Aust-Agder fylkeskommune. Saksnr. Utvalg Møtedato Fylkesutvalget

Transkript

1 1 Aust-Agder fylkeskommune Dato: Arkivref: / /2009 / Saksframlegg Saksbehandler: Nils André Gundersen Saksnr. Utvalg Møtedato Fylkesutvalget HØRINGSUTKAST SEKTORPLAN FOR IDRETT, FRILUFTSLIV, FYSISK AKTIVITET OG FOKEHELSE - LOKALE OG REGIONALE KULTURBYGG FORSLAG TIL VEDTAK Fylkesrådmannen fremmer slikt forslag til vedtak: Foreliggende utkast for sektorplan for idrett, friluftsliv, fysisk aktivitet og folkehelse lokale og regionale kulturbygg Aust-Agder sendes ut på høring. Frist for høring settes til 1. oktober 2009

2 2. SAMMENDRAG Fylkeskommunen har vedtatt å revidere Sektorplan for idrett, friluftsliv, fysisk aktivitet og folkehelse lokale og regionale kulturbygg Aust-Agder Planutkastet foreligger nå og fylkesrådmannen foreslår at planen sendes ut på høring med frist 1. oktober BAKGRUNN FOR SAKEN Fylkesutvalget vedtok i sak 107/2008 å igangsette arbeid med revisjon av sektorplan for idrett, friluftsliv, fysisk aktivitet og folkehelse - lokale og regionale kulturbygg Sektorplanen bygger på; Sektorplanplan for idrett og friluftsliv vedtatt av fylkestinget i 1996, revidert av fylkestinget 25. april 2001 og 14. juni Planen ble etter første revidering utvidet til også å omfatte kulturbygg, og heter: Sektorplan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet lokale og regionale kulturbygg Aust-Agder FORSLAG TIL LØSNING OG KONSEKVENSER Sektorplan for idrett, friluftsliv, fysisk aktivitet og folkehelse - lokale og regionale kulturbygg Aust-Agder er en oppfølging av Kultur- og kirkedepartementets krav om å utarbeide fylkesvise fylkesdelplaner/sektorplaner for idrett og fysisk aktivitet med revidering hvert fjerde år jf. Kulturdepartementets veileder V-0798 for: Kommunal planlegging for idrett og fysisk aktivitet ). Bakgrunnen er at fylkeskommunen er delegert ansvaret for å fordele spillemidler til anlegg for idrett og friluftsliv i kommunene. Planen tar sikte på å avklare prioriterte oppgaver innen feltene idrett, friluftsliv, fysisk aktivitet, folkehelse og kulturelle møteplasser i fylket. I tråd med Plan og bygningslovens 19 skal planen samordne statlig, fylkeskommunal og kommunale virkemidler på dette området. Planen skal formulere mål og strategier, avklare ressursbruk, og være grunnlag for den planlegging og virksomhet som skal finne sted i kommunene. I planen fokuseres det på hvordan fysisk aktivitet, friluftsliv og kulturelle møteplasser kan stimulere til bedre folkehelse. Det fokuseres også på hvilke tiltak som må iverksettes under de ulike temaområdene, og hvilke anleggsmessige utfordringer en står overfor på veien mot å nå målene om bedre fysisk form for folk flest. I handlingsdelen til planen er det foreslått 15 tiltak for å følge opp hovedmålene. I tillegg er det forslag til handlingsprogram for idrettsanlegg med tilskudd fra og med kr , samt forslag til handlingsprogram for lokale og regionale kulturbygg. 5. ORGANISERING AV ARBEIDET Planen er utarbeidet av en arbeidsgruppe sammensatt av representanter fra kommuner, idrettskrets, friluftsråd og fylkesmann. Fylkeskommunen har hatt prosjektleder og var prosjektansvarlig. Gjennom planarbeidet har en drøftet: bruk av fysisk aktivitet i folkehelsesatsingen, friluftspolitikk, idrettspolitikk, herunder trender i utviklingen, den organiserte idretten, anleggsutviklingen, behov for anlegg, strategier og prioriteringer. Forhold rundt bygging og bruk av lokale og regionale kulturbygg er også drøftet. Planen vil være førende for prioriteringer innen de feltene planen omhandler.

3 6. KONKLUSJON Fylkesrådmannen foreslår at Sektorplan for idrett, friluftsliv, fysisk aktivitet og folkehelse lokale og regionale kulturbygg Aust-Agder sendes ut på høring med høringsfrist 1. oktober En tar sikte på sluttbehandling i fylkestinget i desember Vedlegg 1 Høringsutkast sektorplan for idrett, friluftsliv, fysisk aktivitet og folkehelse - lokale og regionale kulturbygg

4 Fylkesrådmannens tilrådning ble enstemmig vedtatt.

5 AUST-AGDER FYLKESKOMMUNE HØRINGSUTKAST Sektorplan for idrett, friluftsliv, fysisk aktivitet og folkehelse lokale og regionale kulturbygg Aust-Agder

6 Innhold 1. Innledning Bakgrunn for plan Formålet med plan Planprosess Hovedmål Nasjonale og regionale føringer Fylkeskommunens rolle Kommunenes rolle Fylkesmannens rolle Frivillige organisasjoner Evaluering av Sektorplan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet lokale og regionale kulturbygg - Aust-Agder Realiserte anlegg og bygg i planperioden Måloppnåelse på 17 definerte tiltak for planperioden Status, trender og hovedutfordringer Status deltakelse i organisert idrett Status deltakelse i egen-organisert fysisk aktivitet og friluftslivsaktiviteter Aktivitet Folkehelse fysisk aktivitet Delmål 1: Folkehelse fysisk aktivitet Idrett fysisk aktivitet Delmål 2: Idrett fysisk aktivitet for alle Friluftsliv fysisk aktivitet Delmål 3: Friluftsliv fysisk aktivitet Anlegg for idrett, fysisk aktivitet, friluftsliv og kulturformål Anlegg for organisert idrett Fylkesidrettsanlegg Større idrettsanlegg Anlegg for egenorganisert fysisk aktivitet Anlegg for friluftsliv Anlegg for kulturformål Handlingsprogram perioden Handlingsprogram lokale/regionale kulturarenaer Handlingsprogram idrettsanlegg Samlet oversikt over TILTAK

