STUDIEPLAN FOR MASTERSTUDIUM I BARNEHAGEPEDAGOGIKK Master Studies in Early Childhood Education

Transkript

1 STUDIEPLAN FOR MASTERSTUDIUM I BARNEHAGEPEDAGOGIKK Master Studies in Early Childhood Education 120 studiepoeng Kull (heltid) Kull (deltid) Høgskolen i Oslo og Akershus Avdeling for lærerutdanning og internasjonale studier Siste revisjon godkjent av dekan 22. mai 2012 på fullmakt fra fakultetsstyret 1

2 Innholdsfortegnelse 1 Innledning 1.1 Bakgrunn og behov Hva studiet kvalifiserer for Opptak 2.1 Generelle krav Tilleggskrav Rangering og opptak Mål for studiet 4 Organisering og arbeidsmåter 4.1 Arbeidsmåter i første studieår Undervisning Arbeidsmåter i andre studieår Undervisning Vurdering 5.1 Obligatorisk deltakelse Arbeidskrav Eksamen Avsluttende vurdering Vitnemål Vurderingskriterier Innhold og oppbygging 6.1 Barnehageforskning og vitenskapsteori (10 studiepoeng) Forskningsmetodologi (10 studiepoeng) Barn, kunst og kultur (10 studiepoeng) Barn, barndom og barnehage i et samfunn preget av mangfold (15 studiepoeng) Kritiske og internasjonale perspektiver på barnehagepedagogikk (15 studiepoeng) Forskningsforberedende kurs (10 studiepoeng) Masteroppgave (50 studiepoeng) Pensum 2

3 1 Innledning 1.1 Bakgrunn og behov Masterstudiet i barnehagepedagogikk er opprettet for å tilby en utdanning på høyere nivå for førskolelærere. Med barnehagens økende plass i samfunnet og i barnefamilienes liv er behovet for forskning omkring barnehagens virksomhet og betydning blitt stadig viktigere. Både førskolelærerutdanningen og forskning og utvikling innenfor barnehagefeltet trenger førskolelærere med erfaring fra barnehage og med utdanning ut over grunnutdanning. Masterstudiet i barnehagepedagogikk er planlagt for å imøtekomme dette behovet. Et masterstudium kan bidra til at førskolelæreres praktiske erfaring og innsikt blir videreført til teoretisk kunnskap gjennom studentenes forskning og formidling. Masterstudiet er bygget opp som et heltidsstudium over to år, men kan også gjennomføres som et deltidsstudium over fire år. 1.2 Hva studiet kvalifiserer for Høgskolen i Oslo og Akershus kan med dette toårige masterstudiet tilby en høyere grads utdanning som kvalifiserer for opptak til forskerutdanning innenfor barnehagefeltet. Masterstudiet kvalifiserer for ulike typer arbeid innenfor barnehagesektoren som undervisning på høgskolenivå og i andre utdanningstilbud, for eksempel innen videregående skole, arbeid i offentlig forvaltning, i medie- og organisasjonsvirksomhet og innenfor forsknings- og utviklingsarbeid. Fullført studium fører fram til mastergrad i barnehagepedagogikk. 2 Opptak 2.1 Generelle krav Det generelle grunnlaget for opptak er fullført og bestått utdanning på bachelornivå. 2.2 Tilleggskrav Søkere må ha minst 80 studiepoeng fra emnegruppen barnehagepedagogikk, det vil si: bachelorgrad som førskolelærer eller treårig grunnutdanning som førskolelærer eller toårig grunnutdanning som førskolelærer og ett års studier innen fagområdet barnehagepedagogikk eller bachelorgrad som allmennlærer, faglærer eller barnevernspedagog og 30 studiepoeng innen fagområdet barnehagepedagogikk eller tre- eller fireårig grunnutdanning som allmennlærer, faglærer eller barnevernspedagog og 30 studiepoeng innen fagområdet barnehagepedagogikk eller annen bachelorgrad og 80 studiepoeng fordypning innen fagområdet barnehagepedagogikk. Fagområdet barnehagepedagogikk omfatter fag som pedagogikk, spesialpedagogikk, barnehagepedagogikk, pedagogisk arbeid i småskolen og tilsvarende fag etter vurdering. Minstekrav for opptak er gjennomsnittskarakteren C eller bedre eller 2,7 eller bedre. For søkere med både tall og bokstaver som karakteruttrykk eller ugradert karakterer, følges omregningsordning som fastsatt i 6 i Forskrift om opptak til masterstudier ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Ved beregning av gjennomsnittskarakter skal karakterer i alle fag som inngår i opptaksgrunnlaget inngå. Kvoter Kvote 1: Kvote 2: 40 % av plassene forbeholdes søkere med oppnådd bachelorgrad. Det gis ikke tilleggspoeng i denne kvoten. Søkere som ikke når opp i kvote 1, konkurrerer videre i kvote 2. Det gis tilleggspoeng for dokumentert utdanning og praksis i tillegg til karakterpoeng for utdanning som inngår i opptaksgrunnlaget. 3

4 Kvote 3: 10 % av plassene kan tildeles søkere som ikke kan poengberegnes. 2.3 Rangering og opptak Søkere i kvote 1 rangeres på grunnlag av gjennomsnitt av alle eksamener som inngår i det faglige grunnlaget. Praksis er ikke å forstå som eksamen. Søkere i kvote 2 rangeres på grunnlag av gjennomsnitt av alle eksamener som inngår i det faglige grunnlaget. Praksis er ikke å forstå som eksamen. Tilleggspoeng gis på følgende grunnlag: Relevant praksis ut over opptaksgrunnlaget. Praksis må være opparbeidet etter endt grunnutdanning. Relevant tilleggsutdanning ut over opptaksgrunnlaget 0,5 poeng pr. halvår i inntil 2 år. Maksimalt 2 poeng 0,5 poeng pr. 30 studiepoeng. Maksimalt 2 poeng Relevant praksis er dokumentert praksis fra barnehage eller tilsvarende virksomhet etter vurdering. Relevant utdanning er fag som kan inngå i det faglige grunnlaget (må være dokumentert). Ved poenglikhet gis prioritet til det underrepresenterte kjønn i studiet. Er det fortsatt poenglikhet eller det underrepresenterte kjønn ikke er i gruppen som har poenglikhet, rangeres søkerne etter loddtrekning. 3 Læringsutbytte Etter fullført studium har studenten følgende faglige og forskningsmessige kompetanse definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap har fordypet kunnskap om det pedagogiske arbeidsfeltet med forbindelse mellom ideer, teorier, forskning og praksis innenfor barnehagesektoren og utdanningssektoren har bred faglig innsikt i pedagogiske tema som knytter seg til barn, barndom, barnehage, profesjon og utdanning, familie og kultur i et flerkulturelt samfunn som er preget av mangfold behersker relevant vitenskapsteori og metodologi innen barnehagefeltet har teoretisk og empirisk innsikt i generelle utdanningsvitenskapelige problemstillinger relevant for barnehageforskning har kunnskap om og kan vurdere kritisk og forskningsmessig barnehageforskningens kunnskapsgrunnlag Ferdigheter kan bidra til utvikling av ny forskningsbasert kunnskap innen barnehagefeltet har utviklet evne til å kunne innhente, analysere, utvikle, kritisk evaluere og formidle kunnskap om barnehagepedagogikk har tilegnet seg grunnlag for selvstendig planlegging, veiledning og handling i forhold til pedagogiske problemstillinger i barnehage, skole, hjem og samfunnsliv kan håndtere fagspørsmål på en faglig og forskningsmessig forsvarlig måte kan gi skriftlige og muntlige redegjørelser på sitt fagfelt forankret i faglige refleksjoner kan bruke sin innsikt i vitenskapelig tenkning og metodologi på en reflektert og kritisk måte i et selvstendig forskningsarbeid 4

