Julen Dyrenes Velferd. Nummer 2/2007. Doffen

Transkript

1 Julen 2007 Dyrenes Velferd Nummer 2/2007 Doffen

2 Stiftelsen DYRENES VELFERD Postboks 41 Alnabru, 0614 Oslo Hellerud Gårdsvei 28, 0671 Oslo. Telefon: e-post: Hjemmeside: Bankgiro Org.nr.: Styre: Odd Narve Johansen - formann Liv Rose-Walderhaug, styremedlem Torill Brattli - styremedlem (formann i Dyrebeskyttelsen Lillestrøm) Støttemedlemmer: Individuelt medlemskap: kr 200 pr-år Familiemedlemskap: kr 300 pr. år Fjernadopsjon: 50 kr/mån per katt Giro for medlemskap vedlegges bladet. Hvis du allerede har betalt medlemskap, kan giroen benyttes til gave eller fjernadopsjon. Ditt bidrag som støttemedlem er helt nødvendig for vårt videre arbeid. Kanskje kan et medlemskap i Dyrenes Velferd være en fin gave til venner og barnebarn. Vi takker for alle store og små gaver i året Dyrebeskyttelsen Norge gjorde det økonomisk mulig for oss å gå til Namsretten. Norsk Huskattforening har vært en stor støtte for oss. NOAH og FOD har engasjert seg. Tusen takk til dere alle! Redaksjon og ansvarlig utgiver: Styret Grafisk design: Bema Trykk: Digital Copy Studio Adresseendring Husk å sende adresseendring til oss når du flytter! Medlemsblad: utkommer ca 2 ggr per år

3 Det har gått mange rykter om at Dyrenes Velferd har opphørt, at vi ikke eksisterer lenger. Forord Året 2007 har vært et turbulent år for oss. Dette året vil vi huske som et annus horribilis. Mattilsynet har herjet med oss og trakassert oss, til det hele kulminerte den 10 og 11. september. Det har gått mange rykter om at Dyrenes Velferd har opphørt, at vi ikke eksisterer lenger. Det har også gått mange rykter om at kattene var syke og at kattene hadde det vont i Kattehuset. Dessverre ser det ut til at noen av de andre hjelpeorganisasjonene også har fattet tillit til disse ryktene. Dette er rykter som Mattilsynets veterinærer sprer og noen media hjelper dem også med dette. Derfor har vi nå i bladet prøvd å belyse saken fra mange sider. Vi fortsetter med å hjelpe gatekattene. Vi er antageligvis de eneste av hjelpeorganisasjonene i Oslo-området som bryr seg om disse. De som er blitt godkjente som dyrepensjonater, har fått streng beskjed fra Mattilsynet om ikke å ta inn slike katter, men avlive dem straks ved hjelp av veterinær. Vi håper at alle våre trofaste medlemmer fremdeles vil støtte oss. Vi kommer til å trenge midler til kastrering/sterilisering, medisinsk behandling, og mat. Vi kommer til å forfølge Mattilsynets overgrep i retten, men til det trenger vi en kronerulling blant våre medlemmer. Vi har droppet julelotteriet i år. Dersom du ønsker, kan du sende oss en liten gave istedenfor lodd. Vi ønsker alle våre medlemmer, adopsjonsforeldre og alle som har støttet oss i løpet av året En God Jul og Et Godt Nytt År.

