KULTURELT UTVIKLINGSPROGRAM - INNRETTING OG PROGRAMOMRÅDE

Transkript

1 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Kultur- og idrettsavdelinga Arkivsak Arkivnr Saksh. Markhus, Knut/Skaar, Ronny B. Saksgang Møtedato Kultur- og ressursutvalet KULTURELT UTVIKLINGSPROGRAM - INNRETTING OG PROGRAMOMRÅDE SAMANDRAG Fylkestinget vedtok 8. desember 2009 igangsetting av Kulturelt utviklingsprogram i samsvar med vedtak 10. juni 2009, og slutta seg til organisering og søknadsprosess som framstilt i saka. KUP skal vere eit verkemiddel for større, klart definerte programsatsingar. Programmet skal på sikt dekkje heile breidda i kulturlivet, men fordi det er snakk om større satsingar, må ein prioritere nokre få programområde om gongen. I samråd med kulturlivet i fylket, gjennom Regionalt kulturforum, gjer eg framlegg om følgjande programområde for : A: Kunstnarleg nyskaping B: Samarbeid C: Nyskapande formidling D: Kompetanse I 2010 vert det éi utlysing av KUP. Seinare legg ein i utgangspunktet opp til at KUP skal opnast to gonger i året. Det skal også vere mogleg å sende inn prosjektidear, som blir samla i ein idébank. Søknadsprosessen og tilråding av søknader skal gjennomførast på ein måte som er og blir oppfatta som transparent og objektiv. Kultur- og ressursutvalet i Hordaland fylkeskommune er politisk avgjerdsorgan. Fylkesrådmannen har fullmakt til å avvise søknader som har formelle manglar. FORSLAG TIL VEDTAK 1. Kultur- og ressursutvalet sluttar seg til innretting og programområde for Kulturelt utviklingsprogram Fylkesrådmannen får fullmakt til å avvise søknader som har formelle manglar. Paul M. Nilsen Ronny B. Skaar

2 FYLKESRÅDMANNEN, : 1. Innleiing Fylkestinget vedtok 8. desember 2009 igangsetting av Kulturelt utviklingsprogram i samsvar med vedtak 10. juni 2009, og slutta seg til organisering og søknadsprosess som framstilt i saka. I budsjettet for 2010, vedteke i same fylkesting, fekk Kulturelt utviklingsprogram ei økonomisk ramme på 7 millionar kroner. 2. Kulturpolitiske utfordringar Hordaland er eit sterkt kulturfylke med stort mangfald. Kultur, som også femner om idrett, handlar om kreativitet, skaparkraft og kunnskap. Kulturlivet representerer eit potensial for nyskaping og innovasjon, til glede for næringslivet, kompetansesektoren og enkeltmennesket. Offentleg kulturpolitikk må medverka til å sikra mangfaldet ut frå ideen om kulturell eigenverdi. Det er eit mål å gjera utviklinga av kunst- og kulturfeltet til ein integrert del av samfunnsutviklinga gjennom satsing på kultur, næring og verdiskaping. Fylkeskommunen må leggja til rette for vekst for det profesjonelle kulturlivet og institusjonane, og for utvikling av møteplassar og basar for nyskapande kunst. Eigenarten og kompetansen i sektoren må styrkjast, og ein må fremja samarbeid og fellesløysingar. Alle innbyggjarane i fylket må få høve til å nytta kunst- og kulturtilbodet. Det er viktig å vera medviten den avgjerande betydinga frivillig verksemd har for kultursektoren. Frivillig innsats utgjer basisen i kulturlivet, og her får dei fleste sine førsterøynsler og møte med kulturaktivitetar, både som skaparar, tilretteleggjarar og mottakarar. Kultur- og næringsaktørane må ha kompetanse for å utvikle kulturprodukta og kultur som attraksjon. Det er difor viktig å skape eit godt samarbeid mellom kompetanseaktørar, forskings- og utdanningsinstitusjonar og kulturbasert næringsliv. Grenseoverskridande samarbeid både i forhold til profesjonar og geografi kan vera sjølve nøkkelen til regional utvikling. Samhandling mellom by og region på kulturområdet kan løysa ut krefter som er avgjerande for å løfta Vestlandet som eit nasjonalt tyngdepunkt for kunst og kultur. Kulturlivet i Hordaland er basert på eit samspel mellom store og små institusjonar og frivillige krefter. Den frivillige innsatsen er sentral for drift av kulturinstitusjonar og kulturell nyskaping. Det er ei utfordring å stimulera til grasrotaktivitet og desentralisert kulturverksemd og å leggja til rette for kulturelt mangfald og kulturelle aktivitetar for alle grupper. Verdifulle regionale kulturuttrykk må sikrast og få rom for vidareutvikling. 