BREMANGER KOMMUNE. Hovudutskrift. Møtedato: Møtetid: Kl. 09: Møtestad: Rådhuset Saksnr.: 001/15-014/15

Transkript

1 BREMANGER KOMMUNE Hovudutskrift Møtedato: Møtetid: Kl. 09: Møtestad: Rådhuset Saksnr.: 001/15-014/15 Tilstades på møtet: Karl Vidar Førde Nina Grotle Bjørnar Førde Aud Berit Mulelid Per Helge Eikeland Aud Marit Sortevik Leo Cirotzki Anita Nybø Aleksander Frøyen Bodil S. Edvardsen Henny Hansen Helge Bakke Per Røys Evy Dombestein Audun Åge Røys Ole Bjørn Førde Svein Tore Pettersen Kåre Jarl Langeland Åge Senneset Stig Bakke Lars Endre Myklebust Åse Leirgulen Forfall meldt frå følgjande medl. Parti Følgjande varamedl. møtte Parti Espen Gulliksen Ap Aud Berit Mulelid Ap Bjarte Myklebust Sp Aleksander Frøyen Sp Harry Gulestøl H Per Røys H Atle Jan Frøyen Frp Svein Tore Pettersen Frp Andrew Leknesund Frp Ingen kunne møte Ugilde Sak Følgjande varamedl. møtte Møteleiar: Karl Vidar Førde Frå adm. møtte: Tom Joensen, Randi Ytrehus, Gro Bakke og Liv Marit Bøen Frå org. møtte: Utlevert i møtet: Orientering: Sp.mål/interpell.: Behandla saker: Sak nr.: F.o.m. 01/15 t.o.m. 014/15 Synfaring: Diverse: Underskrifter:

2 Utskrift til: Medlemmane i Formannskapet for godkjenning og underskift

3 Sakliste Kommunestyret Sak nr. Saktittel 001/15 Godkjenning av innkalling og sakliste 002/15 Referatsaker 003/15 Sjumilssteget - plan mot vald i nære relasjonar 004/15 KOMPETANSE OG REKRUTTERINGSPLAN 005/15 Kommunal medfinansiering av samhandlingsprosjekt og felles ordningar 006/15 Sak om rutinar for sakshandsaming av felles samarbeidsavtale, ordningar og prosjekt innan helseområdet med tilhøyrande finansiering 007/15 Forskrift for namnsetjing, adressering og adresseforvaltning i Bremanger kommune - til godkjenning 008/15 Kommunedelplan Botnane , vedtak av byggjeområde F5_f, etter Fylkesmannen si trekkjing av motsegn 009/15 Kommunedelplan for idrett,fysisk aktivitet og friluftsliv, forlenga planperiode 010/15 Mentorordning i barnehage og skule for Bremanger kommune 011/15 Vedtekter for barnehagane 012/15 Årsmelding for kontrollutvalet /15 Lokal demokratiopplæringsplan - godkjenning 014/15 Vedtekter for næringsfondet i Bremanger kommune - revisjon

4 BREMANGER KOMMUNE Sakspapir Styre, råd, utval Behandlingsdato Saksnr. Sakshands. Kommunestyret /15 HJM Avgjerd av: Saksansv.: Hilde Jenssen Midtbø Arkiv: K2- Arkivsaknr.: 15/606 Godkjenning av innkalling og sakliste Kva saka gjeld: Innkalling og sakliste til møte i Kommunestyret den til godkjenning. Rådmannen sitt framlegg til vedtak: Innkalling og sakliste til møte i Kommunestyret den vert godkjend slik dei ligg føre Kommunestyret KST-001/15 Vedtak: Innkalling og sakliste godkjend med desse tillegg under sak 002/15 Referatsaker: Orienteringssak: Hovudtal rekneskap 2014 Innkomne spørsmål: 1. Legevakt Bremanger kommune 2. Vindmåling Rugsundbrua.

5 BREMANGER KOMMUNE Sakspapir Styre, råd, utval Behandlingsdato Saksnr. Sakshands. Kommunestyret /15 HJM Avgjerd av: Saksansv.: Hilde Jenssen Midtbø Arkiv: K2- Arkivsaknr.: 15/605 Referatsaker Spørsmål: 1. Legevakt Bremanger kommune 2. Vindmåling Rugsundbrua Rådmannen sitt framlegg til vedtak: Referatsaker vert vedtekne slik dei ligg føre Kommunestyret KST-002/15 Vedtak: Orienteringssak: Hovudtal rekneskap 2014 teke til vitande Spørsmål 1.Legevakt Bremanger kommune Teke til vitande 2. Vindmåling Rugsundbrua Teke til vitande.

6 BREMANGER KOMMUNE Sakspapir Styre, råd, utval Behandlingsdato Saksnr. Sakshands. Formannskapet /15 RY Kommunestyret /15 RY Avgjerd av: Saksansv.: Randi Ytrehus Arkiv: Arkivsaknr.: 15/240 Sjumilssteget - plan mot vald i nære relasjonar Vedlegg : Dok.nr Tittel på vedlegg Sjumilssteget - plan mot vald i nære relasjonar Plan mot vald i nære relasjonar Rådmannen sitt framlegg til vedtak: Formannskapet rår kommunestyret til å gjere slikt vedtak: Framlegg til plan mot vald i nære relasjonar vert vedteken som den ligg føre. Planen skal verte rullert kvart 2. år, første gong i Formannskapet FSK-006/15 Vedtak: Formannskapet rår kommunestyret til å gjere slikt vedtak: Framlegg til plan mot vald i nære relasjonar vert vedteken som den ligg føre, med endringar gjort i Formannskapet. Planen skal verte rullert kvart 2. år, første gong i

7 Kommunestyret KST-003/15 Vedtak: Framlegg til plan mot vald i nære relasjonar vert vedteken som den ligg føre, med endringar gjort i Formannskapet, samt at merknad frå Råd for menneske med nedsett funksjonsevne vert teken med i planen. Planen skal verte rullert kvart 2. år, første gong i Aktuelle lover, forskrifter, avtalar m.m.: Prosjektoppdrag og oppmoding frå fleire statsrådar i brev til kommunene, datert Vold i nære relasjoner er en stor samfunnsutfordring, hvor alle innstanser må ta ansvar åbidra til å forhindre vold og bistå med oppfølging der vold har blitt utøvd. Vold i nærerelasjoner rammer mange, i alle sosiale lag og over hele landet. Både den fysiske og denpsykiske volden kan få svært alvorlige konsekvenser for de som utsettes for den, og koster samfunnet dyrt. Vi oppfordrer landets kommuner til å utarbeide lokale handlingsplaner mot vold i nære relasjoner, og å prioritere et tverretatlig samarbeid for å forebygge denne typen overgrep. Saka gjeld: Å etablere plan mot vald i nære relasjonar i Bremanger kommune. Saksopplysningar: Med bakgrunn i forstudiumet «Sjumilssteget i praksis», gjennomført i 2013, var eit av 4 tiltak å planlegge og utarbeide plan mot vald i nære relasjonar. Det vart sett ned ei tverrfagleg prosjektgruppe våren 2014 som fekk i oppdrag å gjennomføre delprosjektet. Dei starta med innføring i prosjektmetodikken PLP. Gruppa har vore sett saman slik: PE (prosjekteigar): Tom Joensen (Rådmann) PA (prosjektansvarleg): Randi Ytrehus (Kommunalsjef) PL (prosjektleiar): Liv Hauge Ryland (Driftssjef og førskulelærar) Arbeidsgruppe: Ann Kristin Bråten (Fagleiar i psykisk helse) Hilde Ommedal Myklebust (Leiande helsesøster) Anja Bruvoll (Sakshandsamar i NAV) Espen Gulliksen (Politisk representant og tidlegare valdskoordinator i politiet i Sogn og Fjordane) Arbeidet er forankra i overordna mål for arbeidet i «Sjumilssteget i praksis»: «I Bremanger kommune vert alle barn og unge sine utviklings-, lærings og omsorgsbehov sikra gjennom tidleg innsats, god planlegging, tverrfagleg samarbeid og god koordinering av offentlege og frivillige organisasjonar sitt arbeid.»