4 Hva har skjedd hos Dyrenes Velferd? I vårt forrige blad informerte vi om at DV hadde mottatt Mattilsynets vedtak av den 1.6 om at driften ved Dyrenes Velferd måtte opphøre og at katteholdet måtte avvikles innen 15. juni, og at dersom det befant seg katter på stedet etter denne dato, så vil disse bli fjernet umiddelbart. DV sendte en klage til Distriktskontoret og vår advokat skriver bl.a.: Klageretten vil også være helt illusorisk dersom det ikke gis utsatt iverksettelse. Mattilsynet har i saken vist at de har svært stor makt, og at de lett kan slå bena under en liten frivillig organisasjon som har påtatt seg et stort samfunnsansvar ved å ta hånd om mishandlede og forlatte katter. Mattilsynet kan imidlertid ikke vekke disse kattene til live igjen. Mattilsynet samtykket imidlertid til utsatt iverksettelse av vedtaket, i et nytt vedtak den 19.6, under behandlingen av vår klage. Særlig interessant er Mattilsynets konklusjon hvor det fremkommer at: Mattilsynet Distriktskontoret for Oslo har, som det fremgår i vurderingen over, ikke konkludert med at det av dyrevernmessige årsaker er nødvendig med en umiddelbar avvikling av katteholdet. Det er på bakgrunn av manglende overholdelse av dyrepensjonatforskriftens krav vedtaket om opphør av Stiftelsen Dyrenes Velferds drift er fattet. Den 27.6 avviste Mattilsynets distriktskontor vår klage, og oversendte dokumentene til Regionkontoret som siste instans. Den 3. august kom svaret: Vedtak fattet av Distriktskontoret for Oslo 01.juni 2007 opprettholdes. Dette vedtaket er endelig og kan ikke påklages. jf. Forvaltningsloven 28 3.ledd. Her har vi et godt eksempel på bukken som passer havresekken. Mens klageprosessen pågikk hadde DV sendt et brev til Mattilsynet hvor vi uttrykte et ønske om samarbeid og vedlagt en tiltaksplan for å tilfredsstille dem. Mattilsynet foretok en ny inspeksjon den 6. august. Inspeksjonsrapporten var like negativ som de tidligere hadde vært og gav DV frist til fredag den l7. august for en endelig avvikling av katteholdet. Nå var vår siste utvei å gå til Namsretten og begjære utsatt iverksettelse av vedtaket av Da ville vi, sammen med andre dyrevernorganisasjoner, kunne forberede en rettslig prøving på hvorvidt hjelpesentre for hjemløse dyr faller inn under Dyrepensjonatforskriften. Dessuten hadde Norsk Huskattforening også bedt om en uttalelse fra lovavdelingen i Landbruks- og matdepartementet, og utfallet ville ha betydning for oss. I Namsretten påberopte Mattilsynet at det ikke forelå noen sikringsgrunn da Liv Walderhaug gjerne kunne overta kattene i privat eie. Problemet for Mattilsynet var at stiftelsen stod som eier. Det ble videre garantert at dersom kattene ble fjernet av Mattilsynet så ville hver enkelt katt undergis en grundig veterinærundersøkelse. Den 7.9. kom Namsrettens kjennelse. Mattilsynet fikk medhold av dommeren som også mente at det ikke forelå noen sikringsgrunn. DV fikk altså ikke noen utsatt iverksettelse av vedtaket. Kjennelsen ble fakset til advokat Brindem fredagen den 7. september. Den 9. september ble det avholdt et ekstraordinært styremøte, hvor det ble vedtatt at DV trakk sin søknad om godkjennelse som dyrepensjonat på Strømsveien. Det innebar at virksomheten ble trukket ut fra adressen. Det ble videre skrevet en salgsavtale ordrett utformet etter Mattilsynets eget forslag, med overdragelse av kattene til Liv Rose Walderhaug privat. Mandag 10. september kom Mattilsynet og fortalte at de hadde fått en bekymringsmelding. De tok med seg Pinky, Pønki og Sølvi. Livs protester og forklaring om at vår egen veterinær hadde kattene under behandling hjalp lite og de forklarte at de ønsket å undersøke kattene selv. De hevdet at dette ble gjort med hjemmel i dyrevernloven. Tirsdag den 11. september kom Mattilsynet tilbake med fire veterinærer og påstod at de hadde hjemmel i vedtaket av 1.juni samt kjennelsen fra Namsretten. Liv nektet dem adgang, og 5 minutter etter kom 4 polititjenestemenn for å bistå veterinærene. Mattilsynets veterinærer har naturligvis ikke kompetanse innenfor jus, men man må kunne forvente av en myndighet at de først undersøker lovligheten av sine aksjoner. Dyrenes Velferd eide ikke lenger kattene og da hadde ikke Mattilsynet hjemmel i sitt vedtak. Mattilsynet hadde også villedet politiet for å få støtte til aksjonen. Av operasjonsloggen fremgår at Mattilsynet hadde opplyst å ha rettens kjennelse om at katteholdet skulle opphøre. Mattilsynets veterinærer holdt på i 4 timer med innfangingen av kattene. De brukte sannsynligvis hover og vi hørte skrik og spetakkel. Politiet holdt Liv og oss andre under streng overvåking og vi fikk ikke nærme oss huset. Vi var hjelpeløse tilskuere til dette drama. Advokat Brindem ankom stedet og prøvde å få Sigrid Engeland i tale for å få henne til å forstå at aksjonen var ulovlig. Hun nektet imidlertid å avslutte aksjonen. Advokat Brindem klarte å få telefonkontakt med hennes overordnede Oddrun Espelund, og bad henne om å snakke med

5 Engeland, men Engeland nektet å ta telefonen. Vi klarte imidlertid å få tatt noen bilder og vi såg at de fleste kattene som ble båret ut låg livløse i burene. Advokat Brindem prøvde å stoppe bilen fra å kjøre av gårde, men han holdt da på å bli nedkjørt. De fire veterinærene opptrådte på en så rå og brutal måte at vi fikk assosiasjoner til okkupasjonstiden i Norge. Kunne dette foregå i Norge i moderne tid et slik maktovergrep, og hvor var den dyrevelferd som Mattilsynet skulle ivareta? Dette var rent dyreplageri. Innen 2 timer ringte regjeringsadvokaten til vår advokat som fikk meldingen at 17 katter var blitt avlivet, mens 10 katter var oppstallet hos Mattilsynet. Dette er i sterk kontrast med hva som ble hevdet i Mattilsynets prosesskriv til Namsretten, hvor regjeringsadvokaten skriver at dersom vedtaket tvangsgjennomføres, så vil det bli foretatt en grundig vurdering av hvert enkelt dyr med tanke på helsetilstand, muligens ved hjelp av ekstern veterinær, og en vurdering av om de er egnet for omplassering. På bakgrunn av denne vurderingen vil sannsynligvis noen dyr bli avlivet, mens de øvrige vil bli forsøkt omplassert så langt det er mulig. I sin Redegjørelse om gjennomføring av vedtak skriver Mattilsynet at 17 katter ble avlivet på stedet etter en individuell vurdering av hvert enkelt dyr. Hvordan er dette mulig? En uhåndterlig katt lar seg ikke undersøke. Grunnen til avlivingen sies også å være at kattene var uhåndterbare. Hvordan kattene ble avlivet har ikke Mattilsynet villet opplyse om. Vi vet bare hvordan Kattehuset såg ut etter razziaen. Det var tilgriset med blod flere steder, møbler var veltet og speil var knust. positivt på FIV, som jo ikke er grunn til avlivning. Vi ble hele tiden informert om at de 3 kattene som ble bortført den 10. september befant seg på Veterinærhøyskolen. I ettertid viste det seg at de ble avlivet 12. og 13. september, men avlivningen ble først varslet sammen med de øvrige avlivningene. Her skrives i rapporten at Mattilsynet finner det ikke riktig å omplassere syke dyr som er behandlingstrengende, samtidig med en avventende prognose. Katten Pønki har samtidig vært under behandling over lang tid, uten at det er vist nevneverdig forbedringer. Konklusjonen må være at iflg. Mattilsynet har ikke dyr lov til å være syke og få behandling for å bli friske. Mattilsynet omplasserte de 4 gjenlevende kattene. Noe som de ikke hadde rett til å gjøre, ettersom kattene var Livs private katter. Kattene skulle ha vært levert tilbake til Liv. Ved disse omplasseringene truet Sigrid Engeland med at disse kattene skal aldri tilbake til Liv Rose Walderhaug, da kommer vi til å hente dem. Til saken hører at de som hentet de overlevende kattene hos Mattilsynet kunne fortelle om forferdelige forhold for dyrene. De satt i trange små bur på avispapir uten innredning og uten kattetoalett, og de var sterkt preget av sine opplevelser. Mattilsynet uttalte også til TV2 at kattene ble avlivet som en konsekvens av at de var uhåndterlige. I tillegg til de 17 kattene som Mattilsynet avlivet uten undersøkelse og forhåndsvarsling, som lover og regler krever, ble 10 katter medbrakt til Mattilsynets lokaler i live. 5 av disse ble avlivet to dager senere, dvs den 13.9., uten å ha blitt undersøkt. Mattilsynet innrømte imidlertid ikke at dette var gjort og lot som om disse kattene fortsatt levde overfor advokat Brindem og alle de som henvendte seg til Distriktskontoret for å få overta kattene, bl.a. Norsk Huskattforening, FOD, Dyrebeskttelsen Norge m.fl.. Oddrun Espelund sier i en e-post den at Når det gjelder kattene som er tatt i forvaring vil Mattilsynet Distriktskontoret for Oslo ta stilling til aktuelle muligheter for omplassering når kattene vurderes å være klare for dette. Først den opplyste Mattilsynet at kattene var avlivet. Enda en gang opplyste Mattilsynet at grunnen til avlivningen var at de var uhåndterbare, og en ble avlivet fordi at den testet Mattilsynets veterinærer Sigrid Engeland, Gunhild Haugejorden, Arne Krøvel, Kjetil Normann Hamnes samt en politimann

