DISputten. DIS-Oslo/Akershus ut på tur. Medlemslad for DIS-Oslo/Akershus årgang ISSN

Transkript

1 DISputten Medlemslad for DIS-Oslo/Akershus årgang ISSN DIS-Oslo/Akershus ut på tur

2 Leder Slektsgransking er gøy! Særlig fordi jeg er medlem i DIS og nå leder i DIS-Oslo/Akershus! Aktivitetsnivået Det å holde et høyt aktivitetsnivå for medlemmene våre er et av styrets høye ønsker og mål. Styret ønsker også at lokalene våre i Ullevålsveien 1 skal bli brukt så ofte som mulig. Foreløpig har vi alle styremøter i Ullevålsveien 1, og Otto Jørgensen har sine Brothers Keeper-møter hver 2. onsdag i måneden. Vi håper på en eller to faste aktiviteter til i form av kurs eller andre program-brukergrupper. Jeg vil minne om at NSFs bibliotek i Ullevålsveien 1 er også åpent for DIS-Oslo/Akershus medlemmer hver tirsdag og torsdag fra 11-20! Medlemsmøter Siden Riksarkivet nå har stengt sine dører for ett år, har vi vært nødt til å arrangere medlemsmøtene våre på litt mer utradisjonelt vis. Det første møtet i høst ble derfor en bydelsvandring på Vålerenga med drøyt 50 deltakere. De neste møtene vil ha forskjellig innhold og forskjellig møtested. Følg derfor med på våre hjemmesider, og på medlemsinformasjon fra styret som kommer via e-post. Utflukter og lokale møter En meget vellykket tur til Landsarkivet i Gøteborg er akkurat gjennomført. Nå er det ønsker om utflukt til Landsarkivet i Karlstad. Det er mange av våre medlemmer som har aner og slekt i Värmlandsregionen. Dette vil bli en dagstur. Det vil også bli invitert til dagsturer til Statsarkivene på Kongsberg og Hamar. Vi håper og tror på fulle busser. Kilderegistrering For KROA (KildeRegistrering Oslo/Akershus) vil det bli en hektisk høst. Oppstart av dataregistreringen av Folketellingen for Kristiania 1923 skal i gang i løpet av oktober. Det er foreløpig ca 35 registratorer som har meldt seg. Litt forsinkelser har det blitt men nå skal alt være på plass. Kirkebok-registreringen vil fortsette med uforminsket iherdighet og iver dersom du ønsker å vite hva som blir registrert, finner du dette under Kilderegistrering på DIS-Norges hjemmesider. Innhold 2 Leder 3 Finn dine røtter Slektsforskerdagen Hva har medlemsundersøkelsen fortalt oss? 6 Historien om Abraham Borgen og hans etterkommere 11 Nytt og nyttig 12 Tores slektsbok 14 Monas bibliotek 15 Arkivenes dag 16 DIS-O/A på besøk hos Romerikslaget i USA 17 Fotoregstrene har flyttet 18 Seniorsurf 19 Årsmøtereferat 20 DIS-O/A here we come! 22 Faktasider 24 Ti-årsjubileet Slektsforskerdagen 2004 Årets happening er uten tvil Slektsforskerdagen Vi arrangerer Slektsforskerdagen 2004 på Høyskolen i Oslo i Pilestredet Park 35. Vi håper på stor oppslutning fra medlemmer og andre, og med stor parkeringsplass rett over gaten og buss og trikk som stopper utenfor døren bør det være en enkel sak å komme til! Nær framtid Jeg har et ønske for den neste sesongen og det er at flere av medlemmene våre kommer på møtene, flere kommer med innspill om temaer og forslag til aktiviteter som kan være av interesse! Vi vil selvsagt ta hensyn til det medlemmene har kommet med i medlemsundersøkelsen. Jeg ser fram til en ny travel DIS-sesong og gleder meg til å se dere på Slektsforskerdagen 2004! Forsidebilde: DIS-O/A på tur til Landsarkivet i Göteborg foto: Per Steinar Håklev 2004 DISput ten 2004, nr. 2 Red.: T one Eli Mosei d Redaksjonen avsl uttet 21. september 2004 Opplag: 1800 Trykt: s ept ember 2004 Produs ert i MS Publisher 2002 Trykt: Helsfyr hurtigtrykk 2

3 Finn dine røtter vi viser vei! Slektsforskerdagen lørdag 30. oktober 2004 DISputten DIS-Oslo/Akershus ønsker velkommen til Slektsforskerdagen 2004, som holdes på Høyskolen i Oslo, Pilestredet 35 (inngang fra Holbergsgt.5) Formålet er bl.a. å gi hjelp til folk som gjerne vil vite mer om sine røtter, men trenger hjelp til å komme i gang. Aktive slektsforskere møtes for å treffe andre og for selv å komme videre SLEKTSTORG: PRESENTASJON AV SLEKTSPROGRAM Brothers Keeper Reunion Legacy Proband The Master genealogist (TMG) DISgen INFORMASJON / STANDS Norsk lokalhistorisk institutt Dei chmanske bi bliotek Fylkesbiblioteket i Akershus Nasjonalbiblioteket Oslo byarkiv Riksarki vet Norsk slektshistorisk forening DIStreff Jesu Kristi Kirke av de Siste Dagers Hellige (Mormonerkirken) Kilderegistrering / KROA Restaturering av gamle fotografier USA / Sverige / nettsøk MDS Norge viser mikrofichelesere Og egen DIS-stand med salg av medlemsartikler (forbehold om endringer) FOREDRAG: Knut Sprauten, direktør ved Norsk lokalhistorisk institutt: Bygdebøkene som kilder til våre røtter Nils Johan Stoa, Statsarkivar på Hamar: Kriminelle forfedre Stoa er forfatteren bak boka I hine hårde dage. Har du kriminelle aner, er dette noe for deg! Tone Eli Moseid, nestleder DIS-Norge: DIS-Norge døråpner og møteplass Slektsforskere er folk som ikke vet hvor de kommer fra heter det, men like viktig er det å vite hvor en vil. DIS- Norge tar mål av seg til å være Norges ledende slektsfaglige møteplass, der du både kan åpne dører til fortida og bli en del av et faglig fellesskap. Bak dette skiltet på Holbergs plass finner du veien opp til Pilestredet Park 35 foto: Vidar Holum 3

4 HVORDAN KOMMER JEG MEG DIT? P SAS-hotellet MED KOLLEKTIVTRANSPORT: TRIKK FRA OSLO S / JERNBANETORGET 11 Majorstuen Disen 17 Rikshospitalet Sinsen 10 Rikshospitalet Skøyen Holdeplass: Holbergs plass. Buss 37, holdeplass Stensgata MED PRIVATBIL: PARKERING Holberg parkeringshus Carpark, Pilestredet 33, er døgnåpent, og har 190 plasser. Ligger 20 meter fra Radisson Sas hotell. ÅPENT KL Adgang til å kjøpe kaffe m.m. Lange pauser slik at du får anledning til å snakke med andre og prøve programmer og besøke stands Gratis adgang ta gjerne med andre interesserte. Det blir anledning til å melde seg inn som medlem for de som måtte ønske det, men det er ikke noe krav! Alle arrangement er lokalisert i Pilestredet Park, Læringssenter for grunnutdanning i sykepleie Slottsparken P-hus, Holbergsgt. 30, 158 plasser St.Olavs P-hus, St.Olavsgt. 5, 68 plasser I tillegg er det en rekke gratis P-plasser i området, en del av disse er vanligvis ledige lørdag. For avgiftsbelagte P- plasser, se parkeringskart på Trafikketatens nettsider: 4

