Varsko: Hackere angriper! Stadig flere norske bedrifter rammet av datainnbrudd Sikkerhetskonferansen 2014: Informasjonssikkerhet og økonomisk

Transkript

1 Nr Utgitt av Næringslivets sikkerhets organisasjon og Næringslivets Sikkerhets råd Foto: Nasjonal sikkerhetsmyndighet Varsko: Hackere angriper! Stadig flere norske bedrifter rammet av datainnbrudd Sikkerhetskonferansen 2014: Informasjonssikkerhet og økonomisk kriminalitet Møt NSOs nye direktør, Knut Oscar Gilje 6 18 Fagseminar 2014: Samarbeid for bedre beredskap midten Bli med på tilsyn hos Kimek 20 9

2 2 leder Samarbeid når det gjelder Man kan ikke klare alt selv. Ikke fordi man ikke vil eller fordi man ikke er flink nok, men rett og slett fordi tiden eller antall hender og hoder noen ganger ikke strekker til. Virksomhetens industri vern vil alltid være den instansen som er best kjent med virksomhetens produksjonslinje, rutiner og områder, men det er ikke alltid industri vernet strekker helt til på egenhånd. Da kan det være godt å ha mulighet til å kalle inn sterkere skyts når krisen er et faktum. Politibetjenter som vet hvordan de skal organisere og håndtere et skadested. Ambulansepersonell som kan ta seg av den mest avanserte og vanskelige skade. Brannkonstabler med solid slukkeutstyr som slukker selv den kraftig ste brann. For å ha et godt samarbeid er det viktig å vite hvordan de ulike nødetatene fungerer og hvordan akkurat din virksomhet skal forholde seg til dem. Hvor lang tid bruk er nødetatene vanligvis på å komme til dere? Treng er de hjelp til å finne frem på området deres? Det er mye man kan avtale og finne ut av på forhånd for å gjøre jobben til industri vernet og nødetatene enklest mulig om det smeller. Mange virksomheter inviterer nødetatene til å øve «For å ha et godt samarbeid er det viktig å vite hvordan de ulike nødetatene fungerer og hvordan akkurat din virksomhet skal forholde seg til dem» sammen med dem for å gjøre industri vernet og nødetatene kjent med hverandre. Eventuelt kan nødetatene være observatører og kanskje gi dere tips om hva dere kan gjøre anner ledes i en ulykkessituasjon. Temaet på årets Fagseminar i Sandefjord er nettopp samarbeid for en bedre bered skap samarbeid når det gjelder. Det kommer til å være foredrag om alt fra førstehjelp til innsatsledelse på skadestedet, og industri vern som har samarbeidet godt med nødetatene når det virkelig smalt forteller om sine erfaringer. Som vanlig vil seminaret bli sos ialt med fellesmiddag og underholdning tirsdag kveld, mye tid til mingling og kontaktbygging, og tid til å se på utstillingen som kan by på det nyeste innen industri vernutstyr. Les mer om Fagseminar 2014 i midten av denne ut gaven av Sikkerhet, og meld deg på seminaret på våre nettsider nso.no. Ikke gå glipp av fagseminaret i år! Håper vi sees 2. og 3. desember i Sandefjord. Sikkerhet for 30 år siden Industrivern-nytt Nr Industrivernet ved Elkem A/S Bremanger smelteverk i Svelgen fungerte godt «( ) Det var spesielt interessant å følge arbeidet i Kommandoplass (KO) hvor industri vern leder og tjenestegrenledere opererte. Ledelsen av innsats på skadested og samleplass var overlatt stedfortredende tjenestegrenledere. Vi var imponert over den sikkerhet og rutine som ble utvist i KO. Industrivern leder (og vern leder) Olav Øvrebotten var meget dyktig til å delegere myndighet til sine tjenestegrenledere for brann vern, sanitet-redning og samband.»

3 innhold 3 Nr Årgang 60 ISSN Utgis av og organ for Næringslivets sikkerhets organisasjon (NSO) og Nærings livets Sikkerhets råd (NSR) Besøksadresse: Strand v. 15, Lysaker Postadresse: Postboks 349, 1326 Lysaker Tlf: e-post: sikkerhet@nso.no Abonnement: Kr. 350/år. Opplag: Bladet «Sikkerhet» er gratis for virksomheter tilknyttet NSO og medlems virksomheter i NSR. Antall blader virksomheten mottar står i forhold til antall mannskaper i industri vernet. NSR-medlemmer mottar ett eksemplar. Tilknyttede virksomheter kan tegne tilleggsabonnement for 50 prosent av ordinær pris. Redaktør: Karoline K. Åbyholm tlf: e-post: karoline.abyholm@nso.no Bladbunad: Altern kommunikasjon Ingeborg Altern Vedal tlf: e-post: kom@altern.no Trykk: Merkur Trykk, Stanseveien 9, Oslo. tlf: , «Sikkerhet» innestår ikke for det faglige innhold i signerte artikler og ikke for kvaliteten på omtalte produkter. Redaksjonen ble avsluttet 1. sept. Utgivelsesplan 2014 nr. manusfrist kommer i posten jan uke mars uke april uke sept uke okt uke nov uke 49 Send manus på e-post innen fristen. NSO2010 Føresegnene i åndsverklova gjeld for materialet i Sikkerhet. Utan særskild avtale med NSO er all eksemplarframstilling og tilgjengliggjering berre tillate så langt det har heimel i lov eller avtale med Kopinor, interesseorganisasjonen for rettshavarar til åndsverk. Innhold 4 Produktnyheter NSR-sidene 6 Velkommen på sikkerhetskonferanse 7 Utfordrende arbeidsmarkedskriminalitet 8 Ny direktør i NSR 9 Fra forebygging til bered skap 12 Det største angrepet så langt i NSO-fokus 14 NSO mener 15 Velkommen til Fagseminar Ny direktør i NSO: Gleder seg til operativt arbeid 19 Ny seniorrådgiver 20 Kimek takknemlige for tilsyn 22 Et typisk tilsyn 24 Øvelse gjør mester: Viktig med realistiske øvelser 26 Øvelser og hendelser 29 Spørrespalten 30 i NSO-fokus 31 Skadelappen