6 Nekrolog Til minne om de små liv som Mattilsynet brutalt avsluttet den september De hadde allerede fra starten av et ublidt møte med livet, men ble tatt inn i varmen hos Liv. For oss var deres liv like mye verdt som andres. De tok takknemlig imot vår omsorg, og noen takket ved å bli det som menneskene krever av dem kosekatter. Vi skjønte allikevel at de som ikke orket den fysiske kontakten med oss hadde det bra. De hadde et godt sosialt liv sammen med hverandre. Vi vil aldri glemme dere og vi vil gjøre alt for å stille Mattilsynet til ansvar for sine gjerninger. Bertha Charlie Cherie Cleo Du ble ca 3 år. Vi fant deg og tre søsken på Alnabru takket være snille mennesker som varslet oss. I motsetning til dine søsken var du veldig sky overfor mennesker, men du hadde det godt sammen med dine kattevenner. Snille, gode, gamle Charlie funnet i en snøfonn på Sagene. Du var sjefen i huset, og så snill som dagen var lang. Du ble ca 18 år. Du hadde fortjent å avslutte dine dager i fred og ro. Tenk at du ble betegnet som uhåndterlig! Lille sky Cherie ble ca 7 år. Du hadde mange gode kattevenner. Du elsket kattunger, og ble alltid en reservemor når vi hadde små barn i huset. Du prøvde å følge med ungene til FOD, det skulle vi ha latt deg gjøre. Snille, rolige Cleo, du var vel ca 12 år. Du var veldig sky, men det hendte at du ville ha kontakt med oss. Din beste venn var Sputnik. Han fulgte deg til Paradis. Doffen Fi-Fi Knoll Laika Du ble ca 10 år. Du elsket å være ute i luftegården. Du opplevde to mislykte omplasseringer. Så vant du Anitas hjerte, og ble hennes lille hjertevenn. Men onde krefter tok deg vekk. Du ble ca 4 år. Som liten ble du omplassert, men det var ikke vellykket. Når du kom tilbake hit så var du skeptisk til mennesker. Men du var utrolig snill mot alle. Du og din bror Tott ble funnet sammen med mor Cinderella. Du ble ca 4 år. Dere ønsket ikke mye kontakt med mennesker, men levde et liv i harmoni med hverandre. Du ble ca 13 år. Din langhårspels hadde nok trengt en børste av og til men det ville ikke du. Kanskje var du Kattehusets mest sky katt, men du trivdes godt med de andre kattene.

7 Micro Du ble ca 4 år en vakker, sky liten skilpaddefarget jente som ble funnet på en søppelhaug. Du hadde et godt sosialt liv med dine kattevenner. Miranda Du vakre Miranda fant vi på Alnabru. Du ble ca 12 år. Du var sky men tilfreds med tilværelsen og dine venner. Cleo og Sputnik var dine favoritter. Pinky Piratinnen Pusur Lille Pinky ble bare ca 3 år. Du var en snill, grei og kjærlig liten jente som likte mennesker. Du var elsket av alle. Når vi leser MTs sykehistorie for deg, så ser vi at du ble avlivet pga diarrè! Dette er ondskap satt i system! Din mor som vi plukket opp på Alnabru, hadde en øyesykdom og du og dine søsken var smittet. Du ble ca 7 år, og du klarte deg godt med et øye. Du var en kosete liten jente, slett ikke uhåndterlig. Du var bror til Bertha og ble ikke mer enn ca 3 år. Du hadde begynt å ta kontakt med oss mennesker og vi koste oss over fremgangen. Men så ble det brått slutt. Pønky Du kan ha vært ca 12 år gammel. Du ble funnet på en søppelhaug, og utviklet en kronisk luftveislidelse. Du likte deg i sofaen hos Liv og var en herlig kosekatt. Rambo Du ble ca 10 år og var funnet ute på Alnabru, liten og forlatt og full av angst sammen med din bror Jakob. Du var veldig sky, men du hadde det godt med dine venner. Rexie Sheba Sputnik Du og flere søsken kom til oss sammen med en leieboer, som siden forlot dere. Dere var alle veldig sky og vi såg ikke så mye til dere, men vi visste at dere hadde det godt sammen. Du ble ca 9 år. Du var ikke født under noen lykkelig stjerne. Du ble omplassert, men det var ikke vellykket. Når vi fikk deg tilbake fødte du et kull unger. Du var litt sky overfor mennesker. Du ble ca 5 år. Du store gode gutten som alltid var like snill og god. Du hadde nok gått ute en lengre tid da vi tok deg inn. Alle kattejentene elsket deg, og du viste stor omsorg overfor dem. Du ble vel ca 10 år. Hvordan var det mulig og betegne deg som uhåndterlig? 7

