Landsstyremøtet 21. og 22. januar 2011:

Transkript

1 Landsstyremøtet 21. og 22. januar 2011: Macintosh HD:Users:OML:Downloads: LS_protokoll.doc Til stede: Tale-, forslags- og stemmerett: Sentralstyret Kristin Halvorsen Bård Vegar Solhjell Silje Schei Tveitdal Jan Olav Andersen Ingrid Fiskaa Gülay Kutal Bjørn Kjensli Kåre Aalberg Rolf Jørn Karlsen Olav Magnus Linge Fra fylkene Rannveig Kvifte Andresen Randi Benjaminsen Signe-Ann Jørgensen Kai Werner Evensen, vara for Hans Olav Lahlum Harald Hageland Rolf Bersås Kristine Kopperud Timberlid Elin Kvikshaug Berntsen Liv Berit Ansnes Kristen Hasvoll Jan Olsen Johnny Ingebrigtsen Roy Eilertsen Olav Hauge Lars Egeland Sigbjørn Molvik Jørgen Melve Hanne Lyssand, vara for Per Østvold (fredag) Christian Haugen Direktevalgte Liv Hauknes Vibeke Johnsen, vara for Marthe Hammer Hasan Ajnadzic Ivar Johansen Dag Seierstad (kom fredag kl 16) Forfall: Hans Olav Lahlum, Marta Valdes, Marthe Hammer, Per Østvold, Audun Lysbakken (pappapermisjon)

2 Sak 01/11 Konstituering Forslag til tidsplan, dagsorden og konstituering. LS 01/11 Tidsplan og konstituering Til: Landsstyret Fra: Sentralstyret Dato: Dagsorden Sak 1/11 Sak 2/11 Sak 3/11 Sak 4/11 Sak 5/11 Sak 6/11 Konstituering og godkjenning av dagsorden Den politiske situasjonen Landsmøtesaker - Prinsipprogram - Landsstyrets beretning Strategidokument Helsepolitikk Eventuelt Tidsplan: Fredag 21. januar 11.00: Konstituering (sak 1/11) 11.30: Den politiske situasjonen, ved Kristin Halvorsen (sak 2/11) 12.15: Lunsj 13.00: Debatt 14.30: Geir Ketil Hansen innleder om forslag til helseuttalelse (sak 5/11) 14.45: Debatt 15.15: Pause 15.30: Prinsipprogram, ved Bård Vegar Solhjell (sak 3/11) 16.00: Debatt 17.45: Pause 18.00: Landsstyrets beretning for , ved Silje Schei Tveitdal (sak 3/11) 18.15: Debatt 19.00: Slutt Frist for endringsforslag til strategidokumentet settes til fredag kl Lørdag 22. januar 10.00: LUKKET: Strategidokument, ved Silje Schei Tveitdal (sak 4/11) 10.20: LUKKET: Debatt 12.00: Lunsj 13.00: Vedtak 15.00: Slutt 2

3 Redaksjonskomite I: Prinsipprogrammet Silje Schei Tveitdal, sentralstyret (leder) Jørgen Melve, assisterende leder Hasan Ajnadzic, direktevalgt Lars Egeland, Vestfold Liv Hauknes, direktevalgt Olav Magnus Linge, SU Redaksjonskomite II: Andre saker (uttalelser, strategidokument og beretning) Bjørn Kjensli, sentralstyret (leder) Rannveig K. Andresen, Akershus Liv Berit Ansnes, Nord-Trøndelag Rolf Bersås, Rogaland Kristine Kopperud Timberlid, Sogn og Fjordane Ordstyrere Ingrid Fiskaa, sentralstyret Sigbjørn Molvik, Telemark Protokollunderskrivere Signe Ann Jørgensen, Aust-Agder Christian Haugen, Hedmark Sekretærer Olav Hauge, Møre og Romsdal Lene Aure Hansen, partikontoret Dagsorden, tidsplan og konstituering ble godkjent. Landsstyreprotokollen fra 20. og 21. november ble godkjent. Sentralstyreprotokollen fra 15. november tas til orientering. Permisjonssøknad: Rolf Jørn Karlsen, permisjonssøknad fra kl fredag innvilges Olav Hauge, permisjonssøknad fra kl fredag innvilges Kåre Aalberg, permisjonssøknad fra kl fredag og lørdag innvilges Silje Schei Tveitdal permisjonssøknad fra kl lørdag og ut møtet innvilges Christian Hauge, permisjonssøknad fra kl lørdag og ut møtet innvilges Hasan Ajnadzic, permisjonssøknad fra kl lørdag og ut møtet innvilges Rolf Jørn Karlsen, fra kl lørdag og ut møtet innvilges 3

4 Sak 2/11 Den politiske situasjonen Innledning ved Kristin Halvorsen. Til debatt: Johnny Ingebrigtsen, Gülay Kutal, Inga Marte Thorkildsen, Jan Olsen, Bjørn Kjensli, Hanne Lyssand, Olav Magnus Linge, Olav Hauge, Roy Eilertsen, Kristine Kopperud Timberlid, Kirsten Hasvoll, Alf Holmelid, Rannveig Kvifte Andresen, Liv Hauknes, Lars Egeland, Olav Hauge, Elin Kvikshaug Berntsen, Bård Vegar Solhjell, Rolf Bersås, Kirsti Bergstø, Silje Schei Tveitdal, Hasan Ajnadzic, Heikki Holmås, Oppsummering ved Kristin Halvorsen Følgende uttalelser ble fremmet: U1: Mer human asylpolitikk Forslagsstiller: Gülay Kutal U2: SVs holdning til regjeringas asylpolitikk Forslagsstiller: Troms og Finnmark SV U3: Uttalelse om samhandlingsreformen Forslagsstiller: Kommunal politisk arbeidsgruppe U4: Ja til et oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja hva mer vil vi vite? Forslagsstiller: Bjørn Kjensli U1: Mer human asylpolitikk Forslagsstiller: Gülay Kutal på vegne av AU i SVs Etnisk likestillingsutvalg SV har lenge jobbet for bedre forhold for papirløse flyktninger i Norge, en sak som har blitt sterkt aktualisert av den pågående debatten rundt Maria Amelie. Vi mener det nå er viktig å fokusere på de mange andre papirløse og ta tilbake det humanitære rommet i asylpolitikken. Mange papirløse er integrert og gjør en arbeidsinnsats for Norge, mens andre holder på å gå til grunne i gatene i norske byer. I motsetning til de fleste europeiske land, som har klart å finne fornuftige løsninger på dette problemet gjennom regulariseringer eller amnestier, henger Norge etter. Papirløse blir definert ulovlige, og blir et problem for lov og orden i et samfunn. Dessuten representer mange av dem en sløsing med god arbeidskraft. Et annet viktig argument er menneskeverdet. De papirløse lever et nedverdigende liv uten rett til arbeid og utdannelse, med dårlig adgang til helsestell, ofte i akutt nød, i konstant frykt det er bare frykten for returen til deres hjemland som gjør at de holder ut. Noen er også i en situasjon hvor de heller ikke vil bli sluppet inn i sine hjemland ved tilbakesending og er såkalt ureturnerbare. Det finnes mennesker i Norge som har levd slik i over 15 år. SV mener at hensynet til barns beste må føre til at barn som har levd i Norge i lang tid får opphold, humanitært hensyn brukes i større grad i behandling av asylsaker og alle mennesker får rett til helsetjenester. Vi vil også fortsatt jobbe for at regjeringen utarbeider en bestemmelse hvor det er en grense for hvor lenge et menneske uansett alder kan være i Norge ulovlig. Vår regjering og vårt samfunn som helhet er tjent med regularisering av livssituasjonen til de papirløse og bruk av større humanitært hensyn på asylområdet. 4

