Likestilling i Farsund

Transkript

1 t e m a h e f t e Likestilling i Farsund Likestillingsuke for alle barnehager og skoler i Farsund Kommune Uke 46 - høsten 2011

2 Innhold Likestillingsuka høsten Tema: Kvinners utfordringer i andre samfunn...4 Fredsprisvinnerene FNs Kvinnesjef: Norge har gitt verden klar beskjed...6 Kvinners rettigheter i fattige deler av verden...8 Likestilling som internasjonalt solidaritetsprosjekt...10 Likestilling gir utvikling...11 Hva skjer i Farsund i dag?...12 Forslag til tema og oppgaver på ulike trinn:...14 Barnehage...14 Barneskole...14 Ungdomstrinnet...14 Voksenopplæringen...15 Litteratur:...16 Likestillingsuka, uke 46 Likestillingsuka skal avholdes i uke 46, altså fra 14. november til 18. november i barnehager og skoler i hele Farsund kommune. I likestillingsuka i år vil det være mest fokus på kvinners utfordringer i samfunn med annen kulturbakgrunn enn det vi har. Dette medfører at vi må se vårt samfunn i et nytt perspektiv. Det komparative er et avansert fokus, og i arbeidet med barn og unge, vil tilpasning være en utfordring. Det skal settes av minst en time hver dag, altså minimum 5 skoletimer i uke 46. Det oppfordres likevel til å bruke mer tid og knytte undervisningsopplegget opp til felles fremføring, aldersblandet arbeid og fellesopplevelser. Alle står nokså fritt i forhold til hvordan de vil utforme opplegg, både i forhold til fag, metode og innhold. Det oppfordres likevel til å ta utgangspunkt i eksisterende planer og verdiforankringer som allerede finns for barnehagen og skolen. 2

3 Likestillingsuka høsten 2011 Dette er 3. året at det arrangeres en likestillingsuke i barnehager og skoler i Farsund kommune. Temaet Likestilling tas opp i uke 46, for å skape et samlet engasjement og mulighet for arbeid tverrfaglig og på tvers av aldersgrupper. Tidligere har temaet vært knyttet til kjønnsrollemønster, arbeidsvalg og forhold mellom gutter og jenter. I år oppfordrer vi skoler og barnehager til å ta opp problemstillinger knyttet til kvinners muligheter til å påvirke i andre land. Ved å se til andre land får vi samtidig frem hvor vi selv befinner oss. Årets Nobels fredspris tildeles 3 kvinner for sin ikke-voldelige kamp for kvinners sikkerhet og rett til full deltagelse i fredsbyggende arbeid. Ut fra den samfunnsmessige konteksten, er deres arbeid enormt. For å oppnå demokrati og varig fred i verden, må kvinner få de samme muligheter som menn til å påvirke utviklingen på alle plan i samfunnet. I heftet er det artikler som gir bakgrunnsstoff for å formidle historiene til disse. Ut fra hvilket nivå elevene befinner seg på, vil det være nyttig å tilrettelegge med eget stoffutvalg. Å bli kjent med disse kvinnene kan imidlertid ha en styrket verdi, der man også klarer å knytte fredsprisen inn mot likestillingsarbeidet. Denne muligheten må vi bare benytte i år. For barn og ungdom i Farsund vil dermed ellen Johnson sirleaf, Leymah gbowee og Tawakkul Karman være navn som betyr noe utover vårt nære likestillingsarbeid. Farsund har i en ny likestillingsmonitor blitt fremstilt som fremgangsrik i forhold til andre kommuner. Når nye indekser brukes, vil dette kunne føre til endrede resultater. Betyr det egentlig at vi har gjort et kraftig hopp fremover i likestillingsarbeidet? Betyr det at vi ikke var så dårlige før? Det som er viktig er å fortsette arbeidet med styrke. Vi må sammen jobbe med kunnskaper og holdninger, slik at Farsund fremstår som en kommune der likestilling og likeverd mellom kjønnene er en av mange viktige kvaliteter. Målet med likestilingsuka er at alle barn og elever blir bevisstgjort på de forhold som likestillingsarbeidet foregår under i andre land. Likestilling handler ikke bare om kjønn, men også om sosial bakgrunn, religion, funksjonshemning, og etnisk tilhørighet. Vi kan oppleve sterk undertrykking nær maktens sentrum. sett på den bakgrunn er ellen Johnson sirleafs rolle som Afrikas første kvinnelige president oppsiktsvekkende. Dette heftet gir bare små ideer og noe bakgrunnsstoff for pedagogen. Det er i det gode samarbeidet, i planlegging og gjennomføring, i barnehager og på skoler, at det gode opplegget fremstår. Til sist er det barnets og elevens engasjement som gir en god Likestillingsuke. Lykke til med likestillingsarbeidet! Med vennlig hilsen Tore K. Haus Kommunalsjef 3

