OSL T2. Bilag D3. Krav til sikring av Ytre miljø og materialbruk

Transkript

1 Prosjekttittel: OSL T2 Tittel: Bilag D3 Krav til sikring av Ytre miljø og materialbruk E Korr. Referanse GMANA GMHHG GMHHG E Korr. Referanse GMANA GMHHG GMHHG E Korr. Pkt. 4, 10, 11, 16, 17 samt kravsliste GMANA GMHHG GMHHG E Korr. Pkt. 10,11 og 18 samt referanse til GMHHG GMOME GMOME Beredskapsplan Ytre Miljø E Revidert dokument GMHHG GMOME GMKND E Godkjent for bruk i kontrakter GMRST GMOME GMKND A Revidert iht. OSL kommentarer GMRST A For OSL høring GMRST GMKND Revisjon Dato Tekst Laget Kontrollert Godkjent Leverandørs logo: Områdekode: Systemkode: Antall sider: OO 00 Side: 1 av 18 Prosjektnummer: Kontraktsnummer: Fag: Dokumenttype: Løpenummer.: Revisjon: T20100 PDOSL AO KB 0019 E08 OSLO LUFTHAVN AS ER ET HELEID DATTERSELSKAP AV AVINOR AS

2 Innhold 1 Formål og ansvar Myndighetskrav vedrørende ytre miljø Byggherrens organisering av arbeidet med ytre miljø Entreprenørens styringssystem og kontrollplan Risikovurderinger Opplæring Vernerunder Energi Håndtering av rene masser Håndtering av forurensede masser Forurensing av grunn, grunnvann og vassdrag Biologisk nedbrytbare oljeprodukter og kjemikalier Lensevann Maskinpark Reparasjoner Tankplass Forurenset snø Rengjøring av utstyr Renhold av veier og plasser Støy Klimagassutslipp Støv Rent og tørt bygg Materialvalg Fravær av helse- og miljøskadelige stoffer Bærekraftig treverk Lav ressursbelastning Innemiljø T20100-PDOSL-AO-KB-0019 Side 2 av 18

3 16.5 Dokumentasjonskrav til materialer og produkter Avfall Avfallsplan Farlig avfall Rapportering avfall Beredskap ved akutte utslipp og funn av eksisterende forurensning Fredning i henhold til lov om kulturminnevern Kravsliste Referanser T20100-PDOSL-AO-KB-0019 Side 3 av 18

4 1 Formål og ansvar Prosjektets miljøprogram er inntatt til orientering i kontraktens bilag F. Miljøprogrammet angir Byggherrens overordnede mål for ytre miljø for T2-Prosjektet. Dette dokumentet, kontraktsbilag D3, tar utgangspunkt i miljøprogrammet og overordnet miljørisikoanalyse og definerer Entreprenørens ansvar og plikter for ytre miljø i forbindelse med utførelsen av arbeider. Krav vedrørende sikkerhet, helse og arbeidsmiljø (SHA) i byggeperioden behandles i eget dokument, Bilag D2. Entreprenøren plikter å etterleve vilkår og krav som er gitt av myndigheter, i OSLs tillatelser og i denne kravspesifikasjonen samt følge opp de plikter som følger av internkontrollforskriften med hensyn til å ha oversikt over virksomhetens organisasjon, herunder hvordan ansvar, oppgaver og myndighet for arbeidet med ytre miljø er fordelt å kartlegge farer og problemer og på denne bakgrunn vurdere miljørisiko å gjennomføre tiltak for å redusere risikoforholdene og iverksette rutiner for å avdekke, rette opp og forebygge overtredelser av fastsatte miljøkrav Entreprenøren har ved brudd på gjeldende krav og bestemmelser vedrørende ytre miljø, ansvaret for å iverksette nødvendige tiltak uten ekstra godtgjørelse. 2 Myndighetskrav vedrørende ytre miljø Oslo Lufthavn AS (OSL) er gitt konsesjon, tillatelser og føringer for lufthavnen med bestemmelser som gjelder for alle aktører på flyplassområdet. OSL har med bakgrunn i dette utarbeidet dette kravdokument for ivaretakelse av ytre miljø i forbindelse med gjennomføring av byggeprosjekter. I tillegg til dette dokumentet er det utarbeidet detaljerte instrukser, arbeidsprosedyrer, maler og skjema som gjelder for spesielle arbeidsoperasjoner eller geografiske områder der byggearbeider berører flyplass i drift. En oversikt over slike dokumenter angis i Bilag D16 med vedlegg. Disse bestemmelsene gjelder for entreprenøren og skal brukes når de er relevante. 3 Byggherrens organisering av arbeidet med ytre miljø Byggherren har utpekt egen koordinator for ytre miljø som skal påse at temaet blir fulgt opp i alle ledd i prosjektet. De prosjekterende har i sin kontrakt med OSL spesifiserte krav til sine leveranser med hensyn til ivaretakelse av ytre miljø i T2-prosjektet. Dette for at prosjekteringen skal utføres på slik måte at anleggene skal kunne bygges og driftes med høye miljøprestasjoner. Det er også utnevnt en egen koordinator hos de prosjekterende som skal påse at ytre miljø blir ivaretatt i prosjekteringen. T20100-PDOSL-AO-KB-0019 Side 4 av 18

