Likestilling i Farsund

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Likestilling i Farsund"

Transkript

1 t e m a h e f t e Likestilling i Farsund Likestillingsuke for alle barnehager og skoler i Farsund Kommune Uke 46 - høsten 2011

2 Innhold Likestillingsuka høsten Tema: Kvinners utfordringer i andre samfunn...4 Fredsprisvinnerene FNs Kvinnesjef: Norge har gitt verden klar beskjed...6 Kvinners rettigheter i fattige deler av verden...8 Likestilling som internasjonalt solidaritetsprosjekt...10 Likestilling gir utvikling...11 Hva skjer i Farsund i dag?...12 Forslag til tema og oppgaver på ulike trinn:...14 Barnehage...14 Barneskole...14 Ungdomstrinnet...14 Voksenopplæringen...15 Litteratur:...16 Likestillingsuka, uke 46 Likestillingsuka skal avholdes i uke 46, altså fra 14. november til 18. november i barnehager og skoler i hele Farsund kommune. I likestillingsuka i år vil det være mest fokus på kvinners utfordringer i samfunn med annen kulturbakgrunn enn det vi har. Dette medfører at vi må se vårt samfunn i et nytt perspektiv. Det komparative er et avansert fokus, og i arbeidet med barn og unge, vil tilpasning være en utfordring. Det skal settes av minst en time hver dag, altså minimum 5 skoletimer i uke 46. Det oppfordres likevel til å bruke mer tid og knytte undervisningsopplegget opp til felles fremføring, aldersblandet arbeid og fellesopplevelser. Alle står nokså fritt i forhold til hvordan de vil utforme opplegg, både i forhold til fag, metode og innhold. Det oppfordres likevel til å ta utgangspunkt i eksisterende planer og verdiforankringer som allerede finns for barnehagen og skolen. 2

3 Likestillingsuka høsten 2011 Dette er 3. året at det arrangeres en likestillingsuke i barnehager og skoler i Farsund kommune. Temaet Likestilling tas opp i uke 46, for å skape et samlet engasjement og mulighet for arbeid tverrfaglig og på tvers av aldersgrupper. Tidligere har temaet vært knyttet til kjønnsrollemønster, arbeidsvalg og forhold mellom gutter og jenter. I år oppfordrer vi skoler og barnehager til å ta opp problemstillinger knyttet til kvinners muligheter til å påvirke i andre land. Ved å se til andre land får vi samtidig frem hvor vi selv befinner oss. Årets Nobels fredspris tildeles 3 kvinner for sin ikke-voldelige kamp for kvinners sikkerhet og rett til full deltagelse i fredsbyggende arbeid. Ut fra den samfunnsmessige konteksten, er deres arbeid enormt. For å oppnå demokrati og varig fred i verden, må kvinner få de samme muligheter som menn til å påvirke utviklingen på alle plan i samfunnet. I heftet er det artikler som gir bakgrunnsstoff for å formidle historiene til disse. Ut fra hvilket nivå elevene befinner seg på, vil det være nyttig å tilrettelegge med eget stoffutvalg. Å bli kjent med disse kvinnene kan imidlertid ha en styrket verdi, der man også klarer å knytte fredsprisen inn mot likestillingsarbeidet. Denne muligheten må vi bare benytte i år. For barn og ungdom i Farsund vil dermed ellen Johnson sirleaf, Leymah gbowee og Tawakkul Karman være navn som betyr noe utover vårt nære likestillingsarbeid. Farsund har i en ny likestillingsmonitor blitt fremstilt som fremgangsrik i forhold til andre kommuner. Når nye indekser brukes, vil dette kunne føre til endrede resultater. Betyr det egentlig at vi har gjort et kraftig hopp fremover i likestillingsarbeidet? Betyr det at vi ikke var så dårlige før? Det som er viktig er å fortsette arbeidet med styrke. Vi må sammen jobbe med kunnskaper og holdninger, slik at Farsund fremstår som en kommune der likestilling og likeverd mellom kjønnene er en av mange viktige kvaliteter. Målet med likestilingsuka er at alle barn og elever blir bevisstgjort på de forhold som likestillingsarbeidet foregår under i andre land. Likestilling handler ikke bare om kjønn, men også om sosial bakgrunn, religion, funksjonshemning, og etnisk tilhørighet. Vi kan oppleve sterk undertrykking nær maktens sentrum. sett på den bakgrunn er ellen Johnson sirleafs rolle som Afrikas første kvinnelige president oppsiktsvekkende. Dette heftet gir bare små ideer og noe bakgrunnsstoff for pedagogen. Det er i det gode samarbeidet, i planlegging og gjennomføring, i barnehager og på skoler, at det gode opplegget fremstår. Til sist er det barnets og elevens engasjement som gir en god Likestillingsuke. Lykke til med likestillingsarbeidet! Med vennlig hilsen Tore K. Haus Kommunalsjef 3

4 Tema: Kvinners utfordringer i andre samfunn Mål: Barn og ungdom skal få økt kjennskap til kjønns rollene i andre land. De skal kunne gjengi betydningen av at kvinner får vise samfunnsengasjement og kunne vise til ressurspersoner fra andre land. Metodiske tips: Temaet for likestillingsuken er sterkt knyttet til utdelingen av Nobels fredspris. Dette gir oss mulighet til personifisering og biografisk fremstilling av vinnerne. Vi kan dra nytte av presse og mediedekning, samtidig som vi kan hente inn ressurser fra andre eksisterende læringskilder. På internett finnes det beskrivelser av mange sterke og banebrytende kvinner. Ut fra eleven/barnets alder er det naturlig å ta utgangspunkt i det som er kjent. I Barnehagen vil fokuset kunne settes på Indranis mor. I ungdomsskolen vil det være mulig å lage egne biografier av kvinner som har brutt med sin samtid. Det viktige pedagogiske prinsipp, blir likevel å se hvilken betydning det har for oss. Bistandsproblematikk, integrering i det norske samfunn, og holdninger til engasjement for rettigheter er kjernen i vårt prosjekt. 4

5 Fredsprisvinnerne 2011 Ellen Johnson Sirleaf, Leymah Gbowee og Tawakel Karman Foto (f.v.): Antonio Cruz/ABr, Michael Angelo/Wonderland, que.es Fredsprisvinnerene 2011 Årets fredsprisvinnere er Ellen Johnson Sirleaf, Leymah Gbowee og Tawakkul Karman De tre kvinnene, bestående av en president og to menneskerettighetsaktivister, har fått fredsprisen for sin ikke-voldelige kamp for kvinners sikkerhet og rett til full deltagelse i fredsbyggende arbeid. Leymah Gbowee er en fredsaktivist og er ansvarlig for organiseringen av en fredsbevegelse som har fått mesteparten av æren for å ha endt Liberias 2. borgerkrig i Ved slutten av borgerkrigen ble Ellen Johnson Sirleaf valgt inn som Liberias 26. president. Hun er den første og foreløpig eneste kvinnelige presidenten i Afrika. 11. oktober er det presidentvalg i Liberia og ellen Johnson sirleaf stiller til gjenvalg. Hun støttet landets tidligere diktator Charles Taylor, men har senere byttet side til opposisjonen. Tawakkul Karman, stiftet i 2005 menneskerettighetsgruppen Women Journalists Without Chains. Hun har også vært en aktiv deltager og organisator av protester mot Ali Abdullah saleh og hans regjering i Yemen i Nobelkomiteens begrunnelse for utdelingen av Nobels Fredspris 2011: Den Norske Nobelkomite har bestemt at Nobels fredspris for 2011 skal deles i tre like store deler mellom Ellen Johnson Sirleaf, Leymah Gbowee og Tawakkul Karman for deres ikkevoldelige kamp for kvinners sikkerhet og deres rett til full deltakelse i fredsbyggende arbeid. Vi kan ikke oppnå demokrati og varig fred i verden med mindre kvinner får de samme muligheter som menn til å påvirke utviklingen på alle plan i samfunnet. I oktober 2000 vedtok FNs sikkerhetsråd resolusjon resolusjonen gjorde for første gang overgrep mot kvinner i krig til et internasjonalt sikkerhetsanliggende. Den understreket behovet for at kvinner blir aktører på lik linje med menn i fredsprosesser og i fredsarbeid generelt. Ellen Johnson Sirleaf er Afrikas første demokratisk valgte kvinnelige president. etter innsettelsen i 2006 har hun bidratt til å sikre fred i Liberia, fremme økonomisk og sosial utvikling og styrke kvinners stilling. Leymah Gbowee mobiliserte og organiserte kvinner på tvers av etniske og religiøse skillelinjer for å gjøre slutt på den langvarige krigen i Liberia og for å sikre kvinners deltakelse ved valg. Hun har siden arbeidet for å styrke kvinners innflytelse i Vest-Afrika under og etter krig. Tawakkul Karman har både før og under den arabiske våren, under de mest krevende omstendigheter, spilt en ledende rolle i kampen for kvinners rettigheter og for demokrati og fred i Jemen. Den Norske Nobelkomite vil uttrykke håp om at prisen til ellen Johnson sirleaf, Leymah gbowee og Tawakkul Karman kan bidra til å gjøre slutt på den undertrykkelse av kvinner som ennå finner sted i mange land, og til å utløse det store potensiale for demokrati og fred som kvinner kan representere. Vinnerne av Nobels Fredspris 2011 ble offentliggjort på Nobelinstituttet i Oslo 7. oktober kl 11:00. VG- NETT: Publisert :41, endret :56 ( NTB 5

