Regional plan for øre-nese-hals i Helse Nord

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Regional plan for øre-nese-hals i Helse Nord"

Transkript

1 Regional plan for øre-nese-hals i Helse Nord Høringsutkast, 25. juni 2014

2 Forord Fagmiljøet i regionen har sammen med representant for brukerne gjennomført et stort arbeid for å beskrive status og utfordringer innenfor øre-nese-hals-faget. Det er foreslått tiltak som vil bidra til en god utvikling av tjenestetilbudet i Nord-Norge. Øre-nese-hals-faget favner om mange sykdomstilstander innenfor medisin og kirurgi. Dette krever samarbeid internt i sykehusene. I tillegg har avtalespesialistene og kommunelegene en viktig rolle i utredning og behandling. Summen av at alle aktører samhandler til det beste for pasientene gir det beste tilbudet. Denne planen gir et godt bilde av hvordan situasjonen er i dag. En overordnet målsetting må være å følge opp planens intensjoner for å opprettholde et sentralisert og desentralisert tjenestetilbud. Gode fagplaner skaper trygghet og forutsigbarhet for den virksomheten vi har ansvar for. Jeg ønsker å rette en stor takk til alle som har bidratt i dette viktige arbeidet. Med vennlig hilsen Geir Tollåli fagdirektør Helse Nord RHF 2

3 Innholdsfortegnelse Forord... 2 Ordliste/forkortelse... 5 Sammendrag Innledning og bakgrunn Demografisk utvikling Pasient og bruker Habilitering og rehabilitering Kommunehelsetjenestens ansvar for rehabilitering Samhandling med kommunene Kvalitet Brukerundersøkelser Tilsyn og revisjon Kvalitetssystem Kvalitetsregister Ventetider og fristbrudd Trender i sykdomsutviklingen Hørsel Høreapparatutredning Ansvars- og oppgavefordeling Cochleære implantat (CI) Barn med nedsatt hørsel/habilitering Tinnitus Svimmelhet Obstruktivt søvnapnésyndrom (OSAS) Ørekirurgi Nese og hals Øre-nese-hals-sykdommer hos barn Sekretorisk otitis media (SOM) Tann- og kjeverelaterte utviklingsforstyrrelser spesielt hos barn Kreft Allergiutredning og -vaksinering Øyeblikkelig hjelp

4 16. Funksjonsfordeling Regional funksjonsfordeling Nasjonal funksjonsfordeling Spesialisthelsetjenesten Legespesialister i sykehus Avtalespesialister Ambuleringsordninger Sykepleietjenesten Audiologisk personell i helseforetakene Audiologisk personell hos avtalespesialist Helsesekretærer/ kontortjeneste Utdanningstilbud innen øre-nese-hals i Helse Nord Utdanning av legespesialister Utdanning av sykepleiere Utdanning av audiologisk personell Rekruttering og stabilisering Leger Sykepleiere Audiologisk personell Utstyr Areal Økonomi Takksigelser Referanser

5 Ordliste/forkortelse Ord Adenotomi Allergologi Audiologi Avtalespesialist CPAP Desensibilisering FNC HLF Hyposensibilisering Høreapparatformidler/formidler Hørselssentral LIS LMS MDT MRSA NAV NPR Onkologi Otologi OSAS Parotidektomi Pediatri Rhinologi Sensibilisering Septumplastikk Thyroidektomi Tinnitus Tonsillektomi Tonsillotomi UNN Definisjon Fjerning av falske mandler Læren om allergiske sykdommer. Læren om hørselen (i denne sammenheng): Privat legespesialist innen faget øre-nese-hals med avtale med regionalt helseforetak. Continuous Positive Airway Pressure Behandling for å øke kroppens toleranse for stoffer man er allergisk mot. Allergivaksinering. Nålebiopsi Hørselshemmedes landsforbund Behandling for å redusere pasientens spesifikke allergi overfor en eller flere stoffer man er allergisk mot. Fellesbetegnelse for hørselssentral i helseforetak eller avtalespesialist med avtale med regionalt helseforetak om høreapparatformidling. Enhet i helseforetak (HF) med ansvar for bl.a. utredning av hørselstap, utprøving og formidling av høreapparat samt rehabilitering i samarbeid med kommunene. Lege i spesialisering Lærings- og mestringssenter Multidisiplinære (tverrfaglige) team Methicillinresistente gule stafylokokker Ny arbeids- og velferdsforvaltning Norsk pasientregister Kunnskap om kreftsykdommer Læren om øret og dets sykdommer Obstruktivt søvnapnésyndrom Fjerning av ørespyttkjertel Læren om barns vekst og utvikling; og sykdommer som kan ramme barnet i denne prosessen. Læren om nesen og sykdommer og skader i nesen. Utvikling av allergi/ overfølsomhet Operasjon av neseskillevegg Fjerning av skjoldbruskkjertel Øresus Fjerning av mandler Fjerning av deler av mandler Universitetssykehuset Nord-Norge 5

6 Sammendrag Kartlegging av dagens situasjon viser at fagfeltet har god kontroll over de fleste utfordringer knyttet til faget, og gir et godt tilbud til befolkningen. Det er noen utfordringer, og prosjektgruppen har forsøkt å belyse disse. Utfordringer og tiltak er samlet på slutten av hvert kapittel. Pasient og bruker Pasienter og brukere er ikke tilfreds med tilbudet som gis; dette er bekreftet i flere rapporter og undersøkelser. Vi har ikke funnet data som kun gjenspeiler dette fagfeltet i vår region, men går ut fra at generelle nasjonale og regionale undersøkelser er representative. Det som oftest påpekes er mangel på informasjon og delaktighet i behandlingen og lite samarbeid mellom nivåene i helsetjenesten. Legespesialister Det er 23 spesialister i sykehusene og 7 avtalespesialister. Disse fordeler seg med 51 prosent i Troms, 12 prosent i Finnmark og 37 prosent i Nordland. Finnmark har få stillinger og rekruttering har vært vanskelig. Vakante stillinger dekkes ved innleie av vikarer eller ved ambulering innad i fylket eller fra UNN Tromsø. I Nordland er det områdene Lofoten, Vesterålen, Sør-Troms og Ofoten som har lavest legespesialistdekning. Det har også her vist seg å være utfordrende å rekruttere spesialister til ledige stillinger. Utdanningskapasiteten er god, og både Tromsø og Bodø rekrutterer bra. UNN Harstad har søkt om å bli utdanningssykehus (gruppe II), og dette vil kunne bidra til rekruttering i denne delen av regionen. Samarbeidet mellom spesialister i sykehusene og avtalespesialister bør styrkes, og det er behov for felles møtearena for å få til dette. Vurdering av felles ventelister mellom sykehus og avtalespesialister er en del av mandatet. Foreløpig er det ikke teknologisk mulig, og det er derfor ikke brukt tid på dette. Sykepleiere Sykepleiere har behov for kompetansehevende tiltak og nettverk, for å utvikle og beholde spisskompetanse. Det finnes ingen videreutdanning innen øre-nese-hals for sykepleiere, men videreutdanninger som kreftsykepleie, lungesykepleie og helsepedagogikk er svært relevante. 6

7 Mangel på operasjonssykepleiere er en flaskehals, og det er allerede iverksatt tiltak for å utdanne flere. Ventetider og fristbrudd Arbeidet med planen viser at fagområdet har utfordringer knyttet til ventetid og fristbrudd. Noen områder har utmerket seg, som hørselsomsorg og søvnutredning og behandling av søvnforstyrrelser. Hørselsomsorgen Hørselsomsorgen oppleves ikke som tilfredsstillende. Rekruttering av audiografer er en flaskehals, og antall stillinger er for få. Audiografene har en sentral rolle i utredning og oppfølging av hørselshemmede i samarbeid med øre-nese-hals-legene. De fleste pasienter er eldre, men barn og unge med nedsatt hørsel er en gruppe som også trenger langvarig oppfølging. Det er også mangel på audiologisk personell som audiopedagoger og audiofysikere. Ikke alle hørselssentralene i regionen kan derfor sies å oppfylle kravene til kompetanse. Samarbeid mellom foretakene og kommunene om rehabilitering og oppfølging av hørselshemmede bør styrkes. Søvnutredning Behovet for søvnutredning er økende. Det er gjort et godt arbeid i sykehusene med pasientforløpsarbeid og tverrfaglig samarbeid. Tilbudet er fortsatt sårbart med en til to sykepleiere som innehar nødvendig kompetanse på hvert sykehus som tilbyr utredning. Det er behov for å opprette flere sykepleierstillinger og styrke opplæringen. Nyhenviste får tilbud om utredning, mens kontroller og oppfølging forskyves. Helse Nord RHF har avtale med Aleris Helse AS i Tromsø om kjøp av tjenester. Så langt er ikke avtalen optimalt utnyttet. Øvrige utfordringer som er kartlagt er behov for tilstrekkelig og egnet areal slik at ressursene kan brukes på best mulig måte. Utstyr trenger kontinuerlig fornyelse. Krav til dokumentasjon og lagring av data krever både utstyr som oppfyller kravene, og tilgjengelig ekspertise når problemer oppstår. Ressursbehovet for planperioden er redegjort for i kapittel 22 økonomi. Totalt utgjør opptrappingen om lag 15,3 millioner per år. Nærmere detaljer er redegjort for i de ulike kapitlene. 7

8 1. Innledning og bakgrunn Helse Nord har ikke en egen fagplan for øre-nese-hals-faget, og det er behov for å utarbeide en regional plan for å møte fremtidens behov. Fagfeltet spenner over mange tilstander og sykdommer. Før behandlingsforløpet kan fastsettes må diagnostikk og utredning gjøres for de fleste tilstander innen spesialiteten. Faget er differensiert, med mange korte behandlingsforløp, men også en del lange forløp hos pasienter med kroniske sykdommer og kreft. Mange av pasientene utredes for å utelukke alvorlig, behandlingskrevende sykdom (1). Det er nødvendig å kartlegge dagens tilbud i regionen, og avdekke eventuelle utfordringer som vil påvirke et bærekraftig tilbud i årene som kommer. Øre-nese-hals-faget er i dag organisert under forskjellige avdelinger og klinikker i sykehusene. Mye av pasienttilbudet gis gjennom polikliniske konsultasjoner. Avtalepraksis er et godt supplement til den virksomheten som utføres i sykehusene. Denne ordningen bidrar til å gi nærhet i tilbud for pasientene. Staten har gjennom lov- og regelverk gitt omfattende styringsgrunnlag for helsetjenesten. Samhandlingsreformen, som er en retningsreform, ble iverksatt En av premissene for at vi skal lykkes med reformen er at pasienter og pårørende blir ansett som en aktiv og deltagende part i behandling og omsorg. Kommunene skal få et større ansvar for både forebygging og rehabilitering. Styret i Helse Nord RHF vedtok i sak at samhandlingen med kommunene må ivaretas når regionale planer revideres og utarbeides. Hovedmål for planarbeidet Prosjektgruppen skal beskrive situasjonen innenfor øre-nese-hals-faget i Helse Nord og gi forslag og anbefalinger om hvilke tiltak som bør iverksettes for å møte utfordringer og behov i perioden Arbeidsutvalget i Regionalt brukerutvalg har fremhevet at målsetting for arbeidet bør være: likeverdig tilgjengelighet til tjenestene korte ventetider i tråd med god medisinsk praksis 8

9 Organisering av arbeidet Prosjekteier er Helse Nord RHF v/administrerende direktør. Styringsgruppe Geir Tollåli, fagdirektør Einar Bugge, fag- og forskningssjef Fred A. Mürer, medisinsk direktør Harald G. Sunde, medisinsk fagsjef Anne Kristine Fagerheim, fagsjef Margaret A. Antonsen, fagsjef Eirik S. Holand, konserntillitsvalgt for Akademikerne Prosjektgruppe Siw Skår, prosjektleder Torgrim Fuhr, spesialist i øre-nese-hals Björn Engel, spesialist i øre-nese-hals Gunnbjørg Tysvær, spesialist i øre-nese-hals Solveig Nilsson Fossan, spesialist i øre-nese-hals Solveig Karlsrud, kreftsykepleier i øre-nese-hals Paul Hansen, avtalespesialist i øre-nese-hals Einar Laukli, audiofysiker Kristoffer Mosti, audiograf Harry Nøstvik, Regionalt brukerutvalg Helse Nord RHF, leder UNN Helgelandssykehuset Finnmarkssykehuset Nordlandssykehuset Sykehusapotek Nord Helse Nord RHF Helse Nord RHF UNN Helgelandssykehuset Nordlandssykehuset Finnmarkssykehuset UNN Ishavsklinikken, Tromsø UNN Nordlandssykehuset Helse Nord RHF Prosjektgruppens mandat Prosjektgruppen bes om å kartlegge og beskrive situasjonen innen øre-nese-hals-faget i Helse Nord, med fokus på: 1. Kartlegge dagens situasjon og gi en vurdering av denne 2. Vurdere tiltak for rekruttering 3. Beskrive aktuelle trender som angår fagområdet mot Beskrive utfordringer knyttet til behandling av de viktigste og største pasientgruppene 5. Sikre lik praksis ved å følge/utarbeide felles retningslinjer 6. Beskrive mulige samarbeidsformer herunder: Samarbeid mellom avtalespesialister og spesialister i sykehusene Samarbeid om hvordan fordelingen av spesialister i de ulike foretak bør være Samarbeidet skal sikre rasjonell oppgavefordeling som gir gode pasientforløp 7. Vurdere felles ventelister 8. Beskrive bruk av teknologi og utstyrsbehov 9. Foreslå tiltak og prioritere disse 9

10 Befolkning 1. Demografisk utvikling Befolkningen i Norge vil øke i tiden fremover, og den prosentvise endringen er størst i de eldste gruppene. Fra er endringen på henholdsvis 64 og 56 prosent for gruppene år og >80 år. Prognosene viser at denne utviklingen vil fortsette ut over Aldersgruppen under 24 år endrer seg ikke nevneverdig. I vår region forventes det i perioden størst økning i alderssegmentet år, med mellom 30 og 36 prosent økning i de ulike fylkene. De øvrige alderssegmentene forventes å være forholdsvise stabile. I perioden forventes en økning i befolkningen i aldersegmentet år på mellom 47 og 55 prosent, mens alderssegmentet år øker med mellom 58 og 80 prosent. Nordland fylke har lavest økning, mens Troms fylke øker mest i begge gruppene. I perioden forventes økningen å bli mellom 61 og 71 % for alderssegmentet år. I samme periode forventes økningen i alderssegmentet år å bli 87, 113 og 104 prosent for henholdsvis Nordland, Troms og Finnmark. I hele perioden forventes det en moderat prosentvis endring i befolkningen i aldersegmentet som er mellom år. Fremskrevet folkemengde år år år år år år år år Nordland Troms Romsa Finnmark Finnmárku år Figur 1 Fremskrevet folkemengde etter fylke, alder og tid. Middels vekst. Kilde: SSB 1 Behovet for spesialisert kompetanse i helsetjenesten. En status-, trend- og behovsanalyse frem mot

11 2. Pasient og bruker Pasienter med øre-nese-hals-sykdommer er en sammensatt gruppe med pasienter i alle aldersgrupper. Barn og unge under 20 år er en hovedgruppe, og eldre over 65 år er en annen. Eldre mennesker utgjør majoriteten ved høreapparattilpasninger. Stadig flere rammes av et usynlig handikap: hørselshemning. Søvnproblemer og allergier er andre tilstander som i stor grad påvirker pasientenes livskvalitet. Tilpasset hjelp på et tidlig tidspunkt gir mulighet for å treffe adekvate tiltak for å øke mestring og livskvalitet. Det kan bidra til å motvirke negative konsekvenser på sikt. Brukere med sansetap trenger tjenester både fra kommunehelsetjenesten og fra spesialisthelsetjenesten. Brukerens mulighet til å leve et aktivt liv er også avhengig av tilrettelegging og tilbud fra andre sektorer, som for eksempel arbeidsliv, utdanning og transport. Det er viktig at kommunen og de andre aktørene samhandler og skaper sammenheng og kontinuitet i tjenestene. Pasientene har behov for å få informasjon og råd, for å kunne ta stilling til hvilken behandling de skal velge. Slik kommunikasjon er ikke lett å få til på en optimal måte, og kan være ekstra vanskelig ved hørselshemming. Det foreligger få maler og råd om hvordan kommunikasjonen bør skje. Det er avgjørende at alle forhold rundt pasienten blir vurdert for å kunne gi best mulig tilbud. Situasjonen kan bedres ved å gi pasienten en del grunnleggende skriftlig informasjon før det første møte med spesialisthelsetjenesten. Kunnskap om hva som skal foregå under den første undersøkelsen, kan bidra til å bedre opplevelsen av mestring på et tidligere tidspunkt. Mine behandlingsvalg (en norsk tilpasning av begrepet Shared Decision Making ) er en prosess hvor helsepersonell og pasienter sammen gjør behandlingsvalgene, basert på best tilgjengelig medisinsk kunnskap og pasientenes egne uttrykte behov og verdier. Pasienter er mer motivert for behandling og mottagelig for råd når de forstår hva som ligger bak beslutningene og har god kunnskap om egen situasjon. UNN Tromsø har startet dette tilbudet med kronisk nyresvikt, men planlegger å utvide til flere tilstander etter hvert. Brukermedvirkning på systemnivå Brukermedvirkning på systemnivå er samhandling mellom en etat (kommune, sykehus) og organisasjoner som representerer brukere i etaten. Brukerorganisasjonene skal ivareta brukernes interesser og bruke deres erfaringer i folkehelsearbeidet og i arbeidet med å utvikle gode helse- og omsorgstjenester. Viktige arenaer er møter, høringer og prosjekter (2). 11

12 Brukermedvirkning på individnivå Pasient- og brukerrettighetene er hjemlet i Lov om pasient- og brukerrettigheter (3), og den vektlegger retten til medvirkning fra pasient og bruker under gjennomføring av helse- og omsorgstjenester. Utfordringer Mange problemer i helsetjenesten som fremstilles i media skyldes dårlig kommunikasjon og misforståelser mellom pasient og behandler. Det er behov for mer skriftlig informasjonsmateriell for pasienter. Behandlere har behov for mer systematisk opplæring i kommunikasjon med pasientene. Det er praktiske utfordringer ved å organisere tilbud om skrivetolking for hørselshemmede ved konsultasjoner og i behandling. Tiltak Helse Nord bør i samarbeid med brukerorganisasjonene og kommunene utarbeide standardisert skriftlig materiell som tidligst mulig sendes ut til pasienter med de aktuelle lidelser. Prosjektet Mine behandlingsvalg bør etter hvert benyttes som et tilbud til pasienter med øre-nese-hals-lidelser for å bedre informasjonen til pasientene. Skriftlig informasjon er viktig, både i forkant, under og etter konsultasjonen. Tilby skrivetolkning der hvor dette er nødvendig. Det må etableres rutiner for å trekke brukere og deres organisasjoner inn i planlegging og evaluering av helsetilbudene både på individ- og systemnivå 12

13 3. Habilitering og rehabilitering Helsevesenets oppgave er å gi nødvendig bistand til brukerens egeninnsats, som vil være avgjørende for en god rehabilitering. Helsevesenets evne til informasjon og kommunikasjon har stor betydning for resultatet. Brukerens egne ønsker og prioriteringer må kartlegges, og disse må i størst mulig grad støttes opp. Det er behov for et tett samarbeid med kommunehelsetjenesten for å kunne etablere et godt og helhetlig tilbud. Brukere som har språk- og talevansker kan ha behov for logopedisk og audiopedagogisk behandling. Helsedirektoratets definisjon av habilitering og rehabilitering er følgende: Habilitering og rehabilitering er tidsavgrensede, planlagte prosesser med klare mål og virkemidler, hvor flere aktører samarbeider om å gi nødvendig bistand til brukerens egen innsats for å oppnå best mulig funksjons- og mestringsevne, selvstendighet og deltagelse sosialt og i samfunnet. Definisjonen vektlegger at habilitering og rehabilitering er en prosess med brukeren/pasienten i sentrum. Kommunehelsetjenestens ansvar for rehabilitering Kommunene har hovedansvar for og den viktigste koordinerende rollen i (re)habiliteringsarbeidet. Kommunehelsetjenesten har ansvar for å videreføre rehabilitering når spesialisthelsetjenesten har avsluttet sin lovbestemte behandling og rehabilitering. Brukeren og kommunehelsetjenesten bør møtes tidlig for å kartlegge behovene og komme frem til et omforent rehabiliteringsopplegg. Det er viktig at det foreligger en rehabiliteringsplan hvor roller og ansvar er fordelt, slik at brukerne får et forutsigbart og kvalitativt godt tilbud. Kommunene bør sørge for å ha tilstrekkelig helsefaglig kompetanse innen de tilstander som opptrer hyppigst innenfor øre-nese-hals-faget. Likemannstjenesten kan være en god samarbeidspartner og bidra positivt både når det gjelder praktiske utfordringer og psykososiale forhold. Den enkelte kommune har ansvar for rehabilitering også av hørselshemmede, og det er i de fleste kommuner etablert såkalte hørselskontakter. Hørselskontakten er Hjelpemiddelsentralens forlengede arm ut i kommunene og kan bistå hørselshemmede med hjelpemidler. Av regionale satsninger ønsker prosjektgruppen å vise til Helgelandsprosjektet som ble avsluttet i Formålet med prosjektet var å få på plass et helhetlig rehabiliteringstilbud for tunghørte i Sør-Helgeland. Det nyskapende grepet i prosjektet var målrettede samordnende innsatser for å få til samhandling mellom tre aktører: 13

