ULYKKESTRYGDEN FOR SJØMENN ULYKKESTRYGDEN FOR FISKERE NORGES OFFISIELLE STATISTIKK XI 314 RIKSTRYGDEVERKET OSLO 1958

Transkript

1

2

3 NORGES OFFISIELLE STATISTIKK XI 34 ULYKKESTRYGDEN FOR SJØMENN Accident Insurance for Seamen ULYKKESTRYGDEN FOR FISKERE Accident Insurance for Fishermen RIKSTRYGDEVERKET THE NATIONAL INSURANCE INSTITUTION OSLO 958

4 Ulykkestrygden for sjømenn Tidligere utgitt statistikk inngår i Norges Offisielle Statistikk således: For årene 9397 rekke VI, nr. 69. For drene 9893 rekke VII, nr., 37, 75, 5, 57 og 9. For drene rekke VIII, nr. 3, 60, 9,, 53 og 83. For årene rekke IX, nr. 8, 30, 59, 85,, 37 og 60. For drene rekke X, nr. og 4. For årene rekke XI, nr. 77. Ulykkestrygden for fiskere Tidligere utgitt statistikk inngår i Norges Offisielle Statistikk således: For drene 9099 rekke V, nr. 08, 38, 80 og 4. For drene 9398 rekke VI, nr., 54, 88, 9, 4 og 69. For drene 9993 rekke VII, nr., 37, 75, 5, 57 og 9. For drene rekke VIII, nr. 3, 60, 9,, 53 og 83, og rekke IX, nr. 8, 30, 59, 85,, 37 og 60. For drene rekke X, nr. og 4. For drene rekke XI, nr. og 77. Standardtegn brukt i tabellene: Null. 0 Mindre enn halvparten av den brukte enhet... Oppgave foreligger ikke.

5 Forord Rikstrygdeverket legger herved frem en statistisk oversikt for årene for ulykkestrygden for sjømenn og for ulykkestrygden for fiskere. Samtidig gis en del tallmessige opplysninger om ulykkestrygden for sjømenn i krigsårene Rikstrygdeverket, Oslo i mars 958. Finn Alexander. H. Gulbrandsen.

6

7 Innhold ULYKKESTRYGDEN FOR SJØMENN Lovgivningen 9 Omfang 9 Ytelser 9 Premier Trygdet personell i sivil luftfart Merknader til tabellene Tabeller for Fartøyer, trygdede, premieinntekt og utgifter samt ulykker etter fartøyenes fart 4. Utgiftene etter stonadsart og fart 5 3. Meldte ulykker og deres følger etter fart 6 4. Invaliditetstilfeller og dødsfall etter alder m v 7 5. Meldte ulykker, deres følger, og art, etter årsak 0 6. Løpende renter 7. Livrentefondet Tilleg g. Perioden ULYKKESTRYGDEN FOR FISKERE Lovgivningen 3 Omfang 3 Ytelser 3 Premier 3 Merknader til tabellene 33 Tabeller for I. Trygdede, godkjente ulykker, dødsfall, premieinntekt og utgifter, etter fylke. 34 II. Godkjente ulykker og deres følger, premieinntekt og utgifter i III. Dødsfall etter årets måneder i IV. Invaliditetstilfeller og dødsfall etter alder m. v 39 V. Utgiftene VI. Utgiftene etter stønadsart 43 VII. Ulykker og stønadsutgifter etter ulykkesårsak 43 VIII. Løpende renter 44 Ix. Livrentefondet 45

8

9 ULYKKESTRYGDEN FOR SJØMENN

10

11 Innledning. Lovgivningen. Den første lov om ulykkestrygd for sjømenn er av 8. august 9 og trådte i kraft. januar 93. Senere er det gitt en rekke endrings og tilleggslover. Den någjeldende lov er av 4. juni 93 med seneste endringslover av 3. desember 946, 9. juni, 9. juni og 7. juli 953 (samt. juni 956). Omfang. Følgende personer gikk (i ) inn under trygden. a) Bemanningen på alle norske fartøyer i utenriks eller innenriks fart når fartøyet har en bruttodrektighet av 50 reg. tonn eller mer, eller vesentlig går i passasjerfart. Til bemanningen regnes alle som er antatt til tjeneste ombord, samt deres tjenerpersonale. Videre radiotelegrafister uansett hvem som eier stasjonen. Skipets reder regnes som arbeidsgiver for alle trygdede ombord. Fartøyets fører omfattes av trygden selv om han eier fartøyet helt eller delvis. b) Arbeidere og tjenestemenn på fangstekspedisjoner i arktiske og antarktiske områder eller på faste hvalfangststasjoner utenfor riket. Fra. juli 953 er også følgende grupper trygdet: Personer som forer tilsyn med nybygging og som senere skal tiltre stilling ombord, forstereisgutter under opplæring til sjomannsyrket i kurs med statsstønad i den tid de befinner seg ombord på skoleskip eller øvelsesfartøy og ved organisert forsendelse til norske skip, samt flygende personell og stasjonsbetjening i sivile luftfartselskaper. Utlendinger som er ansatt ombord i norske skip er trygdet dersom de er bosatt i Norge. For andre utlendinger kan Kongen inngå gjensidighetsavtale med vedkommende land. Fra. juli 956 er utlendinger trygdet på like fot med norske statsborgere Unntatt fra trygden er arbeidstaker soin på særlige vilkår gjør tjeneste ombord istedenfor eller i tillegg til vanlig mannskap eller ansatt spesielt for tjeneste i den tid skipet går i fart på det fjerne østen eller i tropiske farvann. Slike arbeidstakere har allikevel rett til sykehusbehandling etter loven. I samband med bestemmelsene om trygdens omfang, nevner en at ved lov av. mai 937 har Rikstrygdeverket adgang til A trygde norske statsborgere blant bemanningen på utenlandske skip og hvalfangststasjoner, som har representant i Norge. Ytelser. Ved legemskade, yrkessykdom, klimatsykdom eller epidemisk sykdom (herunder skjørbuk og ben heri) yter trygden fri sykebehandling så lenge det er påkrevet, eventuelt 'fri kur og pleie i sykehus (skadekur).

