Likes lling i Farsund

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Likes lling i Farsund"

Transkript

1 T E M A H E F T E Likes lling i Farsund Likes llingsuke for alle barnehage og skoler i Farsund Kommune Uke 46 - høsten 2010

2 Innhold Likestilling i skolen...2 Funn i rapporten...3 Tar gutter og jenter like stor plass i klasserommet, og stilles det like krav til dem?...3 Betydning av lærerens kjønn for prestasjoner og læringsutbytte...4 Kjønnsrelatert mobbing og en inkluderende skolekultur...4 Likestilling i barnehager:...4 Fører menn i barnehagen til at de tradisjonelle kjønnsrollemønstrene opprettholdes?...4 Hvordan arbeide for likestilling i barnehagene?...4 Spørsmål:...4 Barnehage...4 Barneskole...4 Ungdomstrinnet...4 Voksenopplæringen...4 Litteratur:...4 Likestillingsuka, uke 46 Likestillingsuka skal avholdes i uke 46, altså fra mandag 15. og til og med fredag 19. november, i barnehager og skoler i hele Farsund kommune. I likestillingsuka vil det bli mest fokus på likestilling mellom kjønnene. Men vi åpner også opp for å bruke et videre perspektiv. Det skal settes av minst 1 time hver dag, altså 5 skoletimer i løpet av uke 46. Dette er bare et minimum og det oppfordres til å bruke mer tid. Alle står nokså fritt i forhold til hvordan de ønsker å utforme opplegg, både i forhold til fag, metode og innhold. Men alle oppfordres til å ta utgangspunkt i ordinære planer. 2

3 Likestillingsuka høsten 2010 For andre år på rad skal det arrangeres ei likestillingsuke. Likestilling er et stort og viktig tema. Også i år håper vi alle barnehager og skoler tar opp tema som omhandler likestilling og likeverd i uke 46. Harriet Bjerrum Nielsen og Monica Rudberg sier: Kjønnet er tydelig til stede i ethvert klasse[rom] på enhver skole,. Og i enhver barnehage også. Gjennom organiserte læringsprosesser skapes, endres og omformes barnas syn på eget kjønn. Det betyr at alle vi som jobber med barn og ungdom er med å skape deres syn på likestilling og likeverd. Derfor vil vi oppfordre alle til å tenke igjennom følgende: Hvilke holdninger formidler jeg og hvordan behandler jeg jenter og gutter i lek og læring? I heftet vil dere finne noen forslag til konkrete oppgaver. Men dere står fritt til å velge hvilket opplegg dere vil bruke. Se gjerne igjennom de som ikke er foreslått for ditt trinn også. Det kan hende du får tips som du likevel kan bruke. Vi er opptatt av at dere som jobber med barna og ungdommene skal ha handlefrihet. Ja, det skal jobbes med likestilling denne uka. Ja, vi har noen forslag til hva dere kan jobbe med. Men ønsker dere å ta utgangspunkt i fagplaner, spesielle episoder eller hendelser i barnas og ungdommenes hverdag, er det også fullt mulig. Vårt mål er at alle barn og elever skal sitte igjen med en opplevelse eller tanke om noe som har med likestilling å gjøre. Vi tar et lite steg mot en større bevissthet om at vi som jenter og gutter og kvinner og menn er likeverdige og har samme muligheter, samtidig som vi representerer to ulike kjønn. Likestilling handler ikke bare om kjønn, men også sosial bakgrunn, religion, funksjonshemning og etnisk tilhørighet. Kanskje vi som førskolelærere, lærere, assistenter og fagarbeidere også blir litt mer bevisst på handlinger og undervisningsmetoder som styrker likestilling og likeverd. Arbeidsgruppa for likestillingsuka har bestått av Geir Sverre Grimsby, Tore K. Haus, Inger Stray Jensen, Sissel A. Marthinsen, Liv Midttun, Dag Sletten og Karen Brox Tregde. Vi ønsker dere lykke til med likestillingsuka! Ta kontakt hvis dere trenger hjelp eller lurer på noe. Med vennlig hilsen Sissel A. Marthinsen Arbeidsgruppe for Likestillingsuke for barnehage og skole høsten 2010, leder 3

4 Likestilling i skolen I rapporten Likestilling er jo ikke lenger det helt store. fra NIFU-STEP 2010 blir likestillingsarbeidet i skolen satt i søkelyset. For oss som er opptatt av samfunnsutvikling gjennom skolen, er det interessant å se likestillingen satt inn i et kulturperspektiv. Skoleutvikling må derfor ta opp i seg samfunnsproblemene og være en motvekt til uønskede trender i dagens samfunn. Funn i rapporten Ved halvparten av grunnskolene mener skolens ledelse at de legger vekt på å inkludere likestilling i undervisningen, mens dette gjelder 1 av 3 videregående skoler. Økt leselyst/bedre leseferdigheter blant gutter er det enkelttiltaket som synes å ha fått størst oppmerksomhet. Av grunnskolene har 72 prosent hatt satsinger/tiltak for lesing i skoleåret 2009/2010. I videregående er tilsvarende andel 39 prosent. Realfagssatsing, spesielt blant jenter, har det vært arbeidet med ved mange videregående skoler, 48 prosent. På ungdomstrinnet er det bare 28 prosent av skolene som har satset på jenter og realfag. Bevissthet om utdanningsvalg og om muligheten for å gjøre utradisjonelle valg med hensyn til kjønnsrollemønsteret anses som viktig. 43 og 32 prosent av skoleledere i henholdsvis ungdomsskoler og videregående skoler legger vekt på dette. Svært få barneskoler er opptatt av dette. Spørsmål som kjønn, kropp og helse og arbeid mot kjønnsrelatert mobbing, anses som svært viktige temaer/målsettinger i henholdsvis 43 og 63 prosent av ungdomsskolene, og 30 og 39 prosent av videregående skoler. h p:// llingsarbeid-i-skolen / 31 prosent av ungdomsskolene og 19 prosent av de videregående skolene har arbeidet med prosjekter/tiltak knyttet til kjønnsrelatert mobbing siste år. Satsingen blant skoleeiere på etter- og videreutdanning av lærere med sikte på å styrke likestillingsperspektivet i undervisningen er liten. Bare 10 prosent av kommunene og 5 fylker har tilbud her. Når det gjelder å benytte forskriften om særbehandling av menn ved ansettelser, er dette benyttet av en tredel av kommunene. 4

5 Tar gutter og jenter like stor plass i klasserommet, og stilles det like krav til dem? I Handlingsplan for likestilling i barnehage og grunnopplæring påpekes det at likestilling har vært integrert i læreplanene for grunnskolen og den videregående opplæring helt siden 1970-tallet. Innholdet i og organiseringen av opplæringen, bruk av læremidler og praktisering av arbeidsformer skal ivareta gutters og jenters læring og interesser like godt. De skal få lik oppmerksomhet både som individer og gruppe, og bli stilt overfor like krevende oppgaver og utfordringer (Kunnskapsdepartementet 2009:14). I de elektroniske spørringene svarte alle de fire skolene at de synes likestillingstiltak som likt læringsutbytte for jenter og gutter er svært viktig. I tillegg hadde to av skolene oppgitt at de jobbet aktivt med realfagssatsing, spesielt for jenter, og begge ungdomsskolene hadde jobbet konkret med økt leselyst og bedre leseferdigheter blant gutter. I intervjuene var vi interessert i å finne ut hva elever, lærere og rådgivere tenker rundt gutters og jenters muligheter til godt læringsutbytte, om jenter og gutter får ta like stor plass i undervisningen, og om det stilles like krav til dem. De aller fleste, både elever og lærere, mener at gutter og jenter får ta like stor plass i klasserommet. Vi har både fått historier om at guttene tar mer plass enn jenter fordi guttene bråker mer, men vi har også blitt fortalt at jentene behandles snillere enn guttene. Dette er blant annet eksemplifisert ved at alle gutter straffes fordi de som gruppe lager mer bråk enn jentene. Med andre ord gir elevene uttrykk for at det å ha unnlatt å gjøre lekser eller å forstyrre i timen, ikke blir slått ned på i samme grad når jenter gjør det som når gutter gjør det. Likevel er dette ikke et gjennomgående mønster, slik at historiene kan være utslag av tilfeldigheter. Lærerne er opptatt av at ingen grupper skal forfordeles, og at de ikke skal behandle elevene forskjellig etter kjønn. Ett felt skiller seg likevel ut, det gjelder gym (kroppsøving). Det blir flere steder kommentert at det i gym stilles forskjellige krav til gutter og jenter for å oppnå samme karakter,6og at de noen ganger i gym velger å dele klassen etter kjønn i timen. Ellers er det svært få eksempler på kjønnsdeling i undervisningen. En skole skulle ha en gruppe for svake gutter i lesing, men ellers deler de inn klassene etter andre kriterier enn kjønn. Dette var også noe som ble kommentert av elevene, at hvilken gruppe lærerne bruker mest tid på, oftest er basert på hvem som er flinkest eller svakest, og ikke basert på kjønn. Dermed er det et gjennomgående inntrykk både fra elever og lærere at de aller fleste lærere stiller samme krav til elevene uavhengig av kjønn, og at gutter og jenter får ta like stor plass i klasserommet. Dette er interessant, fordi kroppsøving er det eneste faget gutter nå i gjennomsnitt får bedre karakterer enn jenter (Utdanningsdirektoratet, 2010). Dette kan også være et uttrykk for en oppfatning om at likestillingen har kommet langt og er selvfølgelig. Mange av lærerne er bevisste på at de ikke skal forfordele gutter eller jenter. Dette er innarbeidet, sannsynligvis allerede fra den gang da de tok sin lærerutdanning. Betydning av lærerens kjønn for prestasjoner og læringsutbytte Elever og lærere er i stor grad enige om at lærerens kjønn har liten betydning for elevenes prestasjoner og læringsutbytte. Det er snarere lærerens personlighet, eller hvordan læreren formidler faget, som er viktig i forhold til elevens læringsutbytte og prestasjoner. Det ble nevnt at lærerens kjønn kunne ha betydning for noen elever; at lærere av begge kjønn kan fungere som forbilder eller motivere elever, men også dette presenteres som å være mer relatert til personlighet enn til kjønn. Det er ingen av informantene, verken blant elever eller lærere/rådgivere, som sier at elevene lærer 5