4 Tema: Kvinners utfordringer i andre samfunn Mål: Barn og ungdom skal få økt kjennskap til kjønns rollene i andre land. De skal kunne gjengi betydningen av at kvinner får vise samfunnsengasjement og kunne vise til ressurspersoner fra andre land. Metodiske tips: Temaet for likestillingsuken er sterkt knyttet til utdelingen av Nobels fredspris. Dette gir oss mulighet til personifisering og biografisk fremstilling av vinnerne. Vi kan dra nytte av presse og mediedekning, samtidig som vi kan hente inn ressurser fra andre eksisterende læringskilder. På internett finnes det beskrivelser av mange sterke og banebrytende kvinner. Ut fra eleven/barnets alder er det naturlig å ta utgangspunkt i det som er kjent. I Barnehagen vil fokuset kunne settes på Indranis mor. I ungdomsskolen vil det være mulig å lage egne biografier av kvinner som har brutt med sin samtid. Det viktige pedagogiske prinsipp, blir likevel å se hvilken betydning det har for oss. Bistandsproblematikk, integrering i det norske samfunn, og holdninger til engasjement for rettigheter er kjernen i vårt prosjekt. 4

5 Fredsprisvinnerne 2011 Ellen Johnson Sirleaf, Leymah Gbowee og Tawakel Karman Foto (f.v.): Antonio Cruz/ABr, Michael Angelo/Wonderland, que.es Fredsprisvinnerene 2011 Årets fredsprisvinnere er Ellen Johnson Sirleaf, Leymah Gbowee og Tawakkul Karman De tre kvinnene, bestående av en president og to menneskerettighetsaktivister, har fått fredsprisen for sin ikke-voldelige kamp for kvinners sikkerhet og rett til full deltagelse i fredsbyggende arbeid. Leymah Gbowee er en fredsaktivist og er ansvarlig for organiseringen av en fredsbevegelse som har fått mesteparten av æren for å ha endt Liberias 2. borgerkrig i Ved slutten av borgerkrigen ble Ellen Johnson Sirleaf valgt inn som Liberias 26. president. Hun er den første og foreløpig eneste kvinnelige presidenten i Afrika. 11. oktober er det presidentvalg i Liberia og ellen Johnson sirleaf stiller til gjenvalg. Hun støttet landets tidligere diktator Charles Taylor, men har senere byttet side til opposisjonen. Tawakkul Karman, stiftet i 2005 menneskerettighetsgruppen Women Journalists Without Chains. Hun har også vært en aktiv deltager og organisator av protester mot Ali Abdullah saleh og hans regjering i Yemen i Nobelkomiteens begrunnelse for utdelingen av Nobels Fredspris 2011: Den Norske Nobelkomite har bestemt at Nobels fredspris for 2011 skal deles i tre like store deler mellom Ellen Johnson Sirleaf, Leymah Gbowee og Tawakkul Karman for deres ikkevoldelige kamp for kvinners sikkerhet og deres rett til full deltakelse i fredsbyggende arbeid. Vi kan ikke oppnå demokrati og varig fred i verden med mindre kvinner får de samme muligheter som menn til å påvirke utviklingen på alle plan i samfunnet. I oktober 2000 vedtok FNs sikkerhetsråd resolusjon resolusjonen gjorde for første gang overgrep mot kvinner i krig til et internasjonalt sikkerhetsanliggende. Den understreket behovet for at kvinner blir aktører på lik linje med menn i fredsprosesser og i fredsarbeid generelt. Ellen Johnson Sirleaf er Afrikas første demokratisk valgte kvinnelige president. etter innsettelsen i 2006 har hun bidratt til å sikre fred i Liberia, fremme økonomisk og sosial utvikling og styrke kvinners stilling. Leymah Gbowee mobiliserte og organiserte kvinner på tvers av etniske og religiøse skillelinjer for å gjøre slutt på den langvarige krigen i Liberia og for å sikre kvinners deltakelse ved valg. Hun har siden arbeidet for å styrke kvinners innflytelse i Vest-Afrika under og etter krig. Tawakkul Karman har både før og under den arabiske våren, under de mest krevende omstendigheter, spilt en ledende rolle i kampen for kvinners rettigheter og for demokrati og fred i Jemen. Den Norske Nobelkomite vil uttrykke håp om at prisen til ellen Johnson sirleaf, Leymah gbowee og Tawakkul Karman kan bidra til å gjøre slutt på den undertrykkelse av kvinner som ennå finner sted i mange land, og til å utløse det store potensiale for demokrati og fred som kvinner kan representere. Vinnerne av Nobels Fredspris 2011 ble offentliggjort på Nobelinstituttet i Oslo 7. oktober kl 11:00. VG- NETT: Publisert :41, endret :56 ( NTB 5