8 Føremålet med handlingsplanen er å gjere greie for situasjonen for personar utsett for vald i kommunen i dag, lage målsetjingar og å kome med konkrete framlegg til tiltak for å må måla. Ein lokal handlingsplan vil styrke det heilskaplege perspektivet i arbeidet, og vere eit viktig reiskap for å planleggje og setje i verk tiltak som sikrar betre samordning og kompetanse på tvers av sektorar og instansar. Ein lokal plan mot vald i nære relasjonar skal styrke hjelpetilbodet og vere med å førebyggje at t.d. barn og unge vert utsette for vald i heimen og elles i samfunnet. Beskriving av prosjektet: 1. Gruppa har gjennomført metodekurs der deltakarane fekk opplæring i å gjennomføre forprosjektet etter PLP-metodikken. 2. Gruppa skulle i samarbeid utarbeide framlegg til prosjektplan i forprosjektet. 3. Gruppa skulle gjennom forprosjektet utarbeide eit opplegg for organisering og gjennomføring av prosessen fram til ein ferdig plan innan utgangen av Arbeidet vart utsett ferdigstilt til medio januar Effektmål: Plan med handlingsdel som skal førebygge og hindre vald i nære relasjonar. Resultatmål: Utarbeide tydeleg definisjon på omgrepa vald og nære relasjonar. Kartlegge omfang og eventuelt mønster (miljø/aldersgruppe mm) av vald i nære relasjonar i Bremanger kommune. Spisse og avgrense effektmålet. Arbeide fram delmål Gjennomføring av prosjektet har i hovudsak vorte finanisert innan dei respektive einingar/deltakarane sine ressursrammer. Delprosjektet var kostnadsrekna til (270 timar a kr og i diverse utlegg). Vurdering: Arbeidsgruppa har levert eit godt arbeid i tråd med mandatet/bestillinga. Handlingsplanen mot vald i nære relasjonar er eit tenleg tiltak for å nå hovudmåla i Sjumilssteget. Økonomiske konsekvensar av framlegg til vedtak: Tiltaka i handlingsplanen vert i hovedsak finansiert med ordinære driftsmidlar.

9 BREMANGER KOMMUNE Sakspapir Styre, råd, utval Behandlingsdato Saksnr. Sakshands. Administrasjonsutvalet /15 RY Kommunestyret /15 RY Avgjerd av: Saksansv.: Randi Ytrehus Arkiv: K1-035, K3-&17 Arkivsaknr.: 11/510 KOMPETANSE OG REKRUTTERINGSPLAN Vedlegg : Nr. T. Dok.dato Avsendar/Mottakar Tittel 3 U Deltakarane i prosjektgruppa KOMPETANSE OG REKRUTTERINGSPLAN 17 U Medlemmane i prosjektgruppa REVIDERT UTGÅVE - ARBEIDSDOKUMENT Dok.nr Tittel på vedlegg KOMPETANSE OG REKRUTTERINGSPLAN KOMPETANSE OG REKRUTTERINGSPLAN - rullert Rådmannen sitt framlegg til vedtak: Administrasjonsutvalet rår Kommunestyret til å vedta rullert Kompetanse og rekrutteringsplan slik som den ligg føre Administrasjonsutvalet ADM-005/15 Vedtak: Samrøystes i samsvar med tilrådinga Kommunestyret KST-004/15 Vedtak: Rullert Kompetanse og rekrutteringsplan vert vedteken slik den ligg føre..

10 Aktuelle lover, forskrifter, avtalar m.m.: Helse og omsorgstenestelova Samhandlingsreforma Barneverntenestelova Strategisk plan for pleie og omsorgssektoren Kompetanse-og rekrutteringsplan for helse og omsorg i Bremanger kommune, vedteke i Kommunestyret i Bremanger, sak 18/12. Saka gjeld: Rullering av Kompetanse-og rekrutteringsplan for helse og omsorg i Bremanger kommune. Saksopplysningar: Kompetanse-og rekrutteringsplan for Helse og omsorg i Bremanger kommune vart vedteken i mars Den skal rullerast kvart andre år. Arbeidet med å rullere planen vart starta i mai/juni 2014 med innkalling av eit partssammensett utval/prosjektgruppe. Gruppa som har arbeidd med rulleringa, er sett saman slik: Rolle Namn Deltek som: PL Randi Ytrehus Kommunalsjef Medlem i arbeidsgruppa Liv Marit Bøen Personalsjef Medlem i arbeidsgruppa Anne Kristin Førde Fagforbundet, avd. Bremanger Medlem i arbeidsgruppa Ellen Merete Hansen Norsk sjukepleieforbund, avd. Bremanger Medlem i arbeidsgruppa Hilde Gretha Hauge Driftssjef for Open omsorg, indre Medlem i arbeidsgruppa Anita Brevik Driftssjef for Familie og helse Medlem i arbeidsgruppa Karine H. Igland Driftssjef for Open omsorg, ytre I første møtet vart det vart laga ein tidsplan med hovudaktivitetar for arbeidet. Det har vore 4 møter i gruppa. Mellom møtene har deltakarane hatt ulike oppgåver knytt til følgjande hovudaktivitetar, HA: HA 1 HA 2 HA 3 HA 4 HA 5 HA 6 HA 7 HA 8 Utgreie status: Årsverk, alder over 55 år Oppdattere demografisk status og framskriving Tenesteproduksjon, kva? Tenestevolum, kven? Kvar skal vi produsere tenester? Tiltak for å rekruttere og behalde Tiltak for å oppretthalde og utvikle kompetanse Kartlegge uønska deltid, vakanse og gjennomsnittleg stilling Utarbeide framlegg til rullert plan Legge fram framlegget til politisk handsaming Vi gjennomførte ikkje intern høyring då gruppa var sett saman av tilsette og arbeidsgjevarrepresentantar. Både representantar for tilsette og arbeidsgjevar nytta medlemmar og andre tilsette i arbeidet undervegs. Innspel frå desse vart teke opp i arbeidsgruppa.

11 Vi planla å avslutte arbeidet med politisk handsaming innan utgangen av Etter framlegg frå gruppa og avklaring med rådmannen vart vi samde om å utsetje handsaminga til etter nyttår. Dette fordi kommunen sitt budsjett, økonomiplan og rullering av Strategisk plan for pleie og omsorgssektoren skulle vedtakast i desember, og desse vedtaka dannar grunnlag for aktiviteten i kommunen og derfor for innhaldet i Kompetanse og rekrutteringsplanen. Vurdering: Framlegg til rullert plan er realistisk å gjennomføre i tråd med vedteke budsjett, økonomiplan og Strategisk plan for pleie-og omsorgssektoren. Økonomiske konsekvensar av framlegg til vedtak: Anslag over kostnad av rullering av planen: Aktivitet Møter i arbeidsgruppa 4 m. x 3 t. x 7 p= Kostnad 84 timar x Arbeid mellom møtene: 35 t x = Anslag Arbeidet er finansiert innanfor driftbudsjettet for Tiltaka som er føreslått i planen ligg innanfor budsjett, økonomiplan og rullert Strategisk plan for pleie-og omsorgssektoren. Konklusjon: Planen skal verte rullert att med vedtak i 2017.

