Forskrift om endring av forskrift om rester av plantevernmidler i næringsmidler og fôr

Transkript

1 Notat Til: Are Tømmerberg Sletta Fra: Hanne Marit Gran Dato: Telefon: Vår ref: 2012/88290 og 2012/ VEDTAK AV FORSKRIFT Forskrift om endring av forskrift om rester av plantevernmidler i næringsmidler og fôr Innholdet i forskriftsforslaget Forskriften implementer tre forordninger; Forordning (EU) nr. 322/2012 av 16. april 2012 vedrørende endring av vedlegg II og III til europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 396/2005 når det gjelder maksimum grenseverdier for rester av klopyralid, dimetomorf, fenpyrazamin, folpet og pendimetalin i og på visse produkter. Forordning (EU) nr. 441/2012 av 24. mai 2012 vedrørende endring av vedlegg II og III til europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 396/2005 når det gjelder maksimum grenseverdier for rester av bifenazat, bifentrin, boskalid, cadusafos, klorantraniliprol, klorotalonil, klotianidin, cyprokonazol, deltametrin, dikamba, difenokonazol, dinokap, etoksazol, fenpyroksimat, flubendiamid, fludioksonil, glyfosat, metalaksyl-m, meptyldinocap, novaluron, tiametoksam og triazofos i og på visse produkter. Forordning (EU) nr. 473/2012 av 4. juni 2012 vedrørende endring av vedlegg III til forordning (EF) nr. 396/2005 når det gjelder maksimum grenseverdier for rester av spinetoram (XDE-175) i og på visse produkter. Høring og høringsuttalelser De tre forordningene har vært hørt i to ulike høringer. Sammenstilling og vurdering av høringsuttalelser om utkast til forskrift om endring av forskrift om rester av plantevernmidler i næringsmidler og fôr ligger ved. Mattilsynet sendte forskriftsendringen som implementerer forordning (EU) nr. 322/2012 på høring 3. mai 2012 med høringsfrist 15. august. Det kom inn 21 høringsuttalelser. Av disse var det 11 som hadde kommentarer. Oikos som på vegne av 7 organisasjoner (Oikos - Økologisk Norge, Framtiden i våre hender, Grønn Hverdag, Forbrukerrådet, Utviklingsfondet, Spire og Biologiskdynamisk forening) hadde utfyllende kommentarer til høringen. Det var ti som var positive til forslaget eller ikke hadde kommentar. Mattilsynet Hovedkontoret Saksbehandler: Hanne Marit Gran Tlf: Besøksadresse: E-post: postmottak@mattilsynet.no (Husk mottakers navn) Postadresse: Felles postmottak, Postboks Brumunddal Telefaks:

2 Mattilsynet sendte forskriftsendring som implementerer forordning (EU) nr. 441/2012 og forordning (EU) nr. 473/2012 på høring 5. juli med høringsfrist 8. oktober Det kom inn 17 høringsuttalelser. Av disse var det 10 som hadde kommentarer. Oikos som på vegne av 9 organisasjoner (Oikos - Økologisk Norge, Framtiden i våre hender, Grønn Hverdag, Biologiskdynamisk forening, Spire, Utviklingsfondet, Norges Naturvernforbund, Forbrukerrådet og Natur og ungdom) hadde også her utfyllende kommentarer til høringen. Det var syv som var positive til forslaget eller ikke hadde kommentar. Under er forordningene kort beskrevet. For alle forordningene gjelder det at de nye grenseverdiene er vurdert, risikohåndterte og vedtatt av Standing Committee of the Food Chain and Animal Health, pesitcide residues (SCFCAH-PR). De er basert på European Food Safety Authority (EFSA) sine saklige begrunnelser ( reasoned opinions) og annen relevant informasjon. European Food Safety Authority (EFSA) har i forkant av vedtakene vurdert nødvendigheten av å endre grenseverdiene og i forhold til forbrukernes