HELSEFAG HOVEDFAG. Opptakskrav A) For søkere med helsefaglig grunnutdannelse kreves:

Transkript

1 SIDE 92 HOVEDFAG Innledning Hovedfag i helsefag ved Norges teknisk naturvitenskapelige universitet, NTNU, fører fram til graden cand. polit. Studiet vektlegger samfunnsvitenskapelige emner som bidrar til å beskrive, forstå og forklare folkehelsa og helse- og omsorgstjenesten. Målsettingen med studiet er å sette profesjonsutøvelse og praksis inn i sosiale og samfunnsmessige sammenhenger, gi innføring i forskningsbasert kunnskap om helse og helsevesen, og utvikle analytiske og kritiske ferdigheter, for på den måten å gi nye perspektiver på den umiddelbare og praksisrelaterte kunnskapen. De vitenskapelig stillinger tilknyttet helsefaget er organisert i en helsefaglig kjerneenhet som inntil videre er lokalisert ved Psykologisk institutt. Målgruppe Hovedfag i helsefag er primært et tilbud til dem som har fullført helsefaglig grunnutdannelse og i tillegg har fortrinnsvis samfunnsvitenskapelige universitetsfag, slik at samlet vekttall er 80 og utgjør cand. mag. grad. Såfremt det er ledige studieplasser kan søkere uten helsefaglig grunnutdanning opptas. Opptakskrav A) For søkere med helsefaglig grunnutdannelse kreves: 1. Cand.mag.-grad (Fakultetet kan i spesielle tilfeller dispensere for dette kravet) 2. 3-årig helsefagutdanning (Fakultetet kan i spesielle tilfeller gi opptak for helsefagutdanning av kortere varighet.) vekttall samfunnsfag hvorav - minst 8 vekttall skal bestå av metode/statistikk - minst 10 vekttall skal være samfunnsvitenskapelige fag - fageksamener (grunnfag/mellomfag) eller deler av disse fra universitet. Alle punktene i listen ovenfor må være oppfylt. Punktene 2 og 3 kan gå

2 SIDE 93 inn som deler av cand.mag.-graden. B) For søkere uten helsefaglig grunnutdanning kreves cand. mag.-grad med en fageksamen 30 vekttall i et samfunnsvitenskapelig fag. Nærmere spesifisering av opptaksregler og rangeringsregler fås ved SVTfakultetet. På lengre sikt vil opptakskravene kunne bli skjerpet og punkt A3 vil kunne endres til 30 vekttall samfunsvitenskapelige emner hvorav minst 8 vektall statistikk og metode. Undervisnings- og studieform Studentene vil være tilknyttet kjerneenheten i helsefag. Foruten forelesninger i utvalgte emner, vil undervisningen foregå som prosjekt- og problemorientert gruppearbeid, der en vil bygge videre på studentenes praksis og helsefaglige bakgrunn, samt fremheve og diskutere den heterogene bakgrunnen i forhold til spesifikke emner. Det forutsettes tilstedeværelse i seminar- og prosjektgruppene. Den helsefaglige kjerneenheten samarbeider med flere fagmiljø ved NTNU og i instituttsektoren som driver forskning på helse eller helsetjenester. Deler av undervisningen vil foregå i, eller med utgangspunkt i disse fagmiljøene. Eksamen og forkunnskaper For å kunne avlegge eksamen i hovedfagsemnene kreves det at interesserte studenter tilfredstiller opptakskravene. For emnene HLS 304 Helse i fattige land I og HLS 312 Helse i fattige land II er det i tillegg mulig for studenter å ta eksamen hvis de har mellomfag i geografi, eller tilsvarende utdanning i andre relevante fag. Særskilt søknad må i tilfelle rettes til Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse. Studiets oppbygging Det to-årige hovedfagsstudiet er delt i en innføringsdel og en spesialiseringsdel. Innføringsdel Det er ialt sju innføringsemner i samfunnsvitenskapelig helsefag - SV HLS 300 til SV HLS 306, hvert på 3 vekttall. Det vil ikke bli undervist i alle sju emner hvert år. Studentene skal velge fire av de emnene som tilbys. Andre perspektiver på helse og helsetjeneste enn de som fremgår av de enkelte emner, vil integreres i undervisningen og det gjelder foreksempel profesjonsspesifikke og kjønnsspesifikke synspunkter. Det avholdes skriftlig eksamen à 4 timer i hvert innføringsemne. Det skal innleveres minst 1 prosjektrapport som gruppearbeid