12 0 For mannskaper på skip som vesentlig går i utenriks fart gir Trygdekassen for sjamenn i utenriks fart, skadekur etter reglene i syketrygdlovens kap. XXIV. For de øvrige mannskaper gir de lokale trygdekasser skadekur etter syketrygdlovens vanlige regler i inntil 5 uker. Da trygdekassene ved lovendring av 3. desember 946 har overtatt utgiftene under skadekuren som tidligere var pålagt Rikstrygdeverket i henhold til lov om ulykkestrygd for sjømenn, fastsetter Sosialdepartementet, for tre år om gangen, hvor stor del av premieinntekten i ulykkestrygden som skal overføres til syketrygdens reguleringsfond som vederlag for skadekuren. Har ulykken eller sykdommen etter sykebehandlingens slutt medført mén som forårsaker fullstendig tap av ervervsevnen, gis invaliderente som utgjør 60 % av skadedes arbeidsfortjeneste som er fastsatt loven (se nedenfor). Er ervervsevnen bare delvis tapt, ytes en tilsvarende brøkdel av fullrenten. Er den endelig fastsatte invaliditetsgrad under 0 (fra. juli 953, 5 0/0) gis stønad en gang for alle med et beløp som svarer til tre års rente. Invaliditetsgrad under %, gir ikke rett til rente. Til invaliderenten ytes tillegg for forsørget hustru og barn under 6 år. Tillegget utgjør ved fullrente kr. 300,00 pr. år for hver forsørget person med et tillegg av kr. 300,00 for. forsorgede. Tillegg betales ikke dersom ervervsevnen er nedsatt med mindre enn 0 % (fra. juli 953, 5 %). Ved dødsfall som følge av ulykke eller sykdom som omfattes av loven, ytes livrenter til etter latte etter folgende regler: Enkerente utgjør 40 9/0 av avdødes arbeidsfortjeneste og løper til enken gifter seg igjen eller dør. Barnerenten utgjør kr. 600,00 pr. år til det første og kr. 300,00 til hvert av de øvrige barn, og løper til barnas fylte 6 år. Hvis barna har mistet eller senere mister den annen av foreldrene, utgjør barnerenten 40 % av avdødes arbeidsfortjeneste til første barn og kr. 300,00 pr. år til hvert av de andre. Ved nytt ekteskap utbetales enken en engangsstønad som svarer til tre års enkerente. Enkens og barnas livrenter må ikke tilsammen overstige 90 ' 3/, av arbeidsfortjenesten. Til slektninger i rett oppstigende linje kan det tilstås ascendentrente dersom avdøde var deres vesentlige forsørger. Renten utgjør 0 % av avdødes arbeidsfortjeneste til en ascendent eller 30 % tilsammen, til to eller flere. Det er adgang til kapitalutløsning av invalidrenter og enkerenter når formålet er hjelp til leveveg. Rikstrygdeverket kan tilstå bidrag til utdannelse eller yrkesopplæring eller hjelp til erverv, når det antas at invaliden kan få varig nytte av dette og han selv ikke har midler til å bekoste den. Bidragene til slike formål kan i en enkelt sak ikke overstige kr ,00. I henhold til lovendring av 3. juni 954, skal erstatning for krigsulykker eller sjørøveroverfall ytes etter reglene i lov om krigspensjonering for hjemmestyrkepersonell og sivilpersoner av 3. desember 946. Den arbeidsfortjeneste som invaliderenter og etterlatterenter regnes av, er fastsatt som trygdet årslønn i den klasse som den trygdede hører til etter sin stilling ombord etter denne oppdeling (satser for. juli 95 i parentes): Klasse, årslønn kr ,00 (4 400,00), omfatter forer på skip over 300 brutto tonn og. styrmann og. maskinist på skip over brutto tonn. Klasse, årslønn kr ,00 (3 300,00), omfatter offiserer som ikke kommer i klasse. Klasse 3, årslønn kr ,00 (3 000,00), omfatter dem som ikke er nevnt i klasse, og 4, med andre ord de fleste menige sjøfolk.

13 Klasse 4, årslønn kr ,00 ( 700,00), omfatter byssegutter, messegutter, maskingutter, dekksgutter og andre hjelpegutter. Fra. juli 956 er antall klasser redusert til to, og årslønnen er hevet slik: Klasse, årslønn kr ,00, omfatter dem som tidligere tilhørte klassene og, dessuten flybesetninger og stasjonssjefer. Klasse, årslønn kr. 7 00,00 omfatter alle som ikke går i den nye klasse. Pr emier. Utgiftene til stønad og til administrasjon skal dekkes ved premier som bæres av rederne. Premien skal så vidt mulig utredes med en halvdel beregnet i prosenter av de trygdedes arbeidsfortjeneste og med en halvdel etter fartøyets bruttotonnasje med et bestemt beløp pr. tonn. Premiesatsene skal fastsettes slik at summen av premier gir kapitaldekning for det ansvar som Rikstrygdeverket har etter loven (og utgiftene ved administrasjon). Fra januar 947 var premiesatsene 0 O/00 av trygdet årslønn og kr. 0,50 pr. bruttotonn. Fra. januar 95 var satsene 5 O/ trygdet årslønn og kr. 0,90 pr. bruttotonn. Fra. juli 955 gjelder følgende premietariff: Fartøyets bruttotonnasje Ovre bemanningsgrense Månedspremie for hver trygdet t. o m. b emanningsgrensen Under 300 tonn tonn mann tonn 8 mann tonn 0 mann tonn mann tonn 5 mann tonn 9 mann tonn 34 mann tonn 36 mann tonn 38 mann tonn 40 mann 9000 tonn eller mer 50 mann 9 kroner 0 kroner kroner kroner 3 kroner 4 kroner 5 kroner 6 kroner 8 kroner kroner 5 kroner 30 kroner For hver trygdet utover bemanningsgrensen betales 9 kroner i månedpremie. Varer den trygdedes tjenesteforhold for så vidt angår fartøyer på 00 bruttotonn eller mer, 5 dager eller mindre i en kalendermåned svares ingen premie, varer den lengre svares full månedspremie. For personell i sivil luftfart samt stasjonsbetjening har premien fra. juli 953 vært 70 0/ flymannskap og 30 O/ bakkemannskap, regnet av trygdet årslønn. Personell i sivil lu flf art. Fra. juli 953 er personell i sivil luftfart trygdet i henhold til lov om ulykkestrygd for sjømenn, mens de tidligere gikk inn under lov om ulykkestrygd for industriarbeidere. Denne gruppe er foreløpig ikke medtatt i statistikken. Pr. 3. desember 953 omfattet gruppen 75 personer, herav 8 i klasse. Premieinntekten i. halvår 953 var kr. 80 8,00. Det er meldt en ulykke og denne medførte døden. Trygdens stonadsutgifter var ,00 kroner.