5 4 Entreprenørens styringssystem og kontrollplan Entreprenøren skal etablere et miljøstyringssystem som oppfyller kravene i ISO14001 eller tilsvarende. Dette gjelder der ikke annet er avtalt [K 1]. Beskrivelsen av systemet skal blant annet redegjøre for: Prosjekttilpassing av bedriftens miljøstyringssystem. Driftskontroll (miljøprosedyrer, rutiner og forebyggende tiltak). Entreprenøren skal utpeke en miljøansvarlig som skal ha det daglige ansvaret for miljøarbeidet [K 2] og se til at det blir utført i henhold til krav og beskrevne rutiner og prosedyrer. Personen skal dokumentere relevant kompetanse. Entreprenøren skal innen fire uker etter konttraktsinngåelse levere kontrollplan til Byggherren tilpasset entreprisen [K 3]. Planen skal beskrive entreprenørens kontroll av byggherrens miljøkrav, Jf. krav til kontrollplan i bilag D1, vedlegg 1. Kontrollplanen skal minst omfatte. Referanse til aktivitet som kontrolleres Kravreferanse Planlagt kontrollmetode Resultat av kontroll Når i utførelsen kontrollen skal gjennomføres Kontrollansvarlig Kontrollplanen skal holdes løpende oppdatert gjennom hele kontraktsperioden. Planen skal omfatte så vel entreprenørens egne aktiviteter som aktiviteter utført av underentreprenører og leverandører. 5 Risikovurderinger Entreprenøren skal gjennomføre risikovurderinger av miljøforhold tilknyttet kontraktsarbeidet [K 4]. Hvilke vurderinger som er gjort skal kunne fremlegges skriftlig. Entreprenøren skal gjennomføre selvstendige risikovurderinger med utgangspunkt i Byggherrens overordnede risikoanalyse, jf. kontraktens bilag F. Risikovurderingene skal umiddelbart oversendes byggherren for kontroll. 6 Opplæring Byggherren gjennomfører kurs om ytre miljø på byggeplassen. Kurset er obligatorisk for alle som skal jobbe på prosjektet og entreprenøren kan ikke kreve godtgjørelse i forbindelse med deltakelse på kurset. Det må påregnes at kurset tar ca to timer. T20100-PDOSL-AO-KB-0019 Side 5 av 18

6 7 Vernerunder Vernerunder skal også omfatte miljøforhold. Som minimum skal miljøforhold omfatte 8 Energi Avfallshåndtering og kildesortering Lagring og håndtering av helse- og miljøfarlige stoffer Håndtering av lensevann Sikring mot forurensning av grunn, grunnvann og vassdrag Støysikring Støvsikring Beredskapsutstyr Avvikshåndtering av miljøavvik og uønskede miljøhendelser Entreprenøren skal ved oppstart presentere konkrete tiltak for å sikre at energibruk i utførelsesfasen skal holdes på et lavt nivå [K 5], herunder midlertidige tiltak i arealer for å redusere energibruk til oppvarming og belysning. 9 Håndtering av rene masser Alle gravemasser skal sorteres etter kvalitet i forbindelse med uttak og i størst mulig grad benyttes direkte i permanente fyllinger, eller mellomlagres etter kvalitet for senere bruk innen entreprisen (anleggsområdet). Jf. Byggherrens massehåndteringsplan (bilag F) som der den er relevant angir nærmere krav til sortering og håndtering av masser. 10 Håndtering av forurensede masser Forurensede masser skal håndteres i hht gjeldende tiltaksplan, utslippstillatelse fra Klima- og forurensningsdirektoratet samt Forurensningsforskriftens kap.2 [K 6]. Oppdages det forurensede masser, eller anlegget forårsaker uhell, lekkasje eller søl som medfører forurensning, skal Entreprenøren umiddelbart stanse arbeidet og varsle Driftssentralen. Ved akutte hendelser gjelder OSL s Beredskapsplan Ytre Miljø (Administrativ del OSLAS-AW-PL og Operativ del OSLAS-AW-PL-0017). Ved funn av gammel forurensning gjelder OSL s Prosedyre ved terrenginngrep, bygge- og gravearbeider, OSLAS-AW-PR Den videre håndtering av forurensede masser og grunnvann skal beskrives i tiltaksplan som utarbeides av byggherren. T20100-PDOSL-AO-KB-0019 Side 6 av 18