7 1. Innledning 1.1 Bakgrunn for plan Fylkesutvalget i Aust-Agder vedtok i sak 107/2008 å igangsette arbeid med revisjon av sektorplan for idrett, fysisk aktivitet, friluftsliv og folkehelse lokale og regionale kulturbygg for perioden Sektorplanen bygger på; Sektorplan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet lokale og regionale kulturbygg vedtatt av fylkestinget 14. Juni Formålet med plan Sektorplanen for perioden tar sikte på å avklare prioriterte oppgaver innen feltene; idrett, friluftsliv, fysisk aktivitet, folkehelse og kulturelle møteplasser i fylket. I tråd med Plan og bygningslovens 19 skal planen samordne statlig, fylkeskommunal og kommunale virksomhet på dette området. Planen skal formulere mål og strategier og avklare ressursbruk. Den skal være et styringsverktøy og gi grunnlag for planlegging av virksomheten i kommunene. I planen drøftes temaene organisert idrett, fysisk aktivitet (herunder egenorganisert fysisk aktivitet), friluftsliv, folkehelse og kulturelle møteplasser og hvilken verdi disse har hver for seg. En drøfter også hvilken rolle fysisk aktivitet på ulike nivå, samt bruken av kulturelle møteplasser, kan ha i et folkehelseperspektiv. 1.3 Planprosess Det er etablert en arbeidsgruppe med denne sammensetningen: Representanter for kommunene: Karin Glomsaker, Grimstad kommune Magne Haugen, Lillesand kommune Mariann Sletten, Åmli kommune Representanter for organisasjonene: Janne Johnsen, Midt-Agder Friluftsråd Johnny Hommefoss, Aust-Agder Idrettskrets Oppnevnt av Fylkesmannen i Aust- Agder: Anne Kari Thomassen, Fylkesmannens sosial og helseavdeling Oppnevnt av fylkesrådmannen: Per Norstrøm, Aust-Agder fylkeskommune - Prosjektansvarlig Nils André Gundersen, Aust-Agder fylkeskommune - Prosjektleder Prosjektleder var arbeidsgruppas sekretær. I planarbeidet er det lagt opp til aktiv medvirkning fra samarbeidspartnerne innen aktuelle fagfelt for å sikre et aktivt eierforhold til planen. Arbeidsgruppen har hatt fem møter fra og med oppstartsmøte i november 2008 til mai måned Hovedmål Aust-Agders befolkning skal stimuleres til, og ha anledning til å drive idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet i sitt nærmiljø basert på egne behov, ønsker og muligheter. I Aust- Agder skal det i hver region finnes kulturarenaer som fungerer som gode kulturelle møteplasser. 1.5 Nasjonale og regionale føringer På nasjonalt nivå har tre ulike departement ansvaret for kultur, idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv. Kultur- og kirkedepartementet har ansvar for statlig kultur- og idrettspolitikk, Helsedepartementet har ansvar for å fremme fysisk aktivitet som virkemiddel i det forebyggende og rehabiliterende helsearbeidet, og Miljøverndepartementet har ansvaret for den statlige friluftslivspolitikken. Til sammen er det ti dokumenter nasjonalt og ett dokument regionalt som gir føringer for sektorplanen: 3

8 Stortingsmelding nr 14 ( ) Idrettslivet i endring - Idrettsmeldinga Stortingsmelding nr 16 ( ) Resept for et sunnere Norge Folkehelsemeldinga Stortingsmelding nr 12 ( ) Regionale fortrinn regional framtid Stortingsmelding nr 27 ( ) og Stortingsmelding nr 44 ( ) Statens forhold til frivillige organisasjoner Stortingsmelding nr 39 ( ) Friluftslivet, en vei til høyere livskvalitet Stortingsmelding nr 48 ( ) Kulturpolitikk fram mot 2014 Kulturmeldinga Handlingsplan for fysisk aktivitet ( ) Sammen for fysisk aktivitet Stortingsmelding nr 20 ( ) Nasjonal strategi for å utjevne sosiale helseforskjeller Idrettspolitisk dokument (NIF) Tingperioden Fylkesplan for Aust-Agder del I og del II 1.6 Fylkeskommunens rolle Aust-Agder fylkeskommune har det regionale utviklingsansvaret for idrett, fysisk aktivitet, friluftsliv og for kulturelle møteplasser. De viktigste oppgavene for fylkeskommunen på disse fagområdene er: Samordne og styrke innsatsen til det offentlige, frivillige organisasjoner og enkeltindividet med det formål å bedre muligheten for fysisk aktivitet for alle. Kompetanseutvikling på fagfeltene, blant annet i form av årlige samlinger/ konferanser for kommuner og andre samarbeidspartnere. Bidra til å skape en hensiktsmessig utbygging og rehabilitering av idretts- /friluftsanlegg og kulturbygg/-arenaer. Satsingene skal være et resultat av en samordnet offentlig kultur-, idretts- og friluftspolitikk på regionalt og lokalt nivå. Aktiv medvirkning overfor kommuner, lag og organisasjoner slik at disse får best mulig grunnlag til å fatte beslutninger. Legge til rette for, stimulere og påvirke alle til fysisk aktivitet som en forebyggende og helsefremmende faktor. Forvalte spillemidlene til idretts- og friluftsanlegg og kulturbygg i kommunene på optimalt vis. Være pådriver for, og samordne folkehelsearbeidet i fylket, bl.a. gjennom partnerskap. Fylkeskommunen har fått fullmakt fra Kultur- og kirkedepartementet til å godkjenne kommunedelplaner for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet som grunnlag for søknad om spillemidler (jf. KKDs veileder V-0798 Kommunal planlegging for idrett og fysisk aktivitet). Fylkesplan for Aust-Agder Det arbeides i 2009 med en felles regionplan for Vest-Agder og Aust-Agder (Regionplan Agder 2010). Inntil den er vedtatt forholder en seg til Fylkesplan for Aust-Agder vedtatt i Fylkestinget 15. oktober 2003 (Ft-sak 33/2003). Fylkesplanen har følgende visjon: Aust-Agder Førstevalget! Aust-Agder skal være attraktivt når folk skal bosette seg, søke jobb, etablere virksomheter, feriere og søke naturopplevelser. Følgende verdier legges til grunn som bærende elementer i planarbeidet: 4

9 Prinsippene for bærekraftig utvikling. Likestillingsperspektivet. Gjelder ikke bare mellom kjønn men også mellom folk med ulik etnisk bakgrunn, seksuell legning og sosialøkonomisk tilhørighet. Tilgjengelighet for alle ut fra prinsippet om universell utforming. Fylkesplanen beskriver forhold knyttet til idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv, samt lokale og regionale kulturbygg som vil være førende for utarbeidelsen av sektorplanen. 1.7 Kommunenes rolle All aktivitet i kommunen knyttet opp mot folkehelse, arealdisponering, bygging av idrettsanlegg, grønnstruktur og kulturarenaer skal være del av kommuneplanleggingen. Kommuner som ønsker å delfinansiere idretts- og/eller friluftslivsanlegg ved hjelp av spillemidlene må ha en vedtatt kommunedelplan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet. Kommunedelplaner for idrett og fysisk aktivitet er også et viktig grunnlag for fylkeskommunens sektorplan. Denne planen er igjen retningsgivende for de kommunale planene. Kommunene er utøver i folkehelsearbeidet. Flere kommuner har tilbudet Bedre Helse Aust- Agder som er Aust-Agders videreføring av Grønn resept ordning og Treningskontakter. Per 1. halvår 2009 er 11 kommuner med i Partnerskap for folkehelse i Agder. 1.8 Fylkesmannens rolle Fylkesmannen skal iverksette nasjonal politikk på blant annet områdene friluftsliv og folkehelse, deriblant fysisk aktivitet. Dette gjøres blant annet ved å følge opp stortingsmeldinger og handlingsplaner innen temaene. Fylkesmannen skal se til at kommunene tar hensyn til helse- og miljømessige forhold i planer, og at dette blir forankret i kommuneplanens samfunns-, areal- og økonomidel. Sikring av friluftslivsområder og offensiv oppfølging av strandsonen er spesielt vektlagt. Representanter fra fylkesmannen er sammen med representanter fra fylkeskommunen medlemmer i sekretariatet for Folkehelse i Agder. Fylkeslegene i Aust-Agder og Vest-Agder sitter i administrativ styringsgruppe i Partnerskap for folkehelse i Agder. 1.9 Frivillige organisasjoner De frivillige organisasjonene er viktige støttespillere i arbeidet med å skape best mulig rammevilkår for idrettslig og kulturell aktivitet. De frivillige organisasjoner har ansvaret for å skape aktiviteten. Aust-Agder Idrettskrets (AAIK) er paraplyorganisasjonen for idrettslagene i Aust- Agder. I 2008 hadde AAIK 24 særkretser, hvorav noen særkretser sammen med andre fylker. Aust-Agder Idrettskrets hadde i 2008 følgende tilslutning: Ant. Idrettslag/medlemmer Ant. Bedriftsidrettslag/medl Sum: AAIK har ansvaret for spørsmål som går på tvers av særidrettene og apporterer til Norges Idrettsforbund og Norges Olympiske og Paralympiske Komité. AAIK mottok i år 2009 kr i støtte fra fylkeskommunen. Idrettens organisasjonskart er i endring, også i Aust-Agder merkes dette. I Aust- Agder er det per 2009 følgende felles kretser/regioner sammen med andre fylker: Agder Bowlingkrets Agder Skiskytterkrets Agder Fotballkrets Agder og Telemark Skøytekrets Agder og Rogaland Skikrets Agder og Rogaland Volleyballkrets Agder og Rogaland Håndballkrets Sørlandet Kickboksekrets 5

