Skolens Historikk og Formal

Transkript

1 Skolens Historikk og Formal Skolens historikk Dette aksjeselskapet bye etablert av medlemmene i Sirius Kultur- og Utdanningsforening (SKUF) og søker om en godkjenning for privat grunnskole for første gang. SKUF ble stiftet i mars 2007, av noen engasjerte foreidre som hadde som màl a gi sine barn ekstra skolehjelp utenom deres egne skolegang. Denne støtteundervisningen gis av Sirius Utdanningsforening under SKUF og fortsetter siden Styret i SKUF har etter a ha vert i kontakt med Stavanger Kommune kommet frem til at det er stort behov for a etablere en montessoriskole. Formal med pedagogikken Montessori pedagogikken i grunnskoler har fokus pa konsentrasjon, seivdisipiin, selvtiilit, respekt og tillit til andre. Seiskapet Stavanger Montessori skole AS har som formal a drive grunnskoie basert pa pedagogiske prinsipper utvikiet av Maria Montessori. Seiskapet drives pa ideelt grunniag og henter primert sine inntekter gjennom gjeldende støtteordninger fra stat og kommune for drift av friskole og gjennom foreidrebetaling. Seiskapet skal stille egnede lokaler til disposisjon for skole drevet av seiskapet. Seiskapet har arbeidsgiveransvar for ansatte i skole drevet av seiskapet. Skolestyre vii arrangere oversiktskurs for alie ansatte før vi starter med undervisning i montessori pedagogikken, hvor vi synliggjør hva det er og hvordan vi skal undervise elevene. Montessori pedagogikken benytter mye sensorisk materiell i heringsprosessen. Maria Montessori utviklet dette materieliet for a stimulere barnets sensoriske utvikiing. Nedenfor finnes noen eksempler: Fargesylindere og sylinderblokker brukes i barnehagen til a trene pinsettgrepet som ledd i det skrive forberedende arbeidet, samt oppøver øye- hand koordinasjon. Dessuten brukes de som forberedeise til matematikkundervisning for a Øve opp evne tii persepsjon av størrelse. Kartpusiespili tii bruk i barnehage og senere ogsa i skolen. Barnet lrer først a pusie et enkelt puslespill som gir dem en sensorisk opplevelse av form og størreise pa kontinenter og land. Etter hvert 1rer de ogsa navnene pa landene, hovedsteder, ftagg osv. Regnestaver fly bruk i matematikkundervisning bade i barnehage og skole. Barna 1rer a assosiere tallene med mengdene og enkel addisjon i tallomràdet Seguin- brett A brukes tii a lre a assosiere navnene pa tail fra med mengdene i barnehage og skole. Brett B brukes i taliomradet Stavanger er et omradet hvor slik pedagogikk vii bii et viktig supplement for offentlige skoler, det har ikke butt prøvd ut i byen var før og vi i styre mener det kan bli suksessfullt a drive en skole med høy pedagogisk standard. Skoien har ikke mal om a konkurrere med offentlige skoler.

2 Styre og Râds organ Eieren, Stavanger Montessori skole AS, vii sørge for at skolen far styrings- og rãds organ silk privatskoleiovens kapittei 5 krever. Styret Jf privatskolelovens 5-1 og 5-2. Stavanger Montessori skole AS sitt styre vii were skolens styre. Som stiftelsesstyre vii det først og fremst were underlagt seiskapsiovens bestemmeiser, og som skolestyre privatskoielovens bestemmelser. Det er tenkt at styret skal ha 4 faste mediemmer med daglig leder og 2 vara medlemmer. Leder skai velges hvert âr av àrsmøtet 1 Stavanger Montessori skole AS. Ellers konstituerer styret seg seiv med nestleder, kasserer, sekreter og styremedlem. Tre styremedlemmer velges for 2 ãr, mens 2 blir valgt for 1 âr. Vara medlemmer velges for 1 ãr. I tillegg til de faste styremediemmene har følgende møte- og taierett: En representant for kererne. En representant fra foreldrerãdet. En representant fra elevrádet dersom dette finnes. En representant fra vertskommunen. En representant fra de andre ansatte en undervisnings personalet. Og daglig leder. Skolestyret vii normalt ha møte en gang i máneden. Saksbehandling og vedtak vii bil registrert i en egen protokoli ved siden av Stavanger Montessori skole AS sin styreprotokoll. Av skolestyret vii sine oppgaver vi sr1ig papeke de som er konkret nevnt I privatskoieiovens ledd Foreldrerád Jf privatskolelovens 5-4. Alie foresafte tii elevene ved Stavanger Montessori skole AS er medlemmer av foreidreradet. Ved starten av hvert skoiear velger foretdrerádet 2 representanter med, med personlige vararepresentanter, tii samarbeidsutvaiget ved skoien. De blir vaigt for 1 skoleàr. Representantene skal veiges silk at det biir god balanse mellom barneskoietrinnet og ungdomstrinnet, og meilom kjønnene. Foreidreradet skal fremme foreidrenes feiles interesser. Det skal stimulere eiever og foresatte til a arbeide aktivt for et trivelig skolemiijø som gir de beste forutsetninger for kering og oppdrageise. Râdet skal tegge vekt pa samhold og samarbeid meilom hjem og skoie. Det skai legge til rette for trivsei og positiv utvikling hos eievene. Dessuten skal radet skape kontakt meliom skolen og iokaisamfunnet.