7 11 Forurensing av grunn, grunnvann og vassdrag Kjemikalier inkludert drivstoff og olje eller vann/snø med innhold av slike komponenter skal ikke tilføres lufthavnens spillvanns-, overvannssystem, grunn, grunnvann eller vassdrag. Entreprenør skal lagre, håndtere og avhende kjemiske produkter, drivstoff osv på en slik måte at søl og lekkasjer til avløp, grunn eller vann forhindres. Lagerområder, fyllestasjoner osv skal angis på riggplan og godkjennes av Byggherren før oppstart Biologisk nedbrytbare oljeprodukter og kjemikalier Entreprenøren skal gjøre seg kjent med og benytte de mest miljøvennlige oljeprodukter og kjemikalier i sin virksomhet [K 7]. Eksempelvis nevnes biologisk raskt nedbrytbare hydraulikkoljer, smøreoljer, forskalingsoljer og sagkjedeoljer Lensevann Det prosjekteres egne løsninger for lensevann fra Sentralbygg vest og pir nord som skal benyttes. Lensevann fra øvrige bygge- og anleggsplasser hvor gravemassene er rene skal som hovedregel dreneres i grunnen i anlegg særskilt opparbeidet for anleggsfasen. Lensevann fra bygge- og anleggsplasser kan i særskilte tilfeller tilføres OSLs overvannssystem når dette er avtalt og godkjent av prosjektets Fagmøte VA. Lensevann skal sedimenteres før påslipp til OSLs overvannsnett. Sedimentasjonsløsningen skal utformes slik at OSLs overvannsnett ikke forringes. Entreprenøren skal besørge nødvendige anlegg og tilknytninger til OSLs nett Der det er fare for at forurenset eller partikkelholdig lensevann kan føres ut på tette flater med avrenning til OSLs overvannsnett, skal entreprenøren iverksette avbøtende tiltak slik at OSLs overvannsnett ikke forringes som følge av bygge- og anleggsaktiviteten [K 8]. Forurenset lensevann skal enten fraktes til godkjent mottak eller føres til renseanlegg via OSLs spillvannsnett. Ved påslipp til spillvannsnettet skal kommunens påslippskrav overholdes og entreprenøren må innhente tillatelse fra kommunen før påslipp. [K 9]. Entreprenøren skal utarbeide plan for håndtering av lensevann fra bygge- og anleggsplassersom oversendes byggherren for kontroll [K 10]. Planen skal inkludere dimensjonering og etablering av pumper, beskrivelse av system for håndtering av lensevann frem til sluttdisponering samt eventuelle avbøtende tiltak. Der det er aktuelt å lede vann til OSLs overvannssystem skal planen også omfatte dimensjonering av sedimentasjonsbasseng/- tank, rutiner for prøvetaking av vannet før påslipp, påkoblingspunkt på OSLs nett samt opplegg for kontroll av koblinger til OSLs nett. Anlegget skal være dimensjonert slik at pumpekapasiteten ikke gir en større vannmengde enn sedimentasjonsbassengets volum i forhold til suspensjonens sedimentasjonshastighet Maskinpark Alle kjøretøy og maskiner skal være i god teknisk stand. Lekkasjer fra maskinpark skal ikke forekomme. For hver maskin skal det foreligge dokumentert plan for ettersyn og vedlikehold. Daglig ettersyn skal dokumenteres i signerte sjekklister [K 11]. Kjøretøy eller maskiner som lekker eller drypper olje eller drivstoff skal straks fjernes fra bygg- eller anleggsområdet. Flytting skal ikke skje ved egen maskinkraft da dette vil medføre økt risiko for forurensning. T20100-PDOSL-AO-KB-0019 Side 7 av 18

