Verdens Tak. Tibet brenner fortsatt 4 ORGAN FOR DEN NORSKE TIBET-KOMITÉ. 22. årgang

Transkript

1 # årgang Verdens Tak ORGAN FOR DEN NORSKE TIBET-KOMITÉ Tibet brenner fortsatt 4

2 Hva gjør Norge med Tibet? Den 27. mai i år tente to tibetanere på seg utenfor et buddistisk kloster i byen Lhasa, noe som førte til mye oppstyr. Like i etterkant innførte myndighetene innreiseforbud for utlendinger, men gjenåpnet Tibet i midten av juni, bortsett for statsborgere fra Norge, Korea, Østerrike og Storbritannia. Det er bekreftet 46 selvpåtenninger siden 27. februar Den norske Tibet-komité Leder Roy-Arne Varsi Styremedlemmer Thrond Berge Larsen Tsomo Svenningsen Margrethe Broch-Due Cathrin Solem Grzegorz Odor Varamedlemmer Camilla Solholm Tenzin Kalsang Monika Heydel Kontaktpersoner i lokallagene: Oslo/Akershus Margrethe Broch-Due Tlf: Oppland Elisabeth Kværne Tlf: Midt-Norge Jørgen G. Bosoni Tlf: Nord-Norge Roy-Arne Varsi Tlf: Arendal-Agder Geir Svendsen og Jorunn Vik Tlf: Stavanger Hilde Olsen Tlf: De desperate handlingene er et tegn på en uholdbar situasjon tibetanerne opplever i sitt eget land og som har historiske røtter tilbake til 1951 da Kina invaderte Tibet. Det er viktig å minne omverdenen om at over en million tibetanere led en tragisk skjebne i etterkant av invasjonen og hvor flere hundre klostre ble jevnet med jorda. I 2008 så vi et stort opprør i Tibet som ble slått hard ned. Etter dette blokkerte Kina Tibet for eksterne observatører og innreisende. I kjølvannet av opprøret har Kina trappet opp sitt propagandaapparat og det eksisterer knapt, hvis noe, religions- og kulturell frihet for tibetanere. Kinesiske myndigheter reintroduserte et patriotisk utdannelsesprogram hvor tibetanske munker og nonner blant annet blir tvunget til å ta avstand fra Dalai Lama. Det var ved Kirti kloster i Ngaba at en ung munk som het Tapey først satt fyr på seg. Hans ønske var å få oppleve frihet og få Dalai Lama tilbake til Tibet. Under folkeopprøret i 2008 ble det rapportert om at ti munker ved Kirtiklosteret ble skutt og drept av kinesiske sikkerhetsstyrker. I etterkant har flere hundre munker blitt arrestert og bortført. Listen over tibetanere som har satt fyr på seg begynner å bli lang og nyhetene om selvpåtenning kommer opp med jevnlige mellomrom i norsk presse. Spørsmålet er hva norske myndigheter foretar seg? Det ser heller dystert ut i og med at den politiske dialogen, og ikke minst, menneskerettighetsdialogen mellom Norge og Kina har stoppet opp etter at fredsprisen ble tildelt Liu Xiaobo i Roy-Arne Varsi Leder for Den norske Tibet komitè varsi.dntk alfakrøll gmail.com 2 VERDENS TAK NR

3 Innhold Tibet brenner fortsatt Side 4-18 Leder: Hva gjør Norge med Tibet? 2 Fortsatt selvpåtenninger og andre protester i Tibet 4 Menneske i brann 11 Selvpåtenninger i Tibet en oversikt 14 Hvordan tolke Beijings respons på selvpåtenningene 16 Diagnosemetoder i tibetansk medisin 19 Tibetansk viagra 22 Nyheter 23 Siden sist nytt fra Tibet-komitéen 29 Tibetansk medisin Side 19 Stor Tibet-samling i Wien Side 29 Verdens Tak utgis av Den norske Tibet-komité Kirkegata OSLO Tlf.: Faks: E-post: info alfakrøll tibet.no Internett: Trykket med støtte fra Norad Forfatterne er ansvarlige for egne artikler, og representerer ikke nødvendigvis synspunktene til Den norske Tibet-komité. Bilder er så langt det er mulig gjengitt med tillatelse fra fotografen, med mindre eksplisitt tillatelse ikke er nødvendig. Fotografen representererer ikke nødvendigvis synspunktene i artikkelen. Redaktør: Takk til: Layout og sats: Design: Trykk: Forside: Bakside: Bodil Fremstad Dr. Heiko Santelmann, Namgyal Tsomo, Roy-Arne Varsi, Karma Phuntsok, Kirsti Braarud og Margrethe Broch-Due Harald Askestad Sven Inge Bråten Prinfo Unique Tibet brenner, Foto: Bodil Fremstad Dalai Lama i Wien, Foto: Bodil Fremstad VERDENS TAK NR

4 Fortsatt selvpåtenninger og andre protester i Tibet Da munken Tapey fra Kirti kloster i Øst-Tibet satte fyr på seg selv i februar 2009, som en protest mot myndighetenes restriksjoner på religionsutøvelsen i klosteret, var det neppe noen som kunne forutse at denne protestformen skulle spre seg og få rotfeste i Tibet. To år etter kom det neste tilfellet av selvpåtenning på samme sted, og etter dette har selvpåtenningene skjedd med økende hyppighet og geografisk spredning. I 2011 var det 12 tilfeller, mens så langt i 2012 har hele 33 personer satt fyr på seg selv i Tibet (per 7. august). Protestene har stort sett funnet sted i det østlige Tibet, i søndre Amdo og nordre Kham. I mai 2012 spredte de seg imidlertid til Lhasa i det sentrale Tibet. Det har også vært et høyt antall demonstrasjoner og andre protester i det østlige Tibet, hvor enkelte har endt med at demonstranter er blitt skutt av kinesiske sikkerhetsstyrker. Store deler av Tibet er nå stengt for journalister og turister. Av Bodil Fremstad Av de 46 som har tent på seg selv har 38 vært menn, åtte kvinner. Minst 36 skal ha dødd av skadene, enten umiddelbart eller kort tid etter. Hele 34 av de 46 var under 30 år, minst 14 var under 20. I sju tilfeller har to personer tent på seg selv sammen. Tjuesju av selvpåtenningene har funnet sted i Ngaba i det som nå er den kinesiske Sichuan-provinsen, og blant dem var 16 munker eller tidligere munker ved Kirti kloster. Kartet på neste side viser hvor selvpåtenningene har funnet sted, og på side 14 følger en oversikt over selvpåtenninger. Nedenfor følger en kort beskrivelse av enkelte av hendelsene som har funnet sted i Tibet så langt i Lama Sopa med budskap til det tibetanske folk De fleste selvpåtennerne har ropt slagord, oftest for Dalai Lamas retur og for Tibets frihet, da de tente på Sonam Wangyal Sopa Rinpoche Kilde: phayul.com seg selv, men få har etterlatt seg brev eller annet som forklarer det valget de har tatt. Den første til å gjøre dette var den 42 år gamle reinkarnerte lamaen Sonam Wangyal, kjent som Lama Sopa, som den 8. januar satte fyr på seg selv i Darlag, Golog Tibetanske Autonome Prefektur. Han hadde drukket bensin og helt bensin over hele seg, og døde umiddelbart. Lama Sopa tilhørte Tong Kyop kloster og var en respektert leder i lokalsamfunnet som blant annet hadde etablert et barnehjem og et hjem for eldre. Før han tente på seg delte han ut løpesedler hvor det blant annet stod følgende: Tibetanerne må ikke miste sin besluttsomhet. Lykkelige dager vil helt sikkert komme. Dalai Lama vil leve lenge og tibetanerne må ikke miste veien av syne. I tillegg hadde han spilt inn en beskjed hvor han oppfordret tibetanerne til å 4 VERDENS TAK NR

