Samfunnsgeografen Tidsskrift for Samfunnsgeografi. nr årgang 17

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Samfunnsgeografen Tidsskrift for Samfunnsgeografi. nr. 1-2007 årgang 17"

Transkript

1 Samfunnsgeografen Tidsskrift for Samfunnsgeografi nr årgang 17

2 Tidsskrift for samfunnsgeografi nr årgang 17 Redaksjonen Linda Marthinussen (redaktør) Anna Holt (layout) Tomas Nesset Marthe Stiansen Johannes Devik Brekke Adresse Samfunnsgeografen Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi Postboks 1096 Blindern 0137 Oslo E-post Hjemmeside foreninger.uio.no/samfunnsgeografen Trykk Reprosentralen, Blindern Opplag 400 Støtte Takk til Instituttstyret for økonomisk støtte Takk til eksterne bidragsytere Hanne Løvlie, Hege B. Sørreime, Aase Kristine Aasen Lundberg, Caspar Barth, Daniel Molin, Andreas Foss Westgaard, Karen O Brien, Lars Coenen, Linda Sannesmoen, Torstein Schiøtz Worren, Aleksander Bern, Heidi Fossum og Tone Færøvik. Samfunnsgeografen er et tidsskrift for studenter, ansatte og alumniforeningen ved samfunnsgeografi. Tidsskriftet utgis to ganger per år og utdeles gratis til ansatte og studenter. Redaksjonen er selvoppnevnt, og består av frivillige ildsjeler. Bidrag kan sendes til redaksjonen på e-post. Redaksjonen forbeholder seg retten til å publisere bidrag på vår hjemmeside. Innhold Adapting to Climate Change Can Human Geographers PLAN for it? 3 Klimadebatt på innvandrernes premisser 5 World Social Forum framgång och fall? 7 FN: Makt og altruisme 9 Prostitusjon: Fra Oslos bakgater til Norges hovedgater 12 What is all the fuss about buzz? I bokhylla hos Annika Wetlesen Det er en elefant i rommet Georges-Eugène Haussmann - Paris ødelegger og gjenoppbygger Reisebrev fra Soweto Papirbreddekonferansen 2007 TEMA: Identitet Virker stedsmarkedsføring? Den sosiokulturelle stedsanalysen; Med Ski som case 28 Identitetskonstruksjon hos Alawi-minoriteten i Syria Polsk arbeidsmigrasjon og identitet Vi og de andre på Sri Lankas teplantasjer 36 LEDER Identitet Vi og de andre. Bygd og by. Nordmenn og utlendinger. SV-velgere og FrPvelgere. I samfunnet vårt finnes det en rekke identiteter å forholde seg til, samtidig som man ofte blir tillagt en identitet enten man vil det eller ikke. Dette fordi identitet er et fenomen mennesker trenger for å systematisere samfunnet og holde orden i det sosiale universet. Vi trenger noe håndterbart som plasserer oss i forhold til de andre, og ikke minst de andre i forhold til oss. Samtidig er det svært viktig for de fleste å høre til et sted, og å være en del av et fellesskap gjennom tilhørighet til en bestemt gruppe. Denne identiteten kan imidlertid ha flytende grenser og det kan være problematisk å bestemme hvem som skal inkluderes som medlemmer og hvem som faller utenfor. Ofte er det en utstrakt gråsone der mange befinner seg. Et eksempel er fjernadopterte barn eller barn av innvandrere som på grunn av at de har en annen hudfarge enn majoriteten av befolkningen til stadig opplever å bli påført en annen etnisk identitet enn den de selv identifiserer seg med. Identitet kan også virke situasjonelt ved at man skifter grad av hvordan man utspiller sin identitet. Dette er avhengig av hvorvidt en bestemt type identitet er relevant i samhandlingssituasjonen. Dette komplekse temaet kan dere lese mer om i denne utgavens temadel der identitet blir diskutert både i forhold til ulike stedsoppfatninger, migrasjon og etnisk identitet i et majoritets-/minoritetsperspektiv. Forsiden På jakt etter vann, Tharørkenen. Foto: Linda Marthinussen Fra Vest til Øst Terra-arrangementer våren 2007 Åpen dag God lesing! Red. Samfunnsgeografen

3 Adapting to Climate Change Can Human Geographers PLAN for it? Climate change is an important research theme for human geography. The Department of Sociology and Human Geography (ISS) has recently received funding from the Research Council of Norway s NORKLIMA program to conduct a four-year study on The Potentials of and Limits to Adaptation in Norway (PLAN). Karen O Brien gives us here an introduction to the PLAN project, and on how students can get involved in this large, social science-based project. Karen O Brien, Førsteamanuensis, Institutt for Sosiologi og Samfunnsgeografi Climate change is becoming a hot issue. This is reflected not only in increasing media coverage, but also by more attention paid to climate change by politicians and decision-makers. One does not have to read through all of the Intergovernmental Panel on Climate Change (IPCC) assessment reports to recognize that the climate is changing, seemingly faster than many scientists had anticipated. And one does not need an advanced degree in physics to understand that we are likely to experience continued changes How will adaptation occur, who will adapt and who will not adapt, and what are the limits to adaptation as a response to climate change? over the next decades--regardless of today s efforts to reduce greenhouse gases--due to the long residence time of these gases in the atmosphere. While climate change mitigation efforts are urgently needed to reduce the rate and magnitude of future change, it is increasingly clear that climate change adaptation will also be an increasingly important response to climate change. This is true for both developed and developing countries alike. Norway is one country that is likely to experience dramatic changes linked to climate change, including higher temperatures, changes in rainfall, and rising sea levels. Many assume that as a resource-rich country, Norway will be able to successfully adapt to both the positive and negative effects of climate change. However, regardless of the accessibility and affordability of new technologies, adaptation is a social process that is likely to be influenced by differential interests, values, preferences, priorities, resources and power. All of these factors may change in response to ongoing societal transformations, thus the capacity to adapt can be considered highly dynamic. Some important questions for research include: How will adaptation occur, who will adapt and who will not adapt, and what are the limits to adaptation as a response to climate change? These questions will not be answered by climate models or impact studies, but by social science research. The Department of Sociology and Human Geography (ISS) has recently received funding from the Research Council of Norway s NORKLIMA program to conduct a four-year study on The Potentials of and Limits to Adaptation in Norway (PLAN). PLAN is a large, coordinated social science-based research project that analyzes the potentials of and limits to adaptation as a response to climate change in Norway. The research project will be carried out in collaboration with the Universities of Bergen and Tromsø, CICERO, NIBR, FNI, the Norwegian Meteorological Institute, as well as international partners. The goal is to develop an empirical and theoretical understanding of adaptation as a social process, with an emphasis on its potential to reduce negative impacts and realize the potential benefits of climate change. The project will also contribute to a relatively new discourse on the societal limits to adaptation as an effective response to climate change. The PLAN project considers how Norway s potentially high capacity to adapt to climate change whether through infrastructural, technological, institutional or behavioural changes differs across communities that are embedded in different and dynamic biophysical and social contexts. It emphasizes the ways that competing interests, objectives and priorities, differing values, unequal power relations, and policy planning processes may constrain or facilitate adaptation at national, individual, and community levels. The PLAN project will also develop a web-based interactive geographic information system (GIS) that integrates information on climate change impacts, vulnerability and adaptive capacity to enable actors and agents in Norway to assess the implications of climate change for their own communities, and plan for a well-adapted future. The PLAN project has the goal of building expertise and developing an Samfunnsgeografen

4 active adaptation research community within Norway. PLAN is organized as a large, integrated project consisting of six sub-projects, three of which directly involve the University of Oslo: 1. The Process of Local Adaptation: Institutional Learning, Networks and Local Knowledge aims to identify how social learning, information flows, formation of networ ks and generation of local knowledge take place as part of the process of adaptation. This project is led by Siri Eriksen at the University of Oslo. 2. Assessing the Limits to Adaptation and Consequences for Human Security looks at how the limits to adaptation as a social process can be measured and assessed to take into account different values, interests, prioritized outcomes and resources across individuals and communities. This project involves the University of Oslo and University of Tromsø, as well as collaborators at the Tyndall Centre or Climate Change Research in the United Kingdom. 3. An Integrated Geographic Information System for Assessing Climate Change Impacts and Adaptive Capacity in Norway. This project aims to develop a GIS-based tool that identifies projected physical The goal is to develop an empirical and theoretical understanding of adaptation as a social process, with an emphasis on its potential to reduce negative impacts and realize the potential benefits of climate change. impacts of climate change, while also directing attention to the underlying social and economic conditions that influence vulnerability and adaptive capacity. It will be carried out in collaboration with the University of Bergen, the Norwegian Me t e orological Institute, and the National Center for Atmospheric Research (NCAR) in the United States. Up until now, climate change has been considered an environmental problem an issue to be managed by environmental ministries and NGOs. Much of the research funding for climate change has been directed towards understanding the complexities of the Earth System, modelling climate change and its impacts, and assessing the biophysical consequences. Much less research funding has been directed towards understanding what climate change means for society particularly how different values, competing interests, power relations, local knowledge, and differential capacities influence the capacity to respond to climate change, both through mitigation or adaptation. Nevertheless, the framing of climate change as an environmental issue is likely to change in the coming years, as it becomes more and more evident that climate change is first and foremost a social issue with widespread implications for human security. Climate change challenges society to address issues related to equity, ethics, economic development, political power and human rights. Human geographers must rise to meet this challenge by playing a more visible role in both research and policy. The PLAN project emphasizes capacity building among younger scholars, and seeks to create an active environment for master students to carry out research in this field. For human geographers that are interested in social science perspectives on climate change, more information is available through the GECHS International Project Office, and on the PLAN project web site: uio.no/forskning/prosjekter/plan. Dere trenger oss og vi trenger dere Programutvalget søker nye medlemmer! Programutvalget er bindeleddet mellom studentene og instituttet. - Misfornøyd med pensum? Vi er med på utforme det faglige innholdet. - Misfornøyd med foreleseren? Vi evaluerer ham/henne. - Er det bra med fagsosiale aktiviteter? Du kan være med å arrangere nye. - Ikke opptatt på onsdager klokka 15? Da har vi møter. Kombiner noe hyggelig med noe som ser bra ut på CV`n. Vi trenger flere medlemmer fra bachelor nivå, men alle er velkomne. Stikk innom på et av møtene eller send oss en mail: Samfunnsgeografen