6 bedre av en lærer av et bestemt kjønn. Det våre informanter forteller, er således i tråd med de forskningsresultatene om dette temaet som vi har omtalt i kapittel 1. På den annen side var de som er ansatt i skolen, opptatt av at det skal være både kvinner og menn i kollegiet, ut fra et annet perspektiv. Det ble fremhevet at et kjønnsblandet kollegium vil gi det beste arbeidsmiljøet. Dette mente de var til gode både for elever og lærere. Det ble for eksempel nevnt at stemningen på skolen totalt sett, det vil si lærernes arbeidsmiljø, også påvirker elevenes læringsmiljø og da indirekte deres læringsutbytte. I et slikt perspektiv ville også elevene, mer indirekte, kunne dra nytte av Kjønnsrelatert mobbing og en inkluderende skolekultur Når vi skulle snakke om likestilling i skolen, syntes vi også at det var relevant å trekke inn spørsmål knyttet til kjønnsrelatert mobbing, altså erting, trakassering eller negativ karakterisering av medelever relatert til kjønn og/eller seksuell identitet. Kjønnsrelatert mobbing er nevnt i Handlingsplan for likestilling i barnehage og grunnopplæring , og det påpekes i denne blant annet at kjønn og seksualitet er en del av, og kilde til, konflikter mellom barn og unge. Handlingsplanen viser til undersøkelser som viser at fenomenet er utbredt (Helseth, 2007). Handlingsplanen trekker dessuten frem at kunnskap om seksuelle kjønnsroller og forventninger til hvordan disse spiller inn i konflikter mellom ungdommer, kan gjøre det enklere for skolene å ta tak i slike problemer dersom slike skulle oppstå, samt gjøre det enklere å forebygge kjønnsrelatert mobbing (Kunnskapsdepartementet 2009:21). I de elektroniske spørringene har skolene vi har besøkt og foretatt intervjuer ved, oppgitt at elever og lærere i stor grad vektlegger å skape en inkluderende skolekultur. Alle de fire skolene har også svart at de synes arbeid mot kjønnsrelatert mobbing (trakassering og plaging knyttet til elevens kjønn eller seksuelle identitet) er svært viktig, og tre av fire skoler har dessuten arbeidet aktivt med dette. Kjønn, kropp og helse anses også som svært viktig ved tre av de fire skolene. Vi var under intervjuene interessert i å finne ut i hvilken grad skolenes elever, lærere og rådgivere opplever at denne problematikken er på skolens dagsorden, og hva de legger i betegnelsen kjønnsrelatert mobbing? Ved de fleste skolene vi besøkte, relateres kjønnsrelatert mobbing først og fremst til en inkluderende skolekultur, og fokus på respekt og nulltoleranse for mobbing generelt. Det er dette som først trekkes frem både av elever, lærere og rådgivere. De fleste av skolene vi besøkte har altså ikke et fokus på kjønnsrelatert mobbing spesielt. Alle skolene er derimot særlig opptatte av hvordan gutter og jenter mobber forskjellig, noe det snakkes en del om. Det nevnes at jentene i stor grad bedriver skjult mobbing, i form av baksnakking og stygge meldinger på mobiltelefoner og på internett, mens guttene er mer direkte i sin mobbing, i form av slåssing og bruk av skjellsord. En av skolene forteller at de har et mangfold av elever ved skolen, både etnisk norske og ikke-etnisk norske, i tillegg til elever med nedsatt funksjonsevne, og at de er fokuserte på å opprettholde en god og inkluderende skolekultur, og det å skape et trygt læringsmiljø, for alle. Kjønnsrelatert mobbing faller således under paraplyen mobbing generelt. Kjønnsrelatert mobbing, og bruk av skjellsord som hore og homo, er altså ikke noe som straks assosieres til temaet likestilling. Lærerne og rådgiverne knytter det derimot i stor grad opp mot kulturforskjeller mellom etnisk norske og minoritetsspråklige. Det var også generelt vanskelig å få elevene til å snakke om kjønnsrelatert mobbing. En grunn kan være at de oppfattet det som lite 6

7 utbredt. På to av skolene vi besøkte, hevdet elevene at slik form for mobbing i svært liten grad forekommer. Ved den ene av disse skolene fortelles det at det har forekommet én gang, som de kan huske, og da tok rådgiver affære med det samme slik at saken raskt ble lagt død, og siden har ikke slik form for mobbing vært noe problem. En ungdomsskolelærer forteller at både gutter og jenter kommer med kommentarer til jenter som kler seg litt dristig, og at hun hadde en litt lang preken til klassen sin fordi hun hørte at det var en del som ble kalt hore. I den forbindelse hadde de også fått se en film fra Thailand som handlet om at noen kvinner faktisk måtte være hore for å overleve. Dette hadde gjort stort inntrykk på mange av elevene, og læreren mener at det handler om å realitetsorientere dem om hva ordene de bruker faktisk betyr. Elevene skjønner ikke helt hva som ligger i begrepene, når de bruker ord som hore og homo. Eksempler som disse illustrerer at konkrete hendelser gjør at skolene iverksetter enkelttiltak rettet mot kjønnsrelatert mobbing, men skolene har ikke dette innbakt i sine arbeidsplaner. Inntrykket er at det gjøres lite for å forebygge akkurat denne typen mobbing. På de skolene der kjønnsrelatert mobbing, særlig i følge lærerne, sies å være et stort problem, og faktisk oppfattes som en del av likestillingsdebatten, knyttes dette først og fremst til minoritetsspråklige gutter, ut fra at lærerne oppfatter at det i første rekke er denne elevgruppen som bedriver slike former for mobbing. Jenters slik det ble omtalt mer skjulte mobbing, i form av nedsettende omtale i elektroniske medier, ble imidlertid også trukket fram av lærerne i sammenheng med kjønnsrelatert mobbing. Når det ellers gjelder lærernes og rådgivernes beskrivelser av at dette først og fremst er et problem de knytter til minoritetsspråklige gutter, forklares dette med kulturforskjeller i holdninger til kvinner. Horebetegnelsen kan i følge lærerne ramme jenter som går med bare skuldre, eller som går på fest. Lærerne er også opptatt av å forklare grunnen; det antas at disse guttene bruker slike ord i kampen om å få oppmerksomhet fra jentene, eller fordi de er språklig fattige elever. Også noen av de minoritetsspråklige guttene selv forteller om bruk av kjønnsrelaterte skjellsord, og bekrefter at det er et ledd i å få oppmerksomhet. Ved en skole var det satt i gang et eget tiltak om skolemekling på bakgrunn av forekomst av kjønnsrelatert mobbing og det som ble opplevd som et negativt kvinnesyn. En annen av skolene vi besøkte planlegger andre former fortiltak. Felles for skolene er at de vektlegger å konsentrere tiltakene rundt spesielle grupper av elever som allerede har bedrevet kjønnsrelatert mobbing. Forebyggende tiltak, blant annet i form av et aktivt og konkretisert fokus på kjønnsrelatert mobbing, rettet mot alle ved skolen, ble ikke omtalt ved noen av skolene vi besøkte. Det kan i den forbindelse nevnes at i de elektroniske spørringene fant vi at 31 prosent av ungdomsskolene og 19 prosent av de videregående skolene hadde arbeidet med prosjekter/tiltak knyttet til kjønnsrelatert mobbing siste år (se kapittel 4). Hvorvidt disse tiltakene var av generell forebyggende karakter, eller som svar på problemer som hadde kommet fram i dagen, har vi ikke informasjon om. 7