5 Hva har medlemsundersøkelsen fortalt oss? Styret i DIS-Oslo/Akershus har som de fleste av dere vet hatt liggende et spørreskjema ute på nettsidene, og det samme skjemaet ble trykt i nr av DISputten. Skjemaet har vært sendt pr epost og også delt ut på medlemsmøter. Nå er strek satt, og her er en oppsummering. Med et svargrunnlag på 119 av ca 1700 medlemmer sitter vi ikke med noe eksakt bilde av hva medlemmene i DIS-Oslo/Akershus måtte mene. Men medlemmenes meninger er uansett viktige for styret, og kanskje det er nettopp de som har hatt noe på hjertet som har valgt å svare. Derfor velger styret i DIS-Oslo/Akershus å bruke svarene og innspillene som har kommet fram som et hjelpemiddel for det videre arbeidet. Det er viktig å få til en god dialog mellom styret og medlemmene send oss derfor gjerne en epost eller et brev med forslag og synspunkter. Vi takker dere som har svart, og har trukket ut tre av deltakerne, som får gratis medlemskap i DIS-Norge som påskjønnelse: Lars Lund, Ski Kay Olav Winther, Drøbak Grete Emblemsvåg, Oslo Hva har medlemmene svart? Hvem har svart? Omtrent jevnt fordelt mellom Oslo og Akershus, med noe overvekt på Oslo. Nettsidene hvordan vil medlemmene at de skal se ut? De aller fleste som har svart, vil ha informasjon om medlemsmøter og foreningsstoff, pluss nyheter om slektsforsking og IKT. Kilder og hjelpemidler om Oslo og Akershus kom også høyt på lista. De ønskene som har kommet fram under annet deler seg stort sett mellom informasjon om foreningen og hjelpemidler / kontaktmuligheter som informasjon om kurs, møter, grupper og aktiviteter, lenker, etterlysninger og spørsmål og svar-side. Flere ønsket stoff om andre medlemmer og hvordan de arbeider, gjerne i form av medlemmenes egne historier og bilder. M edlemsmøtene Av de 113 som hadde svart på dette spørsmålet, var 46 ofte eller av og til på medlemsmøtene, 29 sjelden, og 38 aldri. 69 ønsker medlemsmøter på fast dag og sted, og henholdsvis 31 og 44 ønsker at det arrangeres medlemsmøter på flere steder i Oslo og Akershus og medlemstreff i Romerike/Follo/AskerBærum i tillegg til medlemsmøtene. 22 ønsker at møtene arrangeres på et sted som er lettere å nå for flere. Av svarene ser vi også at det kan DISputten være vanskelig å nå fram til kl 18 etter jobb, og det er et ønske om å variere møtedagene. Ellers er det flere som synes Riksarkivet er et OK møtested. Slektsforskning og IKT er de klare favoritt-temaene for medlemsmøter ikke overraskende for en forening som heter Databehandling i slektsforskning! Lokalhistorie og programvarepresentasjon får også høy score, og det er verd å merke seg at hele 40 ønsker nybegynnerhjelp. Det kom også innspill om tema som kilderegistrering, hvordan lage slektsbok, bildebehandling og kildesøk/bruk/kritikk. Også søk i utenlandske kilder er aktuelt, og det er et ønske om bygdekvelder. Kurs Kursønskene fordeler seg ganske jevnt på de ulike punktene, med litt overvekt på kurs i arkivkunnskap og hvordan lage slektsbok. Bare 17 har svart nei eller helt blankt på spørsmål et om kurs. Kilderegistrering Hvis denne svarprosenten er representativ for alle medlemmene, ser det lyst ut for kilderegistreringen i Oslo og Akershus! Hele 44 har svart positivt ja på at de er interessert i å delta i denne aktiviteten altså rundt 1/3! Prioritering mellom tilbud og aktiviteter Den vanskeligste øvelsen her var nok å prioritere mellom aktivitetene. Vi ser likevel at det er noen favoritter : gode internettsider får et topp-snitt på 2,8 et stykke foran medlemsmøter og kurs: Gode internettsider 2,8 Medlemsmøter 3,7 Kurs 3,8 DISputten 4,6 Kilderegistrering 4,7 Slektsforskerdagen 5,5 Byvandring 6,1 Fadderordning 6,2 Hjelp til DIStreff 6,3 I tillegg har det kommet fram ønsker om månedlig nyhetsbrev pr epost, og noen har savnet medlemstreff og medlemshjelp på lista. DIS-Oslo/Akershus i framtida? Dette er ikke noen omvendt EU-avstemning, der resultatet av spørreundersøkelsen skal avgjøre om det er aktuelt å dele DIS-Oslo/Akershus i to eller flere lokallag, men det er naturlig å lodde stemningen. Av de 108 som har svart på dette spørsmålet, sier 66 nei, 33 ja om 1 til 2 år, og 9 ja om 3 til 5 år. Takk til alle som svarte! Tone Moseid 5

6 Historien om Abraham Borgen og hans etterkommere Ivar Sannerud Abraham Jørgensen Borgen var en av Marcus Thranes menn og grunnla mange arbeiderforeninger på Romerike og oppov er mot Trøndelag i Datteren Karen Martha, eller Karoline som hun ble kalt, emigrerte til Kola-halv øya i Russland på slutten av 1860-tallet. Abrahams sønn Johan Albert emigrerte i 1882 til Amerika. Til grunn for denne artikkelen ligger foruten stoff fra kirkebøker, bygdebøker, folketellinger også Tore Prysers hovedoppgav e fra 1974 om Thranittene i Ullensaker, Årbok for Skjerstad 1998 og Morten Jentoft s bok De som dro østover. Abraham Jørgensen Borgen Abraham Jørgensen ble født 1816 på husmannsplassen Kolsrud, Strøm i S-Odalen kommune. Abrahams foreldre var husmann og halmonblæser Jørgen Jørgensen Rognhaug ( ) og Boel Christine Abrahamsdatter Moss ( ). Abraham flyttet som ungkar den fra S-Odalen til Borgen i Ullensaker ifølge kirkeboka for Ullensaker. Abraham giftet seg i november 1843 med Karen Andrine Amundsdatter Borgen fra gården Store Borgen i Ullensaker. Karen var født i Amundstua i Spetalen i Vinger. Karen Amundsdatter var omkring 7 år da familien overtok gården Store Borgen. Her voks hun opp. Mye tyder på at hun og hennes senere mann, Abraham Jørgensen, måtte ha kjent hverandre før Abraham flyttet til gården i I 1845 flyttet han og kona fra Ullensaker kommune til Råholt i Eidsvoll Kommune. De flyttet i 1848 fra Eidsvoll og tilbake til Ullensaker igjen. Abraham fikk i 1848 skjøte på Kroksrud i S-Odalen sammen med tvillingbroren Jacob for 400 dlr. Jacob ble snart alene om bruket. Abraham Jørgensen Borgen fikk i april 1850 oppdrag fra Marcus Thrane og sentralledelsen i Christiania å stifte arbeiderforeninger på Østlandet og i Trøndelag. Abraham Borgen og hans kollega Carl Johan Michelsen regnes som de mest aktive av Thranes agitatorer og stiftet på sine reiser fra Romerike, gjennom Odalen, Solør, oppover Østerdalen og i Trøndelag fra april 1850 til omkring nyttår 1851 en rekke foreninger, langt flere enn Thrane selv kom til å stifte. I følge deres egne oppgaver stiftet de bortimot 80 arbeiderforeninger i alt. I Trøndelag stiftet Abraham hele 24 foreninger alene og 6 sammen med Michelsen. De startet hver for seg på Romerike og dro over Odalen til Solør. Herfra fortsatte de sammen over Trysil til Elverum og oppover Østerdalen til Røros. På sitt fødested Kolsrud i Srøm i Sør Odalen stiftet Abraham Borgen Kolsrud arbeiderforening. Blant de 59 som underskrev petisjonen fra denne foreningen finnes både faren Jørgen Jørgensen og den yngre broren Jørgen. Så gikk turen gjennom Gauldal til Trondheim. Dit kom de i begynnelsen av oktober Abraham dro videre til Klæbu, Selbu, Tydalen og Stjørdalen og tok hjemveien over Støren. Abraham Borgen var som sagt i 1850 bosatt på gården Store Borgen i Ullensaker. Han begynte derfor sin virksomhet som agitator og foreningsdanner her. Den 27.april 1850 melder "Arbeiderforeningernes Blad" at Borgen- og Langbakk arbeiderforeninger var stiftet med henholdsvis 60 og 39 medlemmer. Siden blir det raskt mange flere. Den 8.juni 1850 oppsummeres det i "Arbeiderforeningernes Blad" at Abraham J. Borgen på sin reise fra 7.april til 12. mai 1850 har stiftet 12 foreninger på Øvre Romerike; 5 i Ullensaker, 1 i Nannestad og 6 i Store Næss. Abraham Borgen utnyttet sine slektskapsrelasjoner da han begynte sin virksomhet som agitator og foreningsstifter for Thrane. Hans forlover i 1843, farver og småbruker Henrik Jensen Borgen, ble thranitter. Likeledes dennes svigerfar Torsten Gulbrandsen. En bror av Abrahams kone, Amund Amundsen, og konas svoger Lars Larsen (gift med Ragnhild Amundsdatter) ble alle medlemmer av Borgen arbeiderforening. I alt ble 18 mennesker fra Store og Lille Borgen thranittere. Abraham Borgens skjebne fra han forlot Trøndelag og fram til høsten 1851 er uklar. Den 11.januar 1851 kunne "Arbeiderforeningenes Blad" melde at Michelsen og Borgen var avsatt av sentralstyret. Michelsen på grunn av sitt alkoholforbruk og fordi han tidligere var straffet for tyveri. Hvorfor Borgen var avsatt er ikke nevnt. I et vedlegg til en rapport fra stattholder Løvenskiold til Kongen fra slutten av mars 1851 heter det at Søndre Trondhjems Amt har "paalagt Sorenskriveren, hvis det omhandlede Rygte maatte medføre Sandhed, også at rette Undersøgelsen mod bemeldte Borgen, samt dersom det skulde vise sig Grund til Mistanke om at han ophidser Almuen til ulovlige Foretagende, da straks at arrestere ham". Etter at Thrane i juli 1851 ble fengslet flyttet Abraham Borgen og familien høsten 1851 fra Ullensaker for godt. I kirkeboka heter det 4.oktober 1851 at "Inderste Abraham Jørgensen Store Borgen og Hustru Karen Andrea Amundsdatter (reiser) til Folda i Saltens Fogderi i Nordlandene". 29. oktober 1851 ble de sammen med dattera Karoline registrert som flyttet i "Korsvigen" i Folda. Abraham døde i Bredvig Øvre, Skjærstad i Nordland. Kona Karen virket som jordmor i Skjærstad i Nordland i mange år. Karen ble ansatt som jordmor i Skjerstad i 1853 og virket i stillingen til sin død i Her ble hun nærmest en institusjon i bygda og gikk under navnet "Madam Jørgensen". Hun satt med bruket Bredvig øvre i 11 år etter Abraham sin død før hun skjøtet det over til sønnen Johan Albert. Hun døde i Skjærstad. 6