8 11.4 Reparasjoner Alle reparasjoner og vedlikeholdsarbeider skal skje på verksted godkjent for slike arbeider. Dersom entreprenøren ønsker å etablere verksted på byggeplassen, må han selv innhente nødvendige tillatelser både fra myndighetene og OSL. For det tilfelle at maskinhavari oppstår på slik måte at maskinen ikke lar seg flytte til verksted skal Entreprenøren utarbeide prosedyre for utførelse av akutte reparasjoner i felt ved maskinhavari/uhell [K 12]. Prosedyren skal oversendes Byggherren for kontroll og aksept Tankplass All tanking av drivstoff på kjøretøy og maskiner skal skje ved særskilt tankplass [K 13]. Ved etablering og bruk av slik tankplass skal entreprenøren sørge for nødvendige godkjennelser fra myndighetene og OSL påse at drivstoffleverandøren har innhentet tillatelse fra OSL til å levere drivstoff på lufthavnen utføre en risikovurdering for å kartlegge farer og problemer knyttet til håndteringen av brannfarlig væske For tanking av hjulgående kjøretøy og maskiner skal entreprenøren anordne tankplassen slik at han kun benytter tanker / beholdere godkjent og merket for formålet. Det skal etableres drifts- og sikkerhetsinstruks for tankplassen etablerer fysisk barriere i tilknytning til tank og eventuelt pumpeuttak for å hindre påkjørsel sikrer lagertanker med tett flate og karmer eller andre sikringer som minimum skal fange opp et eventuelt utslippsvolum tilsvarende volumet til største lagertank sørger for at tankplass har tett flate, sluk, oljeutskiller og tilkobling til spillvannsnettet sørger for at tankanlegg holdes i forsvarlig stand og i henhold til forskrift lagrer tanker og beholdere slik at en kan se om det forekommer utslipp gjennomfører systematisk tilstandskontroll av tanker, minimum etter hver flytting eller transport oppbevarer absorberende middel i tilknytning til tankanlegg For tanking av beltegående maskiner kan Entreprenøren etablere midlertidig tankplass på arbeidsstedet for tanking fra tankbil. Maskinen skal beltes ut av byggegropen før tanking. Slike midlertidige tankplasser skal tilfredsstille følgende: På tankplassen skal det være utplassert beredskapscontainer som skal inneholde absorberende matte, absorberende granulat, beholder for forurenset masse og miljøcontainer. Ved tanking skal absorberende matte være utlagt under tankbilens pumpesystem. påfyllingsslange og maskinen som tankes for å fange opp spill. Etter hver tanking T20100-PDOSL-AO-KB-0019 Side 8 av 18

9 fjernes matten. Matte som har blitt tilsølet med drivstoff skal behandles som farlig avfall. Ren matte kan gjenbrukes. Absorberende granulat skal være til stede ved tanking. Minst to personer skal være til stede ved tanking. Dersom det oppstår større utslipp enn hva som fanges opp av absorberende matter, skal granulert absorbent benyttes og OSL s Driftssentral varsles Forurenset snø Snø skal håndteres slik at spredning av forurensning unngås. Forurenset snø skal leveres til godkjent mottak [K 14] Rengjøring av utstyr Entreprenøren skal opparbeide vaskeplasser for rengjøring av utstyr som benyttes til asfaltering og betongarbeider, bruk av formolje og diffust utslipp av vanningsvann. All vask og rengjøring av utstyr skal foregå der [K 15]. Det skal gjennomføres en miljørettet risikovurdering som dekker arbeidene og beskriver tiltak for behandling av vaskevannet. Det gjøres oppmerksom på at påslipp til kommunalt nett skal godkjennes av kommunen og forurensningsmyndighetene Renhold av veier og plasser Massetransport eller annen transport på flyplassinterne veier og flater eller offentlige veier skal ikke medføre tilsøling, se Bilag A2. For å hindre dette skal det anlegges plasser for underspyling av kjøretøy på passende steder av de entreprenører som har slik massetransport. Plasser for spyling av kjøretøy skal ha vanntett dekke og kontrollert oppsamling av vann som ledes til slam- og oljeutskiller [K 16]. Entreprenør er ansvarlig for at utskiller(-e) har tilstrekkelig kapasitet. Utførelsen skal være slik at anlegget ikke tilfører forurensning til omgivelsene eller avløpsnettet. Dersom det skulle bli aktuelt med påslipp til kommunalt nett, skal dette godkjennes av kommunen og forurensningsmyndighetene. Dersom tilsøling likevel forekommer skal entreprenør som forårsaker dette umiddelbart iverksette rydding, feiing og vasking. Byggherre skal varsles umiddelbart. 12 Støy Under utførelsen av arbeidene må Entreprenøren begrense støyen fra sin aktivitet. Dette for å sikre ansatte ved lufthavnen et akseptabelt arbeidsmiljø og gi både reisende og besøkende en god opplevelse, slik at lufthavnens omdømme opprettholdes, selv om det utføres byggearbeider. Grenseverdier for tillatt støy fra aktivitetene vil variere med arbeidsstedet og tidspunkt på døgnet Grenseverdiene er angitt i kontraktens bilag B. Entreprenøren skal tilpasse og støydempe sitt utstyr samt innrette sin aktivitet slik at grenseverdiene overholdes [K 17]. Entreprenøren skal registrere og loggføre ekvivalent lydtrykksnivå og maksimal peak-verdi samt registrere hendelser som har betydning for målingene [K 18]. Registreringene skal Entreprenøren benytte som grunnlag for sin styring av arbeidene samt dokumentasjon for overholdelse av de krav som er stillet. Overskridelse av grenseverdiene skal rapporteres til Byggherren som uønskede hendelser (RUH). T20100-PDOSL-AO-KB-0019 Side 9 av 18

