K v a l i t e t. T r y g g h e t. R e s p e k t. A n d r e t e r t i a l

Transkript

1 K v a l i t e t T r y g g h e t R e s p e k t A n d r e t e r t i a l

2 1. Innledning Kvalitet og pasientsikkerhet Pasientbehandling Forskning og innovasjon Organisering og utvikling av fellestjenester Mobilisering av medarbeidere og ledere Bærekraftig utvikling og god økonomistyring Samhandlingsreformen Involvere brukerne og gi dem innflytelse Risikovurdering Samlet risikovurdering for Helse Sør-Øst etter andre tertial Risikokart etter andre tertial Iverksatte og planlagte tiltak for risikoområder med mer enn akseptabel risiko etter andre tertial Særskilte temaer Innkjøp og logistikk Forskning Tertialrapport alle tabeller og figurer Oversiktstabell Kvalitet og pasientsikkerhet Pasientbehandling Forskning og innovasjon Organisering og utvikling av fellestjenester Mobilisering av medarbeidere og ledere Bærekraftig utvikling og god økonomistyring Samhandlingsreformen Nøkkeltall per foretak hittil i år Særskilte satsingsområder

3 1. Innledning Tertialrapporten per andre tertial 2014 viser en positiv utvikling i foretaksgruppen på flere områder. Likevel er utfordringsbildet med hensyn til tilgjengelighet til spesialisthelsetjenester i regionen fortsatt krevende. Det arbeides intenst med målene om ingen fristbrudd og kortere ventetider, både fra helseforetakenes side og ressursteamene fra Helse Sør-Øst RHF og Sykehuspartner. Så langt viser erfaringen at det tar tid å få resultater med en varig knekk på kurvene for ventetider og fristbrudd. Trass i denne økte satsingen er bildet så langt relativt uendret. Likevel peker enkelte indikatorer i riktig retning og gir håp om bedre resultater utover høsten. Målet er at bedre utnyttelse av eksisterende ressurser (personell, lokaliteter og utstyr) skal gi økt aktivitet, som over tid vil gi utslag i kortere ventetider og ingen fristbrudd. Resultatene er så langt ikke på nivå med målsettingen, og noen helseforetak/sykehus har ennå ikke tatt tilstrekkelig tak i egen utfordring. Når iverksatte tiltak likevel forventes å gi økende effekt utover høsten, vurderes det å være for tidlig å gjøre endringer i gjeldende funksjons- og oppgavedeling. Det er derfor til vurdering å sette i verk supplerende tiltak for å fremskynde måloppnåelse i forhold til tilgjengelighet. «Glemt av sykehuset»-indikatorene viser samlet en positiv utvikling i august måned. Gjennomsnittlig vurderingstid ligger på 4,8 døgn, den laveste tiden hittil i år. August måned viser en positiv utvikling med en reduksjon på åpne dokumenter og en reduksjon i antall pasienter med åpen henvisningsperiode uten ny kontakt med pasienter. August var en svak aktivitetsmåned målt mot budsjett. Dette gjelder alle tjenesteområder. Akkumulert er imidlertid aktiviteten omtrent som budsjettert. Det økonomiske resultatet per andre tertial er i sum tilfredsstillende i forhold til budsjett, men resultatutviklingen ved Akershus universitetssykehus HF og Sykehuset Telemark HF er bekymringsfull. Det er så langt liten effekt av planlagte og igangsatte tiltak, og de to foretakene følges opp særskilt. Resultatutviklingen ved Oslo universitetssykehus HF er tilfredsstillende per august, men innføring av DIPS i oktober kan medføre en resultatrisiko. Estimert likviditetsreserve ved utgangen av 2014 er lavere enn budsjettert, og likviditetssituasjonen vurderes som krevende inn mot budsjett Det er innført felles regional metodikk for beregning av økonomisk bærekraft for større investeringsprosjekter. Denne skal bidra til at beslutninger om investeringsprosjekter også sikrer en sunn økonomisk utvikling. Generelt vurderes risikobildet etter andre tertial 2014 slik at det ikke foreligger vesentlig økt risiko for redusert kvalitet eller pasientsikkerhet. Helse Sør-Øst vil som helhet fortsatt kunne ivareta sitt sørge for - ansvar på samme nivå som tidligere, eller bedre. Det er likevel ikke tilfredsstillende at arbeidet med reduksjon av ventetid og fjerning av fristbrudd ikke ser ut til å føre til ønskede resultater raskt nok. 2. Kvalitet og pasientsikkerhet Avvik etter tilsyn Rapportering av avvik etter tilsyn i Helse Sør-Øst foretas hvert tertial fra Fra andre tertial er det utarbeidet en ny mal som er grunnlaget for den samlede framstillingen av alle eksterne tilsyn. Helseforetakene og de private ideelle sykehus som har avtale med Helse Sør-Øst RHF er selvstendige rettssubjekt som selv skal følge opp avvik etter tilsyn. Styrene i sykehusene skal påse at det skjer. Tilsynsmyndighetene har dette tertialet ved enkelte foretak/sykehus avdekket ledelsesmessig svikt på håndteringen av fare for svikt, avvik, rutiner og selvkontroller. Branntilsynet avdekket mangler også innen arbeidstakeres kunnskap, ferdigheter og medvirkning, mens Datatilsynet fant svikt på mål, organisering, 3

