STUDIEPLAN FOR MASTERSTUDIUM I BARNEHAGEPEDAGOGIKK. Master Studies in Early Childhood Education

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "STUDIEPLAN FOR MASTERSTUDIUM I BARNEHAGEPEDAGOGIKK. Master Studies in Early Childhood Education"

Transkript

1 STUDIEPLAN FOR MASTERSTUDIUM I BARNEHAGEPEDAGOGIKK Master Studies in Early Childhood Education 120 studiepoeng Kull (heltid) Kull (deltid) Høgskolen i Oslo og Akershus Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier Siste revisjon godkjent av dekan 22.mai 2012 på fullmakt fra fakultetsstyret Pensumendringer godkjent av instituttleder april 2014 Redaksjonelle endringer 15. januar

2 Innholdsfortegnelse 1 Innledning 1.1 Bakgrunn og behov Hva studiet kvalifiserer for Opptak 2.1 Generelle krav Tilleggskrav Rangering og opptak Mål for studiet 4 Organisering og arbeidsmåter 4.1 Arbeidsmåter i første studieår Undervisning Arbeidsmåter i andre studieår Undervisning Vurdering 5.1 Obligatorisk deltakelse Arbeidskrav Eksamen Avsluttende vurdering Vitnemål Vurderingskriterier Innhold og oppbygging 6.1 Barnehageforskning og vitenskapsteori (10 studiepoeng) Forskningsmetodologi (10 studiepoeng) Barn, kunst og kultur (10 studiepoeng) Barn, barndom og barnehage i et samfunn preget av mangfold (15 studiepoeng) Kritiske og internasjonale perspektiver på barnehagepedagogikk (15 studiepoeng) Forskningsforberedende kurs (10 studiepoeng) Masteroppgave (50 studiepoeng) Pensum 2

3 1 Innledning 1.1 Bakgrunn og behov Masterstudiet i barnehagepedagogikk er opprettet for å tilby en utdanning på høyere nivå for førskolelærere. Med barnehagens økende plass i samfunnet og i barnefamilienes liv er behovet for forskning omkring barnehagens virksomhet og betydning blitt stadig viktigere. Både førskolelærerutdanningen og forskning og utvikling innenfor barnehagefeltet trenger førskolelærere med erfaring fra barnehage og med utdanning ut over grunnutdanning. Masterstudiet i barnehagepedagogikk er planlagt for å imøtekomme dette behovet. Et masterstudium kan bidra til at førskolelæreres praktiske erfaring og innsikt blir videreført til teoretisk kunnskap gjennom studentenes forskning og formidling. Masterstudiet er bygget opp som et heltidsstudium over to år, men kan også gjennomføres som et deltidsstudium over fire år. 1.2 Hva studiet kvalifiserer for Høgskolen i Oslo og Akershus kan med dette toårige masterstudiet tilby en høyere grads utdanning som kvalifiserer for opptak til forskerutdanning innenfor barnehagefeltet. Masterstudiet kvalifiserer for ulike typer arbeid innenfor barnehagesektoren som undervisning på høgskolenivå og i andre utdanningstilbud, for eksempel innen videregående skole, arbeid i offentlig forvaltning, i medie- og organisasjonsvirksomhet og innenfor forsknings- og utviklingsarbeid. Fullført studium fører fram til mastergrad i barnehagepedagogikk. 2 Opptak 2.1 Generelle krav Det generelle grunnlaget for opptak er fullført og bestått utdanning på bachelornivå. 2.2 Tilleggskrav Søkere må ha minst 80 studiepoeng fra emnegruppen barnehagepedagogikk, det vil si: bachelorgrad som førskolelærer eller treårig grunnutdanning som førskolelærer eller toårig grunnutdanning som førskolelærer og ett års studier innen fagområdet barnehagepedagogikk eller bachelorgrad som grunnskolelærer eller allmennlærer, faglærer eller barnevernspedagog og 30 studiepoeng innen fagområdet barnehagepedagogikk eller tre- eller fireårig grunnskolelærerutdanning eller allmennlærerutdanning, faglærerutdanning eller barnevernspedagogutdanning og 30 studiepoeng innen fagområdet barnehagepedagogikk eller annen bachelorgrad og 80 studiepoeng fordypning innen fagområdet barnehagepedagogikk. Fagområdet barnehagepedagogikk omfatter fag som pedagogikk, spesialpedagogikk, barnehagepedagogikk, pedagogisk arbeid i småskolen og tilsvarende fag etter vurdering. 3

4 Minstekrav for opptak er gjennomsnittskarakteren C eller bedre eller 2,7 eller bedre. For søkere med både tall og bokstaver som karakteruttrykk eller ugradert karakterer, følges omregningsordning som fastsatt i 6 i Forskrift om opptak til masterstudier ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Ved beregning av gjennomsnittskarakter skal karakterer i alle fag som inngår i opptaksgrunnlaget inngå. Kvoter Kvote 1: Kvote 2: Kvote 3: 40 % av plassene forbeholdes søkere med oppnådd bachelorgrad. Det gis ikke tilleggspoeng i denne kvoten. Søkere som ikke når opp i kvote 1, konkurrerer videre i kvote 2. Det gis tilleggspoeng for dokumentert utdanning og praksis i tillegg til karakterpoeng for utdanning som inngår i opptaksgrunnlaget. 10 % av plassene kan tildeles søkere som ikke kan poengberegnes. 2.3 Rangering og opptak Søkere i kvote 1 rangeres på grunnlag av gjennomsnitt av alle eksamener som inngår i det faglige grunnlaget. Praksis er ikke å forstå som eksamen. Søkere i kvote 2 rangeres på grunnlag av gjennomsnitt av alle eksamener som inngår i det faglige grunnlaget. Praksis er ikke å forstå som eksamen. Tilleggspoeng gis på følgende grunnlag: Relevant praksis ut over opptaksgrunnlaget. Praksis må være opparbeidet etter endt grunnutdanning. Relevant tilleggsutdanning ut over opptaksgrunnlaget 0,5 poeng pr. halvår i inntil 2 år. Maksimalt 2 poeng 0,5 poeng pr. 30 studiepoeng. Maksimalt 2 poeng Relevant praksis er dokumentert praksis fra barnehage eller tilsvarende virksomhet etter vurdering. Relevant utdanning er fag som kan inngå i det faglige grunnlaget (må være dokumentert). 4

5 Ved poenglikhet gis prioritet til det underrepresenterte kjønn i studiet. Er det fortsatt poenglikhet eller det underrepresenterte kjønn ikke er i gruppen som har poenglikhet, rangeres søkerne etter loddtrekning. 3 Læringsutbytte Etter fullført studium har studenten følgende faglige og forskningsmessige kompetanse definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Studenten har fordypet kunnskap om det pedagogiske arbeidsfeltet med forbindelse mellom ideer, teorier, forskning og praksis innenfor barnehagesektoren og utdanningssektoren har bred faglig innsikt i pedagogiske tema som knytter seg til barn, barndom, barnehage, profesjon og utdanning, familie og kultur i et flerkulturelt samfunn som er preget av mangfold behersker relevant vitenskapsteori og metodologi innen barnehagefeltet har teoretisk og empirisk innsikt i generelle utdanningsvitenskapelige problemstillinger relevant for barnehageforskning har kunnskap om og kan vurdere kritisk og forskningsmessig barnehageforskningens kunnskapsgrunnlag Ferdigheter Studenten kan bidra til utvikling av ny forskningsbasert kunnskap innen barnehagefeltet har utviklet evne til å kunne innhente, analysere, utvikle, kritisk evaluere og formidle kunnskap om barnehagepedagogikk har tilegnet seg grunnlag for selvstendig planlegging, veiledning og handling i forhold til pedagogiske problemstillinger i barnehage, skole, hjem og samfunnsliv kan håndtere fagspørsmål på en faglig og forskningsmessig forsvarlig måte kan gi skriftlige og muntlige redegjørelser på sitt fagfelt forankret i faglige refleksjoner kan bruke sin innsikt i vitenskapelig tenkning og metodologi på en reflektert og kritisk måte i et selvstendig forskningsarbeid Generell kompetanse Studenten kan fordype seg i og forholde seg analytisk til spørsmål som er relevant for det barnehagepedagogiske feltet kan avdekke behov for ny kunnskap som er relevant for barnehagefeltet kan formidle egen og andres forskning skriftlig og muntlig på en faglig forsvarlig måte kan bruke sin kunnskap med faglig integritet og etisk bevissthet har fått erfaring med å være en del av en forskningskultur 5

6 4 Organisering og arbeidsmåter Studentene forutsettes å delta i så vel undervisning som kollokvier, seminar, prosjektarbeid og andre faste program. I henhold til Forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus må det ved studiefravær på ett semester eller mer søkes om permisjon. jf. 11. Vedr. øvrige rettigheter og plikter som student, vises det til kap. 3 i den samme forskriften. 4.1 Arbeidsmåter i første studieår Første studieår vil bestå av forelesninger, seminarer, kollokvier og selvstudium innen de ulike kursene. Prosjektarbeid inngår som en del av undervisningen i forskningsmetodologi. All undervisning vil i hovedsak bli konsentrert til to faste dager i uka (mandag og tirsdag), litteraturstudier kommer i tillegg. Det forventes at studentene arbeider med å uttrykke seg skriftlig og for eksempel utarbeider notat til framlegg i gruppen/klassen. Denne delen av masterstudiet er normert til to semestre på heltid og fire på deltid. Hvert undervisningstilbud gis normalt bare én gang hvert studieår, deltidsstudenter anbefales derfor å legge opp en plan for studiet i samråd med leder for masterstudiet. Vanligvis tar deltidsstudenter undervisning mandag første året og tirsdag andre året Undervisning Det blir gitt undervisning tilknyttet de enkelte kursene. Plan over undervisning legges ut på LMS ved begynnelsen av studieåret (jf. undervisningsplan). Kollokvier I direkte tilknytning til undervisningen organiseres kollokviegrupper der studentene arbeider med litteraturen med støtte fra kollokvieledere. Seminarer Det blir arrangert seminarer hvor studenter fra første og andre studieår møtes og drøfter aktuelle spørsmål. Den enkelte student planlegger masteroppgaven i løpet av første studieår og legger fram sin plan for arbeidet til drøfting med andre studenter og lærere. Seminarene har krav om tilstedeværelse. Litteraturstudium Den obligatoriske delen av pensum står oppført under de ulike delkursene. Hvert studieår blir det foretatt endringer i det obligatoriske pensum. 4.2 Arbeidsmåter i andre studieår Andre studieår (tredje og fjerde året for deltidsstudiet) er i hovedsak beregnet til arbeid med masteroppgaven innenfor det felt studenten velger. Studenter som har fullført første års studium, får 6

7 oppnevnt veileder. Student og veileder skal sammen gjennomgå og undertegne en avtale om veiledning som avklarer ansvarsfordelingen dem i mellom. Antall timer avsatt til veiledning er det samme for heltids- og deltidsstudenter, disponering av tiden avtales individuelt mellom student og veileder. Masteroppgaven er til vanlig en individuell oppgave. Dersom flere studenter skriver sammen, må det før godkjenning av tema tas kontakt med veileder for avklaring av ansvarsforhold og vurdering Undervisning I begynnelsen av studieåret organiseres et forskningsforberedende kurs som består av et skrivekurs, samt et kurs i kvantitativ forskningsmetodologi hvor det er obligatorisk tilstedeværelse på minst 80 %. Seminarer Det blir arrangert seminarer hvor studentene skal presentere masteroppgaven og gi synspunkter på andre studenters arbeid med masteroppgaven. Studentene har også anledning til å delta på felles tilbud for studenter fra alle masterstudier ved Høgskolen i Oslo. Internasjonalisering Studiet er lagt opp slik at det skal være mulig å ta deler av studiet i utlandet. Utenlandsopphold organiseres individuelt i samråd mellom student og masterstudiet og Internasjonalt team ved avdelingen. Litteratur og undervisning skal også gi komparativ og internasjonal kunnskap om barnehagen og dens pedagogikk. 5 Vurdering Vurderingen tar utgangspunkt i følgende dokumenter: Lov om universiteter og høyskoler, Forskrift om krav til mastergrad, Forskrift om grader og yrkesutdanninger, beskyttet tittel og normert studietid ved universiteter og høgskoler samt Forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Studentene er selv ansvarlige for å gjøre seg kjent med lov og forskrifter. 5.1 Obligatorisk deltakelse Det er obligatorisk deltakelse i studiet der studentene vanskelig kan tilegne seg stoffet ved selvstudium. Det kan være for å trene og dokumentere ferdigheter som ikke kan prøves til eksamen, eller for å utvikle sider av lærerkompetansen som krever samhandling og samarbeid. Hvilke deler av studiet som krever obligatorisk deltakelse, går fram av det enkelte kurs fagplan. Ved krav om obligatorisk deltakelse kreves det minst 80 % frammøte. For kurs med eksamen er den obligatoriske deltakelsen knyttet til retten til å gå opp til eksamen. For kurs uten eksamen er den obligatoriske 7