12 BREMANGER KOMMUNE Sakspapir Styre, råd, utval Behandlingsdato Saksnr. Sakshands. Formannskapet /15 RY Kommunestyret /15 RY Avgjerd av: Saksansv.: Randi Ytrehus Arkiv: K2-G00 Arkivsaknr.: 15/126 Kommunal medfinansiering av samhandlingsprosjekt og felles ordningar Rådmannen sitt framlegg til vedtak: Formannskapet rår kommunestyret til å gjere slikt vedtak: Bremanger kommune vedtek å innbetale sin del av medfinansieringa av samhandlingsprosjekt og felles ordningar innan helse og omsorg som ei oppfølgjing av forpliktinga om gjennomføring av desse i samsvar med samanstilling i tabell % for samla kostnader, med kr Formannskapet FSK-007/15 Vedtak: Formannskapet rår kommunestyret til å gjere slikt vedtak: Bremanger kommune vedtek å innbetale sin del av medfinansieringa av samhandlingsprosjekt og felles ordningar innan helse og omsorg som ei oppfølgjing av forpliktinga om gjennomføring av desse i samsvar med samanstilling i tabell 5 for samla kostnader, med kr Kommunestyret KST-005/15 Vedtak: Bremanger kommune vedtek å innbetale sin del av medfinansieringa av samhandlingsprosjekt og felles ordningar innan helse og omsorg som ei oppfølgjing av forpliktinga om gjennomføring av desse i samsvar med samanstilling i tabell 5 for samla kostnader, med kr

13 . Aktuelle lover, forskrifter, avtalar m.m.: Rammeavtale mellom Helse Førde og Bremanger kommune Delavtale om kunnskapsoverføring og informasjonsutveksling. Delavtale om IKT-løysingar lokalt. Delavtale om gjensidig hospiteringsordning Saka gjeld: Godkjenning av kostnader for kommunen knytt til samhandlingsprosjekt mellom Helse Førde og kommunane, og som tidlegare er akseptert gjennom vedtak i politiske organ i Bremanger kommune. Kostnadene vert fordelt med fordelingsnøkkel 25% likt og 75% etter folketal. Saksopplysningar: Denne saksutgreiinga tek utgangspunkt i saksframstilling til saka tilsend frå KS Sogn og Fjordane med oppmoding om politisk handaming innan etter føregåande handsaming i KS sitt rådmannsutval. I tillegg til dette har kommunane og Helse Førde etablert felles brukarutval (jfr Rammeavtalen sitt punkt 7 og konklusjon i koordineringsrådet ). etter fastsette retningsliner skal kommunane og Helse Førde dele kostandene knytt til dette brukarutvalet. Rådmannsutvalet i KS i Sogn og Fjordane har gjort slikt vedtak: «Kommunal medfinansiering av dei i saken omtalte samhandlingsprosjekt og felles ordningar vert sendt kommunane for vedtak i samsvar med tabellar innteken i saken, og med fordelingsnøkkel 25 % likt og 75 % etter folketal. Forplikting om gjennomføring av prosjekta følgjer av tidlegare vedtak, og finansieringa er såleis ei oppfølging av dette. Kommunane vert bedne om å behandle dette slik ein finn det føremålstenleg innan 1. april 2015.» Nedanfor er det gjort nærare greie for dei aktuelle prosjekta og ordninga med felles brukarutval: Telemedisin Sogn og Fjordane. Kommunane i Sogn og Fjordane og Helse Førde gjennomførte i 2011/2012 eit forprosjekt (fase 1) for å kartlegge og vurdere - aktuelle bruksområde for telemedisin - viktige føresetnader for å kunne ta i bruk telemedisinske verktøy på ein effektfull måte. Alle kommunane gjorde i juni 2011 vedtak om å delta i prosjektet og løyve sin del av ein eigendel på kr for den første fasen. Kostnaden for Stryn kommune på kr vart betalt i desember 2012.

14 I 2013/2014 vart det gjennomført eit hovudprosjekt (fase 2) der bruk av videokonferanse og telemedisinske løysingar vart prøvd ut innanfor nokre prioriterte område (m.a. hud/sår og akuttmedisin). Vidare er det tilrettelagt for breidding til alle kommunane og implementering av tenleg utstyr ved alle sjukeheimar og legekontor. Videoutstyr vil i stor utstrekning kunne nyttast ved rettleiing/opplæring, gjennomføring av møte, osv. Kommunale kostnader knytt til telemedisinprosjektet som kjem fram i denne saka, gjeld fase 2 av prosjektet. Sogn og Fjordane er leiande i landssamanheng på dette området. Dette kan også vere naturleg ut frå fylket sin struktur når det gjeld spreidd busetnad og avstandar. Prosjektet er finansiert gjennom fleire ulike finansieringskjelder. M.a. har kommunane i 2013 fått i tilskot frå Helsedirektoratet. I høve til dette er det føresett ei tilsvarande kommunal finansiering. Dette har ikkje vorte følgd opp i høve til kommunane så langt. Denne kommunale eigenfinansieringa er lagt inn i budsjettet for fase 3 i prosjektet, som er godkjent av den felles styringsgruppa. Tabell 1 Fordeling 25 % likt og 75 % etter folketal Deltakar Innb.tal Fordelt likt Etter folketal Sum Flora kommune Gulen kommune Solund kommune Hyllestad kommune Høyanger kommune Vik kommune Balestrand kommune Leikanger kommune Sogndal kommune Aurland kommune Lærdal kommune Årdal kommune Luster kommune Askvoll kommune Fjaler kommune Gaular kommune Jølster kommune Førde kommune Naustdal kommune Bremanger kommune Vågsøy kommune Selje kommune Eid kommune Hornindal kommune Gloppen kommune Stryn kommune Sum finansiert av kommunane Arbeid, reise, møte m.v. 0 Øvrige 0 Eksterne tilskot Sum Samhandlingsbarometeret Spesialist- og kommunehelsetenesta skal samarbeide som likeverdige partar og utvikle tenestene basert på kunnskap. Dette må i større grad enn tidlegare vere tilgjengeleg og 14

15 felles kunnskap. Det bør samarbeidast om å finne fram til data som er relevante og viktige, korleis dei kan tolkast, korleis dei skal samanstillast og tilgjengeleggjerast og korleis dei kan nyttast. Prosjektet «Samhandlingsbarometeret» hadde i starten som føremål å få fram gode data for skilnader i tilvisingsrater og forbruk av spesialisthelsetenester. Men fokuset er etter kvart utvida til å omfatte andre data som ein ser som nyttig styringsinformasjon, m.a. annan statistikk i høve helse- og omsorgstenester, undersøkingar, forskingsresultat, omtale av prosjekt og samarbeidsavtalar. Prosjektet er unikt i landssamanheng og Helsedirektoratet og andre helseføretak har vurdert dette som interessant og vurdere tilsvarande løysingar. Så langt har prosjektet i hovudsak vore finansiert av Helse Vest/Helse Førde med i alt 2,270 mill kr i Kommunane har i 2013 fått i tilskot frå Helsedirektoratet. I høve til dette er det føresett ei tilsvarande kommunal finansiering. Dette har ikkje vorte følgd opp i høve til kommunane så langt. Når det gjeld mogleg fordeling av denne eigendelen på kommunane, er det føresett at ein del av eigenfinansieringa kan dekkast ved kommunane sitt eige arbeid, deltaking på møte, reiseutgifter osv. Dette er fastsett til kr, eller ca kr pr kommune. Tabell 2 Fordeling 25 % likt og 75 % etter folkertal Deltakar Innb.tal Fordelt likt Etter folketal Sum Flora kommune Gulen kommune Solund kommune Hyllestad kommune Høyanger kommune Vik kommune Balestrand kommune Leikanger kommune Sogndal kommune Aurland kommune Lærdal kommune Årdal kommune Luster kommune Askvoll kommune Fjaler kommune Gaular kommune Jølster kommune Førde kommune Naustdal kommune Bremanger kommune Vågsøy kommune Selje kommune Eid kommune Hornindal kommune Gloppen kommune Stryn kommune Sum finansiert av kommunane Arbeid, reise, møte m.v Øvrige 0 Eksterne tilskot Sum