sikkerhet. I EFSAs reasoned opinions for de respektive stoffer konkluderer EFSA med MRL verdier for enkelte produkter. Disse MRLene skal sikre at det ikke er noen risiko for at verken akseptabelt daglig inntak (ADI) eller akutt referansedose (ARfD) blir overskredet. Høring 3. mai 2012 Forordning (EU) nr. 322/2012 Rettsakten endrer maksimum grenseverdier (MRL) for klopyralid, dimetomorf, fenpyrazamin, folpet og pendimetalin i og på visse produkter. MRL for rester av klopyralid, dimetomorf, fenpyrazamin, folpet og pendimetalin er endret fordi plantevernmidlene har blitt søkt om til bruk i nye kulturer. MRL verdier for klopyralid er endret for produktene for blomkål, hodekål, turnips, kålrot, brokkoli, linfrø og enkelte animalske produkter. Klopyralid er tillatt brukt i Norge som ugressmiddel til kulturene; høst- og vårkorn og i typer gress, oljeraps, oljerybs, fôrraps, fôrmargkål, rosenkål, kålrot, hodekål og mais. MRL verdier for dimetomorf er gitt for produktene spinat og bladbete. Dimetomorf er tillatt brukt i Norge som et soppmiddel mot tørråte i poteter og soppsjukdommer i purre. MRL verdier for fenpyrazamin er gitt for produktene druer, tomater, pepper, auberginer og produkter av gresskarfamilien med spiselig skall. MRL for rester av fenpyrazamin har tidligere ikke vært satt og LOD (lower limit of analytical determination) satt til 0,01 mg/kg for andre produktene. MRL verdier for folpet er gitt for produktene hvitløk og tomater. MRL verdier for pendimetalin er gitt for produktene grønnkål, kinakål, knutekål og urter. Utvalgte kommentarer til høring 3. april 2012 (se sammenstillingen for ytterligere kommentarer) Oikos m.fl. har kommet med et felles høringssvar. De er generelt kritiske til bruk av kjemisksyntetiske sprøytemidler i matproduksjon og mener at det finnes alternative metoder som er vel utprøvde. De reiser tvil til EFSAsin uavhengighet og sier at 77 prosent av medlemmene i EFSAs arbeidsgruppe har en link til industrien. Videre sier de at EFSA har tatt i bruk et kontroversielt verktøy for risikovurdering kalt TTC («Treshold of Toxicological Concern»). Oikos m.fl. påpeker at Mattilsynet og EFSA kun ser på enkeltstoffers toksisitet og ikke den samlede effekt av flere sprøytemidler (i mindre doser). De viser til flere uttalelser og forskningsrapporter som viser til at «coctail effekter» kan ha uheldige konsekvenser. De mener det er en svakhet ved norske matmyndigheters vurdering av kjemisk-syntetiske sprøytemidler at 2

3 kombinasjonseffekten ennå ikke blir vurdert. Organisasjonene krever derfor at vurderinger av kombinasjonseffekten blir rutine så fort som råd er. De viser til at flere maksimumsgrenser er økt for å unngå handelshindringer med flere land. De trekker derfor slutning av at å unngå handelshindringer er viktigere for norske myndigheter enn folkehelsa. Høring 5. juli Forordning (EU) nr. 441/2012 Rettsakten endrer maksimum grenseverdier (MRL) for bifenazat, bifentrin, boskalid, cadusafos, klorantraniprol, klorotalonil, kotianidin, cyprokonazol, deltametrin, dikamba, difenokonazol, dinokap, etoksazol, fenpyroksimat, flubendiamid, fludioksonil, glyfosat, metalaksyl-m, meptyldinocap, novaluron, tiametoksam og triazofos i og på visse produkter. MRL for rester av flubendiamid, glyfosat og metalaksyl-m er endret fordi plantevernmidlene har blitt søkt om bruk til nye kulturer. MRL verdier for