Rapport Juni Rester av plantevernmidler i næringsmidler 2015

Transkript

1 Rapport Juni 2016 Rester av plantevernmidler i næringsmidler 2015

2 Tittel: Rester av plantevernmidler i næringsmidler 2015 Rapporten er utgitt av Mattilsynet og Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO), juni 2016 Randi Iren Bolli, NIBIO Divisjon for bioteknologi og plantehelse, Avdeling pesticider og naturstoffkjemi Kari Stuveseth, NIBIO Divisjon for bioteknologi og plantehelse, Avdeling pesticider og naturstoffkjemi Agnethe Christiansen, NIBIO Divisjon for bioteknologi og plantehelse, Avdeling pesticider og naturstoffkjemi Ingunn Haarstad Gudmundsdottir, Mattilsynet, Seksjon fremmedstoffer og EØS Mitsuko Komada, Mattilsynet, Seksjon fremmedstoffer og EØS Hanne Marit Gran, Mattilsynet, Seksjon fremmedstoffer og EØS Forsidefoto: Bonsak Hammeraas, NIBIO Illustrasjonsfoto: Lise Gunn Skretteberg og Sven Roar Odenmarck, NIBIO Siste års rapporter er publisert på 2 Mattilsynet og NIBIO Rester av plantevernmidler i næringsmidler 2015

3 SAMMENDRAG Mattilsynet utfører årlig offentlig kontroll av plantevernmiddelrester i næringsmidler. Denne rapporten presenterer resultater fra dette overvåkingsprogrammet for tatt ut i Hensikten med overvåkingsprogrammet er hovedsakelig å overvåke nivået for rester av plantevernmidler for å sikre at forbruker ikke utsettes for plantevernmiddelrester som kan være helsefarlig. Videre skal overvåkingen bidra til å sikre at næringsmiddelvirksomhetene etterlever regelverket slik at plantevernmiddelrestene ikke overskrider gjeldende grenseverdi. I 2015 ble det analysert 1305 av ferske, fryste eller prosesserte matvarer i overvåkingsprogrammet. Vareslagene som velges ut til analyse, styres av en nasjonal treårsplan samt av EUs koordinerte overvåkingsprogram. Målet er at prøveuttaket skal gjenspeile det norske kostholdet. I alt 118 ulike vareslag av frukt, grønnsaker, barnemat, animalske produkt, korn/ris og andre næringsmidler fra 69 forskjellige land ble analysert. Av de 1305 prøvene var 65 % importerte og 35 % norskproduserte næringsmidler. Alle av vegetabilsk opprinnelse ble analysert med to store multimetoder der det ble søkt etter rester av 334 forskjellige virksomme stoffer fra plantevernmidler, inkludert noen nedbrytningsprodukter. I tillegg ble enkelte av prøvene analysert med metoder der det søkes kun etter ett eller noen få plantevernmidler (spesialmetoder). Det ble påvist rester av totalt 132 ulike plantevernmidler, hvor soppmidlene boskalid og imazalil var de plantevernmidlene som oftest ble påvist. Et funn er påvisning av et plantevernmiddel i en prøve som analyseres for plantevernmidler. En overskridelse er definert som et funn høyere enn grenseverdi (Maximum Residues Level) etter fratrekk av analyseusikkerhet. Alle funn over grenseverdiene følges opp, og Mattilsynet utfører risikovurdering av alle overskridelsene. Analyseresultatene fra samtlige i 2015 viste at det ble påvist funn av plantevernmidler over grenseverdi i 17 (1,3 %). Av disse ble 10 (0,8 %) regnet som overskridelse etter fratrekk av analyseusikkerhet. I 2015 var det overskridelse av MRL for diazinon i én norsk prøve av gulrot. Etter oppfølging fra Mattilsynet ble det bekreftet at funnet av diazinon i gulrot skyldtes ulovlig bruk av plantevernmiddel i forhold til preparatets etikett. Preparatet er godkjent i andre kulturer i Norge, men ikke i gulrot. Mattilsynet følger opp virksomheten. Hele 15 av 17 med funn over grenseverdi var importert fra land utenfor EU. Tabell 1 viser de åtte siste årenes resultater fra overvåkingen fordelt på norskproduserte varer og importerte varer. Tabell 1. Undersøkte i overvåkingsprogrammet fra 2008 til Tabellen viser andel (%) med påviste rester av plantevernmidler over gjeldende grenseverdi (uten fratrekk av analyseusikkerheten) Norsk ,4 0 0,2 0,2 Import 4,6 1,2 2,2 3,2 2,6 2,4 2,5 1,9 Totalt 2,9 0,8 1,5 2,0 1,8 1,6 1,7 1,3 Mattilsynet publiserer fortløpende overskridelser på: mat/liste_over_overskridelser_for_plantevernmidler.1052 Det er færre funn av plantevernmiddelrester i grønnsaker (45 %) og urter (55,1 %) enn i frukt (75,7 %) og bær (84,8 %). Samtidig er andelen med funn over grenseverdi større i grønnsaker og urter (hhv. 2 % og 10,3 %) enn i frukt (0,5 %) og bær (ingen funn over grenseverdi). Det ble analysert 62 av matkorn og ris hvor 75,8 % av prøvene hadde ingen påvisbare rester av plantevernmidler. Én prøve av ris hadde funn over gjeldende grenseverdi. Analysen av glyfosat er en egen analysemetode og gjøres kun på noen av prøvene som tas ut. Hvete var i 2015 en del av EUs koordinerte program. I alt 11 av hvete ble analysert for glyfosat. Det var ingen funn av glyfosat i disse prøvene 3 Mattilsynet og NIBIO Rester av plantevernmidler i næringsmidler 2015

4 Det ble analysert 101 av økologiske produkter hvorav 68 importerte og 33 norske. Det ble påvist funn av spinosad i grapefrukt fra Tyrkia og slangeagurk fra Spania. Det ble også påvist funn av fludioksonil i søtpotet fra Spania. I av barnemat og i av animalsk opprinnelse ble det ikke påvist rester av plantevernmidler. Alle produkter med overskridelser i overvåkingen ble fulgt opp av Mattilsynets regioner. Resultatene for 2015 viser generelt liten variasjon de siste seks årene. 4 Mattilsynet og NIBIO Rester av plantevernmidler i næringsmidler 2015