16 Gjensidig hospiteringsordning Å få til god samhandling og god kvalitet i ei samanhengande behandlingskjede føreset aktørar i helsevesenet som kjenner til kvarandre. Leiarar og fagfolk i spesialisthelsetenesta og kommunehelsetenesta må vite om kvarandre sine oppgåver og rutinar for å forstå heilskapen og gjennom det vere i stand til å samhandle og utvikle kvaliteten. Partane har sett behovet for å etablere ei systematisk gjensidig ordning for hospitering for sjukepleiarar og helsefagarbeidarar og tilsvarande fagpersonale. I tillegg til at dette kan gje verdifull fagleg innsikt og kompetanseutvikling, ser ein at dette kan ha ein positiv kulturskapande effekt. Det har i vore gjennomført eit felles prosjekt for å utvikle ei hospiteringsordning og eit framlegg til eigen samarbeidsavtale mellom Helse Førde og kommunane. Dette prosjektet er finansiert. I samband med godkjenning av sluttrapporten av prosjektet har partane vore samde om at Helse Førde og kommunane deler kostnadene med ei 10 % koordinatorstilling. Dette er stipulert til ca kr, med kr på kvar av partane, og fordelinga mellom kommunane er tilrådd å vere 25 % likt og 75 % etter folketal. Tabell 3 Fordeling 25 % likt og 75 % etter folkertal Deltakar Innb.tal Fordelt likt Etter folketal Sum Flora kommune Gulen kommune Solund kommune Hyllestad kommune Høyanger kommune Vik kommune Balestrand kommune Leikanger kommune Sogndal kommune Aurland kommune Lærdal kommune Årdal kommune Luster kommune Askvoll kommune Fjaler kommune Gaular kommune Jølster kommune Førde kommune Naustdal kommune Bremanger kommune Vågsøy kommune Selje kommune Eid kommune Hornindal kommune Gloppen kommune Stryn kommune Sum finansiert av kommunane Arbeid, reise, møte m.v. 0 Øvrige 0 Eksterne tilskot 0 Sum Brukarutvalet i Sogn og Fjordane Kommunane og Helse Førde har med verknad frå etablert eit felles brukarutval. Dette er i tråd med intensjonane i samhandlingsreforma, sentrale føringar og går også fram 16

17 av Rammeavtalen mellom Helse Førde og kommunane. Partane skal etter fastsette retningsliner dekke 50 % kvar av kostnadene med det felles brukarutvalet. KS skal avklare korleis kostnadene skal fordelast mellom kommunane. Eit samla budsjett for brukarutvalet for 2015 er førebels stipulert til kr. Budsjettet skal etter retningslinene godkjennast av koordineringsrådet. Tabell 4 Fordeling 25 % likt og 75 % etter folkertal Deltakar Innb.tal Fordelt likt Etter folketal Sum Flora kommune Gulen kommune Solund kommune Hyllestad kommune Høyanger kommune Vik kommune Balestrand kommune Leikanger kommune Sogndal kommune Aurland kommune Lærdal kommune Årdal kommune Luster kommune Askvoll kommune Fjaler kommune Gaular kommune Jølster kommune Førde kommune Naustdal kommune Bremanger kommune Vågsøy kommune Selje kommune Eid kommune Hornindal kommune Gloppen kommune Stryn kommune Sum finansiert av kommunane Arbeid, reise, møte m.v. 0 Øvrige 0 Eksterne tilskot 0 Sum Samanstilling Dei samla kostnadene for dei enkelte kommunane ut frå dei ulike alternativa er oppsummert i tabellen nedanfor. Tabell 5 17

18 Vurdering: Sogn og Fjordane har klart å samle seg om nokre prosjekt og ordningar som vert vurdert å vere viktige for å utvikle tenestene og samhandlinga innan helse og omsorg. I høve til utviklingsprosjekta omtalt i denne saka har ein fått vesentlege eksterne tilskotsmidlar. Helse Førde/Helse Vest og andre aktørar si medfinansering går fram av planane og retningslinene for prosjekta og det felles brukarutvalet. Det som no står att og som det er viktig å følgje opp, er kommunane si eigenfinansiering i tilknyting til tilskot frå Helsedirektoratet og medfinansieringa av brukarutvalet. Sjølv om kostnadene knytt til prosjekta og brukarutvalet har påløpt frå , ser ein det som mogleg at kommunane si medfinansiering kan belastast f.o.m Økonomiske konsekvensar av framlegg til vedtak: Kostnader for Bremanger kommune: ved deling 25% og 75% Dette vert å dekke innan vedteke driftsbudsjett for

19 Konklusjon: Ved denne fordelinga vert kostnadene for Bremanger kommune følgjande i 2015: Telemedisin: Samhandlingsbarometeret: Koordinatorstilling knytt til hospitering: Felles brukarutval: Sum Utskrift av endeleg vedtak vert sendt til: KS Sogn og Fjordane, Helse Førde 19

20 BREMANGER KOMMUNE Sakspapir Styre, råd, utval Behandlingsdato Saksnr. Sakshands. Formannskapet /15 RY Kommunestyret /15 RY Avgjerd av: Saksansv.: Randi Ytrehus Arkiv: K2-G00 Arkivsaknr.: 15/126 Sak om rutinar for sakshandsaming av felles samarbeidsavtale, ordningar og prosjekt innan helseområdet med tilhøyrande finansiering Nr. T. Dok.dato Avsendar/Mottakar Tittel 1 I KS Sogn og Fjordane Kommunal medfinansiering av samhandlingsprosjekt og felles ordningar, samt rutinar. Vedlegg : Dok.nr Tittel på vedlegg Trong for oppretting av ei stilling i KS for ivaretaking og oppfølging av felles oppgåver knytt til helse- og omsorg i kommunane. Rutinar for sakshandsaming av felles samarbeidsavtalar, ordningar og prosjekt innan helseområdet og tilhøyrande finansiering Skriv av frå kommunalsjefsnettverket i Nordfjord for helse,sosial og omsorg om trongen for ei felles samhandlingsstilling knytt til helse-og omsorg i kommunane. Skriv av frå KS om rutinar for sakshandsaming Rutinar for sakshandsaming av felles samarbeidsavtaler, ordningar og prosjekt innan helseområdet og tilhøyrande finansiering Rådmannen sitt framlegg til vedtak: Formannskapet rår kommunestyret til å gjere slikt vedtak: Bremanger kommune har følgjande kommentarar til dei føreslegne rutinar for sakshandsaming og finansiering av felles samarbeidsavtaler, ordningar og samhandlingsprosjekt innan helseområdet og tilhøyrande finansiering: 20

