Plan for ytre miljø. Plan for ytre miljø Stange kommune. Reguleringsplan for: Fv. 228 Strandlykkja - Mjøsli. Revidert etter Offentlig ettersyn

Transkript

1 Plan for ytre miljø Plan for ytre miljø Stange kommune Reguleringsplan for: Fv. 228 Strandlykkja - Mjøsli Revidert etter Offentlig ettersyn Juni 2013

2 Oppdragsnummer hos COWI: Dok.nr.: UEH-26-A Utgivelsesdato: , revidert Saksbehandler hos COWI: Jan Raymond Sundell Kontrollør: Øystein Løvdal Oppdragsansvarlig: Kristin Sørlien Klepsland Signaturer: Godkjent Saksbehandler Kontrollør 1

3 Innhold 1. Innledning 3 2. Førende dokumenter Bakgrunn for prosjektet og beskrivelse av tiltaket Mål og strategi Hovedmål Anvendelse av programmet Hensikten med plan for ytre miljø Ytre miljø Plan Nærmiljø og friluftsliv og fremkommelighet Naturmiljø Landskapsbilde Utslipp til luft, vann og grunn Kulturmiljø Forurenset grunn Massehåndtering Støy/vibrasjoner Materialvalg, avfallshåndtering og energibruk Drenering/overvann/flom Naturressurser Informasjon Oppfølging og revisjon Ansvarsforhold Oppfølging av miljøarbeidet Beredskap og korrigerende tiltak Vedlegg: 1 Oversikt over områder med uønskede arter, Artsdatabanken 2 Oversikt over områder med forekomster av viktige naturtyper, Naturbase 2

4 1 Innledning Cowi AS har på oppdrag for Statens Vegvesen laget en plan for ytre miljø (YM) i forbindelse med planlegging for bedring av trafikksikkerheten, framkommeligheten og bæreevnen langs fv. 228 mellom Strandlykkja og Mjøsli i Stange kommune. Dette dokumentet er en plan for oppfølging av det ytre miljøet i reguleringsfasen. Planen skal bidra til å ivareta hensynet til miljøet og til de som bor og ferdes nær anleggsområdet. Planen er basert på Statens Vegvesen sin veileder for YMplan, dog med forenkling og tilpassing til dette konkrete tiltaket. 2 Førende dokumenter Følgende regelverk utgjør i hovedsak miljømål og -krav for tiltaket: Lov om vern mot forurensinger og om avfall (forurensingsloven). Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven). Forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven). Forskrift om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften). Forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften). Forskrift om begrensning i bruk av helse- og miljøfarlige kjemikalier og andre produkter (produktforskriften). 3 Bakgrunn for prosjektet I forbindelse med Fellesprosjektet E6 Dovrebanen ble det på grunnlag av rapporten «Trafikksikkerhetstiltak på lokalvegnettet Minnesund-Uthus» laget en tiltakspakke for trafikksikkerhetstiltak og avbøtende tiltak på eksisterende lokalvegnett i Stange. Blant disse prosjektene var avbøtende tiltak på fv. 228 på den 2,5 kilometer lange strekningen mellom Strandlykkja (E6) og Mjøsli i Stange kommune. Målet med planen er å bedre trafikksikkerheten, framkommeligheten og bæreevnen langs fylkesvegen. Hovedgrepene i reguleringsplanen er breddeutvidelse, fast dekke og grøfter med utgangspunkt i eksisterende veg. 4 Mål og strategi 4.1 Hovedmål Hovedmålet med plan for ytre miljø er å redusere de ulempene som evt. vil oppstå i bygge- og anleggsfasen av prosjektet. Byggherre, prosjekterende og entreprenører plikter gjensidig å ta hensyn til dette slik at tiltaket kan gjennomføres så skånsomt som mulig for miljø og nærområder. Planen vil også danne grunnlag for evt. justering og iverksetting av tiltak underveis. Det meste av anleggsarbeidet vil forgå langs eksisterende vei. Ved avslutning av anleggsarbeidene vil terrenget bli satt i stand slik at inngrepene på sikt blir så lite synlig som mulig. 3

5 4.2 Anvendelse av programmet Plan for ytre miljø skal være et styringsredskap for tiltakshaver og utgangspunkt for videre detaljprosjektering av tiltaket. Planen vil inngå som en del av internkontrollsystemet for arbeidene. Plan for ytre miljø følger reguleringsplanen på høring og offentlig ettersyn. Merknadene som kommer inn vil bli behandlet av tiltakshaver og i nødvendig grad innarbeidet i den endelige planen. Planen vil også fungere som et premissgivende dokument i forbindelse med hvilke krav som stilles til miljø og skal følge som et vedlegg til anbudsdokumentene. Planen inneholder tiltak som må detaljeres ytterligere etter hvert som prosjektet blir mer detaljert. 4.3 Hensikten med plan for ytre miljø Det overordnende formålet med plan for ytre miljø er at anleggsarbeidene skal medføre minst mulig negativ påvirkning på miljøet. Det er gjort en gjennomgang av spesifikke miljøpåvirkninger prosjektet kan ha, og følgende momenter er inkludert: Nærmiljø, friluftsliv og fremkommelighet Naturmiljø Landskapsbilde Utslipp til luft, vann og grunn Kulturmiljø Forurenset grunn Støy/vibrasjoner Materialvalg og avfallshåndtering og energibruk Drenering/overvann/flom Naturressurser Informasjon Grunnlagsdokumentasjonen er hentet fra naturbase.no (Direktoratet for naturforvaltning), artsdatabanken, kulturminnedatabasen Askeladden, Hedmark fylkeskommune og Stange kommune. 4