3. Mål og strategiar for Kulturelt utviklingsprogram Kulturelt utviklingsprogram (KUP) for Hordaland er eit verkemiddel for større, klart definerte programsatsingar, og skal støtta prosjekt initierte av kulturlivet sjølv. Programmet skal på sikt dekkje breidda i kultursektoren, men fordi det er snakk om større satsingar, må ein prioritere nokre få programområde om gongen. KUP vil i første omgang ikkje omfatte idrett og friluftsliv, men det kan vere aktuelt å innlemme dette seinare. Programområda vert utforma i samråd med kulturlivet i fylket, gjennom Regionalt kulturforum. Visjon og grunngjeving for kulturpolitikken i Hordaland er nedfelt i gjeldande fylkesplan. Visjon Hordaland skal ha eit rikt og mangfaldig kulturliv som er forankra i regionale særtrekk og ope for nye impulsar. Alle skal kunne ta del i og oppleva tradisjonelle og nyskapande kulturaktivitetar. Mål Kulturelt utviklingsprogram skal vere med på å realisere Hordaland fylkeskommune sine kulturpolitiske visjonar og vere eit verktøy for ein tydeleg og målretta kulturpolitikk. KUP skal: vere eit målretta program med ein tydeleg profil som gir grunnlag for gode spleiselag og krefter til tyngre løft innan større, prioriterte satsingar 2

3 styrkje det kulturpolitiske samarbeidet nasjonalt og internasjonalt skape nytt initiativ på regionalt nivå styrkje kulturpolitikken som område for samfunnsutvikling styrkje Hordaland fylkeskommune som utviklar av kulturfeltet og kome kulturlivet, institusjonar og organisasjonar til gode fange opp nye initiativ i den regionale kulturpolitikken med vekt på programsatsingar Strategi Kulturelt utviklingsprogram er eit nytt kulturpolitisk verktøy, og opprettinga av dette er eit strategisk grep for å utvikla kulturlivet i Hordaland. KUP skal vere eit supplement til Hordaland fylkeskommune sin øvrige innsats på kulturområdet, og til annan offentleg eller privat økonomisk medverknad. Det vil auka fylkeskommunen si moglegheit til å føra ein aktiv og målretta kulturpolitikk. Gjennom KUP skal behova som finst i kulturlivet i Hordaland møtast, og kulturlivet sjølv skal ha medverknad i utforming og utvikling av KUP. Programområda vert definert i dialog med kultursektoren, gjennom regionalt kulturforum og jamlege myldremøte med brei representasjon frå kulturlivet. Utlysingane av KUP er å oppfatta som ein invitasjon til kulturlivet om å respondere i forhold til dei vedtekne programområda. Ved sin fleksibilitet vil KUP kunna ha eit høgt presisjonsnivå i forhold til å møta dei behova som finst, og til å nå konkrete mål. 4. Prioriterte programområde Mål og strategiar for kulturpolitikken i Hordaland spenner breitt, og krev aktiv innsats på fleire felt. Langsiktige mål treng langsiktige og forutsigbare satsingar. Samtidig er utfordringane stadig skiftande. KUP er ein fleksibel reiskap som skal avgrense og målrette innsatsen annakvart år, innanfor fylkeskommunen sine langsiktige strategiar. I vil følgjande innsatsområde vere prioriterte: A: Kunstnarleg nyskaping Kunstopplevingar er utviklande både for enkeltmenneske og fellesskapet. Det er difor om å gjere å leggje til rette for at alle får høve til å møte ulike typar kunst i heile fylket. Særleg viktig er det å stimulere til å auka den generelle kunnskapen om vår eiga tids kunst, for å gje større forståing og utbyte av denne. Kunstfeltet i Hordaland skal vere dynamisk, synleg, kritisk. Det offentlege har eit ansvar for å bidra til at kunstnarane har vilkår som gjer det mogleg å produsere god og nyskapande kunst. Kunsten og kulturuttrykka i seg sjølv kan også verte betre i møte med eit større mangfald av publikummarar. stimulerer