14 kommuner, sykehus og brukerorganisasjon. Arbeidet førte i utgangspunktet til en del positive endringer, men det erkjennes at mange av utfordringene som ble belyst etter hvert har falt tilbake på nivå med situasjonen før prosjektet ble iverksatt. Utfordringer Lærings- og mestringssentrenes (LMS) tilbud er for lite kjent blant brukerne. Behandlere i sykehus og avtalepraksis er ikke godt nok kjent med hvilke tilbud LMS har. Mange brukere mestrer ikke sine høreapparater, og har behov for gjentatt veiledning. Valgte høreapparat er ikke tilpasset brukerens behov (for eksempel behov for tilkobling av ekstrautstyr), eller innstillinger på høreapparatet er feil, slik at brukeren ikke får utnyttet mulighetene. Logopedtjenestene i kommunene er for dårlig utbygd og for ujevnt organisert. Tiltak Spesialisthelsetjenesten bør gi råd og hjelp i den videre rehabiliteringsprosessen både innenfor spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten. Lærings- og mestringssentrene har etablerte tilbud for hørselshemmede. Kursene må markedsføres av behandlerne i spesialisthelsetjenesten. Kommunen holder hørselssentralen/avtalespesialisten oppdatert om hvem som er kommunens kontaktperson for sansetap/hørselstap (hørselskontakt). Kommunens hørselskontakt kan bistå audiografen i forbindelse med praktiske problemer ved høreapparattilpasningen. 14

15 4. Samhandling med kommunene Samhandlingsreformen som omhandler blant annet prinsippet om helhetlige pasientforløp, skal være rettledende også for planarbeid i Helse Nord. Et av hovedgrepene i samhandlingsreformen er brukermedvirkning på både individ- og systemnivå. Et annet viktig tiltak for å bedre samhandlingen er implementering av kunnskapsbasert modell for organisering av helsetjenester til pasienter med langvarige behov, Chronic Care Model 2, eller pasientsentrert helsetjenestemodell. Chronic Care Model beskriver den aktive informerte pasient som en likeverdig partner med det proaktive, forberedte helsetjenesteteam. Nesten alle kommuner i Nord-Norge har egen hørselskontakt, men ikke alle er aktive. Årsaker til at de ikke er aktive kan være at det ikke settes av nok tid og ressurser i kommunene til funksjonen, manglende kompetanse og/eller engasjement og manglende prioritering av disse oppgavene. I Helsedirektoratets rapport Avklaring av ansvars- og oppgavefordelingen mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten på rehabiliteringsområdet (4) presiseres det at for å oppnå en geografisk lik helhetlig rehabilitering av hørselshemmede, må det etableres en grunnleggende forståelse for omfanget av arbeidet. Denne forståelsen legges til grunn for fordelingen av oppgaver og ansvar mellom spesialisthelsetjenesten og kommunene. Utfordringer Hørselsområdet oppgis å være for dårlig prioritert i samhandlingsavtalene. Noen få kommuner har ikke hørselskontakter. Mange av hørselskontaktene er ikke aktive. Hørselskontaktene har varierende kompetanse. Potensialet for overføring av kontroller av barn til kommunehelsetjenesten er ikke optimalt utnyttet. Tiltak Helseforetakene må ta ansvar for veiledning/kompetanseoverføring mellom sykehus og kommunehelsetjeneste. Kommunene anbefales å vurdere tettere samarbeid med Hørselshemmedes landsforbunds statsstøttede likemannsordning for å bedre rådgivningen til høreapparatbrukere. 2 Oppdragsdokumentet fra Helse Nord 2013 spesifiserer dette slik i en fotnote: The Chronic Care Model innebærer vektlegging av helhetlige pasientforløp der pasienten medvirker (shared decision making) både i valg og gjennomføring av behandling. 15

16 Kommunene anbefales å vurdere interkommunale hørselskontakter for å samle og bedre ressurser og kompetanse på hørselsområdet. UNN Tromsø bør gjenoppta kurs for fastlegene, som også ivaretar oppfølging av barn. 16

17 5. Kvalitet Det er ingen holdepunkter for at kvaliteten på tjenestene som tilbys innen øre-nesehals-faget ikke er god. Kontinuerlig kavalitetsforbedringsarbeid må integreres som en naturlig del av den daglige virksomheten. Dette innebærer å bruke tilgjengelige kvalitetsverktøy og høste erfaringer fra hva andre har gjort. Kvalitet defineres ofte ulikt avhengig av hvilket ståsted man har. 5.1 Brukerundersøkelser I de årlige PasOpp 3 undersøkelsene er følgende hovedfunn gjentagende: pasienter opplever at informasjon og kommunikasjon er for dårlig. Nærmere halvparten av pasientene har gitt utrykk for at samarbeidet mellom sykehus og fastlege ikke fungerer tilfredsstillende. De rapporterte samtidig at de ikke hadde én lege som hadde hovedansvaret for dem under oppholdet. Disse undersøkelsene må brukes som et aktivt verktøy i arbeidet med å bedre kvaliteten på tjenestene. Helse Nord RHFs styre vedtok i sak Kvalitetsstrategi Helse Nord (5) følgende: Alle helseforetak skal gradvis implementere standarder for helhetlig pasientforløp innen de fleste kliniske felt, og forløpene skal inkludere den pre- og posthospitale fase. Helse Nord arbeider gjennom sine fagråd og gjennom arbeid med fagplaner for å beskrive standarder for helhetlige pasientforløp. Flere forløp er beskrevet, men det gjenstår fortsatt en del arbeid. 5.2 Tilsyn og revisjon Det er viktig å bruke tilsyn som et aktivt verktøy for forbedringsarbeid. Det er fra helsetilsynets side en klar forventning om at helseforetakene har systemer som sikrer en optimal behandling og oppfølging av pasienten. Gode systemer er avgjørende for å unngå individuelle avvik. Ekstern- og internrevisjon er verktøy som benyttes for å sikre at det man har bestemt etterleves i praksis. Internrevisjon inngår som en del av den lovpålagte virksomheten i sykehusenes internkontrollsystem(21). Tilsyn og revisjoner foretatt andre steder kan brukes lokalt i forbedringsarbeidet. 5.3 Kvalitetssystem Docmap er Helse Nords felles kvalitetssystem. Fagpersoner i prosjektgruppen opplever at det fortsatt er utfordrende å navigere i systemet. Søkefunksjonen er vanskelig, og det er uordnet visning. Det ikke lett å si hva som er gyldighetsområde og alternative dokumenter som kan dekke det samme. En del prosedyrer er lagt inn, men langt fra alle. 3 Nasjonale brukererfaringsundersøkelser (PasOpp) som brukes i kvalitetsarbeid ved sykehusene. 17

18 5.4 Kvalitetsregister I dag er det bare ett nasjonalt kvalitetsregister innenfor fagområdet: Norsk register for leppe-kjeve-ganespalte. Registerets målgruppe er barn som blir henvist til kirurgisk behandling av leppe-kjeve-ganespalte. Behandlingen er sentralisert til Haukeland universitetssykehus og Oslo universitetssykehus Rikshospitalet. Registret har som målsetting å: Sikre pasientene best mulig behandling og oppfølging. Sikre entydig registrering og datainnsamling av behandling av pasienter med leppe kjeve. Registrere om pasientgruppen og foresatte føler seg ivaretatt. Legge forhold til rette for å kunne sammenligne behandling og resultat med andre behandlingsteam. Tilrettelegge for forskning. 5.5 Ventetider og fristbrudd Ved gjennomgang av ventetider på Fritt sykehusvalg innenfor fagfeltet i helseregionen i mai 2014 er det store forskjeller mellom de ulike sykehusene. Som eksempel kan nevnes at ventetiden for søvnutredning varierer mellom uker, for tinnitus mellom 9 52 uker, for fjerning av mandler hos barn mellom uker og for voksne uker. For tilpasning av høreapparat er ventetiden mellom 4 60 uker. Ventetider på Fritt sykehusvalg viser maksimal ventetid. I noen tilfeller er det få pasienter som har ventet lenge, mens de fleste får tilbud om utredning og behandling innen rimelig tid. Gjennomsnittlig ventetid går ned både innen somatikk og psykisk helse. Pasienter som henvises til spesialisthelsetjenesten gis frist for oppstart av utredning eller behandling i henhold til alvorlighetsgrad og i tråd med prioriteringsveileder for fagfeltet. Tabell 1 viser en positiv trend med en betydelig reduksjon i antall fristbrudd for perioden Tallene for 2014 er etter tre måneder, og det kan se ut som antall fristbrudd øker dersom trenden fortsetter. Fristbruddene fordeler seg noe ulikt i regionen, og hovedtyngden ligger i UNN. Det er flest fristbrudd innen hørselsutredning, men fordeler seg ellers over flere ulike diagnoser. Helse Nord har de siste to årene gjennomført et fristbruddprosjekt. Prosjektet er fullført, men det har tatt tid å implementere nye, felles prosedyrer. Helse Nord Antall fristbrudd avviklede 2011 Antall fristbrudd avviklede 2012 Antall fristbrudd avviklede 2013 Antall fristbrudd avviklede tom. mars 2014 Øre-nese-halssykdommer Tabell 1 Fristbrudd for avviklede pasienter i Helse Nord. Kilde NPR og LIS 4 4 Helse Nord ledelsesinformasjonssystem 18

19 Tabell 2 viser geografisk fordeling av fristbrudd i perioden. Troms har hatt flest, men utviklingen går i riktig retning. I Nordland har mange av fristbruddene vært knyttet til søvnutredning og hørselsutredning. I dag er utfordringene for disse betydelig redusert, men situasjonen er fortsatt sårbar. Fagområde med geografisk fordeling Antall fristbrudd Antall fristbrudd Antall fristbrudd Antall fristbrudd avviklede 2011 avviklede 2012 avviklede 2013 avviklede 2014 Øre-nese-hals sykdommer Troms Nord Troms Midt Midt Finnmark Troms Sør Vest Finnmark Øst Finnmark Nord Helgeland Ofoten Salten Sør Helgeland Lofoten Vesterålen Tabell 2 Geografisk fremstilling av fristbrudd. Kilde NPR og LIS Utfordringer Brukergrensesnittet i Docmap oppleves utfordrende. Enkelte prosedyrer finnes bare beskrevet på papir, og enkelte prosedyrer er ikke beskrevet skriftlig. Ventetidene for utredning og behandling er for noen pasienter for lang. Det er fortsatt fristbrudd innen øre-nese-hals. Målet er å unngå fristbrudd. Tiltak Forbedring av Docmap med en moderne, enklere og fungerende søkefunksjon. Foretakene må sørge for at alle ledere og medarbeidere har god nok opplæring i bruk av Docmap. Alle gjeldene prosedyrer som regulerer fagområdet skal legges inn i Docmap og revideres regelmessig. Ved lange ventetider bør pasienten tilbys utredning og behandling andre steder dersom det er mulig. Rutiner for oppfølging av fristbrudd må implementeres, og pasientene må tilbys utredning og behandling innen fristen som er satt. 19

20 6. Trender i sykdomsutviklingen Det blir stadig flere eldre og det forventes en økning av antall pasienter med nedsatt hørsel, øresus (tinnitus), svimmelhet, nedsatt luktesans, kreftsykdom, allergi og astma. Ifølge Strategidokumentet for øre-nese-hals 5 forventes følgende utvikling: Det vil bli økning i behandlingskrevende øresykdommer. Den største gruppen hørselshemmede er eldre. Mer enn 90 prosent av befolkningen over 80 år antas å være hørselshemmet. Endret befolkningssammensetning vil gi andre sykdomsgrupper, og endret infeksjonspanorama. Et meget aktuelt problem er resistente mikrober som for eksempel MRSA. Livsstilsrelaterte sykdommer vil også påvirke og øke behovet for øre-nese-halstjenester. Kapasiteten for diagnostikk og behandling av obstruktivt søvnapné syndrom (OSAS) var i 2013 lite tilfredsstillende. Det behandles i dag flere pasienter med kompliserte tannplager i sykehus. Kroniske tilstander som barneleddgikt og barn med utviklingsforstyrrelser trenger spesialistoppfølging. I tillegg til høyere kreftforekomst med økende alder, øker også forekomsten av hode- og halskreft uavhengig av alder. Data fra kreftregistret viser en svak økning i antall krefttilfeller i munn og svelg i perioden (6). Utviklingen går til dels i retning av mindre invasiv kirurgi, bruk av mer avansert utstyr og bedre konservativ behandling. Mer avansert teknologi kan medføre at det brukes lenger tid på hver enkelt pasient, noe som krever mer ressurser i form av legetid, også til forberedelse og etterarbeid. Delvis fjerning av mandlene (tonsillotomi) kan ta lengre tid enn tonsillektomi hvor mandlene fjernes helt. Det er mindre vondt og gir mindre risiko for komplikasjoner. Det samme gjelder robotassistert endoskopisk kirurgi, som også er aktuelt å anvende ved øre-nese-hals-operasjoner. Sistnevnte behandling er fremdeles på utprøvingsstadiet. Bruk av nye og dyre legemidler, både kreftlegemidler og immundempende legemidler, forventes å øke i tiden fremover. I diagnostikk og oppfølging ser man økende bruk av ultralyd og PET 6, og i behandling vil protonstråling bli et alternativ for noen i årene som kommer. Innen hørselsdiagnostikk skjer det endringer hele tiden både når det gjelder utstyr og teknologi. 5 Strategidokument øre-nese-hals Revidert juni Dokumentet er revidert av styret i ØNHF juni Styret består av Berit Mortensen, Elin Myrvoll, Dag Rieve Kristiansen, Einar Solheim og Bianca Lorntzsen. 6 PET, positron emisjons tomografi. Radioaktivt stoff festet til for eksempel sukkermolekyler, sprøytes inn i pasientens blodbaner. Så tas det bilder for å se hvor i kroppen dette stoffet tas opp. 20

21 I kapitlene 7 14 beskrives utvalgte sykdommer, pasientgrupper og/eller behandlingstilbud. Utvalget er ikke dekkende for det totale mangfold innen øre-nesehals, men er valgt med bakgrunn i at tilstandene har særlige utfordringer knyttet til seg. 21

22 7. Hørsel En ny avhandling om aldersbetinget hørselstap (7) viser at lidelsen har store konsekvenser for den som rammes. Hørselshemning har ifølge avhandlingen et viktig mellommenneskelig aspekt. I tillegg til å ramme hørselsevnen, kan det begrense dagligdagse aktiviteter og ramme den enkeltes forutsetninger for å kunne pleie sosiale relasjoner. Evne til å kommunisere med andre er viktig gjennom hele livet. Informasjon må formidles slik at den kan oppfattes og forstås korrekt av den som er hørselshemmet. Det er viktig at informasjonen som gis muntlig skjer i omgivelser som er tilrettelagt med hørselstekniske løsninger og at informasjonen i tillegg gis skriftlig. Mye kan løses ved hjelp av god oppfølging. Avhengig av beregningsmodell og grensekriterier anslås det at 8 16 prosent av Norges befolkning har nedsatt hørsel i større eller mindre grad. Halvparten vil sannsynligvis være uaktuelle for høreapparat. Aktuell målgruppe estimeres til å være et sted mellom 4 og 8 prosent av den totale befolkningen. Ifølge EuroTrac 7 -undersøkelsen fra 2012, tilpasses høreapparat til ca. 3,7 prosent av befolkningen (se figur 2). Regionen har en viss underdekning, selv om dekningen har økt noe de senere år. Det tilpasses ca høreapparater per år i Norge, noe som tilsier at det tilpasses rundt 6000 høreapparater i Nord-Norge per år. 45% 40% 35% 30% 25% 20% 15% 10% 5% 0% 42,5% 41,1% 34,0% 30,4% 24,6% 3,7% 4,2% 3,7% 2,8% Norway Germany UK France USA EuroTrak 2012 (% of population) EuroTrak 2012 (% of stated impaired) Figur 2 Prosentvis andel av befolkningen i Norge som har høreapparat (3,7) og prosentvis andel av gruppen som anga nedsatt hørsel i undersøkelsen, og som har høreapparat (42,5). 7 EHIMA (European Hearing Instrument Manufacturers Association) har i samarbeid med det sveitsiskbaserte forskningsselskapet Anovum gjennomført en stor brukerundersøkelse omkring hørselstap og høreapparatbruk i Norge. Undersøkelsen er kalt EuroTrac Norway

23 Figur 2 viser at andel av befolkningen i Norge som bruker høreapparat er sammenlignbar med England. Det er viktig å være klar over at undersøkelsen er basert på selvrapporterte data, og at resultatene derfor vil kunne avvike noe fra undersøkelser som er basert på objektive hørselsmålinger. Hørselshemmede er ingen ensartet gruppe. Av den grunn har fagfeltet utfordringer når det gjelder å møte behov og iverksette tiltak til beste for den enkelte. Derfor kan man ikke på faglig grunnlag uttale seg generelt om hva som er best for alle hørselshemmede. Hørselsomsorgen har vært gjenstand for kritikk fra flere hold gjennom lang tid. Ulike undersøkelser og kartlegginger har vist at hørselshemmede og deres pårørende i liten grad finner tjenestetilbudet tilfredsstillende. I rapporten Å høre og bli hørt (8) beskriver Helsedirektoratet i sin anbefaling for en bedre høreapparatformidling bl.a. situasjonen slik: Mangelfull opplæring og oppfølging ved tilpassing av høreapparat samt informasjon om rettigheter i tilpassingsprosessens. Manglende eller mangelfull informasjon om rettigheter og muligheter innen hørselsomsorgen deriblant om hørselstekniske hjelpemidler. Fragmentert tjenestetilbud uten noen form for koordinering. Manglende rehabiliteringstilbud som inkluderer psykososiale konsekvenser av hørselshemming, kommunikasjon og høretaktikk. Selv om det er skjedd en viss forbedring siden 2007, så har hørselsomsorgen etter prosjektgruppens mening i stor grad de samme svakheter i dag. 7.1 Høreapparatutredning Helsedirektoratets prioriteringsveileder (1) angir at moderat hørselstap i talefrekvensområdet skal gi rett til prioritert helsehjelp med frist for start utredning/rehabilitering innen 26 uker. I praksis er ventetidene flere steder i Nord- Norge opptil 48 uker. Dette gir fristbrudd og store ulemper for pasienten. Høreapparattilpasning er en ressurskrevende aktivitet, og det må påregnes tre seks konsultasjoner av lang varighet, ofte mer enn én time hver. Kontrolltimer for justering av høreapparatene er økende og ressurskrevende. 23