10 13 Klimagassutslipp Klimapåvirkning er et viktig område for OSL og reduksjon av selskapets klimagassutslipp er i særlig fokus. OSL deltar på høyeste nivå i Airport Carbon Accreditation (ACA), en ny europeisk bransjeordning for sertifisering av lufthavnoperatørers innsats for å administrere og redusere klimagassutslipp. OSL har utarbeidet handlingsplan for reduksjon av egne utslipp. Entreprenøren skal ved sin utførelse søke å minimere sitt utslipp av klimagasser. Slike utslipp skapes i hovedsak ved forbruk av fossilt drivstoff. Maskiner og motorer skal ikke stå og gå på unødvendig tomgang, men stoppes. Entreprenør skal ved hver periodeavslutning rapportere inn forbruk av fossile drivstoffer til maskinparken. Entreprenøren skal også regne ut og rapportere utslipp av CO2 [K 19]. Se for øvrig krav til klimagassutslipp fra materialer i eget avsnitt. 14 Støv Entreprenøren skal planlegge sin virksomhet slik at støvspredning unngås. Ved behov skal entreprenøren vanne og gruse for å dempe støv [K 20]. 15 Rent og tørt bygg Entreprenøren skal sikre bygg og konstruksjoner mot fuktinntrengning og innebygging av fukt og støv gjennom hele byggeperioden. Han skal etablere rutiner for rent og tørt bygg (RTB) i henhold til RIF s norm for sine egne arbeider hvor dette er relevant [K 21]. Spesielt nevnes valg av byggemetoder og sikringstiltak slik at bygg og konstruksjoner ikke blir nedfuktet når bygget er under oppførelse samt måling og kontroll av akseptabelt fuktnivå før konstruksjoner lukkes. For koordinering av entreprenørenes arbeid med rydding og renhold har Byggherren utarbeidet egen prosedyre som Entreprenøren er pliktig å innrette seg etter. Entreprenøren skal dokumentere sine prosedyrer for RTB og overlevere disse til Byggherren. 16 Materialvalg Materialer som Entreprenøren velger, skal velges med utgangspunkt i miljøpåvirkning i et livsløpsperspektiv [K 22] (produksjon, transport, bruk og avhending). Materialer skal ha lengst mulig levetid, være vedlikeholdsvennlige og muligheter for ombruk og gjenvinning skal vektlegges. T20100-PDOSL-AO-KB-0019 Side 10 av 18

11 16.1 Fravær av helse- og miljøskadelige stoffer Det skal innhentes innholdsdeklarasjoner for alle produkter som kan inneholde helse- og miljøfarlige stoffer. [K 23]: Entreprenøren skal benytte verktøyet CobuilderBass til utsjekking av kjemikalier i forhold til miljøkrav og koble sitt kontraktsarbeid opp mot T2-Prosjektet i CobuilderBass, slik at T2- Prosjektets risikoprofil legges til grunn for Entreprenørens substitusjonsvurderinger. [K 24]: Det skal velges produkter uten, eller med lavt innhold av helse- og miljøfarlige stoffer. [K 25]: Følgende produkter er uønsket: Produkter som inneholder stoffer på Klifs prioritetsliste, eller som krever slike stoffer til rengjøring eller vedlikehold. [K 26]: Kjemikalier som inneholder uønskede risikosetninger. Dette gjelder kjemikalier som blir merket rødt eller gult ved utsjekking med CobuilderBass. Jf. T2-prosjektets risikoprofil i CobuilderBass. [K 27]: Dersom det likevel er nødvendig å benytte slike produkter, må Byggherren først godkjenne dette på grunnlag av søknad om fravik. Fravikssøknader leveres Byggherren ved OR som avklarer søknaden med T2S2. Søknaden skal inneholde vurdering av mulighet for erstatning med mindre farlige stoffer (jf. substitusjonsplikten) Bærekraftig treverk Det skal ikke brukes tremateriale fra tropisk tømmer i selve anlegget eller i materialer som brukes i byggetiden. Trevirke og trebaserte produkter skal være produsert av tømmer fra FSCsertifisert, Levende Skog/ISO sertifisert skog eller PEFC-sertifisert skogsdrift eller tilsvarende sertifisering [K 28] Lav ressursbelastning Hovedmaterialer som blir benyttet, skal prioriteres etter følgende rekkefølge: - Resirkulerte materialer (direkte gjenbruk eller gjenvinningsprodukter). - Fornybare ressurser - Ikke fornybare ressurser, rikelige råvareressurser. - Ikke fornybare ressurser, knappe råvareressurser Innemiljø Det skal benyttes materialer og materialsammenstillinger i oppholdsrom som ikke bidrar til sykdomsfremkallende eller sjenerende inneklima. Produkter som eksponeres mot oppholdsrom skal tilfredsstille klasse M1 i Finnish Society of Indoor Air Quality and Climate (FISIAQ) system for klassifisering av emisjon til innemiljø [K 29]. T20100-PDOSL-AO-KB-0019 Side 11 av 18