5 Redaksjonskomiteens innstilling: Avvises til fordel for redaksjonskomiteens helhetlige endringsforslag U2: Forslag til uttalelse om SVs holdning til regjeringas asylpolitikk Forslagsstillere: Jan Olsen, Troms SV og Johnny Ingebrigtsen Finnmark SV Innledning Maria Amelie har gitt ansikt til tusener papirløse flyktninger i Norge. Gjennom hennes bokutgivelse, Ny Tids kåring av henne til Årets nordmann, og stort kontaktnett, har hun fått en sentral plass i norske medier. Ved arrestasjonen av henne eksploderte dette i en mediestorm vi knapt har sett før, og aldri om papirløses skjebne i Norge. Asylpolitikk er et kjerneområde for SV, det berører på mange vis vår politiske sjel: humanisme, rettferdighet, internasjonalisme, mangfold. I en debatt som den vi har nå, står vi overfor en oppmerksomhet, interesse og engasjement for asylpolitiske problemstillinger som krever at SV presenterer sine standpunkter på dette feltet slik at folk forstår dem, og at vi står for dem i regjeringa. Arbeiderpartiet, støttet av SP, ønsker å ri av stormen. De prøver å finne en praktisk arbeidsinnvandringsløsning for Maria Amelie, men vil ikke ha noen endringer i asylpolitikken som de har dreid i stadig mer restriktiv retning det siste halvannet året. Vår Heikki Holmås har i den første fasen etter at Maria Amelie ble arrestert, markert en klar profil for en mer human asylpolitikk. De siste dagene virker det som om partiet er på tilbaketog. Det kan være grunn til å frykte for at mikroskopiske lettelser i arbeidsinnvandringsregelverket er en del av et kompromiss. Hvis det er tilfelle, vil SV stå tilbake mer ribbet for tillit enn noen gang. SV kan ikke vike! SV må ikke svikte sine egne politiske idealer ved å vike tilbake for presset i denne saka. Maria Amelie er kanskje allerede utsendt når dette forslaget leses og realitetsbehandles. Men debatten vil fortsette med uforminsket styrke. SV må være den humanistiske bastion som folk kan søke til og stole på når de opplever at mennesker i nød blir trampet på. SV må kreve at Utlendinglovas passus om å vurdere menneskelige hensyn eller humanitært grunnlag dersom asylsøkeren ikke kan få opphold på grunnlag av behov for beskyttelse må styrkes gjennom en politisk instruksjon overfor UDI og UNE at barnekonvensjonen og kvinnekonvensjonens bestemmelser om rett til beskyttelse ikke skal overtrumfes av innvandringspolitiske hensyn At tilbakesending til land der det er krig eller krigslignende tilstand eller land som i utstrakt grad praktiserer dødsstraff og undertrykker demokratiske grupperinger ikke må finne sted At tvil må komme asylsøkeren til gode slik rettsprinsippene er ellers er i vårt system og ikke brukes mot asylsøkeren slik vi nå ofte ser At mennesker med langvarig opphold i Norge, til slutt som papirløse med endelig avslag, må få en amnestiordning At opphold i Norge fra barnealder med den konsekvens at tilknytningen hit er større enn til opprinnelsesland, må gi opphold ut ifra særlig tilknytning til riket at praksisen med kun å regne opphold i Norge før avslag på oppholdssøknad som grunnlag for tilknytning til riket, må opphøre SV tok i sin tid dissens på innstrammingen av asylpolitikken. Dette må være grunnlaget for nå å stå fast på at nok er nok. Vi aksepterer ikke lenger å være regjeringsansvarlig for en asylpolitikk som er konstruert for å skremme folk i nød bort fra Norge. 5

6 Redaksjonskomiteens innstilling: Avvises til fordel for redaksjonskomiteens helhetlige endringsforslag Helhetlig endringsforslag fra redaksjonskomiteen Et rausere samfunn Maria Amelie har gitt ansikt til tusener av alle de papirløse, innvandrere uten opphold i Norge. Den sterke mobiliseringen i forbindelse med Amelie-saken vitner om et behov for endring i innvandringspolitikken. Maria Amelie kom til Norge sammen med foreldrene for åtte år siden, etter å ha flyktet fra Russland via Finland. Amelie var 12 år da familien flyktet til Finland. For SV er det et viktig prinsipp at barn ikke skal stå til ansvar for foreldrenes handlinger. SV har arbeidet for å endre regelverket, slik at brudd på utlendingsloven av asylsøkere ikke skal være til hinder for å få behandlet søknad om arbeidstillatelse. Dette har vi fått regjeringen med på. SV har lenge jobbet for bedre forhold for papirløse flyktninger i Norge. 22 av 27 EU-land har ordninger for å gi lovlig opphold til grupper av papirløse. Regjeringen vil at norsk praksis i hovedtrekk skal samsvare med praksis i andre sammenlignbare land. SV vil jobbe for at dette skjer, og at spesielle humanitære hensyn vektlegges. Folks engasjement i saken om Maria Amelie må føre til en bedre politikk for papirløse innvandrere, og spesielt de som kommer hit som barn. SV vil fortsette å stå opp for et rausere og romsligere Norge. U3: UTTALELSE OM SAMHANDLINGSREFORMEN Forslagsstiller: Kommunal politisk arbeidsgruppe Stortinget skal ta stilling til en rekke forslag om endringer av nåværende helse- og sosialforvaltning. Forslagene er omfattende og vil kunne endre ansvarsforholdene og tilbudene innen helse- og sosialsektoren betydelig. Ideene bak samhandlingsreformen om nærhet til helsetilbudene, større vektlegging av forebygging for å forhindre sykdom og redusert bruk av sykehustjenester der kommunene kan gi et tilbud, er viktige prinsipper i SV s helsepolitikk. SV støtter derfor ideene i reformen, samtidig som vi ønsker å forbedre noen av forslagene som er sendt ut fra departementet. Landsstyret ber stortingsgruppa om å vektlegger følgende når de nye lovforslagene skal behandles våren 2011: 1. Sosiale ulikheter i helse. De største helseforskjellene i Norge finner en mellom ulike samfunnsgrupper og til dels mellom ulike geografiske områder. Dette ser en bl.a. på forskjellene i 6