4 ansvar og myndighet. Det ble også avdekket en del svikt på bygg/anlegg/utstyr ved lokalt el-tilsyn og mattilsyn. Antall ikke lukkede avvik fra tidligere tertial er på totalt 64. Av disse var 22 avvik fra kommunalt brannvesen, 10 fra Statens legemiddelverk, 9 fra Fylkesmannen/Helsetilsynet, 7 fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) og 6 fra Arbeidstilsynet. Årsrapport Kreftregisterets kvalitetsregistre Kreftregisteret utgir årsrapport for sine nasjonale kvalitetsregistre. I rapporten fra Nasjonalt Kvalitetsregister for tykk- og endetarmskreft fremkommer det at andel pasienter som utvikler lokalt tilbakefall falt fra 14 prosent fra perioden 1993 til 1997 til 4 prosent i perioden 2007 til I samme periode økte fem års overlevelse fra 74 til 84 prosent. I denne perioden har det skjedd en standardisering av operasjonsmetodene, samtidig som den operative virksomheten er sentralisert. I første del av perioden ble om lag 1/3 av pasientene operert ved sentra som utførte mer enn 25 slike inngrep i året og i siste periode var tilsvarende andel om lag 2/3. Helse Sør-Øst RHF har gjennom sitt styrevedtak som beskriver fag- og funksjonsfordeling for kreftkirurgi bidratt til den positive utviklingen i regionen. Kreftforløpstider Pasienter med kreft skal ikke vente unødvendig på utredning og behandling. I 2011 ble det anbefalt at det skal gå maksimalt 20 virkedager fra sykehuset mottar henvisningen til nødvendig utredning er fullført og første behandling startet. Dette ble også beskrevet og tatt inn som et eget kort kapittel i nasjonale handlingsprogrammer for de enkelte kreftsykdommer som er lagt ut på Helsedirektoratets nettsider, samtidig som kravet er tatt inn i Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for palliasjon i kreftomsorgen. Som det fremkommer av Tabell 9 til Tabell 14 har det vært en negativ utvikling i andel pasienter med mistanke om kreft i lunger, tykktarm og bryst som utredes innen 20 dager i Helse Sør-Øst. I første tertial 2014 har regionen den laveste andelen som er utredet for de aktuelle kreftdiagnosene. Dette er en uønsket utvikling som Helse Sør-Øst RHF har klare ambisjoner om å snu. Variasjonen mellom helseforetakene i Helse Sør-Øst er betydelig, og det er flere foretak som har nådd målet om utredning innen 20 dager for noen av kreftformene. Helse Sør-Øst RHF har startet arbeidet med erfaringsutveksling for å sikre at den kunnskap og forbedringskompetanse som ligger til grunn for de gode resultatene hos noen av helseforetakene deles. Global Comparator Program (GCP) Dr Foster Helse Sør-Øst RHF etablerte i 2013 et pilotprosjekt hvor Oslo universitetssykehus HF, Sørlandet sykehus HF og Sykehuset Østfold HF inngår i Global Comparator. Dette er et nettverksarbeid i regi av Dr Fosters Institute UK, hvor 60 sykehus fra Europa, Australia og USA samarbeider for å innehente prosessog resultatindikatorer som utgangspunkt for å drive forbedringsarbeid. Medlemssykehusene får tilgang til et dashbord som viser 30 dagers dødelighet i sykehus, 30 dagers reinnleggelsesfrekvens, samt gjennomsnittlig liggetid for forbedringsprosjektene i GCP. I tillegg 138 andre diagnoser med mulighet for sammenligning med andre medlemssykehus. Etter at verktøyet ble demonstrert for flere fagmiljøer samt fagdirektørene i Helse Sør-Øst, vedtok alle foretakene å tegne medlemskap i programmet slik at alle får tilgang til de aktuelle data. Dette vil være et meget nyttig supplement til kvalitetsindikatorer fra Helsedirektoratet, Kunnskapssenteret, kvalitetsregistre, samt andre datakilder. Pasientsikkerhetsprogrammet Pasientsikkerhetsprogrammet følges med fremdrift på spredning av innsatsområdene til alle relevante enheter. Målet er at alle innsatsområder skal være spredt til alle relevante enheter innen utgangen av Pasientsikkerhetskulturundersøkelsen ble gjennomført våren 2014, se Tabell 33. Alle foretak og sykehus har deltatt, og oppfølgning av denne med å presentere resultater for brukere, alle ansatte og ulike ledernivåer, samt styrene er i gang. 4

5 3. Pasientbehandling Ventetider og fristbrudd Målene om ingen fristbrudd og kortere ventetider er løftet opp som to av tre hovedmål for Helse Sør-Øst i Styret fikk i forrige tertialrapport (sak ) en utvidet presentasjon av målene i egen temasak. Den omfattet også en gjennomgang av det intensiverte arbeidet med å forbedre tilgjengeligheten til helsehjelp for pasientene, som foretaksgruppen startet medio mars. Helseforetakene og sykehusene blir fulgt i forhold til sine «konkrete og gjennomførbare planer for å redusere ventetiden og unngå fristbrudd». Samlet genereres om lag 90 prosent av sykehusenes utfordringsbilde for tilgjengelighet på poliklinikkene, og somatikken har hovedutfordringene. En har derfor valgt å starte arbeidet med de somatiske poliklinikkene. Helse Sør-Øst RHF har valgt å understøtte sykehusenes arbeid mer enn vanlig, og i tillegg bistår et ressursteam fra Sykehuspartner ledelsen på noen poliklinikker som har hatt særlig store utfordringer i egen virksomhet. Til tross for denne økte satsingen er tendensen at bildet så langt er relativt uendret, jf. Tabell 5 til Tabell 8. Etter årets åtte måneder viser f.eks. Tabell 5 at den nasjonale indikatoren «gjennomsnittlig ventetid for avviklede pasienter» er nærmest identisk med resultatene for samme periode i 2013, med noe over 71 dager for foretaksgruppen samlet. Her ser en samtidig at fristbruddene har en liten nedgang, med et resultat på 6,4 prosent hittil i år mot 7,1 prosent i Det ble i temasaken nevnt «at de månedlige ventelistetallene følger årvisse sesongvariasjoner. Lavere aktivitet i sommermånedene gjør at tallene for august og september vil vise en økning da det har hopet seg opp mange på venteliste» har ikke blitt noe unntaksår i så måte, og det er gledelig at foretaksgruppen hittil i år har økt den polikliniske aktiviteten innen somatikk med over konsultasjoner (3,7 prosent) i forhold til samme periode i For august isolert var økningen fra 2013 liten, med kun flere konsultasjoner (0,6 prosent). Målene for fristbrudd og ventetider ved slutten av året forutsetter en betydelig høyere aktivitet i tredje tertial. Det gjelder også for psykisk helsevern, der årsestimatene for den polikliniske aktiviteten er lavere enn budsjettene både for VOP og BUP, jf Tabell 4. For fristbruddene er utviklingen mer positiv, men Tabell 7 viser at resultatet for foretaksgruppen dras opp av tre foretak: Akershus universitetssykehus HF, Oslo universitetssykehus HF og Sykehuset Telemark HF. I tillegg har Sykehuset i Vestfold HF og Sørlandet sykehus HF nå høyere fristbruddsandeler enn tidligere, men dette er rapportert å være av forbigående karakter. Betyr dette at innsatsen ikke har hatt noen effekt? Målet er at bedre utnyttelse av eksisterende ressurser (personell, lokaliteter og utstyr) skal gi økt aktivitet, med kortere ventetider og færre fristbrudd som resultat. Aktiviteten øker, men beregningene viser at potensialet er større. Det har for eksempel vært en samtidig bemanningsøkning, blant annet. med relativt stor økning i antall legeårsverk, jf kapittel 6. Ett markert lyspunkt er at den store gruppen somatiske pasienter, som fortsatt venter på utredning og behandling, har hatt en reduksjon i sin gjennomsnittlige ventetid fra 2013 til 2014, jf. Figur 1. Parallelt går antall ventende pasienter noe ned, og begge deler tyder på at sykehusene begynner å få bedre kontroll på situasjonen. Samtidig viser figuren at utviklingen for denne indikatoren har flatet ut, men her forventes ytterligere nedgang i tredje tertial. Disse reduksjonene er avgjørende for at regionen skal oppnå et varig gjennombrudd på den offisielle ventetiden for avviklede pasienter. «Vurderingstiden» kalles den første delen av pasientenes ventetid, og angir gjennomsnittlig tid sykehusene bruker fra de har mottatt en henvisning til vurdering av henvisningen er fullført. Det nåværende kravet er at vurderingen skal skje innen 30 dager. Sammenlignet med første tertial 2013 har gjennomsnittstiden gått ned fra 5,9 til 4,8 dager, og noen sykehusavdelinger klarer nå denne delen på 1-2 dager. Dette er mer positivt enn nedgangen alene tilsier, fordi det bekrefter at sykehusene arbeider godt med å forbedre egne arbeidsrutiner og logistikk. 5

