Havets sølv ga vekst

Transkript

1 Nr. 5/ NORD-NORGES NÆRINGSBLAD 20. ÅRGANG ISSN FOKUS: Fiskeri- og oppdrett Havets sølv ga vekst Sildeprodusentene; blant dem Geir Anders Sjøset i Modolv Sjøset Pelagic AS, var blant de som gjorde det aller best samtidig som finanskrisa slo til for fullt. Og aldri tidligere er så mye norsk oppdrettslaks blitt solgt til det internasjonale markedet som under krisa. Torsken gikk det atskillig verre med. I denne utvidede utgaven av Næringsrapport gir vi et helhetlig bilde av ståa innen norsk fiskeri- og oppdrettsnæring. De store tar over Myndighetenes reguleringer sørger for at det lokale eierskapet forsvinner fra oppdrettsnæringa, hevde Nordlaks-leder Inge Berg. 11 Gullår for silda Geir Anders Sjøset i Modolv Sjøset Pelagic AS har med sine 23 år i sildeindustrien, aldri opplevd så gode tider for silda som i fjor. 26 Smolt-vinneren Odd-Steinar Olsen og selskapet Akvafarm AS kan vise til meget gode økonomiske resultater de siste årene. Lang erfaring kombinert med ny kunnskap er resepten, sier Olsen. 31 Tørrfisk-tragedie Svein Solheim i Nordlandsbanken mener tørrfisknæringa er i ferd med å ødelegge eget rykte møysommelig opparbeidet over mange tiår. En tragedie, sier han. 40 Krabbe-suksess Bjørn Ronald Olsen ved Storbukt Fiskeindustri AS er blitt til den største mottakeren av kongekrabbe langs Finnmarkskysten. Det blir det store penger av. 28

2 2 TØRRFISKNÆRINGEN Tapte 90 millioner på høy Euro Millionene forsvant i løse lufta for en hardt prøvet tørrfisknæring i fjor. Pene driftsoverskudd til tross, mange av de største og mest solide bedriftene preges av store milliontap på kapitalinvesteringer. Etter at Euroen fløy i været i fjor høst ble det som skulle være valutasikring for tørrfiskbedriftene til tap av tosifrede millionbeløp. Tekst: Odd-Magne Johansen Regnskapene for de 25 største tørrfiskbedriftene viser et samlet tap på over 90 millioner kroner. For noen av bedriftene kan valutasikringen ha gått over til ren spekulasjon. Blodrødt tross driftsoverskudd Brødrene Berg AS på Værøy fikk et blodrødt år med et driftsresultat på nær 1,7 millioner kroner og et årsresultat på minus 16,6 millioner kroner. Hakk i hæl fulgte Johan B. Larsen i Sørvågen i Lofoten med et pluss i driftsresultatet på kroner, men med en bunnlinje som lyste rødt med minus 16 millioner kroner. en del av NORD-NORGES STØRSTE VERKSTEDKONSERN REC Wafer Mono Vi vil takke REC Wafer Mono for at vi ble vist tilliten verdig til å bidra med rørarbeidet til den nye fabrikken i Glomfjord. MIRAS V&M sine dyktige medarbeidere har sørget for å levere høy kvalitet innenfor stramme tidsrammer. Vi er stolte av å hjelpe verdens beste solcelleprodusent til å bli enda bedre. MIRAS Vedlikehold & Modifikasjon er en del av MIRAS-konsernet, som leverer komplette løsninger til offshore-næringen, energisektoren og landbasert industri. Fra ille til værst Millionunderskuddene preger også bedrifter der drifta har gått med underskudd. Riksheim Henningsvær AS hadde et negativt driftsresultat med 3,3 millioner. I bunnlinjen var dette øket til minus 12,8 millioner kroner. For Joh Ludv Johansen Fisk AS på Ramberg var situasjonen tilsvarende, 2,4 millioner kroner i minus på drifta og nær 13,5 millioner kroner i minus på bunnlinja. Banksjef Svein Solheim i Nordlandsbanken er trolig den som kjenner regnskapstallene til tørrfisknæringen best. Han kan ikke kommentere det enkelte regnskap, men sier at tørrfisknæringen ble skadelidende da Euroen nådde 10 kroner før jul i fjor. En verdi som selv ikke den fremste valutaspesialist kunne forutse. Størstedelen av tørrfisken går til Italia og handelen skjer i Euro. Sikret med bankene For å sikre seg best mulig hadde bedriftene inngått avtaler for verdien av Euroen med valutaavdelingene i sine respektive banker. Når verdien av Euro er så høy ved overgangen til et nytt år blir det også avspeilet i regnskapet. Avtalene fremkommer ikke som annet enn noter i balansen. Det er også litt ulik praksis i hva revisorene aksepterer, sier Solheim. Papirtap for noen Han gjør det klart at hvor store tapene blir, avhenger av når forfallet for valutaavtalene kom. De som hadde forfall på sine avtaler da Euroen var på sitt høyeste vil lide store tap, mens de som hadde sine forfall lenger frem vil kunne få igjen mye av de som fremkommer negativt i regnskapene for Valutaavtalene har forfall på de tidspunkt der bedriftene har forutsett at de skal eksportere sin produksjon. Det kan være alt fra 3 til 18 måneder frem i tid. Eksportørene gis også rammer av bankene for hvor mye de kan sikre. De finnes også de som spekulerer i valuta, men disse gis ikke rammer av bankene og må spekulere for egne midler, sier Svein Solheim. Tapene redusert i år Han kan ikke gå i detalj, men sier at han vet at mange bedrifter har fått igjen mye av det som fremkommer som tap i regnskapene. Spesielt gjelder dette bedrifter med forfall langt frem. I tillegg hadde bedrifter med høy egenkapital mulighet for å sikre på nytt det de tapte ved realisering av avtalene da Euroen var på sitt høyeste. MIRAS VEDLIKEHOLD & MODIFIKASJON AS Mo Industripark / Postboks 500 / 8601 Mo i Rana Telefon: / Fax: / mirasvm@miras.no Bekymret for fremtiden Jeg har i tillegg en begrunnet mistanke om at tørrfiskbedriftene har vurdert sine varelagre høyt ved inngangen til Tørrfiskprisene i år har vært lave og det kommer nok også til å vise seg i regnskapene for inneværende år, sier banksjef Svein Solheim i Nordlandsbanken. Nordlandsbanken har tradisjonelt hatt det største engasjementet i tørrfisknæringen. Det har også gitt banken den beste kunnskapen om næringen. Nå er han alvorlig bekymret og det er mer begrunnet i harde fakta enn tro og antakelser.

3 LEDER 3 Subsidier til Hegnar? Investoren Trygve Hegnar snakket først ned aksjeverdien for Hurtigruten ASA. Deretter kjøpte samme Hegnar seg opp til 20 prosent i Hurtigruten ASA. Trygve Hegnar er nå største aksjonær og styreformann i selskapet. Det var hovedsakelig store nordnorske aksjonærer som solgte til Hegnar. Det er forventet at Trygve Hegnar sterkt vil bidra til å forbedre selskapets inntjening, og for selskapet og dets øvrige aksjonærer er dette gode nyheter. Etter at aksjekursen var nede på kr. 1,07 som årets laveste, spratt kursen opp i kr. 5,14 etter Hegnars inntreden, og i midten av desember la den seg til ro rundt kr. 3,60. Det vitner om tillit til Hegnar. Hvilke endringer kan vi vente oss fra selskapet? Det er selvfølgelig umulig for oss amatører innen cruisenæringen å forutse. Men så mye kan vi slå fast, at lojaliteten til Nord-Norge og norskekysten ikke kommer til å veie tungt når kostnader skal kuttes og inntjeningen forbedres. Trygve Hegnars forhold til fiskevær i Finnmark er aldri blitt framhevet som fundamentale hensyn han vil legge til grunn for økonomiske disposisjoner. De nordnorske aksjonærene utgjør i dag en ubetydelig minoritet, og vil neppe heve røsten hvis styrets formann vil lansere andre og mer lønnsomme virksomhetsområder enn turisttransport mellom Bergen og Kirkenes. Både selskapet og den politiske ledelsen i Samferdselsdepartementet har allerede akseptert at det er mindre behov for de daglige anløpene i vinterhalvåret. «Finnmarken», et av selskapets aller nyeste og beste skip, er leid ut som hotellskip til et oljeselskap i Australia for 18 måneder, til en pris av nesten 700 millioner norske kroner. Dette forutsetter på forhånd en aksept fra departementet, siden selskapet får hundrevis av millioner hvert år for å trafikkere langs kysten. Men å legge det kanskje mest attraktive skipet for anker i halvannet år på den andre siden av kloden, kan godtas. Hurtigruteavtalen mellom staten og rederiet er imidlertid en politisk sak. Fremdeles legitimeres de enorme subsidiene med at kystsamfunnene angivelig trenger hurtigruteanløpene. Her hevder politikerne å fremme velferd for kystbefolkningen, mens rederiets bedriftsøkonomi i prinsippet spiller en underordnet rolle. Hurtigruteavtalen av 2001 kom i stand ved en prosess som ble kalt en «anbudskonkurranse». Både rederiet og departementet ville unngå de belastende «subsidiene», som ESA ikke kunne godta. Men med spesifikasjoner skreddersydd for Hurtigruten ASA (da: TFDS og OVDS), og ganske riktig bare ett levert anbud, ble «anbudskonkurransen» en farse. Nå skulle en ny «anbudskonkurranse» vært i gang allerede, spesifikasjonene for en ny avtale løpende fra 2012 skulle vært sendt til interesserte rederier tidlig i høst. Knappere tid mellom valg av rederi og til skipene skal begynne å trafikkere, favoriserer ytterligere selskapet som er inne i ruta. Det er neppe en dristig påstand å hevde at spesifikasjonene også denne gang kommer til å passe perfekt for de skipene som Hurtigruten ASA disponerer. I så fall vil det høyst sannsynlig også denne gang bli bare ett selskap som leverer «anbud». Da er selskapets og departementets insistering på at dette er «kjøp av tjenester på et marked» ikke spesielt troverdig. Det blir høyst sannsynlig subsidier til Befolkningen stiller seg gradvis mer likegyldig til hurtigrutetrafikken. STYREFORMANN: Trygve Hegnar som hovedaksjonær i Hurtigruten ASA vil nyte godt av fremtidige hurtigrutesubsidier. Foto: Finansavisen Hurtigruten ASA også denne gang, nå med investoren Trygve Hegnar som hovedaksjonær. Men da har vi forutsatt at vi får det samme politiske spillet på Stortinget som ved alle forhandlinger om ny hurtigruteavtale siden Det vil si at regjeringen gjør forsiktige fremstøt for å få kostnadene ned, kanskje denne gang med færre enn daglige turer mellom Bergen og Kirkenes i månedene september til mai, eller kanskje ymt om færre havneanløp i de samme vintermånedene. Er regjeringen veldig dristig, så får vi følere om kanskje begge typer reduksjoner. Og da er mønsteret at opposisjonen på Stortinget og rederiet mobiliserer media og kystbefolkningen på den populistiske bølgen og skal «redde hurtigruta». Det har skjedd, og skjer, uansett om vi har borgerlig, rein Apeller rødgrønn-regjering. Rollefordelingen er den samme. Regjeringen foreslår forsiktige kutt, og opposisjonen skal «redde hurtigruta». Vi fikk et signal da Landsdelsutvalget i september i brev til Samferdselsdepartementet nevnte at det kanskje ikke var behov for turer hver dag i vinterhalvåret. Det kom momentant reaksjoner fra blant andre ordføreren på Nesna, som truet med å innkalle landsdelens ordførere til en ny mobiliseringskonferanse, for den angivelig livsviktige «kystens livsnerve». Til forrige hurtigrutekonferanse i Bodø var det bare noen ytterst få av ordførerne som benyttet «riksvei nummer 1» for å kunne være til stede og vedta hvordan kysten vil dø ut uten to hurtigruteanløp hver dag. Befolkningen stiller seg gradvis mer likegyldig til hurtigrutetrafikken. Den sluker penger, skipene er unaturlig store for oss, og vi har ikke tid til å sitte på cruiseskip i hele døgn når vi kan komme fra sted til sted med fly eller hurtigbåt. Dessuten er de nordnorske aksjonærene ute av selskapet. Hurtigruta brukes av landsdelens befolkning rundt jul, og da som en regulær «danskebåt», ikke for å komme fra et sted til et annet. Men ordførerne er partipolitikere, og de har sine direkte kanaler til stortingsgruppene. For ordførerne i anløpskommunene er det et skremmende scenario at de skal gå glipp av noe av havneavgiftene som tonnerne legger igjen langs kysten, om lag 90 millioner per år fordelt på 32 anløpshavner. Det skal bli spennende å se, først om regjeringen våger å foreslå kutt i anløp eller rutefrekvensen i vinterhalvåret, dernest om spillet igjen gjentar seg ved at tallrike opposisjonspolitikere stiller opp og foreslår maksimalt antall anløp og maksimal frekvens for å «redde hurtigruta». Kanskje blir det en mer nøktern diskusjon denne gang, siden vi for første gang ikke får den politiske behandlingen like foran et politisk riksvalg. Men i hele den kommende prosessen kan vi være ganske sikre på at Trygve Hegnar vil sitte musestille, for ikke å ødelegge nordlendingenes illusjon om at hurtigruta er nordnorsk, og at hurtigrutetrafikken og subsidiene først og fremst skal komme kystbefolkningen til gode. De som profitterer mest på en generøs avtale er i realiteten velstående utenlandske turister som får billigere billetter, og aksjonærene i et selskap som da i årevis vil motta sikre inntekter som ikke påvirkes av svingninger i marked eller konjunkturer. INNHOLD NR. 5/ Tapte 90 millioner på høy Euro Leder: Lurendreiere med lang klageliste Visjonen om et nordnorsk næringslivlokomotiv Bokomtale: Ole-Arvid fra vugge til grav Alt for mye torsk Lakseprodusentene i tall Laks for 6,7 milliarder i fjor Økonomisk toppår Fritt frem for børskapitalen Sterk vekst i Finnmark Lokalt eierskap er viktig Nettverk for økt kompetanse Oppdrett som filosofi Kjemper for MTB-økning Lokalt eierskap borte Fiskebåtrederne i tall Trålrederiene drifter best Ringnot mindre lønnsomt enn før Krise for kystflåten og industrien Mye gull fra havets sølv Fra Burøylukt til miljøfyrtårn Sild og lodde igjen Sterk sildesatsing Gullår for silda Vestlendinger på sildetokt Følelse for markedet Hestekur må til Gode selgettider Soper inn smolt-penger Reketrålen satt på land Styres av kanadiske torskebanker Lysning for reker neste år Tromsø går for fisk Ny fabrikk og videre vekst Gommemakeren fra Herøya år med frysehotell Fryyyyser for millioner Mareritt for torskeoppdrett Helt feil torskesatsing Ødelegger tørrfiskmarkedet Tørrfiskprodusentene i tall Man må ville svette Vil stime etter seien Filetprodusentene i tall Krabbehotell til 15 millioner Fra problem til butikk Vekker internasjonal oppsikt No cure no pay ProBio på vei til Oslo Børs Rødt gullstøv fra dypet Størst, men ikke nordnorsk Et nordnorsk eventyr Den hektiske innspurten REC og solenergi Gjenvinner skjæreveske Moltemyra som ble City Over all forventning Fakta Alta Amfi Leiv Berg ansvarlig redaktør Utgiver: NæringsRapport A/S, Grønnegt. 32, 4. etg. Postboks 1166, 9262 Tromsø Telefon: , Fax: post@nrapp.no Markedskonsulenter: Dag Danielsen: dag@nrapp.no André Eilertsen: andre@nrapp.no Journalister: Geir Johansen: Knut Ørjasæter: Arne Eriksen: Design/Sats: Trykk: Internett: geir@nrapp.no bizdev@maknol.com arneriks@gmail.com Nr 1 Trykk Annonse- og abonnementshenvendelser: Telefon: Abonnementspris kr. 600,- pr. år