3 CD CD CD - 0 N) - P0 I, U 0 CD Co CO 0 - U

4 1 Skolens navn og organisasjon Skolens navn er Stavanger Montessori skole AS. Skolen er organisert som et aksjeselskap. Arsmøtet er skolens øverste organ. Skolen har styre, daglig leder og foreldrerád. 2 Skolens formal og oppgaver Skolens skal ligge sentralt i Stavanger Kommune Virksomheten har et ideelt (ikke økonomisk) formal. Stavanger Montessori skole AS skal drives i samsvar med privatskoleloven. Skolen drives etter montessori pedagogikk og skal vre en grunnskole fra 1. til 10. trinn. Den bygger pa barnas iboende interesse og evne til a tilegne seg kunnskap og til a forstá livet. Skolen presenterer derfor spesielt IrematerieII for barna, og tilrettelegger omgivelser for selvstendig Iring. Skolen er Iivssynsnøytral. 3 Aksjekapitalens størrelse og fordeling Skolens aksjekapital er kr. Som erfordelt pa 4 styremedlemmer. Styret i fellesskap tegner virksomheten og kan gi styremedlemmer, daglig leder eller navngitte ansatte spesifikk rett til a tegne skolens firma. Styret kan meddele prokura. Styret i samarbeid med daglig leder ansetter personalet pa skolen. 4 Styre og organisering Skolens styre bestár av daglig leder, 3 faste medlemmer og 2 vara medlemmer. Leder velges først og srskiit, og styrets faste medlemmer velges for 2 ár av gangen, halve styret er pa vaig hvert ár. Ved oppstart velges to av styremedlemmene for kun ett àr. Styret og styrets leder velges av generalforsamlingen. Styremedlemmer kan ta gjenvalg. Dersom stemmelikhet ved avstemminger i styret skal styrets leder ha dobbeistemme. Styret ansetter daglig leder. 5 Vedtektsendring Forslag til vedtektsendringer ma, for a kunne behandles av generalforsamlingen, vre nevnt i innkallingen. Til vedtektsendringer kreves minst % flertall av fremmøtte styremedlemmer pa ordinr generalforsamling. 6 Generalforsamling

5 Ordinr generalforsamling avholdes hvert àr innen utgangen av juni mâned. Innkalling til generalforsamling skal vre sendt senest to uker før møtet skal holdes. Innkallingen skal bestemt angi de saker som skal behandles, og sendes Ut av styrets leder. Forsiag fra aksjonrer ma, for a komme med til behandling pa generalforsamlingen, vre meldt skriftlig til styret i sâ god tid at det kan tas med i innkallingen. Forsiag som fremmes senere enn en uke før generalforsamlingen skal holdes, kan ikke behandles med mindre samtlige aksjonrer pa generalforsamlingen samtykker. Generalforsamlingen ledes av styrets leder dersom ikke annen møteleder velges. 7 Saker til generalforsamling Pa den ordinre generalforsamlingen skal det behandles: 1. Opptelling av stemmeberettigede og fullmakter 2. Godkjennelse av àrsregnskapet og ãrsberetningen. 3. Fastsettelse av godtgjørelse til styret og godkjenning av godtgjørelse til revisor. 4. VaIg av styreleder, styremedlemmer, vara medlemmer, vaig komite og revisor. 5. Andre saker som i henhold til by ebler vedtekt hører inn under generalforsamlingen. 8 Ekstraordinr generalforsamling Ekstraordinr generalforsamling kan avholdes nár styret finner det nødvendig. Styret skal innkalle til ekstraordinr generalforsamling nár revisor skriftlig krever det for a behandle et bestemt angitt emne. Ekstraordinr generalforsamling kan kreves dersom 20% av aksjonrene krever det. Styret skal sørge for at generalforsamlingen holdes innen en máned etter at kravet er fremsatt. Innkalling til ekstraordinr generalforsamling skal vre sendt senest en uke før møtet skal holdes. Pa ekstraordinr generalforsamling kan kun de sakene som er nevnt i innkallingen behandles, med mindre samtlige fremmøtte andelseiere gir sitt samtykke til noe annet. 9 Ved opptak av elever skal det holdes igjen tibstrekkelig antall plasser til at det ved starten av hvert skoleàr skal kunne begynne 15 elever i 1. klasse. 10 Styret Daglig leder: Zeynep Göcmen Vara medlem: Ibrahim Aydin Regnskapsfører: WEBACCOUNTS REGNSKAP TJØRN Revisjon: Arsregnskapene skal ikke revideres. Foretaket skal ikke ha revisor.

