Emneplan for naturfag og matematikk i barnehagen

Transkript

1 Emneplan for naturfag og matematikk i barnehagen Natural Sciences and Mathematics in Preschool 30 studiepoeng Videreutdanning, deltid over to semester kompetanse for framtidens barnehage Studieprogramkode: NMBDO Godkjent av studieutvalget Gjeldende fra høstsemesteret 2016 Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier Institutt for barnehagelærerutdanning Emneplanen gjelder for kull 2016/2017

2 Innhold Innledning...3 Læringsutbytte...3 Innhold...4 Arbeids- og undervisningsformer...4 Vurdering-/eksamensform og sensorordning...5 Foreløpig pensumliste...7

3 Innledning Naturfag og matematikk i barnehagen (30 studiepoeng) er en videreutdanning. Naturfag og matematikk er både teoretiske og praktiske fag. En barnehagelærer skal ta utgangspunkt i barnas hverdagserfaringer og deres oppfatninger av naturfaglige og matematiske fenomener. Studentene skal gjøres kjent med forskningsbasert kunnskap om barnas forståelse av disse fenomenene. Studiet legger vekt på realfaglig arbeid i barnehagen, samt barnehagelæreren som pedagogisk leder og veileder. Opptakskrav Opptakskrav er bestått barnehagelærerutdanning eller annen pedagogisk utdanning jfr. Barnehagelovens bestemmelser 17 og 18. Studenter som får studieplass, må være i arbeid som barnehagelærer. Målgruppe Målgruppen for studiet er lærere med godkjent barnehagelærerutdanning eller annen pedagogisk utdanning jfr. Barnehagelovens bestemmelser 17 og 18. Studiet er utviklet på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet med bakgrunn i Kompetanse for framtidens barnehage-strategi for kompetanse og rekruttering Læringsutbytte Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Studenten - har inngående kunnskap om didaktikk i naturfag og i matematikk i barnehagen - har kunnskap om fysiske fenomener og matematikkens betydning for forklaring av naturfenomener - har fordypet kunnskap om matematiske begrepsdanning innen rom og form, klassifikasjon og mønster, måling og sammenligning - har kjennskap til navn, egenskaper og karakteristiske trekk til noen vanlige arter/grupper av organismer og deres plass i økosystemene Ferdigheter Studenten - kan planlegge, gjennomføre og vurdere didaktisk arbeid i realfag både inne og ute - kan anvende realfaglige begreper i samspill med barn og kan bruke barns spontane innspill - kan bruke eksperimenter, systematisering og utforskende arbeidsmåter som fremmer barnas undring, kreativitet og læring

4 - kan legge til rette for dokumentasjon av barnas realfaglige aktiviteter og lede arbeidet med realfag i barnehagen Generell kompetanse Studenten - kan bidra til å utvikle et godt læringsmiljø og kan formidle realfaglige problemstillinger til ansatte og foreldre - har forståelse for naturvitenskapens metoder og tenkemåter samt realfagenes betydning som allmenndannende fag - kan fremme barns begynnende forståelse for bærekraftig utvikling Innhold Fysikk, teknologi og utforskende lek i barnehagen Bruk av uteområder, biologisk mangfold Klassifikasjon og mønster, rom og form, sammenligning og måling Barns språkutvikling knyttet til problemløsning, argumentasjon, begrepsdanning og forståelse for symboler Bruk av digitale verktøy Faglig ledelse og utviklingsarbeid Arbeids- og undervisningsformer Emnet er organisert i inntil tre fysiske samlinger per semester. Samlingene går over to hele dager og er obligatoriske. Arbeidsmåtene varierer mellom forelesninger, praktisk utprøving i barnehagen, feltarbeid og deltakelse i nettbasert arbeid der høgskolens lærestøttesystem (LMS) er læringsplattform. Studentene arbeider i obligatoriske nettverksgrupper gjennom hele studieåret. Hver nettverksgruppe har en veileder fra høgskolen. Studentene gir hverandre medstudentrespons på utvalgte arbeider. Praksis Studiet legger opp til praksisnærhet. Det er derfor nødvendig at studentene har tilknytning til barnehagen i studietiden. Studentene skal gjennomføre observasjon og utprøving av aktiviteter mellom samlingene. Dermed kan fagstoff som blir gjennomgått på campus, bli prøvd ut og drøftet ut fra teori i etterkant. Arbeidskrav Følgende arbeidskrav må være godkjent før studenten kan avlegge eksamen: Faglig individuelt utviklingsarbeid på egen arbeidsplass som munner ut i en skriftlig rapport på 2000 ord (+/- 10%) og et individuelt muntlig framlegg på campus på om lag 15 minutter.

