendoms kvalitetssystem, og listen under viser de ulike dokumentene som er relevante i fm barnehager. Funksjons- og arealprogram for barnehager PA01201 Prosjekteringsanvisning barnehager KS00002 Kravspesifikasjon FDV-dokumenter KS30001 Kravspesifikasjon VVS-tekniske anlegg KS40001 Kravspesifikasjon elektro KS50001 Kravspesifikasjon prosjektering av automatiseringsanlegg KS50003 Kravspesifikasjon overlevering av automatiseringsanlegg De prosjekterende skal tidligst mulig i prosessen avklare alle rammebetingelser for prosjekteringen, og det skal være tverrfaglig enighet for alle krav som følger av byggeprogram, ytelsesbeskrivelser og gjeldende prosjekteringsanvisninger og kravspesifikasjoner. Alle avvik fra prosjekteringsanvisning og kravspesifikasjoner skal godkjennes av byggherren. 0.2 Ansvar for innkjøp av inventar og utstyr Bestiller har ansvar for budsjett og innkjøp innen følgende kategorier barnehage- og kontormøbler, vektlegging av fleksible møbler garderobeinnredninger inkl. av-/påkledningsbenker lagerreoler gardiner og planter telefonsentral* og apparater datautstyr til administrasjon og eventuelle andre arbeidsplasser hvitevarer som ikke integreres i kjøkkeninnredning, som vaskemaskiner, tørketromler skilting dispensere, papirkurver m.m. for toalett, stellerom og dusjrom eventuelle tørkeskap for klær *Når det gjelder telefonsentral blir disse bestilt av bestiller men kostnadene belastes byggherre.

4 Side: 4 av 32 Byggherre har i prosjektet ansvar for anskaffelse av utendørs lekeapparat og sandkasser hvitevarer som er integrert i kjøkkeninnredning, som kjølehjørne, oppvaskmaskin, komfyrtopp, stekeovn, mikrobølgeovn moppevaskemaskin bestilles av byggherredispensere, papirkurver med mer for toalett, stellerom og dusjromrenholdsmaskiner og renholdsutstyr Faste innredninger, møblering og utstyr skal medtas på arkitektens tegninger. Det presiseres at det er bestiller som har det faglige ansvaret for møblering, og den prosessen må starte i forprosjektfasen. Det er spesielt viktig å få vist alt utstyr som er avhengig av veggtilknytning og det skal derfor utarbeides en møbleringsplan. Det skal ved tverrfaglig kontroll sikres at det er samsvar mellom innredninger og bygningsmessige løsninger / tekniske installasjoner.

5 Side: 5 av 32 1 FUNKSJONSKRAV / DESIGNKRITERIER 1.1 Miljøkrav inneklima Optimalt inneklima og dermed god totaløkonomi forutsetter gjennomføring av og tilrettelegging for miljørenhold i barnehager. Dette stiller krav om bevisste valg av både planløsning, komponenter og materialer, renholdsmetoder og tekniske anlegg for varme og luft. Moderne rengjøringsmetoder innebærer blant annet stor grad av tørt renhold og minimal bruk av kjemikalier. Ved så vel nybygg som ombygging skal byggearbeidene alltid gjennomføres i samsvar med prinsippene for RENT TØRT BYGG Planløsning Bruk av kjøling er ikke relevant for barnehager, og det må ved utarbeidelse av planer ivaretas tilstrekkelig skjerming og unngå soleksponerte flater som kan medføre krav om dette Materialer, overflater og renhold Kravene i forbindelse med materialer, overflater og renhold er: - Bygningskomponenter, installasjoner og innredning skal ikke fungere som støvsamlere: - alle himlinger skal være lukket - installasjoner i tak bør være innebygd eventuelle åpne kanaler og armaturer skal ha form/overflate som samler minimalt med støv og som lett kan rengjøres - innvendige overflater i mur/betong skal støvbindes, også over lukket himling - Det skal velges materialer og overflatebehandlinger som ikke medfører forurensing i form av frigjorte partikler, det vil si lave emisjonstall. Overflatebehandling skal beskrives i forbindelse med søknad om godkjenning fra Miljøenheten. - Det skal ikke benyttes teppegulv. - Det skal ikke benyttes giftige materialer, og de skal heller ikke avgi utslipp til natur ved sanering. - Overflatestrukturer skal av hensyn til enkelt renhold være smussavvisende og ha følgende egenskaper: - god slitasje- og kjemikaliemotstand - lav porøsitet og middels glans - lavt behov for pleiemidler - Flater med strenge hygieniske krav må kunne rengjøres, f.eks. bruk av hygienehimling i