6 FNs kvinnesjef: Norge har gitt verden klar beskjed Tildelingen av Nobels fredspris viser hvor viktige kvinner er i fredsarbeid, sier FNs kvinnesjef Michelle Bachelet. Men kvinner er fremdeles sjeldne å se rundt forhandlingsbordet under fredsmeklinger. - Norge har gitt en klar beskjed til verden ved å gi fredsprisen til disse tre sterke kvinnene. Det handler om hva kvinner har gjort og hva de gjør for å bygge fred, sa lederen for UN Women, Michelle Bachelet, til pressen da hun kom til Oslo torsdag. Den liberiske presidenten ellen Johnson-sirleaf og fredsaktivistene Leymah gbowee fra Liberia og Tawakul Karman fra Jemen fikk nobelprisen for sin ikke-voldelige kamp for kvinners sikkerhet og rett til full deltakelse i fredsbyggende arbeid. - Fredsprisen viser at kvinner kan være grunnleggende i fredsbygging på alle nivåer - prisen omfattet jo både en president og grasrotaktivister, fortsetter Bachelet. Kvinner, fred og sikkerhet Kvinners rolle i fredsarbeid ble for elleve år siden satt på FNs dagsorden gjennom sikkerhetsrådets resolusjon 1325 om kvinner, fred og sikkerhet. resolusjonen understreker blant annet behovet for at kvinner deltar i fredsprosesser og fredsarbeid på lik linje med menn. Men de siste ti årene har kvinner utgjort under 10 prosent av deltakerne i fredsforhandlinger verden over. - Arbeidet med å få kvinner med i fredsforhandlinger går sakte framover. Det var derfor norske myndigheter ga oss økonomisk støtte til å finne fram til mulige ledere og forhandlere, sier Bachelet, som i 2006 ble Chiles første kvinnelige president. I NOrge: FNs kvinnesjef Michelle Bachelet møtte miljø- og utviklingsminister erik solheim i Oslo torsdag. Bachelet mener årets fredspris er en klar beskjed til verden om kvinners sentrale rolle i fredsarbeid. Foto: gorm Kallestad / scanpix 6

7 Mannsdominert diplomati På denne tiden i fjor bevilget Norge 6 millioner kroner til arbeidet for å få flere kvinnelige meklere inn i arbeidet med å løse konflikter. - Fredsdiplomatiet er uten tvil en av de mest mannsdominerte områdene som finnes. Vi må jobbe for å finne fram til kvinnelige ledere - for fredsmekling krever ledere som kan ta et stort ansvar selv, sier miljø- og utviklingsminister erik solheim (sv), som møtte FNs kvinnesjef torsdag. Å gi kvinner erfaring fra andre konflikter enn den hjemlige kan være en måte å heve kompetansen på, ifølge solheim. - Kvinner kan for eksempel bringes inn i andre fredsforhandlinger for å få erfaring og for å bli forberedt, sier han. - For tregt Kirkens Nødhjelp er blant dem som mener arbeidet med å slippe kvinner til forhandlingsbordet går for sent. - Vi er ikke fornøyd med FN og heller ikke norske myndigheters bidrag til økt kvinnedeltakelse i fredsforhandlinger, sier spesialrådgiver i Kirkens Nødhjelp, Thora Holter. - Vi har store forventninger til at UN Women bidrar til å få et rettferdig antall kvinner inn i alle freds- og forsoningsprosesser. Fred er for viktig til at det skal overlates til menn, fortsetter Holter. Ny organisasjon Bachelet tok over som leder for den nyopprettede FN-organisasjonen UN Women i januar i år. Organisasjonen skal fremme kvinners rettigheter og likestilling internasjonalt. Mange peker på at det er vanskelig å måle framgang i dette arbeidet, forteller Bachelet. FreDsPrIsVINNer: Liberias president ellen Johnson-sirleaf ble tildelt Nobels fredspris nylig for sin innsats for fred og demokrati. Foto: reuters / Luc gnago - Men vi vil se framgang når FNs mange organer selv begynner å gjøre mer på dette feltet. Vi vil lykkes når alle jobber for dette. referanse: 7