5 Klimadebatt på innvandrernes premisser Lørdag 14. april ble det arrangert et historisk klimatreff i Oslo, arrangert av en nystartet miljøorganisasjon som vil gi innvandrere muligheten til å delta i klimadebatten på egne premisser. Tomas Nesset, bachelorstudent, samfunnsgeografi Klimaendringer rammer alle verdens land, men forskjellen ligger i hvem som kan håndtere klimaendringene. Klimatreffet i Folkets Hus er trolig det første av sitt slag, og ble arrangert av den nye miljøorganisasjonen Global Migrants for Climate Action og Rådet for innvandrerorganisasjoner i Oslo, i samarbeid med avisa Utrop. Spesielt for arrangementet er at det var første gang en rekke personer med innvandrerbakgrunn gikk sammen med ulike nettverk og organisasjoner for å sette fokus på klimaendringer. Hvorfor innvandrersynspunkt? Yousef Abu Afifi, koordinator for Global Migrants for Climate Action påpeker at mange innvandrere i Norge kommer fra land som er rammet hardere av klimaendringer enn det Norge er. De kjenner gjerne venner og familie i hjemlandet sitt og har dermed et sterkere forhold til det, og en ekstra vilje til å gjøre noe med det. Mange innvandrere i Norge ønsker å bidra i klimadebatten ifølge Akhtar Chaudry, miljøpolitisk talsmann for SV. Det betyr mye for egen stolthet å kunne arrangere en konferanse hvor slike spørsmål står i fokus. Å ha klimaendringer som hovedtema på en konferanse arrangert av innvandrerforeninger er unikt. Elvis Nwosu, leder for African Cultural Awareness og bystyrekandidat for AP, vektlegger viktigheten av ikke bare å arrangere konferanser som omhandler Foto: Tomas Nesset tvangsekteskap og kjønnslemlestelse. I sin innledning på klimatreffet trakk Shoaib Sultan, informasjonsleder i European council of religious leaders Religions for peace, linjer mellom islam og klimaendringer. Dette er to av hans personlige interesserer som han ikke ser noen grunn til å skille mellom. Han påpeker at Koranen vektlegger respekt for både Gud og naturen. Allikevel er det slik at enkelte muslimer tilber penger framfor Gud. Shoaib mener dette også gjelder for andre religioner enn islam, da det ikke er noen god religiøs handling å ødelegge Guds natur. Hva kan gjøres? Ifølge de fire innlederne på klimatreffet, Nina Dessau, Akhtar Chaudhry, Shoaib Sultan og Elvis Nwosu, er det mye som kan gjøres både av innvandrere og av etniske nordmenn for å bekjempe klimaendringer. Nina Dessau, som er styreleder i Global Migrants for Climate Action, går til angrep på storselskapene, som allierer seg med regjeringer for å kunne fortsette sin forurensende virksomhet, og som har lyktes i det. Hun mener folk i Nord har et galt bilde av hvordan verden egentlig er, og at altfor lite kommer fram i media. Landene i Sør fortjener mer oppmerksomhet, og det er de rike landene som må kutte i sine utslipp, før de eventuelt pålegger fattigere land å gjøre det samme. Akhtar Chaudhry trekker fram eksempler på klimaendringer både fra Norge og Afrika for å sette det hele i perspektiv. Klimaendringer rammer alle verdens land, men forskjellen ligger i hvem som kan håndtere klimaendringene. Han legger hovedskylden på europeerne, og mener det er vår skyld at Afrika lider. Derfor er det også vi som må sette inn tiltak, redusere levestandarden vår og rense CO2-utslipp. Shoaib Sultan er også opptatt av urettferdigheten i verden. De som produserer minst er de som får kjenne Samfunnsgeografen

6 konsekvensene av klimaendringer mest. Han påpeker at global oppvarming er et dårlig begrep, og at stikkordet heller er ustabilt vær. Man får snø i områder der det aldri har vært snø før, tørke i områder der det aldri har vært tørke før og flom i områder der det aldri har vært flom før. Heller ikke i landene i Nord har man klart å være føre var. Sultan trekker fram orkanen Katrina som eksempel på Innvandrere er, som Abu Afifi nevner i sin kommentar i Utrop, ingen homogen folkegruppe, men mange har til felles at de kommer fra fattige land rammet av klimaendringer. dette, og som et eksempel på at det er de fattige som får lide mest. Elvis Nwosu setter Darfur-konflikten og mange andre konflikter i Afrika i et nytt lys. Han viser til at kampen om ressurser, ofte som følge av endringer i klima og livsgrunnlag, ofte er bakgrunnen for at konflikter gror fram. Debatten om klimaendringer er ikke en politisk debatt, men et moralsk tema, da det angår personlige skjebner. Nwosu forteller om en episode der han prøvde å overtale en FrPpolitiker til å forstå at klimaendringer er et viktig tema. Det eneste som fikk FrP-politikeren til å forstå problematikken var at man med klimaendringer ville få mer global migrasjon. Store planer Den nyoppstartede miljøorganisasjonen Global Migrants for Climate Action er ennå i startfasen, men har ambisjoner om å nå ut til hele landet, og starte opp lokallag i alle større norske byer. De henvender seg først og fremst til personer med minoritetsbakgrunn, men vil gjerne også ha medlemmer som er etniske nordmenn og opptatt av de samme spørsmålene. Global Migrants for Climate Action sier de er opptatt av å være aksjonspreget, og vil forsøke å påvirke politikken direkte framfor bare å diskutere spørsmålene og være enige om at ting er galt. Yousef Abu Afifi, koordinator i organisasjonen, mener det ikke er noen grunn til å gi opp håpet, da det som er skapt av mennesker også kan påvirkes av mennesker. I avisa Utrop (nr. 6, 2007) refererer han til et gammelt pakistansk ordtak for å beskrive hva som skjer dersom man ikke gjør noe; den duen som lukker øynene når hauken kommer, blir haukemat uansett. Innvandrere er, som Abu Afifi nevner i sin kommentar i Utrop, ingen homogen folkegruppe, men mange har til felles at de kommer fra fattige land rammet av klimaendringer. Deres familier i hjemlandet har ofte følt disse endringene på kroppen. Viljen til å gjøre noe med klimaendringene kommer fort når man innser at det er en kobling mellom Vestens CO2-utslipp og elendighet i hjemlandet. Koordinatoren i Global Migrants for Climate Action er opptatt av at innvandrere som minoritet er nødt til å begi seg ut på klimaområdet. Debatten om klimaendringer har hittil vært forbeholdt majoriteten i samfunnet, og i følge Abu Afifi med resultater ingen sivilisasjon kan leve med over lengre tid. Samfunnsgeografen

7 World Social Forum framgång och fall? I januari hölls årets upplaga av World Social Forum, denna gång för första gång i Afrika. World Social Forum startades i Porto Alegre som en motvikt till World Economic Forum som varje år samlar världens ekonomiska ledare i Davos i Schweiz. För varje år som gått har man lyckats samla allt fler deltagare. Men trots den framgång forumet har haft menar jag att rörelsen har problem och att optimismen som fanns i starten finns inte kvar längre lika starkt. Forumet är inte längre samma kraft och tar man inte till kraftiga förändringar så kommer rörelsen snart dö ut. Daniel Molin, masterstudent, samfunnsgeografi Med starkt stöd från president Lula i Brasilien startades rörelsen och växte explosionsartat de första åren. Världen över uppmärksammades rörelsen och visade på att det faktiskt finns de som bryr sig om en mer rättvis värld och som känner oro för storföretag som växer sig starkare än stater. Forumet fungerade som en motvikt till Davos bara genom att man fanns och att man faktiskt lyckades samla folk. Allt fler anslöt varje år och det pratades snabbt om en ny folkrörelse. Men att bara samla mycket folk på ett ställe är inte lika imponerande längre och det blir allt tydligare att forumet inte har någon riktning inför framtiden. Inför senaste forumet uppskattade man att skulle komma till Kenya, men det är tveksamt om ens hälften var där. Kopplingen till World Economic Forum i Davos verkar ha gått förlorad. Det ska ju sägas att detta nog sker på grund av att WSF uppnått en del av sitt ursprungliga syfte, att just peka på orättvisor och vara en motvikt. Det ekonomiska forumet i Davos har uppenbarligen tagit till sig en annan typ av diskussion än man startade med. Nu deltar ju Clinton och Bono och pratar om rättvisa och miljö med andra ledare från världen. Men under det senaste forumen så talades det ju faktiskt mer om klimat, den kanske just nu största frågan om orättvisa i världen, i Davos än i Kenya. I Kenya togs frågan om klimatförändringen knappt upp alls. Ett problem som WSF lider av är den massiva misstron mot struktur i möten och dialog. När jag i december mötte en av grundarna, Chico Whitaker Ferrera som besökte Stockholm, berättade han stolt att den största innovationen som WSF kommit med är de så kallade self-organised activies. Forumet ska inte arrangera möten eller seminarier, det ska bara vara ett space, en plats där folk kan mötas. Folk som möts får sedan själva bestämma vad man vill prata om. Inför Kenya kunde man anmäla att genomföra seminarier och fick då välja från en lista med rubriker vilket tema som seminariet passade in under, men den listan hade över 20 teman uppräknade. Det hela leder till att inget fokus läggs på någon särsklid fråga och ingen fråga lyfts fram tungt nog att väcka uppmärksamhet. De första åren lyckades forumet med att skapa en bred uppmärksamhet i media, men i år skrevs det på sin höjd en handfull mindre artiklar i de sven- Samfunnsgeografen

8 ska dagstidningarna. Misstron mot organisering leder till att det enda som diskuteras är exempel på orättvisor tagna ifrån jordens alla hörn. Forumet blir ett World Local Forum i stället för ett forum med världen som fokus. På samma sätt som så kallade globaliseringsmotståndare kritiserats för att vara bra på att formulera problem, eller i alla fall att ge lokala exempel på problem, är man svag på att föreslå lösningar. Och de strukturer som finns för att faktiskt genomföra lösningar, de demokratiska partierna och den offentliga strukturen, den vänder man helt ryggen åt. Politiska partier är ju faktiskt fortfarande förbjudna från att delta på forumet. Genom att inte tillåta någon som helst central organisering eller förmågan att samlas om ett eller ett fåtal teman mister man också möjligheten att dra till sig tyngre namn som kunde sätta forumets frågor på den globala dagsordningen. Utan en ordentlig resolution från forumet finns inget att ta med sig till nästa forum, som bara blir en ny händelse men frånkopplad de tidigare forumen. Utan ett gemensamt och tydligt dokument med sig som resultat från forumet finns väldigt lite att påverka andra beslutsfattare med, de som inte deltog på forumet utan kanske i stället var i Davos. En annan trend jag tycker mig se från de senaste årens WSF är att det allt mer förvandlas till en lokal marknad. Mer och mer plats upptas av försäljning av t-shirts, träfigurer, stenar, textil, knappar och annat smått och gott. I Kenya gick det så långt att det förekom slagsmål Misstron mot organisering leder till att det enda som diskuteras är exempel på orättvisor tagna ifrån jordens alla hörn. Forumet blir ett World Local Forum i stället för ett forum med världen som fokus. inne på området och en allt mer hotfull stämning mot slutet då gatuförsäljare utifrån försökte ta sig in på området för forumet för att sälja sina saker. Jag tror att fenomenet World Social Forum inte bara har nått sin höjdpunkt, jag tror att om man inte omedelbart kommer upp med några radikala förändringar i sin organisering så håller World Social Forum redan på att dö ut. Alternativet ser vi redan idag, en stor festival som är kul för de som är på plats, men som har liten koppling till globala orättvisor. Ljusglimtar då? Jo, visst fanns det sådana, och visst finns det sådana i och med allt arbete som föregår på regionala och nationella sociala forum. Att arrangera forumet i Afrika var en sådan ljusglimt. Det märktes stor skillnad på debatterna den här gången och att de influerades av frågor som annars inte varit aktuella. Frågor om informell sektor diskuterades på ett helt annat sätt än vad vi vanligen ser och har nog öppnat upp mångas ögon för situationen i många afrikanska länder. Västsahara, Zimbabwe och Östtimor finns synas, och syntes mer än de gör annars och bra mycket mer än de antagligen någonsin kommer få plats med i Davos. Samma regionala koppling upplevde jag under senaste forumet i Mumbai i Indien där forumet öppnade upp regionala frågor och konflikter som annars är svårt att ta till sig. Another world is possible säger man, och visst är det så. Men ett konstaterande klingar ganska tomt om man inte samtidigt försöker komma med konkreta förslag på vägen framåt mot den där andra världen som är möjlig att skapa. Ett stort forum är bra, men önskar man komma med lösningar så måste man våga att vara konkret och konkludera. Foto: Daniel Molin Samfunnsgeografen