6 5 Ytre plan - Miljø 5.1 Nærmiljø, friluftsliv og fremkommelighet Mål Områder som blir berørt av anlegget skal tilbakeføres og repareres slik at fremkommeligheten ikke endres etter at tiltaket er gjennomført. Det skal legges til rette for best mulig fremkommelighet i anleggsperioden. Beskrivelse Området representerer ingen friluftsinteresser. Bygge- og anleggsfasen kan derimot til tider påvirke fremkommeligheten på fylkesveien. Anleggsarbeidene vil foregå fra eksisterende vei, noe som kan medføre redusert fremkommelighet i kortere perioder. Krav: Lov om friluftslivet (friluftsloven) LOV Tiltak og oppfølging i anleggsperioden Krav Oppfølging Ansvarlig Tiltak i anleggsfasen 1 Sørge for at det utarbeides en skiltplan i forbindelse med prosjektering av byggearbeidene. Før anleggsstart skal det iverksettes nødvendige tiltak i form av skilting mv. for å sikre fremkommelighet for biltrafikk, kollektivtrafikk, gående og syklende i anleggsperioden. Krav innarbeides i kontrakt med entreprenør og markeres på tegninger. Statens vegvesen/entreprenør. 5

7 5.2 Naturmiljø Mål Truede eller sårbare arter skal i minst mulig grad påvirkes negativt i anleggsperioden og etter at tiltaket er gjennomført. Tiltaket skal i minst mulig grad medføre spredning av uønskede arter. Minimalisere inngrep i jordbruksareal samtidig som man ivaretar hensynet til trafikksikkerhet. Beskrivelse Den første delen av vegstrekningen grenser inn til naturtyper som er vurdert som nasjonalt og regionalt viktige i Naturbase, se kart i figur 1. Dette gjelder for begge sider av vegen. Naturtypene er oppgitt til å være rik edelløvskog i ungt stadium med varierte og sammensatte biotoper. Det foreslås at reguleringsplaner bør gjennomføres med visse hogstbegrensninger f.eks. enkelte evighetstrær og plukkhogst. Fullstendig tekst fra Naturbase er gjengitt i vedlegg 2. Det vil i forbindelse med gjennomføring av anlegget på denne strekningen være behov for et anleggsbelte på 10 meter blant annet på grunn av sprengning. Innenfor anleggsbeltet skal det etter gjennomføring av anlegget reetableres med stedegne masser fra edellauskogen i henhold til riggog marksikringsplan. Figur 1. Kart som viser utbredelse av sårbar naturtype (rik edelløvskog). Tiltaket vil medføre felling av enkelte trær som kan ha betydning for hekkende fugl. Det skal derfor i størst mulig grad unngås å felle disse trærne under hekkesesongen. Uønskede arter Det er i artsdatabanken registrert enkelte arter som er uønsket med høy risiko. Dette gjelder et mindre område i veikanten, ca.100 meter sør for Strandlykkja kirke. Arter som er registrert er Hagelupin, Lodnefaks og Rognspirea, jf. vedlegg 1. 6

8 Figur 1. Kart som viser utbredelse av uønskede arter. Krav: Lov om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) LOV Lov om laksefisk og innlandsfisk m.v. LOV Forskrift om fysiske tiltak i vassdrag FOR Tiltak og oppfølging i anleggsperioden Krav Oppfølging Ansvarlig Tiltak i anleggsfasen 1 Bevaringsverdig vegetasjon og trær skal i størst mulig grad skjermes mot inngrep. Krav utarbeides i byggeplanfasen og fremdriftsplanen for prosjektet. Sårbare områder avmerkes på kart i forbindelse med rigg- og marksikringsplanen. På den første delen av veistrekningen må vegetasjonen på begge sider av vegen ivaretas i størst mulig grad ettersom disse arealene består av en sårbar naturtype med nasjonal /regional interesse. Det må gjøres en nærmere vurdering av hvilke områder som er aktuelle før oppstart av anleggsarbeidene. De aktuelle områdene gjerdes inn med anleggsgjerder. Det aktuelle området skal ikke revegeteres med gran. Inngrep i disse områdene skal begrenses mest mulig, men på grunn av blant annet sprengningsarbeid vil det være et behov for et anleggsbelte på 10 meter. Innenfor anleggsbeltet skal det etter gjennomføring av anlegget reetableres med stedegne masser fra edellauskogen i henhold til rigg- og marksikringsplan. SVV/ Entreprenør. 7

9 Felling av trær som kan utgjøre hekkeplasser for fugl skal legges utenom hekkeperioden, dvs. i perioden 1.juli 1.mars. Trær som kan utgjøre hekkeplasser skal gjerdes inn slik at de ikke berøres av anleggsarbeidet. Dette gjelder også evt. døde trær som kan utgjøre hekkeplasser for enkelte fuglearter. 2 Det skal i størst mulig grad unngås spredning av uønskede arter. Tiltak i driftsfasen 3 Forebygge spredning av uønskede arter. 4 Unngå inngrep i sårbare naturtyper. I forbindelse med anleggsarbeidene kan det påtreffes uønskede arter som kan spres til andre områder f.eks. ved masseforflytning, maskiner, utstyr mm og via bekkedrag/vannveier. Det skal utarbeides en bekjempelsesplan for å sikre mot spredning av uønskede arter. Vasking av materiell som har vært i kontakt med uønskede arter skjer før flytting til andre deler av området. Det skal også utarbeides massedisponerings-plan for eventuelle overskuddsmasser. Det skal utarbeides en strategi for å forebygge spredning av uønskede arter, jf. regional handlingsplan mot fremmede skadelige arter, SVV. Felling av trær og fjerning av vegetasjon i områder med sårbare naturtyper skal kun begrenses til det som er nødvendig for å opprettholde siktsoner og nødvendig sikkerhet langs fv 228. SVV/ Entreprenør. Statens vegvesen. Statens vegvesen. 8