10 Forum for natur og friluftsliv (FNF) er et bredt sammensatt samarbeidsnettverk mellom natur- og friluftslivsorganisasjonene på Agder, og skal fange opp saker av betydning for natur og friluftsliv i de enkelte fylkene. FNF-Agder gir innspill til arealplaner på fylkes- og kommunenivå som har betydning for disponering, forvaltning og sikring av frilufts- og naturområder. FNF-Agder arbeider for å stimulere til friluftsutøvelse, påvirknings- og holdningsarbeid og synliggjøring av sammenhengen mellom arealforvaltning og et aktivt friluftsliv. Aust-Agder Musikkråd er en sammenslutning av det frivillige musikklivet i Aust- Agder. Ved planlegging av regionale kulturbygg er det forutsatt fra Kulturdepartementet at Norsk Musikkråds fylkesledd får anledning til å gi innspill. Musikkrådet skal også bringes inn ved planlegging av større lokale kulturbygg. Scenetekniske råd skal gis av Riksteatret Evaluering av Sektorplan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet lokale og regionale kulturbygg - Aust-Agder Sektorplanen ble vedtatt av fylkestinget 14. juni Planene har vært styringsverkstøy for administrasjonens fordeling av spillemidler i planperioden. Satsingsområdene var: Bygge flere anlegg med høy bruksfrekvens, som flerbrukshaller og kunstgressbaner. Rehabilitering av svømmeanlegg Stimulering til etablering og vedlikehold av funksjonsriktige nærmiljøanlegg som aktiviserer barn og unge. Bygge nytt regionalt kulturhus for Setesdal i Valle kommune. Prioritering av lokale kulturbygg på steder med sterk befolkningsutvikling Videreføre ordningen med fylkesidrettsanlegg. Ingen tilskudd til følgende nyanlegg; skihoppanlegg, friidrettsanlegg med grusdekke, fotballbaner med naturgress, svømmehaller 12,5m og golfbaner. Sikring av områder for friluftsliv, spesielt i kyst-/strandsonen. Samarbeide med fylkesmann om å realisere en sammenhengende kyststi i Aust-Agder. Satsingsområdene prioritert i forrige plan er i stor grad blitt fulgt. Plan og handlingsprogram er fulgt ved tildelinger til større idrettsanlegg i planperioden. Som styringsverktøy for fylkeskommunens administrasjon har planen fungert godt. For kommuner og idrettskrets har planen fungert på den måten at handlingsprogrammet er fulgt ved utbygging av anlegg. Satsingsområdene er tatt til etterretning av kommunene i deres prioriteringer av anleggsutbygginger. Innen friluftslivet er flere av de skisserte satsingene fulgt. Det er bevilget mer tilskudd til friluftsformål enn forutsatt og nedfelt i plan. Arbeidet med en sammenhengende kyststi gjennom fylket er ikke gjennomført Realiserte anlegg og bygg i planperioden Ordinære anlegg og rehabilitering av anlegg Antall søknader til ordinære anlegg og rehabilitering av eksisterende idrettsanlegg var i gjennomsnitt 78 søknader per år i årene fra og med 2006 til og med Totalt ble det gitt tilskudd for 72,331 mill. kroner til 102 idrettsanlegg. Tildelt antall anlegg og beløp i 2009 inkluderer Tiltakspakke 2009 med 3 anlegg og 10,524 mill. kroner. Ovennevnte beløp inkluderer også fordeling av inndratte midler og renter av spillemidlene i årene 2006 til og med

11 Ovennevnte utgjør en gjennomsnittlig økning i antallet spillemiddelsøknader til ordinære anlegg på drøye 70 %, fra gjennomsnittlig 45 søknader per år i forrige planperiode. Fordelingen mellom rehabilitering og ordinære anlegg viste en overvekt i søknader til nye anlegg. Det var likevel hvert år en viss andel søknader om rehabilitering, det være seg svømmehaller, idrettshaller, turløyper og lysanlegg til disse. I planperiode ble det gitt tilskudd til 4 kunstgressbaner i full størrelse. I perioden var dette økt til 11 i full størrelse og én bane på 45*80m. Av større anlegg som er omsøkt, og mottatt hele/ deler av tilskuddet i planperioden nevnes: Vegårsheihallen flerbrukshall 44*23m, Vegårshei Hovden grendehus volleyballhall 24*16m, Bykle Otrahallen flerbrukshall 44*23m div. rehab., Evje og Hornnes Møglestu svømmehall 25m - rehab., Lillesand Flosta skole svømmehall 12,5m - rehab., Arendal Lyngmyr skole svømmehall 12,5m - rehab., Tvedestrand Grimstad Golfklubb hovedbane golf 9-hull, Grimstad Skydebanen kunstgressbane, Arendal Fiane kunstgressbane, Gjerstad Kringla Stadion kunstgressbane, Froland Vormli kunstgressbane, Risør Hisøy kunstgressbane, Arendal Holta Stadion kunstgressbane, Lillesand Levermyr kunstgressbane, Grimstad Lyngmyr Stadion kunstgressbane, Tvedestrand Asdal kunstgressbane, Arendal Sandnes skole kunstgressbane, Arendal Vik skole kunstgressbane Fjære, Grimstad Hove kunstgressbane - Tromøy, Arendal I tillegg nevnes flere søknader om tilskudd til nye skyteanlegg. Uvann i Froland kommune og Solemfetane i Gjerstad kommune er anlegg som begge består av flere skytebaner (tilskudd til tre av fem omsøkte anlegg per 2009). Nytt skyteanlegg ble bygd på Høystakkmyra i Lillesand, ble fullført Grimstad Pistolklubb har bygd nytt anlegg i Fjæreheia (tilskudd til skytterhus og skytterbane), og en rekke skytebaner har lagt om til elektroniske skiver i perioden. Nærmiljøanlegg I perioden ble det realisert 83 nye nærmiljøanlegg (20,75 anlegg per år) med et samlet spillemiddeltilskudd på kr I forrige planperiode ( ) var tilsvarende 121 nye anlegg med (24,2 anlegg per år) et samlet tilskudd på kr (5 år). Antall anlegg bygd med tilskudd fra Nærmiljøanlegg forenklet ordning var 45, med et samlet spillemiddeltilskudd på kr Aust-Agder hadde i gjennomsnitt 45 søknader hvert år til Nærmiljøanlegg i perioden I perioden er søknadsmengden redusert. Fylkeskommunen mottok 32 søknader i 2008 og 34 søknader i I tillegg til ballbinger var det hvert år søknader om spillemidler til balløkker, sandvolleyballbaner, turstier og aktivitetsløyper. Nedgangen i antall nærmiljøanlegg i Aust- Agder har flere årsaker. Aust-Agder var tidlig ute med å bygge nærmiljøanlegg. Aust-Agder har rimelig god dekning av ballbinger og balløkker i nærheten av skoler. 7