21 1. Dei skisserte retningslinene for handsaming av aktuelle samhandlingsprosjekt vert støtta. Ein føresetnad er at det vert gjeve konkrete tilbakemeldingar i trinn 1 og at det vert gjort tydlege politiske vedtak i trinn 2 slik at det er godt fundament for samrøystes vedtak i trinn Når det gjeld finansiering vert det gjeve støtte til alternativ 1, evt. i kombinasjon med alternativ 3. Dvs. at vedtak om deltaking i finansiering føl sakshandsaming av prosjektet med kostnadsdeling 25 % likt og 75 % etter folketal som hovudregel, evt. etter fråtrekk av tilskotsmidlar frå fylkesmannen eller andre. 3. For prosjekt som er forventa å verte inndelt i fleire fasar, vert det viktig å få fram ei samla kostnadsråme for kommunale bidrag ved politisk handsaming av spørsmålet om prosjektdeltaking. 4. Framlegget om oppretting av eit prosjektfond med årlege bidrag frå kommunane på 0,5 mil.kr. vert ikkje støtta av Bremanger kommune. Jfr. trong for å lande dei mange prosjekta som kommunane no er involverte i før det vert sett i gang nye, ressurskrevjande prosjekt. 5. Etablering av ei interkommunal samhandlingsstilling for kommunesektoren vil ha prioritet framfor oppretting av eit prosjektfond Formannskapet FSK-008/15 Vedtak: Formannskapet rår kommunestyret til å gjere slikt vedtak: Bremanger kommune har følgjande kommentarar til dei føreslegne rutinar for sakshandsaming og finansiering av felles samarbeidsavtaler, ordningar og samhandlingsprosjekt innan helseområdet og tilhøyrande finansiering: 1. Dei skisserte retningslinene for handsaming av aktuelle samhandlingsprosjekt vert støtta. Ein føresetnad er at det vert gjeve konkrete tilbakemeldingar i trinn 1 og at det vert gjort tydlege politiske vedtak i trinn 2 slik at det er godt fundament for samrøystes vedtak i trinn Når det gjeld finansiering vert det gjeve støtte til alternativ 1, evt. i kombinasjon med alternativ 3. Dvs. at vedtak om deltaking i finansiering føl sakshandsaming av prosjektet med kostnadsdeling 25 % likt og 75 % etter folketal som hovudregel, evt. etter fråtrekk av tilskotsmidlar frå fylkesmannen eller andre. 3. For prosjekt som er forventa å verte inndelt i fleire fasar, vert det viktig å få fram ei samla kostnadsråme for kommunale bidrag ved politisk handsaming av spørsmålet om prosjektdeltaking. 4. Framlegget om oppretting av eit prosjektfond med årlege bidrag frå kommunane på 0,5 mil.kr. vert ikkje støtta av Bremanger kommune. Jfr. trong for å lande dei mange prosjekta som kommunane no er involverte i før det vert sett i gang nye, ressurskrevjande prosjekt. 5. Etablering av ei interkommunal samhandlingsstilling for kommunesektoren vil ha prioritet framfor oppretting av eit prosjektfond. 21

22 Kommunestyret KST-006/15 Vedtak: Bremanger kommune har følgjande kommentarar til dei føreslegne rutinar for sakshandsaming og finansiering av felles samarbeidsavtaler, ordningar og samhandlingsprosjekt innan helseområdet og tilhøyrande finansiering: 1. Dei skisserte retningslinene for handsaming av aktuelle samhandlingsprosjekt vert støtta. Ein føresetnad er at det vert gjeve konkrete tilbakemeldingar i trinn 1 og at det vert gjort tydlege politiske vedtak i trinn 2 slik at det er godt fundament for samrøystes vedtak i trinn Når det gjeld finansiering vert det gjeve støtte til alternativ 1, evt. i kombinasjon med alternativ 3. Dvs. at vedtak om deltaking i finansiering føl sakshandsaming av prosjektet med kostnadsdeling 25 % likt og 75 % etter folketal som hovudregel, evt. etter fråtrekk av tilskotsmidlar frå fylkesmannen eller andre. 3. For prosjekt som er forventa å verte inndelt i fleire fasar, vert det viktig å få fram ei samla kostnadsråme for kommunale bidrag ved politisk handsaming av spørsmålet om prosjektdeltaking. 4. Framlegget om oppretting av eit prosjektfond med årlege bidrag frå kommunane på 0,5 mil.kr. vert ikkje støtta av Bremanger kommune. Jfr. trong for å lande dei mange prosjekta som kommunane no er involverte i før det vert sett i gang nye, ressurskrevjande prosjekt. 5. Etablering av ei interkommunal samhandlingsstilling for kommunesektoren vil ha prioritet framfor oppretting av eit prosjektfond.. Aktuelle lover, forskrifter, avtalar m.m.: - Lov om kommunale helse-og omsrogstenester - Rammeavtale mellom Helse Førde og kommunane i Sogn og Fjordane - Diverse delavtaler mellom Helse Førde om kommunane i Sogn og Fjordane Saka gjeld: Kommunen si haldning til framlegg oversendt frå rådmannsutvalet i KS for å sikre finansiering, forankring og forenkle sakshandsaming m.m. knytt til igangsetting av nye samarbeidsprosjekt. 22

23 Saksopplysningar: Denne saka tek utgangspunkt i saksframlegg som KS har sendt ut etter handsaming i rådmannsutvalet. Kommunane vert oppmoda om å ta stilling til saka gjennom politiske vedtak innan Kommunane i Sogn og Fjordane og Helse Førde har etablert ei rekkje felles prosjekt og ordningar for å utvikle tenestene innanfor helseområdet. Dette må seiast å vere ein svært positiv måte i fellesskap å drive tenesteutvikling på til beste for den enkelte kommune og fylket samla. Men det betyr også ei økonomisk forplikting for kommunane, i tillegg til tilskot frå til dømes Helsedirektoratet, Helse Vest og Helse Førde, jfr. kva som går fram av anna sak om kommunal medfinansiering, som vert handsama parallelt med denne. Det er ønskje om ei betre forankring i kommunane av prosjekt m.v. som er planlagt igangsett, -i denne saka er det framlegg til korleis dette kan gjerast. Samstundes ligg det i saka eit framlegg til finansieringsordning når vedtak om igangsetting av prosjekt m.v. er gjort. Dette inneber oppretting av eit fond på 1 mill.kr. Rådmannsutvalet i KS Sogn og Fjordane har gjort slikt vedtak i saka: «Det i saken skisserte opplegg for felles prosess og finansiering av samhandlingsprosjekt sendast kommunane som ein «saksmal» kommunane kan nytte i si behandling, der ein kan gi innspel til det som er foreslått, både når det gjeld rutinar for sakshandsaming og finansiering herunder om det er ønskeleg med etablering av eit slikt fond, og i så fall også forslag om kostnadsdeling» Erfaringa syner at det er vanskeleg å legge opp til ei sakshandsaming som er effektiv med omsyn til tid og ressursar og som samstundes tek i vare omsynet til kvar enkelt kommune både politisk og administrativ. Framlegget til prosedyre slik det går fram av denne saka vil ta noko tid å gjennomføre, men tidsperspektivet bør likevel ikkje vere lengre enn eit halvt år. Forslaget gjeld avtaler, prosjektmandat, finansiering mm. Når det gjeld finansiering kjem ein tilbake til to forenkla alternativ nedanfor. 1. Prosjekteigar sender ut orientering om prosjektet. Dette vert handsama i aktuelt kommunalsjefnettverk, regionale rådmannsnettverk og i regionråda. Desse gir tilbakemeldingar til prosjekteigar. Målet med denne runden er å få informert politisk og administrativ leiing i kommunane og setje i gong lokale prosessar. Det er også eit mål å få dei første tilbakemeldingane på eventuelle endringar og justeringar. 2. På bakgrunn av dei første tilbakemeldingane lagar prosjekteigar til eit høyringsutkast som vert sendt til politisk handsaming i kommunane. Kommunane styrar sjølve lokal politisk saksgang. Målet med denne runden er å få tilbakemeldingar på kva omsyn som er viktig for kvar enkelt kommune og korleis ein på best måte kan gjere endringar og justeringar for å kome desse omsyna i møte. 3. Etter høyringa lagar prosjekteigar til eit endeleg framlegg. Dette framlegget vert sendt til politisk handsaming i kommunane. I denne runden vil det i utgangspunktet ikkje vere mogeleg å gjere endringar i framlegg til vedtak, men kommunane kan sjølvsagt røyste i mot. Målet i denne runden er å få likelydande positive vedtak i alle kommunane. 23