5 Generell kompetanse kan fordype seg i og forholde seg analytisk til spørsmål som er relevant for det barnehagepedagogiske feltet kan avdekke behov for ny kunnskap som er relevant for barnehagefeltet kan formidle egen og andres forskning skriftlig og muntlig på en faglig forsvarlig måte kan bruke sin kunnskap med faglig integritet og etisk bevissthet har fått erfaring med å være en del av en forskningskultur 4 Organisering og arbeidsmåter e forutsettes å delta i så vel undervisning som kollokvier, seminar, prosjektarbeid og andre faste program. I henhold til Forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus må det ved studiefravær på ett semester eller mer søkes om permisjon. jf. 11. Vedr. øvrige rettigheter og plikter som student, vises det til kap. 3 i den samme forskriften. 4.1 Arbeidsmåter i første studieår Første studieår vil bestå av forelesninger, seminarer, kollokvier og selvstudium innen de ulike kursene. Prosjektarbeid inngår som en del av undervisningen i forskningsmetodologi. All undervisning vil i hovedsak bli konsentrert til to faste dager i uka (mandag og tirsdag), litteraturstudier kommer i tillegg. Det forventes at studentene arbeider med å uttrykke seg skriftlig og for eksempel utarbeider notat til framlegg i gruppen/klassen. Denne delen av masterstudiet er normert til to semestre på heltid og fire på deltid. Hvert undervisningstilbud gis normalt bare én gang hvert studieår, deltidsstudenter anbefales derfor å legge opp en plan for studiet i samråd med leder for masterstudiet. Vanligvis tar deltidsstudenter undervisning mandag første året og tirsdag andre året Undervisning Det blir gitt undervisning tilknyttet de enkelte kursene. Plan over undervisning legges ut på LMS ved begynnelsen av studieåret (jf. undervisningsplan). Kollokvier I direkte tilknytning til undervisningen organiseres kollokviegrupper der studentene arbeider med litteraturen med støtte fra kollokvieledere. Seminarer Det blir arrangert seminarer hvor studenter fra første og andre studieår møtes og drøfter aktuelle spørsmål. Den enkelte student planlegger masteroppgaven i løpet av første studieår og legger fram sin plan for arbeidet til drøfting med andre studenter og lærere. Litteraturstudium Den obligatoriske delen av pensum står oppført under de ulike delkursene. Hvert studieår blir det foretatt endringer i det obligatoriske pensum. 4.2 Arbeidsmåter i andre studieår Andre studieår (tredje og fjerde året for deltidsstudiet) er i hovedsak beregnet til arbeid med masteroppgaven innenfor det felt studenten velger. Studenter som har fullført første års studium, får oppnevnt veileder. Student og veileder skal sammen gjennomgå og undertegne en avtale om veiledning som avklarer ansvarsfordelingen dem i mellom. Antall timer avsatt til veiledning er det samme for heltids- og deltidsstudenter, disponering av tiden avtales individuelt mellom student og veileder. Masteroppgaven er til vanlig en individuell oppgave. Dersom flere studenter skriver sammen, må det før godkjenning av tema tas kontakt med veileder for avklaring av ansvarsforhold og vurdering. 5

6 4.2.1 Undervisning I begynnelsen av studieåret organiseres et forskningsforberedende kurs som består av et skrivekurs, samt et kurs i kvantitativ forskningsmetodologi hvor det er obligatorisk tilstedeværelse på minst 80 %. Seminarer Det blir arrangert seminarer hvor studentene skal presentere masteroppgaven og gi synspunkter på andre studenters arbeid med masteroppgaven. e har også anledning til å delta på felles tilbud for studenter fra alle masterstudier ved Høgskolen i Oslo. Internasjonalisering Studiet er lagt opp slik at det skal være mulig å ta deler av studiet i utlandet. Utenlandsopphold organiseres individuelt i samråd mellom student og masterstudiet og Internasjonalt team ved avdelingen. Litteratur og undervisning skal også gi komparativ og internasjonal kunnskap om barnehagen og dens pedagogikk. 5 Vurdering Vurderingen tar utgangspunkt i følgende dokumenter: Lov om universiteter og høyskoler, Forskrift om krav til mastergrad, Forskrift om grader og yrkesutdanninger, beskyttet tittel og normert studietid ved universiteter og høgskoler samt Forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus. e er selv ansvarlige for å gjøre seg kjent med lov og forskrifter. 5.1 Obligatorisk deltakelse Det er obligatorisk deltakelse i studiet der studentene vanskelig kan tilegne seg stoffet ved selvstudium. Det kan være for å trene og dokumentere ferdigheter som ikke kan prøves til eksamen, eller for å utvikle sider av lærerkompetansen som krever samhandling og samarbeid. Hvilke deler av studiet som krever obligatorisk deltakelse, går fram av det enkelte kurs fagplan. Ved krav om obligatorisk deltakelse kreves det minst 80 % frammøte. For kurs med eksamen er den obligatoriske deltakelsen knyttet til retten til å gå opp til eksamen. For kurs uten eksamen er den obligatoriske deltakelsen knyttet til godkjenning av kurset. Dersom kravet om obligatorisk deltakelse ikke er oppfylt, mister studenten retten til å gå opp til eksamen. 5.2 Arbeidskrav Arbeidskrav defineres her som obligatoriske oppgaver/arbeid som skal utføres innen gitte rammer til gitte tider. Arbeidskravene vurderes av faglærer(e) til godkjent/ikke godkjent. For kurs med eksamen er arbeidskravene knyttet til retten til å gå opp til eksamen. For kurs uten eksamen er arbeidskravene knyttet til godkjenning av kurset. Obligatorisk deltakelse kan defineres som et arbeidskrav (se over). For øvrige arbeidskrav gjelder følgende: Arbeidskrav som ikke er levert/utført innen fastsatt frist, blir ikke godkjent, og studenten mister retten til å gå opp til eksamen eller får kurset underkjent. e er selv ansvarlige for å holde seg informert om de gjeldende frister for innlevering/utføring av arbeidskrav i de ulike kursene. Ved sykdom eller lignende må studenten, innen fristen for innlevering av arbeidskravet, avtale med faglærer om utsatt frist. Arbeidskrav som er levert/utført innen fristen, men som ikke har blitt godkjent, leveres på nytt til ny frist. Når arbeidskrav som er levert innen fristen ikke blir godkjent, har studenten anledning til minst én og maksimum to nye innleveringer/utførelser. Studenter som har mistet retten til å gå opp til eksamen på grunn av ikke godkjent arbeidskrav, må selv kontakte faglærer for avtale om ny innlevering/utføring av arbeidskravet i neste semester/studieår. 5.3 Eksamen Det er studentens ansvar å gjøre seg kjent med tidspunkt og eventuelle endringer for ulike eksamener. er selv ansvarlig for å kontrollere at hun eller han er meldt opp til eksamen. 6