8 Likestilling i barnehager Fører menn i barnehagen til at de tradisjonelle kjønnsrollemønstrene opprettholdes? Menn anses ofte som det sterke og dominerende kjønn og mange menn som arbeider i barnehage kan føle et press på å opprettholde dette synet. Her synes vi kvinnene spiller en viktig rolle. Mange argumenterer for å få menn inn i barnehagen, fordi barna trenger noen som kan ta dem med i skogen og leke røffe uteleker med dem. (Larsen og Slåtten, 2008:51) Det er ofte slik at mennene får de oppgavene i barnehagen som blir sett på som maskuline. Dette kan nok bunne i at kvinnene fra gammelt av har blitt regnet som omsorgspersoner fordi det er de som føder barn og som har tatt seg av omsorgen i familien. Mennene var ofte mye borte på jobb for å kunne forsørge familien og tilbrakte derfor lite tid med barna. Mennene skulle dessuten være barske og for all del ikke vise følelser, i motsetning til kvinnene. Denne forestillingen om omsorg som noe kvinnelig er fortsatt noe som preger samfunnet vårt. Disse holdningene kan også være grunnen til at mange menn velger andre yrker enn omsorgsyrker. Selv om det de siste årene har vært en økning av menn i omsorgsyrker, er fordelingen av arbeidsplasser fortsatt skjev. Man bør gå inn å fokusere på omsorgsbegrepet som noe kjønnsnøytralt, noe som omfavner både menn og kvinner. Det at barnehageyrker er så kvinnedominert som det er, kan gjøre at mange menn føler at egen maskulinitet blir truet, eller at de kanskje må være noe de ikke er. Dette kan føre til at mange menn påtar seg typiske mannsoppgaver, og dermed bidrar til å opprettholde de tradisjonelle kjønnsrollemønstrene. Hvor langt har vi kommet i likestillingsarbeidet hvis det forventes at mennene løper rundt i skogen med barna, mens damene lager maten? Barnehagens fokus bør være på hvilke forventninger en tillegger de ulike personene. Dersom en forventer at mennene skal ta på seg typiske vaktmesteroppgaver, blir dette med på å forsterke de kjønnsrollene som er tradisjonen tro. h p:// KD/Vedlegg/Barnehager/Rapporter%20og%20planer/Rapport%20likes lling%20i%20bhg%2022%2005 %2008.pdf Det er disse rollene Solveig Østrem fremhever i et intervju på nettsiden barnehage.no. Hennes forskning hevder å vise at forsøk på likestilling i barnehagen har vært mer eller mindre feilslått ved et ensidig fokus på å øke mannsandelen i barnehagen. Dette har i stor grad kun bidratt til at kjønnsrollene i barnehagen tydeliggjøres. Forskning viser at de ansattes kjønn har lite å si for hva gutter og jenter faktisk gjør, og hvordan de leker. En barnehage med like mange menn og kvinner kan like gjerne bety at kjønnsrollemønstrene segmenteres, og at man tenker mer tradisjonelt. Hvis likestilling blant barn er målet, kan man derfor stille spørsmål rundt hvor strategisk vellykket satsningen på å få flere menn i barnehagen har vært. 8

9 Hvordan arbeide for likestilling i barnehagene? Solveig Østrem har mye rett i det hun sier. At økt antall menn bidrar til et større skille mellom kjønnene kan nok ikke bestrides ut fra hennes funn, men å skylde på andelen menn er litt for enkelt. Fokuset bør, slik vi ser det, heller være rettet mot den enkelte barnehage, og hvordan den jobber. Ved å ha begge kjønn representert i ansattgruppen, krever det at barnehagen er bevisst sitt eget syn på hvordan man bør jobbe med kjønnsrollene. Ved kun å ha kvinner blant de ansatte visker man kanskje ut kjønnsforskjellene i hverdagen, men man har derimot låst barnehageyrket som et kvinneyrke. Vi mener det er viktig at begge kjønn er representert blant de ansatte. Barns behov for å ha omgang med både menn og kvinner i barnehager, skole og familiesituasjonen er godt dokumentert. Larsen og Slåtten (2008) skriver at man ikke bør ansette menn i barnehagen bare fordi de er menn. Fokus for likestilling i barnehagen bør heller være at man trenger kvinnelige og mannlige ansatte for å vise at det ikke trenger å være noe forskjell på hvilke oppgaver menn og kvinner utfører. Kanskje trenger barna i barnehagen å oppleve menn som omsorgspersoner som trøster og skifter bleier? Kunnskapsminister Bård Vegard Solhjell understreker dette: Barn i barnehagen trenger å oppleve at både kvinner og menn kan ta del i omsorg (Pressemelding ). Likestillingsarbeid krever handling her og nå. Samtidig er dette et systematisk holdningsarbeid som tar tid. Kunnskapsminister Bård Vegard Solhjell (2008) I denne oppgaven har vi sett at barnehagene er et av de områdene som kommer dårlig ut på likestillingsfronten. Regjeringen arbeider aktivt for å jevne ut kjønnsforskjellene ved å rekruttere flere menn til førskolelæreryrket. Vi har imidlertid sett på at det kan være grunn til å stille spørsmål ved regjeringens måte å håndtere likestillingsutfordringen. Likestilling i barnehagen er ikke nødvendigvis et resultat av flere menn i yrket. Forskning viser at menn og kvinner som arbeider i barnehage ofte utfører oppgaver knyttet til de tradisjonelle kjønnsrollemønstrene. Dersom man ikke går aktivt inn for å bekjempe de stereotypiene som finnes om menn og kvinner i barnehagen, vil man heller ikke kunne si at man arbeider med likestilling. Forslagene er mange og det mye vi kan gjøre for å få menn inn i barnehagene. Men det viktigste burde ikke være satsing på å få inn menn, men å endre rollemønstrene. Vi mener at det fortsatt bør satses på flere menn i førskoleyrket, og vi er enig med kunnskapsminister Solhjell i det han sier om rekrutteringen av mannlige førskolelærere : Målet er ikke å få like mange menn og kvinner i alle yrker, men å bryte med de synlige og usynlige barrierene som hindrer jenter og gutter i å ta utradisjonelle valg. Ved å vise at menn også kan jobbe i et omsorgsyrke bryter man ned det tradisjonelle synet som finnes om at man bør være kvinne for å arbeide med barn. Ved økt mannsandel viser man at også barnehagen kan være en arena for menn, og slik også bidra til at vi får inn flere menn i andre omsorgsyrker For å få flere menn i barnehagen burde man starte allerede med barna. Det er viktig at vi er bevisst hvordan vi behandler jenter og gutter. Dette gjelder også for førskolelærerne. Dersom forventningen til mannlige førskolelærere er at de skal gjøre de maskuline oppgavene i barnehagen vil likestillingsarbeidet til regjeringen ha lite å si. Ved at alle barnehageansatte blir bevisst sin egen holdning til kjønnsroller i barnehagen, kan jobbe fremover for likestilling og flere menn i barnehagen. 9

10 Spørsmål: Bruk gjerne oppgavene fra fjor. Det forventes at man minst bruker 5 timer til likestillingsarbeid denne uka. Barnehage Hva med jentene? Gjør det noe med dem? Hvordan synliggjør dere kjønnrollene i barnehagen? Finn menn og kvinners plass i eventyrene dere leser! Hvordan kan dere bruke barnebøker til å utfordre kjønnrolletenkningen? Barneskole Hvilke program ser du på TV og hvorfor ser du det? Se gjennom en lekekatalog og merk av gutte- og jenteleker. Er det ulike presentasjonsmåter for disse? Analyser kjønnsrollene i følgende filmer/program ut fra din kjennskap: - Hanna Montana - Camp Rock - High School musikal Se gjennom en klesbrosjyre eller nettpresentasjon. Er det ulik fremstilling av jente- og gutteklær? Er det klær som fremstilles for begge kjønn? Hva gjør markedsføringen med oss? Læreroppgave: Er det gjennomgående fellestrekk med det gutter ser, og det jenter ser på TV? 10