3 SIDE 94 innenfor tema som bestemmes av kjerneenheten - HLS 307. Grupperapporten tilsvarer 3 vekttall. Rapporten bedømmes som bestått/ikke bestått. I tillegg skal studentene delta på kurset SV HLS 308 Forskningsdesign og metode, der det legges vekt på kritisk forståelse av design og metodespørsmål i helse- og helsetjenesteforskningen. Undervisningen i SV HLS 308 vil i hovedsak foregå i samlinger. Kurset er et 5 vekttallskurs, som evalueres med karakteren bestått/ ikke bestått. Spesialiseringsdel I helsefagsstudiets spesialiseringsdel skal studentene velge ett av sju fordypningområder/emner - SV HLS 309 til SV HLS 314 eller SV SOS 354. Fordypningsområdet/emnet velges i løpet av siste halvår av studiets første år. Undervisningen i fordypningsemnene vil dels foregå ved kjerneenheten, dels ved tilknyttede forskningsmiljøer. Fordypningsemner med romertall II er en videreføring av tilsvarende emner med romertall I. Det vil i undervisningen bli forutsatt at studentene kjenner innholdet i de respektive innføringsemnene. Metodeundervisning vil i stor grad bli integrert i temaundervisningen. Hovedfagsoppgaven - SV HLS har en arbeidsbelastning på 15 vekttall. Studentene oppfordres til velge et oppgavetema som kan tilpasses pågående eller planlagte prosjekter i helsefagsmiljøene. EMNEOVERSIKT Emne Tittel Vekttall SV HLS 300 Epidemiologi 3 SV HLS 301 Samfunnsstruktur og helse 3 SV HLS 302 Medisinsk sosiologi 3 SV HLS 303 Helsepsykologi I/Helsefremmende arbeid 3 SV HLS 304 Helse i fattige land I 3 SV HLS 305 Mental helse i psykiatrisk helsetjeneste I 3 SV HLS 306 Helsetjenestens utvikling, organisering og finansiering I 3 SV HLS 307 Rapport- prosjektorientert gruppeundervisning 3 SV HLS 308 Forskningsdesign og metode 5 SV HLS 309 Helsetjenestens brre 5 SV HLS 310 Helse, idrett og fysisk aktivitet 5 SV HLS 311 Helsepsykologi II 5 SV HLS 312 Helse i fattige land II 5 SV HLS 313 Mental helse og psykiatrisk helsetjeneste II 5 SV HLS 314 Helsetjenestens utvikling, organisering og finansiering II 5 SV SOS 354 Velferd og integrasjon 5 SV HLS 390 Hovedfagsoppgaven i helsefag 15

4 SIDE 95 Emnebeskrivelser SV HLS 300 Epidemiologi (Epidemiology) Varighet: 2 semester Undervisning: Forelesninger, øvinger, gruppearbeid, prosjektarbeid, rapportskrivning i inntil 4 timer pr. Eksamenskrav: Godkjente semesterrapporter Eksamen: Skriftlig, 4 timer. Epidemiologi er læren om hvordan sykdommer - eller helse - fordeler seg i befolkningen, og hva som forøvrig karakteriserer befolkningsgrupper med god og dårlig helse. I denne innføringen vil epidemiologien blir presentert både som et metodefag og som et substansielt emne. Hovedprinsipper og metoder i deskriptiv og analytisk epidemiologisk forskning vil bli gjennomgått. Gjennom referanser til klassiske og nyere epidemiologiske studier gis eksempler på samfunnsmessige og sosiale forhold som samvarierer med befolkingens mentale og fysiske helsetilstand i ulike kulturer. SV HLS 301 Samfunnsstruktur og helse (Social factors in health) Varighet: 1 semester Undervisning: Forelesninger, seminarer og øvinger i inntil 4 timer pr. Eksamen: Skriftlig, 4 timer. Med Bronfenbrenners økologiske utviklingsmodell som en bred teoretisk ramme, undersøkes hvordan ulike strukturelle aspekt i samfunnet (f.eks. sosial klasse, kjønn, alder, økonomisk produksjon, fritidsindustrien og sosiale forandringer), samfunns- og miljøfaktorer og sosiale institusjoner (f.eks. skole, famile, sosiale organisasjoner) har betydning for helse gjennom livet. Disse faktorene blir undersøkt fra et sosiologisk perspektiv som åpner for analyser av helse og helseforebygging både på makro- og mikronivå. Sunn og usunn livstil, ideologier, folks oppfatninger av helse, livskvalitet og sosial velferd blir vurdert på forskjellige stadier i livsløpet. Forholdet mellom befolkningens helse og levekår og hvordan levekårene henger sammen med samfunnsorientering, produksjonsforhold og bosted, blir gjennomgått. Helse og arbeidsløshet blir også tatt opp.