4 4 produktnyheter Fleksibel aspirasjonsdetektor Overvåkning i bekmørket Panasonic System Communications Company Europe lanserer termiske kameraer som registrerer varme og er uavhengige av lys. Kameraene gjør det mulig å overvåke 24 timer i døgnet og møter krav og behov hos høysikkerhets aktører innen blant annet transport, forsyning, finans og det offentlige. Kameraene er enkle å installere og kommer i robust IP66-sertifisert design. De nye kameraene supplerer Panasonics utvalg av overvåknings- og sikkerhetsløsninger som omfatter Full HD 1080p kamera- og opptaksløsninger med skybasert opptak og lagring, intelligent videoanalyseverktøy, IP- og analoge kameraer, 360 dekning og infrarøde overvåkningskameraer for miljøer med lite lys. For mer informasjon, kontakt Vidar Engen i Panasonic: vidar.engen@eu.panasonic.com Honeywell Life Safety lanserer FAAST-LT, en ny og pålitelig aspirasjonsdetektor for krevende bygg og vanskelig miljø. Detektoren dekker det store mangfoldet av normal deteksjon, klasse C-installasjoner fra store romvolum til verneverdige bygg med skjult aspirasjonsdeteksjon. Den passer også inn i små og mellomstore installasjoner hvor tidligst mulig deteksjon er av betydning der klasse A og B er påkrevd. Detektoren egner seg godt i bygg som varehus, store fryserom, industriområder, verneverdige bygninger samt data- og serverrom. FAAST-LT leveres både som en- og tokanals detektor, noe som gir fleksibilitet. For mer informasjon, se eltek-fs.com Tren hjerte-lunge-redning med dukke Snøggs Ambu Cardiac Care er et godt valg for prehospital trening av hjerte-lunge-redning. Med Ambu Cardiac Care-systemet kan du trene ventilasjon med maske/bag, intubering, defibrillering, infusjonsarm og ECG-overvåkning. I alle Ambus treningsdukker kan man justere brystkassen på tre ulike nivåer for simulering av hardheten i brystet. Dukken har innebygd trådløst system for overføring av data fra dukken til PC. Et enkelt program gjør evaluering av utført hjerte-lunge-redning lærerikt og nyttig. Evaluer ing en kan gjøres under tren ing eller etter at treningen er ferdig. Dukken er meget enkel å vedlike holde og rengjøre, og det er lite kostnader på vedlikehold og deler ved bruk av Ambu Cardiac Care. For mer informasjon, se snogg.no

5 produktnyheter 5 Puster og beskytter 1688 GORE-TEX Skalljakke fra Snickers Workwear er håndverkerens favoritt i kampen mot elementene. Jakke for hardt arbeid i meget godt pustende tolags- GORE-TEX materiale for beskyttelse mot vann og vind. Fasongsydde ermer med ergonomisk snitt sikrer en naturlig arbeidsposisjon og bevegelsesfrihet, og 3M-reflekser sørger for god synlighet. For mer informasjon, kontakt produktspesialist i Snickers Workwear Sissel Kristine Andersen: sissel.andersen@hultaforsgroup.no Enkel hjertestarter Physio-Controls halvautomatiske defibril lator LIFEPAK CR Plus er laget for bruk av legfolk i kommersielle og offentlige miljøer. Fordi den skal brukes av den første personen som ankommer en pasient med hjertestans, er den laget for førstehjelpere med lite opplæring. Den halvautomatiske defibrillatoren gir førstehjelperen trinnvise talemeldinger med en rolig og tydelig stemme. LIFEPAK CR Plus er lett å forstå og bruke ved akutte hjertetilstander. For mer informasjon, se physio-control.no Behagelig og godt isolert støvel Sievi Star Roller er en varm støvel med ekstremt god passform. Ankeldelen av skoen er beskyttet med viskoelastisk Memory foam-skum som følger fotens form og gir dermed individuell støtte og mykhet. Kroppsvarmen gjør at Memory foam tilpasser seg raskt fotens form og reduserer dermed følelsen av trykk. Samtidig støtter Memory foam med sin tette struktur hele foten, og reduserer også belastningen på anklene, noe som forebygger ankelskader samtidig som den reduserer og demper støt fra utsiden. Den har kompositt tåhette og stål spikertramp, og finnes i størrelsene For mer informasjon, send en e-post til info.no@sievi.com Produktnyheter? Har du et produkt som er relevant for Sikkerhets lesere? Send tekst og bilde til sikkerhet@nso.no

6 6 leder Velkommen på sikkerhetskonferanse Etter en travel sikkerhetssommer, kan vi tilby faglig input på Sikkerhetskonferansen. Sommeren har vært preget av flere sikkerhetshendelser som også har fått stor oppmerksomhet i media. Blant annet et større tjenestenektangrep mot flere norske virksomheter, som etter alt å dømme ble håndtert på en god måte av virksomhetene. Norske myndigheter varslet også om en økt terrorfare i Norge i juli. Trusselbildet var forhøyet, men man hadde ikke informasjon om konkrete mål. NSR rådet derfor den enkelte virksomhet om å gjennomgå og friske opp sine bered skapsplaner. Den siste store sikkerhetsnyheten er at cirka 50 norske virksomheter innen olje og energi, er utsatt for datainnbrudd (hacking). Alt dette viser at norske virksomheter hjemme og ute må være sikkerhetsbevisste. De ulike sikkerhetstiltak må selvsagt stå i forhold til virksomhetens verdivurdering, trusselvurdering og sårbarhetsvurdering. NSR forsøker å formidle god og aktuell sikkerhetsinformasjon til medlemmer spesielt og næringslivet generelt. Vårt største forum for slik formidling er Sikkerhetskonferansen. Årets program vil i stor grad vies informasjonssikkerhet og data kriminalitet, men også berøre annen kriminalitet som kan ramme næringslivet. Dag én av konferansen handler om informasjonssikkerhet med presentasjon av hovedfunnene i Mørketallsundersøkelsen Her ser vi særlig på grunnleggende tiltak for hva virksomhetene kan gjøre for å beskytte seg bedre. I tillegg vil vi dele ut årets Fiduspris, Tidligere sikkerhetsrådgiver for den amerikanske regjeringen, Richard Alan Clarke, kommer til Sikkerhetskonferansen Foto: Chuck Kennedy/Scanpix som er en pris som deles ut til en virksomhet som har utmerket seg med god informasjonssikkerhet. Dag to av konferansen er rettet mot internasjonal sikkerhet og økonomisk kriminalitet. Vi har vært heldige og fått mange toppnavn og eksperter på de ulike områdene til å holde innlegg på konferansen, som vi tror vil gi et godt utbytte for samtlige deltagere. Håper vi sees september på Thon Hotel Opera i Oslo! Arne Røed Simonsen, fungerende direktør i Næringslivets Sikkerhetsråd