7 dødelighet, forskjellene i uførhet og overrepresentasjon av livstilsykdommer. Alle endringer som skal gjøres i helse- og sosialtilbudene må derfor ha som mål å utjevne disse forskjellene, og konkretisere og vise hvordan en kan endre på etablerte mønstre. På samme måte som en har gått gjennom sosiale ulikheter i utdanning og sett på hvordan utdanningen har bidratt til sementering av sosiale forskjeller, bør en gjennomgå helsetilbudene. Det er først og fremst gjennom målrettet forebygging mot de som trenger de mest, at en kan endre mønstre. Også i den politiske helsedebatten må vi våge å ha fokus og prioritet på dette: på psykiatri og rus, på hverdagen for kronikere og på forebygging. 2. Folkehelse Folkehelse dreier seg om forebygging på alle plan i samfunnet og ikke om behandling. De viktigste tiltakene for å bedre folks helse ligger ikke innenfor helsetjenesten, men innenfor andre samfunnsområder. De store forbedringer av nordmenns helse kan forklares med sosial utvikling og ikke med helsetilbudet. Den såkalte eldrebølgen er ingen tsunami, men resultat av målrettet velferdsarbeid over lang tid. Det er positivt at det nå vedtas en egen folkehelselov, og at denne gir hovedansvaret for folkehelse til kommunene. Det er bra at kommunen som sådan får ansvaret for dette området, ikke bare helsetjenesten. Dette innebærer at en må bruke alle tjenesteområder til å jobbe forebyggende. Det er også positivt at folkehelseperspektivet kommer inn i kommuneplanen. Forslaget til ny folkehelselov er imidlertid alt for svak i forhold til tiltak og økonomi. I forarbeidet pekes det på at det satses for lite i Norge på forebygging/folkehelse. Det er ikke noe i lovforslaget som tilsier at dette vil øke i årene framover tvert om sies det uttrykkelig at det ikke skal tilføres nye ressurser. Loven er også svak i forhold til statens rolle. Staten har ansvaret for viktige virkemidler som fører til god helse bl.a. mat/ernæring, forbrukspolitikk, trafikksikring, boligpolitikk, skatt, skole, barnehager, miljø. Disse virkemidlene er viktigere på sikt enn de virkemidlene helsevesenet har ansvaret for. Det er bra at kommuner og fylkes-kommuner forutsettes å ha et overordnet, politisk og helhetlig ansvar for folkehelse. Det samme må gjelde for staten. Det er ikke tilstrekkelig å la et helsedirektorat ha ansvaret for statlig folkehelse. Ansvaret må legges til et koordinerende, overordnet og politisk nivå slik at også alle de sektorene som har betydning for folkehelse får et ansvar. Det må utarbeides en samlet, tverrsektoriell folkehelseplan som viser hva staten mener med sin folkehelsesatsing. En slik plan må konkretisere og dokumentere hvilke tiltak som virker og få fram nødvendig dokumentasjon. Nasjonal Helseplan ivaretar ikke dette perspektivet fordi den fokuserer på behandlingstilbudet. Målsettingen med folkehelseloven er prisverdig: Bidra til å motvirke sosiale helseforskjeller. Det er imidlertid ingen forslag på hvordan dette skal skje. 3. Økonomiske rammer Det har vært stor usikkerhet i hvordan den økonomiske oppgjørsmodellen for samhandlingsreformen vil bli. Det foreslås at kommunen skal ha et økonomisk medansvar for alle over 80 år eller at en knytter dette medansvaret til bestemte diagnosegrupper/sykdommer. Alternativet er å ikke lage et slikt nullsumspill mellom sykehus og kommuner, men heller tilføre kommunen egne midler for å bygge opp de mest nødvendige tjenester først - før en i neste omgang reduserer sykehustjenestene og overfører pasienter til kommunene. Landsstyret er av den klare oppfatning at en må ha økonomiske virkemidler som bygger opp under målet for reformen, og at disse må ha et visst omfang for å kunne endre tjenestetilbudet i ønsket 7

8 retning. Vi er imidlertid usikre på om de framlagte analysene er tilstrekkelige for å kunne vise hva som vil virke konkret for å oppnå målet. Det er mulig det er behov for lengre tid for å få bedre analyser. Fram til dette foreligger bør en øremerke midler direkte til tjenesteoppbygging og forebygging i kommunene. Hele reformen og forslagene om en aktiv og forebyggende helsetjeneste i kommunene vil stå på ressurser. Spesielt gjelder dette for folkehelse, hvor en først ser resultater av innsatsen mange år etter at pengene er brukt, og hvor det er spesialisthelsetjenesten som tar ut gevinsten, mens kommunene har ansvaret for tiltak og utgifter. Det gjelder også for legetjenesten hvor en først må styrke kommunelegetjenesten før en kan ta ut effekten på sykehusene. Hvis en skal endre etablerte mønstre og tjenestetilbud vil en derfor ikke kunne komme utenom pukkelbevilgninger. 3. Bedre legedekning i kommunene I den første fasen av samhandlingsreformen ble det vektlagt at antall leger i kommunen skulle styrkes med 50% over tid, og at en skulle gjennomgå fastlegeordningen med sikte på større kommunal styring for å kunne bruke mer legeårsverk til samfunnsmedisin og samarbeid med andre profesjoner om enkeltpasienter. Dette perspektivet er nesten borte i de lovforslagene som er sendt ut. Hvis ikke legetjenesten styrkes i kommunene, og kommunene får større styring med innholdet av denne, vil det være vanskelig å gjennomføre de oppgaver kommunene er tiltenkt. Spesielt gjelder dette i forhold til det økende antall eldre over 80 år. 4. Rammelov vs. rettighetslov Det er på tide at helse- og sosiallovgivningen i kommunene blir samlet i en felles lov. Dette vil forenkle hverdagen for mange og sikre brukerne en mer helhetlig tjeneste og behandling. Det er en grunntanke i reformen at økt utnyttelse av kommunenes bredde og fleksibilitet vil bedre både tilbudet og ressursutnyttelsen, og en rammelov vil være i tråd med dette. Lovfesting av en egen koordinator for de som har sammensatte lidelser understreker at det er de svakeste som skal få bedre hjelp, og støttes. Men en slik lov vil også kreve stor grad av rammestyring fra staten og at det utarbeides tjenestekrav/beskrivelser evt. minstenormer. En svakhet ved lovforslaget er også at dagens tjenester rettet mot de svakeste og som er ivaretatt gjennom sosiallovgivningen i liten grad er konkretisert. Derimot har helseperspektivet fått stor plass. Loven bør spisses i forhold til konkretisering av hvilke tjenester og behov kommunene har ansvar for å dekke. Det må også stilles krav til at det etableres gode klageordninger, som er enkle å benytte seg av, og at ordningen med helse- og sosialombud styrkes. 5. Forskning, utdanning, rekruttering Over 80% av den forskning som foregår på helse i Norge i dag gjøres innenfor spesialisthelsetjenesten. Det er stort behov for økt forskning både i forhold til folkehelse og kommunehelsetjenester slik at en kan ha et bedre grunnlag enn i dag til å vurdere endringer og forbedringer. Det er også nødvendig med et utdanningsløft fordi en både vil trenge flere fagpersoner i årene som kommer, og fordi disse bør ha en bredere samhandlingskompetanse enn i dag. Staten bør gi stimuleringstiltak til utvikling av nye studieretninger vinklet mot samhandling og forebygging i kommunehelsetjenesten. Ett spesielt viktig tiltak for å få flere personer til å velge omsorgsyrkene, er å redusere antall deltidsstillinger. Redaksjonskomiteens innstilling: Oversendes SVs helsefraksjon på Stortinget 8