6 FNs kvinnesjef: Norge har gitt verden klar beskjed Tildelingen av Nobels fredspris viser hvor viktige kvinner er i fredsarbeid, sier FNs kvinnesjef Michelle Bachelet. Men kvinner er fremdeles sjeldne å se rundt forhandlingsbordet under fredsmeklinger. - Norge har gitt en klar beskjed til verden ved å gi fredsprisen til disse tre sterke kvinnene. Det handler om hva kvinner har gjort og hva de gjør for å bygge fred, sa lederen for UN Women, Michelle Bachelet, til pressen da hun kom til Oslo torsdag. Den liberiske presidenten ellen Johnson-sirleaf og fredsaktivistene Leymah gbowee fra Liberia og Tawakul Karman fra Jemen fikk nobelprisen for sin ikke-voldelige kamp for kvinners sikkerhet og rett til full deltakelse i fredsbyggende arbeid. - Fredsprisen viser at kvinner kan være grunnleggende i fredsbygging på alle nivåer - prisen omfattet jo både en president og grasrotaktivister, fortsetter Bachelet. Kvinner, fred og sikkerhet Kvinners rolle i fredsarbeid ble for elleve år siden satt på FNs dagsorden gjennom sikkerhetsrådets resolusjon 1325 om kvinner, fred og sikkerhet. resolusjonen understreker blant annet behovet for at kvinner deltar i fredsprosesser og fredsarbeid på lik linje med menn. Men de siste ti årene har kvinner utgjort under 10 prosent av deltakerne i fredsforhandlinger verden over. - Arbeidet med å få kvinner med i fredsforhandlinger går sakte framover. Det var derfor norske myndigheter ga oss økonomisk støtte til å finne fram til mulige ledere og forhandlere, sier Bachelet, som i 2006 ble Chiles første kvinnelige president. I NOrge: FNs kvinnesjef Michelle Bachelet møtte miljø- og utviklingsminister erik solheim i Oslo torsdag. Bachelet mener årets fredspris er en klar beskjed til verden om kvinners sentrale rolle i fredsarbeid. Foto: gorm Kallestad / scanpix 6

7 Mannsdominert diplomati På denne tiden i fjor bevilget Norge 6 millioner kroner til arbeidet for å få flere kvinnelige meklere inn i arbeidet med å løse konflikter. - Fredsdiplomatiet er uten tvil en av de mest mannsdominerte områdene som finnes. Vi må jobbe for å finne fram til kvinnelige ledere - for fredsmekling krever ledere som kan ta et stort ansvar selv, sier miljø- og utviklingsminister erik solheim (sv), som møtte FNs kvinnesjef torsdag. Å gi kvinner erfaring fra andre konflikter enn den hjemlige kan være en måte å heve kompetansen på, ifølge solheim. - Kvinner kan for eksempel bringes inn i andre fredsforhandlinger for å få erfaring og for å bli forberedt, sier han. - For tregt Kirkens Nødhjelp er blant dem som mener arbeidet med å slippe kvinner til forhandlingsbordet går for sent. - Vi er ikke fornøyd med FN og heller ikke norske myndigheters bidrag til økt kvinnedeltakelse i fredsforhandlinger, sier spesialrådgiver i Kirkens Nødhjelp, Thora Holter. - Vi har store forventninger til at UN Women bidrar til å få et rettferdig antall kvinner inn i alle freds- og forsoningsprosesser. Fred er for viktig til at det skal overlates til menn, fortsetter Holter. Ny organisasjon Bachelet tok over som leder for den nyopprettede FN-organisasjonen UN Women i januar i år. Organisasjonen skal fremme kvinners rettigheter og likestilling internasjonalt. Mange peker på at det er vanskelig å måle framgang i dette arbeidet, forteller Bachelet. FreDsPrIsVINNer: Liberias president ellen Johnson-sirleaf ble tildelt Nobels fredspris nylig for sin innsats for fred og demokrati. Foto: reuters / Luc gnago - Men vi vil se framgang når FNs mange organer selv begynner å gjøre mer på dette feltet. Vi vil lykkes når alle jobber for dette. referanse: 7

8 Kvinners rettigheter i fattige deler av verden Er menneskerettighetene er kulturelt betinget og bare et vestlig fenomen, eller om kvinner skal være likestilt med menns rettigheter overalt i verden. Med andre ord: ønsker alle land denne hjelpen og skal alle land ha det samme synet som oss? Dersom dette ikke er kulturelt betinget: hva kan norske myndigheter og private organisasjoner gjøre for å hjelpe til med å jevne ut forskjellsbehandlingen mellom kvinner og menn i u-land? Hva kan hver enkelt person gjøre for å rette opp skjevheten og kjempe for likestilling? er religion et hinder for kvinnefrigjøring og kan kvinnene i u-land selv gjøre noe for forandring? Noen faktakunnskaper om kvinners levekår i u-land er at: mange kvinner er analfabeter, de har liten eller ingen politisk innflytelse, kvinnene er stort sett knyttet til jordbruksproduksjonen, de har ansvaret for husholdningen, bruker mye tid på å skaffe nødvendige ting som vann og brensel, de føder mange barn og lever i mannsdominerte kulturer. Hvorfor svikter utviklingen av menneskerettighetene i den tredje fasen som er virkeliggjøringen? I utgangspunktet defineres menneskerettigheter som universelle moralske rettigheter. Og da er rettighetene ikke bare universelle innenfor en stat. Menneskerettighetene gjelder for alle mennesker til alle tider og i alle situasjoner overalt i verden. De er uavhengig av kjønn, hudfarge, språk, etnisk opprinnelse, alder, samfunnsklasse, religion og politisk overbevisning. tilstanden var en helt annen enn i dag og samfunnet vårt var svært mannsdominert. Da det mannsdominerte samfunnet altså mye skyldtes den kristne læren så ser det ut som at mange aksepterer likestillingen og at den lar seg kombinere med den kristne tro. Men et eksempel på det motsatte i dag kan være e. Flåtens bok der han hevder at mannen skal være kvinnens hode, men han mener likevel ikke at kvinnen skal undertrykkes. Når vårt kristne lands tro bøyde seg for kvinners rettigheter og ikke var noe uoverkommelig hinder å passere så viser dette kanskje at religion i andre fattigere land heller ikke er et hinder for kvinners frihetsrettigheter. På samme måte som det var kvinnene i Norge som selv tok initiativ så må kanskje kvinner som undertrykkes i fattigere deler av verden gjøre det samme dersom de virkelig ønsker likestilling. Dersom religionen er et hinder for friheten, er det et hensiktsmessig tiltak i den grad kvinnene selv ønsker større frihet og er villig til å se på religionen som en av årsakene til at deres rettigheter er nedbetont. Det vil helt klart ikke sterke krefter i et samfunn kan hindre utviklingen og virkeliggjøringen av menneskerettigheter. Det avhenger av kulturen og religionen i et land om dette skjer. Når spørsmålet om hvorfor virkeliggjøringen svikter må en kanskje først spørre seg om det egentlig er mulig å skape universelle menneskerettigheter rettigheter som gjelder for alle mennesker, alle steder og til alle tider. I mange land og spesielt i islamske kulturer er hele folket viktigere en hvert enkelt individ og i slike land har de også helt andre oppfatninger av hva som kan godtas som straffemetoder og av kvinnens stilling i samfunnet. I vår vestlige kultur har kvinnene de siste 100 årene kjempet for likestilling, og vunnet fram. Om det fremdeles i dag finnes eksempler på forskjellsbehandling så er kvinner rettslig sett likestilt med mannen. Dette har altså skjedd i et offisielt kristent land, hvor Bibelen lærer at mannen skal være kvinnens hode. går vi da ca. 100 tilbake i tid ser vi at 8