kjøkken Energieffektivisering Når det gjelder Trondheim kommunes krav til netto energiforbruk vises det til kravdokument, Miljøkrav i byggeprosjekt. SINTEF har på oppdrag fra Trondheim Eiendom gjennomført en vurdering av energibruk, kostnader og inneklima med tanke på barnehager. Det er her sammenlignet ulike alternativer når det gjelder forslag til energisparing, og nåverdien for de ulike tiltakene er beregnet. Konklusjonen fra dette tilsier at følgende tiltak skal vurderes implementert: - Økt isolasjonstykkelse i yttervegger til 250 mm mineralull - Trestendere benyttes i reisverket - Isolasjonstykkelse i gulv på grunn økes fra 150 mm til 250 mm EPS (Ekspandert Polystyren) - Vertikal kantisolasjon - Isolasjon av yttertak økes fra 300 mm til 400 mm - Vinduer med U-verdi på 1,0 W/m 2 K - Kuldebroverdi < 0,03 W/mK - Dobbel vindtetting

6 Side: 6 av 32 - Varmegjenvinner med temperaturvirkningsgrad på minst 80% - Behovsstyrt ventilasjon - Behovsstyrt belysning i rom for voksne (ikke i toaletter og stellerom for barn) - Vannbåren varme med bruk av enten elektrokjel eller fjernvarme som energikilde for oppvarmingssystemet. Det presiseres imidlertid at kravet om energieffektivisering ikke skal gå på bekostning av inneklima. I første omgang skal det prosjekteres med tekniske løsninger som gjør at man oppfyller forskrifter i fm energibruk. Dernest skal det også vurderes for det aktuelle prosjektet å implementere løsninger som reduserer energibruken ytterligere gjennom en årskostnadsbetraktning knyttet til en teknisk levetid på 15 år. Gulvvarme installeres som komfort tiltak, men skal ikke være hovedvarmekilde. 1.2 Universell utforming Et nøkkelbegrep for planlegging av de fysiske omgivelsene er universell utforming. Løsninger utført etter dette prinsippet vil bedre situasjonen for mennesker som tidvis eller permanent har fysiske eller psykiske begrensninger, uten at dette vil medføre ulemper for personer uten funksjonshemminger. Utforming ut fra prinsipp om universell utforming vil gjøre omgivelsene mer funksjonelle også for brukere som ikke er funksjonshemmet. Så langt det er mulig skal det unngås spesielle løsninger for ulike brukergrupper, men det skal være lett å etterinstallere nødvendige hjelpemidler. Trondheim kommune har utarbeidet en veileder Universell utforming publikumsbygg som gir kravspesifikasjoner til bruk ved nybygg og større ombygginger. Denne er tilgjengelig på Trondheim kommune sine hjemmesider og ytelser i kolonnen anbefalte ytelser skal legges til grunn for prosjekteringen. Ved motstrid mellom denne og andre krav i prosjekteringsanvisning eller kravspesifikasjon skal løsning fremlegges for byggherren til godkjenning. Opplistingen av momenter nedenfor er ment som supplement til Veileder publikumsbygg Fremkommelighet ved bruk av rullestol alle innganger på bakkeplan skal kunne benyttes av rullestolbrukere minst en av inngangene skal ha dørautomatikk / døråpner alle innganger skal forberedes for elektrisk lås/sluttstykke, karmoverføring og lignende på grunn av eventuell dørautomatikk (se preaksepterte dør - løsninger i vedlegg) alle leke- og oppholdsareal skal være tilgjengelige, dette innebærer bl.a. terskelfrie innerdører dersom terskler ikke kan unngås skal terskel være avfaset for å unngå enveiskjørte dørstokker dører skal ikke overstige 2 kg drakraft. Ved større drakraft monteres elektrisk dørautomatikk alternativt frisving dører. barnehage med oppholdsareal på flere plan medfører krav om heis (løfteplattform) i fm nybygg RWC skal være tilgjengelig på alle plan, samt lett å nå fra ute - lekeplass brannklassifiserte dører / porter utstyres med holdemagnet hvis dørfunksjonen ikke ellers krever lukking. branndører skal vurderes og eventuelt forberedes for elektrisk lås/sluttstykke, karmoverføring og lignende på grunn av eventuell dørautomatikk (se preaksepterte løsninger i vedlegg) uteområdet må vurderes spesielt Lyd I større felles rom i barnehage skal det være teleslynge. Teleslyngen skal kobles til et mikrofon- og høytaleranlegg. Det anbefales å benytte seg av Møller kompetansesenter for hørselhemmede i Trondheim ved behov. Se også kapittel 1.4.