7 Karoline Jørgensdatter Abraham Borgens datter Karoline ble født i Eidsvoll i Akershus. Karoline, eller Karen Martha som hun var døpt, fødte ett nytt barn gjennomsnittlig annet hvert år. Det ble totalt 12 i tallet og alle levde opp til voksen alder! I en bok, etter å ha besøkt Kildin i 1901, skriver fugleforskeren Henry J. Pearson om sitt møte med Karoline: "Jeg må også nevne hans (Johan Peters) viktigste medspiller, en staut og meget dyktig hustru, som forøvrig tok meget aktivt del i samtalen. Da jeg spurte henne hva de gjorde når de trengte lege, svarte hun at de aldri hadde hatt bruk for legehjelp i løpet av de siste 20 år. En av jentene hadde ri kti gnok vært litt syk i det siste, men var nå på bedringens veg. Tenk på det dere ofre for en overbefolket sivilisasjon! Og alle i familien så sunne og friske ut." Det fortelles, som det forøvrig fremgår av bildet, at Karoline Eriksen ble veldig overvektig med åra. Hun døde 1903 i Kildin i Russl and. Karoline Eriks en flankert av døtrene Anna Kristofa og Julie Antonie. Bilde fra Årbok f or Skjerst ad 1998 Karoline giftet seg med Johan Peter Eriksen. I 1867 tok ekteparet Eriksen og datteren Louise utflytting fra Skjerstad og dro nordover til Vardø i Finmark. Eldstedattera, 2 år gamle Lina, ble tilbake i Breivik i Skjerstad hos mormora Karen Jørgensen. Lina flyttet siden til Stokke i Vestfold. Familien Eriksen ble ikke værende lenge i Vardø. De flyttet raskt østover. I 1869 er de bosatt på nordkysten av Fiskerhalvøya på Murmankysten i Russland og noen år seinere som nybyggere og kolonister på øya Kildin øst for Kolafjorden. De var de første norske både øst for Kolafjorden og på Kildin. På det avsidesliggende Kildin var de sammen med barna de eneste fastboende i sine tretti år på øya! Historien om Karoline og Johan Peter Eriksen og deres etablering på den tøffe russi ske ishavskysten er starten på en eventyrlig historie om de og deres etterkommeres møte med ett russisk samfunn under endring og en tøff natur. Blant russerne fikk Karoline og Johan Peter Eriksen stort ry og et godt ettermæle. Årsaken til dette skal visstnok være at i motsetning til mange av sine landsmenn drev de i kke med spri thandel. De Kildinkongen Johan Peter Eri k- sen. Bilde fra Årbok f or Skjerstad 1998 tjente seg ikke rik ved å utnytte arbeidsfolk, men kom til velstand gjennom eget arbeide og utrettelig flid. De var gjestfri. Johan Peter Eriksen var fisker. Han ble født i Skjerstad kommune i Nordland. Han bodde de første åra med sin familie hjemme i Breivik i sin fars hus, hvor han var eldste sønn. Johan Peter skal selv en gang ha sagt at han flyttet fra Breivika fordi han ikke så noen framtid der. På Kildin i Russland arbeidet han seg fram til velstand som selvstendig fiskerbonde. Det gikk så bra at han av russerne fikk tilnavnet "Kildinkongen". Da Eriksen bosatte seg på Kildin som kolonist, fikk øya status som en av koloniene på Øst- Murmansk, og inngikk i Teriberka kommune Arkhangelsk guvernement. Etablerstøtten Eriksen fikk som kolonist besto i rett til et rentefritt lån på rubler, og rett til fritt å hogge tømmer til egne hus i statens skoger. Men skog fantes ikke på kysten, det måtte hentes innerst i Kolafjorden. Fra 1876 fikk kolonistene i stedet for gratis tømmer, rett til en pengestøtte på rubler per familie for innkjøp av trevirke til hus og båter. Viseguvernør Ostrovskji omtaler i 1898 Eriksens gård på følgende måte: "I Klosterbukta like opp for stranda står huset til den norske kolonisten Ivar (Johan) Eriksen, et mønster for bygninger i Murman. Det er et trehus med torvtak, i 2 etasjer, med trapp og veranda. Til oppvarming er det både jernovner og mursteinsovner. Huset er varmt, familien er stor, folkene er velvokste, friske og vennlige. De lever propert og velstående". En statistisk ekspedisjon som besøkte Kildin sommeren 1899 beskriver Eriksens virksomhet slik: " Eriksen har et godt og velutstyr hus med tilhørende driftsbygninger. 5 kyr, 50 rein og 18 sauer. Innmarka er på 200 kvadratfavner. Om sjøbruket; 1 listerbåt, 1 fembøring og 2 mindre båter." Eriksen beskrives som fortrolig med russisk skikk og bruk. Han snakket godt russisk, og skilte seg her ut fra mange av sine landsmenn i de folkerike koloniene Tsyp Navolok og Vaidaguba. Han døde 1905 i Kildin, Russland av strupekreft. Karoline og Johan Peter hadde disse barna: Lina Josefine. Født i Bredvig Øvre, Skjærstad kommune, Nordland. Lovise Emilie. Født i Skjærstad kommune, Nordland. Død i Vardø, Finnmark. Konstanse Amalie. Født i Sebuska, Russland. Flyttet til Norge. Karl Johan "Ivan". Født i Sebuska, Russland. Død 1942 i Jakovskaja, Arkhangelsk, Russland. Anna Kristoffa. Født i Sputka, Russland. Flyttet til Norge. Død i Trondheim, S-Trøndelag. Albert Alexander. Født i Kildin, Russland. Død ca Mathilda Karolina. Født i Kildin, Russland. Død i Murmansk, Russland. 7