5 forene seg og jobbe sammen for å bygge opp en sterk og blomstrende tibetansk nasjon. I følge noen kilder skal politiet ha nektet å overlevere levningene til slektninger slik at de kunne utføre de tradisjonelle ritualer. Dette førte til at to tusen tibetanere samlet seg i protest og tvang myndighetene til å utlevere levningene, som ble paradert gjennom byen. I etterkant skal plakater ha blitt hengt opp som hyllet Sopas handling og oppfordret til boikott av kinesiske varer. Politiet skjøt inn i folkemengde etter selvpåtenning Den 14. januar i Ngaba dynket Losang Jamyang seg i bensin, tente på seg selv og gikk ut på gata hvor han ropte for Dalai Lamas retur og Tibets frihet. Politiet skal ha sparket og slått ham med køller med pigger før de slukket flammene. Politiets oppførsel førte til at en stor folkemengde samlet seg i protest, og forsøkte å forhindre politiet i å frakte Losang bort. Politiet svarte med å banke opp flere tibetanere. En kvinne ble alvorlig skadet, en annen ble blind på et øye. Politiet skal også ha skutt inn i mengden og skadet to personer. Losang Jamyang var i tjueårene. Han var sentral i en forening som jobbet for å fremme det tibetanske språk, og hadde derfor opplevd mye press fra de lokale myndigheter. Hendelsen ble filmet og filmen nådde omverdenen i april. Oversikt over selvpåtenninger og protester i Tibet siden 2009 Kilde: tibetnetwork.org Munk i offisiell stilling døde myndighetene overtar kontroll over klostre Den 17. februar døde den 38 år gamle munken Damchoe Sangpo etter å ha tent på seg selv i Bongthak kloster. Damchoe skal ha vært medlem av Den demokratiske administrasjonskomité i klosteret, som ligger i Themchen, Tsonub Mongolske og Tibetanske Autonome Prefektur, Qinghai. Få dager før han tente på seg selv skal han ha protestert på at politiet blandet seg inn i klosterets religiøse aktiviteter da de ville tvinge munkene til å avlyse den årlige Monlam-festivalen. Han skal ha bedt politiet om å forlate klostret og advart dem om at kinesiske myndigheter ville være ansvarlig om eventuelle problemer skulle oppstå i fremtiden. Kinesiske myndigheter har i mange år overlatt administrasjonen til klostre til såkalte Demokratiske administrasjonskomiteer, som består av utvalgte munker som anses å være lojale overfor regjeringen og kommunistpartiet. Som følge av urolighetene den senere tid har myndighetene imidlertid i 2012 innført nytt styresett i klostrene, hvor tjenestemenn fra enten regjering eller kommunistpartiet vil være permanent utplassert i nesten alle Tibets klostre. Kinesiske myndigheter har med dette tatt kontroll og overvåking av munker og nonner til et nytt nivå. Ifølge offisielle dokumenter beskrives den nye politikken som avgjørende for å ta initiativ i kampen mot separatisme og har som mål å sikre at munker og nonner ikke tar del i aktiviteter rettet mot å splitte opp moderlandet og forstyrre den sosial orden. Vi må også gjøre noe I det som skal ha vært en protest mot kinesiske myndigheter satte den 19 år gamle eleven Tsering Kyi fyr på seg selv på et grønnsaksmarked i Machu i Gansu-provinsen den 3. mars. Dette var det første tilfellet av selvpåtenning i denne provinsen, og skal ha ført til økt sikkerhetsnivå i området og at skolen Tsering Kyi gikk på ble beleiret. I forkant skal hun ha uttalt at I Ngaba og andre områder av Tibet setter tibetanere fyr på seg selv. Vi må også gjøre noe. Livet har ingen mening hvis vi ikke gjør noe for Tibet. Politiet skal ha krevd at familien skrev under på et brev om at Tsering Kyis handling ikke hadde noe politisk innhold for å få utlevert kroppen. Familien nektet å gjøre dette. VERDENS TAK NR

6 Samlet seg i solidaritet Den 17. mars ble den 44 år gamle bonden Sonam Dhargey den trettiende tibetaner som har tent på seg selv. Dette skjedde i byen Rongwo i Rebkong, Qinghai, tre dager etter at munken Jamyang Palden hadde gjort det samme i samme by. Sonam skal dagen før målbevisst ha reist inn til Rongwo fra landsbyen hvor han bodde. På morgenen fremsa han bønner foran et bilde av Dalai Lama og tok et bad for å rense kroppen. Før han tente på seg selv hadde han drukket bensin og viklet piggtråd rundt overkroppen. Sonam ropte om Dalai Lamas retur og Tibets frihet før flammene tok livet hans. Da nyheten om hendelsen spredte seg strømmet flere tusen tibetanere i følge noen kilder så mange som til for å vise sin solidaritet. Levningene av Sonam ble kremert i det lokale klosteret samme dag, med tusener tilstede. Flere hundre tibetanere skal etter kremasjonen ha demonstrert i gatene og ropt for Tibets frihet og Dalai Lamas retur til Tibet. Flere lastebiler med paramilitære ble kjørt inn, men de valgte å ikke gripe inn. Elsk Tibet Siden februar har fire personer, som skal ha vært naboer, tent på seg selv i Barma, Dzamthang i Ngaba. Den første var 18 år gamle Nangdrol, i april gikk de to fetterne Choepak Kyap og Sonam til samme skritt og i mai trebarnsmoren Rikyo. Alle døde av skadene. Nangdrol hadde etterlatt seg et håndskrevet ark hvor han skrev at han ønsket at den tibetanske nasjonen må være fri fra Kina. Tibetanerne lider voldsomt under Kina. Det er veldig vanskelig å tilgi Sonam Dhargey svøpt i Katha-skjerf ved foten av statuen Kilde: freetibet.org denne lidelsen. Choepak og Sonam hadde spilt inn et avskjedsbudskap hvor de forklarte at de satte fyr på seg selv for Tibets frihet og for at buddhismen og alle sansende vesener kan blomstre, og for verdensfreden. De oppfordret andre tibetanere til å elske Tibet, og til jobbe hardt for å bevare kulturen og ikke miste verdigheten. I mai nådde filmopptak av fetternes brennende kropper omverdenen. Protestene sprer seg til Lhasa Med unntak av Tenzin Phuntsog som i desember i fjor satte fyr på seg selv i Chamdo, som ligger øst i Sentral-Tibet (den såkalte Tibetanske Autonome Region, TAP), fant alle selvpåtenningene frem til mai i år sted utenfor TAP. Den 27. mai klarte to menn i tjueårene, Tobgye Tseten og Dargye, å tenne på seg selv for Jokhang tempel midt i Lhasa, til tross for det store sikkerhetsoppbudet og kameraovervåkningen i dette området av byen. Sikkerhetsstyrker styrtet til, og i løpet av et kvarter var plassen foran Jokhang ryddet, som om ingenting hadde skjedd. Mens Tobgye døde av skadene, skal Dargye ha overlevd. Dargye kom fra opprinnelig Ngaba hvor majoriteten av selvpåtenninger har funnet sted, mens Tobgye kom fra Labrang i Gansu provins. Begge jobbet på en restaurant i Lhasa. Nomade protesterer Den 15. juni tente Tamding Thar, en tidligere nomade i femtiårene, på seg 6 VERDENS TAK NR

7 selv foran den lokale politistasjonen i Chentsa, Malho Tibetanske Autonome Prefektur i Amdo (Qinghai). Politiet slukket flammene og Tamding skal fremdeles ha vært i live da de fraktet ham bort, men han døde kort tid etterpå. Familien hans og hundrevis av andre tibetanere samlet seg utenfor politistasjonen og krevde å få kroppen utlevert. Politiet etterkom kravet etter noen timer, og folkemengden fraktet kroppen hans opp på en fjellside for å bli kremert. En militærkonvoi med bevæpnede styrker i opprørsutstyr kom raskt til ved foten av fjellet, men til tross for dette valgte folk å bli på stedet for å vise sin respekt for den avdøde. Tamding og hans familie skal ha vært blant de flere hundre tusen nomadene som de siste årene er blitt tvunget av myndighetene å oppgi sin nomadiske livsstil og til å bosette seg i konstruerte landsbyer med få muligheter til å livnære seg. Med tibetanske flagg Den 20. juni tente Ngawang Norphel (22) og Tenzin Khedup (24) på seg selv i Dzatoe i Yulshul tibetanske autonome prefektur. Sistnevnte døde. Et bilde av dem begge, omgitt av flammer og med et tibetansk flagg i hendene, nådde raskt omverdenen. Tusener strømmet til etter Sonam Dhargeys død Kilde: freetibet.org stadig kommer med nye forklaringer på selvpåtenningene, forklaringer som peker på alt annet enn lokale politiske forhold eller Kinas egen politikk i Tibet. Hovedsakelig fremstilles bakgrunnen for selvpåtenningene å være individuelle og personlige, som for eksempel at Tsultrim og Tennyi hadde vært involvert i en rekke tyverier og at anger og skyldfølelse drev dem til selvmord. Lama Sopa tok sitt eget liv fordi et hemmelig kjærlighetsforhold ble kjent, og Tsering Kyi var forvirret etter å ha slått hodet i en radiator. Gyatso påpeker at myndighetene motsier sine egne forklaringer gjennom det ekstreme sikkerhetsnivået og den voldelige reaksjonen på enkelte av selvpåtenningene (Tapey ble for ek- Militæret kom fort, men gravseremonien for Thamding Thar fortsatte uforstyrret Kilde: savetibet.org, sladdet av ICT Den foreløpig siste selvpåtenningen var en kvinne ved navn Dolkar som tente på seg selv den 7. august, og som skal ha dødd av skadene. Kinas versjon Blant eksiltibetanere og i verdenssamfunnet ses selvpåtenningene i Tibet som politiske ytringer fra et undertrykt folk, mens kinesiske myndigheter har selvfølgelig en helt annen forklaring på hvorfor tibetanere setter fyr på seg selv. Losang Gyatso fra Voice of America beskriver hvordan kinesiske myndigheter VERDENS TAK NR