24 Figur 3 Høreapparattilpasning, polikliniske kontakter. Alders og kjønns standardiserte rater etter boområde. Kilde: SKDE 8 Figur 2 viser at det i 2001 var ulikt forbruk av polikliniske konsultasjoner knyttet til høreapparattilpasning i regionen. Det kan være usikkerhet knyttet til ulik kodepraksis hvor deler av behandlingsforløpet etter første konsultasjon er kodet som kontroll. Illustrasjonen gir likevel et grovt bilde av praksis i Helse Nord. Representanten i prosjektgruppen fra Helgelandssykehuset Sandnessjøen oppgir at bildet i dag er endret. Høreapparatbrukere er blitt nedprioritert som en følge av at man på andre områder forsøker å unngå fristbrudd. Derfor får de en dårligere oppfølging med færre og sjeldnere kontroller i dag enn tidligere. Som verifisering av høreapparattilpasningen er det anbefalt i Norsk standard for tjenester tilknyttet formidling av høreapparat, NS-EN (9), bruk av ulike, standardiserte metoder. En nasjonal spørreundersøkelse 9 i 2013 viste at: Ca. 50 prosent gjør ingen verifisering eller evaluering av tilpasningene, og har ingen planer om å starte med det. Noen planlegger bruk av en eller flere metoder (16 prosent). Noen utfører av og til (10 20 prosent). 8 Bildet er hentet fra Olav Helge Førde sitt foredrag på NHS sin lederkonferanse i Oslo Gjennomført av Einar Laukli, presentert på 8. samling i Nordnorsk fagnettsverk for hørselsrehabilitering,

25 Helsedirektoratet har også utarbeidet en rapport som beskriver ansvars- og oppgavefordeling for rehabilitering mellom de ulike nivåene i helsetjenesten (4). Det anbefales at det utarbeides beskrivelse av standardiserte forløp for store pasientgrupper i samarbeid med kommunene. Hørselshemmede vil være en slik gruppe. Figur 4 viser en grov skisse til pasientforløp med de typiske konsultasjoner App 1 4. Figur 4 Eksempel på pasientforløp for høreapparatutredning 7.2 Ansvars- og oppgavefordeling I oppfølgingen av Å høre og bli hørt konkluderte Helse- og omsorgsdepartementet og Arbeids- og inkluderingsdepartementet med at hovedtrekkene i ansvarsfordelingen mellom arbeids- og velferdsetaten (NAV) og spesialisthelsetjenesten skulle opprettholdes, men det skulle treffes tiltak for å forbedre praksis. I 2008/2009 ga departementene gjennom sine respektive styringssystem Arbeids- og velferdsdirektoratet og de regionale helseforetakene i oppdrag å inngå en samarbeidsavtale. 10 Nedenfor gjengis fordeling av ansvar og oppgaver som var relevant for arbeidsgruppens mandat. De regionale helseforetakene har ansvar for: at utredning, tilpassing og formidling av høreapparat er i samsvar med god faglig praksis og innen akseptabel ventetid å holde Arbeids- og velferdsdirektoratet oppdatert om avtaler med spesialister som utfører høreapparattilpasning 10 Avtale om samarbeid mellom de regionale helseforetakene og Arbeids- og velferdsdirektoratet om formidling av høreapparat og høretekniske hjelpemidler. November

26 å bidra til at det er system i helseforetak for avrop og lagerhold og system for service og enkle reparasjoner opplæring av pasienter (lærings- og mestringskurs) å veilede brukere, førstelinjetjenesten og andre samarbeidspartnere Arbeids- og velferdsetaten har ansvar for: å fatte vedtak om tildeling av høreapparat å finansiere høreapparater i henhold til lov og forskrift å gjennomføre anbudskonkurranser å inngå avtaler om levering av apparat, tilbehør og reparasjoner å ha oversikt over alle som får tildelt tilskudd til kjøp av høreapparat, med oversikt over dato for vedtak og gi spesialisthelsetjenesten informasjon om dette på forespørsel De fleste områder i avtalen er godt ivaretatt, men det gjenstår å etablere gode samarbeidsrutiner mellom foretakene og kommunene som dekker behovet for opplæring av hørselskontakter og andre som er involvert i rehabilitering av hørselshemmede i kommunene. Nordnorsk fagnettverk for hørselsrehabilitering 11 har arbeidet for at disse samarbeidsrutinene skal bli en del av avtaleverket mellom de lokale helseforetakene og kommunene. Per i dag er de ikke det. 7.3 Cochleære implantat (CI) Et cochleaimplantat er et høreapparat som opereres inn i det indre øret. Via en mikrofon og en liten datamaskin formidler cochleaimplantatet lyden til en elektrode som er operert direkte inn i cochlea (sneglehuset) i øret og ligger som en ledning langs basilarmembranen. Denne elektroden mangler isolasjon (har små hull) på ca. 20 steder, dvs. at elektriske impulser kan "hoppe over" fra disse punktene på elektroden til basilarmembranen og hørselsnerven. Elektroden kan derfor gi direkte elektrisk stimulering til hørselsnervefibrene for 20 ulike frekvensområder langs membranen. Hvis hørselsnervefibrene er i orden, kan hjernen lese av og gjenkjenne lydmønsteret. Signalet blir grovere og mer unøyaktig enn ved normal hørsel, siden det bare er 20 frekvensområder, og oftest færre som blir benyttet. De som er opererte, får altså ikke normal hørsel (10). 11 Nordnorsk fagnettverk for hørselsrehabilitering ble etablert i 2006 som et ledd i kronikersatsingen. Formålet er å styrke samarbeidet mellom helseforetakenes fagmiljøer innen hørselsområdet. Samarbeid med NAV er sentralt i arbeidet. 26

27 Figur 5 Illustrasjon av CI, kilde: NHI.no Rikshospitalet har landsfunksjon for behandling av barn som trenger CI. Barna utredes ved hørselssentralene før henvisning til videre utredning og operasjon. Behovet for CI til voksne er i vår helseregion estimert til å være under 10 per år. I dag opereres voksne ved Rikshospitalet, St. Olavs Hospital (ansvarlig for voksne fra Nord- Norge) og Haukeland universitetssykehus. Det er ønskelig å etablere tilbud om CI-operasjon i Helse Nord. På grunn av mer avansert teknologi og bedre erfaring, senkes terskelen for å få CI-operasjon. Før måtte man ha et ekstremt hørselstap på 90 db for å bli operert, men nå kan voksne få CI med hørselstap ned på 70 db. Deler av fagmiljøet ønsker å opprette et regionalt kompetansesenter som får tilført ressurser for å ivareta operasjon og oppfølging av alle voksne med behov for CI. Det er to opsjoner dersom et slikt tilbud skal etableres i landsdelen: Aktivitet med oppfølging av CI-brukerne (høretrening, teknisk kontroll og justering av utstyret) etter at operasjon er gjort i annen helseregion. Operasjoner i egen region, med påfølgende oppfølging. 7.4 Barn med nedsatt hørsel/habilitering Barn med nedsatt hørsel oppdages i dag tidlig blant annet på grunn av nyfødtscreeningen som kom i gang rundt Tilpasning av høreapparat til barn under seks måneder er svært krevende og medfører mye arbeid med barn og foreldre. Pedagogisk innsats er nødvendig for et best mulig resultat. Det finnes ikke mange barn med nedsatt hørsel (én til to per 1 000), og anslagsvis fødes det rundt seks til tolv barn med varierende grad av nedsatt hørsel hvert år i Nord-Norge. Det må likevel brukes vesentlig mer ressurser på barna enn på de voksne. I blant finner man barn med helt utslukket hørsel der høreapparat ikke har noen virkning. I slike tilfeller er det viktig at barna blir henvist til Rikshospitalet for tilpasning av CI. En forsinkelse i diagnostikken kan få alvorlige følger for effekten av implantatene. Det er per barn med CI i Nord-Norge. Foreløpig statistikk viser at de færreste 27

28 barna fra vår region blir operert innen ett år 12, mens statistikk fra fra Rikshospitalet viser at døvfødte har gjennomsnittsalder på 9 måneder ved operasjon (13). Utfordringen er tidlig diagnose, da det for best utvikling av hørsel og talespråk er ønskelig å operere innen barnet fyller ett år. Dette krever at hørselstapet blir oppdaget tidlig og fulgt opp med tverrfaglig utredning før henvisning til Rikshospitalet. 7.5 Tinnitus Tinnitus, eller øresus, er ikke en sykdom, men kan være et symptom på sykdom eller skade. Den vanligste formen er subjektiv tinnitus, som kjennetegnes ved en opplevelse av lyd i øret eller hodet, som ikke kommer fra noe ytre lydkilde. Lyden varierer fra person til person, både i form, varighet og intensitet. Pasienten kan ha tinnitus på det ene eller begge ørene, og den kan komme brått eller gradvis. Årsaker kan være støy, økende alder, hørselstap, skader i hode- og nakkeregion og stress (11). Etter medisinsk utredning og avklaring om årsaken kan behandles medisinsk eller kirurgisk bør pasienten henvises til audiopedagog ved hørselssentralene ved UNN Tromsø eller Nordlandssykehuset Bodø. En samtale her kan munne ut i lydbehandling og oppfølgende samtaler i måneder. Alternativt kan det tilpasses høreapparater, kombinert med oppfølgende samtale. Det kan også utleveres hjelpemidler med tanke på å redusere søvnproblemer. Alternativet til å henvise til audiopedagog er å henvise til to-dagers LMS-kurs (med hørselssentralens audiopedagog som faglig ansvarlig). Noen ganger fører disse kursene til at pasientene blir henvist til hørselssentralen for videre oppfølging. Behandling gis i dag etter to tilnærmingsmåter; en nevrofysiologisk forståelse basert på Tinnitus Retraining Therapy 13 eller behandling basert på kognitiv terapi 14. I dag er det tilbud til tinnitusrammede ved hørselssentralene i Bodø og Tromsø, mens det i Sandnessjøen er et tilbud under oppbygging. Ytterligere oppfølging kan gjøres ved henvisning til Nordtun Helserehab i Meløy kommune, hvor det er et gruppetilbud av to ukers varighet. Ifølge HLFs nettsider er det to likemenn for tinnitus i Bodø og omegn, én i Vesterålen, én i Grane og Hattfjelldal, og to i indre Salten. Likemannsordningen har stor verdi for pasienter og pårørende. I Troms er det fem likemenn, fordelt på Lyngen, Harstad, Indre Sør-Troms, Midt-Troms og Tromsø. I Finnmark er det også fem likemenn: én i Hammerfest, én i Porsanger og tre i Sør-Varanger. 12 Muntlig informasjon gitt av Hedvig Krane, Statped. 13 En metode som går ut på å trene seg til å sjalte ut tinnitus fra oppmerksomheten. 14 Samtaleterapi som har som mål å korrigere negative tanker 28

29 Rehabiliteringstilbudet for tinnitusrammede og behov for å iverksette tiltak ble behandlet i rapporten Behandlingstilbud for tinnitusrammede (12). Rapporten fremmet forslag til tiltak på flere områder på grunnlag av faglige vurderinger. Utfordringer Ventetidene for utredning for høreapparat er for lang. Grunnet manglende kapasitet tar prosessen fra App 1 til App 3 for lang tid (se figur 4). Dette medfører blant annet at prøveperioden kan bli lenger enn fristen NAV har satt for fakturering av høreapparat. Mangel på felles journalsystemer gir ikke tilgang til historisk dokumentasjon dersom brukeren har oppsøkt flere behandlere. Noen brukere har høreapparat som ikke er i bruk. Grunnene kan være manglende oppfølging, opplæring og effekt. Det er ikke etablert samarbeidsavtaler mellom helseforetakene og kommunene som omhandler opplæring av hørselskontakter og oppfølging av hørselshemmede. Oppfølging av barn med CI er for tiden noe redusert i Nordland. Grunnen er nedleggelse av tilbudet fra fylkeskommunalt spesialpedagogisk senter og at Statped nord er i omorganisering og ikke har hørselspedagoger i Nordland. Det er mulig at barn fra Nord-Norge har høyere alder ved CI-implantasjon enn barn fra andre deler av landet. Store deler av Nord-Norge har for dårlig tilbud til pasienter med tinnitus. Henvisende leger, enten det er avtalespesialister eller fastleger, bør bli bedre kjent med hvilket tilbud som finnes til pasienter med tinnitus, slik at de henvises til riktig instans. Tiltak Det må utarbeides standardiserte pasientforløp for hørselshemmede. Helseforetakene må sikre at pasientene får tilbud om og anledning til å prøve ut flere typer høreapparat. Audiografene må informere pasientene om hørselsteknisk utstyr som kan være aktuelt. Nye høreapparatbrukere skal ha en samtale med kompetent fagperson i spesialisthelsetjenesten for å komme frem til et omforent personlig rehabiliteringsopplegg. Alle som blir diagnostisert som hørselshemmet i spesialisthelsetjenesten må anmodes om å underskrive en samtykkeerklæring for orientering til hjemkommunen for eventuelt videre rehabilitering. Høreapparatbrukere og deres pårørende bør tilbys lokale kurs i bruk og stell av høreapparat, hørselstekniske hjelpemidler, psykososiale forhold og høretaktikk. Kursene tilrettelegges og markedsføres av spesialisthelsetjenesten i samarbeid med HLFs fylkes- og lokallag. 29

30 Helse Nord RHF må sørge for at pasienter som tildeles høreapparat fra avtalespesialister også får nødvendige opplæring, ved å regulere dette i avtalene. Hver hørselssentral skal ha det koordinerende ansvaret for brukere i sitt geografiske nedslagsfelt. Det er behov for å kartlegge om barn fra Nord-Norge får CI-implantat ved høyere alder enn andre barn. Dersom det er tilfelle bør årsakene kartlegges og pasientforløpet forbedres. Følge opp anbefalingene for lokalt samarbeid i samarbeidsavtalen mellom RHF-ene og Arbeids- og velferdsdirektoratet. Det er behov for å avklare hvorvidt det skal etableres tilbud om cochleaimplantat til voksne i Helse Nord, eller om disse pasientene fortsatt skal opereres utenfor regionen. Sikre at tinnitusrammede i Nord-Norge får et likeverdig tilbud om utredning og behandling. 30

31 8. Svimmelhet Utredning for svimmelhet er ofte tverrfaglig, og kan involvere tre til fire fagspesialiteter. Tilstanden omfatter alt fra bagatellmessige, forbigående tilstander til svært alvorlige. Livsstil og stress er faktorer som kan spille inn. Etter prioriteringsveilederen (1) bør ventetiden ikke overstige tre måneder ved invalidiserende svimmelhet og seks måneder ved moderat svimmelhet. Dette er lang tid tatt i betraktning at øre-nese-halsutredningen mange ganger bare er ett ledd i kjeden i utredningen. Det er et mål å gi pasientgruppen et bedre utredningstilbud. Mange henvisninger blir behandlet som øyeblikkelig hjelp, særlig der man mistenker alvorlig årsak. Utfordringer Mangelfulle henvisninger fra fastleger. Svimmelhetsutredning er tidskrevende og i økende grad knyttet til bruk av avansert teknisk utstyr, blant annet videonystagmografi 15, noe som krever mer ressurser. Tiltak Samarbeide tettere med fastlegene for å bedre henvisningene. Utarbeide standardiserte pasientforløp. Gi tilbud gjennom raskere tilbake 16 -ordningen. Gi sykepleiere nødvendig opplæring/ kompetanseheving og tid til å utføre svimmelhetsutredning, for eksempel videonystagmografi eller Head-Impuls- Test Undersøkelse av forstyrrelser i balansesansen for å kartlegge om den sitter i selve balanseorganet, nerven som leder til balanseorganet, eller hjernen. 16 Sykmeldte skal raskere få tilbud om behandling eller rehabilitering ved henvisning til spesialisthelsetjenesten 17 Test hvor undersøker beveger pasientens hode fra side til side og observerer øyebevegelsene. Testen kan gi pekepinn om mulige årsaker til svimmelheten. 31

32 9. Obstruktivt søvnapnésyndrom (OSAS) OSAS er en tilstand med gjentatte episodiske innsnevringer av øvre luftveier (i bakre svelg-og halsregion) under søvn. Dette bidrar til opphevet luftstrøm til lungene (apné) eller vesentlig redusert luftstrøm (hypopné). Søvnkvaliteten blir dårligere og dette medfører tretthet/søvnighet på dagtid. Det kreves grundig utredning, noen ganger tverrfaglig, for å kartlegge årsaker som utgangspunkt for riktig behandling. Utredningen er todelt og inneholder legeundersøkelse og søvnregistrering. Det foreligger ikke et standardisert pasientforløp for disse pasientene, men figur 6 viser en illustrasjon av hvordan et slikt pasientforløp kan se ut. Henvisning fra: Fastlege Privat ØNH-spesialist Andre spesialister Sendes til ---> Finnmarkssykehuset: ØNHpoliklinikk, Kirkenes UNN: ØNH- poliklinikk, Tromsø og Harstad NLSH: ØNH- poliklinikk, Bodø Helgelandssykehuset: ØNHpoliklinikk Sandnessjøen (legeus), Nevrologisk poliklinikk, Mosjøen (søvnregistrering) Medisinsk poliklinikk, Mosjøen (CPAP- tilpasning) Aleris, Tromsø Utredning: Klinisk undersøkelse Søvnregistrering Ved negative funn: Henvise videre til annen aktuell spesialist, eller avslutte. Avslutte hvis effekt, hvis ikke, prøve andre tiltak som CPAP eller apnèskinne Kontroll etter 4 måneder: Ny søvnregistrering, fortsette eller gjøre andre tiltak. Oppfølging ved behov av sykepleier eller enhet for behandlingshjelpemidler Kontroll etter 3 måneder med ny søvnregistrering. Fortsette eller gjøre andre tiltak Medisinsk behandling: Nasale steroider Kirurgisk behandling: Septum, conchotomi, ganeplastikk, tonsillectomi CPAP- tilpasning Apnèskinne. Henvises til tannlege med spesialkompetanse for tilpasning Ved positive funn følger 4 ulike strategier Figur 6 Eksempel på pasientforløp for OSAS i Helse Nord Nordlandssykehuset Bodø har gjennom sitt arbeid med å redusere ventetider og fristbrudd utarbeidet et pasientforløp for OSAS (figur 7), som viser en mer detaljert beskrivelse tilpasset deres daglige drift. 32

33 Figur 7 Detaljert pasientforløp for OSAS utarbeidet ved Nordlandssykehuset Bodø Pasienter med OSAS er en gruppe som øker. Livsstilssykdommer som overvekt kan være én årsak. De siste årene har det vært lange ventetider for utredning og mange fristbrudd. Status per mai 2014 viser svært få fristbrudd, men ventetidene er i en del geografiske områder fortsatt lang. Fagmiljøet rapporterer at de klarer å betjene nyhenviste pasienter, men det medfører lengre ventetid for kontroll og oppfølging. Det er viktig å ha fortsatt fokus på denne pasientgruppen, da tilbudet fortsatt er sårbart. Endel er gjort for å forbedre pasientforløpet og styrke det tverrfaglige samarbeidet mellom fagmiljøene i øre-nese-hals, lungemedisin og nevrologi. Det er fortsatt et forbedringspotensial. Det er behov for felles retningslinjer fra spesialisthelsetjenesten for medisinsk oppfølging av de som bruker CPAP (Continuous Positive Airway Pressure), og avklaringer rundt utredning, tilpasning, kjøp og bruk av apnéskinne. Dette er individuelt tilpassede skinner for over- og underkjeve som flytter frem underkjeven når man sover, slik at luftveiene holdes åpne. Praksis i sykehusene i Helse Nord er noe ulik. Det foreligger ingen endelig avklaring fra norske helsemyndigheter vedrørende hvem som skal betale utgiftene ved utredning, tilpasning og kjøp av apnéskinne, men i praksis dekkes dette av sykehusene. Tilpasning bør gjøres av tannlege med spesialkompetanse. Faggruppen for øre-nese-hals-leger arbeider med å lage nasjonale retningslinjer. 33