10 5.3 Landskapsbilde Mål Inngrepene for å gjennomføre anlegget skal begrenses slik at opplevelsen av landskapet ikke reduseres. Områder som blir berørt av anlegget skal tilbakeføres og repareres slik at det fremstår som en naturlig del av landskapet. Byggeplass og riggområder skal fremstå som ryddige og være minst mulig sjenerende for omgivelsene. Område for massedeponering skal være minst mulig sjenerende for omgivelsene. Revegetasjon skal etableres med naturlig hjemmehørende arter. Der skal tas hensyn til de naturlig forekommende arter og det skal ikke velges planter som kan spre seg og utkonkurrere naturlig forkommende arter. Beskrivelse Anleggsvirksomheten vil medføre inngrep i dagens landskap og kan således påvirke det visuelle miljøet negativt. Dette vil derimot være av begrenset og midlertidig karakter. Det skal iverksettes tiltak for at området skal være minst mulig sjenerende for omgivelsene i bygge- og anleggsfasen. Dette gjelder spesielt i forhold til lokalisering av riggområdet. Etter at anleggsarbeidene er ferdig skal terrenget tilbakeføres og sår som anlegget har medført skal repareres og istandsettes. Alle midlertidige anlegg skal fjernes og istandsettes med naturlig revegetering. Krav: Plan- og bygningsloven Den Europeiske landskapskonvensjonen Tiltak og oppfølging i anleggsperioden Krav Oppfølging Ansvarlig Tiltak i anleggsfasen 1 Utarbeide en detaljert rigg- og marksikringsplan. Tiltak i driftsfasen 2 Revegetering av kantvegetasjon der det er naturlig å gjennomføre. Detaljert rigg- og marksikringsplan vil bli utarbeidet i byggeplanfasen. Planen vil blant annet redegjøre for massehåndtering, erosjonstiltak og områder som skal sikres mot inngrep mv. Krav til regelmessig rydding og renhold innarbeides i kontrakt med entreprenør. Eksisterende vegetasjon bevares i størst mulig grad. Det skal utarbeides en plan for revegetering av området. Topplaget bevares slik at revegetering er mulig. Alternativt benyttes stedtilpassede masser. Naturlig revegetering avmerkes på kart Entreprenøren lager en riggplan for mellomlagring av masser og utstyr. Entreprenøren må følge de krav som er satt i rigg- og marksikringsplanen. Krav innarbeides i kontrakt med entreprenør. 9

11 og krav innarbeides i kontrakt med entreprenør. 3 Opprydding i riggområde. Etter at anleggsarbeidene er avsluttet skal det gjennomføres en opprydding på riggområdet slik at området fremstår mest mulig ryddig. Riggområdet bør holdes ryddig gjennom hele anleggsperioden både med tanke på det visuelle, samt for å forebygge skader på personer. 4 Tilbakeføring av arealer. Bruk av midlertidige arealer, eks riggområder, midlertidige deponier og evt. anleggsveier skal tilbakeføres til opprinnelig bruk etter at anleggsarbeidet er avsluttet. Ved revegetering skal det benyttes stedegen vegetasjon. Toppmasser som skal benyttes til naturlig revegetering skal mellomlagres på områder som ikke berøres av anleggsarbeidene. I enkelte områder vil det i anleggsfasen være behov for fjerning av produktiv skog på opptil 10 meter fra veien. Disse arealene skal plantes til med trær tilsvarende det som fjernes. Krav om tilbakeføring tas med i regulerings-plan med bestemmelser. Krav innarbeides i kontrakt med entreprenør. Krav innarbeides i kontrakt med entreprenør. 5.4 Utslipp til luft, vann og grunn Mål Grunnvann og bekker skal ikke forurenses unødig som følge av tiltaket. Inngrep i bekker skal være minimale. Vannkvaliteten i private drikkevannsbrønner skal ikke forringes verken som følge av anleggsarbeidene eller i driftsfasen av prosjektet. Det skal ikke forekomme utslipp av sanitært avløpsvann i forbindelse med anleggsarbeidene. Beskrivelse Det krysser flere mindre bekker gjennom tiltaksområdet. Det foreligger ingen informasjon som tilsier at disse bekkene er spesielt sårbare. Det skal allikevel gjennomføres tiltak i anleggsfasen som hindrer unødvendig negativ påvirkning av bekkene. Dette gjelder spesielt avrenning av kjemikalier og partikler fra anleggsmaskiner. Det skal også sikres mot erosjon av masser og spredning av slam. 10