7 arbeidskriminalitet 7 Næringslivets Sikkerhetsråd (NSR) er en selvstendig medlems forening som fore bygger kriminalitet i og mot nærings livet. NSR er rådgivende for medlemmene innenfor fysisk-, teknisk-, og personell sikkerhet, og er næringslivets kontaktpunkt mot myndig hetene innenfor de nevnte områder. NSR har regel messige møt er med myndighetene gjennom vårt konsultative råd bestående av Politiets sikkerhets tjeneste, Politi direktoratet, Kripos, ØKOKRIM, Nasjonal sikkerhets myndighet, Tollog avgiftsdirektoratet og Direktorat et for samfunnssikkerhet og bered skap. I det konsultative rådet møter dessuten representanter for et bredt spekter av næringslivets virksom heter, LO og YS. NSR deltar i ulike myndighets utvalg på vegne av næringslivet. NSRs administrasjon holder til på Majorstua i Oslo. Internett: E-post: nsr@nsr-org.no AKTUELT NSRs årsmøte: 5. juni 2014 Regionalt sikkerhetsseminar i Tromsø, 27. februar 2014 Tema: Korrupsjon Forebygging, håndtering internt og håndtering eksternt. Sikkerhetskonferansen september 2014 Mer informasjon: undersokelsen.no NSRs stiftere: Seriøse aktører inne bygg og renhold sliter i konkurransen med svart arbeid og annen arbeidskriminalitet, men også i andre bransjer trengs det en opprydning. Faksimiler fra Romsdals budstikke, Ukeavisen Ledelse, Adresseavisen, Klassekampen, Aftenposten, Nationen, Budstikka og Østlandsposten Utfordrende arbeidsmarkedskriminalitet Vi har alle en jobb å gjøre for å kunne bekjempe kriminalitet. Skrevet av Anne-Catherine Gustafson, næringslivskoordinator og politioverbetjent i Kripos Arbeidsmarkedskriminalitet! Du har sett det beskrevet i aviser under fete avisoverskrifter. Eller du har selv som næringsdrivende erfart å bli utkonkurrert av kriminelle ak tører, slett ikke under like vilkår. Alvorlig kriminalitet i arbeidsmarkedet handler helt konkret om aktører som begår grove lovbrudd og som derved undergraver og utkonkurrerer det seriøse arbeidslivet. I tillegg til å utnytte trygde- og velferdsordninger, benyttes ulovlig arbeidskraft og utstrakt bruk av svart arbeid. Vi ser grov sosial dumping og tvangsarbeid. Fiktiv fakturering, hvitvasking av kriminelt utbytte og kamuflering av straffbare handlinger i legal virksomhet er også en del av bildet, som er stort og omfattende. Det preges av profesjonelle aktører, og krever samlede mottiltak. Felles innretning Politiet jobber nå med flere saker der mennesker utnyttes på det grov este og tvinges til å jobbe under svært uverdige forhold. Dette kan vi ikke som samfunn stå og se på. Vi har alle en jobb å gjøre, blant annet å sjekke at arbeids kontrakter er i samsvar med de reelle forhold ene som arbeidstakerne jobber under. De kriminelle utnytter smutthull i systemene, der de erfarer at myndighetenes evne til å samarbeide er svak. Denne utfordringen u

8 8 arbeidskriminalitet krev er felles innretning, styring og prioritering på toppledernivå i alle kontrolletater. Rydd i eget reir Politiet har satt arbeids markeds - kriminalitet på agendaen. Kontrolletater og næringslivet har Jon Sandnes, direktør i Byggenæringens Landsforening ønsker hjelp for å unngå svart arbeid. blitt bedt om å komme med innspill til hvordan vi skal takle denne utfordringen. Resultatet er en felles analyse som skal leveres i november. Denne vil danne grunnlaget for en videre samlet innsats og iverksettelse av felles tiltak. I tillegg må de ulike bransjene selv ta ansvar og rydde i eget reir. Byggenæringens Landsforening (BNL) ved direktør Jon Sandnes har hatt en forbilledlig tilnærming, vært tydelig og sagt; «Vi ønsker å starte med oss selv, men vi trenger hjelp!». I regi av BNLs Seriøsitetsforum utarbeides det nå en vei ledning for hvordan virksomheter skal velge gode samarbeids partnere i byggeprosjekt. Her hentes kompetanse og kunnskap fra både skatteog arbeidstilsyn, politi og næringsliv. Arbeidet som gjøres i byggeog anleggsbransjen kan med fordel overføres til andre bran- NSR samarbeider med myndighetene i kampen mot arbeidskriminalitet. I april uttalte daværende direktør Kristine Beitland: Utviklingen er skremmende. Etablerte firmaer som driver seriøst konkurreres ut på pris av kriminelle. sjer. Arbeidsmarkedskriminalitet finnes også i restaurant-, renhold-, dagligvare-, transport- og eiendomsbransjen. Veiledning Det er nær sagt umulig å gjennomføre omfattende og organisert arbeidsmarkedskriminalitet uten hjelp fra revisorer, regnskaps førere og advokater. Kriminelles plassering av personer eller utnyttelse av ansatte finnes både i offentlig og privat virksomhet. Dette er et alvorlig samfunnsproblem. PST, Nasjonal FAFOs rapport 2014:14 viste at svart arbeid øker og få kjøpere har dårlig samvittighet. sikkerhetsmyndighet, Økokrim, NSR og Kripos utarbeider derfor i fellesskap en veiledning for hvordan man kan foreta grundig sjekk av ansatte både før, under og ved avvikling av ansettelsesforhold. Forhåpentligvis vil dette være et godt forebyggende tiltak for å bekjempe kriminalitet. FAFOs forskning viser at vi har en jobb å gjøre når det gjelder holdninger. Dette handler i høyeste grad om deg og meg. Tilbud henger sammen med etterspørsel også når det gjelder svart arbeid. Integritet er det du velger å gjøre når ingen ser deg! Ny direktør i NSR Jack Fischer Eriksen kommer fra Politi ets sikkerhetstjeneste (PST). Han overtar stillingen som direktør i NSR etter Kristine Beitland, som fratrådte 1. juli. Eriksen har bakgrunn fra både poli ti og næringsliv. Tidligere har han blant annet jobbet i STOP Nordic Content Protection og Can al Digital AS. Der jobbet Eriksen blant annet med å bekjempe ulovlig strømming og ulovlig tilgang til fjernsynssendinger som mottas via parabol, digitalt bakkenett, IP-TV eller kabel-tv-anlegg. Før dette jobbet Eriksen tolv år i politiet. Han er nå ansatt i PST, men er utlånt til Utenriksdepartementet (UD) for å jobbe med sikkerhetsrådgivning og risikoanalyse. Eriksen vil være i UD frem til han tiltrer stillingen som direktør i NSR. Jeg gleder meg til å ta fatt på nye utfordringer, og ikke minst fortsette på de spennende prosjektene som NSR allerede holder på med, sier Eriksen. Vi ser frem til at Eriksen tiltrer stillingen. Med hans lange og varierte erfaring innen både kriminalitetsog sikkerhetsområdet blir han en ressurs for NSR, sier Frode Bjeglerud, styreleder i NSR. NSR Jack Fischer Eriksen tiltrer stillingen som ny direktør 1. oktober. Foto: Arne Simonsen