4 4 NETTKATALOGER ADVARSEL: Lurendreiere med lang klageliste Katalogbransjen har et dårlig rykte. Selskapet bak finnfirma. no er en av verstingene som bidrar til at ryktet fortsatt er dårlig. Et raskt søk på internett viser dette. Blant bloggene som kommer frem finnes det mange frustrerte ex-kunder. Ringer noen fra dette firmaet er vårt ubetingede råd til våre lesere: LEGG PÅ! Tekst: Knut Ørjasæter Katalogbransjen har et rykte på seg for å selge luft. Skal du og ditt firma få kunder må potensielle kunder finne deg først. Da er en annonse hos dem som ringer både viktig og riktig. Du må synes på internett, forteller selgerne. Før var det annonser i en trykt katalog som gjaldt. Nå er det nettkataloger som er tingen. Metodene som brukes for å få deg på kroken er de samme som kataloghaier har brukt i årtier; råsalg av luft av liten betydning. De som sier ja til tilbudet betaler svært mye for svært lite. Halvsannheter Før skrøt selgerne av store opplag. Mye havnet rett i søpla når folk mottok dem, hvis katalogene i det hele tatt ble trykt. Nå er det treff på websider som gjelder. Tallene du får oppgitt stemmer sjelden. Til kunder har blant annet Finnfirma opplyst at de har unike besøkende på sine sider per uke. Tallene viser seg å være vel 10 prosent av dette. Besøkende betyr uansett lite for ditt firma. Er du heldig vil kun en liten brøkdel av de besøkende se etter deg og ditt firma. Videre opplyser selgerne at selskapet de arbeider for har avtaler med eksempelvis VG og Tv2. Ofte er dette avtaler de ikke har. Ved å gå inn på websiden til TNS gallup, ser en hvilke websider som er blant de mest besøkte i Norge. For uke 44 så listen ut som vist i vår tabell. Er du kunde hos Finnfirma og svært heldig, vil en og annen av de 567 unike besøkende per dag i uke 44 finne frem til akkurat deg og din side. NæringsRapport har fått oppgitt at finnfirma har kunder. Det betyr at du i gjennomsnitt får et unikt treff på din side via finnfirma.no hver tjuende dag. Hva du faktisk betaler per besøk på tør ikke vi regne på. Det finnes uten tvil bedre og langt rimeligere måter å drive markedsføring på. Nystartede utsatt Det er viktig å være klar over at bedrifter ikke har samme lovmessige beskyttelse som privatpersoner. Bl.a. gjelder ikke de samme fristene til klagerett, og ikke har du samme mulighet til å returnere en vare/tjeneste. Dette utnytter nettkatalog-selgerne. Som næringsdrivende er du å anse som ansvarlig for dine handlinger. Det nytter ikke å legge skylden på den andre parten hvis du med viten og vilje har takket ja til en avtale og senere angret deg. Dette sees på som god forretningsskikk. Har du inngått en avtale, så er den gyldig. Selgerne er flinke til å få kunder til å binde seg opp på telefon der de også tar opp samtalene. Vårt ubetingede råd er derfor å være klar og tydelig, og aldri inngå en avtale på telefon. Be dem i stede sende deg informasjon. Nystartede firmaer, spesielt enkeltmannsforetak, har vist seg å være spesielt utsatt. Det er to grunner til at denne gruppen er attraktiv. For det første er de ofte usikre på hvordan en skal nå kunder og dermed lett påvirkelig for aggressive selgere. Den andre er nettopp at en inngått avtale regnes som gyldig uten angrefrist. Etter kritikk endret vi våre rutiner og vi henvender oss ikke lenger til enkeltmannsforetak, sier daglig leder Erik Pedersen i Finnfirma til NæringsRapport. Ta opp kampen! En historie fra Tromsø viser at det kan være verd å ta opp kampen om du har vært så uheldig å bli fanget av selgerne. For ca ett år siden ble jeg overrumplet av en av Finnfirma sine aggressive selgere, sier Anna Mac- Dougall som driver en relativt nystartet naprapat klinikk. Først ringte en selger meg som jeg etter hvert ble så irritert på at jeg bare la på. Kort etter ringte nestemann. Han var hyggelig og etter hvert jeg sa ja til en avtale der jeg fikk muligheten til å forandre på omtalen av min bedrift hvis noe ikke stemte. Men da jeg mottok faktura og kopi av vilkårene, stemte ikke vilkårene overens med det som var avtalt. Jeg nektet å betale for noe jeg anså å ligne en avansert svindel. Finnfirma sendte saken til forliksrådet. Til Forliksrådet I forliksrådet ble jeg frikjent for å måtte betale, sier Anna Mac- Dougall. Det viser at det nytter å ta opp kampen. Jeg ønsket på et tidligere tidspunkt å få saken ut av verden og tilbød meg å betale kroner, men det sa de nei til. Jeg tror de angrer på dette nå. Vi kommenterer ikke detaljer rundt enkeltsaker, men uttaler oss på generelt grunnlag, svarer Erik Pedersen i Finnfirma. Saken du henviser til er fra 05.november Våre rutiner ble endret ultimo februar Katalogbransjen har vært utsatt for mye hets i Norge, og Finnfirma.no er intet unntak, fortsetter han. Vi ser at salg rettet mot enkeltmannsforetak kan forårsake tvistesaker da disse tror at de har tilsvarende rettigheter som privatpersoner, selv om de ikke har dette i forhold til norsk lovgivning. For å unngå fremtidige problemer for begge parter, har vi allerede stanset salg av våre tjenester til enkeltmannsforetak som kun er registrert i enhetsregisteret. Gode penger Det er utvilsomt gode penger å tjene på rått salg. I følge Finnfirma as selv startet de i mai 2003 med De mest besøkte websidene i Norge (uke 44) Plass Nettsted Unike besøk Pr dag 1. VG Nett MSN Startsiden Dagbladet.no Finn.no NRK.no SOL Gule Sider Aftenposten.no Nettavisen Finnfirma ansatte i Fredrikstad. Siden oppstart har firma hatt en jevn og solid vekst og har i dag ca 40 ansatte. I 2008 hadde selskapet en omsetning på ca. kr 27,7 millioner og et resultat før skatt på ca. kr 2,4 millioner. VANT: Anna MacDougall har tatt kampen med internettkatalog firmaet finnfirma.no og vunnet i forliksrådet. Effektiv rensing/desinfisering med OZON-anlegg Fjerner avleiring, bakterier og lukt i tanker, rør, RSW-systemer og overflater RIMELIGERE MER EFFEKTIVT MILJØVENNLIG Gjennom kunnskap og erfaring vet Naustor Ozone akkurat hva som skal til for at du får det riktige renseanlegget tilpasset din virksomhet. Våre anlegg tilfredsstiller Mattilsynets krav til bruksdokumentasjon, har kort monteringstid og er enkle å bruke. FISKEFARTØY FISKEINDUSTRI SUPPLYFARTØY Produkter fra Naustor Ozone AS er godkjent og oppført i Mattilsynets register over godkjente desinfeksjonsmidler til bruk i fiskeindustrien Den gode følelsen Drømmehytter for barske forhold Nå kan du finne din drømmehytte, den som vil gi deg den gode følelsen av fred, frihet og ren livsglede. Gå inn på og se våre mange modeller. Du kan også bestille vår populære katalog på: Telefon (døgnåpent) SMS: Send kodeord HYTTER til 2007 Vikinghytter AS, Chr. Frederiksens gate 2, 8445 Melbu Tlf: ts@naustor.no naustor.no

5 KRAFTINDUSTRIEN 5 Visjonen om et nordnorsk næringslivslokomotiv NæringsRapport har lenge etterlyst og ønsket store nordnorske industrikonsern som også kan ha betydning på nasjonalt plan. Vi er overbevist om at et slikt selskap vil virke som et kraftsenter for nordnorsk næringsliv. Vi er også overbevist om at beslutningstakere fra Tromsø eller Bodø har større forståelse for mulighetene i Nord-Norge enn beslutningstakere som sitter i Oslo, Trondheim eller i Bergen. Tekst: Knut Ørjasæter Spørsmålet blir i hvilke næringer Nord-Norge skal kunne gjøre seg bemerket på nasjonalt plan. Vi vil spesielt trekke frem fire bransjer der Nord-Norge har gode forutsetninger. Det er innen transport. Det er innen kraft og kraftproduksjon, og det er innen fiske og fiskeoppdrett. I tillegg har nær- KRAFTLOKOMOTIV: På kort sikt ser verk i Salten-området med en pris. lederne av de største kraftselska- produksjon på 1,1 Twh. Prisen Vindkraftverk, bølgekraft og anpene ikke store muligheter for at de fikk var 4,3 milliarder kroner dre former for fornybar energi det en får et nord-norsk kraftselskap til et nyetablert selskap eid av snakkes høyt om i dag, er basert av nasjonal betydning, mener Leif Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk på subsidier på over 1 krone per Finsveen, konsernsjef i Salten og Østfold Energi. Dette gir en Kwh. Uten slik subsidier vil ikke pris på over 3,90 kroner per Kwh. investeringen lønne seg. Altså, Kraftsamband. Dett er den vanligste måten å uten subsidier- ingen former for regne pris på i kraftbransjen alternativ fornybar energi. heten til det som skjer på russisk side av grensen i Finnmark store muligheter for utvikling, eksempelvis som et service senter og en inngangsportal til arktisk olje og gass virksomhet. For å plassere Nord Norge på kartet nasjonalt er det imidlertid noen forutsetninger som gjelder. Først og fremst er det nødvendig med visjonære lokal politikere og næringslivsledere som kan se forbi eget ness. Hurtigruten var lenge drevet svært tungrodd og med en dobbel administrasjon en i Narvik og en i Tromsø. Først da krisen ble så alvorlig at skriften sto skrevet på veggen, klarte en å løse opp i dette. Politiske ledere og næringslivsledere må slutte å tenke at dette dreier seg om en arbeidsplass mer i Narvik enn det er i Tromsø eller omvendt. Det dreier seg om å ha en ledelse som ser selskaper i et større perspektiv. Bare da blir det selskaper som kan bidra til utvikling av hele landsdelen. når en sammenlikner kraftproduksjon. Det er ingen tvil om at prisen Orkla fikk var svært god. Salten Kraftsamband, sammen med Helgelandskraft, var lenge med i kampen om Orklas Elkem kraft, men de var ikke villige til å by like mye som vinnerne av anbudskonkurransen. Det var en perle som ble solgt, men vi måtte gi tapt på grunn av pris, sier Leif Finsveen, konsernsjef i Salten Kraftsamband. Vi kunne ikke forsvare å gå høyere enn det vi gjorde. En pris på over 3,90 per Kwh forutsetter at en legger inn en høyere priser for elektrisk kraft enn det som kunder i dag betaler. Det fant ikke vi forsvarlig å gjøre. Denne gangen glapp det, men vi var med lenge. Med en pris på 4,3 milliarder kroner må kraftverkene etter vår mening gå med etter overskudd etter driftsutgifter på over 400 millioner for å forsvare investeringen. Prisen er utvilsomt en meget god pris. Store aktører betaler sjelden mer enn 3 kroner per Kwh. Unntaksvis kan det betales mer, men Hva skal til for å få til en Nord- Norsk kraftgigant av nasjonal betydning? Vi har spurt lederne av de største nord-norske kraftselskapene. Det er flere forhold som gjør dette vanskelig, forsetter Finsveen. I mange kommuner er energiverket det største selskapet. Dette er små næringsfattige kommuner. Kraftselskapet er derfor med å gi lokal tilhørlighet og er også viktig for å beholde kommunestrukturen. Men det skjer endringer. Folk ønsker et større tilbud enn det mange kommuner kan gi. De flytter til større sentra. Jeg er selv et eksempel på dette. Jeg bor i Bodø og arbeider i Fauske. I tillegg vil jeg peke på at det i selskapene finnes mange 50- åringer som er fornøyd med tingenes tilstand. De ønsker ikke endringer. Når disse skal over i pensjonistenes rekker kommer nye inn. Jeg ser at det går mot en utvikling der de unge ønsker å arbeide i større fagmiljø enn det mange kraftselskaper kan Meget god pris da må en få subsidier. Eventuelt tilby. Jeg er optimistisk og ser Nylig gikk en viktig mulighet kan andre helt spesielle forhold at vi går mot en utvikling der for å beholde kraft som kunne trekke prisen opp. Slike spesielle forhold kan eksempelvis sjonal norsk betydning. Det vil vi kan få kraftselskaper av na- bidra til å bygge et kraftselskap av nasjonal betydning tapt. være muligheter for utvidelser imidlertid ta tid. Orkla eide Elkem solgte kraft- av kraftproduksjonen til en lav Oppskrift for et kraftlokomotiv i Nord-Norge Allerede for over 12 år siden kom vi i NæringsRapport med en opp- skrift for å etablere et kraftlokomotiv i Nord-Norge. Som vi skrev den gang, oppskriften er enkel, men den kan være vanskelig å gjennomføre. Oppskriften er ikke fulgt siden den gang. Saken er imidlertid like aktuell i dag og vi gjentar derfor oppskriften fra den gang; Det første som må gjøres er å samle nok ressurser i et stort kraftselskap som både har stor egenproduksjon, eget distribusjonsnett, stor kundebase og en enhet for kjøp og salg av kraft. Avstandene må krympes Helgelandskraft Avstandene må krympes, sier Ove A. Brattbakk i Hegelandskraft som også er en av de store kraftselskapene i Nord-Norge. Fra Mosjøen/Helgeland til Tromsø er det mellom 700 og 800 kilometer. Til Trondheim er det vel 400 kilometer. Vår tilhørighet er regional til Helgelandsområdet, og vår tilknytning til Tromsø regionen er ikke sterkere enn tilknytningen sørover. Slik jeg ser det er forutsetningene for et stort nord-norsk kraftselskap av nasjonalbetydning ikke tilstede for egen del i hvert fall ikke på kort sikt. Troms Kraft Det finnes 26 kraftselskaper i Nord-Norge. Til sammen er disse halvparten så stor som Hafslund, sier konsernsjef Oddbjørn Schei i Troms Kraft som er det største nord-norske kraftselskapet. Den eneste veien å gå, er gjennom å fusjonere og da aller helst ved fusjon av de største selskapene i bransjen i Nord Norge. Det vil gi en operasjonell og finansielt sterkt muskel som hele landsdelen vil dra nytte av. Det har tidligere vært gjort forsøk på å få til fusjon mellom blant annet Troms Kraft og Salten Kraftsamband uten at en har fått det til. Jeg tror det kanskje det er blitt enda vanskeligere å få til fusjoner, fortsetter Schei. Nye eiere som danske Dong har kommet inn i nord-norsk kraftbransje og det gjør det mer komplisert. Jeg er imidlertid overbevist at vi fortsatt må og bør arbeide for å få til kraftselskap av nasjonal betydning i Nord-Norge. Jeg ønsker å snakke med alle, og dersom noen som synes tanken er interessant så er mitt telefon nummer: Det neste som må gjøres er å skaffe selskapet finansiell kraft. Med store finansielle muskler kan selskapet være med å lede utviklingen og strukturendringene i kraftmarkedet. Med finansielle muskler kan selskapet også bli en stor aktør i annen næringsutvikling som eksempelvis innen marin bioteknologi der langsiktighet er helt nødvendig. Det siste vi foreslo forrige gang, var å få et profesjonelt styre og en profesjonell ledelse som kunne se forbi eget ness. Som vi skrev den gang : Det er viktig at kvalifikasjoner og ikke tidligere politisk karriere, er bestemmende for hvem som skal utvikle selskapet til et kraftlokomotiv. Vi håper å slippe å gjenta det samme om 10 år! Oddbjørn Schei, konsernsjef i Troms Kraft.