9 være akseptabelt eller ønskelig fra alle hold, men bli sett på som opprør, spesielt fra de menn som vil beholde sin makt i samfunnet og over kvinnen. Om tiltaket er gjennomførbart i alle deler av verden og under alle typer religioner er ikke sikkert, men det var det i vårt eget land. shirin ebadi vant Nobel s fredspris i 2003 og er et viktig steg i retning av større frihetsrettigheter for kvinner i fattige deler av verden. Irans president Mohammad Khatami har forsikret at hun skal få arbeide i full frihet i hjemlandet og har sagt og understreket at hun også er lojal mot islam. shirin ebadi har selv uttalt: diskrimineringen av kvinner i islamske stater har røttene sine i den patriarkalsk og manndominerte kulturen som rår grunnen i disse samfunnene, og ikke i Islam. Denne kulturen tolerer ikke frihet og demokrati akkurat like lite som den tror på likhet mellom mann og kvinne. Men fredsprisen vil nok inspirere mange kvinner, ikke bare i Iran, men i hele religionen som kjemper for sine rettigheter. shirin ebadi er den første kvinnelige muslim som får Nobels Fredspris. Men Islam som religion har nok satt dype spor i samfunnet i Iran. Det er muligens den diskriminerende Islamske familielovgivningen som er den største utfordringen for kvinnene der. Den bygger på Islams kilder og omhandler ekteskaps-, skilsmisse- og foreldrerett for å nevne noen områder. Kvinner i Iran blir ikke regnet som selvstendige og fullverdige borgere ettersom de trenger sine menns tillatelse til f.eks. å reise utenlands. som tiltak til dette problemet, må kvinner, før de kan nyte rettigheter blant annet som arbeidstakere, rette oppmerksomheten mot deres egne grunnleggende menneskerettigheter. et tiltak som er satt i verk blant annet når det gjelder skillsmisser er en lovendring som tillater ektefellene å sette betingelser for sitt ekteskap. Dette har vært en metode for å utjevne forholdet mellom menn og kvinners skilsmisserettigheter, uten å endre den faktiske lovgivning. Når det kommer til spørsmålet om hva norske myndigheter gjør og hva privatpersoner kan gjøre for å kjempe for likestilling i uviklingsland så kan vi se på FNs kvinne kommisjon Commission on the status of Women (CsW) som ble opprettet i Kommisjonen skal fremme kvinners stilling I FNs medlemsland. Den har 45 medlemmer og møtes hvert år. I FN har Norge sammen med andre nordiske land vært svært aktiv i kvinnespørsmålet. Fra Norge ble det lagt stor vekt på å styrke kvinners stilling og rettigheter, med retten til helse, familieplanlegging, utdanning og vise at kvinners ubetalte arbeid må verdsettes. Den overordnede målsettingen for norsk utviklingssamarbeid er å bidra til å bedre økonomiske, sosiale og politiske kår i utviklingslandene innenfor rammen av en bærekraftig utvikling. I dag er det store forskjeller mellom kvinner og menns økonomiske status. Blant de 1,3 milliarder mennesker som lever i fattigdom rundt om i verden, er flesteparten kvinner. Man kan se at samfunnet utvikler seg slik at kvinner blir stadig fattigere i forhold til menn. Det er ikke bare ett hinder som møter kvinner i kampen for likestilling i fattige land. Forskjellige hindre kan være tradisjoner, u-lands myndigheters holdning og diskriminerende lovpraksis og vold mot kvinner som skremmer dem fra å søke arbeid utenfor hjemmet. Privatpersoner kan selvfølgelig bidra med tiltak som pengedonasjoner i innsamlingsaksjoner o.l.. til organisasjoner som kjemper for kvinners likestilling i u-land. Man kan også sende brev til private organisasjoner som har stor innflytelse i et land og be dem om å ta en aktiv stilling i saken og kjempe for likestilling. Norsk Hydro har f.eks. stor innflytelse i Kina og står på godfot med myndighetene og kan ta opp viktige brudd på menneskerettighetene med dem. Dette er hensiktsmessig fordi store organisasjoner har makt og innflytelse til å få utgjort en forandring. Det er kanskje bare akseptabelt for de private organisasjonene dersom dette ikke er noe som gjør at de vil miste sin innflytelse og tape penger i sin bedrift. Hvorvidt det er gjennomførbart avgjøres av hvor langt hver enkelt bedrift er villig til å gå ved samtidig å risikere økonomiske tap som følge av et aktivt standpunkt. Men det er ikke sikkert at vestens tanker og ideer bør overføres til de fattige deler av verden uten å ta hensyn til forskjeller som er dypt bisatt i både religion og kultur. Kanskje er ikke menneskerettighetene som av mange blir sett på som et vestlig fenomen ønskelig i samme forstand i alle land slik som den er i vestlige deler av verden. enkelte kulturelle skikker som f.eks. omskjæring av kvinner, kan virke meningsløse sett utenfra, men de har en mening og oppfyller en funksjon for dem som praktiserer dem. Kulturer står imidlertid ikke i ro. De er i stadig endring, de endres og tilpasses. Menneskerettserklæringen fra 1948 omfatter blant annet avskaffelse av kvinnelig omskjæring fordi det representerer en form for vold og krenkelse. Forskjellige konvensjoner og handlingsplaner går stadig mer rett på sak. De internasjonale konvensjonene om sivile og politiske rettigheter og om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter (1966) fordømmer diskriminering på grunnlag av kjønn. Kvinnekonvensjonen fra 1979 pålegger landene å treffe tiltak mot kvinnelig omskjæring. Til avslutning vil jeg konkludere med at i kampen for likestilling for kvinner er religion et hinder, men ikke nødvendigvis et uoverkommelig hinder. Det er en kamp som må utkjempes av kvinnene selv i de fattige land, men med utenlandsk støtte gjennom FNs kvinnekommisjon og andre organisasjoner fra forskjellige land. Hver enkelt person kan utgjøre en forskjell ved å legge press på private organisasjoner for å få dem til å ta et standpunkt. Virkeliggjøringen av menneskerettighetene svikter i mange land grunnet kulturer/ religioner som ikke tolerer frihet, slik at kvinner likestilles med menn. Henvisning: 9

10 Likestilling som internasjonalt solidaritetsprosjekt Av: Barne-, likestillings- og inkluderingsminister Audun Lysbakken. Tale/artikkel, Kvinnedagen 100 år Jeg har nettopp kommet tilbake fra møter i FNs kvinnekommisjon i New York hvor delegater fra 192 land var samlet for å feire, men også stake ut veien videre. Jenter og kvinner verden over lever under høyst ulike kår. Forskjellene er store mellom rike og fattige land. Dette er det brede bildet, og nettopp her ligger utfordringene. Utfordringene er ulike, men løsningen lik. Utallige FN-rapporter viser at likestilling og menneskerettigheter bidrar til et lands utvikling, demokratisk og økonomisk. Derfor er like stillings politikk en av våre fremste eksportartikler. Men det er langt igjen til full kvinnefrigjøring også i Norge. Det ser vi på lønnsforskjellene, i idretten, på mannsdominansen overalt hvor det finnes store penger og mye makt, på den fortsatt forbausende tradisjonelle ansvarsfordelingen i norske familier og på det skremmende omfanget av menns vold mot kvinner i norske hjem. Internasjonalt ser vi at land som ikke gir jenter og kvinner like muligheter og rettigheter som menn, er fattigere enn andre land. Nøkkelen til utvikling og demokrati både for rike og fattige land ligger i at alle innbyggerne uansett kjønn kan delta og bidra med sine talenter og ferdigheter. så enkelt, men likevel komplekst. Jeg vil hevde at likestilling mellom kvinner og menn er en forutsetning for utvikling. I Norge har vi arbeidet for dette gjennom årtier. Offentlige ordninger legger til rette for at jenter og gutter, kvinner og menn kan ha de samme muligheter til å velge hvordan de lever sine liv. Det gir frihet. Vi har kommet langt som et resultat av en systematisk, men likefullt til tider kontroversiell politikk. Norges bruttonasjonalprodukt (BNP) er ikke kun et resultat av våre olje- og gass ressurser. Da hadde vi ikke ligget på topp av FNs levekårsstatistikk år etter år. Andre oljeproduserende land har ikke investert i likestilling, og ligger langt bak Norge på FNs lister. Det er vår humankapital med begge kjønn i arbeid som utgjør den solide grunnmuren vår. Det har altså vist seg lønnsomt å investere i velferdsordninger som fremmer likestilling. Det er ikke slik at veien til et likestilt Norge har vært politisk ukontroversiell. enkelte tiltak har vært preget av klare politiske veivalg. Bruken av sterke virkemidler som kvotering av permisjonstid til nybakte fedre i 1993 og regulering av kjønnsbalansen i styrerom for fem år siden, er eksempler på politiske veivalg. Tallenes tale er tydelig. I dag benytter 90 prosent av de fedrene som har krav på permisjon seg av ordningen. Nesten 30 prosent tar ut mer enn de forbeholdte ukene. Dette er bra for far, det er bra for barnet, og det er, ikke minst, bra for likestilling. Hva er så likestillingsutfordringene for de neste 100 år? Internasjonalt er likestillingsprosjektet et solidaritetsprosjekt. Det er en forutsetning for utvikling, det er en forutsetnig for at verdenssamfunnet skal nå FNs tusenårsmål. Likestilling er et menneskerettighetsmål. Millioner av jentebarn og mødre får ikke oppfylt sine helt nødvendige behov og rettigheter som tilgang til helsetjenester og utdanning. Disse kvinnene trenger støtte fra oss. Her hjemme er det tid for å sette ord på dagens og fremtidens likestillingspolitiske utfordringer. erdensbanken offentliggjør i dag sin årlige «World Development report». Der blir det blant annet lagt vekt på at mer økonomisk makt til kvinner innenfor husets fire vegger fører til at det blir satset mer på barna. FOTO: NOAH seelam 10

11 Likestilling gir utvikling Diskriminering av kvinner bremser økonomisk fremgang i fattige land, skriver Verdensbanken. sigurd BJØrNesTAD Publisert: Aftenposten Ved å fjerne hinder som stenger kvinner ute fra arbeidsmarkedet kan verdiskapingen økes kraftig i mange land. Verdensbanken anslår at den kan øke så mye som en fjerdedel på det meste. Årets tema for Verdensbankens sin store årlige World Development report er likestilling og utvikling. Budskapet er klart: Likestilling mellom kvinner og menn er god økonomi. I produksjon særlig i fattige land er kvinner diskriminert når det gjelder utdannelse, økonomiske muligheter og tilgang til råvarer som kan brukes i produksjonen. Dette fører til at kvinners evner og kunnskaper blir underutnyttet eller brukt feil. Kvinnelige bønder i Afrika har svakere eiendomsrett enn mannlige bønder. Dette gjør det vanskeligere å få lån, utstyr og råvarer. Dermed blir avlingene mindre. Ved å gi kvinnelige og mannlige bønder lik tilgang til kunstgjødsel og andre hjelpemidler, kan maisavlingene økes med 11 til 16 prosent i Malawi og enda mer i ghana, ifølge rapporten. I familien Mer økonomisk makt til kvinner innenfor husets fire vegger fører til at det blir satset mer på barna. Når familiens penger dermed blir brukt til å sende barna på skolen og helsestasjonen, vil de bli bedre rustet til å delta i verdiskapingen senere. Kvinnemakt styrker dermed de langsiktige vekstmulighetene. For eksempel: I India fører økt kvinneinntekt til at barna får flere år på skole. Den samme sammenhengen er avdekket i Kina, mens økt mannlig inntekt faktisk reduserte jentenes skolegang. I politikken Mer kvinnemakt er bra også utenfor husets fire vegger, skriver Verdensbanken. Forskning viser at kvotering av kvinner inn i lokalpolitikken gir bedre tilgang på offentlige goder som er viktig for verdiskaping og velferd. Det forbedret vannforsyningen, skolene og vanningsanleggene. Korrupsjonen ble mindre. Verdensbanken skriver om såkalte «forskjellsfeller». Det betyr at lover, politikk og institusjoner favoriserer dem med makt. Det vil si menn. Diskrimineringen blir dermed mer og mer rotfestet, og de økonomiske og menneskelige gevinstene av likestilling blir ikke hentet ut. 11