14 Merknader til tab ellene. Utgiftene. Utgiftene ved en skadeårgang (de ulykker som er skjedd i et kalenderår) er ytelsene til de trygdede og administrasjonsomkostninger. Av utgiftene utgjør avsatte kapitaler for fremtidige livrenteutbetalinger (premiereserver) den største del. Fra og med 944 nyttes dødelighetsgrunnlaget R. 939 og rentefot 3 oh, ved beregning av premiereserver, utløsningsbeløp m. v. Premiereservene beregnes ved utgangen av det annet kalenderår etter skadeåret. Hvis skaden er inntruffet i 953 skjer kapitalavsettingen pr. 3. desember 955 (men tas med som utgift på skadeårgangen 953). Etter utløpet av nevnte treårs periode kan det skje endringer i premiereservene,. eks. som følge av forverrelse eller reaktivering av invaliditeten, utløsning som følge av at enke inngår nytt ekteskap m. v. Slike endringer, som ofte betinger en reduksjon av tidligere avsatte kapitaler, inneholdes i utgiftstallene i tabell og. I utgiftene under skadebehandling i tabell og inngår foruten utgifter for de respektive skadeårganger også utlegg som vedrører skader i eldre årganger, som ikke er tatt med tidligere. Fra. januar 947 har trygdekassene (syketrygden) overtatt skadebehandlingen i inntil 5 uker (mot tidligere 6 uker og bare for innenriks fart). Som vederlag for de utgifter som derved påføres syketrygden, refunderer ulykkestrygden for sjømenn et beløp som fastsettes av Sosialdepartementet. Disse refusjonsbeløp er tatt med i tabell og. I tabellene og er også trygdens administrasjonsutgifter tatt med. Meldte ulykker. Fra og med 947 kan tallet av meldte ulykker ikke sammenlignes med tallene for tidligere år. Tidligere ble samtlige skadesaker behandlet i Rikstrygdeverket, men fra 947 behandles kun saker som Rikstrygdeverket overtar behandlingen av når skadekuren er avsluttet og livrenter skal utskrives, eller fordi skadekuren strekker seg utover 5 uker. Premieinntekt. I tabell er premieinntekten ført opp med det hele og fulle beløp. Det var Stortingets forutsetning at fra 947 skulle rentene av trygdens kapitalunderskudd dekkes av premien. Rentene av kapitalunderskuddet (rentene utgjorde i 953, mill. kr.), er ikke fratrukket premien eller tatt med som utgift. For øvrig viser en til regnskapet for ulykkestrygden for sjømenn som hvert år publiseres i Rikstrygdeverkets «Årsmelding». Fartøyer, bruttotonn og trygdede. «Antall fartøyer, trygdede og bruttotonn» omfatter de fartøyer som er meldt til Rikstrygdeverket og som var i fart den 3. desember i året. «Antall trygdede» omfatter ikke bare dem som hører til bemanningen på norske skip m. v., men også de norske mannskaper på utenlandske skip m. v. som har representant i Norge og som Rikstrygdeverket har opptatt til trygding.

15 3 Angående innholdet i kolonnene for «arbeidslønn», «premieinntekt» viser en til oversikten foran. Fartøyer som er oppgitt å gå i både uten og innenriksfart er oppført som utenriksgående. Fartøyer som er benyttet delvis til fiskeri og delvis til last i kyst og fjordfart, er tatt med under «Fiske» i «Antall fartøyer, trygdede, bruttotonn», mens lønnsbeløp og premie er tatt med i sine resp. grupper. Under «Fiske» er tatt med fartøyer, som benyttes til både fiske og selfangst, mens fartøyer som er benyttet helt til fangst av hval eller sel er tatt med under «Fangst».