12 Det er de siste par årene registrert noen flere søknader til aktivitetsanlegg og skileikanlegg, samt en liten økning også til skateanlegg. Antall omsøkte ballbinger har hatt en nedgang fra år 2005, hvor det var flest søknader. I 2008 og 2009 ble det kun gitt tilsagn til 4 nye ballbinger per år. Friluftslivsanlegg Det var per 2008 sikret om lag 370 friluftsområder gjennom erverv eller evigvarende avtaler. De fleste områdene finnes i kystkommunene, og omfatter både skjærgårdsparken og strandområder på fastlandet. Arbeidet med en sammenhengende kyststi ble ikke gjennomført i planperioden. Dette på grunn av at det er involvert mange grunneiere som det var vanskelig å komme til enighet med - og flere kommuners nedprioriteringer. I planperioden ble det tildelt spillemidler til 15 turløyper/-stier, (hvorav 5 med lys) samt til 2 rideløyper. Det er dessuten gitt tilskudd til en rekke turkart, orienteringskart, og nærmiljøkart. Midler til fylkesidrettsanlegg og friluftsformål Ordningen med fylkeskommunalt tilskudd til friluftsformål og fylkesidrettsanlegg ble videreført i perioden. I gjennomsnitt er det per år fordelt ca kr til fylkesidretts-anlegg, og kr til friluftsformål. I tillegg gis det et årlig tilskudd til Arendal Idrettspark, kunstisbane for hurtigløp skøyter på kr Antallet søknader om tilskudd til fylkesidrettsanlegg varierte fra år til år i planperioden fra 2 til 6 søknader. Det ble i årene bevilget årlig kr 3,00 per innbygger til friluftsrådene i fylket. Midlene fordeles til friluftsrådene på bakgrunn av hvor mange kommuner, herunder innbyggere, som sokner til friluftsrådene. Fra år 2009 steg tilskuddsatsen til kr 3,50 per innbygger, som da utgjorde kr I 2009 er samlet ramme til fylkesidrettsanlegg, driftstilskudd til Arendal og omegn kunstisbane, tilskudd til friluftsformål inkl. avsatte midler til tilskudd til friluftsrådene på kr Fordelingen av kr til fylkesidrettsanlegg og friluftsformål er årlig omtrent som følger, avhengig av søknadsmasse under de ulike ordningene: kr i fast årlig driftstilskudd av Arendal og omegn kunstisbane ca kr til fylkesidrettsanlegg etter søknad ca kr til friluftsformål etter søknad Kulturbygg De lokale kulturbyggene som var med i opprinnelig handlingsprogram for sektorplanen ble innvilget midler per Nye lokale kulturbygg er innvilget midler fortløpende. For regionale kulturbygg ble Setesdal regionale kulturhus tildelt kr i Midlene ble i 2008 inndratt og omfordelt til lokale kulturhus. Bakgrunn for inndragningen var at Valle kommunen ønsket å bygge sitt regionale kulturbygg i sentrum av Valle, ikke på skolen som opprinnelig var vedtatt plan. En avventer nytt vedtak for bygging av Setesdal regionale kulturhus. Det var i planperioden en dreining mot flere lokale kulturhus i mer befolkningstette områder. Innvilgede prosjekter har vær som følger: Lillesand e-teater Lillesand Hovden Grendehus - Bykle Hylestad Soknehus (rehab.) - Valle Lyngørstua (rehab.) - Tvedestrand Kilden kulturhus (ombygg.) - Arendal Vatnebu kretslokale (rehab.) - Arendal Valle Storstoge (senere inndratt) - Valle Lillesand U.skole aula - Lillesand 8

13 Høvåg Herredshus (ombygg.) -Lillesand Nidarhall (rehab.) - Froland Valstrand skole kulturarena (ombygg.) Birkenes Bomuldsfabriken kunsthall (rehab.) - Arendal Osedalen folkebibliotek etc. - Froland Spillemiddelsøknader under de ulike ordningene Antall søkn SUM Beløp Antall søkn. Beløp Antall søkn. Beløp Antall søkn. Beløp Antall søkn. Ordinære anl. (+ rehab.) Nærmiljøanl Nærmiljøanl. forenklet Sum idrettsanlegg: Lokale kulturbygg Regionale kulturbygg Sum kulturbygg: Sum totalt: * Tall i hele kroner ** I tabellen er "Antall søknader" de søknader som er med i oversendt grunnlag til KKD for beregning av ramme *** NB! Søknader om kulturbyggmidler danner ikke grunnlag for tildeling fra KKD **** Det søkes ikke om midler til KKD under "Nærmiljøanlegg forenklet ordning." En ramme på 10 mill. kroner Fordeles etter bosatte 6-19 åringer per fylke antallet mottatte søknader de enkelte år er lagt inn i tabell Beløp Tildelt ramme spillemidler under de ulike ordningene Antall søkn SUM Beløp Antall søkn. Beløp Antall søkn. Beløp Antall søkn. Beløp Antall søkn. Ordinære anl. (+ rehab.) Nærmiljøanl Nærmiljøanl. forenklet Sum idrettsanlegg: Lokale kulturbygg Regionale kulturbygg Sum kulturbygg: Sum totalt: * Tall i hele kroner ** I tabellen betyr "Antall søknader" antall omsøkte anleggsenheter som tildeles hele/deler av spillemiddeltilskuddet *** For 2009 er bevilgningen på 10,524 mill. kr. fra Tiltakspakka 2009" med i tildelt ramme - inkl. 3 anl. **** Fordeling av "Renter av spillemidlene" og Inndratte spillemidler" er ikke med i denne tabellen Større prosjekter som var med i handlingsprogrammet men som ikke ble realisert i planperioden var: Setesdal Kulturhus Valle - regionalt kulturbygg (først vedtatt, senere vedtatt endret lokalisering og søknad trukket) Beløp 9