9 U4: Ja til et oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja - hva mer vil vi vite? Forslagsstiller: Bjørn Kjensli, MPU Det oppdaterte faglige grunnlaget for framtidig forvaltning av havområdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja ble lagt fram våren Denne kunnskapen om miljøet og menneskelig aktivitet i disse havområdene, ligger nå til grunn for arbeidet med en Stortingsmelding om Forvaltningsplanen Lofoten Barentshavet. I tillegg skal man vurdere om det bør lages en Konsekvensutredning for havområdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja, for å vurdere om det kan være aktuelt å åpne hele eller deler av disse havområdene for olje-/gassleting eller om disse områdene bør vernes mot slik leting og eventuell seinere utvinning. Hovedrapporten er laget av en bredt sammensatt ekspertgruppe og de bekrefter at naturverdiene i disse havområdene, gjør det særlig verdifullt og sårbart. Økosystemet her er også av avgjørende betydning for det marine livet i Barentshavet. Betydelig usikkerhet rundt gyteprosessene til de to store kommersielle fiskeartene i området, torsk og sild, tilsier at vi må være forsiktige med sterk økt menneskelig aktivitet med stort skadepotensial. En alvorlig oljeulykke kan få dramatiske konsekvenser for økosystemet i dette havområdet. SV vil derfor legge føre - var - prinsippet til grunn. Med andre ord er vi i tvil bør vi si nei og ikke som direktøren i Oljeindustriens Landsforening, Gro Brækken, uttalte i Stavanger Aftenblad i fjor sommer: Er vi i tvil bør vi si ja! Sannsynligheten for alvorlige uhell offshore er så liten at den i praksis ikke eksisterer, sa BPs ledelse og talsmenn noen måneder før katastrofen i Mexicogolfen. Men vi vet at ulykker skjer selv om sannsynligheten er lav. Statfjord A-utslippet i Nordsjøen i desember 2007 var også en viktig påminnelse tonn råolje gikk ut i havet under værforhold som gjorde at oljelenser ikke kunne brukes. Vi husker også godt at et lite oljeutslipp fra lasteskipet «Full City» slo inn over land i august 2009 og startet en av de mest kostbare oljeopprydningsaksjonene i Norges historie. Her var tidevanns-forskjellen 60 cm, mens den rundt Lofoten og Vesterålen er opptil 2 meter. Oljekatastrofen i Mexicogolfen 22. april i fjor, og som man fortsatt ikke vet alle årsakene til, viser omfanget og konsekvenser av de alvorligste utfallene som kan skje og skjer. Et oljeutslipp vil kunne gi store økonomiske tap som følge av tapt markedsverdi for fisk fra aktuelle havområder og redusert turisme. Lofoten som merkevare for både fiskeriene og reiselivsnæringen, vil kunne bli svekket av både ordinær petrovirksomhet og ikke minst av uhell. Derfor er oljevirksomhet i disse havområdene en reell trussel mot flere tusen arbeidsplasser innenfor fiskeri, matproduksjon og reiselivet i regionene, noe som må veies opp mot noen hundre nye arbeidsplasser i oljerelatert virksomhet i nord. I Mexicogolfen mistet jobbene sine, mens over ble engasjert i å rydde opp. Kun begrensede mengder av utslippet er samlet opp hittil. Det viser den sterke begrensningen i oljevernet og bruken av store mengder kjemikalier, har skapt problemer for folk og en ny type forurensning som man ikke riktig vet langtidsvirkningene av. Fagrapportene som er lagt fram i forbindelse med rullering av Forvaltningsplanen, er en solid og bred faglig dokumentasjon av miljøet, ressursene og menneskelig aktivitet samt ulike konsekvenser av oljeboring og uhell i disse meget sårbare og naturrike områdene. En konsekvensutredning etter petroleumsloven 3-1 for dette havområdet vil i all hovedsak være en redigert versjon av 9

10 foreliggende rapporter, men med fokus på åpning av områdene for oljeleting. Med dagens forvaltningsplaner trenger vi derfor ikke en ny, egen konsekvensutredning etter petroleumsloven, hvis ikke formålet er juridisk åpning av havområdene. De omfattende fagrapportene som er lagt fram, fra Norges beste fagmiljøer på feltet, sikrer en kunnskapsbasert avgjørelse i selve Forvaltningplanarbeidet. Oljelobbyen argumenterer for at åpning av disse havområdene er viktige for landets videre velferd. Med dagens aktivitet på norsk sokkel, så vil eventuelle forekomster av olje og gass fra disse havområdene kun forlenge vårt oljeeventyr med vel 1 år. Finansdepartementet har nylig regnet ut effekten på framtidige velferd til 0,1% av dagens nivå altså ingen dramatisk endring. SV mener derfor på samme måte, som alle fagmiljøene inne natur og miljø, at i dette havområdet må føre var prinsippet legges til grunn. De alternative interessene og konsekvensene er for store til at vi kan tillate oss å gamble med disse. Våre klimautfordringer nasjonalt tilsier også at vi reduserer aktiviteten på sokkelen og bruker de knappe menneskelige ressursene til utvikling av ny miljøteknomlogi og fornybar, miljøvennlig energi. Endringsforslag fra redaksjonskomiteen: 1. Følgende setning tas ut: og ikke som direktøren i Oljeindustriens Landsforening, Gro Brækken, uttalte i Stavanger Aftenblad i fjor sommer: Er vi i tvil bør vi si ja! 2. Følgende setning tas ut: Et oljeutslipp vil kunne gi store økonomiske tap som følge av tapt markedsverdi for fisk fra aktuelle havområder og redusert turisme. Lofoten som merkevare for både fiskeriene og reiselivsnæringen, vil kunne bli svekket av både ordinær petrovirksomhet og ikke minst av uhell. Derfor er Redaksjonskomiteens innstilling: Uttalelsen vedtas med disse to endringene Vedtaket i sin helhet: Ja til et oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja - hva mer vil vi vite? Det oppdaterte faglige grunnlaget for framtidig forvaltning av havområdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja ble lagt fram våren Denne kunnskapen om miljøet og menneskelig aktivitet i disse havområdene, ligger nå til grunn for arbeidet med en Stortingsmelding om Forvaltningsplanen Lofoten Barentshavet. I tillegg skal man vurdere om det bør lages en Konsekvensutredning for havområdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja, for å vurdere om det kan være aktuelt å åpne hele eller deler av disse havområdene for olje-/gassleting eller om disse områdene bør vernes mot slik leting og eventuell seinere utvinning. Hovedrapporten er laget av en bredt sammensatt ekspertgruppe og de bekrefter at naturverdiene i disse havområdene, gjør det særlig verdifullt og sårbart. Økosystemet her er også av avgjørende betydning for det marine livet i Barentshavet. Betydelig usikkerhet rundt gyteprosessene til de to store kommersielle fiskeartene i området, torsk og sild, tilsier at vi må være forsiktige med sterk økt menneskelig aktivitet med stort skadepotensial. En alvorlig oljeulykke kan få dramatiske 10

11 konsekvenser for økosystemet i dette havområdet. SV vil derfor legge føre - var - prinsippet til grunn. Sannsynligheten for alvorlige uhell offshore er så liten at den i praksis ikke eksisterer, sa BPs ledelse og talsmenn noen måneder før katastrofen i Mexicogolfen. Men vi vet at ulykker skjer selv om sannsynligheten er lav. Statfjord A-utslippet i Nordsjøen i desember 2007 var også en viktig påminnelse tonn råolje gikk ut i havet under værforhold som gjorde at oljelenser ikke kunne brukes. Vi husker også godt at et lite oljeutslipp fra lasteskipet «Full City» slo inn over land i august 2009 og startet en av de mest kostbare oljeopprydningsaksjonene i Norges historie. Her var tidevanns-forskjellen 60 cm, mens den rundt Lofoten og Vesterålen er opptil 2 meter. Oljekatastrofen i Mexicogolfen 22. april i fjor, og som man fortsatt ikke vet alle årsakene til, viser omfanget og konsekvenser av de alvorligste utfallene som kan skje og skjer. Oljevirksomhet i disse havområdene en reell trussel mot flere tusen arbeidsplasser innenfor fiskeri, matproduksjon og reiselivet i regionene, noe som må veies opp mot noen hundre nye arbeidsplasser i oljerelatert virksomhet i nord. I Mexicogolfen mistet jobbene sine, mens over ble engasjert i å rydde opp. Kun begrensede mengder av utslippet er samlet opp hittil. Det viser den sterke begrensningen i oljevernet og bruken av store mengder kjemikalier, har skapt problemer for folk og en ny type forurensning som man ikke riktig vet langtidsvirkningene av. Fagrapportene som er lagt fram i forbindelse med rullering av Forvaltningsplanen, er en solid og bred faglig dokumentasjon av miljøet, ressursene og menneskelig aktivitet samt ulike konsekvenser av oljeboring og uhell i disse meget sårbare og naturrike områdene. En konsekvensutredning etter petroleumsloven 3-1 for dette havområdet vil i all hovedsak være en redigert versjon av foreliggende rapporter, men med fokus på åpning av områdene for oljeleting. Med dagens forvaltningsplaner trenger vi derfor ikke en ny, egen konsekvensutredning etter petroleumsloven, hvis ikke formålet er juridisk åpning av havområdene. De omfattende fagrapportene som er lagt fram, fra Norges beste fagmiljøer på feltet, sikrer en kunnskapsbasert avgjørelse i selve Forvaltningplanarbeidet. Oljelobbyen argumenterer for at åpning av disse havområdene er viktige for landets videre velferd. Med dagens aktivitet på norsk sokkel, så vil eventuelle forekomster av olje og gass fra disse havområdene kun forlenge vårt oljeeventyr med vel 1 år. Finansdepartementet har nylig regnet ut effekten på framtidige velferd til 0,1 prosent av dagens nivå altså ingen dramatisk endring. SV mener derfor på samme måte, som alle fagmiljøene inne natur og miljø, at i dette havområdet må føre var prinsippet legges til grunn. De alternative interessene og konsekvensene er for store til at vi kan tillate oss å gamble med disse. Våre klimautfordringer nasjonalt tilsier også at vi reduserer aktiviteten på sokkelen og bruker de knappe menneskelige ressursene til utvikling av ny miljøteknologi og fornybar, miljøvennlig energi. 11