8 deltakelsen knyttet til godkjenning av kurset. Dersom kravet om obligatorisk deltakelse ikke er oppfylt, mister studenten retten til å gå opp til eksamen. 5.2 Arbeidskrav Arbeidskrav defineres her som obligatoriske oppgaver/arbeid som skal utføres innen gitte rammer til gitte tider. Arbeidskravene vurderes av faglærer(e) til godkjent/ikke godkjent. For kurs med eksamen er arbeidskravene knyttet til retten til å gå opp til eksamen. For kurs uten eksamen er arbeidskravene knyttet til godkjenning av kurset. Obligatorisk deltakelse kan defineres som et arbeidskrav (se over). For øvrige arbeidskrav gjelder følgende: Arbeidskrav som ikke er levert/utført innen fastsatt frist, blir ikke godkjent, og studenten mister retten til å gå opp til eksamen eller får kurset underkjent. Studentene er selv ansvarlige for å holde seg informert om de gjeldende frister for innlevering/utføring av arbeidskrav i de ulike kursene. Ved sykdom eller lignende må studenten, innen fristen for innlevering av arbeidskravet, avtale med faglærer om utsatt frist. Arbeidskrav som er levert/utført innen fristen, men som ikke har blitt godkjent, leveres på nytt til ny frist. Når arbeidskrav som er levert innen fristen ikke blir godkjent, har studenten anledning til minst én og maksimum to nye innleveringer/utførelser. Studenter som har mistet retten til å gå opp til eksamen på grunn av ikke godkjent arbeidskrav, må selv kontakte faglærer for avtale om ny innlevering/utføring av arbeidskravet i neste semester/studieår. 5.3 Eksamen Det er studentens ansvar å gjøre seg kjent med tidspunkt og eventuelle endringer for ulike eksamener. Studenten er selv ansvarlig for å kontrollere at hun eller han er meldt opp til eksamen. Eksamensform, vurderingsform og eksamenssemester fremgår av kursbeskrivelsene. Angående tilrettelegging under eksamen, se avdelingens informasjon på nettet. 5.4 Avsluttende vurdering Alle eksamener må være bestått og arbeidskrav samt obligatorisk deltakelse må være godkjent for at studenten skal kunne melde seg til avsluttende vurdering og presentere masteroppgaven. 5.5 Vitnemål På vitnemålet fremkommer de obligatoriske kursene i studieprogrammet som er bestått, og en samlet karakter for avsluttende masteroppgaven. 8

9 5.6 Vurderingskriterier Symbol Betegnelse Kvalitativ beskrivelse for eksamen A Fremragende Høyt kunnskapsnivå. God analytisk evne. Kan bruke kunnskapen selvstendig. Kandidaten viser solid analytisk forståelse. Kandidaten viser særdeles god kunnskap og særdeles god oversikt over eksamensemnets faglige innhold. Kandidaten viser svært gode ferdigheter i anvendelsen av denne kunnskapen. B Meget god God oversikt over kunnskapsfeltet. Kan bruke kunnskapen selvstendig. Kandidaten viser god analytisk forståelse. Kandidaten viser god kunnskap og oversikt over eksamensemnets faglige innhold. Kandidaten viser gode ferdigheter i anvendelsen av denne kunnskapen. C God Kan gjøre greie for de viktigste elementene i fagfeltet. Kan til en viss grad bruke kunnskapen selvstendig. Kandidaten viser analytisk evne og forståelse. Kandidater viser god innsikt i de viktigste kunnskapselementene og sammenhengene i eksamensemnets faglige innhold. Kandidaten behersker bruken av disse kunnskapselementene D Nokså god Oversikt over de viktigste kunnskapselementene mangler. Kan ikke bruke kunnskapen selvstendig. Kandidaten viser i en viss grad analytisk evne og forståelse. Kandidaten viser en del innsikt i de viktigste kunnskapselementene og sammenhengene i eksamensemnets faglige innhold. Kandidaten behersker i en viss grad bruken av disse kunnskapselementene. E Tilstrekkelig Tilfredsstiller minimumskravene. Kan ikke bruke kunnskapen selvstendig. Kandidaten viser begrenset analytisk evne og forståelse. Kandidaten har noe oversikt over viktige kunnskapselement i eksamensemnets faglige innhold, men kandidatens kunnskap er ufullstendig og preget av begrenset innsikt i sammenhengene i emnet. Kandidaten behersker i begrenset grad bruken av disse kunnskapselementene. F Ikke bestått Mangler både detaljkunnskap og oversikt. Kandidaten viser svært liten analytisk evne og forståelse. Kandidaten viser store og åpenbare kunnskapsmangler i eksamensemnets faglige innhold. Kandidaten viser liten innsikt i sammenhengene i det faglige innholdet. Kandidaten viser liten evne til å bruke kunnskapen. 6 Innhold og oppbygging Studiet søker å dekke det spesifikt barnehagepedagogiske feltet satt inn i en vitenskapelig sammenheng og drøftet ut fra ulike teoretiske synsvinkler. Studiet skal også gi en dypere forståelse av praksis. Metodologiske spørsmål vil være sentrale gjennom hele studiet. 9

10 Vitenskapsteori og forskningsmetodologi vil sammen med prosjektarbeid utgjøre om lag halvparten av studieinnsatsen de to første semestrene. Litteraturgrunnlaget består av et obligatorisk pensum på ca 5000 sider. 3. og 4. semester (7. og 8. semester for deltid) er viet studentens masteroppgave (50 studiepoeng) og forskningsforberedende kurs (10 studiepoeng) med kvantitativ metode og skrivekurs. Heltid 1. semester 6.1 Barnehageforskning og vitenskapsteori 10 studiepoeng 6.2 Forskningsmetodologi 10 studiepoeng 6.3 Barn, kunst og kultur 10 studiepoeng 2. semester 6.4 Barn, barndom og barnehage i et samfunn preget av mangfold 15 studiepoeng 6.5 Kritiske og internasjonale perspektiver på barnehagepedagogikk 15 studiepoeng semester 6.6 Forskningsforberedende kurs 10 studiepoeng 6.7 Masteroppgave 50 studiepoeng Deltid 1. semester (Høst) 2. semester (Vår) 3. semester (Høst) Barnehageforskning og vitenskapsteori Barn, kunst og kultur Barn, barndom og barnehage i et samfunn preget av mangfold Forskningsmetodologi 10 studiepoeng 10 studiepoeng 15 studiepoeng 10 studiepoeng 10

11 4. semester (Vår) 5. semester (Høst) semester Kritiske og internasjonale perspektiver på barnehagepedagogikk Forskningsforberedende kurs Masteroppgave Masteroppgave 15 studiepoeng 10 studiepoeng Samarbeid med andre masterstudier Studentene kan søke høgskolen om å bytte enkelte kurs med kurs på andre masterstudier. 6.1 Barnehageforskning og vitenskapsteori (10 studiepoeng) 6.1 Early Childhood Education Research and Methodology Innhold Oversikt over sentrale vitenskapsteoretiske tradisjoner og posisjoner. Aktuell barnehageforskning illustrerer noen utvalgte vitenskapelige og metodologiske tema. Læringsutbytte Etter fullført studieemne har studenten følgende kompetanse definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Studenten kan redegjøre for sentrale vitenskapsteorietiske posisjoner i tilknytning til barnehagepedagogikk som forskingsfelt har oversikt over vitenskapsteoriers relevans for barnehageforskning Ferdigheter Studenten kan foreta en kritisk analyse av utvalgte vitenskapsteoretiske og metodologiske spørsmål som er relevante for barnehageforskning kan formulere og drøfte et vitenskapelig problem innen feltet kan vurdere allerede utført barnehageforskning Generell kompetanse 11

12 Studenten har tilstrekkelig kunnskap til å vurdere relevansen av teorier og metoder innen barnehageforskning kan formidle egen og andres akkumulerte kunnskap skriftlig og på en faglig forsvarlig måte Vurdering Eksamen Et individuelt skriftlig arbeid (10-15 sider) hjemmeeksamen Det benyttes intern sensor. Karakterskala Det gis karakteren bestått/ikke bestått. Vurderingskriterier For å oppnå karakteren bestått må studenten: ha avgrenset og presisert sin tolkning av oppgaven ha dokumentert fagkunnskap om emnet gjennom å ta utgangspunkt i pensumlitteratur, evt. annen relevant teori vist evne til sjølstendig faglig refleksjon vist at han/hun har tilegnet seg kunnskap om bruk av referanser i en vitenskapelig tekst Ny/utsatt eksamen Ved stryk eller gyldig forfall til eksamen kan studentene gå opp til ny/utsatt eksamen neste studieår/semester i den/de delen(e) kandidaten ikke består. Prøven arrangeres som ved ordinær eksamen. Studenten er selv ansvarlig for å melde seg opp til ny/utsatt eksamen innen fristen. 6.2 Forskningsmetodologi (10 studiepoeng) 6.2 Research Methodology Innhold Om å nærme seg et forskningsfelt Planlegging og gjennomføring av et mindre empirisk arbeid Forskerrollen og forskningsetikk Litteratursøking Skriving av vitenskapelig tekst 12

13 Læringsutbytte Etter fullført studieemne har studenten følgende kompetanse definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Studenten har grundig kunnskap om kvalitative tilnærmingsmåter ved innsamling og bearbeiding av data som for eksempel intervju, case study, etnografi, aksjonsforskning, video-baserte analyser Ferdigheter Studenten kan anvende kunnskapen om kvalitative metoder i et prosjektarbeid med relevans for barnehagefeltet kan planlegge og gjennomføre et mindre empirisk arbeide/prosjekt Generell kompetanse Studenten kan reflektere over metodologiske og vitenskapsteoretiske problemer har forståelse for og kan vurdere etiske problemstillinger knyttet til forskning i barnehagefeltet Vurdering Eksamen i forskningsmetodologi Eksamen består av to komponenter: skriftlig prosjektrapport i gruppe (ca sider) som leveres i tre eksemplarer muntlig presentasjon i gruppe Delene vurderes samlet. Det benyttes intern og ekstern sensor. Karakterskala Det gis karakteren bestått/ikke bestått. Vurderingskriterier For å oppnå karakteren bestått må studenten: ha avgrenset og presisert sin tolkning av oppgaven ha dokumentert fagkunnskap om emnet gjennom å ta utgangspunkt i pensumlitteratur, evt. annen relevant teori vist evne til sjølstendig faglig refleksjon 13