12 Under spesielle værforhold kan det forekomme støvflukt fra virksomhet i bygge- og anleggsfasen. Det skal iverksettes tiltak for å redusere støvflukt mest mulig. Det skal etableres egne påfyllingsstasjoner for drivstoff. Det skal utarbeides beredskapsplaner for å redusere miljørisikoen mest mulig ved eventuell lekkasje til omgivelsene. Det er registrert grunnvannsbrønner nær tiltaksområdet (kilde: NGUs brønndatabase). Brønnene vil være spesielt sårbare mot sprengningsarbeid og fjerning av større volum løsmasser ned mot fjell. Etter en nærmere vurdering og befaring på stedet, har prosjektet ikke registrert ledninger, kummer, brønner eller andre installasjoner som er spesielt utsatt for skade/negativ påvirkning som følge av de planlagte tiltakene. Kartet i figur 2 viser plassering av brønnene. Det er ikke kjent at det finnes forurenset grunn i tiltaksområdet. Dette utelukker derimot ikke at det kan finnes forurensninger i grunnen. Det bør derfor gjennomføres en forhåndsvurdering i henhold til forurensningsforskriften kap. 2 bekrefte/avkrefte forekomst av forurenset grunn. Kartleggingen skal gjennomføres i henhold til forurensningsforskriften kap 2 med tilhørende veiledere, bla TA-2969/2012 og TA- 2553/2009. Figur 2. Kart over registrerte grunnvannsbrønner. Krav: Forurensningsloven. EU s vannrammedirektiv og Forskrift om rammer for vannforvaltningen (vannforskriften) FOR Lov om vassdrag og grunnvann (vannressursloven) LOV Lov om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) LOV Forurensningsforskriften kap 7 om luftkvalitet. Forurensningsforskriften kap 2 om bygge- og gravearbeider i forurenset grunn. Lov om laksefisk og innlandsfisk m.v. LOV Forskrift om fysiske tiltak i vassdrag FOR Retningslinjer for behandling av luftkvalitet i arealplanleggingen, T

13 Tiltak og oppfølging i anleggsperioden Krav Oppfølging Ansvarlig Tiltak i anleggsfasen 1 Forurensning fra anleggsmaskiner/ utstyr 2 Utslipp av støv i forbindelse med anleggsarbeidet. 3 Forurensning av grunnvannsbrønner. Det skal legges til rette for at maskiner og utstyr skal kunne rengjøres i kontrollerte former. Det skal planlegges slik at ikke forurensende stoffer overføres til rene områder via maskiner og utstyr. Det skal etableres rutiner som sikrer mot unødig tomgangskjøring. Spredning av søle og støv på veinettet skal i størst mulig grad forhindres. Det skal legges til rette for vask/feiing av offentlig vei dersom dette skjer. Ved støvende aktiviteter skal det benyttes vann eller andre tiltak for å redusere spredning av støv. Det skal gjennomføres tiltak som hindrer forurensning av grunnvann. Riggområde og påfyllingsstasjoner skal ikke lokaliseres i umiddelbar nærhet til grunnvanns-brønnene. Det skal gjennomføres tiltak for å forebygge forurensning til grunnvannet. Tiltakene er nærmere beskrevet over. Endelig oversikt over rigg- og marksikring utarbeides i byggeplanfasen. 4 Uhellsutslipp. Det skal utarbeides prosedyrer hos entreprenør for uhellsutslipp av drivstoff, kjemikalier og andre forurensende stoffer. Planen skal inneholde informasjon om oppsamlingsbeholdere og evt. annet materiell, samt en liste over personer m/tlf. nr. som skal underrettes ved utslipp. Ved uhellsutslipp (utslipp av drivstoff, hydraulikkolje, avløpsvann, kjemikalier, maling etc.) stanses utslippet umiddelbart. Forurenset jordmasse behandles som forurenset gravemasse. Operatørene på maskinene har ansvaret for dette. Statens vegvesen innarbeider krav i kontrakt med entreprenør. SVV/ Entreprenør. Statens vegvesen innarbeider krav i kontrakt med entreprenør. SVV/ Entreprenør. Statens vegvesen innarbeider krav i kontrakt med entreprenør. SVV/ Entreprenør. Krav til beredskapsplan og oppfølging innarbeides i kontrakt med entreprenør SVV/ Entreprenør. Ved større lekkasjer og evt. forurensning av 12

14 vannmiljø kontaktes den ansvarlige personen som fremgår av beredskapsplanen/ varslingsplanen. 5 Drivstoffpåfylling. Det skal etableres eget sted for drivstoffpåfylling. Denne må ha beredskap for å begrense miljøskader ved uhell i forbindelse med drivstoffpåfylling. 6 Forurensning av bekkevann. Det skal være oppsamlingskar under alle tanker. Absorberende matter og/eller Absol skal være på plass ved hver tank. Alle tanker skal merkes med firmanavn. Det skal avsettes egne områder for drivstoffpåfylling. Entreprenør skal benytte drivstoffpåfyllingsplass for all aktivitet knyttet til slik virksomhet. Dette gjelder eventuelt også for håndtering av hydraulikkoljer og andre kjemikalier. Det vil også bli vurdert drivstoffpåfylling via tankbil. Ved uhell skal prosedyrer for dette følges. Gjennomføre tiltak som hindrer utslipp til bekk som krysser tiltaksområdet. Et aktuelt tiltak vil være å etablere avskjæringsgrøft for overvann fra anleggsområdet og til bekken. Det skal også vurderes om det er aktuelt med etablering av fangdam for å hindre spredning av slam. Endelig oversikt over riggområder utarbeides i byggeplanfasen. SVV/ Entreprenør. Statens vegvesen innarbeider krav i kontrakt med entreprenør. SVV/ Entreprenør. 13