7 Eksamensform, vurderingsform og eksamenssemester fremgår av kursbeskrivelsene. Angående tilrettelegging under eksamen, se avdelingens informasjon på nettet. 5.4 Avsluttende vurdering Alle kurs første året må være bestått, og arbeidskrav samt obligatorisk deltakelse må være godkjent for at studenten skal kunne melde seg til avsluttende vurdering og presentere masteroppgaven. 5.5 Vitnemål På vitnemålet fremkommer de obligatoriske kursene i studieprogrammet som er bestått, og en samlet karakter for avsluttende masteroppgaven. 5.6 Vurderingskriterier Symbol Betegnelse Kvalitativ beskrivelse for eksamen A B C D E F Fremragende Meget god God Nokså god Tilstrekkelig Ikke bestått Høyt kunnskapsnivå. God analytisk evne. Kan bruke kunnskapen selvstendig. Kandidaten viser solid analytisk forståelse. Kandidaten viser særdeles god kunnskap og særdeles god oversikt over eksamensemnets faglige innhold. Kandidaten viser svært gode ferdigheter i anvendelsen av denne kunnskapen. God oversikt over kunnskapsfeltet. Kan bruke kunnskapen selvstendig. Kandidaten viser god analytisk forståelse. Kandidaten viser god kunnskap og oversikt over eksamensemnets faglige innhold. Kandidaten viser gode ferdigheter i anvendelsen av denne kunnskapen. Kan gjøre greie for de viktigste elementene i fagfeltet. Kan til en viss grad bruke kunnskapen selvstendig. Kandidaten viser analytisk evne og forståelse. Kandidater viser god innsikt i de viktigste kunnskapselementene og sammenhengene i eksamensemnets faglige innhold. Kandidaten behersker bruken av disse kunnskapselementene Oversikt over de viktigste kunnskapselementene mangler. Kan ikke bruke kunnskapen selvstendig. Kandidaten viser i en viss grad analytisk evne og forståelse. Kandidaten viser en del innsikt i de viktigste kunnskapselementene og sammenhengene i eksamensemnets faglige innhold. Kandidaten behersker i en viss grad bruken av disse kunnskapselementene. Tilfredsstiller minimumskravene. Kan ikke bruke kunnskapen selvstendig. Kandidaten viser begrenset analytisk evne og forståelse. Kandidaten har noe oversikt over viktige kunnskapselement i eksamensemnets faglige innhold, men kandidatens kunnskap er ufullstendig og preget av begrenset innsikt i sammenhengene i emnet. Kandidaten behersker i begrenset grad bruken av disse kunnskapselementene. Mangler både detaljkunnskap og oversikt. Kandidaten viser svært liten analytisk evne og forståelse. Kandidaten viser store og åpenbare kunnskapsmangler i eksamensemnets faglige innhold. Kandidaten viser liten innsikt i sammenhengene i det faglige innholdet. Kandidaten viser liten evne til å bruke kunnskapen. 6 Innhold og oppbygging Studiet søker å dekke det spesifikt barnehagepedagogiske feltet satt inn i en vitenskapelig sammenheng og drøftet ut fra ulike teoretiske synsvinkler. Studiet skal også gi en dypere forståelse av praksis. Metodologiske spørsmål vil være sentrale gjennom hele studiet. Vitenskapsteori og forskningsmetodologi vil sammen med prosjektarbeid utgjøre om lag halvparten av studieinnsatsen de to første semestrene. Litteraturgrunnlaget består av et obligatorisk pensum på ca 5000 sider. 7

8 3. og 4. semester (7. og 8. semester for deltid) er viet studentens masteroppgave (50 studiepoeng) og forskningsforberedende kurs (10 studiepoeng) med kvantitativ metode og skrivekurs. Heltid 1. semester 6.1 Barnehageforskning og vitenskapsteori 10 studiepoeng 6.2 Forskningsmetodologi 10 studiepoeng 2. semester 6.3 Barn, kunst og kultur 10 studiepoeng 6.4 Barn, barndom og barnehage i et samfunn preget av mangfold 15 studiepoeng 6.5 Kritiske og internasjonale perspektiver på barnehagepedagogikk 15 studiepoeng semester 6.6 Forskningsforberedende kurs 10 studiepoeng 6.7 Masteroppgave 50 studiepoeng Deltid 1. semester (Høst) 2. semester (Vår) 3. semester (Høst) 4. semester (Vår) 5. semester (Høst) semester Barnehageforskning og vitenskapsteori Barn, kunst og kultur fortsetter i 2. semester Barn, kunst og kultur fortsetter fra 1. semester Barn, barndom og barnehage i et samfunn preget av mangfold Forskningsmetodologi Kritiske og internasjonale perspektiver på barnehagepedagogikk Forskningsforberedende kurs Masteroppgave Masteroppgave 10 studiepoeng 10 studiepoeng 15 studiepoeng 10 studiepoeng 15 studiepoeng 10 studiepoeng Samarbeid med andre masterstudier e kan søke høgskolen om å bytte enkelte kurs med kurs på andre masterstudier. 6.1 Barnehageforskning og vitenskapsteori (10 studiepoeng) 6.1 Early Childhood Education Research and Methodology Innhold Oversikt over sentrale vitenskapsteoretiske tradisjoner og posisjoner. Aktuell barnehageforskning illustrerer noen utvalgte vitenskapelige og metodologiske tema. Læringsutbytte Etter fullført studieemne har studenten følgende kompetanse definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap kan redegjøre for sentrale vitenskapsteorietiske posisjoner i tilknytning til barnehagepedagogikk som forskingsfelt har oversikt over vitenskapsteoriers relevans for barnehageforskning Ferdigheter 8

9 kan foreta en kritisk analyse av utvalgte vitenskapsteoretiske og metodologiske spørsmål som er relevante for barnehageforskning kan formulere og drøfte et vitenskapelig problem innen feltet kan vurdere allerede utført barnehageforskning Generell kompetanse har tilstrekkelig kunnskap til å vurdere relevansen av teorier og metoder innen barnehageforskning kan formidle egen og andres akkumulerte kunnskap skriftlig og på en faglig forsvarlig måte Vurdering Eksamen Et individuelt skriftlig arbeid (10-15 sider) hjemmeeksamen Det benyttes intern sensor. Karakterskala Det gis karakteren bestått/ikke bestått. Vurderingskriterier For å oppnå karakteren bestått må studenten: ha avgrenset og presisert sin tolkning av oppgaven ha dokumentert fagkunnskap om emnet gjennom å ta utgangspunkt i pensumlitteratur, evt. annen relevant teori vist evne til sjølstendig faglig refleksjon vist at han/hun har tilegnet seg kunnskap om bruk av referanser i en vitenskapelig tekst Ny/utsatt eksamen Ved stryk eller gyldig forfall til eksamen kan studentene gå opp til ny/utsatt eksamen neste studieår/semester i den/de delen(e) kandidaten ikke består. Prøven arrangeres som ved ordinær eksamen. er selv ansvarlig for å melde seg opp til ny/utsatt eksamen innen fristen. 6.2 Forskningsmetodologi (10 studiepoeng) 6.2 Research Methodology Innhold Om å nærme seg et forskningsfelt Planlegging og gjennomføring av et mindre empirisk arbeid Forskerrollen og forskningsetikk Litteratursøking Skriving av vitenskapelig tekst Læringsutbytte Etter fullført studieemne har studenten følgende kompetanse definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap har grundig kunnskap om kvalitative tilnærmingsmåter ved innsamling og bearbeiding av data som for eksempel intervju, case study, etnografi, aksjonsforskning, video-baserte analyser 9