8 sempel skutt og minst tre ble slått med køller mens de brant). Myndighetene har også argumentert at det er Dalai Lama og hans klikk som står bak og manipulerer lettpåvirkelige ungdommer. Padma Choling, chairman i TAR, uttalte under markeringen av Leilendingenes frigjøringsdag den 27. mars at Dalaiklikkens forsøk på separatisme er mot historiens gang og folkets vilje: Uansett hvilke knep Dalai og hans klikk bruker, så vil det tibetanske folkets sterke vilje til å motstå separasjon og å beskytte landets enhet ikke endres. En journalist i Sydney Morning Herald, som klarte å snike seg inn i Ngaba, siterte en lokal tibetaner: Hvis det var Dalai Lama som stod bak ville vi alle ha satt fyr på oss selv. Flere drept og fengslet som følge av demonstrasjoner I tillegg til alle tilfellene av selvpåtenninger har flere store demonstrasjoner funnet sted i tibetanske områder i Sichuan og Qinghai det siste halvåret, noen uten direkte tilknytning til Yeshi Rigsel drept etter deltakelse i demonstrasjon Kilde: tibet.fr en selvpåtenning. Minst én tibetaner, 49 år gamle Norpa Yonten, ble skutt og drept og rundt 30 andre fikk skuddskader da kinesiske sikkerhetsstyrker åpnet ild mot ubevæpnede tibetanske demonstranter i Drango, Kardze TAP den 23. januar. Demonstrasjonen skal ha vært en respons på at flere tibetanere ble arrestert samme morgen, mistenkt for å stå bak løpesedler hvor det blant annet stod at Tibet trenger frihet, at tibetanerne ikke burde feire kinesisk nyttår 23. januar og at flere tibetanere var rede til å gjennomføre selvpåtenninger under tibetansk nyttår i februar. Flere tusen skal ha Politiet åpnet ild mot demonstranter i Serthar den 24. januar Kilde: savetibet.org samlet seg og marsjert mot de lokale regjeringskontorene. Demonstrantene ropte slagord for frihet og om at de ikke kan leve under kinesisk styre. Demonstrasjonen førte til rundt 100 arrestasjoner, og allerede i mars ble syv tibetanere dømt til mellom ti og 13 års fengsel for å ha oppfordret til sosial uro og ødeleggelse av offentlig eiendom, mens fire ble dømt til tre til syv år fengsel for å forhindre regjeringens aktiviteter. Geshe Tenzin Pelsang fra Drango kloster ble arrestert 2. april, mistenkt for å være hovedmannen bak demonstrasjonene. To uker etter demonstrasjonen i Drango 23. januar skal de to brødrene Yeshi Rigsel (40) og Yeshi Samdup (38) ha blitt drept som følge av sin deltakelse i demonstrasjonen. Førstnevnte ble først skutt i armen under demonstrasjonen, hvorpå han sammen med broren flyktet opp i fjellene. Den 9. februar skal de ha besøkt familien i deres vinterbolig i fjellene. Imidlertid klarte kinesisk sikkerhetspoliti å oppspore dem og pågripelsen endte med at brødrene ble drept. En tredje bror ble alvorlig skadet, men ble allikevel tatt inn til avhør og slått. Tre barn ble skadet i skytingen. Moren til brødrene ble skadet og måtte amputere en arm. Samme dag skal også 40 år gamle Tsering Gyaltsen ha blitt arrestert og mishandlet til døde av politiet. Også i Serthar, som ligger i nærheten av Drango, var det demonstrasjoner i forbindelse med inngangen til det nye kinesiske året. Den 24. januar samlet hundrevis av tibetanere seg på torget i byen til en fredelig demonstrasjon. Etter en stund tok politiet i bruk tåregass for å spre folkemengden, og det ble også brukt skarpe skudd. Minst en ble drept, flere alvorlig skadet. Demonstrasjonen skal 8 VERDENS TAK NR

9 ha vært den fjerde i Serthar-området på få dager. Den 26. januar brøt det ut protester blant tibetanere i Barma i Dzamthang (Ngaba) da politiet skulle anholde en ung tibetaner ved navn Tarpa. Tarpa hadde tidligere på dagen spredt løpesedler hvor det stod at selvpåtenningene som har funnet sted i Tibet var rop om tibetansk frihet og Dalai Lamas retur, og at selvpåtenningene ville fortsette inntil myndighetene imøtekommer disse kravene. Sikkerhetspersonell skjøt vilkårlig inn i folkemengden som hadde samlet seg for å forhindre anholdelsen. Tjue år gamle Orgyen, en studievenn av Tarpa, ble drept, flere andre kritisk skadet. Den 25. januar demonstrerte rundt 100 tibetanere i byen Tagkhar i Pema, Golok, hvor de blant annet rev ned det kinesiske flagget foran kontorene til de lokale myndighetene. Mange ble arrestert, mens andre gikk i dekning for å unngå arrestasjon. Myndighetene gikk ut med en belønning på yuan for informasjon om hvor Thubwang, som ble ansett å være hovedmannen bak demonstrasjonen, befant seg. Den 6. mars ble Thubwang arrestert. Tre tibetanske menn ved navn Choeri, Jamphal Lobdu og Karkho hørte om arrestasjonen og dro til politistasjonen for å protestere. Denne protesten endte med at sikkerhetspersonell åpnet ild, og alle tre ble skutt. Choeri døde på stedet, mens de andre to fikk lettere skader. Økt kontroll og undertrykkelse Som under de omfattende protestene i 2008 har myndighetene også nå reagert med å lukke områdene for omverdenen. Ingen journalister får tillatelse til å reise inn i de berørte områdene øst i Tibet, og nesten Mann først slått, så fraktet brutalt bort. Serthar den 24. januar Kilde: savetibet.org all informasjon som kommer ut er basert på det lokale tibetanere selv klarer å kommunisere. Men noen utenlandske journalister har likevel klart å snike seg usett gjennom sjekkpunktene, blant dem en journalist fra Guardian som i februar tok seg inn i Ngaba og kunne rapportere blant annet følgende: Kinesiske paramilitære prøver å slukke tibetansk motstand mot Beijings styre med piggete batonger, halvautomatiske våpen og brannslukkere... Hver 20. meter langs hovedveien i Ngaba står politifolk og kommunistiske tjenestemenn iført røde armbind, på utkikk etter potensielle demonstranter. Dusinvis flere paramilitære sitter i rekker utenfor butikker og restauranter i en avskrekkende maktfremvisning... Myndighetene har blokkert internett og mobiltelefonsignaler. Sjekkpunkter er satt opp på omkringliggende veier for å holde observatører utenfra, spesielt utenlandske journalister, borte... I dag har Ngaba veisperringer og punktkontroller og et sikkerhetsnærvær som minner om konfliktsoner i Midtøsten eller Nord-Irland Men volden her er, for det meste, selvpåført. Og kampen er ikke for territorium, men for hjerter og sinn og tro. Etter selvpåtenningene i Lhasa i mai gikk det få dager før myndighetene innførte et forbud mot utenlandske turister i regionen uten verken å gi noen begrunnelse eller tidsramme. I tillegg har de lokale tibetanerne møtt økte sikkerhets- og kontrolltiltak og vilkårlige arrestasjoner. Etter de store opptøyene i 2008 har det vært ingen større protester eller demonstrasjoner i Lhasa, og selvpåtenningene er derfor en dramatisk utvikling og et stort nederlag for kinesiske myndigheter. Umiddelbart etter at de to unge mennene hadde satt fyr på seg foran Jokhang, det eldste og helligste templet i Tibet, ble det satt opp sjekkpunkter rundt området Barkhor hvor templet ligger. Tibetanere beskriver sikkerhetskontrollen i sjekkpunktene som like streng som på flyplasser. Folk har holdt seg inne i frykt for å bli arrestert. Minst 600 skal ha blitt anholdt, blant disse personer som så og muligens filmet selvpåtenningene og som ble fanget opp av overvåkingskameraene. Pilegrimer fra Kham og Amdo skal også ha blitt særskilt utsatt, og mange som opprinnelig er fra disse områdene VERDENS TAK NR