6 Den jevne kontakten Helse Sør-Øst RHF sitt ressursteam har med helseforetakene/sykehusene, samt utviklingen på noen indikatorer, tyder på at framgangen vil fortsette utover høsten. Samtidig får arbeidet organisatoriske og driftsmessige konsekvenser for mange poliklinikker og medarbeidere, og det vil være behov for å opprettholde satsingen utover året og inn i Denne høsten har det i august-september vært gjennomført en ny besøksrunde til helseforetakene/sykehusene, og 22. oktober blir poliklinikkledere invitert til en ny regional samling for oppfølging og erfaringsutveksling/læring. Da vil Helse Sør-Øst RHF også presentere et nyutviklet analyseverktøy, som gjør det mulig for poliklinikkene å gjøre løpende sammenligninger av egen drift med andre. Figur 1: Gjennomsnittlig ventetid ventende somatikk Kjøp av eksterne helsetjenester Helse Sør-Øst RHF har sørge for -ansvaret for befolkningen i regionen. Både egne eide helseforetak og private aktører bidrar med tjenester som i sum skal sikre ivaretakelsen av dette ansvaret. Helse Sør-Øst RHF har både en bestillerolle og en eierrolle. Bestillerrollen utøves gjennom samlede behovsvurderinger og hvordan det samlede behov for spesialisthelsetjenester best kan dekkes gjennom bruk av egne helseforetak og kjøp fra private aktører. Eierrollen utøves gjennom styring av egne helseforetak. Bestillingen fra private aktører gjøres av Helse Sør-Øst RHF. Aktørene deles her i tre kategorier: ideelle organisasjoner kommersielle leverandører avtalespesialister Private aktører innen somatikk, psykisk helsevern, TSB og rehabilitering leverte tjenester for cirka 3,62 milliarder kroner i Dette utgjorde om lag 5,3 prosent av det samlede budsjettet for Helse Sør-Øst. Beløpet inkluderer ikke kjøp av tjenester fra de fem private ideelle sykehusene med driftsavtale. 6

7 Beløpet fordeler seg slik for 2013 (beløp i millioner kroner): TSB 730 Opptrening og rehabilitering 987 Psykisk helsevern 411 Kirurgiske tjenester 420 Laboratorie/radiologi 391 Avtalespesialister 679 Andre avtaler 9,6 Tabell 1: Kjøp fra private aktører De private ideelle organisasjonene står for en vesentlig del av det samlede regionale behandlingstilbudet innenfor psykisk helsevern, TSB, og rehabilitering. De ideelle organisasjonene er virksomheter som har bygget opp behandlingstilbud til utsatte pasientgrupper. I Samarbeidsavtalen mellom Regjeringen og hovedorganisasjonene innen ideell sektor er det fastslått at det er viktig å ta vare på og bygge videre på den kompetanse og erfaring disse innehar. Den andre kategorien er de private kommersielle leverandørene. Dette er i hovedsak tilbydere innenfor radiologi, poliklinisk laboratorietjenester og kirurgi. Det er viktig for Helse Sør-Øst RHF å sikre lik tilgang til helsetjenester i hele regionen. Et eksempel på dette er at ved den siste anskaffelsen innenfor radiologi ble konkurransen delt geografisk i sykehusområder. Helse Sør-Øst RHF er en stor aktør i markedet, og det er derfor viktig at Helse Sør-Øst RHF bidrar til en opprettholdelse av konkurransen i markedet. Det ble derfor i samme konkurranse lagt inn en bestemmelse om at ingen tilbyder skal levere mer enn 60 prosent av samlet volum innenfor et sykehusområde, forutsatt at det er mottatt mer enn ett tilbud. Avtalespesialistene tildeles avtalehjemler innen medisinske spesialiteter og finansieres gjennom driftstilskudd fra det regionale helseforetaket, Nav refusjon og egenandel. Helse Sør-Øst RHF har avtaler med om lag 1000 avtalespesialister, hvorav noe over halvparten er innen psykisk helsevern. Avtalespesialistene står for en stor del av den samlede polikliniske visksomheten. Tall fra NPR viser at disse på landsbasis stod for 28 prosent av den samlede polikliniske virksomheten i Av de somatiske fagområdene stod øye for 32 prosent av samlet aktivitet. De andre store fagområdene er hud og øre-nesehals, samt fødselshjelp og kvinnesykdommer. Til sammen utgjorde disse fire fagområdene om lag 78 prosent av alle spesialistkonsultasjoner i avtalepraksis innen somatikk. I oppdragsdokumentet for 2014 ble basisbevilgningen til Helse Sør-Øst RHF økt med 137,6 millioner kroner til styrking av økt kjøp fra private virksomheter innenfor områdene psykisk helsevern, TSB og rehabilitering. Helse Sør-Øst RHF reviderte da umiddelbart alle ytelsesavtalene innenfor de aktuelle fagområdene for 2014, slik at denne styrkingen skulle få rask effekt. Denne bevilgningen ble fordelt på følgende måte: Psykisk helsevern ble styrket med 32,6 millioner kroner (helårsvirkning), TSB med 73,1 millioner kroner i 2014 (helårseffekten i 2015 er på 80,2 millioner kroner)og rehabilitering med 32,7 millioner kroner. Det er i oppdragsdokumentet fra Helse- og omsorgsdepartementet beskrevet at Helse Sør-Øst RHF skal kjøpe 110 plasser fra ideelle virksomheter innenfor TSB. Denne anskaffelsen er gjennomført og avtaler på kjøp av 110 plasser er signert. Disse avtalene vil ha noe effekt fra 2014, og full effekt fra Dette medfører at den totale økningen på antall plasser innenfor rusfeltet er relativt stor. I oppdragsdokumentet ble basisbevilgningen også styrket for å øke kjøp av MR-undersøkelser fra private radiologiske virksomheter med 10 prosent. Denne økningen ble også gjennomført i ytelsesavtalene for Som et resultat av forslaget om innføring av Fritt behandlingsvalg har de regionale helseforetakene fått i oppdrag å skrive ny strategi innenfor området kjøp av private helsetjenester. Eksterne helsetjenester har en prosess på dette, slik at ny revidert strategi vil foreligge 1. november. 7