11 Ungdomstrinnet Lag undersøkelser om holdningene til likestilling! Presenter resultatene. Hvordan fremstilles gutter og jenter i reklame? Er det likheter og ulikheter? Hvordan kan dere utfordre likestillingstanken i hverdagen? Voksenopplæringen 1. Jenter og gutter er like bra! (Les s.86-87) a) Hvorfor synes noen at det er bedre å få en sønn enn en datter? b) Hva synes du? c) Hvordan er det i Norge? 2. Likestilling i dag? (Les s ) a) Synes du det er likestilling i Norge? Hvorfor/hvorfor ikke? b) I Norge har kvinner rett til selvbestemt abort? Hva synes du om det? c) Vet du hvem som er likestillings- og diskrimineringsombud, og hva gjør hun? 3. Familieliv (les s ) a) Hvordan oppdrar Zainab sønnen og datteren? Hvorfor får de forskjellig oppdragelse? b) Mener du at gutter og jenter skal ha lik oppdragelse? c) Hvordan vil du oppdra dine barn? 4. Etnisk diskriminering (les s ) a) Hva er etnisk likestilling b) Hvordan kan den som diskriminerer andre, bli straffet? c) Kjenner du noen som er blitt diskriminert på boligmarkedet? d) Er det vanskelig for utlendinger å få jobb i Norge? 11

12 Litteratur Kunnskapsdepartementet (2006): Temahefte om Menn i barnehagen Tholin, Kristin Rydjord (2003): Etisk omsorg i barnehagen og skolen. Abstrakt forlag AS Østrem, Solveig (2006): Flere menn i barnehagen ensbetydende med likestilling, publisert i Barnehagefolk 4/2006 Friedan, B. (1963) Myten om kvinnen. Oslo: Universitetsforlaget Frønes, I. (2001) Handling, kultur og mening. Bergen: Fagbokforlaget Foucault, M. (1994) Overvåking og straff. Oslo: Gyldendal Gullikstad, B. og T. Håpnes (2005) Kunnskap om kjønn og etnisitet for et inkluderende arbeidsliv. I Rasmussen, B. (red) Et bærekraftig nytt arbeidsliv. Kunnskapsstatus og problem. Norges forskningsråd, Program for arbeidslivsforskning, Havung, M. (2005) Møjligen ar att man ar lite exklusiv mannen i kvinnornas førskola. I Nordberg, M: Manlighet i fokus - en bok om manliga pedagoger, pojkar, och maskulinitetsskapande i førskole och skola. Liber Kanter, R. M. (1977) Men and Women of the Corporation. New York: Basic Books Kvande, E. (1998) Konstruksjon av maskulinitet i organisasjoner under endring. Sosiologi i dag 3, Kvande, E. og B. Rasmussen (1990) Nye kvinneliv. Kvinner i menns organisasjoner. Oslo: Ad Notam. Lykke, N. (2005) Nya perspektiver på intersektionalitet. Problemer och möjligheter. Kvinnovetenskaplig tidskrift 2/3, Lysklett, O. og K. Emilsen (2007) De er mange, de er motiverte, de er menn i natur- og friluftsbarnehage! Trondheim: DMMH. Nordberg, M. (2005) Manlighet i fokus - en bok om manliga pedagoger, pojkar, och maskulinitetsskapande i førskole och skola. Liber Nordin-Hultman, E. (2004) Pedagogiske miljøer og barns subjektskaping. Oslo, Pedagogisk forum Dette heftet er også lagt ut på: side Skole og utdanning og Likestilling. Snartrykk, Farsund 11/2010

Likestillingskofferten. for barnehager. verktøy PEDAGOGISK FOR LIKESTILLING

Likestillingskofferten. for barnehager. verktøy PEDAGOGISK FOR LIKESTILLING Likestillingskofferten for barnehager PEDAGOGISK verktøy FOR LIKESTILLING 1 Likestillingskofferten for barnehager INNHOLDSFORTEGNELSE: Bakgrunn side 5 Nasjonale og regionale styringsdokumenter side 7 Hvordan

Detaljer

Mobbing gjør du noe med det!

Mobbing gjør du noe med det! Elev i 8. klasse Lærer om minoritetetsspråklig

Detaljer

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1 Kultur og samfunn å leve sammen Del 1 1 1 2 Kapittel 1 Du og de andre Jenta på bildet ser seg selv i et speil. Hva tror du hun tenker når hun ser seg i speilet? Ser hun den samme personen som vennene hennes

Detaljer

Kjønn i skolens rådgiving et glemt tema?

Kjønn i skolens rådgiving et glemt tema? Kjønn i skolens rådgiving et glemt tema? Ida Holth Mathiesen Hurtigruta 09.11.2010 1 Evaluering av skolens rådgivning Sosialpedagogisk rådgiving, Yrkes- og utdanningsrådgiving og Oppfølgingstjenesten Fullføres

Detaljer

Likestillingsplan for barnehagene i Hallingdal. Gjeldende fra 01.08.15

Likestillingsplan for barnehagene i Hallingdal. Gjeldende fra 01.08.15 Likestillingsplan for barnehagene i Hallingdal Gjeldende fra 01.08.15 Innhold Innledning... 1 Bakgrunn... 2 Visjon... 2 Hovedmål... 2 Mål og tiltak... 3 Oppfølging av planen... 4 Aktuell litteraturliste...

Detaljer

Kjønnsroller & Likestilling i barnehagen

Kjønnsroller & Likestilling i barnehagen Kjønnsroller & Likestilling i barnehagen Likestilling brukes politisk i mange sammenhenger. I denne oppgaven har vi valgt å ta for oss kjønnsroller og likestilling i barnehagen. «Likestilling handler ikke

Detaljer

Høringssvar vedr. høringsutkast Overordnet del verdier og prinsipper

Høringssvar vedr. høringsutkast Overordnet del verdier og prinsipper Høringssvar vedr. høringsutkast Overordnet del verdier og prinsipper FRI - foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold viser til Kunnskapsdepartements sitt høringsutkast av 10. april 2017. Her følger

Detaljer

Elevundersøkelsen 2009 en undersøkelse av resultatene

Elevundersøkelsen 2009 en undersøkelse av resultatene Elevundersøkelsen 2009 en undersøkelse av resultatene På oppdrag fra Utdanningsdirektoratet har Oxford Research analysert resultatene fra Elevundersøkelsen på nasjonalt nivå våren 2009. Her finner du en

Detaljer

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Her finner dere spørsmålene fra Elevundersøkelsen. Nyheter høsten 2014: Høsten 2014 tar vi i bruk nye spørsmål rettet mot elever på yrkesfag. De er lagt inn som

Detaljer

Likestilling på dagsorden i foreldre- og personalmøter

Likestilling på dagsorden i foreldre- og personalmøter Likestilling på dagsorden i foreldre- og personalmøter PEDAGOGISK verktøy FOR LIKESTILLING 97 Likestilling på dagsorden i foreldre- og personalmøter Tiltak for voksne; personale, lærere og foreldre Mål

Detaljer

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status. 1 LIK101 03.06-2015 - generell informasjon (forts.) Flervalg Automatisk poengsum Levert

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status. 1 LIK101 03.06-2015 - generell informasjon (forts.) Flervalg Automatisk poengsum Levert LIK101 1 Likestilling: Sosialisering og kjønnsroller Kandidat 6102 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status LIK101 03.06.2015 Dokument Automatisk poengsum Levert 1 LIK101 03.06-2015 - generell informasjon

Detaljer

Mangfold likeverd likestilling. En plattform for norske barnehager? Kari Emilsen DMMH

Mangfold likeverd likestilling. En plattform for norske barnehager? Kari Emilsen DMMH Mangfold likeverd likestilling En plattform for norske barnehager? Kari Emilsen DMMH Noen store ord! Alle mennesker har behov for å bli sett og hørt, gjøre egne valg, og forme sine egne liv. Dette er en

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Lærerundersøkelsen Bakgrunn Er du mann eller kvinne? 16 32 Mann Kvinne Hvilke faggrupper underviser du i? Sett ett

Detaljer

Det ble opprettet en arbeidsgruppe som i samarbeid med ledergruppa har utformet FeFos likestillingsplan.