10 Ferdigheter kan anvende kunnskapen om kvalitative metoder i et prosjektarbeid med relevans for barnehagefeltet kan planlegge og gjennomføre et mindre empirisk arbeide/prosjekt Generell kompetanse kan reflektere over metodologiske og vitenskapsteoretiske problemer har forståelse for og kan vurdere etiske problemstillinger knyttet til forskning i barnehagefeltet Vurdering Eksamen i forskningsmetodologi Eksamen består av to komponenter: skriftlig prosjektrapport i gruppe (ca sider) som leveres i tre eksemplarer muntlig presentasjon i gruppe Delene vurderes samlet. Det benyttes intern og ekstern sensor. Karakterskala Det gis karakteren bestått/ikke bestått. Vurderingskriterier For å oppnå karakteren bestått må studenten: ha avgrenset og presisert sin tolkning av oppgaven ha dokumentert fagkunnskap om emnet gjennom å ta utgangspunkt i pensumlitteratur, evt. annen relevant teori vist evne til sjølstendig faglig refleksjon vist at hun/han har tilegnet seg kunnskap om bruk av referanser i en vitenskapelig tekst Ny/utsatt eksamen Ved stryk eller gyldig forfall til eksamen kan studentene gå opp til ny/utsatt eksamen neste studieår/semester i den/de delen(e) kandidaten ikke består. Prøven arrangeres som ved ordinær eksamen. Ny/utsatt prøve kan gjennomføres individuelt dersom ny gruppe ikke kan dannes. er selv ansvarlig for å melde seg opp til ny/utsatt eksamen innen fristen. 6.3 Barn, kunst og kultur (10 studiepoeng) 6.3 Children, Arts and Culture Innhold Estetisk og kunstfaglig teori om barn, barnekultur (barndom) og barnehage Ulike måter å nærme seg barn og barns estetiske opplevelser og barns estetiske praksiser vil stå sentralt i kurset. Et av delperspektivene vil være den voksnes samspill med barn. En vil møte eksempler på hvordan en fra et forskerperspektiv kan nærme seg feltet. Lytte, se og sanse - metodologiske tilnærmingsmåter Grunnlagsperspektiv knyttet til barnekultur vil bli drøftet og målet er å etablere en utvidet forståelse av barnekultur som kultur av, med og for barn, i lys av estetisk teori og annen kulturteori. Læringsutbytte Etter fullført studieemne har studenten følgende kompetanse definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap 10

11 har kunnskap om barn og estetikk har forståelse for ulike estetiske praksiser og estetiske prosesser kan forholde seg til og reflektere over den voksnes samspill med barn i forbindelse med kunst- og kulturformidling Ferdigheter kan identifisere ulike estetiske tilnærminger til barns estetiske væremåte analysere ulike kunstprosesser og reflektere over ulike sammenhenger i estetiske prosesser formulere og reflektere over barns egen estetiske kultur utvikle kompetanse til, gjennom teori og feltarbeid om kunst og kultur, å kunne skape forskningsmessige spørsmål Generell kompetanse kan artikulere og skrive essay med basis i teori og en praktisk forståelse av estetiske prosesser kommunisere generelle betraktninger vedrørende barns forutsetninger for estetiske prosesser Vurdering Eksamen Eksamen består av: Et individuelt skriftlig arbeid (ca ord) som omhandler tematikk innen Barn, kunst og kultur - hjemmeeksamen Det benyttes to interne sensorer. Karakterskala Det gis karakteren bestått/ikke bestått. Vurderingskriterier For å oppnå karakteren bestått må studenten: ha avgrenset og presisert sin tolkning av oppgavene ha dokumentert fagkunnskap om emnet gjennom å ta utgangspunkt i pensumlitteratur, ev. annen relevant teori vist evne til sjølstendig faglig refleksjon vist at hun/han har tilegnet seg kunnskap om bruk av referanser i en vitenskapelig tekst Ny/utsatt eksamen Ved stryk eller gyldig forfall til eksamen kan studentene gå opp til ny/utsatt eksamen neste studieår/semester i den/de delen(e) kandidaten ikke består. Prøven arrangeres som ved ordinær eksamen. er selv ansvarlig for å melde seg opp til ny/utsatt eksamen innen fristen. 6.4 Barn, barndom og barnehage i et samfunn preget av mangfold (15 studiepoeng) 6.4 Child, Childhood and Kindergarten in a Versatile Society Innhold Barndomsbegrepet: ideologi og perspektiver. Forskning om barnehagen som samfunnsinstitusjon Kunnskap om forholdet mellom privat og offentlig omsorg Barnet som medmenneske: etikk, deltakelse og rettigheter Forskning om relasjoner og intersubjektivitet Hverdagsliv i barnehagen: interaksjonsprosesser som inkluderer lek, omsorg og læring 11

12 De yngste barna i barnehagen: fellesskap og individualitet Læringsutbytte Etter fullført studieemne har studenten følgende kompetanse definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap har bred kunnskap om nyere perspektiver på barn, barndom og barnehage har tilegnet seg kunnskap om barnehagen som en viktig arena for omsorg, lek og læring har tilegnet seg kunnskap om små barns utvikling og læring i et relasjonelt perspektiv, inkludert barns vennskap og relasjoner til hverandre Ferdigheter kan reflektere over barnehagens rolle og barns hverdagsliv i et samfunn preget av mangfold kan analysere nyere forskning om barn som meningsbærende subjekter med rettigheter i forhold til eget liv Generell kompetanse kan vurdere hvordan nyere forskning om barn, barndom og barnehager er relevant for pedagogisk virksomhet i barnehager kan bruke sin kunnskap med faglig integritet og etisk bevissthet Vurdering Eksamen Individuell hjemmeeksamen (10-12 sider) Det benyttes interne sensorer. Karakterskala Det gis karakteren bestått/ikke bestått. Vurderingskriterier For å oppnå karakteren bestått må studenten: ha avgrenset og presisert sin tolkning av oppgaven ha dokumentert fagkunnskap om emnet gjennom å ta utgangspunkt i pensumlitteratur, evt. annen relevant teori vist evne til sjølstendig faglig refleksjon vist at hun/han har tilegnet seg kunnskap om bruk av referanser i en vitenskapelig tekst Ny/utsatt eksamen Ved stryk eller gyldig forfall til eksamen kan studentene gå opp til ny/utsatt eksamen neste studieår/semester i den/de delen(e) kandidaten ikke består. Prøven arrangeres som ved ordinær eksamen. er selv ansvarlig for å melde seg opp til ny/utsatt eksamen innen fristen. 6.5 Kritiske og internasjonale perspektiver på barnehagepedagogikk (15 studiepoeng) 6.5 Critical and International Perspectives on Early Childhood Education Kurset består av to deler. a) Kritiske tema og mangfold 12