8 Kvinners rettigheter i fattige deler av verden Er menneskerettighetene er kulturelt betinget og bare et vestlig fenomen, eller om kvinner skal være likestilt med menns rettigheter overalt i verden. Med andre ord: ønsker alle land denne hjelpen og skal alle land ha det samme synet som oss? Dersom dette ikke er kulturelt betinget: hva kan norske myndigheter og private organisasjoner gjøre for å hjelpe til med å jevne ut forskjellsbehandlingen mellom kvinner og menn i u-land? Hva kan hver enkelt person gjøre for å rette opp skjevheten og kjempe for likestilling? er religion et hinder for kvinnefrigjøring og kan kvinnene i u-land selv gjøre noe for forandring? Noen faktakunnskaper om kvinners levekår i u-land er at: mange kvinner er analfabeter, de har liten eller ingen politisk innflytelse, kvinnene er stort sett knyttet til jordbruksproduksjonen, de har ansvaret for husholdningen, bruker mye tid på å skaffe nødvendige ting som vann og brensel, de føder mange barn og lever i mannsdominerte kulturer. Hvorfor svikter utviklingen av menneskerettighetene i den tredje fasen som er virkeliggjøringen? I utgangspunktet defineres menneskerettigheter som universelle moralske rettigheter. Og da er rettighetene ikke bare universelle innenfor en stat. Menneskerettighetene gjelder for alle mennesker til alle tider og i alle situasjoner overalt i verden. De er uavhengig av kjønn, hudfarge, språk, etnisk opprinnelse, alder, samfunnsklasse, religion og politisk overbevisning. tilstanden var en helt annen enn i dag og samfunnet vårt var svært mannsdominert. Da det mannsdominerte samfunnet altså mye skyldtes den kristne læren så ser det ut som at mange aksepterer likestillingen og at den lar seg kombinere med den kristne tro. Men et eksempel på det motsatte i dag kan være e. Flåtens bok der han hevder at mannen skal være kvinnens hode, men han mener likevel ikke at kvinnen skal undertrykkes. Når vårt kristne lands tro bøyde seg for kvinners rettigheter og ikke var noe uoverkommelig hinder å passere så viser dette kanskje at religion i andre fattigere land heller ikke er et hinder for kvinners frihetsrettigheter. På samme måte som det var kvinnene i Norge som selv tok initiativ så må kanskje kvinner som undertrykkes i fattigere deler av verden gjøre det samme dersom de virkelig ønsker likestilling. Dersom religionen er et hinder for friheten, er det et hensiktsmessig tiltak i den grad kvinnene selv ønsker større frihet og er villig til å se på religionen som en av årsakene til at deres rettigheter er nedbetont. Det vil helt klart ikke sterke krefter i et samfunn kan hindre utviklingen og virkeliggjøringen av menneskerettigheter. Det avhenger av kulturen og religionen i et land om dette skjer. Når spørsmålet om hvorfor virkeliggjøringen svikter må en kanskje først spørre seg om det egentlig er mulig å skape universelle menneskerettigheter rettigheter som gjelder for alle mennesker, alle steder og til alle tider. I mange land og spesielt i islamske kulturer er hele folket viktigere en hvert enkelt individ og i slike land har de også helt andre oppfatninger av hva som kan godtas som straffemetoder og av kvinnens stilling i samfunnet. I vår vestlige kultur har kvinnene de siste 100 årene kjempet for likestilling, og vunnet fram. Om det fremdeles i dag finnes eksempler på forskjellsbehandling så er kvinner rettslig sett likestilt med mannen. Dette har altså skjedd i et offisielt kristent land, hvor Bibelen lærer at mannen skal være kvinnens hode. går vi da ca. 100 tilbake i tid ser vi at 8