9 FN: Makt og altruisme Det jobber en mann i hver av heisene. I konferanserommene, Sikkerhetsrådet og Generalforsamlingen finnes det lukemenn som deler ut sakspapirer til alle delegatene. På gulvene i de enorme bygningene dominerer stygge 1970-tallstepper og konferanserom uten vinduer. På veggene henger Picasso-tepper og annen kunst som sikkert er verdt millioner. I FNs kjeller, hvor alt egentlig foregår, serveres god og billig kaffe på den røykfylte kafé Vienna. Og bak gardinene i Indonesian Lounge, rett utenfor Sikkerhetsrådet, tiskes og hviskes det i diplomatiske vendinger. Beslutninger tas, og det er kanskje vel så mye egeninteresser og maktpolitikk som altruisme ute og går i hovedkvarteret her i New York. Hege B. Sørreime, masterstudent, samfunnsgeografi En FN-ledet verdensorden og norsk innenrikspolitikk Dette halvåret jobber jeg som praktikant ved den norske FN-delegasjonen i New York. Delegasjonens øverste leder er Ambassadør Johan L. Løvald, med Ambassadør Mona Juul som nestkommanderende. De har hver sin sjåfør og hver sin diplomatbil, og det finnes diplomatiske regler for hvor man skal sitte i bilen om man skulle finne på å dele bil med en av ambassadørene. Som praktikant har jeg som regel den lukrative plassen ved siden av sjåføren. Men bare for å ha sagt det: Begge ambassadørene er svært hyggelige og svært dyktige, i likhet med resten av staben. Delegasjonen, som er en av de største norske utenriksstasjonene, ivaretar de norske interessene i FN gjennom sine 12 diplomater og en fantastisk administrasjon på omtrent like mange. FN har alltid stått sterkt i vår norske bevisshet, og det startet kanskje med Trygve Lie, FNs første Generalsekretær, som i ettertiden har stått i skyggen av sin svenske etterfølger, Dag Hammerskjold. Hvorfor FNs første Generalsekretær ble norske Lie, verserer det en rekke teorier om. Asle Toje, forsker ved Cambridge, tok opp dette i en kronikk i Adresseavisa 22. august i fjor. Toje nevner her blant annet en teori om at Lie ble håndplukket av Moskva fordi han som norsk justisminister hadde vist seg føyelig da Leon Trotskij ble kastet ut av Norge i Lie representerte også et lite land, og enkelte tenkte kanskje at han lett kunne bearbeides og dreies i den retningen man måtte ønske. Han har således også vært beskyldt for å ha vært i lommen på usaianerne. Lie var i følge Toje en av dem som kjempet for et sterkere FN enn det vi har endt opp med i dag. På slutten av 1940-tallet og i den kalde krigens begynnelse var det ikke gitt hva slags FN man skulle ha. FN kunne og burde kanskje ha hatt større autoritet, slik blant annet Einstein ønsket for å kunne sikre verdensfreden. Lie kom i alle tilfeller etter hvert på kant med den sovjetiske delegasjonen, og det ble klart at han ikke hadde støtte for gjenvalg. Lies avgang ble av flere lest som en bekreftelse på at makten rår, også i FN, noe som ikke burde komme som en overraskelse på noen. Den nåværende norske regjeringen legger stor vekt på FN, og kapittel to i Soria Moriaerklæringen slår fast at det er i norsk interesse at vi har en FN-ledet verdensorden. Regjeringen vil derfor arbeide for å styrke FN og internasjonal rett. Dette innebærer ikke minst å støtte opp om FNs reformarbeid (jeg vil her anbefale en kronikk om FN-reform skrevet av Meena Syed og publisert i Aftenposten 28. desember i fjor) og mer spesifikt å følge opp anbefalingene fra Høynivåspanelet og Stoltenberg-rapporten. Reformarbeidet, påbegynt under Kofi Annans ledelse og så langt videreført av Ban-Ki-Moon, går sin sakte gang. FN er ikke et sted for de utålmodige. Nylig ble en erklæring om mennesker med funksjonshindringer sine rettigheter underskrevet her i New York. Forhandlingene hadde tatt sensas- Samfunnsgeografen

10 jonelt liten tid - kun fire (?) år. Til sammenligning forhandles det fremdeles om Urfolkserklæring, et arbeid som har pågått i over tyve år. Og selv om Generalforsamlingen allerede i 1993 nedsatte en arbeidsgruppe for å reformere Sikkerhetsrådet, som alle forstår er fullstendig nødvendig, kan denne arbeidsgruppen fremdeles ikke vise til noen konkrete resultater, og det er vanskelig å forestille seg en snarlig løsning i form av utvidelse av Sikkerhetsrådet. Det at Soria Moriaerklæringen slår fast at det er i Norges interesse med en FN-ledet verdensorden illustrerer også et annet poeng: Selv ikke snille Norge, bistandsnasjonen, fredsbyggeren, som ønsker å være venner med Selv ikke snille Norge, bistandsnasjonen, fredsbyggeren, som ønsker å være venner med alle, stiller opp i FN uten egeninteresser eller kun ut i fra et ønske om å gjøre det gode. alle, stiller opp i FN uten egeninteresser eller kun ut i fra et ønske om å gjøre det gode. Også vi bruker FN til å fremme våre egeninteresser, som for eksempel når det kommer til havrett, eller mer spesifikt spørsmål knyttet til nordområdene og kontinentalsokkelen. Og selv om Gahr-Støre ved flere anledninger har uttalt at han ikke liker å bruke ordet stormakt under noen omstendigheter om Norge, gir det mening i FN-sammenheng å si at vi er en svært betydelig aktør, all den tid vi er den 7. største bidragsgiveren til FN i absolutte tall. Det er nærliggende å tenke at vi vil ha noe tilbake gjerne innflytelse, og gjerne i form av norske personer i toppstillinger i FN-systemet, slik Gro Harlem Brundtland, Geir O. Pedersen og Terje Rød-Larsen har vært det, Hilde Frafjord Johnsen nesten ble det og Olav Kjørven kanskje kan regnes som. Dersom man ser for seg at samtlige av FNs medlemsland bruker FN som en arena for sin respektive innenrikspolitikk og etterstreber å følge sine egne agendaer, slik også Norge gjør, anes konturene av et maktspill som handler om fryktelig mye annet enn et ønske om å oppnå Tusenårsmålene og gjøre verden til et bedre sted, uten at det ene nødvendigvis utelukker det andre. Ideen om FN som en motvekt mot stormaktspolitikk blir på mange måter litt søkt, i og med at FN ikke kan være noe annet enn det medlemslandene lar FN være. Det umulige og uunnværlige demokratiet I Soria-Moriaerklæringens kapittel to slås det også fast at Regjeringen har til hensikt å øke Norges innsats for fattig- Sikkerhetsrådet 10 Samfunnsgeografen

11 domsbekjempelse, mer rettferdig fordeling og en mer demokratisk verdensorden, både globalt og regionalt. FN er, dersom man ser bort fra Sikkerhetsrådet, på de aller fleste områder svært demokratisk. 192 nasjoner diskuterer seg stort sett fram til enighet og opererer under prinsippet om konsensusbaserte beslutninger. I FNs korridorer blir det sett på som en uting og et nederlag dersom man må votere over en resolusjon. Noen ganger virker det faktisk som om votering er for et større nederlag å regne enn om man enstemmig kan vedta så og si den samme teksten som man vedtok i fjor. Generalforsamlingen arbeider på dette viset, det samme gjør rådet for sosial og økonomisk utvikling (ECOSOC), kommisjonen for bærekraftig utvikling og Fredsbyggingskommisjonen, samt de aller fleste andre mer eller mindre permanente kommisjonene som er i arbeid i FNs hovedkvarter. Konsensusprinsippet diskuteres naturligvis opp og i mente. Det er vanskelig å forestille seg hvordan FN skal kunne ha overnasjonal autoritet på flere områder enn organisasjonen har i dag. Det er heller ikke lett å ta prosessen gradvis: Det som kunne ha blitt betraktet som en votering over en spesifikk resolusjon kan bli sett på som et farlig case som kan sette presedens for andre og kanskje viktigere saker. Suverenitetsprisnippet står ved lag, og få steder kommer dette klarere fram enn ved handlingslammelsen knyttet til Darfur og det høydiplomatiske spillet mellom Ban og president Bashir. FN kommer til kort uten støtte - og enighet fra medlemslandene. Og støtte fra P5 the permanent five i Sikkerhetsrådet må være på lag med resten av verden for at noe skal kunne skje i det hele tatt. FNs framtid I Delegates lounge, som har utsikt mot East River, er øl og vin subsidiert, slik at det skal være minst mulig forskjell på fattig og rik. Så kan man jo spørre seg om det er de fattige fra Afrika sør for Sahara, Latin Amerika og Asia som Café Vienna ender opp som diplomater og andre delegater til verdens viktigste organisasjon. Her tar diplomatene i alle fall en liten drink. Og på dette stedet samles også de unge og håpefulle praktikanter ved delegasjonene og FN-sekretariatet til øl i sekstiden hver fredag ettermiddag, etter endt 10-timers arbeidsdag og innsats for fred og utvikling i verden. Det skåles for og drømmes om opptak i diplomatiet. Silje Holand, min medpraktikant, og jeg har også vært her flere fredager. Og det er noe litt skummelt ved stemningen. For heller ikke her dominerer ønsket om å gjøre verden til et bedre sted, slik vi The Indonesian lounge. ofte kan oppleve det ved våre respektive institutter. Også her er det egeninteresser og karriere som teller. Og det er litt bekymringsverdig dersom disse menneskene representerer FNs fremtid. Men vi kan alltids håpe på at vi i løpet av vår levetid ser en gjennomføring av reformer av sikkerhetsrådet, og at klimapanelet skremmer verden til handling litt kjappere enn det vi vanligvis er vitne til i FN. Foto: Hege B. Sørreime Samfunnsgeografen 11