8 Sølvi Søssa Tigergutt Du ble funnet på en søppelhaug og var nesten bare skinn og ben. Du var sky og mobbet av andre katter. Hos oss ble du en trygg katt, og likte å være sammen med unger. Du kom deg langsomt også fysisk, men var fortsatt veldig mager. Du ble kanskje 10 år. Lille Søssa ble nok også ca 10 år. Du var en sky katt, men med tiden ble du mer kontaktsøkende overfor oss. Du holdt på å utvikle deg til å bli en kosete katt, da onde krefter tok deg fra oss. Du kom sammen med Rexie og de andre. Menneskene hold du deg unna, men i din lille flokk trivdes du godt. Du kan ha vært ca 9 år. Tom Tott Snille mennesker plukket deg opp på Youngstorget. Så ble du omplassert, men det varte ikke så lenge. Du var for sky. Så ble du hos oss resten av ditt liv. Du ble ca 12 år. Du og din bror Knoll ønsket ikke mye kontakt med mennesker, men levde et liv i harmoni med hverandre, og mor Cinderella. Du ble ca 4 år. Tracy Trixy Du ble funnet på en søppelhaug og var ganske utmagret. Etter hvert ble du i fin form fysisk. Men mennesker ville du ikke ha kontakt med. Trixy var din beste venn og følgeslager. Du ble ca 9 år. Du ble funnet på samme søppelhaug. Rent fysisk kom du deg fort, men ikke heller du ønsket kontakt med mennesker. Tracy var din beste venn, og vi tror at dere nå er sammen i Paradis. Du ble ca 9 år. 8 1 Ikke en spurv til jorden uten at Gud er med.* Ikke en sjel mot døden uten hans kjærlighet! Ikke en blomst er visnet, ikke en tåre falt uten at Gud vet om det, han som er over alt. [* Matt 10, 29] 2 Tro det når stormen herjer bladløse vintertrær! Tro det når brenning bryter over de nakne skjær! Tro det når ubeskyttet midt i en kamp du står. Tro det når helt alene du med en smerte går. 3 Tro det når noe brister uten å vokse frem. Tro det når noen mister det som var alt for dem! Tro det når håp går under uten å reise seg: Ikke en spurv til jorden! Det er et ord til deg.

9 Pressens behandling av Dyrenes Velferd? Det er pressens oppgave å beskytte enkeltmennesker og grupper mot overgrep eller forsømmelser fra offentlige myndigheter og institusjoner. I den turbulente tid som Dyrenes Velferd har opplevd det siste året, har vi fått føle på kroppen hvordan en del av pressen egentlig opptrer. Østlandssendingen fungerte som talerør for Mattilsynets saksbehandler Sigrid Engeland. Alt hva hun ønsket å formidle ut til offentligheten ble kringkastet. Bilder som egentlig ikke sa noe som helst, ble lagt ut med sensasjonstekster, som at kattene lå i sin egen møkk etc. Det gjaldt å skape sensasjon rundt saken. Om det var i overensstemmelse med sannheten eller ikke, spilte mindre rolle. At Engeland også brøt sin taushetsplikt var jo helt underordnet. Østlandssendingen var invitert til Kattehuset, tok selv bilder og ble informert om vårt arbeide, men det var til syvende å sist Mattilsynets versjon som nådde publikum. Et av våre medlemmer ble så sint at hun ringte Østlandssendingen, I. Edvardsen, og sa sin hjertens mening. Svaret fra Edvardsen var bare at vi stoler på Mattilsynet. Aftenposten har oppført seg like klanderverdig. Deres journalist var tilstede ved razziaen og ble grundig informert om bakgrunnen, dvs at Mattilsynet krevde at Dyrepensjonatforskriften skal gjelde for organisasjoner som hjelper hjemløse dyr, noe som alle dyrevernorganisasjoner er uenige i. Vår advokat informerte også om at Mattilsynet aksjonerte ulovlig. Det var som å helle vann på en gås. Får ikke opprettholde dyrepensjonatet lød overskriften. Faktum er at Dyrenes Velferd aldri har vært dyrepensjonat. Videre klarte journalisten å skrive at 17 av dem var så syke at de måtte avlives. Teksten for øvrig var bare Oddrun Espelunds tullesnakk: Kattene var så lite sosialisert at de nærmest var uhåndterlige. Er det noen som har prøvd å fange en fremmed katt som ikke vil? Østlandssendingens og Aftenpostens journalister bør reflektere over følgende: Den enkelte redaksjon og den enkelte journalist, skal verne om sin integritet og troverdighet for å kunne opptre fritt og uavhengig i forhold til personer eller grupper som av en eller annen grunn vil øve innflytelse på det redaksjonelle innhold. VG gjorde en reportasje på forsommeren som ga et mer balansert bilde av forholdene ved Kattehuset. De snakket med både Mattilsynet og med representanter for DV. Vinklingen ble allikevel slik at Mattilsynets meninger ble mest fremtredende og Livs innsats for de hjemløse kattene ble omtalt litt overfladisk. TV2 har gitt en balansert fremstilling av aksjonen mot Kattehuset, og det er ikke usannsynlig at de kommer til å fordype seg i det som er skjedd. Vårt håp var at pressen skulle være til hjelp og sette søkelyset på Mattilsynets håndtering av saken. Her dreier det seg om en myndighet som skal ivareta dyrs velferd, men som i stedet fokuserer på sitt regelverk så til den grad at man bryter Dyrevernloven på de fleste punkter. Det dreier seg også om en myndighet som driver med stor forskjellsbehandling, hvor alt avhenger av hvilken saksbehandler som er involvert. Det dreier seg også om saksbehandlernes holdninger til dyr. Et dyreliv spiller ingen rolle for disse veterinærene, og deres motto er at den beste dyrevelferden er avlivning. I stedet for å gå i dybden og avsløre dette, har pressen klart å spre så mange usannheter om Dyrenes Velferd at en stor de av våre medlemmer har trukket seg. NOAH for dyrs rettigheter og Norsk Huskattforening sendte ut en pressemelding den som forklarte bakgrunnen og hvordan Mattilsynet hadde behandlet saken. Det var ingen aviser som viste sin interesse. Undersøkende journalistikk er ikke populært blant journalister. Det er tydeligvis altfor krevende. En slik utvikling kan være en fare for vårt demokrati. Pressen ivaretar viktige oppgaver som informasjon, debatt og samfunnskritikk. Pressen har et spesielt ansvar for at ulike syn kommer til uttrykk. 9