16 cis I. g.4, 0 r, r, N c.0 (.0 N Cn N C T, Cl r. 00. Cl Cq QD oc QD cq,f co 07 vis c'ìocq m,t cq ;4 00 0/ Ln 0/ 0/ 7å cg 7t cc CD (7,Cq 00 't,f C)T r.,t C) C.C) r. OC C\I C) 00 / C, N.0 CO 00 cq QD et, et CO CO CO Cq N 00 N CO co r cq oo 00 C7 CD V. CD V QD Cl r. Cg CO C"; C5'; Cl N N et 00 CD. r. 00 Q0 r. CO Cs r. r. CO 00 r. r, Cl r. r. CO Cl N (.0 Cl CD. ClCO ef r. T.COT. Cl CO 06 cd 00 CO N's r. et, C, CZ, 00 V, CO,f CO 00 Cl QD QD Nr, Cl Cq rt''' et et et CO CO 00 CO CO CC 0,0 CO ClCO 00 CO CO QD QD Cl CO Cl CO 00 Cl, 00, CD CO V V. UD 0 V, 00 CO u 00 CO Cq r. r. CO Cl. 00 0,I. CO CO Cl, V,f,f.0,V Cl r CO QD. CO UD QD, Cl N 'n Cl Cl00 CO (:)" c.6 Cq CO CO r. C,,V C,C, CO 7.4 Cl CD r C\LCICIN R Cl 00 r. CO C, r.. CD r Cl oo CO CO r,f CO,f QD CO U,,t4 r cc cn,f cq oo co cc 00 CD c) CO el, et r r, CO CD et.0 QD.. %D r ì0 Š0 uo r r CO Lic" 00 et et CD CO 00. CO CD CO QD ClCO Cl. c4d CO Q0 QD UD r r ICl Cl CO CO r..4 il,,=4,v 00 P c7, m m kr) kr) co kr) c% 0 0 co ln r, cr,, g 4, o c, cq cq cq,t,t r. C, C% CO 00 QD UD r. r, CD r, 00 V, Cl QD QD QD CO N 00 kn r. Cl CO CO CO r. r. U0 r. Cl r. GO 00 Cl. V CD Cl Cl Cl Cl.. 4 c:) oo cg oo,, r, oo. C% T,Tt 0/,t r cq r uz o r,t r.o co 7, 7.4,f CO QD... e4 QD N (.0 00 CO (.0 N 00 CO Cl L0 NNcno0 ko CO.0 7. Cl Cl 00 CO CD Cl ef CO CO CO CO,V et Cr: C% Cg 00,V r=4 r. C, OC C", C.0 C`g U0 00 C% CD et QD CD Q7 CO 0000 r.. 00 CO CO Cl CO CO NCINcno0 QD 0 0 ef,t CC QD 00. CO CO 00,f. Cl 00 Cl Cl oc) CO 0 (.0 CO CO 74 Cl C) (0 00 N CO OC CD r. r. CO CO.0 CO CO QD et CD et. r. CO CO r. V, CO et QD r uo CO CO,f. QD QD Cl Cg CNI CY0 C\ C C) CD 00 eti r, co co co co co cn CO CO kc07.4 CO CO QD OC 00 Cq Q0,, Cq CD. Q7 00 QD. ev CD 00 et 00 CD 0 et GC C% C%,f r oo r. N,f U0 L., CO CO QD N r oo cn r. CO CO r.,t cd 00 V, T. Cr, Cl 0 00 T.,t ko f? CL (.0 c.0 p 7. N 00 oo (.0 cn CD,V,VOŠCO N000 0 CO CO 0 Cl Cl " CO CO CC,H Cl CO c) Cl Cl Cl Cl Cl r. 00,t CO 00 QD N N 0000 Cl QD Cl CO CD N CD V CD r. et 00 CD et u.. QD %D r.. r. et r.,t et r. op CD CD CD CD CD CO.o r r oo r, cq cq uo CD CD C% C% et r. r. r. r. r. CO CO r. r. Cl 4 C.C, 00 ln Cl N it it xf) ko csd Cl CO C N CC 7. CO C 0 00 CO 00 0 r. Cl Cl Cl ' CO CD CI CO,tr0 0.0 L0 CO C% C% C% CO 00,, Cl CO,t 0 in. u CO CO CO CO cn CO in in in CO CO CO CO Cr, CO 00C\ CO CO CO CO CO CO C Cl CO LcD CO CO CO CO CO r. c'ap CO

17 r, S 4?: 5 OC 0,,/ 0/ 0/ C., 0 r C:,, r. r. CC% C) N. 0 QD C%,. r. rid CD. 0 r C% C% 0. CO Ci GO 00 CD CD,,,V ''., C% 00 C, r,, r C% u CD IN Cl kx. Cl.,V Q0 V.. C.) r es:,,f Cg es:, 0 oc,,,( cq 00 CO 0,..) C ,t,o 7..,t CO,t QD C% r %D 0.,, CD r r, oc 0% NM0,t, c.rd C N C C% GO 7. N Q. 00 N 00 C`,/,V Co.7., Cl. N Nc. C% kn Cg Cl N CI COCo Co CO C) CD CD CD 0 CZ Cl C% c.c),4 CD) C%,rh Cl C%,,V C% r N 0 C) CD CD C) C). N Le") c) 0 r CD %./ N IN c.:d mt( QD CD GO,I cl,, ci,,, p) p) p p p 0 %D c.0 N. (=> r. kt/ C% Cq 4..4, N. T. N rt u 0 0 r. Ili I I I CDIII,t V 0 0 r, o,a7 e4.* (, ec) C C G% r m 0 0 u Cg Cg N. N CO N N CO 0 CO CO r. r. CO CO,f CC "Z Cg V. CO C... CO CO CO 0,f CO F 4.) Cg 0 C.S C) 7,,, Cg Cg CO CO,f Cg,t Q0,f C) CD 0 r 04 COCO r..4 N CO 00 CO CD Cl r r 00. C% Cg r Cg / / r. N 0 CO 04 C. %D N 00 CO Ir N N CO N r4. o Cq T. CO C.) C' T. CO CO CO,t Cq CO I r. kr) 0 CC. ;. 4.) e4 C7D r C% oc oc r kn oc oc r Oc,/ 0,,m GO N 00 0, Cq,f CO CO r, CO 00 Cg Cr; r, 4 / C C% N P. r N IN. IN 0 op,4 N N COci t 00 CO 7.4 CO 0,r CO es Cg QD 0 esd 0 CO CO c0 000 oc 0 ZC CO Cq es:),. N CO r, 04 r. rt 00 U. MN CC ) CO...( CC N CC N CC,V C% C),, Cl CO,t c% c% cn c% CO. C% CD cg 0,) C% (Z),, Cg 0,t 0000 V/. C% C% C% C% C% C% C% C% C% C% r4 4 4 r4.p T. CO CO r, Cg CO,t CO CO CO CO CO CO CO Cq CO kn CC n CO CO CO CO CO r. r. r. r. T.,== o 7.

18 6 Tabell 3. Meldte ulykker og deres Niger, etter fart Fart Ar Antall ulykker alt døde Herav med invaliditet helbredet uten mén Utenriks Innenriks Fangst Fiske I alt

19 7 Tabell 4. Invaliditetstilfeller og dødsfall etter alder og invaliditetsprosent. Alder i skadeåret Invaliditet prosent Under 0 hr og over I alt %8 % ½ / % 5058,/ / ¼ 8088½ Sum invaliditetstilfeller Sum invaliditet % Gj.sn. invaliditetsgrad. 6,8 3,7 4,8 43,4 34, 3,9 35,0 34,5 Dødsfall Etterlatte : Enker Barn Erstatningsberettigede ascendenter ¼i8% '/ % / % / 8088% I 9000 Sum invaliditetstilfeller Sum invaliditet % Gj.sn. invaliditetsgrad. 38,3 4,7 3,6 4,0 8,8 9,8,0 9, Dødsfall Etterlatte : Enker Barn Erstatningsberettigede ascendenter 3 3 0