15 5.5 Kulturminner og kulturmiljø Mål Begrense inngrep i automatisk freda og viktige kulturminner, kulturmiljøer og kulturlandskap. Anleggsarbeidene skal i minst mulig grad forringe eller gjøre skade på kulturminner eller kulturmiljøer. Beskrivelse Det er ikke registrert automatisk fredete kulturminner som vil bli berørt av tiltaket (kilde: Askeladden og Hedmark fylkeskommune). Det skal derimot etableres varslingsrutiner slik at prosedyrene er klare hvis det påtreffes kulturminner under arbeidene. Det er finnes enkelte SEFRAK registrerte bygg langs fv Blant annet er det registrert et bygg ved Mostufallet som ligger tett opp til tiltaksområdet. Oppgraderingen av fv. 228 og tiltak på sidearealer vil derimot ikke berøre nevnte bygninger eller bygningsmiljøer. Krav Lov om kulturminner LOV Tiltak og oppfølging i anleggsperioden Krav Oppfølging Ansvarlig Tiltak i anleggsfasen 1 Det skal ikke foretas inngrep i automatisk fredede kulturminner. Det skal etableres varslingsrutiner slik at prosedyrer er klare hvis det påtreffes kulturminner under arbeidene. Dersom der blir funnet automatisk fredete kulturminner som ikke er kjent, skal arbeid straks stanses i den grad det berører kulturminnene eller deres sikringssoner på 5 meter, jf. lov om kulturminner 3 og 8. Statens vegvesen skal varsles og melding skal snarest sendes til Kulturminne- myndighetene i fylkeskommunen slik at vernemyndighetene kan gjennomføre en befaring og avklare om tiltaket kan gjennomføres og eventuelt vilkårene for dette. Statens vegvesen utarbeider varslingsrutiner. Disse innarbeides i kontrakt med entreprenør. 14

16 5.6 Forurenset grunn Mål Anleggsarbeidene skal ikke medføre fare for spredning av forurensning i grunnen. Tilkjørte masser skal ikke i medføre forurensning av området. Beskrivelse Det er ikke registrert forurenset grunn i tiltaksområdet. Det foreligger heller ingen informasjon om at det har blitt drevet aktivitet i området som kan ha ført til grunnforurensing. Hvis det allikevel påtreffes forurenset masse under anleggsarbeidene skal det foretas en vurdering av omfanget og evt. utarbeide en tiltaksplan for hvordan disse massene skal håndteres. Tiltaksplanen skal godkjennes av Stange kommune. Eventuell forurenset masse skal fraktes til godkjent mottak. Forurenset masse, som ikke deponeres på eiendommen, skal leveres til godkjent deponi eller behandlingsanlegg med tillatelse etter forurensningsloven, jf. forurensningsforskriften 2-5. Krav: Forurensningsforskriften kapittel 2 om bygge- og gravearbeider i forurenset grunn. Tiltak og oppfølging i anleggsperioden Krav Oppfølging Ansvarlig Tiltak i anleggsfasen 1 Forurenset grunn. Det er foretatt en vurdering av hvorvidt det kan forventes forurenset grunn i tiltaksområdet. Det forventes ikke forurensninger i det aktuelle området. Hvis det allikevel påvises forurenset grunn skal det utarbeides en tiltaksplan for graving og håndtering av forurenset masse. Planen skal også inneholde en plan for hvordan evt. nye funn skal håndteres. 2 Tilkjørte masser. Det skal dokumenteres at tilkjørte masser ikke er forurenset og tilfredsstiller normverdiene for forurenset grunn, jf. forurensningsforskriften kapittel 2. Tiltak i driftsfasen 3 Overvåking av forurenset grunn Hvis det gjennomføres tiltak for opprydding i forurenset grunn kan det bli påkrevd med overvåking av avrenning til grunn/vann. Evt. overvåkingsprogram utarbeides i forbindelse med tiltaksplan for forurenset grunn. Konsulent utarbeider tiltaksplan som sendes Stange kommune for godkjenning og følges av entreprenør. Krav utarbeides i kontrakt med entreprenør. Statens vegvesen/konsulent. 15

17 5.7 Massehåndtering Mål: Midlertidig og permanent massedeponering skal skje på godkjente deponier og være til minst mulig ulempe for miljøet, og ikke medføre avrenning av forurensninger til nærliggende resipienter. Flytting av masser skal i minst mulig grad medføre spredning av uønskede arter eller forurensning. Beskrivelse: Det legges til rette for massedeponi på strekningen. Oversikt over området vil utredes nærmere i rigg- og marksikringsplanen. Det kan deponeres inntil m³ med stedlige og rene masser. Maks fyllingshøyde er 9 meter over eksisterende terreng. Krav: Naturmangfold loven setter krav om at det ikke skal gjennomføres tiltak som kan medføre fare for spredning av uønskede arter. Forurensningsloven setter krav om at det ikke skal foregå avrenning av forurensninger til vann eller grunn. Tiltak og oppfølging i anleggsperioden Krav Oppfølging Ansvarlig Tiltak i anleggsfasen 1 Utrede plan for massehåndtering som ikke medfører avrenning av forurensninger til omgivelsene. Det skal gjøres en vurdering av områdets egnethet for deponering av masser. Deponeringen skal ikke medføre fare for forurensning på omgivelsene. Ved fare for utvasking av forurensninger, skal massene dekkes til og evt. lagres på egnet underlag. Det må også gjøres geotekniske vurderinger av området før deponering kan begynne. Statens vegvesen innarbeider krav i kontrakt med entreprenør. Områder for massedeponering blir vurdert i forbindelse med utarbeidelse av rigg- og marksikringsplan i byggeplanfasen av prosjektet. Innenfor området skal det kun deponeres stedlige og rene masser. Midlertidig lagring/deponering av matjord skal ikke blandes med andre masser. 16