12 Sak 3/11 Landsmøtet 2011 Prinsipprogram Innledning ved Bård Vegar Solhjell, leder for prinsipprogram komiteen. Til debatt: Snorre Valen, Olav Hauge, Lars Egeland, Olav Magnus Linge, Hanne Lyssand, Gülay Kutal, Alf Holmelid, Tora Aasland, Dag Seierstad, Jørgen Melve, Olav Hauge, Kåre Aalberg, Ingrid Fiskaa, Aksel Hagen, Gülay Kutal og Christian Haugen. Oppsummering ved Bård Vegar Solhjell. Jørgen Melve, leder av redaksjonskomiteen, la fram redaksjonskomiteens innstilling. Til debatt: Hallgeir Langeland, Bård Vegar Solhjell, Olav Hauge, Rolf Bersås, Dag Seierstad, Elin Kvikshaug Berntsen, Lars Egeland, Sine Ann Jørgensen, Hanne Lyssand, Bård Vegar Solhjell, Forslag til vedtak: Landsstyret gir sentralstyret fullmakt til å formulere en setning om at SV vil innføre republikk som styringsform i Norge. Forslag til vedtak: Sentralstyret får fullmakt til å nedsette en forberedende redaksjonskomité for prinsipprogrammet som legger fram innstilling til LM. Vedtak: Forslaget blir vedtatt, men landsstyret presiserer at komiteen får et begrenset mandat og at det skal ikke ha presedens. Redaksjonskomiteens innstilling: Komiteen har valgt å avvise en lang rekke forslag fordi de hører mer naturlig hjemme i et arbeidsprogram enn i et prinsipprogram. Komiteen ønsker derfor å oversende de avviste forslagene til neste arbeidsprogramkomité. # Forslagsstiller Fra Til Redaksjonskomiteens innstilling 1 Ekeland, Holgersen, Ramstad, Leraand, Overrein, Linne Eriksen, Skarstein, Kristensen og Gjelstenli Det første avsnittet i forslaget med følgende endringer erstatter linje i programforslaget: 1. stryke i de fleste stater i verden og disse statene danner det imperialistiske verdenssystemet. 2. stryke siste setning, og legg til Det er sosialisme. Vedtak: vedtatt enstemmig 2 Bergseth Avvises 3 Harang 7 Avvises 4 Sagene SV Avvises 5 Jens Kihl Avvises 6 Neraasen Vedtas 12

13 Vedtak: vedtatt enstemmig 7 Neraasen Avvises 8 Netland 133 Avvises 9 Fylkesstyret i Møre og Romsdal SV Avvises Vedtak: vedtas mot 7 stemmer Et mindretall på tre i landsstyret opprettholder forslaget som dissens. 10 Sagene SV Avvises 11 Neraasen Avvises 12 Harang 175 Avvises 13 Ekeland Avvises 14 Larsen 198 Avvises 15 Larsen 198 Avvises 16 Larsen 198 Avvises 17 Larsen 198 Avvises 18 Fylkesstyret i Møre og 201 Avvises Romsdal SV 19 Fylkesstyret i Møre og Avvises Romsdal SV 20 Fylkesstyret i Nord Avvises Trøndelag SV 21 Larsen Avvises 22 Neraasen Avvises 23 Neraasen 222 Avvises 24 Johansen 243 Avvises 25 Fylkesstyret i Nord- 251 Avvises Trøndelag SV 26 Halse, Fredlund og Stokka 264 Vedtas, men siste setning strykes Vedtak: vedtas enstemmig 27 Harang 278 Avvises Vedtak: vedtas mot 5 stemmer 28 Reehorst Avvises Vedtak: Vedtas mot 2 stemmer 29 Reehorst 291 Avvises 30 Fylkesstyret i Møre og Romsdal SV Vedtak: Vedtas mot 3 stemmer 301 Avvises Vedtak: Vedtas mot 2 stemmer Et mindretall på to i landsstyret vil opprettholde forslaget som dissens. 13

14 31 Gjelstenli, Holgersen Avvises og Leraand 32 Gjelstenli Avvises 33 Gjelstenli Avvises 34 Johansen 309 Avvises 35 Harang 310 Avvises 36 Fylkesstyret i Møre og 310 Avvises Romsdal SV 37 Johansen 310 Avvises 38 Fylkesstyret i Møre og Romsdal SV 324 Vedtas (til fordel for siste setning i forslag #26) Vedtak: vedtas enstemmig 39 Kutal 331 Intensjonen vedtas ved å vedta setningen: SV vil satse på informasjons- og kommunikasjonsteknologi for å fremme demokratisering og deltagelse, utvikle og effektivisere offentlige tjenester, og utjevne forskjeller i makt og kunnskap gjennom deling av informasjon og teknologi. Vedtak: vedtas enstemmig 40 Wasa 348 Avvises 41 Halse, Fredlund og Stokka 349 Vedtas, men forkortes til: Kvaliteten på fagutdanninga er helt sentral for et konkurransedyktig næringsliv i Norge. Det er en sentral samfunnsoppgave å sørge for at alle får muligheten til å fullføre videregående opplæring. Dette inkluderer læreplasser på yrkesfag. SV vil systematisk jobbe for å heve statusen til fagutdanninga for å sikre rekruttering og redusere status- og identitetsforskjeller mellom akademisk og praktisk utdanning. Vedtak: vedtas enstemmig 42 Johansen 358 Avvises 43 Harang 365 Avvises 44 Harang 365 Avvises 45 Fylkesstyret i Møre og Avvises Romsdal SV 46 Neraasen Avvises 47 Reehorst 437 Avvises 48 Reehorst 442 Avvises 49 Fylkesstyret i Nord- Trøndelag SV Forslaget faller til fordel for forslag 1 D1 Andersen, Bergstø, Fiskaa, Steiro Dissensen avvises til fordel for redaksjonskomiteens eget forslag, se under (*) 14