bifenazat, bifentrin, boskalid, cadusafos, klorantraniprol, klorotalonil, klotianidin, cyprokonazol, deltametrin, dikamba, difenokonazol, dinokap, etoksazol, fenpyroksimat, flubendiamid, fludioksonil, meptyldinocap, novaluron, tiametoksam og triazofos er endret fordi det ble fastsatt grenseverdier i Codex i Disse skal derfor inkluderes i EU's regelverk, så fremt dette er helsemessig trygt for europeiske forhold. Forordning (EU) nr. 473/2012 Rettsakten endrer maksimum grenseverdier (MRL) for spinetoram i og på visse produkter. Endringene ble foretatt med bakgrunn i «katastrofiske forhold» og paragraf 18.4 til fo. (EF) nr. 396/2005 ble benyttet. Det forelå ikke risiko for helsefare knyttet til vedtaket. Endringene skjedde på grunn av utbrudd av Drosophila suzukii (asiatisk fruktflue) i Frankrike. Franske myndigheter tillot først bruk av plantevernmiddelet spinetoram på kirsebær, jordbær, bringebær og blåbær for en kortere periode. Etter henvendelse fra Frankrike, vedtok EU hasteforordningen hvor MRLer for spinetoram i kirsebær, blåbær og bringebær er hevet fra 0.05 mg/kg til henholdsvis 0,2 mg/kg, 0,2 mg/kg og 0,8 mg/kg. De nye MRL verdiene gjelder fram til 31. desember 2014 hvis annet ikke blir bestemt. Utvalgte kommentarer til høring 5. juli 2012 (se sammenstillingen for ytterligere kommentarer) Oikos m.fl. retter spesielt søkelys mot å øke grenseverdiene for glyfosat i linser og belgvekster fra 0,01 mg/kg til 10 mg/kg. De peker på at en at grunnene til å øke grenseverdien for glyfosat i linser er at de tvangsmodner linsene og stiller spørsmål om dette er god landbrukspraksis. Videre retter de søkelyset mot en ny fransk forskningsrapport (Seralini et al (2012). Long term toxicitiy of a Roundup herbicide and a Roundup-tolerant genetically modified maize. Food and Chemical Toxicology), som konkluderer med at glyfosat kan føre til lever- og nyreskader, kreftsvulster og for tidlig død. Oikos m. fl. mener risikoen ved glyfosat blir undervurdert og at det blir undersøkt for lite for rester av glyfosat og nedbrytningsproduktet AMPA i det norske overvåkningsprogrammet. I tillegg gjentar Oikos m.fl. argumentene som er nevnt i høring av 3. mai, se over og sammenstilling av høringssvar. Oikos viser også til at det er generelt stor skeptisk i samfunnet til å heve grensene for sprøytemiddelrester og at dette vil svekke forbrukertilliten til både matvarene og matmyndighetenes styring. De underbygger denne påstanden med også å vise til organisasjonenes underskriftskampanje «Nei til mer gift i maten». Den hadde per 8. oktober samlet underskrifter. Vurderinger av kommentarer til høring av 3. mai og 5. juli 2012 Se også sammenstilling til høringene. 3

4 Mattilsynets kommentarer til «Coctail effekten» I dag blir grenseverdier av plantevernmidler vurdert enkeltvis når de blitt satt. Mennesker utsettes imidlertid som oftest for en lang rekke kjemiske forbindelser fra ulike kilder samtidig. Det er knyttet bekymring til denne problemstillingen. På oppdrag fra Mattilsynet i 2008 belyste Vitenskapskomiteen for Mattrygghet (VKM) derfor prinsippene for hvordan man kan foreta risikovurderinger av kombinerte effekter som følge av eksponeringer for flere kjemiske forbindelser samtidig. VKM konkluderte den gangen med at samvirkende effekt i praksis var et lite problem i Norge (2008). Vi har derfor hittil ikke forventet at helsefarlige kombinasjoner oppstår dersom stoffene inntas i lave doser og ved nivåer under deres respektive akseptable verdier. Imidlertid ser vi og