8 4. Forskning og innovasjon Forskning Det vises til kapittel 11 Særskilte temaer for en beskrivelse av forskning. Innovasjon Innovasjonsaktiviteten viser fortsatt en god utvikling hva gjelder godkjente idéer, patenter og lisenser, og det er god innovasjonsaktivitet ved flere av helseforetakene. Den samlede porteføljen av innovasjonsprosjekter har en rekke lovende prosjekter/bedrifter. Nytt av året er at en serie av spennende brukerdrevne innovasjonsprosjekter er i startfasen, finansiert med sentrale midler. 5. Organisering og utvikling av fellestjenester Organiseringen og utviklingen av fellestjenester skjer både på nasjonalt og regionalt plan. Nasjonale fellestjenester Det vises til styresak De regionale helseforetakenes felles eide selskaper for en grundig redegjørelse om de felles eide selskapene. Per i dag har de regionale helseforetakene etablert følgende felles eide selskaper: Helseforetakenes Innkjøpsservice AS (HINAS) etablert i 2003 med hovedkontor i Vadsø Legemiddelinnkjøpssamarbeidet (LIS) etablert i 1995 med hovedkontor i Oslo Luftambulansetjenesten ANS (LAT ANS) etablert i 2004 med hovedkontor i Bodø Helseforetakenes senter for pasientreiser ANS (Pasientreiser ANS) etablert i 2009 med hovedkontor i Skien Helsetjenestens driftsorganisasjon for nødnett HF (HDO HF) etablert i 2013 med hovedkontor i Gjøvik Nasjonal IKT HF (NIKT HF) etablert i 2013 med hovedkontor i Bergen Helseforetakenes Innkjøpsservice AS (HINAS) Formålet med Helseforetakenes Innkjøpsservice AS er å stimulere til nasjonalt innkjøpssamarbeid ved helseforetakene i Norge. Selskapet skal på enkelte områder være et innkjøpsfaglig kompetansesenter, samt bidra til økt verdiskapning i helseforetakene. Selskapet skal kun markedsføres mot sine eiere og deres underliggende helseforetak. Selskapet skal ikke ha erverv som mål. Selskapets aksjonærer har ikke rett til utbytte. Helseforetakenes Innkjøpsservice AS skal utføre sine oppgaver og gjennomføre styringskravene innenfor de rammer og mål som er gitt og de ressurser som blir stilt til rådighet. Legemiddel innkjøpssamarbeidet (LIS) Legemiddel innkjøpssamarbeidet (LIS) sin primæroppgave er koordinering av anskaffelsesprosesser knyttet til legemidler til spesialisthelsetjenesten. Samlet kontraktsverdi på anskaffelsesområdene for LIS er vel 4 milliarder kroner. LIS er i dag organisert som en enhet underlagt Sykehusapotekene HF. Leder for LIS har et faglig, men ikke personalmessig ansvar, for de til sammen cirka 5,5 operative årsverkene (inkludert leder selv), og rapporterer personalmessig til fagdirektør ved Sykehusapotekene HF. LIS-styret består av en representant fra hver av de fire regionale helseforetakene og en representant for de regionale fagdirektørene. LIS-styret har ansvar for strategisk og faglig utvikling av LIS samt sikre at LIS leverer i henhold til samarbeidsavtalen etablert med de regionale helseforetakene og i henhold til årlig styringsdokument som utstedes til LIS fra Helse Sør-Øst RHF på vegne av alle de regionale helseforetakene. 8

9 Luftambulansetjenesten ANS (LAT ANS) Formålet med Luftambulansetjenesten ANS er å bidra til å realisere helsetjenestens samlede målsettinger, herunder sørge for -ansvaret. Selskapets primære og prioriterte oppgave er å tilby befolkningen luftambulansetjenester og medisinske tjenester hele døgnet. Luftambulansetjenesten ANS skal drive den flyoperative ambulansetjenesten som ligger innenfor de regionale helseforetakenes ansvar, herunder bidra til nasjonalt samarbeid i spørsmål knyttet til luftambulansetjenesten med vekt på nettverksbygging mellom helseforetakene. Luftambulansetjenesten ANS skal videre på utvalgte områder være et faglig kompetansesenter for alle helseforetakene i Norge. Luftambulansetjenesten ANS skal bidra til sikkerhet i tjenesten, arbeide for bedre kvalitet og stimulere risikoreduserende tiltak, koordinering samt kostnadseffektivisering av tjenesten. Luftambulansetjenesten ANS skal utføre sine oppgaver og gjennomføre styringskravene innenfor de rammer og mål som er gitt og de ressurser som blir stilt til rådighet. Ambulanseflyene har til og med august flydd timer. Dette er 123 timer under budsjett. Til sammenligning var aktiviteten på samme tid i fjor 6712 timer. Tilgjengeligheten for ambulanseflyene er hittil i år på 95,19 prosent. Ambulansehelikoptrene har i samme periode flydd timer. Dette er 135 timer under budsjett. I fjor på samme tidspunkt var aktiviteten timer. Tilgjengeligheten for Lufttransports- ambulansehelikoptre ligger på 95,89 prosent hittil i år. Samlet tilgjengelighet for Norsk Luftambulanse AS er 97,55 prosent så langt i år. Helseforetakenes senter for pasientreiser ANS Helseforetakenes senter for pasientreiser ANS skal være en felles enhet for de fire regionale helseforetakene hvor formålet er å oppfylle de regionale helseforetakenes sørge for -ansvar på området pasientreiser. Selskapet skal ha en service og støttefunksjon hvor formålet er å ivareta administrative og merkantile fellesoppgaver, samordningsoppgaver samt ivaretakelse av transaksjonstunge saksbehandlingsoppgaver. Selskapet skal ikke utføre tjenester for andre enn deltakerne. Det vises for øvrig til Figur 26 og Figur 27 for oversikt over saksinngang og saksbehandlingstid. Helsetjenestens driftsorganisasjon for nødnett HF (HDO) Helsetjenestens driftsorganisasjon for nødnett HF (HDO) skal bidra til å realisere helsetjenestens samlede målsettinger for den nasjonale medisinske nødmeldetjenesten, herunder nødvendig og lovpålagt samarbeid mellom regionale helseforetak og kommuner innen nødmeldetjenesten slik det fremgår av Lov om spesialisthelsetjenesten, Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester og Forskrift om krav til akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus. HDO skal bidra til å realisere enhetlige og stabile kommunikasjonsløsninger og fagsystemer som skal støtte opp om sørge for -ansvaret, samt bidra til nasjonalt samarbeid i spørsmål knyttet til videre utvikling av helsesektorens nødmeldetjeneste, herunder teknisk utvikling, test, implementering, drift og opplæring. Utbyggingen av det nasjonale digitale nødnettet pågår. Fase 0-1 er i drift og fase 2-5 er under utbygging. De planer som HDO er forelagt og planlegger etter, tilsier en ferdigstilling av innføringen i løpet av første halvår Nasjonal IKT HF Nasjonal IKT HF ble etablert som et helseforetak og eies i fellesskap av de fire regionale helseforetakene. Helseforetaket skal gi retningslinjer for IKT-utviklingen i spesialisthelsetjenesten gjennom felles strategi (vedtatt av styrene i de regionale helseforetakene), samarbeid og samordning. Gjeldende strategi skal understøtte et målbilde der IKT skal gi positive effekter for pasienter, pårørende og helsepersonell, og bidra til bedre ledelse og styring. Det er igangsatt et arbeid for å revidere strategien. 9

