Aksje-Norge. Europas økonomiske utvikling. Sjeføkonom, Jan Andreassen Eika-gruppen 11. oktober 2013

Transkript

1 Aksje-Norge Europas økonomiske utvikling Sjeføkonom, Jan Andreassen Eika-gruppen 11. oktober 2013

2 Litt om forhistorien Europa er et geografisk lite kontinent, med mange folkeslag som til sammen utgjør mer enn 500 millioner mennesker (EU alene) Nasjonalismen på 1800-tallet ledet til dannelse av bevegelser i store deler av Europa med mange uforløste og ekskluderende behov. Pluss et ønske om små stater som kunne leve i fred ved siden av imperier.

3 PRESENT - Utvidelse foreløpig 28 land, hvorav 18 bruker den samme valuta- Hvorfor ØMU? En felles valuta som gir for stram pengepolitikk i noen områder selv om sentralbankrentene er nær null, vil lett gi oss økt konkurssannsynlighet og høyere kredittmarginer. Ikke bare stram og for slakk - men divergerende. Henger det sammen? Jo bedre det går - desto lavere kredittpremier Jo verre det går - desto høyere kredittpremier

4 Innføringen av Euro ga land en (midlertidig) mulighet til å leve over evne - (2001: Euro = 0,85$)

5 Med nye deregulerte (svakt styrte) kapitalmarkeder Fallende priser: Økende volumer (mrd $): 20 Den amerikanske sentralbankens utlånsrente total hush bedrift

6 Hvem ligner vi på?

7 {historier fra nord; SNS Real sin konkurs} FT Alphaville had one last question for Van der Boon before we got off the phone with him on Wednesday: had he, perchance, come across a reliable source of data for Dutch commercial property? Say, a price index which could be compared to other countries? We ve really be struggling to find a good one, and this is the part of the SNS Portfolio which has caused large losses very unexpectedly. He replied: This piece of the market is not transparent. There is no reliable information. Last year the market was dead. You only had three big deals and that s not enough to say what is the actual market value in the Netherlands. There was no market. That gives food for speculation and for fraud. Is the value of commercial real estate now 20% less or 40% or 10% or 2%? Nobody knows.

8 Danmark Vi var vilde med risikable investeringer Fakta Denne tekst er et uddrag af bogen 'Nedtur! Finanskrisen forstået filosofisk', som er skrevet af Vincent F. Hendricks og Jan Lundorff Rasmussen. Bogen udkom tirsdag 29. maj Pluss 25 pst i løpet av ett år. Tv, aviser og øvrige medier var fulde af beretninger om prisstigninger på fast ejendom og fortrøstningsfulde med hensyn til, at der ikke var noget galt. De kunne berette, at danskerne var vilde med risikable investeringer. Det blev anbefalet at tage lån i friværdien til alle mulige former for investeringer, fra de mere konservative som ratepensioner og obligationer til de farligere produkter fra bankers og andres hylder, såsom ansvarlige obligationer, strukturerede produkter og K/Sanparter i ejendomme, skibe, vindmøller og solfangeranlæg. Der blev f.eks. løbende udbudt anparter i solide ejendomsprojekter i kommanditselskaber med maksimalt ti investorer af hensyn til skattefordelene. En hel del af disse ting har nu udviklet sig til dårlige investeringer. Huskøberne er blevet manipuleret Regeringen, Nationalbanken, vismændene i Det Økonomiske Råd, Finanstilsynet og andre mente, at man kunne kontrollere de gode tider. Finansieringen var samtidig rigelig, renterne for nedadgående og afkastkravene til ejendomsinvesteringer ligeså.

9 I mangel av vekst i næringsliv Inntjening i landets små og mellomstore banker preges av benhård konkurranse. De samlede renteinntekter falt til 50,3 mrd i 2012, fra 51,5 mrd kroner året før.

10 Future - hva nå for Europa? - Sammenføyning? Bankunion med fordeling av risiko, alle for en, en for alle. Økt mobilitet for arbeidskraft mellom land Mer overnasjonalitet Kamp mo korrupsjon Bedre tider

11 Er Europa moden for fremtiden?

12 Med konsekvenser for nordmenn

13 Kan påvirke hva du tror om litt av hvert

14 Spørsmålet også for næringseiendom Fra unions siste rapport

15 De vanskelige hyttemarkedene

16 I kontrast til hva Norges Bank spår

17 NB boliginvesteringer er viktig, for NB - Igangsettingen av nye boliger vil stupe Igangsettingen av nye boliger vil falle med mellom 20 og 30 prosent. Det tror Arne Vinorum i NBBL Fulltegningsforsikring. Detaljer Skrevet av Torgeir Hågøy Publisert torsdag 03. oktober :34 Sist oppdatert torsdag 03. oktober :36 Selskapet forsikrer hvert år mellom 500 og 1500 nye boliger som legges ut i markedet. Ved å tegne en forsikring hos NBBL Fulltegningsforsikring får selgeren en garanti for salg av prosjektet. Forsikringsselskapet har god trening i å vurdere risiko i markedet. Les også: Sviktende boligsalg Les også: - Boligfesten fortsetter De ser nå for seg en markant oppbremsing i nybyggaktiviteten. - Vi tror antallet igangsatte boliger kommer til å stupe ut over høsten i år og til neste år. Hvor stort fallet i igangsetting blir er vanskelig å si, men vi ser for oss et fall på mellom 20 og 30 prosent, sier Vinorum.

18 Norges Banks CME-foredrag Kapitalkrav og pengepolitikk Den motsykliske bufferen og styringsrenten er to virkemidler med forskjellige mål. Den motsykliske bufferen skal gjøre bankene mer robuste og bedre rustet til å møte tap i en lavkonjunktur. Pengepolitikkens hovedoppgave er å sikre lav og stabil inflasjon. Styringsrenten skal settes med sikte på at inflasjonen er nær 2,5 prosent over tid uten at det oppstår for store svingninger i produksjon og sysselsetting. Pengepolitikken skal også være robust og ta hensyn til faren for at finansielle ubalanser i økonomien bygger seg opp. Selv om målene er forskjellige, virker begge virkemidlene gjennom bankenes tilpasning. Størrelsen på den motsykliske bufferen kan derfor få betydning for utformingen av pengepolitikken. Økte bufferkrav kan gjøre at bankene tar høyere utlånsmarginer eller begrenser tilgangen på kreditt på andre måter. Dempet vekst i utlån bremser den økonomiske aktiviteten. Det vil i sin tur bidra til lavere inflasjon. En økning i kapitalkravene som gir økende utlånsmarginer, trekker derfor isolert sett i retning av lavere styringsrente. Andre utviklingstrekk ved økonomien kan forsterke eller bremse dette utslaget.

19 En ny finanspolitikk?

20