til dristige kunstprosjekt som bringer fram nye perspektiv er signalprosjekt skaper nye møteplassar mellom kunst og publikum, og mellom kunstnarar og publikum er kunstprosjekt i offentlege rom B: Samarbeid Kulturlivet på Vestlandet består i stor grad av mange profesjonelle, mindre kulturaktørar i tillegg til dei større institusjonane. Spesielt gjennom dei siste åra har kultur- og kunstlivet på Vestlandet lukkast med å etablera fleire velfungerande organisasjonar som dannar gode faglege nettverk. Desse er viktige for overføring av kompetanse og erfaring, og bidreg til å styrke samspel innan det enkelte fagfelt som igjen fører til at heile feltet står sterkare. Slike strukturar kan også vere gode partnarar i tverrkunstnarlege/tverrkulturelle dialogar, og slik styrka heile kultursektoren på Vestlandet. Hordaland fylkeskommune skal leggje til rette for vekst i det profesjonelle kulturlivet og institusjonane, og ser felles løysingar og grenseoverskridande samarbeid som ein god veg å gå for dette. Fylkeskommunen ønskjer å satse på tiltak som kjem fleire kunstnarar og kulturaktørar til gode. Det er i regelen viktig at dette er opne og inkluderande tiltak og møtestader. 3

4 Etablering og vidareutvikling av nettverk innan kulturlivet i Hordaland er vesentleg i det kulturelle utviklingsarbeidet. Det finst mykje kunnskap og høg kompetanse blant enkeltaktørar i fylket, og ved at ulike aktørar innan og på tvers av felt og profesjonar møtest organisert og regelmessig, skapast det rom for gjensidig inspirasjon, kreativitet, kompetanseutvikling og kunnskapsoverføring. bidreg til å skape nettverk og betre møteplassar mellom institusjonar og små føretak, som kan ta større løft stimulerer til etablering og styrking av organisasjonar/føretak innan kunst og kultur som arbeider på tvers av kommunar og/eller kultursjangrar utviklar arenaer/arbeidsrom for kunstnarleg verksemd med vekt på samhandling mellom by og region. er interkulturelle prosjekt er internasjonale prosjekt C: Nyskapande formidling Hordaland har eit rikt utval kulturtilbod, men det er ein relativt liten del av befolkninga som brukar mange av tilboda. Fleire kan ha glede av mykje meir og ein må jobbe for å identifisere og byggje ned dei hindra som måtte finnast for at fleire skal ta del i kunst- og kulturlivet. Den offentlege kulturpolitikken skal bidra til å sikre mangfald, likeverd og likestilling også i kulturlivet. Den skal legge til rette for at fleire utviklar kulturforståing og opplever kunst og kultur og slik står betre rusta til å møte og meistre utfordringane i livet og i samfunnet. Fokuset på publikumsutvikling har vorte sterkare dei siste åra, og det har vorte sterkare føringar frå staten knytt til løyvingar. Det handlar ikkje berre om å telje publikummarar, men også på å nå andre typar publikummarar. utvidar moglegheita for publikum til å oppleve kunst i Hordaland er formidlingstiltak mot ulike grupper for å auke kunnskap om og forståing av ulike typar kunst tek i bruk nye metodar i kunst- og kulturformidling D: Kompetanse I dagens kunnskapssamfunn skjer endringane raskt, og krava til omstilling og kompetanseutvikling er store. Kunnskap og kreativitet står fram som sentrale drivkrefter for verdiskaping i samfunnet og er stadig viktigare for at enkeltmennesket skal kunne realisere seg sjølv. Mange som arbeider innan kunst- og kulturfeltet har behov for å oppdatere seg og tileigne seg ny kompetanse. Bergen har store utdanningsinstitusjonar med solide fagmiljø som kan vere med å leggje til rette og utvikle etter- og vidareutdanningstilbod etter bestilling frå kunst- og kulturlivet i Hordaland. er tiltak for å auke kompetansen innan formidling koplar frivillige tiltak og profesjonelle fagmiljø, med mål om at det frivillige skal styrkjast fagleg, men at det også vil kunna flyta kunnskap og kompetanse den andre vegen medverkar til å auke kunst- og kulturaktørar sine inntektsmoglegheiter gjennom å legge til rette for å styrke mellom anna økonomisk-administrativ kompetanse forskar på kulturfeltet aukar arrangørkompetansen for å gje fleire sterke rom for kunst og kultur i fylket 4