24 Skal ein få til samarbeid er det viktig med likelydande vedtak i alle kommunar. Difor er forankringsprosessen i trinn 1 og 2 avgjerande. Om det ikkje vert gjort ein god jobb her vil ein kunne risikere at heile prosessen tek mykje lengre tid. Finansiering Det er mogeleg å sjå føre seg tre ulike alternativ. Kva alternativ som vert å nytte, vil avhenge av type prosjekt og storleik på prosjektet. 1. Finansieringa vert handsama som omtala ovanfor. (Rutinar for sakshandsaming.) Det vert i utgangspunktet lagt opp til ein kostnadsdeling med 25 % pr. kommune og 75 % pr. innbyggar. I nokre tilfelle vil andre modeller kunne bli tilrådd. 2. Det vert etablert et fond på inntil kr Kommunane finansierar fondet med inntil kr pr år. (Ca kr 5 pr innbyggar). Fylkesstyret i KS gjer vedtak om bruk av fondet. Fondet kan brukast når kommunal del av eit prosjekt utgjer inntil kr ,-. Fondet kan ikkje brukast til driftsprosjekt som treng finansiering over fleire år. 3. Utviklingsmidlar Fylkesmannen. I den grad det er muleg å nytte utviklingsmidlar frå Fylkesmannen til fellesprosjekt for heile fylket, vil desse inngå som delfinansiering av slike prosjekt. Om denne måten å samordne seg på let seg gjere, vil det kunne gi ein langt enklare måte å handtere deltaking i slike samarbeidsprosjekt på. KS ber kommunane kome med kommentarar til dei føreslegne rutinane for sakshandsaming, finansiering m.m. Med i vurdering av denne saka, er det naturleg å ta med seg det innspelet som kommunalsjefnettverket i Nordfjord har kome med når det gjeld trongen for oppretting av ei felles samhandlingsstilling for kommunane for ivaretaking og oppfølging av felles oppgåver knytt til helse-og omsorg, jfr. vedlegg. Rådmannsgruppa i Nordfjord støtta framlegget i skriv til KS Sogn og Fjordane og rådmannsutvalet i KS er positive, men ser utfordringar med finansiering fordi det må vere eit spleiselag mellom kommunane, med ei vertskommune som arbeidsgjevar, ikkje ei KS-stilling. Vurdering: Den skisserte prosedyren for handsaming av aktuelle samhandlingsprosjekt synest fornuftig, det må bli omstendelege prosessar når 26 kommunar er involverte. Ein føresetnad er at det vert gjeve konkrete tilbakemeldingar i trinn 1 og at det vert gjort tydlege politiske vedtak i trinn 2. Litt avhengig av tidspunkt for første initiativet, kan det halde hardt med gjennomføring i løpet av eit halvt år. Regionråd/nettverk har gjerne møte ein gong pr mnd og møtehyppigheit i politiske organ er mindre enn tidlegare, med lengst opphald knytt til sommar og årsskiftet. Når det gjeld finansiering så vert det vurdert slik, at det dei siste åra har vore så stor aktivitet på store prosjekt, at det bør vere tid for å roe ned aktiviteten med nye omfattande og kostnadskrevjande prosjekt for ein periode. Dvs. at det bør vere tilstrekkeleg å ta stilling til finansiering samstundes som evt. prosjekt vert sakshandsama. For å unngå å handsame same prosjektet fleire gongar, er det viktig at det 24

25 vert sett ei samla råme for prosjekt som er tenkt inndelt i fleire fasar, sjølv om berre kostnaden i første fase er kjend. Til orientering vil Bremanger kommune si årlege utgift til eit prosjektfond slik som skissert, utgjere ca kr pr år. Framfor å forplikte seg til etablering av eit fond på 1 mill.kr, med årleg bidrag frå kommunane på 0,5 mill.kr, bør det bli sikra midlar til ei interkommunal samordningsstilling innafor helse, omsorg og folkehelse. Ei slik stilling vil vere viktig både for initiativ på vegne av kommunane, for planlegging, tilrettelegging og oppfølging av alle typar samhandlingsprosjekt. Stillinga vil på dette området, kunne representere ei meir likeverdig og samordna kommunerolle i høve spesialisthelsetenesta og andre samhandlingsaktørar, enn det som er tilfellet i dag. Stillinga vil og kunne sikre naudsynt oppfølging og arbeid med implementering i kommunane. Økonomiske konsekvensar av framlegg til vedtak: Internt arbeid og bidrag til eksterne samarbeid, anslag: 20 timar = 500 x 20 = kr.- Dekka i driftsbudsjettet. Konklusjon: Bremanger kommune har i samarbeid med 6 andre kommunar i Nordfjordnettverket for kommunalsjefar arbeidt for å etablere ei interkommunal samhandlingsstilling for kommunesektoren som vi vil prioritere framfor oppretting av eit prosjektfond. Utskrift av endeleg vedtak vert sendt til: KS Sogn og Fjordane, Helse Førde 25

26 BREMANGER KOMMUNE Sakspapir Styre, råd, utval Behandlingsdato Saksnr. Sakshands. Formannskapet /15 MM Kommunestyret /15 MM Avgjerd av: Saksansv.: Magnhild Myklebust Arkiv: K2-L32 Arkivsaknr.: 13/2593 Forskrift for namnsetjing, adressering og adresseforvaltning i Bremanger kommune - til godkjenning Vedlegg : Dok.nr Tittel på vedlegg Forskrift for namnsetjing, adressering og adresseforvaltning - framlegg etter høyring.doc Til ansvarlig for nye adresser i kommunen Vedr. høyring og forskrift for namnsetjing, adressering og adresseforvaltning Kart over området Namnsetjing Vegnamn - Namnsetjing Rådmannen sitt framlegg til vedtak: Formannskapet rår kommunestyret til å godkjenne forskrift for namnsetjing, adressering og adresseforvaltning, Bremanger kommune, Sogn og Fjordane slik denne ligg føre Formannskapet FSK-010/15 Vedtak: Formannskapet rår kommunestyret til å godkjenne forskrift for namnsetjing, adressering og adresseforvaltning, Bremanger kommune, Sogn og Fjordane slik denne ligg føre.. 26

