HVILKE LANDS REGLER: BOSTEDSPRINSIPP (DOMISILPRINSIPP) OG STATSBORGERPRINSIPP, 14

Transkript

1 Ansvarlig for innholdet: Ivar Utne, ivar.utne (KRØLL) lle.uib.no Første gang lagt ut: Sist oppdatert: :52 Den viktigste målgruppa for denne framstillinga er navnesaksbehandlere ved folkeregistera og hos fylkesmennene. Navnesaker skal avgjøres med grunnlag i lov om personnavn og Rundskriv G- 20/2002 (se referanser på overordna nettside). Dersom noe av framstillinga nedenfor kan komme i motsetning til dette, er det de styrende dokumenta som gjelder. Opphavsrett og kopirett til denne framstillinga: Ivar Utne. Den kan ikke distribueres i strid med åndsverksloven. Opplysninger og kommentarer herfra kan brukes med referanse til overskriften og forfatteren, eller til kildene som det er henvist til her. HVILKE LANDS REGLER: BOSTEDSPRINSIPP (DOMISILPRINSIPP) OG STATSBORGERPRINSIPP, 14 Hos folkeregistera forekommer det ofte navnesaker der norske statsborgere er bosatt i andre land, eller der utenlandske statsborgere er bosatt i Norge. Prinsippene for behandling av slike saker i Norge er omtalt i Rundskriv G-20/2002, s , pkt "Lovvalgsregler, 14". Oversikt over reglene for saksbehandling i Norge Hovedregelen er at loven gjelder for alle som i Det sentrale folkeregister er registrert som bosatt her i riket og har til hensikt å bli boende her varig, jf navneloven 14 første ledd. Utenlandske statsborgere som er omfattet av 14 første ledd, dvs. at de har domisil i Norge, kan dessuten "her i riket inngi melding om å ta, endre eller sløyfe navn i samsvar med avgjørelse truffet av statsborgerlandets myndigheter", jf. navneloven 14 annet ledd, sitert nedenfor. Dessuten kan norske statsborgere bosatt i andre land etter Rundskriv G-20/2002 punkt 2.3.8, s. 26, få sine saker behandla etter norsk navnerett i Norge dersom følgende er oppfylt (*): "Statsborgerprinsippet vil imidlertid ha subsidiær betydning på den måten at norske myndigheter skal behandle meldinger om navn fra norske statsborgere bosatt i utlandet, dersom bopelslandet bekrefter at det ikke vil behandle saken fordi vedkommende er norsk statsborger." (*) Note: Statsborgerprinsippet, se "Bruk av prinsipp..." nedenfor. Det bør imidlertid legges til grunn at dersom vedkommende norske statsborger er bosatt i et land som fremkommer på lista nedenfor som Ivar Utne <p14_dom_stat_prinsipp.doc> :04 1

2 land som anvender statsborgerprinsippet, er det ikke nødvendig for vedkommende å legge ved en bekreftelse fra bopelslandet om at det ikke vil behandle saken fordi vedkommende er norsk statsborger. Lista over stater som anvender statsborgerprinsipp er ikke uttømmende, slik at det ganske sikkert fins stater med statsborgerprinsipp som ikke er med. For land i de øvrige listene nedenfor og for land som ikke er nevnt, bør en hente inn bekreftelser. Det er ikke gitt slike forskrifter som er omtalt i ledd i lovteksta. Lovteksta for dette er: " 14. Hvem loven gjelder for, utenlandske navneavgjørelser m.m. Loven gjelder for alle som i Det sentrale folkeregister er registrert som bosatt her i riket og har til hensikt å bli boende her varig. Den som omfattes av første ledd og er utenlandsk statsborger, kan her i riket inngi melding om å ta, endre eller sløyfe navn i samsvar med avgjørelse truffet av statsborgerlandets myndigheter, med mindre annet følger av forskrift etter tredje ledd. Kongen kan ved forskrift gi regler om hvilke navnerettsregler som skal gjelde for utenlandske statsborgere som bor her i riket, og for norske statsborgere som bor i utlandet, og om beskyttelse her i riket for etternavn som er i bruk i utlandet." Bruk av prinsipp skifter fra stat til stat Det er ulikt hvordan forskjellige staters myndigheter behandler navnesaker for statsborgere som bor i andre land enn de er statsborgere, både egne og andre lands statsborgere. Noen land bruker bostedsprinsippet, slik at navnesaker blir behandla etter reglene i landet søkerne bor (har domisil). Andre land bruker statsborgersprinsippet, slik at statsborgerlandet behandler sakene uansett hvor søkerne bor. Dessuten fins det stater som veksler mellom disse prinsippene etter bestemte regler. For å behandle slike saker som er omtalt ovenfor i Norge, vil det i noen tilfeller være behov for å kjenne til hvilket av de nevnte prinsippa en stat bruker. Nedenfor er det oversikter over dette. Grunnlagsdokumentasjon for oversikten Oversikter over hvilke stater som praktiserer det ene eller andre prinsippet for navnesaksbehandling, har vist seg å være vanskelig å Ivar Utne <p14_dom_stat_prinsipp.doc> :04 2

