OSL-T2. Bilag 03. Krav til sikring av Ytre miljø og materialbruk. Korr. Pkt 3, 4, 5, 6, 8, 10, 12, 13, 15, 17, 18, GMANA GMHHG 20, kravliste,referanse

Transkript

1 Prosjekttittel: OSL-T2 Tittel: Bilag 03 Krav til sikring av Ytre miljø og materialbruk ~IV &!O E Korr. Pkt 3, 4, 5, 6, 8, 10, 12, 13, 15, 17, 18, GMANA GMHHG 20, kravliste,referanse,tid Drfl7!4 F G~G E Korr. Referanse GMANA GMHHG GMHHG E Korr. Referanse GMANA GMHHG GMHHG E Korr. Pkt. 4, 1 O, 11, 16, 17 samt kravsliste GMANA GMHHG GMHHG EOS Korr. Pkt. 1 O, 11 og 18 samt referanse til Beredskapsplan Ytre Miljø GMHHG GMOME GMOME E Revidert dokument GMHHG GMOME GMKND E Godkjent for bruk i kontrakter GMRST GMOME GMKND A Revidert iht. OSL kommentarer GMRST A For OSL høring GMRST GMKND Revisjon Dato Tekst Laget Kontrollert Godkjent Leverandørs logo: Områdekode: System kode: Antall sider: Side: 1 av 23 Prosjektnummer: Kontraktsnummer: Fag: Dokumenttype: Løpenummer.: Revisjon: T20100 P DOS L AO KB 0019 E09 OS LO LUFTHAVN AS ER ET HELEID DATTERSELSKAP AV AVINOR AS

2 Innhold 1 Formål og ansvar Myndighetskrav vedrørende ytre miljø Byggherrens organisering av arbeidet med ytre miljø BREEAM sertifisering Entreprenørens styringssystem og kontroll plan Risikovurderinger Opplæring Vernerunder Energi O Håndtering av rene masser Håndtering av forurensede masser Forurensing av grunn, grunnvann og vassdrag Biologisk nedbrytbare oljeprodukter og kjemikalier Lensevann Maskinpark Reparasjoner Tankplass Forurenset snø Rengjøring av utstyr Renhold av veier og plasser Støy Klimagassutslipp Støv Rent og tørt bygg... 1 O 17 Materialvalg Fravær av helse- og miljøskadelige stoffer Bærekraftig treverk Lav ressursbelastning Bilag 03 - Krav til sikring av Ytre miljø T P DOSL -AO-KB-0019 Rev. E09 av Side 2 av 23

3 17.4 Lavemitterende materialer Krav til emisjon fra materialer og produkter brukt i bygg utenfor Sentralbygg vest, Pir nord og Pirrot Særskilte krav til emisjon fra materialer og produkter i Sentralbygg vest, Pir nord og Pirrot Avfall Avfallsplan Farlig avfall Rapportering avfall Beredskap ved akutte utslipp og funn av eksisterende forurensning Entreprenørens varsling og rapportering Fredning i henhold til lov om kulturminnevern Kravliste Referanser Bilag 03 - Krav til sikring av Ytre miljø Rev. E09 av Side 3 av 23

4 1 Formål og ansvar Prosjektets miljøprogram er inntatt til orientering i kontraktens bilag F. Miljøprogrammet angir Byggherrens overordnede mål for ytre miljø for T2-Prosjektet. Dette dokumentet, kontraktsbilag D3, tar utgangspunkt i miljøprogrammet og overordnet miljørisikoanalyse og definerer Entreprenørens ansvar og plikter for ytre miljø i forbindelse med utførelsen av arbeider. Krav vedrørende sikkerhet, helse og arbeidsmiljø (SHA) i byggeperioden behandles i eget dokument, Bilag D2. Entreprenøren plikter å etterleve vilkår og krav som er gitt av myndigheter, i OSLs tillatelser og i denne kravspesifikasjonen samt følge opp de plikter som følger av internkontrollforskriften med hensyn til å ha oversikt over virksomhetens organisasjon, herunder hvordan ansvar, oppgaver og myndighet for arbeidet med ytre miljø er fordelt å kartlegge farer og problemer og på denne bakgrunn vurdere miljørisiko å gjennomføre tiltak for å redusere risikoforholdene og iverksette rutiner for å avdekke, rette opp og forebygge overtredelser av fastsatte miljøkrav Entreprenøren har ved brudd på gjeldende krav og bestemmelser vedrørende ytre miljø, ansvaret for å iverksette nødvendige tiltak uten ekstra godtgjørelse. 2 Myndighetskrav vedrørende ytre miljø Oslo Lufthavn AS (OSL) er gitt konsesjon, tillatelser og føringer for lufthavnen med bestemmelser som gjelder for alle aktører på flyplassområdet. OSL har med bakgrunn i dette utarbeidet dette kravdokument for ivaretakelse av ytre miljø i forbindelse med gjennomføring av byggeprosjekter. l tillegg til dette dokumentet er det utarbeidet detaljerte instrukser, arbeidsprosedyrer, maler og skjema som gjelder for spesielle arbeidsoperasjoner eller geografiske områder der byggearbeider berører flyplass i drift. En oversikt over slike dokumenter angis i Bilag D16 med vedlegg. Disse bestemmelsene gjelder for entreprenøren og skal brukes når de er relevante. 3 Byggherrens organisering av arbeidet med ytre miljø De prosjekterende har i sin kontrakt med OSL spesifiserte krav til sine leveranser med hensyn til ivaretakelse av ytre miljø i T2-prosjektet. Dette for at prosjekteringen skal utføres på slik måte at anleggene skal kunne bygges og driftes med høye miljøprestasjoner. Det er også utnevnt en egen koordinator hos de prosjekterende som skal påse at ytre miljø blir ivaretatt i prosjekteringen. Rev. E09av Side 4 av 23