matmyndighetene i EU at vurdering av enkelt stoffer har sin svakhet. EU har derfor igangsatt flere prosjekter for å vurdere kombinasjonseffekter. De jobber med å identifisere stoffer som virker på samme måte og for å utvikle metoder for å vurdere disse samlet. Det er vanligvis en veldig stor sikkerhetsmargin mellom grenseverdier og den dosen som gir effekt. Denne marginen vil også ivareta eventuell samlet effekt av stoffer. EFSA arbeider med vurderinger av akutt og kroniske kombinasjonseffekter av plantevernmidler i mat. EFSA gjør regning med at de i løpet av første halvår 2013 vil ha en forståelse for hvordan de kan utføre vurderinger av akutte effekter. De gjør derfor regning med at de kan begynne å teste ut akutte kombinasjonseffekter i løpet av EFSA mener at det vil ta lengre tid for å fastsette metoder for kroniske kombinasjonseffekter. Mattilsynets kommentarer til handelshindrende forhold EØS avtalen gjør det mulig å selge varer mest mulig fritt i EØS markedet. Det finnes andre internasjonale avtaler som også gjør det enklere å samhandle i verden, som WTO. Slik samhandel krever imidlertid at visse nødvendige kriterier er på plass. Samhandle mellom EU og EØS-EFTA landene reguleres gjennom EØS avtalen. Internasjonale avtaler utover dette, reguleres på matområdet hovedsakelig gjennom Codex (FAO/WHO). (For rester av plantevernmidler er det Codex Pesticide residues som legger kriteriene). Forbrukernes trygghet står sentralt for alle avtalene og organisasjonene. Vi må akseptere at andre land kan ha behov for andre plantevernmidler enn hva vi i Norge har behov for. Det er også mange matvarer (vegetabiler, korn, frukt, grønnsaker.) som vi ikke produserer eller produserer i tilstrekkelig grad i Norge. Andre land vil ved produksjon av disse matvarene kunne ha bruk for plantevernmidler, som ikke er godkjent bruk i Norge pga. klimatiske og agronomiske forhold. Første gang et plantevernmiddel blir tatt i bruk, er det gitt til et visst antall kulturer, som er testet og prøvd ut. Vurderingen av disse plantevernmidlene gjennomgår en like streng vurdering som plantevernmidler som først blir godkjent i EU/EØS. Det blir etter vurdering fastsatt en MRL for de kulturene som er testet ut, og evt. andre tilsvarende kulturer, og funnet akseptable. For andre kulturer blir en LOD (minste grense for påvisning av plantevernmidlet) satt. Når nye kulturer senere blir testet og funnet akseptable for vedkommende plantevernmiddel, vil MRL kunne endres fra LOD til en «reell» MRL. Dersom man sier nei til EUs endringer av MRL verdier, ville dette bli en utfordring for oss ved import og kontroll av varer fra andre land. Kommentarer til EFSAs vurderinger Oikos m.fl. retter søkelyset mot EFSAs vurderinger og stiller spørsmål om datagrunnlaget de baserer sine konklusjoner på. De nevner at EFSA er for sterkt knyttet opp til industrien. Videre sier de at EFSA har tatt i bruk et kontroversielt verktøy for risikovurdering kalt TTC. Mattilsynet mener at EFSA sine grunnprinsipper bygger på at fagekspertisen er uavhengige individer som skal ivareta offentlighetens interesser. På EFSAs sider er det utdypet hvordan EFSA fungerer og hvilke tiltak de har for å ivareta sin uavhengighet fra alle berørte parter. Det står klart i deres instrukser at de ikke skal ha bindinger som sår tvil om deres habilitet. Det kommer klart fram krav som settes til uhildet forhold, bl.a til industrien. De fleste system bygger på tillit og svikt kan forekomme. EFSA viser derfor også til rutiner for hva som skjer hvis det viser seg at eksperter har hatt interesser i forhold til industri som kan påvirke deres vurderingsevne. Mattilsynet følger diskusjoner som angår 4