15 Tronsmoen og Åsgård Vedtak: vedtas enstemmig 50 Harang 469 Avvises 51 Taranger 480 Avvises 52 Holgersen, Ekeland, 598 Avvises Ramstad, Leraand, Overrein, Linne Eriksen, Skarstein, Kristensen og Gjelstenli 53 Johansen 603 Avvises 54 Sagene SV Vedtas 55 Holgersen, Ekeland, Ramstad, Leraand, Overrein, Linne Eriksen, Skarstein, Kristensen, Gjelstenli og Gilsåmo Vedtak: vedtas enstemmig Avvises 56 Sagene SV Avvises 57 Fylkesstyret i Nord- 640 Avvises Trøndelag SV 58 Hole SV 645 Vedtas, men endres til følgende tillegg i linje 674: og mennesker med funksjonsnedsettelser. Vedtak: vedtas enstemmig 59 Halse og Stokka 652 DISSENS: Et flertall på tre (Melve, Hauknes og Ajnadzic) vil avvise forslaget. Et mindretall på to (Linge og Egeland) vil vedta følgende tekst: SV er et parti for arbeiderklassen. Derfor kjemper vi konsekvent for utvidede rettigheter og mer makt til arbeidere på bekostning av kapitaleierne. Vedtak: vedtas mot 12 stemmer Et mindretall på 11 i landsstyret ønsker å opprettholde forslaget som dissens. 60 Reehorst 671 Avvises 61 Reehorst 699 Vedtas med følgende tillegg i linje 700: På sikt skal dette også gjelde barnehager. Vedtak: vedtas enstemmig 15

16 62 Harang 715 Avvises 63 Fylkesstyret i Nord- Trøndelag SV D2 Andersen, Bergstø, Fiskaa, Steiro Tronsmoen og Åsgård Vedtak: Forslaget faller mot 15 stemmer (17 stemte mot red. kom, 15 stemte med red. kom, og én avholden) 716 Avvises DISSENS: Et flertall på fire (Melve, Hauknes, Ajnadzic og Egeland) vil avvise dissensen. Et mindretall på en (Linge) vil vedta dissensen Vedtak: vedtas mot 12 stemmer Et mindretall på 11 i landsstyret vil opprettholde forslaget som dissens 64 Bergseth 773 Avvises D3 Karlsen, Sørensen og Urfjell Avvises Vedtak: vedtas mot tre stemmer Et medlem av landsstyret vil opprettholde forslaget som dissens. 65 Taranger 862 Avvises D4 Andersen, Bergstø, Fiskaa, Steiro Tronsmoen og Åsgård DISSENS: Et flertall på tre (Linge, Ajnadzic og Melve) vil vedta dissensen. Et mindretall på to (Hauknes og Egeland) vil avvise dissensen. Vedtak: vedtas mot 11 stemmer 66 Bergseth 912 Avvises 67 Hole SV 947 Avvises 68 Fylkesstyret i Møre og Romsdal SV 69 Fylkesstyret i Møre og Romsdal SV Vedtak: vedtas mot tre stemmer Avvises 958 Avvises Vedtak: vedtas mot 8 stemmer 70 Lund Arnem Vedtas Vedtak: vedtas enstemmig 71 Vik 1016 Avvises 16

17 Vedtak: vedtas mot 2 stemmer 72 Neraasen 1044 Avvises 73 Fylkesstyret i Møre og Romsdal SV 1063 Vedtas Vedtak: vedtas enstemmig 74 Reehorst 1080 Avvises 75 Harang 1094 Avvises 76 Harang 1097 Vedtas Vedtak: vedtas enstemmig 77 Reehorst 1100 Avvises 78 Bergseth 1101 Avvises 79 Kutal 1116 Vedtas Vedtak: vedtas enstemmig 80 Bergseth 1130 Avvises 81 Johansen 1145 Avvises 82 Kutal Avvises Vedtak: vedtas mot 2 stemmer Et medlem i landsstyre ønsker å opprettholde forslaget (stryke) som dissens 83 Larsen Avvises 84 Harang Avvises 85 Fylkesstyret i Møre og 1247 Avvises Romsdal SV 86 Harang Vedtas Vedtak: vedtas enstemmig 87 Fylkesstyret i Nord Avvises Trøndelag SV 88 Harang 1358 Avvises 89 Harang 1388 Avvises 90 Ramstad 1388 Avvises 91 Johansen 1404 Vedtas Vedtak: vedtas enstemmig 92 Johansen 1406 Avvises Vedtak: vedtas mot én stemme Et medlem i landsstyre vil opprettholde forslaget som dissens 93 Ramstad 1411 Avvises 17

18 94 Ramstad 1411 Avvises D5 Bergstø, Fiskaa, Steiro Tronsmoen og Åsgård DISSENS: Et flertall på fire (Hauknes, Ajnadzic, Egeland og Melve) vil avvise dissensen. Et mindretall på én (Linge) vil vedta dissensen. Vedtak: Vedtas mot 6 stemmer Et mindretall på fem ønsker å opprettholde forslaget som dissens. 95 Harang 1469 Avvises 96 Fylkesstyret i Nord Avvises Trøndelag SV 97 Harang 1488 Avvises Vedtak: vedtas 98 Harang 1514 Vedtas 99 Harang 1520 Avvises 100 Harang 1521 Vedtas 101 Holgersen, Ekeland, Leraand, Gjelstenli, Ramstad, Overrein, Skarstein, Linne Eriksen og Kristensen Vedtak: vedtas 1525 DISSENS: Et flertall på fire (Hauknes, Ajnadzic, Egeland og Melve) vil avvise forslaget. Et mindretall på én (Linge) vil vedta forslaget. D6 Andersen, Bergstø, Fiskaa, Seierstad, Steiro Tronsmoen og Åsgård Vedtak: mot 6 stemmer DISSENS: Et flertall på tre (Linge, Ajnadzic og Egeland) vil vedta dissensen. Et mindretall på to (Hauknes og Melve) vil avvise dissensen. Vedtak: Vedtas mot 15 stemmer 102 Holgersen, Ekeland, Leraand, Gjelstenli, Ramstad, Overrein, Skarstein, Linne Eriksen og Kristensen Et mindretall på 13 i landsstyre ønsker å opprettholde mindretallets forslag som dissens DISSENS: Et flertall på fire (Hauknes, Ajnadzic, Egeland og Melve) vil avvise forslaget. Et mindretall på én (Linge) vil vedta forslaget (handler om å endre dissensteksten, jf. dissens 6) 18

19 103 Holgersen, Ekeland, Leraand, Gjelstenli, Ramstad, Overrein, Skarstein, Linne Eriksen og Kristensen 104 Fylkesstyret i Møre og Romsdal SV Forslaget faller 1553 Avvises 1562 Vedtas Vedtak: vedtas mot én stemme Et mindretall på én i landsstyret opprettholder forslaget som dissens 105 Bergseth 1576 Vedtas Vedtak: vedtatt enstemmig 106 Johansen 1588 Avvises 107 Johansen 1589 Avvises 108 Harang Avvises Vedtak: vedtas mot 2 stemmer Et mindretall på én i landsstyret opprettholder forslaget som dissens. 109 Harang 1604 Vedtas Vedtak: vedtatt enstemmig 110 Sosialistisk Ungdom 1614 DISSENS: Et flertall på tre (Ajnadzic, Egeland og Linge) vil vedta forslaget som et eget, nest siste kapittel, med følgende endringer: - Ordene vi mener i tredje setning, første avsnitt strykes - Siste setning i første avsnitt strykes - Stryk ordet Men i andre setning, andre avsnitt - Ordene også og knappe strykes i andre setning, femte avsnitt - Fjerde setning i femte avsnitt strykes - Siste avsnitt strykes - stryk andre setning i avsnitt 4 Et mindretall på to (Hauknes og Melve) vil avvise forslaget. Vedtak: vedtatt enstemmig 111 Neraasen Avvises D7 Bergstø, Fiskaa, Steiro Dissensen avvises 19