7 Side: 7 av Nedsatt syn Prosjektløsninger hvor trafikkareal, møteplasser og steder har sterk karakter gir både arkitektonisk kvalitet og gjør det lettere for alle å orientere seg i bygget. Ut over dette har ulike deler av barnehagen ofte lik utforming, og bevisste valg av materialer, farger, tekstur og belysning kan være til stor hjelp for både barn og voksne med nedsatt orientering. Bevisste variasjoner i overflater og farger bør være konsekvent gjennomført. Ulike materialer gir ulik utstråling, og blinde og svaksynte behøver nødvendigvis ikke å ta på overflater for å kunne orientere seg. Seende ser lett et rom i perspektiv, mens svaksynte har vanskelig med romfølelsen fordi alt blir en grøt. Momenter som skal vurderes og ivaretas: Inventar i tydelig fargeforskjell til omgivelsene Søyler i kontrast til bakgrunn variasjoner i gulvflatenes farger relatert til ulike romtyper kontrastfarger ved gulv / vegg for bedre perspektivfølelse lyse tak med hensyn til belysning i rom ekstra markering av trappeneser markering av nivåforskjeller - dørblad vs vegg, dørvrider vs dørblad, håndløper vs vegg, lysbrytere vs vegg, tydelig lyshetsgradforskjell (minimum 40 %) skilting, gjerne piktogrammer, bruk av Trondheim kommunes mal for skilting, utforming Barnas oppholdsrom og trafikkareal skal ha både indirekte og direkte belysning, og mulighet for dimming av lys i ulike soner RWC-rom / Stellerom Alle barnehager skal ha toalett som er tilpasset personer med rullestol (voksne og barn) (RWC). For krav til rommets utforming, se kapittel Sikkerhet I forbindelse med prosjektering av barnehager skal sikkerhet ivaretas på flere områder. Dette inkluderer tiltak for å unngå personskade i forbindelse med daglig drift, tiltak for å forhindre innbrudd og hærverk samt tiltak i forbindelse med brannsikkerhet. Det refereres generelt til brosjyren Sikkerhet for barn som er tigjengelig fra Info-banken i Trondheim kommune Sikkerhet mot personskader Ulykker er barns største helseproblem. Det er derfor viktig at ulykkesforebyggende tiltak ivaretas allerede i planfasen for de enkelte prosjekt. Nedenstående punkter kan tjene som sjekkliste for en del tema som må vurderes: (Detaljkrav spesifisert i senere underkapitler) - kollisjonsfare i inngangspartier og trafikkareal - trafikksikker adkomst til barnehagenoversikt og kontroll - kollisjonsfare i forbindelse med aking - avstenging av rom hvor det oppbevares giftige materialer (renholdsrom etc)(skal kunne låses) - utstikkende detaljer, eksempelvis søyler og fremspring, dersom de ikke kan unngås vurderes skjerming eller kontrastfarge - vinduer med barnesikker åpningsfunksjon - klatring på fasader, rekkverk med mer

8 Side: 8 av 32 - unngå horisontale spiler i rekkverk, maksimum 10 cm mellom vertikale spiler - høyde på rekkverk - sklisikkerhet på gulv - bruk av herdet glass i inngangspartier, i trafikkareal og i alle felt som er lavere enn 90cm høyde. - store glassflater skal merkes i to høyder: 160cm og 90 cm (hvitfarge gir god kontrast) - bruk av splintsikret og laminert speil på vegger - vaskerenner med avrundet hjørne i forkant eller beskyttelse - forbruksvann i tappesteder tilgjengelig for barn skal ikke ha temperaturer som overstiger 38 0 (gjelder også kjøkken og stellebenk) - forbruksvann i andre tappesteder skal ikke ha temperaturer som overstiger maksimal overflatetemperatur på varmeovner skal ikke overstige snøfangere - trappegrind Sikkerhet mot innbrudd og hærverk I samsvar med programkravene får nyere barnehager ofte sammensatt form med flere overdekkede innganger, og det legges vekt på å skape differensierte uteområder med skjermede uteplasser og lune kroker. Samtidig som dette er positivt i forhold til barnehagens uteaktiviteter er ukontrollert og uønsket opphold og hærverk etter stengetid blitt et stort problem. Her nevnes: skade på utemøbler, lekeutstyr og planter tagging, ruteknusing og annet hærverk på bygninger ferdsel på tak med hærverk; eksempelvis skader på takbelegg og taksluk, tilstopping av innvendige nedløp m.m. brukte sprøytespisser etc. som etterlates av narkomane Ved planlegging av bygninger og uteområder må det derfor legges vekt på kontroll og innsyn til