Innføring av en tilskuddsordning for kasserte fritidsbåter

Transkript

1 Klima- og miljødepartementet Postboks 8013 Dep 0030 OSLO Oslo, Deres ref.: [Deres ref.] Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/10031 Saksbehandler: Hege Rooth Olbergsveen Ole Thomas Thommesen Innføring av en tilskuddsordning for kasserte fritidsbåter Stortinget har vedtatt at det skal opprettes en statlig finansiert tilskuddsordning for å sikre forsvarlig håndtering av kasserte fritidsbåter. Miljødirektoratet vurderer her mulige måter å gjennomføre en slik ordning på, og peker på videre avklarings- og utredningsbehov. Vi anbefaler at dette tilskuddet dekker kostnader for innsamling av båtene fra mottakssteder, håndtering og behandling av de kasserte fritidsbåtene. Tilskuddet vil da komme båteier til gode gjennom gratis eller betydelig billigere levering av den kasserte båten til et mottak. Det må avklares om Stortingets vedtak skal tolkes som et maksimalt tilskudd på kroner per båt, eller om dette skal være gjennomsnittlig tilskudd per båt. En slik ordning forutsetter at det finnes godkjente anlegg for mottak, miljøsanering og behandling av fritidsbåtene. Vi foreslår å forskriftsfeste at båter mindre enn 5,5 meter uten innenbordsmotor skal inngå i kommunenes lovpålagte renovasjon. Det må etableres et tilstrekkelig nettverk for mottak av større og mer komplekse fritidsbåter. Disse må så transporteres til anlegg som har tillatelse til å miljøsanere og behandle dem. I dag er det et fåtall anlegg som kan gjøre denne behandlingen, trolig kun anlegg som behandler båter eller utrangerte marine konstruksjoner (demoleringsanlegg). På sikt kan flere andre anlegg være aktuelle, bl.a. større biloppsamlere, fragmenteringsverk og skipsverft, forutsatt at det innføres forutsigbare rammebetingelser som gjør at de søker om tillatelse til slik behandling. Bestemmelsene for økonomistyring i staten stiller krav om at det må utarbeides bestemmelser for tilskuddsordningen. I tillegg må det finnes løsninger for utbetaling av tilskuddet, og det må utredes hvordan håndtering av mindre båter skal finansieres. Om dette ikke skal dekkes av de kommunale avfallsgebyrene, foreslår vi at tilskuddet utbetales til kommuner og interkommunale avfallsselskap. Tilskuddet for større båter og båter med innenbords motor bør utbetales til de virksomhetene som miljøsanerer og behandler dem, som på sin side må dekke kostnadene for andre aktører i verdikjeden. Vi anbefaler at allerede hensatte og dumpede båter også skal omfattes av tilskuddsordningen. Vi ser også behov for å forskriftsfeste et regelverk for miljøsanering og behandling av fritidsbåtene, men det må vurderes om det er tilstrekkelig med midlertidige krav inntil en forskrift kan komme på plass. Postadresse: Postboks 5672, Sluppen, 7485 Trondheim Telefon: 03400/ Faks: E-post: post@miljodir.no Internett: Organisasjonsnummer: Besøksadresser: Brattørkaia 15, 7010 Trondheim Grensesvingen 7, 0661 Oslo Besøksadresser Statens naturoppsyns lokalkontorer: Se 1

2 Miljødirektoratet fraråder å utbetale et tilskudd bare for levering av båten, dvs. en form for pant, uten at det er innført ordninger som gjør det mulig å dokumentere hvem som er eier av båten. Vi er bekymret for at ordningen kan misbrukes og føre til tyveri eller utbetaling av tilskudd til utenlandske båter. Denne risikoen er betydelig mindre om tilskuddet kun dekker innsamlings- og behandlingskostnader. Miljødirektoratet vurderer at det i første omgang kan være mulig å få på plass et begrenset system. Dekningen av et slik system avhenger av om rammebetingelsene for ordningen gjør det interessant for næringslivet å investere og tilby løsninger. For å få på plass et operativt system i 2017 kreves det at det raskt kan fastsettes en forskrift som pålegger kommunene å ta imot mindre båter og at det raskt kommer på plass bestemmelser for tilskuddsordningen og krav til behandling av båtene. For å sikre at næringslivet gjennomfører nødvendige investeringer og stiller opp, kan det