12 Prostitusjon: Fra Oslos bakgater til Norges hovedgater Foto: Jane Vogt Evensen Det norske prostitusjonsmarkedet er i endring. Du har trolig sett det, men uansett enten hørt eller lest det; Karl Johan er Nordens største horegate, Ullevål Hageby som ble Ullevål Horeby og Horene inntar Stavanger. I denne artikkelen inviteres du med bak endringene som skaper fete typer i media. Artikkelen er basert på en komparativ analyse av norsk prostitusjonsvirkelighet før og nå, hentet fra min nylig avleverte master oppgave: Kvinnehandel og Prostitusjon: Nye aktører, nye strukturer og nytt ansvar. Linda Sannesmoen, samfunnsgeograf Kvinnehandel og prostitusjon I tiden etter årtusenskiftet har vi sett en markant økning i tilstrømmingen av utenlandske kvinner til prostitusjon i Norge. Fra å ha vært en arena for norske rusavhengige kvinner, ses i dag et prostitusjonsmarked dominert av utenlandske kvinner fra over 50 nasjoner (Pro Senteret 2007). Mange av disse antas å være ofre for kvinnehandel. Kvinnehandel innebærer per definisjon at kvinner tvinges, lures eller trues inn i situasjoner der de utnyttes i prostitusjon. Den globale kvinnehandelen deler verden inn i et nytt kart av avsender-, transitt- og mottakerland. Disse begrepene illustrerer hvilke roller et land har i transaksjonen av kvinner. Norge regnes utelukkende som et mottakerland for kvinnehandel. Norges rolle som mottakerland har medført internasjonale konvensjonsforpliktelser, som igjen har ført til norske handlingsplaner mot menneskehandel. To tiltak i den til enhver tid gjeldende handlingsplanen går på å styrke forståelsen av og kunnskapen om kvinnehandel gjennom forskning og utredning. Min masteroppgave har blitt til på bakgrunn av den aktualitet temaet kvinnehandel har fått, og dermed det økte behovet for relevant kunnskap. Studien bygger på kvalitative intervjuer med kvinnehandelens tre aktørergrupper; offeret for kvinnehandel, kunden og bakpersonen. Nylesning av klassikeren Bakgater (Høigård & Finstad 1986) har utgjort sammenlignings grunnlaget for den komparative analysen av norsk prostitusjonsvirkelighet før og nå. Bakgater var den første norske studien som ga de tre deltakende parter en stemme, og inntil min studie, også den siste. Høigård og Finstad gir innsiktsfulle beskrivelser av tradisjonell lokal prostitusjon, basert på intervjuer med tallets prostituerte, kunder og halliker. Prostitusjon før og nå I 1986 var norsk prostitusjonsvirksomhet knyttet til norske kvinner som solgte sex for å finansiere rusmiddelbruk. I 2006 er prostitusjonsbildet preget av utenlandske kvinner som selger sex for å finansiere en bedre livssituasjon for seg selv og sin familie. De utenlandske kvinnene kommer fra alle verdens regioner. Pro Senteret (2007) har de siste årene vært i kontakt med kvinner fra 50 ulike nasjoner årlig. Fra 2001 til 2006 har Pro Senterets utenlandske brukere økt fra 19% til 73%. Antallet norske kvinner har blitt redusert omtrent tilsvarende. Årsakene til økningen i utenlandsk prostitusjon i Norge kan i stor grad knyttes til organisert kriminalitet, der en betydelig andel av kvinnene er ofre for kvinnehandel. Nye arenaer På 1980-tallet var gateprostitusjon den største arenaen for prostitusjon. I gateprostitusjon etableres kontakten mellom kjøper og selger i det offentlige rom, stort sett innenfor et geografisk 12 Samfunnsgeografen

13 MEMO 11.mai 2006 avgrenset område. Tjenestene utføres ofte ute, i kundens bil, på hotell eller hjemme hos kunden. I dag anslår Pro Senteret (2007) at 60% av prostitusjon foregår på innendørsmarkedet. På innendørsmarkedet etableres kontakten mellom kjøper og selger gjennom annonsering i ulike mediekanaler. Innendørsprostitusjon representerer et stadig mer mangfoldig spekter av prostitusjons former; massasjeinstitutt, leilighet, hotell, restaurant, bar, klubb og mobil prostitusjon. Med referanse til min studies kundeundersøkelse, tilbyr innendørsmarkedet en valgfrihet og en diskresjon som ikke har vært mulig i gateprostitusjon. Kundene opplever at tilbudssiden har blitt vesentlig større og mer diversifisert, og at sexkjøp er lettere tilgjengelig. Økt mangfold og tilgjengelighet reiser spørsmål ved hvorvidt flere menn velger å kjøpe sex. Det gjenstår å se i Folkehelse instituttets seksualvaneundersøkelse i VG 12.juni 2006 Relokalisering og nye markeder Tiden etter årtusenskiftet representerte en sterk økning i utenlandske prostituerte, som har medført en betydelig økning i norsk prostitusjonsomfang totalt. Utfallet har vært relokal iseringer i markedet, både i form av kvinnens respons på et mettet marked og som følge av offentlige reguleringer. Som tittelen på klassikeren fra 1980-tallet tilsier, fant prostitusjons virksomheten for tyve år siden sted i Oslos bakgater. I dag observeres derimot den norske prostitusjonsvirkeligheten i Norges hovedgater. Fra å ha vært et bakgatefenomen forbeholdt hovedstaden, har prostitusjon blitt et hovedgatefenomen i Norges største byer. Siden årtusen skiftet har Oslo vært den nasjonale arenaen for utenlandsk gateprostitusjon. I 2005 fant imidlertid utenlandsk gateprostitusjon veien til Bergen og Stavanger (Pro Senteret 2007). I dag har Oslo, Bergen og Stavanger spesifikke geografiske områder for prostitusjon, der utenlandske kvinner utgjør majoriteten av tilbudet. Medias respons Utenlandske kvinner gjør gateprostitusjonen synlig og merkbar i Norges største byer. Hudfargen og den offensive markedsføringen gjør dem svært synlige i det offentlige rom. Spesielt har den nigerianske gruppen vekket medienes oppmerksomhet, da denne gruppen har beveget seg utenfor det som tradisjonelt har vært geografisk avgrensede prostitusjonsarenaer. I konkurranse øyemed har de nigerianske kvinnene tilbudt sex i sentrumsnære områder, i Oslos paradegate og i boligstrøk. Et hovedtema i mediedekningen og de etterfølgende debattene har vært frykten for at prostitusjonen skal komme ut av kontroll, bevege seg inn på nye deler av byen og rokke ved den alminnelige orden og moral. Eksempler kan være MEMOs artikkel Nordens største horegate og VGs Ullevål Horeby. Debatten om gateprostitusjon som en trussel mot Oslo by som merkevare har rullet i media. Det fremmes synspunkter på hvordan utenlandsk gateprostitusjon forsøpler byrommet og virker ødeleggende for paradegatens estetiske uttrykk. I media ropes fortvilelse over at Karl Johan blir oversvømt av aggressive nigerianske horer. Min innvending til debatten er at den virker stigmatiserende for utenlandske kvinner både i og utenfor prostitusjon. Forståelsen for de nigerianske prostituertes situasjon, som mulige ofre for kvinnehandel, har vært fraværende i hva som etter mitt syn har blitt en ro- og ordensdebatt. De nigerianske kvinnene blir stadig fremstilt som plagsomme, aggressive og betegnet som horer. Dagsavisens Anders Heger spør seg om når det ble greit å bruke ordet hore om prostituerte kvinner. Svaret er like forstemmende som det er åpenbart og skamfullt: Da de skiftet farge. Kvinnehandel versus prostitusjon Sammenligningen av prostitusjonsvirksomhet før og nå forteller at vi står overfor et nytt og omskiftelig prostitusjonsmarked. Nye aktører begrenset og muliggjort av nye strukturer gir prostitusjonen nye romlige uttrykk. For bedre innblikk i de identifiserte endringene, vil jeg referere til masteroppgaven som helhet. Samfunnsgeografen 13

14 What is all the fuss about buzz? The notion of buzz has been met with popular acclaim within the sub-discipline of economic geography to help explain the sustained importance of geographical concentration and proximity for economic development in an age of arguably boundless internet communication. This has been recently re-emphasized by the influential articles by Storper and Venables (2004) Buzz: face-to-face contact and the urban economy and by Bathelt, Malmberg and Maskell (2004) Clusters and Knowledge: Local Buzz, Global Pipelines and the Process of Knowledge Creation who have brought the concept to the centre of attention in the literature on clusters, competitiveness and innovation. Lars Coenen, Økonomisk geograf, CIRCLE, Lund University At the obvious risk of oversimplification, the core of their argument can be summarized as follows. Relative to electronically-mediated exchange, physically co-located, face-to-face interaction offers an unusual capacity for interruption, repair, feedback, and learning. The cycle of interruption, feedback and repair possible in face-toface interaction thus provides an arguably unrivaled means of communicating for the transfer and interpretation of particularly complex, tacit knowledge between two or more individuals. As a result, it provides an important explanation why firms profit from locating in clusters of related firms and other organizations. On an aggregated level, this information ecology, based on face-to-face communication, has established a buzz of economically useful knowledge. Originally the term alludes to the buzzing sound made by insects, particularly in groups. It covers the collection, or rather, the concoction of rumors, impressions, gossip or recommendations found in vibrant environments that allows actors, through face to face communication to continuously contribute and benefit from the diffusion of information, gossip and news by simply being there. Moreover it is argued that the diversity and creativity following from urbanization economies favor cities to be more conducive to generate such buzz. A popular example is the exchange of information facilitated by the after-work, party-based socializing behavior of people working in the media industry in the city of London. Compiled with the current attention for the so-called creative class this has led some to believe that we are witnessing an urban turn in economic geography. While these arguments undeniably have helped us to better understand the dynamic geographies of innovation, it is nonetheless important to scrutinize and further qualify the above observations. It could be potentially misleading to view buzz as a general, ubiquitous mechanism that explains the advantages The typical buzz situation can be found at informal meeting places (bar, pub, hotel lobby) in connection with such conferences and fairs where networking activities are ongoing and exchange of information takes place. of geographical concentrations of industries and, thus, to argue for the superior position of urban environments in a globalizing knowledge economy. Our paper has tried to make a contribution by unpacking the importance of face-to-face and buzz for local economic development. First of all, it is important not to conflate face-to-face communication and buzz, but to consider them as two distinct mechanisms. The classical face-to-face situation is found in userproducer relationships in industrial districts or clusters of small and medium sized manufacturing firms where tacit knowledge plays an important role. As such we are dealing with typical localized, disintegrated production chains in engineering-based industries such as furniture, machinery or food. Innovation often occurs within and across firm boundaries through production-related on the workfloor interaction between technical staff and operators that discuss problems, suggest solutions and receive feedback. The presence of social capital (trust, shared norms and values of reciprocity) promotes the frequency and intensity of face-to-face communication along the vertical dimension of a cluster (i.e. between user-producer or client and subcontractor firms). Concentrations of such industries can be found in agglomerations and clusters irrespective of the urban-rural dimension. However, it needs to be noted that the importance of such face-to-face communication is partly challenged as a consequence of the reduced prominence of tacit knowledge exchange in industrial districts and clusters due to outsourcing, off-shoring and foreign direct investments that have started to fragment and geographically disperse the value chain. 14 Samfunnsgeografen