10 Bekymringsmeldinger Bekymringsmeldinger om folks dyrehold er et tveegget sverd for dyrene. Poenget er at hvem som helst kan fabrikere en bekymringsmelding, berettiget eller uberettiget. De uberettigede kan komme fra folk som har noe utestående med dyreeieren eller som bare vil gjøre skade. Som vi også smertelig har lært underveis så har hvert enkelt menneske sitt eget ståsted og sitt eget personlige, subjektive syn på hva dyrevelferd er. Det er ikke nødvendigvis stor kunnskap om respektive dyrs behov som utløser en bekymringsmelding, men som regel denne personens følelser og egne behov. Som eksempel på dette kan vi bare nevne lukten av kattenes urin. Hva har den med dyrevelferd å gjøre? Jo, for kattene betyr luktene mye. Men mange mennesker tenker ut fra sin egen preferanse, og da blir naturligvis resultatet negativt. Kobles dette også til hygienefaktoren, ja da er veien kort til en bekymringsmelding. Men hvis en bekymringsmelding er uberettiget så finner vel Dyrevernnemnda ut at så er tilfelle. Rent fornuftsmessig er det slik, men da skal man vite følgende: til tross for at dyrevernnemndene er selvstendige forvaltningsorganer og ikke en del av Mattilsynet, så har Mattilsynet fått delegert myndighet fra Landbruksdepartementet til å gi nemndene sine budsjett, instrukser om hvordan de skal jobbe og med hva. Mattilsynet skal også fungere som sekretariat for nemndene, da disse ikke har egne kontorer. Mange begynner nå å innse at Mattilsynets håndtering av sakene er helt avhengig av hvilken saksbehandler man får. Mattilsynet driver med forskjellsbehandling, og i rapportene er det den enkelte saksbehandlers egne subjektive vurderinger som mest kommer til uttrykk, f.eks. Inngangspartiet bar preg av at det sjelden blir brukt eller Etasjen fremsto som. Det gir også grunn til bekymring at saksbehandlerne ikke følger Forvaltningslovens regler eller Veileder for Dyrevernnemndene. Om det er maktarroganse eller uvitenhet skal være usagt. En bekymringsmelding vil, hvis Mattilsynet blir involvert, som regel føre til at dyret avlives. Dette er ikke publikum klar over. Selvfølgelig kan det være det beste i grove tilfeller av misskjøtsel eller mishandling av dyr. Jeg tror at alle dyrevenner i Norge ønsker en annen situasjon nemlig at staten tar sitt ansvar for dyr i nød. Dette kan skje i samarbeid med de frivillige dyrevernorganisasjonene, ved å legge forholdene til rette for deres arbeide og støtte dem økonomisk. Dyr som er sviktet av menneskene har også rett til å leve. Veien videre Det ble avhold et ekstraordnært styremøte i Dyrenes Velferd den hvor fremtiden ble diskutert. Det ble besluttet at Stiftelsen umiddelbart trekker seg ut fra adressen Strømsveien 269. Livs eventuelle kattehold blir fra og med nå regnet som privat. Dyrenes Velferd oppstaller sine katter ute blandt medlemmer. Odd Narve Johansen overtar som daglig leder. I vårt forrige blad skrev vår veterinær Heidi Nøstvig følgende: Jeg synes Liv gjør en fantastisk innsats for katter som ingen andre vil ha og som ellers ville lidd en pinefull død ute. Hvis forskrifter og regler skal være så strenge at de blir umulige å følge for frivillige med små midler, burde det offentlige gi økonomisk støtte og hjelp, slik at de var mulig å innfri. Uten disse ildsjelene hadde det 10 ikke vært dyrevelferd i Norge. Det hadde ingen påvirkning på myndighetene. Men hva skjer nå? Mattilsynet har selvfølgelig ingen makt og myndighet til å avvikle vår virksomhet. Dyrenes Velferd fortsetter sitt arbeid med å hjelpe hjemløse katter i hht Dyrevernloven. Men vi må gjøre ting på en annen måte nå. Kattehuset kan vi ikke bruke så lenge Mattilsynet krever at det skal drives som et dyrepensjonat. Vårt håp er at Dyrebeskyttelsen går til rettslig prøving av om Dyrepensjonatforskriften skal gjelde for frivillige hjelpeorganisasjoner eller ikke. I mellomtiden må vi finne flere oppstallingshjem til de katter som lar seg omplassere. Til de som er blitt forvillet vil vi prøve med