14 vist at hun/han har tilegnet seg kunnskap om bruk av referanser i en vitenskapelig tekst Ny/utsatt eksamen Ved stryk eller gyldig forfall til eksamen kan studentene gå opp til ny/utsatt eksamen neste studieår/semester i den/de delen(e) kandidaten ikke består. Prøven arrangeres som ved ordinær eksamen. Ny/utsatt prøve kan gjennomføres individuelt dersom ny gruppe ikke kan dannes. Studenten er selv ansvarlig for å melde seg opp til ny/utsatt eksamen innen fristen. 6.3 Barn, kunst og kultur (10 studiepoeng) 6.3 Children, Arts and Culture Innhold Estetisk og kunstfaglig teori om barn, barnekultur (barndom) og barnehage Ulike måter å nærme seg barn og barns estetiske opplevelser og barns estetiske praksiser vil stå sentralt i kurset. Et av delperspektivene vil være den voksnes samspill med barn. En vil møte eksempler på hvordan en fra et forskerperspektiv kan nærme seg feltet. Lytte, se og sanse - metodologiske tilnærmingsmåter Grunnlagsperspektiv knyttet til barnekultur vil bli drøftet og målet er å etablere en utvidet forståelse av barnekultur som kultur av, med og for barn, i lys av estetisk teori og annen kulturteori. Læringsutbytte Etter fullført studieemne har studenten følgende kompetanse definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Studenten har kunnskap om barn og estetikk har forståelse for ulike estetiske praksiser og estetiske prosesser kan forholde seg til og reflektere over den voksnes samspill med barn i forbindelse med kunst- og kulturformidling Ferdigheter Studenten kan identifisere ulike estetiske tilnærminger til barns estetiske væremåte analysere ulike kunstprosesser og reflektere over ulike sammenhenger i estetiske prosesser formulere og reflektere over barns egen estetiske kultur utvikle kompetanse til, gjennom teori og feltarbeid om kunst og kultur, å kunne skape forskningsmessige spørsmål 14

15 Generell kompetanse Studenten kan artikulere og skrive essay med basis i teori og en praktisk forståelse av estetiske prosesser kommunisere generelle betraktninger vedrørende barns forutsetninger for estetiske prosesser Vurdering Eksamen Eksamen består av: Et individuelt skriftlig arbeid (ca ord) som omhandler tematikk innen Barn, kunst og kultur - hjemmeeksamen Det benyttes to interne sensorer. Karakterskala Det gis karakteren bestått/ikke bestått. Vurderingskriterier For å oppnå karakteren bestått må studenten: ha avgrenset og presisert sin tolkning av oppgavene ha dokumentert fagkunnskap om emnet gjennom å ta utgangspunkt i pensumlitteratur, ev. annen relevant teori vist evne til sjølstendig faglig refleksjon vist at hun/han har tilegnet seg kunnskap om bruk av referanser i en vitenskapelig tekst Ny/utsatt eksamen Ved stryk eller gyldig forfall til eksamen kan studentene gå opp til ny/utsatt eksamen neste studieår/semester i den/de delen(e) kandidaten ikke består. Prøven arrangeres som ved ordinær eksamen. Studenten er selv ansvarlig for å melde seg opp til ny/utsatt eksamen innen fristen. 6.4 Barn, barndom og barnehage i et samfunn preget av mangfold (15 studiepoeng) 6.4 Child, Childhood and Kindergarten in a Versatile Society Innhold Barndomsbegrepet: ideologi og perspektiver. 15

16 Forskning om barnehagen som samfunnsinstitusjon Kunnskap om forholdet mellom privat og offentlig omsorg Barnet som medmenneske: etikk, deltakelse og rettigheter Forskning om relasjoner og intersubjektivitet Hverdagsliv i barnehagen: interaksjonsprosesser som inkluderer lek, omsorg og læring De yngste barna i barnehagen: fellesskap og individualitet Læringsutbytte Etter fullført studieemne har studenten følgende kompetanse definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Studenten har bred kunnskap om nyere perspektiver på barn, barndom og barnehage har tilegnet seg kunnskap om barnehagen som en viktig arena for omsorg, lek og læring har tilegnet seg kunnskap om små barns utvikling og læring i et relasjonelt perspektiv, inkludert barns vennskap og relasjoner til hverandre Ferdigheter Studenten kan reflektere over barnehagens rolle og barns hverdagsliv i et samfunn preget av mangfold kan analysere nyere forskning om barn som meningsbærende subjekter med rettigheter i forhold til eget liv Generell kompetanse Studenten kan vurdere hvordan nyere forskning om barn, barndom og barnehager er relevant for pedagogisk virksomhet i barnehager kan bruke sin kunnskap med faglig integritet og etisk bevissthet Vurdering Eksamen Individuell hjemmeeksamen (10-12 sider) Det benyttes interne sensorer. 16

17 Karakterskala Det gis karakteren bestått/ikke bestått. Vurderingskriterier For å oppnå karakteren bestått må studenten: ha avgrenset og presisert sin tolkning av oppgaven ha dokumentert fagkunnskap om emnet gjennom å ta utgangspunkt i pensumlitteratur, evt. annen relevant teori vist evne til sjølstendig faglig refleksjon vist at hun/han har tilegnet seg kunnskap om bruk av referanser i en vitenskapelig tekst Ny/utsatt eksamen Ved stryk eller gyldig forfall til eksamen kan studentene gå opp til ny/utsatt eksamen neste studieår/semester i den/de delen(e) kandidaten ikke består. Prøven arrangeres som ved ordinær eksamen. Studenten er selv ansvarlig for å melde seg opp til ny/utsatt eksamen innen fristen. 6.5 Kritiske og internasjonale perspektiver på barnehagepedagogikk (15 studiepoeng) 6.5 Critical and International Perspectives on Early Childhood Education Kurset består av to deler. a) Kritiske tema og mangfold Innhold Gjennom problematisering av ulike temaer som eksempelvis profesjonalitet, makt, kjønn, seksualitet, normalitet, klasse, materialitet, rom, sted, alder, kropp, etnisitet og forskerposisjoner, presenteres ulike tilnærminger til barnehagefeltet. Gjennom kritiske perspektiver, postkoloniale, poststrukturelle perspektiver og posthumane teorier synliggjøres den språklige, materielle og affektive vendingen. Disse perspektivene presenteres som utgangspunkt for skriveprosessene og utviklingene av nye analysestrategier. Læringsutbytte Etter fullført studieemne har studenten følgende kompetanse definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: 17

18 Kunnskap Studenten har bred kunnskap om kritiske perspektiver på aktuelle temaer innen norsk og internasjonal barnehagepedagogikk forståelse for at det finnes ulike teoretiske perspektiver innen barnehagepedagogisk forskning Ferdighet Studenten kan anvende kunnskap på nye måter innenfor fagområdet analysere faglige problemstillinger med utgangspunkt i kritiske perspektiver identifisere og analysere kritisk hendelser i barnehagens komplekse praksiser analysere og forholde seg kritisk til ulike kilder og anvende dem til å strukturere og formulere faglige resonnementer på feltet utvikle nye forskningsstrategier og kritisk kunnskap Generell kompetanse Studenten kan artikulere faglige synspunkter skriftlig kommunisere om faglige problemstillinger, analyser og konklusjoner i tilknytning til kritiske temaer b) Internasjonale og historiske perspektiver på barnehager Innhold Kunnskap om barnehagen sett i et idéhistorisk, komparativt og internasjonalt perspektiv. Prinsipper for planlegging, utforming og vurdering av pedagogiske program, prosesser og innhold i barnehagepedagogisk virksomhet i ulike land. Læringsutbytte Etter fullført studieemne har studenten følgende kompetanse definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap 18

19 Studenten har god kunnskap om barnehagen som samfunnsinstitusjon med dens historiske tradisjoner og relasjon til småskolen, samt barnehagens karakter i dag i ulike land Ferdighet Studenten kan beskrive og analysere komparative problemstillinger søke og analysere ulike kilder fra ulike land og anvende dem til å strukturere og formulere faglige resonnementer Generell kompetanse Studenten kjenner til og kan anvende komparative perspektiver kjenner til og følger etiske prinsipper i sine studier kan se mulige sammenhenger og motsetninger mellom mer generelle teorier og komparative studier Vurdering Arbeidskrav i Kritiske tema og mangfold Innlevering av fem tosiders oppgaver innen gitte frister i løpet av semesteret. Eksamen i Kritiske tema og mangfold En individuell artikkel på ca. 12 sider basert på arbeidskravene. Artikkelen legges fram for intern sensor og medstudenter. Eksamen i Internasjonale og historiske perspektiver på barnehager Eksamen består av to komponenter: Muntlig presentasjon i gruppe Skriftlig gruppearbeid (ca ord) Delene vurderes samlet. Det benyttes interne sensorer. Karakterskala Det gis karakteren bestått/ikke bestått 19

20 Vurderingskriterier For å oppnå karakteren bestått må studenten: ha avgrenset og presisert sin tolkning av oppgaven ha dokumentert fagkunnskap om emnet gjennom å ta utgangspunkt i pensumlitteratur, evt. annen relevant teori vist evne til sjølstendig faglig refleksjon vist at hun/han har tilegnet seg kunnskap om bruk av referanser i en vitenskapelig tekst Ny/utsatt eksamen Ved stryk eller gyldig forfall til eksamen kan studentene gå opp til ny/utsatt eksamen neste studieår/semester i den/de delen(e) kandidaten ikke består. Prøven arrangeres som ved ordinær eksamen. Ny/utsatt prøve kan gjennomføres individuelt dersom ny gruppe ikke kan dannes. Studenten er selv ansvarlig for å melde seg opp til ny/utsatt eksamen innen fristen. 6.6 Forskningsforberedende kurs (10 studiepoeng) 6.6 Introduction to Research Kurset består av to deler. a) Kvantitativ metode Innhold Innføring i statistikk og bruk av programmet SPSS. Læringsutbytte Etter fullført studieemne har studenten følgende kompetanse definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Studenten har kunnskap om og forståelse for kvantitative tilnærmingsmåter Ferdigheter Studenten kan kan bruke statistisk analyseverktøy som programmet SPSS eller tilsvarende 20

21 Generell kompetanse Studenten kan lese og forstå statistiske analyser foreta en kritisk vurdering av statistisk forskning Arbeidskrav Del a) Obligatorisk tilstedeværelse (minst 80 %) på undervisningen. b) Akademisk skriving Innhold Studenten skal gjennom kurset kunne bearbeide egne ideer og skisser til masteroppgaven både på et teoretisk, metodologisk og praktisk plan. Læringsutbytte Etter fullført studieemne har studenten følgende kompetanse definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Studenten har kunnskap om praktiske og teoretiske aspekter som kreves i en skriftlig fremstilling på masternivå kunnskap om akademisk skriving som tekstgenre kunnskap om kildebruk og kildekritikk i akademisk skriving Ferdigheter Studenten kan bearbeide egne ideer og skisser til masteroppgaven både på et teoretisk, metodologisk og praktisk plan kunne argumentere for faglig ståsted gjennom relevant bruk av kilder og konstruksjon av akademisk tekst Generell kompetanse Studenten har kunnskap om og forståelse for hva det innebærer å skrive en masteroppgave Vurdering Eksamen Individuelt skriftlig arbeid (5-8 sider), hjemmeeksamen. Nærmere retningslinjer for arbeidets innhold avgjøres i dialog mellom kursets leder og studentene. 21