9 datakriminalitet 9 Internett er like vilt og lovløst som det gamle vesten i USA. Når skurkene angriper er det ikke bare å rope på hjelp så kommer kavaleriet og redder deg. Du og din bedrift må selv sørge for å ha forsvar og beredskap i orden. Bildet heter The Battle of Prairie Dog Creek og er malt av Ralph Heinz. Avfotografert av The National Guard, USA/Flickr Fra forebygging til bered skap Vi må konsentrere oss om det vi kan gjøre noe med. Under et opphold i USA spiste jeg frokost på et hotell som hadde en matstasjon hvor en kokk laget omelett. En annen gjest fikk alles oppmerksomhet ved sin småhysteriske og aggressive reaksjon da kokken forlot stasjonen sin akkurat da det var gjestens tur til å bestille. Kokken hadde forlatt stasjonen for å hente en svært vesentlig ingrediens når du skal lage omelett; nemlig egg! Den nevnte gjesten mente at dette i høyeste grad var uakseptabelt. Dette er bare et eksempel på hvordan vi reagerer når ting ikke blir helt som vi hadde planlagt eller tenkt. Men på et eller annet tidspunkt blir det tomt for egg. Hva om vi konsentrerte oss mer om hvordan vi håndterer situasjonen enn å lete etter hvem som har ansvaret for at situasjonen oppstod? Tjenestenektangrep Etter sommerens tjeneste nektangrep på blant annet SAS og Norwegian sine nettsider er det mange av oss som står på «matstasjonen» og klager høylytt over situasjonen med mangel på egg og hvor uaksep tabelt det er. «Sikkerheten må jo være elendig og noen må jo ha svikt et når det er mulig å gjøre dette» er det nok mange som sier etter tjeneste nektangrepene for noen uker siden. Det virker på meg som om mange nordmenn går rundt i den tro at norske myndigheter sitter med en av og på-knapp til internett, samtidig som de kontrollerer all internettrafikk inn og ut av landet, og kan stanse digitale spioner, hackere, svindlere og 17-åringer på gutterommet før de begår sine uønskede og ulovlige handlinger på nett. En slik knapp eksisterer ikke og hadde den eksi stert, ville det vært den farligste knappen i Norge. Vi har allerede digi talisert så mye at det er vanskelig å vite totalkonsekvensene av å skulle «slå av» internett. Wild Wild West Når du beveger deg inn i det digitale rom er du ikke lenger i din egen trygge stue. I det digitale rom møter du terrorister, spioner, svind- u

10 10 datakriminalitet lere, sleipe selgere og «moskitoer» med smittsomme sykdommer som ormer, virus og skadevare. Du befinner deg i et globalt nettverk hvor det eksisterer en rekke krefter som ikke vil deg noe godt, og de trenger ikke å være fysisk i din umiddelbare nærhet for å gjøre ugagn. Det eneste de trenger er evnen og viljen, og det er vanskelig å ta fra dem begge deler. Det eksisterer ingen grensekontroll i det digitale rom, og det er fordi det på godt og vondt er slik teknologien er konstruert og det er slik dagens internett fungerer. Velkommen til the World Wide Web eller skal vi heller si Wild Wild West? Kan ikke forhindre angrep Dataangrep skjer hver eneste dag mot norske bedrifter, offentlige etat er og norske borgere. Mørketallene er sannsynligvis store. I Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) hjelper vi norske virksomheter til å forebygge dataangrep og varsle og bistå i håndteringen. Men det er svært lite vi kan gjøre med det faktum at noen bestemmer seg for å gå til «angrep». Selvsagt er det viktig å forebygge at uønskede handlinger skjer og det vil alltid være et mål å redusere antall hendelser. Men det er en særdeles komplisert oppgave å hindre at noen forsøker. Dette er et globalt, politisk, økonomisk, teknologisk og sosialt problem og det løses lite trolig i og av Norge alene. Til tross for en rekke globale og lokale tiltak for å forebygge og bekjempe nettkriminalitet og spionasje, så er det min påstand at vi må forholde oss til en situasjon hvor man i uoverskuelig fremtid ikke er i stand til å forhindre at noen iverksetter et dataangrep. Det eneste vi virkelig kan gjøre noe med og som må gjøres bedre, er å minimalisere effekten og skad en av slike angrep. Men da må vi konsentrere oss om det vi kan gjøre noe med. Ansvar er hos eier Om det i morgen kom et nytt tjenestenektangrep mot norske bedrifter, så ville konklusjonen hos mange være at sikker heten er elend ig. Men det at noen bestemmer seg for å iverksette et tjenestenektangrep, beskriver ikke sikkerheten eller sikkerhetstilstanden til bedrift en på noen som helst måte. At det er teknologisk mulig, er heller ikke noe sikkerhetstilstanden direkte kan måles utfra. Det er hvordan den som blir angrepet håndterer tjenestenektangrepet som sier noe om sikkerhets tilstanden. Ansvaret for håndteringen av dataangrep starter hos eier av informasjon eller nettverkene som blir angrepet, og ender til slutt (om det blir alvorlig nok) opp hos norske myndigheter. Økende bevissthet At norske bedrifter og myndigheter kan bli bedre på å sikre, detektere og håndtere hendelser i det digitale rom er ikke noe nytt, og NSM har blant annet rapportert dette i mange år gjennom sin årlige rapport om sikkerhetstilstanden i Norge. Det finnes en rekke tiltak og prosesser som må iverksettes eller forbedres for å skape bedre sikkerhet og robusthet i samfunnet. Samtidig er det grunn til å rose mange aktører for en økende grad av bevissthet og innsats for å møte stadig nye sårbarheter i takt med den teknologiske utviklingen. Moderne sikkerhet handler i større grad om å detektere og reagere på hendelser. Selvsagt handler det også om god grunnsikring som bidrar til å gjøre det vanskeligere for de som ikke vil oss noe godt. Men uansett hvor god grunnsikring du har, så kommer noe uønsket til å skje og det er den erkjennelsen vi i større grad ser effekten av, også Tjenestenektangrep Et angrep hvor kriminelle hindrer at andre får tilgang til informasjon eller ressurser de skal ha tilgang til. Se illustrasjon til høyre. Tjenestenektangrep er et stort problem på Internett, særlig når flere «slave»-maskiner er samlet i et botnett og brukes til å an gripe andre. Alle disse maskinene samlet vil ha større båndbredde enn offeret, noe som utnyttes til å sende så mye data til offeret at legitim trafikk ikke vil komme igjennom. Vær på vakt! Det er INGEN som kan garantere deg 100 prosent sikkerhet. Det er du som har ansvaret for å sikre deg best mulig. Det er sjelden du kan fjerne trusler, men du kan redusere sannsynligheten. Det kommer alltid til å skje noe uventet og uønsket. Det er stor sjanse for at du egentlig ikke kommer til å bry deg, før det rammer akkurat deg. Det er når du sier at det ikke skjer noe at det skjer. Mye må og kan gjøres for å sikre norske virksomheter bedre. Ta en kikk på våre veiledninger på nsm.stat.no om hvordan sikkerheten kan forbedres. Kilde: Nasjonal sikkerhetsmyndighet i Norge. Ser man på hva sikkerhetsbransjen selv markedsfører av produkter, har det skjedd en klar utvikling fra å markedsføre produkter som skulle hindre noen å komme inn i nettverk for å ødelegge eller stjele. Nå markeds føres det i større grad produkter som skal gjøre det

11 datakriminalitet enklere raskt å oppdage angrepene og håndtere dem når de skjer. Stor jobb Vi har en stor jobb foran oss og da kan det være lurt å bruke ressursene der hvor de har størst effekt. Det skjer en rekke angrep hver eneste dag, og det er en rekke gode krefter som daglig forhindrer at angriperne lykkes. Ofte vinnes den kampen, men det kommer sjelden ut i media. Tidligere i den gamle, analoge verden kunne sikkerhetsfolk si at når de lykkes, så skjedde det ingenting. I vår nye digitale verden sier sikkerhetsfolk at når de lykkes, så håndterte de hendelsen på en slik måte at de hindret angriperen i å nå sine mål. 11 Roar Thon, fagdirektør i Nasjonal sikkerhets myndighet, har skrev et og illustrert saken.