10 Butikken for globe trotteren, ferie turisten og drømmeren Bøker Kart Utstyr Kunnskap BESØK NETTBUTIKKEN Butikken ligger i Uranienborgveien 4, rett bak Slottet i Oslo. Tlf: Ma lør: (16) Nettbutikk Alltid åpen og rask ekspedering! skal ha vilkårlig blitt utvist fra Lhasa og Den tibetanske autonome region. Sikkerhetsstyrker skal også ha blitt sendt til de tre store klostrene Sera, Drepung og Ganden som ligger rett utenfor Lhasa. Hva nå? Frem til 2011 var selvpåtenninger et nesten ukjent fenomen blant tibetanere. Mange har naturlig nok spurt seg hvorfor akkurat denne protestformen, hva forsøker de å oppnå og ikke minst, hva vil selvpåtenningene føre til? Mange eksiltibetanere, blant dem leder av eksilregjeringen Lobsang Sangye, har referert til disse som handlinger gjort i desperasjon. Mange er uenige i dette, og mener det ikke yter rettferdighet mot de som har gjennomført handlingene. Tibetkjenneren Christophe Besuchet, mener at tilgjengelig informasjon om de som har tent på seg selv tyder på det motsatte, nemlig at handlingene ble begått som viljesterk politisk trass og motstand. Når de tente på seg selv hadde de sikkert flere mål i tankene. De tenkte sannsynligvis ikke på å gjennomføre en enkeltstående dramatisk handling, men betraktet sitt offer som en gnist som kunne tenne en større motstandsbevegelse og være en vekker for tibetanerne om å forene seg og stå opp mot den kinesiske okkupasjonen. Et historisk blikk på selvpåtenninger viser at denne protestformen er potensielt meget kraftfull. Dette så vi i fjor med Mohamed Bouazizi, frukthandleren i Tunisia som satte fyr på seg selv og utløste gnisten til den arabiske våren, og tidligere med Jan Palach under Sovjetunionens invasjon i Tsjekkia i 1969 og Thich Quang Duc under Vietnamkrigen i Sosiologen Michael Biggs ved Oxford universitet, en ekspert på selvpåtenninger, uttaler at når vi ser på omfanget i Tibet og spesielt med tanke på at selvpåtenningene har skjedd i et lite område i en liten etnisk gruppe så er dette en av de største bølgene av selvpåtenninger verden har sett de siste seks tiårene. Selv om det er vanskelig å sammenligne tibetanernes kamp med egypternes kamp mot Mubarak-regimet eller Vietnamkrigen, så er det ingen tvil om at det siste årets selvpåtenninger og protester er et uttrykk for en ny og forsterket motstand mot det kinesiske styret og for en sterk følelse av solidaritet mellom tibetanere. Det gjenstår å se hvor dette vil føre Tibet og det tibetanske folket. Kilder: International Campaign for Tibet (www. savetibet.org): , , , , , , , , Phayul ( , , , , , , Free Tibet Campaign ( , , Tibetan Centre for Human Rights and Democracy ( Radio Free Asia ( , , , Human Rights Watch ( Tibetan Review ( World Tibet News ( Xinhua ( The Guardian (guardian.co.uk): Huffington Post ( VERDENS TAK NR

11 Menneske i brann Flommen av selvpåtenninger den siste tiden kan peke mot en ny radikalisering av Tibets kamp. Av Bhuchung K. Tsering, visepresident i International Campaign for Tibet Den 27. februar 2009 gikk Tapey, en tibetansk munk i 20-årene, fra Kirtiklosteret i Amdo (i det som i dag kalles Sichuan-provinsen) til et veikryss i byens marked. Klærne hans var dynket med olje. Da han nådde veikrysset satte han fyr på seg selv, foldet ut et hjemmelaget tibetansk flagg med bilde av Dalai Lama og ropte slagord. Før noen kunne høre hva han sa, grep medlemmer av Folkets væpnede politi inn og skjøt Tapey. Da han falt, fraktet de ham bort. Denne hendelsen skulle vise seg å bli den første av mange selvpåtenninger i tibetanske områder. Den ser også ut til å ha skapt presedens for en ny retning i tibetansk aktivisme. I mars 2011 satte en annen tibetaner, Phuntsok, også fyr på seg selv, og ved utgangen av januar 2012 har minst 15 andre gjort det samme. Tolv av disse døde. Mens denne artikkelen skrives i løpet av den første uken av februar rapporteres det om at ytterligere tre tibetanere har satt fyr på seg selv. Et felles krav fra disse personene har vært Dalai Lamas tilbakekomst til Tibet og frihet for det tibetanske folk. Flesteparten av de som har tent på seg selv kom fra Kirsti-klosteret. Klosterets høyeste lama, Kirti Rinpoche, som bor i Dharamsala, har sagt at selvpåtenningene er resultat av tre generasjoner tibetaneres lidelse. I 1930-årene led den første generasjonen da kinesiske kommunister plyndret Kirti-området på sin Lange Marsj, i 1960-årene led den andre generasjon før og under Kulturrevolusjonen. Siden 90-tallet har den tredje generasjon tibetanere lidd på grunn av såkalt patriotisk utdanning og beslektede kampanjer iverksatt av den kinesiske regjering. Den kinesiske regjerings første reaksjon på den nylige flommen av selvpåtenninger var benektelse. Etter som antallet hendelser fortsatte å øke, prøvde kinesiske tjenestemenn å avlede skylden ved å ydmyke tibetanerne og erklære at de som satte fyr på seg selv var kriminelle, og at det var Dalai-klikken som stod bak. De forsøkte også å minimere den politiske betydningen av disse handlingene ved å fremstille dem i lys av økonomiske protester og antyde at de er et resultat av globalisering. Hvordan de har kommet frem til denne koblingen har imidlertid aldri blitt forklart. For å svare på beskyldninger om at de har neglisjert Tibet, har de kinesiske myndighetene fokusert på den økonomiske bistanden som har blitt gitt til tibetanerne. Den kritiske faktoren i denne rekken av selvpåtenninger er at den kinesiske regjering er offer for sin egen avgjørelse om å knytte Tibet-saken til det kinesiske kommunistpartiets overlevelse. Det kinesiske lederskapet evner ikke å forstå den tibetanske identitets natur, en identitet som ikke kan skilles fra tibetansk religion og kultur. Dette gjør at de anser at tibetanernes fastholdelse av tradisjonelle skikker og kommunistpartiets styre gjensidig utelukker hverandre. En blomstrende nasjonalisme I dag ser den kinesiske regjering på selve eksistensen av tibetanernes distinkte identitet som en politisk erklæring. Som et resultat av denne tenkemåten, forsøker kinesiske tjenestemenn å bryte båndet mellom VERDENS TAK NR