6

7 6 BOKOMTALE FISKEREDSKAPER fra Mørenot-gruppen Det var med stor forventning jeg åpnet boken Samfunnsbyggeren Ole-Arvid Nergård, ført i pennen av Ronny Trælvik. Med en viss skuffelse kunne jeg konstatere at dette var en vugge til grav -beskrivelse der alt kommer i kronologisk rekkefølge. Det tok lang tid før jeg nådde spenningen i livet til en av de største samfunnsbyggerne i nord. Av Odd M. Johansen At det ville komme en bok om livet og ikke minst den dramatikken som lå til grunn da Ole- Arvid brått og meningsløst ble syk og senere gikk bort, var ikke overraskende. Derfor er det nok mange som vil se seg om i butikkene for å lese om livet hans. Jeg håper ikke de blir sittende med samme skuffelse som undertegnede. Jeg ønsket å komme raskest mulig inn i dramatikken. Ville lese, ville vite hva som skjedde i kulissene da en liten, men samtidig høyreist mann, ansvarlig for 500 ansatte og hjørnesteinene i rundt 20 kystsamfunn, plutselig, og uten forvarsel bare forsvinner. Men der lurer boken meg. Den vil dra meg gjennom hele livet, la meg lide, uten spenning, før jeg kommer dit. Forfatteren har gjort et omfattende arbeid. Dessverre virker hele boken som et researcharbeid for en bok under utarbeidelse. Alt ligger på en prikk der det skal ligge etter tiden. Og det er nettopp det som etter min oppfatning trekker boka ned. Først på side 182 starter historien om den vonde helga i november Helga da Ole-Arvid ble hentet med helikopter fra boligen på Lysnes og brakt inn til Universitetssykehuset i Tromsø. De som har holdt ut så langt får ta del i den indre dramatikken i familien. Men ikke stort mer enn det! En bok om en samfunnsbygger som Ole-Arvid Nergård burde ha startet med dramatikken som skjedde da han ble brakt til sykehuset i Tromsø. Og den burde ikke bare ha skildret hvordan denne dramtikken forholdt seg i familien. Det gikk et støkk gjennom hele Nord-Norge da alvoret rundt Ole-Arvid ble kjent. Først og fremst var Ole-Arvid viktig for familien, men også ansatte, berørte kystsamfunn, folket på Senja og andre steder der han hadde sin virksomhet, i Tromsø der blant annet fotballaget bar hans navn, forretningsforbindelse, kolleger og konkurrenter, ja hele Nord-Norge holdt pusten da meldingen kom. Dette synes vi er mer interessant enn at han var en skøyer som lurte tantene som liten. (illustrasjon av Viggo Danielsen) Det føles ikke behagelig å skrive negativt for en bok som denne. Til det er det lagt ned for mye arbeid fra forfatterens side. Men vi kan ikke annet enn å si at selv om man gir ut en bok på eget forlag, så kunne det være en ide å skaffe seg en konsulent som kunne gi en viss pekepinn underveis. I det hele tatt likte vi sjette del av boken best, selv om det kommer noen gullkorn underveis som svært godt karakteriserer industrikjempen og gründeren Ole-Arvid Nergård. Det sjette og siste kapittelet tar for seg tiden etter år Han mister sin far og sin mor, det er vanskelige tider i fiskerinæringen og Ole-Arvid kjenner seg for første gang sliten! Og verre skal det bli! Hvor sårbar og uerstattelig er man egentlig? Hvordan håndteres det når en så viktig person i et så stort konsern over natten blir borte helt uten forvarsel? Hva skjer i kulissene? Vi får litt av smerten familien føler, men får lite innsyn i det arbeidet som gjøres for å holde konsernet gående, et arbeid som etter vår vurdering må ha vært fantastisk. Det er godt at boken om Ole- Arvid Nergård er skrevet. Og vi kunne ha ønsket den annerledes. Den vil for alltid minne om et industriliv og en gründer det skal stå stor respekt av. Rettelse!!! Som følge av en glipp var det satt feil signatur på intervjuet med konsernsjef i Troms Kraft, Oddbjørn Schei, i nummer 4 av Næringsrapport Intervjuet med Schei var skrevet av informasjonsleder Lena Glosemeyer Fangel i Troms Kraft og ikke av journalist Geir Johansen. Jeg beklager denne feilen. Redaktør Leiv Berg, Næringsrapport DYRKORN AS Ålesund. Tel DYRKORN AS Fosnavåg. Tel FRØYA HAVBRUKSSERVICE AS Hamarvik. Tel HAMMERFEST NOTSERVICE AS Rypefjord. Tel HELNESSUND BØTERI AS Leines. Tel H.G. OPPDRETTSERVICE AS Vevang. Tel KARMSUND REDSKAP AS Haugesund. Tel MØRENOT AS Avd. Rørvik. Tel MØRENOT EGERSUND AS Egersund. Tel MØRENOT SKJERVØY AS Skjervøy. Tel ØKSNINGAN NOTBØTERI AS Herøy. Tel Vå Vå r k o mp e t an s e d i n t r yg g he t NO-6280 Søvik Tel Fax firmapost@morenot.no

8 TORSKEBESTANDEN 7 Norfra-leder Steinar Eliassen: Alt for mye torsk Mens rundt 90 prosent av norsk oppdrettslaks selges som fersk vare til markedene, er den ferske andelen av torsk fortsatt veldig liten. Plutselig sterk kvoteøkning på torsk ble rett og slett for mye i et torskemarked som gjennom mange år har blitt sterkt redusert som følge av mangel på nettopp torsk. Tekst: Geir Johansen Dette sier Norfra-leder Steinar Eliassen. Innen Norfra-konsernet har man spesialisert seg på produksjon og salg av fersk, linefanget torsk av god kvalitet. Produksjonen skjer ved anleggene Nordvågen AS i Nordkapp kommune og ved Torsvågbruket AS på Vannøya. En rekke uavhengige produsenter selger dessuten sin fisk gjennom Norfra Eksport. I tillegg har konsernet de siste årene satset på å bygge opp torskeoppdrett gjennom selskapet Lofitorsk AS. De har også egen yngelproduksjon gjennom selskapet Lofilab AS. 90-tallet Steinar Eliassen har fulgt utviklingen innen fiskeriene gjennom årtier. Han mener at vi så liknende tilstander også tidligere: I 1991 var torskekvoten i Barentshavet på tonn. Utover 90-tallet ble den gradvis økt, og i 1997 ble den foreslått av bestandsforskerne til tonn. Da var det imidlertid så mye torsk i markedet at prisene raste, og det hele endte med at kvoten ble redusert til tonn av politikerne. Heller ikke alt det ble oppfisket, påpeker Eliassen. FOR MYE TORSK: Norfra-leder Steinar Eliassen mener at ei alt for brå økning av torskekvoten i Barentshavet er en viktig årsak til den krisen man nå opplever i torskemarkedet. Han mener at kvotene burde ha vært økt for tre til fem år siden, slik at markedet fikk tid til å bygge seg opp. Bestandsforskere og myndigheter I løpet av 90-tallet fikk vi vist at det virkelig var et marked for all denne norske torsken. I årene som fulgte ble kvotene igjen kraftig redusert. Dermed skrumpet også markedet inn. Opp gjennom 2000-tallet har bestandsforskerne etter mitt syn, helt feilaktig holdt fast på at torskebestanden har holdt seg stabilt lav. Tilrådingene om kvoter har vært så lave at myndighetene har satt dem over forskernes anbefalinger. Den store økningen kom imidlertid ikke før i 2009, da kvoten ble økt med 22 prosent. All denne nye fisken skulle selges i et marked som gjennom flere år ikke hadde hatt tilgang på særlige store mengder norsk torsk, og det i hard konkurranse med billig islandsk og russisk torsk, sier Eliassen. Han mener at tilstandene hadde vært helt annerledes i dag om kvotene i stedet hadde blitt økt for tre til fem år siden, slik at markedet hadde nådd å bygge seg opp. Men forskere og myndigheter tar som kjent ikke bedriftsøkonomiske hensyn når kvotene fastsettes, sier han. Oppdrettstorsk I tillegg har mengden av norsk oppdrettstorsk økt sterkt bare i løpet av de siste par årene. Så, all denne nye torsken skulle dermed selges i et marked som var langt mindre enn det som var etablert utover på 90-tallet. I dag tar det tid å opparbeide et marked. Salget skjer gjennom store varehuskjeder som bruker lang tid på å introdusere og markedsføre nye produkter. Den fleksibiliteten som var i markedet før; med flere mindre utsalg, finns omtrent ikke lenger. Resultatet måtte derfor bare bli problemer med avsetningen, og en alt for lav pris, mener Eliassen. Men andelen av oppdrettstorsk utgjør fortssatt bare en meget liten del av det samlede torskevolumet. Kvoten av villtorsk i Barentshavet økte med tonn; fra tonn til tonn, samt med tonn på Island, fra i fjor til i år. Hittil i år har eksporten av oppdrettstorsk økt med rundt 3500 tonn. Oppdrettstorsken har på sett og vis derfor skapt mest problemer for seg selv, siden den prosentvise økningen er på mer enn 50 prosent. For markedsprisene betyr oppdrettstorsk lite med kun ca tre prosent av totaløkninga, påpeker Eliassen. Fersk torsk Norfra-lederen mener at det i tiden som kommer bør satses sterkt på å få bygget opp markedet for fersk torsk igjen. Den klart høyeste prisen får man gjennom å selge fersk vare. Statistikk viser at det i snitt er blitt betalt 24 kroner og 66 øre for fersk torsk hittil i år (pr uke 45), mens det kun er betalt 15 kroner og 64 øre for frossen torsk. I et viktig marked som Portugal, betaler konsumentene 10 prosent mer for fersk saltet torsk som portugiserne lager klippfisk av, enn for frossen torsk som skal bli klippfisk, opplyser Eliassen. Han viser til at forbrukerne i Frankrike har kjøpt 52 prosent mer fersk torsk i år enn i fjor, og i Portugal har de kjøpt 24 prosent mer. Fortsatt tro på oppdrett Eliassen opplyser at omsetningen i konsernets eksportselskap, Norfra Eksport, vil bli noe lavere i år enn i fjor. Dette skyldes hovedsaklig store mengder islandsk og russisk torsk i markedet; spesielt i første halvår i år. I år vil man slakte rundt 2500 tonn med oppdrettstorsk, men volumet vil gå ned neste år som følge av mindre utsett i NØKKELTALL Norfra Eks-selskapene (I tillegg drives torskeoppdrett og torskeyngelproduksjon gjennom selskapene Lofitorsk AS og Lofilab AS). Norfra konsern Tall i mill. NOK Driftsinnt. 434,70 391,20 Driftskostn. 425,30 81,90 Driftsresultat 9,40 9,28 Årsresultat 4,59-0,49 Sum eiend. 118,70 114,47 Sum EK 43,30 41,59 Sum gjeld 75,40) 72,87 Norfra Eksport AS Tall i mill. NOK Driftsinnt. 430,90 385,57 Driftskostn. 424,10 381,28 Driftsresultat 6,78 4,28 Årsresultat 4,50 2,70 Sum eiend. 43,20 30,78 Sum EK 5,90 5,87 Sum gjeld 37,29 24,90 Nordvågen AS Tall i mill. NOK Driftsinnt. 63,80 65,80 Driftskostn. 63,08 62,30 Driftsresultat 0,74 3,50 Årsresultat -0,41 0,23 Sum eiend. 24,79 27,80 Sum EK 2,17 2,50 Sum gjeld 22,60 25,30 Torsvågbruket AS Tall i mill. NOK Driftsinnt. 54,60 51,08 Driftskostn. 52,80 51,39 Driftsresultat 1,87-0,30 Årsresultat 0,95-1,3 Sum eiend. 15,20 20,09 Sum EK 5,40 5,60 Sum gjeld 9,78 15,20 I 15 år har jeg trodd og det tror jeg fortsatt, at norsk oppdrettstorsk vil bli viktig for å bane vei for fersk torsk i markedet spesielt i løpet av perioden fra juli til november/desember; da det jo nesten ikke er tilgang på fersk villfanget torsk i markedet. Oppdrettstorsk vil derfor fortsatt kunne bli en viktig del av norsk fiskerinæring, selv om man nok i etterpåklokskap, kan si at satsingen her hjemme skjedde litt vel raskt de siste par årene før krisa kom, avslutter Eliassen. Tryggere næringsmidler styrker din konkurranseevne TosLab AS ble etablert i 1998, og er i dag 100% eid av Odd Berg Gruppen. I august 2001 overtok TosLab AS laboratoriet til Næringsmiddeltilsynet i Tromsø, og vi er i dag ni ansatte. Du finner oss på vestsiden av Tromsøya, med gode fly-, båt- og bussforbindelser til resten av landsdelen. vargen.no TosLab AS utvikler og selger mikrobiologiske og kjemiske analyser av næringsmidler, vann, hygiene og miljø. Vi har et bredt spekter av både akkrediterte og ikke-akkrediterte analyser. Alle våre analyser er underlagt vårt kvalitetssystem med tilhørende kontroller. Vårt mål er å bidra til trygge næringsmidler og styrke våre oppdragsgiveres konkurranseevne ved å sikre høy kvalitet på produkter. Vi analyserer næringsmidler, vann og renhold i produksjonsmiljø. Kompetansestøtte inkluderer å utarbeide internkontrollsystem, bestemme kritiske kontrollpunkt, kjemisk og mikrobiologisk rådgivning, og kvalitetssikring etter regelverk og interne spesifikasjoner. toslab.no