12 12 datakriminalitet Det største angrepet så Å ikke oppgradere er som å åpne døren for datainnbrudd. I august var redningen tidlig varsling. Tekst: Ingeborg Altern kom@altern.no Den siste uken i august ropte Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) varsko: Olje- og energinæringen var under angrep. Totalt 550 virksomheter ble varslet, minst 50 av disse var bekreftet angrepet av hackere. Oppgrader Virksomhetene får konkret informasjon der vi ber dem se etter spesifikke ting i egne logger. Dette er den største varslingen vi har gjennomført, sa Hans Christian Pretor ius, dir ektør for operativ avdeling i NSM, til Dagens Næringsliv. Overfor Sikkerhet understreker han hvor viktig det er å oppgradere. Det er veldig sjelden disse hack erne bruker sårbarheter som er ukjente. Oppgradering ville stoppet 90 prosent av angrepene. Hackerne utnytter feil og hull i programvare og operativsystem som er velkjente og som leverandørene har lansert oppgraderinger for å fikse. Derfor er det å oppgradere første punkt på NSM goderåd-liste (se faktaboks). Rådene vi gir koster ikke peng er å følge og de er effektive, like vel er det mange som ikke prioriterer sikker het. Dessverre er nok en del bedrifter mer opptatt av nye løsninger, kontra å sørge for trygg drift, sier Pretorius. Han ber folk være forberedt på nye bølger. Alle maskiner som er tilkoblet nett blir stadig forsøkt angrepet, men målrettede angrep som dette har vært sjeldne til nå. Angrepet i august var ikke enestående. Vi forventer en ny stor runde med målrettede eposter mot samme bransje. Statnett rammet NSM samarbeider tett med andre myndigheter i slike saker. Et dataangrep rettet mot kraftbransjen kan få alvorlige konsekvens er, uttalte Arthur Gjengstø, leder for beredskap sseksjonen i Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) til NRK. Hensikten med slike angrep kan være å stjele informasjon, drive spionasje eller sabotasje. I dette angrepet var hensikten å spionere og kartlegge, ikke sabotere. Hackere har tidligere klarte å hente ut store mengder informasjon fra norske bedrifter, men vi har ingen bekreftede kompromiteringer denne gangen, sier Pretorius. Han forteller at det likevel kan ha skjedd. Mange bedrifter evner ikke å

13 datakriminalitet 13 langt se etter det vi ber om, de har ikke skrudd på logging eller mangler kompetansen. Angrepsprogrammet som ble benyttet er identifisert som «Crouching Yeti» og kan brukes til å sabotere industrielle systemer. Til Dagens Næringsliv uttalte Gjengstø: Vi sitter ikke med noen informasjon om at kraftforsyningen på noen tidspunkt har vært truet, men det er viktig at man er våken. Verre angrep kan komme senere. En årvåken ansatt gjorde at Statnett oppdaget angrepet selv. En av våre medarbeidere fikk en epost. Vedkommende syntes innholdet og avsender var mistenke lig, og videresendte den til sikkerhetsfolkene våre som fikk avverget trusselen, fortalte konserndirektør Peer Olav Østli til NRK Dagsnytt. Nøkkelpersoner Tidligere har høyteknologibedrifter som Telenor vært hackernes mål, Operasjonssenteret i NSM, NorCERT, håndterer over saker i året. Senteret varsler og håndterer alvorlige dataangrep slik som angrepet i august. Foto: NSM Hva kan ansatte gjøre? Vær varsom med å klikke på lenker i eposter. Du kan eventuelt kopiere adressen manuelt. Hvis noen du kjenner sender deg en mail som virker mistenkelig, ikke klikk på lenken. Ikke åpne vedlegg om du ikke kjenner avsenderen. Hvis du kjenner avsender, men er usikker, ring vedkommende og sjekk om de faktisk har sendt deg noe. Sjekk om avsenderen er riktig. Eksempel: Feilstavet, slutter på.com i stedet for.no, bruker gmail eller yahoo i stedet for jobb-epost. denne gang var det energibransjen. Felles for angrepene er at hackerne prøver å komme inn via nøkkelpersoner. De har gjort undersøkelser i forkant og gått etter nøkkel funksjoner i de forskjellige bedriftene, sa Pretorius i NSM til Dagens Næringsliv. Personen får en epost med et vedlegg, som begge deler virker legi timt. Åpnes vedlegget vil skadeprogrammet sjekke mottagerens system for en rekke kjente sikkerhetshull. Målsetningen er å få på plass en trojaner eller et virus på maskin en. Den første skadevaren oppretter bare kontakt ut så kan angriper sitte på utsiden og laste inn skadelig kode, fortalte Pretorius. Hva kan virksomheter gjøre? Sørg for å holde programvare og operativsystemet oppdatert Ikke tildel sluttbrukere administratorrettigheter Hold brukerne bevisste For teknisk personell: Bruk gode passord og endre standardpassord på nye enheter, slå på to-faktor autentisering der det er mulig Et viktig tiltak som IT-administratorer kan gjøre for å oppdage at man er utsatt for datainnbrudd er logging. Å faktisk skru på logging er det første viktige steget. Deretter blir neste steg å analysere informasjonen og finne mistenkelige oppføringer i loggene. Når man har logger på plass er det mulig å agere på informasjon som NSM NorCERT sender ut med tips til hva man skal se etter for å avdekke hendelser. Kilde.: nsm.stat.no Internasjonale angrep I fjor håndterte NSM 51 svært alvorlige hendelser og forsøk på å infiltrere norske datanettverk, og så langt i år er antallet doblet. Angrepene er internasjonale og bølg en som traff Norge i august har truffet andre europeiske land tidlig ere i år. Gruppen bak «Crouching Yeti» går under en rekke forskjellige navn, som «Energetic Bear», «Havex» og «Dragonfly», og har tidligere angrepet energisektoren i en rekke land. Etterretningstjenesten har sett økt aktivitet fra Russland og Kina, men for oss i NSM er det underordnet hvem hackerne er. Det er tydel ig at de har store ressurser, men vi spekulerer ikke i hvem de er eller hvor de er fra. For oss er det å hindre dem viktigst, sier Pretorius til Sikkerhet.