også være nødvendig at det gis signaler om langsiktige rammebetingelser. I 2016 anbefalte Miljødirektoratet etablering av en returordning som ikke er avhengig avårlige, store bevilgninger over statsbudsjettet eller finansiert som et tradisjonelt produsentansvar, fordi nybåtsalget ikke er stort nok til å sikre en robust finansiering. Vi foreslår derfor en langsiktig finansiering gjennom et årlig gebyr fra alle båteiere som er registrert i et obligatorisk småbåtregister. Denne anbefalingen reiser en del prinsipielle problemstillinger som krever utredning, og vi foreslår at et slikt arbeid starter parallelt med gjennomføring av en tilskuddsordning slik Stortinget har vedtatt. Det er ikke mulig per i dag å si om et system kan være på plass i løpet av første halvår Miljødirektoratet vil gjøre vårt ytterste for å få på plass et velfungerende system så raskt som mulig, men er avhengig av å løse de rettslige og praktiske problemstillingene vi peker på. Vi ber derfor Klima- og miljødepartementet om å vurdere våre forslag, både til kortsiktige og langsiktige løsninger, og gi oss føringer for videre arbeid. Vi viser til tildelingsbrevet til Miljødirektoratet for 2017, hvor vi er bedt om å prioritere oppfølging av Stortingets budsjettvedtak om fritidsbåter og utforming av en tilskuddsordning for kasserte fritidsbåter. På forespørsel fra Klima- og miljødepartementet har vi vurdert sentrale problemstillinger knyttet til oppfølging av vedtaket og kommer med en mulig overordnet skisse til gjennomføring. 1. Stortingets budsjettvedtak Innstillingen til Stortinget fra energi- og miljøkomiteen, jf. Innst. 9 S ( ) til Prop. 1 S ( ), utdyper innholdet i budsjettforliket. I innstillingen viser flertallet til at det skal opprettes en ny ordning for fritidsbåter på inntil kroner per båt levert til godkjent retursted. Innstillingen viser til at formålet er en ordning for forsvarlig håndtering av utrangerte båter, og at en ordning for å stimulere til økt innsamling til godkjent behandling av kasserte fritidsbåter bør innrettes mest mulig effektivt. Flertallet i komiteen ønsker at ordningens innretning vurderes nærmere av regjeringen, slik at dette kan bli til en funksjonell og gjennomførbar ordning med sikte på innføring i løpet av første halvår Det vises til at økt innlevering av fritidsbåter vil gi miljønytte i form av redusert forsøpling og dermed på sikt redusert spredning av mikroplast, redusert forurensning og redusert klimagassutslipp. 2

3 Komiteen viser også til at Miljødirektoratet har utredet et forslag om en slik ordning for fritidsbåter, og at denne vurderes i det videre arbeidet. Det understrekes at dette inkluderer behovet for eventuelt å differensiere tilskuddet etter båttype. Komiteen viser også til at det er et behov for midler til utredning, etablering og drift av mottakssystem og tilskuddsordninger når dette skal utvides. Komiteen understreker at byråkratiet knyttet til ordningen skal holdes til et minimum og ordningene skal være effektive og brukervennlige. 2. Miljødirektoratets tidligere anbefaling Miljødirektoratet viser til vårt brev av 18. august 2016 med forslag til finansiering og organisering av en returordning for kasserte fritidsbåter. I brevet anbefaler vi at det etableres et obligatorisk, gebyrfinansiert småbåtregister. Gebyret skal dekke kostnadene ved etablering og drift av registeret og en returordning, i tillegg til innsamling, miljøsanering og behandling av fritidsbåtene som kasseres. Vi foreslår videre at det utredes om mindre og enkle fritidsbåter skal inngå i kommunenes lovpålagte renovasjon og finansieres over avfallsgebyret. Denne løsningen ble vurdert som mer effektiv, hensiktsmessig og gjennomførbar enn alternative løsninger for finansiering og organisering, som tradisjonelt produsentansvar og statlig finansiering over statsbudsjettet. Den skisserte løsningen med et obligatorisk småbåtregister har i tillegg til miljønytten også betydelig nytteverdi for flere samfunnssektorer, herunder politi, redningstjeneste, tollvesen