5 EFSAs rutiner som sikrer at fagfolk er uhildet i sine meninger og ikke har et habilitetsproblem. Mattilsynet vil være med å bidra til at systemet har tillit. Mattilsynet har ikke vurdert bruk av verktøyet TTC, men anser at de vurderinger EFSA har gjort er tilfredsstillende. Vurderingene angående bruk og begrensninger av metoden er utgitt i en teknisk EFSA rapport. Kommentarer til føre-var prinsippet Helserisiko er alltid vurdert når grenseverdier for rester av plantevernmidler fastsettes. Minste nivå hvor det påvises en langtidsvirkning eller miste nivå hvor det blir påvist akutt helserisiko danner alltid grunnlag for fastsettelse av maksimum grenseverdier. Men, i tillegg er det også tatt hensyn til dyrkingsmetoder og til miljø. Når man gjør undersøkelser av rester av plantevernmidler i en produksjon hvor god landbrukspraksis (GAP) er brukt, vurderer man den høyeste verdien som er påvist i planten. Hvis denne overskrider grensen for helserisiko av stoffet etter beregning av inntak av produktet, vil dette stoffet ikke kunne bli brukt som plantevernmiddel for den gitte produksjonen. Vanligvis ligger GAP verdiene vesentlig lavere enn nivåene der helsefare inntrer. De kan som sagt aldri ligge over disse verdiene. I metoden for å beregne maksimum grenser av plantevernmiddelrester er det derfor vanligvis lagt inn veldig store sikkerhetsmarginer mellom grenseverdier og den dosen som gir effekt. Mattilsynet mener derfor at metoden i seg selv bygger på et føre-var-prinsipp. Et annet prinsipp med regelverket, er at stoffene skal vurderes hvert tiende år, for eventuelt å justere MRLer eller fase dem ut. Hvis det underveis avdekkes konsekvenser ved bruk av et stoff, så skal myndighetene ta umiddelbar affære. Myndighetene mener at føre-var prinsippet derfor ligger inne i systemet og blir ivaretatt på en tilstrekkelig måte. Kommentarer til glyfosat Mattilsynet mener at EFSA hadde i forkant av vedtakene vurdert nødvendigheten av å endre grenseverdiene og i forhold til forbrukernes sikkerhet. I EFSAs "reasoned opinion" for glyfosat har EFSA konkludert med at MRL verdien for linser sikrer at det ikke er noen risiko for at verken akseptabelt daglig inntak (ADI) eller akutt referansedose (ARfD) blir overskredet. I og med at det ikke har vært aktuelt å bruke glyfosat for å tvangsmodne linser i Norge, har vi ikke vurdert om dette er god landbrukspraksis (GAP). Vi vurderer heller ikke hva som er god landbrukspraksis i eksportlandet, da det er mange forutsetninger som ikke vi har kunnskap om og som danner grunnlag for GAP. Oikos m. fl. retter søkelyset mot forskning som sier at glyfosat kan føre til lever- og nyreskader, kreftsvulster og for tidlig død. Mattilsynet ba VKM vurdere om den aktuelle publikasjonen av Séralini et al. gir grunnlag for å revurdere konklusjonen i VKMs tidligere helserisikovurdering av NK603. VKM sier følgende i sin konklusjon «VKM konkluderer med at studien til den franske forskeren Gilles-Eric Séralini og medarbeidere har alvorlige statistiske mangler, mangler i design, metodikk og analyse. Den tilfredsstiller derfor ikke godkjente vitenskapelige standarder. VKM mener det ikke er behov for å revurdere sin tidligere risikovurdering av den genmodifiserte