12 16.5 Dokumentasjonskrav til materialer og produkter Kjemikalier: - Sikkerhetsdatablad skal foreligge for alle kjemiske produkter som kan inneholde miljøog helseskadelige stoffer. Sikkerhetsdatablader skal være lett tilgjengelig på anleggsområdet. - Emisjonsdata eller annen dokumentasjon som muliggjør vurdering opp mot fastsatte krav til innemiljø i innendørs oppholdsrom. - Entreprenøren skal etablere stoffkartotek i hht gjeldende regelverk for alle kjemikalier og oljeprodukter i bruk på anlegget. Alle produkter skal være forskriftsmessig merket og lagret. Faste produkter: - Miljødeklarasjon (Environmental Product Declaration EPD) eventuelt egendeklarasjon om EPD ikke finnes, som blant annet inneholder informasjon om kjemikalieinnhold, ressursbelastning og klimagassutslipp. - Transportavstand og transportmiddel fra produksjonssted til byggeplass for hovedmaterialer. - Dokumentasjon på at treverk stammer fra bærekraftig hugst. All dokumentasjon skal leveres Byggherren minimum en uke før Entreprenøren inngår avtale med leverandør [K 30]. 17 Avfall 17.1 Avfallsplan 1.1 Avfallsplan Entreprenøren skal utarbeide avfallsplan og rutiner for håndtering og kildesortering av avfall i sin entreprise samt tiltak for reduksjon av avfallsmengder. Avfallsplanen skal inneholde alt avfall som planlegges produsert i entreprisen, angitt med type, mengde og behandlingsmåte. Byggavfall skal minst kildesorteres i nedenfornevnte fraksjoner, jf. blankett 5178 fra Direktoratet for Byggkvalitet: Trevirke (ikke kreosot og CCA impregnert) Papir, papp, kartong Glass Jern og andre metaller Gipsbaserte materialer Plast Betong, tegl, lett klinker og lignende Forurenset betong og tegl (under grensen for farlig avfall) EE-avfall Alle typer farlig avfall T20100-PDOSL-AO-KB-0019 Side 12 av 18

13 Avfallsplanen skal synliggjøre mål om størst mulig og minimum 80% kildesorteringsgrad. [K 31]. Byggherren utarbeider avfallsplaner for hele T2-prosjektet og fordeler avfallsmengder på alle entrepriser med utgangspunkt i entreprenørenes avfallsplaner. For bygningsmassen er målet at det samlet sett for alle entrepriser skal genereres maksimalt 20 kg avfall pr m 2 bruksareal (BRA) Farlig avfall Alt farlig avfall, inklusiv spillolje, skal kildesorteres og innleveres til godkjent mottak [K 32]. Entreprenøren skal treffe nødvendige tiltak for å unngå fare for forurensning eller skade på miljø, mennesker eller dyr ved oppbevaring, transport og håndtering av farlig avfall. Farlig avfall skal ikke blandes sammen med annet avfall. Entreprenøren skal ved levering av farlig avfall gi tilstrekkelige opplysninger om avfallets opprinnelse, innhold og egenskaper, slik at den videre håndteringen av avfallet kan skje på en forsvarlig måte. Når avfallet leveres, skal Entreprenøren fylle ut et deklarasjonsskjema som er godkjent av Klima- og forurensningsdirektoratet. Emballasjen skal merkes tydelig med deklarasjonsskjemaets løpenummer. Merkingen må tåle fysiske og klimatiske påvirkninger. Farlig avfall skal inngå på samme måte som ordinært avfall i avfallsplan Rapportering avfall Byggherren vil rapportere leverte avfallsmengder, disponeringsmetode og leveringssted for perioden og akkumulert felles for hver avfallsstasjon. 18 Beredskap ved akutte utslipp og funn av eksisterende forurensning Entreprenøren skal utarbeide beredskapsplan, basert på byggherrens beredskapsplan, som inkluderer varsling og håndtering av uønskede miljøhendelser og forurensning [K 33]. Planen skal forelegges byggherren til kontroll. Den skal beskrive tiltak for å begrense skadevirkninger hvis en uønsket miljøhendelse skulle oppstå. Planen skal være gjort kjent blant alle underentreprenører og arbeidstakere. Alle skal vite hvor beredskapsmateriell er oppbevart. Beredskapen skal omfatte absorberingsmateriale for oppsamling av utslipp tilgjengelig på maskinene, ved eventuelle tankingssteder og ved lagerbeholdning på anlegget. Henvisning til prosedyrer for håndtering av forurensning framgår av pkt. 10 og 11 foran. 19 Fredning i henhold til lov om kulturminnevern I 2008 ble Kulturminner på norske lufthavner, Landsverneplan for Avinor, vedtatt. Landsverneplanen skal danne grunnlag for fredning etter kulturminneloven. Inntil fredningsvedtak er fatte har Landsverneplanen status som Forvaltningsplan. På grunnlag av Landsverneplanen har OSL utarbeidet Forvaltningsplan for Oslo lufthavn. Planen ble vedtatt i planen er Terminalbygningen og tårnet foreslått fredet i medhold av Kulturminneloven 22.a. T20100-PDOSL-AO-KB-0019 Side 13 av 18