og forsikringsbransjen. Vi har estimert kostnadene ved innsamling og behandling av båtene til et sted mellom 40 og 430 mill. kroner årlig, avhengig av type og antall båter som kasseres. Det er særlig innsamling og behandling av de kasserte båtene som bidrar til kostnadene. Et sentralt trekk ved vårt forslag er at ordningen er selvfinansierende. Ordningen innebærer at båteier fortsatt er ansvarlig for å dekke kostnadene gjennom innbetaling av gebyr til småbåtregisteret, men vi unngår at siste båteier står overfor en uforholdsmessig høy kostnad ved kasseringstidspunktet. Det ligger dermed en positiv fordelingsvirkning i forslaget ved at kostnaden ved avfallsbehandlingen blir fordelt på alle som har eid båten etter innføring av ordningen. En slik løsning fjerner derfor insentivene til ulovlig dumping av båter som skal kasseres, og er i tråd med prinsippet om at forurenser skal betale. I vår anbefaling viser vi til at vrakpant kunne vært et aktuelt virkemiddel for å øke insentivet til innlevering av kasserte fritidsbåter, men at dette ville medført tilleggskostnader for ordningen. Det er estimert at det er fritidsbåter i Norge i dag, og det er ikke betalt inn vrakpantavgift for noen av disse. Etter noen år forventer vi innlevering av opp mot båter årlig og om vi la til grunn dagens pant for kjøretøy på kroner ville det gi en årlig kostnad på 60 mill. kroner etter et par tiår. I tillegg vil dette kreve oppbygning av et administrativt system for vrakpant. Vi anbefalte derfor at det ikke skulle betales vrakpant for kasserte fritidsbåter, men at både transport og behandling skulle være vederlagsfritt for siste båteier. 3. Oppfølging av Stortingets vedtak Stortingets vedtak skiller seg fra den langsiktige løsningen som Miljødirektoratet har foreslått. Den største forskjellen ligger i at vi har foreslått en ordning som finansieres gjennom et årlig gebyr fra alle båteiere som er registrert i et obligatorisk småbåtregister, og at det vil ta noe tid å få på plass et slikt system. Stortingets budsjettvedtak innebærer at ordningen skal finansieres over statsbudsjettet og komme på plass allerede i første halvår

4 Miljødirektoratet viser til at Stortingets formål er å etablere "en ordning for forsvarlig håndtering av utrangerte båter". Vi vet at det lokalt allerede i dag er et problem med ulovlig håndtering av kasserte fritidsbåter. Det store volumet vil likevel bli kassert fra nå av og i mange tiår fremover. Vi ser det derfor som viktig at det etableres løsninger som kan utvides over tid og som sikrer innsamling og behandling av kasserte fritidsbåter i det tidsperspektivet. Vi ser en del forhold som må avklares og/eller utredes for å gjennomføre budsjettvedtaket. Nedenfor omtaler vi de mest sentrale problemstillingene, og muligheter for å innføre en ordning i løpet av første halvår Behov for tilgjengelige, lovlige anlegg for mottak, miljøsanering og oppdeling Gjennomføring av Stortingets vedtak fordrer at det finnes tilgjengelige, lovlige anlegg som har tilstrekkelig kapasitet til å ta imot båtene, miljøsanere ved behov, demontere, kutte opp og sortere i ulike avfallsfraksjoner før videre avfallsbehandling. Dette behovet gjelder både for håndtering av båter som leveres inn av båteier og hensatte/dumpede fritidsbåter. Miljødirektoratet har ikke hjemmel til å pålegge private anlegg å ta imot eller behandle fritidsbåter, så innføring av en ordning fordrer at anleggene ønsker å tilby disse tjenestene. Selv om det er mulig å materialgjenvinne deler av avfallet fra fritidsbåter, forventer vi at sluttbehandlingen i relativt stor grad vil være i form av forbrenning med energiutnyttelse ved oppstarten, og at aktuelle behandlingsløsninger kan kjøpes i avfallsmarkedet. Utvikling og økt bruk av miljøteknologi kan gjøre at større deler av avfallet kan materialgjenvinnes etter hvert. Anlegg for båter under 5,5 meter uten innenbordsmotor I vår anbefaling fra 2016 foreslår vi at det skal utredes om mindre fritidsbåter, avgrenset med hensyn til lengde