9 8 LAKSEPRODUSENTENE I TALL Nordnorske lakseprodusenter med driftsinntekter over 20 mill Sum driftsinnt. Driftsresultat Årsresultat Sum egenkapital Driftsmargin Endring margin Res. Nr Firma Poststed Endring Endring Endring EKandel 2009 NæringsRapport Ant. kons. Gruppering 1 NORDLAKS OPPDRETT STOKMARKNES ,13% ,91% 15,95% ,60% 9,13% ,92% 19,04% 9 Nordlaks 2 MAINSTREAM NORWAY NORDFOLD ,16% ,32% 12,64% ,95% 2,95% ,04% 25,54% 18 Mainstream 3 NOVA SEA LOVUND ,23% ,49% 9,80% ,33% 1,68% ,11% 29,38% 26 Nova Sea 4 LERØY AUROR TROMSØ ,01% ,84% 11,76% ,83% 5,83% ,61% 30,52% 18 Lerøy 5 GRIEG SEAFOOD FINN. ALTA ,30% ,18% 0,70% ,26% -5,98% ,82% 13,69% 24 Grieg-gruppen 6 SALMAR NORD STONGLANDSE ,51% ,85% 8,60% ,02% 0,73% ,76% 20,56% 13 Salmar 7 ELLINGSEN SEAFOOD SKROVA ,13% ,82% 11,91% ,99% 4,49% ,80% 47,70% 8 8 FLAKSTADVÅG LAKS KALDFARNES ,93% ,62% 15,58% ,55% 8,32% ,80% 27,51% 6 9 EIDSFJORD SJØFARM SORTLAND ,89% ,25% 6,27% ,77% 16,98% ,13% 23,20% 3 10 JØKELFJORD LAKS JØKELFJORD ,37% ,72% 25,41% ,89% 18,29% ,38% 58,40% 7 Salmon Group 11 PUNDSLETT LAKS DIGERMULEN ,06% ,69% 13,20% ,84% 5,26% ,21% 31,27% 4 12 BINDALSLAKS RØRVIK ,42% ,65% 13,66% ,29% 9,61% ,58% 57,39% 4 Sinka B. Hansen 13 EGIL KRISTOFF. & SØ. STRAUMSJØEN ,72% ,95% 9,34% ,38% 1,48% ,18% 33,63% 5 NRS 14 LOVUNDLAKS LOVUND ,96% ,83% 19,67% ,10% 13,55% ,01% 57,64% 4 NRS 15 ARNØY LAKS LAUKSLETTA ,26% ,28% 14,25% ,84% 9,67% ,07% 50,03% 4 16 WILSGÅRD FISKEOPPD. TORSKEN ,99% ,60% 16,60% ,71% 11,95% ,60% 52,02% 2 NRS 17 NORTHERN LIGHTS SAL GROVFJORD ,11% ,82% 4,86% ,73% -0,92% ,68% 70,59% 4 18 ØYFISK MYRE ,03% ,86% 8,82% ,75% 3,21% ,75% 32,46% 3 Salmon Group 19 KVARØY FISKEOPPDR. INDRE KVARØY ,45% ,10% 19,99% ,56% 13,26% ,30% 59,94% 3 20 HAMNEIDET LAKS SORTLAND ,50% ,33% 26,10% ,66% 6,33% ,82% 31,48% 2 21 LOFOTEN SJØPRODUKT. LEKNES ,98% ,79% 9,17% ,48% 3,71% ,11% 27,67% 2 Salmon Group 22 NORD-SENJA FISKEIN. BOTNHAMN ,91% ,50% 8,93% ,66% 3,73% ,19% 31,34% 3 NRS 23 MORTENLAKS LØDINGEN ,70% ,95% 17,75% ,23% 9,52% ,03% 43,36% 2 24 SELSØYVIK HAVBRUK SELSØYVIK ,96% ,19% 16,19% ,47% 9,85% ,31% 49,48% 2 Salmon Group 25 KLEIVA FISKEFARM ENGENES ,89% ,39% 2,48% ,26% -0,25% ,48% 28,84% 3 NRS 26 GRATANGLAKS GRATANGEN ,15% ,13% 7,06% ,38% 0,68% ,09% 34,96% 3 27 ISQUEEN LEKNES ,42% ,28% 11,74% ,72% 5,90% ,00% 39,65% 2 Salmon Group 28 MUSKEN LAKS SKROVA ,95% ,38% 23,33% ,16% 6,80% ,10% 15,66% 2 29 STRAUMEN HAVBRUK STONGLANDSE ,94% ,27% 70,72% ,13% 115,36% ,67% 93,96% 1 Salmar 30 WENBERG FISKEOPPD. FAUSKE ,82% ,09% 30,70% ,54% 20,87% ,23% 51,41% 2 31 EDELFARM ROGNAN ,34% ,87% 14,34% ,97% 8,43% ,49% 36,60% 2 32 ALTAFJORD LAKS KONGSHUS ,39% ,40% 9,43% ,35% 1,34% ,45% 40,71% 6 NRS 33 AS TRI KVALFJORD ,89% ,64% 18,22% ,24% 10,25% ,34% 38,36% 5 NRS 34 TOMMA LAKS LOVUND ,56% ,61% 24,27% ,76% 16,78% ,34% 32,92% 1 Nova Sea 35 SØRROLLNESFISK HAMNVIK ,74% ,99% 5,63% ,44% 7,04% ,94% 86,08% 2 NRS 36 POLARLAKS II LOVUND ,33% ,20% -6,36% ,47% -11,16% ,45% -10,86% 1 37 SELØY SJØFARM HERØY ,68% ,04% 11,23% ,84% 4,58% ,02% 32,95% 2 38 SKOTTNESLAKS BALLSTAD ,32% ,71% 8,99% ,17% 5,49% ,29% 56,68% 1 Salmon Group 39 VILLA ARCTIC VIKEBUKT *) *) -54,69% *) -62,96% *) 57,81% 23 Villa Organic 40 SØMNA FISKEOPPDR. LOVUND ,08% ,28% 22,33% ,43% 14,83% ,69% 38,30% 1 Nova Sea 41 SALAKS SJØVEGAN ,62% ,46% 14,78% ,60% 3,97% ,46% 33,31% 4 42 VEGA SJØFARM LOVUND ,19% ,59% 19,48% ,61% 11,02% ,66% 47,67% 1 Nova Sea 43 KOBBVÅGLAKS HERØY ,68% ,84% 22,44% ,14% 16,45% ,25% 52,09% 1 44 BALLANGEN SJØFARM BALLANGEN ,64% ,53% 5,80% ,95% 1,40% ,80% 42,06% 1 *) Ingen tall for 2007

10 LAKSEPRODUSENTENE 9 Størst vekst innen oppdrett i nord: Laks for 6,7 milliarder i fjor brukere er en viktig forutsetning for utvikling av nordnorsk næringsliv og lokalsamfunn. Arealtilgang i kystsonen er havbruksnæringas desidert viktigste innsatsfaktor, og det har vært fundamentet for etablering og utvikling av en havbruksnæring som er blitt helt avgjørende for sysselsetting, bosetting og velstand. De senere årene har oppdretterne i nord opplevd at det blir stadig vanskeligere å få tilgang til å utnytte og justere på gitte næringsarealer, samt å flytte eller etablere nye lokaliteter. Dette har primært sammenheng med endrede arealbehov, økt konflikt med andre bruksinteresser og offentlige rammevilkår for arealdisponering og søknadsbehandling. Fra foreningens side er vi derfor sterkt opptatt av å få til en best mulig dialog med andre interessegrupper for å unngå unødige konflikter, sier Robertsen. I fjor ble det eksportert oppdrettslaks for nær 18,1 milliarder kroner fra Norge som helhet og 7,4 milliarder av dette var eksportinntekter fra laks produsert i Nord-Norge. Bare fra Nordland ble det eksportert laks for 3,7 milliarder kroner i fjor. Og i år vil eksportverdien fra Nord-Norge bli enda større. Tekst: Geir Johansen Det er i Nord-Norge det største potensialet for vekst i norsk lakseoppdrett ligger. Ut fra dette er det av stor viktighet at vi på en best mulig måte håndterer rømming, lakselusproblemet og sykdom. I denne sammenheng er tilgang på gode oppdrettslokaliteter svært viktig for fremtidig bærekraftig oppdrett i landsdelen. Dette sier Roy Robertsen, som er regionsjef i Nord-Norge for Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening (FHL). Mer fra Nord-Norge I fjor ble det solgt laks for 3,7 milliarder kroner fra Nordland, for 2,16 milliarder kroner fra Troms og for 0,876 milliarder kroner fra TRYGT: Anlegget til Grieg Seafood i Hammerfest, er ett av mange anlegg i Nord-Norge som ligger langt unna lakselus-problemet. Foto: Frank Rune Isaksen Finnmark, ifølge statistikken som FHL sitter inne med. Fra landet som helhet ble det eksportert laks for nær 18,1 milliarder kroner, så andelen fra Nord-Norge og ikke minst fra Nordland, som nå er landets største oppdrettsfylke var stor. I år vil eksportverdien fra Nord-Norge bli enda større enn i fjor. Ved utgangen av tredje kvartal i år var det solgt laks for 2,9 milliarder fra Nordland, for 1,66 milliarder fra Troms og for 0,598 milliarder kroner fra Finnmark. Oppdrett i Nord-Norge har enda stort vekstpotensiale, så vi regner med en fortsatt økning av eksportinntektene fra de tre nordligste fylkene i årene som kommer, sier Roy Robertsen. Mange interesser Han viser til at landsdelen fortsatt har gode arealer for oppdrett som ennå ikke er utnyttet. Men mange av disse arealene er det flere som vil ha bruksrett til. Behovet for en bærekraftig utvikling og samhandling mellom tradisjonell fiskerinæring og en akvakulturnæring i vekst gir utfordringer for næringsaktører, kommuner og fylkeskommuner i landsdelen. Blått areal i kystsonen blir viktigere og mer utfordrende å forvalte, da mange interesser skal tas hensyn til for å utvikle og ivareta næringsliv, arbeidsplasser, miljø og kompetanse i verdikjeder som går inn i - og er gjensidig avhengig av hverandre, sier Robertsen. Best mulig dialog En kunnskapsbasert og ensartet forvaltning i konstruktiv samhandling og dialog med alle VEKST I NORD: Det er i Nord- Norge framtidig vekst innen norsk oppdrettsnæring først og fremst vil skje, og å skaffe nye arealer for oppdrett; i nær dialog med andre brukergrupper av blått areal, er en prioritert oppgave for vår forening, sier regionsjef i Nord-Norge for FHL, Roy Robertsen. Fakta: Lakseprodusentene i Nord-Norge FINNMARK: TROMS: NORDLAND: Sykdom Han sier at det også er en sterkt prioritert oppgave å få til best mulig sykdomsbekjempelse. I forhold til sør i landet, så har vi hatt lite sykdomsproblemer innen næringa i nord. Men problemet med lakselus har nå tatt seg nordover til søndre Nordland. Fra foreningens side har vi iverksatt konkrete tiltak for lakselusbekjempelse; ikke minst gjennom å få til samhandling mellom oppdretterne. Lakselusproblemet kan kun løses gjennom sterk felles innsats. Vi har også engasjert oss sterkt i ILA-problemet man har slitt med i Sør-Troms, sier Robertsen. Mer settefisk Mens mesteparten av tillatt biomasse utnyttes i Nordland og Troms, så er kapasiteten i Finnmark langt ifra fullt utnyttet. En positiv vekstutvikling på havbruk i Finnmark forutsetter at tilgang på smolt blir bedre og regional selvforsyning på dette området er å foretrekke, både sett i forhold til sykdomsbekjempelse og fleksibilitet i drift, mener Robertsen NæringsRapport Antall matfiskselskap: 8 (8) Antall matfiskselskap: 24 (22) Antall matfiskselskap: 46 (37) Antall matfiskkonsesjoner: 88 (85) Antall matfiskkonsesjoner: 98 (89) Antall matfiskkonsesjoner: 166 (150) Settefiskkapasitet: 7,1 mill (8,6 mill.) Settefiskkapasitet: 10,8 mill (14,2 mill.) Settefiskkapasitet: 63,2 mill (51,2 mill.) Reell matfiskprod i tonn 2008: Reell matfiskprod i tonn 2008: Reell matfiskprod i tonn 2008: Reell smoltutsett i 2008: 14,6 mill Reell smoltutsett i 2008: 28,3 mill Reell smoltutsett i 2008: 41,2 mill Gj, Forfaktor 2007: 1,18 (1,22) Gj, Forfaktor 2007: 1,18 (1,22) Gj,sn. Forfaktor 2007: 1,09 (1,1) Gj. Prod. Kost 2007: 16,13 (14,68) Gj. Prod. Kost 2007: 16,13 (14,68) Gj. Prod. Kost 2007: 15,60 (13,31) Kilde: Fiskeridirektoratet - Norsk Fiskeoppdrett. Tall i parantes er fjorårstall. part of Aker Kvalitet, service og innovasjon Oslo: P.O.Box 1301 Vika, 0112 Oslo, Norway. Tel.: , Fax: P.O.Box 876, 6001 Ålesund, Norway. Tel.: , Fax:

11 CFLOW FISH HANDLING AS CFLOW CHILE SA 10 LAKSEPRODUSENTENE Nova Sea bekjemper også lakselus men: Økonomisk toppår LAKSELUS OG ØKONOMISK TOPP- ÅR: Nova Sea vil komme ut med et resultat før skatt på over 200 millioner kroner i år, av ei omsetning på vel 800 millioner. Daglig leder Odd Lorentz Strøm sier seg, naturlig nok, veldig godt fornøyd med resultatet. Men samtidig brukes nå store ressurser til å bekjempe lakselus. (Foto: Nova Sea AS) NØKKELTALL Nova Sea AS Tall i Mill NOK (2007) 2008 Driftsinnt. 789,2 643,18 Driftskostn. 630,9 571,60 Driftsresultat 158,3 71,57 Årsresultat 105,2 19,19 Sum eiend. 910,8 922,89 Sum EK 279,1 289,00 Sum gjeld 631,7 633,80 Daglig leder for Nova Sea AS på Lovund, Odd Lorentz Strøm, sier at selskapet vil komme ut med et resultat før skatt på over 200 millioner kroner i år av ei omsetning på mellom 800 og 850 millioner kroner. Et økonomisk veldig godt år, men vi ser konturene av det alvorlige lakselusproblemet, og arbeider til daglig med å få bukt med det, sier Strøm. Tekst: Geir Johansen Odd Lorentz Strøm overtok som daglig leder for Lovund-selskapet 1. august i år. Han kom fra stilling som investeringsrådgiver i Sparebanken Nord-Norge Invest AS, og han er utdannet fiskeri-økonom fra Høgskolen i Bodø. Strøm leder det tredje største ikke-børsnoterte lakseoppdrettsselskapet her i landet. Bare Nordlaks AS og Sjøtroll Havbruk AS i Hordaland er større. Selskapet har 29,3 konsesjoner og deleierskap i 6 andre konsesjoner. I år har man i tillegg kjøpt opp selskapet Polarlaks 2 fra Helge Zahl, med en konsesjon. Store nok Oppkjøpet av Polarlaks 2 ble ikke foretatt fordi vi har ambisjoner om videre vekst. Fra styret i selskapet er det tidligere blitt uttalt at vi har funnet en passelig størrelse. Dette står ledelsen fast ved. Vi har imidlertid fått føling med et økende lakselusproblem også her i søndre Nordland, og vi ser konturene av de samme alvorlige problemene som lakselus har medført i Nord-Trøndelag og lenger sør i landet, sier Odd Lorentz Strøm. Lakselus Han viser til at problemet med lakselus forutsetter at man har tilgang på flere lokaliteter når mottiltak skal iverksettes. Oppkjøpet av Polarlaks 2 inngår i denne strategien. Vi arbeider til daglig med å beskytte oss best mulig mot lakselus og dette arbeidet foretas i nært samarbeid med andre oppdrettere i nærheten. Det er noe av det aller viktigste med lakselusbekjempelse at oppdretterne inngår i et nært og konstruktivt samarbeid; utover det at man sørger for en best mulig behandlingsmetode, sier Strøm. God vekst Lakselus er den negative siden. Året 2009 har imidlertid vært et svært godt år både for oss som selskap, og for norsk oppdrettsnæring som helhet. Lokalt har vi kunne vise til svært god tilvekst i flere lokaliteter, både på grunn av god settefisk, meget godt utført arbeid blant de ansatte og gode sjøtemperaturer. Dette tegner godt også for tiden som kommer, sier Strøm. Høyt nivå For oss, som for andre norske lakseoppdrettere, kom det som en særdeles positiv overraskelse at norsk laks skulle stå seg så godt i verdensmarkedet; til tross for finanskrise og de negative virkninger den fikk for en rekke næringer. Vi har fått oppleve både økt etterspørsel og bedre priser, og da kan vi knapt forlange mer. Lakseprodusenter: Driftsmargin - omsetning over 5 mill Jeg mener at utviklingen er et klart uttrykk for at norsk oppdrettsnæring har nådd et høyt nivå, og at vi lykkes i å framskaffe et matprodukt som er sterkt ettertraktet på markeder rundt om i hele verden, sier Strøm. Vigner Olaisen AS Selskapet hvor Olaisen-familien på Lovund har aksjeflertall, eier 51,5 prosent av aksjene i Nova Sea AS. Storselskapet Marine Harvest AS eier 42,43 prosent, mens de resterende aksjene er fordelt i mindre poster blant ansatte NæringsRapport Sum driftsinntekter Driftsresultat Driftsmargin Nr Firma Poststed Endring Endring 1 STRAUMEN HAVBRUK STONGLANDSEID ,94% ,27% 70,72% 2 WENBERG FISKEOPPDR. FAUSKE ,82% ,09% 30,70% 3 HELLFJORDLAKS STRAUMSJØEN ,38% ,37% 30,32% 4 HAMNEIDET LAKS SORTLAND ,50% ,33% 26,10% 5 JØKELFJORD LAKS JØKELFJORD ,37% ,72% 25,41% 6 TOMMA LAKS LOVUND ,56% ,61% 24,27% 7 MUSKEN LAKS SKROVA ,95% ,38% 23,33% 8 KOBBVÅGLAKS HERØY ,68% ,84% 22,44% 9 SØMNA FISKEOPPDR. LOVUND ,08% ,28% 22,33% 10 KVARØY FISKEOPPDR. INDRE KVARØY ,45% ,10% 19,99% 11 LOVUNDLAKS LOVUND ,96% ,83% 19,67% 12 VEGA SJØFARM LOVUND ,19% ,59% 19,48% 13 AS TRI KVALFJORD ,89% ,64% 18,22% 14 MORTENLAKS LØDINGEN ,70% ,95% 17,75% 15 WILSGÅRD FISKEOPPD. TORSKEN ,99% ,60% 16,60% 16 SELSØYVIK HAVBRUK SELSØYVIK ,96% ,19% 16,19% 17 NORDLAKS OPPDRETT STOKMARKNES ,13% ,91% 15,95% 18 FLAKSTADVÅG LAKS KALDFARNES ,93% ,62% 15,58% 19 SALAKS SJØVEGAN ,62% ,46% 14,78% 20 EDELFARM ROGNAN ,34% ,87% 14,34% 21 ARNØY LAKS LAUKSLETTA ,26% ,28% 14,25% 22 BINDALSLAKS RØRVIK ,42% ,65% 13,66% 23 PUNDSLETT LAKS DIGERMULEN ,06% ,69% 13,20% 24 MAINSTREAM NORWAY NORDFOLD ,16% ,32% 12,64% 25 ELLINGSEN SEAFOOD SKROVA ,13% ,82% 11,91% Driftsmargin = driftsres/driftsinntekter Trofi Et virksomhetsområde i Odd Berg Gruppen MicroNorse PhosphoNorse AgloNorse For små fisk som ønsker å bli stor fisk Komplett protokoll for anrikning og tørrfôrtilvenning For nærmere informasjon: - telefon ONTROLLED HILLED AREFUL ONTINUOUS Cflow a wide range of products THE INTELLIGENT WAY NORWAY: Cflow Fish Handling AS Holsneset 25 N-6030 Langevåg Norway Phone: (+47) office@cflow.no CHILE: Cflow Chile S.A. Talcahuano No 83, of. 2 Puerto Montt Chile Phone: (+56)

12 LAKSEPRODUSENTENE 11 Inge Berg reagerer sterkt imot statens reguleringer av oppdrett: Fritt frem for børskapitalen KLASSISK NORD NORGE: Bildet viser en av lokasjonene til Nordlaks, fra Dragnes i Langøysundet i Hadsel. Foto: Nordlaks Produkter AS, fotograf: Øyvind Stavnes På grunn av norske statlige myndigheters reguleringer forbeholdes veksten i norsk oppdrettsnæring nå større børsnoterte selskaper som nærmest kan gå til dekket bord for oppkjøp og vekst når en har tilgang til børskapital. Dette er i ferd med å fjerne det lokale eierskapet fra næringen totalt. Dette sier daglig leder for Nordlaks AS, Inge Berg. Tekst: Geir Johansen Gjennom store investeringer i Smolten settefiskanlegg, og i en ny brønnbåt som er unik i sitt slag i Nord-Norge, viderefører Inge Berg arbeidet med å gjøre Nordlaks til et oppdrettskonsern som har helhetlig kontroll med produktene. Inge Berg (45) har i løpet av 20 år bygd opp Nordlakskonsernet. Igjen er Nordlaks Oppdrett AS på toppen av NæringsRapports liste over nordnorske oppdrettsselskaper når det gjelder omsetning for fjoråret. Da kom Nordlaks Oppdrett AS ut med ei omsetning på 871,3 millioner kroner. UAKSEPTABLE REGULERINGER: Inge Berg mener at statens reguleringer av oppdrettsnæringen; spesielt gjennom bestemmelsene om MTB, nærmest umuliggjør uttak av fisk kombinert med filetproduksjon, i pakt med hva markedet etterspør. Berg mener at statens forvaltning favoriserer store, børsnoterte selskaper som kjøper opp stadig større deler av norsk oppdrettsnæring. Selskapene Gjennom sitt selskap Nordlaks Holding AS; hvor Berg eier samtlige aksjer, styrer han foruten oppdrettsselskapet også selskapene Nordlaks Produkter AS, Nordlaks Transport AS og Nordlaks Eiendom AS. Holdingselskapet eier også 80 prosent av aksjene i settefiskselskapet Smolten AS i Mørsvik i Sørfold kommune i Salten. De øvrige selskapene har tilhold på Stokmarknes. Mer settefisk Konsernet hadde i fjor ei omsetning på 990 millioner kroner. I år vil man havne på rundt 1,1 milliarder kroner, ifølge Berg. Hans selskap har foretatt store investeringer den siste tiden. Settefiskanlegget er bygd ut for rundt 300 millioner kroner, og vil stå helt ferdig neste år. Smolten A/S vil da på sine tre anlegg, ha en produksjonskapasitet på rundt 11 millioner smolt årlig. Det innebærer at Nordlaks vil være selvforsynt med smolt, og i tillegg kunne selge en del til andre. Ny båt Selskapet har også investert 190 millioner kroner i en ny brønnbåt, som er unik i sitt slag i Nord-Norge. Båten, som bygges ved Vaagland Båtbyggeri AS på Nordmøre, vil bli overlevert neste sommer. Båten er 70 meter lang og 15 meter bred og har et lasteromsvolum på 2800 kubikkmeter. Dette er i ferd med å fjerne det lokale eierskapet fra næringen totalt. Ei viktig investering for oss, da denne båten kan benyttes både til frakt av smolt, til føring av slaktefisk, og til nødvendig sortering og flytting av fisk, sier Inge Berg. Helhetlig kontroll Inge Berg har lyktes i å gjøre noe såpass sjeldent i disse fusjonstider, som å bygge opp et lokalt Lakseprodusenter: Nto. fortj.margin oms. over 5 mill NæringsRapport Sum driftsinntekter Årsresultat Resultatmargin Nr Firma Poststed 2008 Endring 2008 Endring 1 STRAUMEN HAVBRUK STONGLANDSE ,94% ,13% 115,36% 2 WENBERG FISKEOPPD FAUSKE ,82% ,54% 20,87% 3 JØKELFJORD LAKS JØKELFJORD ,37% ,89% 18,29% 4 EIDSFJORD SJØFARM SORTLAND ,89% ,77% 16,98% 5 TOMMA LAKS LOVUND ,56% ,76% 16,78% 6 KOBBVÅGLAKS HERØY ,68% ,14% 16,45% 7 SØMNA FISKEOPPDR. LOVUND ,08% ,43% 14,83% 8 HELLFJORDLAKS STRAUMSJØEN ,38% ,48% 14,65% 9 LOVUNDLAKS LOVUND ,96% ,10% 13,55% 10 KVARØY FISKEOPPDR. INDRE KVARØY ,45% ,56% 13,26% 11 WILSGÅRD FISKEOPPD TORSKEN ,99% ,71% 11,95% 12 VEGA SJØFARM LOVUND ,19% ,61% 11,02% 13 AS TRI KVALFJORD ,89% ,24% 10,25% 14 SELSØYVIK HAVBRUK SELSØYVIK ,96% ,47% 9,85% 15 ARNØY LAKS LAUKSLETTA ,26% ,84% 9,67% 16 BINDALSLAKS RØRVIK ,42% ,29% 9,61% 17 MORTENLAKS LØDINGEN ,70% ,23% 9,52% 18 NORDLAKS OPPDRETT STOKMARKNES ,13% ,60% 9,13% 19 EDELFARM ROGNAN ,34% ,97% 8,43% 20 FLAKSTADVÅG LAKS KALDFARNES ,93% ,55% 8,32% 21 SØRROLLNESFISK HAMNVIK ,74% ,44% 7,04% 22 MUSKEN LAKS SKROVA ,95% ,16% 6,80% 23 HAMNEIDET LAKS SORTLAND ,50% ,66% 6,33% 24 LARSSEN SEAFOOD NORD-SOLVÆR ,97% 972 2,75% 6,32% 25 ISQUEEN LEKNES ,42% ,72% 5,90% Resultatmargin = driftsinntekter/årsresultat eid nordnorsk oppdrettsselskap med helhetlig kontroll over produktene som selges fra begynnelse til slutt. Konsernet deltar i settefiskproduksjon gjennom Smolten AS, Nordlaks Oppdrett AS står for oppdrettet, Nordlaks Produkter AS står for slakt av fisken, filetering og pakking, og Nordlaks Transport AS sørger for nødvendig transport. De har også etablert en egen bioteknisk avdeling, og for kort tid siden begynte de å produsere en egen lakseolje fra slog og avskjær. Ikke tatt på alvor Inge Berg er derimot langt ifra fornøyd med den holdningen sentrale norske myndigheter inntar til lakseoppdrettsnæringen. Det jeg har fått til opp gjennom årene, har jeg greid til tross for det forvaltningsregime man presterer. Norske statlige myndigheter har aldri seriøst grepet fatt i hvilke reelle muligheter norsk oppdrettsnæring har i det internasjonale markedet, mener Inge Berg. I utakt med markedet Selve kjernesaken for Inge Berg, er at myndighetene bør oppheve bestemmelsen om MTB (Maksimalt Tillatt Biomasse) på konsesjoner; ei ordning som ble innført i Ordningen gjør at uttak av fisk og produksjon overhodet ikke kan tilpasses markedet, fordi biomassens størrelse avhenger av naturgitte forhold, aller mest sjøtemperaturen. Dette medfører at vi tar ut rundt to tredjedeler av fisken i løpet av høst og tidlig vinter og produksjonen i første halvår blir alt for liten. Bestemmelsen om MTB forhindrer rett og slett jevn, god produksjon, og gjør at vi ikke kan selge det som markedet etterspør til enhver tid. Jeg vet ikke om noen andre næringer her i landet som straffes på en slik måte. Med de bestemmelser som gjelder i dag blir det nærmest umulig å drive med videreforedling gjennom en filetfabrikk, sier Berg. Trussel mot lokalt eierskap I dag er det andre forvaltningsutfordringer en bør fokusere på. Vi bør få kontroll over rømming, lus og sykdommer, og føre kontroll på dette, i tillegg til en utslippstillatelse på lokalitet. Dette vil bygge en næring hvor bærekraftsbegrepet har en reell verdi. Det er rett og slett arrogant å ikke ta hensyn til kundenes behov for stabile leveranser. Dette vil på sikt skade næringen. I tillegg ser vi nå at veksten forbeholdes større børsnoterte selskaper som gjennom den regulering vi nå ser nærmest kan gå til dekket bord for oppkjøp og vekst når en har tilgang til børskapital. Dette er i ferd med å fjerne det lokale eierskapet fra næringen totalt. En fjerning av MTB på konsesjonsnivå vil ivareta alle uttalte politiske ønsker med næringen uavhengig av politisk farge, avslutter Berg Minus i regnskapet Problemene for filetproduksjonen gjenspeiles i fjorårsregnskapene. Produksjonsselskapet Nordlaks Produksjon AS kom da ut med et driftsunderskudd på 14,6 millioner kroner, og store finanskostnader resulterte i et negativt årsresultat for produksjonsselskapet på 153,6 millioner kroner. Det dårlige året for produksjonsselskapet fikk i 2008 også innvirkning for konsernet som helhet, som til tross for et bra år i oppdrettsselskapet kom ut med 79 millioner kroner minus i årsresultat. NØKKELTALL Nordlaks konsern Tall i Mill.NOK (2007) 2008 Driftsinnt. 997,07 990,08 Driftskostn. 909,30 849,27 Driftsres. 87,70 140,80 Årsresultat 82,00-79,00 Sum eiend. 1060, ,00 Sum EK 439,60 360,60 Sum gjeld 622, ,00 Nordlaks Oppdrett AS Tall i Mill.NOK (2007) 2008 Driftsinnt. 828,80 871,30 Driftskostn. 723,40 732,30 Driftsres. 105,37 139,00 Årsresultat 72,50 79,50 Sum eiend. 1400, ,00 Sum EK 319,10 398,60 Sum gjeld 1100, ,00 Nordlaks Produkter AS Tall i Mill.NOK (2007) 2008 Driftsinnt. 403,60 291,03 Driftskostn. 434,30 305,10 Driftsres. -30,69-14,06 Årsresultat 7,30-153,60 Sum eiend. 931, ,00 Sum EK 38,09-115,50 Sum gjeld 893, ,00