15 A second, related qualification pertains to the argument that the importance of face-to-face and buzz is different for different types of industries. It is reasonable to assume that scientists working in high-tech industries do not exchange knowledge in informal buzz situations as is the case of the creative minds working in the cultural industries. Instead, they enjoy face-to-face when taking advantage of proximity to the diversity of formal, codified knowledge and expertise of top researchers found in leading universities and research centres. These situations of face-to-face are quite different from the one found in for example industrial districts, as they play out along a horizontal dimension among peer researchers. Moreover, this is not necessarily limited to local concentrations, but can also take place in global communities of scientists that meet regularly at international conferences, seminars and workshops. The typical buzz situation can be found at informal meeting places (bar, pub, hotel lobby) in connection with such conferences and fairs where networking activities are ongoing and exchange of information takes place. In fact, the dominant group that exchanges knowledge in buzz situations as portrayed by Storper and Venables are people employed in creative industries (media, film, advertisement, fashion etc.). It would be quite an exaggeration to consider this branch of the economy as representative for other sectors. While urban environments undoubtedly play a hugely important role in the globalizing knowledge economy, the above qualifications will hopefully contribute to avoid a subscription to cure-all-models for local and regional development. Based on the article Face-to-Face, Buzz and Knowledge Bases: Sociospatial Implications for Learning, Innovation and Innovation Policy forthcoming in Environment and Planning C: Government and Policy, by Lars Coenen Björn Asheim Jan Vang Lauridsen CIRCLE, Lund University, Sweden I bokhylla hos Annika Wetlesen Like før jul dukket det en ny stipendiat opp på institutt for samfunnsgeografi; Annika Wetlesen. Samfunnsgeografen har stilt henne noen spørsmål angående doktorgradsprosjektet og bøkene som er å finne i bokhylla hennes. Hva går doktorgradsprosjektet ditt ut på? Prosjektet mitt dreier seg om implementering av arbeidsstandarder i utviklingsland. Arbeidsstandarder er samlebetegnelsen på konvensjoner, avtaler og anbefalinger utviklet av International Labour Organization (ILO) for å fremme gode arbeidsforhold for arbeidstakere over hele verden. Standardene implementeres i arbeidslovgivningen til ILOs medlemsland. Jeg skal konkret se på implementeringen av en regional arbeidslovgivning i byggebransjen i delstaten Tamil Nadu i Sør India. Jeg skal gjøre feltarbeid i delstatshovedstaden Chennai i seks måneder fra høsten. Jeg skal undersøke hvordan ulike aktører opplever implementeringen og hvilke prosesser som fremmer og hemmer at lovgivningen følges. Jeg skal gjøre kvalitative intervjuer med bygningsarbeidere, arbeidsgivere, fagforeninger, myndigheter og representanter for ILO. Hvilke bøker finner man på kontoret ditt? Hovedsakelig bøker om arbeidsliv og arbeidsmarked, uformell økonomi, vitenskapsteori og kvalitativ metode. Hvilke fagbøker har betydd mest for deg? På hovedfag gjorde jeg også feltarbeid i India. Da skrev jeg om markedsplasser hvor det foregår rekruttering av uformell arbeidskraft til byggebransjen, og for å analysere dette fenomenet hadde jeg god nytte av bøkene; The informal economy. Lessons form advanced and less developed countries av Castells, Portes & Benton, Footloose labour. Working in India s informal economy av Jan Breman, og Work Place. The social regulation of labour markets av Jamie Peck. Disse bøkene er også relevante for doktorgradsprosjektet som tar opp tråden fra hovedfagsprosjektet. Samfunnsgeografen 15

16 Hvilke samfunnsgeografer har vært inspirerende for arbeidet ditt? I tillegg til mine kollegaer selvfølgelig, har jeg hentet mye inspirasjon fra Jamie Pecks teoretisering rundt lokale arbeidsmarkeder. Han har også gjort interessante empiriske studier blant annet av dagarbeidsformidling i Chicago. Jeg holder nå på å sette meg mer inn i arbeidene til Andrew Herod og Jane Wills, sentrale forskere innen labour geography. Jeg tror deres perspektiver i slutten av mai for å holde et doktorgradskurs i labour geography, og det gleder jeg med veldig til. Hvilken fagbok burde du ha lest og hvorfor? Jeg burde absolutt lese The politics of production av Michael Buroway så fort som mulig. Den handler om arbeidsregimer som er et sentralt begrep i det teoretiske rammeverket for prosjektet mitt. Hvem vil du helst stå fast i heisen på Harriet Holters hus med? Siden jeg har litt klaustrofobi er ikke det en drømmesituasjon for meg, så det måtte være en person som kunne få meg til å le og slappe av og som kunne fortelle om hva som skjer i kroppen når man blir redd. Jeg tror Trond-Viggo Torgersen ville være et godt valg. Jane Wills på arbeiderorganisering kan være nyttige for mitt nåværende prosjekt. Jane Wills kommer for øvrig til instituttet Hvilke skjønnlitterære bøker vil du anbefale? A fine balance av Rohinton Mistry gir et godt innblikk i indisk samtidshistorie og i ulike sosiale lag. Mye av handlingen foregår i Mumbai, og gjennom miljøskildringene får man en følelse av hvordan det er å leve og jobbe i byen. Jeg likte også Life of Pi som handler om Pi Patel, en gutt som skal migrere sammen med familien fra India til Canada. Faren eier en zoologisk hage, og han tar flere av dyrene med seg i lastebåten. Båten forliser under overfarten, og Pi havner i en livbåt sammen med en bengalsk tiger. Boken skildrer hans strategier for å overleve i denne situasjonen. Kort CV: Når og hvor ble du født? 1976 i Oslo. Hvor bor du? På Sagene. Når fullførte du mastergraden? Høsten 2004 (hovedfag). Hva gjorde du etter fullført mastergrad? Jeg jobbet først et år på flyktningemottak. Etter det var jeg et halvt år i India og jobbet for to forskjellige organisasjoner. Fra høsten 2006 og fram til jul jobbet jeg deltid som lektor på lærerutdanninga på Høgskolen i Oslo. Jeg begynte som stipendiat i oktober Hva er dine faglige interesseområder? Arbeidsliv og arbeidsmarked i utviklingsland, uformell økonomi, urbanisering og fattigdom. 16 Samfunnsgeografen

Climate change and adaptation: Linking. stakeholder engagement- a case study from

Climate change and adaptation: Linking. stakeholder engagement- a case study from Climate change and adaptation: Linking science and policy through active stakeholder engagement- a case study from two provinces in India 29 September, 2011 Seminar, Involvering ved miljøprosjekter Udaya

Detaljer

Baltic Sea Region CCS Forum. Nordic energy cooperation perspectives

Baltic Sea Region CCS Forum. Nordic energy cooperation perspectives Norsk mal: Startside Baltic Sea Region CCS Forum. Nordic energy cooperation perspectives Johan Vetlesen. Senior Energy Committe of the Nordic Council of Ministers 22-23. april 2015 Nordic Council of Ministers.

Detaljer

Rapporterer norske selskaper integrert?

Rapporterer norske selskaper integrert? Advisory DnR Rapporterer norske selskaper integrert? Hvordan ligger norske selskaper an? Integrert rapportering er å synliggjøre bedre hvordan virksomheten skaper verdi 3 Norske selskaper har en lang vei

Detaljer

Kjønnsperspektiv I MNT utdanning og forskning

Kjønnsperspektiv I MNT utdanning og forskning Kjønnsperspektiv I MNT utdanning og forskning Lise Christensen, Nasjonalt råd for teknologisk utdanning og Det nasjonale fakultetsmøtet for realfag, Tromsø 13.11.2015 Det som er velkjent, er at IKT-fagevalueringa

Detaljer

NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET Geografisk institutt

NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET Geografisk institutt NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET Geografisk institutt BOKMÅL EKSAMEN i GEOG 2007 Effekter av klimaendringer Eksamensdato : 07.12.11 Sidetall bokmål: 2 Eksamenstid : 4 t Sidetall nynorsk:

Detaljer

Utvikling av voksnes ferdigheter for optimal realisering av arbeidskraft (SkillsREAL)

Utvikling av voksnes ferdigheter for optimal realisering av arbeidskraft (SkillsREAL) Utvikling av voksnes ferdigheter for optimal realisering av arbeidskraft (SkillsREAL) Utvikling av voksnes ferdigheter for optimal realisering av arbeidskraft Tarja Tikkanen Hva betyr PIAAC-resultatene

Detaljer

Public roadmap for information management, governance and exchange. 2015-09-15 SINTEF david.norheim@brreg.no

Public roadmap for information management, governance and exchange. 2015-09-15 SINTEF david.norheim@brreg.no Public roadmap for information management, governance and exchange 2015-09-15 SINTEF david.norheim@brreg.no Skate Skate (governance and coordination of services in egovernment) is a strategic cooperation

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Utsatt eksamen i: ECON1410 - Internasjonal økonomi Exam: ECON1410 - International economics Eksamensdag: 18.06.2013 Date of exam: 18.06.2013 Tid for eksamen: kl.

Detaljer

Innovasjonsvennlig anskaffelse

Innovasjonsvennlig anskaffelse UNIVERSITETET I BERGEN Universitetet i Bergen Innovasjonsvennlig anskaffelse Fredrikstad, 20 april 2016 Kjetil Skog 1 Universitetet i Bergen 2 Universitetet i Bergen Driftsinntekter på 4 milliarder kr

Detaljer

«Nett for enhver pris»

«Nett for enhver pris» Norges energidager 2015 «Nett for enhver pris» Fri flyt av energi - den femte frihet eller -landeplage? Petter Støa SINTEF Energi Brussel Vi er norske, men skal og må agere i Europa Teknologi for et bedre

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE SØK 3511 UTDANNING OG ARBEIDSMARKED

EKSAMENSOPPGAVE SØK 3511 UTDANNING OG ARBEIDSMARKED Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for samfunnsøkonomi EKSAMENSOPPGAVE SØK 3511 UTDANNING OG ARBEIDSMARKED Høst 2003 Oppgaveteksten er skrevet på norsk og engelsk Oppgave 1 Betrakt

Detaljer

STILLAS - STANDARD FORSLAG FRA SEF TIL NY STILLAS - STANDARD

STILLAS - STANDARD FORSLAG FRA SEF TIL NY STILLAS - STANDARD FORSLAG FRA SEF TIL NY STILLAS - STANDARD 1 Bakgrunnen for dette initiativet fra SEF, er ønsket om å gjøre arbeid i høyden tryggere / sikrere. Både for stillasmontører og brukere av stillaser. 2 Reviderte

Detaljer

The building blocks of a biogas strategy

The building blocks of a biogas strategy The building blocks of a biogas strategy Presentation of the report «Background report for a biogas strategy» («Underlagsmateriale til tverrsektoriell biogass-strategi») Christine Maass, Norwegian Environment

Detaljer

EURES - en tjeneste i Nav. Hjelp til rekruttering av europeisk arbeidskraft

EURES - en tjeneste i Nav. Hjelp til rekruttering av europeisk arbeidskraft EURES - en tjeneste i Nav Hjelp til rekruttering av europeisk arbeidskraft HVA ER EURES? EURES (European Employment Services) er NAV sin europeiske avdeling Samarbeid mellom EU-kommisjonen og arbeidsmarkedsmyndighetene

Detaljer

COUNTRY REPORT- NORWAY

COUNTRY REPORT- NORWAY COUNTRY REPORT- NORWAY EUFRIN BOARD - NOV. 2015 Mekjell Meland Nibio Ullensvang JULY 1, 2015 2 23.11.2015 NIBIO KNOWLEDGE FOR LIFE Our future well-being depends on sustainable use of our natural resources.

Detaljer

KROPPEN LEDER STRØM. Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal.