34 UNN Ved UNN gjøres utredning og behandling av pasienter med søvnapné både i Tromsø og Harstad. Finnmarksykehuset I Finnmark utføres søvnutredninger i Kirkenes, både ambulant og for inneliggende pasienter. CPAP-utprøving ble startet i mai 2013, og er en økende virksomhet. De første seks månedene ble det utført 31 tilpasninger. Etter utredning, og eventuelt etter at CPAP er forsøkt uten ønsket effekt, blir noen pasienter henvist til tannlege for tilpasning av apnéskinne. Samarbeidet med tannlege og tanntekniker startet i begynnelsen av Nordlandssykehuset Ved Nordlandssykehuset Bodø har det vært arbeidet aktivt for å bedre tilbudet og redusere ventetid og fristbrudd for denne pasientgruppen. Etter omstrukturering og tilsetting av en ny sykepleier har situasjonen endret seg radikalt. Nordlandssykehuset har nå ingen fristbrudd, og er nesten à jour med kontroller. Nordlandssykehuset har sykepleiere med nødvendig kompetanse, som scorer søvnregistreringene manuelt. Dette er helt avgjørende for å sikre kvaliteten på undersøkelsen. Under hele forløpet har det vært et mål å sikre god pasientbehandling og ivareta et medisinsk forsvarlig tilbud til alle pasienter. Henvisninger fra allmennleger har blitt bedre etter at det i 2012 ble skrevet brev til samtlige leger med orienterende informasjon om hva som er viktig å ha med i henvisningen. Det er et sterkt ønske å få til tettere faglig samarbeid med lungeavdelingen, og man er kommet i gang med tverrfaglige møter. Dette vil styrke kvaliteten. Det er også utarbeidet prosedyre med tanke på hvilken pasientgruppe som bør utredes nærmere av lungeavdeling. Dette gjelder både for pasienter som i utgangspunktet bør få utført søvnregistrering av lungeavdelingen, samt pasienter som bør henvises til lungemedisinsk vurdering etter at CPAP-tilpasning er utført. Helgelandssykehuset I Helgelandssykehuset undersøkes pasientene av øre-nese-hals-lege i Sandnessjøen og til dels i Mo i Rana. Søvnregistrering utføres ved nevrologisk poliklinikk i Mosjøen. CPAP-tilpasning gjennomføres ved medisinsk poliklinikk i Mosjøen. Et stadig økende antall pasienter medførte at medisinsk poliklinikk ikke hadde kapasitet til å ta imot pasienter utenfor kommunene Vefsn, Grane og Hattfjelldal. Midlertidige tiltak ble iverksatt ved å tilsette lungesykepleier i 50 prosent prosjektstilling i tillegg til den eksisterende 50 prosent lungesykepleierstillingen. Denne styrkingen har bidratt til at medisinsk poliklinikk i Mosjøen per dags dato har kapasitet til å ta seg av CPAPtilpasninger for alle pasienter fra Helgeland. 34

35 Utfordringer Behovet for søvnutredning er økende i befolkningen. Tilbudet om CPAP- tilpasning er underdimensjonert og sårbart. Søvnutredning krever ofte tverrfaglig samarbeid. Det er behov for å lage bedre pasientforløp. Tiltak For å stabilisere CPAP utredning og oppfølging bør sykepleiere være tilknyttet øre-nese-hals eller lungeavdelinger. Dette gjelder tilbudet som gis i Bodø, Tromsø, Helgelandssykehuset og Kirkenes. Det tverrfaglige samarbeidet må styrkes. Helse Nord har for perioden avtale med Aleris Helse AS i Tromsø for kjøp av denne tjenesten, og denne avtalen bør benyttes. Nordlandssykehuset Bodø bør styrkes med en sykepleier. Helgelandssykehuset Mosjøen, medisinsk poliklinikk, bør videreføre 50 prosent prosjektstilling for sykepleier, og konvertere den til fast stilling UNN Tromsø bør styrkes med en sykepleier. UNN Harstad bør styrkes med 50 prosent sykepleier. Det må utarbeides standardisert pasientforløp. Bygge opp og beholde kompetanse må prioriteres. Nasjonale retningslinjer for indikasjon for og bruk av apnéskinner må implementeres når disse foreligger. Det bør være lik praksis i regionen for dette. 35

36 10. Ørekirurgi Ørekirurgi omfatter kirurgi på ytre øret, øregang, mellomøret og mastoidbeinet (benknoken bak øret). Dette er komplisert mikrokirurgi som, med unntak av ytre øret, krever lang erfaring og subspesialisering. Ørekirurgi gjøres i dag ved UNN og Nordlandssykehuset Bodø. Ved UNN Tromsø er det to ørekirurger og ved UNN Harstad er det én i 50 prosent stilling. Dette er en minimumsbemanning for å håndtere pasienttilgangen i regionen. Ved Nordlandssykehuset Bodø er det én ørekirurg. Operasjonsstuekapasiteten ved UNN Tromsø er for liten, da ørekirurgien ofte må vike til fordel for kreftoperasjoner og øyeblikkelig hjelp. Operasjoner som blir forskjøvet forverrer sykdomsgraden og medfører en del unødvendig hørselstap og komplikasjoner ved kronisk otitt. Tidlig ørekirurgi kan i mange tilfeller hindre hørselstap og redusere behovet for høreapparater. Utfordringer Bevare og utvikle ørekirurgisk kompetanse, og et tilfredsstillende ørekirurgisk tilbud i vår landsdel. Manglende prioritering i helsekøene da disse lidelsene sjelden er livstruende, selv om unødvendig venting fører til prognosetap med hensyn til hørselsfunksjon. Tiltak Tilgang til operasjonsstuer ved UNN Tromsø bør økes ut fra dagens situasjon. Ørekirurgiske pasienter må prioriteres høyere på kirurgiske ventelister. Planlegging av dagforløp med hotellopphold for egnede ørekirurgiske inngrep. 36

37 11. Nese og hals Pasienter med nese- og bihuleproblemer utgjør en stor gruppe. Sykdomstilstandene er i hovedsak nesetetthet, akutte og residiverende bihulebetennelser, nesepolypper, nedsatt eller tapt luktesans, og blødning fra nesen. I tillegg kommer akutte bruddskader, hudsvulster på nesen, og i sjeldne tilfeller svulster i nese/bihuler. Okklusjoner av tårekanalen krever tverrfaglig samarbeid med øyelege. Det anslås at prosent av alle pasienter som henvises til øre-nese-hals har neserelaterte plager. På lokalsykehusnivå utgjør neseinngrep ca. 20 prosent av alle utførte operasjoner. Vurdering og behandling av de fleste neserelaterte tilstander gjennomføres på alle sykehus i Helse Nord, mens kreftbehandling er sentralisert til UNN Tromsø. Bruddskader i hode og hals behandles i Bodø og Tromsø, mens pasienter med massive knusningsskader sendes til Oslo universitetssykehus, Ullevål. Generelt gis det et godt tilbud til pasienter med denne type lidelser. De fleste sykehus sliter med delvis manglende eller for gammelt utstyr. Det forhindrer at tilstedeværende kompetanse kan utnyttes fullt ut eller bygges opp tilfredsstillende. UNN Tromsø Ved UNN Tromsø er operasjonskapasitet både for innlagte og dagpasienter begrenset til fire dager i uka grunnet mangel på operasjonssykepleiere og operasjonsstuer. For innlagte pasienter brukes tre av fire dager til bløtdels- og halskirurgi. Rundt 70 prosent av pasientene har kreftsykdom. Utfordringen videre er å ha nok operasjonsstuekapasitet. Økning i antall krefttilfeller gir lengre ventetid for godartet bløtdelskirurgi og ørekirurgi. Det er kun UNN Tromsø som opererer hode- og halskreft i Nord-Norge, med unntak av kreft i skjoldbruskkjertelen, som også opereres ved Nordlandssykehuset Bodø. På grunn av mindre kapasitet, har kreftkirurgien blitt prioritert foran annen kirurgi. Nå utføres det også thyroidektomier ved godartede forandringer, men det mangler operasjonskapasitet til å ta det fullt tilbake til øre-nese-hals igjen. Ventetiden for thyroidektomier hos uro-endokrinkirurgen er lengre enn før. Det er mulig for øre-nesehals å gjøre flere thyroidektomier ved økt operasjonskapasitet. Avdelingen anskaffer nå ultralyd-apparat. Røntgen ivaretar disse oppgavene i dag, men når kompetansen er god nok, vil avdelingen ta alle ultralydveiledede p-cyt (vevsprøve tatt med tynn nål) på øre-nese-hals poliklinikken. I dag utgjør dette én to pasienter per uke på røntgenavdelingen. Ultralyd på øre-nese-hals-avdelingen skal ikke bare benyttes til ultralydveiledet p-cyt, men også for ytterligere kvalitetssikring av kliniske kontroller etter behandlet øre-nese-hals-kreft. På dagkirurgen behandles mest barn. De utgjør 60 prosent av pasientene. Dagkirurgen tar oftest to til tre pasienter med adenotomi, tonsillektomi og bløtdelskirurgi per dag, 37

38 fire dager i uken. De resterende pasientene med behov for adenotomi og tonsillektomi som avdelingen ikke har kapasitet til, henvises videre til private aktører som utfører tilsvarende antall inngrep per uke. Nordlandssykehuset Bodø Ved Nordlandssykehuset Bodø utføres all type kirurgi på nese og hals med unntak av omfattende kreftkirurgi. Kreft i skjoldbruskkjertel opereres, og utgjør hovedtyngden av bløtdelskirurgien. Denne type inngrep er viktig for å opprettholde bløtdelskirurgiske ferdigheter for øre-nese-hals-legene i Bodø. I alle år har øre-nese-hals hatt stabile kirurger og god erfaring med tverrfaglig diagnostikk, behandling og oppfølging av denne pasientgruppen. Inngrepet utføres både i regi av kirurgisk avdeling og øre-nese-halsavdelingen. På kirurgisk avdeling har det vært varierende operasjonskapasitet grunnet kirurger med manglende spisskompetanse for å håndtere denne type kirurgi. Det siste året har det imidlertid vært to faste spesialister i bryst- og endokrinkirurgi. I tillegg til øre-nese-hals-operasjoner er en operasjonsdag i uken forbeholdt oralkirurger. Nordlandssykehuset Bodø har hatt en stabil kjevekirurgisk avdeling underlagt øre-nese-hals. Det er tett samarbeid med oralkirurgene, og pasienter med ansiktstraumer opereres ofte i fellesskap. Dette er med på å styrke øre-nese-halsavdelingen, og er en viktig del av spesialiseringen for leger. Bihuleinngrep utføres i hovedsak dagkirurgisk. Det er ca. 40 uker med aktiv virksomhet på operasjonsstuen, og det utføres mellom operasjoner i året (2012: 1050 operasjoner). Helgelandssykehuset På lokalsykehusnivå er de vanligste inngrep på halsen operasjon med fjerning av mandler og falsk mandel, og mikrolaryngoskopier/skopiundersøkelse av strupehodet. Forøvrig gjøres det relativt lite bløtdelskirurgi med unntak av enkle halskirurgiske inngrep som halscyster eller fjerning av spyttkjertler. Mer krevende operasjoner av samme type sendes til Bodø og Tromsø. Det samme gjelder skjoldbruskkjertel- og parotis/ørespyttkjerteloperasjoner. Kreftpasientene sendes etter diagnostisk utredning videre i tråd med funksjonsfordelingen. Behandling av strumaknuter utføres ikke på øre-nese-hals-poliklinikken i Sandnessjøen, men det finnes en dyktig kirurg ved Helgelandssykehuset som i samarbeid med en av radiologene gjør utredning med ultralyd-veiledet FNC. Ved operasjonsindikasjon sendes pasienten videre i tråd med funksjonsfordelingen. Nese- og bihuleoperasjoner utgjør ved siden av små operasjoner som for eksempel tonsillektomier, hovedtyngden av den operative virksomheten innen øre-nese-hals på Helgelandssykehuset. Det er derfor fokusert på høy faglig kvalitet på denne type behandling. 38

39 Finnmarkssykehuset I Hammerfest er det begrenset kirurgisk aktivitet. Det utføres adenotomier, tonsillektomier og dreninnleggelser. En overlegestilling har vært vakant over lang tid, og gjentatte utlysninger har ikke gitt resultat. Vikarbyrå har vært benyttet, men denne løsningen har ikke vært tilfredsstillende. Finnmarkssykehuset Hammerfest legger årsplaner for sin operasjonsstueaktivitet, og det er avsatt faste uker til øre-nese-hals i planen. Det gir større forutsigbarhet for å leie inn vikarer fra Tromsø og Kirkenes, noe som har fungert bra. Ventetidene for nyhenviste pasienter uten rett til helsehjelp er lang, og i praksis får disse pasienter aldri noe tilbud. Det er per i dag noen på ventelisten som har ventet i mer enn fire år. Kontrollpasienter kommer ikke inn til kontroll før ett to år etter avtalt kontrolltime. I Kirkenes utføres følgende inngrep: adenotomi, tonsillektomi, drensinnleggelser, radiobølgebehandling av nese og gane, septumplastikker, bihulekirurgiske inngrep, fjerning av halscyster og submandibulariskjertler og utredning av suspekte kreftlidelser. Hovedtyngden er nese- og bihulekirurgi. Her opereres bihulekirurgiske pasientene fra hele Finnmark, ca pasienter årlig. Mesteparten kommer fra Alta/Vest-Finnmark. Det samme gjelder septumplastikker, totalt ca. 80 per år. Rhinoplastikker utføres, ca. 12 per år, med innleid operatør. En stor del av den kirurgiske aktiviteten gjøres dagkirurgisk, men geografi med lange avstander og vanskelige værforhold medfører en del innleggelser. For pasienter som gjennomgår enkle septumplastikker ved dagkirurgisk avdeling i Kirkenes er det grunn til å kommentere den lange og slitsomme hjemreisen. Pasientene er ofte tamponert med nesepakninger og drar rundt kl fra Kirkenes til Tromsø, hvor det er flybytte for videre reise til Alta eller Hammerfest. Disse pasienter ankommer altså hjemmet nærmere midnatt, etter en meget lang dag. Dette er et enkelt standardinngrep, som bør tilbys ved Finnmarkssykehuset Hammerfest. Da unngår man det ubehaget en flyreise uten trykkutligningsmulighet gir, med en pakket nese for pasienten. En viktig utfordring i denne sammenheng å belyse er det faktum at det ikke bare er mangel på kirurgiske instrument som hindrer denne pasientgruppe fra å bli behandlet på sitt eget nærliggende lokalsykehus. Uten en fast, tilstedeværende spesialist vil ikke øre-nese-hals-pasientene bli prioritert. Utfordringer Det er for liten operasjonsstuekapasitet ved UNN Tromsø, noe som medfører at godartet bløtdelskirurgi og ørekirurgi forskyves for å prioritere kreftpasientene. Det er svært liten tilgang på øre-nese-hals-leger i Hammerfest, noe som fører til lange reiseavstander for pasienter fra Vest-Finnmark. En del kompliserte bihuleoperasjoner og operasjoner på tårekanalen må sendes ut av regionen på grunn av manglende utstyr. 39

40 Å få utrednings- og eventuelt behandlingstilbud til det store antallet pasienter med tilfeldig oppdagete strumaknuter på lokalsykehusene. Sykehusene i Mosjøen og Mo i Rana har ikke utredningstilbud for thyroidea med unntak av ultralyd uten FNC. Tiltak Øre-nese-hals ved UNN Tromsø må sikres tilstrekkelig operasjonsstuekapasitet når A-fløyen er ferdigstilt. Ambulering til UNN Harstad bør vurderes for å operere de pasientene som venter unødig lenge. Finnmarkssykehuset må stabilisere legedekningen i Hammerfest, og ivareta ambulering til Midt-Finnmark. Finnmarkssykehuset må anskaffe utstyr for å gjøre enkel nesekirurgi i Hammerfest. Utstyrsparken må holdes oppdatert, slik at undersøkelser og behandling kan gjøres lokalt og at man unngår at pasienter sendes ut av regionen når kompetanse for å utføre inngrep er tilgjengelig. Kjøp av tjenester fra private vil også bidra til å gi pasientene et tilfredsstillende behandlingstilbud. 40

41 12. Øre-nese-hals-sykdommer hos barn Akutte infeksjoner hos barn er i stor grad luftveisinfeksjoner. Med dette menes infeksjoner i nese, hals, svelg, ører, luftrøret eller lunger. De fleste av barna behandles hos fastlegen, mens barn med mer alvorlige tilstander henvises til sykehus. Øre-nesehals-legene får i tillegg mange internhenvisninger fra barneavdelingene som må prioriteres. Typiske tilstander foruten de akutte, er barn som har søvnproblemer, allergi og barn med sammensatte lidelser/multisyke syndrombarn. I dette kapitlet beskrives noen utvalgte tilstander hos barn Sekretorisk otitis media (SOM) Sekretorisk otitt (væskeansamling i mellomøret), som fører til trykkutligningsproblemer i mellomøret, er en vanlig tilstand hos barn. Enkelte studier antyder at opptil 80 prosent av barn får sekretorisk otitt i hvert fall én gang før åtteårsalderen. Tilstanden forekommer ofte etter akutt mellomørebetennelse eller i forbindelse med øvre luftveisinfeksjoner eller allergi. Barna behandles både hos fastlege, avtalespesialist og i sykehus, og det er behov for å utarbeide et standardisert pasientforløp for denne gruppen. Prosjektgruppen har laget en skisse til pasientforløp basert på dagens praksis som vist i figur 8. Oppfølgingsperioden kan gå over flere år. 41

42 Figur 8 Eksempel på pasientforløp for sekretorisk otitt (væske i mellomøret) hos barn i Helse Nord 12.2 Tann- og kjeverelaterte utviklingsforstyrrelser spesielt hos barn Barn med barneleddgikt, kjeveforstyrrelser og utviklingsforstyrrelser trenger behandling i et tverrfaglig opplegg med barneleger, medisinere, spesialtannleger og ørenese-hals-leger. Noe av denne behandlingen må foregå på sykehus, mens noe kan foregå utenfor, for eksempel i regionale kompetansesentra i tannhelsetjenesten. Utfordring Det er behov for å utarbeide standardisert pasientforløp for barn med sekretorisk otitt. Tiltak Utarbeide og implementere standardisert pasientforløp for barn med sekretorisk otitt. 42

43 13. Kreft Regional kreftplan beskriver utfordringer og tiltak for kreftbehandlingen i regionen. Disse gjengis ikke i denne planen. Den videre fremstillingen av forekomst og status er direkte sitert fra kapitlet hvor øre-nese-hals-kreft ble omtalt. Øre-nese-hals-kreft er en heterogen gruppe kreftsykdommer og forekommer relativt sjelden (3 5 prosent av alle krefttilfeller). I Nord-Norge påvises omtrent tilfeller per år, hvorav av disse pasientene også får stråling. Øre-nese-hals-kreft omfatter kreft i nese, bihuler, munnhule, svelget, strupe og spyttkjertler, samt hudkreft lokalisert høyere enn kragebenet. Utredning av øre-nese-hals-kreft innbefatter diagnostikk av metastaser av sykdom utenfor øre-nese-hals-området (f.eks. lymfomer og GI-cancer). Behandling av øre-nesehals-kreft gjøres ofte ved en kombinasjon av kirurgi, bestråling og kjemoterapi. Både kirurgi og strålebehandlingen krever høyt kvalifisert personale. Tross teknologiske nyvinninger og individuelt tilpasset optimal behandling har ikke 5 års overlevelse bedret seg (14). Tidlig diagnose er en svært viktig prognostisk faktor. Status Øre-nese-hals-avdelingen ved UNN Tromsø behandler som hovedregel all øre-nese-halskreft i Helse Nord. UNN Tromsø har tre dedikerte øre-nese-hals kreftkirurger. Enkelte tilfeller av kreft i munnhule, nese, hud og skjoldbruskkjertel opereres ved øre-nese-halsavdelingen ved Nordlandssykehuset Bodø. Mer omfattende kirurgi som også innebefatter halsglandeldisseksjoner utføres ved UNN Tromsø. Ved behov for omfattende rekonstruksjoner, f.eks. laryngektomier, henvises pasientene til Rikshospitalet for behandling. Diagnostisering og behandling av øre-nese-hals-kreft følger nasjonale og internasjonale anbefalinger. Nasjonale retningslinjer er under utarbeidelse. Primærdiagnostikk skjer ved alle sykehus i landsdelen, mens vurdering og definitiv behandling utføres ved UNN Tromsø etter drøfting i tverrfaglig øre-nese-hals kreftmøte (MDT). Behandlingen er ofte en kombinasjon av kirurgi, strålebehandling og medikamentell kreftbehandling. Pasienthenvisning med mistanke om kreft behandles i løpet av en uke, og pasienten ses innen ti arbeidsdager. Behandlingen følger et fast oppsatt pasientforløp ved UNN Tromsø som inkluderer øre-nese-hals-kreftmøte. Bestråling av øre-nese-hals-kreft representerer en av de mest krevende disiplinene innen stråleterapi. Dette stiller store krav til teknologiske investeringer og strålekompetanse ved UNN Tromsø. Videre får stadig flere pasienter samtidig cellegiftbehandling basert på internasjonale anbefalinger. Således er det økt belastning på personell både ved øre-nese-hals-avdelingen og stråleterapiavdelingen. 43