12 Dalai Lama (et symbol på den tibetanske identitet) og det tibetanske folk. Disse forsøkene inkluderer et vedvarende forbud mot bilder av Dalai Lama. Det kommer nyheter fra Tibet i disse dager om at tibetanere som reiste til India for å motta Kalachakra-undervisning fra Dalai Lama i januar, nå blir anholdt og forhørt når de kommer tilbake, og at hellige beskyttende bånd (en rød snor, velsignet av Dalai Lama, som knyttes rundt halsen red.anm.) blir konfiskert. Siden de fleste selvpåtenningene har funnet sted i tibetanske områder som ikke var under den tibetanske regjeringens kontroll på tidspunktet for de kinesiske kommunisters overtakelse, burde Kina primært bare se på båndet mellom tibetanerne i disse områdene og Lhasa eller Dalai Lama som spirituelt og kulturelt ikke politisk. Kinesisk politikk har derfor ført til en vekst i - om ikke direkte opprinnelsen til tibetansk buddhistisk nasjonalisme. Ironisk nok har Kinas kortsiktige undertrykkelse av tibetansk buddhisme ført til nettopp det den kinesiske regjering skulle bekjempe - en styrket følelse av enhet blant tibetanere både innen Den tibetanske autonome region og i alle tradisjonelle tibetanske områder. Påbudet som ble gitt i Den tibetanske autonome region i desember 2011 om at alle tibetanske klostre skulle henge opp bilder av de fire kinesiske lederne Mao Zedong, Deng Xiaoping, Jiang Zemin og Hu Jintao vil bare øke provokasjonen. Det religiøse grunnlaget for tibetansk identitet burde ha vært åpenbart for ledelsen i det kinesiske kommunistpartiet fra tidspunktet de først invaderte Tibet i Tibetansk nasjonalisme var primært sentrert rundt religion. Tibetanere Kilde: thepolitic.org kalte de kinesiske inntrengerne for tendra (fiende av troen), og den mest kjente tibetanske opprørsstyrken ble kalt tensung thanglang maggar (frivillig styrke for troens forsvar). I stedet hadde kinesiske ledere som under årets feiring av det kinesiske nyttår ble sendt til tibetanske klostre for å overbringe vårfestivalhilsener, ingen betenkeligheter med å forkynne sitt egentlige budskap om ten-lhing sung-kyong (å opprettholde stabilitet) og å gi økonomiske insentiver til munkene for å holde fred. Det sier mye om troverdigheten til kinesernes styre i Tibet at til og med etter 50 år er det kinesiske lederskapets viktigste budskap fortsatt stabilitet. Lysoffer De nylige selvpåtenningene i Tibet har funnet sted i avsidesliggende områder. Videre har de fleste av disse personene ikke etterlatt seg noen beskjed som skulle indikere at publisitet for dem selv eller deres sak var blant hovedmotivene. I stedet var dette handlinger foretatt av mennesker som ganske enkelt følte behov for på en eller annen måte å kjempe mot urettferdigheten som de opplevde. Et lydopptak av Sonam Wangyal Sopa Rinpoche (populært kalt Sobha Tulku) som døde 8. januar 2012 etter selvpåtenning, ser ut til å være det eneste konkrete dokument man har så langt. I sin uttalelse sa Sobha Tulku: Dette er året hvor så mange tibetanske helter har dødd. Jeg ofrer min kropp både for å stå solidarisk med dem i kjøtt og blod, og å søke omvendelse gjennom denne høyeste tantriske ære i å ofre mitt legeme. Det er ikke for å strebe etter personlig berømmelse eller ære. Et blikk på hvordan den buddhistiske mester Thich Nhat Hanh beskrev selvpåtenninger i Vietnam i årene kan kanskje gi oss en bedre forståelse av Sobha Tulkus ord. I et brev til borgerrettighetslederen Martin Luther King Jr. i 1965 forklarte Thich Nath Hanh: 12 VERDENS TAK NR

13 Jeg tror av hele mitt hjerte at munkene som brente seg selv ikke strebet etter død over undertrykkerne, men bare etter en endring i politikken. Deres fiender er ikke mennesker, men den intoleranse, fanatisme, diktatur, grådighet, hat og diskriminering som ligger i menneskets hjerte. Den oppfatningen ble gjentatt av Sobha Tulku: Jeg gir bort min kropp som et lysoffer for å drive bort mørket, og befri alle vesener fra lidelse. De tibetanerne som har satt fyr på seg selv utfordret politisk, kulturell, religiøs og sosial urettferdighet, hvis røtter er for dype til at kun materiell utvikling kan lindre. [...] Tsamparevolusjonen Utenlandske regjeringer har også lagt merke til utviklingen i Tibet. Selv om Time Magazine satte de tibetanske selvpåtenningene som en av Topp 10 underrapporterte historier i 2011, indikerer den informasjonen vi har at disse hendelsene faktisk førte til heftige diskusjoner innen regjeringssirkler i flere hovedsteder, og i deres respektive ambassader i Beijing. Regjeringene virket spesielt bekymret over hvordan bevegelsen vil utvikle seg heretter. Hvis disse selvpåtenningene virkelig er forløperne til en radikalisert tibetansk bevegelse, tar den kinesiske regjering kraftig feil ved å tro at denne trenden kan stoppes av økte restriksjoner, inkludert restriksjoner på bevegelsesfriheten, internett og andre kommunikasjonskanaler. Tibetanerne vil lete etter og finne andre måter å uttrykke seg på. I kjølvannet av Tibet-opprøret i 2008, trodde kinesiske myndigheter at de hadde løst situasjonen ved å knuse det med makt. Selvpåtenningene har imidlertid tydelig vist at den kinesiske tilnærmingen den gang ikke var noen permanent løsning. Derfor vil de seneste strenge restriksjoner bare øke følelsen av urettferdighet og diskriminering som tibetanerne opplever. Når vi ser bort politiske ambisjoner, er det åpenbart at tibetanerne vil gå til ulike skritt for å uttrykke sine følelser så lenge de fortsetter å bli nektet muligheten til å leve et liv i likestilling, respekt og verdighet. Den kinesiske forfatteren Wang Lixiong hadde en interessant løsning i en artikkel på internett kalt Foruten selvpåtenning hva annet kan gjøres?. Wang sier at man trenger å vise tibetanerne en eller annen måte å finne svar på. Hans oppfatning er at å få Tibet ut av denne krisen bør begynne med å innføre autonomi på landsbynivå. Han refererte til den siste utviklingen i landsbyen Wukan i Guangdong-provinsen, der en folkebevegelse førte til at landsbybeboerne fikk rett til å velge sitt lokale lederskap. Wang skrev: I tibetanske landsbyer er forholdene de samme som i Wukan. Dersom en tibetansk landsby lykkes, vil Tibet allerede ha et banner. Når ti landsbyer lykkes, vil mørket i natten bli opplyst med morgenlys. Med hundre landsbyer vil ekte selvstyre reise seg i horisonten og omfavne Tibet. Tibet kan selvfølgelig ikke sammenlignes med andre kinesiske provinser, og tibetansk buddhisme er ikke kristendom. Christian Caryl, en medvirkende redaktør i Foreign Policy skrev i november 2011: Selvpåtenningens historie som et politisk redskap tilsier at det er svært ustabilt. Å sette fyr på seg selv kan noen ganger føre til store politiske protester, men det er ingen garanti for det. Tibetanere burde ta hensyn til slike advarsler. Da Thupten Ngodup i 1998 ble den første tibetaner som satte fyr på seg selv, førte det til mye selvransakelse blant tibetanerne. Undertegnede advarte den gang, som skribent i Tibetan Review, mot reaksjoner som utilsiktet glorifiserte døden: Thupten Ngodups handling var resultat av hans overbevisnings mot. Å tolke den på noen annen måte for å styrke en kortsiktig politisk målsetting ville ikke yte rettferdighet mot Thuptens handling. Vi burde ikke gjøre hans handling til en modell...som andre tibetanske frihetsforkjempere skal etterfølge. Dette er absolutt gjeldende også for den dagens situasjon. Imidlertid har de tibetanske selvpåtenningene blitt et symbol på radikalisering av den tibetanske kampen og dens bevegelse i en ny retning, akkurat som de vietnamesiske selvpåtenningene ble symbol for den vietnamesiske motstand. I den tibetanske verden av sosiale media har selvpåtenningene fått benevnelsen Tsamparevolusjonen, med referanse til det ristede byggmelet som er den viktigste ingrediensen i det tibetanske kosthold. I desember 2011 kom det frem en rapport om at Tapey, munken som ble presentert i begynnelsen av denne artikkelen og som det var ukjent hvor befant seg, fikk behandling på et kinesisk militærsykehus. Tapey vil kanskje komme seg igjen, men selvpåtenningene i senere tid kan bare være toppen av isfjellet. Hva som ligger under og hvordan man skal forholde seg til det, er en utfordring for både det tibetanske folk og den kinesiske regjering. Oversatt fra engelsk av Kirsti Braarud. Artikkelen er noe forkortet. Kilde: vacancy/5006-man-on-fire.html VERDENS TAK NR