5 4 BREEAM sertifisering Byggherren vil utføre BREEAM sertifisering av Sentralbygg Vest og Pirret/ Pir Nord i henhold til BREEAM International Bespoke Målet for prosjektet er sertifisering på nivå "Excellent". De ytelser byggherren har spesifisert i kontrakten understøtter sertifiseringen, herunder kravene til dokumentasjon i leveransene. 5 Entreprenørens styringssystem og kontrollplan Leverandøren skal ha et godt dokumentert og velfungerende miljøstyringssystem som oppfyller kravene i ISO 14001, EMAS eller annet likeverdig miljøstyringssystem. Dette gjelder der ikke annet er avtalt [K 1]. Beskrivelsen av systemet skal blant annet redegjøre for: Prosjekttilpassing av bedriftens miljøstyringssystem. Driftskontroll (miljøprosedyrer, -rutiner og forebyggende tiltak). Entreprenøren skal utpeke en miljøansvarlig som skal ha det daglige ansvaret for miljøarbeidet [K 2] og se til at det blir utført i henhold til krav og beskrevne rutiner og prosedyrer. Personen skal dokumentere relevant kompetanse. Entreprenøren skal innen fire uker etter kontraktsinngåelse levere kontrollplan til Byggherren tilpasset entreprisen [K 3]. Planen skal beskrive Entreprenørens kontroll av byggherrens miljøkrav, Jf. krav til kontrollplan i bilag D1, vedlegg 1. Kontrollplanen skal minst omfatte: Referanse til aktivitet som kontrolleres Kravreferanse Planlagt kontrollmetode Resultat av kontroll Når i utførelsen kontrollen skal gjennomføres Kontrollansvarlig Kontrollplanen skal holdes løpende oppdatert gjennom hele kontraktsperioden og vedlegges månedsrapporten sammen med månedsrapport for ytre miljø. Planen skal omfatte så vel entreprenørens egne aktiviteter som aktiviteter utført av underentreprenører og leverandører. 6 Risikovurderinger Entreprenøren skal ved oppstart gjennomføre selvstendige risikovurderinger av miljøforhold tilknyttet kontraktsarbeidet med utgangspunkt i Byggherrens overordnede risikoanalyse, jf. kontraktens bilag F Risikovurderingene ved oppstart skal umiddelbart oversendes byggherren for kontroll. Risikovurdering av kontraktsarbeidet med hensyn til krav til ytre miljø skal være en kontinuerlig prosess hos entreprenøren [K 4]. Oppfølgende risikovurderinger som er gjennomført skal kunne fremlegges skriftlig. Rev. E09 av Side 5 av 23

6 7 Opplæring Byggherren gjennomfører kurs om ytre miljø på byggeplassen. Kurset er obligatorisk for alle som skal jobbe på prosjektet og entreprenøren kan ikke kreve godtgjørelse i forbindelse med deltakelse på kurset. Det må påregnes at kurset tar ca. to timer. 8 Vernerunder Vernerunder skal også omfatte miljøforhold. Som minimum skal miljøforhold omfatte: Avfallshåndtering og kildesortering Lagring og håndtering av helse- og miljøfarlige stoffer Håndtering av lensevann Sikring mot forurensning av grunn, grunnvann og vassdrag Materialvalg Støysikring Støvsikring Beredskapsutstyr Avvikshåndtering av miljøavvik og uønskede miljøhendelser 9 Energi Entreprenøren skal ved oppstart presentere konkrete tiltak for å sikre at energibruk i utførelsesfasen skal holdes på et lavt nivå [K 5], herunder midlertidige tiltak i arealer for å redusere energibruk til oppvarming og belysning. 10 Håndtering av rene masser Ren betong og rene gravemasser skal sorteres etter kvalitet i forbindelse med uttak og i størst mulig grad benyttes direkte i permanente fyllinger [K 6] eller mellomlagres etter kvalitet for senere bruk innen entreprisen (anleggsområdet). Jf. Byggherrens massehåndteringsplan (bilag F) som der den er relevant angir nærmere krav til sortering og håndtering av masser. 11 Håndtering av forurensede masser Forurensede masser skal håndteres i hht gjeldende tiltaksplan, utslippstillatelse fra Klima- og forurensningsdirektoratet samt Forurensningsforskriftens kap.2 [K 7]. Oppdages det forurensede masser, eller anlegget forårsaker uhell, lekkasje eller søl som medfører forurensning, skal Entreprenøren umiddelbart stanse arbeidet og varsle Driftssentralen. Ved akutte hendelser gjelder OSL's Beredskapsplan Ytre Miljø (Administrativ del OSLAS-AW-PL og Operativ del OSLAS-AW-PL-0017). Ved funn av gammel forurensning gjelder OSL's Prosedyre ved terrenginngrep, bygge- og gravearbeider, OSLAS-AW-PR Den videre håndtering av forurensede masser og grunnvann skal beskrives i tiltaksplan som utarbeides av byggherren. Bilag 03 - Krav til sikring av Ytre miljø Rev. E09 av Side 6 av 23

7 12 Forurensing av grunn, grunnvann og vassdrag Kjemikalier inkludert drivstoff og olje eller vann/snø med innhold av slike komponenter skal ikke tilføres lufthavnens spillvanns-, overvannssystem, grunn, grunnvann eller vassdrag. Entreprenør skal lagre, håndtere og avhende kjemiske produkter, drivstoff osv på en slik måte at søl og lekkasjer til avløp, grunn eller vann forhindres. Lagerområder, fyllestasjoner osv skal angis på riggplan og godkjennes av Byggherren før oppstart [K 8] Biologisk nedbrytbare oljeprodukter og kjemikalier Entreprenøren skal gjøre seg kjent med og benytte de mest miljøvennlige oljeprodukter og kjemikalier i sin virksomhet [K 9]. Eksempelvis nevnes biologisk raskt nedbrytbare hydraulikkoljer, smøreoljer, forskalingsoljer og sagkjedeoljer Lensevann Det prosjekteres egne løsninger for lensevann fra Sentralbygg vest og pir nord som skal benyttes [K 1 0]. Lensevann fra øvrige bygge- og anleggsplasser hvor gravemassene er rene skal som hovedregel dreneres i grunnen i anlegg særskilt opparbeidet for anleggsfasen. Lensevann fra bygge- og anleggsplasser kan i særskilte tilfeller tilføres OSLs overvannssystem når dette er avtalt og godkjent av prosjektets Fagmøte VA. Lensevann skal sedimenteres før påslipp til OSLs overvannsnett. Sedimentasjonsløsningen skal utformes slik at OSLs overvannsnett ikke forringes. Entreprenøren skal besørge nødvendige anlegg og tilknytninger til OSLs nett Der det er fare for at forurenset eller partikkelholdig lensevann kan føres ut på tette flater med avrenning til OSLs overvannsnett, skal entreprenøren iverksette avbøtende tiltak slik at OSLs overvannsnett ikke forringes som følge av bygge- og anleggsaktiviteten [K 11]. Forurenset lensevann skal enten fraktes til godkjent mottak eller føres til renseanlegg via OSLs spillvannsnett. Ved påslipp til spillvannsnettet skal kommunens påslippskrav overholdes og entreprenøren må innhente tillatelse fra kommunen før påslipp. [K 12]. Entreprenøren skal utarbeide plan for håndtering av lensevann fra bygge- og anleggsplasser som oversendes byggherren for kontroll [K 13]. Planen skal inkludere dimensjonering og etablering av pumper, beskrivelse av system for håndtering av lensevann frem til sluttdisponering samt eventuelle avbøtende tiltak. Der det er aktuelt å lede vann til OSLs overvannssystem skal planen også omfatte dimensjonering av sedimentasjonsbasseng/-tank, rutiner for prøvetaking av vannet før påslipp, påkoblingspunkt på OSLs nett samt opplegg for kontroll av koblinger til OSLs nett. Anlegget skal være dimensjonert slik at pumpekapasiteten ikke gir en større vannmengde enn sedimentasjonsbassengets volum i forhold til suspensjonens sedimentasjonshastighet. T P DOSL-AO-KB Rev. E09 av Side 7 av 23