13

14 LAKSEPRODUSENTENE 13 Grieg Seafood vil ha alle konsesjoner i drift neste år: Sterk vekst i Finnmark ØKER PRODUKSJONEN: Anført av Håkon Volden, innfelt, utvider Grieg Seafood Finnmark nå produksjonen. I løpet av 2010 skal samtlige 24 konsesjoner være i drift og laksen fra Finnmark utgjør en stadig større andel av storselskapet Grieg Seafoods samlede produksjon. Bildet viser ett av selskapets anlegg ved Kjøsen i Øksfjord. Foto: Frank Rune Isaksen Med ei omsetning på vel 432 millioner kroner, og med slakt av tonn laks i fjor, er Grieg Seafood Finnmark AS oppdrettsselskapet med størst volummessig produksjon i landets nordligste fylke. Vi har satset sterkt på oppbygging av en best mulig driftsorganisasjon som skal sikre at vi ivaretar og utnytter våre til sammen 24 konsesjoner i fylket på en best mulig måte, sier regiondirektør Håkon Volden. Tekst: Geir Johansen Han leder arbeidet med å bygge opp organisasjonen. Ikke minst er det viktig å få til et best mulig team. De fleste av vårt nøkkelpersonell er dyktige folk som er rekruttert ifra Finnmark, og noen er flyttet hjem etter opphold lengre sør i landet. Jeg mener at vi nå står godt rustet til å utvikle selskapet videre, sier Håkon Volden. 150 arbeidsplasser. Oppdrettslokalitetene til selskapet fins i kommunene Alta, Hammerfest, Loppa og Nordkapp og i tillegg har man eget settefiskanlegg i Lebesby. Både settefiskanlegget og de enkelte oppdrettsanleggene er blitt betydelig rustet opp de siste årene, og fremstår i dag som topp moderne og tilfredstiller de krav som stilles til slike anlegg, sier Volden. Alle konsesjoner i 2010 I løpet av 2008 ble en rekke nye lokaliteter tatt i bruk. Det resulterte i sterk omsetningsøkning fra vel 196 millioner kroner i 2007, til 432,59 millioner kroner i fjor. I løpet av 2010 skal vi ha tatt i bruk samtlige av de 24 konsesjonene vi har i fylket. Det har selvsagt kostet å bygge opp organisasjonen og investering i anleggene, og vi begynner nå å se effekten av disse investeringene, sier Håkon Volden. Finnmark godt egnet Han mener at fordelene oppveiere ulempene ved å drive oppdrett i landets nordligste fylke. Noe lavere sjøtemperaturer innebærer noen utfordringer. På den annen side har vi god plass, vi driver alene i store fjorder og vi har vært lite rammet av sykdom. Alt i ett, så er Finnmark et meget godt egnet sted for å drive med oppdrett, sier Håkon Volden. Grieg Seafood ASA Grieg Seafood ASA er et av de største oppdrettsselskapene for laks og ørret. Selskapet, som ble børsnotert i 2007, har 410 ansatte i flere land og omsatte i 2008 for nær 1,5 milliarder kroner. Selskapet har hovedkontor i Bergen, og familiene Grieg og Sæthre i Bergen har flesteparten av aksjene. Den volummessige øksningen i Finnmark gir sterkt utslag for selskapets samlede produksjon. Mens det i 2007 ble slaktet tonn i Finnmark, ble det i fjor slaktet tonn. Totalt slaktet selskapet nær tonn med laks i Selskapet har i år kunnet melde Systembygger av aluminiumsprofiler Dører, vinduer, fasader, tak i aluminium og glass Beisfjordvn. 80 Postboks Narvik Tlf.: Fax: Mob.: om gode resultater. Til sammen solgte Grieg Seafood ASA laks for 474 millioner kroner i andre kvartal i år. Det er for 130 millioner mer enn i samme periode i fjor. Omsetningsøkningen, som er på 38 prosent, kan ifølge selskapet i sin helhet forklares med bedre priser. Salgsvolumet var på samme nivå som i fjor. NØKKELTALL Grieg Seafood Finnmark AS Tall i Mill. NOK (2007) 2008 Driftsinnt. 432,59 196,30 Driftskostn. 429,68 209,10 Driftsres. 2,90-12,70 Årsresultat -25,98-17,30 Sum eiend. 638,49 516,20 Sum EK 87,40 113,40 Sum gjeld 551,06 402,80 Besøk oss på: Begynte i 1983 I 1978 begynte pionèren Harald Volden med lakseoppdrett i Hammerfest, og flyttet virksomheten til Alta i Han utviklet i løpet av årene et av de mest lønnsomme oppdrettsselskapene i landsdelen; nemlig Volden Group, og i 2006 valgte familien Volden å slå sammen sitt selskap med Grieg Seafood ASA. Harald Volden er styremedlem i Grieg Seafood ASA, og Volden- familien har 16,53 prosent av aksjene i selskapet. Salgsavdelingen til Grieg Seafood Norge er etablert i Alta. 150 arbeidsplasser Med etablering av salgsavdeling, samt den utvidelsen av organisasjonen som har pågått de siste par-tre årene, har Grieg Seafood Finnmark nå til sammen rundt

15 14 LAKSEPRODUSENTENE Tor Nygaard & Co i Arnøy Laks vil overta Skaretfisk: Lokalt eierskap er viktig Tor Nygaard har ledet Arnøy Laks gjennom tjukt og tynt i 25 år. Han mener at lokalt eierskap fortsatt er viktig for å sikre utvikling og bosetting i hjembygda Lauksletta. Nå vil han og kompanjongene også overta fiskebruket Skaretfisk AS som Nergård-konsernet ga opp å drive. Tekst: Geir Johansen For oss er det fortsatt like viktig å prøve å sørge for arbeidsplasser og utvikling av bygda; gjennom å drive oppdrett som den distriktsnæringen den opprinnelig var ment som. Dette sier daglig leder for Arnøy Laks AS, Tor Nygaard. Sist vinter feiret selskapet 25-årsjubileum gjennom å invitere ansatte med ektefeller på en 14 dagers tur til Kanariøyene. Det var i juni 1984 at Tor Nygaard, broren Geir Nygaard og Reidar Berg startet opp med lakseoppdrett på Lauksletta på Arnøya i Troms. 25 år senere eier de tre fortsatt en tredjedel hver av aksjene i selskapet som nå sysselsetter 20 personer i ei bygd med rundt 70 innbyggere. Skaretfisk Selskapet, som nå har fire konsesjoner, har klart seg gjennom sterkt skiftende tider innen oppdrettsnæringen og det akter man å fortsette med. Høsten 2009 er det mye media-oppmerksomhet rundt Nergård-konsernets drift i Skjervøy kommune. Konsernet akter å legge ned produksjonen både på Skjervøy og ved anlegget til Skaretfisk på Lauksletta. Arnøy Laks er nå i forhandlinger om å få kjøpe anlegget til Skaretfisk, og en avgjørelse vil ventelig foreligge i løpet av desember. Vi mener det vil være en styrke at også fiskebruket er på lokale hender, og vi utarbeider planer for hvordan bruket kan drives på en best mulig måte, sier Nygaard. Økologisk Ved siste tildeling fikk man også en konsesjon for oppdrett av økologisk laks. Vi har i alle år vært sterkt opptatt av en best mulig bærekraftig drift, tilnærmet de krav som stilles for økologisk oppdrett. Vi har blant annet gjort forsøk på å vaske mærene våre i sjøen og vi har hele tiden vært opptatt av at anlegget vårt skal forurense minst mulig. Dette handler om å ivareta livsmiljøet i havet her hvor vi lever. Det kostet åtte millioner kroner å få kjøpt den økologisk NØKKELTALL Arnøy Laks AS Tall i Mill.NOK (2007) 2008 Driftsinnt. 50,80 86,60 Driftskostn. 47,80 83,70 Driftsres. 3,00 2,80 Årsresultat 1,90 0,92 Sum eiend. 53,90 54,06 Sum EK 26,00 25,47 Sum gjeld 27,89 28,58 konsesjonen. I de siste årene har vi brukt flere millioner kroner for å tilfredstille myndighetenes stadig strengere krav til sertifisering av anlegget og vi fant at det ikke var riktig tid for å ta i bruk den økologisk konsesjonen nå. Derfor fikk vi si den ifra oss, sier Tor Nygaard. Sykdom Opp gjennom årene har man også fått oppleve sykdom av forskjellig art ved Lauksletta-anlegget. I fjor tapte vi millioner kroner fordi staten påla oss å slakte fisk som hadde ILA-smitte. Staten har kunngjort at man godtar at oppdrettsnæringen i sør må leve med PD-smitte mens det ikke skal forekomme spredning i anlegg nordpå. Om vi skulle få PD-smitte, vil vi måtte slakte unna masse fisk uten at vi oppnår noen som helst erstatning fra staten. Slikt bidrar til å rive eksistensgrunnlaget bort for mindre oppdrettere nordpå, mener Nygaard. Lokale kunnskaper Tor Nygaard snakker med stort engasjement om viktigheten av å beholde lakseoppdrett som ei distriktsnæring: De siste årene er mesteparten av nordnorsk oppdrettsnæring blitt solgt til store selskaper sørfra. Det innebærer at mye verdifull kompetanse innen det å drive med oppdrett fjernes fra bygdene i nord. De store selskapene benytter ny teknologi til fjernstyring av næringa. Ved anleggene sitter en person og det kan være hvem som helst, fordi fagkunnskaper ikke er nødvendige på ei flåte og trykker på en knapp når fòring skal foregå. Det blir jo ikke til særlig interessant arbeid. Vi har opp gjennom årene fått helhetlig erfaring med lakseoppdrett, og vi gjør mest mulig sjøl. Til og med regnskapet velger vi å ta sjøl. Jo mer som settes bort til andre, jo mindre kunnskaper beholdes i bygda! sier Tor Nygaard. NY BÅT TIL 6,5 MILL. KR.: Tor Nygaard og Arnøy Laks AS har nylig fått levert nybåten Berg Viking fra Sletta verft ved Kristiansund. Dette er en katamaran som benyttes til den daglige røkten og driften av anleggene. Rådgivning og tekniske beregninger for havbruk Lokalitetsundersøkelser Miljøovervåkning av havbunn Batymetri 3D strømprofiler Bølgemålinger Lakseprodusenter: EK-andel - omsetning over 5 mill NæringsRapport Sum driftsinntekter Sum egenkapital EKandel Nr Firma Poststed Endring Endring 1 STRAUMEN HAVBRUK STONGLANDSE ,94% ,67% 93,96% 2 SØRROLLNES FISK HAMNVIK ,74% ,94% 86,08% 3 ALTAFJORD OPPDR. KONGSHUS ,84% ,49% 73,76% 4 NORTHERN LIGHTS S. GROVFJORD ,11% ,68% 70,59% 5 KVARØY FISKEOPPDR. INDRE KVARØY ,45% ,30% 59,94% 6 JØKELFJORD LAKS JØKELFJORD ,37% ,38% 58,40% 7 VILLA ARCTIC VIKEBUKT *) *) *) *) 57,81% 8 LOVUNDLAKS LOVUND ,96% ,01% 57,64% 9 BINDALSLAKS RØRVIK ,42% ,58% 57,39% 10 SKOTTNESLAKS BALLSTAD ,32% ,29% 56,68% 11 LARSSEN SEAFOOD NORD-SOLVÆR ,97% ,24% 54,05% 12 KOBBVÅGLAKS HERØY ,68% ,25% 52,09% 13 WILSGÅRD FISKEOP. TORSKEN ,99% ,60% 52,02% 14 WENBERG FISKEOPP. FAUSKE ,82% ,23% 51,41% 15 ARNØY LAKS LAUKSLETTA ,26% ,07% 50,03% 16 SELSØYVIK HAVBRUK SELSØYVIK ,96% ,31% 49,48% 17 SJURELV FISKEOPPD. KVALØYSLETTA ,09% ,49% 48,17% 18 ELLINGSEN SEAFOOD SKROVA ,13% ,80% 47,70% 19 VEGA SJØFARM LOVUND ,19% ,66% 47,67% 20 MORTENLAKS LØDINGEN ,70% ,03% 43,36% 21 BALLANGEN SJØFAR. BALLANGEN ,64% ,80% 42,06% 22 ALTAFJORD LAKS KONGSHUS ,39% ,45% 40,71% 23 ISQUEEN LEKNES ,42% ,00% 39,65% 24 AS TRI KVALFJORD ,89% ,34% 38,36% 25 SØMNA FISKEOPPDR LOVUND ,08% ,69% 38,30% EK-andel = sum egenkapital/sum gjeld og EK. *) Ingen tall for 2007 Forstudier Rammebetingelser Godkjenningsprosesser Lokalitetsvurderinger