14 14 NSO mener Du er ikke alene En av de siste dagene i januar brøt det ut en lyngbrann på Frøya på Trøndelagskysten. Flere uker uten nedbør gjorde dette mulig: lyngbrann i januar! Den sterke vinden gjorde at brannen spredte seg og situasjonen var ute av kontroll. Nestleder Ronny Bratland ringte umiddelbart til industri vern leder Trude Brustad ved SalMar AS på Frøya, for å få utkalt industri vernet til å delta i slokkingsarbeidet. Det var behov for alt tilgjengelig mannskap. Brustad, som hadde fri på det tidspunktet, spratt opp fra frisørstolen og varslet industrivernet per telefon. På 12 minutter var alle utkalt og klare til innsats. De 26 industri vernerne sto skulder ved skulder med Frøya brannvesen, Sivilforsvaret, Forsvaret, Sandstad brannvesen og frivillige for å bekjempe brannen i timer og dager framover. En av fire i innsats Når NSO hvert år inviterer til Fagseminar, er vi stolte av å kunne presentere beretninger om hend elser der industri vernet har vært i innsats. Oftest er det brannbekjempelse eller førstehjelp inne på eget bedriftsområde, slik vi husker det i fjor fra Peterson Packaging på Ranheim. Vi liker å vise fram eksempler på at industri vernet har gjort en forskjell. Mer enn hver fjerde bedrift hadde industri vernet sitt i innsats i 2013, og disse innsatsene gjorde at skadene ble mindre. Noen steder Når ulike bered skapsgrupper står sammen, er mulighetene for å lykkes betydelig større. hadde de flere slike innsatser. På årets fagseminar får du møte Trude Brustad og høre detaljer om hvordan SalMar ga sitt bidrag til at lyngbrannen som truet flere bebyggelser, ble bekjempet, og hvordan industri vernet deres på den måten ga verdifull støtte til lokalsamfunnet. I tillegg får du høre om et miljøutslipp som ble profesjonelt håndtert og en helseskade som kunne blitt meget alvorlig hvis det ikke hadde vært industri vern på plass umiddelbart. Felles innsats krever god ledelse Som regel er det blålysetatene som kommer befolkning og bedrifter til unnsetning. Men det motsatte skjer også, som i tilfellet med SalMar på Frøya. Hovedtema for årets Fagseminar er nettopp å rette oppmerksomheten mot hvordan industri vern og nødetatene kan samarbeide for å øke bered skapsevnen. Felles innsats krever god ledelse, men så blir også slagkraften større. For å få til et godt samarbeid i det flakkende skjæret fra flammene, er det imidlertid klokt å ha gjort noe sammen tidligere, for eksempel øvet. Når ulike bered skapsgrupper står sammen, er mulighetene for å lykkes betydelig større. Som industri verner er det viktig å huske: Du må antakelig greie deg selv en stund før hjelpen kommer, men du er ikke alene! Vi sees vel i Sandefjord 2. og 3. desember? Harald J. Bergmann, konst. direktør, Næringslivets sikkerhetsorganisasjon

15 fagseminar NSOs Fagseminar 2014 kan by på mange spennende foredrag fra engasjerte foredragsholdere. Bildet er fra fjorårets seminar på Fornebu hvor forfatter, filosof og forsker Henrik Syse snakket om den moralske plikten om å hjelpe dem som trenger det. Begge foto: NSO arkiv Velkommen til Fagseminar 2014 I Norge har vi mye godt utstyr og kompetente mennesker innen bered skap, men vi kan utnytte ressursene bedre gjennom bedre samarbeid. Vi vil bruke årets fagseminar til å vise at samarbeid mellom nødetatene og industri vernet kan gi bedre bered skap. Vi ønsker også å vise nytten av samarbeid gjennom historier om innsatser i bedriftene. Fagseminaret tar i tillegg for seg risikovurdering, endringene i forskrift om industri vern fra 1. januar 2015 og andre aktuelle tema. Se selv på neste side om ikke dette er noe du gjerne vil få med deg vi er sikre på at mange av programpostene vil falle i smak. Men fagseminaret er mye mer enn et solid faglig program. Det er muligheten til å møte utstillere med nytt og aktuelt utstyr og tjenester for industri vern, det er sosialt samvær spesielt under fellesmiddagen, og det er nettverksbygging; muligheten til å knytte kontakt med andre som har samme ansvar og oppgaver som deg. Vi ønsker velkommen til to innholdsrike og inspirerende dager i Sandefjord 2. og 3. desember for bedre bered skap og fordi du er verdt det! Hvorfor bli med? Lær av foredragsholdere med erfaring fra industrivern, rednings tjeneste og forskning. Få svar på ting du lurer på innen industrivern. Test utstyr og sjekk hva som tilbys av produkter og tjenester. Bli kjent med og få tips fra «kolleger» i andre virksomheter fra hele Norge. Opplev to hyggelige dager. På Fagseminaret kan du møte en rekke relevante tilbydere av utstyr og tjenester. Fagseminar 2014 Tid: Tirsdag 2. desember onsdag 3. desember. Sted: Rica Park Hotel Sande - fjord, Strand promenaden 9, Tema: Samarbeid for bedre beredskap Se programmet, napp det gjerne ut

16 fagseminar 2014 Stein Haugen <No data from link> Thor Langli Erik Schjenken Trude Brustad Hans Kristian Madsen Knut Oscar Gilje tirsdag 2. desember Samarbeid for kl aktivitet ansvarlig 09:00 Registrering utstillingen åpner 10:00 Velkommen til fagseminar 2014 Knut Oscar Gilje, direktør, Næringslivets sikkerhetsorganisasjon (NSO) 10:10 Beredskap er å bry seg! Justis-og beredskapsdepartementet 10:40 Utstillerne presenterer seg Utstillerne 10:55 Pause, utstilling 11:15 Dette betyr brannstudien for din kommune 12:00 Industrivern og brannvern skulder ved skulder i flammene 12:30 Lunsj, utstilling Hans Kr. Madsen, avdelingsleder, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Trude Brustad, industrivernleder, SalMar AS, Frøya 13:30 Så lenge det er liv er det håp! Erik Schjenken, seniorrådgiver NSO, tidl. ambulansetjenesten i Oslo 14:00 Stressmestring. Samvirke i skadeområdet 14:45 Pause, utstilling 15:10 Slik dokumenterer vi industrivernet vårt 15:30 Risikovurdering for «dummies» det behøver ikke være vanskelig! 16:15 Utstillingen er åpen til kl 17:00 19:00 Aperitif, fellesmiddag Priser Overnatting, forpleining Alt inkludert; enkeltrom tirsdag-onsdag, alle måltider Overnatting med frokost mandag tirsdag Dagpakke pr dag * Fellesmiddag tirsdag * * Gjelder dem som ikke velger «Alt inkludert» Deltakeravgift Begge dager Én dag Thor Langli, politioverbetjent, innsatsleder, fagansvarlig og metodeutvikler, Oslo politidistrikt Espen Refvik, mannskap industrivern, Felleskjøpet Rogaland Agder SA Stein Haugen, prof., Institutt for produksjons- og kvalitetsteknikk, NTNU kr kr 618 kr kr kr kr Felles busstransport fra hotellet til Torp flyplass 3. desember Avgang 15:30, ankomst 15: kr