9 være akseptabelt eller ønskelig fra alle hold, men bli sett på som opprør, spesielt fra de menn som vil beholde sin makt i samfunnet og over kvinnen. Om tiltaket er gjennomførbart i alle deler av verden og under alle typer religioner er ikke sikkert, men det var det i vårt eget land. shirin ebadi vant Nobel s fredspris i 2003 og er et viktig steg i retning av større frihetsrettigheter for kvinner i fattige deler av verden. Irans president Mohammad Khatami har forsikret at hun skal få arbeide i full frihet i hjemlandet og har sagt og understreket at hun også er lojal mot islam. shirin ebadi har selv uttalt: diskrimineringen av kvinner i islamske stater har røttene sine i den patriarkalsk og manndominerte kulturen som rår grunnen i disse samfunnene, og ikke i Islam. Denne kulturen tolerer ikke frihet og demokrati akkurat like lite som den tror på likhet mellom mann og kvinne. Men fredsprisen vil nok inspirere mange kvinner, ikke bare i Iran, men i hele religionen som kjemper for sine rettigheter. shirin ebadi er den første kvinnelige muslim som får Nobels Fredspris. Men Islam som religion har nok satt dype spor i samfunnet i Iran. Det er muligens den diskriminerende Islamske familielovgivningen som er den største utfordringen for kvinnene der. Den bygger på Islams kilder og omhandler ekteskaps-, skilsmisse- og foreldrerett for å nevne noen områder. Kvinner i Iran blir ikke regnet som selvstendige og fullverdige borgere ettersom de trenger sine menns tillatelse til f.eks. å reise utenlands. som tiltak til dette problemet, må kvinner, før de kan nyte rettigheter blant annet som arbeidstakere, rette oppmerksomheten mot deres egne grunnleggende menneskerettigheter. et tiltak som er satt i verk blant annet når det gjelder skillsmisser er en lovendring som tillater ektefellene å sette betingelser for sitt ekteskap. Dette har vært en metode for å utjevne forholdet mellom menn og kvinners skilsmisserettigheter, uten å endre den faktiske lovgivning. Når det kommer til spørsmålet om hva norske myndigheter gjør og hva privatpersoner kan gjøre for å kjempe for likestilling i uviklingsland så kan vi se på FNs kvinne kommisjon Commission on the status of Women (CsW) som ble opprettet i Kommisjonen skal fremme kvinners stilling I FNs medlemsland. Den har 45 medlemmer og møtes hvert år. I FN har Norge sammen med andre nordiske land vært svært aktiv i kvinnespørsmålet. Fra Norge ble det lagt stor vekt på å styrke kvinners stilling og rettigheter, med retten til helse, familieplanlegging, utdanning og vise at kvinners ubetalte arbeid må verdsettes. Den overordnede målsettingen for norsk utviklingssamarbeid er å bidra til å bedre økonomiske, sosiale og politiske kår i utviklingslandene innenfor rammen av en bærekraftig utvikling. I dag er det store forskjeller mellom kvinner og menns økonomiske status. Blant de 1,3 milliarder mennesker som lever i fattigdom rundt om i verden, er flesteparten kvinner. Man kan se at samfunnet utvikler seg slik at kvinner blir stadig fattigere i forhold til menn. Det er ikke bare ett hinder som møter kvinner i kampen for likestilling i fattige land. Forskjellige hindre kan være tradisjoner, u-lands myndigheters holdning og diskriminerende lovpraksis og vold mot kvinner som skremmer dem fra å søke arbeid utenfor hjemmet. Privatpersoner kan selvfølgelig bidra med tiltak som pengedonasjoner i innsamlingsaksjoner o.l.. til organisasjoner som kjemper for kvinners likestilling i u-land. Man kan også sende brev til private organisasjoner som har stor innflytelse i et land og be dem om å ta en aktiv stilling i saken og kjempe for likestilling. Norsk Hydro har f.eks. stor innflytelse i Kina og står på godfot med myndighetene og kan ta opp viktige brudd på menneskerettighetene med dem. Dette er hensiktsmessig fordi store organisasjoner har makt og innflytelse til å få utgjort en forandring. Det er kanskje bare akseptabelt for de private organisasjonene dersom dette ikke er noe som gjør at de vil miste sin innflytelse og tape penger i sin bedrift. Hvorvidt det er gjennomførbart avgjøres av hvor langt hver enkelt bedrift er villig til å gå ved samtidig å risikere økonomiske tap som følge av et aktivt standpunkt. Men det er ikke sikkert at vestens tanker og ideer bør overføres til de fattige deler av verden uten å ta hensyn til forskjeller som er dypt bisatt i både religion og kultur. Kanskje er ikke menneskerettighetene som av mange blir sett på som et vestlig fenomen ønskelig i samme forstand i alle land slik som den er i vestlige deler av verden. enkelte kulturelle skikker som f.eks. omskjæring av kvinner, kan virke meningsløse sett utenfra, men de har en mening og oppfyller en funksjon for dem som praktiserer dem. Kulturer står imidlertid ikke i ro. De er i stadig endring, de endres og tilpasses. Menneskerettserklæringen fra 1948 omfatter blant annet avskaffelse av kvinnelig omskjæring fordi det representerer en form for vold og krenkelse. Forskjellige konvensjoner og handlingsplaner går stadig mer rett på sak. De internasjonale konvensjonene om sivile og politiske rettigheter og om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter (1966) fordømmer diskriminering på grunnlag av kjønn. Kvinnekonvensjonen fra 1979 pålegger landene å treffe tiltak mot kvinnelig omskjæring. Til avslutning vil jeg konkludere med at i kampen for likestilling for kvinner er religion et hinder, men ikke nødvendigvis et uoverkommelig hinder. Det er en kamp som må utkjempes av kvinnene selv i de fattige land, men med utenlandsk støtte gjennom FNs kvinnekommisjon og andre organisasjoner fra forskjellige land. Hver enkelt person kan utgjøre en forskjell ved å legge press på private organisasjoner for å få dem til å ta et standpunkt. Virkeliggjøringen av menneskerettighetene svikter i mange land grunnet kulturer/ religioner som ikke tolerer frihet, slik at kvinner likestilles med menn. Henvisning: 9