16 LAKSEPRODUSENTENE 15 Norway Royal Salmon i stadig vekst: Nettverk for økt kompetanse Å inngå i samarbeid med Norway Royal Salmon innebærer at vi blir del av et nettverk som tilfører oss mindre oppdrettere økt kompetanse innen dagens kompliserte oppdrettsvirkelighet. Dette sier daglig leder for Nord-Senja Fiskeindustri AS, Egil Johansen. Nå eier Norway Royal Salmon halvparten av aksjene i bedriften. økt produksjonen noe volummessig, men mest av alt skyldes økningen bedre laksepriser i år, sier administrerende direktør i Norway Royal Salmon, John Binde. Mest i Nord-Norge Det er i Nord-Norge selskapet er tyngst representert. I Altafjorden eier man nå 14 konsesjoner, og de er sterkt inne på eiersiden i tre selskaper på Senja. De siste årene har det foregått generasjonsskifte i flere av de mindre nordnorske selskapene som startet opp tidlig på 1980tallet. Mange har valgt å la oss kjøpe seg inn istedet for at store sørnorske aktører skulle inn og overta, sier Binde. Tekst: Geir Johansen I år regner selskapet Norway Royal Salmon AS med å nå ei omsetning på over 1,5 milliarder kroner, og selskapet som har flest små og mellomstore oppdrettere i Nord-Norge som eiere er landets tredje største oppdrettsgruppering. Men fortsatt utnyttes bare rundt halvparten av kapasiteten i de konsesjonene man har tilgang til. Oppkjøp Norway Royal Salmon AS ble etablert i 1992 som et rent markedsførings- og salgsselskap for små og mellomstore familie- VOKSER VIDERE: Egil Johansen i Nord Senja Fiskeindustri AS til venstre og Fredd Jarle Wilsgård i Wilsgård Fiskeoppdrett AS og Nord Seafood AS, er blant de største oppdretterne i NN som selger laks gjennom NRS Markedet Innfelt: Norway Royal Salmon AS, ledet av John Binde, fortsetter å vokse. I år regner selskapet med å Han sier at aktivt arbeid i det overstige 1,5 milliarder kroner i omsetning. internasjonale markedet er viktig for selskapet. eide oppdrettsselskaper. De siste for medlemsbedrifter som har 81 1,3 milliarder. De kom ut med 95 prosent av vår samlede propar-tre årene har selskapet også konsesjoner. et driftsresultat på 33,2 millio- duksjon går utenlands, og vi selgått over til å drive med oppdrett ner kroner tonn laks ble ger til 45 land. EU, med Frankselv, gjennom å kjøpe opp kon- Bedre priser slaktet i selskapets regi. rike som det viktigste landet, er sesjoner. Selskapet eier nå 22 I fjor økte de omsetningen med I år regner vi med å overstige største marked også for oss. Men konsesjoner, mens de selger laks nær 200 millioner kroner til 1,5 millioner i omsetning. Vi har vi opplever sterkt økende salg både i Russland, Polen og i Asia, sier Binde. Stadig flere aksjer Kontoradr: Havneterminalen Lager: Fabrikkvn. 35 Postboks VADSØ Telefon: Telefaks: E-post: office@coldstore.as Vi trives best når det er kaldt! Rådgivning og tekniske beregninger for havbruk Positivt samarbeid Fysisk miljø og designparametre Havbølgeforplantning Lokale vindbølger Strøm Ising og isforhold Dynamiske analyser av totalanlegg Flytekrager Notposer Fortøyningsramme Ankerliner Flåter og lektere I 2008 investerte selskapet for rundt 120 millioner kroner i fire nordnorske oppdrettsselskaper, gjennom å gå inn med økte eierandeler i Wilsgård Fiskeoppdrett AS, Altafjord Laks AS, AS Tri og Nord-Senja Fiskeindustri AS. Vi er i fint driv, og vil komme ut med bra overskudd i år også. Og vi har muligheter for videre vekst. I dag utnytter vi kun rundt halvparten av de konsesjonene vi har tilgang til. I tiden som kommer vil det derfor være en prioritert oppgave å utnytte kapasiteten enda mer, sier John Binde. Nord-Senja Fiskeindustri AS er et av selskapene som Norway Royal Salmon har kjøpt seg opp i, og her eier man nå 50 prosent av aksjene. Vi har kunnet høstet positive erfaringer gjennom vårt mangeårige samarbeid med Norway Royal Salmon. I tillegg til at selskapet sørger for godt salg for oss, så innebærer samarbeidet også at vi inngår i et nettverk som gir oss økt kompetanse innen dagens kompliserte oppdrettsvirkelighet, sier daglig leder for Nord-Senja Fiskeindustri AS, Egil Johansen. NØKKELTALL Norway Royal Salmon AS Tall i Mill.NOK (2007) , ,00 Driftsinnt. Driftskostn. 1140, ,00 Driftsres. 14,85 33,25 Årsresultat 18,00 8,10 Sum eiend. 504,38 854,30 Sum EK 157,20 332,98 Sum gjeld 347,10 521,30

17 16 LAKSEPRODUSENTENE Jan Fossberg ny konsernsjef i Villa Organic: Oppdrett som filosofi En viktig årsak til at jeg valgte å tiltre som konsernsjef i Villa Organic er at dette selskapet har en helt annen produksjonsog markedsfilosofi enn de andre større oppdrettselskapene her i landet. Dette er en filosofi som er i pakt med dagens trender hos forbrukerne internasjonalt, og vi merker helt klart på etterspørselen etter våre produkter at den slår an. Tekst: Geir Johansen Dette sier den nye konserndirektøren i Villa Organic AS, Jan Fossberg. Fossberg burde ha god bakgrunn for å uttale seg om markedene ute i verden: Fra 2002 til 2006 arbeidet han for Eksportutvalget for fisk, og han hadde hovedansvaret for markedsføring og salg i Kina og Korea. Før det var han konserndirektør i Coop Norge, med ansvar for næringsmiddelproduktene. Forbrukernes ønsker I min tid i Eksportutvalget slo det meg hvor lite kunnskaper de store norske oppdrettsselskapene egentlig har om trendene i markedene ute i verden. Vi har vært vant til å levere fersk laks i 20-kilospakker, til en lavest mulig pris. Vi har vært oss lite bevisst hva forbrukerne egentlig ønsker. De siste årene har det Nordnorske lakseprodusenter med driftsinntekter over 1 mill. skjedd positive endringer innen de større selskapene, men fortsatt er det en jobb å gjøre før norsk oppdrettsnæring kan hevde å holde seg ajourført med de nye behovene forbrukerne har, sier Fossberg. Riktig filosofi I Villa Organic fant han imidlertid den filosofien som han mener er i pakt med tidens krav. Det som konsernet nå utvikler i Finnmark er egentlig helt i tråd med det som Johan Emil Andreassen og hans samarbeidspartnere startet med som bare guttunger. Den gang de fant at leppefisk kunne brukes til å få bukt med lakselus. I alle ledd innen produksjonen i Finnmark er det snakk om organisk produksjon og denne formen for lakseproduksjon er den som stadig flere forbrukere etterspør i våre viktigste markeder, som er EU-landene og USA, påpeker Fossberg. Organisk produksjon Organisk produksjon, eller produksjon av økologisk laks, foregår på en ganske annen måte enn tradisjonell produksjon av oppdrettslaks. Det kan ikke benyttes noen form for kjemikalier i produksjonen, mærene må vaskes med jevne mellomrom i sjøvann, og fòret må være sertifisert. Det Antall bedrifter: Endring Sum driftsinntekter ,03% Driftsresultat ,32% Ordinært resultat Før skatt ,12% Årresultat ,46% Egenkapital ,49% Lønnskostnader ,49% OPPDRETTSFILOSOFI: I fire år hadde Jan Fossberg ansvar for markedsføring og salg av norsk oppdrettslaks i Kina og Korea, på oppdrag av Eksportutvalget for fisk. En viktig årsak til at han valgte å tiltre stillingen som konserndirektør i Villa Organic var at han mener dette selskapet har en produksjons- og markedsfilosofi som er i pakt med forbrukernes ønsker internasjonalt. Foto: Yngve Olsen Sæbbe/ o rettighetsinnehaver: EFF vil si at det er dokumentert at det kommer fra fiskeavskjær eller fra bærekraftige fiskebestander. Bekjempelse av eventuell lakselus må skje biologisk. Økologisk fisk Produksjon av økologisk laks er følgelig mer arbeidskrevende. Slik laks vil også være mellom 20 og 25 prosent dyrere i markedet. Men megatrendene blant forbrukerne i EU og USA, går ut på at folk etterspør rene naturprodukter; økologiske varer, også når det gjelder fisk. Fortsatt opererer vi selvsagt i et nisjemarked i forhold til de største lakseeksportørene, sier Fossberg. Mer enn doblet omsetning Fossberg viser til konkrete resultater: I fjor mer enn fordoblet vi omsetningen i vårt konsern. Det viste seg at etterspørselen etter våre produkter var så stor at vi ikke greide å produsere nok. Vi inngikk derfor samarbeid med andre oppdrettere her i landet, som oppnådde delsertifisering for økologisk laks for markedet i USA. Denne laksen ble så solgt gjennom vår organisasjon. Dermed fikk vi en stor omsetningsøkningen, sier Fossberg. Tap Også i fjor kom konsernet ut med negative regnskapstall. Ja, vi har måttet avskrive betydelige tap, både som følge av sykdom i anlegg på Møre-kysten og som følge av finanskrisens innvirkning på vår torskeoppdrettssatsing. Konsernets viktige produksjon vil i tiden som kommer foregå i Finnmark. Her er vi nå godt i gang med å utvide biomassen. Totalt har vi 26 konsesjoner for oppdrett av laks og ørret i fylket. Vi har bygd nytt slakteri i Kirkenes, som har kapasitet til å slakte 80 tonn om dagen, og vi kom i gang med slakting her 10. august. Alt ligger til rette for ei god og spennende utvikling innen konsernet i årene framover, mener Jan Fossberg. NØKKELTALL Villa Organic konsern Tall i Mill.NOK (2007) 2008 Driftsinnt. 160,20 357,30 Driftskostn. 236,79 404, 87 Driftsres. -76,59-47,50 Årsresultat -32,20-60, 90 Sum eiend. 485,40 458,66 Sum EK 191,60 138,90 Sum gjeld 293,70 319,68 Satser i Finnmark Villa-Organic legger nå opp til ei sterk utbygging i Finnmark, hvor de til sammen har 26 konsesjoner for oppdrett av laks og ørret. I Finnmark har konsernet etablert oppdrettsselskapet Villa Arctic AS, samt selskapet Kirkenes Processing AS; som driver et nytt slakterianlegg. Villa Organic har også opprettet administrasjonskontor i Kirkenes. ALtech A.S Valves & Process Equipment CYL skyvespjeld og reservedeler leveres nå direkte fra vårt lager i Norge Ta kontakt for et godt tilbud