og kompleksitet, skal inngå i kommunenes lovpålagte renovasjon og finansieres over avfallsgebyret. Stortingets vedtak gjør at kommunenes kostnader kan dekkes gjennom det statlige tilskuddet, og det må utredes nærmere hvordan håndtering av disse båtene skal finansieres og hva et ev. tilskudd skal dekke. En ordning med at mindre og enkle fritidsbåter skal inngå i kommunenes lovpålagte renovasjon krever en forskriftsendring, og dersom en slik ordning skal tre i kraft tidlig i 2017 forutsetter dette at en regelverksendring kan gjennomføres raskt. Båter under 5,5 meter uten innenbordsmotor vil i stor grad kunne leveres til kommunale eller private avfallsmottak. Disse båtene vil trolig kunne kuttes opp eller komprimeres på disse mottakene, og oppbevares i containere før avfallet sendes til avfallsbehandling. Miljødirektoratet forventer at det vil være mulig å gjennomføre dette innenfor eksisterende regelverk for disse anleggene, og at en løsning kanskje kan være på plass allerede i løpet av første halvår Anlegg for båter over 5,5 meter, og alle båter med innenbordsmotor For større båter (båter over 5,5 meter) og alle båter med innenbordsmotor, må det etableres et nettverk av mottak der båtene kan leveres og ev. lagres i påvente av samletransport på større skip eller vogntog til videre behandling. Et slikt nettverk vil bl.a. kunne bestå av marinaer, verft og ulike større private avfallsanlegg. Miljødirektoratet forutsetter at det vil kunne være mulig å oppbevare båtene på en måte og i et omfang som hindrer forurensning og skjemmende lagring, og at det dermed ikke er nødvendig med tillatelse etter forurensningsloven. Vi forventer at det vil være mulig å få på plass et nettverk av en del anlegg i 2017, men at antall anlegg og dermed tilgjengeligheten for båtbesitter vil kunne øke over tid. Disse båtene må transporteres videre til anlegg som kan foreta miljøsanering og demontering, oppkutting og sortering i avfallsfraksjoner for videre behandling. Dette må skje ved anlegg der prosessene faller inn under anleggets eksisterende tillatelse, alternativt må anleggene få reviderte 4

5 eller nye tillatelser etter forurensningsloven. Siden det vil ta en del tid å få på plass nye/reviderte tillatelser, forventer vi at det i nær framtid kun er mulig å håndtere disse fritidsbåtene ved anlegg som kan gjøre dette innenfor dagens tillatelse. I vår database over behandlingsanlegg i Norge er det registrert ett behandlingsanlegg med tillatelse til å behandle fritidsbåter (Ecofiber Recycling i Stavanger). Vår gjennomgang viser at de fire eksisterende anleggene som behandler utrangerte marine konstruksjoner (såkalte demoleringsanlegg) på Vestlandet trolig kan håndtere fritidsbåtene innenfor eksisterende tillatelser. Større virksomheter med tillatelse til biloppsamling, fragmenteringsverk og skipsverft vil også trolig kunne egne seg til å utføre disse prosessene, men for disse anleggene er det nødvendig å revidere eller gi nye tillatelser. Dette vil i stor grad være tillatelser som gis av Fylkesmannen, og krever en omprioritering av fylkesmannens ressurser på forurensingsområdet i Tilgjengelighet til mottaksanlegg, den øvre rammen for tilskudd per båt og samlet bevilgning vil være avgjørende for hvor mange større og komplekse fritidsbåter som leveres inn/samles inn og behandles, og som det dermed søkes om tilskudd for. Håndtering av hensatte og dumpede båter På kort sikt fremstår eierløse båter som er forlatt i småbåthavner, marinaer og lignende som det største miljøproblemet. Det er uklart om tilskuddsordningen skal omfatte slike båter. I dag kan opprydning og behandling av hensatte og dumpede båter under gitte forutsetninger, bl.a. at eier eller andre ansvarlige ikke kan spores, finansieres gjennom tilskuddsordningen for opprydding i marin forsøpling under kapittel 1420 post 71. De økonomiske rammene under denne tilskuddsordningen tilsier imidlertid at denne posten bare kan benyttes i et begrenset omfang til dette formålet. Vi anbefaler at håndtering og behandling av hensatte og dumpede båter også kan dekkes av denne tilskuddsordningen for fritidsbåter, men det må avklares om dette er innenfor rammene av Stortingets vedtak. 