27 Kommunestyret KST-007/15 Vedtak: Forskrift for namnsetjing, adressering og adresseforvaltning, Bremanger kommune, Sogn og Fjordane vert vedteken slik den ligg føre.. Aktuelle lover, forskrifter, avtalar m.m.: Matrikkellov og -forskrift Saka gjeld: Godkjenning av forskrift for namnsetjing, adressering og adresseforvaltning for Bremanger kommune. Saksopplysningar: Formannskapet vedtok , sak 85/14, å legge ut framlegg til adresseforskrift for Bremanger kommune til offentleg høyring i samsvar med sakshandsamingsreglane i forvaltningslova 37. Forskrifta har lege ute til offentleg høyring i perioden frå Vi har motteke 5 innspel frå innbyggjarane i denne prosessen, men desse går i liten grad på innhaldet i forskrifta. Innspela omhandlar i hovudsak ynskje om vegnamn for ulike parsellar. Forskrifta og forslag til inndeling av hovudvegane i kommunen har vore lagt fram for sogenemnda, og dei er positive til å stå som namnenemnd (rådgjevande organ i saker etter stadnamnlova), jf. 2.3 i forskrifta. Sogenemnda ber om endring i forskrifta i høve til lengde på veg og tal husstandar, slik at ein unngår at mange naturlege vegparsellar vert namnelause sidestumpar til hovudveg. Vurdering: 6 i forskrifta omhandlar retningslinjer for utforming av adressesystem og nummerering av adresse. I forslaget til forskrift som vart lagt ut på høyring, 6.2, er hovudregelen for at ein veg skal få eige namn at det må vere minst 5 adresseeiningar langs vestrekninga eller at vegen må vere over 2 km lang. Sidevegar til ein overordna veg bør gjevast eige adressenamn dersom sidevegen er kortare enn 200 m og har minst 20 adresseeiningar, er lengre enn 200 m og har minst 10 adresseeiningar eller er lengre enn 500 m og har minst 5 adresseeiningar. Nokre av innspela som kom inn frå innbyggjarane er m.a forslag om namnsetjing av vegstrekning som er 450 m og har 5 adresseeiningar, og vegstrekning som er kortare enn 200 m og har 5 adresseeiningar. Sogenemnda ber også om endring i forskrifta i høve til lengde på veg/tal husstandar. Etter forskrifta 6.5 kan kommunen gjere unntak frå grensene i 6.2 for å gjere det lettare å finne fram, og seinare for å unngå større endringar i etablert adressesystem. 27

28 For å få ein lik praksis og unngå skjønnsmesside vurderingar i kvart tilfelle, bør ein vurdere mindre strenge kriterier for kva sidevegar til ein overordna veg som skal få eige adressenamn. Ved å endre forskrifta slik at ein sideveg til overordna veg kan få eige adressenamn dersom vegen har 5 adresseeiningar eller fleire, uavhengig av veglengde, vil vil få totalt ca 120 adresseparsellar. Dersom vi vel å redusere til 3 adresseobjekt for at ein sideveg skal få eige adressenamn, vil det bli ca 80 parsellar ekstra. Dette vil både utgjere ein stor kostnad, og gjere adressesystemet mindre oversiktleg. Vi forslår difor å endre 6.2, 2.ledd slik: «Sidevegar til ein overordna veg bør gjevast eige adressenamn dersom vegen har minst 5 adresseobjekt.» I nokre tilfelle har område langs ein del av ein hovudveg eige namn frå gammalt av (gardsnamn, stadnamn). I desse tilfella vil det ikkje vere sidevegar som kan få eige adressenamn, og det vil vere lite hensiktsmessig å dele opp hovudvegen i så små parsellar. Det er då gjennom matrikkelforskrifta 54 opna for å vedta eit adressetilleggsnamn som kan nyttast i tillegg til vegadressa. Bakgrunnen for dette er eit ynskje om å kunne ta vare på gards- og stadnamn av kulturvernmessig verdi, slik at dei kan vere i vanleg bruk som ein del av den offisielle adressa. Tilsvarande gjeld også for namn på særleg kjende institusjonar eller bygningar. Adressetilleggsnamnet kan knytast til ei enkelt eller nokre få vegadresser, og vert nemnt før vegadressa i presentasjon av offisielle adresser. T.d. "Tveit, Fjellveien 25". Adressetilleggsnamnet inngår pr no ikkje i den folkeregistrerte adressa. 2.3 er også foreslått endra slik at det går fram at det er sogenemnda som skal vere namnenemnd. Det er elles ikkje tilrådd endringar i høve til tidlegare framlegg til forskrift. Økonomiske konsekvensar av framlegg til vedtak: Kommunen er ansvarleg for oppsetting og vedlikehald av vegskilt og andre adressenamnskilt for kommunale og private vegar, og Statens vegvesen har dette ansvaret for fylkesvegane. Huseigar pliktar å koste, setje opp og vedlikehalde husnummerskilt. Ved å opne for at sidevegar med minst 5 adresseeiningar skal få eige namn vil behovet for skilting ut frå kriteria i forskrifta 7 bli om lag 150 tosidige vegnamnskilt og om lag 70 einsidige. Skiltkostnaden er om lag kr 2500 pr skilt, med tillegg på kr 100 for tosidige skilt. Kostnaden med skiltinga vil då bli om lag kr Dette må løyvast på investeringsbudsjettet for Kostnaden med skilting i samsvar med tidlegare framlegg til forskrift vil vere kr lågare enn dette, og ved å namngje sidevegar med mist 3 adresseobjekt vil kostnaden med skiltinga bli om lag kr høgare enn dette.. Arbeidet med adressetildeling og registrering av nye vegadresser i matrikkelen vert finansiert gjennom løyvde midlar for Konklusjon: Innføring av vegadresser i samsvar med forskrift for namnsetjing, adressering og adresseforvaltning i Bremanger kommune vil utgjere ein vesentleg kostnad for kommunen. Offisielle adresser knytt til vegnamn og husnummer vil gjere det lettare å finne fram til personar og eigedomar i kommunen eller aktivitetar knytt til desse, og ikkje minst vere viktig for ambulanse og brannvesen ved utrykningar. Kommunen har i tillegg krav frå overordna styresmakter om å få dette på plass. Ein vurderer såleis at prosjektet må gjennomførast slik det er lagt opp til gjennom forskrifta. 28

29 29

30 BREMANGER KOMMUNE Sakspapir Styre, råd, utval Behandlingsdato Saksnr. Sakshands. Formannskapet /15 IH Kommunestyret /15 IH Avgjerd av: Saksansv.: Inger Hilde Arkiv: K1-143 Arkivsaknr.: 10/555 Kommunedelplan Botnane , vedtak av byggjeområde F5_f, etter Fylkesmannen si trekkjing av motsegn Dokumentliste: Nr. T. Dok.dato Avsendar/Mottakar Tittel 5 U adresseliste Offentleg ettersyn av kommunedelplan for arealbruk i Botnane U adresseliste Oversending av kommunedelplan for Botnane til offentleg ettersyn 3 U annonse@firdaposten.no Utlysing i torsdagsavisa 4 U post@bremanger.kommune. Utlysing på heimesida no 7 I Midtgulen sokneråd Vedkomande kommunedelplan for Botnane 8 I Fiskeridirektoratet region Vest Kommunedelplan for Botnane uttale 9 I Ståle Sørbotten merknader til kommunedelplan for Botnane 18 I Trygve Andersen Kommunedelplan, arealbruk, Botnane 10 I NVE Fråsegn til offentleg ettersyn - Kommunedelplan Botnane I Audun Sande Innspel til kommuneplan for Botnane 11 I Fylkesmannen i Sogn og Fjordane 12 I Fylkesmannen i Sogn og Fjordane 19 I Fylkesmannen i Sogn og Fjordane VS: vedlegg til Fylkesmannen si fråsegn til kommunedelplan for Botnane Kommunedelplan for Botnane Bremanger kommune.pdf Bremanger kommune - fråsegn til føreslegen kommunedelplan for Botnane I Ingrid Bruflot Innspill til kommuneplan for Botnane 13 I Atle Nordbotten Kommunedelplan for Botnane - 30