Det ble opprettet en arbeidsgruppe som i samarbeid med ledergruppa har utformet FeFos likestillingsplan. 1 FORORD Bakgrunnen for likestillingsplanen er en uttalt målsetting i den første strategiplanen om å få konkretisert og synliggjort likestillingsarbeidet i FeFo. Det ble opprettet en arbeidsgruppe som

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Goa skole - 5. trinn - 6. trinn - 7. trinn - 8. trinn - 9. trinn - 10. trinn (Høst 2014) 51,3% 39,6% 6,4% - -

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Goa skole - 5. trinn - 6. trinn - 7. trinn - 8. trinn - 9. trinn - 10. trinn (Høst 2014) 51,3% 39,6% 6,4% - - Utvalg År Prikket Sist oppdatert Goa skole - 5. trinn - 6. trinn - 7. trinn - 8. trinn - 9. trinn - 10. trinn (Høst 2014) Høst 2014 08.12.2014 Elevundersøkelsen Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult,

Detaljer

Elevundersøkelsen nyheter, anbefalinger og oversikt over spørsmål

Elevundersøkelsen nyheter, anbefalinger og oversikt over spørsmål Elevundersøkelsen nyheter, anbefalinger og oversikt over spørsmål Nyheter høsten 2016 Nye spørsmål om mobbing Vi har fjernet spørsmålene om krenkelser som tidligere kom før spørsmålet om mobbing. De ulike

Detaljer

ET GODT PSYKOSOSIALT ARBEIDSMILJØ FOR ELEVER OG BARN I NES KOMMUNE

ET GODT PSYKOSOSIALT ARBEIDSMILJØ FOR ELEVER OG BARN I NES KOMMUNE Mobbing og krenkende adferd s. 1 ET GODT PSYKOSOSIALT ARBEIDSMILJØ FOR ELEVER OG BARN I NES KOMMUNE Opplæringslovens 1og 9a Barnehagelovens 1 Om mobbing og krenkende atferd et forpliktende arbeid for et

Detaljer

Sammendrag av sak og uttalelse

Sammendrag av sak og uttalelse Vår ref.: Dato: 12/2419 24.09.2013 Sammendrag av sak og uttalelse Saksnummer: 12/2419 Lovgrunnlag: Likestillingsloven 3 jf. 4 Dato for uttalelse: 29.08.2013 MannsForum klaget inn Utdanningsdirektoratet

Detaljer

Yrkesetiske dilemmaer i forhold til kjønn og likestilling i barnehagen.

Yrkesetiske dilemmaer i forhold til kjønn og likestilling i barnehagen. Yrkesetiske dilemmaer i forhold til kjønn og likestilling i barnehagen. Et yrkesetisk dilemma er et valg man tar i yrkesrollen, i dette tilfellet som førskolelærer, som går ut over noen andre (Frøydis

Detaljer

Elevundersøkelsen nyheter, anbefalinger og oversikt over spørsmål

Elevundersøkelsen nyheter, anbefalinger og oversikt over spørsmål Elevundersøkelsen nyheter, anbefalinger og oversikt over spørsmål Nyheter våren 2017 Justering av spørsmål: Vi har lagt til ett nytt svaralternativ til spørsmål 56 som kartlegger hvordan elever opplever

Detaljer

Medarbeiderkartlegging

Medarbeiderkartlegging Medarbeiderkartlegging 1. Arbeidsfellesskap 1.1 Kollegialt fellesskap 1.2 Felles mål 2. Profesjonalitet 2.1 Refleksjon og fornyelse(k3) 2.2 Planlegging og vurdering (K2) 2.3 Gjennomføring (K1) T 2.4 Profesjonsutvikling

Detaljer

Mette Vaagan Slåtten. Forskningsfelt:Likestilling og rekruttering, profesjonalisering og organisering, ledelse og styring.

Mette Vaagan Slåtten. Forskningsfelt:Likestilling og rekruttering, profesjonalisering og organisering, ledelse og styring. Mette Vaagan Slåtten Førstelektor i sosiologi ved Institutt for barnehagelærerutdanning. Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Forskningsfelt:Likestilling

Detaljer

Lærerundersøkelsen oversikt over spørsmålene som kan tas med i undersøkelsen

Lærerundersøkelsen oversikt over spørsmålene som kan tas med i undersøkelsen Lærerundersøkelsen oversikt over spørsmålene som kan tas med i undersøkelsen Lærerundersøkelsen gjennomføres elektronisk. Den begynner med følgende tekst, som alle respondenter må lese og godkjenne før

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran sak 114/16

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran sak 114/16 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2017 2020 Vedtatt av kommunestyret i Gran 13.10.16 sak 114/16 INNHOLD INNLEDNING... 3 KVALITETSPLANEN: ET DOKUMENT FOR KOMMUNENS AMBISJONER OG MÅLSETTINGER FOR ELEVENES LÆRING

Detaljer

Elevundersøkelsen 2016 Nyheter fra høsten 2016

Elevundersøkelsen 2016 Nyheter fra høsten 2016 Elevundersøkelsen 2016 Nyheter fra høsten 2016 Nye spørsmål om mobbing Udir har fjernet spørsmålene om krenkelser som tidligere kom før spørsmålet om mobbing. De ulike formene for krenkelser er nå brukt

Detaljer

Kulturbarnehagens handlingsplan mot mobbing

Kulturbarnehagens handlingsplan mot mobbing Kulturbarnehagens handlingsplan mot mobbing Innholdsfortegnelse Innledning og lovgrunnlag 2 Hva er mobbing? 3 Ulike typer mobbing 3 Hvilket ansvar har vi? 4 Hva gjør vi i Kulturbarnehagen for å forebygge

Detaljer

Elevenes psykososiale skolemiljø. Til deg som er forelder

Elevenes psykososiale skolemiljø. Til deg som er forelder Elevenes psykososiale skolemiljø Til deg som er forelder Brosjyren gir en oversikt over de reglene som gjelder for elevenes psykososiale skolemiljø. Vi gir deg hjelp til hvordan du bør ta kontakt med skolen,

Detaljer

Høringssvar vedrørende forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver pr

Høringssvar vedrørende forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver pr Til Kunnskapsdepartementet Høringssvar vedrørende forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver pr. 20.10.16 Forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver Likestillingssenteret

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2016) Høst

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2016) Høst Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2016) Høst 2016 06.01.2017 Elevundersøkelsen Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se "Prikkeregler" i brukerveiledningen. Trivsel Trives

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

Handlingsplan 2017 Plan for likestilling, inkludering og mangfold Søgne kommune

Handlingsplan 2017 Plan for likestilling, inkludering og mangfold Søgne kommune Handlingsplan 2017 Plan for likestilling, inkludering og mangfold 2016-2020 Søgne kommune Vedtatt i administrasjonsutvalget 04.04.2017 - PS 9/17. Innholdsfortegnelse 1 Hensikt... 3 1.1 Handlingsplanen

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2016) Høst

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2016) Høst Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2016) Høst 2016 06.01.2017 Lærerundersøkelsen Bakgrunn Er du mann eller kvinne? 19 33 Mann Kvinne Hvilke faggrupper underviser du i? Sett ett

Detaljer

OBLIGATORISKE SPØRSMÅL I ELEVUNDERSØKELSEN

OBLIGATORISKE SPØRSMÅL I ELEVUNDERSØKELSEN OBLIGATORISKE SPØRSMÅL I ELEVUNDERSØKELSEN Nr Kategori/spørsmål Trivsel 1 Trives du på skolen? Svaralternativ: Trives svært godt Trives godt Trives litt Trives ikke noe særlig Trives ikke i det hele tatt

Detaljer

Elevundersøkelsen. Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se "Prikkeregler" i brukerveiledningen. Trivsel

Elevundersøkelsen. Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se Prikkeregler i brukerveiledningen. Trivsel Utvalg År Prikket Sist oppdatert Jønsberg videregående skole (Høst 2016)_1 Høst 2016 09.01.2017 Jønsberg videregående skole (Høst 2015) Høst 2015 02.02.2016 Hedmark fylkeskommune (Høst 2016) Høst 2016

Detaljer

Elevundersøkelsen nyheter, anbefalinger og oversikt over spørsmål

Elevundersøkelsen nyheter, anbefalinger og oversikt over spørsmål Elevundersøkelsen nyheter, anbefalinger og oversikt over spørsmål Nyheter høsten 2016 Nye spørsmål om mobbing Vi har fjernet spørsmålene om krenkelser som tidligere kom før spørsmålet om mobbing. De ulike

Detaljer

På vei til ungdomsskolen

På vei til ungdomsskolen Oslo kommune Utdanningsetaten Til deg som8s.tkrainl n begynne på På vei til ungdomsskolen P.S. Kan tryg anbefales fot r voksne ogsa! På vei til ungdomsskolen Oslo kommune Utdanningsetaten 1 » Du har mye

Detaljer

NFSS Trondheim 11-13.mars 2014 Presentasjon av masteroppgaven Snart Voksen

NFSS Trondheim 11-13.mars 2014 Presentasjon av masteroppgaven Snart Voksen NFSS Trondheim 11-13.mars 2014 Presentasjon av masteroppgaven Snart Voksen En undersøkelse av hva jenter med utviklingshemming lærer om tema seksualitet og kjønn i grunnskolen. Litteratur og Metode Kompetansemålene