3 skaffe til veie. Framstillinga nedenfor bygger på mange kilder, som er oppgitt i kortform for de enkelte statene. Fulle titler står i referanselista til slutt. Det er ikke uvanlig at en stat endrer praksis fra ett prinsipp til et annet i navnesaksbehandlinga. Det skjedde f.eks. for Norge midt på 1900-tallet, og for Sverige og Finland i siste halvdel av tallet. Disse prinsippa gjelder vanligvis for mange privatrettslige områder, som f.eks. familierett, arverett og navnerett. For mange stater gjelder ikke samme prinsipp for alle rettsområder innenfor privatretten, og bruksmåter innefor bl.a. navneretten kan variere. I framstillinga nedenfor kan en også se at Sri Lanka sannsynligvis har hatt et generelt bostedsprinsipp sammen med Samveldet av nasjoner (tidligere Det britiske samveldet), mens Sri Lanka i dag praktiserer statsborgerprinsipp for navnesaker. Oversikten nedenfor bygger i de fleste tilfellene på generelle opplysninger for de ulike statene, og ikke spesielt for navneretten. Konkret kunnskap om bruk for navneretten er lagt til grunn fra den norske utredningen NOU 2001:1, den danske lovkommentaren Estrup og Aa.-H. 2006, og den tyske lovkommentaren DtNamR 2007, som alle er ført opp som kilder for flere stater. I DtNamR 2007 blir det for de fleste stater vist til hvilke regler eller lovbestemmelser i de enkelte statene framstillinga bygger på, men samtidig blir det i DtNamR 2007 uttrykt forbehold om hvorvidt det er gjeldende praksis ("etwa" = 'antakelig'/'muligens', s. 22, 56). Kilder som kan være sikrere for dagens situasjon enn det som denne oversikten bygger på, vil være informasjon med myndigheter i den aktuelle staten på det tidspunktet en navnesak skal behandles. På grunnlag av det som står ovenfor, bør en i konkrete tilfeller være oppmerksom på at opplysningene nedenfor kan være gale. Grunnene til det kan særlig være: - endringer over tid - ulik praksis mellom rettsområder Stater der informasjonen om statsborgerprinsippet er usikker, er ikke med i lista for stater med statsborgerprinsipp. Det innebærer, som nevnt, at lista for statsborgerskap ikke er uttømmende. Feil og mangler i denne oversikten vil jeg gjerne ha tilbakemeldinger om, gjerne også bekreftelser fra andre kilder på at det som er ført opp, er rett. Listene vil bli kontrollert og utvida. Ivar Utne <p14_dom_stat_prinsipp.doc> :04 3