5 SUMMARY The Norwegian Food Safety Authority is responsible for the monitoring of pesticide residues in food in Norway in order to ensure compliance of food with regard to the maximum residue level (MRLs) for pesticides. This report presents the results of this monitoring programme for In total 1305 samples (65 % imported and 35 % domestic produced) of fresh, frozen or processed food were analysed in the pesticide monitoring programme. The sampling includes products that are important in the Norwegian diet, but also other products are included. The samples came from 69 different countries and included 118 different commodities. Every sample, except samples of animal origin, were analysed by two multi-methods and covered 334 different pesticides including some metabolites. Some samples were also analysed by single residue methods. Totally 132 different pesticides were found in Boscalid and imazalil were the most frequently detected pesticides. A finding is detection of a pesticide in a sample. Exceedances are defined as findings above European Union (EU) harmonized maximum residue levels (MRLs) after subtraction of the analytical uncertainty. Every sample that exceeded the MRLs was subjected to risk assessment by the Norwegian Food Safety Authority. In total, 17 samples (1.3 %) had findings above the MRLs. 10 samples (0.8 %) exceeded the MRLs after subtraction of the analytical uncertainty. In 2015, there was one exceeding above MRL of diazinon in a sample of carrots from Norway. The Norwegain Food Safety Authority followed up this exceeding. In total 15 of 17 samples with findings above MRLs were imported from countries outside the EU. Table 1 gives the number of samples exceeding the MRLs in percentage from the last eight years. Table 1. Analysed samples in the Norwegian monitoring programme from 2008 to The table gives the number of samples above the MRLs in percentage Domestic Imported Total There were fewer findings of pesticide residues in vegetables (45 %) and herbs (55.1 %) than in fruit (75.7 %) and berries (84.8 %). Conversely, the percentage of MRL exceedance in vegetables and herbs (resp. 2 % and 10.3 %) are higher than in fruit (0.5 %) and berries (no findings above MRLs). In total 62 samples of cereals and rice were analysed, and 75.8 % of the samples had no detectable findings of pesticide residues. One sample of rice exceeded the MRL. Altogether, 11 samples of wheat were analysed for glyphosate. The analyses showed no residues of glyphosate. Wheat was a part of the EU controlled programme for Organic produced samples (101) were also analysed; 68 imported and 33 domestic samples. Spinosad was detected in a sample of grapefruit from Turkey and a sample of cucumber from Spain. There was also one finding of fludioxonil in a sample of sweet potato from Spain. There were no residues detected in samples of baby food or in samples of animal origin. The regional Norwegian Food Safety Authority followed up all products in the monitoring programme that exceeded the MRLs. The results from 2015 show generally small variations from previous years. 5 Mattilsynet og NIBIO Rester av plantevernmidler i næringsmidler 2015

6 FORORD Denne rapporten presenterer resultater fra Mattilsynets overvåking- og kartleggingsprogram for rester av plantevernmidler i næringsmidler i Resultatene fra rutineovervåkingen er et hjelpemiddel både for myndighetene og bransjen for å treffe effektive tiltak som kan redusere inntaket av plantevernmiddelrester fra næringsmidler. Rester av plantevernmidler i næringsmidler er blitt kontrollert i Norge siden Det er mange som har bidratt med innsats og engasjement i overvåkingsprogrammet. Inspektører fra flere av Mattilsynets regioner tar årlig ut ca av næringsmidler for analyse av plantevernmiddelrester. Prøver av importert matkorn er tatt ut av Norwegian Cargosurvey AS. Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) Divisjon for Bioteknologi og plantehelse, Avdeling Pesticider og naturstoffkjemi, er ansvarlig for analyser av prøvene. De veileder og koordinerer prøveuttaket, analyserer prøvene og utarbeider i samarbeid med Mattilsynet uttaksplaner og rapporter. Prøver av smør ble analysert ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU), Veterinærhøgskolen. Mattilsynets hovedkontor seksjon for fremmedstoffer og EØS, er ansvarlig for overvåkingen for rester av plantevernmidler i næringsmidler. Takk til alle de ca. 50 personene som var involvert for å overvåke rester av plantevernmidler i næringsmidler i 2015! 6 Mattilsynet og NIBIO Rester av plantevernmidler i næringsmidler 2015

7 INNHOLD SAMMENDRAG... 3 SUMMARY... 5 FORORD... 6 INNHOLD... 7 ORDLISTE... 8 INNLEDNING... 9 GJENNOMFØRING Prøveuttak Varespekter og prøveutvalg Økologiske Oppfølging ved funn Analysemetoder, kvalitetssikring og søkespekter Grenseverdier for rester av plantevernmidler RESULTATER Resultater fra samtlige tilknyttet overvåkingsprogrammet Resultater fra analyser av frukt, bær, grønnsaker og urter Andre prøveuttak og analyser i overvåkingen Matkorn og ris Analyser av andre vegetabilske produkter Analyser av barnemat og barnegrøt Analyser av animalske produkter Analyser av økologiske produkter Forekomst av flere rester i samme prøve Oftest påviste plantevernmidler FUNN OVER GRENSEVERDI OG ULOVLIG BRUK Funn over grenseverdi Mistanke om ulovlig bruk i Norge Beredskapsanalyser Importkontroll av vegetabilske næringsmidler VURDERING AV OVERVÅKINGEN FOR VEDLEGG Vedlegg 1. av næringsmidler til analyse av rester av plantevernmidler fra forskjellige land Vedlegg 2. Søkespekter for multimetoder vegetabiler (M86 og M93), spesialanalyser og animalske produkter Vedlegg 3. Resultater fra alle analyser i overvåkingsprogrammet (utenom økologiske produkter) 34 Vedlegg 4. Resultater fra undersøkelser av økologiske produkter Vedlegg 5. Søkespekter og funn rapportert for næringsmidler (unntatt animalske produkter) Mattilsynet og NIBIO Rester av plantevernmidler i næringsmidler 2015

8 ORDLISTE Ord, navn, forkortelse Forklaring ADI ADI = Akseptabelt daglig inntak. ADI er den mengden av et stoff som en person kan innta hver dag gjennom hele livet uten fare for helserisiko. ADI-verdien oppgis i milligram/kilo kroppsvekt/dag Akutt referansedose (ARfD) ARfD er en beregnet akutt referansedose for mennesker. ARfD er lik den høyeste mengden av ett stoff i mg/kg kroppsvekt som en konsument kan innta under en begrenset tidsperiode (normalt ett måltid eller inntil ett døgn) uten helserisiko. EFSA EFSA er EUs organ for mattrygghet. EFSA = European Food Safety Authority. GAP Internasjonal standard som ivaretar krav til mattrygghet, miljøvern, fiskevelferd og helse, samt trygghet og velferd for de ansatte. GAP = God landbrukspraksis (Good Agricultural Practices). Grenseverdi (MRL) Høyeste tillatte nivå av plantevernmiddelrester i næringsmidler. MRL = Maximum residue level. Kvantifiseringsgrense (LOQ) Det laveste nivå som kan bestemmes med en validert analysemetode med akseptabel nøyaktighet og presisjon. LOQ = Limit of quantification. Metabolitt/Nedbrytningsprodukt Nedbrytningsstoffer. I denne rapporten er de omtalte metabolittene nedbrytningsprodukter av plantevernmidler. Multimetode Metode der det analyseres for mange stoffer samtidig. Overvåkingsprogram Mattilsynet gjennomfører hvert år ulike overvåkings- og kartleggingsprogram. Hovedmålet med dette er å holde oversikt over utvalgte områder som Mattilsynet har ansvar for. Overvåking av plantevernmiddelrester i mat er ett eksempel på dette. Overskridelse Overskridelse er funn høyere enn grenseverdi etter fratrekk av analyseusikkerhet. Plantevernmiddel Et plantevernmiddel er et stoff eller et preparat, herunder biologisk preparat eller organisme, som blir utgitt for å kunne verne mot, hemme eller forebygge angrep av planteskadegjørere. De inneholder virksomme stoffer som har en spesifikk effekt mot en eller flere skadegjørere. Et plantevernmiddel (preparat) kan inneholde flere forskjellige virksomme stoffer. Preparat Det ferdige salgsprodukt bestående av virksomme stoffer, løsningsmidler, fyllstoffer etc. Prosesseringsfaktor Restnivå i bearbeidet produkt dividert med restnivå i ubearbeidet produkt. RASFF EUs rapporteringssystem for helsefarlige funn i matvarer. RASFF = Rapid Alert System for Food and Feed. Restdefinisjon På enkelte plantevernmidler settes grenseverdien til summen av flere stoffer/nedbrytningsstoffer. Restdefinisjonen angir hvilke stoffer som inngår i en bestemt sum. 8 Mattilsynet og NIBIO Rester av plantevernmidler i næringsmidler 2015