13 Innhold Gjennom problematisering av ulike temaer som eksempelvis profesjonalitet, makt, kjønn, seksualitet, normalitet, klasse, materialitet, rom, sted, alder, kropp, etnisitet og forskerposisjoner, presenteres ulike tilnærminger til barnehagefeltet. Gjennom kritiske perspektiver, postkoloniale, poststrukturelle perspektiver og posthumane teorier synliggjøres den språklige, materielle og affektive vendingen. Disse perspektivene presenteres som utgangspunkt for skriveprosessene og utviklingene av nye analysestrategier. Læringsutbytte Etter fullført studieemne har studenten følgende kompetanse definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap har bred kunnskap om kritiske perspektiver på aktuelle temaer innen norsk og internasjonal barnehagepedagogikk forståelse for at det finnes ulike teoretiske perspektiver innen barnehagepedagogisk forskning Ferdighet kan anvende kunnskap på nye måter innenfor fagområdet analysere faglige problemstillinger med utgangspunkt i kritiske perspektiver identifisere og analysere kritisk hendelser i barnehagens komplekse praksiser analysere og forholde seg kritisk til ulike kilder og anvende dem til å strukturere og formulere faglige resonnementer på feltet utvikle nye forskningsstrategier og kritisk kunnskap Generell kompetanse kan artikulere faglige synspunkter skriftlig kommunisere om faglige problemstillinger, analyser og konklusjoner i tilknytning til kritiske temaer b) Internasjonale og historiske perspektiver på barnehager Innhold Kunnskap om barnehagen sett i et idéhistorisk, komparativt og internasjonalt perspektiv. Prinsipper for planlegging, utforming og vurdering av pedagogiske program, prosesser og innhold i barnehagepedagogisk virksomhet i ulike land. Læringsutbytte Etter fullført studieemne har studenten følgende kompetanse definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap har god kunnskap om barnehagen som samfunnsinstitusjon med dens historiske tradisjoner og relasjon til småskolen, samt barnehagens karakter i dag i ulike land Ferdighet kan beskrive og analysere komparative problemstillinger 13

14 søke og analysere ulike kilder fra ulike land og anvende dem til å strukturere og formulere faglige resonnementer Generell kompetanse kjenner til og kan anvende komparative perspektiver kjenner til og følger etiske prinsipper i sine studier kan se mulige sammenhenger og motsetninger mellom mer generelle teorier og komparative studier Vurdering Arbeidskrav i Kritiske tema og mangfold Innlevering av fem tosiders oppgaver innen gitte frister i løpet av semesteret. Eksamen i Kritiske tema og mangfold En individuell artikkel på ca. 12 sider basert på arbeidskravene. Artikkelen legges fram for intern sensor og medstudenter. Eksamen i Internasjonale og historiske perspektiver på barnehager Eksamen består av to komponenter: Muntlig presentasjon i gruppe Skriftlig gruppearbeid (ca ord) Delene vurderes samlet. Det benyttes interne sensorer. Karakterskala Det gis karakteren bestått/ikke bestått Vurderingskriterier For å oppnå karakteren bestått må studenten: ha avgrenset og presisert sin tolkning av oppgaven ha dokumentert fagkunnskap om emnet gjennom å ta utgangspunkt i pensumlitteratur, evt. annen relevant teori vist evne til sjølstendig faglig refleksjon vist at hun/han har tilegnet seg kunnskap om bruk av referanser i en vitenskapelig tekst Ny/utsatt eksamen Ved stryk eller gyldig forfall til eksamen kan studentene gå opp til ny/utsatt eksamen neste studieår/semester i den/de delen(e) kandidaten ikke består. Prøven arrangeres som ved ordinær eksamen. Ny/utsatt prøve kan gjennomføres individuelt dersom ny gruppe ikke kan dannes. er selv ansvarlig for å melde seg opp til ny/utsatt eksamen innen fristen. 6.6 Forskningsforberedende kurs (10 studiepoeng) 6.6 Introduction to Research Kurset består av to deler. a) Kvantitativ metode Innhold Innføring i statistikk og bruk av programmet SPSS. 14

15 Læringsutbytte Etter fullført studieemne har studenten følgende kompetanse definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap har kunnskap om og forståelse for kvantitative tilnærmingsmåter Ferdigheter kan kan bruke statistisk analyseverktøy som programmet SPSS eller tilsvarende Generell kompetanse kan lese og forstå statistiske analyser foreta en kritisk vurdering av statistisk forskning b) Akademisk skriving Innhold skal gjennom kurset kunne bearbeide egne ideer og skisser til masteroppgaven både på et teoretisk, metodologisk og praktisk plan. Læringsutbytte Etter fullført studieemne har studenten følgende kompetanse definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap har kunnskap om praktiske og teoretiske aspekter som kreves i en skriftlig fremstilling på masternivå kunnskap om akademisk skriving som tekstgenre kunnskap om kildebruk og kildekritikk i akademisk skriving Ferdigheter kan bearbeide egne ideer og skisser til masteroppgaven både på et teoretisk, metodologisk og praktisk plan kunne argumentere for faglig ståsted gjennom relevant bruk av kilder og konstruksjon av akademisk tekst Generell kompetanse har kunnskap om og forståelse for hva det innebærer å skrive en masteroppgave Vurdering Arbeidskrav Del a) Obligatorisk tilstedeværelse (minst 80 %) på undervisningen. Eksamen Del b) Individuelt skriftlig arbeid (5-8 sider), hjemmeeksamen. Nærmere retningslinjer for arbeidets innhold avgjøres i dialog mellom kursets leder og studentene. Karakterskala Det gis karakteren bestått/ikke bestått. Det benyttes interne sensorer. 15

16 Vurderingskriterier For å oppnå karakteren bestått må studenten: ha avgrenset og presisert en problemstilling/ skisse til masteroppgaven dokumentere faglig innsikt og kjennskap til relevant teori ha vist evne til sjølstendig faglig refleksjon ha vist at hun/han har tilegnet seg kunnskap om bruk av referanser i en vitenskapelig tekst. Ny/utsatt eksamen Ved stryk eller gyldig forfall til eksamen kan studentene gå opp til ny/utsatt eksamen neste studieår/semester i den/de delen(e) kandidaten ikke består. Prøven arrangeres som ved ordinær eksamen. er selv ansvarlig for å melde seg opp til ny/utsatt eksamen innen fristen. 6.7 Masteroppgave (50 studiepoeng) 6.7 Master Thesis Innhold skal gjennom masteroppgaven dokumentere selvstendig fordypning i et valgt problemområde innenfor barnehagepedagogikk eller beslektede områder. har rett til veiledning. Masteroppgaven skal ha et kort sammendrag på engelsk, for eventuelt bruk på masterstudiets Webside. Obligatorisk oppgaveseminar/framlegg av skisse til masteroppgave Arbeidet med masteroppgaven innledes med et oppgaveseminar. Her skal studenten legge frem sine første utkast til problemstilling, metode og fremdriftsplan til drøfting med andre studenter og lærere. Skissen må være godkjent før tildeling av veileder finner sted. Seminardeltakelse skal presentere pågående arbeid med masteroppgaven, samt få erfaring med å være respondent for medstudenter. Læringsutbytte Etter fullført masteroppgave har studenten følgende kompetanse definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap : har fordypet kunnskap på sitt fagfelt med klar relevans for barnehagefeltet har kunnskap om og kan vurdere kritisk og forskningsmessig sitt fagfelts kunnskapsgrunnlag har god kjennskap til forskningsetiske problemstillinger Ferdigheter kan utforme og gjennomføre et forskningsprosjekt kan gjøre forskningsmessige problematiseringer av faglig relevante sammenhenger innen feltet kan anvende vitenskapsteori, metodologi og barnehagepedagogisk innsikt på en selvstendig måte i egne arbeider kan håndtere fagspørsmål på en faglig, etisk og forskningsmessig forsvarlig måte kan argumentere for og redegjøre for faglige standpunkter innenfor eget valgt fagfelt både skriftlig og muntlig Generell kompetanse 16