3.2 Utforming av en effektiv og hensiktsmessig tilskuddsordning Stortingets vedtak legger opp til en tilskuddsordning som kan finansiere behandling av et stort antall båter allerede i Det er viktig at tilskuddsordningen utformes på en måte som sikrer at det er effektivt og praktisk gjennomførbart å forvalte ordningen. Utbetaling av tilskudd til private aktører er et enkeltvedtak etter forvaltningsloven, og for å redusere risikoen for misbruk av ordningen legger Miljødirektoratet til grunn at faktisk behandling av fritidsbåten må dokumenteres før det fattes vedtak om og utbetales tilskudd. For kjøretøy fungerer dette i dag ved at biloppsamlingsplassene forskutterer utbetaling av pant til bileier, og at Skatteetaten på vegne av Miljødirektoratet utbetaler panten til biloppsamlingsplassen etter at vrakmeldingen er sendt og bilen miljøsanert. En slik ordning forutsetter at anleggene må ha tilstrekkelig likviditet. For å begrense ressursbruken ved drift av en tilskuddsordning, er det viktig å få på plass et system som begrenser antall søknader. Om kostnadene for håndtering av de mindre og enkle båtene ikke skal dekkes over avfallsgebyret, mener Miljødirektoratet at det er hensiktsmessig at tilskuddet utbetales til lovlig kommunalt eller privat mottak. For større båter og båter med innenbordsmotor bør tilskuddet utbetales til anlegg som miljøsanerer og deler opp båtene. Det kan ev. vurderes om det er nødvendig med noen overgangsordninger for å få etablert et brukervennlig og tilgjengelig tilbud for innlevering av båtene. Vedtak om tilskudd for behandlede fritidsbåter for lengre perioder, f.eks. per kvartal eller halvår, vil også kunne redusere administrasjonskostnadene ved ordningen. 5

6 Det må sikres tilstrekkelig saksbehandlingskapasitet hos myndighetene til å gjennomgå søknader og gi tilsagn til tilskudd. Miljødirektoratet har systemer for utbetaling av et begrenset antall tilskudd, men ikke gode systemer for utbetaling dersom tilskuddsordningen innebærer et stort antall tilskuddsmottakere. Dersom en tilskuddsordning innebærer et stort antall søknader, bør det vurderes om andre statlige direktorater eller etater kan gjennomføre dette på en mer effektiv måte enn Miljødirektoratet. Eksempelvis drifter Skatteetaten i dag systemer som kan benyttes, og de kan etter fullmakt fatte vedtak og utbetale tilskudd for fritidsbåter. En liknende ordning finnes i dag for kasserte kjøretøy, hvor Skatteetaten utbetaler vrakpant ved en belastningsfullmakt fra oss. Det må i tilfelle avklares nærmere med Skatteetaten hvilke rutiner som trengs og hvor lang tid det vil ta å etablere systemer og kapasitet for saksbehandling av tilskuddsordningen. Saksbehandlingen ved søknader om tilskudd innebærer at dokumentasjon av behandlingen må sjekkes, og det må vurderes om revisorer kan utføre definerte kontrollhandlinger som øker kvalitetssikringen og reduserer myndighetenes tidsbruk. En revisor kan gjøre denne jobben på oppdrag fra Miljødirektoratet eller en annen etat, eller for den enkelte søker dersom det innføres krav om dokumentasjon av at revisor har gjennomført definerte kontrollhandlinger. 3.3 Utgifter som skal dekkes av tilskuddet Det er betydelige kostnader ved å transportere, miljøsanere og behandle kasserte båter, og vårt underlag tilsier at kostnadene vil variere fra et par tusen til flere titusen kroner per båt. Vår vurdering er at tilskuddet i utgangspunktet bør gå til å dekke hele eller deler av de faktiske kostnadene ved mottak, videretransport, håndtering og behandling av fritidsbåtene. For større båter og båter med innenbordsmotor bør også hele eller deler av transportkostnaden dekkes, for at båtbesitter skal få tilstrekkelige insentiver til innlevering av fritidsbåten. For større båter utgjør transportkostnaden en ikke ubetydelig del av totalkostnaden for håndteringen