8 12.3 Maskinpark Alle kjøretøy og maskiner skal være i god teknisk stand. Lekkasjer fra maskinpark skal ikke forekomme. For hver maskin skal det foreligge dokumentert plan for ettersyn og vedlikehold. Daglig ettersyn skal dokumenteres i signerte sjekklister [K 14]. Kjøretøy eller maskiner som lekker eller drypper olje eller drivstoff skal straks fjernes fra bygg- eller anleggsområdet. Flytting skal ikke skje ved egen maskinkraft da dette vil medføre økt risiko for forurensning Reparasjoner Alle reparasjoner og vedlikeholdsarbeider skal skje på verksted godkjent for slike arbeider [K 15]. Dersom entreprenøren ønsker å etablere verksted på byggeplassen, må han selv innhente nødvendige tillatelser både fra myndighetene og OSL. For det tilfelle at maskinhavari oppstår på slik måte at maskinen ikke lar seg flytte til verksted skal Entreprenøren utarbeide prosedyre for utførelse av akutte reparasjoner i felt ved maskinhavari/uhell [K 16]. Prosedyren skal oversendes Byggherren for kontroll og aksept Tankplass All tanking av drivstoff på kjøretøy og maskiner skal skje ved særskilt tankplass [K 17]. Ved etablering og bruk av slik tankplass skal entreprenøren: sørge for nødvendige godkjennelser fra myndighetene og OSL påse at drivstoffleverandøren har innhentet tillatelse fra OSL til å levere drivstoff på lufthavnen utføre risikovurdering for å kartlegge farer og problemer knyttet til håndteringen av brannfarlig væske etablere drifts- og sikkerhetsinstruks for tankplasser for tanking av hjulgående kjøretøy og maskiner [K 18]. For tanking av hjulgående kjøretøy og maskiner skal entreprenøren anordne tankplassen slik at han: kun benytter tanker l beholdere - godkjent og merket for formålet. etablerer fysisk barriere i tilknytning til tank og eventuelt pumpeuttak for å hindre påkjørsel sikrer lagertanker med tett flate og karmer eller andre sikringer som minimum skal fange opp et eventuelt utslippsvolum tilsvarende volumet til største lagertank sørger for at tankplass har tett flate, sluk, oljeutskiller og tilkobling til spillvannsnettet sørger for at tankanlegg holdes i forsvarlig stand og i henhold til forskrift lagrer tanker og beholdere slik at en kan se om det forekommer utslipp gjennomfører systematisk tilstandskontroll av tanker, minimum etter hver flytting eller transport oppbevarer absorberende middel i tilknytning til tankanlegg Rev. E09av Side 8 av 23

9 For tanking av beltegående maskiner kan Entreprenøren etablere midlertidig tankplass på arbeidsstedet for tanking fra tankbil [K 19]. Maskinen skal beltes ut av byggegropen før tanking. Slike midlertidige tankplasser skal tilfredsstille følgende: På tankplassen skal det være utplassert beredskapscontainer som skal inneholde absorberende matte, absorberende granulat, beholder for forurenset masse og miljøcontainer. Ved tanking skal absorberende matte være utlagt under tankbilens pumpesystem. påfyllingsslange og maskinen som tankes for å fange opp spill. Etter hver tanking fjernes matten. Matte som har blitt tilsølet med drivstoff skal behandles som farlig avfall. Ren matte kan gjenbrukes. Absorberende granulat skal være til stede ved tanking. Minst to personer skal være til stede ved tanking. Dersom det oppstår større utslipp enn hva som fanges opp av absorberende matter, skal granulert absorbent benyttes. l l l l 12.6 Forurenset snø Snø skal håndteres slik at spredning av forurensning unngås. Forurenset snø skal leveres til godkjent eksternt mottak [K 20] Rengjøring av utstyr Entreprenøren skal opparbeide vaskeplasser for rengjøring av utstyr som benyttes til asfaltering og betongarbeider, bruk av formolje og diffust utslipp av vanningsvann. All vask og rengjøring av utstyr skal foregå der [K 21]. Det skal gjennomføres en miljørettet risikovurdering som dekker arbeidene og beskriver tiltak for behandling av vaskevannet. Entreprenøren skal innhente godkjenning fra kommunen og forurensningsmyndighet ved påslipp til kommunalt nett. Byggherren skal varsles ved innsending av slik søknad K 21] Renhold av veier og plasser Massetransport eller annen transport på flyplassinterne veier og flater eller offentlige veier skal ikke medføre tilsøling, se Bilag A2. For å hindre dette skal det anlegges plasser for underspyling av kjøretøy på passende steder av de entreprenører som har slik massetransport. Plasser for spyling av kjøretøy skal ha vanntett dekke og kontrollert oppsamling av vann som ledes til slam- og oljeutskiller [K 22]. Entreprenør er ansvarlig for at utskiller(-e) har tilstrekkelig kapasitet. Utførelsen skal være slik at anlegget ikke tilfører forurensning til omgivelsene eller avløpsnettet. Entreprenøren skal innhente godkjenning fra kommunen og forurensningsmyndighet ved påslipp til kommunalt nett. Byggherren skal varsles ved innsending av slik søknad [K 22]. Dersom tilsøling likevel forekommer skal entreprenør som forårsaker dette umiddelbart iverksette rydding, feiing og vasking. 13 Støy Under utførelsen av arbeidene må Entreprenøren begrense støyen fra sin aktivitet. Dette for å sikre ansatte ved lufthavnen et akseptabelt arbeidsmiljø og gi både reisende og besøkende en god opplevelse, slik at lufthavnens omdømme opprettholdes, selv om det utføres Bilag 03 - Krav til sikring av Ytre miljø Rev. E09 av Side 9 av 23