14 Selvpåtenninger i Tibet en oversikt Navn Dato Sted Nåværende status 1. Tapey (20-årene) Ngaba, Ngaba Tibetanske og Qiang Autonome Prefektur, Ukjent Sichuan provins 2. Phuntsog (20) Ngaba, Ngaba Tibetanske og Qiang Autonome Prefektur, Døde 3. Tsewang Norbu (29) Tawu, Kardze Tibetanske Autonome Prefektur, Døde. 4. Lobsang Kunchok (18) Ngaba, Ngaba Tibetanske og Qiang Autonome Prefektur, Innlagt på sykehus i følge kilder i eksil 5. Lobsang Kelsang (18) Ngaba, Ngaba Tibetanske og Qiang Autonome Prefektur, Innlagt på sykehus i følge kilder i eksil 6. Kelsang Wangchuk (17) Ngaba, Ngaba Tibetanske og Qiang Autonome Prefektur, Innlagt på sykehus, under streng overvåkning, i følge kilder i eksil 7. Kayang (18) Ngaba, Ngaba Tibetanske og Qiang Autonome Prefektur, Døde 8. Choephel (19) Ngaba, Ngaba Tibetanske og Qiang Autonome Prefektur, Døde 9. Norbu Damdrul (19) Ngaba, Ngaba Tibetanske og Qiang Autonome Prefektur, Døde på et sykehus i Barkham, Tenzin Wangmo (20) Ngaba, Ngaba Tibetanske og Qiang Autonome Prefektur, Døde 11. Dawa Tsering (38) Kardze, Kardze Tibetanske Autonome Prefektur, Ukjent. 12. Palden Choetso (35) Tawu, Kardze Tibetanske Autonome Prefektur, Antatt død. 13. Tenzin Phuntsog (46) Chamdo prefektur, Den tibetanske autonome region Døde på sykehus Tsultrim (20) Ngaba, Ngaba Tibetanske og Qiang Autonome Prefektur, Døde Tennyi (20) Ngaba, Ngaba Tibetanske og Qiang Autonome Prefektur, Døde 16. Sonam Wangyal/Lama Darlag, Golog Tibetanske Autonome Prefektur, Døde Sobha (42) Qinghai provins. 17. Losang Jamyang (20- åra) Ngaba, Ngaba Tibetanske og Qiang Autonome Prefektur, Døde (sannsynligvis etter to dager) 18. Rinzin Dorje (19) Ngaba, Ngaba Tibetanske og Qiang Autonome Prefektur, Døde 21. februar 19. Sonam Rabyang (ca 35) Tridu, Yulshul Tibetanske Autonome Prefektur, Ukjent Qinghai provins 20. Tenzin Choedron (18) Ngaba, Ngaba Tibetanske og Qiang Autonome Prefektur, Døde 21. Lobsang Gyatso (19) Ngaba, Ngaba Tibetanske og Qiang Autonome Prefektur, Ukjent 22. Damchoe Sangpo (ca 40) Themchen, Tsonub Tibetanske Autonome Prefektur, Qinghai provins Døde 14 VERDENS TAK NR

15 Navn Dato Sted Nåværende status 23. Nangdrol (18) Dzamthang, Ngaba Tibetanske og Qiang Autonome Døde Prefektur, 24. Tsering Kyi (19) Machu, Kanlho Tibetanske Autonome Prefektur, Døde Gansu provins 25. Rinchen (tidlig 30) Ngaba, Ngaba Tibetanske og Qiang Autonome Prefektur, Døde 26. Dorje (18) Ngaba, Ngaba Tibetanske og Qiang Autonome Prefektur, Døde 27. Gepey (18) Ngaba, Ngaba Tibetanske og Qiang Autonome Prefektur, Døde 28. Jamyang Palden ( Rebkong, Malho Tibetanske Autonome Prefektur, Ukjent åra) Qinghai provins 29. Lobsang Tsultrim (20) Ngaba, Ngaba Tibetanske og Qiang Autonome Prefektur, Døde i politiets varetekt 30. Sonam Thargyal (44) Rebkong, Malho Tibetanske Autonome Prefektur, Døde Qinghai provins 31. Lobsang Sherap (20) Ngaba, Ngaba Tibetanske og Qiang Autonome Prefektur, Døde 32. Tenpa Darjey (22) Barkham, Ngaba Tibetanske og Qiang Autonome Døde Prefektur, 33. Chimey Palden (21) Barkham, Ngaba Tibetanske og Qiang Autonome Døde Prefektur, 34. Sonam (tjueårene) Dzamthang, Ngaba Tibetanske og Qiang Autonome Døde Prefektur, 35. Choepak Kyap (tjueårene) Dzamthang, Ngaba Tibetanske og Qiang Autonome Døde Prefektur, 36. Dorje Tseten (ca 20) Lhasa, Den tibetanske autonome region Døde 37. Dargye (ca 20) Lhasa, Den tibetanske autonome region Antatt å ha overlevd. Tatt bort av sikkerhetspoliti. 38. Rikyo (33) Dzamthang, Ngaba Tibetanske og Qiang Autonome Døde Prefektur, 39. Thamding Thar ( Chentsa, Malho Tibetanske Autonome Prefektur i Døde årene) Amdo (Qinghai) 40. Tenzin Khedup (24) Trindu, Yulshul tibetanske autonome prefektur, Døde Qinghai provins 41. Ngawang Norphel (22) Trindu, Yulshul tibetanske autonome prefektur, Døde 30. juli Qinghai provins 42. Dickyi Choezom (ca40) Jyekundo tibetanske autonome prefektur, Qinghai Ukjent provins 43. Tsewang Dorjee (22) Damshung, Den tibetanske autonome region Døde 44. Losang Lozin (18) Barkham, Ngaba tibetanske og Qiang autonome prefektur, Døde 45. Lobsang Tsultrim (21) Ngaba, Ngaba tibetanske og Qiang Autonome Prefektur, Ukjent 46. Dolkhar (16) Tsoe, Kanlho tibetanske autonome prefektur, Gansu provins Ukjent Mer informasjon på International Campaign for Tibet: VERDENS TAK NR

16 Hvordan tolke Beijings respons på selvpåtenningene Av redaksjonen i The Tibetan Political Review Da den tibetanske munken Tapey tente på seg selv i 2009, og deretter da flere tibetanere en etter en begynte å tenne på seg selv fra mars 2011, ble alle overrasket over denne nye formen for motstand i Tibet. I begynnelsen ble det reist spørsmål, til og med i eksilsamfunnet, om selvpåtenningene krenket buddhistiske prinsipper eller ikke. Gradvis begynte kommentatorer å referere til Lotussutraen hvor påtenning er nevnt, og til Jataka-historiene om Buddha, hvor Buddha i et tidligere liv ofret seg selv til en sultende tiger og hennes unger. De ulike tilnærmingene ble koblet sammen, og tibetanerne begynte å bruke begrepet å ofre sin kropp som et bønnelys om det å tenne på seg selv. Om tibetanerne brukte litt tid på å forstå fenomenet og å reagere deretter, så har den kinesiske reaksjonen vitterlig feilet. Beijings reaksjoner, sett gjennom nyhetsreportasjer publisert i statsmediet Xinhua, har vært veldig interessante. Selv om Beijing ser ut til å ha forutsett selvpåtenningene, så synes det som om de ble overrumplet da tibetanere faktisk begynte å tenne på seg selv, og reaksjonene var motstridende. Etter at eksiltibetaneren Thupten Ngodup satte fyr på seg selv den Er Beijing ute av balanse? Kilde: tibetanpoliticalreview.org 27. april 1998 den første selvpåtenningen i den tibetanske verden ble Beijing tydelig bekymret for at tibetanere i Tibet ville la seg inspirere av Thupten Ngodups ettermæle og gjennomføre den samme motstandshandling. En rapport publisert i Xinhua 18. mai 2001, med tittel Dalai-klikkens spioner tatt, plott knust, ser ut til å ha til hensikt Selv om Beijing ser ut til å ha forutsett selvpåtenningene, så synes det som om de ble overrumplet da tibetanere faktisk begynte å tenne på seg selv, og reaksjonene var motstridende. å forebygge en slik eventualitet, ved å presentere det offisielle budskapet på forhånd. Xinhua hevdet at Kinas statlige sikkerhetsdepartement nylig hadde arrestert to tibetanere, Tugyi og Cengdan Gyaco, og at Sikkerhetsdepartementet i den tibetanske eksilregjeringen hadde lært opp Cengdan Gyaxo og beordret ham til å sette fyr på seg selv på plassen foran Johkang kloster i Lhasa, mens Tugyi skulle filme påtenningen og sende filmen til FN. I årene frem til 2009 var det ingen kjente tilfeller av selvpåtenninger, men i 2008 reiste hele det tibetanske platået seg i bølger av protest mot regjeringen, etterfulgt av strenge restriksjoner. Vi kan se på hendelsene i 2008 som en katalysator for selvpåtenningene. Phuntsog, den første som tente på seg selv i 2011, gjorde dette den 16. mars, på dagen tre år etter en protest i Ngaba hvor minst 10 tibetanere ble skutt og drept av myndighetene. Kayang, som tente på seg selv 7. oktober, hadde en fetter som ble skutt under en demonstrasjon i Beijings reaksjoner, som vi har sett den gjennom Xinhua, har vært usedvanlig inkonsekvente helt siden Tapey tente på seg selv den 27. februar 2009, noe som peker mot vanskeligheten av å respondere på et så ladet fenomen. Spesielt i begynnelsen ble denne vanskeligheten forsterket av at det var umulig for dem å vite om dette skulle bli et par isolerte hendelser, eller om det ville utvikle seg til noe mer omfattende. Beijings håndtering av den første selvpåtenningen i 2011 (Phuntsog 16 VERDENS TAK NR