5 SIDE 96 HLS 302 Medisinsk sosiologi (Medical sociology) Varighet: 1 semester Undervisning: Forelesninger, seminarer og øvinger i inntil 4 timer pr. Eksamen: Skriftlig, 4 timer Medisinsk sosiologi er et bredt felt, og emnet gir en innføring på to hovedområder. Det formidles et kritisk perspektiv på forståelse av helse og sykdom ved å gi en oversikt over samfunnsvitenskapelige utfordinger til biologiske sykdomsoppfatninger. I et tradisjonelt medisinsk perspektiv fokuseres det på syke organer, diagnostisering (identifisering av disse), og behandling i form av reparasjon. Dette emnet vil gi en oversikt over flere alternative samfunnsvitenskaplige tilnærmingsmåter til helse og sykdom, med fokus på individets egen opplevelse av sykdom (fenomologisk perspektiv), hele mennesket og dets omgivelser (biopsykososialt perspektiv) eller hvordan samfunnet selv skaper forestillinger om helse og sykdom (sosialkonstruktivt perspektiv). For det andre vil det bli gitt en innføring i forskning og relasjoner mellom brre og profesjonsutøvere i helsesektoren. Stikkord her er pasientperspektiv, pasientroller, helsepersonellets roller og profesjonalisering. Ulik forståelse av sykdom og helse er et viktig utgangspunkt for slike relasjoner. SV HLS 303 Helsepsykologi I/ Helsefremmende arbeid (Health psychology I/Health promotion) Varighet: 1 semester Undervisning: Forelesninger/seminarer og øvinger i inntil 4 timer pr. Eksamen: Skriftlig, 4 timer. Helsepsykologi er psykologiens bidrag til helsefremmende og skadeforebyggende arbeid. Identifikasjon av psykologiske faktorer som bidrar til helse og sykdom er følgelig sentrale tema. Både individuell atferd og miljøforhold er i denne sammenhengen viktige. Undervisningen skal gi studentene en innføring i helsepsykologi og tar opp psykologiske og sosiale faktorer ved helse og sykdom, introduserer modeller for å forstå sammenhengen mellom atferd og helse og drøfter faktorer som kan bidra til å fremme helse og forebygge sykdom og skader. Bl.a. gis en innføring i hvilken betydning fysisk aktivitet har for helsefremmende og sykdomsforebyggende virksomhet bl.a. når det gjelder aktuelle livsstilssykdommer.