5 5. Organisering, søknadsprosess For 2010 er 7 millionar kroner stilt til rådvelde i KUP. Dei økonomiske rammene vert avklara nærare gjennom den årlege budsjettbehandlinga, men det er eit siktemål at avsetjinga til KUP skal aukast i åra framover. KUP skal i prinsippet ikkje fullfinansiere prosjekt, men det kan vere ulike grader av medfinansiering, og det kan variere frå program til program. Kultur- og ressursutvalet i Hordaland fylkeskommune er politisk avgjerdsorgan. SØKNADSPROSESS Vedtekne programområde er å sjå som bestillingar til kulturlivet som fylkeskommunen får respons på. Søknadsprosessen skal handsamast i samsvar med forvaltningsrettslege grunnprinsipp og god forvaltningsskikk, m.a. transparens, uavhengigheit, objektivitet og tydelege kriterium. Søknadsprosessen er bygd på ei tilpassing av arbeidsmetodane i EU sitt kulturprogram og nokre av kriteria frå Cultiva-modellen i Kristiansand. Programmet skal på sikt handterast gjennom nettsider. Alle dokument, søknader og rapportar vil verte standardiserte. I 2010 vil ikkje all standardisering og verktøy vere på plass. I utgangspunktet skal KUP opna opp for søknader om prosjektmidlar to gonger i året. I 2010 vert det berre ein runde, og ein skal dra erfaringar av røynslene frå 2010 når ein endeleg set opp årshjul for dei neste åra. Ein kan også utanom søkjevindauga sende inn idear eller skisser til prosjekt, som blir samla i ein idébank. Banken kan gjere det lettare å kome i kontakt med samarbeidspartnarar, eller ideen kan bli liggjande til ein kan ta tak i den på eit seinare tidspunkt. Etter at søkjevindauget er stengt, blir søknadene handsama. Når det gjeld søknader om kunstprosjekt, vil ein nytta kunstfagleg kompetanse for å vega kunstnarleg verdi og kvalitet. Det kan vere aktuelt å etablere ei ordning med utvida saksopplysning og rettleiing, t.d. i form av ein type SWOT-analyse av prosjektet basert på ei standardisert prosjektskisse (prosjektidé, struktur, samarbeidspartnarar og administrasjon). Der det er små justeringar som må gjerast i prosjektet, vil fylkesrådmannen gå i nærare dialog med søkjar før endeleg søknad blir lagt fram for handsaming. Dette inngår som ein del av fylkeskommunen si vegleiingsplikt. Den endelege heilskapsvurderinga kan gje tre utfall: 1) Søknaden blir tilrådd innvilga 2) Søknaden blir tilrådd avslått 3) Søknaden har formelle manglar, og blir avvist. Fylkesrådmannen må ha fullmakt til å fatte vedtak om avvising. Klagerett Vedtak kan påklagast etter reglane i forvaltningslova kap. VI. Rapportering Tilskotsmottakar rapporterer kvar 6. månad i form av aktivitetsrapport, som skal stemme med godkjend budsjett. Det skal også sendast inn sluttrapport. Krav til søkjar Søknadane skal vere innanfor virkefeltet kunst, kultur, kreativitet og kunnskapsutvikling på feltet. Søkjar sine primæraktivitetar skal vere lokalisert i Hordaland, og søknaden må ha innverknad på utvikling i Hordaland. Søkjaren må vere offentlege eller private organisasjonar eller institusjonar, deriblant selskap, foreiningar/lag og stiftingar. Utøvarar med registrerte einskildføretak kan også søkje. Private einskildpersonar kan ikkje søkje, med unntak av tilfelle der føresetnaden er at det vert etablert ein organisasjon, dersom søknaden blir innvilga. Innanfor nokre programområde vil det bli nærare spesifisert kven som kan søkje. 5