20 D8 Tronsmoen og Åsgård Ghanizadeh, Lahlum, Karlsen, Solhjell, Sørensen og Urfjell Vedtak: vedtatt enstemmig Dissensen avvises mot 2 stemmer 112 Ekeland Avvises D9 Bergstø, Fiskaa, Steiro Tronsmoen og Åsgård Dissensen avvises, men starten på avsnittet i flertallsteksten endres til: SV vil samarbeide med andre partier i folkevalgte organer for å få gjennomslag for vår politikk. Posisjoner er aldri noe mål i seg selv. SV søker maktposisjoner når dette kan dreie samfunnsutviklingen mot venstre. Vedtak: vedtatt enstemmig * Redaksjonskomiteens forslag til ny tekst på linje : SV arbeider for et samfunn uten klasseforskjeller der den enkelte yter etter evne og får etter behov. Slik er det ikke i dag. I Norge har vi gjort viktige framskritt for å redusere forskjeller i makt og økonomi. Arbeiderbevegelsen har gjennom gjensidig solidaritet og organisert kamp oppnådd velstandsøkning, en sterk velferdsstat og en hånd på rattet i samfunnsstyringa. Likevel er folks liv og framtidsmuligheter begrenset av den ulike tilgangen på makt. Mindretallet eier mesteparten av samfunnets ressurser og har stor innflytelse over sentrale beslutninger. Motsetningen mellom arbeidere og kapitaleiere er en grunnleggende motsetning i alle kapitalistiske samfunn. Styrkeforholdet mellom arbeid og kapital varierer i ulike samfunn og til ulike tider, og er avgjørende for hvordan samfunnet ser ut. En sterk venstreside og en sterk fagbevegelse har skapt den nordiske modellen. Kjernen i den er et organisert arbeidsliv med en sterk fagbevegelse, mindre sosiale forskjeller enn i andre europeiske land og en skattefinansiert universell velferdsstat. Den nordiske modellen har også vist seg omstillingsdyktig. Siden tallet har kapitalkreftene i Norge og Europa vært på offensiven for å svekke fagbevegelsens rettigheter og velferdsstaten. Fri flyt av kapital, deregulering av økonomien og overføring av makt fra demokratisk valgte organer til markedet er drevet igjennom uten bred debatt eller folkelig støtte. Det pågår i dag en omfattende interessekamp. Det er en kamp om makt og om hvem som skal kontrollere ressursene. Den sterke omfordelingen fra fellesskapet til private, og fra arbeid til kapital, forrykker styrkeforholdet mellom samfunnsgruppene i Norge og i verden. Maktforholdene i arbeidslivet er forskjøvet fra fagbevegelse og demokratiske organer til multinasjonale selskaper og finansinstitusjoner. Også andre motsetninger og konflikter er viktige for å forstå og forbedre samfunnet. Kvinnebevegelsen, miljøbevegelsen og fredsbevegelsen har tilført kampen for rettferdighet nye og viktige dimensjoner. Grupper med svake talerør og liten makt har slåss fram rettigheter som sikrer større grad av 20

21 like muligheter for alle. Det er ikke mulig å forstå makt og motmakt i det moderne Norge uten å vektlegge ulike perspektiver og krefter. Et rettferdig Norge er også et Norge som er likestilt, bærekraftig, tolerant og åpent mot verden Resultatet av kapitalkreftenes offensiv er også synlig i offentlig sektor. Privatisering, etablering av kunstige markeder og konkurranse, samt import av styringssystemer fra privat sektor, har bidratt til å undergrave lønns- og arbeidsvilkår, og samtidig svekket de offentlige tjenestenes kvalitet og mulighetene til å styre dem politisk. Den demokratiske kontrollen av kapitalen er svekket, og resultatet er en spekulasjonsøkonomi der et fåtall kan ta ut enorme gevinster, mens fellesskapet må ta regningen når det går galt. Dette fører til økende uforutsigbarhet og sårbarhet i økonomien, og bidrar til å skape og utdype omfattende kriser. Globalt er det en sterk vekst i arbeiderklassen. I dette ligger det store muligheter for en organisert fag- og arbeiderbevegelse til å gjenerobre makt og demokratisere samfunn og arbeidsliv. Det vi har oppnådd er verdt å forsvare. Men det er skapt gjennom politisk kamp, og vil bare forbedres med politisk kamp gjennom fagbevegelse, kvinnebevegelse, miljøbevegelse, innbyggerinitiativ knyttet til viktige enkeltsaker og andre interesseorganisasjoner som kjemper for sosiale rettigheter. SV vil bruke sin posisjon til å drive frem politiske reformer som begrenser kapitalens maktgrunnlag og som øker maktgrunnlaget for de sosiale bevegelsene og vanlige folk. Slik kan vi oppnå et Norge som deler godene. Landsstyrets beretning for Silje Schei Tveitdal la fram sentralstyrets innstilling til landsstyrets beretning for Til debatt: Olav Hauge, Elin Kvikshaug Berntsen, Ingrid Fiskaa, Roy Eilertsen, Vibeke Johnsen, Bård Vegar Solhjell, Elin Kvikshaug Berntsen (replikk), Ingrid Fiskaa (replikk), Gülay Kutal og Hanne Lyssand. Oppsummering ved Silje Schei Tveitdal. Forslag til vedtak: Landsstyrets beretning for vedtas med endringer fra Roy Eilertsen. 21

22 Sak 4/11 Strategidokument Silje Schei Tveitdal la fram sentralstyrets forslag til strategi fram mot valgene i 2011 og Til debatten: Kristin Halvorsen, Alf Holmelid, Johnny Ingebrigtsen, Kristine Kopperud Timberlid, Inga Marte Thorkildsen, Lars Egeland, Liv Hauknes (replikk), Lars Egeland (svarreplikk), Rolf Bersås, Jan Olsen (replikk), Rolf Bersås (svarreplikk), Dag Seierstad, Johnny Ingebrigtsen (replikk), Dag Seierstad (svarreplikk), Rannveig Kvifte Andresen, Inga Martge Thorkildsen (replikk), Rannveig Kvifte Andresen (svarreplikk), Jan Olsen, Olav Hauge, Kirsten Hasvoll, Olav Magnus Linge, Bård Vegar Solhjell (replikk), Kristin Halvorsen, Liv Hauknes (replikk), Kristin Halvorsen (svarreplikk), Heikki Holmås, Elin Kvikshaug Berntsen (replikk), Heikki Holmås (svarreplikk), Hanne Lyssand, Alf Holmelid, Christian Haugen, Vibeke Johnsen, Olav Hauge, Gülay Kutal. Oppsummering ved Silje Schei Tveitdal. SVs strategi fram mot valgene i 2011 og 2013: I partiarbeid, på Storting og i regjering 1. SVs politiske rolle: Pådriver for forandring SV skal være en tydelig pådriver for samfunnsendring. Vi skal lede an i videreutviklingen av det norske velferdssamfunnet og i kampen for miljøet. Det er vi som tar opp nye saker, tør å tenke nytt og presenterer morgendagens løsninger. Det er også SV som er pådriveren for radikal politikk i den rødgrønne regjeringen. Med et sterkt SV blir norsk politikk rødere og grønnere. Vi vil framstå som offensive, tydelige og engasjerte. SV er et offensivt parti. Vi bruker vår tid på å fortelle om våre egne politiske løsninger. Når vi viser til våre viktigste seire i regjering, er det for å vise at vi kan få til lignende løft på andre områder. Når vi angriper andre partiers politikk, er det for å få fram at vi har andre og bedre løsninger for velgerne. Vi skal være tydelige i vår kommunikasjon. Vi skal beskrive hverdagen for folk i Norge så presist og nært som mulig. Vi bruker eksempler som illustrerer vår politikk, og viser sammenhengen mellom våre overordnede politiske verdier og enkeltsakene vi kjemper for. SVere er Norges mest engasjerte politikere. Vi er utålmodige og modige i våre krav. Selv om SV har møtt mye motstand for våre kampsaker, vinner vi mange slag til slutt. Vi tror at vår politikk blir bedre av å møte folk og organisasjoner, ta imot innspill og bygge allianser med folk som er enige med oss. 2. SV reiser de viktige debattene Arbeidet med våre hovedsaker i valgkampen skole, rettferdighet og miljø skal preges av en offensiv, tydelig og engasjert kommunikasjon med velgerne. Vi tror vi mobiliserer best for våre løsninger hvis vi ikke skyr de gode politiske konfliktene, men synliggjør forskjellene mellom vårt alternativ og høyresidas løsninger. Når politikken er tydelig og preget av reelle valg, er den også mest interessant. Derfor vil SV reise de viktige debattene og dyrke de gode konfliktene i politikken. 22