10 Likestilling som internasjonalt solidaritetsprosjekt Av: Barne-, likestillings- og inkluderingsminister Audun Lysbakken. Tale/artikkel, Kvinnedagen 100 år Jeg har nettopp kommet tilbake fra møter i FNs kvinnekommisjon i New York hvor delegater fra 192 land var samlet for å feire, men også stake ut veien videre. Jenter og kvinner verden over lever under høyst ulike kår. Forskjellene er store mellom rike og fattige land. Dette er det brede bildet, og nettopp her ligger utfordringene. Utfordringene er ulike, men løsningen lik. Utallige FN-rapporter viser at likestilling og menneskerettigheter bidrar til et lands utvikling, demokratisk og økonomisk. Derfor er like stillings politikk en av våre fremste eksportartikler. Men det er langt igjen til full kvinnefrigjøring også i Norge. Det ser vi på lønnsforskjellene, i idretten, på mannsdominansen overalt hvor det finnes store penger og mye makt, på den fortsatt forbausende tradisjonelle ansvarsfordelingen i norske familier og på det skremmende omfanget av menns vold mot kvinner i norske hjem. Internasjonalt ser vi at land som ikke gir jenter og kvinner like muligheter og rettigheter som menn, er fattigere enn andre land. Nøkkelen til utvikling og demokrati både for rike og fattige land ligger i at alle innbyggerne uansett kjønn kan delta og bidra med sine talenter og ferdigheter. så enkelt, men likevel komplekst. Jeg vil hevde at likestilling mellom kvinner og menn er en forutsetning for utvikling. I Norge har vi arbeidet for dette gjennom årtier. Offentlige ordninger legger til rette for at jenter og gutter, kvinner og menn kan ha de samme muligheter til å velge hvordan de lever sine liv. Det gir frihet. Vi har kommet langt som et resultat av en systematisk, men likefullt til tider kontroversiell politikk. Norges bruttonasjonalprodukt (BNP) er ikke kun et resultat av våre olje- og gass ressurser. Da hadde vi ikke ligget på topp av FNs levekårsstatistikk år etter år. Andre oljeproduserende land har ikke investert i likestilling, og ligger langt bak Norge på FNs lister. Det er vår humankapital med begge kjønn i arbeid som utgjør den solide grunnmuren vår. Det har altså vist seg lønnsomt å investere i velferdsordninger som fremmer likestilling. Det er ikke slik at veien til et likestilt Norge har vært politisk ukontroversiell. enkelte tiltak har vært preget av klare politiske veivalg. Bruken av sterke virkemidler som kvotering av permisjonstid til nybakte fedre i 1993 og regulering av kjønnsbalansen i styrerom for fem år siden, er eksempler på politiske veivalg. Tallenes tale er tydelig. I dag benytter 90 prosent av de fedrene som har krav på permisjon seg av ordningen. Nesten 30 prosent tar ut mer enn de forbeholdte ukene. Dette er bra for far, det er bra for barnet, og det er, ikke minst, bra for likestilling. Hva er så likestillingsutfordringene for de neste 100 år? Internasjonalt er likestillingsprosjektet et solidaritetsprosjekt. Det er en forutsetning for utvikling, det er en forutsetnig for at verdenssamfunnet skal nå FNs tusenårsmål. Likestilling er et menneskerettighetsmål. Millioner av jentebarn og mødre får ikke oppfylt sine helt nødvendige behov og rettigheter som tilgang til helsetjenester og utdanning. Disse kvinnene trenger støtte fra oss. Her hjemme er det tid for å sette ord på dagens og fremtidens likestillingspolitiske utfordringer. erdensbanken offentliggjør i dag sin årlige «World Development report». Der blir det blant annet lagt vekt på at mer økonomisk makt til kvinner innenfor husets fire vegger fører til at det blir satset mer på barna. FOTO: NOAH seelam 10

11 Likestilling gir utvikling Diskriminering av kvinner bremser økonomisk fremgang i fattige land, skriver Verdensbanken. sigurd BJØrNesTAD Publisert: Aftenposten Ved å fjerne hinder som stenger kvinner ute fra arbeidsmarkedet kan verdiskapingen økes kraftig i mange land. Verdensbanken anslår at den kan øke så mye som en fjerdedel på det meste. Årets tema for Verdensbankens sin store årlige World Development report er likestilling og utvikling. Budskapet er klart: Likestilling mellom kvinner og menn er god økonomi. I produksjon særlig i fattige land er kvinner diskriminert når det gjelder utdannelse, økonomiske muligheter og tilgang til råvarer som kan brukes i produksjonen. Dette fører til at kvinners evner og kunnskaper blir underutnyttet eller brukt feil. Kvinnelige bønder i Afrika har svakere eiendomsrett enn mannlige bønder. Dette gjør det vanskeligere å få lån, utstyr og råvarer. Dermed blir avlingene mindre. Ved å gi kvinnelige og mannlige bønder lik tilgang til kunstgjødsel og andre hjelpemidler, kan maisavlingene økes med 11 til 16 prosent i Malawi og enda mer i ghana, ifølge rapporten. I familien Mer økonomisk makt til kvinner innenfor husets fire vegger fører til at det blir satset mer på barna. Når familiens penger dermed blir brukt til å sende barna på skolen og helsestasjonen, vil de bli bedre rustet til å delta i verdiskapingen senere. Kvinnemakt styrker dermed de langsiktige vekstmulighetene. For eksempel: I India fører økt kvinneinntekt til at barna får flere år på skole. Den samme sammenhengen er avdekket i Kina, mens økt mannlig inntekt faktisk reduserte jentenes skolegang. I politikken Mer kvinnemakt er bra også utenfor husets fire vegger, skriver Verdensbanken. Forskning viser at kvotering av kvinner inn i lokalpolitikken gir bedre tilgang på offentlige goder som er viktig for verdiskaping og velferd. Det forbedret vannforsyningen, skolene og vanningsanleggene. Korrupsjonen ble mindre. Verdensbanken skriver om såkalte «forskjellsfeller». Det betyr at lover, politikk og institusjoner favoriserer dem med makt. Det vil si menn. Diskrimineringen blir dermed mer og mer rotfestet, og de økonomiske og menneskelige gevinstene av likestilling blir ikke hentet ut. 11