14 Anlegg i handlingsprogrammet som er realisert men, endret i tid eller status for spillemidler: Brokke alpinsenter diverse alpinanlegg og varmestue, ble av Valle kommune besluttet bygget og drevet kommersielt Arendal Idrettspark kunstgressbane, enda ikke prioritert høyt nok for spillemidler Arendal Idrettspark lagerbygg, enda ikke prioritert høyt nok for spillemidler Måloppnåelse på 17 definerte tiltak for planperioden Tiltakene - oppsummering: 1. Utprøving av FYSAK-Nordland modellen Målsettingen ble nådd, og intensjoner/tiltak i FYSAK er videreført i folkehelsearbeidet. I Aust-Agder er satsingen kalt Bedre helse Aust-Agder Helsekilden. 2. Tilrettelegging av anlegg for egenorganisert aktivitet og for områder for friluftsliv Målsettingen ble nådd. Aust-Agder fylkeskommune har prioritert spillemiddelsøknader til friluftsliv og ordningen med fylkeskommunalt tilskudd til tilrettelegging for friluftsliv har hatt en rammeøkning i perioden. Det ble i Aust-Agder bygd mange nærmiljøanlegg i planperioden selv om toppen var i årene Deltakelse i Partnerskap for folkehelse sammen med Vest-Agder fylkeskommune Aust-Agder fylkeskommune er en av partnerne i partnerskapet, og vært med siden starten høsten Aust-Agder fylkeskommune tar et større grep om folkehelsearbeidet fra og med Det skal bl.a. utarbeides en strategisk plan for folkehelse og levekår i Agder. Planarbeidet ble påbegynt mars Videreføre arbeidet med fysisk aktivitet med 1 time fysisk aktivitet per skoledag i grunnskolen Her har primært fylkesmannen hatt ansvaret og arbeidet ble videreført i planperioden. 5. Vurdere deltakelse i prosjektet: Fysisk aktivitet med 1 time per skoledag i vg. skoler Aust-Agder fylkeskommune iverksatte ikke dette tiltaket. 6. Satse på videre utbygging av nærmiljøanlegg ved skoler og boområder Satsingen ble gjennomført, selv om det var nedgang i antall søknader til nærmiljøanlegg etter toppåret En registrerer av de siste års søknader at markedet for ballbinger og balløkker ved skoler i flere kommuner kan være mettet. 7. Satsing på nye idrettsanlegg for organisert idrett og nye områder for friluftsliv Satsingen er realisert med bygging av to nye flerbrukshaller og rehabilitering av en hall, i tillegg en rekke nye kunstgressbaner for fotball og turløyper/-stier for friluftsliv. 8. Legge til rette for flere kulturbygg i mer befolkningstette områder En har delvis lykkes med satsingen. Det er gitt midler til tre kulturarenaer i Arendal kommune, hvorav en av dem var Kilden i Arendal sentrum. I tillegg er det bl.a. innvilget til skudd til kulturbygg i Osedalen i Froland og til Valstrand skole kulturarena i Birkenes. 10

15 9. Vurdere tilskuddsordningen til friluftsrådene i fylket Tilskuddsordningen ble innført med kr 3 per innbygger i 2006, og økte til kr 3,50 per innbygger i Vurderes etablert en strategi for innarbeiding av tema grønnstruktur i kommunal planlegging Mange kommuner har valgt å ha tema Grønnstruktur med i deres kommuneplaner kommunedelplaner uten at det har vært en uttalt strategi fra fylkeskommunen. 11. Vurderes å trappe opp det årlige tilskudd til friluftsformål i fylket Det har funnet sted en liten opptrapping av tilskuddet fra kr i 2005 til kr i Dette i tillegg til innført tilskudd til friluftsrådene i planperioden. 12. Årlige seminarer med mål om kompetanseutvikling innen kommunal planlegging av idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv - spillemiddelsøknader m.m. Det har vært gjennomført årlige samlinger/seminarer med kommunene/ kommunekoordinatorer i idrett og folkehelse - tema planlegging og kompetanseheving. 13. Arbeidet med sikring av friluftsområder i kystsonen videreføres. Oppfølging av sikringsprosjektet i regi av Friluftsrådenes Landsforbund (FL) prioriteres. Sikringsprosjektet er gått inn som et avslutningsprosjekt hvor Friluftsrådet Sør har rapportert inn til prosjektet. 14. Utarbeide nye retningslinjer for Spillemidler/Kulturbyggmidler til lokale og regionale kulturbygg Nye retningslinjer ble utarbeidet for Aust-Agder høsten Foreta en gjennomgang av kriteriene for fylkeskommunalt tilskudd til fylkesidrettsanlegg Ordningen ble videreført i sin opprinnelige form i planperioden. 16. Vurdere om Lunderød friidrettsstadion kan bli fylkesanlegg for friidrett og om Arendal Idrettpark skøytebane for hurtigløp kan bli fylkesanlegg for hurtigløp på skøyter Hurtigløpsbanen for skøyter i Arendal Idrettspark ble fylkesanlegg for hurtigløp for skøyter fra og med Fylkestinget ville avvente valg av fylkesanlegg for friidrett til planen skulle revideres. Valget stod mellom Lunderød i Arendal og Levermyr i Grimstad. 17. Årlig rullering i fylkesutvalget av sektorplanens handlingsprogram for kostnadskrevende idrettsanlegg og lokale og regionale kulturbygg Ble iverksatt fra høsten Status, trender og hovedutfordringer Organisert idrett og egenorganisert fysisk aktivitet Medlemsmassen i de ulike idrettene i Aust- Agder viser en økning. I 2004 var det registrert medlemmer ekskl. bedriftsidretten i Aust-Agder. I 2008 er tallet økt til medlemmer. Dette er en økning på ca medlemmer på 4 år. Idrettskretsene på Agder har registrert utviklingen i medlemsstall samlet for Aust- Agder og Vest-Agder fordelt på de ulike idrettene. I perioden fra 2000 til 2009 registreres en økning i medlemstallet i idrettene; innebandy, ski, seiling, svømming, skyting, klatring, padling og riding. Det har også vært økning, dog noe mindre, i medlemstallet for idrettene; fotball, friidrett, håndball, riding, kickboksing og skiskyting. 11