inngangspartier og skjermede uterom slik at uønsket aktivitet ikke foregår usjenert i forhold til naboer og forbipasserende. Låssystemet som leveres skal være patentbeskyttet. Ut over dette må det i bygning og utomhusanlegg benyttes løsninger, komponenter og materialer som i minst mulig grad inspirerer til skadeverk; se også kap. 2 Krav til bygningsdeler. Bygningsmessige tiltak: Følgende vurderes: Fasader, vinduer, dører/system lås, inngangspartier, områder/rom med spesielle sikringsbehov, plassbehov for sikringsutstyr i tekniske rom/sjakter. Ved planlegging må arealene organiseres slik at bygget fysisk kan sonedeles, dvs. at publikum ikke får tilgang til hele bygget ved utleie på kveldstid. Inventar / utstyr som PC-er eller eventuelt annet attraktivt utstyr som representerer store verdier skal ikke eksponeres mot fasader hvor innbrudd kan foregå usjenert. - Ytterdører skal normalt bare kunne låses utenfra med hovednøkkel - Vinduer som er tilgjengelige utenfra skal være innbruddssikre - Opplyste uteområder på kveldstid Elektroniske tiltak: Innbruddsalarm, skal etableres omfang vurderes o Alarmbelagt ytterdør. Detektorer i rom med attraktivt utstyr som datautstyr ol. Adgangskontroll, skal etableres omfang vurderes o All adkomst for personale og leietakere skal skje via innganger med kortleser.

9 Side: 9 av 32 Trondheim kommune har inngått rammeavtale med firmaer vedrørende levering av elektronisk sikring og vakthold. Elektroniske tiltak skal knyttes opp mot disse. Det skal utarbeides en integrert entreprise for: - Brannalarm - Innbruddsalarm - Adgangskontrollanlegg - Låser og beslag - Heis Sikkerhet mot brann Per i dag er brannalarmen for barnehager knyttet til vaktselskap som er ansvarlig for videre varsling av brannvesen. Vaktselskapet vil derfor være tilstede ved eventuell utrykning og bistå med tilgang til lokalene. Barnehager skal kategoriseres i risikoklasse 3. Bygget skal brannprosjekteres i henhold til siste gjeldende TEK. Alle prosjekteringsforutsetninger skal klarlegges for hvert prosjekt. Barnehager skal brannteknisk prosjekteres av brannteknisk rådgiver med godkjenning i høyeste tiltaksklasse. I barnehager skal det legges vekt på enkle branntekniske løsninger med klare skiller og godkjente og lettfattelige rømningsveger. Løsninger som forutsetter sprinkleranlegg og utstrakt bruk av brannklassifisert glass bør unngås. 1.4 Lyd og akustikk Krav til lydisolering, lydabsorberende materialer, akustikk, etc. fremgår av siste gjeldende TEK og er generelt angitt i NS Generelt gjelder klasse B i nevnte standard; men krav iht. klasse A kan også komme til anvendelse i spesielle rom eller soner, som større fellesrom o.l. Etterklangstiden skal generelt ikke overstige 0,5 sekunder. For å oppnå dette må planløsning og overflater velges med omhu. Det skal i hvert prosjekt dokumenteres ved hjelp av akustiske beregninger at disse kravene overholdes. Ved bruk av harde overflater som f.eks. glass må det eventuelt kompenseres vha lyddemping. Utforming av rom har også mye å si for de akustiske forholdene og det skal unngås rom med lenge/breddeforhold 1:1 og 2:1 da disse er svært uheldige med hensyn til lang etterklangstid. Det er krav til luftlydisolasjon mellom rom og/eller soner der ulik type aktivitet kan forekomme. Utførelse av etasjeskillere og trapperom skal vies oppmerksomhet med tanke på trinnlyd. Det må også være fokus på barnas oppholdssteder. Dette innebærer bruk av lyddempende materiale der barna oppholder seg og trinnlyddempende materiale i trapper. Materialbruk mht. lyd-/ akustiske problem må spesielt vurderes der hvor krav til holdbare materialer mht. slitasje / skader / hærverk (samt renholdsvennlighet) er fremtredende, bl.a. bruk av vaskbare himlinger vs. akustiske krav Når det gjelder uteområdene må eventuell støyskjerming fra nærliggende støykilder vurderes. Det henvises også til NS8175 og T-1442 Planretningslinje for behandling av støy i arealplanlegging 1.5 Ventilasjon Barnehagen utstyres med mekanisk ventilasjon hvor tilført friskluft og avtrekt bruksluft er i balanse. Friskluften tilføres rommene etter omrøringsprinsippet. Det skal derfor ikke benyttes fortrengningsventilasjon i barnehager.