20 8 Tabell 4 (forts.). Invaliditetstilfeller og dødsfall etter alder og invaliditetsprosent. Alder i skadeåret Invaliditet prosent Under 0 år og over I alt 8 /3 8 /3 08 / /3 4O48/ 5058, 6068 /3 7O78 / / Sum invaliditetstilfeller Sum invaliditet %.... Gj.sn. invaliditetsgrad. Dødsfall Etterlatte: Enker Barn Erstatningsberettigede ascendenter I ,0 49,3 40,8 8,3 7,4 9,8 77,5 30, ¼8% 8% 08 / / / / % 7078 / / Sum invaliditetstilfeller Sum invaliditet %.... Gj.sn. invaliditetsgrad. Dødsfall 95 Etterlatte: Enker Barn Erstatningsberettigede ascendenter , 3, 3, 3,7 43,3 7,0 9,6 00,0 33,

21 9 Tabell 4 (forts.). Invaliditetstilfeller og dodsfall etter alder og invaliditetsprosent. Alder i skadeåret Invaliditet prosent Under 0 år og over I alt %8 / / / / / / / / Sum invaliditetstilfeller Sum invaliditet % Gj.sn. invaliditetsgrad 36,9 3,0 36,0 33,6 37,0 3, 59,0 35,8 Dødsfall Etterlatte : Enker Barn Erstatningsberettigede ascendenter 3 4

22 0 Tabell 5. Meldte ulykkers følger og art, etter årsak Ulykkesårsak År I alt Meldte ulykker Dixie Helbr. u. nién Fall Ulykkens art Invalider Drukning Forbi:enning Klemt, stukket, slatt Mindre skader II ten merm. lysning Skipsulykker Klimatiske og epidemiske sykdommer Arbeid i forbindelse med skipets fart og manøvrering Arbeid i maskinrom Arbeid med puss og reparasjoner Arbeid med last I forbindelse med fangstekspedisjon Ulykker ombord uten forbindelser med arbeid Ulykker i land Tilsammen

23 9 Tabell 6. Løpende renter. Invaliderenter Enkerenter Barnerenter Ascendentrenter Tilsammen Årlig rente Årlig rente Årlig rente Årlig rente Antall Antall Antall Antall Antall Årlig rente Bestand pr. /, Tilgang i 940 { 36 Kr. Kr. Kr. Kr. Kr { Avgang i 940 { '3[6. 63 Nettotilgang i { i ± 55 ± ± { Bestand pr / 945 H Tilgang i I Avgang i : /5 : ± Nettotilgang i 945 { Bestand pr / { /3,59 346/ Tilgang i 950 { Avgang i 950 f 3 Nettotilgang i 950 Bestand pr. / 95 { , ± Tilgang i Avgang i Nettotilgang i ± ,48 * 9 90 ± { 67, { ± i Bestand pr / 953. { f Sanering / , Tilgang i 953 _ Avgang i 953 ± ± * _ Nettotilgang i 953 : { 4± ± 6± '7. 64 { Bestand pr. /

24 Tab ell 7. 4 År 3/93 3% 95 3/ 3% 95 3/ 930 "/. 935 I 3/ 3/ 3/i, Fors.till. Fors.till Th ' I I I Sum Sum

25 3 Livrentefondet. 3'/ 943 3/ 3./ 945 n/ 946 3/ 950 3/i 95 3/ alf 953 I, l3363 :i I _ G

26 4 TILLEGG Ulykkestrygden for sjømenn i perioden Ulykkestrygden for sjømenn i perioden Ved det tyske angrep på Norge 9. april 940, ble den norske handelsflåte dirigert til alliert eller nøytral havn. Handelsflåten ble derved trygdemessig sett delt i to: uteflåten, soin seilte for de allierte, og hjemmeflåten som fremdeles ble disponert fra det okkuperte Norge. Ulykkestrygden ble uforandret gjeldende for begge kategorier. For «hjemmeflåtens» vedkommende ble trygden som før administrert av Rikstrygdeverket, for «uteflåten» av Statens Trygdekontor i London. Det norske statsrederi som ble opprettet i London, Norwegian Shipping and Trade Mission (Nortraship), tegnet forsikring i det engelske War Risk Insurance Office (WRIO), for all krigsrisiko for skip og mannskap. For mannskapene ble risikoen beregnet etter de stønadssatser som da (940) var gjeldende i ulykkestrygden for sjømenn. For skader og ulykker som ikke hadde årsak i krigen var Nortraship selvassurandør. For hjemmeflåten gjaldt ulykkestrygden også for sjømenn for ikkekrigsskader, men for krigsskader ble denne lov avløst av forordning om krigspensjonering for sivilpersoner av 9. desember 94, som trådte i kraft 7 s. m. Alle krigsskader vedrørende mannskaper på hjemmeflåten ble etter denne dato behandlet etter denne forordning, og ulykkestrygden for sjømenn fikk ingen befatning med disse saker. I 940 ytet ulykkestrygden for sjømenn livrenter etter følgende satser: Kl. Kl. Kl. 3 Kl. 4 Kr. Kr. Kr. Kr. Trygdet årslønn Ved 00 % invaliditet utgjorde invaliderente pr. år (Ved delvis invaliditet tilsvarende brøkdel). Enkerente pr. år Barnerente pr. Ar Fra. januar 94 ble det ytt 0 % dyrtidstillegg til disse satser. For krigsulykker ble det ytt dobbelt stønad (uten dyrtidstillegg) og dessuten en kontanterstatning på kr ,00 dersom skadede hadde tapt arbeidsevnen helt, eller en tilsvarende brøkdel om han var blitt delvis arbeidsufor. I tilfelle av død skulle kontanterstatningen utbetales til den avdødes etterlatte. I tillegg til den nevnte kontanterstatning ble det ved krigsdodsfall etter krigsutbruddet i 939 og inntil 9. april 940 utbetalt kr ,00, som gave fra Rederforbundet. Fra 9. april 940 til 3. desember 946, ble det for krigsulykker i uteflåten, utbetalt kr ,00 både ved dødsfall og (full) invaliditet. Av beløpet var kr ,00 en gave fra Nortraship. For mannskaper i hjemmeflåten, ble det fra 9. april 940 til forordningen om krigspensjonering for sivilpersoner trådte i kraft (7. desember 94) utbetalt kr ,00 både ved dødsfall og ved (full) invaliditet.