44 Kjemoterapi ved kreft i hode- og halsregionen gis ofte i kombinasjon med kurativ strålebehandling ved øre-nese-hals-avdelingen ved UNN. Palliativ kjemoterapi er ofte enklere behandlingsregimer og kan gis ved lokalsykehus eller sykestuer. 44

45 14. Allergiutredning og -vaksinering Allergiske sykdommer er utbredt og økende og utredning gjøres både hos fastlege, avtalespesialister og i sykehus. Allergi er fagovergripende og involverer medisinske felt som lunge, hud, øre-nese-hals og barnemedisin. I dag er det ingen entydig, klar organisering av fagfeltet. Innen ørenese-hals utredes og behandles i hovedsak allergi som gir symptomer fra øvre luftveier, og sammensatte problemstillinger der øre-nese-hals inngår som en av flere fagfelt. I Helse Nord er utrednings- og behandlingstilbudet til allergipasienter noe mangelfullt, særlig når det gjelder behandling i form av allergivaksinering med SLIT (sublingual immunterapi, tabletter) eller SCIT (subcutan immunterapi, sprøyter). Helgelandssykehuset Her utføres utredning med prikktest 18 og allergivaksinasjon for barn opp til 17 år ved barnepoliklinikken i Sandnessjøen og Mo i Rana, som har mangeårig erfaring på dette feltet. Medisinsk poliklinikk i Sandnessjøen tar imot voksne til allergiutredning og behandling, men har bare kapasitet for å ta sine egne (lunge)pasienter. Medisinsk poliklinikk i Mo i Rana har ikke tilbud om allergiutredning eller allergibehandling for voksne. Hudpoliklinikken i Mosjøen tar imot voksne til allergiutredning og behandling, men har lite kapasitet til det. I praksis er dette ikke en prioritert gruppe, noe som betyr at pasientene har meget lang ventetid eller at de ikke får tilbud. Ved øre-nese-hals-poliklinikken i Sandnessjøen ble det først i 2011 et tilbud om prikktester. De har nå tilbud om spesifikk immunterapi (SLIT), samt startet med vaksineringstilbud mot pollenallergi med SCIT. En av øre-nese-hals-spesialistene er subspesialisert allergolog. Finnmarkssykehuset I Kirkenes gjøres det prikktest. Hyposensibilisering skjer for voksne og barn hos barnelege på spesialistpoliklinikken i Alta. I tillegg gjør avtalespesialist i Alta prikktest. I Hammerfest ambulerer barnelege fire seks dager i året til spesialistlegesenteret i Karasjok og utfører ulike allergitester. UNN Tromsø Det gjøres prikktest og vaksinering med SLIT og SCIT. I tillegg utredes og behandles også overfølsomhet for acetylsalisylsyre (ASA), som er del av et sykdomskompleks som innebærer kronisk bihulebetennelse med nesepolypper og astma. I Tromsø utføres det ASA-desensibilisering på utvalgte pasienter. Pasientene må være inneliggende til 18 Test for å påvise allergi, hvor et allergifremkallende stoff dryppes på huden. Så prikker man i huden under dråpen med en lansett. Er man allergisk mot det aktuelle stoffet vil det i løpet av 15 minutter oppstå en allergisk hudreaksjon med rødhet og hevelse. 45

46 observasjon i seks dager under oppdosering. Oppstart må beregnes til seks åtte uker etter siste bihulekirurgi, slik at pasienten best mulig kan takle mulige allergiske reaksjoner. Det er ikke noe i veien for at dette kan utføres på mindre sykehus, og det kommer nå nasjonale retningslinjer for slik behandling. Det har vært godt resultat på de pasientene UNN har startet behandling på. Ved UNN Tromsø er det utarbeidet en plan for etablering av et regionalt tverrfaglig kompetansemiljø for astma- og allergisykdommer. Nordlandssykehuset Allergiutredning og -behandling gjøres på øre-nese-hals, medisinsk poliklinikk og dagenhet og i barnepoliklinikken. Øre-nese-hals-avdelingen tilbyr behandling med bl.a. SLIT og SCIT. På grunn av lang reisevei bør det være tilbud i alle helseforetakene. Oppjustering av behandling skjer i hovedsak på øre-nese-hals-poliklinikk. Enkelte steder gjøres dette også av fastleger. Utfordringer Det er et mangelfullt tilbud om allergiutredning og -vaksinering i regionen. Mange fagfelt er involvert, og dette krever samarbeid. Det er begrenset kapasitet for utredning med prikktest og allergivaksinasjon for voksne. Lange reiser for pasienter grunnet manglende tilbud i Vest- og Midt-Finnmark. Tiltak Styrke tilbudet om allergiutredning og -vaksinering. Arbeide for å optimalisere samarbeidet med fastlegene som på sikt kan overta vedlikeholdsbehandlingen. Det er vedtatt at UNN Tromsø skal etablere et regionalt kompetansesenter for astma, allergi og overfølsomhet. Dette vil være et tilbud som begrenser seg til utvalgte pasienter med kompliserte tilstander. Sentret vil bidra med rådgivning og kompetanseheving til øvrige aktører. 46

47 15. Øyeblikkelig hjelp Øyeblikkelig hjelp- funksjonene illustrerer det spesielle med øre-nese-hals-faget som et kombinert kirurgisk og medisinsk fag. Fagområdet dekker mange tilstander hvor det haster å starte behandling. Blødninger og akutte pustevansker forårsaket av fremmedlegemer i sentrale luftveier er av de mest fryktede tilstandene og krever rask transport og tverrfaglig, hurtig behandling i sykehus. Akutte neseblødninger opptrer fra de helt banale hos barn, til livstruende blødninger hos eldre som bruker blodfortynnende medisiner. Disse krever i noen tilfeller sentralisert kompetanse på skallebasiskirurgi og radiologisk veiledet coiling, hvor blodstrømmen til et blodkar som blør blokkeres. Også akutt svimmelhet, som krever rask vurdering i nært samarbeid med indremedisinere og nevrologer, er blant arbeidsoppgavene som defineres som øyeblikkelig hjelp. Alvorlige infeksjoner i hodets lukkede hulrom med behov for medisinsk og kirurgisk behandling, for eksempel komplisert bihulebetennelse, alvorlig ørebetennelse og akutt betennelse i ørebensknuten (mastoiditt) er en annen gruppe. Andre eksempler er alvorlige infeksjoner som: kyssesyke (mononukleose) akutt tonsillitt krupp (laryngotrakeobronkitt) byller (abscesser) I hode- og halsområde tilstander som: raskt utviklende bløtdelsinfeksjoner akutt (og kronisk med akutt forverring) stråleskade etter kreftbehandling akutt tilstoppede luftveier på grunn av svulster akutt uttak av lymfeknutesvulster traumeskader i hode- og halsregionen etter trafikkulykker, skuddskader, henging og kuttskader Det er vaktberedskap hele uken utenom ordinær arbeidstid ved sykehusene i Tromsø, Harstad og Bodø. Ved sykehuset i Sandnessjøen er det vaktberedskap kun enkelte ukedager. Her håndteres i hovedsak eventuelle komplikasjoner etter inngrep utført på dagtid. I Finnmarkssykehuset er det ikke vaktberedskap, og akuttpasienter må reise til UNN Tromsø. Det er nødvendig å opprettholde dagens vaktberedskap slik den er beskrevet. 47

48 16. Funksjonsfordeling 16.1 Regional funksjonsfordeling Innad i helseregionen er det gjort funksjonsfordeling innen øre-nese-hals med basis i kompetanse og intern organisering i sykehusene. Tabellen viser områdene som er funksjonsfordelt, i den forstand at tilbudet bare finnes ved noen av sykehusene. Funksjon Spesifikasjon Kreft (kurativ behandling) Kreft i skjoldbruskkjertelen UNN Tromsø X X (gjøres ikke på øre-nese-hals, men på urologi/ endokrinologi) UNN Harstad NLSH Bodø HSYK Finnmarks- Sandnessjøen sykehuset X (gjøres på ørenese-hals og generell kirurgi) Tinnitusutredning X X X og behandling Utredning etter X X X X nyfødtscreening Avansert ørekirurgi X X X Traumatologi X X Tabell 3 Regional funksjonsfordeling for ulike tilstander i øre-nese-hals-faget 16.2 Nasjonal funksjonsfordeling En nasjonal behandlingstjeneste eller kompetansetjeneste er en høyt spesialisert klinisk virksomhet som ut fra en samlet vurdering av behov, vanskelighetsgrad og kostnader skal utøves ett sted i landet. Alle nasjonale og flerregionale behandlingstjenester, og alle nasjonale kompetansetjenester i spesialisthelsetjenesten skal ha godkjenning fra departementet. Behandlingstjenestene kjennetegnes ved: helsemessige tilleggsgevinster i form av bedre prognose eller livskvalitet økt kvalitet og kompetanse bedre nasjonal kostnadseffektivitet Nasjonale kompetansetjenester kjennetegnes ved: å utvikle og heve kvaliteten på de leverte tjenestene i helhetlige behandlingskjedekjeder i hele landet levere dem så trygt og kostnadseffektivt som mulig gjennom oppbygging og spredning av nasjonal kompetanse 48

49 økt nasjonal kostnadseffektivitet En nasjonal behandlingsfunksjon innebærer at pasientene som trenger denne behandlingen bare skal behandles ved det sykehuset som er tildelt funksjonen. Andre sykehus skal ikke bygge opp et behandlingstilbud som er fastsatt som landsfunksjon. En landsfunksjon skal også ivareta kompetansesenteroppgaver innenfor sitt faglige område (15). Nasjonal behandlingstjeneste Sykehus Sted Behandling av godartet svulst på balansenerven Nasjonal behandlingstjeneste for vestibularisschwannom Haukeland universitetssykehus, Helse Bergen Behandling etter strålebehandling/ stråleskader Cochlea implantat, barn Mb. Osler. Sjelden, arvelig sykdom som gir blødninger i slimhinner, bla. i nesen. Utredning og behandling av psykiske lidelser hos hørselshemmede, døve og døvblinde. Tabell 4 Oversikt over Nasjonale behandlingstjenester Bergen Nasjonal behandlingstjeneste for elektiv hyperbar oksygenbehandling, Haukeland universitetssykehus, Helse Bergen Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet Senter for sjeldne diagnoser, Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet Nasjonal behandlingstjeneste for hørsel og psykisk helse, Oslo universitetssykehus, Gaustad sykehus Bergen Nasjonal kompetansetjeneste Sykehus Sted Nasjonal kompetansetjeneste for Universitetssykehuset Nord-Norge Tromsø døvblinde Nasjonal kompetansetjeneste for vestibulare sykdommer (svimmelhet og balanseforstyrrelser) Haukeland universitetssykehus, Helse Bergen Balanselaboratoriet.no Bergen Tabell 5 Oversikt over Nasjonale kompetansetjenester I tillegg kan nevnes at Lovisenberg Diakonale Sykehus har spesiell kompetanse på søvnutredning av barn med syndrom og sammensatte lidelser. De har ikke en definert nasjonal funksjon, men man kan henvise dit eller be om hjelp til vurdering. Haukeland universitetssykehus, Helse Bergen har en flerregional behandlingstjeneste for leppe-kjeve-ganespalte. I 2013 gjorde representanter fra alle helseregioner en faglig gjennomgang av feltet, og laget veileder for oppfølging av tilstanden. 19 Dagens funksjonsfordeling nasjonalt er adekvat, utgjør et godt tilbud for befolkningen og ivaretar de få pasienter med sjeldne diagnoser/tilstander fra Helse Nord som trenger behandling utenfor regionen. Oslo Oslo Oslo 19 Behandlingslinje for barn og ungdom med leppe-kjeve-ganespalte. Anbefalte frister i behandlingsforløpet Utgitt i samarbeid med Leppe-/ganespalteforeningen i Norge. 49

50 Funksjonsfordelingen synes også adekvat innen Helse Nord. Den sikrer god pasientbehandling på rett nivå for de fleste tilstander. Det anses ikke som nødvendig å endre eller flytte funksjoner på øre-nese-hals-avdelingene innad i regionen. Det bemerkes at tinnitustilbudet må bedres. 50

51 17. Spesialisthelsetjenesten Organisering av øre-nese-hals-området ved de ulike sykehusene Det er noe ulik organisering av øre-nese-hals-faget innenfor Helse Nord. Universitetssykehuset Nord-Norge Nevrokirurgi, øre-nese-hals og øye-avdelingen i Nevro- og ortopediklinikken. Finnmarkssykehuset Klinikk Kirkenes Klinikk Hammerfest. Nordlandssykehuset Hode- og bevegelsesklinikken Helgelandsykehuset Helgelandssykehuset Sandnessjøen, Kirurgisk område 17.1 Legespesialister i sykehus Figur 9 illustrerer dagens antall og fordeling av spesialister i sykehusene. Stillingene i Narvik og Hammerfest er for tiden vakante, men det arbeides aktivt med å få dem besatt. Totalt dekkes Helse Nord av 23 øre-nese-hals-spesialister. I tillegg er det tretten leger i spesialisering (LIS) (åtte i UNN og fem i Nordlandssykehuset). Disse fremkommer ikke i figur 8. Prosentvis fordeling for fylkene er slik: Finnmark elleve prosent, Troms 55 prosent (inkludert Narvik grunnet foretaksgrenseinndelingen) og Nordland 34 prosent. Klinikk Hammerfest: 1 Klinikk Kirkenes: 1,5 UNN Narvik: 1 HSYK Sandessjøen: 4 UNN Harstad: 3 NLSH Bodø: 4 UNNTromsø: 9 Figur 9 Oversikt over antall øre-nese-hals-spesialister ved de ulike sykehusene 51

52 UNN Tromsø Tromsø rekrutterer bra, og det er ni overleger fordelt på 8,5 årsverk, hvorav en professor 1-stilling i 20 prosent står ubesatt. Det er behov for å drive forskning og ha rom for å avvikle overlegepermisjonene. Det er syv LIS tilknyttet avdelingen. To av LISstillingene er besatt av overleger, og disse utdanningsstillingene ønskes omgjort til overlegestillinger. Det er to oralkirurger som deler på 0,8 årsverk, og denne spesialiteten ønskes styrket med 0,8 årsverk utover dagens ressurser. Det er én tannlege som utgjør ett årsverk, noe som anses som tilstrekkelig. UNN Harstad Ved sykehuset i Harstad er det totalt tre leger fordelt på 2,5 årsverk. Det er behov for å tilføre ytterligere et halvt årsverk. Det er en midlertidig stilling som LIS som ønskes gjort til en permanent ordning. Det er søkt om godkjenning som gruppe II-sykehus. UNN Narvik I dag er det en halv overlegestilling som er ubesatt, men denne har vært utlyst som hel stilling. Etter gjentatte forsøk har man så langt ikke lykkes med å få tilsatt noen. Det vurderes nå å prøve og rekruttere internasjonalt. Nordlandssykehuset Bodø Sykehuset i Bodø har så langt ikke hatt problemer med å rekruttere til sine stillinger. Avdelingen har i dag fire årsverk for overleger, men ser behov for å styrke bemanningen med ytterligere ett årsverk. Det har blant annet sammenheng med at det kan bli behov for å ambulere til sykehuset i Vesterålen. Avdelingen har fem LIS-stillinger, men ønsker seks. Det er to oralkirurger fordelt på 1,7 årsverk, og ønske om ytterligere ett til. Tannlegetjenester sørger fylkeskommunen for, og samarbeidet har fungert bra. For å dekke befolkningen i Lofoten ambuleres det fra Bodø. Dette har vist seg å fungere bra, og styrke miljøet i Bodø. Det er ikke nok grunnlag for en hel spesialiststilling i Lofoten. Det er primært polikliniske konsultasjoner og noe kirurgi. Operasjoner bør prioriteres utført i Bodø, fordi man må ha tilstrekkelig aktivitet for å opprettholde godkjenningen som utdanningssted for gruppe II. Finnmarkssykehuset Ved klinikk Kirkenes er det fra 2014 to overlegestillinger og innleie av vikar ca uker. Ved klinikk Hammerfest har en overlegestilling stått vakant over lang tid, og den vil være vakant ut To utlysninger har så langt ikke gitt resultat. Det planlegges for en full overlegestilling som også skal ambulere til spesialistpoliklinikken i Karasjok. Det har vært vanskelig å rekruttere, og situasjonen har vært delvis løst med ambulering fra 52

53 Kirkenes og Tromsø og innleie av vikarer. I tillegg har mange pasienter fått tilbud om behandling ved private klinikker. Helgelandssykehuset Ved Helgelandssykehuset Sandnessjøen er det fire årsverk for overleger. Det har tidligere ikke vært ønskelig å ha LIS innen øre-nese-hals, men det er nå startet et arbeid hvor det vurderes å søke om godkjenning for gruppe II-praksis. I den forbindelse ønskes tilført en LIS-stilling. Spesialistene ønsker å ambulere til sykehuset i Mo i Rana og til Brønnøysund. Tiltak UNN Tromsø ønsker å styrke oralkirurgien med 0,8 årsverk. UNN Harstad ønskes styrket med en halv stilling slik at de totalt disponerer tre fulle stillinger. Midlertidig LIS- stilling ønskes omgjort til permanent stilling. UNN Narvik må sørge for å få rekruttert overlege i full stilling. Nordlandssykehuset Bodø ønskes styrket med én overlege og én oralkirurg. Finnmarkssykehuset Hammerfest må sørge for å rekruttere overlege i full stilling Avtalespesialister Avtalespesialistene er selvstendige næringsdrivende som driver spesialistpraksis og har individuelle avtaler med det regionale helseforetaket om driftstilskudd. De er en del av spesialisthelsetjenestetilbudet. Avtalespesialistene utfører poliklinisk behandling tilsvarende sykehusenes poliklinikker, og utgjør en viktig del av Helse Nords øre-nesehals-tilbud til befolkningen. Fagområdet er et av de største somatiske fagområdene i avtalepraksis, og sto alene for 20 prosent av den totale aktiviteten hos avtalespesialister i Norge i Dette tilsvarer spesialistkontakter. Antallet kontakter innen ørenese-hals per avtalespesialist i full stilling varierte i 2013 fra 1038 til 7575 på landsbasis. Over 60 prosent av avtalespesialistene hadde en aktivitet som var høyere enn normtallet på 3500 (16). I Helse Nord er det per mai 2014, 6,45 hjemler for avtalespesialister fordelt på syv spesialister. Én 20 prosent avtalehjemmel i Sandnessjøen har permisjon ut Avtalehjemmelen i Narvik er på 75 prosent, og har vært forsøkt økt til 100 prosent uten at man hittil har lykkes. Det er utlyst en 30 prosent avtalehjemmel i Vesterålen. Det må i løpet av planperioden tas stilling til hvor mange avtalespesialister det bør være totalt, og hvor de geografisk bør være lokalisert for å gi et best mulig tilgjengelig tilbud til pasientene. Regional plan for avtalespesialister skal revideres i løpet av 2015, og alle fagområder vil bli gjenstand for ny vurdering i forbindelse med revisjonen. 53

54 Figur 10 viser den geografiske fordelingen av hjemler: Narvik: 1 Tromsø: 2 Sandnessjøen: 1 Mo i Rana: 1 Bodø: 1 Alta: 1 Vesterålen: 2 Figur 10 Oversikt over antall og geografisk fordeling av hjemler for avtalespesialister i Nord-Norge Prosentvis fordeling for fylkene er slik: Finnmark 15 prosent, Troms 43 prosent (inkludert Narvik grunnet foretaksgrenseinndelingen) og Nordland 42 prosent. De hyppigst registrerte kategorier av hovedtilstander som er rapportert til NPR fra avtalespesialistene for hele landet er: Mekanisk og nevrogene hørselstap ikke- purulent mellomørebetennelse annet hørselstap vasomotorisk og allergisk rhinitt Helse Nord ligger fortsatt litt under landsgjennomsnittet i forbruk av polikliniske tjenester i 2012 og Det er en svak økning både hos avtalespesialister og i sykehusene (figur 11)(16). 54