16 Nedgang i medlemstallet registreres innen idrettene; badminton, basketball, tennis, bowling, bueskyting, skøyter og volleyball. For utvikling av den egenorganiserte fysiske aktiviteten for barn og unge er det viktig å registrere trendene og utviklingen i hva som er spennende og aktuelle aktiviteter og dermed anlegg. En har registrert svingninger i søknader både for skateanlegg og sandvolleyballbaner. I et par år etter hverandre kan disse anleggene være meget populære og de neste par årene mottar en så ikke noen søknader til denne typen anlegg. En tror spillemiddelordningen for nærmiljøanlegg er kommet for å bli selv om en registrerer en tilbakegang i bygging nye balløkker og ballbinger. Som tidligere nevnt kan deler av markedet for denne typen anlegg, for eksempel på skoler være mettet. I kommende planperiode må en i større grad være oppmerksom på hva slags aktivitet ungdom liker - og hva dette kan utløse av anleggsbygging. Det er viktig at det legges vekt på mulighet for økt aktivitet for voksne, og bedriftsidrettskretsen har registrert en stor økning i medlemstallet. Denne aktiviteten er viktig i et folkehelseperspektiv. Utfordringen til kommuner og fylkeskommune er å bruke kunnskaper om medlemsutviklingen og trendene innen de ulike idrettene i planlegging og bygging av nye idretts anlegg. Friluftsliv Friluftslivsorganisasjoner har tallmateriale på antall deltakere for en rekke tiltak som arrangeres men det meste av friluftslivet er egenorganisert. Det gjøres en innsats med å sikre områder for friluftsliv, og aktiviteten innen det enkle friluftsliv er stor i Agder. I 2008 registrerte Midt-Agder Friluftsråd (MAF) hele deltakere totalt på Naturlosturene. Det er også registrert stor deltakelse på minoritetsgruppeturene og stor bruk av naturskoleleirene, både i form av lærerkurs og aktivitetsdager for elever. Ved økt tilrettelegging nær der folk bor vil man utjevne forskjellene i utøvelse av friluftsliv målet er at alle skal kunne yte friluftsliv. Tettstedsnært friluftsliv er særlig viktig i folkehelsearbeidet. Det er også en utfordring å bevare strandsonen og hindre utbygging i 100 meters beltet. Det er svært viktig å sikre naturperler som tilbys i markedet. Den nye plan- og bygningslov gir økte muligheter til å ivareta natur- og friluftsarealer og den nye loven innebærer bl.a. innskjerping av dispensasjonsadgangen i strandsona. Utfordringene innen friluftsliv er blant annet å sikre grønne arealer i forbindelse med utbygging i tettbygde strøk. Kulturbygg Eier styrer bruken av de lokale kulturbyggene, og står i de fleste tilfeller selv for det meste av bruken. Byggene blir i tillegg leid ut. Vanligste utleieform er til lokale lag og foreninger for møter og tilstelninger, for eksempel til speiderforeninger, musikkorps, kor, barne- og ungdomslag med flere. Flere kulturbygg leies også ut til familiære arrangementer som dåp, konfirmasjon og bryllup etc. Av nevnte grunner er det vanskelig å finne relevant tallmateriale for bruken av byggene. 12

17 I de regionale kulturbyggene arrangeres det større konserter, teaterforestillinger og andre kulturarrangementer. Kulturbyggene i Risør og Grimstad har kino, og i Risør er det bibliotek i samme lokaler. Den store scenen i Arendal kulturhus har kapasitet til større konserter/forestillinger. Utfordringen for de lokale kulturbyggene er å finne arrangementer tilpasset byggenes format. Med økt konkurranse fra for eksempel Kilden i Kristiansand, vil det være viktig for de regionale kultur-byggene å utvikle tilbud/programmer som gir de besøkende en kvalitativ god opplevelse. 2.1 Status deltakelse i organisert idrett I Aust-Agder er det etter tellingen i 2008 registrert 184 idrettslag og 148 bedriftsidrettslag. Antallet medlemmer per 2008 er ekskl. bedriftsidretten, fordelt med kvinner og menn. Hele av medlemmene (47%) er 19 år og yngre. I bedriftsidretten er det registrert medlemmer i Antallet medlemmer inkl. bedriftsidretten er I Aust-Agder registreres det en svak økning i medlemstallet fra 2004 til 2008 blant menn, og en noe større økning blant kvinner. Blant kvinnene er det en økning alle tre aldersgruppene. Samlet økning fra 2004 til 2008 er personer ekskl. bedriftsidretten. 2.2 Status deltakelse i egenorganisert fysisk aktivitet og friluftslivsaktiviteter Egenorganisert fysisk aktivitet for barn og unge er utbredt. Mange av de unge som ikke finner seg til rette i den organiserte idretten kan utøve idrett/fysisk aktivitet i nærmiljøanleggene i fylket. Aust-Agder har et forholdsvis godt tilbud av nærmiljøanlegg, både i antall og i typer av anlegg. Nærmiljøanlegg er primært planlagt og bygget for barn og unge mellom 6 og 19 år. Flest anlegg finner vi i disse kategoriene: Ballbinger ca 55 Balløkker ca. 115 Sandvolleyballbaner ca. 65 Skileikanlegg ca. 50 Aktivitetsløyper ca 40 Mye av den egenorganiserte fysiske aktiviteten for voksne finner vi hos kommersielle tilbydere. Forskning viser at den største gruppen på treningssentrene er åringer. I aldersgruppene over dette finner vi igjen flere representert i idrettslag (Statistisk sentralbyrå). Levekårsundersøkelsen 2007 viser at 7 av 10 nordmenn (73 %) trener minst en gang i uken. Det er kun 11 % som aldri trener eller mosjonerer. Av gruppen åringer som aldri mosjonerer. Tilsvarende andel for aldersgruppen over år har over halvparten vært med på turgåing det å gå raske turer. Tallmaterialet fra årene 2004 og 2008 viser at det i Aust-Agder blant jentene er en økning i antallet åringer på ca 229 personer, mens det hos guttene i samme aldersgruppe er en nedgang på ca 214 personer. 13

18 Blant kvinner er det høy deltakelse i organisert dans, ridning og raske gåturer. 27 % av kvinnene driver med aerobic, mens kun 7 % av mennene gjør dette. Menn jogger, sykler, driver med alpinidrett, spiller fotball, ishockey, tennis og golf. Andelen som trener er større i byene enn på landet. I de store byene er det 7 % som aldri trener eller mosjonerer, mens på landet er tallet 13 % (Statistisk sentralbyrå). Friluftsliv er en aktivitet alle kan drive med et minimum av tilrettelegging og personlig utstyr. Aktivitet i friluft er helsefremmende fordi det gir fysisk aktivitet, glede, opplevelse og styrke til både kropp og sjel. Friluftsrådene har på alvor satt folkehelse på dagsordenen. Både lavterskeltilbud for alle og særskilte tilretteleggingstiltak for eldre, funksjonshemmede og minoritetsgrupper er i fokus. I flere kommuner er det boltet spennende klatreruter både for nybegynnere og for de mer rutinerte. På Husås i Risør er det under etablering et stort utendørs klatreanlegg i en over 40m høy fjellvegg. Via Ferrata Trogefjell i Åmli kommune er med sine 260 meter og ca. 200 høydemeter Norges lengste klatrerute i sitt slag. Dette gjennom en tilrettelegging av løypene med god skilting og en oppbygging og utforming av løypene slik at bevegelseshemmede kan bruke løypene. I Aust-Agder er prosjektet Naturlos en populær organisert friluftslivsaktivitet. Dette er gåturer med guider ulike steder i fylket, og med et faglig innhold relatert til det området turen finner sted. Naturlos gjennomføres i regi av bl.a. Skogselskapet og Friluftsrådene, med delfinansiering av fylkeskommunen. Friluftsaktiviteter som skigåing, sykling og gåturer er en viktig kilde til egenorganisert fysisk aktivitet. Aust-Agder har flere flotte områder, turløyper, skiløyper og sykkelruter som tilrettelegger for dette: Skiløypene på Øyna- og Toplandsheia, Høgås, og flere steder i Vegårshei, Gjerstad, Åmli, Bykle, Valle og Bygland. Sykkelrute nr 3 fra Haukeligrend til Hovden og videre ned Setesdalen og Sykkelrute nr 1 langs kysten i bl.a. Aust- Agder er flotte turer i spennende landskap. 2.3 Status kulturbygg I Aust-Agder er det per 2009 tre regionale kulturbygg; Grimstad kulturhus (vestregionen), Arendal kulturhus (midtregionen) og Risør kulturhus (østregionen). Det er planer om ytterligere et regionalt kulturbygg for Setesdal-regionen. Det ble i løpet av forrige planperiode vedtatt å bygge nytt regionalt kulturbygg i Valle kommune men dette ble senere stoppet. En vil i løpet av planperioden drøfte med Valle kommune om, ev. når, det blir bygd nytt regionalt kulturbygg for Setesdalregionen i kommunen. 14