8 Julia Antona. Født Flyttet til Norge. Død 1908 i Vardø, Finnmark. Ludvig Edvard. Født i Kildin, Russland. Hjalmar Nikolai. Født i Kildin, Russland.. Johan Bernhard. Født i Kildin, Russland. Død 1918 i Kildin, Russland. Hilda Viktoria. Født i Kildin, Russland. Louise Emilie Eriksen ble født i Skjerstad kommune, Nordland. Av Eriksen-folkene snakket Louise best russisk. Det var av og til hun som måtte dra til Arkhangelsk når det skulle avtales med russiske forretningsforbindelser. Død i Vardø, Finnmark. Hun ble gift med russeren Ivan Mi kuj ev. Ivan Mi kuj ev var urjadnik (politimann), ikke offiser og standsperson, men likevel noen trinn opp på rangstigen. Han drukna på tur hjem fra Østisen i Louis e E. Eriks en. Bilde fra Louise og Ivan hadde barna: Årbok f or Skjerst ad Aleksandra Mikujeva. Født Gift i 1926 og fikk 4 barn - Anastasia Ivanovna Mikujeva, "Anna". Født 1897 i Kildin. - Nikol ai Ivanovitsj Mi kujev.. Født 1899 i Kildin. - Ljudmila Mikujeva. Født 1902 i Russland. Død 1981 i Levanger i N-Trøndelag fylke. Anastasia Ivanovna Mikujeva ble født 1897 i Kildin i Russland. Hun var datterdatter til "Kildinkongen" Johan Peter Eriksen og oldebarnet til thranitteren Abraham Jørgensen Borgen. Fra boka "De som dro østover" av Morten Jentoft fremkommer en omtale av Anastasia Mikujeva hvorfra følgende er hentet: Anastasia skal ha vært en kvinne med kraftig rødlig hår og med et våkent blikk som alle la merke til. Hun ble i 1917 gift med Iver Johannes Berger og er kjent som "Anna Berger". Anast asia Mi kujeva etter at hun Anna flyttet fra ektemaken Iver giftet seg Berger i og Bilde flyttet fra Årbok til Tsyp for Navolok i slutten av åra. Hun var norsk både i sinn og skinn til tross for sitt russiske navn. Blant de norske fra Tsyp Navolok som opplevde kollektiviseringen og forfølgelsene på tallet, har hennes navn alltid vakt sterke følelser. Anna Berger var kvinnen som kom utenfra og ble en lederskikkelse etter at "Polarstjernen" var dannet i Utover 1930-tallet sto hun fram som en selvstendig kvinne som varmt talte for den nye samfunnsordningen. Dette gjorde det heller ikke lettere for henne. Til slutt tok hun steget fullt ut og flyttet sammen med den ni år yngre Pavel Jalovets. Han var fisker og fra Ukraina. Han delte hennes politiske syn og var aktivt med i ledelsen i både kollektivbruket og Bygdelaget. Anna flyttet sammen med Pavel Jalovets i et hus ikke langt fra Berger-huset. Datteren Marie ble boende sammen med faren og onkelen Arthur helt fram til deportasjonen i Anna fungerte svært ofte som møteleder i Bygdelaget og var alltid med når det skulle settes opp komiteer i Tsyp Navolok. Det var ikke mange kvinner som sto fram som taleføre og ledere i kollektivbrukene slik Anna gjorde, og det i et mannsdominert miljø blant barske fiskere. Anna Berger var en av de første "norske" som ble med i kommunistpartiet. Hva som skjedde videre er usikkert, men hun ble i hvert fall ekskludert, og i 1940 står hun oppført som i kke-medl em. Mange stiller spørsmål ved om Anna Berger var agent for NKVD (KGB) etter at mange fra Tsyp Navolok i 1937 ble arrestert og ført bort. Anna ble sommeren 1940 deportert/forvist fra Tsyp Navolok til Den karelsk-finske republikken og er i den russiske lista oppført som ikke partimedlem og enslig. Hennes videre skjebne er ikke kjent. Anna og Iver Berger hadde barna: - Walter. Født 1916 i Tsyp Navolok, Russland. Død Marie. Født i Tsyp Navolok, Russland. - Signe. Født i Tsyp Navolok, Russland. Død Nikolai Ivanovitsj Mikujev var kaptein på motorbåt og født 1899 i Kildin, Russland. Nikolai ble utkalt til krigstjeneste i 1920, men det er noe usikkert om han kom så langt som til fronten. I 1926 bodde han på Kildin med familien. Det fortelles i Årbok for Skjerstad 1998 om Nikolai at det var et l ysti g innfall som kom til å koste ham livet. Nikol ai var på veg inn i et vareutsalg for å handle. En eller annen vare som det var mangel på var ankommet. Utafor var det lang kø som ventet på at det skulle åpne. Nikolai ropte til køståerne at de sto i feil kø. Han oppga navnet på et annet utsalg hvor varen var å få. Nå sprang køståerne dit, mens Nikolai ble stående igjen alene til det åpnet. For denne streken fikk Nikolai 4 år, som han ikke overlevet. Sitat fra Jentoft i "De som dro østover" : "Nikolaj Ivanovitsj Eriksen (Mikkujev), født 1900 på Kildin, kareler. Jobbet på Murmanrybstroj som kaptein på en motorbåt. Bolig på Samojlovojgaten 19, leilighet 1. Arrestert og dømt av en spesialdomstol under NKVD til fem års tvangsarbeid, etter paragrafene 58-6 og 10 i straffeloven. Rehabilitert av prokuratoren i Murmansk." Dette fremgår av en oversikt over nordmenn som ulovlig ble dømt i Sovjetunionen fra 1920 til Nikolai var gift med Rosalia Aronsen, født i Tsyp Navolok, Russland De hadde barna Gudrun og Valentin. 8

9 Ljudmila Mikujeva ble født 1902 i Russland. Ljudmila kom til Norge fra Murmansk like etter at sovjetstyret var etablert i 1920 som statsløs, men ble norsk statsborger da hun i 1930-åra giftet seg med gårdbruker Einar Solberg fra Sparbu i N-Trøndelag. Ljudmila døde 1981 i Levanger i N- Trøndelag. Ljudmila og Einar fikk datteren Eina Ludmila, født i Sparbu. Hun er lærerutdannet og gift med gårdbruker Jens Nikolai Hermann. De er bosatt i Sparbu. Ivan Eriks en. Bilde fra Årbok f or Skjerst ad Karl Johan "Ivan" Eriksen ble født i Sebuska i Russland. Karl Johan og brødrene drev et stort handelssted og fiskebruk på Kildinøya. Som den eldste av brødrene var det Karl som "regjerte". Karl sørget for at det ble opprettet skole på Kildin. Under borgerkrigen nektet Karl å samarbeide med intervensjonsstyrkene. Han fikk imidlertid et godt forhold til Sovjetmakta, og ga frivillig fra seg både trandamperiet og butikken. Det fortelles at han under borgerkrigen holdt noen av øyas kommunister i dekning mens de ble ettersøkt av de hvite. Død 1942 i Jakovskaja, Arkhangelsk, Russland. Gift i 1905 med Antonie "Anna" Kristina Berg. Født 1882 i Vardø, Finnmark. I boka "de som dro Østover" oppgis hennes fødested til å være Tromsø. Død 1949 i Teriberka, Russland. Karl Johan Ivan og Anna Eriksen hadde barna: - Alvhilde Karlovna. Født 1906 i Kildin, Russland. Død ca 1926 i Murmansk, Russland. - Karoline. Født 1907 i Kildin, Russland. - Alfred Kornelius. Født i Kildin, Russland. - Ingrid Konstanse. Født i Kildin, Russland. Ingrid flyttet i 1991 til Norge. Død i Sparbu i N-Trøndelag. - Erling Johan. Født 1916 i Kildin, Russland. Død 1938 i Murmansk, Russland Erling Johan Karlovitsj Eriksen var skipper og som nevnt født 1916 i Kildin, Russland. I Årbok for Skjerstad 1998 fortelles det om Erling: Som skipper på kollektivets fiskebåt kom Erling Eriksen flere ganger i konflikt med kollektivets ledelse, som han mente styrte mere etter papirplaner og direktiver ovenfra enn etter sunn fornuft. Det må være Erling det refereres til i et arkivdokument fra 1937 (omtalt av Kiseljov 1998) hvor en Eriksen kritiserer ledelsen på Kildin "for tåpelighet og skadeverk". Erling Eriksen fikk betale for dette. På nyåret 1938 ble han arrestert anklaget for spionasje. Slik var foranledningen: Et utenlandsk skip hadde ankret opp i Kildinsundet med propellskade, og skipperen om bord, en engelskmann, måtte etter loven rapportere til de lokale myndigheter. Ingen om bord snakket russi sk. I ledelsen på Kildin var det ingen som kunne engelsk, og nærmeste offisielle tolk befant seg i Murmansk. Men en av mannskapet var nordmann, og så ble Erling Eriksen tilkalt, slik at han kunne oversette fra norsk til russi sk. Erling hadde visstnok også lært seg noe engelsk. Da han seinere ble arrestert, var det etter angiveri. Han og nordmannen om bord hadde snakket mistenkelig lenge sammen, det måtte være mere enn ren oversettelse. Erling Eriksen døde i fengselet i Murmansk 10 måneder senere, i slutten av Sitat fra Jentoft i "De som dro østover" : "Erling Karlovitsj Eriksen, født 1916 på Kildin, Teriberskji rajon, Murmansk fylke, norsk. Arrestert 1937 og død i fengsel, offisielt av tuberkulose." Dette fremgår av en oversikt over nordmenn som ulovlig ble dømt i Sovjetunionen fra 1920 til Erling hadde utmerket helse da han ble arrestert, og hans kone var aldri i tvil om at han døde som følge av vedvarende mishandling i de ti månedene i fengselet fortelles det. Erlings kone, Varvara Dimitrijevna Petrovna var lærerinne og født 1915 i Novogorod. Hun ble medlem av kommunistpartiet med gjennomgått partiskole. Erling og Varvara hadde datteren Alvilde, født mai Hjalmar Nikolai Eriksen Bilde fra Årbok for Hjalmar Nikolai Eriksen ble født i Kildin, Russland. Hjalmar var visstnok en god trekkspiller. Han spilte både hjemme og på fester, og introduserte stadig nye melodier. Han ble gift med Elonora Nora Norum, født i Vardø, Finnmark. De fikk barna: - Øystein, født 1905 i Kildin, Russland. - Leonard, født i Kildin, Russland. Sønnen Øystein ble gift med Agripina Skj erstad Gruzja 1998 Jeltsina. Sitat fra Jentoft i "De som dro østover" : "Øystein Hjalmarovitsj Eriksen, født 1905 på Kildin, norsk, bosatt i Murmansk, arbeidet på havnen, arrestert 1937 og trolig omkommet eller drept i fengsel." Dette fremgår av en oversikt over nordmenn som ulovlig ble dømt i Sovjetunionen fra 1920 til De fikk bl.a. sønnen Rolf Rolf Ostinovitsj Eriksen, født i Murmansk. I 1998 bodde han som pensjonist i Sevastopol, Krim i Russland. Han ble gift med Maria. De fikk barna Elena, Tatjana og Sergei. Datteren Elena Rolfovna Eriksen ble utdannet som marinebiolog i 1987 ved havforskningsinstituttet i Astrakhan. Hun flyttet med familien til Bergen i Norge i oktober Hun giftet seg i 1994 med havforskeren Vladimir Petrovitsj Ivannikov. De har sønnen Vladislav. 9