5 Der to eller flere av studentene kommer fra samme arbeidsplass, kan utviklingsarbeidet skje i grupper. Omfanget av utviklingsarbeidet og muntlig framlegg avgjøres da av lærer i hvert enkelt tilfelle. To arbeidskrav i gruppe med utprøving av en aktivitet i barnehagen, den ene naturfaglig og den andre matematisk. I tilknytning til aktivitetene skal det i forkant publiseres et skriftlig dokument på 800 ord (+/- 10%) for hver av dem. Gjennomføring oppsummeres på campus. Individuell rapport i form av ukerapport/blogg (skrift og foto) om en realfaglig hendelse/ aktivitet. Målgruppen for teksten er foreldrene. Muntlig framlegg ca. 5.min på campus. Studenter som grunnet dokumentert sykdom blir forhindret fra å delta i gruppearbeid kan gjennomføre et eller flere av arbeidskravene individuelt. Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er). Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, gir ikke fritak for å innfri arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for å innfri arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle læreren. Arbeidskrav vurderes til Godkjent eller Ikke godkjent. Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen Ikke godkjent, har anledning til to nye innleveringer/utførelser. Studenten må da selv avtale ny innlevering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer. Studenter som ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen og som ikke har dokumentert gyldig årsak, får ingen nye forsøk. Faglige aktiviteter med krav om deltakelse En vesentlig del av læringen i emnet er knyttet til erfaringsdeling og relasjonskompetanse. Slike ferdigheter og kompetanse kan ikke tilegnes ved selvstudium, men må opparbeides gjennom reell dialog med blant annet medstudenter og lærere og ved tilstedeværelse i undervisningen. Emnet har inntil tre fysiske samlinger à to hele dager pr. semester. Alle samlinger er obligatoriske. Vurdering-/eksamensform og sensorordning Emnekode: NMBD6000 Avsluttende vurdering gjennomføres i andre semester. Eksamen er en individuell skriftlig hjemmeeksamen over to uker knyttet til utviklingsarbeidet og arbeidskravene. Omfang: 3000 ord (+/- 10%). Det gis gradert karakter, A-F.

6 Eksamensoppgavene vurderes av to interne sensorer. Tilsynssensor benyttes til evaluering av vurderingsordningen. Vurderingskriterier Symbol Betegnelse Generell, kvalitativ beskrivelse av vurderingskriterier A Fremragende Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Viser stor grad av selvstendighet. B Meget god Meget god prestasjon som ligger over gjennomsnittet. Viser evne til selvstendighet. C God Gjennomsnittlig prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. D Nokså god Prestasjon under gjennomsnittet, med en del vesentlige mangler. Kvalitativ beskrivelse av vurderingskriterier Fremragende prestasjon. Kandidaten viser svært god faglig og didaktisk kunnskap, og svært god evne til selvstendig bruk av kunnskapen, kritisk og kreativt. Viser særdeles god oversikt over emnets faglige og didaktiske innhold, Svært gode evner til å redegjøre for faglig innhold, oppfatte problemstillinger og begrunne sine svar presist. Viser høyt faglig og etisk refleksjonsnivå rundt problemstillinger innenfor det barnehagepedagogiske fagfeltet. Meget god prestasjon. Kandidaten viser meget god faglig og didaktisk kunnskap, og meget god evne til selvstendig bruk av kunnskapen, kritisk og kreativt. Viser meget god oversikt over emnets faglige og didaktiske innhold Meget gode evner til å redegjøre for faglig innhold, oppfatte problemstillinger og begrunne sine svar presist. Viser høyt faglig og etisk refleksjonsnivå rundt problemstillinger innenfor det barnehagepedagogiske fagfeltet. Jevnt god prestasjon. Kandidaten viser god innsikt i faglig og fagdidaktisk innhold med god evne til refleksjon og selvstendig bruk av kunnskapen. Kandidaten viser gode evner til å redegjøre for faglig innhold, oppfatte problemstillinger og begrunne sine svar presist. Viser et godt faglig og etisk refleksjonsnivå rundt problemstillinger innenfor det barnehagepedagogiske fagfeltet. En prestasjon med enkelte vesentlige mangler. Kandidaten viser en del innsikt i de viktigste elementene av faglig og fagdidaktisk innhold, med en viss grad av evne til refleksjon og