6 Det er ein føresetnad at deltakarane i prosjektet ved seinare høve vil stille opp på kurs/seminar/ workshops for å formidle erfaringar frå prosjektet. Standardar og kunnskap som kjem ut av prosjektet skal stillast til disposisjon for andre institusjonar i Hordaland. Prosjekttype Det er ikkje mogleg å søkje om støtte til drift eller investeringar. Det blir berre gitt støtte til prosjekt, og desse skal ha ei varigheit på inntil tre år. Ved planlegging av eit liv utover prosjektperioden, skal det søkjast å oppnå økonomisk medverknad frå statleg og/eller kommunalt nivå. Tilskot Prosjekta har normalt tilskottsgrad på 50%. Eigenfinansieringa kan vere arbeidsinnsats. Det kan bli anbefalt at ein har høgare tilskotsgrad innanfor nokre programområde (t.d. 80%). Stønadsbeløpa vil variere etter prosjekttype. Det kan skiljast på lengd på prosjekt, tilskottsgrad og eventuelt programområde: 1) prosjekt på inntil 3 år, vekt på nyskaping, overføringsverdi, samarbeid 2) Prosjekt over prosjekt på inntil 3 år, med større krav til partnarskap, gjennomføringsevne, administrasjon, osb. Det kan i enkelte tilfelle gjevast lågare summar som stimuleringsmidlar til mindre prosjekt/tiltak, eller økonomisk starthjelp for eit prosjekt som er i ein fødselsfase. Her kan det bli vurdert å ha ei forenkla rapportering, t.d. lik forenkla ordning når det gjeld spelemidlar. Vurdering av prosjekt Vurderinga av prosjekt blir gjort forutan formalkriteria ved at ein nyttar vurderingsskala. Vekting og kriterium skal klargjerast og tilpassast dei ulike programområda. Døme på kriterium: - i kva grad prosjektet har resultat som bidreg til å oppfylle mål i programområdet - i kva grad prosjektet har betyding for større regionar, heile fylket eller Vestlandet - i kva grad prosjektet har eit høgt kvalitativt nivå - i kva grad prosjektet vil føre til meirverde for kultursektoren - i kva grad prosjektet er nyskapande og kan ha verdi som pilotprosjekt - i kva grad prosjektet klarer å bli synleg gjennom marknadsføring og promosjon - i kva grad prosjektet kan seiast å ha berekraft (miljøsertifisering) - i kva grad ein har lukkast med å samarbeide med andre og på tvers av kultursektoren - i kva grad ein har tatt med vurdering av vidare drift av prosjektet - i kva grad ein har nasjonal eller internasjonal prosjektfinansiering eller driftspliktar Tilråding Tilråding vil bli gjort i samsvar med forvaltningslov og ulovfesta prinsipp for sakshandsaming og skjønnsutøving. Sakshandsamingsprosedyre og tildelingskriterium har som siktemål å sikre eit forsvarleg, forutsigbart og etterprøvbart grunnlag for skjønnsutøving i handsaming av søknadene. Tilrådinga skal gjerast på ein måte som er - og vert oppfatta som - transparent og objektiv, med betydeleg vekt på å sikre mot ugrunna forskjellshandsaming, vilkårlegheit, urimelegheit og/eller vektlegging av utanforliggande omsyn. Årshjul Handsaminga av Kulturelt utviklingsprogram skjer i eit samspel mellom politikarar, administrasjon og kulturliv. For å nå målet om at KUP skal vere forutsigbart, er det laga eit førebels årshjul der sakshandsaming, beslutningspunkt i KURE, utlysingsfristar, møte i regionalt kulturforum og myldremøte er lagt inn. Januar: Møte i Regionalt kulturforum Februar kvart 2. år: Kultur- og ressursutvalet (KURE): vedtak av programområde som skal gjelde i to år 1.mars: Søkjevindauget blir opna 6

7 1.mai: Søkjevindauge blir stengt August/september: Handsaming i KURE September: Myldremøte September: Fylkesrådmannen oppnemner medlemmer til Regionalt kulturforum (kvart 2. år) September: Møte i Regionalt kulturforum 15.september: Søkjevindauget blir opna 15. oktober: Søkjevindauge blir stengt Desember: KURE, vedtak av tildelingar Desember: Fylkesting med budsjettvedtak og finansiering av KUP for neste år For 2010 vert det berre éi utlysing, og følgjande årsplan: Mars: Møte i Regionalt kulturforum Mars: Kultur- og ressursutvalet (KURE): vedtak av programområde som skal gjelde i to år 1. april: Søkjevindauget blir opna 1. juni: Søkjevindauge blir stengt September/oktober: Handsaming i KURE Oktober: Myldremøte Oktober: Møte i Regionalt kulturforum Desember: Fylkesting med budsjettvedtak og finansiering av KUP for neste år 7