18 LAKSEPRODUSENTENE 17 Sør-Troms definert som ikke bærekraftig oppdrettssone : Kjemper for MTB-økning Lakseoppdretterne i Sør-Troms mobiliserer sterkt for at også de skal få ta del i økningen av MTB på fem prosent neste år. - At statlige myndigheter foreløpig har valgt å definere området som vi driver i som ikke bærekraftig for fiskeoppdrett er både galt og urettferdig, sier daglig leder for Gratanglaks, Tore Lundberg. Tekst: Geir Johansen Da den rød-grønne regjeringen la fram siste statsbudsjett ble det varslet adgang for oppdretterne til å øke MTB (Maksimalt tillatt biomasse) i lokalitetene på fem prosent neste år. Framfor tildeling av nye konsesjoner skal dette gi vekst innen næringen. Fiskeridepartementet har imidlertid unntatt soner der det de siste årene har vært påvist betydelig sykdom fra denne utvidelsen fordi utvidelsene kun skal skje i områder hvor det kan drives bærekraftig fiskeoppdrett, ifølge departementet. Områder i Hordaland, Rogaland, Sør-Trøndelag, og i Sør-Troms skal dermed unntas fra MTB-økningen. ILA En endelig avgjørelse er ikke fattet, så forslaget fra Fiskeridepartementet har vært ute på høring med høringsfrist 1. desember. En endelig avgjørelse i saken er varslet før jul. Ved flere anlegg i Sør-Troms er det de siste årene blitt påvist ILA-smitte i lokalitetene, og dette er årsaken til at dette området, som det eneste i Nord-Norge skal unntas fra MTB-økningen. Bærekraftig oppdrett De selskapene som driver innefor den aktuelle sonen er Gratanglaks, Kleiva Fiskefarm, Salaks, Northern Light Salmon og Sørrollnesfisk. I tillegg har også de større selskapene Nordlaks AS og Salmar Nord lokaliteter innenfor sonen. Det er både galt og urettferdig at vi som driver våre mindre lokalt eide anlegg i Sør-Troms skal defineres som en sone hvor det ikke er grunnlag for bærekraftig oppdrett. Selvsagt er det beklagelig at vi har hatt ILAsmitte, men gjennom hardt arbeid; ikke minst på vaksinesiden, så mener vi at vi er kommet langt i å få bukt med sykdomsproblemet. Vi mener at det så absolutt er liv laga for bærekraftig oppdrett her i Sør-Troms, sier Tore Lundberg. Går bedre NæringsRapports oversikt (se tabeller) viser at samtlige av de aktuelle oppdrettsanleggene i Sør-Troms gikk med driftsoverskudd i fjor. I år har situasjonen i anleggene vært enda bedre. Vårt selskap vil komme ut med ei omsetning som er millioner kroner større For kystens verdier... enn i 2008 til tross for at vi i år har arbeidet med spesielt krevende lokaliteter, sier Lundberg. FHL engasjert Også innen FHL (Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening) er man opptatt av saken. Vi mener at det faglige grunnlaget for å nekte enkelte områder MTB-økningen deriblant Sør-Troms-området, rett og slett er for svakt. I Sør-Troms har oppdretterne gjort alt det riktige for å få bukt med sykdomsproblemene, og da er det helt galt at de skal nektes MTB-økning. Dette er synspunkter vi også fremmer overfor sentrale myndigheter, sier direktør for næringsutvikling i FHL, Geir Ove Ystmark. Slakteriet stengt ILA-smitten i Sør-Troms får også sine høyst merkbare virkninger for lakseslakteriet Breivoll Marine Produkter AS, som slakter laks for selskapene Northern Veterinærmedisinsk Oppdragssenter AS Ullevålsvn. 68 Postboks 300 Sentrum 0103 Oslo Tlf Fax IKKE BÆREKRAFTIG : Sør-Troms er; som eneste område i Nord-Norge, ikke bærekraftig oppdrettsområde mener Fiskeridepartementet; ut fra ILA-sykdom i flere anlegg her de siste årene. Dermed skal området heller ikke få ta del i MTB-økningen på fem prosent som oppdrettsnæringen for øvrig får neste år. Både galt og urettferdig, mener daglig leder for Gratanglaks, Tore Lundberg. Light Salmon og Sørrollnesfisk. I midten av november har man stengt lakseslakteriet, og man vil ikke komme i gang med slakting igjen før i slutten av juli neste år. I forhold til fjoråret vil vi få bortimot halvert omsetning, og vi vil Norsk Fiskeoppdrett helside, Norsk:Layout :04 Side 1 komme ut med driftsunderskudd i år. Vi tror og håper at laks som nå er satt ut; og som er vaksinert, vil være ILA-fri, og at det dermed blir full aktivitet igjen ved slakteriet ut hele andre halvdel av neste år, sier daglig leder for Breivoll Marine Produkter AS, Ole Aksel Johansen. Distributør av vaksiner, lakselusmidler, bedøvelses- og desinfeksjonsmidler til norsk havbruk VESO tilbyr også: Smitteforsøk på fisk (VESO VIKAN) Spesialkompetanse innen bekjemping av parasitter på fisk Måling av følsomhet for lakselusmidler Gjennomføring av forsøk med lakselus Tromsø Tlf

19 18 LAKSEPRODUSENTENE Oppdrettsnæringen i Finnmark: Lokalt eierskap borte Oppdrettsnæringen i Finnmark har vokst betydelig de siste årene, men i landets nordligste fylke er lokalt eierskap til anleggene blitt helt borte. Tre store selskaper sørfra har overtatt omtrent alt som er av konsesjoner i fylket. Mangel på kapital internt og for små enheter i utgangspunktet er nok hovedårsaken til utviklingen, mener fylkesordfører Runar Sjåstad (AP) i Finnmark. Tekst: Geir Johansen Finnmark har til sammen 88 konsesjoner for oppdrett av laks og ørret, og i løpet av de siste årene er nesten alle disse konsesjonene overtatt av større selskaper sørfra. Cermaq-eide Mainstream Norway AS har flest konsesjoner i fylket; nemlig 27. Grieg Seafoood Finnmark, med eierskap i Bergen, har 24 konsesjoner og i Øst-Finnmark har Møre-selskapet Arctic Organic nå 23 konsesjoner i Finnmark. NRS Utover dette har selskapet Norway Royal Salmon som eies av flere oppdrettsselskaper; hovedsaklig i Nord-Norge, kjøpt opp alle aksjene i Altafjord Laks AS, samt 76 prosent av aksjene i Finnmarkselskapet AS Tri. Dermed fins det ikke lenger mindre, lokalt eide oppdrettsselskaper igjen i Finnmark. Ikke ønsket utvikling Dette har selvsagt ikke vært en utvikling som vi har ønsket. Verdiskapning fra denne næringen forsvinner nå ut av fylket. Men for få år siden lå mye av oppdrettsnæringen i fylket nærmest helt brakk, og de selskapene som har overtatt har investert betydelig med penger i næringen her. Samtidig har de sørget for å opprettholde arbeidsplassene. Gjennom de store selskapene får næringen tilført både kapital og kompetanse, noe som bidrar til å utvikle næringen som helhet her oppe, mener fylkesordfører Runar Sjåstad i Finnmark. Mangel på kapital Han mener det er mangel på kapital internt i fylket, samt etablering av for mange små lokale selskaper i utgangspunktet, som er hovedårsakene til at det lokale eierskapet i Finnmark er blitt borte. Da krakket kom i næringa ville bankene ikke lenger gi kreditt, og det fantes ikke kapital i fylket til å ta over. De mange mindre selskapene hadde ikke økonomisk ryggrad til å komme seg over nedgangstidene, sier han. Vekst Han viser til at også solide selskaper som var bygd opp, valgte å selge konsesjonene. For eksempel Voldens Fiskeoppdrett i Alta. Selskapets konsesjoner er overtatt av Grieg Seafood, og selskapet legger nå opp til sterk vekst i Finnmark. I 2008 kom Grieg Seafood Finnmark ut med ei omsetning på 432,59 millioner kroner. Også selskapet Mainstream Norway tar i bruk stadig flere av konsesjonene i Finnmark; noe som i fjor bidro til sterk omsetningsvekst også i dette selskapet til 810,69 millioner kroner. I Øst-Finnmark er selskapet Villa Arctic kommet i gang med oppdrett av økologisk laks, og også her satses det på sterk vekst i tiden som kommer. Lite sykdom og lus Til tross for at det lokale eierskapet er borte, så er oppdrettsnæringen fortsatt viktig for Finnmark. Vi fikk tidelt sju nye konsesjoner i siste runde, så det er tydelig at også sentrale myndigheter ser vekstpotensiale for oppdrett i Finnmark. Vi har også hatt lite sykdommer og lakselus, og har fortsatt gode lokaliteter som kan tas i bruk til oppdrett, sier fylkesordføreren. LOKALT EIERSKAP BORTE: Tre store selskaper sørfra har overtatt nesten alle konsesjoner i oppdrettsnæringen i Finnmark. Mangel på intern kapital og for mange små selskaper i utgangspunktet er hovedårsak til utviklingen, mener fylkesordfører Runar Sjåstad i Finnmark. (Foto: Anne Sofie Nielsen/Finnmark Fylkeskommune). Å R S N T A B I L I T E T T E L L E R BAADER 988 S Over 35 maskiner i drift. Lager A-, B-, C- og D-trim. Brukervennlig oppsett av program. Maskinen registrerer FARGE og STØRRELSE etc. Forskjellige trimmevalg kan kontinuerlig bestemmes av maskin basert på farge og størrelse etc. Såkalt individuell trim.

20 FISKEBÅTREDERNE 19 Ringnotflåten og havfiskeflåten i tall. Bildet viser ringnotsnurperen Kanstafjord fra Lødingen. RINGNOTFLÅTEN i Nord-Norge med driftsinntekter over 20 mill NæringsRapport Sum driftsint. Driftsresultat Driftsmargin Årsresultat Res. Sum EK Ek- Nr Firma Poststed 2008 Endr Endr Endr. margin 2008 Endr. andel Fartøy 1 NYHOLMEN BODØ ,99% ,44% 11,51% ,11% -1,43% ,88% 14,52% Kvannøy og Senior 2 SELVÅG SENIOR HALSA ,73% ,44% 25,26% ,02% 5,37% ,12% 32,00% Selvåg Senior 3 KANSTADFJORD LØDINGEN ,33% ,91% 16,41% ,13% 6,93% ,88% 34,75% Kanstadfjord 4 DØNNA HAVFISKE DØNNA ,33% ,08% 26,94% ,05% 7,26% ,08% 16,41% Åkerøy 5 RØDHOLMEN LØDINGEN ,48% ,93% 23,32% ,60% 10,01% ,12% 9,14% Rødholmen 6 BJARNE NILSEN HAMMERF ,03% ,39% 11,36% ,18% 0,98% ,06% -0,56% Bjarne Nilsen 7 NORAFJELL LØDINGEN ,86% ,52% 13,42% ,03% -2,08% ,89% 36,39% Norafjell 8 ANDREASSENS RED. BODØ ,23% ,51% 24,15% ,02% 14,92% ,71% 33,04% Nordfisk 9 ODD LUNDBERG GRATANGEN *) *) 5,20% *) -6,63% ,82% 12,72% Odd Lundberg 10 SILFAKS FISKEBÅTR. HAVØYSUND ,00% ,44% -5,93% ,40% -37,82% ,46% -2,81% Ingrid Majala 11 REGINA FISK HAMNVIK *) *) 33,31% *) 19,83% *) 49,48% Frantsen Jr. 12 CHRISMA TROMSØ ,20% ,15% 7,16% ,78% -1,26% ,92% 28,44% Tromsbas 13 KETLIN SORTLAND ,54% ,61% 29,37% ,92% 11,20% ,33% 24,63% Ketlin 14 HARMONI TROMSØ ,70% ,37% 16,68% ,99% 8,65% ,05% 17,60% Harmoni 15 STRAUMBERG TRONDHEIM ,40% ,43% 11,68% ,84% 2,10% ,50% 40,72% Straumberg *) Ingen tall for 2007 HAVFISKEFLÅTEN i Nord-Norge med driftsinntekter over 10 mill. Nr Firma Poststed Sum driftsint. Driftsresultat Driftsmargin 2008 Endr. margin 2008 Årsresultat Resultat- Sum EK 2008 Endr Endr. Endr. Ekandel 2009 NæringsRapport 1 NORDLAND HAVFISKE STAMSUND ,64% ,00% 9,70% ,55% 5,09% ,39% 39,86% Vesttind, Hekktind, K. Archtander, Stamsund, Røstnesvåg 2 YTRE ROLLØYA HARSTAD ,51% ,28% 7,62% ,08% -2,45% ,44% 11,72% Arvid Nergård, J. Bergvoll, Tønsnes, Ole Arvid Nergård, Kassfjord, Kågtind 3 FINNMARK HAVFISKE ÅLESUND ,75% ,32% 16,35% ,14% 2,33% ,57% 30,36% Jergull, Kongsfjord, Båtsfjord 4 PRESTFJORD SORTLAND ,50% ,84% 16,16% ,98% -4,10% ,78% 14,54% Langøy, Sunderøy, Prestfjord 5 H.FEST. INDUSTRFI. HAMMERF ,27% ,76% 5,66% ,13% 0,50% ,49% 8,76% Doggi, Rairo, Nordfjordtrål, Skaidi 6 ARCTIC SWAN KS ALTA ,38% ,71% 7,93% ,65% 1,26% ,01% 32,01% Arctic Swan 7 NORDFJORD HAVFISK. ÅLESUND ,96% ,54% 16,16% ,51% 3,30% ,84% 5,95% Atlantic Star 8 ANDENES HAVFISK. ANDENES ,22% ,97% -12,03% ,55% -27,26% ,98% 13,03% Andenesfisk 1 9 HERMES TROMSØ ,99% ,78% -4,13% ,96% -27,29% ,11% 12,02% Hermes 10 ENGENES FISKERIS. ENGENES ,04% ,67% -40,10% ,21% -75,87% ,51% -18,18% Stornes 11 YTTERFISK & CO ANDENES ,87% ,39% 9,45% ,78% -3,07% ,98% 7,63% Andøybuen 12 LANGSUND II ANDENES ,86% ,27% 2,33% ,68% -50,10% ,99% -16,86% Lysnes Fartøy Bodø Det komplette knutepunkt i nord! Nasjonalhavn Stamnettshavn Stamflyplass Jernbane Nord-Norges største containerhavn