9 INNLEDNING Plantevernmidler brukes for å begrense skader på vegetabilske produkter for å opprettholde god kvalitet og hindre tap av avling. Godkjent bruk av plantevernmidler kan føre til plantevernmiddelrester i vegetabilske og animalske produkter, men restnivået skal ikke overskride de grenseverdier som er fastsatt i forskrift 18. august 2009 nr om rester av plantevernmidler i næringsmidler og fôrvarer (forskrift om plantevernmiddelrester). God dyrkingsteknikk og bruk av alternative bekjempingsmetoder vil være med å redusere behovet for plantevernmidler. Ofte vil det likevel være et behov for å sprøyte, og det kan også være nødvendig å måtte gjenta behandlingene. Ensidig bruk av en del plantevernmidler vil øke faren for resistens, slik at plantevernmidlene helt eller delvis mister sin virkning. For å motvirke dette er det fokus på å veksle mellom ulike preparater. Selv om dette vil medføre rester av flere ulike aktive stoffer fra plantevernmidler, er ikke dette ensbetydende med at det sprøytes mer. Overvåkingsprogrammet for rester av plantevernmidler i næringsmidler omfatter et utvalg av næringsmidler omsatt på det norske markedet. Programmet er organisert med et tilnærmet landsdekkende prøveuttak av norskproduserte og importerte produkter. Uttaket avspeiler forbruksmønsteret i norsk kosthold. Videre er det et forholdsmessig høyere uttak av vareslag fra land der det erfaringsmessig påvises høye rester og overskridelser. Denne dreiningen av prøveuttaket mot mulige problemområder medfører at prøvene som inngår i overvåkingsprogrammet ikke er representative for norsk matvareforsyning. Dette, kombinert med at man hvert år i tillegg inkluderer spesielle varegrupper som prosjekter i overvåkingsprogrammet, gjør at man ikke direkte kan sammenligne resultater mellom ulike år. Det er produsenter/importører av næringsmidler som har ansvaret for at matvarer som selges tilfredsstiller de krav som er fastsatt i norsk regelverk. Det offentlige fører tilsyn med at regelverket etterleves og at det omsettes helsemessig trygge matvarer. Som EØS-land er Norge forpliktet til å utføre offentlig kontroll med næringsmidler jfr. kontrollforskriften (forskrift om offentlig kontroll med etterlevelse av regelverk om fôrvarer, næringsmidler og helse og velferd hos dyr). Forskrift om plantevernmiddelrester, som implementerer EU forordning (EF) nr. 396/2005, spesifiserer kravet om overvåking av rester av plantevernmidler i næringsmidler. Det kreves årlig nasjonal rapport som beskriver overvåkingen. Norge bidrar også i EUs årlige koordinerte overvåkingsprogram. I tillegg rapporterer Norge resultater fra nasjonalt program, EUkoordinert program og tatt i importkontrollen (jfr. EU forordning (EF) 669/2009) til EU. Resultatene fra alle EU/EØS land publiseres årlig og er tilgjengelig via internett på EFSAs nettside: Formål Overvåkingsprogrammet for rester av plantevernmidler har følgende funksjoner: o å bidra til at forbrukerne ikke utsettes for rester som kan medføre helsefare o o o o o o å føre tilsyn med at gjeldende grenseverdier overholdes og ved behov iverksette tiltak å avdekke problemområder som krever økt oppmerksomhet fra tilsynsmyndighetene å framskaffe data for å beregne inntak av plantevernmiddelrester å framskaffe dokumentasjon til bruk ved utvikling av regelverk å avdekke ulovlig bruk av plantevernmidler i Norge å avdekke ulovlig bruk av plantevernmidler i økologisk produksjon 9 Mattilsynet og NIBIO Rester av plantevernmidler i næringsmidler 2015

10 GJENNOMFØRING Prøveuttak Prøvene til overvåkingsprogrammet ble tatt ut av inspektører tilknyttet Mattilsynets regioner. Prøvene er tatt ut i henhold til plantevernmiddelrestforskriften som henviser til EU-direktiv 2002/63/EF om prøvetaking ved offentlig kontroll av rester av plantevernmidler i og på produkter av vegetabilsk og animalsk opprinnelse. Prøver av importerte næringsmidler ble hovedsakelig tatt ut hos import- og engrosleddet, men også hos detaljister (torg- og butikksalg). Prøveuttaket av norske vegetabiler var konsentrert til geografiske områder med betydelig lokal produksjon og omsetning. Norske og importerte produkter ble tatt ut på lager, ved pakkerier og hos detaljhandel. Prøver av importert matkorn ble tatt ut av Norwegian Cargosurvey AS ved lossing. Animalske er også inkludert i overvåkingsprogrammet og det ble tatt ut av egg og smør. Den største delen av uttaket i overvåkingsprogrammet er stikk. Stikkprøvene er basert på tilfeldig prøveuttak. Likevel er ikke stikkprøveuttaket helt tilfeldig, da det ofte tas flere fra land eller av varer hvor det tidligere har vært funn av plantevernmiddelrester over grenseverdi. Prøveuttak fordelt på opprinnelsesland for alle prøvene fra 2015 er gitt i vedlegg 1. Beredskapsanalyser tas ut etter vurdering av Mattilsynet etter tidligere funn over grenseverdi. Varespekter og prøveutvalg Årlig uttaksplan bygger på en nasjonal treårsplan. Valg av vareslag er hovedsakelig konsentrert om vareslag som anses viktigst i det norske kostholdet, men stikk av sjeldnere konsumerte næringsmidler inkluderes også i overvåkingen. Videre deltar Norge hvert år i EUs koordinerte overvåkingsprogram hvor utvalgte produkter blir analysert for rester av bestemte plantevernmidler. Disse prøvene inngår som en del av den nasjonale overvåkingen. I 2015 var det fokus på følgende vareslag: aubergine, bananer, brokkoli, druer, appelsinjuice, erter uten belg, paprika, hvete, olivenolje, smør og egg. Disse prøvene ble tatt ut i henhold til EU forordning (EF) nr. 400/2014 om et koordinert flerårig felles kontrollprogram for 2015, 2016 og Økologiske Mattilsynet har delegert myndigheten til å føre tilsyn med økologiske landbruksprodukter og næringsmidler til Debio etter økologiforskriften 17 (forskrift 4. oktober 2005 nr om økologisk produksjon og merking av økologiske landbruksprodukter og næringsmidler). Dersom det påvises plantevernmiddelrester i økologiske og dette ikke overstiger fastsatte grenseverdier, er det derfor Debio som foretar sporingsarbeidet både for av importerte og norske produkter. Oppfølging ved funn Mattilsynet vurderer alle funn av plantevernmiddelrester over grenseverdiene med hensyn til analyseusikkerhet og om funnet kan være helsefarlig for forbruker. Dersom det er påvist funn av flere stoffer i samme prøve, tas dette med i vurderingen av helsefare da flere stoffer i samme stoffgruppe kan ha lik virkningsmekanisme (f.eks. organofosfater) (Jfr. EFSA Journal 2013; 11 (7): Scientific Opinion on the identification of pesticides to be included in cumulative assessment groups on the basis of their toxicological profile). At et funn er vurdert å kunne medføre akutt helsefare betyr ikke nødvendigvis at helseeffekter vil utløses hos forbruker, men at sikkerhetsmarginene for dette er redusert. 10 Mattilsynet og NIBIO Rester av plantevernmidler i næringsmidler 2015