17 den 16. mars) var å forsøke å snu diskusjonen fra selvpåtenning til drap og å i størst mulig grad kriminalisere denne offerhandlingen. Med dette som formål rapporterte Xinhua 30. august at tre tibetanere var funnet skyldige i forsettlig drap på en annen munk gjennom selvpåtenning : Tsering Tenzin, Tenchum og Phuntsogs onkel Drongdu ble dømt til henholdsvis 13, 10 og 11 års fengsel. Men Xinhua dekket over de seks påfølgende selvpåtenningene (Tsewang Norbu 15. august, Lobsang Kunchok og Lobsang Kelsang 26. september, Kelsang Wangchuk 3. oktober og Choepel og Kayang 7. oktober), og nevnte bare at politiet og de lokale myndigheter etterforsket disse hendelsene. Self Sacrifice in Tibet (2011) Kunstner: Karma Phuntsok Den 18. oktober, en dag etter at Tenzin Wangmo som første kvinne tente på seg selv, og tre dager etter selvpåtenningen til Norbu Damdrul, rapporterte Xinhua at embetsmenn for religiøse anliggender uttalte at selvpåtenningene syntes å være iverksatt av det tibetanske eksilsamfunnet. Faktisk uttalte Song Tendargye, leder for Ngabas byrå for religiøse anliggender, at Kirti Rinpoche (abbeden ved Kirti kloster, som flyktet i eksil på 60-tallet) og hans team, under ledelse av Hans Hellighet Dalai Lama, hadde fått i oppdrag å planlegge destabiliserende aktiviteter i Ngaba hvor Kirti kloster ligger. Ulike regjeringsansatte kinesiske Tibet-eksperter begynte så å kommentere selvpåtenningene. Den 5. november trykket Xinhua en artikkel av skribenten Yi Duo, Selvbrenningsdramaet viser Dalai Lamas desperasjon, hvor forfatteren faktisk påstår at den tibetanske eksilregjering har oppfordret flere til å ofre livene sine for Tibets selvstendighet. Den 24. november publiserte Xinhua en artikkel av Hua Zi, en forsker ved China Tibetology Publishing House, hvor hun kaller selvpåtenning en ekstrem handling av vold og terrorisme, og videre sier at Kirti Rinpoche planla hendelsene for å få slagkraft i eksiladministrasjonen. Tidligere samme måned, den 3. november, ble selvpåtenningen til nonnen Palden Choetso fanget på video. Opptakene, som ble smuglet Det ble gjort voldsomme anstrengelser for å dekreditere og avvise noen av de som satte fyr på seg selv. ut av Tibet, fanget verdens oppmerksomhet. Begge disse artiklene var sannsynligvis strategiske forsøk på skadekontroll ovenfor hjemmepublikum, både det tibetanske og det kinesiske. Forsøkene på skadekontroll omfattet mer enn publiseringen av artikler som la skylden på Hans Hellighet og tibetanerne i eksil. Det ble gjort voldsomme anstrengelser for å dekreditere og avvise noen av de som satte fyr på seg selv. Den 1. desember tente Tenzin Phuntsog på seg selv i Chamdo. Neste dag rapporterte Xinhua at han var beskyldt for å ha hugget trær ulovlig og hadde forsøkt å angripe noen med kniv på et møte. Embetsmenn gikk ut fra at hans selvmordsforsøk sannsynligvis kunne knyttes til denne hendelsen. Den 6. januar satte to unge menn i 20-årene, Tsultrim og Tennyi, fyr på seg sammen. Xinhua rapporterte neste dag at etterforskningen viste at de var involvert i tyveri, og at mannen som omkom var mistenkt for tyveriet av Kirti klosters buddhastatue ( mannen som omkom viser til Tennyi som døde umiddelbart. Tsultrim døde 7. januar. Red.anm.) Lama Sobha, også kalt Sonam Wangyal, tente på seg selv 8. januar. Xinhua rapporterte 9. januar at et- VERDENS TAK NR

18 The World of TIBETAN BUDDHISM TEMPELBYGG på Karma Tashi Ling Det nye tempelet på Karma Tashi Ling begynner å likne slik det skal være. Vinduer og dører skal monteres før vinteren, og for hvert steg fremover øker gleden og stoltheten over dette enestående byggverket. Bidrag mottas med stor takk. Følg med på nettet eller kom på besøk! Kurs i Yantra Yoga fra Foreningen av sol og måne, med pust, bevegelse og pranaenergi august på KSL retreatsenter i Ski. Kr Lærer Maaya Zelmin. Påmelding snarest! HØSTENS KURS i tibetansk buddhistisk filosofi og meditasjon starter i augustseptember. 21 st Century Buddhism Dzogchen Pönlop Rinpoche skal holde foredrag - 3. og 5. september kl , Paramita meditasjonssenter. Grunnkurset Buddha starter mandag 24. september kl 19 på Paramita meditasjonssenter. Kurs i tibetansk språk starter tirsdag 11. september kl 19 på KTL. KARMA TASHI LING BUDDHISTSAMFUNN Bjørnåsvn. 124, 1272 Oslo. Tlf Bysenter: Paramita meditasjonssenter i Storgata 13 (Strøget), 0155 Oslo. terforskningen hadde avslørt at Lama Sobha, en selverklært levende Buddha, hadde begått selvmord på grunn av at et hemmelig kjærlighetsforhold med en gift kvinne var blitt oppdaget. En annen tibetolog, Gang Zheng fra Sichuan Tibetology Research Center, uttalte til Xinhua 7. januar: Den siste tids mange selvpåtenninger ble utført av folk som tidligere var straffet for sine misgjerninger, slik som hor, gambling og innbrudd, eller var i dyp gjeld på grunn av gambling. Så hva er egentlig den offisielle kinesiske responsen på selvpåtenningene? At de ble iverksatt av Hans Hellighet Dalai Lama eller Kirti Rinpoche og eksiltibetanere, eller at dette var avvikende tibetanere som hadde gjort noe galt og som tente på seg selv da de ble avslørt? Uansett er det å dekke over hendelsene ikke lenger noe alternativ. Og hvorfor ble disse særskilte tilfellene utsatt for karakterdrap? I minst to av tilfellene kan vi kanskje gjette hvorfor. Tenzin Phuntsogs selvpåtenning var det første i Den tibetanske autonome region (TAR). De forrige fant alle sted i tibetanske områder utenfor TAR. Regjeringen må ha vært bekymret for at hans handling kunne inspirere til liknende aktiviteter i andre områder i TAR. Det er tydelig at regjeringen er veldig bekymret for den betydning selvpåtenningene har for hele den tibetanske befolkning som er under deres kontroll og de potensielle konsekvensene de kan ha. Når det gjelder Lama Sobha så etterlot han seg en innspilt beskjed som nå er viden spredt. I sine ulike reaksjoner på selvpåtenningene så har den kinesiske regjering så langt ikke kommentert Lama Sobhas uttalelse, som er det eneste testamentet som en tibetaner som har tent på seg selv har etterlatt seg. Lama Sobha bekreftet Beijings mistanke om at tibetanere ville bli inspirert av Thupten Ngodup: Jeg er takknemlig overfor Pawo Thupten Ngodup og alle andre tibetanske helter, som har ofret sine liv for Tibet og for at det tibetanske folk skal bli gjenforent. Lama Sobha gjentok andre selvpåtenneres bønn om Hans Hellighets retur, selv om han gjør en distinksjon som vi bør være oppmerksomme på: Jeg ber for at Hans Hellighet Dalai Lama skal komme tilbake til Tibet og forbli Tibets verdslige og åndelige leder (uthevet av forfatteren). Deretter ga Lama Sobha sin grunn til å oppgi sitt liv i en slik ultimal motstandshandling. Han sa, Jeg gir min kropp som et lysoffer for å jage bort mørket. Kilde: Oversatt fra engelsk av Bodil Fremstad 18 VERDENS TAK NR