12 Hva skjer i Farsund i dag? FARSUND HAR GÅTT KRAFTIG FREM PÅ LIKESTILLINGSINDEKSEN en indeks er et samlemål som forenkler data og gjør det lettere å sammenligne kommuner. Den nye indeksen for kjønnslikestilling i kommunene innebærer en forbedring sammenlignet med den tidligere indeksen. Ved å inkludere flere indikatorer dekker indeksen nå flere dimensjoner ved likestillingssituasjonen mellom kvinner og menn i kommunene. Metoden er også mer presis. Hver kommune får en skår som varierer fra 0,0 (maks ulikestilling) til 1,0 (maks likestilling) på hver indikator. Dette slås sammen til en samleskår, slik at man kan si noe om grad av likestilling i en kommune. DEN NYE INDEKSEN BESTÅR AV FØLGENDE INDIKATORER Institusjonelle og strukturelle rammer for lokal likestilling I. Offentlig tilrettelegging for potensiell likestilling Andel barn 1-5 år i barnehage II. Næringsstruktur og utdanningsmønster Andel sysselsatte i en kjønns-balansert næring (en-siffernivå) Forholdet mellom kvinner og menn i offentlig sektor Forholdet mellom kvinner og menn i privat sektor Andel elever i et kjønnsbalansert utdanningsprogram Kvinners og menns lokale tilpasninger III. Fordeling av tidsbruk, arbeid/ omsorg Forholdet mellom kvinners og menns andel i arbeidsstyrken Forholdet mellom andel kvinner og menn i deltidsarbeid Andel fedre med fedrekvote eller mer (av foreldrepenger ved fødsel) IV. Fordeling av individuelle ressurser/innflytelse 9. Forholdet mellom andel kvinner og menn med høyere utdanning 10. Andel kvinnelige ledere V. Fordeling av politisk innflytelse 11. Andel kvinner i kommunestyret VI. Fordeling av penger 12. Forholdet mellom kvinners og menns gjennomsnittlige bruttoinntekt Kilde: Kommunene deles i fire grupper, etter hvor likestilte de er,dvs. hvor stor eller liten forskjell det er mellom kvinner og menn i kommunen på en rekke levekårsområder det finnes statistikk om: 1. Høy grad av likestilling (i 2010 gjelder dette 106 kommuner med en skår som varierer fra en skår på 0,700 til 0,793) 2. Middels høy grad (i 2010 gjelder dette 108 kommuner med en skår som varierer fra 0,676 til 0,699) 3. Middels lav grad (i 2010 gjelder dette 106 kommuner med en skår som varierer fra 0,647 til 0,675) 4. Lav grad (i 2010 gjelder dette 111 kommuner med en skår som varierer fra 0,534 til 0,646) For mer informasjon om indikatorene, datagrunnlag og metode, se Hirsch og Lillegård 2009 AGDERS BESTE BARNEHAGEKOMMUNE Likestillingsindeksen fra ssb har i alle år hatt barnehagedekning, dvs. antall barn 1-5 år som har barnehageplass, som en indikator. Tidligere var dette en indikator der det skilte svært mye mellom kommunene. Noen hadde både 80 og 90 prosent dekning allerede for 10 år siden, andre lå på samme tidspunkt helt ned på prosent. Nå vil nesten alle landets kommuner ha en dekning på over prosent, i takt med en sterk politisk satsing på feltet. Merk at vi i denne sammenlikningen har ferskere tall enn dem ssb bruker i sin likestillingsindeks for ssb bruker her 2009-tallene, mens vi bruker de nylig frigitte tallene. Forskjellene er imidlertid ikke betydelige. 12

13 I denne likestillingsmonitoren har vi ønsket å trekke fram de gode eksemplene fra Agder. Vi har vært opptatt av å finne: 1. Kommuner som har hatt sterk vekst i barnehagedekningen i fra (1). 2. Kommuner som samtidig har klart å opprettholde faglig kvalitet i barnehagetilbudet. 3. Kommuner som har en barnehagedekning per i dag som ligger over landsgjennomsnittet. Flere kommuner i Agder har en sterk posisjon etter disse kriteriene, men ut fra en samlet vurdering er det Farsund som kommer best ut. I 2001 hadde kommunen en dekning på litt under 50 prosent for barn i alderen 1-5 år, og lå 15 prosentpoeng under landsgjennomsnittet. I 2010 er dekningen godt over 90 prosent. Fra å være en av Agders svakeste kommuner på barnehage, har Farsund satset og blitt en av Agders beste, og har samtidig en dekning over 3 prosentpoeng over landsgjennomsnittet. Dekningen i kommunen er 99 prosent for aldersgruppen 3-5 år, 82 prosent for barn i alderen 1-2 år. Begge deler er over fylkes- og landssnittet. samtidig med den store barnehageutbyggingen har Farsund klart å holde på kvaliteten på barnehagetilbudet, og de ligger også på agdersnittet når det gjelder andelen menn blant de barnehageansatte. (kap 4.0) Les mer på AKTUELLE NETTSTEDER: Fredsprisen Likestilling og kvinners bistand 9252b d0de7d.pdf Likestilling og kvinnerettet bistand- hva vet vi? 9252b d0de7d.pdf Kvinners menneskerettigheter i fattige deler av verden Kvinners rettigheter Likestilt bistand Tale til Kvinnedagens 100-års jubileum likestilling/2010/kvinnedagen-100-ar.html?id= ArTIKKeLsAMLINg: (http://www.daria.no/skole/emne/samfunn/menneskesyn/likestilling/) Nettsted for artikler skrevet i studiesammenheng: Likestillingsmonitor for Agder: For aktive lenker se PDF på kommunens hjemmeside. 13

14 Forslag til tema og oppgaver på ulike trinn: Barnehage Tema: Mammas rolle i andre land Tegne mamma hjemme Fortell om hvilke oppgaver de voksne har se film der afrikanske mødre arbeider Lage en portrettutstilling av de 3 Nobelprisvinnerne. Barneskole Tegne aktive kvinner fra andre land Fortell om hvilke oppgaver de voksne har her og i andre land se film der afrikanske mødre arbeider Drøft hvorfor du ser få kvinner i demonstrasjoner Lage en portrettutstilling av de 3 Nobelprisvinnerne. skrive en enkel biografi til en av Nobelprisvinnerne. søke på nettet om kvinners rettigheter i andre land Lage statistikk på tema: Kvinnelige statsledere Ungdomstrinnet se filmer der kvinnerollen i andre land fremkommer tydelig (rediger en sammensetning) Lage en portrettutstilling av de 3 Nobelprisvinnerne. skrive en enkel biografi til en av Nobelprisvinnerne. se nyheter og registrer oppslag om aktive kvinner Lag en artikkelsamling i klasen om kvinner som har vunnet Nobels fredspris søke på nettet om kvinners rettigheter i andre land Lage statistikk på tema: Kvinnelige statsledere sterke kvinner i kunsten Hvilke viremidler har andre regimer til å forhindre kvinnedeltakelse i politikken? sammenlign politisk deltakelse her hos oss og i andre europeiske land Intervju personer fra andre land om engasjert kvinnedeltakelse i deres hjemland. skriv til Nobel-instituttet og få svar på viktige spørsmål som dere har stilt dere denne uka. send gjerne over materiell dere har produsert til Nobel-instituttet. 14

15 Voksenopplæringen Likestilling i dag? (Les s ) synes du det er likestilling i Norge? Hvorfor/Hvorfor ikke? I Norge er det selvbestemt abort? Hva synes du om det? Vet du hvem som er likestillings- og diskrimineringsombud, og hva gjør hun? etnisk diskriminering (Les side ) Hva er etnisk likestilling? Hvordan kan den som diskriminerer andre bli straffet? Kjenner noen som er blitt diskriminert på boligmarkedet? er det vanskelig for utlendinger å få jobb i Norge? engasjerte kvinner Kjenner du til kvinner som er engasjert i politiske konflikter? Hvordan er det for kvinner å engasjere seg i politikken i ditt hjemland? Lag en fortelling om en kvinne som har møtt motstand i sitt engasjement. Les mer: Nobelinstituttet: Likestillings- og diskrimineringsombudet: Barne-, likestillings- og inkluderingsminister Audun Lysbakken 15

16 Litteratur Friedan, B. (1963) Myten om kvinnen. Oslo: Universitetsforlaget Frønes, I. (2001) Handling, kultur og mening. Bergen: Fagbokforlaget Foucault, M. (1994) Overvåking og straff. Oslo: Gyldendal gullikstad, B. og T. Håpnes (2005) Kunnskap om kjønn og etnisitet for et inkluderende arbeidsliv. I rasmussen, B. (red) et bærekraftig nytt arbeidsliv. Kunnskapsstatus og problem. Norges forskningsråd, Program for arbeidslivsforskning, Kanter, r. M. (1977) Men and Women of the Corporation. New York: Basic Books Kvande, e. (1998) Konstruksjon av maskulinitet i organisasjoner under endring. sosiologi i dag 3, Kvande, e. og B. rasmussen (1990) Nye kvinneliv. Kvinner i menns organisasjoner. Oslo: Ad Notam. Lykke, N. (2005) Nya perspektiver på intersektionalitet. Problemer och möjligheter. Kvinnovetenskaplig tidskrift 2/3, Lysklett, O. og K. emilsen (2007) De er mange, de er motiverte, de er menn i natur- og friluftsbarnehage! Trondheim: DMMH. Nordberg, M. (2005) Manlighet i fokus - en bok om manliga pedagoger, pojkar, och maskulinitetsskapande i førskole och skola. Liber Nordin-Hultman, e. (2004) Pedagogiske miljøer og barns subjektskaping. Oslo, Pedagogisk forum Dette heftet er også lagt ut på: side skole og utdanning og Likestilling. Snartrykk, Farsund 11/2011

Statsråd Audun Lysbakken Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Kvinner og menn, menneskerettigheter og økonomisk utvikling

Statsråd Audun Lysbakken Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Kvinner og menn, menneskerettigheter og økonomisk utvikling 1 Statsråd Audun Lysbakken Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Kvinner og menn, menneskerettigheter og økonomisk utvikling Åpning av Kontaktkonferanse 2010 mellom sentrale myndigheter og

Detaljer

RETTEN TIL UTDANNING. Undervisningsopplegg om. Filmen er laget med støtte fra:

RETTEN TIL UTDANNING. Undervisningsopplegg om. Filmen er laget med støtte fra: RETTEN TIL UTDANNING Undervisningsopplegg om Filmen er laget med støtte fra: 1 Alle barn har rett til å gå på skolen! Skolen skal være gratis og gi alle barn en god utdannelse dette står nedfelt i FNs