4 Statsborgerprinsippet blir brukt bl.a. i følgende stater, der opplysningene regnes som særlige gode for stater som er markert med feit skrift: Stater Kilder Tyskland DtNamR 2007 C,C, s. 21, 54 55; Estrup og Aa.-H. 2006, s. 31; Gaarder 2000, s. 131; Cordes og S. 1999, s. 104; Bogdan 1997, s Navnesak Polen Estrup og Aa.-H. 2006, s. 31; (jf. DtNamR 2007 C,C, s. 22, 56) Østerrike DtNamR 2007 C,C, s , 56. Navnesak Romania DtNamR 2007 C,C, s. 22, 56 Slovenia DtNamR 2007 C,C, s. 22, 56 Kroatia DtNamR 2007 C,C, s. 22, 56 Tyrkia DtNamR 2007 C,C, s. 22, 27, 56 (s. 56: 2003-dok.: statsb., 1992-dok.: bosted) Nederland de Winter 1969, s. 455; DtNamR 2007 C,C, s. 55. Navnesak Frankrike Estrup og Aa.-H. 2006, s. 31; DtNamR 2007 C,C, s (jf. s. 22); Gaarder 2000, s. 131; Cordes og S. 1999, s. 104; Bogdan 1997, s Spania Estrup og Aa.-H. 2006, s. 31; DtNamR 2007 C,C, s , 55 56; Bogdan 1997, s Navnesak 2005: ikke for ektefeller verken spanske eller utenlandske. Portugal DtNamR 2007 C,C, s , 55 (s. 55: CIEC). Italia DtNamR 2007 C,C, s , 55; Gaarder 2000, s. 131; Cordes og S. 1999, s. 104; Bogdan 1997, s. 130 Russland DtNamR 2007 C,C, s. 22, 56 Georgia DtNamR 2007 C,C, s. 22, 56 Hviterussland DtNamR 2007 C,C, s. 22, 56 Armenia DtNamR 2007 C,C, s. 22, 56 Aserbajdsjan DtNamR 2007 C,C, s. 22, 56 Kasakhstan DtNamR 2007 C,C, s. 22, 56 Tadsjikistan DtNamR 2007 C,C, s. 56 Usbekistan DtNamR 2007 C,C, s. 22, 56 Sri Lanka NOU 2001:1, s , pkt Angola Navnesak 2006: Angola behandler bare søknader fra egne statsborgere. Japan Navnesak 2004: Japan behandler bare søknader fra egne statsborgere. Kuwait Navnesak 2006: Kuwait behandler bare søknader fra egne statsborgere. Thailand Navnesak 2006: Thailand behandler bare søknader fra egne statsborgere. (Se også IUs nettside om Thailandske navneskikker.) USA Se "Bostedsprinsippet" nedenfor. Også følgende stater benytter statsborgerprinsippet, men bruken kan veksle, slik at en bør få det bekrefta for aktuelle saker: Stater Belgia Kilder DtNamR 2007 C,C, s. 56 ("immer mehr" = 'mindre'); de Winter 1969, s. 458 Ivar Utne <p14_dom_stat_prinsipp.doc> :04 4

5 Luxembourg Øvrige stater i tidl. Jugoslavia, jf. stater ovenfor. DtNamR 2007 C,C, s. 56 ("immer mehr" = 'mindre') DtNamR 2007 C,C, s. 22, referanse til lov- eller annet regelverk i landa mangler i kilden. Bostedsprinsippet (domisilprinsippet) blir brukt bl.a. i: Stater Kilder Norge Rundskriv G-20/2002, s , pkt Danmark Estrup og Aa.-H. 2006, s. 22 Island Thue 2002, s. 48; Cordes og S. 1999, s. 104; Bogdan 1997, s. 130 Irland DtNamR 2007 C,C, s. 24 (Common-Law-land); Thue 2002, s. 48 Storbritannia DtNamR 2007 C,C, s. 24 (Common-Law-land), 57; Thue 2002, s. 48; Cordes og S. 1999, s. 104 (England); Bogdan 1997, s Navnesak 2004: Kan endres hos advokat etter samme regler som for britiske statsborgere. Estland DtNamR 2007 C,C, s. 22, 56 Latvia DtNamR 2007 C,C, s. 22, 56 USA DtNamR 2007 C,C, s. 24, 57; Thue 2002, s. 48; Cordes og S. 1999, s. 104; Bogdan 1997, s Navnesak 2005/2006: Fått gjennomført endring hos advokat i California. Navnesak 2004: Får ikke gjennomført endring i USA. Navnesak 2006: "så og si umulig" i USA, iflg. norsk generalkonsulat i San Francisco, California. IU: I praksis ikke endring i USA. Sør-Afrika Thue 2002, s. 48; DtNamR 2007 C,C, s. 24 (Common-Law-land) Quebec, franskspråklig Thue 2002, s. 48 provins i Canada Canada, engelskspråklig DtNam C,C, s. 24 (Common-Law-land) del Argentina Thue 2002, s. 48 Uruguay Thue 2002, s. 48 Paraguay Thue 2002, s. 48 Brasil DtNamR 2007 C,C, s. 22, 56; Thue 2002, s. 48 Nicaragua Thue 2002, s. 48 Guatemala Thue 2002, s. 48 Australia Domicile Act 1982 (Australia). Navnesak Det tidligere Britiske samveldet, se nedenfor DtNamR 2007 C,C, s. 24 (Common-Law- Ländern); Thue 2002, s. 48 Det tidligere Britiske samveldet er ført opp sist i tabellen for bostedsprinsipp. Det er videreført som Samveldet av nasjoner Ivar Utne <p14_dom_stat_prinsipp.doc> :04 5