KROPPEN LEDER STRØM. Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal. KROPPEN LEDER STRØM Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal. Hva forteller dette signalet? Gå flere sammen. Ta hverandre i hendene, og la de to ytterste personene

Detaljer

NORSI Norwegian Research School in Innovation, PING Program for Innovation and Growth

NORSI Norwegian Research School in Innovation, PING Program for Innovation and Growth NORSI Norwegian Research School in Innovation, PING Program for Innovation and Growth NORSI organisering: NTNU vertsinstitusjon NORSI styre NORSI består av to forskningsprogrammer PIMS ved NTNU: Program

Detaljer

Norsk marin forskning sett utenifra. Stein Kaartvedt Universitetet i Oslo

Norsk marin forskning sett utenifra. Stein Kaartvedt Universitetet i Oslo Norsk marin forskning sett utenifra Stein Kaartvedt Universitetet i Oslo Norsk marin forskning sett innenfra Vinkling? Selvbilde (Kvalitet) (Synlighet) Organisering Ledelse Rekruttering Rammebetingelser

Detaljer

04.11.2014. Ph.d-utdanningen. Harmonisering av krav i Norden

04.11.2014. Ph.d-utdanningen. Harmonisering av krav i Norden Ph.d-utdanningen Harmonisering av krav i Norden 2 1 Nasjonalt forskningsdekanmøte i Tromsø, oktober 2014 Nordic Medical Research Councils (NOS-M), november 2014 Prodekanmøte våren 2015 Dekanmøte våren

Detaljer

NTNU, TRONDHEIM Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap

NTNU, TRONDHEIM Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap NTNU, TRONDHEIM Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap EKSAMENSOPPGAVE I SVPOL 105 Komparativ og Internasjonal Politikk Eksamensdato: 28.11.01 Eksamenstid:

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Eksamen i: ECON1220 Velferd og økonomisk politikk Exam: ECON1220 Welfare and politics Eksamensdag: 29.11.2010 Sensur kunngjøres: 21.12.2010 Date of exam: 29.11.2010

Detaljer

VEIEN TIL 2050. Adm.dir. Idar Kreutzer Finans Norge

VEIEN TIL 2050. Adm.dir. Idar Kreutzer Finans Norge VEIEN TIL 2050 Adm.dir. Idar Kreutzer Finans Norge Et globalt marked i endring Verdens ressursutnyttelse er ikke bærekraftig Kilde: World Business Council for Sustainable Development, Vision 2050 Vision

Detaljer

Haugesundkonferansen 2014. Norsk teknologiindustri hvordan gripe muligheten Even Aas

Haugesundkonferansen 2014. Norsk teknologiindustri hvordan gripe muligheten Even Aas Haugesundkonferansen 2014 Norsk teknologiindustri hvordan gripe muligheten Even Aas Nesten 200 år med industrihistorie / 2 / / 2 / 4-Feb-14 WORLD CLASS through people, technology and dedication 2013 KONGSBERG

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO Eksamensdag: Onsdag 1. desember 2004 Tid for eksamen: kl. 09:00-11:00 Vedlegg: Ingen Alle oppgavene teller likt og besvares kort. Oppgave 1. Hva menes med en ideell fri fordeling? Forklar denne ved bruk

Detaljer

OM KJØNN OG SAMFUNNSPLANLEGGING. Case: Bidrar nasjonal og lokal veiplanlegging til en strukturell diskriminering av kvinner?

OM KJØNN OG SAMFUNNSPLANLEGGING. Case: Bidrar nasjonal og lokal veiplanlegging til en strukturell diskriminering av kvinner? OM KJØNN OG SAMFUNNSPLANLEGGING Case: Bidrar nasjonal og lokal veiplanlegging til en strukturell diskriminering av kvinner? Likestilling 1 2 3 Vi skiller mellom biologisk og sosialt kjønn Biologisk: Fødsel

Detaljer

Frafall og EU-programmene. Henrik Arvidsson Rådgiver Trondheim/29.01.2016

Frafall og EU-programmene. Henrik Arvidsson Rådgiver Trondheim/29.01.2016 Frafall og EU-programmene Henrik Arvidsson Rådgiver Trondheim/29.01.2016 Fører deltakelse i EU-programmer til lavere frafall/høyere gjennomføring? Vi vet ikke. Men vi kan gjette. Årsaker til frafall Effekter

Detaljer

// Translation // KLART SVAR «Free-Range Employees»

// Translation // KLART SVAR «Free-Range Employees» // Translation // KLART SVAR «Free-Range Employees» Klart Svar is a nationwide multiple telecom store, known as a supplier of mobile phones and wireless office solutions. The challenge was to make use

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Bokmål Eksamen i: ECON1210 Forbruker, bedrift og marked Exam: ECON1210 Consumer Behaviour, Firm behaviour and Markets Eksamensdag: 12.12.2014 Sensur kunngjøres:

Detaljer

The Future of Academic Libraries the Road Ahead. Roy Gundersen

The Future of Academic Libraries the Road Ahead. Roy Gundersen The Future of Academic Libraries the Road Ahead Roy Gundersen Background Discussions on the modernization of BIBSYS Project spring 2007: Forprosjekt modernisering Process analysis Specification Market

Detaljer

Kundetilfredshetsundersøkelse FHI/SMAP

Kundetilfredshetsundersøkelse FHI/SMAP Kundetilfredshetsundersøkelse FHI/SMAP Sluttrapport pr. 20. April 2010 Alle 9 kunder av FHI s produksjonsavdeling for biofarmasøytiske produkter (SMAP) i perioden 2008-2009 mottok i januar 2010 vårt spørreskjema

Detaljer

EXAM TTM4128 SERVICE AND RESOURCE MANAGEMENT EKSAM I TTM4128 TJENESTE- OG RESSURSADMINISTRASJON

EXAM TTM4128 SERVICE AND RESOURCE MANAGEMENT EKSAM I TTM4128 TJENESTE- OG RESSURSADMINISTRASJON Side 1 av 5 NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for telematikk EXAM TTM4128 SERVICE AND RESOURCE MANAGEMENT EKSAM I TTM4128 TJENESTE- OG RESSURSADMINISTRASJON Contact person /

Detaljer

Medvirkningsuka klima og energi: Klimatilpasning Indikatorer for bærekraftig samfunnsutvikling 11.11.15. Helene Irgens Hov, Victoria Stokke

Medvirkningsuka klima og energi: Klimatilpasning Indikatorer for bærekraftig samfunnsutvikling 11.11.15. Helene Irgens Hov, Victoria Stokke Medvirkningsuka klima og energi: Klimatilpasning Indikatorer for bærekraftig samfunnsutvikling 11.11.15. Helene Irgens Hov, Victoria Stokke Navn på foredragsholder Kunnskap for en bedre verden 1 Bærekraftig

Detaljer

Contingent Liabilities in Norwegian Local Government Accounting. Redress Programs Relating to Institutional Child Abuse

Contingent Liabilities in Norwegian Local Government Accounting. Redress Programs Relating to Institutional Child Abuse Contingent Liabilities in Norwegian Local Government Accounting Redress Programs Relating to Institutional Child Abuse telemarksforsking.no Telemarksforsking What is Redress Programs Relating to Institutional

Detaljer

Erfarenheter av Bilpooler i Oslo

Erfarenheter av Bilpooler i Oslo Erfarenheter av Bilpooler i Oslo Arne Lindelien Daglig leder i Bilkollektivet SA arne@bilkollektivet.no Bildeling anno 2025 Peder Ås bor i Oslo og har ikke privatbil Han vil reise på hytta en helg, og

Detaljer

Hva kreves? 1 semester = 5 måneders full tids arbeid

Hva kreves? 1 semester = 5 måneders full tids arbeid Hva kreves? 1 semester = 5 måneders full tids arbeid Veiledning er obligatorisk Et originalt bidrag: rent beskrivende og refererende oppgave holder ikke Formen skal være profesjonell BYRÅKRATISKE TING:

Detaljer

Lovlig bruk av Cloud Computing. Helge Veum, avdelingsdirektør Difi, Oslo 17.03.2014

Lovlig bruk av Cloud Computing. Helge Veum, avdelingsdirektør Difi, Oslo 17.03.2014 Lovlig bruk av Cloud Computing Helge Veum, avdelingsdirektør Difi, Oslo 17.03.2014 Vårt utgangspunkt Det er Datatilsynets utgangspunkt at det er mulig å oppnå godt personvern også i nettskyen Dette er

Detaljer

FM kompetanseutvikling i Statoil

FM kompetanseutvikling i Statoil FM kompetanseutvikling i Statoil Erick Beltran Business developer Statoil FM FM konferansen Oslo, 13 Oktober 2011 Classification: Internal (Restricted Distribution) 2010-06-06 Erick Beltran Ingenierio

Detaljer

Økologisk og kulturell dannelse i økonomiutdanningen

Økologisk og kulturell dannelse i økonomiutdanningen Økologisk og kulturell dannelse i økonomiutdanningen Dannelse på norsk fra ord til handling Professor Ove Jakobsen HHB/UiN Frihet med ansvar Om høyere utdanning og forskning i Norge NOU 2000:14 Det er

Detaljer

HVORDAN SKAPE TRIVSEL, STOLTHET OG EIERSKAP OG SAMTIDIG VÆRE GODE PÅ INNOVASJON? NINA MOI EDVARDSEN SVP Organizational Development Schibsted Norge

HVORDAN SKAPE TRIVSEL, STOLTHET OG EIERSKAP OG SAMTIDIG VÆRE GODE PÅ INNOVASJON? NINA MOI EDVARDSEN SVP Organizational Development Schibsted Norge HVORDAN SKAPE TRIVSEL, STOLTHET OG EIERSKAP OG SAMTIDIG VÆRE GODE PÅ INNOVASJON? NINA MOI EDVARDSEN SVP Organizational Development Schibsted Norge SCHIBSTED FUTURE REPORT 2015 2 SCHIBSTED FUTURE REPORT

Detaljer

HELGELAND REGIONRÅD Dialogkonferansen, 27. og 28. mars 2012, Mosjøen Attraktive og livskraftige kommuner er lik Positiv folketallsutvikling

HELGELAND REGIONRÅD Dialogkonferansen, 27. og 28. mars 2012, Mosjøen Attraktive og livskraftige kommuner er lik Positiv folketallsutvikling HELGELAND REGIONRÅD Dialogkonferansen, 27. og 28. mars 2012, Mosjøen Attraktive og livskraftige kommuner er lik Positiv folketallsutvikling Nordland og Helgeland sine utfordringer Behov for flere innbyggere

Detaljer

NMBU nøkkel for læringsutbytte Bachelor

NMBU nøkkel for læringsutbytte Bachelor NMBU nøkkel for læringsutbytte Bachelor En person som innehar en bachelorgrad fra NMBU skal ha følgende læringsutbytter, beskrevet som hva de er i stand til å gjøre/hva de kan. Læringsutbyttene er inndelt

Detaljer

Our Trees. Our Roots. Our Future.

Our Trees. Our Roots. Our Future. Our Trees. Our Roots. Our Future. Photo: Svein Grønvold/NN Photo: Shutterstock Forests for a healthy climate Forests have great potential to reduce the impacts of climate change, because trees absorb carbon

Detaljer

Klima i Norge 2100 Kunnskapsgrunnlag for klimatilpassing

Klima i Norge 2100 Kunnskapsgrunnlag for klimatilpassing Klima i Norge 2100 Kunnskapsgrunnlag for klimatilpassing Asgeir Sorteberg Geofysisk Institutt, UiB Bjerknessenteret, UiB The size of this warming is broadly consistent with predictions The balance of climate

Detaljer

Dialogkveld 03. mars 2016. Mobbing i barnehagen

Dialogkveld 03. mars 2016. Mobbing i barnehagen Dialogkveld 03. mars 2016 Mobbing i barnehagen Discussion evening March 3rd 2016 Bullying at kindergarten Mobbing i barnehagen Kan vi si at det eksisterer mobbing i barnehagen? Er barnehagebarn i stand

Detaljer

Assessing second language skills - a challenge for teachers Case studies from three Norwegian primary schools

Assessing second language skills - a challenge for teachers Case studies from three Norwegian primary schools Assessing second language skills - a challenge for teachers Case studies from three Norwegian primary schools The Visions Conference 2011 UiO 18 20 May 2011 Kirsten Palm Oslo University College Else Ryen

Detaljer

7 years as museum director at the Röhsska Museum, Göteborg. since February 2012 the museum director at the Sigtuna Museum, Sthlm

7 years as museum director at the Röhsska Museum, Göteborg. since February 2012 the museum director at the Sigtuna Museum, Sthlm 15 years in the advertising business 7 years as museum director at the Röhsska Museum, Göteborg since February 2012 the museum director at the Sigtuna Museum, Sthlm maksimere strategisk utviklingsplan

Detaljer

Nærings-PhD i Aker Solutions

Nærings-PhD i Aker Solutions part of Aker Motivasjon og erfaringer Kristin M. Berntsen/Soffi Westin/Maung K. Sein 09.12.2011 2011 Aker Solutions Motivasjon for Aker Solutions Forutsetning Vilje fra bedrift og se nytteverdien av forskning.