10 Side: 10 av 32 Det skal legges opp til et lett tilgjengelig ur for tidsinnstilling, som kan styre forlenget driftstid når lokalene skal benyttes utenom regulær åpningstid. Uret plasseres ved personalinngang. Krav til luftbehandlingsanlegg i fm særskilte rom/funksjoner: Avtrekk fra tørkeskap skal føres direkte ut i friluft og utstyres med egen avtrekksvifte. Grovgarderober, toalettrom og stellerom + renholdsrom er spesielt belastet med lukt o.l. og skal ha undertrykk i forhold til omkringliggende rom. - Valg av kjøkkenavtrekk/hetter må vurderes spesielt i forhold til omfanget av matlagingen Det henvises ellers til KS30001, Trondheim kommunes kravspesifikasjon VVS-tekniske anlegg. Ventilasjonsanlegg skal kobles opp mot Trondheim kommunes SD-sentral via TK-nett. ( web tilknytning, SHDSL benyttes) 1.6 Elkraft anlegg Belysning Det skal være generelt god belysning i lokalene. Leke- og oppholdsareal skal i tillegg ha mulighet til lysdemping, enten hele eller deler av arealet. I forbindelse med pedagogisk dokumentasjon eller spesielle aktiviteter skal det tilrettelegges for ekstra belysning av ulike veggareal eller soner der konsentrasjonsarbeid skal foregå. Disse avklares for det enkelte prosjekt. Stikk Det skal være tilstrekkelig antall stikk på de ulike rom for de funksjoner rommet skal ha. Rengjøringsutstyr leveres normalt med 8m ledning, og det må etableres stikk slik at disse kan benyttes uten bruk av skjøteledning (det er viktig at inngangspartier ikke blir uteglemt ifm dette). Plassering av stikk hovedsaklig 1.0 meter over gulv og ikke nærmere hjørner enn 50cm. Stikkontakter og annen teknisk utrustning på veggene skal vises på plantegninger og godkjennes av byggherren. Disse skal plasseres slik at det ikke ødelegger (opptar) hele veggflaten og hindrer møblering. Tele/data Hver PC-arbeidsplass skal ha 4 doble stikk. Lokalt kabelspredenett for IT-bruk termineres normalt med ett dobbeltstikk (data og telefon), (antall i hvert enkelt tilfelle vil være bestemt av type data- og telefonsentral) og må inkludere trådløse basestasjoner. Det avholdes eget oppstartmøte/særmøter om tele/data med IT-drift. Dette legger premisser for datanett. Plassering av datapunkt osv. defineres i forprosjektet. Utendørsanlegg Utstyr som benyttes utendørs må være av hærverksikker type. Belysningsutstyr og eventuelt annet utstyr bør om mulig plasseres på vegger, tak eller på solide master i umiddelbar nærhet av bygningen. Det skal være belysning og dobbel stikkontakt i utebod. Ringeklokke skal monteres ved personalinngang. Uteareal og gangvei fra parkeringsplass skal opplyses slik at det er mulig å holde oversikt over barna og være tilbaketrukket fra gangvei. Alarm Brannalarm Innbruddsalarm Heisalarm

11 Side: 11 av Lys I henhold til TEK skal alle oppholdsrom prosjekteres ut ifra en gjennomsnittlig dagslysfaktor i rommet på 20%. Rom skal være utstyrt med mulighet for både indirekte og direkte belysning i samme rom. Dette gir den beste belysning både over store flater og i forhold til kontraster. Indirekte belysning kan være dagslys eller via armatur som kaster lyset opp i tak og indirekte ut i rommet. Belysning fra glødelampe eller lysrør gir direkte belysning. For lysstyrke i ulike rom og soner henvises det til anbefalinger fra Norsk lyskultur. Se også pkt. under krav til rom. 1.8 Avfallshåndtering innendørs, Miljøstasjoner Enheter i TK skal som et minimum sortere i følgende fraksjoner: 1) Restavfall 2) Papir/papp 