17 fagseminar 2014 bedre beredskap onsdag 3. desember kl aktivitet ansvarlig 08:30 Oljeutslipp? Da må innsatsen gå som smurt 08:50 NSO; industrivernrapport 2014, kurstilbudet neste år, tilsyn i :10 Nødnett og industrivern har de noe felles? 09:40 Pause, utstilling 10:05 Tre tiltak som kan gi en enda bedre redningstjeneste 10:35 Sivilforsvaret samler industrivernledere i Buskerud 10:55 Rett industriverninnsats reddet synet 11:10 Forskrift om industrivern revidert versjon 2015, spørsmål fra salen 11:45 Lunsj, utstilling, utsjekk 13:00 «Åpen post» aktuell sak 13:30 Fråtser i frivillige! Slik får vi industrivernere i fleng. 14:00 Balanse og likeverd i hverdagen Alf Strand, industrivernleder, Kværner Stord AS Per Martin Ødegård og Ole Bjørn Kaasa, seniorrådgivere, NSO Jostein Hesthammer, markedsdirektør, Direktoratet for nødkommunikasjon Ole Hafnor, avdelingsdirektør, Justis- og beredskapsdepartementet Johan Audestad, distriktssjef, Buskerud sivilforsvarsdistrikt Egil Torpe, innsatsleiar, Nortura SA Forus Bjørn E. Jacobsen, spesialrådgiver, og Inger Bye, juridisk fagsjef, NSO Jon Arne Hatlø, HMS- og industrivernleiar, Kleven Verft AS Hanne Kristin Rohde, foredragsholder og forfatter 15:00 Takk for denne gang! Knut Oscar Gilje, direktør, NSO Johan Audestad Egil Torpe Jostein Hesthammer Ole Bjørn Kaasa Per Martin Ødegård Alf Strand Bjørn Egil Jacobsen Inger H. Bye Ole Hafnor Jon Arne Hatlø Hanne Kristin Rohde Påmelding Frist for påmelding er tirsdag 21. oktober. Etter dette er deltakelse avhengig av hotellets kapasitet. Avmelding skjer etter regler som er spesifisert i påmeldingsskjemaet. Legg merke til betingelsene ved påmelding. Påmelding og bestillinger på Husk å oppgi eventuell faktura referanse. Flere fra samme bedrift: Send gjerne flere deltakere fra samme virksomhet, men meld helst på samtlige samtidig. Ha derfor epostadresse og mobiltelefonnummer til hver deltaker klar ved påmelding. Adresse: Rica Park Hotel Sandefjord Strandpromenaden 9, 3208 Sandefjord, epost: sandefjord@rica.no, tlf: ,

18 18 i NSO-fokus Gleder seg til operativt Knut Oscar Gilje (50) trer inn i stillingen som direktør i NSO 1. oktober, etter at Trygve O. Finsal gikk av med pensjon før sommeren. Tekst og foto: Karoline K. Åbyholm karoline.abyholm@nso.no Jeg gleder meg veldig til å starte i NSO, og jeg kjenner godt til organisasjonen. Jeg jobbet faktisk i samme lokaler som NSO da jeg jobbet i Transportbedriftenes Landsforening, sier Gilje med et smil. Han kommer fra stillingen som administrerende direktør i Safetec Nordic AS hvor han har hatt ansvar for 200 ansatte. Han har også vært direktør, personal- og organisasjons direktør og HR- og markedssjef i samme virksomhet. Har god oversikt Vil det bli en utfordring å gå fra 200 ansatte i Safetec Nordic AS til 11 ansatte i NSO? Det er klart det blir en overgang, men jeg gleder meg veldig til å få mer tid til å jobbe faglig. I min jobb i ledelsen av Safetec har jeg god generell oversikt over både hovedutfordringer, regelverk og metoder innen sikkerhet og bered skap, sier Gilje. Han er utdannet sivilingeniør fra NTNU, og har også etterutdanning i diverse kurs innenfor strategi og ledelse, kunnskapsforvaltning og kommunikasjons- og informasjonsarbeid. Tidligere har han jobbet med HMS og sikkerhet innenfor AS Oslo Sporveier, Transportbedriftenes Landsforening og med informasjons- og kommunikasjonsarbeid i S&J Informasjon AS. Forenklet regelverk Han har også erfaring med regelverksarbeid og myndighetskontakt. Med NHO som oppdrags giver jobbet jeg med det store regelverksforenklingsprosjektet innen HMS «Fra stykkevis og delt til enkelt og helt» i Prosjektet medførte omfattende samarbeid med ulike bransjer, tilsynsrepresentanter og departement. Som del av NHOs HMS-rådgiverforum var jeg involvert i forbedringsarbeidet med internkontrollforskriften. Samarbeid Som direktør i NSO er god kontakt med Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap og NHO en viktig del av lederens arbeidsoppgaver, noe Gilje ser frem til. Jeg gleder meg til å ha kontakt med DSB og ha faglig forankring,

19 i NSO-fokus 19 arbeid Den nye direktøren gleder seg til å starte i NSOs lokaler, men akter å være mange andre steder også: Kontakten med virksom hetene ser jeg fram til, og tror og håper det blir interessant og ikke minst nyttig for meg og NSO, sier han. knytte kontakter både der og i NHO og selvsagt i NSOs styre. Jeg synes det er viktig at vi har et godt forhold til styret, for de representerer virksomhetene vi er til for. Gleder seg Hva blir viktig for deg som direktør i NSO? Først av alt vil jeg bli kjent med organisasjonen og mine nye kollegaer, og ikke minst virksomhetene. Jeg ønsker å løfte fram at industrivern og egenberedskap Knut Oscar Gilje Bor i Oslo. Direktør fra 1. oktober. Har arbeidet i Safetec Nordic AS som direktør, adm. direktør, personal- og organisasjons direktør og HR- og markedssjef. Har tidligere jobbet i S&J Informasjon AS, Transportbedriftenes Landsforening og Oslo Sporveier. Utdannet sivilingeniør maskin fra Norges Tekniske Høgskole NTH (nå NTNU). skal ha forankring i ledelsen, og at lederne skal bli mer bevisste på dette. Gilje understreker at han gleder seg til å jobbe mer operativt enn han har gjort de siste årene. Jeg har jobbet praktisk med sikker het og bered skap tidligere, og jeg gleder meg til å starte med det igjen. Kontakten med virksom hetene ser jeg fram til, og tror og håper det blir interessant og ikke minst nyttig for meg og NSO, sier den nye direk tør en. Ny seniorrådgiver Erik Schjenken (46) er ansatt som ny seniorrådgiver i NSO fra 15. august. Han kommer fra stillingen som seniorrådgiver i Sykehuspartner hvor han jobbet med å utarbeide risikoanalyser knyttet til IKT-tjenester i Helse-Sørøst. Erfaring fra helsevesenet Jeg har jobbet hele mitt yrkesaktive liv i helsevesenet, hvorav 14 år i ambulansetjenesten i Oslo sentrum. I løpet av disse årene har jeg sett mange eksempler på hva som kan gå galt både på industriarbeidsplasser og ellers i samfunnet. Denne erfaringen håper jeg kan komme til nytte i NSO, sier Schjenken. Sikkerhetsoffiser Han har også vært tilknyttet heimevernet, og de siste 10 årene har han vært avdelingens sikkerhetsoffiser. Dette har gitt meg solid erfaring i planlegging og gjennom føring av øvelser samt i forebyggende sikkerhets relatert tjeneste. Jeg har også to kontingenter i utlandet med Forsvaret, i henholdsvis Libanon og Afghanistan. Schjenken kommer fra og bor i Oslo, men når han har fri reiser han gjerne på hytta på Rauland. Jeg er generelt glad i friluft, og er mye på tur i skogen med hunden min. Både slalåm- og langrennsskiene blir flittig brukt på vinteren. I tillegg prøver jeg å få med meg samtlige av hjemmekampene til Våler enga, forteller Schjenken. Jeg gleder meg veldig til å begynne hos NSO! NSO