6 SIDE 97 SV HLS 304 Helse i fattige land I (Health in developing countries I) Varighet: 1 semester Undervisning: Forelesning/seminar og øvinger i inntil 4 timer pr. Eksamen: Skriftlig, 4 timer Eksamenskrav: Godkjent seminarinnlegg For å ta dette emnet må studenter være kvalifisert for opptak til hovedfag i helsefag eller ha mellomfag i geografi eller tilsvarende utdanning i andre relevante fag. Særskilt søknad rettes til Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse. Kurset tar opp typiske situasjoner og problemer ved såvel helsetilstand som helsetjenester i utviklingsland. De mest utbredte sykdommer og mangeltilstander gjennomgås (infeksjonssykdommer, ernæring, hygiene). Bakgrunnen for den aktuelle helsesituasjon behandles ut fra såvel medisinsk som samfunnsvitenskapelig forståelse. Endringer i helsepanoramet i ulike u-land analyseres med utgangspunkt i en modell for epidemiologisk overgang og andre dynamiske tilnærminger. I beskrivelsen av helsetjenestene legges vekt på en forståelse av samfunnsøkonomiske restriksjoner og på betydningen av samspill mellom etnomedisinske systemer og moderne helsetjenester. Med bakgrunn i kunnskap om helsetilstand og helsetjeneste drøftes mulighetene for bedringer i folkehelsen basert på tverrsektorielle helse-for-alle-strategier. SV HLS 305 Mental helse og psykiatrisk helsetjeneste I (Mental health and psyciatric health care I) Varighet: 1 semester Undervisning: Forelesninger, seminarer og øvinger i inntil 4 timer pr. Eksamen: Skriftlig, 4 timer Emnet gir innføring i historiske linjer i helsetjenesten for personer med mentale lidelser og handikap, og trekker forbindelseslinjer til behandlingen av andre avviksgrupper. Formålet er å sette dagens løsninger i perspektiv, vise deres avhengighet av økonomiske og politiske forhold, samt måten avvik, lidelser og sykdom forstås og hvordan en utvikler begreper om mentale lidelser. Forholdet mellom mental helse og sykdom vil bli diskutert. Bølger av institusjonalisering og særlig dagens de-institusjonalisering vil bli gjennomgått, og ulike forsøk på forklaringer blir tatt opp sammen med drøfting av konsekvensene. Spørsmålet om årsaken til psykiske lidelser vil bli tatt opp med utgangspunkt i epidemiologiske undersøkelser som viser lidelsenes omfang, utvikling og sosiale/ geografiske spredning.

7 SIDE 98 SV HLS 306 Helsetjenestens utvikling, organisering og finansiering I (The health care system - development, organisation and financing I) Varighet: 1 semester Undervisning: Forelesninger, seminarer og øvinger i inntil 4 timer pr. Eksamen: Skriftlig, 4 timer. Kurset gir grunnleggende innføring i sentrale trekk ved helsetjenestens utvikling i Norge. Det legges vekt på strukturelle og organisatoriske forhold i primærhelsetjeneste (kurative tjenester og omsorgstjenester) og på spesialisthelsetjenesten innen somatisk sektor. Helseøkonomiske tilnærminger berøres. Finansiering og styring av helsetjenesten omtales. Økonomiske og organisatoriske forhold ses også i sammenheng med forholdene i enkelte andre land. Videre gjennomgås geografiske variasjoner i bruk av sykehus og primærhelsetjeneste. Sentrale utviklingstrekk i dagens helsetjeneste blir drøftet, med vekt på reformer og tilpasninger samt nye utfordringer og problemer. SV HLS 307 Rapport - prosjektorientert gruppeundervisning (Report - project based lecturing in groups) Varighet: 2 semester Undervisning: Seminarer, øvinger, prosjektskrivning i grupper i inntil 4 timer pr. Eksamen: Innlevert(e) prosjektrapport(er) som evalueres med karakteren bestått/ikke bestått Dette emnet er obligatorisk. Gjennom fellesundervisning, seminar- og gruppearbeid skal en få fram og bygge videre på studentenes helsefaglige kunnskap. Studentenes heterogene bakgrunn og erfaring skal benyttes til å få fram forskjellige perspektiver og tilnærminger til helse og helse-/omsorgstjenesten. Undervisningen skal veilede studentene i prosjekt- og problemorientert gruppeundervisning, og styrke forståelsen av helse- og helsetjenesten på tvers av fag- og emneområder. Alle studentene skal delta i minst et gruppeprosjekt som leverer felles prosjektrapport. Temaet for rapport(ene) bestemmes av studenter og ansvarlige faglærere, i fellesskap.