Detaljer

Retningslinjer for likestilling og mot diskriminering 2013-2016

Retningslinjer for likestilling og mot diskriminering 2013-2016 Retningslinjer for likestilling og mot diskriminering 2013-2016 Nord-Trøndelag fylkeskommune som arbeidsgiver Vedtatt: RETNINGSLINJER FOR LIKESTILLING OG MOT DISKRIMINERING Nord-Trøndelag fylkeskommune

Detaljer

Ombudets uttalelse. Sakens bakgrunn 12/847 25.06.2013

Ombudets uttalelse. Sakens bakgrunn 12/847 25.06.2013 Vår ref.: Dato: 12/847 25.06.2013 Ombudets uttalelse Sakens bakgrunn A har nigeriansk bakgrunn. Hun er separert fra sin norske ektemann og har hovedansvar for deres barn, en datter, B på tre år og en sønn,

Detaljer

Barnehage og skole. Temamøte 21.mars Ringerike Kommune

Barnehage og skole. Temamøte 21.mars Ringerike Kommune Barnehage og skole Temamøte 21.mars 2013 Samfunnsmandat Barnehager og skoler Utvikler kunnskap, dugleik og holdningar så barn og unge kan meistre liva sine delta i arbeid og fellesskap i samfunnet. Viktige

Detaljer

Resultatene fra Elevundersøkelsen 2010 kom for noen måneder siden. Undersøkelsen viser blant annet at:

Resultatene fra Elevundersøkelsen 2010 kom for noen måneder siden. Undersøkelsen viser blant annet at: Kunnskapsminister Kristin Halvorsens tale ved PALSkonferansen i regi av Atferdssenteret, Oslo 16. september 2010. PALS: Positiv atferd, støttende læringsmiljø og samhandling skolen Skoleelever utgjør bare

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert 44,4% 46,3% 5,6% 1,3% 2,5% 55,1% 44,9% 0% 0% 0% 44,6% 41,6% 7,9% 3% 3% 33,9% 51,8% 8,9% - -

Utvalg År Prikket Sist oppdatert 44,4% 46,3% 5,6% 1,3% 2,5% 55,1% 44,9% 0% 0% 0% 44,6% 41,6% 7,9% 3% 3% 33,9% 51,8% 8,9% - - Utvalg År Prikket Sist oppdatert - 8. - 9. - 10. Høst 2014 19.11.2014 Høst 2014 19.11.2014 Høst 2014 19.11.2014 Høst 2014 19.11.2014 Elevundersøkelsen Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se "Prikkeregler"

Detaljer

ELVERUM UNGDOMSSKOLE

ELVERUM UNGDOMSSKOLE ELVERUM UNGDOMSSKOLE 600 ELEVER 12 TEAM OG 24 STORGRUPPER 90 LÆRERE OG ANDRE VOKSNE Hvem er vi? * Elevsyn Læringssyn Alle elever skal møtes med forventning om at de kan utvikle seg faglig og sosialt. På

Detaljer

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole?

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Forskningsrapport Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Navn og fødselsdato: Ida Bosch 30.04.94 Hanne Mathisen 23.12.94 Problemstilling:

Detaljer

Ta tak i arbeidet mot mobbing!

Ta tak i arbeidet mot mobbing! Ta tak i arbeidet mot mobbing! Utdanningsforbundet mot mobbing i barnehage og skole Trygghet åpenhet respekt tillit medbestemmelse Økt trivsel og ansvarsfølelse reduserer faren for konflikter og mobbing

Detaljer

Seksualisert mobbing på nett

Seksualisert mobbing på nett Seksualisert mobbing på nett Likestillingens døtre Rosa framtid Best på skolen Kvinneflertall i høyere utdanning Unge kvinner er mer fornøyd med sexlivet sitt enn unge menn Kvinners seksualitet er moderne

Detaljer

Handlingsplan 2016 Plan for likestilling, inkludering og mangfold Søgne kommune

Handlingsplan 2016 Plan for likestilling, inkludering og mangfold Søgne kommune Handlingsplan 2016 Plan for likestilling, inkludering og mangfold 2016-2020 Søgne kommune Vedtatt i kommunestyret 28.04.2016, K-24/16 og K-25/16. Innholdsfortegnelse 1 Hensikt...3 1.1 Handlingsplanen må

Detaljer

Elevundersøkelsen spørsmålene (SVS 2016)

Elevundersøkelsen spørsmålene (SVS 2016) Elevundersøkelsen spørsmålene (SVS 2016) Trivsel 1. Trives du på skolen? 2. Har du noen medelever å være sammen med i friminuttene? Motivasjon 3. Er du interessert i å lære på skolen? 4. Hvor godt liker

Detaljer

Høringssvar fra MOT - forslag til ny generell del av læreplanverket for grunnopplæringen.

Høringssvar fra MOT - forslag til ny generell del av læreplanverket for grunnopplæringen. 1 Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo 12.06.17 Høringssvar fra MOT - forslag til ny generell del av læreplanverket for grunnopplæringen. Organisasjonen MOT ønsker å uttrykke støtte til det

Detaljer

Handlingsplan for å forebygge, oppdage og stoppe mobbing ved Hommelvik ungdomsskole

Handlingsplan for å forebygge, oppdage og stoppe mobbing ved Hommelvik ungdomsskole Handlingsplan for å forebygge, oppdage og stoppe mobbing ved Hommelvik ungdomsskole Målsetting: Skape et trygt og godt læringsmiljø for alle elevene ved skolen ved å: Forebygge og avdekke mobbing Følge

Detaljer

Sosiale medier - ungdom og seksualitet

Sosiale medier - ungdom og seksualitet Sosiale medier - ungdom og seksualitet Sex og nett Tall fra medietilsynet viser at seks av ti unge i alderen 13 til 16 år jevnlig er inne på porno og sex-sider. 55% foreldre sier barna ikke oppsøker nettporno,

Detaljer

Forslag til RETNINGSLINJER FOR LIKESTILLING OG MOT DISKRIMINERING. Tillitsvalgtes svar.

Forslag til RETNINGSLINJER FOR LIKESTILLING OG MOT DISKRIMINERING. Tillitsvalgtes svar. Forslag til RETNINGSLINJER FOR LIKESTILLING OG MOT DISKRIMINERING Tillitsvalgtes svar. Innholdsfortegnelse Innledning... 3 FOKUSOMRÅDER... 3 2. OPPLÆRING OG FAGLIG UTVIKLING... 4 3. LØNNS- OG ARBEIDSVILKÅR...

Detaljer

LIKESTILT PEDAGOGISK PRAKSIS

LIKESTILT PEDAGOGISK PRAKSIS LIKESTILT PEDAGOGISK PRAKSIS HVA BETYR DET? Foredrag v/pia Friis holdt på kurs i Bergen kommune Hva er likestilling egentlig? Likeverd - å ikke behandle alle likt Hvorfor skal vi prioritere likestilling

Detaljer

SANDEFJORD KOMMUNE BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE

SANDEFJORD KOMMUNE BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE UTDANNINGSVALG, 1. Læreplan for utdanningsvalg Formål: Utdanningsvalg (UV) skal bidra til å skape sammenheng i grunnopplæringen og knytte grunnskolen og videregående opplæring bedre sammen. Å få prøve

Detaljer

UNGDOMSBEDRIFT. Spilleregler i arbeidslivet VEILEDERHEFTE

UNGDOMSBEDRIFT. Spilleregler i arbeidslivet VEILEDERHEFTE UNGDOMSBEDRIFT Spilleregler i arbeidslivet VEILEDERHEFTE Spilleregler i arbeidslivet skal gi elevene innsikt i og kjennskap til de viktigste spillereglene i arbeidslivet, hva arbeidsgiver og arbeidstaker

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten 2014/2015

Oslo kommune Utdanningsetaten 2014/2015 Oslo kommune Utdanningsetaten 2014/2015 FAG OG LÆRING HVA KAN DU FORVENTE AV DIN SKOLE? Skolen gir undervisning i tråd med gjeldende lovverk og læreplaner. Skolen er kjent med elevens faglige ståsted fra

Detaljer

Arbeidsnotat. Myter og realiteter likestilling i barnehagen. Hege Eggen Børve Berit Verstad Anne Lise Sandnes Voll

Arbeidsnotat. Myter og realiteter likestilling i barnehagen. Hege Eggen Børve Berit Verstad Anne Lise Sandnes Voll Arbeidsnotat Myter og realiteter likestilling i barnehagen Hege Eggen Børve Berit Verstad Anne Lise Sandnes Voll Høgskolen i Nord-Trøndelag Arbeidsnotat nr 223 Steinkjer 2007 Myter og realiteter - likestilling