Detaljer

Prinsipprogram. For human-etisk forbund 2009-2013. Interesseorganisasjon Livssynssamfunn Seremonileverandør

Prinsipprogram. For human-etisk forbund 2009-2013. Interesseorganisasjon Livssynssamfunn Seremonileverandør Prinsipprogram For human-etisk forbund 2009-2013 Interesseorganisasjon Livssynssamfunn Seremonileverandør A - Interesseorganisasjon Human-Etisk Forbund er en humanistisk livssynsorganisasjon. Forbundet

Detaljer

Det magiske klasserommet fred Lærerveiledning

Det magiske klasserommet fred Lærerveiledning Det magiske klasserommet fred Lærerveiledning www.reddbarna.no/klasserom Innholdsfortegnelse Kjære lærer s. 3 Oversikt over Det magiske klasserommet fred s. 4-7 Aktuelle kompetansemål s. 7 Undervisningsopplegg

Detaljer

en partner i praktisk likestillingsarbeid

en partner i praktisk likestillingsarbeid en partner i praktisk likestillingsarbeid Agenda: Presentere KUN som samarbeidspartner Presentere kommunens forpliktelser til å fremme likestilling og hindre diskriminering Diskutere sammenhengene mellom

Detaljer

E R D I - D N T. Retten til et liv uten vold. Krisesenter sekretariatet

E R D I - D N T. Retten til et liv uten vold. Krisesenter sekretariatet V R D - D O K U M N T Retten til et liv uten vold Krisesenter sekretariatet Visjon Alle som opplever vold i nære relasjoner skal få oppfylt sin rett til den hjelpen de har behov for. De skal møtes med

Detaljer

Stegene og artiklene m/kontrollspørsmål

Stegene og artiklene m/kontrollspørsmål Stegene og artiklene m/kontrollspørsmål fra 2009 Sjumilssteget - overordnet artikkel: Art. 3. Ved alle handlinger som berører barn, enten de foretas av offentlige eller private velferdsorganisasjoner,

Detaljer

Likestillingskofferten. for barnehager. verktøy PEDAGOGISK FOR LIKESTILLING

Likestillingskofferten. for barnehager. verktøy PEDAGOGISK FOR LIKESTILLING Likestillingskofferten for barnehager PEDAGOGISK verktøy FOR LIKESTILLING 1 Likestillingskofferten for barnehager INNHOLDSFORTEGNELSE: Bakgrunn side 5 Nasjonale og regionale styringsdokumenter side 7 Hvordan

Detaljer

DE KRISTNE. Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017. DE KRISTNE De Kristnes prinsipprogram 1

DE KRISTNE. Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017. DE KRISTNE De Kristnes prinsipprogram 1 Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017 De Kristnes prinsipprogram 1 Innhold De Kristne skal bygge et samfunn som er fritt og trygt for alle, uansett hvem man er eller hvor man

Detaljer

Samfunn, religion, livssyn og etikk

Samfunn, religion, livssyn og etikk Samfunn, religion, livssyn og etikk Emnekode: BBL120_1, Vekting: 20 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for førskolelærerutdanning Semester undervisningsstart og varighet: Vår,

Detaljer

Uttalelse i sak om inndeling av klasser på videregående skole - kjønn og etnisk bakgrunn

Uttalelse i sak om inndeling av klasser på videregående skole - kjønn og etnisk bakgrunn Vår ref.: Deres ref.: Dato: 12/186-10 27.04.2012 Uttalelse i sak om inndeling av klasser på videregående skole - kjønn og etnisk bakgrunn Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til sitt brev av

Detaljer

Inger Skjelsbæk. Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor

Inger Skjelsbæk. Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor Inger Skjelsbæk Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor Stemmer 6 Om forfatteren: Inger Skjelsbæk (f. 1969) er assisterende direktør og seniorforsker ved Institutt for Fredsforskning (PRIO)

Detaljer

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1 Kultur og samfunn å leve sammen Del 1 1 1 2 Kapittel 1 Du og de andre Jenta på bildet ser seg selv i et speil. Hva tror du hun tenker når hun ser seg i speilet? Ser hun den samme personen som vennene hennes

Detaljer

Prinsipprogram StOr 2015-2018. Studentorganisasjonen StOr v/universitetet i Stavanger

Prinsipprogram StOr 2015-2018. Studentorganisasjonen StOr v/universitetet i Stavanger Prinsipprogram StOr 2015-2018 Studentorganisasjonen StOr v/universitetet i Stavanger INNLEDNING Dokumentet omhandler de prinsippene som StOr bygger sin politikk og virksomhet på. Prinsipprogrammet er delt

Detaljer

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen, og

Detaljer

Menneskerettigheter Bergen internasjonale filmfestival 2012 i samarbeid med Raftostiftelsen, UNESCO og Utenriksdepartementet

Menneskerettigheter Bergen internasjonale filmfestival 2012 i samarbeid med Raftostiftelsen, UNESCO og Utenriksdepartementet Studiemateriale til temaet Menneskerettigheter Bergen internasjonale filmfestival 2012 i samarbeid med Raftostiftelsen, UNESCO og Utenriksdepartementet Menneskerettigheter Med støtte fra UNESCO-kommisjonen

Detaljer

Lærerveiledning Ungdom og funksjonsnedsettelse

Lærerveiledning Ungdom og funksjonsnedsettelse Lærerveiledning Ungdom og funksjonsnedsettelse I dette opplegget skal elevene lære mer om FN og FNs menneskerettighetskonvensjoner, med særlig fokus på konvensjonen om personer med nedsatt funksjonsevne

Detaljer

Mangfold likeverd likestilling. En plattform for norske barnehager? Kari Emilsen DMMH

Mangfold likeverd likestilling. En plattform for norske barnehager? Kari Emilsen DMMH Mangfold likeverd likestilling En plattform for norske barnehager? Kari Emilsen DMMH Noen store ord! Alle mennesker har behov for å bli sett og hørt, gjøre egne valg, og forme sine egne liv. Dette er en

Detaljer

Høringsuttalelse til NOU 2012:15 Politikk for likestilling

Høringsuttalelse til NOU 2012:15 Politikk for likestilling Høringsuttalelse til NOU 2012:15 Politikk for likestilling Høgskolen i Sør-Trøndelag januar 2013 (HiST) 1 Bakgrunn for brevet 1 Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST) viser til Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementets

Detaljer

Likes lling i Farsund

Likes lling i Farsund T E M A H E F T E Likes lling i Farsund Likes llingsuke for alle barnehage og skoler i Farsund Kommune Uke 46 - høsten 2010 Innhold Likestilling i skolen...2 Funn i rapporten...3 Tar gutter og jenter like

Detaljer

Policy-dokument om kjønn, NMS

Policy-dokument om kjønn, NMS , NMS Det Norske Misjonsselskaps (NMS) policy-dokument om kjønn, likestilling og kvinners rettigheter, er et dokument som inneholder de viktigste prinsippene for hvordan NMS skal arbeide med denne tematikken.

Detaljer

Stedet der mennesker beveges, broer bygges og dialog fremmes i arbeidet for fred. Strategi 2011-2015. w w w. p e a c e. n o

Stedet der mennesker beveges, broer bygges og dialog fremmes i arbeidet for fred. Strategi 2011-2015. w w w. p e a c e. n o Stedet der mennesker beveges, broer bygges og dialog fremmes i arbeidet for fred. Strategi 2011-2015 w w w. p e a c e. n o Stedet der mennesker beveges, broer bygges og dialog fremmes i arbeidet for fred

Detaljer

Forslag til RETNINGSLINJER FOR LIKESTILLING OG MOT DISKRIMINERING. Tillitsvalgtes svar.

Forslag til RETNINGSLINJER FOR LIKESTILLING OG MOT DISKRIMINERING. Tillitsvalgtes svar. Forslag til RETNINGSLINJER FOR LIKESTILLING OG MOT DISKRIMINERING Tillitsvalgtes svar. Innholdsfortegnelse Innledning... 3 FOKUSOMRÅDER... 3 2. OPPLÆRING OG FAGLIG UTVIKLING... 4 3. LØNNS- OG ARBEIDSVILKÅR...

Detaljer

Protokoll til konvensjon om tvangsarbeid (konvensjon 29)

Protokoll til konvensjon om tvangsarbeid (konvensjon 29) Protokoll til konvensjon om tvangsarbeid (konvensjon 29) Den internasjonale arbeidsorganisasjonens generalkonferanse, som er kalt sammen av styret i Det internasjonale arbeidsbyrået og har trådt sammen

Detaljer

Sørtrønderske barnehager og skoler: Muligheter og utfordringer ut fra dagens situasjon

Sørtrønderske barnehager og skoler: Muligheter og utfordringer ut fra dagens situasjon Sørtrønderske barnehager og skoler: Muligheter og utfordringer ut fra dagens situasjon 26. mars 2014 Lasse Arntsen Utdanningsdirektør Fylkesmannen i Sør-Trøndelag HVORFOR TRENGER VI BARNEHAGE? HVORFOR

Detaljer

Koloniene blir selvstendige

Koloniene blir selvstendige Koloniene blir selvstendige Nye selvstendige stater (side 92-96) 1 Rett eller feil? 1 I 1945 var de fleste land i verden frie. 2 Det var en sterkere frihetstrang i koloniene etter andre verdenskrig. 3

Detaljer

Initiativ fra Meløy Næringsutvikling Visjon: Bidra til å synliggjøre muligheter for kvinner i Meløy En arena for erfaringsutveksling,

Initiativ fra Meløy Næringsutvikling Visjon: Bidra til å synliggjøre muligheter for kvinner i Meløy En arena for erfaringsutveksling, Meløy en likestillingsvennlig kommune? Kvinnenettverket i Meløy Kvinnenettverket i Meløy Initiativ fra Meløy Næringsutvikling Visjon: Bidra til å synliggjøre muligheter for kvinner i Meløy En arena for

Detaljer

NOTAT OMBUDETS UTTALELSE. Sakens bakgrunn. Til: Fra: Dan Frøskeland 11/210-24 /SF-411, SF-414, SF- 513.4, SF-821, SF-902, SF-801 / 21.09.