11 omsorgsprogram, slik det praktiseres av anerkjente organisasjoner rundt om i verden. I Norge har NOAH en kampanje, KatteKrav, som har fokus på frittlevende katters rett til liv og livskvalitet. Omsorgsprogram betyr at dyrene kastreres/steriliseres og behandles medisinsk. Deretter slippes de ut der hvor de ble fanget inn, men blir matet, gitt ly og får oppfølging. Vi vil også fortsette å informere om godt kattehold, både via vår nettside og ellers hvor vi kommer til via stands eller utstillinger. Det er en gledelig økning av forespørsler til vår webmail når det gjelder hverdagslige problemer som katteeiere har, og vi føler at våre svar vil komme mange katter til gode. En viktig oppgave er å påvirke myndighetene når det gjelder vern av dyr. Vi som nå har følt på kroppen hvordan myndighetene praktiserer dyrevern, vi skjønner at vi må gjøre en innsats når det gjelder å informere publikum og å engasjere publikum til å komme med protester mot dagens avlivingsaksjoner av hjemløse katter. De fire veterinærene som deltok i aksjonen mot Kattehuset er politianmeldt. Anmeldelsen er fremført av advokat Knut Gunnar Brindem. Politianmeldelsen ble, som ventet, henlagt, men saken er nå påklaget til statsadvokaten. Advokat Brindem har også sendt en klage på Mattilsynet til Sivilombudsmannen for overgrepene mot Liv og kattene. Vi vurderer også om vi skal gå til erstatningssak mot Mattilsynet. Dette er imidlertid et økonomisk spørsmål, ettersom man kan bli ansvarlig for både egne, motpartens og rettens omkostninger hvis man taper. Mattilsynet - en totalitær myndighet i vårt demokrati Jeg har på nært hold kunnet bivåne Mattilsynets fremferd overfor mennesker og dyr. Jeg hadde ikke i min villeste fantasi kunnet tro at en myndighet kunne oppføre seg som Mattilsynet har gjort i saken om Dyrenes Velferd på Alnabru i Oslo. Jeg kan beskrive en terrorvirksomhet og en maktarroganse uten sidestykke fra Mattilsynets veterinærer. Mattilsynets definisjon av Dyrevelferd = avlivning, etter først å ha jaget kattene i ca 4 timer med hover og annet fangstutstyr. Alle lover og regler brytes (dyrevernloven og forvaltningsloven) de eksisterer simpelthen ikke for disse folkene. Kattene levde et fredelig liv i et stort hus med stor luftegård, men ettersom Dyrenes Velferd ikke klarte å oppfylle de byråkratiske bestemmelsene om Dyrepensjonat (som de slett ikke er) så måtte kattene bøte med livet, men først etter en hetsjakt. Mattilsynet brøt dyrevernloven på det groveste i sin iver å oppfylle sitt eget regelverk. Hvor er rettssamfunnet? Er det ingen som kan gripe inn overfor en statlig myndighet som totalt har misforstått sin oppgave når det gjelder vern av dyr. Er det ingen som kan straffe disse lystmorderne for deres gjerninger mot uskyldige dyr? Men når det gjelder overgrep mot dyr, da tier man. Overfor menneskene i Dyrenes Velferd har Mattilsynet vist en maktarroganse som bare kan sammenlignes med totalitære staters. Løgner og uredelig fremferd har karakterisert kontakten helt fra starten av. Sunn fornuft ville tilsi at myndighetene ville støtte og hjelpe organisasjoner som gjør den jobben som de selv egentlig har plikt til å gjøre. Men ikke Mattilsynet de ville bare avvikle, som var ensbetydende med avlive dyrene. Men det mest tragiske er jo at media, representert av Aftenposten og Østlandssendingen, ikke ønsker å avsløre Mattilsynets overgrep men godtar og formidler deres løgner. Ikke bare det, men også prøver å lage sensasjon av bilder og uttalelser fra Mattilsynets fanatiske veterinærer. Når media ikke orker eller tør å undersøke hvordan myndigheter utøver sin makt da er vårt demokrati i fare. Jeg oppfordrer alle dyrevenner til å gjøre opprør. Krev at Mattilsynet fjernes fra alt som har med dyrevern å gjøre. Landbruksdepartementet er overordnet organ, men de velger å lukke øynene. Si din mening om Mattilsynet og send et brev til Landbruksdepartementet, Postboks 8007 Dep, 0030 Oslo. ISIS Vi oppfordrer alle som ønsker å si sin mening til departementet å enten formulere sine egne meninger i et brev eller å sende vår Appell. 11