Detaljer

Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter. Strategiplanen for ungdomsskolen

Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter. Strategiplanen for ungdomsskolen Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter Strategiplanen for ungdomsskolen Hvorfor fornye ungdomstrinnet? Elevenes motivasjon i grunnskolen faller med alderen, og er lavest på 10. trinn Elever lærer

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR LIKESTILLING OG MOT DISKRIMINERING

RETNINGSLINJER FOR LIKESTILLING OG MOT DISKRIMINERING Forslag til RETNINGSLINJER FOR LIKESTILLING OG MOT DISKRIMINERING Innholdsfortegnelse Innledning...3 FOKUSOMRÅDER...3 2. OPPLÆRING OG FAGLIG UTVIKLING...4 3. LØNN...4 4. LIVSFASER...4 5. REKRUTTERING...4

Detaljer

Handlingsplan mot Trakassering og mobbing

Handlingsplan mot Trakassering og mobbing Handlingsplan mot Trakassering og mobbing Innhold 1. Forord av rektor 3 2. Definisjon mobbing 4 3. Forebygging av mobbing 5 God klasseledelse: 5 Samarbeid skole hjem: 5 Relasjoner mellom elever: 5 Relasjoner

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing og krenkelser. Bergeland videregående skole. Skoleåret

Handlingsplan mot mobbing og krenkelser. Bergeland videregående skole. Skoleåret 1 Handlingsplan mot mobbing og krenkelser Bergeland videregående skole Skoleåret 2017 18 Alle elever har rett til et trygt og godt skolemiljø. Skolen har plikt til å arbeide kontinuerlig og systematisk

Detaljer

Mobbing i grunnskolen

Mobbing i grunnskolen BESTILLING Kontrollutvalget i kommune vedtok i sak 19/16 å bestille en forvaltningsrevisjon knyttet til mobbing i grunnskolen: Kontrollutvalget viser til plan for forvaltningsrevisjon for 2016 2018 og

Detaljer

DONORBARN PÅ SKOLEN. Inspirasjon til foreldre. Storkklinik og European Sperm Bank

DONORBARN PÅ SKOLEN. Inspirasjon til foreldre. Storkklinik og European Sperm Bank DONORBARN PÅ SKOLEN Inspirasjon til foreldre KJÆRE FORELDER Vi ønsker med dette materialet å gi inspirasjon til deg som har et donorbarn som skal starte på skolen. Mangfoldet i familier med donorbarn er

Detaljer

Historisk tilbakeblikk. -vår «sprøyte» så langt

Historisk tilbakeblikk. -vår «sprøyte» så langt Historisk tilbakeblikk -vår «sprøyte» så langt Fylkestinget vedtok i desember 2006 at Sør-Trøndelag fylkeskommune starter et arbeid mot seksualisert trakassering i skolen. Arbeidet må ta utgangspunkt i

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING FOR LYNGSTAD OG VEVANG BARNEHAGER

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING FOR LYNGSTAD OG VEVANG BARNEHAGER HANDLINGSPLAN MOT MOBBING FOR LYNGSTAD OG VEVANG BARNEHAGER Mobbing er et samfunnsproblem som har blitt satt på dagsorden av regjeringen og barneombudet. Barneombudet har laget et manifest mot mobbing.

Detaljer

Skarnes Videregående skole

Skarnes Videregående skole Handlingsplan mot mobbing ved Skarnes videregående skole 1. Innledning Elevundersøkelsene viser at mobbing ikke er utbredt blant elevene ved Skarnes videregående skole. Selv om problemet ikke er så stort,

Detaljer

Elevundersøkelsene: Mobbing og uro; Noen trender over år.

Elevundersøkelsene: Mobbing og uro; Noen trender over år. Elevundersøkelsene: Mobbing og uro; Noen trender over år. Notat 7.mai 2009 utarbeidet av Per E. Garmannslund, Oxford Research Elevundersøkelsen er en nettbasert undersøkelse der elever i grunnskolen og

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Rennesøy skule (Høst 2015) Høst Rennesøy skule (Høst 2013) Høst ,4

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Rennesøy skule (Høst 2015) Høst Rennesøy skule (Høst 2013) Høst ,4 Utvalg År Prikket Sist oppdatert Høst 2015 02.02.2016 Høst 2014 30.06.2015 Høst 2013 30.06.2015 Elevundersøkelsen Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se "Prikkeregler" i brukerveiledningen. Trivsel

Detaljer

ungdomsstrinn i utvikling Praktisk og variert undervisning

ungdomsstrinn i utvikling Praktisk og variert undervisning ungdomsstrinn i utvikling Praktisk og variert undervisning Kjære lærer! Takk for den jobben du gjør hver dag for at dine elever skal lære noe nytt og utvikle sine ferdigheter og talenter! Ungdomsskolen

Detaljer

Uttalelse i sak om inndeling av klasser på videregående skole - kjønn og etnisk bakgrunn

Uttalelse i sak om inndeling av klasser på videregående skole - kjønn og etnisk bakgrunn Vår ref.: Deres ref.: Dato: 12/186-10 27.04.2012 Uttalelse i sak om inndeling av klasser på videregående skole - kjønn og etnisk bakgrunn Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til sitt brev av

Detaljer

Overordnet del og fagfornyelsen

Overordnet del og fagfornyelsen Overordnet del og fagfornyelsen Innlegg Trøndelagskonferansen 19. oktober Avd. dir Borghild Lindhjem-Godal Kunnskapsdepartementet Overordnet del verdier og prinsipper for grunnopplæringen er en del av

Detaljer

Statsråd Audun Lysbakken Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Kvinner og menn, menneskerettigheter og økonomisk utvikling

Statsråd Audun Lysbakken Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Kvinner og menn, menneskerettigheter og økonomisk utvikling 1 Statsråd Audun Lysbakken Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Kvinner og menn, menneskerettigheter og økonomisk utvikling Åpning av Kontaktkonferanse 2010 mellom sentrale myndigheter og

Detaljer

Meld. St. 18 og 22 (2010-2011)

Meld. St. 18 og 22 (2010-2011) Meld. St. 18 og 22 (2010-2011) Torun Riise NRLU Kautokeino 23.09.2011 Kunnskapsdepartementet Melding til Stortinget statsråd april 2 Kunnskapsdepartementet Ulikheter mellom meldingene Meld. St. 18 NOU

Detaljer

Elevundersøkelsen (2007-2012)

Elevundersøkelsen (2007-2012) Utvalg Gjennomføring Inviterte Besvarte Svarprosent Prikket Data oppdatert Nasjonalt Vår 2012 443124 380183 85,80 16.05.2012 Elevundersøkelsen (2007-2012) Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se

Detaljer

Elevundersøkelsen ( )

Elevundersøkelsen ( ) Utvalg Gjennomføring Inviterte Besvarte Svarprosent Prikket Data oppdatert Vår 2009 Vår 2009 544 415 76,29 02.05.2009 02:24:06 Vår 2008 Vår 2008 501 439 87,62 15.05.2008 06:39:27 Vår 2007 Vår 2007 509

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 6 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 13/513 Tilstandsrapporten for grunnskolen i Marker kommune. Saksbehandler: Ragnar Olsen Arkiv: Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 20/14 Oppvekst og omsorgsutvalget

Detaljer

Mobbing i grunnskolen

Mobbing i grunnskolen BESTILLING Kontrollutvalget i kommune vedtok i sak 10/17 å bestille en forvaltningsrevisjon knyttet til mobbing i grunnskolen: Kontrollutvalget viser til plan for forvaltningsrevisjon for 2016 2018 og

Detaljer

Elevundersøkelsen ( ) Bakgrunn

Elevundersøkelsen ( ) Bakgrunn Utvalg Gjennomføring Inviterte Besvarte Svarprosent Prikket Data oppdatert Vår 2011 Vår 2011 273 241 88,28 08.04.2011 Vår 2010 Vår 2010 297 267 89,90 22.09.2010 Vår 2009 Vår 2009 284 248 87,32 26.06.2009

Detaljer

Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole

Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole Hva sier Kunnskapsløftet om sosial kompetanse? Under generell del, «Det integrerte menneske», står det i kapittelet om sosial og kulturell kompetanse: «For

Detaljer

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy Kvalitetsmelding 2014 - kortversjon Innledning Du holder nå i handa kortversjonen av en rapport som opplæringsloven pålegger skoleeiere

Detaljer

1. Forord fra rektor s Bakgrunn og definisjoner s Avdekking av mobbing s Problemløsning av mobbesaker s. 7

1. Forord fra rektor s Bakgrunn og definisjoner s Avdekking av mobbing s Problemløsning av mobbesaker s. 7 1 Innhold 1. Forord fra rektor s. 3 2. Bakgrunn og definisjoner s. 4 3. Avdekking av mobbing s. 5 4. Problemløsning av mobbesaker s. 7 5. Forebygging av mobbing s. 8 6. Kontinuitet s. 9 2 1. Forord fra