10 Johan og Agnes Eri ksen. F otografi fra Årbok f or Senja Skipper Johan Bernhard Eriksen, ble født i Kildin, Russland. Brødrene Eriksen fortsetter i foreldrenes spor som fiskerbønder på Kildin. De utvider bedriften med handel og ishavsfangst. Etter foreldrenes død fortelles det at Johan Bernhard overtar gammelgården, bygger ut med 2 fulle etasjer og begynner handel. Varebeholdningen omfattet både mat, fiskeutstyr, redskaper og klær. Johan Albert Jørgensen Johan var Abraham Borgens sønn og ble født i Utvik, Skjerstad i Nordland. Levde som ugift, hendes sønn, hjælper moderen med gaardarb i Bredvig Øvre, Skjærstad kommune, Nordland. Han fikk overskjøtet foreldrebruket i Breivik av moren i Flyttet som ugift til Saltdal, Nordland. Johan Jørgensen reiste den 21. juni 1882 fra Trondheim med dampskipet Hero, forøvrig som gift ifølge emigrantprotokollen på Digitalarkivet, og sammen med to andre fra Saltdalen til St.Paul i Minnesota i USA. Kilder: Jentoft, Morten De som dro østover : Kola-nordmennenes historie / Morten Jentoft. - [Oslo] : Gyldendal, s., pl. : ill. - ISBN (ib.) Pryser, Tore Thranittene i Ullensaker : en sosialhistorisk analyse. - Oslo, s. - Hovedoppgave i historie ved Universitetet i Oslo Årbok for Skjerstad 1998 : [ka frætta du dar?]. - [8. årgang]. - Skjerstad : Kommunen, s. : ill., port. - HVILKE FORBINDELSER HAR MARCUS THRANE TIL OSLO OG AKERSHUS? Marcus Thrane, født 14. oktober 1817 og døde i Amerika den 30. april 1890, ledet den første norske arbeiderbevegelsen, thranitterbevegelsen. Dette var også den første organiserte politiske massebevegelsen i Norge, og på sitt høydepunkt hadde den omlag medlemmer. Bevegelsen fikk en bemerkelsesverdig stor oppslutning i et land som da hadde 1,4 millioner innbyggere. Det var bare England og Frankrike som hadde en større arbeiderbevegelse i samtiden, og i forhold til folketallet var Norge klart ledende. Thrane selv er internasjonalt sett en av de fremste lederen i den tidlige arbeiderbevegelse. Marcus Møller Thrane ble født i Christiania. Han tok artium i 1840 etter et halvt år i utlandet. Han tilhørte en av de ledende slektene i byen, men faren som var direktør i Rigsbanken, gjorde underslag, og familien ble skandalisert. Dermed ble han stående utenfor rikmannsmiljøet. Han giftet seg i 1841 og oppholdt seg noen år i Lillehammer. (kilde: På Nedre Foss eller Sagstua i Ytre Enebakk var sersjant Ole Johannessen bruker på 1700-tallet. Han giftet seg 1747 med Elisabeth Sophie Thrane. Hennes bestefar var herr Povl Christensen Thrane, sokneprest til Nes på Romerike. Ole og Elisabeth fikk barna Kirsten f.1748, Ole f. 1749, Paul f. 1753, Johannes f mens de bodde i Enebakk. Paul tok sin mors etternavn Thrane, og hadde i sine to ekteskap 16 barn. Han var første gang gift med Marie Christine Dørscher ( ) og hadde med henne bl.a. sønnene Waldemar og David, som på hver sin måte kom til å sette merker etter seg, Waldemar som dirigent og komponist, David som riksbankdirektør. Direktøren begikk et større underslag. Gjelden ble dekket av faren og kolleger, men økonomisk og sosialt var han en ferdig mann. Samme året som underslaget ble avslørt (1817) ble sønnen Marcus født, den senere arbeiderfører. Farens skjebne satte nok sitt preg på guttens oppvekst. (kilde: Enebakk bygdebok b. III, s. 600) 10

11 Nytt og nyttig ANETAVLER DISputten RETTEN TIL INNSYN NY PUBLIKASJON FRA OSLO BYARKIV Innsyn i kommunens arkiver, i samtid og ettertid, er en grunnleggende demokratisk rett. Byarkivet har et faglig ansvar for at alle arkiver som skapes i Oslo kommunes virksomheter, blir behandlet korrekt. Som ledd i dette skal alle virksomheter avlevere sitt bevaringsverdige arkivmateriale til Byarkivet, slik at arkivene både kan sikres for ettertiden og kan gjøres tilgjengelig for publikum. Blant de ca hyllemetre med arkiver som Byarkivet oppbevarer, er store mengder beskyttelsesverdige og taushetsbelagte dokumenter med sensitive opplysninger om enkeltpersoner. Byarkivet opplever en økende pågang av henvendelser om innsyn i slike dokumenter, både for forskning og for dokumentasjon av enkeltpersoners interesser og rettigheter. Ofte vil også kommunens egne forvaltningsmessige og rettslige interesser være berørt. Med jevne mellomrom er det noen som etterspør pene slektstavler. Dette er et tilbud som Norsk slektshistorisk forening har hatt i flere år. Det er to ulike utgaver den dere ser bilde av ovenfor, er den nyeste, som rommer 7 generasjoner aner. Kan bestilles fra NSFs kontor for kr 200,- På denne bakgrunnen har Byarkivet foretatt en fornyet gjennomgang av regler for innsyn i kommunens arkiver og av de krav som stilles til dokumentasjon av kommunens saksbehandling og enkeltbeslutninger. Dette dokumentet er først og fremst utarbeidet til bruk for tilsatte i Byarkivet og for andre tilsatte i kommunen som har oppgaver knyttet til dokumentasjon, tilgjengeliggjøring av arkivinformasjon og behandling av saker om innsyn. RIKSARKIVET UTVIDER OSLO BYARKIV OVERTAR PUBLIKUM Publikums- og administrasjonsarealene i Riksarkivbygningen skal bygges ut. Byggeperioden varer fra mai 2004 til september Lesesalen stenger for publikum fra 13. august 2004 til september Du kan benytte arkivmateriale fra Riksarkivet og Statsarkivet i Oslo på lesesalen til Byarkivet i Oslo, Maridalsveien 3 fra 23. august Deichmanske bibliotek fungerer som midlertidig lesesal for mikrofilm. Det mest etterspurte materialet, som kirkebøker fra hele landet, både på mikrofiche og rullfilm, samt skifteprotokoller, tingbøker og eldre panteregistre fra Oslo, Østfold og Akershus på rullfilm er plassert på Deichmans lesesal. I tillegg er lensregnskaper, amtsregnskaper, matrikler og dødsfallsprotokoller på mikrofiche overført dit, sammen med alle kataloger og registre. Fra 23. august endrer Oslo byarkiv åpningstidene på lesesalen. De gjeninnfører også "langåpent" (10-18) på onsdager fra 1. september. Byarkivets åpningstider f.o.m MANDAG TIRSDAG ONSDAG (10-18 f.o.m. 1. sept. til 31. mai) TORSDAG FREDAG (kilde: og Dokumentet kan lastes ned fra: Retten_til_innsyn.asp (pdf-fil, 1 MB) KJEKT Å HA? USB Flash drive eller pendrive er en mobil lagringsenhet for maskiner med USB port. Med en slik enhet kan du lett ta med deg presentasjoner, dokumenter, videofilmer, musi kk osv. fra en maskin til en annen. USB Flash drive kan tas med hvor du vil, og er en god erstatter for disketter eller cdrom. Priser på et par hundre kroner og oppover. Kapasitet fra rundt 128 MB og oppover. Sjekk gjerne nettpriser på 11