31 Merknad frå Atle Norbotten 14 I Torbjørn Øvrebotten Merknad kommunedelplan Botnane 27 I Rune Norbotten Innspel til kommunedelplan Botnane 15 I Bjørg Kleiven Klage på kommunedelplan for Botnane v/ Inger Hilde 20 I Geir Bratheim Kommunedelplan Botnane - merknad 21 I Ann-Sissel Nordbotten Kommuneplanen for Botnane 23 I Geir Bratheim Merknad til kommunedelplan for Botnane I Åge Sørbotten Vedrørande arealplan Botnane. 22 I Statens Vegvesen Bremanger kommune - kommunedelplan for Botnane , offentleg ettersyn 26 I Sogn og Fjordane Fylkeskommune 25 I Sogn og Fjordane Fylkeskommune Bremanger - offentleg ettersyn av kommunedelplan for Botnane Bremanger - Offentleg ettersyn av kommunedelplan for Botnane I Kjetil Nesthus Høyringsfråsegn kommunedelplan Botnane 28 I Otto Ullevålseter Fw: Kommunedelplan for Botnane - høyringsfråsegn 60 I Tanaquil Enzensberger Rapport etter feltundersøking, Nordbotten, naturbeitemark, Enzensberger, desember I Bjørg Kleiven og Cato Innspel til arealplan for Botnane Sønnervik 31 I Ingrid Bruflot Kart 32 I Ingrid Bruflot Søknad om gjenoppbygging av vorr 33 I Fylkesmannen i Sogn og Fjordane 35 U Styret i Botnane og Årebrot grendalag Bremanger kommune - tillegg til fråsegn til kommunedelplan for Botnane etter gjennomført feltundersøking av naturbeitemark ved Nordbotnen Framdrift kommunedelplan Botnane, handsaming av innkomne merknader etter ettersyn og feltundersøking av naturbeitemark 36 I Martha Myklebust Merknader kommunedelplan Botnane - Korsnesvika 37 U ottou@frisurf.no,; Botnaneplanen run-norb@online.no,; kj-nest@online.no, 61 I Nordplan AS Kommunedelplan Botnane, planframlegg ved 2. høyring 62 I Nordplan AS Kommunedelplan Botnane med konsekvensutreiing, høyringsdokument ved 1. høyring 39 I xeox@bremanger.kommune kartvedlegg til FSK-sak den

32 .no, 40 U adresseliste Kommunedelplan Botnane, 2. gongs ettersyn 42 I Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard 43 I Norges vassdrags - og energidirektorat 44 I Fiskeridirektoratet Region Vest Kommunedelplan for Botnane, 2. gong ettersyn Motsegn til kommunedelplan for Botnane Bremanger kommune Sogn og Fjordane - 2 gongs offentleg ettersyn av kommunedelplan for Botnane uttale 46 I Knut Øvrebotten Fwd: Merknad til kommunedelplan for Botnane I Ståle Sørbotten Merknad Kommunedelplan Botnane 49 I Audun Sande Kommuneplan Botnane, 2 gongs ettersyn. 48 I john magne sande Innspel til komunedelplan for Botnane 47 I Nina Seljestokken merknad til kommunedelplan for Botnane 50 I Rune Norbotten Innspel til kommunedelplan 51 I Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Bremanger kommune - fråsegn til føreslegen kommunedelplan for Botnane, 2. gongs offentleg ettersyn 52 I Statens vegvesen Bremanger kommune - uttale til 2. gangs offentleg ettersyn av kommunedelplan for Botnane 53 I Fylkesmannen Brev frå Miljøvernavdelinga hjå Fylkesmannen: Vedkjem motsegn i kommunedelplan for Rugsund- Leirgulen og kommunedelplan for Botnane 58 I Nordplan As Godkjend kommunedelplan for Botnane 57 U Adresseliste Kunngjering om vedteken kommunedelplan 55 U Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Oversending av motsegnssak, byggjeområde F5_f, kommunedelplan Botnane 59 N Plan og IKT v/ Inger Hilde Godkjent planprogram - Botnane 63 I Fylkesmannen i Sogn og Fjordane 64 U Fylkesmannen i Sogn og Fjordane 65 I Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Bremanger kommune - invitasjon til mekling som gjeld hyttefelt i kommunedelplan Botnane Tilbod om mekling i høve motsegnssak Botnane Bremanger kommune - Fråfall av motsegn mot byggjeområde F5-f i kommunedelplan for Botnane 66 I Nordplan AS Godkjent plandokument, kommunedelplan Botnane, planid 32

33 Plankart og planomtale inkl. føresegner 67 U Adresseliste Orientering om vedteke planområde, del av kommunedelplan for Botnane, byggjeområde F5_f Vedlegg : Dok.nr Tittel på vedlegg Føresegner Botnane, reviderte. Inkusivel byggjeområde F5_f.pdf Rådmannen sitt framlegg til vedtak: I medhald av Plan- og bygningslova blir byggjeområde F5_f, del av kommunedelplan for Botnane, med tilhøyrande føresegner, godkjend Formannskapet FSK-014/15 Vedtak: Formannskapet rår kommunestyret til å gjere eit slikt vedtak: I medhald av Plan- og bygningslova blir byggjeområde F5_f, del av kommunedelplan for Botnane, med tilhøyrande føresegner, godkjend Kommunestyret KST-008/15 Vedtak: I medhald av Plan- og bygningslova blir byggjeområde F5_f, del av kommunedelplan for Botnane, med tilhøyrande føresegner, godkjend.. 33

34 Aktuelle lover, forskrifter, avtalar m.m.: Plan- og bygningslova Bakgrunn for saka: Kommunedelplan for Botnane vart godkjend i kommunestyret sak KST-020/14 den , jfr Pbl og 11-16, etter at Fylkesmannen hadde trekt motsegna til byggjeområdet for visningsbygg på Nordbotten (F/T2_f). Planen vart godkjend med unnatak for eit mindre på 1,3 daa; byggjeområde F5_f, byggjeområde for to hytter på Nordbotten. Fylkesmannen heldt på motsegna til F5_f, grunna konflikt med naturbeitemark av nasjonal verdi, og byggjeområdet kunne difor ikkje vedtakast med rettsverknad. Saka gjeld: Vedtak av tillegg til godkjend kommunedelplan for Botnane; byggjeområde F5_f. Byggjeområdet er unnateke rettsverknad i vedteken kommunedelplan for Botnane. Saksopplysningar: Planutvalet/formannskapet har halde fast ved dei to hyttetomtane i kommunedelplanen, og ville difor prøve om det var mogeleg å få godkjent byggjeområdet hos Departementet. Fylkesmannen tilbaud først mekling med kommunen, jfr brev datert , men trekte så motsegna i brev den Bakgrunnen for at dei trekte motsegna var ei vurdering av kva type saker ein ynskjer å sende til departementet. Det har vore oversendt få motsegnssaker frå Sogn og Fjordane til departementet, og desse har omhandla store byggjeområde/tiltak, av stor prinsipiell karakter. Rundskriv H-2/14 om motsegnssaker, og brev datert frå statsråd Jan Tore Sanner, understrekar at sakene bør løysast så tidleg som råd i planprosessen, og på lokalt nivå. I brevet blir det og sagt at omsynet til lokaldemokratiet skal vektleggjast sterkare. Vurdering/konklusjon: I sak om vedtak av kommunedelplanen for Botnane, vedtok formannskap og kommunestyre at motsegnssak om F5_f skulle gå vidare til departementet for endeleg avgjerd. Sidan motsegn til byggjeområdet no er trekt, ligg det til rette for at kommunen sjølv kan gjere vedtak om byggjeområde F5_f. Byggjeområdet ligg innanfor område med mogeleg skredfare, og det er difor krav til utgreiing av reell skredfare og evt sikring, før tiltak. Det er og plankrav til byggjeområdet, dvs det skal utarbeidast detaljreguleringsplan for området før det kan gjevast løyve til byggje- og anleggstiltak. 34

35 Plandokumentet bør endrast slik at kommunedelplan for Botnane blir èin plan med planomtale/føresegner og èitt plankart. 35