Detaljer

Horisont 2020 forskning og innovasjon for norske aktører. Gudrun Langthaler, Oslo, Oktober 2015

Horisont 2020 forskning og innovasjon for norske aktører. Gudrun Langthaler, Oslo, Oktober 2015 Horisont 2020 forskning og innovasjon for norske aktører Gudrun Langthaler, Oslo, Oktober 2015 Store samfunnsutfordringer Horisont 2020 EUs rammeprogram 2014-2020 79 milliarder Euro Hovedmål Skape arbeidsplasser

Detaljer

6350 Månedstabell / Month table Klasse / Class 1 Tax deduction table (tax to be withheld) 2012

6350 Månedstabell / Month table Klasse / Class 1 Tax deduction table (tax to be withheld) 2012 6350 Månedstabell / Month table Klasse / Class 1 Tax deduction table (tax to be withheld) 2012 100 200 3000 0 0 0 13 38 63 88 113 138 163 4000 188 213 238 263 288 313 338 363 378 386 5000 394 402 410 417

Detaljer

We are Knowit. We create the new solutions.

We are Knowit. We create the new solutions. We are Knowit. We create the new solutions. AGENDA 0900-0915 Velkommen 0915-1030 Selskapspresentasjoner 1030-1045 Kort Pause 1045-1145 Diskusjon (trender, utfordringer, muligheter, prosjekter, samarbeid++)

Detaljer

Stipend fra Jubileumsfondet skoleåret 2002-2003

Stipend fra Jubileumsfondet skoleåret 2002-2003 Til skolen Rundskriv S 09-2002 Oslo, 15. februar 2002 Stipend fra Jubileumsfondet skoleåret 2002-2003 For nærmere omtale av H.M. Kong Olav V s Jubileumsfond viser vi til NKF-handboka kap. 12.3.4. Fondet

Detaljer

Design til terningkast tre? Design med et kritisk blikk

Design til terningkast tre? Design med et kritisk blikk FREDRIK EIVE REFSLI Design til terningkast tre? Design med et kritisk blikk OM MEG SJØL Hovedfag i visuell kommunikasjon, khio, 2006 Grafisk designer i Blæst design as Skriver for Snitt, tidsskrift for

Detaljer

2005 2014: UN decade for education for sustainable development

2005 2014: UN decade for education for sustainable development Teacher Education for sustainable development Oscarsborg 25 2727 november 2009 2005 2014: UN decade for education for sustainable development Aim: Focus on how education can contribute to sustainable ab

Detaljer

Innhold. Forord... 3. Innledning... 11 Hans Chr. Garmann Johnsen og Øyvind Pålshaugen

Innhold. Forord... 3. Innledning... 11 Hans Chr. Garmann Johnsen og Øyvind Pålshaugen Innhold Forord... 3 Innledning... 11 Hans Chr. Garmann Johnsen og Øyvind Pålshaugen Kapittel 1 Innovasjon, medvirkning og læring en norsk modell?... 15 Hans Chr. Garmann Johnsen og Øyvind Pålshaugen Kapitalisme

Detaljer

Cultiva Play & Learn Innovation Challenge

Cultiva Play & Learn Innovation Challenge Dato: 19. august 2015 Saksnummer: 31/15 Til: Styret Møtedato: 21. august 2015 Saksbehandler: Ingebjørg Borgemyr Cultiva Play & Learn Innovation Challenge Sammendrag: Cultiva ønsker å invitere til en idèkonkurranse

Detaljer

TRINN-FOR-TRINN KORT

TRINN-FOR-TRINN KORT LOLA Looking for Likely Alternatives TRINN-FOR-TRINN KORT En didaktisk metode for å utforske bærekraftig sosial innovasjon. LOLA trinn-for-trinn kort LOLA presenterer en didaktisk fremgangsmåte som utforsker

Detaljer

Public participation regarding Nordland County s «Regional Plan for Climate Change»»

Public participation regarding Nordland County s «Regional Plan for Climate Change»» Public participation regarding Nordland County s «Regional Plan for Climate Change»» Dag Bastholm planning and enviroment director Nordland County Council www. nfk.no Nordland Nordland in Europe Population

Detaljer

Bærekraftig utvikling og klimaforandringer. Foredrag i RE RK ved Eivald M.Q.Røren 4.nov.2009. Innholdsfortegnelse

Bærekraftig utvikling og klimaforandringer. Foredrag i RE RK ved Eivald M.Q.Røren 4.nov.2009. Innholdsfortegnelse Bærekraftig utvikling og klimaforandringer Foredrag i RE RK ved Eivald M.Q.Røren 4.nov.2009 EMQR 1 Innholdsfortegnelse Problemstillinger Hva ligger i Bærekraftig utvikling Klimaforandringer. Årsaker og

Detaljer

WWW.CERT.DK. Introduction to DK- CERT Vulnerability Database

WWW.CERT.DK. Introduction to DK- CERT Vulnerability Database Introduction to DK- CERT Vulnerability Database By Peter Rickers and Mikael Stamm 1 Fundamental Idea Securing of networks, in-house and externally Savings for the costumers Making admission to the correct

Detaljer

Moving Innovation Forward!

Moving Innovation Forward! ! Movation Innovasjonsdugnaden! Norges ledende partnernettverk? Utfordringen! Flere enn 45 000 virksomheter startes hvert år i Norge... Mindre enn 20% overlever i løpet av de 3 første årene... Samtidig

Detaljer

Søker du ikke om nytt frikort/skattekort, vil du bli trukket 15 prosent av utbetalingen av pensjon eller uføreytelse fra og med januar 2016.

Søker du ikke om nytt frikort/skattekort, vil du bli trukket 15 prosent av utbetalingen av pensjon eller uføreytelse fra og med januar 2016. Skatteetaten Saksbehandler Deres dato Vår dato 26.10.2016 Telefon Deres Vår referanse For information in English see page 3 Skattekort for 2016 Du fikk helt eller delvis skattefritak ved likningen for

Detaljer

Fakultet for informasjonsteknologi, Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap AVSLUTTENDE EKSAMEN I. TDT42378 Programvaresikkerhet

Fakultet for informasjonsteknologi, Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap AVSLUTTENDE EKSAMEN I. TDT42378 Programvaresikkerhet Side 1 av 5 NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet BOKMÅL Fakultet for informasjonsteknologi, matematikk og elektroteknikk Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap AVSLUTTENDE EKSAMEN

Detaljer

Morten Walløe Tvedt, Senior Research Fellow, Lawyer. Seminar 6.juni 2008

Morten Walløe Tvedt, Senior Research Fellow, Lawyer. Seminar 6.juni 2008 Morten Walløe Tvedt, Senior Research Fellow, Lawyer Seminar 6.juni 2008 My Background: Marine and Fish Genetic Resource: Access to and Property Rights of Aquaculture Genetic Resources Norwegian Perspectives

Detaljer

BYGG BROER IKKE MURER

BYGG BROER IKKE MURER BYGG BROER IKKE MURER HBV og Dzemal Bijedic University of Mostar s internasjonale sommerskole i Mostar, Bosnia & Hercegovina Ved Lars Petter Soltvedt, PhD Høgskolen i Buskerud og Vestfold Synspunkter

Detaljer

Helsekonsekvenser av klimaendringer

Helsekonsekvenser av klimaendringer Helsekonsekvenser av klimaendringer 3 gode og 3 dårlige nyheter Lars T. Fadnes Norsk nettverk for klima og helse Centre for International Health, UoB De dårlige nyhetene: Hva skjer når vi endrer på balansen?

Detaljer

Kurs i Nettverksbygging Edgar Valdmanis,MBA

Kurs i Nettverksbygging Edgar Valdmanis,MBA Kurs i Nettverksbygging Edgar Valdmanis,MBA Markedsdirektør, Den Norske Dataforening Bergen, 5.april 2011 Hvorfor nettverke? Du kan hjelpe andre med informasjon (om hvor de finner mer og rett informasjon)

Detaljer

Tjenestekjøp i offentlig sektor

Tjenestekjøp i offentlig sektor Virke, rundebordskonferanse, 5. februar 2013: Tjenestekjøp i offentlig sektor Hvor godt er lederskapet knyttet til disse kontraktsrelasjonene? Roar Jakobsen (roar.jakobs@gmail.com) Noen forskningsresultater

Detaljer

FM kompetanseutvikling i Statoil

FM kompetanseutvikling i Statoil FM kompetanseutvikling i Statoil Erick Beltran Business developer Statoil FM Kompetanse for bedre eiendomsforvaltning Trondheim, 6 Januar 2010 Classification: Internal (Restricted Distribution) 2010-06-06

Detaljer

GAMLE EKSAMENSOPPGAVER I SVSØ 354 / SØK 3509 INTERNASJONAL HANDEL OG ØKONOMISK GEOGRAFI

GAMLE EKSAMENSOPPGAVER I SVSØ 354 / SØK 3509 INTERNASJONAL HANDEL OG ØKONOMISK GEOGRAFI Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for samfunnsøkonomi GAMLE EKSAMENSOPPGAVER I SVSØ 354 / SØK 3509 INTERNASJONAL HANDEL OG ØKONOMISK GEOGRAFI Vekttall: 5 (1998): Matematisk formelsamling

Detaljer

Risikostyring i et samfunnssikkerhetsperspektiv. Terje Aven Universitetet i Stavanger

Risikostyring i et samfunnssikkerhetsperspektiv. Terje Aven Universitetet i Stavanger Risikostyring i et samfunnssikkerhetsperspektiv Terje Aven Universitetet i Stavanger Samfunnssikkerhet Primært et spørsmål om fag? Primært et spørsmål om ledelse og politikk? Dagens ingeniører og økonomer

Detaljer

Forskriftsendring ESG Standards and Guidelines for quality Assurance (ESG) Veiledende retningslinjer for UHpedagogisk UNIPED. www.uhr.no uhr@uhr.

Forskriftsendring ESG Standards and Guidelines for quality Assurance (ESG) Veiledende retningslinjer for UHpedagogisk UNIPED. www.uhr.no uhr@uhr. Tydeligere krav til pedagogisk basiskompetanse Forskriftsendring ESG Standards and Guidelines for quality Assurance (ESG) Veiledende retningslinjer for UHpedagogisk basiskompetanse UNIPED Forskrift om

Detaljer

STOP KISS av Diana Son Scene for en mann og to kvinner

STOP KISS av Diana Son Scene for en mann og to kvinner STOP KISS av Diana Son Scene for en mann og to kvinner Manuset ligger på NSKI sine sider og kan kjøpes på www.adlibris.com Sara and Callie are walking through New York City's West Village very late at

Detaljer

SFI-Norman presents Lean Product Development (LPD) adapted to Norwegian companies in a model consisting of six main components.