19 Diagnosemetoder i tibetansk medisin Av Dr. Heiko Santelmann Om den tibetanske medisinen ble født for 4000 eller bare 2000 år siden er fremdeles usikkert. Imidlertid vet man at de første dokumentene stammer fra det 5. århundre etter Kristus og i år 785 ble den første internasjonale konferansen om tibetansk medisin avholdt, hvor indiske, greske, persiske og kinesiske leger ble invitert. Disse medisinske retninger har i større eller mindre grad påvirket den moderne tibetanske medisinen. Det første lærestedet for tibetansk medisin ble grunnlagt i 1650 av den 5. Dalai Lama. I dag kan man få utdannelsen innen tibetansk medisin i Dharamsala, Nord-India på Men- Tsee-Khang, som ble grunnlagt av den 14. Dalai Lama. Studentene må ha hatt 12 års skolegang, med unntak for de som kommer fra Sikkim eller Tibet, men disse må gjennomgå en etterutdannelse som kan sammenlignes med forberedende. Bortsett fra at studentene må kunne tibetansk blir de også eksaminert i de mange synonymene for et ord. Dessuten må de være i stand til å skrive dikt på tibetansk. Medisinstudiet går over sju år. Det siste året i legestudiet går utelukkende til pulsdiagnostikken og en del av eksamenene består av at studenten må ta pulsen på hundre pasienter i løpet av veldig kort tid og minst 80 av diagnosene må være korrekte. Hvis studenten klarer mindre må han gå om igjen. Munker fremstiller medisin. Bildet er trolig fra Lhasa Foto: German Federal Archive, Bild 135-KB /CC-BY-SA Mens vi her i vesten er fornøyd når vi kan måle hastigheten av pulsslagene, måler en tibetansk lege pulsen med tre av sine fingre på både venstre og høyre hånd på pasienten og ved å trykke fingrene sine ned med forskjellig styrke, kjenner han etter pulsen i tre lag på seks forskjellige punkter. Legen registrerer om pulsen er tynn, tykk, myk, lav, flat, løs, tom, dreiende, hoppende som en frosk eller snikende som en slange og relaterer så disse temperamenter eller egenskaper til forskjellige steder på kroppen. Dr. Choedak, en av de første livlegene til den 14. Dalai Lama, imponerte stort på et amerikansk sykehus hvor han bare ved hjelp av pulsdiagnosen kunne diagnostisere hos en pasient at han bl.a. hadde et hull mellom hjertekamrene. En veldig erfaren tibetansk lege som jeg møtte i Delhi for mange år siden kunne ikke bare fortelle meg mine plager men også sykdommer som jeg har hatt for mange år tilbake og til og med sykdommene mine foreldre er plaget av. Innen den tibetanske medisinen kjenner man ikke til røntgenbilder, blodprøver, EKG, mikroskop, kjemiske urinanalyser eller andre instrumenter og apparater som hjelper til å stille en diagnose. Deres viktigste diagnostiske verktøy er pulsdiagnosen. Da jeg var i Men-Tsee-Khang for første gang i 1987 diskuterte jeg VERDENS TAK NR

20 med direktøren og forskningssjefen og de fortalte at Dalai Lama hadde gitt dem i oppdrag å samarbeide med vestlig medisin og produsere forskning som vi vestlige leger kan akseptere og som kunne gjøre oss mer nysgjerrig på tibetansk medisin og deres diagnostiske metoder. Helt konkret hadde de nå utarbeidet et forsøk som skulle være en multisenterstudie, det vil si at forskjellige tibetanske poliklinikker rundt om i Nepal og India skulle delta, for å finne ut om tibetansk medisin kan senke blodsukkeret hos diabetikere. Forsøksdesignet var enkelt, greit og veldig billig, men når jeg spurte hvordan de skulle kontrollere blodsukkeret ble de veldig overrasket og sa selvfølgelig med pulsdiagnosen. Det virket uforståelig for dem at den vitenskapelige medisinen i vesten ikke ville kunne godta en blodsukkermåling som ikke ble gjennomført ved hjelp av tekniske målemetoder. De hadde svært liten tiltro til en slik teknikk. Da Dr. Choedak for mange år siden besøkte Norge og det nyåpnede senteret for astma og allergi, Voksentoppen, spurte han guiden hvorfor de hadde så utrolig mange maskiner og apparater stående der og han fikk forklart at de trengtes for å finne ut om et barn hadde astma og hvilke allergier det hadde. Han ble ganske lattermild og spurte om de ikke hadde lært seg pulsdiagnosen som kunne gi svar på alt dette slik at en kunne spare pengene for slike maskiner til viktigere ting. I tillegg til pulsdiagnosen brukes blikkdiagnosen og urindiagnosen men på en helt annen måte enn vi her kjenner til. Imidlertid er disse diagnostiske metodene noe som relativt fort kan læres av vestlige terapeuter uten å ha gått først i mange De tre karakterene i ayurvedisk medisin, sammen med de fem elementene de utgår fra Illustrasjon: commons.wikimedia.org år på kurs i tibetansk medisin. Etter at man har sett på urinens farge og hvor gjennomsiktig den er, blir den ristet. Disse blemmene som oppstår blir studert når det gjelder størrelse, eventuelle fargesjatteringer, antallet, om disse samler seg i midten eller i periferien, hvor lenge de varer før de sprekker og hvilken lyd de avgir når de sprekker. Når alle disse tingene blir satt i sammenheng, kan legen for eksempel fortelle at pasienten har en migrene som starter i bakhodet, at den har sammenheng med menstruasjon og mat, om menstruasjonssmerter, hvilken type fordøyelsesproblem pasienten lider av og hvilken diettfeil pasienten gjør. Det er relativt lett å se hvilken av de tre hovedelementene/karakterene som dominerer. Disse elementene er vind eller r loong (vata i ayurvedisk medisin), ild eller tripa (pita i ayurvedisk medisin) og vann og jord eller bekan (kapha i ayurvedisk medisin). Hvis man kan fastslå hovedelementforstyrrelsen hos en pasient kan dette være til stor hjelp også i andre vestlige terapeutiske retninger. Er for eksempel ild/tripa dominerende så betyr det ofte en betennelse eller høyt blodtrykk og da vet vi at vi må være forsiktig med en del av naturmedisinske behandlinger. Er elementet vind/r loong dominerende så vet vi at disse pasientene blir enda verre av spesielt kald vind og fuktighet som er veldig vanlig her i Norge. Disse menneskene bør heller ikke ha mye råkost og kalde drikker, som gir mer vind i ordets rette forstand. Disse trenger mer ild i forskjellige varianter, dette kan være varm mat, varme drikker, varmt klima, varme farger som rød og oransje, nærhet og kjærlighet, varme idrettsgrener som for eksempel dans. Og de trenger mer jording, enten ved hjelp av kinesiologiske teknikker, Chi-gong eller i overført forstand hagearbeid, gå barføtt i gresset, osv. Jeg husker veldig godt en pasient hvor jeg fikk undersøkt urinen etter at jeg hadde vært på et kurs for mange år siden og så at hun hadde overveiende ild/ tripa og hun hadde høyt blodtrykk, for sterke menstruasjonsblødninger, var overvektig og ansiktet var rødt. Jeg fortalte henne litt om de forskjellige elementene og anbefalte at hun byttet sine åtte gullringer med sølvringer og gjorde det samme med øredobbene. Hun skulle også gå over fra kaffe til safter og vann og slutte å bruke rødt undertøy (noe som hun hadde gjort de siste 10 årene). Da hun kom tilbake etter to måneder var hun frisk: Blodtrykket, ansiktsfargen, menstruasjonsblødninger var normale og hun hadde allerede gått ned sju kg uten å legge om kosten til noe annet enn mer salat/råkost. Typiske representanter for vind/ r loong/vata er skjæren som stadig lager masse lyd, kan ikke bestemme seg for om hun skal bruke den sølvskjeen hun nettopp har stjålet eller ikke og som flagrer rundt. Ild/tripa/ pita er som tigeren, som kan eksplodere med all sin energi, men energien holder ikke veldig lenge. Den kan også være veldig aggressiv. Vann og 20 VERDENS TAK NR