18 Tiltak i driftsfasen 2 Tilbakeføring/ opprydding i midlertidige massedeponier, riggområder mv. Krav om tilbakeføring tas med i reguleringsplanbestemmelsene. Krav innarbeides i kontrakt med entreprenør. 17

19 5.8 Støy og vibrasjoner Mål: Generelle krav til støy skal overholdes. Ingen skal utsettes for støy og vibrasjoner fra anleggsvirksomheten utover gjeldende grenseverdier uten at dette er avklart med kommunen og informert om på forhånd. Støyende arbeider skal så langt som mulig ikke overskride anbefalte grenseverdier angitt i retningslinjene beskrevet i T-1442/2012. Ingen bygninger skal få varige skader på grunn av vibrasjoner fra anleggsarbeidene. Støyende arbeider om kveld, natt og i helger, skal begrenses så langt det er mulig. Forsvarlige oppførte bygninger, anlegg og ledningsanlegg får ingen varige skader på grunn av vibrasjoner fra anleggsarbeidene. Beskrivelse: Tiltaket vil medføre noe støyende aktiviteter i anleggsfasen. Det skal derfor iverksettes tiltak for i størst mulig grad å begrense ulempene med støy på omgivelsene. De viktigste tiltakene vil være å regulere støyende aktiviteter til det tidspunktet på døgnet som påfører omgivelsene minst ulemper. Det skal ikke foregå støyende aktiviteter mellom kl. 23:00 og 07:00. Det vil foregå noe sprengningsarbeider i forbindelse med fjellskjæringer. Det er også lagt til rette for knusing av fjell på område avsatt til massedeponi lengst sør i tiltaksområdet. I tillegg til støy, vil disse aktivitetene også kunne medføre vibrasjoner. Krav: Retningslinjer for behandling av støy i arealplanleggingen, T-1442/2012. Forurensningsforskriften kapittel 5. Forskrift om miljørettet helsevern. Nivået for strukturlyd og vibrasjoner skal tilfredsstille hhv NS 8141 (Vibrasjoner og støt - Veiledende grenseverdier for bygge- og anleggsvirksomhet) og NS 8176 (vibrasjoner fra anleggstrafikk). Tiltak og oppfølging i anleggsperioden Krav Oppfølging Ansvarlig Tiltak i anleggsfasen 1 Gjeldende grenseverdier for støy skal overholdes. Det kan forekomme støy fra aktiviteter i bygge- og anleggsfasen. Det skal derfor tilstrebes at aktivitetene legges til rette slik at færrest mulig blir berørt av støy. Grenseverdiene i T-1442/2012 skal ikke overskrides. Det skal unngås arbeider om natten i perioden kl 23:00 07:00. Ved spesielt støyende aktiviteter eller arbeid nattestid skal det utarbeides varslingsrutiner og gi naboer tidlig og presis informasjon om Statens vegvesen innarbeider krav til støyende aktiviteter i kontrakt med entreprenør. Entreprenøren har ansvar for å formidle fokus på støy til maskinførere 18

20 2 Unngå skader på byggverk som følge av vibrasjoner /rystelser type støyende arbeider og tidspunkter for arbeidene. Formidle fokus på støy til maskinførere /operatører for å unngå unødig støy: Lav tippehøyde for pukklasting/-lossing, unngå skraping av grabb, unngå unødig tomgangskjøring. Gjennomføre kartlegging av evt. bygninger som vil bli berørt av vibrasjoner fra sprengningsarbeider mm. Gjennomføre tilstandskontroll av bygninger som vil bli berørt av sprengningsarbeidene. Knusing av fjell bør vurderes å legges til eksisterende område langs hovedbanen/e6. Dette for å unngå unødvendig støy/rystelse på omgivelsene. Statens vegvesen Tiltak i driftsfasen 3 Støyskjerming Det vil bli foretatt en nærmere utredning av behovet for støyskjermingstiltak for de boligene som er utsatt for grenseoverskridende verdier. Aktuelle tiltak kan være lokal støyskjerming direkte på fasade eller ved uteplass. Grenseverdiene i forurensningsforskriften kap. 5, skal ikke overskrides. Statens vegvesen/konsulent. 5.9 Materialvalg, avfallshåndtering og energibruk Mål: Avfallsmengden skal minimaliseres ved å begrense forbruket og gjennomføre ombruk og materialgjenvinning. Avfallet, som oppstår, skal fjernes fortløpende og håndteres på forsvarlig måte. Avfallet skal håndteres på en bærekraftig måte. Det skal behandles miljømessig forsvarlig og etter gjeldende lover og forskrifter. Sorteringsgraden (andel kildesortert avfall) på anlegget skal være minimum 80 % (vekt-%), og avfallet skal sorteres på anleggsplassen. Redusere utslippet av klimagasser ved lavest mulig energibruk. Beskrivelse: Tiltaket vil generere noe avfall og det vil derfor bli utarbeidet en avfallsplan for tiltaket. Avfallsproduksjonen omfatter bygge- og anleggsavfall samt farlig avfall. Det skal tilstrebes minst mulig produksjon av avfall og at mest mulig av avfallet skal gå til gjenvinning. 19