NOTAT OMBUDETS UTTALELSE. Sakens bakgrunn. Til: Fra: Dan Frøskeland 11/210-24 /SF-411, SF-414, SF- 513.4, SF-821, SF-902, SF-801 / 21.09. NOTAT Til: Fra: Dan Frøskeland Vår ref. 11/210-24 /SF-411, SF-414, SF- 513.4, SF-821, SF-902, SF-801 / Dato: 21.09.2011 Bonusordning ikke diskriminerende for kvinne i foreldrepermisjon En kvinne anførte

Detaljer

Resolusjon vedtatt av Generalforsamlingen. [på grunnlag av rapporten fra Tredje komité (A/66/457)]

Resolusjon vedtatt av Generalforsamlingen. [på grunnlag av rapporten fra Tredje komité (A/66/457)] De forente nasjoner Generalforsamlingen A/RES/66/137 Distr.: Generell 16. februar 2012 66. sesjon Pkt. 64 på dagsordenen Generalforsamlingen, Resolusjon vedtatt av Generalforsamlingen [på grunnlag av rapporten

Detaljer

Likestillingspolitikk

Likestillingspolitikk Likestillingspolitikk 31.Mars 2006 Stina Hansteen Solhøy SOS 2403 Hva er likestilling? Likestilling er et todelt prinsipp (Skjeie og Teigen 2003): 1) frihetsprinsipp: frihet fra diskriminering, desavuering

Detaljer

Alles jobb ingens ansvar? Mainstreamingog flerdimensjonaliteti likestillingspolitikken

Alles jobb ingens ansvar? Mainstreamingog flerdimensjonaliteti likestillingspolitikken Alles jobb ingens ansvar? Mainstreamingog flerdimensjonaliteti likestillingspolitikken Likestillingsutvalget Helhetlig, kunnskapsbasert likestillingspolitikk for framtida Kjønnslikestilling i lys av klasse,

Detaljer

Innspill elevråd/ungdomsråd http://barneombudet.no/dine-rettigheter/barnekonvensjonen/artikkel-12-barnets-rett-til-a-giuttrykk-for-sin-mening/

Innspill elevråd/ungdomsråd http://barneombudet.no/dine-rettigheter/barnekonvensjonen/artikkel-12-barnets-rett-til-a-giuttrykk-for-sin-mening/ Artikkel 12: Medbestemmelse 1) Hvilke systemer har kommunen etablert der barn og unge kan utøve medbestemmelse og hvilke saker behandles der? 2) Hvordan sikres reell medbestemmelse for barn og unge? 3)

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR LIKESTILLING OG MOT DISKRIMINERING

RETNINGSLINJER FOR LIKESTILLING OG MOT DISKRIMINERING Forslag til RETNINGSLINJER FOR LIKESTILLING OG MOT DISKRIMINERING Innholdsfortegnelse Innledning...3 FOKUSOMRÅDER...3 2. OPPLÆRING OG FAGLIG UTVIKLING...4 3. LØNN...4 4. LIVSFASER...4 5. REKRUTTERING...4

Detaljer

Har norsk bistand inkludert personer med nedsatt funksjonsevne?

Har norsk bistand inkludert personer med nedsatt funksjonsevne? Evalueringsavdelingen i Norad Har norsk bistand inkludert personer med nedsatt funksjonsevne? En studie Bilde av barn som går til skolen i Nepal (foto: Redd Barna Norge) Har norsk bistand inkludert personer

Detaljer

Ansettelse ikke i strid med forbudet mot diskriminering på grunn av kjønn og nasjonal opprinnelse.

Ansettelse ikke i strid med forbudet mot diskriminering på grunn av kjønn og nasjonal opprinnelse. Ansettelse ikke i strid med forbudet mot diskriminering på grunn av kjønn og nasjonal opprinnelse. Klager mente seg forbigått til en stilling på grunn av kjønn og nasjonal opprinnelse. Det var tolv søkere

Detaljer

Sammendrag OMBUDETS UTTALELSE. Sakens bakgrunn 13/1343 16.12.2013

Sammendrag OMBUDETS UTTALELSE. Sakens bakgrunn 13/1343 16.12.2013 Vår ref.: Dato: 13/1343 16.12.2013 Sammendrag Klageren ba Likestillings- og diskrimineringsombudet vurdere om X handlet i strid med diskrimineringsloven 4 da de endret regelverket i en produktkonkurranse

Detaljer

FN-konvensjonen: Hva så? Om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne

FN-konvensjonen: Hva så? Om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne FN-konvensjonen: Hva så? Om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne Innledning I 2013 ratifiserte Norge FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne. Det vil si

Detaljer

Direktør Geir Lundestad (til høyre) på pressekonferansen på Nobelinstituttet sammen med de tre fredprisvinnerne i 2011; den liberiske fredsaktivisten

Direktør Geir Lundestad (til høyre) på pressekonferansen på Nobelinstituttet sammen med de tre fredprisvinnerne i 2011; den liberiske fredsaktivisten Direktør Geir Lundestad (til høyre) på pressekonferansen på Nobelinstituttet sammen med de tre fredprisvinnerne i 2011; den liberiske fredsaktivisten Leymah Gbowee (f. v.), menneskerettsaktivisten Tawakul

Detaljer

Myter og fakta OM KOMMUNESEKTOREN. med utdrag fra læreplan i samfunnsfag + oppgaver

Myter og fakta OM KOMMUNESEKTOREN. med utdrag fra læreplan i samfunnsfag + oppgaver Myter og fakta OM KOMMUNESEKTOREN med utdrag fra læreplan i samfunnsfag + oppgaver KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities «Folk er ikke opptatt av lokaldemokrati.»

Detaljer

FNs konvensjon om barnets rettigheter

FNs konvensjon om barnets rettigheter Barnas egne menneskerettigheter: FNs konvensjon om barnets rettigheter Barn har behov for spesiell beskyttelse, derfor må de ha sine egne rettigheter. Det er grunnen til at Norge og de aller fleste andre

Detaljer

Retningslinjer for likestilling og mot diskriminering 2013-2016

Retningslinjer for likestilling og mot diskriminering 2013-2016 Retningslinjer for likestilling og mot diskriminering 2013-2016 Nord-Trøndelag fylkeskommune som arbeidsgiver Vedtatt: RETNINGSLINJER FOR LIKESTILLING OG MOT DISKRIMINERING Nord-Trøndelag fylkeskommune

Detaljer

Fra bekymring i Norge til handling i utland Handlingsplanen mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og alvorlige begrensninger av unges frihet 2013-2016

Fra bekymring i Norge til handling i utland Handlingsplanen mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og alvorlige begrensninger av unges frihet 2013-2016 Regional koordinator Eva Torill Jacobsen Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) etj@imdi.no Mobil: 957 7 0 656 Fra bekymring i Norge til handling i utland Handlingsplanen mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

Lokal likestilling målt på ny måte

Lokal likestilling målt på ny måte Lokal likestilling målt på ny måte Hvordan kan man måle likestilling mellom kvinner og menn i kommunene? Siden 1999 har Statistisk sentralbyrå publisert en indeks for å si noe om kommunale forskjeller

Detaljer

Prinsipprogram. Human-Etisk Forbund 2013 2017

Prinsipprogram. Human-Etisk Forbund 2013 2017 Prinsipprogram Human-Etisk Forbund 2013 2017 Human-Etisk Forbund er en humanistisk livssynsorganisasjon. Forbundet er en demokratisk medlemsorganisasjon basert på et bredt frivillig engasjement fra medlemmer

Detaljer

Tilskuddet finansieres over budsjettpost Regionale utviklingstiltak.

Tilskuddet finansieres over budsjettpost Regionale utviklingstiltak. Saknr. 3167/08 Ark.nr. 243 &83. Saksbehandler: Unni Fornæss LIKESTILT DEMOKRATI 2008-2011 SØKNAD OM STØTTE I 2010 OG 2011 Fylkesrådets innstilling til vedtak: Hedmark fylkeskommune, Fylkesrådet, bevilger

Detaljer

Ombudets uttalelse. Partenes syn på saken

Ombudets uttalelse. Partenes syn på saken Ombudets uttalelse A er ansatt ved fabrikken X. X har en bonusordning som består av to komponenter. Den første komponenten er et beregningsgrunnlag, som baserer seg på resultater oppnådd av bedriften i

Detaljer

Likestilling, levekår og religiøsitet på Agder: Hvordan bringe debatten videre? May-Linda Magnussen, Agderforskning

Likestilling, levekår og religiøsitet på Agder: Hvordan bringe debatten videre? May-Linda Magnussen, Agderforskning Likestilling, levekår og religiøsitet på Agder: Hvordan bringe debatten videre? May-Linda Magnussen, Agderforskning Hva krever den fremtidige debatten av forskere, politikere, mediefolk og andre regionale

Detaljer

Barnevern: Thorkildsen gir biologiske foreldre mindre makt

Barnevern: Thorkildsen gir biologiske foreldre mindre makt Barnevern: Thorkildsen gir biologiske foreldre mindre makt 6. april 2013. Regjeringens nye plan for barnevernet blir tatt godt imot av Landsforeningen for barnevernsbarn. Barneminister Inga Marte Thorkildsen

Detaljer

Europarådet. pass. til dine rettigheter

Europarådet. pass. til dine rettigheter Europarådet pass til dine rettigheter Europarådet pass til dine rettigheter 1 Velkommen til en spennende ferd Livet er en eventyrlig reise. På vår ferd treffer vi mange andre mennesker, og alle ønsker

Detaljer

Slik lyder verdenserklæringen om menneskerettigheter

Slik lyder verdenserklæringen om menneskerettigheter Menneskerettigheter 1 Menneskerettigheter er de rettighetene alle har i kraft av det å være et menneske. De er universelle og evige. Rettighetene er umistelige og skal følge deg hele livet. Det er ikke

Detaljer

Felles innspill fra jurister, med våre egne kommentarer

Felles innspill fra jurister, med våre egne kommentarer Felles innspill fra jurister, med våre egne kommentarer Her følger et viktig dokument. Vi ser gjennom det, fremhever tekst og legger til enkelte kommentarer. (Les selv det originale dokumentet.) «Felles

Detaljer

4. Likestilling og inkludering

4. Likestilling og inkludering 4. Likestilling og inkludering Hedmark skal være et samfunn med likestilling og fravær av diskriminering der alle har like muligheter, rettigheter og plikter til å delta i samfunnet og bruke sine ressurser.