22 Karakterskala Det gis karakteren bestått/ikke bestått. Det benyttes interne sensorer. Vurderingskriterier For å oppnå karakteren bestått må studenten: ha avgrenset og presisert en problemstilling/ skisse til masteroppgaven dokumentere faglig innsikt og kjennskap til relevant teori ha vist evne til sjølstendig faglig refleksjon ha vist at hun/han har tilegnet seg kunnskap om bruk av referanser i en vitenskapelig tekst. Ny/utsatt eksamen Ved stryk eller gyldig forfall til eksamen kan studentene gå opp til ny/utsatt eksamen neste studieår/semester i den/de delen(e) kandidaten ikke består. Prøven arrangeres som ved ordinær eksamen. Studenten er selv ansvarlig for å melde seg opp til ny/utsatt eksamen innen fristen. 6.7 Masteroppgave (50 studiepoeng) 6.7 Master Thesis Innhold Studenten skal gjennom masteroppgaven dokumentere selvstendig fordypning i et valgt problemområde innenfor barnehagepedagogikk eller beslektede områder. Studenten har rett til veiledning. Masteroppgaven skal ha et kort sammendrag på engelsk, for eventuelt bruk på masterstudiets Webside. Oppgaveseminar med krav om tilstedeværelse/framlegg av skisse til masteroppgave Arbeidet med masteroppgaven innledes med et oppgaveseminar. Her skal studenten legge frem sine første utkast til problemstilling, metode og fremdriftsplan til drøfting med andre studenter og lærere. Skissen må være godkjent før tildeling av veileder finner sted. 22

23 Seminardeltakelse Studenten skal presentere pågående arbeid med masteroppgaven, samt få erfaring med å være respondent for medstudenter. Læringsutbytte Etter fullført masteroppgave har studenten følgende kompetanse definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Studenten: har fordypet kunnskap på sitt fagfelt med klar relevans for barnehagefeltet har kunnskap om og kan vurdere kritisk og forskningsmessig sitt fagfelts kunnskapsgrunnlag har god kjennskap til forskningsetiske problemstillinger Ferdigheter Studenten kan utforme og gjennomføre et forskningsprosjekt kan gjøre forskningsmessige problematiseringer av faglig relevante sammenhenger innen feltet kan anvende vitenskapsteori, metodologi og barnehagepedagogisk innsikt på en selvstendig måte i egne arbeider kan håndtere fagspørsmål på en faglig, etisk og forskningsmessig forsvarlig måte kan argumentere for og redegjøre for faglige standpunkter innenfor eget valgt fagfelt både skriftlig og muntlig Generell kompetanse Studenten kan bidra kunnskapsmessig til fagutvikling innen barnehagefeltet kan formidle forskningsbasert kunnskap på feltet både skriftlig og muntlig kan bruke sin kunnskap med faglig integritet og etisk bevissthet Vurdering Eksamen Masteroppgaven Muntlig prøve som omhandler masteroppgaven Etter at oppgaven er innlevert og det er avklart at den står til minst E, avsluttes studiet med en muntlig mastergradseksamen. Denne eksamen består av en eksaminasjon/samtale om oppgaven. Ekstern og intern sensor, som sammen skal sette karakter på oppgaven, skal være til stede. Veileder er sekretær for kommisjonen og har ansvar for å lede eksamen, men har ikke innflytelse på karakterfastsettelsen. 23

24 Den muntlige eksaminasjonen/samtalen kan være justerende på karakteren på oppgaven. Hvis oppgaven, slik den er innlevert, vurderes til F, gjennomføres ingen avsluttende mastergradseksamen. Vedr. muligheter for karakterfordring av oppgaven, vises det til høgskolens forskrift om studier og eksamen. Karakterskala Det gis bokstavkarakterer med A som beste og E som dårligste karakter på bestått eksamen. Karakteren F brukes ved ikke bestått eksamen. Vurderingskriterier Masteroppgaven blir vurdert ut fra følgende kriterier: Problemstillingenes eller forskningsspørsmålenes relevans og/eller originalitet i forhold til barnehagefeltet. Klarhet i utvikling av problemstillinger eller forskningsspørsmål. Dokumentasjon og bruk av relevant teori og forskning, samt systematikk i bruk av kilder. Sammenheng mellom problemstillinger/forskningsspørsmål, metodevalg/metodologier og drøftinger/konklusjoner. Evne til å samle, systematisere, tolke/dekonstruere og presentere kunnskaper på en oversiktlig måte i forhold til valgte teorier/perspektiver. Refleksjon i forhold til etiske spørsmål i forskningsprosessen. Skriftlig framstilling, oversiktlig innholdsfortegnelse, nøyaktige litteraturhenvisninger, litteraturliste og vedlegg. Pensum Barnehageforskning og vitenskapsteori Alvesson, M. & Skjöldberg, K. (2008). Tolkning och reflektion. Vetenskapsfilosofi och kvalitativ metod (2. oppl.). Lund: Studentlitteratur. S og Andenæs, A. (2012). Hvilket barn? Om barn, barndom og barnehage. Nordisk Barnehageforskning, 5(1), Bengtsson, J. (2005). En livsvärldsansats för pedagogisk forskning. I J. Bengstsson (red.) Med livsvärlden som grund (2. oppl.). Lund: Studentlitteratur. S Birkeland, I. (2012). Rom, sted og kjønn: begrepsavklaringer og bruksanvisninger. I: A. Krogstad, G. Hansen, K. Høyland & T. Moser (red.). Rom for barnehagen (s ). Bergen: Fagbokforlaget. Christensen, P. & Prout,A. (2002). Working with ethical symmetry in social research with children. Childhood, 9(4),

25 Dahlberg, G. & Moss, P. (2005). Ethics and politics in early childhood education. London and New York: Routledge Falmer. Egne valgte kapitler. Degotardi, S. (2011). Two steps back: exploring identity and presence while observing infants in nursery. I: E. Johansson & E.J. White (eds.). Educational research with our youngest. Voices of infants and toddlers (s ). London og New York: Springer. Foucault, M. (1999). Diskursens orden. Tiltredelsesforelesning holdt ved College de Frane 2. desember Oslo: Spartacus. Grover, S. (2004). Why won t they listen to us? On giving power and voice to children participating in social research. Childhood, 11(1), Heckman, S. (2010). The material of knowledge. Feminist discourses. Bloomington: Indiana University Press. S Hogsnes, H. D. (2009). Kolonisering av barnehagen, sett i et kjønnsperspektiv. Norsk pedagogisk tidsskrift,1, Johansson, E. (2011). Investigating morality in toddlers life worlds. I: E. Johansson & E. J. White (red.) Educational research with our youngest (s ). London: Springer. Johansson, J.-E. (2004). Fritt tänkande och smhandlande barn: Friedrich Wilhelm August Fröbel. I: L. Løvlie & K. Steinsholt (red.). Pedagogikkens mange ansikter: Pedgogikkens idéhistorie fra antikken til det postmoderne (s ). Oslo: Universitetsforlaget Lather, P. (2007). Getting lost. Albany: State University of New York Press. S Lilndgren, A.-L. & Sparrmann, A. (2003). Om att bli dokumenterad: etiska aspekter på förskolans arbete med dokumentation. Pedagogisk forskning i Sverige, 8(1), Løkken, G. (2009). The construction of toddler in early childhood pedagogy. Contemporary Issues in Early Childhood, 10(1), Mac Noughton, G. (2005). Doing Foucault in early childhood setting: Applying poststructural ideas. London and New York: Routledge. Egne valgte sider. Mac Noughton, G., Smith, K. & Davis, K. (2007). Researching with children: the challenge and possibilities for building child friendly research. I: J. A. Hatch (red.) Early childhood qualitative research (s ). London and New York: Routledge. Moss, P. (2007). Meeting across the paradigmatic divide. Educational Philosophy and Theory, 39(3), Otterstad, A.-M. & Nordbrønd, B. (2008). NOVAs mangelfulle forståelse av norsk barnehageforskning. Første Steg, 4, Rhedding-Jones, J. (1996). Positionings poststructural: some Australian research in education. Nordisk Pedagogik, 16(1), Rhedding-Jones, J. (2003). Questioning play and work, early childhood and pedagogy. I: D. Lytle (red.) Play and educational theory and practice (s ). Westport, Connecticut, USA: Praeger

26 Ricoeur, Paul (2001): Hva er en tekst? Å forstå og forklare. I: S. Lægreid & T. Skorgen Hermeneutisk lesebok (s ). Oslo: Spartacus forlag. Først trykt i Rønbeck, A. E. (2012). Michel Foucaults forfatterskap og ideer. I : A.E. Rønbeck (red.) Inspirert av Foucault. Diskusjoner om nyere pedagogisk empiri (s. 9-33). Bergen: Fagbokforlaget Sum: 709 Forskningsmetodologi Abott, L. & Langston, A. (2005). Ethical research with very young children. I: A. Farrell (red.) Ethical research with children (s ). New York: Open University Press Alterhaug, B. (2007). Improvisation, action learning and action research. I: E.M. Furu, T. Lund & T. Tiller (red.).action research a Nordic perspective (s ). Kristiansand: Høyskoleforlaget. Bae, B. (2005). Troubling the identity for a researcher: methodological and ethical questions in co-operating with teacher carers in Norway. Contemporary Issues in Early Childhood Education, 6(3), <www.wwwords.co.uk/ciec> Bae, B. (2007). Det flyktige som gjentar seg om mikroprosesser i hverdagslivet. I: N. Winger (red.) Forskning på småbarns hverdagsliv i barnehagen (s ). Oslo: HiO-rapport nr Bae. B. (2009). Utvikling av barnehagepersonalets relasjonelle praksis samarbeid mellom teori og praksis. Tidsskriftet FoU i Praksis, 3(1), Barclay-McLaughlan, G. & Hatch, A. (2006). Studying race: a conversation about the place of difference in qualitative research. Contemporary Issues in Early Childhood Education, 6(3), <www.wwwords.co.uk/ciec> Beazley, H., Bessell, S., Ennew, J. & Waterson, R. (2009). The right to be properly researched. Children s Geographies,7, Charmaz, K. & Mitchell, R. G. (2001). Grounded theory in ethnography. I: A. C. P. Atkinson, S. Delamont, J. Lofland, L. Lofland (red.), Handbook of ethnography (s ). Los Angeles, London, New Dehli, Singapore, Washington DC: SAGE. Clark, A. (2005). Ways of seeing: using the mosaic approach to listen to young children s perspectives. I: A. Clark, A.T. Kjørholt & P. Moss (red.) Beyond listening: children s perspectives on early childhood services (s ). Bristol: Policy Press. Cook, T. (2004). Starting where we can: using action research to develop inclusive practice. Early Years Education, 12(1), David, T., Tonkin, J., Powell, S. & Anderson, C. (2005). Ethical aspects of power in research with children. I: A. Farrell (red.) Ethical research with children (s ). New York: Open University Press. Eide, B. J., Hognestad, K., Svenning, B. & Winger, N. (2010). Små barn stemmer i forskning. Noen refleksjoner om etikk i forskning om små barns hverdagsliv i barnehagen. Barn, 3,

27 Eide, B.J. & Winger, N. (2005). From children s point of view: methodological and ethical challenges. I: P. Moss, A. Clark & A. T. Kjørholt (red.) Beyond listening: children s perspectives on early childhood services (s ). Bristol: Policy Press. Germeten, S. (2012). Observasjon og sannhet. I: A. E. Rønbeck (red.) Inspirert av Foucault. Diskusjoner om nyere pedagogisk empiri (s ). Bergen: Fagbokforlaget. Greve, A. (2007). Vennskap mellom små barn i barnehagen (PhD-avhandling), s Oslo: Høgskolen i Oslo. Greve, A. (2008). Ulike strategier for resultatpresentasjon av fenomenologiske barnehagepedagogiske observasjonsstudier. Barn, 26(4), Hammersley, M. & Atkinson, P. (2007). Ethnography. Principles in practice. 3.oppl. New York: Routledge. Kapittel 1og 2. Hatch, J.A. (2007). Assessing the quality of early childhood qualitative research. I: J. A. Hatch (red.) Early Childhood Qualitative Research (s ). New York og London: Routledge. Hultman, K. & Lenz Taguchi, H. (2010). Challenging anthropocentric analysis of visual data: a relational materialist methodological approach to educational research. International Journal of Qualitative Studies in Education, 23(5), Juelskjær, M. (kommer) - Changing the organization: Architecture and stories of school life as material-discursive practices of producing schools for the future. Tamara Journal for Critical Organization Inquiry Kvale, S. (2005). The dominance of dialogical interview research. A critical view. Barn, 3, Kvale, S. & Brinkmand, S. (2010). Det kvalitative forskningsintervju (2. utg). Oslo: Gyldendal Akademisk. Egne valgte kapitler. Lange, A. & Mierendorff, J. (2011). Method and metodology in childhood research. I: J. Qvortrup, W. Corsaro & M.-S. Honig (red.) The Palgrave handbook of childhood studies (s ). London: Palgrave Macmillan Law, J. (2004). After method: an introduction. London and New York: Routledge. S Lenz Taguchi, H. (2012). A diffractive and Deleuzian approach to analyzing interview data. Feminist Theory, 13(3), Løkken, G. (2011). Lived experience as an observer among toddlers. I: E. Johansson & E.J. White (red.) Educational research with our youngest. Voices of infants and toddlers (s ). London, New York: Springer. Mazzei, L. A. (2010) Thinking data with Deleuze. International Journal of Qualitative Studies in Education, 23(5), McLafferty, I. (2004). Focus group interview as data collecting strategy. Journal of Advanced Nursing, 48(2),