11 Mattilsynet kan pålegge importør/grossist/produsent krav om ikke å omsette varen før det foreligger tilfredsstillende analyseresultater etter nye oppfølgings (beredskapsanalyser). Dette skjer når det er; høye overskridelser av grenseverdiene, funn der inntak kan medføre helsefare, gjentatte funn over grenseverdiene eller mistanke om ulovlig bruk av plantevernmidler. Som en del av EØS-avtalen er Norge forpliktet til å rapportere helsefarlige funn i importerte og eksporterte næringsmidler til EU via meldesystemet RASFF. RASFF utveksler informasjonsmeldinger om helsefarlig mat og fôr på det europeiske markedet mellom myndighetene i EU/EØS-landene. Systemet administreres av EU-kommisjonen og forutsetter rask oppfølging i de land som er involvert. Gjelder meldinger produkter fra land utenfor EU følger EU-kommisjonen saken opp i forhold til produsentland. Mattilsynet vurderer informasjonsmeldingene fortløpende. Ved behov tar Mattilsynet ut for analyse av plantevernmiddelrester(beredskapsanalyse). Alle overskridelser av gjeldende grenseverdier offentliggjøres fortløpende på Mattilsynets nettsider: Analysemetoder, kvalitetssikring og søkespekter Alle av vegetabilsk opprinnelse ble analysert ved NIBIO Divisjon for bioteknologi og plantehelse, Avdeling pesticider og naturstoffkjemi. Prøvene av egg ble også analysert av NIBIO, mens av smør ble analysert ved NMBU Veterinærhøgskolen. Begge laboratoriene er akkrediterte. Søkeprogrammet angir hvilke plantevernmidler og nedbrytningsprodukter som bestemmes ved de anvendte metodene. Stoffene er prioritert i forhold til om de inngår i EUs koordinerte overvåkingsprogram, hvor mye de anvendes, giftighet og om de er påvist ved tilsvarende undersøkelser i andre land. Utvidelse og tilpasning av et søkeprogram er en kontinuerlig prosess. Dette er påkrevd for å ha en effektiv overvåking av nye og ofte mer virksomme, men helse- og miljømessig tryggere stoffer. Samtidig må søkeprogrammet dekke tidligere brukte stoffer, da disse kan finnes i miljøet eller fortsatt kan bli brukt i deler av verden hvor det importeres næringsmidler fra. 1 Ekstraksjon for multimetoder NIBIO Divisjon for bioteknologi og plantehelse, Avdeling pesticider og naturstoffkjemi er referanselaboratorium for analyser av plantevernmiddelrester i vegetabilske næringsmidler. Laboratoriet arbeider kontinuerlig med å utvikle, effektivisere og akkreditere metoder som benyttes til overvåkingen. Som et ledd i kvalitetssikringen analyseres regelmessig som er tilsatt kjent mengde plantevernmiddel. Laboratoriet deltar årlig i flere sammenlignende laboratorieprøvinger (ringtester), samt at representanter fra laboratoriet deltar i internasjonale arbeidsgrupper. 2 Ekstraherte til analyse I overvåkingsprogrammet benyttes to store multimetoder (M86 og M93) som til sammen bestemmer rester av 334 forskjellige plantevernmidler inkludert noen nedbrytningsprodukter (vedlegg 2). Alle av vegetabilsk opprinnelse analyseres med disse to metodene. I tillegg benyttes spesialmetoder på et utvalg av prøvene. I spesialmetodene søkes det etter kun ett eller noen få plantevernmidler/nedbrytningsprodukter som ikke er inkludert i multimetodene. I 2015 ble det benyttet 9 spesialmetoder som omfattet totalt 30 stoffer (vedlegg 2). Alle funn av plantevernmidler større eller lik stoffenes analytiske kvantifiseringsgrense (LOQ) er rapportert. LOQ er på 0,01 mg/kg for de fleste stoffer. Dersom det blir påvist rester over grenseverdi, gjøres det ny analyse av en referanseprøve for å bekrefte analyseresultatet. 11 Mattilsynet og NIBIO Rester av plantevernmidler i næringsmidler 2015

12 Søkespektre for animalske produkter (smør og egg) finnes i vedlegg 2. Grenseverdier for rester av plantevernmidler En grenseverdi er det høyeste nivået av plantevernmiddelrester som er tillatt i mat og fôr. Spesifikke grenseverdier settes for ulike plantevernmiddelrester og for ulike produkter. Dette innebærer at grenseverdien for samme plantevernmiddel kan være forskjellig for to ulike næringsmidler, for eksempel eple og appelsin. Grenseverdier som settes er vedtatt av EUs stående komité for plantevernmiddelrester (Standing Committee on Plants, Animals, Food and Feed, pesticides residues). Verdiene som fastsettes er basert på EUs mattrygghetsorgan (EFSA, European Food Safety Authority) sine vurderinger, og det stilles omfattende krav til dokumentasjon når det skal fastsettes grenseverdier for plantevernmiddelrester i bestemte produkter. Kravene for dokumentasjon er internasjonalt harmonisert. Det kreves at flere metabolismestudier er utført på planter og på dyr til mat. Videre må det være på plass analysemetoder som kan måle restene og dets nedbrytningsprodukter i planter og animalske produkter. Det er krav om feltforsøk for å bestemme restnivåene av stoffet og eventuelle relevante nedbrytningsprodukter, og opptaksstudier i etterfølgende kulturer skal være gjennomført. Grenseverdiene fastsettes basert på forsøkene som er nevnt ovenfor. I tillegg utføres inntaksberegninger der foreslåtte verdier for ulike matvarer kombineres med forbruksdata. Ulike produkter kan få forskjellige grenseverdier på grunn av ulikt konsum. Innholdet av et plantevernmiddel og dets relevante nedbrytningsprodukter sammenlignes med fastsatte verdier for helse, det vil si ADIverdier og ARfD-verdier. For en slik beregning benyttes det modeller utviklet av EFSA. Grenseverdiene settes med store sikkerhetsmarginer i forhold til mulige helseeffekter. Dersom beregningen viser uakseptabel risiko, vil grenseverdien forkastes. Dersom det ikke foreligger tilstrekkelige dokumentasjon eller antall restanalyseforsøk av god kvalitet, blir grenseverdien satt ved stoffets analytiske kvantifiseringsgrense (0,01 0,05 mg/kg). Det vil si at dersom stoffet er benyttet galt på et produkt så vil det bli fanget opp, og mengden som er påvist vil bli vurdert opp mot eventuell akutt helsefare. Riktig bruk av et plantevernmiddel og god landbrukspraksis (GAP) ved dyrking vil gi en god effekt og langt lavere konsentrasjoner av rester i produktene enn det som kan gi helsefare. En overskridelse er ikke ensbetydende med helsefare, men snarere en indikasjon på gal bruk i forhold til de strenge reguleringene som gjelder. Det norske regelverket er harmonisert med EUs grenseverdier for rester av plantevernmidler i næringsmidler. Grenseverdiene til de forskjellige vareslag og plantevernmidler er derfor de samme i Norge som innen EU. Norsk nettside over grenseverdier: mat/grenseverdier_for_plantevernmidler_i_mat Barnemat skal ikke inneholde rester av plantevernmidler som overstiger en grenseverdi på 0,01 mg/kg (kvantifiseringsgrensen for de fleste analysemetodene). Grenseverdien gjelder for hvert enkelt plantevernmiddel med unntak av noen få plantevernmidler nevnt i vedlegg 6 til forskrift 18. oktober 2002 nr om bearbeidet kornbasert barnemat og annen barnemat til spedbarn og småbarn. Dessuten er det enkelte plantevernmidler som ikke skal brukes i landbruksprodukter til bruk i produksjonen av morsmelkerstatning og tilskuddsblandinger, se vedlegg 8 til forskrift 13. august 2008 nr. 963 om morsmelkerstatning og tilskuddsblandinger. Det vil forekomme et etterslep i Norge når EU endrer sine grenseverdier, ettersom alle nye forskrifter skal godkjennes innen EØS før de trer i kraft i Norge. På nettsidene til EU-kommisjonen er det et søkeverktøy for å finne EUs grenseverdier av plantevernmidler i næringsmidler: 12 Mattilsynet og NIBIO Rester av plantevernmidler i næringsmidler 2015