17 kan bidra kunnskapsmessig til fagutvikling innen barnehagefeltet kan formidle forskningsbasert kunnskap på feltet både skriftlig og muntlig kan bruke sin kunnskap med faglig integritet og etisk bevissthet Vurdering Eksamen Masteroppgaven Muntlig prøve som omhandler masteroppgaven Etter at oppgaven er innlevert og det er avklart at den står til minst E, avsluttes studiet med en muntlig mastergradseksamen. Denne eksamen består av en eksaminasjon/samtale om oppgaven. Ekstern og intern sensor, som sammen skal sette karakter på oppgaven, skal være til stede. Veileder er sekretær for kommisjonen og har ansvar for å lede eksamen, men har ikke innflytelse på karakterfastsettelsen. Den muntlige eksaminasjonen/samtalen kan være justerende på karakteren på oppgaven. Hvis oppgaven, slik den er innlevert, vurderes til F, gjennomføres ingen avsluttende mastergradseksamen. Vedr. muligheter for karakterfordring av oppgaven, vises det til høgskolens forskrift om studier og eksamen. Karakterskala Det gis bokstavkarakterer med A som beste og E som dårligste karakter på bestått eksamen. Karakteren F brukes ved ikke bestått eksamen. Vurderingskriterier Masteroppgaven blir vurdert ut fra følgende kriterier: Problemstillingenes eller forskningsspørsmålenes relevans og/eller originalitet i forhold til barnehagefeltet. Klarhet i utvikling av problemstillinger eller forskningsspørsmål. Dokumentasjon og bruk av relevant teori og forskning, samt systematikk i bruk av kilder. Sammenheng mellom problemstillinger/forskningsspørsmål, metodevalg/metodologier og drøftinger/konklusjoner. Evne til å samle, systematisere, tolke/dekonstruere og presentere kunnskaper på en oversiktlig måte i forhold til valgte teorier/perspektiver. Refleksjon i forhold til etiske spørsmål i forskningsprosessen. Skriftlig framstilling, oversiktlig innholdsfortegnelse, nøyaktige litteraturhenvisninger, litteraturliste og vedlegg. Pensum Barnehageforskning og vitenskapsteori Alvestad, M., Johansson, J.-E., Moser, T., & Søbstad, F. (2009) Status og utfordringer i norsk 14 barnehageforskning, Nordisk Barnehageforskning, 2(1): Alvesson,M. & Skøldberg,K.(2008). Tolkning och reflektion. Vetenskapsfilosofi och kvalitativ 119 metod (2. oppl), Studentlitteratur, s og Andenæs, A. (2012). Hvilket barn? Om barn, barndom og barnehage. Nordisk 13 Barnehageforskning, 5(1): Bengtsson, J. (2005) En livsvärldsansats för pedagogisk forskning. I: Bengtsson, J. (red.) Med 49 livsvärlden som grund (2. oppl.)lund: Studentlitteratur: Birkeland, I. (2012). Rom, sted og kjønn: begrepsavklaringer og bruksanvisninger. I: Rom for 15 barnehagen, Krogstad, A., Hansen, G., Høyland, K. & Moser, T. Bergen: Fagbokforlaget Bondevik,H. og Bostad,I.(2006) Tenkepauser Filosofi og vitenskapsteori, Oslo: Akribe:

18 Bjørnestad, E. & Pramling Samulesson (2012) (red) Hva betyr livet I barnehagen for barn under 75 3 år. En Forskningsoversikt. Rapport 2012, nr, 9. Oslo: Høgskolen i Oslo og Akershus. Cannella, G. (1997). Deconstructing Early Childhood Education: Social justice and revolution. 50 New York: Peter Lang, utvalgte kapitler. Christensen, P. & Prout, A. (2002) Working with ethical symmetry in social research with 20 children. Children, 94: Dahlberg, G. and Moss, P. (2005) Ethics and Politics in Early Childhood Education. London and 50 New York: RoutledgeFalmer. Utvalg 50 sider. Degotardi, S. (2011). Two steps back: Exploring identity and presence while observing infants in 23 nursery. I: Johansson, E. & White, E.J. (eds.) Educational research with our youngest. Voices of infants and toddlers. London, New York: Springer: Foucault, M. (1999) Diskursens orden. Tiltredelsesforelesning holdt ved College de France desember Oslo: Spartacus. Grover, S. (2004) Why won t they listen to us? On giving power and voice to children 12 participating in social research. Childhood, 11(1): Hogsnes, H.D. (2009) Kolonisering av barnehagen, sett i et kjønnsperspektiv, Norsk pedagogisk 13 tidskrift, 93: Johansson, J.-E. (2004) Fritt tänkande och samhandlande barn: Friedrich Wilhelm August Fröbel. 28 I L. Løvlie & K. Steinsholt (Eds.) Pedagogikkens mange ansikter: Pedagogikkens idéhistorie fra antikken til det postmoderne Oslo: Universitetsforlaget: Kielland, S. (2005) Everyday life in Norwegian pre-schools: does Norwegian folk music have 10 anything to offer small children today? Australian Journal of Research in Early Childhood Education, 12(1): Lather, P. (2007) Getting Lost. State University of New York Press, Albany Lindgren, A-L. & Sparrmann, A.(2003) Om att bli dokumenterad: etiska aspekter på førskolans 11 arbete med dokumentation, Pedagogisk Forskning i Sverige, 8(1-2): Løkken, G. (2009) The construction of toddler in early childhood pedagogy. Contemporary 8 Issues in Early Childhood, 10(1): Mac Naughton, G. (2005) Doing Foucault in early childhood settings: Applying poststructural 50 ideas. London and New York: Routledge. Utvalg 50 sider. Mac Naughton, G, Smith, K. and Davis, K. (2007) Researching with children: the challenges and 17 possibilities for building child friendly research. I: J. A. Hatch (Ed.), Early Childhood Qualitative Research, New York and London: Routledge: Moss, P.(2007).Meetings across the paradigmatic divide. Educational Philosophy and Theory, 16 39(3): Otterstad, A.-M., & Nordbrønd, B. (2008). NOVAs mangelfulle forståelse av norsk 10 barnehageforskning. Første steg, november-desember: Rhedding-Jones, J. (1996) Positionings poststructural: some Australian research in education, 12 Nordisk Pedagogik, 16(1): Rhedding-Jones, J. (2003a) Feminist methodologies and research for early childhood literacies. I: 10 N. Hall, J. Larson & J. Marsh (Eds), Handbook of Early Childhood Literacy London: Sage: Rhedding-Jones, J. (2003b) Questioning play and work, early childhood and pedagogy. I: D. Lytle 11 (Ed.) Play and Educational Theory and Practice. Westport, Connecticut, USA: Praeger: Rhedding-Jones, J. (2005) What is Research? Methodological practices and new approaches. 50 Oslo: Universtetsforlaget. Utvalg 50 sider. Rønbeck, A. E. (2012) Michel Foucaults forfatterskap og ideer. I: A. E. Rønbeck (Red.), Inspirert 24 av Foucault. Diskusjoner om nyere pedagogisk empiri. Bergen: Fagbokforlaget: Sunde, J. (2006) Makt- og sannhetsdiskurser i barnehagen, Barn, 3: Sum 849 Forskningsmetodologi Abbott, L. & Langston, A.(2005). Ethical research with very young children 11 I: Farrell, A. (ed). Ethical research with children. New York: Open University Press: Alterhaug,B.(2007) Improvisation, Action learning and Action research. I: Furu, E.M; Lund, T. & 36 Tiller, T.(eds). Action Research A Nordic Perspective. Kristiansand: Høyskoleforlaget: Bae, B. (2005) Troubling the identity of a researcher: Methodological and ethical questions in 10 18