28 Otterstad, A.-M. (2007). Doing de/colonizing methodologies Who s at risk? Contemporary Issues in Early Childhood, 8(3), Reynolds, E. & Mellor, D. (2013). Deleuze and Guattari in the nursery: Towards an ethnographic multi-sensory mapping of gendered bodies and becomings. I: R. Coleman & J. Ringrose (red.) Deleuze and Research Methodologies (s ). Edinburgh:Edinburgh University Press. Rhedding-Jones, J. (2007). Who chooses what research methodology? I: A. Hatch (red.) Qualitative methods in early childhood settings (s ). Westport, Connecticut & London: Routledge. Rossholt, N. (2009). The complexity of bodily events through an ethnographer s gaze: Focusing on the youngest children in pre-school. Contemporary Issues in Early Childhood, 10(1), Rossholt, N. (2012). Food as touch/touching the food: The body in-place and out-of-place in preschool. Educational Philosophy and Theory, 44(3), Sandvik, N. (2010). The art of/in educational research: assemblages at work. RERM, 1(1), Spyrou, S. (2011). The limits of children s voices: From authenticity to critical, reflexive representation. Childhood, 18(1), Warming, H. (2011). Getting under their skins? Accessing young children s perspectives through ethnographic fieldwork. Childhood, 18(1), Winger, N. (2007). Noen refleksjoner over metodologiske utfordringer i prosjektet «Barns omsorgskarrierer. Barnehagen som ledd i en omsorgskjede for barn opp til 3 års alder». I: N. Winger (red.) Forskning i små barns hverdagsliv i barnehagen. Noen forskningsmetodologiske utfordringer og dilemmaer (s. 7-21). Oslo: HiO-rapport nr Sum 675 Barn, kunst og kultur Bell, C. (1913/1969). Significant form. In J. Hospers (Ed.), Introductory in Readings in Aesthetics. New York: The Free Press, s Bamford,Anne(2012)Arts and Culture Education in Norway 2010/11 13ac76d5f196a.pdf Blehr, B.(2001). Stas for barna - Om barnemobilisering og barneperspektiver på 17. mai. Dugnad - Tidsskrift for etnologi, 27(1), s Bowman, Wayne.(1993). The problem of aesthetics and multiculturalism in music education. The Canadian music educator, 34(5), s Davies, S. (2000). Non-Western Art and Art s Definition. I Caroll, N. (Red.) Theories of Art Today. Wisconsin: The University of Wisconsin Press, s

29 Dewey, J. (1987). Å gjøre en erfaring. I Bale, K. og Bø-Rygg (Red.). Estetisk teori en antologi. Oslo. Universitetsforlaget, s Enerstvedt, Å. (1993). Kommentar til Qvortrups foredrag. I Selmer-Olsen (red.), Børns kultur: Rapport fra en Nordisk konference 2. Aarhus: Tidsskrift for børne- og ungdomskultur (23), s <http://www.buks.dk/> Gryte, M. A. E. (2012). Finnes det øyeblikk som aldri tar slutt? I: M. Alvestad & T. Vist (Red.), Læringskulturer i barnehagen flerfaglige forskningsperspektiver (s ). Oslo: Cappelen Damm Akademisk. Guss, F., G. (2005a). Dramatic Playing beyond the Theory of Multiple Intelligences. Oxford: International Journal for Research in Drama Education, (1), s Guss, F., G. (2006). Dramaturgi som søken etter form og mening. Kompendiet Barn, kunst og kultur. Guss, F., G. (2005b).Reconceptualizing Play: aesthetic self-definitions. Contemporary Issues in Early Childhood, 6(3) s <http://www.wwwords.co.uk/ciec/>. Halvorsen, E. M. (2004). Kultur og individ: Kulturpedagogiske perspektiv på kulturforståelse, kulturprosesser og identitet. Oslo: Universitetsforlaget, s og Juncker, B. (2001). Tanker om det æstetiskes betydning i hverdagen. Det unyttiges nødvendighed. Kunst for barn under tre år. (Oppsummering fra Norsk kulturråds konferanse, Schæffergården, 2001, august), s.1-5. <http://www.klangfugl.no/klangfugl1024.swf> Juncker, B. (2005). Er kunst for børn? I Østberg, T. (Red.). Barnet og kunsten. Oslo: Norsk kulturråd, s Juncker, B. (2006). Om processen - Det æstetiskes betydning i børns kultur. Købehavn: Tiderne skifter, s Kampmann, J. (2001). Hvad er børnekultur. I Børnekultur Hvilke born? Og hvis kultur? Danmark: Akademis forlag, s Kampmann, J. (2003). Udviklingen af et børnekulturelt pædagogisk blik. I Børnekultur et begreb I bevægelse. Danmark: Akademis forlag, s Knudsen, J. S. (2010). Musikkulturelt mangfold forskjeller og fellesskap. I: G. Salvesen & J. H. Sætre (Red.), Allmenn musikkundervisning : Perspektiver på praksis (s ). Oslo: Gyldendal Akademisk Forlag. Knudsen, Jan Sverre (2008). Children s Improvised Vocalisations: learning, communication and technology of the self. I Contemporary Issues in Early Childhood, dsen_ciec_9_4_web Kroksnes, A. (2007). Etterord. I Bourriaud, N. Relasjonell estetikk. Oslo: Pax (artes), s Lidén, Hilde (2002). Bli som oss? Kulturelt mangfold og barnehagen som kulturformidler. Mjør, I. (Red.). Kulturbarnehagen. Oslo: Samlaget, s

STUDIEPLAN FOR MASTERSTUDIUM I BARNEHAGEPEDAGOGIKK. Master Studies in Early Childhood Education

STUDIEPLAN FOR MASTERSTUDIUM I BARNEHAGEPEDAGOGIKK. Master Studies in Early Childhood Education STUDIEPLAN FOR MASTERSTUDIUM I BARNEHAGEPEDAGOGIKK Master Studies in Early Childhood Education 120 studiepoeng Kull 2013 2015 (heltid) Kull 2013 2017 (deltid) Høgskolen i Oslo og Akershus Fakultet for

Detaljer

Studieplan. Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehagen Videreutdanning. Deltid 30 sp. dmmh.no

Studieplan. Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehagen Videreutdanning. Deltid 30 sp. dmmh.no dmmh.no Studieplan Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehagen Videreutdanning (studiet kan inngå som del av master i førskolepedagogikk) Deltid 30 sp 2014-2015 Navn Nynorsk navn Engelsk

Detaljer

Barnehagevitenskap - masterstudium -deltid

Barnehagevitenskap - masterstudium -deltid Barnehagevitenskap - masterstudium -deltid Vekting: 120 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 3, 2 år Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for førskolelærerutdanning Fører til grad: Master

Detaljer

Studieplan for masterprogram i spesialpedagogikk

Studieplan for masterprogram i spesialpedagogikk Institutt for lærerutdanning og pedagogikk Studieplan for masterprogram i spesialpedagogikk Gyldig fra og med oppstart høst 2014 Navn Oppnådd grad omfang Læringsutbytte Masterprogram i spesialpedagogikk

Detaljer

Children, Childhood and Childhood Education and Care Studiepoeng 30 Heltid / deltid

Children, Childhood and Childhood Education and Care Studiepoeng 30 Heltid / deltid www.dmmh.no Studieplan Barn, barndom og barnehage 30 studiepoeng Obligatorisk del av master i pedagogikk, studieretning førskolepedagogikk Studieåret 2014-2015 Godkjent av styret ved DMMH og NTNUs fagråd

Detaljer

Studieplan. Master i ledelse, innovasjon og marked. Gjelder fra og med høsten 2012

Studieplan. Master i ledelse, innovasjon og marked. Gjelder fra og med høsten 2012 Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi Handelshøgskolen i Tromsø Studieplan Master i ledelse, innovasjon og marked Gjelder fra og med høsten 2012 Programmets navn Bokmål: Master i ledelse, innovasjon

Detaljer

Emneplan for. Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication. 15 studiepoeng Deltid

Emneplan for. Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication. 15 studiepoeng Deltid Emneplan for Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication 15 studiepoeng Deltid Godkjent av studieutvalget ved Høgskolen i Oslo 29. oktober 2007 Sist endret i studieutvalget

Detaljer

Emnebeskrivelse Pedagogisk utviklingsarbeid i barnehagen med musikk som verktøy og med fokus på de yngste barna

Emnebeskrivelse Pedagogisk utviklingsarbeid i barnehagen med musikk som verktøy og med fokus på de yngste barna Universitetet i Stavanger Institutt for barnehagelærerutdanning Emnebeskrivelse Pedagogisk utviklingsarbeid i barnehagen med musikk som verktøy og med fokus på de yngste barna 30 studiepoeng Pedagogical

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR BACHELOROPPGAVEN

RETNINGSLINJER FOR BACHELOROPPGAVEN RETNINGSLINJER FOR BACHELOROPPGAVEN Grunnskolelærerutdanningen Fakultet for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning Høgskolen i Telemark Emnene PEL 104/504 Porsgrunn, september 2015 2 Innhold 1. Formål...

Detaljer

dmmh.no Studieplan KompAss Kompetanseutvikling for assistenter i barnehage

dmmh.no Studieplan KompAss Kompetanseutvikling for assistenter i barnehage dmmh.no Studieplan KompAss Kompetanseutvikling for assistenter i barnehage 2015-2016 EMNEKODE: VUKOA 6000 Kompetanseutvikling for assistenter i barnehage Navn Engelsk navn Kompetanseutvikling for assistenter

Detaljer

Kunsthøgskolen i Oslo Fakultet for visuell kunst

Kunsthøgskolen i Oslo Fakultet for visuell kunst Kunsthøgskolen i Oslo Fakultet for visuell kunst Studieplan for toårig masterstudium i billedkunst 120 Studiepoeng Godkjent av styret for Kunsthøgskolen i Oslo 09.12.03. Innholdsfortegnelse: 1. STUDIETS

Detaljer

Studieplan. Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehage. Videreutdanning master nivå. 30 studiepoeng Deltid. www.dmmh.

Studieplan. Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehage. Videreutdanning master nivå. 30 studiepoeng Deltid. www.dmmh. www.dmmh.no Studieplan Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehage Videreutdanning master nivå Kan inngå som emne i graden master i pedagogikk, studieretning førskolepedagogikk 30 studiepoeng

Detaljer

Emneplan for. Trykk og digitale foto (FOTO) Print and Digital Photography. 15 studiepoeng Deltid

Emneplan for. Trykk og digitale foto (FOTO) Print and Digital Photography. 15 studiepoeng Deltid Emneplan for Trykk og digitale foto (FOTO) Print and Digital Photography 15 studiepoeng Deltid Godkjent av studieutvalget ved Høgskolen i Oslo 29. oktober 2007 Sist endret i studieutvalget ved TKD 23.