13 RESULTATER Resultatene oppgis i Rester over grenseverdi, Rester lik/under eller uten grenseverdi og Ingen påviste rester. Alle resultatene oppgis uten fratrekk av analyseusikkerhet. Diagrammer og utregninger er laget i forhold til dette. Ved forvaltningsmessige oppfølging trekker Mattilsynet fra en analyseusikkerhet på resultatene, unntatt for barnemat og funn i økologiske produkter. Dette kan påvirke hvilken oppfølging funnet vil få videre. Dersom analyseresultatet fortsatt ligger over grenseverdien etter fratrekk av analyseusikkerheten, defineres det som en overskridelse og Mattilsynet følger opp importør/produsent. Vedlegg 3 gir en oversikt over alle og funn i overvåkingen i Resultater fra samtlige tilknyttet overvåkingsprogrammet Av de totalt 1305 prøvene av friske, fryste eller bearbeidede næringsmidler av både vegetabilsk og animalsk opprinnelse som ble analysert i 2015, ble det påvist funn over grenseverdi i 1,3 % av prøvene (figur 1). Det ble påvist funn over grenseverdi i 0,2 % (1 prøve) av norskproduserte varer og 1,9 % (16 ) i importerte varer. Totalt var det funn av plantevernmiddelrester i 49,8 % av prøvene, mens 50,2 % av prøvene hadde ingen funn. I 2015 ble rester av plantevernmidler påvist 381 ganger i norske produkter (fordelt på 160 ), mens det i importerte produkter var 1306 påvisninger (fordelt på 490 ). Det ble påvist rester over analytisk kvantifiseringsgrense i 49,8 % av prøvene (totalt), henholdsvis 34,8 % i norskprodusert og 57,9 % i importerte varer. Figur 1. Resultatoversikt fra undersøkelser av samtlige tilknyttet overvåkingsprogrammet i av varer importert fra EU-land (32,7 %) og varer importert fra tredjeland (32,1 %) i forhold til totalt antall er omtrent lik, se fordelingen i figur 2. Som de senere år ble det også i 2015 påvist flere funn over grenseverdi i fra tredjeland (3,6 %) enn fra EU-land (0,2 %). Denne trenden vises også i EFSAs årsrapport (se link til denne rapporten under Innledning). Noe av årsaken til at vi påviser høyere antall funn over grenseverdien i varer fra andre land, kan delvis forklares ved at det tas ut flere av vareslag fra land der det tidligere er påvist høye rester og overskridelser. 13 Mattilsynet og NIBIO Rester av plantevernmidler i næringsmidler 2015

14 Figur 2. Resultatoversikt og forskjeller mellom EU-land og 3-land for næringsmidler i 2015 Resultatene fra overvåkingsprogrammet viser at plantevernmiddelrestene som påvises stort sett er i lave konsentrasjoner. Gjennomsnittsverdien av alle funn er på totalt 8,2 % av grenseverdien (MRL). Her er alle prøvene i overvåkingsprogrammet inkludert unntatt funn over grenseverdi og prosesserte varer som ikke har egen grenseverdi. For importerte varer er gjennomsnittsverdien av alle funn på 9,7 % av grenseverdien, mens den for norske produkter ligger på 3,4 %. Resultater fra analyser av frukt, bær, grønnsaker og urter Frukt I overvåkingen 2015 ble det totalt analysert 379 stikk av frisk frukt. Totalt ble det påvist rester av plantevernmidler i 75,7 % av prøvene, hvorav 2 (0,5 %) viste funn over grenseverdi (figur 3). Det ble påvist rester i 51,9 % av prøvene av norskprodusert frukt og 79,5 % i importerte varer. Det ble kun påvist plantevernmiddelrester over grenseverdi i importerte. Av prøvemateriale med minimum 15 prøveuttak per år, var det prosentvis oftest funn i appelsiner (100 %) og klementiner (100 %). Tett etter disse følger banan (93 %), druer (86 %), kirsebær (81 %) og ananas (80 %). Økologiske er ikke tatt med, men det ble tatt ut 27 av økologisk frukt i overvåkingen. Figur 3. Resultatoversikt for frisk frukt i Mattilsynet og NIBIO Rester av plantevernmidler i næringsmidler 2015

15 Bær I samme kalenderår ble det tatt ut 106 av bær. 16 % av prøvene var uten påvisbare rester av plantevernmidler, mens 84 % hadde påvisbare funn (figur 4). Ingen hadde rester over grenseverdi. påvisninger i norske produkter var høyere enn for importerte produkter, henholdsvis 87,9 % og 77,5 %. Av prøvemateriale med minimum 10 prøveuttak per år, var det prosentvis oftest funn i jordbær (95 %) og bringebær (88 %). Økologiske er ikke tatt med, men det ble tatt ut én økologisk bærprøve i Figur 4. Resultatoversikt for bær i 2015 Grønnsaker I overvåkingen 2015 ble det totalt analysert 509 stikk av grønnsaker. Totalt ble det påvist rester av plantevernmidler i 45 % av prøvene, hvorav 10 (2,0 %) viste funn over grenseverdi (figur 5). Det ble påvist funn over grenseverdi i 0,4 % (1 prøve) av norskproduserte varer og 3,3 % (9 ) i importerte varer. påvisninger i norske produkter var 27,6 % mot over dobbelt så mange i importerte produkter (59,9 %). Av prøvemateriale med minimum 15 prøveuttak per år, var det prosentvis oftest funn i ruccola (78 %), agurk (68 %), gulrot (67 %), paprika (66 %) og aubergine (64 %). Økologiske er ikke tatt med, men det ble tatt ut 54 av økologiske grønnsaker i overvåkingen. Figur 5. Resultatoversikt for grønnsaker i Mattilsynet og NIBIO Rester av plantevernmidler i næringsmidler 2015