12 Tores slektsbok Tore Vøien er med i styret i DIS-Oslo/Akershus for andre periode nå. Han har blitt fanget av ideen om å lage slektsbok, og her kan du lese hv ilke tanker han gj ør seg om nettopp det. Med dette har jeg nå et utgangspunkt til å utgi noe som også andre kan ha nytte og glede av, i det minste min slekt og mine etterkommere. Denne artikkelen er ikke noen bønn om hjelp fra lesere, bare en kort rapport om hvordan jeg ser for meg min egen arbeidsprosess. Så langt er dette planer. Min hjernedugnad her ved siden av tjener nå som min huskeliste, hva skal jeg ta med, hva kan utelates. Om min slektsbok noen gang blir realisert, vet jeg ikke, men jeg ble inspirert av redaktøren til å skrive ned mine tanker. Dessuten gir det meg jo et kraftig puff til å utgi boka nå som mange kjenner til mine planer. Tore Vøien senior@netcom.no Fotograf: T one Moseid For mange år siden fikk jeg et hefte av en gammel tante: Familien Hals, Christiania 1902, av W. Lassen. Her fant jeg masser av slekt servert på et fat og min interesse ble vekket. Så jeg la kritikkløst inn ca 300 navn. Så tre - fire slektsprogrammer og ti ganger så mange navn senere står jeg ved en korsvei: Skal jeg bruke dette til noe eller skal jeg bare fortsette å ha en koselig hobby. Jeg har nå samlet mer enn 3000 personer samt over 100 bilder i databasen min og en masse tilhørende kilder. I dag bruker jeg TMG. I fjor ble jeg inspirert av Finn Holden, tidligere formann i DIS-O/A, til å lage en slektsbok. Siden jeg alltid har likt meg i krysningspunktet mellom data og reelt innhold har jeg nå tatt i bruk et mind map -program jeg kom over, Mind Manager. Resultatet av mine øvelser vises på neste oppslag. Her har jeg kastet inn tanker og innfall og knyttet dem opp til det hovedtemaet som jeg synes passer best. Programmet gir mulighet til eksport til tekstbehandling (*.rtf) eller som en internettside. Det er m. a. o. en annen måte å kladde ned tanker på, men uten viskelær! Mind map hva er det? MindMap er en teknikk utviklet i USA. Tony Buzan er kjent for å stå bak ideen, og har gitt ut flere populærvitenskapelige bøker om temaet. På norsk kan teknikken kalles hjernekart eller tankekart. Ved å ta notater i stikkordsform underveis i idedugnaden og bygge et strukturkart får man både stimulert fantasien og tatt i bruk de mer ryddige sidene av seg selv. Man organiserer tankene på en spesiell måte slik at det skal være oversiktlig og lett å arbeide med i etterkant av idèdugnaden som regel ved å lage forgreininger ut fra sti kkord. Det er utviklet programvare som kan brukes til å lage slike hjernekart, ved siden av det Tore bruker finnes det andre som kan lastes ned fra nettet enten i demo/prøveversjon eller mot et gebyr. Søk på emnet mindmap på: (norsk nettsted, men engelskspråklig!) Jeg har dessuten i mange år hatt foto som hobby. Etter at jeg fikk egen PC for noen år siden, har jeg også skannet inn masser av bilder fra gamle familiealbum, egne og andres. Siden jeg har liggende masser av gamle diasbilder, har jeg også kjøpt meg en filmskanner. Jeg har også tatt bilder av steder nøkkelpersoner i slekten har bodd eller jobbet samt slektningers gravstener jeg har kommet over. Tanken har vært å ha dette i bakhånd for en eller annen presentasjon senere. Slektsprogrammet (TMG) tillater bilder i tekstrapporter og i grafiske fremstillinger. Ideen har vært å krydre en ellers monoton opplisting av forfedre eller etterkommere med bilder. Alle bildene har jeg så etterbehandlet i et bildebehandlingsprogram, Photoshop. Masser av limflekker, fingeravtrykk og riper kan lett fjernes, men programmet krever sin mann! 12

13 13

14 Monas bibliotek... Mona Dalheim er ny i styret i DIS-Oslo/Akershus, men er alt i full sving. Her forteller Mona fra sin arbeidsplass, Deichmanske bibliotek i Oslo, et steinkast fra Slektsforskersenteret i Ullevålsveien. Inneklemt mellom Trefoldighetskirken og Margarethakyrkan ligger Deichmanske Bibliotek. Her har jeg min arbeidsplass, i Utlåns- og Referansetjenesten. Jeg kan huske at jeg som ung, var opptatt av min farfar s slekt. Far visste svært lite, kanskje nettopp derfor var det så spennende. Vi hadde en del fotografier som jeg studerte nøye. Jeg ønsket å finne ut mer om disse menneskene. Da jeg for 11 år siden ble ansatt ved Deichmanske bibliotek, åpnet det seg en helt ny verden for meg. Tenk å være slektsforsker og ha tilgang til så mye litteratur og hjelpemidler, det var jo bare helt utrolig. Det ga jo også resultater. Min farfar som jeg hele tiden trodde var født i Sverige, var det jo slett ikke. Farfar og alle hans søsken var alle født i Kristiania. Begge foreldrene var i fra Karlstad, Värmland. Tilbake til mitt bibliotek og litt om hva som finnes her. Kirkebøkene fikk jeg tidlig behov for. Her finnes kirkebøker for hele Kristiania frem til 1920 på mikrofilmkort. Folketellingene for 1875 og 1900 ligger på film, og naturligvis også i papirformat. En del emigrantprotokoller (mikrofilm), finnes også her. Disse film/mikrofilmkort sorterer under fjernlånet. Min farfar fant jeg i Trefoldighetmenighet, og mitt neste trekk var nå adressebøkene. Adressebøkene for Kristiania/Oslo for årene finnes i bokform, i tillegg finnes de for på film. Adressebøker for Aker i årene Og Akershus for årene Utover dette har vi telefonkatalogen for Oslo, men også andre telefonkataloger. Veiviser for Kristiania by 1871, 74 og 77 For et par år siden formet vi en egen slekt-/lokalhistorisk avdeling. Her har vi samlet by-/bygdebøker og lokalhistoriske årbøker. Bygdebøkene skal dekke hele landet, og man forsøker å kjøpe inn alt som utgis. Normalt er alle bygdebøkene til utlån. Årbøkene er normalt kun referansebøker, dvs. ikke til utlån. En del slektsbøker er til utlån, men mange er slike r bøker. I denne avdelingen finnes også Oslosamlingen, bøker om byen vår og noen slektsrelaterte tidsskrifter og en del andre bøker av stor interesse for slektsforskere. - Jeg liker å rusle litt rundt her. Oppslagsbøker er også nyttig for slektsforskere, da trenger du hjelp av våre ansatte som sitter i veiledningen, og skal du låne bygdebøker eller se på annet som står i magasinene våre, må du henvende deg her. Oslo s mange kirker er det også kjekt å lese om. Jeg måtte jo naturligvis lese om Trefoldighetskirken, for det var denne menigheten min farfar tilhørte. Snart var det jo ikke bare min farfar jeg var opptatt av, men hele slekten. - Jeg storkoste meg. Hvem er hvem i næringslivet, matrikler over studenter og diverse yrkesgrupper, akademikere og håndverkere. Snart fant jeg noe overalt, jeg gikk nesten i spinn. Trapper opp og ned, loft og kjeller. Den nesten nye AT salen (avis/tidsskrift) er verdt et besøk. Norske og utenlandske aviser samt mange aktuelle tidsskrifter finnes i denne salen. Som forskere er vi kanskje heller ute etter de gamle avisene. Flere er filmet, men disse er magasinert og kan kun benyttes i i 2. etg., hvor vi har leseapparatene vår. Apparater for film og mikrokortlesere. Tekniske hjelpemidler kommer vi heller ikke utenom. Internettilgang på mange maskiner og et eget multi/media rom i 1. etg. Egen PC er heller ikke noe problem det er bare å plugge seg inn. Nå måtte jeg jo også bare se i noen av registrene her på biblioteket. Et slektsregister på kort, som er registrert frem til Dette inneholder personalstoff fra bøker og tidsskrifter. Register over nekrologer i aftenposten fra for å nevne noen. Dødsfall-bøker har vi også. Til slutt kan nevnes kildeskrifter f.eks. Diplomatarium Norvegicum 22 b, norske rigsregistranter m.m. Gamle og nyere navnebøker, lærebøker i slektsforskning og gotisk skrift som alle er kjekke for nybegynnere og for de som allerede har forsket en del. Dette er et lite knippe av hva biblioteket kan tilby. Og for min del så fortsetter jakten på min farfar s slekt i Sverige, og adelig tror jeg ikke vi er, så det har jeg foreløpig droppet. Mona Dalheim monad_no@yahoo.no Fotograf: T one Moseid 14

15 Arkivenes dag 13. november - arkivdag.nu Tema for Arkivenes Dag i år er kommunikasjon og transport. Mens vi mennesker tidligere kommuniserte gjennom muntlige overleveringer, har de skriftlige kildene etterhvert blitt viktige og i dag er mobiltelefonen det viktigste hjelpemiddelet når vi kommuniserer. Utviklingen går raskt. Tema for arkivenes dag i år kan være med å sette fokus på de nye utfordringene som arkivene står overfor når de skal ta vare på innholdet i den nye kommunikasjonsteknologien. Formålet med Arkivenes Dag er blant annet å skape generell interesse for arkiv og sette fokus på arkivene som kulturell og demokratisk ressurs. Tiltaket er et fellesnordisk arrangement, og arrangørene håper at så mange arkiv som mulig vil være med på å markere dagen. I 2004 feirer Norges Statsbaner (NSB) 150 års jubileum, og flere arkiv vil trolig knytte en markering opp mot dette jubileet. Men transport og kommunikasjon er så mye mer. Transport i lufta, langs tusenvis av mil med veier, og ikke minst langs kysten og på sjøen. Formålet med Arkivenes Dag er å: skape generell interesse for arkiv øke kunnskapen om materiale som finnes i arkivene formidle kunnskap om arkivinstitusjonenes virksomhet og deres rolle som kulturinstitusjoner sette fokus på arkivene som kulturell og demokratisk ressurs Gjennom arrangement og aktiviteter på dagen kan arkivene vise hvordan en gjør spennende reiser tilbake i fortida, samtidig kan en løfter fram det daglige arbeidet med å sikre den informasjon som blir skapt i dag - og som blir historie i morgen. The Backupsong (Melodi: "Yesterday", The Beatles) Yesterday, All those backups seemed a waste of pay. Now my database has gone away. Oh I believe in yesterday. Suddenly, There s not half the files there used to be, And there s a milestone hanging over me The system crashed so suddenly. I pushed something wrong What it was I could not say. Now all my data s gone and I long for yesterday-ay-ay-ay. Yesterday, The need for back-ups seemed so far away. I knew my data was all here to stay, Now I believe in yesterday. DISputten (Sakset fra DIS-cafe en gang i september Ukjent opphav) Du finner mer informasjon på den felles nordiske nettsiden: og etter hvert vil den enkelte arkivinstitusjon legge ut sitt program på nettet. Bilde hentet fra: (Arkivenes dag 2001 tema kjærlighet) 15

