Energi21 Klimaforliket 20/20/20 i 2020 Fornybardirektivet SET Planen RENERGI

Transkript

1 Kan Trøndelag svare på globale klimautfordringer med fornybare energiløsninger? Petter Støa Forskningssjef 19 mai 2009 Energi21 Klimaforliket 20/20/20 i 2020 Fornybardirektivet SET Planen RENERGI 1

2 Sør-Trøndelag & Fornybar energi NTNU Norges eneste tekniske universitet SINTEF 2,5 Mia anvendt forskning Enova 2,5 Mia energieffektivisering og fornybar produksjon Investinor 2,5 Mia til industriell nyskaping Trondheim Energi fjernvarme/norden & kundeansvar i Statkraftkonsernet TrønderEnergi internasjonal kraftprodusent StatoilHydro FOU senter 2

3 Samhandling nødvendig for suksess 3

4 Market roles University Univ. Stuttgart Emperial College NTNU UiT UiS Research Institute LLNL TNO SINTEF IFE IRIS TELTEK Powel Scandpower Cybernetica ComputIT Bechtel Fluor Daniel Haliburton AKER Reinertsen Hamworthy Father & son Inc Advanced consulting Consultant Market role 4

5 Samspillsmodell: Strategisk FOU SINTEF Ledelse valg av fag/markeds strategi strategisk dialog oppfølging Kunde Ledelse strategisk styring muligheter/ forankring Forskere konkretisering/ utføring faglig dialog Fag personell faglig forankring 5

6 Hva gir muligheter for store/viktige satsinger (togene som kommer og går)? Ting henger sammen og endrer seg raskt Faglig utvikling Politiske føringer/ ambisjoner nasjonale internasjonale Muligheter Forretningsmuligheter Forskningspolitikk og -trender Dynamisk system som krever fleksibilitet og tilpasningsdyktighet 6

7 Energy key EU challenges and goals Overall goals Diversified energy mix Energy efficiency & conservation Low carbon Less dependence on imported fuels Key challenges Over 90% of EU CO 2 emissions attributable to energy EU energy dependency could rise from 50% to 70% by 2030 Global energy investments of 12 trillion required up to 2030 Huge market potential, but EU under threat from global competitors 7

8 Internasjonalt/ Europeisk bakteppe IEA rapporter/ IPCC/ Stern 7. RP energiforskning 886 mill./år Bindende klimadrevne energivedtak i EU: 20/20/20 i 2020 Flere EU land med tunge subsidier Fornybarhetsdirektiv Drivere: Omlegging til fornybare & forsyningssikkerhet EUs Strategic Energy Technology (SET) Plan: EU styringsgruppe som følger opp milepeler Europeiske industri-initiativ vind/ sol/ bio-energi/ CCS/ elnett/ infrastruktur/ kjernekraft Europeisk energiforskningsallianse (TSOene nevnt spesielt) Europeisk energi-infrastruktur teknologi/ systemdesign/ marked/ rammer Min 2x FOU innen konkrete FOU mål for 2020 og

9 EU SET Plan Mål 2020.targets 2nd generation biofuels (sustainable) CCS 2x power generation offshore wind turbines Large scale PV and Concentrated SP Single, smart EU TSO+DSO Mass market energy conversion technology Fission and waste (nuclear) 2050.targets Next generation renewables to market Cost efficient storage technology Commercialized H vehicles (whole system) Demonstrator next gen. Fission reactor Construct ITER Strategies for implementing low carbon society Breakthrough in energy efficiency 9

10 Instruments in SET Plan European Industrial Initiatives (EII) European Wind Solar Europe Bio-energy Europe European CCS European Electricity Grid Sustainable Nuclear Fission European Energy Reserach Alliance (EERA) EIT? Trans-European Energy Networks (TEEN) and systems of the future Foresight models/tools for power, co2 and H networks And the instruments in 7FP Work programme 09 pre call discussions Specific calls 10