16 Urter Det ble i 2015 tatt ut 29 av ulike friske urter. 44,8 % av prøvene var uten påvisbare rester av plantevernmidler, mens 55,1 % hadde påvisbare funn hvorav 3 (10,3 %) viste funn over grenseverdi (figur 6). Det ble påvist rester i 25 % av prøvene av norskproduserte urter og 92,3 % i importerte varer. Det ble kun påvist plantevernmiddelrester over grenseverdi i importerte. Det ble ikke tatt ut økologiske urter i Figur 6. Resultatoversikt for urter i 2015 Som tidligere år er det færre med rester i grønnsaker (45 %) og urter (55,1 %) enn i frukt (75,7 %) og bær (84,8 %). Samtidig, også tilsvarende tidligere år, er andelen med funn over grenseverdi større i grønnsaker og urter (hhv. 2 % og 10,3 %) enn i frukt (0,5 %) og bær (ingen funn over grenseverdi). Andre prøveuttak og analyser i overvåkingen Matkorn og ris I 2015 ble det tatt ut 62 av matkorn og ris. Økologiske er ikke tatt med, men det ble tatt ut én prøve av hvete og én av spelt. Hvete var i 2015 en del av EU koordinert program. I alt 11 av hvete ble analysert for glyfosat. Analysen av glyfosat er en egen analysemetode og gjøres kun på noen av prøvene som vi tar ut. Tabell 2 gir oversikt over hvilke prøvematerialer av matkorn/ris som ble analysert i Tabell 2. Oversikt over prøveuttak av matkorn og ris Vareslag Norsk Import Totalsum Bygg Hvete Ris (brun) 4 4 Ris polert Spelt 2 2 Totalsum Det ble påvist rester av plantevernmidler i totalt 24,2 % av prøvene. Funn av karbendazim og tiametoksam over grenseverdi ble påvist i en prøve av ris (polert) fra India. Polert ris er et bearbeidet produkt som ikke har en egen grenseverdi. Det blir derfor brukt en prosesseringsfaktor (se ordliste s. 7) for å kunne vurdere funnene mot grenseverdien for ikke bearbeidet ris. Det var 16 Mattilsynet og NIBIO Rester av plantevernmidler i næringsmidler 2015

17 ingen funn av glyfosat i hveteprøvene. Det ble ikke påvist rester over grenseverdi i norske korn, og 73,9 % av de norske prøvene var uten påvisbare rester. Figur 7. Resultatoversikt fra overvåkingen av matkorn og ris Analyser av andre vegetabilske produkter Appelsinjuice, kaffebønner, te og olivenolje Det ble i 2015 tatt ut 21 av appelsinjuice. Appelsinjuice var også med som ett av prøvematerialene i EU koordinert program. Én av prøvene var økologisk. Det ble påvist rester av imazalil, karbendazim og tiabendazol i tre. Alle funnene var under grenseverdien for appelsiner. I 2015 ble det tatt ut 18 av kaffebønner. I to av prøvene ble det påvist funn av imidakloprid og begge funnene var under grenseverdien. Det ble også tatt ut 16 av te i overvåkingsprogrammet for Én av prøvene var økologisk. Det ble påvist rester av 6 ulike plantevernmidler i 3 av prøvene og i den ene prøven var det et funn av acetamiprid over grenseverdi. Det ble i 2015 tatt ut 26 av olivenolje i forbindelse med EU koordinert program. To av prøvene var økologiske. Det ble påvist funn av klorpyrifos, fenvalerat og cypermetrin i tre. Funnene ble vurdert mot grenseverdien for oliven ilagt en prosesseringsfaktor. Alle funn var under grenseverdien. Analyser av barnemat og barnegrøt 25 av barnemat (grøt, middagsretter, morsmelkerstatning og tilskuddsblanding) ble analysert i overvåkingen for av prøvene var produsert økologisk (vedlegg 4). Det ble også tatt ut 10 (kornbasert grøt) i forbindelse med EU-koordinert program. Det ble ikke påvist rester av plantevernmidler i barnemat. Analyser av animalske produkter Som en del av EU-koordinert program ble det i 2015 analysert 15 av hønseegg og 15 av smør. Ingen av de animalske prøvene hadde påvisbare rester av plantevernmidler. Se vedlegg 2 for søkespekter for animalske produkter. 17 Mattilsynet og NIBIO Rester av plantevernmidler i næringsmidler 2015

18 Analyser av økologiske produkter Det ble i 2015 tatt ut 101 av økologiske produkter i overvåkingsprogrammet, hvorav 68 var importerte varer og 33 norskproduserte varer. Oversikten over alle analyser av økologiske er vist i vedlegg 4. Det ble påvist funn av spinosad i grapefrukt fra Tyrkia og i slangeagurk fra Spania. Det ble også påvist funn av fludioksonil i søtpotet fra Spania. Funnet var under gjeldende grenseverdi. Mattilsynet rapporterte funnet av fludiosonil i søtpotet til EU. Varepartiet hadde opprinnelse Spania, men omsatt via Nederland. Varepartiet var omsatt da analyseresultatet forelå. Kontrollorganet som var ansvarlig for kontrollen av varepartiet i Nederland har undersøkt saken nærmere, men ikke funnet årsaken til påvisningen. Siden det var tvil om den økologiske statusen til partiet, ble resten av partiet i Nederland desertifisert til konvensjonell vare. Spinosad er et godkjent virkestoff i økologisk produksjon. Funnene av spinosad ble derfor ikke fulgt opp videre. Forekomst av flere rester i samme prøve Det er ikke uvanlig at det påvises flere enn ett virksomt stoff fra plantevernmidler i samme prøve. Ved funn over grenseverdiene vurderer Mattilsynet også eventuelle helsefarlige kombinasjonseffekter. Mattilsynet tar hensyn til type stoff og om det er funn av flere stoffer som kan ha samvirkende effekter. I 425, av både norske og importerte produkter, ble det påvist rester av mer enn ett virkestoff. Det var 149 med rester av to forskjellige stoffer. I én prøve av bladpersille fra Laos og én prøve av spisedruer fra Italia, ble det funnet rester av henholdsvis 11 og 10 ulike plantevernmidler. Ingen av funnene var over grenseverdien. Av norske produkter var det én prøve med rester av maksimalt 8 ulike plantevernmidler i samme prøve. Dette gjaldt en prøve av jordbær. Figur 8 viser en oversikt over antall som har funn av ett eller flere virksomme stoffer fra plantevernmidler i samme prøve. Figur 8. Fordeling av antall påviste rester pr. prøve i overvåkingsprogrammet i Oftest påviste plantevernmidler Soppmidlene boskalid og imazalil ble oftest påvist i overvåkingen i 2015 både totalt og for de importerte produktene. Det ble påvist 137 ulike stoffer i de importerte produktene. I norske produkter ble boskalid og cyprodinil oftest påvist, og det ble totalt påvist 34 ulike stoffer. Se figur 9 for mer informasjon om hvilke plantevernmidler som oftest ble påvist i Mattilsynet og NIBIO Rester av plantevernmidler i næringsmidler 2015