10 I tillegg skal Nasjonal IKT HF bidra til spesialisthelsetjenestens gjennomføring av nasjonale prosjekter og til dialog og samarbeid med relevante interessenter (for eksempel den kommunale helse- og omsorgstjenesten). Nasjonal IKT HF skal videreutvikles som spesialisthelsetjenestens hovedarena for samhandling innenfor informasjons- og kommunikasjonsteknologi. Dette gjelder både samhandling innad i spesialisthelsetjenesten (mellom de ulike helseforetakene og de regionale helseforetakene) og samhandling med andre sentrale aktører som kommunehelsetjenesten, Helse- og omsorgsdepartementet, Helsedirektoratet og Norsk Helsenett. Nasjonal IKT HF vil derfor, på vegne av de fire helseregionene, gjennomføre prosjekter og være tiltakseier i prosjekter prioritert av Nasjonalt utvalg for IT-prioritering i helse- og omsorgssektoren (NUIT) som ledes av Helsedirektoratet. Sykehusbygg HF I protokoll fra foretaksmøtet ble de regionale helseforetakene bedt om å etablere et felles eid helseforetak for samordning av eiendomsområdet i løpet av Helseforetakslovens 9 krever at styret i regionale helseforetak selv treffer vedtak om å opprette helseforetak. Som følge av at kompetansen ikke kan delegeres fremmer de fire administrerende direktører likelydende styresak med felles tilrådning i de fire regionale helseforetakene. I styresak Stiftelse av nasjonalt helseforetak for samordning innen eiendomsområdet (Sykehusbygg HF) vedtok styret i Helse Sør-Øst RHF enstemmig å stifte Sykehusbygg HF. Regionale fellestjenester De regionale fellestjenestene omfatter etiske leverandørkjeder, innkjøp og logistikk, Helse Sør-Øst Forsyningssenter, Digital fornying og Sykehuspartner. Nedenfor følger en omtale av et utvalg av disse. Innkjøp og logistikk I foretaksmøte 7. januar 2014 ba Helse- og omsorgsdepartementet de fire regionale helseforetakene foreslå hvordan en utvidet nasjonal innkjøpsorganisasjon kan etableres, for å sikre økt samordning mellom regionene og hente ut økte gevinster på innkjøpsområdet. Helse Sør-Øst RHF har hatt ledelsen i dette arbeidet, og en rapport leveres departementet 1. november. I rapporten presenteres ulike modeller for hvordan en utvidet innkjøpsorganisasjon kan etableres. Digital fornying Digital fornying har i andre tertial hatt god fremdrift i programmene Klinisk dokumentasjon, Digital samhandling, Virksomhetsstyring og Infrastrukturmodernisering. Det er enkelte forsinkelser og risikopunkter i disse programmene, men hovedleveransene går etter plan. For EPJ-prosjektet (DIPS) ved Oslo universitetssykehus HF er største risiko knyttet til å rekke gjennomføring av alle planlagte tester og ferdigstilling av kritiske integrasjoner før produksjonssetting 20. oktober. Radiologiprogrammet nådde sin installasjonsdag på Sykehuset Innlandet HF, og var klar for akseptansetest 12. september. For Gjennomgående kurve ved Prosjekt nytt østfoldsykehus pågår testing, og aktivitetene frem mot planlagt produksjonssetting uke 40 er på kritisk linje. For laboratoriedataprogrammet er situasjonen fremdeles krevende, men det er god fremdrift på feilretting og det er forsiktig optimisme i prosjektet. Endelig versjon med all funksjonalitet er planlagt installert 31. oktober 2014, og etter dette vil det bare være feilrettingsleveranser frem mot oppstart i andre kvartal Det er ved utgangen av andre tertial en prognose som viser en risiko for en overskridelse på 1,7 millioner kroner over budsjett for programmene i Digital fornying, når Prosjekt nytt østfoldsykehus holdes utenfor. Effekter av nedjustert timepris hos Sykehuspartner fra 1. juni er ikke fullt ut hensyntatt, og det vurderes fortløpende ytterligere tiltak for å ta ned overskridelsen. Status for hvert program per 16. september 2014 oppsummeres i tabellen under. 10

11 Klinisk dokumentasjon Radiologi Laboratoriedata Infrastrukturmodernisering Digital samhandling Virksomhetsstyring Område Sept Sept Sept Sept Sept Sept Overordnet Fremdrift Økonomi 2014 Risiko Kvalitet Avhengigheter Gevinst Ressurser Tabell 2: Status hvert program Det er god fremdrift i arbeidet med å etablere en ny gjennomføringsstrategi for programmet. Denne vil bli fremlagt for fornyingsstyret i november. Tiltak for å besvare funn i rapport fra kvalitetssikring av Tertialrapport er i hovedsak gjennomført eller er under gjennomføring. 6. Mobilisering av medarbeidere og ledere Involvering av medarbeidere Alle foretak følger opp resultater fra medarbeiderundersøkelsen Arbeidet er preget av stor åpenhet og flere foretak legger ut enhetsrapporter og handlingsplaner på intranett tilgjengelig for alle medarbeidere. Samtlige foretak har tatt i bruk en elektronisk handlingsplan som støtte for den ledelsesmessige oppfølgningen av utviklingsarbeidet i en helhetlig integrert HMS-handlingsplan etter undersøkelsen. I forhold til målet om at alle medarbeidere skal være involvert i oppfølgningen av medarbeiderundersøkelsen, har dette gitt resultater over tid. Som vist i Figur 28 har hele foretaksgruppen løftet seg betydelig siden I andre tertial har det vært fokus på å avslutte oppfølging av 2013-undersøkelsen og forberede undersøkelsen som gjennomføres i tredje tertial. Bemanningsutvikling og sykefravær Bemanningsutviklingen i andre tertial er forverret, både i forhold til første tertial og til samme periode forrige år. Målt i brutto månedsverk er merforbruket per andre tertial på gjennomsnittlig 374 månedsverk, se Figur29. Overskridelsene er i hovedsak knyttet til Oslo universitetssykehus HF og Sykehuset Telemark HF. Samlet bemanning målt i antall månedsverk per andre tertial er 2,0 prosent høyere enn samme periode i 2013, se Tabell 47. Sykefraværet er et annet element som påvirker bemanningen. Dette fortsetter å utvikle seg positivt i 2014, se Figur 30. Det pågår fortsatt en betydelig innsats ved foretakene for å redusere fraværet. Hittil i år er sykefraværet nede på 7,4 prosent mot 7,7 prosent og 7,9 prosent etter tilsvarende periode i 2013 og Andel deltid Deltidsandelen av fast ansatte i foretaksgruppen ligger i andre tertial 2014 stort sett på samme nivå som i de tre forrige tertialer. Heller ikke på foretaksnivå er det vesentlige endringer. Det samme gjelder de øvrige deltidsindikatorene korrigert andel deltid, gjennomsnittlig juridisk stillingsprosent og korrigert gjennomsnittlig stillingsprosent. Korrigert for de som arbeider deltid på grunn av ulike individuelle forhold som for eksempel rettighetspermisjoner, delvis uførepensjon og godkjente bierverv ved 11