10 byggearbeider. Grenseverdier for tillatt støy fra aktivitetene vil variere med arbeidsstedet og tidspunkt på døgnet Grenseverdiene er angitt i kontraktens bilag B. Entreprenøren skal tilpasse og støydempe sitt utstyr samt innrette sin aktivitet slik at grenseverdiene overholdes [K 23]. Entreprenøren skal registrere og loggføre ekvivalent lydtrykksnivå og maksimal peak-verdi samt registrere hendelser som har betydning for målingene [K 24]. Registreringene skal Entreprenøren benytte som grunnlag for sin styring av arbeidene samt dokumentasjon for overholdelse av de krav som er stilt. 14 Klimagassutslipp Klimapåvirkning er et viktig område for OSL og reduksjon av selskapets klimagassutslipp er i særlig fokus. OSL deltar på høyeste nivå i Airport Carbon Accreditation (ACA), en ny europeisk bransjeordning for sertifisering av lufthavnoperatørers innsats for å administrere og redusere klimagassutslipp. OSL har utarbeidet handlingsplan for reduksjon av egne utslipp. Entreprenøren skal ved sin utførelse søke å minimere sitt utslipp av klimagasser. Slike utslipp skapes i hovedsak ved forbruk av fossilt drivstoff. Maskiner og motorer skal ikke stå og gå på unødvendig tomgang, men stoppes. Entreprenør skal ved hver periodeavslutning rapportere inn forbruk av fossile drivstoffer til maskinparken. Entreprenøren skal også regne ut og rapportere utslipp av C02 [K 25]. Se for øvrig krav til klimagassutslipp fra materialer i eget avsnitt. 15 Støv Entreprenøren skal planlegge sin virksomhet slik at støvspredning unngås. Ved behov skal entreprenøren vanne og gruse for å dempe støv. Dersom støvende arbeider inngår i leveransen skal Entreprenøren ha prosedyre for håndtering av støv fra anleggsarbeidene [K 26]. 16 Rent og tørt bygg Entreprenøren skal sikre bygg og konstruksjoner mot fuktinntrengning og innebygging av fukt og støv gjennom hele byggeperioden. Han skal etablere rutiner for rent og tørt bygg (RTB) i henhold til RIF's norm for sine egne arbeider hvor dette er relevant [K 27]. Spesielt nevnes valg av byggemetoder og sikringstiltak slik at bygg og konstruksjoner ikke blir nedfuktet når bygget er under oppførelse samt måling og kontroll av akseptabelt fuktnivå før konstruksjoner lukkes. For koordinering av entreprenørenes arbeid med rydding og renhold har Byggherren utarbeidet egen prosedyre som Entreprenøren er pliktig å innrette seg etter. Entreprenøren skal dokumentere sine prosedyrer for RTB og overlevere disse til Byggherren. 17 Materialvalg Materialer som Entreprenøren velger, skal velges med utgangspunkt i miljøpåvirkning i et livsløpsperspektiv (produksjon, transport, bruk og avhending). Materialer skal ha lengst mulig levetid, være vedlikeholdsvennlige og muligheter for om bruk og gjenvinning skal vektlegges. Entreprenøren skal utarbeide rutiner for innkjøp som er tilpasset kravene i kapittel 17 [K 28]. Entreprenørens kontrollplan, jf [K 3], må ivareta kvalitetssikring av innkjøp med hensyn til miljøkrav til materialer. T P DOSL -AO-KB Rev. E09 av Side 10 av 23

11 Dersom Entreprenøren mener det likevel er nødvendig å benytte produkter som ikke overholder krav i kapittel 17, må Byggherren først godkjenne bruk på grunnlag av søknad om fravik. Jf. Skjema for fraviksforespørsel fra entreprenør i kontraktsbilag D14. Fravikssøknader leveres Byggherren ved OR som avklarer søknaden med T2S2. Søknaden skal inneholde vurdering av l mulighet for erstatning med mindre farlig/mer miljøvennlig produkt Uf. substitusjonsplikten) Fravær av helse- og miljøskadelige stoffer Det skal innhentes innholdsdeklarasjoner for alle produkter som kan inneholde helse- og miljøfarlige stoffer. [K 29]: Entreprenøren skal benytte verktøyet CobuilderBass/ChemExchange, til utsjekking av kjemikalier i forhold til miljøkrav, og koble sitt kontraktsarbeid opp mot T2-Prosjektet i CobuilderBass/ChemExcange, slik at T2-Prosjektets risikoprofil legges til grunn for Entreprenørens substitusjonsvurderinger. [K 30]: Det skal velges produkter uten, eller med lavt innhold av helse- og miljøfarlige stoffer.følgende produkter er uønsket: Produkter som inneholder stoffer på Klifs prioritetsliste, eller som krever slike stoffer til rengjøring eller vedlikehold. [K 31]: Produkter som blir merket rødt eller gult ved utsjekking med CobuilderBass/ChemExchange. Jf. T2-prosjektets risikoprofil i CobuilderBass/ChemExchange [K 32]. Se referansedokument. Produkter som inneholder stoffer på T2 prosjektets liste over stoffer som skal unngås i faste bygningsprodukter [K 33]. Se referansedokument Bærekraftig treverk Det skal ikke brukes tremateriale fra tropisk tømmer i selve anlegget eller i materialer som brukes i byggetiden. Trevirke og trebaserte produkter skal dokumenteres med minst en av følgende sertifiseringer: FSC, CSA, SFI med sporbarhetsnummer (CoC), PEFC [K 34] Lav ressursbelastning Hovedmaterialer som blir benyttet, skal prioriteres etter følgende rekkefølge: Resirkulerte materialer (direkte gjenbruk eller gjenvinningsprodukter). Fornybare ressurser Ikke fornybare ressurser, rikelige råvareressurser. Ikke fornybare ressurser, knappe råvareressurser [K 35]. Rev. E09 av Side 11 av 23