8 SIDE 99 SV HLS 308 Forskningsdesign og metode (Research design and method) Varighet: 2 semester Undervisning: Seminarer, gruppearbeid og øvinger i inntil 8 timer pr. Eksamenskrav: Eksamen: Godkjente øvinger Semesteroppgave som evalueres med karakteren bestått/ ikke bestått Dette kurset gir en omfattende tilnærming til forskningsmetoder. Kurset har tre praktiske hovedmål. For det første skal kurset gi studentene en bred introduksjon til forskningsteknikker og metoder. For det andre skal det hjelpe studentene med å formulere problemstillinger og velge egnede forskningsteknikker til å utforske disse problemstillingene. For det tredje skal kurset gi grunnlag for at studentene kan planlegge og gjennomføre et forskningsstudium selv. Et overordnet mål er å sette studentene i stand til å vurdere både potensialer og begrensninger i forskning i forhold til deres eget professjonelle fagfelt. Kurset er ment å gi studentene kunnskap om forskningsprosessen som en helhet og ikke bare et sett av teknikker. Riktig teknikk er viktig, men bare en del av forskningsprosessen. Å kunne identifisere et problem, formulere en problemstilling, planlegge en helhetlig strategi og evaluere hele prosessen kritisk, er like viktig. Kurset er organisert i en serie av samlinger som tar opp forskjellige emner/teknikker, men forskningsprosessen vil være utgangspunktet. De fleste samlinger vil være en kombinasjon av forelesninger, diskusjoner og øvinger i mindre grupper. På denne måten får studentene optimale muligheter til å tilegne seg forskningsmetoder, erfare brn av dem og kritisk reflektere over verdien av de forskjellige metodene. Kurset inkluderer ikke statistiske metoder. Kunnskap om statistikk er essensielt for noen former for forskning, og for studenter som ønsker mer statistikk-kunnskap anbefales kurset SIB 1 - Statistikk for samfunnsvitere. SV HLS 309 Helsetjenestens brre (Users of the health care system) Varighet: 1-2 semester Undervisning: Forelesninger, seminar og øvinger i inntil 6 timer pr. Eksamen: Skriftlig, 6 timer Emnet vil gi en innføring i forskningen omkring befolkningens bruk av helsetjenester. Teorier om forholdet mellom sykelighet, etterspørsel, tilbud og

9 SIDE 100 forbruk står sentralt og studier av "small areas variations" vil bli vektlagt. Også analysemetoder knyttet til bruk av økologiske data vil inngå som et sentralt element. En gjennomgang av nyere norsk og internasjonal forbruksforskning vil belyse sammenhenger mellom helsetjenestens dimensjonering, finansiering, tilgjengelighet, medisinsk praksis og kvalitet. Det vil bli lagt tilrette for at studentenes semester- og hovedoppgaver kan knyttes til empiriske analyser av norske forbruksdata av helsetjenester. SV HLS 310 Helse, idrett og fysisk aktivitet (Health, sports and physical activity) Varighet: 1-2 semester Undervisning: Forelesninger, gruppearbeid og ekskursjoner i inntil 6 timer pr. Eksamenskrav: Godkjent semesterrapport Eksamen: Skriftlig, 6 timer Emnet som bygger på SV HLS 303, gir innføring i forskning omkring ulike bidrag fysisk aktivitet gir til bedret helse i befolkningen generelt, og enkeltgrupper spesielt i et helsefremmende, forebyggende og rehabiliterende perspektiv. Bidragene i kurset kommer både fra det idrettsfysiologiske, idrettspsykologiske, idrettssosiologiske og treningslæredelen av forskningen. Kurset består av to enheter, en med utgangspunkt i store deskriptive undersøkelser på helsesammenhenger og en med utgangspunkt i mindre interveneringsstudier. SV HLS 311 Helsepsykologi II (Health psychology II) Varighet: 1-2 semester Undervisning: Forelesninger, gruppearbeid og øvinger i inntil 6timer pr. Eksamen: Skriftlig, 6 timer Eksamen bygger på SV HLS 303 Helsepsykologi I, og gir en utdyping i sentrale modeller for å forstå sammenhenger mellom psykologiske faktorer og helse. Modellene nyttes også i analyse og diskusjon av mulige tiltak som kan nyttes i helsefremmende og forebyggende virksomhet. Fokus for studiet er på stress, mestring, helserelatert atferd på ulike arenaer og i forhold til ulike vansker, utfordringer og miljøforhold. Undervisning og pensum omfatter også ulike design og forskningsmetoder som kan anvendes til forskning innen helsepsykologi.