12 høgskole/universitet, er deltidsandelen nå nede på 24,4 prosent. Gjennomsnittlig korrigert stillingsprosent er økt marginalt fra forrige tertial og ligger nå på 91,1 prosent. Helse Sør-Øst nådde i andre tertial 2013 eiers tidligere mål om 20 prosent reduksjon i den totale andelen deltid. For 2014 er det ikke tallfestet et nytt mål. Arbeidet med å etablere en heltidskultur i foretakene skal imidlertid videreføres. Helse Sør-Øst sin policy har vært å åpne for et bredt repertoar av virkemidler som brukes etter behov og i samspill med hverandre. Noen hovedgrep går imidlertid igjen, som utlysing av hele stillinger, kombinerte stillinger (sengepost/dagarbeidsenhet), bemanningsavdelinger/vikarsentraler og forsøk med alternative turnus-/vaktordninger. Antall midlertidig ansatte I parallell med innsatsen for å redusere andel deltidsansatte i fast stilling jobbes det fortsatt for å redusere bruken av midlertidig ansatte og øke bruken av faste stillinger i tråd med oppdragsdokumentets føringer. Som vist i Figur 31 fortsetter reduksjonen i antall ansatte benyttet som ekstrahjelp og vikarer, mens bruken av engasjementer er relativt konstant. Reduksjonen skyldes en kombinasjon av ryddejobb rundt bruken av ekstrahjelp ved samtlige foretak og økt bruk av bemanningssenter og felles vikaravtaler. Ser en på midlertidig ansatte målt i brutto månedsverk Figur 32, er bildet at arbeidsmengden utført av denne gruppen er gjennomgående høyere enn i samme periode i 2013, og de som jobber i midlertidige stillinger generelt har en høyere stillingsandel enn tidligere. Det er spesielt vikargruppen hvor helseforetakene samlet sett har økt stillingsandelen. Dette indikerer at selv om ryddingen gir gode resultater, er det fortsatt er et betydelig potensial for å øke bruken av fast ansatte. Riktig bemanning med riktig kompetanse Strategisk kompetanseutvikling er et satsingsområde i Helse Sør-Øst. Riktig bemanning med riktig kompetanse på rett sted er avgjørende for å sikre god diagnostikk og behandling, pasientsikkerhet, høy kvalitet og effektiv bruk av ressurser på alle tjenesteområder. Det er derfor nødvendig å vurdere hvilken kompetanse helseforetakene trenger fremover og planlegge hvordan man skal få tak i eller utvikle denne. Som oppfølging av oppdragsdokumentet 2014 jobbes det med å utarbeide planer for håndtering av behov for personell. Særlig innsats rettes mot behovet for spesialisert kompetanse, i andre tertial har det derfor vært fokusert på analyser og høringssvar vedrørende ny spesialitetsstruktur for leger, spesialsykepleiere, koordinasjon av aktørene i region og utdanningsinstitusjoner samt analyser og presentasjon av faktagrunnlag for HR. Arbeidet skjer innen rammene av prosjekt strategisk kompetanseutvikling. Nasjonal ledelsesutvikling (NLU) Helse Sør-Øst RHF leder også i 2014 styringsgruppen for NLU og er administrativt ansvarlig for det daglige arbeidet. Foruten drift og utvikling av Nasjonalt topplederprogram, Nasjonal direktørsamling samt programmene Frist meg inn i ledelse og Psyk meg opp i ledelse, er det i andre kvartal igangsatt en pilotfase for den nasjonale satsingen på ledermobilisering. Fire helseforetak, ett i hver region, er med på å utvikle og prøve ut et systematisk forløp for å tiltrekke, motivere og utvikle morgendagens ledere. Piloteringsfasen vil foregå fram til august NLU har også utarbeidet et posisjonsnotat om ledelse til Helse- og omsorgsdepartementet som innspill til Nasjonal helse- og sykehusplan. Formålet med dette notatet er å gi innspill til hvordan ledelse kan adresseres i planen, samt hva Nasjonal ledelsesutvikling (NLU) på vegne av de fire helseregionene mener er viktig for å styrke ledelse i spesialisthelsetjenesten fremover. 12

13 7. Bærekraftig utvikling og god økonomistyring Økonomi Akkumulert er det per andre tertial et positivt resultat på 333 millioner kroner, med et tilhørende positivt budsjettavvik på 56 millioner kroner. Etter samme periode i 2013 var det et negativt resultat på 212 millioner kroner. Per august har flertallet av helseforetakene et positivt resultat. Resultatutviklingen ved Akershus universitetssykehus HF og Sykehuset Telemark HF er fortsatt bekymringsfull. Det er så langt liten effekt av planlagte og igangsatte tiltak. Resultatutviklingen ved Oslo universitetssykehus HF er tilfredsstillende per august, men en eventuell aktivitetsreduksjon ved DIPS-innføringen i oktober medfører en resultatrisiko. Per andre tertial er årsestimatet på 523 millioner kroner og dette er en bedring på om lag 105 millioner kroner i forhold til årsbudsjettet. Rapporteringen per andre tertial viser en estimert likviditetsreserve ved utgangen av 2014 på cirka millioner kroner, hvilket er cirka 430 millioner kroner lavere enn budsjett. Investeringsestimatet for 2014 er 540 millioner kroner over budsjett. Dette forklares ved budsjettrevisjon nr. 8, økt IKT nivå og en korreksjon av tidligere feilføring ved Prosjekt nytt Østfoldsykehus. Det er videre tatt høyde for et noe høyere behov inn mot Digital fornying enn forutsatt i budsjettet, samtidig som Sykehuset Østfold HF har økt sitt investeringsbehov ved Moss sykehus. I tråd med tidligere praksis fra Helse og omsorgsdepartementet forutsettes likviditetseffekten av pensjon å være nøytral. Likviditetssituasjonen vurderes som krevende inn mot budsjett Status nytt østfoldsykehus (PNØ) Prosjektet pågår og gjennomføres i henhold til forutsatte planer. Ved utgangen av andre tertial 2014 hadde prosjektet en fremdrift på 85,9 prosent mot planlagt 87,7 prosent. Hovedaktivitetene i perioden har vært: Videreføring av volumproduksjon av innvendige arbeider, både bygningsmessige arbeider og tekniske anlegg. Flere etasjer er nå ferdigstilt, og avsperret for videre arbeider før innflytting (innføring av rød sone). Innregulering og testing av tekniske anlegg er startet opp og vil fortsette resten av året. Montering av utstyr pågår i parallell med tilbudsinnhenting og kontrahering av de gjenstående utstyrspakkene. Styring av IKT-leveranser i tråd med at prosjektet har fått et utvidet styringsansvar for IKT. Det er ikke registrert avvik som forstyrrer forutsatte planer for fremdrift, hvilket innebærer at anlegget gjøres bygningsmessig ferdig i løpet av året, med første ibruktakelsestrinn i mai Full drift er forutsatt å skje fra november Styringsrammen ble i juni 2014 justert til 5,9 milliarder kroner. I tillegg er det godkjent premissendring (Hybridstue) tilsvarende 30 millioner kroner. Det er utarbeidet en egen tertialrapport for prosjektet som legges frem som egen styresak. 8. Samhandlingsreformen Samhandlingsnettverket i Helse Sør-Øst har deltagelse fra alle helseforetak/sykehus, brukerutvalget og aktuelle enheter i Helse Sør-Øst RHF, og har møter cirka hver sjette uke. Alle helseforetakene/sykehusene melder om stor aktivitet sammen med egne kommuner, og mange er i gang med evaluering og revidering av avtalene som ble inngått i tråd med nytt lovverk i Kommunesektorens organisasjon (KS) og Helse Sør-Øst RHF har startet et prosjekt for å dele e- læringsprogram som er utviklet i de ulike helseforetak og kommuner. Dette prosjektet er forankret i de faste halvårlige kontaktmøtene mellom KS og Helse Sør-Øst RHF. Prosjektleder for prosjektet er frikjøpt fra Oslo universitetssykehus HF og startet 1. september. Alle helseforetak melder at det er etablert og under utvikling en rekke lokale behandlingstilbud for eksempel i form av lokalmedisinske sentre. Tilbudene varierer i omfang og i forhold til hvilke 13