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Ila skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Ila skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2017 Ila skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig i skoleløpet...5

Detaljer

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden Om a leve med nedsatt horsel Forsiden Mangler forsidebildet Må ikke ha det. Snakker vi om på tlf. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble Innledning Moren Vi blir også kjent med Joakims mor

Detaljer

STRATEGISK PLAN SLÅTTHAUG SKOLE. 1. Skolens verdigrunnlag. 2. Skolens arbeid med elevenes faglige og sosiale kompetanse

STRATEGISK PLAN SLÅTTHAUG SKOLE. 1. Skolens verdigrunnlag. 2. Skolens arbeid med elevenes faglige og sosiale kompetanse STRATEGISK PLAN SLÅTTHAUG SKOLE 2012-2016 1. Skolens verdigrunnlag 2. Skolens arbeid med elevenes faglige og sosiale kompetanse 3. Skolens strategi for utvikling av egen organisasjon 4. Tiltaksplan for

Detaljer

veileder en god start SMÅBARN OG SKJERMBRUK 1

veileder en god start SMÅBARN OG SKJERMBRUK 1 En veileder SmåbaRn og skjermbruk en god start SMÅBARN OG SKJERMBRUK 1 Hva er viktigst? Digitale enheter i hjemmet gir hele familien mange nye medieopplevelser og mulighet til kreativ utfoldelse og læring.

Detaljer

veileder en god start SMÅBARN OG SKJERMBRUK 1

veileder en god start SMÅBARN OG SKJERMBRUK 1 En veileder SmåbaRn og skjermbruk en god start SMÅBARN OG SKJERMBRUK 1 Digitale enheter i hjemmet gir hele familien mange nye medieopplevelser og mulighet til kreativ utfoldelse og læring. Hvordan kan

Detaljer

Elevundersøkelsen ( )

Elevundersøkelsen ( ) Tabellene viser kun resultater for obligatoriske spørsmål, dvs spørsmål som er stilt til alle elevene. Utvalg Gjennomføring Inviterte Besvarte SvarProsent Prikket Data oppdatert Vår 2010 Vår 2010 405996

Detaljer

FRA HØYDEPUNKT TIL MARERITT UNGDOMSSKOLEELEVERS TANKER OM KROPPSØVINGSTIMER, FYSISK AKTIVITET OG SYN PÅ EGEN KROPP

FRA HØYDEPUNKT TIL MARERITT UNGDOMSSKOLEELEVERS TANKER OM KROPPSØVINGSTIMER, FYSISK AKTIVITET OG SYN PÅ EGEN KROPP FRA HØYDEPUNKT TIL MARERITT UNGDOMSSKOLEELEVERS TANKER OM KROPPSØVINGSTIMER, FYSISK AKTIVITET OG SYN PÅ EGEN KROPP MSc, Spesialist i Psykomotorisk fysioterapi MNFF Janiche Helen Pedersen Bakgrunn Interessefelt

Detaljer

124/08 HØRING - NOU 2008:6 LØNN OG KJØNN MELLOM KVINNER OG MENN

124/08 HØRING - NOU 2008:6 LØNN OG KJØNN MELLOM KVINNER OG MENN 124/08 HØRING - NOU 2008:6 LØNN OG KJØNN MELLOM KVINNER OG MENN Formannskapet behandlet i møte 19.08.2008 Formannskapet vedtak: Som en del av den offentlige sektor, er vår høringsuttalelse selvsagt preget

Detaljer

RENDALEN KOMMUNE HANDLINGSPLAN FOR LIKESTILLING Vedtatt i kommunestyret sak 17/12.

RENDALEN KOMMUNE HANDLINGSPLAN FOR LIKESTILLING Vedtatt i kommunestyret sak 17/12. RENDALEN KOMMUNE HANDLINGSPLAN FOR LIKESTILLING 2012-2015 Vedtatt i kommunestyret 03.05.sak 17/12. 1 INNHOLDSFORTEGNELSE Side 2 LOVBESTEMMELSE 3 - Lov om likestilling mellom kjønnene - Kommuneloven - Arbeidsmiljøloven

Detaljer

Myndiggjøring og deltaking i den flerkulturelle skolen.

Myndiggjøring og deltaking i den flerkulturelle skolen. Myndiggjøring og deltaking i den flerkulturelle skolen. Elvis Chi Nwosu Fagforbundet i Barne- og familieetaten. Medlem av rådet for innvandrerorganisasjoner i Oslo kommune. Det sentrale nå er at integrering

Detaljer

3/2012. Prosjektavtale 2012. Nordland Fylkeskommune. Tore Vånge, KUN Senter for kunnskap og likestilling. www.kun.nl.no

3/2012. Prosjektavtale 2012. Nordland Fylkeskommune. Tore Vånge, KUN Senter for kunnskap og likestilling. www.kun.nl.no 3/2012 Prosjektavtale 2012 Nordland Fylkeskommune Tore Vånge, KUN Senter for kunnskap og likestilling www.kun.nl.no Innhold Sammendrag... 1 Gjennomførte tiltak... 2 Tiltak 1 Forum for likestilling og

Detaljer

Skolebilde skoleåret

Skolebilde skoleåret Skolebilde skoleåret 2013 2014 Del I Side 1 Del I (Fylles ut av skolen før skolevurderingsbesøket.) Skole: Brandbu ungdomsskole Elever 2011 241 2012 257 2013 265 Årsverk undervisningspersonale med godkjent

Detaljer

Informasjon om undersøkelsen

Informasjon om undersøkelsen Informasjon om undersøkelsen Til lærerne Som nevnt så omhandler spørreundersøkelsen ulike deler av nasjonalt kvalitetsvurderingssystem, heretter forkortet til NKVS. Dersom du ønsker spørreskjemaet i utskriftsvennlig

Detaljer

Høringsuttalelse - forslag om å innføre forbud mot bruk av plagg som helt eller delvis dekker ansiktet i barnehager og utdanningsinstitusjoner

Høringsuttalelse - forslag om å innføre forbud mot bruk av plagg som helt eller delvis dekker ansiktet i barnehager og utdanningsinstitusjoner Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 OSLO Vår ref.: Deres ref.: Dato: 17/1330-2- CAS 20.09.2017 Høringsuttalelse - forslag om å innføre forbud mot bruk av plagg som helt eller delvis dekker ansiktet

Detaljer

Høring - NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø Innspill fra Sex og samfunn, senter for ung seksualitet

Høring - NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø Innspill fra Sex og samfunn, senter for ung seksualitet Oslo, 22.06.15 Høring - NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø Innspill fra Sex og samfunn, senter for ung seksualitet Vi takker for muligheten for å komme med våre innspill

Detaljer

Ny Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver (2017)

Ny Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver (2017) Ny Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver (2017) Utdanningsdirektoratet Fagdirektorat underlagt Kunnskapsdepartementet Iverksette nasjonal utdanningspolitikk Bidra til kvalitetsutvikling i utdanningssektoren

Detaljer

Spørsmål fra Elevundersøkelsen for ungdomstrinn og videregående opplæring

Spørsmål fra Elevundersøkelsen for ungdomstrinn og videregående opplæring Spørsmål fra Elevundersøkelsen for ungdomstrinn og videregående opplæring Elevundersøkelsen er en nettbasert spørreundersøkelse hvor du som elev skal få si din mening om forhold som er viktige for å lære

Detaljer

Rapport fra utdanningsmessen i Trondheim

Rapport fra utdanningsmessen i Trondheim Rapport fra utdanningsmessen i Trondheim 17 19 januar 2002 Berit Skog ISS NTNU Ann Iren Jamtøy Sentio as INNHOLD INNLEDNING...3 1. UNGDOM OG SMS...4 1.1 Bakgrunn...4 1.2 Hvorfor har de unge mobiltelefon?...5

Detaljer

www.iktplan.no erik.westrum@iktsenteret.no linda.veronika.moen@iktsenteret.no heidi.odegaard.dolbakken@iktsenteret.no

www.iktplan.no erik.westrum@iktsenteret.no linda.veronika.moen@iktsenteret.no heidi.odegaard.dolbakken@iktsenteret.no www.iktplan.no erik.westrum@iktsenteret.no linda.veronika.moen@iktsenteret.no heidi.odegaard.dolbakken@iktsenteret.no Hva skal elever lære? Fra plan til praksis, hvordan? Hvordan jobbe systematisk? Supporten:

Detaljer