27 5 Fra det tidspunkt forordningen om krigspensjonering for sivilpersoner trådte i kraft og inntil 3. desember 946, ble kontanterstatning ikke utbetalt til skadede ansatt på skip i fart på Norge. Men hvis de samlede ytelser ble mindre enn de ville vært etter loven om ulykkestrygd for sjømenn, ga Rikstrygdeverket tilleggsytelse i form av årlige rente. Fra. juli 946 ble alle krigsulykker overfort til krigspensjoneringen, og stønad ble utbetalt i henhold til bestemmelser i lov om krigspensjonering for hjemmestyrkepersonell og sivilpersoner. Premieinntekt. For hjemmeflåten ble det i drene krevet premie etter vanlige satser (8 /00 av trygdet årslønn og kr. 0,6 pr. bruttotonn pr. år). Denne premie var ment å dekke ordinær risiko i fred. Utgiftene vedrorende krigsulykkene ble inntil. mars 940 likevel belastet ulykkestrygden for sjømenn. Fra denne dato og inntil 9. april 940 refunderte Krigsforsikringen for Skip utgiftene ved krigsulykker på skip som sto tilsluttet Krigsforsikringen, men institusjonen opphorte da Norge kom med i krigen. Fra 9. april 940 ble ulykkestrygdens utgifter ved krigsulykker refundert av Statens Krigskaskoforsikring når det gjaldt mannskap på skip som var innlemmet i denne forsikringsinnretning. Ulykkestrygden for sjømenn fikk også refusjon for utgifter ved krigsulykker på skip som var «in anspruch genommen». Det var likevel en del krigsulykker som ulykkestrygden måtte erstatte uten refusjon, enten fordi skipet ikke var innmeldt i forsikringsinstitusjon eller fordi ulykkene ikke fant sted ombord under fart. Refusjonsbelopet til ulykkestrygden for sjømenn for krigsulykker hjemmeflåten utgjorde kroner for årene lijemmefleiten, antall skip, trygdede og premie. År Antall skip Antall trygdede av lønningsbeløp Ordinær premieinntekt av tonnasje i alt 940 Pr. 9/4 Pr. 3/ J 000 kr kr kr For uteflå ten ble det av Nortraship avsatt midler til å dekke nødvendig avregning med Rikstrygdeverket for fredsskader samt betalt premie til WRIO foi krigsrisiko. Da Rikstrygdeverket i 945 overtok krigsskadene «uteflåten», fikk ulykkestrygden innbetalt tilstrekkelig til dekning av de utgifter skadene ble beregnet å ville fore med seg for trygden. Premieinnbetaling i vanlig forstand fant således ikke sted, men de bokførte utgifter, slik de er oppfort nedenfor, ble betalt av Nortraship og WRIO. Nøyaktig oppgave over uteflåtens størrelse og mannskaper under risiko foreligger ikke.

28 6 Hjemmeflåten, krigsulykker. Ar Ulykker i alt clod Herav varig mén uten mén Utgifter kr (Ile/låten, krigsulykker Hjemmeflöten, alm. ulykker Utefilleri, alm. ulykker Alle utgifter er nettobeløp (uten administrasjonsutgifter). Tall for 939 er hentet fra <Sjomannstrygden 939» (X. 4) og tatt med for oversiktens skyld. De 4 dødsulykker som er tatt med her kunne ikke godkjennes etter forordningen om krigspensjonering. Ulykkkeså'rsakene. I den etterfolgende tab ell er krigsulykkene fordelt etter primær årsak. Gruppe A omfatter ulykker som mannskapet har vært utsatt for i forbindelse med at skipet er gått tapt. Gruppe B omfatter ulykker under seiling, og gruppe C ulykker mens skipet lå i havn eller under mannskapets landlov. <Andre årsaker» viser et stort antall invalider. Dette skyldes at man her har plasert de fleste tuberkulosetilfeller. Denne sykdom er i regelen ikke påfort ved en enkelt krigshending, men skyldtes det alminnelige slit og den påkjenning som fart i krigsfarvann forte med seg. Fete tall gjelder hjemmeflåten, de øvrige uteflåten.

29 7 Krigsulykker etter årsak alt Årsak 7, t '74 g Mine sprengning _ 0 A 6 3 B ; A , Torpedering a 4 B 3 4! Beskytning fra land eller fartøy Strabadser på A flåte eller livbåt Fangeskap eller C konsentrasjonsl. Konvoitjeneste a'bk A 8 B 6 Farlig last, A også B lasting, lossing,c B Morklegging C 5 Sinnslidelser c3 (selvmord) 4 I 7 Andre rsaker B Sum Total C A C il 3 3 5, 4! _! 4, A Bombet eller beskutt fra fly B C A 0 3i 5 7 Forsvunnet skip is il ; _ ,,., , , J ' Fete tall for hjemmeflåten. A angir ulykker i forbindelse med tap av skip. B angir ulykker under seiling uten forbindelse med tap av skip. C angir ulykker mens skip lå i havn eller under mannskapets landlov ; ^ 77 3' 8 48, 48 H, 7 3' i I 7 545, s ^ 7 7 r 36 3, H , ' ' _

30 8 Ut iftene ved krigsulykker, etter årsak. I 000 kr. Årsak I alt A Minesprengning Torpedering A B A Beskytning fra land eller fartøy B ^ ' A Bombet eller be B skutt fra fly C Forsvunnet skip.. A Strabadser på flåte A eller livbåt Fangenskap eller C konsentrasjonsleier 3 3 Konvoitjeneste.... A A Farlig last også lasting, lossing C Mørklegging C Sinnslidelser (selvmord) C A Andre årsaker... B C A Sum B C Total