19 Figur 9. Plantevernmidler som hyppigst ble påvist i overvåkingen i s=soppmiddel, i=insektsmiddel For mer utdypende informasjon, se vedlegg 5. FUNN OVER GRENSEVERDI OG ULOVLIG BRUK Funn over grenseverdi I overvåkingsprogrammet for 2015 ble det totalt påvist 26 funn over grenseverdi fordelt på 17 (1,3 %). Flere av påvisningene (11 stykker) regnes ikke som overskridelse etter fratrekk av analyseusikkerheten. med overskridelser var 10 stykker (0,8 %). Tabell 3 gir en oversikt over hvilke prøvematerialer og hvilke plantevernmiddelrester som ble påvist over grenseverdi i overvåkingen. Funn som ligger på eller under grenseverdien etter fratrekk av analyseusikkerheten er markert med stjerne. Flesteparten av med funn over grenseverdi var importert fra land utenfor EU (tredjeland). Fra EU var det kun én prøve fra Italia hvor det ble påvist BAC over grenseverdi (EU har satt et «safety level» på 0,5 mg/kg for BAC). Én norsk prøve av gulrot hadde funn over grenseverdi av diazinon. Dette representerer også ulovlig bruk/bruksområde i Norge. Tabell 3. Funn av plantevernmiddelrester over grenseverdi i overvåkingen av næringsmidler i 2015 Prøvemateriale Land Plantevernmiddel Svar MRL Basilikum Thailand 1 Tetrakonazol 0,13 0,02 Klorpyrifos 0,93 0,05 Bladpersille Laos 2 Klorpyrifos 2,8 0,05 Profenofos 1,4 0,05 Propikonazol 0,078* 0,05 Fipronil 0,042 0,005 Brokkoli Thailand 2 Amitraz 0,086* 0,05 Flubendiamid 0,026 0,01 Klorpyrifos 0,36 0,05 19 Mattilsynet og NIBIO Rester av plantevernmidler i næringsmidler 2015

20 Prøvemateriale Land Plantevernmiddel Svar MRL Cyprokonazol 0,074* 0,05 Bønner med belg Thailand 1 Klorpyrifos 0,096* 0,05 Laos 1 Acefat 0,15 0,01 Metamidofos 0,017* 0,01 Dimetoat 0,15 0,02 Guava Egypt 1 Dimetoat 0,099 0,02 Gulrot Norge 1 Diazinon 0,021 0,01 Ingefær, fersk Thailand 1 Prokloraz 0,58 ** Rambutan Thailand 1 Karbendazim 0,11* 0,1 Ris polert India 1 Karbendazim 0,014 ** Tiametoksam 0,025 ** Ruccola Italia 1 BAC 1* ** Te USA 1 Acetamiprid 0,081* 0,05 Vårløk/Pipeløk Thailand 3 Prokloraz 0,067* 0,05 Propikonazol 0,069* 0,05 Klorantraniliprol 0,089 0,01 Cyflutrin 0,031* 0,02 * Funn som ligger på eller under grenseverdien etter fratrekk av analyseusikkerheten ** Ingen grenseverdi Det ble gjort funn over grenseverdien for produktene fersk ingefær og polert ris. EU s grenseverdier er satt for tørket ingefær (krydder) og brun ris (råris). Det ble benyttet en prosesseringsfaktor for å beregne analysesvarene slik at de gjelder for uprosessert vare og dermed kan sammenlignes direkte mot grenseverdiene. I tabellen er analysesvarene oppgitt i uprosessert vare. Samtlige med påviste funn over grenseverdi, er blitt vurdert av Mattilsynet. Produsentene og importørene ble kontaktet og fulgt opp av Mattilsynets distriktskontorer i henhold til interne retningslinjer. Ved overskridelser ble mengden plantevernmiddel som var påvist vurdert i forhold til eventuelle umiddelbare helseeffekter etter inntak av produktet. I 2015 ble det påvist rester av plantevernmidler over grenseverdi i 1,3 % av prøvene. Tidligere år (se tabell 1) har det blitt påvist rester over grenseverdi i 1,7 % av prøvene (23 av 1389 ) i 2014, i 1,6 % av prøvene (22 av 1388 ) i 2013 og i 1,8 % av prøvene (26 av 1415 ) i Små variasjoner fra år til år anses for å være normalt da påviste funn over grenseverdi kan avhenge av mange faktorer, som for eksempel prøveuttaket, analyseprogrammet og bestemmelsesgrenser for analysemetodene samt at regelverket endres fra år til år. Mistanke om ulovlig bruk i Norge Et plantevernmiddel er kun tillatt å bruke på de produkter det er godkjent for. Dersom et plantevernmiddel påvises i et produkt der midlet ikke er tillatt, anses dette som ulovlig bruk. Ved mistanke om ulovlig bruk av plantevernmidler i vegetabilske produkter i Norge vurderer Mattilsynet om det kan være aktuelt med uanmeldt inspeksjon. Sprøytejournal og informasjon om hendelsen etterspørres. Videre vurderer Mattilsynet eventuelle tiltak i hvert enkelt tilfelle. I 2015 ble det påvist rester av plantevernmidler i 5 som ga grunnlag for mistanke om ulovlig bruk i Norge. Mistankene gjaldt funn av diazinon i gulrot, cyprodinil, fenheksamid og fludioksonil i rosmarin, fenheksamid i mynte, pirimikarb i jordbær og dieldrin i sylteagurk. 20 Mattilsynet og NIBIO Rester av plantevernmidler i næringsmidler 2015

21 Etter oppfølging fra Mattilsynet ble det bekreftet at funnet av diazinon i gulrot skyldtes ulovlig bruk av plantevernmiddel i forhold til preparatets etikett. Preparatet er godkjent i andre kulturer i Norge, men ikke i gulrot. Mistanken om ulovlig bruk av plantevernmidler i sylteagurk, mynte og rosmarin ble avkreftet. For pirimikarb i jordbær ga ikke oppklaringsarbeidet tilstrekkelig dokumentasjon til å verken avkrefte eller bekrefte mistanken om ulovlig bruk. Mattilsynet følger opp virksomhetene med tilsyn. Beredskapsanalyser I tillegg til oppfølgings fra overvåkingen eller etter melding i RASFF, tas det beredskaps for å følge opp mistanker om ulovlig bruk av plantevernmidler i Norge. Det ble i 2015 tatt ut tre rettede kontroller til beredskapsanalyser, se tabell 4. To av tre hadde påvisbare rester av plantevernmidler, og én av prøvene hadde funn av cyprokonazol over gjeldende grenseverdi (brokkoli fra Thailand). Det er ikke alltid Mattilsynet får tatt ut oppfølgings i overvåkingsprogrammet, da importører ofte ikke ønsker å ta inn flere produkter fra samme leverandør etter en overskridelse av grenseverdien. Tabell 4. Tabellen viser alle prøvene som ble tatt ut som rettet kontroll i Prøvemateriale Land Plantevernmiddel Svar MRL Bladpersille Laos 1 Acetamiprid 0,054 3 Azoksystrobin 0,17 70 Difenokonazol 0, Imidakloprid 0,016 2 Karbendazim 0,010 0,1 Propaklor 0,032 0,05 Klorpyrifos 0,036 0,05 Klorfenapyr 0,011 0,02 Endosulfan 0,026 0,05 Cypermetrin 0,62 2 Brokkoli Thailand 1 Cyprokonazol 0,074 0,05 Klorantraniliprol 0,19 1 Metalaksyl 0,18 0,2 Bønner med belg Laos 1 Uten funn Importkontroll av vegetabilske næringsmidler Prøver som tas ut i forbindelse med «Importkontroll av vegetabilske næringsmidler» er produkter som det er knyttet ulike risikoer til, f.eks. økt innhold av mykotoksiner, tungmetaller og rester av plantevernmidler. For plantevernmiddelrester er risikoen at det ofte er blitt påvist høye konsentrasjoner av rester i bestemte produkter fra bestemte eksportland, eller at det ofte er påvist rester av midler som ikke er godkjent til bruk i EU/EØS land. Kontrollforskriften 1 implementerer EUforordningen som lister opp type produkt som skal ha særskilt kontroll ved import til EU/EØS. Prøver i forbindelse med importkontroll er ikke en del av overvåkingsprogrammet, og er derfor ikke inkludert i øvrig statistikk og tall i denne rapporten. Importkontrollprøvene oppsummeres likevel kort i dette kapittelet. 1 Forskrift 22. desember 2008 nr om offentlig kontroll med etterlevelse av regelverk om fôrvarer, næringsmidler og helse og velferd hos dyr. Implementerer EU-forordning (EF) nr. 669/2009 om strengere offentlig kontroll ved import av visse forvarer og næringsmidler av ikke-animalsk opprinnelse. 21 Mattilsynet og NIBIO Rester av plantevernmidler i næringsmidler 2015