14 pasientgrupper som innbefattes. Noen av tilbudene er samlokalisert med de nye (inter)kommunale tilbudene som etableres. Omtrent halvparten av kommunene har etablert nye døgnbaserte plasser for øyeblikkelig hjelp. Helseforetakene bidrar aktivt i arbeidet med å etablere disse tilbudene. Innføringen av elektronisk meldingsutveksling mellom kommunale pleie- og omsorgstjenester og /helseforetakene/sykehusene har kommet langt, og Helse Sør-Øst har kommet lengst i Norge på dette området. Foretaksgruppen har samlet sett høyere inntekter knyttet til utskrivningsklare pasienter enn det som er budsjettert. De fleste helseforetakene har relativt små variasjoner i forhold til budsjett, mens Sykehuset i Vestfold HF, Sykehuset Innlandet HF og Akershus universitetssykehus HF ligger over budsjettet. Ved Sykehuset i Vestfold HF er trenden snudd i juli og august slik at kommunene nå tar imot utskrivningsklare pasienter mye raskere. Inntektene knyttet til kommunal medfinansiering er omtrent som budsjettert. Regjeringen har varslet at denne ordningen skal fjernes fra Det er usikkert om det kommer andre virkemidler som skal erstatte kommunal medfinansiering. 9. Involvere brukerne og gi dem innflytelse Brukerutvalget er regionens fremste organ for brukermedvirkning. Det er føringer om representasjon fra alle virksomhetsområder, somatikk, psykisk helsevern og TSB. Pårørende, minoritetsgrupper og eldre skal være representert. Alminnelige prinsipper for geografisk og kjønnsmessig representasjon gjelder. Brukerutvalget arbeider etter en plan satt opp av brukerutvalget v/arbeidsutvalget og Helse Sør-Øst RHF i fellesskap. Det legges vekt på at alle saker av betydning for pasienttilbudet er diskutert med brukerutvalget og at deres synspunkt innarbeides. I samsvar med prinsippene for brukermedvirkning legges det godt til rette for medvirkning fra utvalget og deres representanter i prosesser og prosjekt som ledes av Helse Sør-Øst RHF. Dette gjelder både saker/prosjekter og rådgivende organ som angår forbedringer innen enkelte fagområder, og mer generelt i arbeid med forbedring av pasientadministrative forhold, samhandling, kvalitet og pasientsikkerhet. Leder og nestleder medvirker i arbeidet med hovedprosesser i Helse Sør-Øst RHF. I andre tertial har brukerutvalget hatt møte om og med brukerrepresentanter i prosjekt, råd og utvalg. En veileder om medvirkning i prosjekt, råd og utvalg ferdigstilles. Det har også vært møte mellom det regionale brukerutvalget og leder og nestleder for brukerutvalg i helseforetak med erfaringsutveksling og diskusjon om saker av felles interesse. 10. Risikovurdering Samlet risikovurdering for Helse Sør-Øst etter andre tertial 2014 Det legges til grunn at virksomheten skal utøves i samsvar med gjeldende lover, retningslinjer og i tråd med de styringskrav som Helse- og omsorgsdepartementet fastsetter i oppdragsdokument og foretaksmøte, samt øvrige vedtak som fattes av styret i Helse Sør-Øst RHF. Effektiv styring forutsetter at det er etablert en internkontroll i virksomheten som kan bidra til å forhindre styringssvikt, feil og mangler. I arbeidet med videreutvikling av god virksomhetsstyring i Helse Sør-Øst inngår risikovurderinger som en naturlig del. Løpende risikovurdering forutsettes å være et av grunnlagene for styringsdialogen internt i det enkelte helseforetak, inn mot helseforetakets styre og mellom helseforetakene og Helse Sør-Øst RHF. Helseforetakene rapporterer hver måned på de fem prioriterte målene for Helse Sør-Øst og hvert tertial for alle aspekter ved driften til Helse Sør-Øst RHF. Risikovurdering i forhold til månedsrapporter til eget styre danner grunnlag for tiltak for å redusere risiko og er styrenes ansvar. 14