31 ULYKKESTRYGDEN FOR FISKERE

32

33 Innledning. Lovgivningen. Den første lov om ulykkestrygd for fiskere var av 8. august 908. Gjeldende lov er av 0. desember 90 og trådte i kraft. april 9. Senere er gitt endrings og tilleggslover, bl. a. senest av 3. desember 946, 9 juni 95, 7. juli 953 (samt 30. juni 955 og. juni 956). Omfang. Disse grupper av personer som er innført i det manntall som loven nevner i 0, er trygdet: a) Fiskere og fangstmenn som driver næring ved saltvannsfiske eller med fangst av dyr i havet alene eller i forbindelse med annen næring og personer som tilhører mannskap på fiske eller fangstfartøyer, herunder førere, maskinister, fyrbøtere og kokker. Unntatt fra trygden er dog mannskap, fiskere og fangstmenn på norske fartøyer med bruttodrektighet på 50 registertonn eller mer. b) Personer som helt eller delvis ernærer seg ved beskjeftigelse i småskipsfart og besetning på rednings og losskøyter og lystbåter, for så vidt fartøyene har en bruttodrektighet under 50 registertonn, dog ikke under 4 bruttotonn. Unntatt fra denne regel er mannskap på fartøyer som vesentlig går i passasjerfart. Trygden omfatter også besetningen på lektere (fartøyer uten egne framdriftsmidler) mellom 4 og 50 brutto registertonn når lektervirksomheten drives som selvstendig næring. Trygden gir stønad ved ulykker som rammer trygdet person, a) under utøvelse av fiskeri eller fangst, herunder arbeid eller ferdsel på land eller sjø foranlediget ved næringen og ved fangstens behandling og avsetning, b) under småskipsfart, herunder arbeid med lasting og lossing og arbeid eller ferdsel på sjøen foranlediget ved næringen, c) under ferdsel på sjøen utenfor næringen. I det under c) nevnte tilfelle er det dog bare dødsfall ved ulykke under seilas som gir rett til stønad. Kongen kan fastsette at visse yrkessykdommer skal likestilles med ulykker. Uten hensyn til dødsårsak gjelder stønadsreglene for de trygdede som avgår ved døden under fangstekspedisjoner med overvintring i de arktiske farvann.

34 3 Ytelser. Ved legemsskade gir trygden fri sykebehandling så lenge det er påkrevet, eventuelt også kur og pleie på sykehus. Har ulykken etter sykebehandlingens avslutning medført mén som forårsaker fullstendig tap av ervervsevnen, ytes invaliderente som utgjør 60 % av skadedes arbeidsfortjeneste, som er fastsatt i loven til kr ,00 (etter. juli 953 til kr ,00). Er ervervsevnen bare delvis nedsatt, ytes en tilsvarende brøkdel av fullrenten. Invaliditetsgrad under 8 /3 % gir ikke rett til rente. Er den endelige fastsatte invaliditetsgrad under 0 %, (fra. juli %), gis stønad en gang for alle med en sum som svarer til tre års rente. Til invaliderenter ytes tillegg for forsørget hustru og barn under 6 år. Tillegget utgjør kr. 300,00 pr. år for hver forsørget person til fullrente og med kr. 300,00 i tillegg for. forsørgede. Ved dødsfall som følge av ulykke ytes livrenter til etterlatte etter følgende regler: Enkerenten utgjør 40 % av avdødes arbeidsfortjeneste og løper til enken gifter seg igjen eller dør. Barnerenten utgjør kr. 600,00 pr. år for ett barn og kr. 300,00 til hvert av de øvrige, og løper til barnas fylte 6 år. Hvis barna har mistet eller senere mister den annen av foreldrene utgjør barnerenten 40 % av avdødes arbeidsfortjeneste til første barn, og kr. 300,00 pr. år til hvert av de andre. Ved nytt ekteskap utbetales enken en engangsstønad som svarer til tre Ars enkerente. Livrenter til enke og barn må tilsammen ikke overstige 90 % av arbeidsfortj enesten. Ascendenter har rett til en livrente på inntil 0 % for en og 30 % for to ascendenter, såfremt maksimumsrenten 90 % ikke er opptatt av enke eller barn. Retten til ascendentrente er avhengig av om avdøde var deres vesentlige forsørger. Det er adgang til kapitalutløsning av invaliderenter og enkerenter når formålet er hjelp til levevei. Rikstrygdeverket kan tilstå bidrag til utdannelse, yrkesopplæring eller hjelp til erverv når det antas at invaliden kan få varig nytte av det og han selv ikke har midler. Bidraget kan ikke overstige kr ,00 i en enkelt sak. Premier. Etter lovens skal utgiftene til stønad etter loven og til administrasjon dekkes ved premie som fastsettes slik at den gir kapitaldekning for det ansvar som beregnes å påhvile Rikstrygdeverket i henhold til loven. Ved lov av 3. desember 946 ble premien satt til kr. 0,00 pr. kalenderår og pr. trygdet, gjeldende fra. januar 947. Premien ble fordelt slik at den trygdede selv betalte kr. 8,00, Staten kr. 8,00 og «Fiskarfondet av 90» kr. 4,00. Fra. juli 95 ble premien forhøyet til kr. 4,00 pr. år og fra. januar 953 er premien kr. 3,00 pr. år, hvorav den trygdede betaler kr. 0,00. Det er adgang til å tegne frivillig tilleggstrygd som øker trygdet årslønn med kr. 000,00, mot en premie på kr. 8,00 pr. år som betales av den trygdede.