16 DIS-Oslo/Akershus på besøk hos Romerikslaget i USA I oktober i fjor var vår egen Vidar Holum på besøk hos Romerikslaget i Amerika. Der presenterte han DIS- Norge for medlemmene på et stort stevne de hadde i Sioux Falls. Besøket gikk ikke upåaktet hen se bare på oppslaget DIS-Norge har fått i bladet deres. Årets stevne arrangeres i Rochester, Minnesota september. Til neste år, derimot, planlegger Romerikslaget en tur til Norge i anledning jubileumsåret. De er nå i full gang med å planlegge turen, og vi må ta godt i mot dem! Hvis det er noen av DIS-O/As medlemmer som ønsker å bidra til å gjøre Norgesbesøket til et høydepunkt for Romerikslaget neste år, er det bare å ta kontakt med styret! Hvem er dette Romerikslaget? På sine egne nettsider presenterer de seg som en norsk-amerikansk forening som sørger for at norskamerikanere med røtter i Oslo- og Akershusregionen får sjansen til å møte hverandre. Serving those with roots and interests in Norway's Akershus and Oslo fylker, som de skriver selv. Skulle tro Romerikslaget og DIS-Oslo/Akershus har mye til felles! Klipp fra Romerikslaget News Foran fra venstre: Vidar Holum, Greg Molle, hans sønn Andrew Molle, Christian Holum. Bak fra venstre: Vidars flotte amerikanske familie, Dennis Guldseth og farfar Jim Guldseth. Bildet er tatt på fotballkamp i Minneapolis med tilskuere. Vikings slo SF 49ers. Fotograf ukjent. 16

17 Fotoregistrene har flyttet DISputten Nasjonalbiblioteket har overtatt ansvaret for driften av norsk fotograf- og fotografiregister fra ABM-utvikling. Nettstedet har nå fått et nytt og bedre brukergrensesnitt. Fotoregistrene gir tilgang til opplysninger om et stort antall fotografer og fotosamlinger i Norge. Basen omtaler hovedsakelig fotografer fra fotografiets "barndom" i 1840-årene fram til 1920-tallet. De fleste fotografene var født i Norge, men en del hadde utenlandsk opprinnelse og arbeidet i kortere eller lengre tid her i landet. Det finnes også opplysninger om firmaer i basen. Basen omfatter over 4000 fotografer og fotograffirmaer og 1500 samlinger fordelt på nærmere 1000 institusjoner. Ragna Sollied utga "Eldre bergenske fotografer" i 1967 og "Eldre norske fotografer" i På bakgrunn av disse bøkene utarbeidet Susanne Bonge "Eldre norske fotografer. Fotografer og amatørfotografer i Norge frem til 1920" som ble utgitt i Bøkene har opplysninger om ca. 800 fotografer og amatørfotografer som startet sitt virke før Sekretariatet for fotoregistrering laget først et register over fotografer bygget på disse bøkene og senere et register over fotosamlinger. I 1989 ble boka "Norske fotosamlinger" utgitt av sekretariatet. I ble det laget en database over registret av fotografer og fotosamlinger i Norge. Basen inneholder langt flere opplysninger enn de nevnte bøkene. Tidsrammen er utvidet og antallet fotografer er langt større. Tilveksten baserer seg i hovedsak på opplysninger fra spørreundersøkelser til ulike institusjoner, men også på en rekke andre kilder; lokalhistoriske publikasjoner, museumsårbøker, ulike publikasjoner med artikler om fotografer i Norge, arkivmateriale og Fotosekretariatets korrespondanse-, saks- og klipparkiv. Opplysningene er ført inn i registeret med kilde- og litteraturhenvisninger. I 1997 ble Fotosekretariatet en del av Norsk museumsutvikling under navnet NMU-Fotosekretariatet. Siden ble ABM-utvikling opprettet 1. januar 2003 ved en sammenslåing av Statens bibliotektilsyn, Norsk museumsutvikling og Riksbibliotektenesten. ABM-utvikling skal være et strategisk utviklingsorgan som arbeider med felles utviklingsog samarbeidstiltak og med sektorspesifikke utfordringer for de tre sektorene. Driftsansvaret for fotoregistrene hører ikke naturlig hjemme her, og i 2004 ble ansvaret for drift og videreutviklingen av databasen overført fra ABMutvikling til Nasjonalbiblioteket og Norsk museum for fotografi - Preus fotomuseum. Nasjonalbiblioteket har ansvaret for drift og skal også videreutvikle registret over fotosamlinger mens Norsk museum for fotografi - Preus fotomuseum skal ha ansvaret for fotografregistret. Eksempel på søkebilde På nettsiden finner du en brukerveiledning som gir en grei innføring i hvordan du søker i de ulike registrene i databasen. Det er tre innganger til basen - fotograf, motiv, og eier/institusjon - hver med sitt søkeskjema. Når man skal søke i basen, må man først velge en inngang. Så fyller man ut ønsket antall felt og sender søket. Treffene vises som en liste. Det er en egen brukerveiledning lett tilgjengelig på nettsidene. Et søk på Wilse i fotografdatabasen gir raskt to treff, den kjente Anders Beer Wilse, og den noe mindre kjente Robert Charles Wilse, hans sønn. Begge treffene gir tilgang til biografiske opplysninger, også en oversikt over hvor og når vedkommende virket som fotograf. Det er også listet opp hvilke samlinger som inneholder fotografier av den aktuelle fotografen. I eier og institusjonsregisteret kan man ved å søke via denne inngangen få en oversikt over hvilke samlinger den enkelte virksomhet har. Et søk på Oslo Bymuseum avdekker at dette museet sitter på en rekke interessante fotosamlinger, også av Anders Beer Wilse. Slike søk kan begrenses til fylke. Et søk i motiver kan gi gledelige overraskelser, men det er viktig å sette seg godt inn i søkemulighetene. Les derfor veiledningen nøye. Et søk på Enebakk som stedsnavn ga treff blant annet på Bryn-Halden & Nitedals Tændstikfabrik A/S, en samling som befinner seg på Norsk teknisk museum. Altså kan det være det befinner seg et foto av Enebak tændstikfabrik der. Enebakk-søket ga også treff på fotosamlingen til avisen Øvre Smaalenene, fra Hvilken nytte har denne databasen? Fotosamlinger finnes på svært mange steder rundt i landet. Mange av dem inneholder ukjente skatter. Her er nøkkelen til skattkista! Kilde: Nasjonalbibliotekets nettsider Tone Moseid 17