6 - Planlegge - Ha - Ansvar - Ha Daglig leders kompetanse Den 20. feb.2014 ble Zeynep Göcmen valgt ut til a bli daglig leder i aksjeselskapet Stavanger Montessori skole AS. Hun er en av aksjon2erene i seiskapet og har vert en av grunderne I aksjeselskapet. Dagligleder skal ha fast plass I styre og er stemmeberettiga. Göcmen Zeynep ble ferdigutdannet som sosiolog , og startetjusutdanningen sin ved UiO , samtidig som hun studerte sosiologi. Hun har altsâ en 4 ârig universitetsutdanning. Hun har ogsã vert ansatt I Sirius Kultur-og Utdanningsforening I ca.l âr og har I árjobbet I Stavanger Kommune, utdanningsvesenet. Hun bor i Stavanger, kjenner miljøet veldig godt og har gode samarbeidsevner. Formálet med a ha daglig leder I skolen - Bidra til a gi et heldags skoletitbud i tràd med vedtekter og retningslinjer for skoleordningen, for barn i 1-10 kiasse. - Rektor er daglig leders mcrmeste overordnede Stillingens arbeidsomrãde - Utvikle overordnede ma! og strategier for skoleordningen I samarbeid med rektor og øvrige ansatte. drift og utarbeide ârsplan I samarbeide med andre ansatte. - Lede det daglige arbeidet ved skoleordningen ansvar for lek, kultur- og fritidsaktiviteter med utgangspunkt i barns alder, funksjonsnivà og interesser for oppfotging av barn med spesielle behov personalansvar og har ansvar for faglig kursarrangementer for ansatte ved skolen - Representere skolen I fora utenfor skolen - Delta i virksomhetens budsjettarbeid - Inngâ i skolens ledergruppe og relevante plangrupper - Hovedansvar for informasjon og samarbeide med o foreidre o andre faginstanser o ansatte pa skolen Sammen med styrets øvrige medlemmer skal hun stâ som faglig pedagogisk og administrativ leder fram til skolen skaffer en egen stilling til dette. Skolen kommer til a utlyse annonse om en egen stilling som faglig, pedagogisk og administrativ leder nãr skoleáret begynner etter godkjenningen.

7 Elevprognose for Stavanger Montessori As Vi I styrings- og ráds organene regner med at i lopet av tre âr senest vii vi oppnã et eievtail pa 150 elever. Ved skolestart vii vi fá Ct bedre oversikt over elevantallet, men slik det ser Ut I dag vi! vi nã rundt 50 elever i barneskolen og 30 elever I ungdomsskolen det første skoleàret 20 14/2015. Ti! sammen blir vi altsã rundt 80 elever I startsãret. Vi satser pa a øke anta!let opp til 150 e!ever I!øpet av 3 skoieär. I Stavanger er det ikke en privatskole som er basert pa Montessori pedagogikken for barneskoletrinnet og vi styremedlemmene I dette seiskapet har fâtt flere henvende!ser i form av hvorfor vi ikke har startet denne sko!en tid!igere. Vi har budsjett, kapasitet ti! drift og undervisning og intensjon til a ta i mot 150 elever. Ettersom at vi har drevet et utdanningssenter I byen og det har wert flere ti tall av barn som har benyttet seg av dette tilbudet gjennom ârene har vi god erfaring av elevprognosen I slik undervisning, hvor kommunen ogsã har gitt mye positiv tilbake melding pa arbeidet vi har gjort. Det er merkbar okning i barneta!let da kommunen liar prob!emer med full barnehage dekning, dette er et annet argument for at vi vii skaffe flere barn skoleplass i byen var. En s!ik privatsko!e vii were unik mu!ighet for de foresatte i byen og det er flere som mener deres barn trenger mer motivasjon og anner!edes prinsipper for lring. Det tenker vi at Maria Montessori sine prinsipper er gy!ne i denne sammenheng. Stavanger er en bykommune I Rogaiand. Byen har wert Europas kulturhovedstad i Omrádets sam!ede befolkning er pa innbyggere. Stavanger har en befolkningstetthet pa 1674,9 innbyggere per kvadratmeter. Bakgrunnen for denne søknaden om en privatsko!e i Stavanger er fra arbeidet vi har prøvd Ut I en utdanningssenter siden mars 2007, som forsetter per i dag. Utdanningssenteret heter Sirius utdanningsforening og er sam!et under Sirius Ku!tur og Utdanningsforening. Foreningen har Ca. 293 medlemmer. Vi har et dyktig team med 2 førskole1rere, 2 sosiologer, 1 lrer med spesialutdanning, en engelsk, fremmedsprakkerer og en rektor. Per i dag har vi 20 barn- og unge som har stofte undervisning ved siden av skoten og ti! sammen elever (1 forbindelse med u!ike arrangementer vi arrangerer) som er hos oss I vare!oka!er I helgene. Styremed!emmene I foreningen har sett at behovet er storre enn per dags dato og vi trenger en anner!edes organisering silk at vi nâr flere trere, e!ever, foreldre og barn. Losningen ti! defte tenker vi a starte en privat Montessori skole.

8 Skole anlegget til Stavanger Montessori skole AS Styre i Stavanger Montessori skole AS har bestemt at skolebygget skal vre godt tilrettelagt for alle alderstrinn og derfor bestemt a ide en grunnskolebygg som blir ledig til vi far en godkjenning. Av denne arsak skal daglig leder ta kontakt med Stavanger Kommune og Fylkesmannen om eventuelle skoler som blir ledig om et par ar. Vi skal sende notater til kommunen og fylkesmannen om at vi ønsker a leie skoiebygg nar det blir ledig. Vi skal sørge for at skolelokalene skal ligge sentrait i byen med gode buss muligheter.