55 Figur 11 Forbruksrater av polikliniske tjenester fordelt etter pasientens bostedsregion. Rater per 1000 innbygger Somatiske fagområder, estimert aktivitet. Utfordringer Tiltak Det er behov for å styrke samarbeidet mellom avtalespesialister og spesilaister i sykehusene, blant annet for å redusere ventetidene. Det bør legges til rette for at avtalespesialister og sykehusleger kan hospitere hos hverandre. Det bør etableres en arena for samarbeid om felles utfordringer for sykehus og private avtalespesialister. Ved revidering av Regional plan for avtalespesialister skal det gjøres en ny vurdering av behovet for avtalehjemler innen øre-nese-hals-faget Ambuleringsordninger Ambulering bør være frivillig og kan egne seg i perioder og til enkelte steder. Arbeidsgiver har mulighet for å legge ambulering inn i arbeidsavtalene ved nytilsettinger. Ett prinsipp som kan legges til grunn er at det skal være stor grad av tilgjengelighet for polikliniske tjenester som pasientene benytter ofte, mens operasjoner, som ofte er en engangsforeteelse, kan foregå mer sentralt. Et argument for ambulering er at legene da kan følge opp pasienten etter at de er behandlet i et annet sykehus, for eksempel etter operasjoner, og pasienten slipper å reise langt. Ved ambulering er det sentralt at andre tjenester som audiograf og merkantil tjeneste, er tilgjengelig. 55

56 Det er behov for ambulering til de stedene hvor det er vakante stillinger. I fremtiden bør ambuleringsordninger fordeles mellom sykehus og avtalespesialister for å dekke Finnmark best mulig. Det er rimelig å tenke seg en videreføring av avtalespesialistenes ambulering. Avtalespesialistene i Tromsø dekker poliklinisk virksomhet på Finnsnes (Senja og Midt-Troms) og Storslett (Nord-Troms). UNN UNN Harstad har et lite og sårbart miljø, og det bør være en målsetting at de er selvforsynt med øre-nese-hals-spesialister innen I mellomtiden må UNN Tromsø sørge for ambulering, slik at befolkningen i området får et godt tilbud. Dersom UNN Tromsø skal klare å dekke opp for manglende lokalt tilbud kreves det ytterligere et halvt til ett årsverk til ambulering inntil UNN Harstad får tilsatt en spesialist. Finnmarkssykehuset Én 100 prosent overlegestilling i Finnmarkssykehuset betyr i praksis ca. 38 arbeidsuker per år. Historisk har øre-nese-hals-virksomheten i Hammerfest vært drevet av ambulerende spesialister, i all hovedsak fra UNN. Siden 2008 har én lege hatt ansvar for Hammerfest og Karasjok, med tolv uker på hver plass. Dette dekker ikke behovet. Siden 2001 har én lege hatt ansvar for Kirkenes. Det er etablert en rutine hvor ørekirurg har konsultasjonsdager to ganger årlig. Polikliniske pasienter samles til en poliklinikkdag, og øre-nese-hals-lege vikarierer. Dermed slipper ca. 20 pasienter å reise til Tromsø for undersøkelse. Nordlandssykehuset Det ambuleres i dag til Lofoten fire dager fordelt på to ganger per måned, sporadisk noe mer. Behovet vil sannsynligvis øke noe når nåværende spesialist avslutter sin virksomhet. Man ønsker å opprettholde denne virksomheten. Det vurderes å starte ambulering til Nordlandssykehuset Vesterålen. Dette vil innebære at legebemanningen i Bodø må økes. Helgelandssykehuset For tiden ambuleres det ca. to dager i måneden til Mo i Rana. Dette dekker ikke behovet, og planen er derfor å ambulere to dager annen hver uke. I tillegg til denne ambuleringen er det sterkt ønskelig å opprette ambulerende virksomhet til Brønnøysund. En forutsetning for slik ambulering er stabil legebemanning med minst fire overleger, og en tilstrekkelig ambulering kan først forventes med fem overleger, eller fire overleger og én LIS Sykepleietjenesten Sykepleiere innen øre-nese-hals-faget arbeider i poliklinikker, dagavdelinger og sengeposter. Det er bare Tromsø og Bodø som har dedikerte senger til øre-nese-hals- 56

57 pasientene. Ved de andre sykehusene vil pasienter som trenger overnatting bli innlagt på kirurgisk eller medisinsk sengepost. Sykepleierne skal ha kompetanse innenfor alle fagfelt i sengepostene, noe som oppleves svært utfordrende. UNN Tromsø Sengeposten ved UNN Tromsø er felles for øre-nese-hals, øye og nevrokirurgi og har til sammen tolv senger. Etter sammenslåing av flere fagfelt har det vært fokus på kompetansehevende tiltak for å skape faglig trygghet hos sykepleierne. Tid til fagutvikling er avsatt i turnus til den enkelte medarbeider. Likevel er det utfordrende å være gode generalister og samtidig ha spesifikke kunnskaper innen de enkelte fagene. Øre-nese-hals-poliklinikken har totalt fem stillinger for sykepleiere. To stillinger brukes til søvnutredning. Scoring, tilpasning og utlevering av utstyr gjøres av sykepleiere. Det er lege tilgjengelig daglig ved nyhenviste og for spesifikk oppfølging. De øvrige stillinger brukes til generelt poliklinisk arbeid. Alle sykepleierne i poliklinikken har mange års erfaring fra øre-nese-hals-avdeling. Tre av sykepleierne er spesialsykepleiere; to har videreutdanning i kreftsykepleie og en i barnesykepleie. Den kirurgiske virksomheten er redusert til bare fire dager i uka grunnet mangel på operasjonssykepleiere, noe som har ført til lengre ventelister. En avdelingssykepleier/pasientkoordinator i 100 prosent stilling tar seg av all tilkalling av pasienter til kirurgi innen øre-nese-hals og kreftpasienter til dagenhet for øre-nesehals. I tillegg bruker en helsesekretær deler av sin tid (30 til 50 prosent) til tilkalling av pasienter til dagkirurgi innen øre-nese-hals. Det er et nært samarbeid mellom sykepleier og helsesekretær, hvor kompetanse og erfaring sikrer rett pasient til rett sted og rett tid. UNN Harstad Ved øre-nese-hals-poliklinikken er det to sykepleiere i 100 prosent stillinger. 50 prosent er for tiden økonomisk dekket av NAV, og er en styrking av sykepleieressurs som poliklinikken trenger. Poliklinikken har hatt fast personale som har arbeidet der over flere år. Kun én sykepleier har ansvar for søvnutredning. Det er for lite i forhold til etterspørsel, og sårbart i forhold til fravær. I tillegg er det er en 100 prosent stilling som har ansvar for innkalling og oppsett av venteliste til poliklinikk og dagkirurgi. UNN Narvik Ved UNN Narvik er tilbudet lite tilfredsstillende, og det ønskes et utvidet samarbeid med UNN Tromsø. Kontroll av kreftpasienter er utfordrende når det gjelder å ha nok kompetanse om denne pasientgruppens problemer. Sykepleierne i poliklinikken merker 57

58 at kunnskap om og sykepleie til øre-nese-hals-pasienter ved kirurgisk avdeling er blitt dårligere etter at øre-nese-hals-sengene ble redusert, og øre-nese-hals-legene ikke går i døgnvakt. Det er lite samlet erfaring i sykepleiergruppen til å følge opp tracheostomerte pasienter og kreftpasienter som kommer tilbake etter behandling i Tromsø. Øre-nesehals-faget disponerer én seng ved kirurgisk avdeling. Den blir i det vesentligste brukt til øre-nese-hals-pasienter, ofte barn med komplikasjoner eller behov for ekstra tilsyn etter dagkirurgi. Finnmarkssykehuset Finnmarkssykehuset Kirkenes har egen øre-nese-hals-poliklinikk som er åpen fem dager i uken, og et omfattende dagkirurgisk tilbud. Ved poliklinikken er det ikke ansatt sykepleiere. Det har vært mangel på hjelpepersonell i mange år. Det er nå helsesekretær som ordner timeoppsett til poliklinikk og dagkirurgi, og assisterer ved enkelte prosedyrer ved legekonsultasjoner. Pasienter med behov for søvnutredning har frem til mai 2013 blitt sendt til UNN Tromsø. Fra høsten 2013 gjør sykepleiere ved medisinsk poliklinikk, lungeseksjonen, søvnutredning. Nordlandssykehuset Sengeposten ved Nordlandssykehuset Bodø er felles for øre-nese-hals, øye, revmatologi, nevrologi og kjevekirugi og har til sammen 27 senger, hvor fire er forbeholdt øre-nesehals. I tillegg kommer barn som er innlagt på barneavdelingen. Ved Nordlandssykehuset Bodø er det stor dagkirurgisk virksomhet. Det disponeres plasser på en felles dagpost for kirurgiske fag som har åpent fem dager i uken. Operasjonssykepleierne er ikke knyttet bare til øre-nese-hals-faget, hverken i Bodø eller i Tromsø. Ved øre-nese-hals-poliklinikken i Bodø er det én sykepleier og to operasjonssykepleiere, hvorav den ene også er enhetsleder. Ved kjevepoliklinikken er det en operasjonssykepleier og to tannpleiere. Søvnenheten ved Nordlandssykehuset Bodø har siden januar 2013 vært bemannet med to sykepleiere. Søvnenheten er et samarbeid mellom øre-nese-hals og medisinsk dagenhet. Det siste året har de nyhenviste vært prioritert og man har unngått fristbrudd, men er på etterskudd når det gjelder kontroller. Helgelandssykehuset Ved øre-nese-hals-poliklinikken ved Helgelandssykehuset er det i dag tre sykepleiere i 2,6 stillinger. Mye av sykepleierressursene brukes til kontorarbeid da det ikke er avsatt andre ressurser til dette. Sykepleierne setter opp alle timene. Noe av dette arbeidet krever sykepleierkompetanse, mens deler av arbeidet kunne vært ivaretatt av 58

59 kontortjenesten. Fra 2014 endres organiseringen slik at det blir en felles kirurgisk poliklinikk som øre-nese-hals blir en del av. Det blir felles inntakskontor uten at det skal økes i stillingshjemler. Én utfordring vil bli at en del av spesialkunnskapen innen ørenese-hals kan forsvinne da sykepleierne i felles enhet fordres å ha stor generalistkunnskap versus spesialkunnskap innen feltet. Utfordringer Sykepleierne skal ha kompetanse innenfor alle fagfelt i sengepostene. Det oppleves krevende å skulle være gode generalister, samtidig som spesifikk fagkunnskap må tilegnes. Det er ingen operasjonssykepleiere som er spesielt tilknyttet øre-nese-hals. Når det er mangel på operasjonssykepleiere blir øre-nese-hals-operasjoner på noen sykehus ofte nedprioritert. Det er mangel på sykepleieressurs i Kirkenes. Det er for lite tilgjengelig sykepleieressurs for søvnutredning ved UNN Harstad. Sykepleierne ved UNN Narvik oppgir at de har manglende kompetanse til å håndtere krevende pasienter. Det blir felles inntakskontor ved Helgelandssykehuset, noe som medfører at ørenese-hals-sykepleierne vil måtte utvikle større grad av generalistkunnskap. Tiltak Bygge opp og vedlikeholde kompetanse i enheter bestående av mange fagfelt. Styrke bemanning knyttet til søvnutredning. Utdanne flere operasjonssykepleiere. Opprette nettverk for sykepleiere som arbeider med øre-nese-hals. Legge til rette for tilstrekkelig etterutdanning og kurs innen fagområdet. Finnmarkssykehuset bør ansette en 100 prosent sykepleier knyttet til Kirkenes. UNN Harstad bør frigjøre deler av hjemmelen til sykepleieren som har ansvar for innkalling og ventelister til søvnutredning. Den merkantile oppgaven bør utføres av annen egnet ressurs. UNN må sørge for kompetansehevende tiltak for sykepleierne ved UNN Narvik, slik at de opplever trygghet i utøvelsen av sykepleie til øre-nese-hals-pasienter Audiologisk personell i helseforetakene I rapporten Å høre og bli hørt pekes det på nødvendigheten av å styrke hørselssentralene. Det er i forskjellige andre utredninger antydet behov for én audiograf per mennesker. I Nord-Norge er det totalt 22,5 stillinger, men det er ulik fordeling i landsdelen (se figur 12), og ikke alle stillingene er besatt. Det er viktig å se særskilt på de enkelte områder og vurdere behovet for audiografstillinger. Ifølge anbefalt måltall ligger Nordland noe under dekningsgraden. 59

60 NLSH Lofoten: 1 HSYK Sandnessjøen: 2 NLSH Bodø: 4 HSYK Mo i Rana: 3 FIN Hammerfest: 2,5 UNN Tromsø: 5 FIN Kirkenes: 1 UNN Narvik: 2 UNN Harstad: 4 Figur 12 Oversikt over antall audiografer ved de ulike sykehusene. Prosentvis fordeling for fylkene er slik: Finnmark 14 prosent, Troms 45 prosent (inkludert Narvik grunnet foretaksgrenseinndelingen) og Nordland 41 prosent. NS-EN (9), som er utarbeidet av CEN (Europeisk standardiseringsorganisasjon), beskriver krav til bemanning, arealer, utstyr og metoder. Den er som norsk standard et minstekrav som skal etterfølges. Standarden er nok fortsatt lite kjent hos myndighetene, men bør ses nærmere på. I denne forbindelse kan nevnes at NAV i mange år har hatt en regel om tverrfaglighet ved hørselssentralene der det på en godkjent hørselssentral skal være audiograf(er), audiopedagog, audiotekniker/audiofysiker og tilgang på lege. Det er ikke mange steder dette kravet, som er nedfelt i Folketrygdloven er oppfylt (17). UNN Tromsø Fem audiografer i full stilling ved UNN Tromsø har ca konsultasjoner per år. Det er ønske om en full audiografstilling til. UNN Harstad Det er fire fulle audiografstillinger, men over lengre tid har flere vært ubesatt. Nå har imidlertid foretaket lykkes med å få tre av disse stillingene besatt. I tillegg er det én audiometriassistent i 0,8 prosent stilling. UNN Narvik Det er én full audiografstilling, og i tillegg er det ansatt én audiograf i et toårig engasjement. Denne stillingen må gjøres permanent slik at sykehuset i Narvik får to audiografer, forutsatt stabil øre-nese-hals legedekning. 60

61 Finnmarkssykehuset Finnmarkssykehuset har til sammen 3,5 stillingshjemler for audiograf hvorav én stilling i Hammerfest og én stilling ved spesialistlegesentret i Karasjok er vakant. Det er en 20 prosent stilling ved spesialistpoliklinikken i Alta. Denne ønskes utvidet til full stilling avhengig av tilgjengelig øre-nese-hals-lege. Audiograf i Kirkenes sørger også for ambulering til Vadsø. Totalt antall stillinger er for lite, og Finnmark trenger minst fire audiografstillinger. Dette kan løses ved å øke stillingshjemmelen i Alta, og se det totale tilbudet i sammenheng med audiograf i 50 prosent stilling som er knyttet til avtalespesialisten i Alta. HLF Finnmark har over lang tid anbefalt en slik løsning. Nordlandssykehuset Nordlandssykehuset Bodø har fire audiografer i full stilling og ønsker tilført to årsverk. I tillegg er det en audiometriassistent i halv stilling. Ved Nordlandssykehuset Lofoten er det én audiograf i full stilling. Det bør tilføres én audiograf til sykehuset i Vesterålen. Helgelandssykehuset Ved Helgelandssykehuset Mo i Rana er det tre audiografer i full stilling. Dette antallet bør opprettholdes dersom de skal ambulere til Mosjøen. Ved Helgelandssykehuset Sandnessjøen er det to audiografer i full stilling, og det er ønskelig å styrke tilbudet med ytterligere ett årsverk. Særlig er det behov for å styrke tilbudet om høreapparatutredning. Tre audiografer vil også gjøre det mulig å ambulere til Brønnøysund. Utfordringer Det utdannes ikke nok audiografer for å dekke behovet. Flere stillinger er vakante. Økende andel eldre vil gi økt behov for audiologisk personell. Tiltak UNN Tromsø bør få tilført én audiografstilling. UNN Narvik ønsker midlertidig audiografstilling omgjort til permanent. Finnmarkssykehuset Hammerfest må sørge for å få besatt vakant stilling. Finnmarkssykehuset Hammerfest bør øke stillingshjemmelen ved spesialistpoliklinikken i Alta fra 20 prosent til 100 prosent. Nordlandssykehuset Bodø bør få tilført to audiografstillinger. Nordlandssykehuset Vesterålen bør få tilført én audiografstilling. Helgelandssykehuset Sandnessjøen bør få tilført én audiografstilling. 61

62 Audiopedagoger Det er vanskelig å rekruttere audiopedagoger, men alle hørselssentraler bør ha tilgang til audiopedagog. Tromsø og Bodø har audiopedagog i full stilling, men halve stillingen i Bodø er ubesatt. UNN Harstad, Finnmark og Helgeland har ikke egen audiopedagog. Helgeland henviser sine pasienter til Bodø ved behov, men kapasiteten der er lav og mange henvisninger avvises. Tiltak UNN Tromsø ønsker tilført én audiopedagog i 100 prosent. UNN Harstad ønsker tilført én audiopedagog i 50 prosent. Nordlandssykehuset Bodø ønsker tilført én audiopedagog i 100 prosent. Finnmarkssykehuset ønsker tilført én audiopedagog i 100 prosent. Helgelandssykehuset ønsker tilført én audiopedagog i 50 prosent. Audiofysiker og audiotekniker UNN Tromsø har redusert sine ressurser fra to til én audiofysiker. Det har medført redusert teknisk aktivitet i form av nødvendig vedlikehold og kalibrering av audiometrisk utstyr. Nordlandssykehuset Bodø har én audiotekniker i 50 prosent stilling og én audiofysiker i full stilling. Tiltak UNN Tromsø ønsker tilført én audiofysiker i 100 prosent. Nordlandssykehuset Bodø ønsker tilført en 50 prosent stilling som audiotekniker, alternativt datatekniker Audiologisk personell hos avtalespesialist Helse Nord RHF har i de senere år stilt krav om at avtalespesialister skal ha audiografer tilknyttet sin avtalepraksis. Figur 13 viser hvor disse er lokalisert. Prosentvis fordeling for fylkene er slik: Finnmark 20 prosent, Troms 40 prosent og Nordland 40 prosent. Fordelingen er basert på antall audiografer og tar ikke hensyn til stillingsbrøk som er beskrevet nærmere nedenfor. 62

63 Alta: 1 Tromsø: 2 Vesterålen: 1 Bodø: 1 Figur 13 Oversikt over audiografer tilsatt ved avtalepraksis. Det er i dag audiografer tilknyttet alle avtalepraksiser med unntak av i Narvik hvor avtalespesialisten samarbeider med audiografen som er tilsatt ved sykehuset. I Vesterålen og i Alta arbeider audiografene i halv stilling, mens de ved de resterende stedene arbeider i full stilling Helsesekretærer/ kontortjeneste Dette er en tjeneste som ikke har blitt fulgt opp i takt med utviklingen ellers. Fungerer ikke kontortjenesten vil dette ha store innvirkninger på driften generelt. Ved sykemeldinger blir det ekstra belastning på denne tjenesten, fordi helsesekretærene da må dekke opp for andre avdelinger. Blir annet personell sykemeldt vil dette også ha store konsekvenser for den merkantile tjenesten i form av bytting og avbestilling av timer samt ekstra jobb i bolker med for eksempel legevikar. Ved Nordlandssykehuset Bodø er det usikkert hvordan denne funksjonen skal organiseres i det nye sykehuset. Et ønske fra kontortjenesten er å jobbe i team, noe som gir større fleksibilitet. Ved å rullere mellom ulike oppgaver blir arbeidet mindre statisk, og risikoen for belastningskader og sykemeldinger reduseres. I Helgelandssykehuset har antall overleger økt fra én til fire, mens kontortjenesten fortsatt bare består av en helsesekretær i halv stilling. Behovet anslås til en og en halv stilling. I Finnmarkssykehuset er støttepersonell i den polikliniske virksomheten nærmest ikkeeksisterende. Dette gjelder både i Hammerfest og i Kirkenes. 63

Styresak 90-2014 Høringsuttalelse - regional plan for øre-nese-hals i Helse Nord 2014-2025