19 Det er behov for rehabilitering av Risør kulturhus, noe som vil bli utført tidlig i planperioden. I planperioden vil en prioritere lokale kulturbygg i områder med tettere befolkning. Kulturbyggene kan være forsamlingslokaler for nærmiljøet/bydelen/ kommunen. I bygget skal det være mulig å avholde enklere kulturarrangementer som for eksempel mindre konserter og enklere teaterforestillinger og revyer. Sammenhengen mellom fysisk aktivitet og helse er godt dokumentert. Potensialet for bedre helse er størst for dem som tradisjonelt ikke har en aktiv livsstil. Selv ved en moderat økning i aktivitetsnivået kan en se gunstig innvirkning på både selvopplevd og objektiv fysisk form. Viktige stikkord her er mer overskudd, bedre humør, redusert blodtrykk, stabilt blodsukker og gunstig kolesterolnivå. 3. Aktivitet Hovedmålet med denne sektorplanen videreføres fra forrige sektorplan: Aust-Agders befolkning skal stimuleres til, og ha anledning til å drive idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet i sitt nærmiljø basert på egne behov, ønsker og muligheter. I Aust-Agder skal det i hver region finnes kulturarenaer som fungerer som gode kulturelle møteplasser. Idrettspolitikken i fylket skal understøtte dette gjennom den aktivitetsprofil og de satsingsområder som legges til grunn i planperioden, samt handlingsprogrammet for bygging av idrettsanlegg i samme periode. I fylket skal en ha som målsetting å ha utøvere på høyt nasjonalt nivå i flere idretter. Under følger hovedområder idretts- og friluftslivspolitikken i Aust-Agder er drøftet mot. 3.1 Folkehelse fysisk aktivitet Fysisk aktivitet som virkemiddel for å bedre helsen har et stort ubrukt potensial. WHO beregnet at 1/3 av alle sykdommer skyldes livsstilen i de vestlige land i Flere studier viser at dette er økende og nærmest epidemisk i flere land. Fysisk inaktivitet kombinert med for høyt kaloriinntak og tobakksbruk regnes som de viktigste risikofaktorene for utvikling av livsstilsrelaterte sykdommer som hjerte- og karsykdommer, kreft og diabetes. I folkehelsearbeidet i Aust-Agder har det vært et mål at flest mulig skal oppleve gleden og helsegevinsten i å være fysisk aktive uavhengig av formklasse. Gjennom FYSAK satsingen ble det lagt til rette for aktiviteter som var enkle å delta i. Dette arbeidet er videreført i BEDRE HELSE konseptet i kommunene. Her blir personer, som av helsemessige hensyn bør endre livsstil, tatt imot til en helsesamtale. På bakgrunn av denne samtalen tilbys tilrettelagte aktiviteter, kostholdskurs og evt. hjelp til røykeslutt. Flere kommuner er også i gang med å etablere ordning med Treningskontakt. En treningskontakt er en variant av støttekontaktordningen, og fysisk aktivitet som et virkemiddel for å oppnå bedre fysisk form og trivsel. Ordningen er også nettverksskapende. Delmål 1: Folkehelse fysisk aktivitet Alle i Aust-Agder skal ha mulighet til å være fysisk aktiv i sitt nærområde. 15

20 Personer som har risiko for å utvikle livsstilsrelaterte sykdommer skal få tilbud om oppfølging og hjelp til å finne egnede aktiviteter i sitt nærområde. Gjerne som en del av BEDRE HELSE konseptet, gjennom treningskontaktordningen, eller i samarbeid med frivillige organisasjoner, Gode vaner legges tidlig i livet. For å fremme fysisk form og helse er det viktig å arbeide for en fysisk aktiv hverdag for barn og unge i barnehage, skole og i skolefritidsordningen. Tiltak 1, Folkehelse fysisk aktivitet: Stimulere flere kommuner i Aust-Agder til å bli med i satsingen på Bedre helse Aust- Agder Aust-Agders Grønn resept ordning i løpet av planperioden. Målet er minst 6 nye kommuner innen 2013, slik at totalt antall er 10 kommuner. Tiltak 2, Folkehelse fysisk aktivitet: Det skal jobbes aktivt for å få alle 15 kommuner i Aust-Agder med i Partnerskap for folkehelse i Agder i løpet av planperioden. Tiltak 3, Folkehelse fysisk aktivitet: Det arbeides for at skolene i Aust-Agder legger til rette for at alle barn og unge kan være aktive en time hver dag. 3.2 Idrett fysisk aktivitet Idretten spiller en viktig rolle i samfunnet og er sterkt forankret i lokalmiljøene. Idrettslaget skal bidra til å skape sosiale fellesskap, trygge oppvekstmiljø og levende lokalsamfunn. Frivillig arbeid er bærebjelken i idrettslagene. En utfordring for innsatsen til idrettslagene i perioden kan være å finne aktivitetstilbud til barn og unge som ikke finner seg til rette i den organiserte idretten i dag. Barn og unge har i dag dårligere basisferdigheter innen fysisk aktivitet enn de hadde for et par tiår siden. Det kan være en utfordring for idretten å legge til rette for basistrening på et tidlig tidspunkt, kanskje i samarbeid med skole/sfo. Delmål 2: Idrett fysisk aktivitet for alle Alle innbyggere i Aust-Agder skal finne et godt og bredt aktivitetstilbud i idretten. Idrettsutøvere fra Aust-Agder skal ha gode rammebetingelser for å kunne drive sin idrett. De skal tilbys gode og tidsriktige idrettsanlegg, samt faglig dyktige trenere og ledere. Aust-Agder har per 2009 en rekke yngre lovende idrettsutøvere i flere idrettsgrener, som f.eks. skiskyting, langrenn, skyting, skøyter, sykkel, riding, alpint, kampsport, friidrett, turn med flere - samt enkelte håndball- og fotballag i aldersbestemte klasser. En utfordrning for idretten i Aust- Agder er å forvalte disse talentene på en kvalitativ god og fornuftig måte. Talentene må få tilbud om god idrettsfaglig trening og personlig veiledning. Rammebetingelsene må legges til rette for at talentene kan utvikle seg innen sine idretter i lokalmiljøet eller i regionen. Tiltak 4, Idrett fysisk aktivitet for alle; Unge lovende idrettsutøvere skal få anledning til å utvikle seg i lokalmiljøet og i regionen. Kompetansesenter for Idrett i Agder (KIA) skal bidra faglig til at målet nås. Tiltak 5, Idrett fysisk aktivitet for alle; Barn og unge skal få bedre basisferdigheter. KIA s basistreningsprogram i alle kommuner og dyktige trenere skal bidra til at målet nås. Tiltak 6, Idrett fysisk aktivitet for alle; Eldre skal stimuleres til fysisk aktivitet. Informasjon gjennom folkehelsesatsingen om at det er aldri for sent og begynne å trene skal bidra til at målet nås. 16