Detaljer

Programplan for Karriereveiledning i et livslangt perspektiv. 60 studiepoeng. Kull 2014

Programplan for Karriereveiledning i et livslangt perspektiv. 60 studiepoeng. Kull 2014 Side 1/5 Programplan for Karriereveiledning i et livslangt perspektiv 60 studiepoeng Kull 2014 Høgskolen i Buskerud og Vestfold Oppdatert 14.8.14 LGL Godkjent av dekan 26.08.14 Innholdsfortegnelse Innledning...

Detaljer

Videreutdanning i veiledning tverrprofesjonell tilnærming på individ- og gruppenivå

Videreutdanning i veiledning tverrprofesjonell tilnærming på individ- og gruppenivå Videreutdanning i veiledning tverrprofesjonell tilnærming på individ- og gruppenivå Further Education in Supervision - an interprofessional approach at the individual and group level VEITV 20 studiepoeng

Detaljer

Studieplan for mastergraden i økonomi og administrasjon Campus Harstad

Studieplan for mastergraden i økonomi og administrasjon Campus Harstad Studieplan for mastergraden i økonomi og administrasjon Campus Harstad Programmets navn Bokmål: Master i økonomi og administrasjon (siviløkonom) Nynorsk: Master i økonomi og administrasjon (siviløkonom)

Detaljer

Programplan for studium i veiledning av helsefagstudenter

Programplan for studium i veiledning av helsefagstudenter Programplan for studium i veiledning av helsefagstudenter Undergraduate Course in Supervision of Health Care Students Deltidsstudium 20 studiepoeng Kull høst 2014 Institutt for fysioterapi Fakultet for

Detaljer

Godkjent av dekan på fullmakt fra avdelingsstyret ASP/HiST

Godkjent av dekan på fullmakt fra avdelingsstyret ASP/HiST Studieplan for Innpasningsstudium i vitenskapsteori og forskningsmetode for opptak til Master i tverrfaglig helse- og sosialfag med fordypning i psykisk helsearbeid 10 Studiepoeng 1 Godkjent av dekan på

Detaljer

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING Studiet er et samarbeid mellom HiST og HiNT Godkjenning

Detaljer

MASTERSTUDIUM I POLITIVITENSKAP

MASTERSTUDIUM I POLITIVITENSKAP STUDIEPLAN FOR MASTERSTUDIUM I POLITIVITENSKAP 120 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret august 2005 Revidert og godkjent i høgskolestyret 20. april 2015 1. Innledning Politivitenskap er en flerfaglig

Detaljer

Pedagogikk 3. studieår

Pedagogikk 3. studieår Pedagogikk 3. studieår Emnekode: BFØ102_1, Vekting: 15 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for førskolelærerutdanning Semester undervisningsstart og varighet: Høst, 1 semester Semester

Detaljer

Studieplan Pedagogisk ledelse og veiledning blablabla

Studieplan Pedagogisk ledelse og veiledning blablabla Studieplan Pedagogisk ledelse og veiledning blablabla 2013/14 30 studiepoeng Deltid, Alta Vedtatt av instituttleder ved Institutt for pedagogiske og humanistiske fag våren 2013 1. Innledning Studiet Pedagogisk

Detaljer

Emneplan for NORSK FOR TOLKER (15 studiepoeng)

Emneplan for NORSK FOR TOLKER (15 studiepoeng) Emneplan for NORSK FOR TOLKER (15 studiepoeng) Norwegian for interpreters (15 ECTS) Bachelornivå Studieprogramkode: NFT Emnekode: NFT6000 Deltid Emnet etablert og emneplan godkjent av rektor 5. juli 2012

Detaljer

Emneplan Småbarnspedagogikk

Emneplan Småbarnspedagogikk Emneplan Småbarnspedagogikk * Emnenavn (norsk) Småbarnspedagogikk * Emnenavn (engelsk) Toddlers pedagogy * Emnekode KB-SBP8101 (studieprogramkode: KFB-BHP) * Emnenivå Videreutdanning; bachelor, barnehagelærer

Detaljer

Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng

Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng Gjelder fra studieåret 2012-2013. Med forbehold om godkjenning i Høgskolens studienemnd. Studiet er initiert av Kunnskapdepartementet innenfor

Detaljer

Studieplan. Spesialpedagogikk 2

Studieplan. Spesialpedagogikk 2 dmmh.no Studieplan Spesialpedagogikk 2 Språkvansker og sosiale og emosjonelle vansker Studiet kan inngå som del av Master i pedagogikk, studieretning spesialpedagogikk 30 studiepoeng - Deltid Videreutdanning

Detaljer

www.dmmh.no Studieplan KompAss Kompetanseutvikling for assistenter i barnehage 2013-2014 rev230813

www.dmmh.no Studieplan KompAss Kompetanseutvikling for assistenter i barnehage 2013-2014 rev230813 www.dmmh.no Studieplan KompAss Kompetanseutvikling for assistenter i barnehage 2013-2014 rev230813 1 EMNEKODE: VUKOA 6000 Kompetanseutvikling for assistenter i barnehage Navn Engelsk navn Kompetanseutvikling

Detaljer

dmmh.no Studieplan Ledelse i en lærende barnehage Fordypning 30 sp 2015-2016 Med forbehold om endringer

dmmh.no Studieplan Ledelse i en lærende barnehage Fordypning 30 sp 2015-2016 Med forbehold om endringer dmmh.no Studieplan Fordypning 30 sp 2015-2016 Med forbehold om endringer Navn Nynorsk Leiing i ein lærande barnehage Engelsk Leadership in a learning early childhood educational and care institution Studiepoeng

Detaljer

Læringsutbytte (kunnskapsmål, ferdighetsmål og generell kompetanse):

Læringsutbytte (kunnskapsmål, ferdighetsmål og generell kompetanse): Studiets navn (norsk): PEDAGOGISK VEILEDNING Studiets nivå: Videreutdanning Studiepoeng: 30 Undervisningsspråk: Norsk Studiets varighet: Studiet består av to emner, hvert på 15 studiepoeng, og gjennomføres

Detaljer

Emneplan for. Arkitektur og rom (ARKR) Architecture and Space. 15 studiepoeng Deltid

Emneplan for. Arkitektur og rom (ARKR) Architecture and Space. 15 studiepoeng Deltid Emneplan for Arkitektur og rom (ARKR) Architecture and Space 15 studiepoeng Deltid Godkjent av studieutvalget ved Høgskolen i Oslo 29. oktober 2007 Sist endret i studieutvalget ved TKD 23. mai 2012 Fakultet

Detaljer

Emneplan for kommunikasjon i digitale medier (15 studiepoeng)

Emneplan for kommunikasjon i digitale medier (15 studiepoeng) Emneplan for kommunikasjon i digitale medier (15 studiepoeng) Communication Through Digital Media Kommunikasjon i digitale medier (15 studiepoeng) er det tredje av fire emner i studieplan for Design og

Detaljer

Studieplan 2015/2016. Norsk fordypning. Studiepoeng: 30. Studiets varighet, omfang og nivå. Innledning. Læringsutbytte

Studieplan 2015/2016. Norsk fordypning. Studiepoeng: 30. Studiets varighet, omfang og nivå. Innledning. Læringsutbytte Norsk fordypning Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studieplan 2015/2016 Studiet går over ett semester (høstsemesteret) og inneholder tre fordypningsemner på 10 studiepoeng, til sammen 30

Detaljer

Organisasjon og ledelse for offentlig sektor - erfaringsbasert master (Master of Public Administration MPA), 90 studiepoeng

Organisasjon og ledelse for offentlig sektor - erfaringsbasert master (Master of Public Administration MPA), 90 studiepoeng Kan ikke vise det koblede bildet. Filen kan være flyttet, ha fått nytt navn eller være slettet. Kontroller at koblingen peker til riktig fil og plassering. Organisasjon og ledelse for offentlig sektor

Detaljer

Programplan for videreutdanning i fysioterapi for eldre personer

Programplan for videreutdanning i fysioterapi for eldre personer Programplan for videreutdanning i fysioterapi for eldre personer Advanced Course in Physiotherapy for Older People FYSELDRE 30 studiepoeng Deltid Kull 2015 Fakultet for helsefag Institutt for fysioterapi

Detaljer

Pedagogikk 1. studieår

Pedagogikk 1. studieår Pedagogikk 1. studieår Emnekode: BFD100_1, Vekting: 15 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for førskolelærerutdanning Semester undervisningsstart og varighet: Høst, 2 semestre Fagpersoner

Detaljer

HØGSKOLEN I FINNMARK. Studieplan. Kompetansehevingskurs for assistenter i barnehage. 20 Studiepoeng

HØGSKOLEN I FINNMARK. Studieplan. Kompetansehevingskurs for assistenter i barnehage. 20 Studiepoeng HØGSKOLEN I FINNMARK Studieplan Kompetansehevingskurs for assistenter i barnehage 20 Studiepoeng Studieår 2013-2014 høst 2013- vår 2014 Samlings- og nettbasert kurs Vedtatt av instituttleder ved pedagogiske-

Detaljer

Studieplan studieår 2014-2015. Årsenhet i Event & Sport Management

Studieplan studieår 2014-2015. Årsenhet i Event & Sport Management Studieplan studieår Årsenhet i HBV - Handelshøgskolen og fakultet for Høgskolen i Buskerud og Vestfold Grønland 58, 3045 Drammen Tlf. 32 20 64 00 Side 2/8 Endringshistorikk Dato Sign Endring 30.januar

Detaljer

Økonomisk-administrative fag - masterstudium

Økonomisk-administrative fag - masterstudium Økonomisk-administrative fag - masterstudium Vekting: 120 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 3, 2 år Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Handelshøgskolen ved UiS Fører til grad: Master

Detaljer

www.dmmh.no Fagplan KOMPASS 2 Kompetanseutvikling for assistenter i barnehage 2011-12

www.dmmh.no Fagplan KOMPASS 2 Kompetanseutvikling for assistenter i barnehage 2011-12 www.dmmh.no Fagplan KOMPASS 2 Kompetanseutvikling for assistenter i barnehage 2011-12 1 Kompetanseutvikling for assistenter i barnehage Navn Engelsk navn Kompetanseutvikling for assistenter i barnehage

Detaljer

Studieplan. Kommunikasjon og språklæring i barnehagen. 30 studiepoeng - Deltid Videreutdanning på bachelornivå. dmmh.no. Studieåret 2016-2017

Studieplan. Kommunikasjon og språklæring i barnehagen. 30 studiepoeng - Deltid Videreutdanning på bachelornivå. dmmh.no. Studieåret 2016-2017 dmmh.no Studieplan 30 studiepoeng - Deltid Videreutdanning på bachelornivå Studieåret 2016-2017 Sist endret 21.04.16 Navn Nynorsk navn Engelsk navn Communication and language learning in early childhood

Detaljer

Videreutdanning i skriving av vitenskapelig artikkel

Videreutdanning i skriving av vitenskapelig artikkel STUDIEPLAN FOR Videreutdanning i skriving av vitenskapelig artikkel Høgskolen i Sør-Trøndelag Avdeling for helse og sosialfag 15 studiepoeng Kull 2013 Godkjent av: dekan ved Avdeling for helse- og sosialfag

Detaljer

Barn og unges utvikling og oppvekstmiljø

Barn og unges utvikling og oppvekstmiljø Barn og unges utvikling og oppvekstmiljø Emnekode: BBA160_1, Vekting: 30 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for sosialfag Semester undervisningsstart og varighet: Høst,

Detaljer

STUDIEPLAN MASTERGRADSSTUDIET I MUSIKKPEDAGOGIKK GJELDER STARTKULL 2009 OG TIDLIGERE

STUDIEPLAN MASTERGRADSSTUDIET I MUSIKKPEDAGOGIKK GJELDER STARTKULL 2009 OG TIDLIGERE STUDIEPLAN MASTERGRADSSTUDIET I MUSIKKPEDAGOGIKK GJELDER STARTKULL 2009 OG TIDLIGERE 22. september 2003, rev 18. juni 2010 INNHOLD 1 INNLEDNING... 3 1.1 Mål for studiet... 3 1.2 Struktur og organisering...