Styresak 90-2014 Høringsuttalelse - regional plan for øre-nese-hals i Helse Nord 2014-2025 Direktøren Styresak 90-2014 Høringsuttalelse - regional plan for øre-nese-hals i Helse Nord 2014-2025 Saksbehandler: Tonje E Hansen Saksnr.: 2013/1557 Dato: 29.09.2014 Dokumenter i saken: Trykte vedlegg:

Detaljer

Høringssvar - Regional plan for øre-nese-hals i Helse Nord

Høringssvar - Regional plan for øre-nese-hals i Helse Nord Styremøte i Finnmarkssykehuset HF Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: 2014/1672 Harald G. Sunde, 78 97 30 08 Hammerfest, 17.9.2014 Saksnummer 77/2014 Saksansvarlig: Harald G. Sunde, Medisinsk fagsjef Møtedato:

Detaljer

Regional plan for øre-nese-hals i Helse Nord

Regional plan for øre-nese-hals i Helse Nord Regional plan for øre-nese-hals i Helse Nord 2015 2025 Utkast med innarbeidede høringsinnspill Februar 2015 Forord Fagmiljøet i regionen har sammen med representant for brukerne gjennomført et stort arbeid

Detaljer

Regional plan for øre-nese-hals Helse Nord 2015-2025. Fagnettverksmøte hørsel 1.-2. oktober 2015 Bodø

Regional plan for øre-nese-hals Helse Nord 2015-2025. Fagnettverksmøte hørsel 1.-2. oktober 2015 Bodø Regional plan for øre-nese-hals Helse Nord 2015-2025 Fagnettverksmøte hørsel 1.-2. oktober 2015 Bodø Arbeidet med planen Prosjektgruppe 2013-2014 Torgrim Fuhr, UNN Björn Engel, Helgelandssykehuset Gunnbjørg

Detaljer

Fremtidens hørselsomsorg i Norge

Fremtidens hørselsomsorg i Norge Fremtidens hørselsomsorg i Norge Norsk Audiog mener det må gjennomføres flere endringer i nåværende hørselsomsorgstilbud både på spesialist- og primærhelsetjenestenivå, slik at mennesker med et hørselstap

Detaljer

Høringssvar - Regional plan for øre-nese-halsfaget

Høringssvar - Regional plan for øre-nese-halsfaget Helse Nord RHF Sjøgate 10 8038 Bodø postmottak@helse-nord.no Deres ref.: Vår ref.: 2014/3116-5 Saksbehandler/dir.tlf.: Einar Bugge, 777 55850 Dato: 15.12.2014 Høringssvar - Regional plan for øre-nese-halsfaget

Detaljer

Styresak 12-2015 Regional plan for revmatologi 2015-2019

Styresak 12-2015 Regional plan for revmatologi 2015-2019 Møtedato: 26. februar 2015 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Siw Skår, 75 51 29 00 Bodø, 13.2.2015 Styresak 12-2015 Regional plan for revmatologi 2015-2019 Formål Regional plan for revmatologi i Helse

Detaljer

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering Delavtale nr. 2c Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering Samarbeid om ansvars- og oppgavefordeling i tilknytning til innleggelse, utskriving, rehabilitering og læring- og mestringstilbud

Detaljer

HØRINGSUTKAST - REGIONAL PLAN FOR ØRE-NESE-HALS I HELSE NORD 2014 2025.

HØRINGSUTKAST - REGIONAL PLAN FOR ØRE-NESE-HALS I HELSE NORD 2014 2025. Et fylkeslag i Hørselshemmedes Landsforbund Din hørsel vår sak Bodø 06.10.2014. Helse Nord RHF v/siv Skår HØRINGSUTKAST - REGIONAL PLAN FOR ØRE-NESE-HALS I HELSE NORD 2014 2025. har gjennomgått utkast

Detaljer

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus HF Postboks 4956 Nydalen 0424 Oslo Sentralbord: 02770 Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus eies av Helse Sør-Øst

Detaljer

Veileder om habilitering, rehabilitering, individuell plan og koordinator, samt andre sentrale føringer for rehabiliteringsfeltet

Veileder om habilitering, rehabilitering, individuell plan og koordinator, samt andre sentrale føringer for rehabiliteringsfeltet Veileder om habilitering, rehabilitering, individuell plan og koordinator, samt andre sentrale føringer for rehabiliteringsfeltet Bjørnar A. Andreassen, seniorrådgiver Helsedirektoratet Om Helsedirektoratet

Detaljer

"7"1,111::) s "N og kornamnene

71,111::) s N og kornamnene UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE DAVVI NORGCA UNIVFRSIFFHTABUOHCCEVIESSU BARDU KOMMUNE Tjenesteavtale nr 2 mellom Bardu kommune og Universitetssykehuset Nord-Norge HF Retningslinjer for samarbeid i tilknytning

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF. Nasjonalt topplederprogram. Solveig Klæbo Reitan

Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF. Nasjonalt topplederprogram. Solveig Klæbo Reitan Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF Nasjonalt topplederprogram Solveig Klæbo Reitan Trondheim, mars 2013 Bakgrunn og organisatorisk forankring

Detaljer

Helhetlige pasientforløp for rehabiliteringspasientene.

Helhetlige pasientforløp for rehabiliteringspasientene. Helhetlige pasientforløp for rehabiliteringspasientene. Kurs; Aktiv deltakelse og mestring i hele pasientforløpet Arrangør; Klinikk for kliniske servicefunksjoner, St. Olavs Hospital HF Tor Åm Samhandlingsdirektør

Detaljer

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for habilitering

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for habilitering Delavtale nr. 2b Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for habilitering Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud

Detaljer

Regional plan for revmatologi 2015-2019 Fra biologisk terapi til helhetlig behandling

Regional plan for revmatologi 2015-2019 Fra biologisk terapi til helhetlig behandling Regional plan for revmatologi 2015-2019 Fra biologisk terapi til helhetlig behandling Regional nettverkskonferanse 5.-6. november 2015 Historikk Forrige plan 2008-2013 Fagrådet har fulgt opp planen Mange

Detaljer

Ventetider for kreftpasienter oppfølging av styresak 58-2011

Ventetider for kreftpasienter oppfølging av styresak 58-2011 Møtedato: 23. november 2011 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Jan Norum, 75 51 29 00 Dato: 11.11.2011 Styresak 136-2011 Ventetider for kreftpasienter oppfølging av styresak 58-2011 Formål/sammendrag I styremøte i

Detaljer

HELSEDIREKTORATET V/ AVDELING MINORITETSHELSE OG REHABILITERING NORGES ASTMA- OG ALLERGIFORBUNDETS HØRINGSSVAR

HELSEDIREKTORATET V/ AVDELING MINORITETSHELSE OG REHABILITERING NORGES ASTMA- OG ALLERGIFORBUNDETS HØRINGSSVAR HELSEDIREKTORATET V/ AVDELING MINORITETSHELSE OG REHABILITERING NORGES ASTMA- OG ALLERGIFORBUNDETS HØRINGSSVAR HØRINGSSVAR TIL VEILEDER TIL FORSKRIFT OM HABILITERING OG REHABILITERING, INDIVIDUELL PLAN

Detaljer

Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator

Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator Fastsatt ved kongelig resolusjon 16. desember 2011 med hjemmel i lov 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester

Detaljer

Prosjekt Veiviser. Møte med Kreftforeningen, Kristiansand kommune og LMS 07.02.14

Prosjekt Veiviser. Møte med Kreftforeningen, Kristiansand kommune og LMS 07.02.14 Prosjekt Veiviser Møte med Kreftforeningen, Kristiansand kommune og LMS 07.02.14 Bakgrunn Tiltak Innspill Rolleavklaring Habilitering og rehabilitering er tidsavgrensede, planlagte prosesser med klare

Detaljer

En reise Av Jorid Løkken Selvstendig næringsdrivende audiograf tilknyttet avtalespesialist

En reise Av Jorid Løkken Selvstendig næringsdrivende audiograf tilknyttet avtalespesialist En reise Av Jorid Løkken Selvstendig næringsdrivende audiograf tilknyttet avtalespesialist Innhold Presentasjon Bakgrunn Nåtidens hørselsomsorg Rehabiliteringstilbud Betaling og refusjonstakster Framtidens

Detaljer

Det gode pasientforløpet. Felles prioriterte innsatsområder for brukerutvalg i Helse Sør-Øst

Det gode pasientforløpet. Felles prioriterte innsatsområder for brukerutvalg i Helse Sør-Øst Det gode pasientforløpet Felles prioriterte innsatsområder for brukerutvalg i Helse Sør-Øst August 2012 1 Innhold 1. Pasientsikkerhet og kvalitet... 4 1.1 Kontinuerlig kvalitetsarbeid... 4 1.2 Støtte opp

Detaljer

r4,9* bodø Tjenesteavtale nr. 6 NORDLANDSSYKEHUSET NORDLANDA SKIHPPIJVIESSO mellom

r4,9* bodø Tjenesteavtale nr. 6 NORDLANDSSYKEHUSET NORDLANDA SKIHPPIJVIESSO mellom Tjenesteavtale nr. 6 Enighet om hvilke helse- og omsorgsoppgaver forvaltningsnivåene er pålagt ansvaret for og en felles oppfatning av hvilke tiltak partene til enhver tid skal utføre mellom NORDLANDSSYKEHUSET

Detaljer

Felles anbefalt forslag Salten. Tjenesteavtale nr 2. mellom. XX kommune XX HF

Felles anbefalt forslag Salten. Tjenesteavtale nr 2. mellom. XX kommune XX HF Felles anbefalt forslag Salten XX helseforetak XX kommune Tjenesteavtale nr 2 mellom XX kommune og XX HF om Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habiliterings-, rehabilitering

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Audun Eriksen Arkiv: G00 Arkivsaksnr.: 15/729. Status vedrørende kreftomsorgen i Modum tas til orientering.

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Audun Eriksen Arkiv: G00 Arkivsaksnr.: 15/729. Status vedrørende kreftomsorgen i Modum tas til orientering. SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Audun Eriksen Arkiv: G00 Arkivsaksnr.: 15/729 KREFTOMSORG 2015 Rådmannens innstilling: Status vedrørende kreftomsorgen i Modum tas til orientering. Saksopplysninger: I mars

Detaljer

PASIENTPERSPEKTIVET. Hvilke er rehabilieringspasientenes forventninger? Knut Magne Ellingsen styreleder i FFO

PASIENTPERSPEKTIVET. Hvilke er rehabilieringspasientenes forventninger? Knut Magne Ellingsen styreleder i FFO PASIENTPERSPEKTIVET Hvilke er rehabilieringspasientenes forventninger? Knut Magne Ellingsen styreleder i FFO FORVENTNINGER Rehabiliteringstilbud til ALLE som trenger det - NÅR de trenger det. Hva er rehabilitering?

Detaljer

Høringsuttalelse - fagplan for revmatologi Helse Nord 2014-20192019

Høringsuttalelse - fagplan for revmatologi Helse Nord 2014-20192019 Direktøren Bodø Helse Nord RHF 8038 Bodø Deres ref.: Vår ref.: 2014/1774/THA004 Dato: 13.10.2014 Høringsuttalelse - fagplan for revmatologi Helse Nord 2014-20192019 Vedlagt er Nordlandssykehusets høringsuttalelse

Detaljer

Avklaring av ansvars- og oppgavefordeling mellom kommuner og spesialisthelsetjenesten på rehabiliteringsområdet

Avklaring av ansvars- og oppgavefordeling mellom kommuner og spesialisthelsetjenesten på rehabiliteringsområdet Avklaring av ansvars- og oppgavefordeling mellom kommuner og spesialisthelsetjenesten på rehabiliteringsområdet Seniorrådgiver Bjørnar Alexander Andreassen Om Helsedirektoratet Fagdirektorat og myndighetsorgan

Detaljer

Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring. Oktober 2015

Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring. Oktober 2015 Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring Oktober 2015 Arbeidsprosessen 2012-2015 Prosjektleder og sekretariat, PHMR og SPRF Intern referansegruppe

Detaljer

COCHLEAIMPLANTAT INNHOLD

COCHLEAIMPLANTAT INNHOLD 8 COCHLEAIMPLANTAT INNHOLD 8.1 COCHLEAIMPLANTAT (CI)... 2 8.1.1 Hva er et cochleaimplantat... 2 8.1.2 Hvordan fungerer CI?... 3 8.1.3 Hvilke CI-apparater tilbys i Norge... 3 8.1.4 Fremtidens implantater...

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 30/03/09 SAK NR 026-2009 ORIENTERINGSSAK: OPPSUMMERING AV INDIVIDUELL PLAN KAMPANJEN

Styret Helse Sør-Øst RHF 30/03/09 SAK NR 026-2009 ORIENTERINGSSAK: OPPSUMMERING AV INDIVIDUELL PLAN KAMPANJEN Saksframlegg Referanse Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 30/03/09 SAK NR 026-2009 ORIENTERINGSSAK: OPPSUMMERING AV INDIVIDUELL PLAN KAMPANJEN Forslag til vedtak: Styret tar oppsummeringen

Detaljer

Avtale om samhandling mellom Dønna kommune og Helgelandssykehuset HF. Tjenesteavtale 2

Avtale om samhandling mellom Dønna kommune og Helgelandssykehuset HF. Tjenesteavtale 2 Avtale om samhandling mellom Dønna kommune og Helgelandssykehuset HF Tjenesteavtale 2 Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og

Detaljer

Status og perspektiver Helse Nord mai 2012. Nordland fylkesting 12. juni 2012 Lars Vorland Helse Nord RHF

Status og perspektiver Helse Nord mai 2012. Nordland fylkesting 12. juni 2012 Lars Vorland Helse Nord RHF Status og perspektiver Helse Nord mai 2012 Nordland fylkesting 12. juni 2012 Lars Vorland Helse Nord RHF Helse Nord en regional organisasjon Et beslutningssystem som har ansvar for spesialisthelsetjenesten

Detaljer

Tjenesteavtale nr 2. mellom. Vardø kommune. Helse Finnmark HF

Tjenesteavtale nr 2. mellom. Vardø kommune. Helse Finnmark HF Tjenesteavtale nr 2 mellom Vardø kommune og Helse Finnmark HF om Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, lærings- og mestringstilbud til pasienter med behov for habiliterings-

Detaljer

Krav til ledelse i Pakkeforløp for kreft. Prosjektdirektør Anne Hafstad

Krav til ledelse i Pakkeforløp for kreft. Prosjektdirektør Anne Hafstad Krav til ledelse i Pakkeforløp for kreft Prosjektdirektør Anne Hafstad Målsetning: Trygghet og forutsigbarhet Pasienter skal oppleve forutsigbarhet og oversikt over forløpet God informasjon og pasientmedvirkning

Detaljer

Lærings- og mestringssentrenes fagnettverk i Helse Nord. LMS Fagnettverk Nord

Lærings- og mestringssentrenes fagnettverk i Helse Nord. LMS Fagnettverk Nord Lærings- og mestringssentrenes fagnettverk i Helse Nord LMS Fagnettverk Nord Årsrapport 2014 1 Årsmelding 2014 Et lærings- og mestringssenter (LMS) er en møteplass i sykehuset for helsepersonell, erfarne

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og X kommune

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og X kommune Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og X kommune Delavtale nr. 2 Om samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud for å sikre helhetlige

Detaljer

Høringssvar - Regional handlingsplan for somatisk rehabilitering i Helse Nord 2014-2017

Høringssvar - Regional handlingsplan for somatisk rehabilitering i Helse Nord 2014-2017 Direktøren Bodø Helse Nord RHF 8038 BODØ Deres ref.: Vår ref.: 2013/2428/GAN Dato: 26.03.2014 Høringssvar - Regional handlingsplan for somatisk rehabilitering i Helse Nord 2014-2017 Vedlagt følger Nordlandssykehusets

Detaljer

Styresak 25-2014 Høringsuttalelse Regional handlingsplan for geriatri i spesialisthelsetjenesten 2014-2017

Styresak 25-2014 Høringsuttalelse Regional handlingsplan for geriatri i spesialisthelsetjenesten 2014-2017 Direktøren Styresak 25-2014 Høringsuttalelse Regional handlingsplan for geriatri i spesialisthelsetjenesten 2014-2017 Saksbehandler: Anne Kristine Fagerheim Saksnr.: 2013/2428 Dato: 12.03.2014 Dokumenter

Detaljer

Disposisjon. Føringer og lovgrunnlag koordinering på tjenestenivå. Nasjonale krav og føringer 05.10.2011

Disposisjon. Føringer og lovgrunnlag koordinering på tjenestenivå. Nasjonale krav og føringer 05.10.2011 Disposisjon Føringer og lovgrunnlag koordinering på tjenestenivå Audhild Høyem Regional koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering 6.10.2011 Overordnede krav og føringer. Hvor er koordinerende

Detaljer

Norsk kvalitetsregister for LEPPE - KJEVE - GANESPALTE. Informasjon til foreldre og foresatte

Norsk kvalitetsregister for LEPPE - KJEVE - GANESPALTE. Informasjon til foreldre og foresatte Norsk kvalitetsregister for Informasjon til foreldre og foresatte Norsk kvalitetsregister for leppe- kjeve- ganespalte Postadresse Norsk kvalitetsregister for leppe- kjeve- ganespalte Kirurgisk klinikk

Detaljer

Delavtale f) mellom Xx kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF)

Delavtale f) mellom Xx kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Logo Xx kommune Delavtale f) mellom Xx kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud for

Detaljer

Tjenesteavtale 2 Koordinerte tjenester

Tjenesteavtale 2 Koordinerte tjenester Tjenesteavtale 2 Koordinerte tjenester Vedtatt av styret for Helgelandssykehuset HF 19. juni 2012. Vedtatt av kommunestyret i Rana 18. juni 2012. Innholdsfortegnelse 1. Parter... 3 2. Bakgrunn... 3 3.

Detaljer

En Sjelden Dag 28. februar 2013: Grenseløse tjenester sjeldenhet og prioritering

En Sjelden Dag 28. februar 2013: Grenseløse tjenester sjeldenhet og prioritering Tale En Sjelden Dag 28. februar 2013: Grenseløse tjenester sjeldenhet og prioritering Innledning: Først takk for anledningen til å komme hit og snakke om et felt som har vært nært og kjært for oss i Helsedirektoratet

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 23. oktober 2014

Styret Helse Sør-Øst RHF 23. oktober 2014 Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 23. oktober 2014 SAK NR 069-2014 ORIENTERINGSSAK: STRATEGI FOR UTVIKLING AV SAMARBEIDET MELLOM PRIVATE OG OFFENTLIGE YTERE AV HELSETJENESTER

Detaljer

Cochleaimplantat hos barn med ulike funksjonsnedsettelser - 1 -

Cochleaimplantat hos barn med ulike funksjonsnedsettelser - 1 - Cochleaimplantat hos barn med ulike funksjonsnedsettelser - 1 - Innhold Hva er et cochleaimplantat?... 5 Hvem får cochleaimplantat?... 5 Cochleaimplantat hos barn med ulike funksjonsnedsettelser... 7 Tilrettelegging,

Detaljer

Forutsigbarhet er viktig, for pasienter som henvises til spesialisthelsetjenesten, og skaper trygghet.

Forutsigbarhet er viktig, for pasienter som henvises til spesialisthelsetjenesten, og skaper trygghet. Helse Sør-Øst RHF Telefon: 02411 Postboks 404 Telefaks: 62 58 55 01 2303 Hamar postmottak@helse-sorost.no Org.nr. 991 324 968 Styreleder i helseforetakene i Helse Sør-Øst Helseforetakene i Helse Sør-Øst

Detaljer

Saksframlegg til styret

Saksframlegg til styret Saksframlegg til styret Møtedato: 18.12.14 Sak nr: 076/2014 Sakstype: Orienteringssak Saksbehandler: Torgeir Grøtting Nasjonale kvalitetsindikatorer 2. tertial 2014 Vedlegg: Ingen Hensikten med saken:

Detaljer

Samhandling og oppgavefordeling Hvem skal gjøre jobben?