20 20 tilsyn hos Kimek Kimek takknemlige for Sikkerhet var med da NSO var på tilsyn hos Kimek AS i Kirkenes. Tekst og foto: Karoline K. Åbyholm karoline.abyholm@nso.no Tilsyn kan være nervepirrende, spesielt når man aldri har hatt et før. Kanskje er man usikker på hva NSO forventer av virksomheten, og omvendt: Hva man kan forvente av tilsynsmyndigheten. For Kimek AS i Kirkenes ble tilsynet 26. mai deres første NSOtilsyn. Kimek driver hovedsakelig med reparasjon og ombygging av skip, men utfører også tjenester for landbasert industri og oppdrettsnæringen. Dette blir spennende, både for NSO og for virksomheten. Juridisk fagsjef Inger H. Bye går oppover Storgata i Kirkenes i rask gange. For å forberede seg best mulig til tilsynet har hun sett gjennom tidligere industri vernrapporter og oversikten over uønskede hendelser som Kimek har sendt på forhånd. Når Inger og Sikkerhet ankommer Kimek blir vi møtt av industrivern leder Svein-Erik Nordhus. Han viser oss inn på et møte rom der KHMS-leder Øyvind Friskilä og stedfortredende daglig leder Eirik Wikan venter. Tilsynet kan begynne. Introduksjon og førstemøte Inger presenterer NSO og gangen i til synet. Hun gjennom går planen for dagen, og åpner opp for innspill fra de andre. Og så vil jeg gjerne få snakke med et par innsatspersoner. Dere hadde plukket ut noen representanter, forstod jeg? Kimek AS Ligger i Kirkenes. Reparerer og vedlikeholder skip og båter, hovedsakelig russiske fartøy. Kapittel 3-virksomhet med forsterkninger i førstehjelp og brann vern. 80 ansatte, 12 innsatspersonell, samt 5 i redningsstab. Svein-Erik nikker bekreftende. Under førstemøtet snakker NSO med industri vern leder og innsatsleder. Inger følger med på skjermen mens Svein-Erik og Øyvind viser fram oversikter over industri vernpersonell og risikoanalyser. Har du dokumentasjon på kurs som Thomas har deltatt på? spør Inger. Svein-Erik blar i papirene og rist er på hodet. Det er mye å holde styr på når man skal samle dokumentasjon fra alle kurs som alle i industri verntroppen har vært på, men det er et krav etter forskrift om industrivern. Litt rot i «bua» Etter en pause med lunsj er det tid for befaring i virksomheten. Dette er for at NSO skal få et bedre innblikk i produksjonen og mulige uønskede hendelser som kan inntreffe. I den store verkstedhallen ligger et skip inne. Det er over 10 meter høyt og eneste utvei er via en stige fem-seks etasjer oppe. Hvis det blir brann her inne, så er det krise, sier Svein-Erik. Men vi har skumslukkesystem i hele hallen, så hvis det skulle skje noe så er det full evakuering, forteller Øivind. Industrivern leder Svein-Erik Nordhus (t.v.) og KHMS-leder Øyvind Friskilä viser NSOs Inger H. Bye rundt på Kimek under tilsynet. Fra hallen er det store dører ut til havna hvor båtene kommer inn. Etter at båtene har kommet inn til kai, får vi dem inn i hallen på hydrauliske «tog». Dette er et system vi er veldig stolte av, og vi er en av få bedrifter som har dette systemet, forteller Øyvind. Et stykke unna ligger industrivernbua, som alle i industri vernet har nøkkel til. Her henger kjeledresser, hjelmer og annet utstyr. Bruker dere dette utstyret? Inger peker på noe utstyr som ser slitt ut. Ja, vi bruker det til øvelser, men vi har oppgradert utstyret, så vi bruk er heller dette. Øyvind peker på en annen hylle i

21 tilsyn hos Kimek 21 tilsyn industrivernbua. Inger foreslår å skille utstyret som er utdatert og brukes til øvelser, og det som skal brukes ved en uønsket hendelse, bedre fra hver andre. Øyvind og Svein-Erik er enige i det, og lover å gjøre noe med dette så fort som mulig. Øvelser Samtalen med to eller flere fra innsatsgruppen er viktig for tilsynet. Denne samtalen er med på å verifisere det NSO har erfart tidligere på dagen. Geir Løvberg og Thomas Olsen fra henholdsvis teknisk hjelp og sanitets gruppen forteller at jo, de har øvelser, men at det har vært litt skralt med øvelser de siste årene. Vi hadde vel en slukke øvelse for ikke så lenge siden, sier de. Ingen av dem husk er eksakt når forrige øvelse var, men de forteller at det ut ifra instruksene til industri vernet skal det være slukke øvelser annethvert år. Uenigheter Under det avsluttende møtet blir det noen uenigheter mellom virksomheten og NSO. Det viktigste er at vi blir enige om avviksbetegnelsen før jeg drar herfra, sier Inger. Jeg er ikke enig i at dette er et avvik, sier industrivern leder Svein- Erik om et av punktene til Inger. Hvordan kan vi skrive det om så det føles riktig for dere også? spør Inger. Etter en del om og men blir de enige om en formulering som Svein-Erik også godtar. Stemningen er god når de forlater hverandre. Vi er veldig takknemlige for at dere kom på tilsyn hos oss. Vi ønsk er å ta til oss det dere har sagt, forteller Øivind og Svein-Erik. Avvik, anmerkning Avvik: Manglende etterlevelse av krav gitt med hjemmel i lov eller forskrift. Anmerkning: Et forhold som tilsynsetatene mener det er nødvendig å påpeke, men som ikke omfattes av definisjonen for avvik. Kirkenes Nye rutiner og bedre dokumentasjon Under tilsynet så NSO mye positivt hos industri vernet på Kimek, men som vanlig ved tilsyn ble det også avdekket forbedringspunkter. Disse går i hovedsak ut på å oppdatere dokumentasjon slik at denne blir i henhold til kravene i forskrift om industri vern. Fristen for forbedring av avvikene ble satt til 1. oktober, og virksomheten er godt i gang. Kjemikalievern Under tilsynet kom det frem at dokumentasjonen på om samtlige i industri vernet er kvalifisert ikke er god nok. Vi har satt i gang en prosess på dette, og forventer at dette er på plass i god tid innen fristen, forteller KHMS-leder Øyvind Friskilä. Virksomheten hadde kjemikalievern i praksis, men trengte å dokumentere dette. Vår virksomhet har kjemikalievernutstyr, og har god erfar ing med bruk av slikt utstyr i vårt daglige virke. Det som gjenstår er synliggjøring av denne kompetansen i industrivernet. Samordning I tillegg drøfter Kimek samordning av industri vern med nabovirksomheter, da det er et krav at samordninger skal avtales skriftlig. Vi har hatt møter med lokalt brann- og ordensvesen samt våre nabobedrifter, og vi venter på nærmere avklaringer fra nabobedriften. Virksomheten fikk også anmerkninger om at dokumentene i vaktbua ikke var helt oppdaterte. Vi har skiftet ut innsatskortene med nye, og vi har lagt inn gjennomgang av utstyr i industri vernbua som en fast rutine i vårt vedlikeholdssystem. Utrangert utstyr blir kastet, og lageret blir fylt opp ved behov, forteller Friskilä.