9 Lerep1an for Stavanger Montessori skole Montessoriskolene I Norge har en felles 1rep1an som et utviklet av Norsk Montessori forbund Lerep1an for montessoriskolen - fag og arbeidsmiter gjennom ti skoleãr. Lereplanen er godkjent av Utdanningsdirektoratet. Stavanger Montessori skole skal bruke dette kereplanverk i sin undervisning. Lrep1anen er et heihetlig kereplanverk som beskriver de pedagogiske grunnpilarene I Montessori pedagogikken og inneholder komplefte fagplaner for 1.-1O.trinn. Norsk Montessori forbund skal ha copyright pa kereplanen og Stavanger Montessori skole skal ta den i bruk er medlem I forbundet dersom vi far innvitget søknaden.

10 Kompetansekrav for undervisningspersonaiet Stavanger Montessori skole AS soker om godkjenning av tilleggskompetanse for undervisningspersonalet, jfr. Privatskoleloven 4-2 første ledd. Ved oppstart vii skolen ha elever som hver organisert I aldersblanda grupper. Vi vii tilsette undervisningspersoneli som tilfredsstilier krava I oppiringsloven tiiiegg skal lrerne ha tilleggsutdanning I montessori pedagogikk med stiiiingsstørrelse %. Grunngiving Vi har stor tro pa montessori pedagogikk, og mye av undervisningen baserer seg pa bruk av spesielt utvikiet pedagogisk montessorimaterieli. Da er det viktig at de som skal undervise kjenner de pedagogiske prinsippene bak dette materiellet og har fatt trening a bruke det. Et typisk arbeidsokt i en montessori skole er at en montessoriirer presenterer nytt tema\ bruk av materiel! for en gruppe pa elever. Deretter jobber elevene seiv med materieliet under tilretteiegging av en annen montessori 1rer\ assistenkerer\ assistent med neste gruppe pa 8-10 elever far en presentasjon. Vi mener det er en minimumskrav at de som skal presentere materiellet for elevene har montessori utdanning, men har ogsâ et mái om at montessori tankegangen skal vere det grunnieggende for hele 1ringsmi1joet. Derfor onsker vi at alt undervisningspersonell skal ha montessoriutdanning. Det gjor oss mindre sârbar I høve til sykefrav2er ved at en av de som normak fungerer som assistent kan ta presentasjon av materielt. Men vi innser at det er begrenset tilgang pa herere som har utdanning I montessori pedagogikk. For a kunne vere en attraktiv arbeidsgiver ogsâ for de som onsker a ta videreutdanning i montessori pedagogikk, ønsker vi a tilby de fast jobb. Uten punktet om inngatt avtale om a ta videreutdanning I montessori pedagogikk innen 3 ar. kan vi ikke tiiby dette. Da kan vi bare ansette de midlertidige arbeidsforhold. Det vi konkret ser for oss og har budsjettert med er kurs\ utdanning I regi av w\\\atlpadmontesson.com eller wstudksenterelno Denne videreutdanningen er godkjent av utdanningsdepartementet og er internettbasert med samlinger I ferier. Det er lagt opp til at dette kan tas ved siden av full jobb.

11 Inntaksreglement for Stavanger Montessori skole AS 1 Inntaksreglement Inntak av elever til Stavanger Montessori skole AS skal skje i henhoid til de til enhver tid gjeldende bestemmelser i Privatskoieloven og skolens fastsatte inntaksregiement. Skolen har hele landet som inntaksomràde og er àpen for aile som oppfyller vilkárene for inntak i offentlig skole. 2 Elevinntak Skolestyret avgjør hvor mange elever som skal inntas ved skoleàrets begynnelse. Dersom det er flere søkere enn skolen har kapasitet til, hjemier skolens inntaksreglement prioritering av søkerne, jfr. Privatskoleioven 3-1 andre iedd. Prioriteringsrekkefølgen er som følger: 1) Barn av ansatte. 2) Elever som har søsken pa skolen. 3) Elever som har gátt i en annen montessoriskole. 4) Hvert kjønn skal bli representert med minst 40 prosent. Dette kan forkiares med at en ikke Ønsker i prinsippet a ha rene jente! gutt kiasser/grupper. 5) I de tilfeller hvor flere barn stiller likt, vii skolestyrets leder i samarbeid med daglig leder foreta loddrekning. 3 Kunngjøring om inntak av elever Hvert ár, i januar, skal informasjon om neste skoleàr kunngjøres I lokalavisa i Stavanger. Kunngjøringen skal opplyse om søknadsfrist og kort beskrive de kriterier som er omtalt i 2 1 inntaksreglementet. SØknadsfristen er 1. mars, eller hvis det er en helligdag, den derpá følgende hverdag. 4 Gjennomgang av søknader Etter søknadsfristens utløp skai skolestyrets leder og skoiens pedagogiske leder i feilesskap gjennomgá de innkomne søknadene og fremlegge en skriftlig anbefaiing om eievinntaket og en anbefait prioritert venteliste for inntakskomiteen ( 5). 5 Inntaks komité Inntakskomiteen skal bestá av tii sammen 3 mediemmer, hvorav skolestyrets leder og skolens pedagogiske faglige og administrerende ieder er faste mediemmer. Det øvrige mediemmet velges av og biant skolestyrets medlemmer for 2 àr om gangen. Gjenvaig kan finne sted. Inntakskomiteen skai utarbeide en skriftiig innstilling om elevinntaket. Pedagogisk leder gjør enkeltvedtak og meddeier endeiig inntak pa basis av denne innstiliingen. Meddeielse om inntak skal finne sted innen 6 uker etter søknadsfristens utløp jfr. 3. Søkere som ikke far