7 E Tilstrekkelig Prestasjon som tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. F Ikke bestått Prestasjon som ikke tilfredsstiller minimumskravene. selvstendig bruk av kunnskapen. Kandidaten viser noe evne til å redegjøre for faglig innhold, oppfatte problemstillinger og begrunne sine svar presist. Begrenset faglig og etisk refleksjon rundt problemstillinger innenfor det barnehagepedagogiske fagfeltet. Prestasjon som tilfredsstiller de faglige minimumskravene til kunnskap, men hvor kunnskapen anvendes på en mindre selvstendig måte. Kandidaten har noe innsikt i viktige elementer av faglig og fagdidaktisk innhold, men kandidatens innsikt er ufullstendig og preget av begrenset forståelse for sammenhengene i emnet. Kandidaten viser noe evne til å redegjøre for faglig innhold, oppfatte problemstillinger og begrunne sine svar. Lavt refleksjonsnivå rundt problemstillinger innenfor det barnehagepedagogiske fagfeltet. Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Utilstrekkelig kunnskap om fag og fagdidaktikk Viser lite innsikt i sammenhengen i det faglige innholdet og liten eller ingen evne til å bruke kunnskapen på en selvstendig måte. Manglende refleksjon rundt problemstillinger innenfor det barnehagepedagogiske fagfeltet. Ny/utsatt eksamen Ny/utsatt eksamen gjennomføres som ved ordinær eksamen. Studentens rettigheter og plikter ved ny/utsatt eksamen framgår av Forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Studenter er selv ansvarlige for å melde seg opp til eventuell ny/utsatt eksamen. Foreløpig pensumliste Om lag 1800 sider Bøhler, E. (2008). Former for store og former for små. Tangenten s.3-7 (5 s.)