12 17.4 Lavemitterende materialer Krav til emisjon fra materialer og produkter brukt i bygg utenfor Sentralbygg vest, Pir nord og Pirrot Det skal benyttes materialer og materialsammensetninger som gir lav eller ingen forurensning til inneluft. Produkter og materialer planlagt brukt i eller innenfor dampsperren i rom for varig opphold (ut over 30 minutter) skal tilfredsstille NS-EN tillegg C (tilsvarer klasse M1 i Finnish Society of indoor Air Quality system for klassifisering av emisjon til innemiljø), jf. krav i tabellen nedenfor. Det skal benyttes akkreditert laboratorium som kan dokumentere at oppgitte standarder er fulgt.[k 36]. Tabe/11: Krav til emisjon fra materialer, jf. NS-EN tillegg C (etter 28 døgn). Forbindelse Krav til emisjonsfaktor Krav til testmetode (mg/m 2 h) målt etter 28 døgn TVOC* < 0,2 NS-EN ISO :2006 Formaldehyd (H2CO) < 0,05 NS-EN ISO :2006 eller NS-EN :2005 Ammoniakk (NH3) < 0,03 Ikke egen standard. Ulike hvis relevant testmetoder tilgjengelig Kreftfremkallende stoffer < 0,005 NS-EN ISO : *Flyktige organiske forbindelser (VOC) summeres 1 emisjonsrapporten for totale flykt1ge organiske forbindelser (TVOC) Særskilte krav til emisjon fra materialer og produkter i Sentralbygg vest, Pir nord og Pirrot Det skal benyttes materialer og materialsammensetninger som gir lav eller ingen forurensning til inneluft. Gjelder emisjonskrav for Sentralbygg vest, Pir nord og Pirret er beskrevet i tabell 2 og 3 nedenfor. Enkelte krav gjelder kun i rom for varig opphold (ut over 30 minutter). Dette er særskilt angitt i tabellen. Øvrige krav gjelder for alle rom. Det skal benyttes akkreditert laboratorium som kan dokumentere at oppgitte standarder er fulgt.[k 37]. Rev. E09 av Side 12 av 23

13 Tabell 2: Krav til emisjon fra materialer benyttet i Sentralbygg vest, Pir nord og Pirrot. Rad Forbindelse/produktgruppe Krav Kommentar til krav nr 1 TVOG* ** 2 VOG i maling og lakk 3 Maling og lakk 4 Formaldehyd i trepaneler og -plater Emisjonsnivå < 0,2 mg/m 2 h målt etter 28 døgn i hht NS-EN ISO :2006 Tilfredsstille krav til innhold av VOG (g/1) for de typer maling og lakk som er angitt i Annex li Decorative Paint Directive 2004/42/GE. Jf. tabell 3 nedenfor. Metoden brukt til å dokumentere VOG innhold i boksen (g/1) skal være test i hht NS- ISO :2006 sopp- og algeresistent Formaldehydnivå E 1 i hht. NS-EN 13986:2005 angitt i tillegg B, tabell 8.1, testet iht NS-EN :2005 Gjelder bruk innenfor dampsperren i rom for varig opphold. For maling og lakk gjelder i tillegg krav i rad 2 og 3 Gjelder bruk i alle rom. Det godtas teoretiske beregninger som dokumentasjon av VOG innhold i boksen som alternativ til test i hht ISO :2006. Gjelder bruk i våt rom Gjelder bruk i alle rom 5 Formaldehyd i Tregulv 6 Formaldehyd i trekonstruksjoner, inkl. lim tre 7 Formaldehyd i himlingsplater Formaldehydnivå E1 i hht. NS-EN 14342:2005 +A 1 :2008, testet iht NS- EN :2005 Formaldehydnivå E1 i hht. NS-EN 14080:2005, testet iht NS-EN :2005 Formaldehydnivå E1 iht. NS-EN13964:2004- hvis produktet inneholder formaldehyd, testet iht NS-EN :2005 Gjelder bruk i alle rom Gjelder bruk i alle rom Gjelder bruk i alle rom Rev. E09av Side 13 av 23

14 8 Formaldehyd i halvharde gulvbelegg, Formaldehydnivå E1 Gjelder bruk i alle tekstile gulvbelegg, og laminatgulv ihht. NS-EN :2004 rom -hvis produktet inneholder formaldehyd, testet iht NS-EN : Formaldehyd (H2CO) ** < 0,05 mg/mz h målt Gjelder alle etter 28 døgn i hht NS- relevante EN ISO :2006 produktgrupper, eller NS-EN :2005 ekskl de som fremgår av rad 4-8 ovenfor, brukt innenfor dampsperren i rom for varig opphold. 10 Ammoniakk (NH 3 ) < 0,03 mg/ml h målt Gjelder bruk hvis relevant** etter 28 døgn. Ikke egen innenfor standard. Ulike dampsperren i rom testmetoder tilgjengelig for varig opphold 11 Kreftfremkallende stoffer** < 0,005 mg/mz h målt Gjelder bruk etter 28 døgn i hht NS- innenfor EN ISO :2006 dampsperren i rom for varig opphold Eksklusiv gulvlim som har særskilt krav angitt i rad Kreftfremkallende stoffer i gulvlim fravær av kreft- eller Gjelder bruk i alle allergifremkallende rom stoffer etter EN : *Flyktige organiske forbindelser (VOC) summeres 1 emisjonsrapporten for totale flyktige organiske forbindelser (TVOC). **Tilsvarer krav i NS-EN tillegg C som igjen tilsvarer klasse M1 i Finnish Society of indoor Air Quality system for klassifisering av emisjon til innemiljø. T P DOSL-AO-KB Rev. E09av Side 14 av 23

15 Tabe/13: Grenseverdier for maksimalt VOG innhold i bygningsmaterialer og -Jakk (gl/ i bruksklart produkt), jf. krav i rad 2 i tabell 2. Kravene er i hht Annex 11 i Decorative Paint Directive 2004/42/CE. Underkategori av produkt Matt vegg og loftsmaling (glansnivå :::;;25@60o) Blank vegg- og loftsmaling (glansnivå :::;; 25@60o) Overflatebehandlingsmidler til mineralske flater utendørs Maling til treverk og metallbekledning innendørs/utendørs Lakk og trebeskyttelse til bygningsdeler innendørs/utendørs, herunder dekkende trebeskyttelse Trebeskyttelse med minimal lagtykkelse innendørs/utendørs Primere heftgrunnere Enkomponentspesialoverflatebehandlingsmidler Tokomponentspesialoverflatebehandlingsmidler til spesifikk bruk som f.eks gulv Flerfarvede overflatebehandlingsmidler Effektmalinger VB: Vannbasert OB: Oljebasert Type VB OB VB OB VB OB VB OB VB OB VB OB VB OB VB OB VB OB VB OB VB OB VB OB Fase 11 (g/1 bruksklart i produkt) fra O Bilag 03 - Krav til sikring av Ytre miljø T P DOSL-AO-KB Rev. E09 av Side 15 av 23