22 I 2015 ble det analysert 39 for plantevernmiddelrester i forbindelse med importkontrollen, se tabell 5. Tabell 5. Oversikt over hvilke vareslag fra hvilke land som ble analysert i forbindelse med importkontrollen i 2015 Vareslag Land Bladpersille Vietnam 3 Bønner med belg Thailand 22 Chilipepper Vietnam 5 Paprika Tyrkia 1 Spisedruer Peru 5 Te Kina 3 Det ble totalt påvist 83 funn av plantevernmiddelrester i 19. I 6 av disse prøvene var det totalt 16 funn over gjeldende grenseverdi og alle prøvene overskred fastsatte grenseverdier etter fratrekk for analyseusikkerheten. Av de 6 prøvene ble en RASFF melding sendt for funnene av heksakonazol og karbofuran i chilipepper fra Vietnam. Se tabell 6 for oversikt over funn av plantevernmiddelrester over grenseverdi. Tabell 6. Oversikt over funn av plantevernmiddelrester over grenseverdi i forbindelse med forordning (EF) nr. 669/ importkontroll Prøvemateriale Land Plantevernmiddel Svar MRL Bladpersille Vietnam 3 Acefat 0,035* 0,02 Diazinon 0,13 0,02 Fipronil 0,051 0,005 Heksakonazol 0,027* 0,02 0,035* 0,02 0,29 0,02 Klorfenapyr 2,6 0,02 Klorpyrifos 1,3 0,05 0,61 0,05 0,64 0,05 Metidation 0,17 0,02 Pyridaben 0,07* 0,05 Bønner med belg Thailand 2 Klorpyrifos 0,32 0,05 Etion 0,13 0,01 Chilipepper Vietnam 1 Heksakonazol 0,22 0,01 Karbofuran 0,07 0,01 * Funn som ligger på eller under grenseverdien etter fratrekk av analyseusikkerheten 22 Mattilsynet og NIBIO Rester av plantevernmidler i næringsmidler 2015

23 VURDERING AV OVERVÅKINGEN FOR 2015 Resultatene fra 2015 viser at mesteparten av maten som selges på det norske markedet overholder grenseverdiene for plantevernmiddelrester. Det påvises prosentvis mer plantevernmiddelrester i frukt og bær i forhold til grønnsaker og urter. Samtidig er andelen med funn over grenseverdi større i grønnsaker og urter enn i frukt og bær. Totalt overholdt 98,7 % av prøvene de fastsatte grenseverdiene. Mattilsynet undersøkte 1305 og 17 av disse hadde overskridelser (1,3 %). Av de 17 prøvene var det en overskridelse av grenseverdi for norske produkter. Dette var i gulrot hvor det ble påvist diazinon. Resultatene er forholdsvis like tidligere år, men det ser ut til å være en positiv trend hvor man ser en svak nedgang av overskridelser fra 2011 og fram til Det påvises flest overskridelser av plantevernmiddelrester i produkter som importeres fra land utenfor Europa. Enkelte produsentland og produkter kan skille seg ut med gjentatte funn, overskridelser og RASFF-meldinger. Slike produkter blir i dag raskt satt fokus på i EU, og kan bli ført opp på en liste over produkter som skal ha særskilt importkontroll. Denne kontrollen omfatter blant annet et visst antall prøveuttak for analyse av plantevernmiddelrester. Mattilsynet tar ut ved særskilt importkontroll i tillegg til den ordinære overvåkingen. Av prøvene med overskridelser var det tre i 2015 som ble vurdert å kunne medføre umiddelbar helsefare. Dette var en prøve av bønner med belg fra Laos, en prøve av brokkoli fra Thailand og en prøve av chilipepper fra Vietnam. Mattilsynet fulgte opp overskridelsene overfor importørene og det har også senere blitt tatt ut av produktene. Det ble sendt melding om funnene i varslingssystemet RASFF (henholdsvis nr , nr og nr AHM.) Selv om det er få overskridelser av grenseverdiene, er det vanlig å påvise rester av flere forskjellige aktive stoffer i samme prøve. Resultatene viser at i alt 49,8 % av prøvene i den ordinære overvåkingen hadde en eller flere reststoffer i en og samme prøve. Grunnen til at man finner flere stoffer i en og samme prøve er at dyrkerne benytter forskjellige typer plantevernmidler for å bekjempe skadedyr, sopp og ugras. I 2015 ble det på det meste påvist 11 ulike aktive stoffer fra plantevernmidler i en bladpersilleprøve fra Laos. Av norske produkter var det en jordbærprøve med rester av maksimalt 8 ulike aktive stoffer i samme prøve. Imidlertid lå ingen av disse funnene over grenseverdiene. Mattilsynet mottar flere henvendelser og bekymringer vedrørende bruk av glyfosat og eventuelle restmengder i korn. Analysen av glyfosat er en egen analysemetode og gjøres kun på noen av prøvene som tas ut. Hvete var i 2015 en del av EUs koordinerte program. I alt 11 av hvete ble analysert for glyfosat og det var ingen funn av glyfosat i disse prøvene. Generelt viser resultatene få overskridelser av grenseverdiene for rester av plantevernmidler. I tillegg er gjennomsnittsverdien av alle funn totalt på 8,2 % av grenseverdiene (overskridelser og prosessert vare er ikke med i denne beregningen). Man kan derfor konkludere at maten er trygg. Mattilsynet forstår likevel at folk er bekymret for det som blir omtalt som gift i maten vi spiser. For å hindre at folk får i seg for mye fremmedstoffer er det krav til hvor mye plantevernmidler man kan ha i maten. Så lenge grenseverdiene overholdes anser Mattilsynet at maten er trygg å spise. Mange stiller likevel spørsmål til samvirkningen av vår kjemiske hverdag. Her trenger vi mer kunnskap om mulige kombinasjonseffekter av forskjellige stoffer i maten. Det foregår forskning i Norge og internasjonalt på dette området. Det arbeides også aktivt internasjonalt om hvordan mulige kombinasjonseffekter skal risikovurders og håndteres. Mattilsynet deltar i dette arbeidet. 23 Mattilsynet og NIBIO Rester av plantevernmidler i næringsmidler 2015