19 co-operating with teacher-carers in Norway. Contemporary Issues in Early Childhood Education, 6(3): < Bae,B. (2009) Utvikling av barnehagepersonalets relasjonelle praksis- samarbeid mellom teori og 15 praksis, i Tidsskriftet FoU i Praksis, 3(1): Bae, B. (2007) -det flyktige som gjentar seg- om mikroprosesser i hverdagslivet, i N.Winger(red) 13 Forskning på småbarns hverdagsliv i barnehagen Oslo: HiO-rapport 2007,nr 19: Barne- og familiedepartementet (1998) Gjennomføring av behovs- og brukerundersøkelser i 25 barnehagesektoren: en veiledning. Oslo: Barne- og familiedepartementet. Barclay-McLaughlan, G. & Hatch, A. (2006) Studying race: a conversation about the place of 16 difference in qualitative research. Contemporary Issues in Early Childhood Education, 6(3): < Bengtsson, J. (2006). En livsverdenstilnærming for helsevitenskapelig forskning. I: J. Bengstsson 45 (red). Å forske i sykdoms og pleieerfaringer. Livsverdensfenomenologiske bidrag. Kristiansand: Høgskoleforlaget: Beazley, H. et al (2009)The right to be properly researched. Children`s Geographies 7, ) 13 Charmaz, Kathy, & Mitchell, Richard G. (2001). Grounded Theory in Ethnography. I: A. C. Paul 14 Atkinson, Sara Delamont, John Lofland, Lyn Lofland (Ed.), Handbook of Ethnography. Los Angeles, London, New Delhi, Singapore, Washington DC: SAGE: Clark, A. (2005) Ways of seeing: using the Mosaic approach to listen to young children s 21 perspectives. I: A. Clark, A. T. Kjørholt and P. Moss (Eds) Beyond Listening: children s perspectives on early childhood services. Bristol: Policy Press: Cook, T. (2004) Starting where we can: using action research to develop inclusive practice. Early 13 Years Education, 12(1): David,T., Tonkin, J., Powell,S. & Anderson,C. (2005) Ethical aspects of power in research with 13 children. I: Farrell, A.(red). Ethical research with children. New York: Open University Press: Eide, B. & Winger, N. (2005) From children s point of view: methodological and ethical 19 challenges. I: P. Moss, A. Clark & A. T. Kjørholt (Eds), Beyond Listening: Children s perspectives on early childhood services. London: Policy Press: Eide, B.J., Hognestad, K., Svenning,B. & Winger,N. (2010) Små barns stemmer i forskning. Noen 15 refleksjoner om etikk i forskning om små barns hverdagsliv barnehagen. Barn,3: Germeten, S. (2012). Observasjon og sannhet. I: A. E. Rønbeck (Red.) Inspirert av Foucault. 16 Diskusjoner om nyere pedagogisk empiri. Bergen: Fagbokforlaget: Greve, A. (2007). Bearbeidning av data: transkripsjon, tolkning og analyse. I: Vennskap mellom 15 små barn i barnehagen. (doktorgradsavhandling) Oslo: Høgskolen i Oslo: Greve, Anne (2008). Ulike strategier for resultatpresentasjon av fenomenologiske 13 barnehagepedagogiske observasjonsstudier. Barn, 26(4): Graue, E. & Walsh, D. (1998) Studying Children in Context (kap. 1 4). London: Sage. 62 Hammersley, M. & Atkinson, P. (2007) Ethnography. Principles in Practice. 3rd Edition. New York: 40 Routledge. Kap 1 og 2. Harms, T., Cryer, D., Pettersen, R. J., & Clifford, R. M. (2002) Kvalitetsvurdering av barnehagen. 25 Forskningsprosessen. Oslo: Sebu forlag. Hatch. J. A. (2007) Assessing the quality of early childhood qualitative research. I: J. A. Hatch, 20 Early Childhood Qualitative Research. New York and London: Routledge: Heikkilä, M. & Sahlström, F. (2003) Om anvanding av videoinspelning i feltarbete. Pedagogisk 19 Forskning i Sverige, 8(1-2): Hultman, K. & Lenz Taguchi, H. (2010) Challenging anthropocentric analysis of visual data: a 17 relational materialist methodological approach to educational research. International Journal of Qualitative Studies in Education.23 (5) Kvale, S. og Brinkmand,S. (2010) Det kvalitative forskningsintervju, 2. utgave. Oslo: Gyldendal 100 Akademisk, utvalgte kapitler. Kvale, S.(2005) The dominance of dialogical interview research. A critical view. Barn, 3: Lange, A. & Mierendorff, J. (2011). Method and Methodology in Childhood Research. I: 18 Qvortrup, J. ; Corsaro, W. & Honig, M-S.(eds). The Palgrave Handbook of Childhood Studies. London: Palgrave Macmillan: Lenz Taguchi, H. (forthcoming). A diffractive and Deleuzian approach to analysing interview data, 14 Feminist Theory. August (3)13. Løkken, G. (2011). Lived Experience as an Observer Among Toddlers. I: Johansson, E. & White, 23 19