23 Samtidig har SVs politiske strategi alltid vært basert på samarbeid med organisasjoner og folkebevegelser som deler våre mål. Gjennom dialog og samarbeid med våre alliansepartnere, åpne møter, bred debatt og informasjon i lokalsamfunnet og i den nasjonale offentligheten vil vi skape oppslutning om vår politikk. Fram mot valgene i 2011 og 2013 vil vi spesielt styrke samarbeidet med våre allierte i fagbevegelsen både nasjonalt og i kommuner og fylkeskommuner. 3. SV er et bredt folkeparti SV er et bredt, radikalt folkeparti med en sammenhengende politikk for alle viktige samfunnsområder. Dessverre spiller SVs løsninger en for liten rolle på enkelte saksfelt, særlig innenfor helsepolitikken og næringspolitikken. SV skal gjennom systematisk arbeid øke velgernes kunnskap om SVs politikk på disse to saksfeltene, og slik styrke tilliten til SVs helsepolitikk og næringspolitikk. Dette er et langsiktig arbeid, der hele partiet sammen må jobbe planmessig med politikkutvikling, kommunikasjon og strategisk alliansebygging. Slik kan vi styrke SVs politiske bredde. 4. SVs politikk virker Ingen vinner valg ved å snakke om snøen som falt i fjor, men det er avgjørende for SV å få fram at vi faktisk lykkes i å forandre Norge i vår retning at vår politikk virker. I vår regjeringstid er forskjellsutviklingen snudd, klimautslippene har gått ned og norsk skole er igjen på rett vei. I internasjonal politikk legges Norge merke til som et land som våger å ta viktige skritt i solidarisk og miljøvennlig retning. Vi må få fram bedre at SV forandrer samfunnet i den retningen vi i 2005 og 2009 lovet velgerne. Ikke fordi vi er tilfredse, men fordi det er slik vi skaper tillit til at vi kan få til enda mer. Vårt politiske hovedbudskap: Ulike mennesker, like muligheter SV kjemper for at alle mennesker har like muligheter til et godt liv. Alle mennesker har rett til en trygg jobb og gode velferdsordninger. Alle skal kunne vokse opp i rent miljø, også våre barn og barnebarn. Skolen skal gi alle barn muligheten til å lykkes i livet, uavhengig av foreldrenes bakgrunn. Ingen skal diskrimineres på bakgrunn av kjønn, hudfarge, religion eller seksuell legning. Våre hovedsaker i kommunevalgkampen 2011: Skole, rettferdighet, miljø, inkludering Prioriteringene til kommunevalgkampen vil spisses og videreutvikles i en egen valgkamputtalelse som vedtas på SV-landsmøtet i mars. Skole SV vil styrke den offentlige fellesskolen slik at alle elever får utvikle sine evner og ferdigheter. Med flere lærere vil hver elev få bedre oppfølging og lære mer. Undervisningen må bli mer praktisk og variert. Da vil flere elever gjennomføre 13 års skolegang og være klar for livet etter skolen. Tiden elevene tilbringer i skolefritidsordningen må brukes til å støtte opp under skolegangen. På sikt er SVs mål heldagsskolen, en utvidet og mer variert skoledag fordi det gir elevene mer læring og småbarnsfamiliene en enklere hverdag. Våre prioriteringer i kommunevalgkampen: 1. Flere lærere. SVs lokalpolitikere prioriterer flere, gode lærere i skolen. På nasjonalt nivå vil SV 23

24 gjennomføre en ressursnorm som sikrer et maksimalt antall elever per lærer. 2. Økt kvalitet i SFO. Skolefritidsordningen skal integreres bedre med skoletilbudet, og elevene skal få et helhetlig tilbud av høy kvalitet, med blant annet leksehjelp, fysisk aktivitet og kultur. 3. Økt gjennomføring i videregående opplæring. For at flere elever skal beholde motivasjon og lærelyst gjennom 13 års skolegang, vil SV satse på en mer praktisk og relevant opplæring i ungdomsskolen og på videregående skole. Dette krever både nasjonal og lokal innsats. Vår prioritering mot 2013:Heldagsskolen Mot 2013 vil SV prioritere å lage en plan for innføring av heldagsskolen i Norge. Gjennom en bred og grundig prosess vil vi tegne framtidas skole; en variert og mangfoldig skoledag med rom for ulike former for læring. I denne prosessen skal vi inkludere både partiorganisasjonen og ressursmiljøer og allierte utenfor partiet. Målet er at SVs heldagsskole setter sitt preg på arbeidsprogrammet og stortingsvalget i Rettferdighet SV arbeider for et velferdssamfunn der alle er sikret de samme mulighetene til utdanning, arbeid, bolig, helse og omsorg. Vi vil forsvare og videreutvikle den norske velferdsstaten, slik at den gir trygghet til de av oss som blir gamle, syke eller mister jobben. Der høyresida vil kutte i tilbudet til dem som trenger det mest, er vårt svar: Trygghet og velferd for alle. Velferden skapes i kommunene, og de ansatte der er nøkkelen til god omsorg og velferdstjenester av høy kvalitet. SV vil prioritere gode lønns- og arbeidsvilkår for de ansatte, og sier nei til privatisering og konkurranseutsetting av kommunale tjenester. Velferdsstaten er et spleiselag alle i samfunnet tjener på. På samme måte er små forskjeller et gode for samfunnet. SV vil fordele godene i samfunnet mer rettferdig, ikke minst for å gi de fattigste i samfunnet et bedre liv. Våre prioriteringer i kommunevalgkampen: 1. Tid til omsorg. Omsorg skal styres etter behov, ikke av stoppeklokker. Stoppeklokkeomsorgen må erstattes av selvbestemmelse for de eldre. Vi vil skape trygghet for eldre som bor hjemme, og frihet for eldre på institusjon. Heltid og faste stillinger for de ansatte vil gi mer og bedre omsorg. Fellesskapets penger skal brukes til god omsorg, ikke til privat berikelse. Det skal ikke være tillatt med utbytte til eiere av offentlig finansierte institusjoner. 2. Alle barn skal med. SV skal prioritere kampen mot barnefattigdom og for et godt og trygt barnevern i alle kommuner. Vår prioritering mot 2013:En ny helsepolitikk Mot arbeidsprogrammet og stortingsvalgkampen i 2013 skal SV utvikle en helhetlig politikk for forebygging, folkehelse, helse og omsorg. Vi skal presentere et helhetlig, realistisk helsepolitisk alternativ basert på demokratiske beslutninger og samfunnsmessige behov. Det er et prioritert mål for SV å bli en sentral aktør i helse- og omsorgsdebatten, også i kommunevalgkampen i Miljø og næring SV tar modige valg i dag for få et bedre samfunn i framtida. Skal vi løse miljøproblemene, må vi ta riktige valg både internasjonalt, nasjonalt og lokalt. SV vil redusere klimautslippene og ta vare på naturen samtidig som vi skaper et godt lokalsamfunn. Vi vil gjøre sykkelen, toget, bussen og de miljøvennlige bilene til naturlige førstevalg for folk. 24