12 Hva skjer i Farsund i dag? FARSUND HAR GÅTT KRAFTIG FREM PÅ LIKESTILLINGSINDEKSEN en indeks er et samlemål som forenkler data og gjør det lettere å sammenligne kommuner. Den nye indeksen for kjønnslikestilling i kommunene innebærer en forbedring sammenlignet med den tidligere indeksen. Ved å inkludere flere indikatorer dekker indeksen nå flere dimensjoner ved likestillingssituasjonen mellom kvinner og menn i kommunene. Metoden er også mer presis. Hver kommune får en skår som varierer fra 0,0 (maks ulikestilling) til 1,0 (maks likestilling) på hver indikator. Dette slås sammen til en samleskår, slik at man kan si noe om grad av likestilling i en kommune. DEN NYE INDEKSEN BESTÅR AV FØLGENDE INDIKATORER Institusjonelle og strukturelle rammer for lokal likestilling I. Offentlig tilrettelegging for potensiell likestilling Andel barn 1-5 år i barnehage II. Næringsstruktur og utdanningsmønster Andel sysselsatte i en kjønns-balansert næring (en-siffernivå) Forholdet mellom kvinner og menn i offentlig sektor Forholdet mellom kvinner og menn i privat sektor Andel elever i et kjønnsbalansert utdanningsprogram Kvinners og menns lokale tilpasninger III. Fordeling av tidsbruk, arbeid/ omsorg Forholdet mellom kvinners og menns andel i arbeidsstyrken Forholdet mellom andel kvinner og menn i deltidsarbeid Andel fedre med fedrekvote eller mer (av foreldrepenger ved fødsel) IV. Fordeling av individuelle ressurser/innflytelse 9. Forholdet mellom andel kvinner og menn med høyere utdanning 10. Andel kvinnelige ledere V. Fordeling av politisk innflytelse 11. Andel kvinner i kommunestyret VI. Fordeling av penger 12. Forholdet mellom kvinners og menns gjennomsnittlige bruttoinntekt Kilde: Kommunene deles i fire grupper, etter hvor likestilte de er,dvs. hvor stor eller liten forskjell det er mellom kvinner og menn i kommunen på en rekke levekårsområder det finnes statistikk om: 1. Høy grad av likestilling (i 2010 gjelder dette 106 kommuner med en skår som varierer fra en skår på 0,700 til 0,793) 2. Middels høy grad (i 2010 gjelder dette 108 kommuner med en skår som varierer fra 0,676 til 0,699) 3. Middels lav grad (i 2010 gjelder dette 106 kommuner med en skår som varierer fra 0,647 til 0,675) 4. Lav grad (i 2010 gjelder dette 111 kommuner med en skår som varierer fra 0,534 til 0,646) For mer informasjon om indikatorene, datagrunnlag og metode, se Hirsch og Lillegård 2009 AGDERS BESTE BARNEHAGEKOMMUNE Likestillingsindeksen fra ssb har i alle år hatt barnehagedekning, dvs. antall barn 1-5 år som har barnehageplass, som en indikator. Tidligere var dette en indikator der det skilte svært mye mellom kommunene. Noen hadde både 80 og 90 prosent dekning allerede for 10 år siden, andre lå på samme tidspunkt helt ned på prosent. Nå vil nesten alle landets kommuner ha en dekning på over prosent, i takt med en sterk politisk satsing på feltet. Merk at vi i denne sammenlikningen har ferskere tall enn dem ssb bruker i sin likestillingsindeks for ssb bruker her 2009-tallene, mens vi bruker de nylig frigitte tallene. Forskjellene er imidlertid ikke betydelige. 12

13 I denne likestillingsmonitoren har vi ønsket å trekke fram de gode eksemplene fra Agder. Vi har vært opptatt av å finne: 1. Kommuner som har hatt sterk vekst i barnehagedekningen i fra (1). 2. Kommuner som samtidig har klart å opprettholde faglig kvalitet i barnehagetilbudet. 3. Kommuner som har en barnehagedekning per i dag som ligger over landsgjennomsnittet. Flere kommuner i Agder har en sterk posisjon etter disse kriteriene, men ut fra en samlet vurdering er det Farsund som kommer best ut. I 2001 hadde kommunen en dekning på litt under 50 prosent for barn i alderen 1-5 år, og lå 15 prosentpoeng under landsgjennomsnittet. I 2010 er dekningen godt over 90 prosent. Fra å være en av Agders svakeste kommuner på barnehage, har Farsund satset og blitt en av Agders beste, og har samtidig en dekning over 3 prosentpoeng over landsgjennomsnittet. Dekningen i kommunen er 99 prosent for aldersgruppen 3-5 år, 82 prosent for barn i alderen 1-2 år. Begge deler er over fylkes- og landssnittet. samtidig med den store barnehageutbyggingen har Farsund klart å holde på kvaliteten på barnehagetilbudet, og de ligger også på agdersnittet når det gjelder andelen menn blant de barnehageansatte. (kap 4.0) Les mer på AKTUELLE NETTSTEDER: Fredsprisen Likestilling og kvinners bistand b d0de7d.pdf Likestilling og kvinnerettet bistand- hva vet vi? b d0de7d.pdf Kvinners menneskerettigheter i fattige deler av verden Kvinners rettigheter Likestilt bistand Tale til Kvinnedagens 100-års jubileum likestilling/2010/kvinnedagen-100-ar.html?id= ArTIKKeLsAMLINg: ( Nettsted for artikler skrevet i studiesammenheng: Likestillingsmonitor for Agder: For aktive lenker se PDF på kommunens hjemmeside. 13