10 SIDE 101 SV HLS 312 Helse i fattige land II (Health in developing countries II) Varighet: 1-2 semester Undervisning: Forelesninger, seminarer og øvinger i inntil 6 timer pr. Eksamen Skriftlig, 6 timer Eksamenskrav: Godkjent semesteroppgave For å ta dette emnet må studenter være kvalifisert for opptak til hovedfag i helsefag eller ha mellomfag i geografi eller tilsvarende utdanning i andre relevante fag. Særskilt søknad rettes til Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse. Emnet er en videreføring av SV HLS 304 og tar opp typiske situasjoner og problemer ved såvel helsetilstand som helsetjenester i utviklingsland. De mest utbredte sykdommer og mangeltilstander gjennomgås (infeksjonssykdommer, ernæring, hygiene). Bakgrunnen for den aktuelle helsesituasjon behandles ut fra såvel medisinsk som skapelig forståelse. Endringer i helsepanoramet i ulike u-land analyseres med utgangspunkt i en modell for epidemiologisk overgang og andre dynamiske tilnærminger. I beskrivelsen av helsetjenestene legges vekt på en forståelse av samfunnsøkonomiske restriksjoner og på betydningen av samspill mellom etnomedisinske systemer og moderne helsetjenester. Med bakgrunn i kunnskap om helsetilstand og helsetjeneste drøftes mulighetene for bedringer i folkehelsen basert på tverrsektorielle helse-for-alle-strategier. Emnet er en videreføring av SV HLS 304 og er beregnet på studenter som ønsker å skrive hovedoppgave med tilknytning til helse og helsetjenester i u-land. Ulike sykdommer og helsetilstander blir analysert ut fra samfunnsmessige, økologiske og medisinske forståelsesrammer. Kurset belyser muligheter for forebygging versus behandling av enkelte sykdommer. Helsetjenesten i fattige land blir betraktet ut fra ulike typer tjenester, deres organisering og tilgjengelighet såvel som bruk av forskjellige tjenester. Kurset er i stor grad basert på egeninnsats med gjennomgang av oppgitt og selvvalgt litteratur og arbeid med en seminaroppgave. SV HLS 313 Mental helse og psykiatrisk helsetjeneste II (Mental health and psyciatric health care II) Varighet: 1-2 semester Undervisning: Forelesninger, seminarer og øvinger i inntil 6 timer pr. Eksamen Skriftlig, 6 timer

11 SIDE 102 Emnet er en videreføring av SV HLS 305. Med utgangspunkt i befolkningsundersøkelser og institusjonsdata gis en oversikt over utbredelse og spredning av mentale helseproblem og hvordan helsetjenesten imøtekommer hjelpebehovet i ulike grupper. Det vil bli gitt en oversikt over det psykiatriske behandlingsapparatets innretning og organisering med særlig vekt på de endringer i behandlings- og omsorgstiltak som har foregått de siste 20 år, forandringer som bl.a. skyldes økt og endret etterspørsel, samt endringer i behandlingsideologi. Stikkordmessig kan endringen karakteriseres som en overgang fra særomsorg til spesialisthelsetjeneste, eller fra institusjonspsykiatri til kjedepsykiatri. Kurset vil også behandle samfunnsmessige og ideologiske endringer bak reformene, samt problematisere reformenes konsekvenser for ulike pasientgrupper. Forholdet mellom spesialisttjenesten og ulike førstelinjetjenester vil også stå sentralt. Det er i de senere år utviklet en rekke verktøy for å evaluere psykiatritjenester, både på mikro- og makro-nivå. Disse vil bli introdusert og diskutert, og det vil bli lagt til rette for at semester- og hovedoppgaver kan knyttes til prosjekter som analyserer og evaluerer den psykiatriske helsetjenestens kvalitet og effektivitet. SV HLS 314 Helsetjenestens utvikling, organisering og finansiering II (The health care system - development, organisation and financing II) Varighet: 1-2 semester Undervisning: Forelesninger, seminarer og øvinger i inntil 4 timer pr. Eksamen Skriftlig, 6 timer Emnet bygger på SV HLS 306, og gir en fordypning innen forskning om helsetjenestens nyere utviklingstrekk, organisasjonsmodeller og finansieringsordninger - nasjonalt og internasjonalt. Hovedtyngden i kurset legges på spesialist-helsetjenesten. Endringer i sykehusstruktur, behandlingsnivå og behandlingspraksis i sykehus blir gjennomgått. En videre forståelse for helsetjenestens effektivitet og og behandlingskvalitet, inngår i kurset. Disse forholdene må videre ses i sammenheng med tilgjengelighet og ventelisteproblematikk, som også blir viet nærmere oppmerksomhet. Ulike prioriteringsproblemer står videre sentralt i dette feltet. Forskjellige former for organisatoriske reformer og restrukturering av helsetjenesten blir gjennomgått med basis i internasjonale erfaringer. På institusjonsnivå gjennomgås særlig norske forhold, men også andre tilnærminger f.eks. basert på pasientfokuserte sykehus fra andre land. På overordnet nivå studeres organisatoriske løsninger og konsekvenser for hele spesialhelsetjenesten og samarbeid på lavere nivå. Utvikling av nye finansieringssystemer og økonomiske reformer i en del