Detaljer

- LIKE MULIGHETER FOR FORSKJELLIGE FOLK HVA ER LIKESTILLING?

- LIKE MULIGHETER FOR FORSKJELLIGE FOLK HVA ER LIKESTILLING? LIKESTILLING - LIKE MULIGHETER FOR FORSKJELLIGE FOLK HVA ER LIKESTILLING? Likestilling = å plassere likt Likestilling er utjevning av sosiale forskjeller. Det betyr ikke at en gruppe skal ha/få mer enn

Detaljer

Prinsipprogram Sak: GF 07/11

Prinsipprogram Sak: GF 07/11 Prinsipprogram Sak: GF 07/11 Behandling Prinsipprogrammet tar sikte på å legge grunnleggende linjer for organisasjonens politikk. Det kreves, i henhold til forslaget til vedtekter, 2/3 flertall for å vedta

Detaljer

For vi drammensere er glade i byen vår, og det å gjøre Drammen til et godt sted å bo, er vårt felles prosjekt.

For vi drammensere er glade i byen vår, og det å gjøre Drammen til et godt sted å bo, er vårt felles prosjekt. Sammen mot radikalisering og voldelig ekstremisme Jeg er glad for å ønske dere alle, og spesielt statsminister Erna Solberg, velkommen til dette møtet. Jeg setter pris på at dere har tatt dere tid, en

Detaljer

Verdensledere: Derfor er krigen mot narkotika tapt

Verdensledere: Derfor er krigen mot narkotika tapt sier professor John Collins ved London School of Economics. Denne uken ga han ut en rapport med kontroversielle forslag for å bedre verdens håndtering av rusmidler. Foto: LSE. Verdensledere: Derfor er

Detaljer

Ve ier til arbe id for alle

Ve ier til arbe id for alle Ve ier til arbe id for alle 191051_BR_Veier til arbeid for alle.indd 1 15-10-08 11:43:12 Hvorfor er arbeid viktig? Arbeid er viktig for de fleste voksne mennesker. Arbeidslivet oppfyller mange verdier

Detaljer

Innledning EU er ikke et solidaritetsprosjekt!

Innledning EU er ikke et solidaritetsprosjekt! Solidaritet? 2 Innledning EUer en politisk og økonomisk union bestående av 27 europeiske land. Unionen fører en felles handelspolitikk, og kjemper for de såkalte fire friheter. Disse innebærer at det skal

Detaljer

Oppgaveveiledning for alle filmene

Oppgaveveiledning for alle filmene Oppgaveveiledning for alle filmene Film 1 Likestilling Hvorfor jobbe med dette temaet: Lov om barnehager: Barnehagen skal fremme likestilling og motarbeide alle former for diskriminering. Rammeplan for

Detaljer

LIKESTILLINGSMONITOR AGDER 2011 SENTER FOR LIKESTILLING

LIKESTILLINGSMONITOR AGDER 2011 SENTER FOR LIKESTILLING LIKESTILLINGSMONITOR AGDER 2011 SENTER FOR LIKESTILLING 4 LIKESTILLINGSMONITOR AGDER 2011 Senter for likestilling har fått midler av Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (BLD) til utvikling

Detaljer

Forbundet. - en introduksjon. Norges Kristelige Studentforbund

Forbundet. - en introduksjon. Norges Kristelige Studentforbund Forbundet - en introduksjon Norges Kristelige Studentforbund FORBUNDET! Norges Kristelige Studentforbund (populært kalt «Forbundet») er Norges eldste kristelige studentorganisasjon. Siden 1899 har vi vært

Detaljer

Barn og religionsfrihet Knut Haanes- nestleder Camilla Kayed-fagkoordinator

Barn og religionsfrihet Knut Haanes- nestleder Camilla Kayed-fagkoordinator Barn og religionsfrihet Knut Haanes- nestleder Camilla Kayed-fagkoordinator Hvem og hva er Barneombudet? Hvorfor er Barneombudet opptatt av barn og Hvorfor er Barneombudet opptatt av barn og religionsfrihet?

Detaljer

Prinsipprogram Sak: GF 08/10

Prinsipprogram Sak: GF 08/10 Prinsipprogram Sak: GF 08/10 Behandling Prinsipprogrammet tar sikte på å legge grunnleggende linjer for organisasjonens politikk. Det kreves, i henhold til forslaget til vedtekter, 2/3 flertall for å vedta

Detaljer

Utdanningsforbundets likestillingspolitikk Vi utdanner Norge: (Vedtatt på landsmøtet 2015) Utdanningsforbundet vil arbeide for reell likestilling og for eit samfunn der kvinner og menn har likeverdige

Detaljer

Europarådets pakt for menneskerettighetsundervisning og opplæring til demokratisk medborgerskap

Europarådets pakt for menneskerettighetsundervisning og opplæring til demokratisk medborgerskap Peti Wiskemann Europarådets pakt for menneskerettighetsundervisning og opplæring til demokratisk medborgerskap Europarådets pakt for menneskerettighetsundervisning og opplæring til demokratisk medborgerskap

Detaljer

Etnisk og demokratisk Likeverd

Etnisk og demokratisk Likeverd Til Næringskomiteen Alta, 12. april 2012 Innspill vedrørende Fiskeri- og Kystdepartementets Prop. 70 L (2011 2012)om endringer i deltakerloven, havressurslova og finnmarksloven Dersom visse deler av forslagene

Detaljer

Sysselsetting og inkludering. Like muligheter til å delta i det norske velferdsstaten: Carmen Freire Aalberg

Sysselsetting og inkludering. Like muligheter til å delta i det norske velferdsstaten: Carmen Freire Aalberg Sysselsetting og inkludering Like muligheter til å delta i det norske velferdsstaten: Carmen Freire Aalberg Medlem av etnisk og likestillingsgruppe i SV Velferdskonferansen 06.03.06 Sysselsetting Diskriminering

Detaljer

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status. 1 LIK101 03.06-2015 - generell informasjon (forts.) Flervalg Automatisk poengsum Levert

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status. 1 LIK101 03.06-2015 - generell informasjon (forts.) Flervalg Automatisk poengsum Levert LIK101 1 Likestilling: Sosialisering og kjønnsroller Kandidat 6102 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status LIK101 03.06.2015 Dokument Automatisk poengsum Levert 1 LIK101 03.06-2015 - generell informasjon

Detaljer

Staten, fylkeskommunene og kommunene

Staten, fylkeskommunene og kommunene Staten, fylkeskommunene og kommunene I Norge er det 19 fylker og 429 kommuner. Fylker og kommuner er både geografiske områder og politisk styrte enheter. Både fylkeskommunene og kommunene har selvbestemmelsesrett

Detaljer

Skolens oppgave er å støtte hver elev slik at den enkelte opplever livet som trygt og meningsfylt

Skolens oppgave er å støtte hver elev slik at den enkelte opplever livet som trygt og meningsfylt Vedlegg 1 Elevsynet i høringsutkastet Eksempler hentet fra kap 1 Gjennom opplæringen skal elevene tilegne seg verdier som gir retning for deres livsutfoldelse, og de skal forberedes til å bli kloke og

Detaljer

Religion og menneskerettigheter. Debattmøte. Litteraturhuset, Oslo. Mandag 13. februar 2012 kl. 19.00-20.30

Religion og menneskerettigheter. Debattmøte. Litteraturhuset, Oslo. Mandag 13. februar 2012 kl. 19.00-20.30 Religion og menneskerettigheter. Debattmøte Litteraturhuset, Oslo Mandag 13. februar 2012 kl. 19.00-20.30 I invitasjonen til dette møtet hevdes det at religion i stadig større grad står mot menneskerettigheter

Detaljer

RENDALEN KOMMUNE HANDLINGSPLAN FOR LIKESTILLING Vedtatt i kommunestyret sak 17/12.

RENDALEN KOMMUNE HANDLINGSPLAN FOR LIKESTILLING Vedtatt i kommunestyret sak 17/12. RENDALEN KOMMUNE HANDLINGSPLAN FOR LIKESTILLING 2012-2015 Vedtatt i kommunestyret 03.05.sak 17/12. 1 INNHOLDSFORTEGNELSE Side 2 LOVBESTEMMELSE 3 - Lov om likestilling mellom kjønnene - Kommuneloven - Arbeidsmiljøloven

Detaljer

Har barn og unge med nedsatt funksjonsevne i dag de samme sjanser og muligheter som andre barn og unge? v/forsker Lars Grue

Har barn og unge med nedsatt funksjonsevne i dag de samme sjanser og muligheter som andre barn og unge? v/forsker Lars Grue FOREDRAG OSLO. 3. DESEMBER 2014 Har barn og unge med nedsatt funksjonsevne i dag de samme sjanser og muligheter som andre barn og unge? v/forsker Lars Grue For å svare på dette spørsmålet er det nyttig

Detaljer

Myndiggjøring og deltaking i den flerkulturelle skolen.