6 (Commonwealth of Nations). Dels har nye stater kommet til og stater har trukket seg. Det kan være avvik fra bostedsprinsippet på grunn av tilveksten og av andre grunner. Samveldet av nasjoner består pr av statene: Stater: norsk (bokmål/nynorsk) og Kommentarer engelsk Antigua og Barbuda, Antigua and Barbuda Australia jf. ovenfor om bostedsprinsipp Bahamas, The Bahamas Bangladesh Barbados Belize Botswana Brunei, Brunei Darussalam Negara Brunei Darussalam Canada jf. Quebec ovenfor, bostedspr. Dominica Fiji, Fiji Islands suspendert des Gambia, The Gambia Ghana Grenada Guyana India Jamaica Kamerun, Cameroon Kenya Kiribati Kypros, Cyprus Lesotho Malawi Malaysia Maldivene/-ane, Maldives Malta Mauritius Mosambik, Mozambique Namibia Nauru spesialmedlem New Zealand Nigeria Pakistan Papua Ny-Guinea, Papua New Guinea Saint (el. St.) Kitts og Nevis, St Kitts and Nevis Saint (el. St.) Lucia, St Lucia Saint (el. St.) Vincent og Grenadinene/-ane, St Vincent and the Grenadines Salomonøyene/-ane, Solomon Islands Samoa Seychellene/-ane, Seychelles Sierra Leone Singapore Sri Lanka statsborgerprinsipp for Ivar Utne <p14_dom_stat_prinsipp.doc> :04 6

7 navnesaker, se nedenfor Storbritannia, United Kingdom jf. ovenfor om bostedsprinsipp Swaziland Sør-Afrika, South Africa jf. ovenfor om bostedsprinsipp Tanzania, United Republic of Tanzania Tonga Trinidad og Tobago, Trinidad and Tobago Tuvalu Uganda Vanuatu Zambia (Kilde for medlemsstater: pr ) Blanda prinsipper Noen stater bruker begge prinsippene, med nyanserte regler for når henholdsvis bosteds- og statsborgerprinsipp skal brukes. For statene nedenfor innebærer det i hovedtrekk at utenlandske statsborgere i landet behandeles etter bostedsprinsippet (domisilprinsippet), mens egne statsborgere i utlandet er underlagt statsborgerprinsippet. Sverige og Finland skiller mellom Norden og den øvrige verden for egne statsborgere, slik det går fram nedenfor. Norske statsborgere blir altså normalt behandla etter retten i disse landa når de bor der. Navneendringer fra statsborgere i disse landa skal altså behandles i statsborgerlandet, og endringene kan deretter eventuelt føres inn i det norske folkeregisteret når søkerne er bosatt i Norge. Stater Kilder Sverige; ikke for NOU 2001:1 (s. 69), pkt Norden, se nedenfor Finland; ikke for NOU 2001:1 (s. 71), pkt Norden, se nedenfor Sveits DtNamR 2007 C,C, s. 23; (Thue 2002, s. 48: bostedsprinsipp) Bolivia Thue 2002, s. 48 Chile Thue 2002, s. 48 Colombia Thue 2002, s. 48 Ecuador Thue 2002, s. 48 Mexico Thue 2002, s. 48 Hong Kong, spes. adm. region i Kina Tidligere Common-Law-land, med bostedsprinsipp-trad. Krav om endring for egne statsborgere i navnesak Norden For Sverige og Finland, som har blanda prinsipper, og for Danmark, som har bostedsprinsipp, gjelder bostedsprinsippet både for nordiske statsborgere i landa og for egne statsborgere i øvrige land i Norden Ivar Utne <p14_dom_stat_prinsipp.doc> :04 7