Samhandling og oppgavefordeling Hvem skal gjøre jobben? Samhandling og oppgavefordeling Hvem skal gjøre jobben? Regional fagkonferanse konferanse for, om og med Habiliteringstjenestene for barn og unge i Helse Sør Øst RHF Knut Even Lindsjørn, direktør samhandling

Detaljer

Psykisk helsevern og TSB i Helse Nord Status og utfordringer. Geir Tollåli fagdirektør Helse Nord RHF

Psykisk helsevern og TSB i Helse Nord Status og utfordringer. Geir Tollåli fagdirektør Helse Nord RHF Psykisk helsevern og TSB i Helse Nord Status og utfordringer Geir Tollåli fagdirektør Helse Nord RHF Geografi 470 000 innbyggere = Ahus 87 kommuner 2 Helse Nord Nøkkeltall for psykisk helsevern og TSB

Detaljer

Strategi 2013 2018 Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling

Strategi 2013 2018 Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling Oslo universitetssykehus Strategi 2013 2018 Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling Oslo universitetssykehus på vei inn i en ny tid Norges største medisinske og helsefaglige miljø ble

Detaljer

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for palliasjon

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for palliasjon Delavtale nr. 2d Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for palliasjon Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud

Detaljer

Avtale om samhandling mellom Herøy kommune og Helgelandssykehuset HF. Tjenesteavtale 2

Avtale om samhandling mellom Herøy kommune og Helgelandssykehuset HF. Tjenesteavtale 2 Tjenesteavtale nr. 2 - Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, ulskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og Omforent avtale pr 16.05,12 Avtale om samhandling mellom Herøy

Detaljer

HABILITERINGSTJENESTEN SYKEHUSET I VESTFOLD HF. Medisinsk klinikk

HABILITERINGSTJENESTEN SYKEHUSET I VESTFOLD HF. Medisinsk klinikk HABILITERINGSTJENESTEN SYKEHUSET I VESTFOLD HF Medisinsk klinikk Hva er habilitering? Habilitering og rehabilitering er: Tidsavgrensede, planlagte prosesser med klare mål og virkemidler, hvor flere aktører

Detaljer

2 REHABILITERINGOGHABILITERING,LÆRINGOGMESTRING

2 REHABILITERINGOGHABILITERING,LÆRINGOGMESTRING TJENESTEAVTALE2: FOR SAMARBEIDMELLOMST. OLAVSHOSPITALHF, RUSBEHANDLINGMIDT - NORGEHF OGKOMMUNENETYDAL,SELBU, STJØRDAL,OGMERÅKER,OM TILBUD TIL PASIENTERMED BEHOVFOR KOORDINERTETJENESTER Hjemlet i lov om

Detaljer

Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer?

Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer? Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer? Kompetansesenter for lindrende behandling, Helseregion sør-øst Sissel Harlo, Sosionom og familieterapeut Nasjonalt handlingsprogram

Detaljer

Samhandlingsreformen; Betydning for habiliteringsog rehabiliteringsfeltet?

Samhandlingsreformen; Betydning for habiliteringsog rehabiliteringsfeltet? Samhandlingsreformen; Betydning for habiliteringsog rehabiliteringsfeltet? Regional ReHabiliteringskonferanse 2011 Lillestrøm 26. oktober 2011 Prosjektdirektør Tor Åm Stortingsbehandling våren 2010; St.meld

Detaljer

Rehabilitering: Lovgrunnlag, strategier og intensjoner. Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering, Kreftforeningen

Rehabilitering: Lovgrunnlag, strategier og intensjoner. Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering, Kreftforeningen : Lovgrunnlag, strategier og intensjoner Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering, Kreftforeningen Disposisjon Definisjon rehabilitering Regelverk og sentrale dokumenter Hallgeir forteller Aktører i rehabiliteringsprosessen

Detaljer

Martin Moe. Regional brukerkonsulent i diabetes

Martin Moe. Regional brukerkonsulent i diabetes Martin Moe Regional brukerkonsulent i diabetes Hvem er jeg? Martin Moe 38 år, Type 1 diabetes Utdanning økonomi og administrasjon Jobb 12,5 år innen kontor utstyrsbransjen Diagnostisert: 20 desember 2000

Detaljer

Likeverdig tilgjengelighet til spesialisthelsetjenester hvordan står det til? Felles styreseminar Helse Nord Tromsø 1.

Likeverdig tilgjengelighet til spesialisthelsetjenester hvordan står det til? Felles styreseminar Helse Nord Tromsø 1. Likeverdig tilgjengelighet til spesialisthelsetjenester hvordan står det til? Felles styreseminar Helse Nord Tromsø 1. november 2012 Trine Magnus, SKDE Innhold? Noen innledende betraktninger Eksempler

Detaljer

Helse Vest har som mål å yte trygge og nære helsetjenester til befolkningen i regionen.

Helse Vest har som mål å yte trygge og nære helsetjenester til befolkningen i regionen. 1 1. Innledning Helse Vest RHF (Helse Vest) har i henhold til spesialisthelsetjenesteloven 2-1a ansvar for å yte spesialisthelsetjenester til befolkningen i Helseregionen Vest. Dette ansvaret ivaretas

Detaljer

Nasjonal internrevisjon av medisinsk kodepraksis i helseforetakene

Nasjonal internrevisjon av medisinsk kodepraksis i helseforetakene Nasjonal internrevisjon av medisinsk kodepraksis i helseforetakene DRG forum Høstkonferansen, 11. november 2011 Karl-Helge Storhaug konsernrevisjonen Innhold Bakgrunn og formål Prosess og metode Konklusjoner

Detaljer

Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering. Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering

Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering. Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering Lillestrøm, 22.oktober 2014 Disposisjon Hvor er vi internasjonalt

Detaljer

Møte med eldrerådet i Harstad og Sør-Troms regionråd Harstad, 19. mars 2010

Møte med eldrerådet i Harstad og Sør-Troms regionråd Harstad, 19. mars 2010 Møte med eldrerådet i Harstad og Sør-Troms regionråd Harstad, 19. mars 2010 St.meld. nr. 47 (2008-2009) Samhandlingsreformen Rett behandling på rett sted til rett tid Fem hovedgrep i reformen Klarere pasientrolle

Detaljer

Pasientsentrert helsetjenesteteam

Pasientsentrert helsetjenesteteam Pasientsentrert helsetjenesteteam tidlig vurdering, behandling og oppfølging av pasienter med sammensatte helsetjenestebehov Monika Dalbakk prosjektleder, Pasientsentrert helsetjenesteteam OSO sak: 08/14

Detaljer

Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015

Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015 Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015 Godkjent: Styrevedtak Dato: 01.09.2011 Innhold 1. Våre kvalitetsutfordringer 2. Skape bedre kvalitet 3. Mål, strategi og virkemidler

Detaljer

Samhandlingsreformen Roger Rasmussen Planlegger helse og omsorg Harstad kommune. Samhandlingsreformen! Sammen for et friskere Norge

Samhandlingsreformen Roger Rasmussen Planlegger helse og omsorg Harstad kommune. Samhandlingsreformen! Sammen for et friskere Norge Samhandlingsreformen Roger Rasmussen Planlegger helse og omsorg Harstad kommune Samhandlingsreformen! Sammen for et friskere Norge 1 Samhandlingsreformen Samfunnsreform Ikke bare en helsereform Alle sektorer

Detaljer

SYKEHUS OMNIA PÅ GARDERMOEN

SYKEHUS OMNIA PÅ GARDERMOEN Saksbehandler: Tove Klæboe Nilsen, tlf. 75 51 29 14 Vår dato: Vår referanse: Arkivnr: 15.6.2005 200300397-335 321 Vår referanse må oppgis ved alle henvendelser Deres dato: Deres referanse: STYRESAK 60-2005

Detaljer

Kommentarer på brev til Helse- og omsorgsminister Bent Høie fra Mental Helse Nordland, Troms og Finnmark Psykisk helse og rusbehandling i

Kommentarer på brev til Helse- og omsorgsminister Bent Høie fra Mental Helse Nordland, Troms og Finnmark Psykisk helse og rusbehandling i Mental Helse Nordland Mental Helse Troms Mental Helse Finnmark (sendes kun elektronisk) Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler/dir.tlf.: Nohr, Forbergskog, 75512900 Sted/Dato: Bodø, 2. februar 2015 Kommentarer

Detaljer

Disposisjon. Føringer og lovgrunnlag koordinering på tjenestenivå 28.10.2011. Nasjonale krav og føringer

Disposisjon. Føringer og lovgrunnlag koordinering på tjenestenivå 28.10.2011. Nasjonale krav og føringer Disposisjon Føringer og lovgrunnlag koordinering på tjenestenivå Audhild Høyem Regional koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering 27.10.2011 Overordnede krav og føringer. Hvor er koordinerende

Detaljer

Sak 06/15 Pakkeforløp kreft konsekvenser for Sunnaas sykehus HF

Sak 06/15 Pakkeforløp kreft konsekvenser for Sunnaas sykehus HF Til styret i Sunnaas sykehus HF Dato: 13.02.2015 Sak 06/15 Pakkeforløp kreft konsekvenser for Sunnaas sykehus HF Forslag til vedtak: Styret tar saken til orientering Sammendrag og konklusjoner Arbeidet

Detaljer

Videre utfordringer i psykisk helsevern

Videre utfordringer i psykisk helsevern Videre utfordringer i psykisk helsevern DPS- konferanse i Tromsø, Helse Nord RHF Seniorrådgiver Bjørg Gammersvik Helsedirektoratet BGA, Tromsø 2009 1 Hvor var vi? Hvor skulle vi? Hvor er vi? BGA, Tromsø

Detaljer

Rehabilitering av kreftpasienter: nasjonale føringer. Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering

Rehabilitering av kreftpasienter: nasjonale føringer. Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering av kreftpasienter: nasjonale føringer Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering Definisjon rehabilitering En tidsavgrenset, planlagt prosess Klart definerte mål og virkemidler Flere aktører samarbeider om å

Detaljer

Tjenesteavtale nr 1. mellom. Målselv kommune. Universitetssykehuset Nord Norge HF

Tjenesteavtale nr 1. mellom. Målselv kommune. Universitetssykehuset Nord Norge HF UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE DAVV1 NONGCA UN:VERSI1F H TABUOHCCE VIFSSU "IMÅLSELV KOMMUNE Tjenesteavtale nr 1 mellom Målselv kommune og Universitetssykehuset Nord Norge HF Om Enighet mellom kommunen

Detaljer

Lokal plan for redusert og riktig bruk av tvang i Nordlandssykehuset (NLSH) 2014-2015

Lokal plan for redusert og riktig bruk av tvang i Nordlandssykehuset (NLSH) 2014-2015 Psykisk helse- og rusklinikken Lokal plan for redusert og riktig bruk av tvang i Nordlandssykehuset (NLSH) 2014-2015 Høringsinnstanser: Brukerutvalget Nlsh Avdelingslederne i PHR Vernetjenesten I "Regional

Detaljer

Overvektsepidemien - en felles utfordring Behandling av sykelig overvekt. 27. - 28. mai 2013

Overvektsepidemien - en felles utfordring Behandling av sykelig overvekt. 27. - 28. mai 2013 Overvektsepidemien - en felles utfordring Behandling av sykelig overvekt 27. - 28. mai 2013 Hva skal jeg si noe om? Noe av det som regulerer vår virksomhet Lover, forskrifter, retningslinjer, planer osv

Detaljer

Praktiske retningslinjer for samhandling mellom kommuner i Sør-Trøndelag og St. Olavs Hospital HF, vedr utskrivningsklare pasienter.

Praktiske retningslinjer for samhandling mellom kommuner i Sør-Trøndelag og St. Olavs Hospital HF, vedr utskrivningsklare pasienter. Praktiske retningslinjer for samhandling mellom kommuner i Sør-Trøndelag og St. Olavs Hospital HF, vedr utskrivningsklare pasienter. Vedtatt i Administrativt samarbeidsutvalg september 2008. Styrende lover/forskrifter:

Detaljer

Brukermedvirkning. Brukermedvirkning Handlingsplan 2014-2016. Handlingsplan 2014-2016

Brukermedvirkning. Brukermedvirkning Handlingsplan 2014-2016. Handlingsplan 2014-2016 Brukermedvirkning Handlingsplan -2016 Brukermedvirkning Handlingsplan -2016 Seksjon for pasient- og pårørendeopplæring Innledning Visjon og mål for brukermedvirkning Brukermedvirkning skal høyne kvaliteten

Detaljer

Prioriteringsveileder - Øre-nesehals. Fagspesifikk innledning øre- nesehalssykdommer,

Prioriteringsveileder - Øre-nesehals. Fagspesifikk innledning øre- nesehalssykdommer, Prioriteringsveileder - Øre-nesehals Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning øre- nesehalssykdommer, hode- og halskirurgi Fagspesifikk innledning øre- nesehalssykdommer,

Detaljer

Høringssvar - Regional plan for plastikkirurgi

Høringssvar - Regional plan for plastikkirurgi Helse Nord RHF Sjøgate 10 8038 Bodø postmottak@helse-nord.no Deres ref.: Vår ref.: 2013/3742-6 Saksbehandler/dir.tlf.: Einar Bugge, 777 55850 Dato: 15.12.2014 Høringssvar - Regional plan for plastikkirurgi

Detaljer

Styresak. Arild Johansen Styresak 55/15 Risikovurdering av overordnede styringsmål pr. 1. tertial 2015. Bakgrunn:

Styresak. Arild Johansen Styresak 55/15 Risikovurdering av overordnede styringsmål pr. 1. tertial 2015. Bakgrunn: Styresak Går til: Styremedlemmer Foretak: Helse Stavanger HF Dato: 04.06.2015 Saksbehandler: Saken gjelder: Arild Johansen Styresak 55/15 Risikovurdering av overordnede styringsmål pr. 1. tertial 2015

Detaljer

Prosjekt rehabilitering. Presentasjon av anbefalinger fra arbeidsgruppe og videre behandling av anbefalingene

Prosjekt rehabilitering. Presentasjon av anbefalinger fra arbeidsgruppe og videre behandling av anbefalingene Prosjekt rehabilitering Presentasjon av anbefalinger fra arbeidsgruppe og videre behandling av anbefalingene Hvorfor prosjekt rehabilitering? Rehabilitering som fagfelt Ansvarsforholdene mellom nivåene

Detaljer

Oversikt 1: Gjennomsnittlig ventetid for alle pasienter som har fått helsehjelp i perioden... 1

Oversikt 1: Gjennomsnittlig ventetid for alle pasienter som har fått helsehjelp i perioden... 1 Resultat og tiltaksrapport kvalitet - Januar 2014 Innhold 1. Ventelister... 1 Oversikt 1: Gjennomsnittlig ventetid for alle pasienter som har fått helsehjelp i perioden.... 1 Oversikt 2: Ventetid fordelt

Detaljer

Økt tinnituskompetanse via e- læringskurs

Økt tinnituskompetanse via e- læringskurs Prosjektsøknad Økt tinnituskompetanse via e- læringskurs Utvikling av et interaktivt e- læringskurs for å styrke kompetansen om tinnitus hos helsepersonell Grete Skretteberg og Ingrid Nordal Kristoffersen

Detaljer

Strategi 2020 Strategi 2020 - strategi for utvikling av tjenestetilbudet i Helse Midt-Norge 2010 2020. Adm. direktør si innstilling:

Strategi 2020 Strategi 2020 - strategi for utvikling av tjenestetilbudet i Helse Midt-Norge 2010 2020. Adm. direktør si innstilling: Foreløpig protokoll Styremøte Helse Sunnmøre 22. juni 2010 Strategi 2020 Sak 45/10 Strategi 2020 - strategi for utvikling av tjenestetilbudet i Helse Midt-Norge 2010 2020 Adm. direktør si innstilling:

Detaljer

Søknad om midler. Referansenummer: FKZUKX Registrert dato: 2008-06-13 09:53:11. Innledning. 2009 Prosjektets varighet Antall år:

Søknad om midler. Referansenummer: FKZUKX Registrert dato: 2008-06-13 09:53:11. Innledning. 2009 Prosjektets varighet Antall år: Søknad om midler Referansenummer: FKZUKX Registrert dato: 2008-06-13 09:53:11 Vedlegg: Prosjektbes krivelse : Annet : 2008 05 28 Søknaden.doc 20080516 fra Charles Berlin.pdf Vedlegg 2 AN-AD brochure.pdf

Detaljer

SAMARBEIDSAVTALE DEL 1 GENERELL DEL

SAMARBEIDSAVTALE DEL 1 GENERELL DEL Side 1 av 5 SAMARBEIDSAVTALE DEL 1 GENERELL DEL 1. Parter. Avtalen er inngått mellom Oslo kommune ved byrådsavdeling og følgende helseforetak: Oslo universitetssykehus, Akershus universitetssykehus, Lovisenberg

Detaljer

Lokalmedisinsk senter i Sandefjord

Lokalmedisinsk senter i Sandefjord Lokalmedisinsk senter i Sandefjord Interkommunalt samarbeid med kommunene Andebu-Stokke Stokke-SandefjordSandefjord Prosjektleder Kirsti Nyerrød Stokke 06.04.2011 Utgangspunkt Sykehuseiendom i Sandefjord

Detaljer

L S: S : H i H sto t ri r kk

L S: S : H i H sto t ri r kk Fagnettverk for læring og mestring: UNN og tilhørende kommuner Koordinator for læring og mestring Cathrine Kristoffersen, Ergoterapeut, Rehabiliteringstjenesten, Tromsø kommune Bodø 16 oktober 2014 Tromsø

Detaljer

Nåværende og fremtidig tilbud for voksne. Innhold. Bakgrunn. Tilbud i spesialisthelsetjenesten - helseforetak

Nåværende og fremtidig tilbud for voksne. Innhold. Bakgrunn. Tilbud i spesialisthelsetjenesten - helseforetak Tilbud i spesialisthelsetjenesten - helseforetak Anne Evjen, lege i spesialisering, Terese Fors, spesialist i fysikalsk medisin og rehabilitering, seksjonsoverlege Rehabiliteringsklinikken UNN 05.10.10

Detaljer

Status for Samhandlingsreformen - med vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid

Status for Samhandlingsreformen - med vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid Status for Samhandlingsreformen - med vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid Fylkesmannens helsekonferanse Fylkesmannen i Oslo og Akershus Oslo 12. november 2013 Tor Åm Prosjektdirektør, Samhandlingsdirektør,

Detaljer

Høringsinnspill utviklingsplan psykisk helse og TSB

Høringsinnspill utviklingsplan psykisk helse og TSB Høringsinnspill utviklingsplan psykisk helse og TSB Deres ref.: Vår ref.: 2016/304 Saksbehandler/dir.tlf.: Sidsel Forbergskog, 75 12 52 84 Dato: 02.05.2016 Det vises til høringsbrev med vedlegg av 25.

Detaljer

Sommerferieavvikling 2016 i foretaksgruppen

Sommerferieavvikling 2016 i foretaksgruppen Møtedato: 24. februar 2016 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Siw Skår/ Jan Norum, 75 51 29 00 Bodø, 17.2.2016 Styresak 23-2016/3 Sommerferieavvikling 2016 i foretaksgruppen Saksdokumentene var ettersendt.

Detaljer

Samarbeidsavtale mellom St. Olavs Hospital HF og N kommune

Samarbeidsavtale mellom St. Olavs Hospital HF og N kommune Samarbeidsavtale mellom St. Olavs Hospital HF og N kommune 1. Innledning I henhold til kommunehelsetjenesteloven og sosialtjenesteloven har kommunene et ansvar for helse- og omsorgstjenester på 1.linjenivå,

Detaljer

Arbeidsplan PSYKISK HELSE - OPPFØLGING AV STYRESAK OM TRAUMEBEHANDLING I HELSE NORD

Arbeidsplan PSYKISK HELSE - OPPFØLGING AV STYRESAK OM TRAUMEBEHANDLING I HELSE NORD PSYKISK HELSE - OPPFØLGING AV STYRESAK OM TRAUMEBEHANDLING I HELSE NORD Psykisk helsevern - Oppfølging av styresak traumebehandling i Helse Nord Sist lagret: 24.02.2014 07:52:00 Side: 2 av 9 INNHOLDSFORTEGNELSE

Detaljer

Styresak 88/11 Organisering av kreftomsorg og lindrende behandling i Nordlandssykehuset HF

Styresak 88/11 Organisering av kreftomsorg og lindrende behandling i Nordlandssykehuset HF Direktøren Styresak 88/11 Organisering av kreftomsorg og lindrende behandling i Nordlandssykehuset HF Saksbehandler: Trude Grønlund Saksnr.: 2011/2134 Dato: 07.11.2011 Dokumenter i saken: Trykt vedlegg:

Detaljer