16 17.5 Dokumentasjonskrav til materialer og produkter Kjemikalier: Entreprenøren skal etablere stoffkartotek i hht gjeldende regelverk for alle kjemikalier og oljeprodukter i bruk på anlegget [K 38]. Alle produkter skal være forskriftsmessig merket og lagret. Sikkerhetsdatablad skal foreligge for alle kjemiske produkter som kan inneholde miljøog helseskadelige stoffer. Sikkerhetsdatabladene skal inngå i stoffkartoteket og være lett tilgjengelig på anleggsområdet. Faste produkter: Miljødeklarasjon (Environmental Product Declaration- EPD) som blant annet inneholder informasjon om kjemikalieinnhold, ressursbelastning og klimagassutslipp. Transportavstand og transportmiddel fra produksjonssted til byggeplass for hovedmaterialer. Dokumentasjon på at treverk stammer fra bærekraftig hugst. Jf. avsnitt Emisjon (kjemikalier og faste produkter): Emisjonskrav iht NS-EN (tabell 1 og forbindelser merket ** i tabell 2) kan dokumenteres gjennom M1-sertifisering, Sintef Teknisk godkjenning etter O, EPD iht NS-EN 15804, EMicode, ECiplus eller EC1 for gulvlim og Emicode, ECiplus for fugemasse. For øvrige emisjonskrav særskilt for Sentralbygg vest, Pir nord og Pirrot gjelder de dokumentasjonskrav som følger av angitte standarder i tabell 2. Som følge av implementering av byggevareforordningen skal Entreprenøren etter denne dato innhente ytelseserklæringer for alle produkttyper som omfattes av forordningen [K 39]. l den grad informasjon om emisjon og farlige stoffer, herunder stoffer i hht REACH forordningen, fremkommer i erklæringen kan denne erstatte tilsvarende dokumentasjonskrav beskrevet ovenfor. All dokumentasjon skal leveres Byggherren minimum en uke før Entreprenøren inngår avtale med leverandør [K 40]. 18 Avfall 18.1 Avfallsplan 1.1 Avfallsplan Entreprenøren skal utarbeide avfallsplan [K 41] og rutiner for håndtering og kildesortering av avfall i sin entreprise samt tiltak for reduksjon av avfallsmengder. Avfallsplanen skal inneholde alt avfall som planlegges produsert i entreprisen, angitt med type, mengde og behandlingsmåte. Byggavfall skal minst kildesorteres i nedenfornevnte fraksjoner, jf. blankett 5178 fra Direktoratet for Byggkvalitet: Trevirke (ikke kreosot og CCA impregnert) Papir, papp, kartong Glass Jern og andre metaller Gipsbaserte materialer Rev. E09 av Side 16 av 23

17 Plast Betong, tegl, lett klinker og lignende Forurenset betong og tegl (under grensen for farlig avfall) EE-avfall Alle typer farlig avfall Entreprenøren skal oppnå størst mulig og minimum 80% kildesorteringsgrad av total mengde byggavfall, eksklusiv betong, asfalt og forurensede masser. Dette skal fremgå av avfallsplanen [K 42]. Byggherren utarbeider avfallsplaner for hele T2-prosjektet og fordeler avfallsmengder på alle entrepriser med utgangspunkt i entreprenørenes avfallsplaner. For bygningsmassen er målet at det samlet sett for alle entrepriser skal genereres maksimalt 20 kg avfall pr m 2 bruksareal (BRA) [K 43] Farlig avfall Alt farlig avfall, inklusiv spillolje, skal kildesorteres og innleveres til godkjent mottak [K 44]. Entreprenøren skal treffe nødvendige tiltak for å unngå fare for forurensning eller skade på miljø, mennesker eller dyr ved oppbevaring, transport og håndtering av farlig avfall. Farlig avfall skal ikke blandes sammen med annet avfall. Entreprenøren skal ved levering av farlig avfall gi tilstrekkelige opplysninger om avfallets opprinnelse, innhold og egenskaper, slik at den videre håndteringen av avfallet kan skje på en forsvarlig måte. Når avfallet leveres, skal Entreprenøren fylle ut et deklarasjonsskjema som er godkjent av Klima- og forurensningsdirektoratet. Emballasjen skal merkes tydelig med deklarasjonsskjemaets løpenummer. Merkingen må tåle fysiske og klimatiske påvirkninger. Farlig avfall skal inngå på samme måte som ordinært avfall i avfallsplan Rapportering avfall Byggherren vil rapportere leverte avfallsmengder, disponeringsmetode og leveringssted for perioden og akkumulert felles for hver avfallsstasjon. 19 Beredskap ved akutte utslipp og funn av eksisterende forurensning Entreprenøren skal utarbeide beredskapsplan, basert på byggherrens beredskapsplan, som inkluderer varsling og håndtering av uønskede miljøhendelser og forurensning [K 45]. Rutiner for varsling fremgår av Planen skal forelegges byggherren til kontroll. Den skal beskrive tiltak for å begrense skadevirkninger hvis en uønsket miljøhendelse skulle oppstå. For å sikre at alle arbeidstakere og underentreprenører kjenner beredskapsplanen skal planen være gjort kjent blant alle og slik gjennomgang skal dokumenteres [K 45]. Alle skal vite hvor beredskapsmateriell er oppbevart. Beredskapen skal omfatte absorberingsmateriale for oppsamling av utslipp tilgjengelig på maskinene, ved eventuelle tankingssteder og ved lagerbeholdning på anlegget. Henvisning til prosedyrer for håndtering av forurensning framgår av pkt. 11 og 12 foran. Rev. E09av Side 17 av 23

18 20 Entreprenørens varsling og rapportering Rutiner for varsling og rapportering av uønskede hendelser framgår i "Prosedyre for rapportering av uønskede hendelser (RUH) i T2 prosjektet" (Ook. nr.; T POOSL-AO-PR- 0057). Alle uønskede hendelser eller forhold rapporteres av hver enkelt person til nærmeste leder gjennom å benytte RUH-skjema [K 46].Entreprenøren rapporterer uønsket hendelse til T2U vi OR og SHA- inspektør gjennom RUH'er fortløpende. Entreprenøren skal føre logg over alle RUH'er i Excel-format som oversendes Byggherren regelmessig og på forespørsel. Avvik l fravik fra gjeldende kontraktsfestede helse- miljø-, sikkerhet-, ytre miljø- og kvalitetskrav skal rapporteres l søkes Byggherren, ref Bilag 014 (Ook. nr.; T20100-POOSL-AO-PR-0002).!2_yggherrens spesifikke krav til månedsrapportering for ytre miljø er gitt av kontraktens "Bilag 04 - Krav til planlegging og rapportering". 21 Fredning i henhold til lov om kulturminnevern l 2008 ble Kulturminner på norske lufthavner, Landsverneplan for Avinor, vedtatt. Landsverneplanen skal danne grunnlag for fredning etter kulturminneloven. Inntil fredningsvedtak er fattet har Landsverneplanen status som Forvaltningsplan. På grunnlag av Landsverneplanen har OSL utarbeidet Forvaltningsplan for Oslo lufthavn. Planen ble vedtatt l planen er Terminalbygningen og tårnet foreslått fredet i medhold av Kulturminneloven 22.a. Fredningsforslaget omfatter sentralbyggets eksteriør og deler av interiøret samt tårnets fasade og tårn kabin. Foreslått fredning av sentralbyggets eksteriør omfatter fasade både mot flysiden og landsiden samt byggets transparente kvaliteter. For interiøret omfattes bærende konstruksjoner som søyler, dragere og avgangsdekke samt materialvalg. Planlagte utvidelser i forbindelse med Terminal 2 inngår ikke i fredningen. OSL vil gi nærmere bestemmelser om hvorledes forvaltningsplanen skal behandles inntil fredningsvedtak er fattet. Rev. E09 av Side 18 av 23