12 Fjernadopsjon Hvis du vil hjelpe en katt i nød, men selv ikke kan ha katt av forskjellige grunner, da kan du adoptere en av oss. Vi er plassert hos private fôrverter, ikke i Kattehuset. Det koster 50 kr per måned og du velger selv om du vil betale for 1 eller flere måneder av gangen. Det er bare å velge en eller flere av oss. Som takk for hjelpen vil du få tilsendt bilde(r) av oss og (u)regelmessige oppdateringer. Hvis du i nekrologen har funnet at din tidligere adopsjonskatt ikke lenger lever, så håper vi at du vil velge en ny som trenger deg. 12 Timmy Han er født ute av en hjemløs mor. Han er en meget aktiv liten gutt, og han gjør store fremskritt når det gjelder sosialiseringen til mennesker. Tigris er hans beste venn. Timmy er ca 1,5 år. Tigris Han ble funnet sammen med Timmy, men han er ikke hans bror. Hans bakgrunn kjenner vi ikke, men tror at han er kastet ut fra et hjem. Han er like aktiv som Timmy og de er de beste venner. Tigris tar kontakt med mennesker. Han er ca 1,5 år. Sasha Er bror til Timmy og Missy. Han er den som er mest sky, og vil ikke bli tatt på av mennesker. Men han fotfølger gjerne for å få en godbit på kjøkkenet. Han er en stor herlig katt. Han er ca 1.5 år. Missy Hun er søster til Timmy og Sasha. Hun er den som er blitt tammest av søskenflokken. Hun har en herlig personlighet, myk men bestemt. Hun er ca 1.5 år. Carmencita Hun er født ute under en butikk på Strømmen, og hun er en sky katt. Hun er nå ca 5 år gammel. Hun har gjort store fremskritt når det gjelder kontakten med mennesker det siste halvåret. Jacob Han er ca 10 år gammel og ble funnet på Alnabru sammen med sine søsken. Han er ikke særlig gla i å bli håndtert av mennesker, men han kan godt ligge i sofaen og kose seg i nærheten av mennesker.

13 Lucky - min beste kompis Sender noen bilder av Lucky som jeg fikk av dere 19. januar i fjor. Han ble funnet i en bananeske på Alnabru i Oslo, stakkars liten. Men det virker ikke som om det har preget ham i negativ retning i hvert fall, han er utrolig tillitsfull og sosial. En liten tøffing! Det virker som om han trives godt hjemme. Jeg bor i et lite hus i skogen så han er mye ute og flyr. Men han er stort sett alltid innom, minimum en gang om dagen for å spise og sove litt. Nå som det ikke er spesielt bra vær, er han ganske mye hjemme. Jeg husker da jeg fikk influensa i våres og han lå på armen min i senga i tre døgn i strekk! Jeg tror han skjønte at jeg var syk. Han er også en flink musefanger, noe som er bra da jeg bor i et gammelt hus som musene trekker inn i om høsten og vinteren. veterinær Karin Hope i Ski, som ordnet opp med rens av såret og antibiotika. Ellers gjør han jo mye rart, som katter flest tenker jeg. Hvis han er ute når jeg kommer fra jobb og han mener jeg ikke kommer fort nok ut av bilen, hopper han opp på den og titter inn gjennom vinduet som for å si ifra at han synes jeg er treg, hehe. Ellers så skal han gjerne være med på alt. Da jeg vasket bilen innvendig forrige helg, lå han på dashbordet og fulgte interessert med. Jeg vil avslutte med å si tusen takk for en kjempefin kompis - jeg lover å alltid ta godt vare på ham. Lena Marie Lundt Ellers har han vært med to turer i sommer til Dagali, ved Geilo, der vi har hytte. Han synes det er greit å kjøre bil, han sover stort sett i reiseburet sitt på turen. Jeg kjøpte sele og bånd til ham, sånn at vi får stoppet og strukket på bena og drukket vann minimum en gang i løpet av turen. Han trives godt der oppe, det er nok mye å utforske for ham. Han har vært frisk siden jeg fikk ham, bortsett fra en episode i sommer der han fikk betennelse i et lite sår han hadde ved den ene kloen på poten. Jeg fikk ham raskt til Hvorfor har katten ni liv? Kattens utholdenhet og seighet har ført til tanken om at den har mer enn ett liv, men det har ofte forbløffet folk at den akkurat skulle ha ni liv. Årsaken er enkel nok. I gamle dager ble tallet ni betraktet som et særlig lykketall fordi det var en treenighet av treenigheter og følgelig meget velegnet for den heldige katten. 13

14 Alle gode ting er tre Aldri så galt at det ikke er godt for noe. Godt for oss, at vi ble spurt, og sa ja til å ta imot tre katter fra Kattehuset på Alnabru da krisen var et faktum. Slik landet Sara, Siri og Turbo hos oss på Nordberg, og er blitt værende. Sara, også kalt Zarathustra pga sitt heftige temperament, sin spontanitet og selvstendighet, er liten, nett og sort, bortsett fra hvite forlabber og hvite bakben plus hvit krage og flekk på nesen. Hun har dessuten de mest praktfulle hvite værhår og øyebryn. Selv om hun er så liten og vever, er hun meget vital, observant og meget kjærlig. Siri, gråstripet, kaller vi også Lady Siri, fordi hun fører seg med eleganse og verdighet. Hun ser ufravendt på deg. Først trodde vi at det bedende blikket betydde at hun ville ha (mer) mat, men ofte er det helt klart at hun har et stort ønske om å bli sett, og kjælt med. Hun trenger masse kjærlighet. Og så gutten i huset Turbo, som vi ga tilnavnet Truls etter vår tidligere katt Truls. De ligner hverandre av utseende og temperament. Han er sort, med sjokoladebrun underpels, tykk, tett pels, meget sosial og tillitsfull. Jentene vil ikke ut, men Truls skal ut i haven og helst opp i et tre. Dette skapte bekymring for at han skulle forville seg ut i nabohagene, eller verre, ut på veien. Det gikk bra, han holdt seg nær matmor, og var tilfreds med å iaktta hva han så i haven. Mens Mattilsynet herjet og plaget i Kattehuset, var i hvert fall disse tre trygge her. Kattene våre går godt sammen, de liker å ligge sammen, helst sammen med Truls, som vasker og steller dem. Kanskje spesielt Sara. Og de venter høflig på hverandre ved matfatet og ved vannskålen. Det heter at hunden er menneskets beste venn, men vi synes det også gjelder katter - gaver fra himmelen - som gir støtte og trofast hengivenhet til oss. Selvsagt blir det pass og arbeid - de må gis mat, ly og kjærlighet, og egne toaletter. Vi forstår at flere har vært villige og privilegerte til å ta foreløpig vare på noen av kattene i Kattehuset, sikkert til glede og lærdom for begge parter. Til sist vil jeg minne om at vi har mye å lære av våre katter. Fra 10 spiritual lessons from your cat har jeg plukket noen viktige egenskaper: De finner det beste i enhver situasjon, og oppsøker straks det som er nytt og spennende. De lever i nuet, og går helt opp i det de gjør til enhver tid. De kobler av, kan leke og være glade. Konsentrasjonsevnen og oppmerksomheten. De hviler ofte, sover dypt og følger sine instinkter. De er nysgjerrige og gir seg ikke når de har bestemt seg Grethe og Reidun Wiens Vi søker fosterhjem. Utgifter til veterinær, mat og kattesand blir betalt av oss. Hjelp oss å hjelpe de svakeste! 14