12 skoleplass, skal fà beskjed sa snart dette er hensiktsmessig. Avviste søkere skal opplyses om klagerett i henhold iii Forvaltningslovens kapittel VI. Skolestyret er Øverste kiageinstans pa Stavanger Montessori skole etter at eventuell kiage har wert vurdert av inntakskomiteen. Fylkesmannen i Buskerud er Øverste kiageinstans. 7 Endring av inntaksreglement Skolestyret kan endre dette inntaksreglementet innenfor rammen av gjeldende regler i Privatskoleloven og skolens vedtekter. Vedtatt den

13 Ordensregler for Stavanger Montessori skole AS Ordensreglementet gjøres kjent pa Stavanger Montessori skoles hjemmeside, ved utdeling til foreidre i 1.klasse og andre nye elever, samt gjennomgang I klassene ved skoieârets begynnelse. Reglementet skal til hver tid vere I samsvar med Privatskoleioven 3-9, jfr Vi oppfører oss pent og gjør mot andre det vi vii at de skat gjore mot oss, pa skolen og pa skolevegen. Vi viser omsorg for hverandre og inkluderer hverandre I leken. Vi opptrer høflig, hensynsfullt og bruker ikke stygge ord. Vi viser hverandre full respekt og respektercr hverandre I arbeid, slik at hver enkelt far brukt sine evner og anlegg. Vi bruker ikke høge stemmer. Vi ønsker arbeidsro I kiasserommet, derfor rekker eleven opp handa om han eller hun vil si noe. Vi kommer tidsnok inn til timen og vi gár ikke fra kiasserommet elter skolen sitt omráde uten samtykke fra 1rer. Vi holder orden I klasserommet, I garderobene og ute. Vi tar vare pa materiell og inventar. Vi viser respekt for andre Sin eiendom, og lar skolesaker, klr, sykkel, ski, spark osv. vere I fred. Vi har ikke med godteri og brus pa skolen bortsett fra ved spesielle anledninger og etter avtale med 1rer. Bruk av internett i skoletida skal skje etter avtale og med tilsyn av ansvarlig voksen. Vi brukar ikke mobiltelefon eller elektroniske spill pa skolen. Vi kaster ikke snøball eller andre ting pa hverandre. Vi driv ikke med noen form for farlig tek. Vi sykier ikke I skoletida eller pa SF0 uten at dette er avtalt med kerer. Vi følger trafikkreglene og bruker hjelm nà vi sykler. En ma møte pa skolen hver dag, om en ikke er sjuk eller har fãtt innvilget permisjon. Ved sykdom ma en varsie skolen. Det er ikke tillat a bruke noen form for rusmiddel pa skolen sitt omrade, eller vre pavirket av slike. Det er ikke tillatt a røyke pa skolen sitt omráde. Elevene har rett til kvalifiserte, dyktige og engasjerte lrere. Det er forbudt a ha med seg farlige gjenstander eller vápen pa skolens omrãde. Det er ikke tillaft a bruke skolens Internett til a laste ned, lese eller spre pornografisk, rasistisk eller annet materiale som kan oppfattes som krenkende, eller som er i strid med norsk by. Elever skal unngâ farlig eller voldsom lek. Det er skolens personale som til enhver til avgjør hvilke leker som er tillatt. Elever som venter pa buss/skyss skal vente pa innsiden av porten. Dersom eleven skal hentes av andre enn foresatte, ma skolen informeres om dette. Brudd pa defte reglementet vii resultere i relevante reaksjoner mot eleven. Virkemiddelet skal sta I forhold til bruddets karakter med sikte pa a skape et trygt og forutsigbart skolemiljø. Konsekvenser ved regelbrudd Fysisk refsing eller annen krenkende behandling av elevene er ikke titlatt ved skolen.