Myndiggjøring og deltaking i den flerkulturelle skolen. Myndiggjøring og deltaking i den flerkulturelle skolen. Elvis Chi Nwosu Fagforbundet i Barne- og familieetaten. Medlem av rådet for innvandrerorganisasjoner i Oslo kommune. Det sentrale nå er at integrering

Detaljer

LOKAL LÆREPLAN. Elevrådsarbeid Demokratiopplæring

LOKAL LÆREPLAN. Elevrådsarbeid Demokratiopplæring LOKAL LÆREPLAN Elevrådsarbeid Demokratiopplæring 1 ELEVRÅDSARBEID Formål med faget Et demokratisk samfunn forutsetter at innbyggerne slutter opp om grunnleggende demokratiske verdier, og at de deltar aktivt

Detaljer

Spørsmål fra Utdanningsforbundet Orkdal til de politiske partier. Barnehagesektoren i Orkdal har vært, og er i stadig vekst

Spørsmål fra Utdanningsforbundet Orkdal til de politiske partier. Barnehagesektoren i Orkdal har vært, og er i stadig vekst Spørsmål fra Utdanningsforbundet Orkdal til de politiske partier I forbindelse med det forestående kommunevalget ønsker Utdanningsforbundet Orkdal å få belyst viktige sider ved utdanningspolitikken i kommunen.

Detaljer

Idé, inspirasjon, informasjon eksempelsamling for bruk av skolebibliotek UIA, 2008

Idé, inspirasjon, informasjon eksempelsamling for bruk av skolebibliotek UIA, 2008 Globale spørsmål og utfordringer Internasjonale forhold definere omgrepet makt og gi døme på korleis makt blir brukt i verdssamfunnet gi døme på internasjonalt samarbeid bruke digitale verktøy til å finne

Detaljer

Ombudets uttalelse. Sakens bakgrunn 12/1922 04.09.2013

Ombudets uttalelse. Sakens bakgrunn 12/1922 04.09.2013 Vår ref.: Dato: 12/1922 04.09.2013 Ombudets uttalelse Sakens bakgrunn A er elev på Ulsrud videregående skole i Oslo. På vegne av flere muslimske elever har søkt om å få tildelt et eget rom som kan benyttes

Detaljer

dumping FAFO Østforum Jeanette Iren Moen

dumping FAFO Østforum Jeanette Iren Moen Tjenestedirektivet og arbeidet mot sosial dumping FAFO Østforum 27.03.07 Jeanette Iren Moen Fellesforbundet kan leve med direktivet så lenge.. direktivet ikke er problematisk for gjennomføring av en sterk

Detaljer

Emmauskonferansen 2013. Hildegunn M. T. Schuff Ansgar Teologiske Høgskole og ABUP, Sørlandet sykehus

Emmauskonferansen 2013. Hildegunn M. T. Schuff Ansgar Teologiske Høgskole og ABUP, Sørlandet sykehus Emmauskonferansen 2013 Hildegunn M. T. Schuff Ansgar Teologiske Høgskole og ABUP, Sørlandet sykehus Religion som konfliktmateriale Religionenes fredspotensiale Det helliges ambivalens Når forsterker religion

Detaljer

Forebygge og forhindre æresrelatert vold i skolen

Forebygge og forhindre æresrelatert vold i skolen Forebygge og forhindre æresrelatert vold i skolen Lill Tollerud Minoritetsrådgiver Forebyggingsseksjonen Integrerings- og mangfoldsdirektoratet 1 Sara 13 år 2 Saras familie kom fra et land med en kollektivistisk

Detaljer

Gjennomføring av målene for bærekraftig utvikling i Norge. Svein Erik Stave og Arne Backer Grønningsæter

Gjennomføring av målene for bærekraftig utvikling i Norge. Svein Erik Stave og Arne Backer Grønningsæter Gjennomføring av målene for bærekraftig utvikling i Norge Svein Erik Stave og Arne Backer Grønningsæter Oversikt Målene for bærekraftig utvikling Dette er en forsmak på et Fafo-notat som kommer i oktober

Detaljer

Strategi Amnesty International i Norge

Strategi Amnesty International i Norge Strategi 2017-2019 Amnesty International i Norge «Økt gjennomslag fordi flere tar brudd på menneskerettighetene personlig og blir med i Amnesty International» Innledning Amnesty International i Norges

Detaljer

Ombudets uttalelse. Sakens bakgrunn. Partenes syn på saken 12/1914 04.09.2013

Ombudets uttalelse. Sakens bakgrunn. Partenes syn på saken 12/1914 04.09.2013 Vår ref.: Dato: 12/1914 04.09.2013 Ombudets uttalelse Sakens bakgrunn En gruppe muslimske elever på Hellerud videregående skole har søkt om å få tildelt et eget bønnerom. Søknaden ble først innfridd, men

Detaljer

ILO KJERNEKONVENSJONER

ILO KJERNEKONVENSJONER Ressursdokument: ILO-kjernekonvensjoner ILO KJERNEKONVENSJONER ILOs åtte kjernekonvensjoner, eller menneskerettighetskonvensjoner, setter minimumsstandarder for arbeidslivet. Kjernekonvensjoner kan deles

Detaljer

Praksisrapport for TV-reportasje, vår 2016

Praksisrapport for TV-reportasje, vår 2016 Praksisrapport for TV-reportasje, vår 2016 Mål og rammer for praksisperioden Praksisperioden omfatter 3 ukers oppgave i fagene «Medier og kommunikasjon» og «Film og TV». Overordnet mål for perioden er

Detaljer

Prinsipprogram. Behandling

Prinsipprogram. Behandling Prinsipprogram Behandling Prinsipprogrammet beskriver de prinsippene som ligger til grunn for unge funksjonshemmedes politiske og organisatoriske virke. Prinsipprogrammet skal være et dokument som både

Detaljer

Vår ref. Deres ref. Dato: 10/ HW /HEGS

Vår ref. Deres ref. Dato: 10/ HW /HEGS Helse- og omsorgsdepartementet Att: seniorrådgiver Hege. B. Sæveraas Postboks 8011 0030 OSLO E- post: hege.saveraas@hod.dep.no Kun sendt som e- post! Vår ref. Deres ref. Dato: 10/2092-2-HW 201003873-/HEGS

Detaljer

Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme?

Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme? Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme? Om ungdommer kan ha kjæreste? Om de skal gifte seg? Når de skal gifte seg? Hvem de skal gifte seg med? Familien Sabil Maryams foreldre hører

Detaljer

En internasjonal bevegelse blir til

En internasjonal bevegelse blir til En internasjonal bevegelse blir til Av daglig leder Tove Smaadahl ved Krisesentersekretariatet Da det første krisesentrene ble åpnet i England i 1972, var nok ingen klar over at de skulle bli en del av

Detaljer

Kapittel13. Av: Erik Dalen, direktør Synovate Norge

Kapittel13. Av: Erik Dalen, direktør Synovate Norge Kapittel13 Dokumentasjonssenterets holdningsbarometer 2007 Av: Erik Dalen, direktør Synovate Norge HOLDNINGSBAROMETER «291 Hvor tilgjengelig er samfunnet for funksjonshemmede?» Det er en utbredt oppfatning

Detaljer

Ingen mennesker til salgs!

Ingen mennesker til salgs! Arendal Grimstad Soroptimistklubb Ingen mennesker til salgs! Hver dag blir mennesker kjøpt og solgt i Norge. Arendal Grimstad Soroptimistklubb tror at økt kunnskap er et viktig våpen i kampen mot menneskehandel,

Detaljer

Kvinne ble diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver ikke ønsket å inngå skriftlig arbeidskontrakt og arbeidsforholdet opphørte

Kvinne ble diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver ikke ønsket å inngå skriftlig arbeidskontrakt og arbeidsforholdet opphørte Kvinne ble diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver ikke ønsket å inngå skriftlig arbeidskontrakt og arbeidsforholdet opphørte En kvinne mente seg diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver

Detaljer

Kunst og kultur som en rettighet. Sidsel Bjerke Hommersand, kultur- og kommunikasjonsrådgiver, Barneombudet

Kunst og kultur som en rettighet. Sidsel Bjerke Hommersand, kultur- og kommunikasjonsrådgiver, Barneombudet Kunst og kultur som en rettighet Sidsel Bjerke Hommersand, kultur- og kommunikasjonsrådgiver, Barneombudet Det er 1 118 200 barn og unge mellom 0-18 år i Norge. Det vil si 22% av hele befolkningen (1.

Detaljer

Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage fra X av 16. mai 2008.

Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage fra X av 16. mai 2008. Anonymisert versjon Ombudets uttalelse Sak: 08/716 Lovandvendelse: likestillingsloven 3. Konklusjon: Brudd Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage fra X av 16. mai 2008. X mener at det

Detaljer

E T I S K E R E T N I N G S L I N J E R For krisesentre tilknyttet Krisesentersekretariatet

E T I S K E R E T N I N G S L I N J E R For krisesentre tilknyttet Krisesentersekretariatet E T I S K E R E T N I N G S L I N J E R For krisesentre tilknyttet Krisesentersekretariatet ADRESSE TIL ETISKE RÅD Krisesentersekretariatet Etisk råd Storgata 11 0155 Oslo etiske.indd 12-1 16-08-07 14:07:45

Detaljer

Arbeidsprogram for Unge funksjonshemmede 2009-2010 1

Arbeidsprogram for Unge funksjonshemmede 2009-2010 1 Arbeidsprogram for Unge funksjonshemmede 2009-2010 1 Målsetning Unge funksjonshemmedes overordnede mål er samfunnsmessig likestilling og deltakelse for ungdommer med funksjonshemning og kronisk sykdom.

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Samordnet innsats overfor ungdom i alderen 16-23 år i Verdal kommune. Saksbehandler: E-post: Tlf.: Randi Segtnan randi.segtnan@verdal.kommune.no 740 48290 Arkivref: 2010/2302 -

Detaljer

BARNS DEMOKRATISKE DELTAKELSE I BARNEHAGEN: FORDRING OG UTFORDRING

BARNS DEMOKRATISKE DELTAKELSE I BARNEHAGEN: FORDRING OG UTFORDRING BARNS DEMOKRATISKE DELTAKELSE I BARNEHAGEN: FORDRING OG UTFORDRING Funn og diskusjoner i en doktoravhandling om vilkår for å realisere retten til medvirkning i samsvar med intensjonene Et radikalt prosjekt

Detaljer