14 Fredningsforslaget omfatter sentralbyggets eksteriør og deler av interiøret samt tårnets fasade og tårnkabin. Foreslått fredning av sentralbyggets eksteriør omfatter fasade både mot flysiden og landsiden samt byggets transparente kvaliteter. For interiøret omfattes bærende konstruksjoner som søyler, dragere og avgangsdekke samt materialvalg. Planlagte utvidelser i forbindelse med Terminal 2 inngår ikke i fredningen. OSL vil gi nærmere bestemmelser om hvorledes forvaltningsplanen skal behandles inntil fredningsvedtak er fattet. T20100-PDOSL-AO-KB-0019 Side 14 av 18

15 20 Kravsliste I nedenstående tabell er sammenstilt spesifikke krav til kvalitet, ytelse eller funksjon knyttet til Entreprenørens leveranse og som framgår av dette dokumentet. K 1 K 2 K 3 K 4 K 5 K 6 K 7 K 8 K9 K10 K 11 K 12 ID Krav Avsnitt Entreprenøren skal etablere et miljøstyringssystem som oppfyller kravene i ISO14001 eller tilsvarende. Dette gjelder der ikke annet er avtalt Entreprenøren skal utpeke en miljøansvarlig som skal ha det daglige ansvaret for miljøarbeidet Entreprenøren skal innen 4 uker etter kontraktsinngåelse levere kontrollplan til Byggherren Entreprenøren skal gjennomføre risikovurderinger av miljøforhold tilknyttet kontraktsarbeidet Entreprenøren skal ved oppstart presentere konkrete tiltak for å sikre at energibruk i utførelsesfasen holdes på lavt nivå Forurensede masser skal håndteres i hht gjeldende tiltaksplan og utslippstillatelse fra Klima- og forurensningsdirektoratet samt Forurensningsforskriftens kap.2 Entreprenøren skal gjøre seg kjent med og benytte de mest miljøvennlige oljeprodukter og kjemikalier i sin virksomhet Lensevann skal håndteres på en slik måte at OSLs overvannssystem ikke forringes av bygge- og anleggsaktiviteten. Forurenset lensevann skal enten fraktes til godkjent mottak eller føres til renseanlegg via OSLs spillvannsnett. Entreprenøren må på forhånd innhente påslippstillatelse fra kommunen. Entreprenøren skal utarbeide plan for håndtering (inkl ev nødvendig rensing) av lensevann fra byggegrop. For hver maskin skal det foreligge dokumentert plan for ettersyn og vedlikehold. Daglig ettersyn skal dokumenteres i signerte sjekklister Entreprenøren skal utarbeide prosedyre for utførelse av akutte reparasjoner i felt ved maskinhavari/uhell K 13 All tanking av drivstoff skal skje ved særskilt anordnet tankplass 11.5 K 14 Forurenset snø skal leveres til godkjent mottak 11.6 K 15 Entreprenøren skal opparbeide vaskeplasser for rengjøring av utstyr som benyttes til asfaltering og betongarbeider, bruk av formolje og diffust utslipp av vanningsvann. All vask og T20100-PDOSL-AO-KB-0019 Side 15 av 18