21 3.3 Friluftsliv fysisk aktivitet Allemannsretten er sikret gjennom friluftsloven, og gir alle rett til å ferdes i utmark året rundt og i deler av innmarka vinterstid når en tar hensyn til eier, andre brukere og naturmiljøet. Vi trenger skog, strender, fjell, turveger og nærfriluftsområder for å utøve friluftsliv. I Aust- Agder har vi store muligheter til dette. Fylket har en lang, vakker og mye besøkt (spesielt i sommermånedene) kystlinje. Aust-Agder har også store områder med skogsterreng og høyfjell til bruk for friluftsliv i både sommer, høst og vinter. Det er mange fine friluftsperler som badeplasser, båtutfartssteder, turveger og nærfriluftsområder. Friluftsrådene skal i samarbeid med medlemskommunene, offentlige etater og ulike organisasjoner bl.a. arbeide for å fremme et enkelt, aktivt, allsidig og miljøvennlig friluftsliv. De arbeider også med sikring av regionalt viktige friluftsområder for å bevare natur- og kulturverdier. Barn og unge er en av primærmålgruppene. Friluftsrådene har hovedfokus på det enkle hverdagsfriluftslivet. Delmål 3: Friluftsliv fysisk aktivitet Sikre grunnlaget for allemannsretten og tilrettelegge områder for friluftsliv for alle. Tiltak 7, Friluftsliv fysisk aktivitet, Personer med tilretteleggingsbehov skal ha muligheter til et allsidig aktivitetstilbud i områder tilrettelagt for friluftsliv. Tiltak 8, Friluftsliv fysisk aktivitet; Alle kommuner i Aust-Agder skal tidlig i planperioden være med i et friluftsråd (gjelder kommunene Bygland, Valle og Bykle). I fylket er det to interkommunale friluftsråd som ivaretar friluftslivet i regionale sammenhenger: Friluftsrådet Sør har Arendal, Froland, Grimstad, Tvedestrand, Risør. Gjerstad, Åmli og Vegårshei som medlemskommuner Midt-Agder friluftsråd har Iveland, Birkenes, Lillesand og Evje og Hornnes som medlemskommuner fra Aust-Agder. Friluftsrådene er allmennhetens friluftsorganisasjon, og arbeider med tilrettelegging for friluftsliv med hovedvekt på informasjon og fysisk aktivitet. 4. Anlegg for idrett, fysisk aktivitet, friluftsliv og kulturformål Anleggspolitikken bygger på behov som signaliseres via deltakelse i organisert idrett og egenorganisert fysisk aktivitet i fylket. Andre forhold som vektlegges ved planlegging av idrettsanlegg er; trender innen idretten, signaler fra kommuner, idretts- og friluftslivsorganisasjoner og sentrale og regionale føringer i idretts- og friluftslivspolitikken. Handlingsprogrammet skal vise den prioriterte satsingen på anlegg for organisert idrett og anlegg for egenorganisert fysisk aktivitet i nærmiljøet, i boligområder og ved skoler samt tilrettelegging av områder for friluftsliv. Anleggene skal være universelt utformet. På den måten blir terskelen for fysisk aktivitet lav og flere vil ha anledning til å komme seg opp av sofaen og i aktivitet. 17

22 4.1 Anlegg for organisert idrett Gjennom spillemiddelordningen bidrar fylkeskommunen til at alle skal få en tilnærmet lik tilgang til idrettsanlegg samme hvor de bor i fylket. Målet med idrettsanleggsutbyggingen er at en hver skal kunne drive med idrett og fysisk aktivitet basert på den enkeltes ønsker, behov og forutsetninger. Aust-Agder fylkeskommune oppfordrer flere kommuner til å gå sammen om bygging av større idrettsanlegg. Interkommunale anlegg har mulighet for 20 % ekstra tilskudd over spillemidlene. Utfordringene til anleggsutviklingen blir å bygge og vedlikeholde anlegg som er funksjonsdyktige og svarer til etterspurt behov. Ved bygging av ordinære idrettsanlegg skal anlegg med flerbruksløsninger prioriteres, gjerne plassert i nærheten av skoler med løsninger som også tilfredsstiller krav til organisert idrett og/eller friluftsliv. Svømmehaller I Aust-Agder er det 18 kommunale svømmeanlegg. 4 av anleggene har 25m basseng og 14 av anleggene har 12,5m basseng. De aller fleste anleggene er bygd mellom 1965 og 1975 og flere trenger rehabilitering. Noen av bassengene har vært stengt i perioder, nettopp på grunn av manglende rehabilitering. Det er kun i 25m bassengene det kan drives med organisert svømmetrening. Det er planer om å bygge ny 25*15,5m svømmehall i Froland kommune i Det er behov for rehabilitering av Stinta svømmehall (25*12,5m) i planperioden. Idrettshaller I Aust-Agder har vi følgende idrettshaller: 23 haller m. gulvflate 44*23m 2 haller m. gulvflate 24*16m 40 gymsaler m. gulvflate 20*10m Kommunene Bykle, Bygland, Gjerstad har ikke idrettshall av størrelse 44*23m, øvrige 12 kommuner har denne type idrettshall. Bykle og Bygland har hall med målene 24*16m. I 2009 starter byggingen av nye idrettshall på Holta i Lillesand kommune. Hallen blir en flerbrukshall med målene 44*23m. Nedeneshallen skal i 2009 utvide aktivitetsflaten i hallen med m 2. Det skal bygges ny flerbrukshall på Myra i Arendal kommune med stor tribunekapasitet, samt turn- og tennishall i samme bygningskomplekset. Beregnet ferdigstillelse er sommeren Det vil i løpet av planperioden bygges et par nye 44*23m flerbrukshaller. I tillegg har flere haller av samme størrelse behov for rehabilitering - bl.a. av gulv og lysanlegg. Fotballbaner Det finnes mange fotballbaner i fylket, og de er av varierende kvalitet og med varierende dekker. Banene er som følger (ballbinger og balløkker er nærmiljøanlegg og av den grunn ikke med oversikten): Dekke Mål Antall Kunstgress ca. 100*60m 19 Gress min. 90*45m 35 Grus min. 90*45m 35 Kunstgress 60*40m -> 90*45m 2 Gress 60*40m -> 90*45m 3 Grus 60*40m -> 90*45m 15 Kunstgress 40*25m.-> 60*40m 1 Grus 40*25m -> 60*40m 15 Av de 19 kunstgressbanene er det fire som bygges og ferdigstilles i Fremdeles trenger flere av fylkets fullskala gressbaner rehabilitering for å holde en bra standard. I tillegg til ovennevnte baner er det de senere årene bygget svært mange balløkker og ballbinger (fra 40*20m ned til 21*13m) som nærmiljøanlegg på skoler og i boområder. 18