14 Om noen gjør skade pa floe, er en ansvarlig for rydde opp, reparere eller erstatte det tapte med inntil kroner for liver enkelt skade. En viser til by om skadeerstatning 1-2. Elever som har med godterier pa skolen blir fratatt dette I skoletida og far det utlevert etter skoletid samme dag. Dersom mobiltelefon dyer elektroniske ting blir brukt I skoletida, skal defte fratas og leveres tilbake etter skoletid samme dag. Ved mindre brudd pa ordensreglene tar kontaktherer en samtale med eleven, der eleven far rett til a forklare seg om forholdet. Bare muntlig irettesetting av eleven er tillatt. Kontaktherer skal varsie foresatte skriftlig ved flere regelbrudd. Ved alvorlige og gjentatte regelbrudd informerer kontaktlrer ledelsen pa skolen, som tar kontakt med foresette.. Elever som gjør alvorlig brudd pa ordensreglementet, eller flere ganger bryter skolens ordensregler kan vises bort fra undervisningen I enkelt timer eller resten av dagen. foreidrene skal varsles før det blir satt I verk slike tiltak, og eleven skal ha rett til a forklare seg om forholdet og gi til kjenne sitt syn. Det er daglig leder som fatter vedtak om bortvisning etter a ha rãdført seg med elevens Yrer. Skolen skal vurdere andre tiltak før det blir fattet vedtak om bortvisning. Avgjorelse om bortvisning av elever skal behandles etter opplringsloven om bortvisningens lengde, og foresattes og elevens kiageadgang. Fremgangsmàte Eleven skal ha mulighet til a forkiare seg. Skolen skal ogsá vurdere behov og mulighet for alternative tiltak, for eksempel hjelpetiltak og/eller individuell skriftlig avtale, eller kontakt med hjelpeinstanser, for eksempel PPL Framgangsmáte ved bortvising: Slike tiltak er enkeltvedtak etter forvaltningsloven 2, og skal følge denne lovens saksbehandlingsregler (Kap II - VI). Dette medfører blant annet varsel om vedtak og klagerett til fylkesmannen. Permisjonsregler Søknad om permisjon skal skrives I meldingsboka. Soknad om fri mer enn en dag skab leveres tib skolen I eget brev. Skolen kan ikke innvilge permisjon I mer enn 14 dager (10 sammenhengende skobedager). Dagbig leder fatter vedtak om permisjon. Elever sorn er fravcrende I mer enn 14 dager sammenhengende skab me ides Ut av skolen og meldes inn igjen nar de kommer tilbake. Foresatte har ansvar for oppkeringa I fraversperioden. Vedtatt den Bortvisrng tv elevar og tap civ ret/ar Skolen kan fastsetje I ordensreglementet at eievar sorn alvorleg etler fleire gonger bryt reglernentet. kan visast bort frâ undervisninga. P?i àrstrinna 1-7 kan elevar visast bort for enkeittirnar eller for resten av dagen, og pa ârstrinna 8-10 kan ebevar visast bort I inntil tre dagar. Elevar I vidaregâande oppieering kan visast bort I inntii fern dagar. Den dagbege belaren av skolen vedtek sjølv bortvising etter a ha rádført seg med kerarane til eleven. Med mindre styret fastset noko anna, kan dag leg lelar bestemrne at kerarane skal ha mynde til a ta avgjerd

15 on-i bortvising frà eiga undervisning for ei oppkeringsøkt, avgrensa til to klokketimar. Foretdra til etevar pa ârstrinna I -7 skal varslast for det blir sett I verk bortvising for resten av dagen. Nâr em elev I vidaregâande skole vedvarande har vist ei framferd sorn I alvorleg grad gár ut over orden og arbeidsro pa skolen, eller nàr em elev alvorteg forsommer pliktene sine, kan eleven etter vedtak av heimfylket visast bout for resten av skoleâret. I samband med cit vedtak orn bortvising for resten av skofeáret kan heimfylket ogs vedta at eleven skal miste retten til vidaregâande opplring etter oppiringsiova 3-1. Heimfylket kan ikkje overlate til sko [en a gjere vedtak etter leddet her orn bortvisning eller tap av retten tit vidaregâande opphering. Norske vidaregáande skolar I utlandet gjer sjolv vedtak om bortvising. For det blir gjort vedtak orn bortvising etler tap av rettar, skal em vurdere a bruke andre hjelpe- eller refsingstiltak.. Ved avgjerd etter desse regiane gjeld forvahningstoven. Avgjerd orn bortvising og tap av retten iii vidaregâande oppkering er enkeltvedtak, jf. forvaltningsloven 2. Departementet er kiageinstans. Endra med lover 17 juni 2005 flu. 105 (ikr. 1 7 juni 2005, etter res. 1 7 jufli 2005 nr. 660). 29 juni 2007 nr. 92 (ikr. 1 juh 2007, etter res. 29juni 2007 nr. 757), 25 juni 2010 nr. 49 (ikr. 1 aug 2010, etter res. 25 juni 2010 nr. 982).

16 Inntekter Budsjettmal. Høst Fuilt utbygd Note 1. budsjettar oppstartsâr skole Statstilskudd Skolepenger Andre inntekter (frukt..) Sum inntekter Ii Lennskostnader Sum Iønnskostnader Avskrivinger Avskriving Sum avskrivninger Kostnader lokaler Lele av skolelokaler Sum kostnader lokaler Verktøy, inventar m.m. 7 Inventar og utstyr Bibliotek/mediatek Annet(Musikk, gymutsyr med met) Sum verktoy, inventar mum Reparasjon og vedlikehold 8 Reparasjon og vedlikehold av inventar og utstyr Sum reparasjon og vedlikehold Fremmed tjeneste Honotat tevisjon Honotatregnskap Sum fremmed tjeneste Undervisningsmateriell Sum undemsningsmateriell Kontorkostnad, trykksak og lignende Kontottekvisita Data/EDB-kostnad Trykksak Aviser, tidsskrifter, bøker Møte, kuts, oppdatering ci Annen kontotkostnad Sum kontorkostnad, trykksak o.i

17 Kostnad telefon, porto og lignende Telefonhinternett Porto Sum telefon, porto o.i Kostnad transportmidler Sum kostnad transportmidler Kostnader og godtgjørelse for reiser, diett m.m. Bilgodtgjørelse Reisekostnad (Kamper med evt. overnatting) Annen kostnadsgodtgjørelse 12 Sum kostn. og godtgj. for reiser, dieft m.m Kostnader markedsføring Markedsføringskostnad (annonser/reklame/web-side) Fruktoggrønsk Sum markedsføringskostnader Kostnaderforsikringspremie (innbo/iøsøre, inventar/utstyr) Sum forsikringspremie Andre kostnader Sum andre kostnader Sum driftskostnader Driftsresultat Renteinntekter Rentekostnader Sum netto finansinntekter!-kostnader RESULTAT