3) Konfidensielt papir 4) Plast 5) Kompostering (ennå bare i tilrettelagte barnehager) 6) Møbler og inventar 7) Glass og metall 8) Hageavfall 9) Farlig avfall inkl. kjemikalierester fra skolelaboratorier, diesel, bensin, slam, lyspærer, lysrør, tonerkassetter, batterier og Ee-avfall Inne i barnehagen skal det settes av plass til etablering av miljøstasjoner som består av 3 beholdere plassert ved siden av hverandre (restavfall, plast og papir). Totalt antall miljøstasjoner i en barnehage skal være begrenset. Miljøstasjonene skal plasseres der avfallet oppstår dvs. i kjøkken/spiseområdet, i felles gangareal utenfor kontor og møterom og i felles hobby/aktivitetsrom på hver avdeling/base. Utgangspunktet for etablering av miljøstasjoner er forankret i Kommunal Handlingsplan for redusert avfallsmengde og Kommunal miljøhandlingsplan. Avstanden til og plassering av eksterne containere må nøye tilpasses bruk og behov. Etikk, funksjonalitet og ergonomi skal hensyntas ved plassering og utforming av miljøstasjonen.

12 Side: 12 av KRAV TIL BYGNINGSDELER 2.1 Generelt Det skal generelt benyttes anerkjente og gjennomprøvde konstruksjoner, komponenter og materialer med lavest mulig vedlikeholdsbehov. Antall produkter, farger etc. bør i størst mulig grad være begrenset. Holdbarhet / bestandighet mot påførte skader som følge av spesiell slitasje, hærverk, vandalisme etc. må vurderes spesielt i rom og soner som kan være spesielt utsatt. Dette gjelder både innvendig og utvendig. Det har i den senere tid blitt vanlig med ulike former for prefabrikasjon av barnehager, det være seg enten i form av rommoduler eller prefabrikerte veggelementer. Slike system vil kunne være med å redusere gjennomføringstiden på prosjekter, og vil derfor være aktuelle byggemetoder også videre framover. 2.2 Grunn og fundamenter Det skal ikke etableres kryprom i barnehager. Fundamentering utføres fortrinnsvis som grunn ringmur og gulv på grunn. Dersom dette ikke kan unngås skal grunnen planeres med fall og sikres med dampsperre som belastes m. min.10cm sand. Verdier av radon skal ikke overstige 100Bq/m3 (jfr. Strålevernforskriften) 2.3 Bæresystemer Valg av bæresystem skal fattes ut fra en teknisk/økonomisk vurdering. Vurderingen skal omfatte alternative konstruksjonsmaterialer hvor også hensyn til fremdriftskrav i byggeprosjektet, samt sikkerhet, helse og arbeidsmiljø skal telle med ved valget. Det skal anvendes en konstruksjonsmodul som er teknisk og økonomisk rasjonell. En 3M-modul bør normalt vurderes i nybygg. Søyleplassering og andre bærende elementer skal ses i sammenheng med størst mulig fleksibilitet i bygget. Med unntak av nødvendig vindavstivning og vegger som utgjør brannskiller skal innvendige, bærende vegger søkes unngått. Søyleplassering i kommunikasjonsveier bør unngås. 2.4 Yttervegger Fasader Fasadematerialer og -konstruksjoner skal være vedlikeholdsvennlige og motstandsdyktige mot ytre påvirkning. Det bør benyttes gjennomprøvde og mest mulig preaksepterte konstruksjoner og detaljløsninger. Ut over vanlig ytre påvirkning kan fasader på barnehage bli utsatt for bevisst hærverk, tagging etc. Spesielt går dette ut over detaljer som solavskjerming, nedløpsrør, lysarmaturer, beslag etc. Yttervegger skal ha dobbel vindtetting. Ytterveggers vindtetting og diffusjonssperre må vies oppmerksomhet. Tettesjikt må klemmes med lekter mot spikerslag og stendere rundt alle skjøter, gjennomføringer og ender. Skjulte installasjoner må ikke bryte diffusjonssperren, dette ivaretas ved innvendig utlekting og isolasjonslag. Alle fuger, tilslutninger m.v. i yttervegger utføres med totrinns tetting, ref byggdetaljblad Fugemasse skal ikke eksponeres for sol og regn, ref byggdetaljblad Veggers konstruksjon, samt tilslutning til søyler, dekker m.m. skal utformes slik at kuldebroer unngås. Det skal beskrives beslag som er korrosjonsbestandige og har gode utforminger/løsninger. Feste av beslag må være nøye planlagt. Det vises til NBI-blad A