Detaljer

STUDIEPLAN Examen philosophicum EXPHIL

STUDIEPLAN Examen philosophicum EXPHIL STUDIEPLAN Examen philosophicum EXPHIL Innledning Historikk Stortinget vedtok i 2001 å innføre en ny gradsstruktur for universiteter og høgskoler. Det ble også bestemt at examen philosophicum (exphil)

Detaljer

1 INNLEDNING... 2 1.1 Formål... 2 2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV... 2 3 ORGANISERING... 2 4 LÆRINGSMÅL... 3 5 INTERNASJONALISERING... 3 6 INNHOLD...

1 INNLEDNING... 2 1.1 Formål... 2 2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV... 2 3 ORGANISERING... 2 4 LÆRINGSMÅL... 3 5 INTERNASJONALISERING... 3 6 INNHOLD... Innhold 1 INNLEDNING... 2 1.1 Formål... 2 2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV... 2 3 ORGANISERING... 2 4 LÆRINGSMÅL... 3 5 INTERNASJONALISERING... 3 6 INNHOLD... 3 7 ARBEIDSFORMER... 3 8 VURDERING... 4 8.1 Arbeidskrav/Obligatorisk

Detaljer

Det er 3 hovedtemaer i studiet med oppgaver knyttet til hver av disse.

Det er 3 hovedtemaer i studiet med oppgaver knyttet til hver av disse. Emneplan Barnehagepedagogikk * Emnenavn (norsk) Barnehagepedagogikk * Emnenavn (engelsk) Early Childhood Education * Emnekode KB-BHP8102 (studieprogramkode: KFB-BHP) * Emnenivå Bachelor, videreutdanning

Detaljer

Bachelorgradsprogram i religionsvitenskap Studieplan INSTITUTT FOR HISTORIE OG RELIGIONSVITENSKAP

Bachelorgradsprogram i religionsvitenskap Studieplan INSTITUTT FOR HISTORIE OG RELIGIONSVITENSKAP Bachelorgradsprogram i religionsvitenskap Studieplan INSTITUTT FOR HISTORIE OG RELIGIONSVITENSKAP Gjelder fra og med høsten 2009 Tittel Bokmål: Bachelorgradsprogram i religionsvitenskap Nynorsk: Bachelorgradsprogram

Detaljer

Studieprogrambeskrivelse: PhD-programmet/forskerutdanningen

Studieprogrambeskrivelse: PhD-programmet/forskerutdanningen Studieprogrambeskrivelse: PhD-programmet/forskerutdanningen Studieprogrammets mål PhD-programmet/forskerutdanningen har som overordnede mål - Doktorgradsutdanningen skal kvalifisere for forskningsvirksomhet

Detaljer

Emneplan for digital kompetanse for lærere

Emneplan for digital kompetanse for lærere Emneplan for digital kompetanse for lærere Digital Skills for Teachers 30 studiepoeng Heltid: Studieprogramkode: DKLH Varighet: 1 semester Deltid: Studieprogramkode: DKL Varighet: 2 semester Godkjent av

Detaljer

Studieplan 30.04.2015. Form og farge i steinerpedagogisk perspektiv Årsenhet - 60 studiepoeng STEINERHØYSKOLEN OSLO RUDOLF STEINER UNIVERSITY COLLEGE

Studieplan 30.04.2015. Form og farge i steinerpedagogisk perspektiv Årsenhet - 60 studiepoeng STEINERHØYSKOLEN OSLO RUDOLF STEINER UNIVERSITY COLLEGE STEINERHØYSKOLEN OSLO RUDOLF STEINER UNIVERSITY COLLEGE Studieplan Form og farge i steinerpedagogisk perspektiv Årsenhet - 60 studiepoeng 30.04.2015 Versjon 2.0 Rudolf Steinerhøyskolen Professor Dahls

Detaljer

Høgskolen i Oslo og Akershus

Høgskolen i Oslo og Akershus Høgskolen i Oslo og Akershus Studieplan for folkehelsearbeid for tannhelsepersonell Health Promotion and Dental Care 15 studiepoeng/ects Studiet godkjent av rektor for Høgskolen i Akershus 9. november

Detaljer

EMNEKODE EMNENAVN FAGLIG NIVÅ. Innledning OMFANG VEKTINGSREDUKSJONER UNDERVISNINGSSEMESTER

EMNEKODE EMNENAVN FAGLIG NIVÅ. Innledning OMFANG VEKTINGSREDUKSJONER UNDERVISNINGSSEMESTER EMNEKODE EMNENAVN Samfunnsfag 1, 5-10. Demokrati, deltakelse og medborgerskap Samfunnsfag 1, 5-10. Demokrati, deltaking og medborgarskap Social science 1, 5-10. Democracy, participation and citizenship

Detaljer

Emneplan for norsk for tolker (15 studiepoeng)

Emneplan for norsk for tolker (15 studiepoeng) Emneplan for norsk for tolker (15 studiepoeng) Emnets engelske tittel: Norwegian for interpreters (15 ECTS) Emnet etablert og emneplan godkjent av rektor 5. juli 2012. Studieprogramkode: NFT Emnekode:

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Samfunnskunnskap 1 Studieåret 2015/2016

NTNU KOMPiS Studieplan for Samfunnskunnskap 1 Studieåret 2015/2016 NTNU KOMPiS Studieplan for Samfunnskunnskap 1 Studieåret 2015/2016 Målgruppe Samfunnsfagslærere i ungdomsskole og videregående skole. Profesjons- og yrkesmål Studiet har som mål å bidra til kompetanseheving

Detaljer

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet xx.xx 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd.

Detaljer

Emneplan for TOLKENS KOMMUNIKATIVE KOMPETANSE (15 studiepoeng)

Emneplan for TOLKENS KOMMUNIKATIVE KOMPETANSE (15 studiepoeng) Emneplan for TOLKENS KOMMUNIKATIVE KOMPETANSE (15 studiepoeng) The Interpreter s Communicative Competense (15 ECTS) Bachelornivå Programkode: TOLKKOM Deltid Studieplan godkjent av rektor 22.12.2010 Oppdatering

Detaljer

Barn og unges utvikling og oppvekstmiljø

Barn og unges utvikling og oppvekstmiljø Barn og unges utvikling og oppvekstmiljø Emnekode: BBA160_1, Vekting: 30 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for sosialfag Semester undervisningsstart og varighet: Høst,

Detaljer

Studieplan for mastergraden i økonomi og administrasjon Campus Tromsø

Studieplan for mastergraden i økonomi og administrasjon Campus Tromsø Studieplan for mastergraden i økonomi og administrasjon Campus Tromsø Programmets navn Bokmål: Master i økonomi og administrasjon (siviløkonom) Nynorsk: Master i økonomi og administrasjon (siviløkonom)

Detaljer

Studieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon

Studieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon Avdeling for sykepleierutdanning HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Studieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon 30 studiepoeng (10+10+10) Modul 1: Innføring i veiledningspedagogikk og

Detaljer

www.dmmh.no Studieplan Pedagogisk utviklingsarbeid i barnehagen Videreutdanning Deltid 30 sp 2013-2014 Rev 081013

www.dmmh.no Studieplan Pedagogisk utviklingsarbeid i barnehagen Videreutdanning Deltid 30 sp 2013-2014 Rev 081013 www.dmmh.no Studieplan Pedagogisk utviklingsarbeid i barnehagen Videreutdanning Deltid 30 sp 2013-2014 Rev 081013 Navn Nynorsk navn Pedagogisk utviklingsarbeid i barnehagen Pedagogisk utviklingsarbeid

Detaljer

SOS 2001 Bacheloroppgave i sosiologi, våren 2007

SOS 2001 Bacheloroppgave i sosiologi, våren 2007 SOS 2001 Bacheloroppgave i sosiologi, våren 2007 Kursansvarlig: Berit Skog Innleveringsfrist for prosjektoppgaven: 11. mai NB! Alle kurs som arrangeres i forbindelse med SOS2001, er obligatoriske. Fellesundervisning:

Detaljer

www.dmmh.no Fagplan Pedagogisk veiledning for praksislærere 2012/13

www.dmmh.no Fagplan Pedagogisk veiledning for praksislærere 2012/13 www.dmmh.no Fagplan Pedagogisk veiledning for praksislærere 2012/13 1 Pedagogisk veiledning for praksislærere Navn Engelsk navn Studiepoeng Heltid / deltid Type studium Pedagogisk veiledning for praksislære

Detaljer

Grunnenhet i spesialpedagogikk 30 studiepoeng Deltid over 1 år

Grunnenhet i spesialpedagogikk 30 studiepoeng Deltid over 1 år Grunnenhet i spesialpedagogikk 30 studiepoeng Deltid over 1 år Grunnutdanning / bachelorutdanning Godkjent av avdelingsleder Dato: 17.06.04 Endret av Dato: Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE... 2

Detaljer

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 4. juni 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd. 1. Virkeområde

Detaljer

STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I VEILEDNINGSPEDAGOGIKK

STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I VEILEDNINGSPEDAGOGIKK STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I VEILEDNINGSPEDAGOGIKK 30 studiepoeng Godkjent i styret 6. juni 2012 Revisjon godkjent av rektor 5. september 2013 1. Innledning Veiledning utøves innenfor mange områder i politi-

Detaljer

Pedagogikk 1. studieår

Pedagogikk 1. studieår Pedagogikk 1. studieår Emnekode: BFD100_1, Vekting: 15 studiepoeng Semester undervisningsstart og varighet: Høst, 2 semestre Semester eksamen/vurdering: Vår Fagpersoner - Kari Søndenå (Faglærer) - Knut

Detaljer

dmmh.no Fagplan Lek og læring i utemiljø Videreutdanning 30 sp

dmmh.no Fagplan Lek og læring i utemiljø Videreutdanning 30 sp dmmh.no Fagplan Lek og læring i utemiljø Videreutdanning 30 sp 2015-2016 Navn Nynorsk Lek og læring i utemiljø Lek og læring i utemiljø Engelsk Play and learning in outdoor environment Studiepoeng 30 Heltid/Deltid

Detaljer

3. Undervisningsspråk: Norsk (engelsk og spansk, avhengig av emne)

3. Undervisningsspråk: Norsk (engelsk og spansk, avhengig av emne) 1. Studiets navn: Bachelor i språk og litteratur 2. Studiets grad/nivå, varighet og omfang Grad: Bachelor. Varighet: 3 år. Omfang: 180 stp. 3. Undervisningsspråk: Norsk (engelsk og spansk, avhengig av

Detaljer

Spesialpedagogikk 1. 1 år deltid 30 studiepoeng Påbyggingsstudium/bachelorutdanning. Godkjent av avdelingsleder Dato: 29.06.