21 Krav: Lov om forurensninger og avfall Lov Avfallsforskriften FOR Tiltak og oppfølging i anleggsperioden Krav Oppfølging Ansvarlig Tiltak i anleggsfasen 1 Avfall. Det er en målsetting for prosjektet å produsere minst mulig avfall og at mest mulig skal til gjenvinning. Det skal i størst mulig omfang benyttes materiale (emballasje og produkt) som kan resirkuleres i forbindelse med etablering, drift, sanering og evt. senere rivning av anlegget. Statens vegvesen innarbeides krav til avfallshåndtering i kontrakt med entreprenør. Tiltak i driftsfasen 2 Forbygge avfallsproduksjon. Entreprenøren utarbeider avfallsplan som omfatter sortering, fraksjonering, hvor ulike kategorier avfall skal leveres, og hvem som frakter bort/leverer. Entreprenør skal forevise dokumentasjon på at dette er utført i henhold til avfallsplan. Elektrisk og elektronisk avfall skal håndteres som EE-avfall. Den enkelte entreprenør har ansvaret for å levere produktene til riktig sted. Riggområde skal ryddes for alt avfall etter at anleggsarbeidene er avsluttet. Innarbeides i kontrakt med entreprenør 5.10 Drenering/overvann/flom Mål: Ingen bygninger, vassdrag eller veier skal få varige skader på grunn av setninger eller ras som følge av anleggsvirksomheten. Beskrivelse: Tiltaket vil kun gi marginalt økt avrenning fra veien, som følge av breddeutvidelser og asfaltdekke der vegen i dag har grusdekke. En rekke mindre bekker/vannveier krysser eksisterende fv. 228 i det aktuelle planområdet. Eksisterende stikkrenner/kulverter er av varierende kvalitet, og mange har også nedsatt kapasitet som følge av at en del av tverrsnittet er 20

22 blokkert av løsmasser. Under arbeidet med byggeplanen vil alle stikkrenner/kulverter bli kontrollert med tanke på kapasitet for forventet fremtidig økt avrenning som følge av økt nedbør. Alle stikkrenner som ikke er i god stand, eller ikke har tilstrekkelig kapasitet, vil bli skiftet. Det anlegges grøfter langs vegen alle steder der vegen ligger mot skjæring. Grøftene dimensjoneres med tilstrekkelig kapasitet til å føre overvann fra vegen og terrengvann som kan komme ned skjæringen, til nærmeste bekk/stikkrenne. Krav: Plan- og bygningsloven. Forskrift om fysiske tiltak i vassdrag FOR Tiltak og oppfølging i anleggsperioden Krav Oppfølging Ansvarlig Tiltak i anleggsfasen 1 Drenering/overvann/ flom. Tiltak i driftsfasen 2 Forebygge overvann og erosjon. Konsulent utarbeider plan for gjennomføring av tiltak. Hydraulisk dimensjonering utføres iht. Håndbok 018 (2011). Det utarbeides en strategi for opprenskning av sluk og grøfter for å hindre oppstuving av vann. Statens vegvesen innarbeider krav i kontrakt med entreprenør. Statens vegvesen Naturressurser Mål: Minimalisere inngrep i jordbruksareal samtidig som man ivaretar hensynet til trafikksikkerhet. Dyrket mark inn mot veg skal i størst mulig grad kunne utnyttes til jordbruk. Midlertidig fjerning av matjord skal i størst mulig grad tilbakeføres i nærområdet. Fulldyrka- og dyrkbar jord skal ikke påvirkes av forurensninger fra anleggsvirksomheten. Unngå inngrep på dreneringsanlegg i jordbruket. Beskrivelse: Området preges av variert kultur- og skoglandskap med spredt bebyggelse. Enkelte fulldyrka arealer grenser til tiltaksområdet, men vil i liten grad bli berørt av tiltaket. Alle arealer som blir omdisponert midlertidig vil bli tilbakeført til opprinnelig bruk atter anleggsarbeidet er avsluttet. Matjord som skal gjenbrukes skal lagres og håndteres slik at denne ikke utsettes for forurensninger fra anleggsvirksomheten. Midlertidig lagring/deponering av matjord skal ikke blandes med andre masser. Det vil bli utarbeidet en rigg- og marksikringsplan som skal ivareta dette. 21

23 Tiltaket vil i hovedsak konsentrere seg rundt dagens veitrase og landbruksarealene vil derfor i svært liten grad bli berørt av tiltaket. Det anses ikke å være behov for spesielle tiltak Informasjon Mål: Alle berørte skal gis informasjon om anleggsvirksomheten for å forebygge unødvendig usikkerhet. Beskrivelse: I anleggsperioden vil naboer, grunneiere og turgåere mfl. oppleve ulike typer ulemper ved utbyggingen. Eksempler på dette kan være redusert fremkommelighet og støy i forbindelse med anleggsarbeidene. God informasjon om hva som skal skje og når det skal skje, er viktig for å forebygge evt. konflikter. Særlig viktig er det å ta hensyn til skoleveier slik at anleggstrafikken ikke utgjør risiko for brukerne av denne. Det vil derfor bli utarbeidet en egen informasjonsplan som skal forebygge slike konflikter. Krav: Lov om miljøinformasjon, LOV har til formål å sikre allmennheten tilgang til miljøinformasjon og derved gjøre det lettere for den enkelte å bidra til vern av miljøet, å verne seg selv mot helse- og miljøskade. I henhold til forskrift om miljørettet helsevern, FOR , skal kommunen holdes orientert om forhold som åpenbart kan ha negativ innvirkning på helsen. Tiltak og oppfølging i anleggsperioden Krav Oppfølging Ansvarlig Tiltak i anleggsfasen 1 Informasjon til grunneiere og andre berørte. Det utarbeides en informasjonsstrategi for anleggsperioden som skal sikre at alle berørte holdes tilstrekkelig informert om alle fasene i prosjektet. Denne skal inneholde blant annet: -Løpende informasjon til berørte husstander og grunneiere. -Møter med skoler -Informasjon gjennom lokalavisa I tillegg bør det vurderes informasjonsmøter med eventuelle velforeninger. Det utarbeides en plan for loggføring av hendelser og klager i forbindelse med anleggsvirksomheten. Det skal være system for rask behandling av evt. klager. Statens vegvesen utarbeider en informasjonsstrategi for anleggsperioden. 22