20 E.J. (eds.) Educational research with our youngest. Voices of infants and toddlers. London, New York: Springer: MacNaughton, G. (2001) Action research. I: G. MacNaughton, S. Rolfe & I. Siraj-Blatchford (Eds), 15 Doing Early Childhood Research: International perspectives on theory and practice Buckingham: Open University Press: Mazzei, L.A. (2010) 'Thinking Data with Deleuze.' International Journal of Qualitative Studies in 12 Education 23(5) McLafferty, I. (2004) Focus group interview as data collecting strategy. Journal of Advanced 8 Nursing, 48, (2): Otterstad, A-M. (2007) Doing de/colonizing methodologies - Who s at risk? Contemporary Issues 4 in Early Childhood 8(3): Rhedding-Jones, J. (2007) Who chooses what research methodology? I: A. Hatch (ed.) 14 Qualitative Methods in Early Childhood Settings, Westport, Connecticut USA and London UK: Routledge: Rossholt, Nina (2009) The Complexity of Bodily Events through an Ethnographer's Gaze: 10 Focusing on the Youngest Children in Pre-school. Contemporary Issues in Early Childhood 10(1) Sandvik, N. (2010). The art of/ in educational research: assemblags at work RERM, 1 (1) Spyrou,S.(2011) The limits of children`s voices: From authensitity to critical, reflexive 14 representation Childhood,18,2, Van Manen, M.(1990) Researching lived experience: Human science for an action sensitive 53 pedagogy, Albany,N.Y. : State University of New York Press: Warming, H.(2011) Getting under their skins? Accessing young children`s perspectives through 14 ethnograpic fieldwork. Childhood, 18(1) Winger,N.(2007) Noen refleksjoner over metodologiske utfordringer i Prosjektet Barns 14 omsorgskarrierer. Barnehagen som ledd i en omsorgskjede for barn opp til 3-årsalder. I: Winger, N. (red). Forskning i små barns hverdagliv i barnehagen Noen forskningmetodologiske utfordringer og dilemmaer. Oslo: HiO-rapport nr 19: Ødegaard, E. (2006) Kaptein Andreas og hans mannskap drøfting av forskningsdata om en 22 gutts stemme og hans innflytelse på barnehagens innhold, Barn,1: Sum 868 Barn, kunst og kultur Bell, C. (1913/1969). Significant form. In J. Hospers (Ed.), Introductory in Readings in Aesthetics. New York: The Free Press, s Bamford,Anne(2012)Arts and Culture Education in Norway 2010/ ac76d5f196a.pdf Blehr, B.(2001). Stas for barna - Om barnemobilisering og barneperspektiver på 17. mai. Dugnad - Tidsskrift for etnologi, 27(1), s Bowman, Wayne.(1993). The problem of aesthetics and multiculturalism in music education. The Canadian music educator, 34(5), s Davies, S. (2000). Non-Western Art and Art s Definition. I Caroll, N. (Red.) Theories of Art Today. Wisconsin: The University of Wisconsin Press, s Dewey, J. (1987). Å gjøre en erfaring. I Bale, K. og Bø-Rygg (Red.). Estetisk teori en antologi. Oslo. Universitetsforlaget, s Enerstvedt, Å. (1993). Kommentar til Qvortrups foredrag. I Selmer-Olsen (red.), Børns kultur: Rapport fra en Nordisk konference 2. Aarhus: Tidsskrift for børne- og ungdomskultur (23), s < Gryte, M. A. E. (2012). Finnes det øyeblikk som aldri tar slutt? I: M. Alvestad & T. Vist (Red.), Læringskulturer i barnehagen flerfaglige forskningsperspektiver (s ). Oslo: Cappelen Damm Akademisk. Guss, F., G. (2005a). Dramatic Playing beyond the Theory of Multiple Intelligences. Oxford: International Journal for Research in Drama Education, (1), s Guss, F., G. (2006). Dramaturgi som søken etter form og mening. Kompendiet Barn, kunst og kultur. Guss, F., G. (2005b).Reconceptualizing Play: aesthetic self-definitions. Contemporary Issues in Early Childhood, 6(3) s <

21 Halvorsen, E. M. (2004). Kultur og individ: Kulturpedagogiske perspektiv på kulturforståelse, 88 kulturprosesser og identitet. Oslo: Universitetsforlaget, s og Juncker, B. (2001). Tanker om det æstetiskes betydning i hverdagen. Det unyttiges 5 nødvendighed. Kunst for barn under tre år. (Oppsummering fra Norsk kulturråds konferanse, Schæffergården, 2001, august), s.1-5. < Juncker, B. (2005). Er kunst for børn? I Østberg, T. (Red.). Barnet og kunsten. Oslo: Norsk 14 kulturråd, s Juncker, B. (2006). Om processen - Det æstetiskes betydning i børns kultur. Købehavn: Tiderne 18 skifter, s Kampmann, J. (2001). Hvad er børnekultur. I Børnekultur Hvilke born? Og hvis kultur? Danmark: 13 Akademis forlag, s Kampmann, J. (2003). Udviklingen af et børnekulturelt pædagogisk blik. I Børnekultur et 12 begreb I bevægelse. Danmark: Akademis forlag, s Knudsen, J. S. (2010). Musikkulturelt mangfold forskjeller og fellesskap. I: G. Salvesen & J. H. 20 Sætre (Red.), Allmenn musikkundervisning: Perspektiver på praksis (s ). Oslo: Gyldendal Akademisk Forlag. Knudsen, Jan Sverre (2008). Children s Improvised Vocalisations: learning, communication and 31 technology of the self. I Contemporary Issues in Early Childhood, dsen_ciec_9_4_web Kroksnes, A. (2007). Etterord. I Bourriaud, N. Relasjonell estetikk. Oslo: Pax (artes), s Lidén, Hilde (2002). Bli som oss? Kulturelt mangfold og barnehagen som kulturformidler. Mjør, I. 10 (Red.). Kulturbarnehagen. Oslo: Samlaget, s Løvlie, L (1990). Den estetiske erfaring. Nordisk pedagogikk 1-2/ Mouritsen, F. (1990). Forskning og uddannelse inden for børne- og ungdomskulturområdet. 12 Tidskrift for Børne- og Ungdomskultur, (17), s < Mouritsen, F. (1996): Legekultur essays om børnekultur leg og fortælling. Odense: Odense 38 universitetsforlag, s og Os, E., og Hernes, L. (2004). Under tre? mener dere under tre? Kunstformidling under tre år 27 erfaringer fra prosjektet klangfugl. I, Barns smak om barn och estetikk.. Centrum för barnkulturforskning, nr 36. Stockholm: Stockholms universitet, s Qvortrup, (1993). Er kultur for børn? Selmer Olsen, I. (Red.). Børns kultur- rapport fra en 8 Nordisk conference 2. Aarhus: Børne- og ungdomskultursammenslutningen. Tidsskrift for børneog ungdomskultur (5), s Samuelsen, A., M. (2003). Kunstformidling for barn i kunstmuseum og skole med vekt på 40 formidlerrollen. Universitetet i Bergen, s Selmer- Olsen, I. (2001). Det unyttiges nødvendighet Barndomssyn, menneskesyn, kunstsyn. 11 (Referat fra seminaret: Det unyttiges nødvendighet. Kunst for barn under tre år. Schæffergården / Louisiana, aug 2001), s < Selmer- Olsen, I. (2003). Barnekulturforskningens utvikling og nytte. I, Barnet - konstruksjoner av 19 barn og barndom. Oslo: Universitetsforlaget, s Stolnitz, J. (1960/1969). The aesthetic attitude. I, J. Hospers (Red.), Introductory in Reading in 10 Aesthetics. New York: The Free Press, s Svendsen, L., F., H. (2000). Kunst: En begrepsavklaring. Oslo: Universitetsforlaget, s Waterhouse, A.-H. L. (2011) Kunstmøtet som estetisk erfarings - og læringsprosess. En 26 undersøkelse av små barns møter med skulptur. Techne series : Research in sloyd education and crafts science. A 2011 ;Volum 17. s Weier, K. (2004). Empowering young children in art museums letting them take the lead. 10 Contemporary Issues in Early Childhood, 5(1), s < Østbye, G. L. (2007). Barn + Kunst = Danning. Fabulering og filosofering i kunstmøter. Oslo: 33 Gurilo forlag, s 45-81, Sum: Barn, barndom og barnehage i et samfunn preget av mangfold Ailwood, J. (2008) Mothers, Teachers, Maternalism and Early Childhood Education and Care: 12 some historical connections. Contemporary Issues in Early Childhood Education, 8(2): Bae, B. (2004): Dialoger mellom voksne og barn en beskrivende og fortolkende studie