19 22 Kravliste l nedenstående tabell er sammenstilt spesifikke krav til kvalitet, ytelse eller funksjon knyttet til Entreprenørens leveranse og som framgår av dette dokumentet. ID Krav Avsnitt K1 Entreprenøren skal ha et godt dokumentert og velfungerende 5 miljøstyringssystem som oppfyller kravene i ISO 14001, EMAS eller annet likeverdig miljøstyringssystem. Dette gjelder der ikke annet er avtalt K2 K3 Entreprenøren skal utpeke en miljøansvarlig som skal ha det daglige ansvaret for miljøarbeidet Entreprenøren skal innen 4 uker etter kontraktsinngåelse levere kontrollplan til Byggherren. K4 Entreprenøren skal gjennomføre risikovurderinger av 6 miljøforhold tilknyttet kontraktsarbeidet. K5 Entreprenøren skal ved oppstart presentere konkrete tiltak for å 9 sikre at energibruk i utførelsesfasen holdes på lavt nivå. K6 Ren betong og rene gravemasser skal sorteres ved riving/uttak 10 og i størst mulig gjenbrukes i prosjektet, jf Byggherrens massehåndteringsplan. K? Forurensede masser skal håndteres i hht gjeldende tiltaksplan 11 og utslippstillatelse fra Klima- og forurensningsdirektoratet samt Forurensningsforskriftens kap.2. K8 Lagerområder og fyllestasjoner skal angis på rigg plan og 12 godkjennes av Byggherren før oppstart. K9 Entreprenøren skal gjøre seg kjent med og benytte de mest 12.1 miljøvennlige oljeprodukter og kjemikalier i sin virksomhet. K10 Det skal benyttes egne løsninger for lensevann for sentralbygg 12.2 vest og pir nord K 11 K12 K13 K14 Lensevann skal håndteres på en slik måte at OSLs overvannssystem ikke forringes av bygge- og anleggsaktiviteten. Forurenset lensevann skal enten fraktes til godkjent mottak eller føres til renseanlegg via OSLs spillvannsnett. Entreprenøren må på forhånd innhente påslippstillatelse fra kommunen. Entreprenøren skal utarbeide plan for håndtering (inkl ev nødvendig rensing) av lensevann fra byggegrop. For hver maskin skal det foreligge dokumentert plan for ettersyn og vedlikehold. Daglig ettersyn skal dokumenteres i signerte sjekklister Bilag 03 - Krav t1l sikring av Ytre miljø Rev. E09 av Side 19 av 23

20 ID K15 K16 K17 K18 K19 K20 K 21 K22 K23 K24 K25 K26 K27 Krav Alle reparasjoner og vedlikehold skal skje på verksted godkjent for slike arbeider. Entreprenøren skal utarbeide prosedyre for utførelse av akutte reparasjoner i felt ved maskinhavari/uhell. Benyttes kun når maskinen ikke lar seg flytte til verksted. All tan king av drivstoff skal skje ved særskilt anordnet tankplass. Entreprenøren skal etablere drifts- og sikkerhetsinstruks for tankplasser for tan king av hjulgående kjøretøy og maskiner. Beltegående maskiner kan tankes på midlertidig tankplass, forutsatt at tankplassen er sikret i tråd med krav. Forurenset snø skal leveres til eksternt godkjent mottak. Entreprenøren skal opparbeide vaskeplasser for rengjøring av utstyr som benyttes til asfaltering og betongarbeider, bruk av formolje og diffust utslipp av vanningsvann. All vask og rengjøring av utstyr skal foregå der. Entreprenøren skal innhente godkjenning fra kommune og forurensningsmyndighet og varsle Byggherren ved innsending av slik søknad. Vaskeplass for kjøretøy skal ha vanntett dekke og kontrollert oppsamling av vann som ledes til slam- og oljeutskiller. Dersom aktuelt med påslipp av avløpsvannet til kommunalt nett skal Entreprenøren selv innhente godkjenning fra kommune og forurensningsmyndighet og varsle Byggherren ved innsending av slik søknad. Entreprenøren skal tilpasse og støydempe sitt utstyr samt innrette sin aktivitet slik at grenseverdiene for støy overholdes. Entreprenøren skal registrere og loggføre ekvivalent lydtrykksnivå og maksimal peak-verdi samt registrere hendelser som har betydning for målingene. Entreprenøren skal ved sin utførelse søke å minimere sitt utslipp av klimagasser. Ved hver periodeavslutning skal Entreprenøren rapportere inn forbruk av fossile drivstoffer til maskinparken. Entreprenøren skal også regne ut og rapportere utslipp av C02. Entreprenøren skal planlegge sin virksomhet slik at støvspredning unngås. Ved behov skal entreprenøren vanne og gruse for å dempe støv. Entreprenøren skal sikre bygg og konstruksjoner mot fuktinntrengning og innebygging av fukt og støv gjennom hele byggeperioden. Han skal etablere rutiner for rent og tørt bygg (RTB) i henhold til RIF's norm for sine egne arbeider hvor dette er relevant. Avsnitt Rev. E09 av Side 20 av 23