8 (NOU 2001:1, pkt (s. 68), pkt (s. 69) og pkt (s. 71); Thue 2002, s. 48, ). For Island og for islandske statsborgere er reglene i noen tilfeller annerledes, men ikke i forhold til norske statsborgere og Norge. Dette vil si at norske statsborgere bosatt i Sverige, Finland, Danmark og Island blir behandla etter henholdsvis svensk, finsk, dansk og islandsk navnerett. I Norge blir statsborgere fra disse landa behandla etter norsk rett på grunnlag av bostedsprinsippet ( 14 første ledd i navneloven). Andre avtaler og avgjørelser, som har liten eller ingen betydning for saksbehandling i Norge Det er avtaler mellom mange land om hvordan de skal behandle hverandres statsborgere. Norge deltar ikke i noen slike avtaler om navnesaksbehandling (Ot.prp. nr. 31 ( ), s. 52, kap. 11 (til 14 tredje ledd)). Likevel kan det tenkes at slike problemstillinger kan komme opp i forbindelse med navnesaker på den måten at søkerne påberoper seg en rett de kjenner fra andre land. CIEC (La Commision Internationale de l'etat Civil, 'den internasjonale kommisjon for sivilstand'), som består av 16 europeiske land utenom Norden, har avtaler om behandling av navn, der hver avtale dekker delemner innenfor navneretten. Ingen av avtalene er godtatt og satt i verk for alle landa, men bare for noen, slik at det er en variert praksis innenfor CIEC-landa. Et sentralt prinsipp er at for- og etternavn som er godkjent for egne statsborgere eller bosatte flyktninger i ett av avtalelanda, gjelder uendra i de andre landa. Disse avtalene gjelder altså ikke for Norge. (CIEC; Thue 2002, s. 257, 259; Estrup og Aa.-H. 2006, s ) Personer eller familier med flere statsborgerskap har dessuten fått navnesaker avgjort av bl.a. Europadomstolen (EU) og Den europeiske menneskerettsdomstolen etter retningslinjer fra FN, Europarådet, Den europeiske menneskerettskonvensjon og EU-traktaten (Thue 2002, s ; Betænkning nr. 1446, s , pkt ). Noe av dette kan gjelde for Norge, og kan gjennomgås nærmere dersom slike saker med flere statsborgerskap er aktuelle. Sentral dokumentasjon Som det går fram av referansene i listene, er dette sentral litteratur for mer informasjon om behandlinga i forskjellige stater: Cordes og Stenseng 1999, s. 104 DtNamR 2007 C,C Estrup og Aa.-H. 2006, s. 31 Gaarder 2000, s NOU 2001:1, kap. 5, s Thue 2002, s. 48, Ivar Utne <p14_dom_stat_prinsipp.doc> :04 8

9 Referanseliste Betænkning nr = Personnavne. Betænkning afgivet af Navnelovsutvalget. Betænkning nr IT- og Telestyrelsen, København ISBN Nettversjon: [henta ] Bogdan, Michael: Svensk internationell privat- och processrätt. Fjärde upplagan med supplement Stockholm: Norstedts Juridik ISBN [Fins 6. utg. 2004, ISBN ] Cordes, Jørg og Laila Stenseng. Hovedlinjer i internasjonal privatrett. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag CIEC = La Commision Internationale de l'etat Civil (CIEC), 'den internasjonale kommisjon for sivilstand'), nettadresse: [henta ] CIEC 1973 = Convention relative à l'indication des noms et prénoms dans les registres de l'etat Civil, signée à Berne le 13 septembre Convention CIEC no 14; nettadresse: [Uoffisiell engelsk oversettelse med tittelen: Convention on the recording of surnames and forenames in civil status registers, signed at Berneon 13 September ICCS Convention No. 14; nettadresse: [henta ; se også CIEC] DtNamR 2007 C,C = Henrich, Wagenitz, Bornhofen: Deutsches Namensrecht Kommentar. Stand: 4 (pr. februar 2007). Verlag für Standesamtswesen, Frankfurt am Main und Berlin. ISBN (Del "C. Kommentar", underdel "C. Der Name im internationalen Privatrecht"; samme tekst for C,C siden 2004-utg.) Estrup, Henrik og Nikolaj Aarø-Hansen. Navneloven med kommentarer. København: Jurist- og Økonomforbundets Forlag ISBN Gaarder 2000 = Gaarders innføring i internasjonal privatrett, ved Hans Petter Lundgaard. 3. utg. Oslo: Universitetsforlaget Navnesak [år] = Opplysninger fra andre lands myndigheter for navnesak i oppgitt år. Ot.prp. nr. 31 ( ) Om lov om personnavn (navneloven). Det kongelige justis- og politidepartementet, Oslo Nettadresse: [henta ] Rundskriv G-20/2002, 15. november Lov om personnavn 7. juni 2002 nr. 19. Det kongelige justis- og politidepartement, Oslo Nettadresse: [henta ] Thue, Helge J. Internasjonal privatrett Personrett, familierett og arverett - Alminnelige prinsipper og de enkelte reguleringer. Oslo: Gyldendal Akademisk de Winter, L.I.. Nationality of domicile? The present state of affairs. Recueil des cours, Volume 128 (1969-III), s Dordrecht, Nederland >------< Denne fila ligger i et underområde til: Ivar Utne <p14_dom_stat_prinsipp.doc> :04 9

10 Ansvarlig for innholdet: Ivar Utne, Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studier (LLE), Universitetet i Bergen (nytt storinstitutt fra ) e-post: ivar.utne (KRØLL) lle.uib.no (ny) (gammel adr. som også virker: ivar.utne (KRØLL) nor.uib.no) Ivar Utne <p14_dom_stat_prinsipp.doc> :04 10