Spesialpedagogikk 1. 1 år deltid 30 studiepoeng Påbyggingsstudium/bachelorutdanning. Godkjent av avdelingsleder Dato: 29.06. Spesialpedagogikk 1 1 år deltid 30 studiepoeng Påbyggingsstudium/bachelorutdanning Godkjent av avdelingsleder Dato: 29.06.04 Endret av Dato: Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE...2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV...3

Detaljer

Engelsk betegnelse: Innovation in Early Childhood Institutions ICT and Art (30 ECTS)

Engelsk betegnelse: Innovation in Early Childhood Institutions ICT and Art (30 ECTS) Studieplan for pedagogisk utviklingsarbeid i barnehagen med vekt på IKT og kunst, kultur og kreativitet, PUB (30 studiepoeng) Studieplan for ledelse av pedagogisk utviklingsarbeid i barnehagen godkjent

Detaljer

Oppnådd grad Bachelor i ledelse, innovasjon og marked. Omfang 180 studiepoeng

Oppnådd grad Bachelor i ledelse, innovasjon og marked. Omfang 180 studiepoeng Programmets navn Bokmål: Bachelor i ledelse, innovasjon og marked Nynorsk: Bachelor leiing, innovasjon og marked Engelsk: Bachelor in Management, Innovation and Marketing Oppnådd grad Bachelor i ledelse,

Detaljer

Fordypningsemne B: Profesjonell veiledning i utdanning og yrke. Undervisningsstart/undervisningsstart/undervisningssemestre: Høst 2013 vår 2014

Fordypningsemne B: Profesjonell veiledning i utdanning og yrke. Undervisningsstart/undervisningsstart/undervisningssemestre: Høst 2013 vår 2014 Emnebeskrivelse Fordypningsemne B: Profesjonell veiledning i utdanning og yrke Undervisningsstart/undervisningsstart/undervisningssemestre: Høst 2013 vår 2014 Emnekode: XXX Studiepoeng: 15 Fakultet: Det

Detaljer

Studieplan 2014/2015

Studieplan 2014/2015 1 / 9 Studieplan 2014/2015 Matematikk, uteskole og digital kompetanse fra barnehage til 7. trinn Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet er et deltidsstudium på grunnivå med normert studietid

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Studieplan 2016/2017 Lese- og skriveopplæring for unge og voksne minoritetsspråklige Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studiet er et deltidsstudium med normert studietid på to semestre. Studiet

Detaljer

Utfyllende regler til forskrift for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Det juridiske fakultet, Universitetet i Tromsø

Utfyllende regler til forskrift for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Det juridiske fakultet, Universitetet i Tromsø Utfyllende regler til forskrift for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Det juridiske fakultet, Universitetet i Tromsø Reglene er gitt med hjemmel i forskrift for graden philosophiae doctor (ph.d.)

Detaljer

RAMMEPLAN FOR FORDYPNINGSENHET I SMÅBARNSPEDAGOGIKK - Pedagogisk arbeid med barn under 3 år (10 vekttall) FØRSKOLELÆRERUTDANNINGEN

RAMMEPLAN FOR FORDYPNINGSENHET I SMÅBARNSPEDAGOGIKK - Pedagogisk arbeid med barn under 3 år (10 vekttall) FØRSKOLELÆRERUTDANNINGEN RAMMEPLAN FOR FORDYPNINGSENHET I SMÅBARNSPEDAGOGIKK - Pedagogisk arbeid med barn under 3 år (10 vekttall) FØRSKOLELÆRERUTDANNINGEN Godkjent av Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet 2. september

Detaljer

STUDIEPLAN. Andrespråkspedagogikk - Videreutdanningskurs. 30 studiepoeng

STUDIEPLAN. Andrespråkspedagogikk - Videreutdanningskurs. 30 studiepoeng STUDIEPLAN Andrespråkspedagogikk - Videreutdanningskurs 30 studiepoeng Godkjent av leder for Samisk høgskoles forsknings- og studiestyre med vedtaksnotat 18.01.2015. 1 1. Navn på faget Andrespråkspedagogikk-

Detaljer

Studieplan for Fagforfatterstudiet

Studieplan for Fagforfatterstudiet Studieplan for Fagforfatterstudiet Studieplan for Fagforfatterstudiet...1 Presentasjon av modulene...2 Innføringsmodulen i fagforfatterstudiet (15 studiepoeng)...2 Reportasjetekster (15 studiepoeng)...3

Detaljer

Emnebeskrivelse Drama fordypning, 30 studiepoeng.

Emnebeskrivelse Drama fordypning, 30 studiepoeng. Universitetet i Stavanger Institutt for førskolelærerutdanning Emnebeskrivelse Drama fordypning, 30 studiepoeng. Emne BFØ340: Drama fordypning Behandlet i Instituttråd, IFU 09.12.08 Godkjent av dekan 12.03.08

Detaljer

Bachelorgradsprogram i russlandsstudier Studieplan. Gjelder fra og med høsten 2009 Oppdatert 22. september 2014

Bachelorgradsprogram i russlandsstudier Studieplan. Gjelder fra og med høsten 2009 Oppdatert 22. september 2014 Bachelorgradsprogram i russlandsstudier Studieplan Gjelder fra og med høsten 2009 Oppdatert 22. september 2014 Tittel: Bokmål: Bachelorgradsprogram i russlandsstudier Nynorsk: Bachelorgradsprogram i russlandsstudier

Detaljer

Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon

Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon Programmets navn Bokmål: Bachelorprogram i økonomi og administrasjon Nynorsk: Bachelorprogram i økonomi og administrasjon Engelsk: Bachelor's Degree

Detaljer

Fastsatt av Styret for sivilingeniørutdanningen 28.04.2003 med hjemmel i Forskrift om studier ved NTNU av 11.02.2003 45.

Fastsatt av Styret for sivilingeniørutdanningen 28.04.2003 med hjemmel i Forskrift om studier ved NTNU av 11.02.2003 45. UTFYLLENDE REGLER TIL STUDIEFORSKRIFTEN FOR TEKNOLOGISTUDIET/SIVILINGENIØRSTUDIET Fastsatt av Styret for sivilingeniørutdanningen 28.04.2003 med hjemmel i Forskrift om studier ved NTNU av 11.02.2003 45.

Detaljer

Matematikkdidaktikk, 5-årig integrert master MASTMAT5

Matematikkdidaktikk, 5-årig integrert master MASTMAT5 Matematikkdidaktikk, 5-årig integrert master MASTMAT5 Grunnstudium 300 studiepoeng 5 år Kristiansand Opptakskrav Generell studiekompetanse og ett av fagene 2MX/2MY/3MZ og ett av fagene 3MX/3FY/3KJ/3BI.

Detaljer

Innføring i spesialpedagogikk

Innføring i spesialpedagogikk Page 1 of 9 Innføring i spesialpedagogikk Studieprogramkode SPESPED Offisielt studieprogramnavn Innføring i spesialpedagogikk Nivå/grad Studieprogrammets varighet (antall år) 1,00 Antall studiepoeng 60

Detaljer

STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I VEILEDNINGSPEDAGOGIKK

STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I VEILEDNINGSPEDAGOGIKK STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I VEILEDNINGSPEDAGOGIKK 30 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 6. juni 2012 Revisjon av modul1 godkjent av rektor 29. august 2013 1. Innledning Veiledning utøves innenfor mange

Detaljer

MASTER I ØKONOMI OG ADMINISTRASJON SIVILØKONOM

MASTER I ØKONOMI OG ADMINISTRASJON SIVILØKONOM STUDIEPLAN FOR MASTER I ØKONOMI OG ADMINISTRASJON SIVILØKONOM 2012-13 Akkreditert av NOKUT. Godkjent av Kunnskapsdepartement 2002 Revidert og godkjent av avdelingsstyret 29.03.2012 1 MASTER I ØKONOMI OG

Detaljer

BARRATT DUE MUSIKKINSTITUTT STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I MUSIKKDIDAKTIKK RETTET MOT MUSIKKBARNEHAGE 0-6 ÅR OG GRUNNSKOLENS 1. - 2.

BARRATT DUE MUSIKKINSTITUTT STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I MUSIKKDIDAKTIKK RETTET MOT MUSIKKBARNEHAGE 0-6 ÅR OG GRUNNSKOLENS 1. - 2. BARRATT DUE MUSIKKINSTITUTT STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I MUSIKKDIDAKTIKK RETTET MOT MUSIKKBARNEHAGE 0-6 ÅR OG GRUNNSKOLENS 1. - 2. ÅRSTRINN INNLEDNING Generelt om utdanningen Musikkbarnehagen, undervisning

Detaljer

Studieplan Engelsk 1 (1-7)

Studieplan Engelsk 1 (1-7) Studieplan Engelsk 1 (1-7) A. Overordnet beskrivelse av studiet 1. Engelsk 1 2. FS kode: K2ENG17 3. Studiepoeng Arbeidsmengde i studiepoeng er: 30 (15 + 15) 4. Dato for etablering: 24.02.12 5. NOKUT akkreditert:

Detaljer

Økonomisk-administrative fag - masterstudium

Økonomisk-administrative fag - masterstudium Studieprogram M-ØKAD, BOKMÅL, 2013 HØST, versjon 31.mai.2013 06:45:31 Økonomisk-administrative fag - masterstudium Vekting: 120 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 3, 2 år Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige

Detaljer

Studieplan studieår 2014 2015. Videreutdanning Psykodynamisk arbeid innen psykisk helse og rus. 15 studiepoeng. kull 2014 høst

Studieplan studieår 2014 2015. Videreutdanning Psykodynamisk arbeid innen psykisk helse og rus. 15 studiepoeng. kull 2014 høst Side 1/6 Studieplan studieår 2014 2015 Videreutdanning innen psykisk helse og 15 studiepoeng kull 2014 høst HBV Fakultet for helsevitenskap Høgskolen i Buskerud og Vestfold, campus Drammen Postboks 7053,

Detaljer

Andrespråkspedagogikk Kompetanse for kvalitet

Andrespråkspedagogikk Kompetanse for kvalitet Andrespråkspedagogikk Kompetanse for kvalitet A. Overordnet beskrivelse av studiet 1. Andrespråkspedagogikk 2. FS kode 3. 15 + 15 studiepoeng 4. Etablert 2012 5. Ikke relevant 6. Sist revidert 7. Innledning

Detaljer

www.dmmh.no Studieplan Mentorutdanning Veiledning av nyutdannede førskolelærere Deltid 15 stp

www.dmmh.no Studieplan Mentorutdanning Veiledning av nyutdannede førskolelærere Deltid 15 stp www.dmmh.no Studieplan Mentorutdanning Veiledning av nyutdannede førskolelærere Deltid 15 stp 2014 Mentorutdanning - Veiledning av nyutdannede førskolelærere 15 studiepoeng Mentoring Newly Qualified Teachers

Detaljer

MGE4021 Sosial aldring og eldrepolitikk - 2012-2013

MGE4021 Sosial aldring og eldrepolitikk - 2012-2013 MGE4021 Sosial aldring og eldrepolitikk - 2012-2013 Emnekode: MGE4021 Emnenavn: Sosial aldring og eldrepolitikk Faglig nivå: Master (syklus 2) Studiepoeng: 15 Varighet: Høst Varighet (fritekst): ett semester

Detaljer

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I ENGELSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I ENGELSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I ENGELSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING Godkjenning Godkjent av dekan 19.01.2012. Det tas forbehold

Detaljer

www.dmmh.no Studieplan Kompetanseutvikling for flerspråklige assistenter i barnehage KompAssF 2013-14 Rev 230813

www.dmmh.no Studieplan Kompetanseutvikling for flerspråklige assistenter i barnehage KompAssF 2013-14 Rev 230813 www.dmmh.no Studieplan Kompetanseutvikling for flerspråklige assistenter i barnehage KompAssF 2013-14 Rev 230813 1 VUKOF 6000. Kompetanseutvikling for flerspråklige assistenter i barnehage Navn Engelsk

Detaljer

Studiet er lagt til siste studieår i Bachelorstudium - Førskolelærerutdanning, deltid.

Studiet er lagt til siste studieår i Bachelorstudium - Førskolelærerutdanning, deltid. Drama fordypning Emnekode: BFD340_1, Vekting: 30 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for barnehagelærerutdanning Semester undervisningsstart og varighet: Høst, 2 semestre Semester

Detaljer

www.dmmh.no Fagplan KOMPASS 1 Kompetanseutvikling for tospråklige assistenter i barnehage 2011-12

www.dmmh.no Fagplan KOMPASS 1 Kompetanseutvikling for tospråklige assistenter i barnehage 2011-12 www.dmmh.no Fagplan KOMPASS 1 Kompetanseutvikling for tospråklige assistenter i barnehage 2011-12 1 Kompetanseutvikling for tospråklige assistenter i barnehage Navn Engelsk navn Kompetanseutvikling for

Detaljer