21 ID K28 K29 K 30 Krav Entreprenøren skal utarbeide rutiner for innkjøp av materialer tilpasset kravene i kapittel 17. Det skal innhentes innholdsdeklarasjoner for alle produkter som kan inneholde helse- og miljøfarlige stoffer. Entreprenøren skal benytte verktøyet CobuilderBass/ChemExchange til utsjekking av kjemikalier i forhold til miljøkrav. Entreprenøren skal koble sitt kontraktsarbeid opp mot T2-Prosjektet i CobuilderBass/ChemExchange, slik at T2-Prosjektets risikoprofil legges til grunn for Entreprenørens substitusjonsvurderinger. Avsnitt Følgende produkter er uønsket: K 31 - Produkter som inneholder stoffer på Klifs prioritetsliste eller som krever slike stoffer til rengjøring eller vedlikehold er uønsket. K32 - Produkter som blir merket rødt eller gult ved utsjekking med CobuilderBass/ChemExchange, Jf. T2-prosjektets K 33 risikoprofil i CobuilderBass/ChemExchange. - Faste produkter som inneholder stoffer på T2s liste over stoffer som skal unngås i faste bygningsprodukter. K34 K 35 K 36 K 37 K38 K 39 Trevirke og trebaserte produkter skal være produsert av tømmer fra FSC-sertifisert, Levende Skog/ISO sertifisert skog eller PEFC-sertifisert skogsdrift eller tilsvarende sertifisering. Hovedmaterialer skal medføre lavest mulig ressursbelastning. Følgende prioritering gjelder: Resirkulerte materialer, fornybare ressurser, ikke fornybare ressurser (rikelige råvareressurser), ikke fornybare ressurser (knappe råvareressurser) Produkter som eksponeres mot oppholdsrom skal tilfredsstille NS-EN tillegg C. Dette tilsvarer klasse M1 i Finnish Society of lndoor Air Quality and Climate (FISIAQ) system for klassifisering av emisjon til innemiljø Produkter brukt Sentralbygg vest, Pir rot og Pir nord skal tilfredsstille krav til emisjon gjengitt i tabell 2 og tabell 3. Det skal benyttes akkrediterte laboratorier som kan dokumentere at oppgitte standarder er fulgt. Entreprenøren skal etablere stoffkartotek med sikkerhetsdatablad for alle kjemikalier og oljeprodukter på anlegget i hht gjeldende regelverk. Som følge av implementering av byggevareforordningen skal Entreprenøren etter denne dato innhente ytelseserklæringer for produkttyper som omfattes av Bilag 03 - Krav til sikring av Ytre miljø Rev. E09av Side 21 av 23

22 ID Krav Avsnitt forordningen. K40 Miljødokumentasjon skal leveres Byggherren minimum en uke 17.5 før Entreprenøren inngår avtale med leverandør. K 41 Entreprenøren skal utarbeide avfallsplan og rutiner for 18.1 håndtering og kildesortering av avfall i sin entreprise samt tiltak for reduksjon av avfallsmengder. K42 Entreprenøren skal oppnå størst mulig og minimum 80% 18.1 kildesorteringsgrad av total mengde byggavfall, eksklusiv betong, asfalt og forurensede masser. Byggavfall skal minst kildesorteres i fraksjoner vist på blankett 5178 fra Direktoratet for Byggkvalitet. K43 For bygningsmassen er målet at det samlet sett for alle 18.1 entrepriser skal genereres maksimalt 20 kg avfall pr m 2 bruksareal (BRA). K44 Alt farlig avfall, inklusiv spillolje, skal kildesorteres og innleveres 18.2 til godkjent mottak. K45 Entreprenøren skal utarbeide beredskapsplan, basert på 19 byggherrens beredskapsplan, som inkluderer varsling og håndtering av uønskede miljøhendelser og forurensning. Planen skal være gjort kjent blant alle arbeidstakere og underentreprenører. Slik gjennomgang skal dokumenteres. K46 Alle uønskede hendelser eller forhold rapporteres av hver 20 enkelt person til nærmeste leder gjennom å benytte RUHskjema. Ved uønskede hendelser som krever umiddelbar varsling skal Driftsentralen varsles via telefon. 23 Referanser Dok.nr. T PDOSL-AO-RA-0009 Se bilag F OSLAS-AN-PL-0022 T PDOSL-AO-PR-0026 OSLAS-AW-PR-0009 OSLAS-AW-PL-0016 OSLAS-AW-PL-0017 T PDOSL-AN-RA-0001 Tittel Miljøprogram for T2-Prosjektet ved Oslo Lufthavn Gardermoen Byggherrens overordnede miljørisikoanalyse Massedisponeringsplan Byggherrens prosedyre for rydding og renhold på byggeplassen Prosedyre ved terrenginngrep bygge- og gravearbeider. Plikter vedrørende forurensningskartlegging OSL's Beredskapsplan Ytre Miljø, Administrativ del OSL's Beredskapsplan Ytre Miljø, Operativ del OSLs Tiltaksplan for håndtering av forurensede masser Rev. E09 av Side 22 av 23

23 Dok.nr. T PDOSL-AN-PR-0001 T PDOSL-AO-RI-0026 T PDOSL-AN-RA-0007 T PDOSL-AO-PR-0002 NS EN ISO T PDOSL-AO-PL-0002 NS-EN ISO :2006 NS-ISO :2006 EU direktiv 2004/42/CE NS-EN 13986:2005 NS-EN 14342:2005+A 1 :2008 NS-EN 14080:2005 NS-EN 13964:2004 NS-EN :2004 NS-EN 717-1:2005 Tittel ved Oslo Lufthavn Gardermoen, T2-Prosjektet Arbeidsbeskrivelse. Håndtering av forurensede masser Spesifisering av Bilag D3 kap. 1 O. T2-Prosjektets risikoprofil for kjemikalier i CobuilderBass Stoffer som skal unngås i faste bygningsprodukter i T2- Prosjektet Bilag D14 Prosedyre for bruk av skjemaer for varsling, endringer og avvik Miljøstyringssystemer- spesifikasjon med veiledning D4 Krav til planlegging og rapportering Luftundersøkelse i inneluft. Del 9 Bestemmelse av emisjon av flyktige organiske forbindelser fra byggevarer og innredning. Emisjonskammermetode. Maling og lakk - Bestemmelse av innhold av flyktige organiske forbindelser (VOG) - Del 2: Gasskromatografisk metode (ISO :2006) Decorative paint Trebaserte plater til bruk i bygg og anlegg. Egenskaper, evaluering av samsvar og merking Tregulv. Egenskaper, evaluering av samsvar og merking. Trekonstruksjoner. Limtre. Krav Nedsenkede himlinger. Krav om prøvingsmetoder Halvharde gulvbelegg, tekstile gulvbelegg og laminatgulv. Grunnleggende krav, inkl. rettelsesblad AC:2006 Trebaserte platematerialer. Bestemmelse av formaldehydutslipp. Del 1. Formaldehydutslipp ved kammermetode Bilag 03 - Krav til sikring av Ytre miljø Rev. E09 av Side 23 av 23

24