18 I Noter til budsjettet I Note I - Beregning av statstilskuddet Det er brukt foreløpige tillskuddssatser for private grunnskoler 2014, da oppstartàret blir Ira høsten 2014, opgitt pa siden: AWMks. no/paqefiles!1 9393/Stavanqer%2OASSS%20Kommune%20rapport% ny2.pdf Stavanger er oppgitt til a ha 2,4% 100 elever 2014 (50%) 2015 (100%) 2016 (150 elever) Barnetrinn (48* (X48)*52020) Ungdomstrinn ((30/45)* ) Statstilskudd (100%) Statstilskudd 85% (15% av reduksjon) Kommunekorreksjonsfaktor (2,4% reduksjon) Sum statstilskudd Note 2 - Beregning av skolepenger Skolepenger (750*10*1 00/150) sats:750, Ant. mnd:10, ant. elever:100/150 Note 3 - Andre inntekter Skolefrukt (4,91*190*100) 4,91 kr i 190 dager, 100 elever Note 4 - Lønnskostnader 100 elever 2011 (50%) 2012 (100%) 2013 (150 elever) Barnetrinn (4 pedagog + 1 ass. lrer for 70 elever) Ungdomstrinn (3 pedagog for 30 elever) Daglig leder/administrasjon (100 % stilling) Sekretr(50%) Styrer (50%) Bruttolønn Arbeidsgiveravgift(14.1%) Feriepenger(12%) Personalforsikring/yrkesskadeforsikring OTP Obligatoris tjenestepensjon mm (2%) Sum Iønn Lønnssatser Lønn pedagog: Lønn assistent lrer: Lønn rektor: Lønn styrer: Lønn sekretr: Det er ikke budsjettert feriepenger i oppstartsaret, da feriepenger først kommertil utbetaling i 2015 for fermearet OTP Obligatoris tjenestepensjon mm (2%). Personalforsikring/yrkesskad deforsikring estimert til ca Note 5 - Avskrivinger Sum verktøy inventar er estimert til kr som ma kjøpes inn før sk kolestart og er medtatt I budsjettet i oppstartsàret. Dette vil Jo havne pa eiendel siden I balansen og aktiveres. Det er antatt ca 5 àrs levetid, og avskrivning fore etas med 20% hvertàravrestsaldogrunnlag. 1. àr753000x20%= ãr602400x20%= og 3. àr x20%= osv. Note 6 - Leie av andre lokaler leie av skolelokaler inkl. vann og avløp, strøm og renhold pr. màned x 12

19 Note 7 - Verktøy, inventar m.m. Ma spesifiseres Note 8 - Reparasjon og vedlikehold Ma spesifiseres Note 9 - Undervisningsmateriell Montessori grunnpakke fag x 10 trinn x pr. pakke 0 Datautstyr Lrebøker Div. andre undervisningsmaterieh Sum Undervisningsmateriell Note 10 - Annen kontorkostnad Ma spesifiseres Note 11 - Kostnad transportmidler Turer/ekskursjoner 6000 kr. pr. trinn x 10 trinn Antas 1-2 bussturer pr trinn pr ár. Note 12 - Annen kostnadsgodtgjorelse FruktogGrønt Note 13 -Kostnader forsikringspremie Gjelder forsikring av innbo og Iøsøre/ inventar utstyr. ansvarsforsikring:ca. kr. 63, grunnpris,samlet kr 6650 pr ar. Note 14 - Andre kostnader Servering /bespisning/ kaffe kaker ved foreldremøter Operesjon dagsverk/jule- feiring m.m

20 Skolepenger Skolepenger Styret fastsetter den manedlige satsen for skolepenger for 750 kroner. Vedtatte satser gjelder for kommende skoleár. Juni ogjuli er betalingsfri mâned. Skolepengene forfaller til betaling linen den 5. 1 hver mãned. Det gis ikke fritak for sykefrawer. Ved aksept av plass skal det innbetales en maneds skolepenger 1 innmeldingsgebyr. Kvalitetssikring Skolen skal drives etter bestemmelsene I opplringsloven, friskoleloven og i henhotd til montessori pedagogiske prinsipper for de respektive alderstrinn. Skolens ledelse I samarbeid med det pedagogiske personale skal hvcrt skoleàr utarbeide en àrsplan som inneholder skolens satsingsomráder, hovedmàl og delmal I trâd med opp1ringsloven og friskoleloven. Planen skal legges fram for styret. Skolen plikter a utføre intern kontroll I samsvar med gjeldende lover og forskrifter. Det skal utarbeides et eget intern kontroilsystem for dette. Styret skal ha et forsvarlig system for vurdering av om kravene i lover og forskrifter, og forutsetningene for godkjenning blir oppfylt. Styret skal ogsá ha et system for a folge opp resultatene fra det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet for elevene. Erstatningsansvar og forsikring Aksjeselskapet plikter a tegne ulykkesforsikring for barna I skolen. Aksjeselskapet har ingen erstatningsplikt for barnas eiendeler pa skolen. Taushetsplikt og opplysningsplikt Seiskapets styre, ledelse og personale har taushetsplikt etter loven. Skolen har opplysningsplikt til sosial- og barnevernstjenesten i hh.t. gjeldende lover og forskrifter.