14 Forslag til tema og oppgaver på ulike trinn: Barnehage Tema: Mammas rolle i andre land Tegne mamma hjemme Fortell om hvilke oppgaver de voksne har se film der afrikanske mødre arbeider Lage en portrettutstilling av de 3 Nobelprisvinnerne. Barneskole Tegne aktive kvinner fra andre land Fortell om hvilke oppgaver de voksne har her og i andre land se film der afrikanske mødre arbeider Drøft hvorfor du ser få kvinner i demonstrasjoner Lage en portrettutstilling av de 3 Nobelprisvinnerne. skrive en enkel biografi til en av Nobelprisvinnerne. søke på nettet om kvinners rettigheter i andre land Lage statistikk på tema: Kvinnelige statsledere Ungdomstrinnet se filmer der kvinnerollen i andre land fremkommer tydelig (rediger en sammensetning) Lage en portrettutstilling av de 3 Nobelprisvinnerne. skrive en enkel biografi til en av Nobelprisvinnerne. se nyheter og registrer oppslag om aktive kvinner Lag en artikkelsamling i klasen om kvinner som har vunnet Nobels fredspris søke på nettet om kvinners rettigheter i andre land Lage statistikk på tema: Kvinnelige statsledere sterke kvinner i kunsten Hvilke viremidler har andre regimer til å forhindre kvinnedeltakelse i politikken? sammenlign politisk deltakelse her hos oss og i andre europeiske land Intervju personer fra andre land om engasjert kvinnedeltakelse i deres hjemland. skriv til Nobel-instituttet og få svar på viktige spørsmål som dere har stilt dere denne uka. send gjerne over materiell dere har produsert til Nobel-instituttet. 14

15 Voksenopplæringen Likestilling i dag? (Les s ) synes du det er likestilling i Norge? Hvorfor/Hvorfor ikke? I Norge er det selvbestemt abort? Hva synes du om det? Vet du hvem som er likestillings- og diskrimineringsombud, og hva gjør hun? etnisk diskriminering (Les side ) Hva er etnisk likestilling? Hvordan kan den som diskriminerer andre bli straffet? Kjenner noen som er blitt diskriminert på boligmarkedet? er det vanskelig for utlendinger å få jobb i Norge? engasjerte kvinner Kjenner du til kvinner som er engasjert i politiske konflikter? Hvordan er det for kvinner å engasjere seg i politikken i ditt hjemland? Lag en fortelling om en kvinne som har møtt motstand i sitt engasjement. Les mer: Nobelinstituttet: Likestillings- og diskrimineringsombudet: Barne-, likestillings- og inkluderingsminister Audun Lysbakken 15

16 Litteratur Friedan, B. (1963) Myten om kvinnen. Oslo: Universitetsforlaget Frønes, I. (2001) Handling, kultur og mening. Bergen: Fagbokforlaget Foucault, M. (1994) Overvåking og straff. Oslo: Gyldendal gullikstad, B. og T. Håpnes (2005) Kunnskap om kjønn og etnisitet for et inkluderende arbeidsliv. I rasmussen, B. (red) et bærekraftig nytt arbeidsliv. Kunnskapsstatus og problem. Norges forskningsråd, Program for arbeidslivsforskning, Kanter, r. M. (1977) Men and Women of the Corporation. New York: Basic Books Kvande, e. (1998) Konstruksjon av maskulinitet i organisasjoner under endring. sosiologi i dag 3, Kvande, e. og B. rasmussen (1990) Nye kvinneliv. Kvinner i menns organisasjoner. Oslo: Ad Notam. Lykke, N. (2005) Nya perspektiver på intersektionalitet. Problemer och möjligheter. Kvinnovetenskaplig tidskrift 2/3, Lysklett, O. og K. emilsen (2007) De er mange, de er motiverte, de er menn i natur- og friluftsbarnehage! Trondheim: DMMH. Nordberg, M. (2005) Manlighet i fokus - en bok om manliga pedagoger, pojkar, och maskulinitetsskapande i førskole och skola. Liber Nordin-Hultman, e. (2004) Pedagogiske miljøer og barns subjektskaping. Oslo, Pedagogisk forum Dette heftet er også lagt ut på: side skole og utdanning og Likestilling. Snartrykk, Farsund 11/2011