11 European energy innovation - the new institutional landscape European Institute of Technology (Europroject aiming to emulate MIT) ERA-NETs (collaborative research networks) UKERC UK research organisations & companies Mirror groups Likely to be phased out Policy input European Technology Platforms (eg zero emissions fossil fuel, biofuels, wind, PV) Some form of link likely Superseded by Represent UK on Potentially participate Participate Sit alongside Fuel Cell & Hydrogen Joint Technology Initiative (carved out of FP7 to widen scope & industry participation -has many advisory committees) European Energy Research Alliance (CEOs of national research institutes ) Board (John Loughhead, UKERC) Sherpa group (Jonathan Radcliffe, ERP) Joint research to support work of 7+ European Industrial Initiatives (bioenergy, CCS, grids, fission, solar, wind) Industry-led Avoid overlap likely to influence Expects to influence Supply information Evidence base Supply info Advise UK applicants to Framework Programme 7 (collaborative R&D grants EU s flagship grant scheme, Energy is one key theme) SET steering group (national policy officials) Steering group (Jeanie Cruickshank, DECC) Sherpa group (Steve Martin, DECC) Secretariat (commission) Evidence base SETIS information system (EU technology database, aims to support SET work) Advise UK applicants Steer energy calls Policy input Expects to influence Advice Supply information Energie helpline (funded by DECC) Energy Advisory Committee (selected experts, steer FP7 programmes in a personal capacity) Framework Programme Energy Committee (national policy officials, consulted on FP7 programmes) Key to colours Domestic New Advice UK Expert advisory group (invited experts support DECC policy development) Wholly/partially superseded Continuing David Curran DECC 16 Jan 08 11

12 SEfAS aktiviteter innen EU Koordinator for store EU energiforskningsprosjekter: FP6: NextGenBioWaste, DYNAMIS, ENCAP (project manager) FP7: DECARBit, ECCO, SUSPLAN TP involvering: ZEP, Smartgrids, Wind ESFRI: ECCSEL, NTNU EERA: Strategisk dialog EIT KICs: Sustainable Energy Internasjonale allianser: TNO, IFP FP7 = EU Seventh Framework Programme SET Plan = Strategic Energy Technologies Plan JTI = Joint Technology Initiatives EII = European Industrial Initiative ESFRI = European Strategy Forum on Research TP = European Technology Platforms EIT = European Institute of Technology (EIT) EERA = European Energy SINTEF Research Energiforskning Alliance EERP AS = European Economic Recovery Plan 12

13 EU mål 2020: 20 % fornybar energi (34% fornybar elproduksjon) Norsk bidrag? Source: EREC 13

14 Hva er Norges rolle i Europa? Flere undersøkelser peker i retning av lavere vekst i energibruk i Norge Enova/ NVE Drivere: Bevissthet om klimatrussel and mindre el til varme Hvorfor trenger vi mer kraft når vi har nok? Lokale underskudd kan løses med mer produksjon eller mer kraftledninger Nesten all vår kraftproduksjon er allerede fornybar! Hva er da driverne.. 14

15 Prosessen En bredt anlagt prosess Inkluderende Mange høringer alle hørt.. Sterkt og positivt engasjement Godt forankret Konklusjonene speiler aktørene syn Visjonen representerer aktørenes syn og den utfordringen vi nå ser 15

16 Gruppen presenterte en strategi som omfattet: FoU-satsing Fem spissede områder Breddesatsing Finansiell opptrappingsplan dobling over to år Fra 200 til 400 Mkr Organisering av Energi21 som en permanent aktivitet Norge: Europas energi- og miljønasjon fra nasjonal energibalanse til grønn leveranse Styret er utnevnt Sverre Gotaas, Statkraft (leder) Petter Støa Gunn Oland, NVE Aril Fogh Thommesen, EBL Kompetanse Anne Kjersti Fahlvik, Norges forskningsråd Kjell Olav Skjølsvik, Enova SF Monica Havskjold, Xrgia AS Bjørg Andresen, IFE Morten Røsæg,Norsk Hydro ASA Wenche Teigland, BKK Anne Strømmen Lycke, StatoilHydro Arne Sveen, ABB AS Anne-Lise Aukner, Nexans Norway AS Arne Bredesen, NTNU Lars Kr. Vormedal, Statnett 16

17 fra balanse til grønn leveranse - grønn leverandør - industriell katalysator 2006: Olje&gass 2500 TWh/y Effektiv energibruk CCS Bio kraftvarme PV Subsea Transmisjonsnett 17