16 K 16 K 17 K 18 K 19 K 20 K 21 K22 ID Krav Avsnitt rengjøring av utstyr skal foregå der Vaskeplass for kjøretøy skal ha vanntett dekke og kontrollert oppsamling av vann som ledes til slam- og oljeutskiller Entreprenøren skal tilpasse og støydempe sitt utstyr samt innrette sin aktivitet slik at grenseverdiene for støy overholdes. Entreprenøren skal registrere og loggføre ekvivalent lydtrykksnivå og maksimal peak-verdi samt registrere hendelser som har betydning for målingene Entreprenøren skal ved sin utførelse søke å minimere sitt utslipp av klimagasser Ved hver periodeavslutning skal Entreprenøren rapportere inn forbruk av fossile drivstoffer til maskinparken. Entreprenøren skal også regne ut og rapportere utslipp av CO2 Entreprenøren skal planlegge sin virksomhet slik at støvspredning unngås. Ved behov skal entreprenøren vanne og gruse for å dempe støv Entreprenøren skal sikre bygg og konstruksjoner mot fuktinntrengning og innebygging av fukt og støv gjennom hele byggeperioden. Han skal etablere rutiner for rent og tørt bygg (RTB) i henhold til RIF s norm for sine egne arbeider hvor dette er relevant Materialer som Entreprenøren velger, skal velges med utgangspunkt i miljøpåvirkning i et livsløpsperspektiv K 23 K24 Det skal innhentes innholdsdeklarasjoner for alle produkter som kan inneholde helse- og miljøfarlige stoffer. Entreprenøren skal benytte verktøyet CobuilderBass til utsjekking av kjemikalier i forhold til miljøkrav. Entreprenøren skal koble sitt kontraktsarbeid opp mot T2-Prosjektet i CobuilderBass, slik at T2-Prosjektets risikoprofil legges til grunn for Entreprenørens substitusjonsvurderinger K25 K26 K27 Det skal velges produkter uten, eller med lavt innhold av helseog miljøfarlige stoffer. Produkter som inneholder stoffer på Klifs prioritetsliste, eller som krever slike stoffer til rengjøring eller vedlikehold er uønsket. Kjemikalier som inneholder uønskede risikosetninger er uønsket. Dette gjelder kjemikalier som blir merket rødt eller gult ved utsjekking med CobuilderBass. Jf. T2-prosjektets risikoprofil i CobuilderBass. T20100-PDOSL-AO-KB-0019 Side 16 av 18

17 ID Krav Avsnitt K 28 Trevirke og trebaserte produkter skal være produsert av tømmer fra FSC-sertifisert, Levende Skog/ISO sertifisert skog eller PEFC-sertifisert skogsdrift eller tilsvarende sertifisering K 29 K 30 K 31 K 32 K 33 Produkter som eksponeres mot oppholdsrom skal tilfredsstille klasse M1 i Finnish Society of Indoor Air Quality and Climate (FISIAQ) system for klassifisering av emisjon til innemiljø Miljødokumentasjon skal leveres Byggherren minimum en uke før Entreprenøren inngår avtale med leverandør Entreprenøren skal utarbeide avfallsplan og rutiner for håndtering og kildesortering av avfall i sin entreprise samt tiltak for reduksjon av avfallsmengder. Byggavfall skal minst kildesorteres i fraksjoner vist på blankett 5178 fra Direktoratet for Byggkvalitet. Avfallsplanen skal synliggjøre mål om størst mulig og minimum 80% kildesorteringsgrad. Alt farlig avfall, inklusiv spillolje, skal kildesorteres og innleveres til godkjent mottak. Entreprenøren skal utarbeide beredskapsplan, basert på byggherrens beredskapsplan, som inkluderer varsling og håndtering av uønskede miljøhendelser og forurensning Referanser Dok.nr. Tittel T20100-PDOSL-AO-RA-0009 Miljøprogram for T2-Prosjektet ved Oslo Lufthavn Gardermoen Se bilag F OSLAS-AN-PL-0022 Byggherrens overordnede miljørisikoanalyse Massedisponeringsplan T20100-PDOSL-AO-PR-0026 Byggherrens prosedyre for rydding og renhold på byggeplassen OSLAS-AW-PR-0009 OSLAS-AW-PL-0016 OSLAS-AW-PL-0017 T20100-PDOSL-AN-RA-0001 Prosedyre ved terrenginngrep bygge- og gravearbeider. Plikter vedrørende forurensningskartlegging OSL s Beredskapsplan Ytre Miljø, Administrativ del OSL s Beredskapsplan Ytre Miljø, Operativ del OSLs Tiltaksplan for håndtering av forurensede masser T20100-PDOSL-AO-KB-0019 Side 17 av 18

18 Dok.nr. T20100-PDOSL-AN-PR-0001 T20100-PDOSL-AO-RI-0026 Tittel ved Oslo Lufthavn Gardermoen, T2-Prosjektet Arbeidsbeskrivelse. Håndtering av forurensede masser Spesifisering av Bilag D3 kap. 10. T2-Prosjektets risikoprofil for kjemikalier i CobuilderBass T20100-PDOSL-AN-RA-0007 Stoffer som skal unngås i faste bygningsprodukter i T2- Prosjektet T20100-PDOSL-AO-KB-0019 Side 18 av 18