15 Ved uønskede forhold av alvorlig medisinsk eller driftsmessig art, påviste lovbrudd eller alvorlige funn påvist ved interne revisjoner eller tilsyn som har konsekvenser for pasientbehandling, økonomi eller omdømme, skal dette likevel meldes til Helse Sør-Øst RHF uten opphold selv om forholdet med tiltak tas inn i risikovurderingen. Fremsendelse av den styrebehandlede risikovurderingen endrer ikke på ansvarsposisjonene i foretaksgruppen og erstatter ikke løpende dialog mellom nivåene, men skal være innspill til den samlede risikovurdering for foretaksgruppen. Risikoreduserende tiltak er et ansvar for det enkelte styre i helseforetakene. Risikovurdering innebærer å identifisere risikoer som kan true oppfyllelsen av virksomhetens mål og krav. Med bakgrunn i mål og krav er den et hjelpemiddel for styre og ledelse til å identifisere hvilke områder som bør ha størst prioritet i kommende periodes internkontrollarbeid. Videre vil risikovurderingen gi grunnlag for risikostyringen av virksomheten gjennom å angi tiltak og prioriteringer for hva som bør følges opp. Risikovurderingen i seg selv gir også en fremstilling som viser omverdenen hvilke områder som gis spesielt ledelsesmessig fokus i Helse Sør-Øst RHF og helseforetaksgruppen i Risikostyringen forutsetter at det utarbeides gode tiltaksplaner for de områdene som er forbundet med uakseptabel risiko. Risikovurderingen for andre tertial 2014 bygger på tidligere risikovurderinger for foretaksgruppen, korrigert for de nye utfordringene som fremkommer i oppdragsdokument 2014 og foretaksmøteprotokoller hittil i år. I det regionale helseforetaket er det gjennomført en vurdering av oppfølgingen av oppdragene som er gitt i styringsbudskapene fra eier ( halvårsrapportering ). Sammen med helseforetakenes løpende risikovurdering, danner denne grunnlaget for det regionale helseforetakets overordnede vurdering. Brukerutvalg og konserntillitsvalgte i Helse Sør-Øst RHF får seg forelagt overordnet risikovurdering og gis anledning til å gi innspill før denne fremmes for styret som del av tertialrapporteringen. Risikovurderingen legges også frem for styrets revisjonskomité som blant annet vurderer behov for endringer i revisjonsplanene. Mange av helseforetakenes innspill omfatter områder og tema som er viktige i forhold til driften av et enkelt helseforetak eller en enkelt avdeling ved et helseforetak. Metodisk organiseres og kategoriseres alle innspill for å gi en hensiktsmessig overordnet oversikt over hvordan de påvirker helseforetaksgruppen som helhet. Gjennom dette arbeidet defineres de områdene som inngår i den overordnede risikovurderingen, og som vurderes som kritiske suksessfaktorer i forhold til foretaksgruppens oppgaveløsning. For alle områder gjøres en vurdering av hva som er sannsynligheten for at foretaksgruppens mål og krav ikke vil bli oppfylt. Samtidig vurderes de samme områdene i forhold til hva som vil bli konsekvensen av at området ikke håndteres på en god nok måte. Vurderingene gjøres ut fra følgende skala: Sannsynlighet: 1: Meget liten 2: Liten 3: Moderat 4: Stor 5: Svært stor Konsekvens: 1: Ubetydelig 2: Lav 3: Moderat 4: Alvorlig 5: Svært alvorlig I Figur 2 Risikokart etter 2. tertial 2014, vises hvordan områdene ut fra vurdert sannsynlighet og konsekvens kategoriseres i forhold til risiko på en skala fra lav til kritisk. All virksomhet er forbundet med risiko, men noe risiko er akseptabel. For foretaksgruppen blir områder som defineres med lav risiko (grønn farge) ikke videre omtalt. For alle områder som er forbundet med moderat, høy eller kritisk risiko skal det synliggjøres hvilke tiltak som gjennomføres for å redusere risiko og når det forventes at tiltakene har fått ønsket virkning. Oversikten over dette er tatt inn i Tabell 3 Iverksatte og planlagte tiltak for risikoområder med mer enn akseptabel risiko etter 2. tertial

16 De områdene som vurderes å innebære mer enn akseptabel risiko etter andre tertial er: Sannsynlighets- og konsekvensvurdering av Sannsynlighet Konsekvens risikoområdene Ventetiden er redusert og pasienten opplever ikke fristbrudd X X 2 Pasientsikkerhet og pasientadministrative systemer X X 3 Arbeidsmiljø/HMS X X 4 Økonomisk handlingsrom X X 5 Teknologi X X 6 Behandlingskapasitet og fagutvikling X X 7 Driften ved Ahus X X 8 Ibruktagelse nytt østfoldsykehus X X Risikobildet er først og fremst et hjelpemiddel for ledelsen for å identifisere hvilke områder som trenger særskilt oppmerksomhet i perioden fremover. Hensikten med den økte oppmerksomheten er å kunne korrigere utviklingen for å oppnå så gode resultater som mulig i løpet av året. Tiltakene som er tatt inn i tabellen Iverksatte og planlagte tiltak for risikoområder med mer enn akseptabel risiko etter 2. tertial 2014 skal bidra til dette på det regionale nivået. Det enkelte helseforetak utarbeider også egne tiltak for å redusere risiko i forhold til sitt eget risikobilde. I den daglige virksomheten vil det være glidende overganger mellom risikoområdene. Dette medfører at effekten av tiltak som iverksettes innen ett av risikoområdene i de fleste tilfellene også vil påvirke utviklingen innen de andre områdene. Selv om risikobildet inneholder et eget område som omfatter teknologi, vil tiltakene innen dette område også ha vesentlig betydning for området som omhandler pasientsikkerhet. På samme måte vil gode teknologiske løsninger også påvirke de ansattes arbeidsmiljø og ofte legge til rette for at pasientsikkerheten kan ivaretas bedre. Vurdering av helseforetaksgruppens overordnede risiko etter andre tertial 2014 Helse Sør-Øst har i 2014 et spesielt fokus på arbeidet med tilgjengelighet og pasientsikkerhet. Flere av risikoområdene er knyttet opp mot dette. Risikobildet er et ledelsesmessig hjelpemiddel som viser de områdene som akkurat nå må ha størst fokus for at arbeidet med tilgjengelighet og pasientsikkerhet skal gi så gode resultater som mulig i Generelt vurderes det foreliggende risikobildet etter andre tertial 2014 slik at det ikke foreligger vesentlig økt risiko for redusert kvalitet eller pasientsikkerhet. Helse Sør-Øst vil som helhet fortsatt kunne ivareta sitt sørge for -ansvar på samme nivå som tidligere eller bedre. Det er likevel ikke tilfredsstillende at arbeidet med reduksjon av ventetid og fjerning av fristbrudd ikke ser ut til å føre til ønskede resultater fort nok. For de enkelte risikoområdene legges følgende vurderinger og tiltak til grunn for ledelsens oppmerksomhet i siste tertial 2014: Risikoområde 1 - Ventetiden er redusert og pasienten opplever ikke fristbrudd Sannsynlighetsvurderingen er økt siden første tertial. Vurderes etter andre tertial fortsatt å være forbundet med høy risiko. Tiltakene på regionalt nivå som er relevante innen dette området omfatter: - Tilgjengelighetsprosjektet og prosjektet Glemt av sykehuset. I begge prosjektene arbeider Helse Sør-Øst RHF aktiv med helseforetakene og sykehusene. - Fristbrudd/ventetider er et hovedtema på hvert oppfølgingsmøte Helse Sør-Øst RHF har med helseforetakene. - Helse Sør-Øst RHF har etablert et eget ressursteam som gjennomfører besøksrunder i helseforetakene. 16