18 Seniorsurf internett for seniorer Tirsdag 12. oktober Bærum bibliotek arrangerer tirsdag 12. oktober klokka Seniorsurf på hovedbiblioteket på Bekkestua. Alle seniorer inviteres til temadag om internett/it. Årets hovedtema er slektsforskning og IT som verktøy i slektsforskningen. Foto: seniornett.no Foredrag: Slektsforskning. IT som verktøy i slektsforskningen kl i foredragssalen Foredragsholdere: Lars Nygaard, Riksarki vet: Hvordan finne informasjon om slektsforskning via internett? De viktigste digitale kildene, med vekt på Digitalarkivet. Ulf Sand, nestleder i DIS-Oslo/Akershus. Presentasjon av DIS - Databehandling i slektsforskning. Personlige erfaringer med slektsforskning. Hvordan komme i gang. Gode råd til nybegynnere. Presentasjon av lokalsamlingen ved Bærum bibliotek. Ingen påmelding. Biblioteket tilbyr denne dagen også andre aktiviteter. Individuell veiledning i å finne informasjon via internett er en av disse. Et annet tilbud er skrivestue bruk av pc til å skrive tekst. Se hjemmesiden for mer informasjon: Seniorsurf er et årlig, landsomfattende arrangement. Seniornett Norge er initiativtaker, og bibliotek og eldresentre i hele Norge setter denne dagen fokus på seniorer og deres bruk av internett. Les mer om Seniorsurf på Seniornetts egne nettsider: Her er det Seniorsurf-arrangement i Oslo og Akershus: OSLO Deichmanske bibliotek, Hovedbiblioteket, Henrik Ibsensgt. 1, 0179 Oslo Skøyen/Smestad Seniorsenter, Skøyen terrasse 1, 0276 Oslo Deichmanske bibliotek/ Majorstuen filial, Harald Hårfagres gate 2, 0363 Oslo Vestre Aker frivillighetssentral, Ris skol evei 10, 0373 Oslo Deichmanske bibliotek/ Grünerløkka filial, Schous plass, 0552 Oslo Grünerløkka, Frelsesarméens frivillighetssentral, Gøteborgaten 2, 0556 Oslo Deichmanske bibliotek/ Oppsal filial, Vetlandsveien , 0619 Oslo Østensj ø frivillighetssentral, Vetlandsveien 99/101, 0685 Oslo Røa eldresenter, Vækerøveien 207, 0751 Oslo Ullevål Hageby Seniorsenter, Damplassen 20, 0852 Oslo Deichmanske bibliotek/ Stovner filial, Stovner senter 24B, 0913 Oslo Hellerud frivillighetssentral, Furuset, 1001 Oslo Deichmanske bibliotek/alna offentlige servicesenter, Trygve Lies plass 1, 1056 Oslo Deichmanske bibliotek/ Holmlia filial, Holmlia Sentervei 16, 1255 Oslo AKERSHUS Lommedalen eldresenter, Skolegata 10, 1350 Lommedalen Bærum bibliotek, hovedbiblioteket, Gl. Ringeriksvei 44, 1357 Bekkestua Asker seniorsenter, Kirkevn. 15c, 1383 Asker. NB! Ikke 12. oktober men en hel uke i kulturhusets åpningsuke, oktober Holmen seniorsenter, Vogellund 6, 1394 Nesbru Ski bibliotek, Åsenveien 8-10, 1400 Ski Ski frivillighetssentral, Kirkeveien 3, 2. etasje, 1400 Ski Oppegård bibliotek, Kolbotnveien 25, 1410 Kolbotn Toppenhaug eldresenter, Durendalveien 1, 1415 Oppegård Lørenskog bibliotek, Skårersletta 67, 1473 Lørenskog Nittedal bibliotek, Bjertnes videregående skole, Kvernstuveien 1, 1482 Nittedal Fet folkebibliotek, 1900 Fetsund Sørum bibliotek, Tverrveien 1, 1920 Sørumsand Skedsmo bibliotek, Strømsveien 74, 2010 Strømmen Ullensaker bibliotek, Kulturhuset, Furusethgata 12, 2050 Jessheim 18

19 ÅRSMØTEREFERAT DIS-OSLO/AKERSHUS Saksliste: Riksarkivets kafeteria på Sogn onsdag 3. mars 2004 kl ( møtet begynte 19.20) 1. Registrering av fullmakter 2. Valg av møteleder, referent og to til å undertegne protokollen 3. Godkjenning av innkalling og dagsorden 4. Styrets beretning for Regnskap 2003 og budsjett Revisors beretning 7. Styrets ansvarsfrihet 8. Forslag fra medlemmene innkommet innen 31. januar Valg av leder, styremedlemmer og varamedlem 10. Valg av revisor 11. Valg av valgkomite 12. Valg av delegat til DIS-Norges landsmøte 2004 Saksbehandling Nestleder Tone Moseid i DIS-Oslo/Akershus ønsket velkommen til årsmøtet. Sak 1. Registrering av fullmakter Det var ingen som stilte med fullmakter. Det var 56 stemmeberettigede medlemmer på årsmøtet. Sak 2. Valg av møteleder, referent og to til å undertegne protokollen Styrets forslag: Per Steinar Håklev ble valgt til møteleder. Styrets forslag: Helge Haugland ble valgt til referent. Styrets forslag: Anne Mette Bjørgan og Otto Jørgensen ble valgt til å undertegne protokollen. Sak 3. Godkjenning av innkalling og dagsorden. Nestleder Tone Moseid redegjorde for omstendighetene rundt utsendelse av DISputten som også inneholdt innkalling, dagsorden og sakspapirer. Denne ble forsinket av Posten, og kom ikke fram til medlemmene før ca 27. februar. Innkalling og dagsorden ble så godkjent. Sak 4 Styrets beretning for 2003 Forslag fra Tore H. Vigerust: Nytt punkt i beretningen: Historiske byvandringer. DIS-Oslo/Akershus arrangerte byvandring lørdag 3. mai på Grønland og lørdag 11. oktober i Gamlebyen, med henholdsvis ca 30 og 70 deltakere. Tilleggsforslag fra styret: Guide på byvandringene var Tore H. Vigerust. Begge forslag ble vedtatt. Sak 5. Regnskap 2003 og budsjett 2004 Sak 6 behandles etter regnskapet 2003 men før budsjett Styret svarte på spørsmål fra årsmøtet angående poster i regnskapet. Årsmøtet vedtok regnskapet. Styret besvarte spørsmål fra årsmøtet angående budsjett Dette var spesielt angående renteinntekter, husleie og DIS-Norges landsmøtet. Forslag om å legge til en ny post i budsjettet: Landsmøtet med 5000, og øke underskuddet til Med denne endringen ble budsjettet vedtatt. Sak 6 Revisors beretning Møteleder leste opp revisors beretning til årsmøtet. Denne ble vedtatt. Sak 7. Styrets ansvarsfrihet Styret ble gitt ansvarsfrihet. Sak 8. Forslag fra medlemmene innkommet innen 31. januar 2004 Ingen saker innkommet innen fristen. Sak 9. Valg av leder, styremedlemmer og varamedlem Valgkomiteens leder la fram innstillingen. Ingen motkandidater. Følgende ble valgt: Leder: Laila Normann Christiansen, valgt for 1 år Nestleder: Ulf Sand, valgt for 2 år Redaktør: Tone Moseid, valgt for 2 år Sekretær: Torill Johnsen, valgt for 1 år Styremedlem: Unni Caspersen, valgt for 2 år Varamedlem: Tore Vøien, valgt for 1 år Varamedlem: Mona Dalheim, valgt for 1 år. Sak 10. Valg av revisor Valgkomiteens leder la fram instillingen. Ingen motkandidater. Per Steinar Håklev ble valgt for 1 år Sak 11. Valg av valgkomite Valgkomiteens leder la fram innstillingen. Ingen motkandidater. Følgende ble valgt. Finn Holden, valgt for 1 år Vidar Holum, valgt for 1 år Anne Mette Bjørgan, valgt for 1 år Sak 12. Valg av delegat til DIS-Norges landsmøte 2004 Styret foreslo at leder av DIS-Oslo/Akershus er stemmeberettiget delegat fra lokallaget til landsmøtet i DIS-Norge Som varadelegat foreslo styret lokallagets nestleder. Ingen motkandidater. Styrets leder ble valgt til delegat til DIS-Norges landsmøte. Styrets nestleder ble valgt til varadelegat. Årsmøtet ble hevet Helge Haugland (ref.) Per Steinar Håklev, møteleder Anne Mette Bjørgan (sign) Otto Jørgensen (sign) 19

20 DIS-O/A here we come! NITTEDAL HERE WE COME! Det ble et meget vellykket møte i biblioteket i Nittedal 14. sept. 21 personer hadde funnet veien til biblioteket denne kvelden til tross for fotballkamp på TV. Møtet startet kl og de siste gikk hjem kl. 21. Undertegnede ønsket velkommen og fortalte at vi egentlig ikke hadde noen agenda for kvelden, men at slektsforskerne i Nittedal skulle komme samen og hjelpe hverandre med å finne fram. Dette synes de fleste av deltakerne var en god idé. og vi gikk så i gang med å vise de nye hvordan finne fram på nettet og fortalte om mulighetene biblioteket hadde til å låne filmer av kirkebøker, bygdebøker og andre kilder. De som hadde godt kjennskap til bruk av data hjalp dem som var mindre kyndige og flere av deltakerne "fant" aner som de ikke hadde klart å finne på egenhånd. Under møtet fikk jeg en forespørsel om det kunne komme noen med storskjerm og vise for de ferske slektsforskerne hvordan man best går fram for å begynne og registrere slekta. Torill Johnsen hadde en stor skare rundt seg når hun viste fram hvordan man fant emigranter til USA. Da møtet gi kk mot sl utten fi kk j eg forespørsel om når neste møte skulle være så dette var noe vi bør gjenta, kanskje regelmessig med en "Nittedalgruppe". Erling Hoel erling@hoel.biz Fotograf: Erling Hoel VÅLERENGA HERE WE COME! Første september inviterte DIS-Oslo/Akershus til medlemsmøte på Vålerenga prestegård. Even Haugseth i Vålerenga historielag tok medlemmene ut på byvandring i denne spennende bydelen. Turen endte opp å prestegården, der det var salg av kaffe og vafler. Turen var vellykket, og det viser seg at medlemmene slutter helhjertet opp om slike byvandringer. Du kan kontakte Vålerenga historielag direkte hvis du vil vite mer om dem: vaalerenga.histlag@c2i.net og på nettsidene til DIS-Oslo/Akershus ligger det flere bilder fra turen. Tone Moseid Fotograf: Per Steinar Håklev 20