35 33 Utgifter. Merknader til tabellene Trygdens utgifter er så langt det er mulig henført til skadeårgang (de ulykker som er skjedd i et kalenderår). Ulykkestrygden for fiskere, bygger på kapitaldekningssystemet på samme måte som trygden e for industriarbeidere og for sjømenn. Fra 944 nyttes dodelighetsgrunnlaget R. 939 og rentefot 3 A ved kapitalisering av livrenter, beregning av utløsningsbeløp m. v. De viktigste poster på utgiftssiden er livrentenes kapitalverdier (premiereserver), utbetalte livrenter før kapitalisering, sykehusbehandling, medisin, legehonorar og administrasjonsutgifter. Beregningen av premiereserver skjer ved utgangen av annet kalenderår etter skadeåret. Det er tatt hensyn til endringer som har funnet sted i premiereservene etter utløpet av treårsperioden (regnet fra skadeåret) og som har andre årsaker enn død. Disse endringer samt utgifter til sykebehandling m. v. som er påløpet etter nevnte periode for tidligere skadeårganger er tatt med som utgift i det enkelte år. Meldte ulukker. Meldte ulykker omfatter de ulykker som ulykkestrygden har fått til behandling, og hvor det forekommer utgifter etter at syketrygden har gitt stonad. Mindre skader som helbredes etter kort tid, kommer derfor ikke med. Premieinntekt. Premieinntekten er tatt med i sin helhet. Det var forutsetningen fra 947 at premieinntekten skulle dekke renter av trygdens kapitalunderskudd. Kapitalunderskuddet var i 953 8,6 mill. kr. Renteunderskuddet (kr ,00) er ikke ført til utgift eller til fradrag i premieinntekten i tabellene for 953, eller tilsvarende for tidligere år. En viser for øvrig til regnskapet for ulykkestrygden for fiskere som hvert år offentliggj ores i «Årsmelding» fra Rikstrygdeverket. 3

36 34 Tabell L Trygdede personer, godkjente ulykker, dødsfall, premieinntekt og utgifter, etter fylke. Fylke Trygdede personer i alt i alt Godkjente ulykker 0/00 av antall trygdede Døde i alt Døde ved drukning Premie inkl. andel fra Staten og Fiskarfondet Stonadsutgifter kr. 000 kr. Østfold 338, Akershus 37 5 Oslo 34 3 Hedmark Oppland Buskerud 3 8, Vestfold 0 0 Telemark 745, AustAgder 09 3, VestAgder 39 0,43 46 Rogaland , Hordaland , Bergen 6 Sogn og Fjordane 6 43, More og Romsdal 759 3, SørTrøndelag , NordTrøndelag , Nordland , Troms 7 0, Finnmark 9 6 0, I alt , Administrasjonsutgifter 6 Endringer fra tidligere år kr. 000 kr. Østfold 64, Akershus 8 _ 4 Oslo 8,0 0 Hedmark Oppland Buskerud 0 4, Vestfold 99,5 8 Telemark AustAgder 048 3, VestAgder 86 0, Rogaland , Hordaland ,88 03 Bergen 04 Sogn og Fjordane ,77 30 il More og Romsdal , SørTrøndelag 7 9, NordTrøndelag Nordland , Troms , Finnmark 8 389, I alt , A dministrasjonsutgifter 36 Endringer fra tidligere 4r

37 35 Tabell I (forts.). Trygdede personer, godkjente ulykker, dødsfall, premieinntekt og utgifter, etter fylke. Fylke Trygdede personer i alt i alt Godkjente ulykker 0/o0 av antall trygdede Døde Døde i alt ved drukning Premie inkl. andel fra Staten og Fiskarfonde t Stønadsutgifter 95 Østfold 069 3,8 Akershus 00 Oslo 5 8,70 Hedmark Oppland Buskerud 4,7 Vestfold ,8 Telemark , AustAgder , VestAgder 7 0 4, Rogaland ,5 9 8 Hordaland ,00 Bergen Sogn og Fjordane ,77 More og Romsdal ,7 3 SørTrøndelag ,40 4 NordTrøndelag ,53 Nordland ,9 8 6 Troms ,49 5 Finnmark , I alt , Administrasjonsutgifter Endringer fra tidligere dr 95 Østfold 054,90 Akershus 9 Oslo 0 Hedmark Oppland Buskerud 95 5,3 Vestfold 848 Telemark 646,55 AustAgder 904 VestAgder 056 3,46 Rogaland ,4 Hordaland ,97 Bergen 98 0,4 Sogn og Fjordane , More og Romsdal 083 7,4 6 4 SørTrøndelag ,30 NordTrøndelag Nordland , 8 5 Troms ,64 7 Finnmark , kr kr kr. 8 3 o kr. o I alt ,6 4 9 A dininistrasjonsutgifter Endringer fra tidligere år

38 36 Tabell I (forts.). Trygdede personer, godkjente ulykker, dødsfall, premieinntekt og utgifter, etter fylke. Fylke Trygdede personer alt i alt Godkjente ulykker 0/00 av antall trygdede Døde alt Døde ved drukning Premie inkl. andel fra Staten og Fiskarfondet Stop adsutgifter 953 Østfold ,9 Akershus 79 5,59 Oslo 89 Hedmark Oppland Buskerud 7 Vestfold 809,4 Telemark 555 AustAgder 837,9 VestAgder 946 3,54 Rogaland , Hordaland , Bergen 90 Sogn og Fjordane 6 7 3, Møre og Romsdal 79 4,9 3 3 SørTrøndelag ,39 NordTrøndelag ,60 Nordland , Troms , Finnmark , kr kr I alt 98 6, Administrasjonsutgifter Endringer fra tidligere år

39 37 Tabell IL Godkjente ulykker og deres folger, premieinntekt og utgifter Ar Antall trygdede personer i alt i alt Godkjente ulykker Herav døde alt ved drukning med invaliditet 8%00% Premie inkl. andel fra Staten og Fiskarfondet Utgifter /43/ kr _ kr

40 38 Tabell III. Dodsfall fordelt pu firets måneder År o,,t,,, i,. 4 :_.; i, p., 4 "a'..,_z,, t_ic,,e,, 54 c,,n f, 4.,',x c) c, o ' k, ; l'. Ialt I Drukning 5 84' ' :'. yt :', Andre årsaker , Drukning Andre årsaker , '; 936 Andre årsaker.. 3 f Drukning Andre årsaker Drukning 5 C.) C i Drukning Andre årsaker j Drukning J Andre årsaker. 3 i. 9 Drukning Andre årsaker , Drukning , 0 7 Andre årsaker ! Drukning Andre årsaker ,r_ Andre årsaker ' 4 Drukning 5 8 8' Andre årsaker Drukning , Drukning Andre årsaker Drukning Andre årsaker Drukning , 0 4 Andre årsaker Andre årsaker..., 6 Drukning Drukning ' 40 Andre årsaker 5 Drukning Andre årsaker 3 95 Andre årsaker Drukning Drukning I Andre årsaker f Drukning ' i Andre årsaker., t 5 34