15 Pave John Paul IIs drøm om de hjemløse kattene I 1969, natten før han reiste fra Canada til New York, hadde paven, den gang kardinal, en drøm som han senere har fortalt og som gjorde et sterkt inntrykk på ham. Jeg befant meg i en stor by, som var lammet av en kald vinterstorm. Alt var nedsnødd. Innbyggerne var imidlertid godt påkledd og vandret sakte langs gatene. Ingen biler var å se på grunn av snøen. Jeg følte meg lykkelig der jeg vandret på de hvite snøkledde gatene. Så fikk jeg øye på en brun katt som kom fra en sidegate. Til min forbauselse såg jeg at bak den brune katten fulgte seks små brun/hvite kattunger. Alle gikk i en perfekt rekke bak den brune katten. Kattemoren tittet bak seg gang på gang for å se om ungene var der, men hennes hovedinteresse var rettet mot å nå inngangsdøren til et av husene. Jeg antok at hun prøvde å finne varme for seg selv og sine unger, men så snart som hun nådde døren ble hun feiet bort av en velkledd man i uniform med kost. Jeg fulgte etter prosesjonen og forberedte meg på å irettesette dørvakten. Jeg åpnet munnen og forsøkte å klage: Hvor er din legendariske amerikanske gavmildhet? Hvor er ditt amerikanske gode hjerte og rettferdighetssans? La dem komme inn. La dem komme inn! Jeg prøvde å snakke, men ordene ville ikke ut. Kanskje var jeg redd dørvakten med kosten. Jeg begynte å lete i lommene etter noe å spise, fant noen brødsmuler og la dem i håndflatene og lokket: Kiss, kiss, kiss. Men ordene ville ikke ut av min formentlige intelligente munn. I stedet blåste vinden brødsmulene bort fra mine håndflater og jeg sa hva kan jeg gjøre? Jeg kan ikke snakke til kattene. Jeg kan ikke snakke til dørvakten. Men det finnes mange sultne fugler. De kan kanskje plukke opp smulene. Atter gikk jeg etter kattene, det verket i mitt hjerte, jeg følte en fryktelig kulde. På venstre side såg jeg en kirke og tenkte Der vil vi finne hjelp. Jeg hørte sang og tenkte at det må være en katolsk kirke. Musikken økte i styrke, akkurat som om de prøvde å overbevise Gud om at de bad til Ham. Kattemoren løp foran meg og hoppet oppover trappetrinnene, fulgt av sine små. Jeg løftet mitt hode og såg en stor Jesuittprest som feiet kattene nedfor trappen. Men akkurat som jeg skulle til å rope til jesuittpresten at Jeg er kardinal! og gi ham ordre om å ta imot kattene, løp kattemoren og ungene bak kirken, hvorfra en vidunderlig duft av mat kom. Antageligvis var det et kjøkken der. Men en annen jesuitt dukket opp i kjøkkendøren og skremte bort kattene. De vendte tilbake til gaten og begynte å vandre mot nord. Jeg fulgte etter. Så nådde vi en imponerende rød teglsteinskirke. En anglikansk biskop kom til syne og sa til kattene, mine kjære dyrebarn, vær så snill og finn et krisesenter for dyr. Der kan dere få mat. Vi anglikanske geistlige donerer en masse penger til krisesentre for dyr hvert år ved juletider. Det kom ikke et mjau fra kattemoren og hennes unger. De hørte den autoritære stemmen fra den anglikanske biskopen. De vandret ut fra byen og til sist forsvant de luksuriøse bygningene med dørvakter, og vi såg triste hus i en elendig forfatning. Som vi gikk blant disse falleferdige husene, åpnet seg en dør, ikke av en dørvakt men av en gammel rynkete kvinne i bomullskjole. Hun såg kattene og ropte Åh, lille, lille mor og da hun åpnet munnen såg jeg at hun ikke hadde mange tenner igjen. Hun førte vennlig kattemoren og ungene inn til sitt enkle værelse, og om litt hoppet ungene lykkelige rundt og lekte inne i stuevarmen. Forfatteren som nedtegnet pavens fortelling, skrev i sine notater at: drømmen endte da kattene hadde funnet et trygt tilflukssted hos kvinnen som selv ikke hadde så mye av jordiske eiendeler. Til sist skrev han at: jeg har aldri sett et så trist uttrykk i pavens ansikt før. 15

16 God Jul og Godt Nytt År 16