maisen NK603 på bakgrunn av Séralini og medarbeidernes studier.» Dette samsvarer med konklusjonen til EFSA. Oikos m. fl. mener risikoen ved glyfosat blir undervurdert og at det blir undersøkt for lite for rester av glyfosat og nedbrytningsproduktet AMPA i det norske overvåkningsprogrammet. Mattilsynet mener vi må se den totale prøvetakingen i en helhet. Glyfosat inngår i det det flerårige kontrollprogrammet, og det er en rullerende prøvetaking av glyfosat i forhold til produkter. Kontrollprogrammet er en del av EU sitt flerårige kontrollprogram. Norge følger opp med prøver og analyser i henhold til dette programmet. 5

6 Kommentarer til forbrukernes mistillit til matvarer og matmyndighetene Mattilsynet registrerer at underskriftskampanjen til Oikos m.fl. hadde samlet underskrifter innen 8. oktober 2012 og at ytterligere over 2000 underskrifter ble samlet inn før de ble overlevert helse- og omsorgsminister Jonas Gahr Støre den 1. november Mattilsynet er imidlertid ikke enig med Oikos m.fl. som mener at det å heve MRL-verdier ikke er tilstrekkelig underbygget og en fare for folkehelsa. Mattilsynet mener at de vurderinger som ligger til grunn for å heve MRLer er akseptable og at vurderingene forutsetter at forbrukernes helse blir ivaretatt både på kort og lang sikt. Mattilsynet mener at gjeldene praksis for vurdering av rester av plantevernmidler i mat og fôr blir fulgt. Vurdering Forslagene til nye verdier er vurdert av EFSA og funnet akseptable i forhold til forbrukernes sikkerhet både på kort og lang sikt. Mattilsynet er godt kjent med arbeidet EFSA gjør for å utarbeide modeller som kan ta hensyn til kombinasjonseffekter. Mattilsynet og EFSA vil ta i bruk eventuelle verktøy som kan beregne virkninger av kombinasjonseffekter på en tilfredsstillende måte så raskt dette lar seg gjøre. Inntil noe slikt er på plass må fastsettelsen av MRLer fortsatt baseres på tilgjengelig kunnskap om det enkelte stoff. Mattilsynet er ikke enig med Oikos, m.fl. som mener at det å unngå handelshindringer er viktigere enn folkehelsa. Mattilsynet mener at de vurderinger som ligger til grunn for akseptable MRLer forutsetter at forbrukernes helse blir ivaretatt både på kort og lang sikt. Mattilsynet mener at gjeldene praksis for vurdering av rester av plantevernmidler i mat og fôr blir fulgt. Det vil si at denne rettsakten ikke skal stoppes med bakgrunn i de generelle argumentene som er framsatt. Rettsaktene kan føre til at endringer i MRLer vil kunne påvirke antall positive analyseprøver. Det vil si når MRL øker, vil dette kunne føre til færre påviste positive analyseprøver. Når MRL reduseres, vil dette kunne føre til flere positive analyseprøver. Endringer i antall positive analyseprøver kan derfor kunne påvirke det administrative arbeidet som Mattilsynet har ved overskridelser av MRLer. Imidlertid anser Mattilsynet at endringene er minimale og at rettsaktene; ikke får vesentlige økonomiske konsekvenser for hverken næringen eller Mattilsynet. ikke får vesentlige administrative konsekvenser for Mattilsynet. Mattilsynet anser rettsaktene som EØS-relevant og akseptabel. Tilråding Forordningene er tatt inn i EØS avtalen ved EØS komiteens beslutning av 1. februar Det tilrådes at vedlagte forskrift vedtas den 1. februar Vedlegg: Forskriftsutkast Forordning (EU) nr. 322/2012 Forordning (EU) nr. 441/2012 Forordning (EU) nr. 473/2012 Sammenstilling av høring 3. april 2012 Sammenstilling av høring 5. juli