12 SIDE 103 europeiske land blir behandlet. Her tas bl.a opp incentivsystemer og tilnærming til markedsløsninger som er under utprøving. Den enkelte student vil videre legge opp et godkjent selvvalgt pensum som retter seg mot hovedoppgaveskriving innenfor dette temaet. SV SOS 354 Velferd og integrasjon (Welfare and integration) Varighet: 1 semester (høst) Undervisning: Forkunnskapskrav: Eksamen: Forelesninger/gruppearbeid inntil 4 timer pr. Normalt SV SOS 103, SV SOS 104, SV SOS 102 eller tilsvarende, men for hovedfagsstudenter i helsefag fravikes forkunnskapskravet. Semesteroppgave og muntlig eksamen. Den muntlige prøven brs til å justere karakteren på semesteroppgaven (inntil 3 tideler) Emnet tar for seg sentrale teorier, tilnærminger og begreper på området marginalitet og avvik, utestenging og utstøting, sosial kontroll og motstrategier, mestring og integreringstiltak. Både makro- og mikroperspektiver, samt aktuelle utfordringer innen området, blir søkt dekket. Felles pensum er ca. 600 sider, selvvalgt pensum ca 300 sider. Semesteroppgaven skal være en selvstendig behandling av et tema som tas opp i undervisningen i emnet, og kan ha et omfang på 10 til 15 sider definert på samme måte som hovedoppgaven. SV HLS 390 Hovedfagsoppgave i helsefag (Thesis) Vekttall: 15 Undervisning: Individuell veiledning Eksamen: Hovedfagsoppgaven og en muntlig prøve. Den muntlige prøven kan brs til å justere karakteren på oppgaven (inntil 2 tideler). Frister: Hovedfagsoppgaven kan innleveres uten bestemte frister, men Helsefaget vil forbeholde seg rett til å overskride sensureringsfristen ved innlevering 15. november januar og 15.mai august. Frister for søknad om godkjenning av tema for oppgaven og oppnevning av veileder annonseres av instituttet. Hovedfagsoppgaven er en vitenskapelig undersøkelse over et valgt tema fortrinnsvis knyttet til et emne fra studiets spesialiseringsdel. Studenten anbefales å knytte seg til forsknings-prosjekter ved grunnenheten eller ved samarbeidende enheter. Oppgaven bør ikke overskride 100 sider. Studenten skal kontakte en faglærer for råd om valg av oppgavetema. Fagstyret skal godkjenne valg av hovedfagsoppgave og oppnevne veileder og samtlige studenter må

13 SIDE 104 inngå hovedfagsavtale. SV HLS 390 er normalt siste eksamen i hovedfaget og studenten melder seg til eksamen ved Helsefag hovedfag og på eget skjema som fås ved instituttene, studentekspedisjonene og på eksamenskontoret. Oppmeldingen må leveres senest åtte r før den avsluttende prøven. Sammen med oppmeldingen leveres fem eksemplarer av hovedfagsoppgaven. Det skal totalt trykkes seks eksemplarer av oppgaven og en går til studenten. Det må påregnes en periode på åtte r fra oppmeldingen leveres og til den avsluttende prøven kan bli arrangert. Dersom studenten leverer inn hovedoppgaven etter 15. mai i vårsemesteret og 1. november i høstsemesteret, kan det ikke garanteres at sensur og muntlig prøve kan gjennomføres innen utgangen av henholdsvis vårog høstsemesteret.