8 Bøhler, E. (2012). Matematikk i barnehagen: en historie. I Fosse, T. (red). Rom for matematikk i barnehagen. Bergen: Caspar. S (27 s) Carlsen. M, Wathne U. & Blomgren, G. (2011). Matematikk for førskolelærere. Høyskoleforlaget. Kap 6 s (29 s.). Choat, H. (2016). Mønster og mening i barnehagematematikken. Tangenten 2016/1. (5 s.) communicate with children about natural phenomena. International Journal of Early Years Education22:1, Doverborg, E. & Pramling, I. (1996). Matematikk. Mangfoldets pedagogiske muligheter. Pedagogisk forum. Kap. 5 s (20 s.) Doverborg, E. & Samuelson, I. P. (2001): Små barn i matematikkens verden. Pedagogisk forum. Kap. 3, 6, 9 (36 s.) Ejbye-Ernst, N.(2013). Pædagogers formidling af naturen til børnehavebørn. MONA. 3, s (15 s.) Flottorp, V. (2010). Matematisk meningsskaping i barns lek En casestudie. Nordisk barnehageforskning, vol 3 (3): (10 s.) Føsker, L. I. R. (2012). Grip rommet! I Fosse, T. (red). (2012). Rom for matematikk i barnehagen. Bergen: Caspar forlag, s (28 s.) Føsker, L. I. R. (2015). På leit etter grunnlag for norske barnehagers matematikkdidaktiske arbeid med romforståelse. Et systematisk søk på forskning om barns utvikling av romforståelse gjort i barnehagekonteksten Nordisk barnehageforskning, vol. 10 (4): s Føsker, L.I.R; Gjennestad, S & Lunde, M (2008). Antall, rom og form: matematikk - improvisasjon på småbarnsavdelinga. I Moser, T. & Pettersvold, M. (red.). En verden av muligheter fagområdene i barnehagen. Universitetsforlaget, s (20 s.) Gjems, L., Jansen, T.T. & Tholin, K.R. (2012). Fagsamtaler i barnehagen. Nordisk Barnehageforskning 5 (22), s Lastes ned fra (12s.) Gustavsson, Laila.and Pramling.N.(2013): The educational nature of different ways teachers Hammer, A. S. E. (2012) Undervisning i barnehagen? I: Ødegaard, E. (red) Barnehagen som danningsarena. Bergen: Fagbokforlaget. Kap.10 s (18 s.) Hana, G. (2012): Varians og invarians. I Fosse, T. (red.): Rom for matematikk - i barnehagen. Bergen: Caspar forlag, s (18 s.) Hansson, L.,Löfgren, L. & Pendrill, A. (2014). Att utgå från frågor och situationer i förskolans vardag: Vilket naturvetenskapligt innehåll kan det leda till? NorDiNa, 10(1), (12 s.) Herheim, R. «Det der er ikkje ein trekant!» Omgrepsutvikling i matematikk. I Traavik, H., Alseth, B. & Frislid, M.E (red). Boka om GLSM. Oslo, Universitetsforlaget, s (15 s.) Hessen, D. O. (2015). Forord til den norske utgaven. I Kolbert, E. Den sjette utryddelsen. Oslo: Mime forlag. (5s) Hilmo, I. (2012). Å lære å ta vare på naturen. Barnehagelærerutdanningens kompleksitet. Bevegelser i faglige perspektiver. I Otterstad, A., M og Rossholt, N(red) Barnehagelærerutdanningens kompleksitet. Oslo: Universitetsforlaget.S (25s Holter, K. og Langholm, G. (2014). Utforskende naturfag i barnehagen. I Broström, S., Lafton, T og Letnes M-A( red.) Barnehagedidaktikk.Trondheim: Akademika. Kap 5 s (13 s.) Johansson, E. & Samuelsson, I. P. (2009). Lek og læring perspektiver og forskning. Læringens objekt matematikk og skriftspråk. I Å lære er nesten som å leke. Fagbokforlaget, s , (26 s.) Kimen 2(2015). Temanummer 1: Om skolehager og barnehagehager. [online]. URL: (30 s) Langholm, G. (red), Hilmo, I., Holter, K., Lea, A., og Synnes, K. (2011). Forskerfrøboka - Barn og natur. Bergen: Fagbokforlaget. (250 s.)

9 Lossius, M. (2012): Bildenes betydning for små barn. I Fosse, T. (red.): Rom for matematikk - i barnehagen. Bergen: Caspar forlag, s (14 s.) Montegue Smith, A. & Price, A. J (2012). Pattern. Mathematics in early years education. London: Routledge. Kap. 4, s (31 s.) Naturfag 1/2012 En tidlig start. (80s.) Palmer, A. (2012). Hvordan blir man matematisk? Å skape nye relasjoner til matematikk og kjønn i arbeidet med yngre barn. Bergen: Fagbokforlaget. (148 s.) Schjeldrup, P.M. (2008). Rommet der arkitektur og pedagogikk møtes. Tangenten s (6 s.) Solem, I. H. & Reikerås, E. (2001). Det matematiske barnet, Bergen: Caspar Forlag. Kap. 9 (17 s.) Thulin, S (2009): Barns frågor under en naturvetenskaplig aktivitet i förskolan. Nordisk barnehageforskning Vol 3 nr. 1. (13 s.) Thulin, S. (2007): Hva skjer med læringsinnholdet? Om hvordan førskolelærere og barn kommuniserer om et naturvitenskapelig fenomen. I Barnehagefolk nr. 2. (8 s.) Wallem Anundsen og Movik Simensen, Anita (2014). Matematikk i naturen natur i matematikken. I Sæther, M.og Hagen T.L. (red) Kreativ ute. Bergen: Fagbokforlaget. Kap 9, s , (20 s) Østrem, Solveig (2007): Du og jeg og noe tredje. I Første steg nr.2. (3 s.) Åberg, Ann og Hillevi Lenz Taguchi, (2006): Lyttende pedagogikk etikk og demokrati i pedagogisk arbeid. Oslo: Universitetsforlaget. Kap 7. s (38 s.) Pedagogisk ledelse 40s Foreldre-samarbeid 20s Mer om bærekraftig utvikling 20s Svein Sjøberg: Naturfag som allmenndannelse 20s Biologisk mangfold 15 s Artikkel fra Borås 10s Stoff fra forskerfrø.no 150 s Selvvalgt pensum 500s