21 VEDTEKTER FOR SK0LEFRITIDSORDNINGEN (SF0) VED STAVANGER MONTESSORI SKOLE Virkeomrâde Vedtektene gjelder for skolefritidsordningen (SF0) ved Stavanger Montessori skole (SMS). Definisjon Skolefritidsordningen er Ct omsorgs- og fritidstilbud utover den obligatoriske skoledagen for barn i kiasse. Verdigrunniag og innhold Skolefritidsordningen ved SMS skal stimulere barnas naturlige nysgjerrighet og kreativitet og skal were tilpasset barnas individuelle behov. Den skal inngã som en naturlig del av skolens øvrige virksomhet og bidra til heihet og sammenheng I barnas hverdagsliv gjennom mert samarbeid mellom hjem, skole og lokalsamfunn. Skolefritidsordningen skal ta utgangspunkt I og were preget av barns behov for tek, omsorg og sosial hering. Den skal bidra til a utvikle barnas evne til samarbeid og fremme flerkulturell forstàelse. Vilkàr for a opprette SF0 For a kunne opprette av tilbud om SF0 ved skolen er det et vilkãr om at det ved søknadsfristens utløp har meldt seg minimum 4 reelle søkere til fast plass. Soknadsfrist og opptaksmyndighet Søknadsfristen er den hvert âr. Fristen kunngjøres I lokalavisene og pa annen hensiktsmessig mate. Styret ved SMS avgjør søknader om opptak. Dette gjelder bade fast plass, delt plass og tildeling av enkeittimer, enkeltdager og enkeltuker. Opptaksperiode Opptaksperioden varer ett skoleãr (11 mãneder); fra det ãr soknaden innvilges til det páfolgende âr. Styret ved SMS gir bekreftelse pa opptak til SF0 innen hvert àr. Oppsigelsesfrist Den som er tildelt plass I SF0 kan foreta oppsigelse av plassen med en frist pa 3 mâneder regnet fra den 1. 1 pàfølgende mãned etter at oppsigelsen ble avsendt. Oppsigelsen skal skje skriftlig til daglig leder ved skolen. Endring av oppholdstid

22 8.30 Daglig leder kan etter soknad innvilge endring av type plass, fra hel plass til delt plass, eller omvendt. Betalingssatsenjusteres tilsvarendc. Ved overgang fra he! til delt plass ma soknad om endring foreligge minst en máned før endringen kan gjennomfores. Leke og oppholdsareal Skolefritidsordningen skal leie lokaler fra SMS i den perioden mel!om og me!iom og med at skolen og skolefritidsordningen skal ha adskilt budsjett. Rutiner for betaling av oppholdsavgift Oppholdsavgiften pa sko!efritidsordningen pa Stavanger montessori skole er Ilk Stavanger kommunens satser. Oppholdsavgiften for fast og delt p!ass faktureres hver mäned. Fakturering av tilde!te enke!ttimer, enke!t dager og enke!tuker skjer I forbindelse med utsendelse av pâfølgende màneds oppholdsavgift for fast p!ass. Fu!lt plass: 2380 kroner Delt plass: 1450 kroner Enkelt dager: 530 kroner Daglig ãpningstider for SF0 Sko!efritidsordningen er ápen mel!om 7.30 pa morgenen og mellom til pa ettermiddagen alle hverdager. Skolefritidsordningen har àpent fra 01.august til 30. juni dersom styret ved SMS ikke har gjort annet vedtak for sko!en. foreidrene ma med en frist pa 14 dager gi bindende melding om de onsker a bruke skolefritidsordningen i skolens ferier. Foreldrekontakt Det kan velges en foreldrekontakt med vararepresentant av og b!ant a!!e foreidrene I skolefritidsordningen. Foreldrekontakten kan were medlem I foreldrerádets arbeidsutvalg (FAU). Foreldrekontakten har de samme oppgavene I forhold til skolefritidsordningen, som klassekontaktene I forhold til k!assa, sâ!angt det passer. Samarbeidsutvalget Samarbeidsutva!get ved skolen bestár av foreidrerepresentanter, personairepresentanter og eierrepresentanter. Foreldrekontakten fra skolefritidsordningen kan were den ene av fore!drerepresentantene I samarbeidsutvalget. Ledelse Dag!ig leder har et overordnet faglig og administrativt ansvar for skolefritidsordningen. Daglig leder har ansvaret for den dag!ige driften i skolefritidsordningen. Bemanning Det skal norma!t ikke were flere enn 14 barn per voksen.

23 - arbeidsmiljø Skolen tildeles bemanning I forhold til barnetall. Skolcfritidsordningen bemannes med assistenter. Internkontrollsystem SF0 følger skolenes intern kontroll system. Formàlet med intern kontroll er a fremme - vern - vern og sikkerhet mot helse- og miljoskader av ytre miljo mot forurensing Endring av vedtekter Vedtektene og eventuelle vedtektsendringer skal behandles og godkjennes av styret ved Stavanger Montessori skole.