24 6 Oppfølging og revisjon 6.1 Ansvarsforhold Som tiltakshaver vil Statens vegvesen stå som ansvarlig for at miljømål blir oppfylt. Statens vegvesen skal ivareta dette ansvaret ved å utpeke miljøansvarlige for oppfølging av miljø og planprosesser gjennom alle faser i prosjektet. Vegvesenet står selv ansvarlig for at miljøkravene skissert i dette programmet implementeres i reguleringsplan og videre prosjektering. Oppfølging skal sikres gjennom kontroll og overvåking, og gjennom rapportering. Det vil bli stilt krav til entreprenører og underleverandører at de gjør seg kjent med YM-planen (plan for ytre miljø). Underleverandører og entreprenører skal utpeke en miljøansvarlig i egen organisasjon med et særlig ansvar for oppfølging av miljøarbeidet. Alle entreprenørene skal ha et internt kontrollsystem som blant annet dokumenterer hvordan miljøkrav blir ivaretatt. Føringene lagt i YM-planen skal videreføres inn i entreprenørkontraktene. Planen forutsetter at gjeldende lover og forskrifter på miljøområdet legges til grunn og følges opp av de involverte i alle deler av prosjektet. 6.2 Oppfølging av miljøarbeidet Miljøoppfølging bør være et eget tema på alle byggemøter. Vernerunder (HMS/SHA) skal også inkludere oppfølging av tiltak for å sikre ytre miljø. 6.3 Beredskap og korrigerende tiltak For enkelte tema i YM-planen er det beskrevet utarbeidelse av beredskapsplan for å forebygge uønskede hendelser. Føringer for denne beredskapsplanen vil bli innarbeidet i entreprenørkontrakten, og det vil bli stilt krav til at hovedentreprenøren skal utarbeide en egen beredskapsplan for å kunne håndtere eventuelle avvik/uhell på best mulig måte. Tiltakshaver vil føre kontroll med denne beredskapsplanen underveis i prosjektet og revidere planen ved endringer. 23

25 Vedlegg 1 24

26 Vedlegg 2 BN , Strandlykkja, N for kirken Kommune Stange Områdebeskrivelse Områdebeskrivelsen er mangelfull og vil på sikt bli oppdatert i samsvar med gjeldende kartleggingshåndbok. Rik edelløvskog i ungt stadie med varierte og sammensatt biotoper. Reguleringsplan bør gjennomføres med visse hogstbegrensninger f.eks. enkelte evighetstrær og plukkhogst. Det kan godt drives et forsiktig skogbruk der. Det bør ikke under noen omstendigheter plantes gran i området. Status: Delvis intakt. Trusler: Skogbruksdrift. Artsliste karplanter: Ask (Fraxinus excelsior), Bakketimian (Thymus pulegioides), Berberis (Berberis vulgaris), Bergmynte (Origanum vulgare), Bitterbergknapp (Sedum acre), Blåveis (Hepatica nobilis), Brunrot (Scrophularia nodosa), Ettårsknavel (Scleranthus annuus), Fagerklokke (Campanula persicifolia), Flekkgrisøre (Hypochoeris maculata), Fløyelsmarikåpe (Alchemilla glaucescens), Gul gåseblom (Anthemis tinctoria), Gul gåseblom (Anthemis tinctoria), Hassel (Corylus avellana), Hvitbergknapp (Sedum album), Hvitveis (Anemone nemorosa), Klistersvineblom (Senecio viscosus), Knollerteknapp (Lathyrus linifolius), Korsved (Viburnum opulus), Krattfiol (Viola mirabilis), Kratthumleblom (Geum urbanum), Krattsoleie (Ranunculus polyanthemos), Leddved (Lonicera xylosteum), Lind (Tilia cordata), Marianøkleblom (Primula veris), Rødhyll (Sambucus racemosa), Sandarve (Arenaria serpyllifolia), Skjellrot (Lathraea squamaria), Skjellrot (Lathraea squamaria), Skogsalat (Mycelis muralis), Skogsvinerot (Stachys sylvatica), Smalkjempe (Plantago lanceolata), Smørbukk ssp. maximum (Sedum telephium), Småbergknapp (Sedum annuum), Spisslønn (Acer platanoides), Svarterteknapp (Lathyrus niger), Tettknavel (Scleranthus annuus), Trollbær (Actaea spicata), Ugrasklokke (Campanula rapunculoides), Vårskrinneblom (Arabis thaliana). Artsliste andre arter: Lodnevrenge (Nephroma resupinatum), Skjellglye (Collema flaccidum) Naturtyper Naturtype Rik edellauvskog Utforming Alm-lindeskog Verdi Svært viktig Stedkvalitet Dato registrert Andre opplysninger Totalareal 34 daa Kartutsnitt 25