18 Drivere og muligheter for Norge Drivere Klimautfordringen mer fornybar energi Norge Europa Globalt Forsyningssikkerhet Europa Vennlige kilder Balansekraft Muligheter Fornybar eksportør Offshore vind Nordsjø subsea transmisjon Utbygging Drift Leverandørindustri Selge effektregulering Europeisk Marked Mer effekt Fornybar industri CCS Solceller Biokraftvarmeverk 18

19 Energi21 - Satsing på fem spissede områder Effektiv energibruk Bygninger (hus&næring)/ Industri/ Kunnskap energibruk Klimavennlig kraft Vannkraft/ Vindkraft (land&hav)/ Solceller CO2-nøytral oppvarming Bioressurser/ varme&kjøling bygg Et energisystem for framtidens behov Infrastruktur/ Markedsdesign/ Rammer&Virkemidler Rammebetingelsenes betydning for næringens investeringer i FoU I tillegg: Breddesatsing Demonstrasjon av teknologi Forskningsinfrastrukturmidler Klimaforliket stiller økte offentlige bevilgninger til energiforskning + 70 mill kr i mill kr i mill kr i

20 RENERGI tar grep for å følge opp Energi21 / Klimaforliket Utlysning: 24.april/16.mai 130 Mkr 70 Mkr Vedtak 11.september 120 Mkr 20

21 FME initiativ fra SINTEF Energiforskning+ BIGCCS Innfanging og lagring av CO2 Offshore Wind Technology Mølleteknologi/ Intergrasjon mot kraftnettet/ Drift og vedlikehold Cedren Miljødesign/ Vann/ Vind CenBio Forbrenningsteknologi for kraftproduskjon fra bio og avfall CREATIVE Energieffektivisering i industrien Kraftproduskjon fra spillvarme CenSES /NTNU Strategiske energisystemanalyser Offshore kraftnett /NTNU Teknologiutvikling Muliggjør offshore vind, balansetjenester mot Europa, elektrifisering av sokkelen, fornybar energi til Europa 21

22 Leder nå 4 av 8 FME er Offshore Wind Technology SINTEF Energiforskning Offshore Wind Energy - CMR BIGCCS Centre SINTEF Energiforskning Subsurface CO2 storage CMR CEDREN SINTEF Energiforskning Solar Cell Technology IFE Bioenergy Innovation Centre UMB Zero Emission Buildings NTNU 22

23 energi21 organisering Åpne arenaer 23

24 Fornybarhetsdirektivet: ENKL-planen Norge og EU har etablert en rekke målsettinger for klimautslipp og energisystem for Norge i Man kan oppfylle alle disse ved ENKL-planens 9 tiltak. ENKL-planens 5 klimatiltak er å 1) fase ut all oljefyring, 2) elektrifisere 20 % av personbilparken, 3) elektrifisere 25 % av sokkelen, 4) installere CO2- håndtering på 6 industrielle punktutslipp, og 5) intensivere ENØK-arbeidet. ENKL-planens 4 energitiltak er å 1) øke produksjonen av vann- og vind kraft med 2 TWh-el/år, for å nå kraftbalanse, 2) øke produksjonen av fornybar varme med 3 TWh-varme/år, i hovedsak med varmepumper, biomasse og avfall, 3) produsere tonn/år biodrivstoff i Norge og importere like mye, og 4) øke produksjonen av vann- og vind kraft med ytterligere 12 TWh-el/år, i hovedsak for eksport, ENKL-planen kan lettest settes ut i livet gjennom statlige påbud og støtte, og er å anse som et supplement til eventuell tilleggseffekt av kvoteprisen Den samlede kostnaden over statsbudsjettet vil være rundt 7 mrd kr pr år, altså rundt 1 % av statsbudsjettet og kr pr innbygger pr år. 24

25 Sør-Trøndelag & Fornybar energi NTNU Norges eneste tekniske universitet SINTEF 2,5 Mia anvendt forskning Enova 2,5 Mia til energieffektivisering og fornybar produksjon Investinor 2,5 Mia til industriell nyskaping Trondheim Energi fjernvarme/norden & kundeansvar i Statkraftkonsernet TrønderEnergi internasjonal kraftprodusent StatoilHydro FOU senter 25