SFI-Norman presents Lean Product Development (LPD) adapted to Norwegian companies in a model consisting of six main components. Hovedoppgave Masteroppgave ved ved IMM Høsten 2013 Lean Product Development Stability Drivers. Identifying Environmental Factors that Affect Performance. SFI-Norman presents Lean Product Development (LPD)

Detaljer

Hvilken retning går Internett i?

Hvilken retning går Internett i? Hvilken retning går Internett i? Registrarseminar, Oslo 27. november 2008 Ørnulf Storm Seksjonssjef Seksjon for adressering og elektronisk signatur Avdeling for Internett og Sikkerhet Post- og teletilsynet

Detaljer

Kinesisk-Norsk. Senter påp. Miljøforskning. Etter initiativ fra Rektors på frierferd i Kina. Under møte ved CAS. Foto: Uniforum

Kinesisk-Norsk. Senter påp. Miljøforskning. Etter initiativ fra Rektors på frierferd i Kina. Under møte ved CAS. Foto: Uniforum Kinesisk-Norsk Senter påp Miljøforskning Etter initiativ fra Rektors på frierferd i Kina Under møte ved CAS Foto: Uniforum Kina har store Miljøutfordringer Kina står i dag ovenfor en rekke utfordringer

Detaljer

Forskningspolitikk og finansiering: Utfordringer og muligheter Perspektiver fra Norge: Forskning og institusjonsstrategi

Forskningspolitikk og finansiering: Utfordringer og muligheter Perspektiver fra Norge: Forskning og institusjonsstrategi Profesjonalisering av forskningsadministrasjon Forskningspolitikk og finansiering: Utfordringer og muligheter Perspektiver fra Norge: Forskning og institusjonsstrategi Profesjonalisering av forskningsadministrasjon

Detaljer

Petroleumsundersøkelsen om skiftarbeid, søvn og helse (PUSSH)

Petroleumsundersøkelsen om skiftarbeid, søvn og helse (PUSSH) Petroleumsundersøkelsen om skiftarbeid, søvn og helse (PUSSH) Pål Molander Direktør, Prof. Dr. www.pussh.org Agenda Litt om bakgrunnen og bakteppet for prosjektet Hvem er det som har besluttet at det foreligger

Detaljer

Arbeid og helse en global utfordring. Professor Bente E. Moen Senter for internasjonal helse Forskningsgruppe for arbeids- og miljømedisin

Arbeid og helse en global utfordring. Professor Bente E. Moen Senter for internasjonal helse Forskningsgruppe for arbeids- og miljømedisin Arbeid og helse en global utfordring Professor Bente E. Moen Senter for internasjonal helse Forskningsgruppe for arbeids- og miljømedisin 1 Hvor mange mennesker? Har vi i verden: 2 Hvor mange mennesker?

Detaljer

Centre for environmental design of renewable energy CEDREN

Centre for environmental design of renewable energy CEDREN 1 Centre for environmental design of renewable energy CEDREN Centre for Environmental Design of Renewable Energy - CEDREN 2 The main objective of CEDREN is to develop and communicate design solutions for

Detaljer

SIU Retningslinjer for VET mobilitet

SIU Retningslinjer for VET mobilitet SIU Retningslinjer for VET mobilitet Gardermoen, 16.09.2014 Oppstart- og erfaringsseminar Tore Kjærgård Carl Endre Espeland 2 Kort om Erasmus+ EUs utdanningsprogram for perioden 2014 2020 Budsjett: 14,7

Detaljer

The regulation requires that everyone at NTNU shall have fire drills and fire prevention courses.

The regulation requires that everyone at NTNU shall have fire drills and fire prevention courses. 1 The law The regulation requires that everyone at NTNU shall have fire drills and fire prevention courses. 2. 3 Make your self familiar with: Evacuation routes Manual fire alarms Location of fire extinguishers

Detaljer

DA DET PERSONLIGE BLE POLITISK PDF

DA DET PERSONLIGE BLE POLITISK PDF DA DET PERSONLIGE BLE POLITISK PDF ==> Download: DA DET PERSONLIGE BLE POLITISK PDF DA DET PERSONLIGE BLE POLITISK PDF - Are you searching for Da Det Personlige Ble Politisk Books? Now, you will be happy

Detaljer

Masterlinje mineralressurser / økonomisk geologi. Hva lærer du?

Masterlinje mineralressurser / økonomisk geologi. Hva lærer du? Masterlinje mineralressurser / økonomisk geologi Hva lærer du? Du vil lære hvilke geologiske prosesser som fører til at mineralforekomster dannes i naturen, og hvilke mineraler og bergarter som er viktige

Detaljer

For mye eller for lite mat i et globalt perspektiv. Professor Ruth Haug Noragric/UMB September 2011

For mye eller for lite mat i et globalt perspektiv. Professor Ruth Haug Noragric/UMB September 2011 For mye eller for lite mat i et globalt perspektiv Professor Ruth Haug Noragric/UMB September 2011 DETTE ER TITTELEN PÅ PRESENTASJONEN MAT: Sult og Fedme! En milliard mennesker sulter. Afrika Horn: Hungerkatastrofe:

Detaljer

Social Media Insight

Social Media Insight Social Media Insight Do you know what they say about you and your company out there? Slik fikk Integrasco fra Grimstad Vodafone og Sony Ericsson som kunder. Innovasjon og internasjonalisering, Agdering

Detaljer

Seminar i Skien Rusmisbruk på jobben

Seminar i Skien Rusmisbruk på jobben Seminar i Skien Rusmisbruk på jobben Jobben den beste arena for å hjelpe! Hvorfor? Målgruppe: Ledere, AKAN, tillitsvalgte, BHT og alle andre med interesse for rus. K o n f r o n t a s j o n d e n n ø d

Detaljer

BIBSYS Brukermøte 2011 Live Rasmussen og Andreas Christensen. Alt på et brett? -om pensum på ipad og lesebrett

BIBSYS Brukermøte 2011 Live Rasmussen og Andreas Christensen. Alt på et brett? -om pensum på ipad og lesebrett BIBSYS Brukermøte 2011 Live Rasmussen og Andreas Christensen Alt på et brett? -om pensum på ipad og lesebrett Prosjektet epensum på lesebrett Vi ønsker å: Studere bruk av digitalt pensum i studiesituasjonen.

Detaljer

International Economics

International Economics International Economics School of Business Date: 19 February 2008 Time: 4 hours Total number of pages including the cover page: 4 Total number of questions: 4 The candidate should attempt to answer all

Detaljer

Recognition of prior learning are we using the right criteria

Recognition of prior learning are we using the right criteria Recognition of prior learning are we using the right criteria Reykjavik 13.09.2012 Margrethe Steen Hernes, seniorrådgiver Nasjonal politikk Bakgrunn (1997 98) : Stortinget ber Regjeringen om å etablere

Detaljer

Samskapt kraft i lokalt folkehelsearbeid 14. April 2016 Dina von Heimburg, nestleder i Sunne kommuner

Samskapt kraft i lokalt folkehelsearbeid 14. April 2016 Dina von Heimburg, nestleder i Sunne kommuner Samskapt kraft i lokalt folkehelsearbeid 14. April 2016 Dina von Heimburg, nestleder i Sunne kommuner Arbeidet med folkehelse i kommunene er ikke tilstrekkelig kunnskapsbasert faksimile, www.t-a.no, Publisert:

Detaljer

Nordic Centre som base for samarbeid om forskning og utdanning med og i Kina

Nordic Centre som base for samarbeid om forskning og utdanning med og i Kina Nordic Centre Fudan University Shanghai (www.nordiccentre.net) Stein Kuhnle Universitetet i Bergen stein.kuhnle@uib.no Internasjonaliseringskonferansen, SiU, Stavanger, 10.mars 2016 Nordic Centre som base

Detaljer

ETISK REFLEKSJON. Etikk i Tekna Temahefte 5. Etisk refleksjon. Artikler fra Magasinet Tekna 2013

ETISK REFLEKSJON. Etikk i Tekna Temahefte 5. Etisk refleksjon. Artikler fra Magasinet Tekna 2013 ETISK REFLEKSJON Etikk i Tekna Temahefte 5 Etisk refleksjon Artikler fra Magasinet Tekna 2013 1 Forord Dette heftet inneholder artikler presentert i Magasinet Tekna i 2013. Tekna fikk i februar 2013 nye

Detaljer

Art of Living Indiareiser En kort presentasjon av Art of Living

Art of Living Indiareiser En kort presentasjon av Art of Living Art of Living Indiareiser En kort presentasjon av Art of Living Art of Living: Praktiske Idealister Verdensomspennende hjelpeorganisasjon Helt nøytral og tolerant syn på andre Hjelper individene, som ofte

Detaljer

Fremtiden er (enda mer) mobil

Fremtiden er (enda mer) mobil www.steria.no è Fremtiden er (enda mer) mobil Steria Technology trends 2011 è Top 10 strategic technology trends for 2011: Cloud computing is real hot according to Gartner, but CIO s in Norway and Scandinavia

Detaljer

SISVI Industry seminar: Sustainability and competitiveness, case collaboration and research needs? Summary

SISVI Industry seminar: Sustainability and competitiveness, case collaboration and research needs? Summary SISVI SISVI Report 2014-04 Annik Magerholm Fet, Michael M. Jenssen SISVI Industry seminar: Sustainability and competitiveness, case collaboration and research needs? Summary Raufoss, 28. November, 2014

Detaljer

buildingsmart Norge seminar Gardermoen 2. september 2010 IFD sett i sammenheng med BIM og varedata

buildingsmart Norge seminar Gardermoen 2. september 2010 IFD sett i sammenheng med BIM og varedata buildingsmart Norge seminar Gardermoen 2. september 2010 IFD sett i sammenheng med BIM og varedata IFD International Framework for Dictionaries Hvordan bygges en BIM? Hva kan hentes ut av BIM? Hvordan

Detaljer

Mastergrad Læring i Komplekse Systemer

Mastergrad Læring i Komplekse Systemer Mastergrad Læring i Komplekse Systemer Storefjell 26.04.08 Master of Science; Learning in Complex Systems Backgound AUC runs one of the most highly profiled research programs in applied behavior analysis

Detaljer

Action Plan Norway (will be translated into English after May 15th)

Action Plan Norway (will be translated into English after May 15th) Action Plan Norway (will be translated into English after May 15th) 1 2015 Intel ISEF Educator Academy Pittsburgh, PA PROFORSK a national program to fund science initiatives PROFORSK skal skape på kort

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE I SØK2007 UTVIKLINGSØKONOMI DEVELOPMENT ECONOMICS

EKSAMENSOPPGAVE I SØK2007 UTVIKLINGSØKONOMI DEVELOPMENT ECONOMICS NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for samfunnsøkonomi EKSAMENSOPPGAVE I SØK2007 UTVIKLINGSØKONOMI DEVELOPMENT ECONOMICS Faglig kontakt under eksamen: Hildegunn E. Stokke Tlf.:

Detaljer

Et stort dilemma. ABM 20.11.2006 Kjell Lillestøl 1

Et stort dilemma. ABM 20.11.2006 Kjell Lillestøl 1 Et stort dilemma Masse ressurser brukes på å plukke opp ungdom fra elva og henge dem til tørk. Men: Kanskje vi skulle gå opp elva og se hvorfor de faller uti??? ABM 20.11.2006 Kjell Lillestøl 1 Ungdom

Detaljer