13 Side: 13 av 32 Såfremt dette ikke kommer i konflikt med barnehagens konstruksjonstype så foretrekkes ytterkledning utføres som utlektet trepanel. Dette skal behandles med beis/oljedekkbeis av ekstra god kvalitet for eksempel. Drygolin extrem. Det tas hensyn til fall fra yttervegg og avstand fra jordbandet til uk panel min. 30cm Vinduer I barnehager skal glassfelt i yttervegg ikke gå ned til gulv, og minimum brystningshøyde skal være 40 cm for å kunne plassere varmekilder ved gulv. Unntak for enkelte vinduer for små barn som skal ligge på gulvet.(spesielle siktretninger) Store glassflater kan medføre så vel overoppheting som ubehagelig kaldras med påfølgende behov for solavskjerming og andre kompenserende tiltak. Valg av vindusløsninger skal derfor baseres på en total vurdering av inneklimatiske forhold i samarbeid med VVS-rådgiver. Utvendig montert solavskjerming er svært utsatt for skader, og det bør derfor søkes løsninger for utsyn / innslipp av dagslys som gjør solavskjerming overflødig. Det skal ved planløsningen tilstrebes å redusere lysinnslipp fra sør og sørøst. Bruk av solreflekterende glass eventuelt kombinert med mekanisk skjerming mot øst, sør og vest. Ved valg av vindustyper og tilhørende detaljer må det tas hensyn til rengjøring og vedlikehold innbrudd- og vandalsikkerhet sikker lufting / barnesikring - eventuell solavskjerming - inne- utekontakt for barn Rengjøring av vinduer må kunne utføres på en rasjonell og sikker måte, og alle vinduer over bakkeplan må kunne rengjøres fra innsiden, altså uten krav om rullestillas og/eller kranbil. Karm og rammer skal utføres i vedlikeholdsfrie materialer, fortrinnsvis som trevindu med utvendig aluminium, og aluminiumskledningen skal utføres etter prinsippet om to-trinns tetting, ref NBI Detaljer ved tetting, lufting og sålbenkløsninger skal vies stor oppmerksomhet og i tillegg til overnevnte henvises det til NBI Lukkemekanismer, beslag etc. skal være vandalsikre. Dersom overlys eller skråstilte vinduer foreslås, må dette spesielt begrunnes pga. de driftstekniske problemer slike vinduer kan medføre. I tilfeller hvor overlys benyttes skal det tilstrebes at disse utføres vha av vertikale vinduer Solavskjerming Barnehagen skal ha takutstikk som også bidrar til solavskjerming. Ytterligere solskjerming tas ved mekanisk solskjerming både i 1.etasje og i en eventuell 2.etasje. Mekanisk solavskjerming skal primært være av type screen eller innvendige persienner mellom glass. Den skal være driftssikker og ha overstyrbar automatisk betjening med værstasjon Inngangsparti og ytterdører Se også kapittel 3.1 Inngangspartier. Ytterdør eller sidefelt skal ha glass. Glass i inngangspartier skal være herdet i min 90 cm over bakken og merket i kontrast med hvit markør eller losholt i tydelig lyshetsgradsforskjell fra glassflate som oppleves mørk. Ytterdør må kunne åpnes av barn, settes fast i åpen posisjon, ha klemsikring og kunne påmonteres automatisk døråpner.