i avfallsfasen. Hvilke deler av transporten som dekkes av tilskuddet må utredes nærmere. Hvor stor andel av kostnadene som kan dekkes vil avhenge av rammene for bevilgning per båt, og det er derfor viktig å avklare om budsjettvedtaket skal tolkes som et tak med maksimalt tilskudd per båt på kroner eller som en gjennomsnittskostnad på kroner per båt. Antall båter som kan behandles avhenger også av hvor stor andel av bevilgningen på 300 millioner kroner til tilskuddsordninger for fritidsbåter og ulike typer kjøretøy som skal brukes på tilskuddsordningen for fritidsbåter. Et tak på kroner per båt reduserer insentivet for innlevering av de største og mest komplekse båtene, som har høyere transport- og behandlingskostnad enn dette. Det er også et moment at bevilgningen er gitt som en overslagsbevilgning, dvs. en rettighetsstyrt post på statsbudsjettet, som innebærer at det skal utbetales tilskudd uavhengig av hvor mange båter som kasseres. Vi ser det som nødvendig å foreta en klar avgrensning av hva tilskuddet skal omfatte for å kunne ha en akseptabel budsjettstyring. Det omfatter også spørsmålet om tilskuddet skal kunne brukes til båter som er hensatt eller dumpet. Miljødirektoratet fraråder å utbetale et tilskudd bare for levering av båten, dvs. en form for pant, uten at det er innført ordninger som gjør det mulig å dokumentere hvem som er eier av båten. Å utbetale en form for pant ville vært et sterkt insentiv til innlevering, men gir en betydelig risiko for misbruk av ordningen, f.eks. ved at det gir insentiv til å ta inn utenlandske, kasserte fritidsbåter til Norge for å få pant og å levere stjålne båter. Vi legger til grunn at båtbesitter må legitimere seg og registreres ved innlevering av fritidsbåten, men vi ser ikke at det er tilstrekkelig til å hindre slikt misbruk. 6

7 3.4 Utredningsbehov Forskrift om at enkelte fritidsbåter skal inngå i kommunenes lovpålagte renovasjon For å sikre at kommunene og interkommunale avfallsselskaper innfører løsninger for mindre og enkle fritidsbåter, mener Miljødirektoratet at det kan innføres en forskrift om at slike båter skal inngå i kommunenes lovpålagte renovasjon. For at det skal være mulig å få på plass en operativ ordning allerede i båtsesongen 2017, må denne regelverksendringen gjennomføres raskt. Utforming av bestemmelser for tilskuddsordningen I følge bestemmelsene om økonomistyring i staten 8 skal hovedelementene i en tilskuddordning fastsettes i bestemmelser for tilskuddsordningen. Dette er nødvendig for å sikre at ordningen blir vellykket og for å kunne ha tilstrekkelig kontroll. Det er ikke krav til i hvilken form tilskuddsregelverket skal fastsettes, men kravene i forvaltningsloven kan tilsi at hele eller deler av regelverket skal fastsettes som forskrift. Krav til miljøsanering og behandling av båtene Dette må også lages et regelverk for hvilken behandling de kasserte båtene skal gjennom, slik det f.eks. finnes i dag for kasserte kjøretøy i avfallsforskriften kapittel 4 vedlegg 1. Vi vurderer at i en slik ordning er det sentralt å regulere hvilke komponenter mv. som skal demonteres, og at det er naturlig at dette forskriftsreguleres. Det må vurderes om det er tilstrekkelig med midlertidige krav inntil en forskrift kan komme på plass. Differensiering av tilskuddssats og satsens størrelse Kasserte kjøretøy har en betydelig verdi ved kassering pga. høyt metallinnhold. Kasserte fritidsbåter har derimot normalt ikke positiv verdi ved kassering, samtidig som behandlingen og transporten kan være kostbar og svært ulik for ulike båter og båttyper. For å sikre at tilskuddet får størst mulig effekt, ser vi det som nødvendig å differensiere tilskuddet. I det videre arbeidet må det vurderes om tilskuddet f.eks. skal differensieres ut fra vektkategorier, båttype, båtstørrelse og/eller transportavstand. Hilsen Miljødirektoratet Dette dokumentet er elektronisk godkjent Ellen Hambro direktør Marit Kjeldby avdelingsdirektør Tenk miljø - velg digital postkasse fra e-boks eller Digipost på 7